Å være ung er for... side 20 Nr årgang Ta riktig valg - bevar LIVET RUSET på samarbeid Møkklei HASJ i Nederland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å være ung er for... side 20 Nr. 1-2011 - 20. årgang Ta riktig valg - bevar LIVET RUSET på samarbeid Møkklei HASJ i Nederland"

Transkript

1 Motgift_01_ :48 Side 1 Å være ung er for... side 20 Nr årgang Ta riktig valg - bevar LIVET RUSET på samarbeid Møkklei HASJ i Nederland Foto: Jørgen Steen

2 Motgift_01_ :48 Side 2

3 Motgift_01_ :49 Side 3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Lovlig stein i Norge? side 5 Notiser side 6 8 OSL mot nye høyder side 8 Ruset på samarbeid side 10 Høy tillit og kvalitet i alle ledd side 12 Foreldre møkklei hasj i Nederland.... side 14 Portugal og narkotikaliberalisering... side Ta riktig valg- bevar livet! side 18 Å være ung er for jævlig - fortsatt... side 20 Notiser side 22 Pedersens «cannabiskultur»-menighetside 23 Vellykket fagdag i regi av NNPF Oslo side Nytt fra NNPF side 25 Kommentar side 26 Neste Motgift kommer i juni. Frist for innlevering er 1. mai

4 Motgift_01_ :49 Side 4 lederen ISSN Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Et VERDIG liv Bry Deg si nei til narkotika er Norsk Narkotikapolitiforenings rus- og kriminalitetsforebyggende prosjekt. Hovedmålet med Bry Deg er å bidra til at flere får et godt liv gjennom at færre begynner med narkotika. Målgruppen er derfor foreldre og andre voksne som har daglig kontakt med barn og unge. Sammen ønsker vi å hjelpe foreldre og andre voksne til å fylle sin rolle som barnas viktigste primærforebygger. Jeg tror på lokal forankring og engasjement, jeg tror at vi alle kan bidra til å skape en bedre hverdag for våre barn og unge. Jeg vet at vi gir foreldre og foresatte kunnskap og trygghet i det å være tydelige voksenpersoner. Jeg vet at mange av dere gir de av våre misbrukere som sliter mest verdighet i et ellers vanskelig liv. Jeg er overbevist om at det vi som forening står for er viktig. Vi har en visjon om et narkotikafritt samfunn - det er sentralt for NNPF å sikre trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Derfor må en av bærebjelkene i norsk narkotikapolitikk være en restriktiv kontroll av bruk, oppbevaring og omsetning av narkotika. Helsedirektoratet verdsetter det arbeidet vi gjør, det viser de ved å gi kr i støtte til å videreutvikle Bry Deg prosjektet. Nå venter vi spent på søknaden om støtte til å videreføre prosjektstillingen. NNPF har levert sitt høringssvar til Stoltenbergrapporten. Vi ønsket primært å knytte kommentarer til rapportens kriminalpolitiske forslag. Hovedbudskapet fra oss er at bruk og besittelse av narkotika fortsatt må være forbundet med straff, samtidig bør mulighetene lovverket gir oss til alternative straffereaksjoner utnyttes bedre. Vi er også i mot et forsøksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR. Vi mener at det allerede eksisterende behandlingstilbudet må på plass slik at det møter behovet til misbrukere i alle brukergruppene. NNPF var ikke de eneste som gikk imot forslaget om utdeling av heroin. Av 98 høringsinstanser motsatte 51 seg bruk av heroin, 13 støttet forslaget. Hele 34 instanser valgte å ikke ta stilling til problemstillingen. Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, som består av tidligere rusavhengige, sier i sitt høringssvar: dette er det mest nedverdigende forslaget som noen gang er blitt foreslått for rusavhengig. Disse innspillene må veie tungt når våre folkevalgte skal vurdere forslagene i Stoltenbergrapporten. De politiske avgjørelsene vil ha stor betydning for utformingen av norsk narkotikapolitikk og dermed fremtiden til våre barn og unge. Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Anette Glende Gultvedt Redaktør: Jørgen Steen Redaksjon: Svend Arne Eriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Aslak Berge Torgeir von Essen Kjetil Vilkensen Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: Design: Per Frederiksen - Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: Epost: Bankkonto: Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Anette Glende Gultvedt Vi takker våre annonsører for velvillig støtte! Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten

5 Motgift_01_ :49 Side 5 syntetisk Lovlig stein i Norge? Har du hørt om JWH 018? Eller JWH072, CP 47, 497 eller HU210? Ikke det? TEKST OG FOTO: KJETIL VILKENSEN De er syntetiske cannabinoider, alternativer til hasj og marihuana fremstilt på labratorier, markedsført som legal cannabis. Virkestoffet er nemlig meget likt det vi finner i hasj og marihuana, uten at den ulovlige cannabis sativa-planten har vært i nærheten av kokebokoppskriften. TILNÆRMET LIK THC På det Europeiske markedet dukket det først opp slike cannabinoider i Med navn som Spice, Spice Gold og Spice Diamond, ble røykeproduktene markedsført og solgt som et naturlig urtebasert alternativ, uten av de opplyste om at de var tilsatt et syntetisk stoff. Den opplyste effekten skulle være blandt annet smertestillende og kvalmedempende, og selv om rusen er tilnærmet lik den av THC, er cannabinoidene ennå ikke regulert som narkotika. JWH-018 eller 1-pentyl-3-1-naphthoylindole som det egentlig heter, ble bare beslaglagt seks ganger i Norge forrige år, og er bare ett av mange slike nye, syntetiske stoffer som stimulerer cannabisreseptorene i hjernens nerveceller, da primært CB2 -og sekundært CB1- FORBUDT I SVERIGE reseptorene som gir den rusgivende effekten. Substansen er også Svenske myndigheter klassifiserte syntetiske cannabinoider som mye mer potent enn vanlig cannabis, så man trenger derfor ikke store ulovlig narkotika den 30. juli 2010, men i Norge har dette ikke mengder for å oppnå samme ruseffekt. skjedd ennå. JWH 018 har ingen medisinsk bruk, og for å importere Substansene kommer i urteblandinger eller i pulverform med en til Norge må man kunne dokumentere nettopp det. På forespørsel beige farge. Selve pulverformen kan variere, men det kan både røykes, har Statens legemiddelverk uttalt at ut i fra effekten så anses stoffet spises og snortes. JWH 018 kan for eksempel blandes med to- å være et legemiddel, og da også reseptpliktig bakken i en pipe, eller man kan slikke på en sigarett før man drysser pulveret på. Og her snakker vi ikke gram, men milligram, når brukerdosene skal fordeles. Menge varierer jo også her som ved all annen narkotika på kvalitet, renhet og personlig toleranse, men 2,5-5mg per brukerdose er ikke uvanlig. For å billedgjøre det hele er 5mg i vekt ca et halvt fyrstikkhode. Så om man ikke har en vekt til flere tusen kroner eller er god på øyemål, sier det seg selv at her er det lett å feilberegne. Man vet foreløpig lite om skadevirkningene, men på internett anbefaler brukerne hverandre å gå rolig frem, siden substansen er så potent i forhold til mengde. KONKURRENT TIL «VANLIG HASJ?» Med tanke på det beskjedne antall beslag Norge besitter, kan de syntetiske cannaboidene foreløpig ikke anses som en sterk tronarving. Men man skal ikke lenger enn til Sverige og Russland før det rapporteres om at stoffet florerer på markedet. De syntetiske cannabinoidene slår heller ikke ut på urinprøver. Tilgangen er enkel ved nettbestilling, og et gram selges til norske kroner. Deler man grammet på brukerdoser er vi oppe i ca 100 «jointer», noe som betyr mellom 3 og 5 kroner stykket. Leverandørene anonymiserer også pakkene for å unngå tollvesenet.

6 Motgift_01_ :49 Side 6 notiser Norsk kvinne tatt i Peru - nettverk avslørt Den norske kvinnen sto på flyplassen i Lima, hovedstaden i Peru, og skulle hjem til 17. mai-feiring i fjor. I 33- åringens klær og veske var det gjemt to kilo kokain. I juni i fjor slo politiet til flere steder i Europa. Kurerer og bakmenn ble arrestert blant annet i Norge og i Sverige. I alt er rundt 10 personer siktet i saken, de fleste av dem er varetektsfengslet. Stoffet skulle fraktes til Norge, men narkotikapolitiet på flyplassen fattet interesse for den gravide kvinnen. Pågripelsen av den norske stuepiken i Peru ble starten på en opprulling av et større narkotikanettverk hun var en del av. Nå soner 33-åringen i kvinnefengselet San Monica som kalles «Skrekkens fengsel». Rett før jul fødte hun et barn i fangenskap. Arrestasjonen av den norske kvinnen ble meldt videre. Saken nådde Kripos som begynte etterforskning i Norge. Avhør av kvinnen førte til at hun la alle kortene på bordet og røpet hvem hun hadde hatt kontakt med. Særlig ett navn var sentralt. Et søk i Interpol-databasen viste seg å være svært nyttig - navnet dukket opp i saker flere steder i Europa. Det viste seg at mannen var sentral i nettverket her i Norge. Tilfeldig kombinasjon? Foto: Aslak Berge Både i Norge og internasjonalt engasjerer Lions seg for å bygge opp under positive ungdomskulturer. Vi finansierer «Det er mitt valg» - et langsiktig forebyggende program mot rusmisbruk og mobbing i skolen, arrangerer ungdomsleire og støtter en rekke andre ungdomsaktiviteter. Har du lyst til å være med? Ring oss på eller gå inn på og finn din nærmeste klubb

7 Motgift_01_ :49 Side 7 notiser Utnyttet barn Politiet i Bergen siktet nylig tre kvinner og tre menn, alle romfolk, for å ha utnyttet barn til vinningskriminalitet, narkotikasalg og tigging. En 13 år gammel jente skal i dommeravhør ha forklart at hun solgte hasj og tabletter i en park med mange rusmisbrukere. Hun skal videre ha sagt at hun ble solgt for å giftes bort av sine foreldre. Dette er et familienettverk som vi mistenker har utnyttet barn til blant annet vinningsforbrytelser og narkotikasalg, og som har brukt omfattende vold mot barna, sier politiadvokat Rudolf Christoffersen til avisen. Seks barn har blitt tatt hånd om av norske og svenske myndigheter i det som kan være landets største menneskehandelsak med barn som ofre. Storfint besøk i Gulating lagmannsrett Soulstjernen Amy Winehouse må møte personlig i Gulating lagmannsrett for å forklare seg om hva som skjedde da hun og ektemannen ble pågrepet for bruk og besittelse av marihuana ved et besøk i Bergen i oktober i fjor. De to hadde tapet over røykvarsleren og satt på hotellrommet sitt og røykte marihuana sammen med frisøren til artisten. I tillegg skal det ha vært sju gram av det ulovlige stoffet på rommet. Winehouse skrev under på et forelegg på kr. 4000,-, men skal i ettertid ha angret noe på dette. Gjennom sin advokat sier hun at boten kan skade karrieren, blant annet ved svekkede muligheter for innreise til USA. Hun hevder nå at det var frisøren som eide narkotikaen og at hun ikke visste hva det var hun skrev under på. Ikke alltid like lett å vite hva man gjør i narkotikarus... Rekordmange saker II Også i Stjørdal opplever man en eksplosjon i antall straffesaker for brudd på narkotikalovgivningen. Politiet hadde i 2010 mer enn dobbelt så mange narkotikasaker som året før. I løpet av fjoråret registrerte man 270 saker knyttet til narkotika. Halvparten av disse gjelder ungdom under 19 år. Mye av dette skylder hva politiet har prioritert. Vi har bevisst prioritert ungdom, samtidig som tollvesenet har styrket sin kontrollvirksomhet på Værnes. Det er dette som har gitt veksten i antall saker, sier lensmann Marit Stigen i Stjørdal. Hovedparten av de 63 narkotiksakene som ble avdekket på flyplassen ble oppdaget ved hjelp av narkotikahund. Politiet bruker blant annet rus- kontrakter som et middel i arbeidet med å få belastet ungdom bort fra rus. På tre år har politiet skrevet slik kontrakt med 24 unge. Halvparten av disse har fullført kontrakten sin Norsk «frivillig politimann» dømt i Thailand En 40 år gammel nordmann, som arbeidet som frivillig politimann i Thailand, er dømt til 16 års fengsel. Mannen, som er fra Trøndelag, utvandret til Pattaya for fire år siden. Her jobbet han som frivillig turistpoliti og skal ha vært personlig assistent for politisjefen i byen. Han har også vært bar-eier og drev på tidspunktet da han ble arrestert en form for konsultvirksomhet med bl.anet visumservice. Han skal ha holdt en ganske høy profil i det norske miljøet i badebyen Pattaya. I Norge er mannen uføretrygdet. Lokalt narkotikapoliti aksjonerte mens nordmannen satt på restauranten El Paso. Under ransaking fant de en pistol med ti skarpe skudd, 40 gram heroin og penger i en konvolutt. Mannen sier at han har blitt lurt inn i en felle. Dette er et mareritt, det verste jeg har opplevd, sa han til VG nett i fjor. Noe som nok kan stemme når man vet at fengselet har innsatte, femti ganger flere fanger enn fengselsvoktere, noe som gjør at uenigheter mellom fangene blir gjort opp uten at vaktene involveres. Mattilbudet til de innsatte er en bolle ris hver dag, resten av maten må de kjøpe selv. Lensmann slår alarm Stå fram og vis at dere tar avstand til narkotikabruk. Tilgangen til stoffet er der, men det er viktig å ha mot til å si nei, oppfordrer lensmannen i Ringsaker Terje Krogstad (bildet). En helg i januar ble 15 ungdommer mellom 16 og 22 år tatt for bruk og besittelse av hasj og amfetamin. Den engasjerte lensmannen vil nå ha med både ungdommene og foreldre på en holdningsendring. Dette er noe som må tas på alvor. Vi hører for eksempel at det røykes åpenlyst på ungdomsfester. Påstanden fra noen er at alle gjør det, men det stemmer faktisk ikke, sier en oppriktig bekymret lensmann til Ringsaker blad. Noe han har helt rett i. Siste undersøkelse viser at det er 93 prosent av de under 35 år som ikke har rørt cannabis det siste året. Det er disse ungdommene politisjefen nå vil ha med på en holdningsendring som viser at det faktisk ikke er akseptabelt å bruke narkotika. Flertallet av de 15 som ble tatt viste spor etter amfetamin i kroppen. Lensmannen sier at veldig mange av de unge misbrukerne raskt havner over på amfetamin og metamfetamin. Jeg vil oppfordre foreldre til å være oppmerksomme på problematikken. Kjør gjerne ungdommene til og fra fest og snakk med barna og andre foreldre, uttaler lensmannen til lokalavisa. Som er klar på at politiet nå vil satse på å avdekke enda flere ungdommer som driver med narkotika i Særlig mot festmiljøet skal det satses. Vi skal være tilstede på de arenaene der ungdommene befinner seg, sier Krogstad. En grei advarsel til alle de om leker med tanken på å prøve ulovlige stoffer. 7

8 OSL mot ny Motgift_01_ :49 Side 8 smugling 8 Da Oslo lufthavn Gardermoen åpnet i 1998 var antall reisende over utlandsterminalen ca. 6 millioner. Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet at det i 2040 vil være mellom millioner utenlandsreisende. Det betyr at den flyplassen de fleste av oss kjenner i dag, vil være totalt forandret allerede om få år. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN BERG Årets trafikk lander på ca. 10,4 millioner passasjerer, eller mellom daglige reisende. 300 fly inn og ut av Norge over Gardermoen er hva kontorsjef Tor Fredriksen i dag må ta høyde for med sine ansatte i tollvesenet. Vi dekker alle deler av virksomheten på Gardermoen, ikke bare persontrafikken. Vi har om lag 65 årsverk knyttet til Gardermoen og mange går i turnus. Vi følger med på godstrafikk, persontrafikk og lufthavnens indre liv, og vårt mål er å avdekke personer og organisasjoner som driver med ulovlig inn-, og utførsel av varer og valuta. Ved å ta profitten fra den kriminelle handlingen, rammes nettverkene hardere enn at enkelte kurérer tas ut. Våre prioriteringer har ligget fast lenge, og narkotika og doping har vår høyeste oppmerksomhet. Valutasmugling er også et felt der vi den senere tid har oppsiktsvekkende resultater å vise til, ikke minst takket være bruken av valutahund, noe vi begynte med i februar i år. Våre narkotikahunder er vel kjent og har i mange år bidratt til å lette vårt arbeide med å stanse narkotika på vei inn i landet. Hundene holder høy standard. Det nye er vår valutahund Ben, som skal bidra med å avdekke både ut-, og innførsel av penger. I hele 2009 beslagla vi NOK 3,9 mill. Hittil i 2010 har Ben bidratt til at det er beslaglagt NOK 6,9 mill. og vi venter at den økende trenden vil fortsette. I flere av valuta-sakene har vi avdekket vestafrikanske kriminelle nettverk. Ved å ta profitten fra den kriminelle handlingen, rammes nettverkene hardere enn at enkelte kurérer tas ut, det er tilfredsstillende. Når pengene tas, må vi gå ut fra at narkotikaen allerede er omsatt i misbruksmiljøene rundt om i landet. Men hvor mye av narkotikaen tar dere på grensen? Tor Fredriksen BESTE TREFF- PROSENT I NORDEN Det er vanskelig å gi estimater på total mengde. Men sammenlignet med andre lufthavner i Norden ligger vi godt an på Gardermoen. Vi er den lufthavnen som tar mest heroin, kokain og khat i hele Norden. Det er vi selvsagt fornøyde med. NESTEN FIRE TONN MED KHAT, ER FORMIDABELT Vi har nesten daglige beslag av khat. Ofte er det personer med opprinnelse fra Sentral- Afrika, som er overrepresentert i brukermiljøene, som også er kurérer, men vi tar også norske og andre vestlige personer som er vervet til å transportere varene. MOR OG DATTER PÅGREPET MED KOFFERTENE FULLE AV KHAT Motgift kunne med selvsyn konstatere dagens fangst, to kofferter proppfulle med den afrikanske grønnsaken som var pakket i bananblader for å holde seg fersk. En mor og datter med opprinnelse i Afrika ble stanset med hver sin verdifulle last, men også disse ble tatt, og overlatt til politiet Vi er spesielt fornøyd med tallene med bakgrunn i at vi ikke er høyest bemannet sammenlignet med de øvrige lufthavnene i Norden. Det må bety at vi har dyktige tjenestemenn-, og kvinner, og gode systemer. Et vesentlig verktøy i vår jobb er objektsutvelgelse eller profilering. Vi får bedre og bedre resultat av vår profilering, bl.a. er 9 av 10 av våre store pulverbeslag et resultat av dette. Det betyr ikke at stikkprøver ikke gir resultater, men det viser at samarbeid og utveksling av informasjon er ekstremt viktig. Vi samarbeider med etater i inn-, og utland og vi utveksler informasjon om mistenkelige personer og godssendinger. På den måten kan vi velge ut objekter med høyere grad av sikkerhet enn rene stikkprøvekontroller. DOBLING I ANTALL SAKER PÅ SMUGLING I KROPPENS HULROM Våre tall når det gjelder innvendige kontroller bekrefter at vi har en økende tendens. I dette inngår smugling av narkotika og valuta i kroppens hulrom. I 2006 var antallet 5, det økte til 12 i 2009, mens vi hittil i 2010 (pr. 8.9) har 21 positive saker, nær en fordobling fra i fjor

9 Motgift_01_ :50 Side 9 smugling ye høyder Beslag, 3 første kvartaler i år (ca. tall): kilo khat gram kokain gram heroin gram hasj stk beroligende tabletter I tillegg kommer noen mindre beslag av andre narkotiske stoffer, og varer som ikke regnes som narkotika. Valutahunden «Ben» - populært kalt «spenn» på jobb, i aksjon. Saker med smugling av narkotika eller penger skjult i kroppen er svært ressurskrevende, ikke bare for tollvesenet. Politiet må bruke personell til å fremstille vedkommende på sykehus for røntgenkontroll, de må ha vakthold på den mistenkte inntil varene har kommet ut, dette kan ta lang tid. I tillegg bruker helsevesenet ressurser, som de eller kunne brukt på helsetrengende. NY RØNTGENMASKIN LØSNING PÅ ET RESSURSKREVENDE PROBLEM Det er på trappene en teknisk løsning på dette problemet, nemlig en ny type røntgenmaskin som kan avdekke sakene direkte på flyplassen, ikke på sykehuset. Når disse maskinen tas i bruk vil det være svært besparende for de involverte etatene. Beslag: Ca 4 kg marihuana Beslag: EURO De nye maskinene har så lave stråledoser at de ikke utgjør noen helserisiko. De trenger derfor ikke betjenes av helsepersonell, men kan for eksempel opereres av våre ansatte. Vi ser fram til å ta slike maskiner i bruk, avslutter Tor Fredriksen, som foruten å lede sine tolltjenestemenn og tjenestekvinner i daglig kamp mot kriminalitet, også må planlegge for en betydelig utvidelse av etatens virksomhet på lufthavnen i årene som kommer

10 Motgift_01_ :50 Side 10 samarbeid Ruset på samarbeid I slutten av januar i år ble 15 ungdommer pågrepet for narkotika i Ringsaker, som et ledd i at politiet og kommunen har trappet opp innsatsen mot de yngre narkotikamisbrukerne. TEKST OG FOTO: TORGEIR VON ESSEN Gjennom SLT-samarbeidet (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak), hvor politi, kommune og andre aktører samarbeider, har Ringsaker jobbet med bygdas ungdommer for å forebygge rusmisbruk. Men da det i fra lensmannskontoret ble meldt om en urovekkende økning i antall unge misbrukere, samt at Distriktspsykiatrisk senter i Hamar høsten 2010 meldte om at de også hadde opplevd en økning, var det på tide å gjøre noe. ikke har hatt den ønskede effekten for ungdommene, spesielt etter at den har vært avsluttet. TIDLIG INTERVENSJON Etter at økningen i antall unge misbrukere hadde blitt snakkis på Ringsaker, ble løsningen å søke om midler fra Helsedirektoratet til et rusforebyggende prosjekt. Prosjektet ble godkjent og tilkjent ,- kroner fra Helsedirektoratet årlig over en treårsperiode. Målet med prosjektet er tidlig intervensjon overfor de unge misbrukerne under 24 år, for mulig å hindre en negativ utvikling, og få ungdommen tilbake på rett kjøl. Det er et krav at ungdommen har debutert med narkotika. Rådmannen i kommunen har utnevnt en styringsgruppe med representanter fra både politi, kommune og fylkesmann. Selve driften ledes av en oppnevnt prosjektgruppe, hvor barnevern, ungdomskontakt, NAV og politiet møter. Politiet har lederen for gruppen. - Da stillingen som prosjektleder ble utlyst, søkte jeg og fikk stillingen. Stillingen er plassert på lensmannskontoret, men selve prosjektet eid av Ringsaker kommune, forteller en engasjert Øyvind Buraas. Buraas er politiførstebetjent ved Ringsaker lensmannskontor, og nestkommanderende på kontorets orden/forebyggende avdeling. Han er også ansvarlig for etterforskning av alle U-18-saker (red: saker med gjerningsmann under 18 år). I STARTGROPEN Buraas startet i stillingen som prosjektleder i november 2010 og forteller at prosjektet foreløpig er i en kartleggingsfase, hvor rammene skal bli satt, og rollene til de ulike samarbeidspartnerne avklares. Målsettingen er klar, og hovedmålet er delt inn i tre delmål. - For det første skal politiet og samarbeidspartnerne avdekke flere unge misbrukere. Videre skal vi ha en tettere oppfølging av utvalgte ungdommer, og til sist skal vi heve kompetansen og bevisstgjøringen rundt ungdom med rusproblematikk, forteller den mangeårige narkotikabekjemperen Buraas. Medlemmene i prosjektgruppen har en bred faglig sammensetning for å kunne vurdere ungdommenes behov og hvilke tiltak som lar seg gjennomføre innenfor prosjektets rammer, og møtes hver 14.dag. SLT-koordinator i Ringsaker, tidligere politikvinne Mette Erika Harviken, snakker varmt om det nye prosjektet, og gleder seg FOR LITE EFFEKT Påtaleunnlatelser med vilkår om jevnlige urinprøver og rusfrihet, har blitt inngått med ungdommer i kommunen siden , i et forsøk på å holde ungdommer borte fra rusen. Urinprøvene har vært et godt virkemiddel i narkotikabekjempelsen, men det har vist seg at urinprøvene alene

11 Motgift_01_ :50 Side 11 samarbeid til de kommer skikkelig i gang med jobbing med de utvalgte ungdommene i løpet av februar. - Samarbeidet springer ut fra et godtfungerende SLT-samarbeid, og har styrket den felles innsatsen som blir gjort parallelt av kommune og politi, og vi har troen på å komme inn med et samarbeid på et så tidlig som mulig tidspunkt. Jeg ser fram til å prøve ut kombinasjonen av politi- og sosialfaglige metoder i behandlingen av ungdommene, forteller SLT-koordinatoren. Etter å ha avdekket misbrukere, skal det plukkes ut 3-5 ungdommer, som får spesialtilpasset oppfølging på tvers av de samarbeidende etatene. Alle andre behandles på vanlig måte. - Politiet har et forsiktig mål i 2011 å avdekke 50 narkotikasaker hvor ungdommer er involvert. Ut fra informasjon hos politiet og samarbeidspartnerne, vil vi i fellesskap komme frem til noen ungdommer som vi vil gi spesiell oppfølging, forteller Buraas. SYNERGIEFFEKT Prosjektet ønsker å sette krav til ungdommen i form av vilkår lagt inn i straffereaksjonene, fortrinnsvis gjennom en påtaleunnlatelse med vilkår rusfrihet. I første omgang gjelder kravene gjennomføring av urinprø ver og krav om at ungdommen skal gå på skole eller være i arbeid. Her skal samarbeidspartnerne inn for å skreddersy et opplegg tilpasset den enkelte, med tro på at flere parallelle tiltak vil gjøre rehabiliteringen mer effektfull. Et brudd på vilkårene vil føre til at saken returneres til påtaleansvarlig for videre etterforskning. - Ungdommene vil på denne måten få en mer meningsfylt straff, enn det å bare få en bot i posten, sier Buraas. FACEBOOK-FEBER Store oppslag i lokalavisen om en gruppe ungdommer som ble pågrepet i slutten av januar, har ført til at en ungdom fra Ringsaker opprettet facebookgruppen Narkotika i Ringsaker? Nei takk.. Gruppen hadde 446 medlemmer etter bare en uke. Og på gruppens vegg har lensmannen i Ringsaker, Terje Krogstad, vært aktiv, og postet innlegg med henvisning til faktaopplysninger rundt narkotika. Lensmannen ser på prosjektet på en videreføring av SLT-samarbeidet, der alle etatene har følt at de hver for seg ofte har kommet til kort i oppfølgingen av ungdommer, og lensmannen lover at det ikke er bare prosjektleder på lensmannskontoret som skal jobbe med prosjektet. - Vi er godt i gang nå, og har søkt fylkesmannen om to nye stillinger til prosjektet, en til NAV og en til barnevernet, sprudler den operative lensmannen. Lensmannen var for to tre år siden noe skeptisk til SLT-samarbeidet, men har virkelig sett viktigheten av å ha faste kontaktpersoner hos de forskjellige etatene i oppfølgingsarbeidet, og samarbeidet byr nå på løsninger i stedet for hindringer. - Selv om politiet og kommunen nå jobber bra sammen er det viktig å ikke glemme at også ungdommene og foreldrene i kommunen må komme på banen, avslutter lensmannen. FREMTIDIG NEDGANG En tydelig engasjert prosjektleder forteller at det vil ta noe tid før en ser de endelige resultatene av innsatsen, men forklarer at han har enorm tro på prosjektet og at det er lagt til rette for at de skal kunne lykkes i kampen mot narkotikaen. Ringsaker kommune Norges største jordbrukskommune.med innbyggere. Største tettsteder er byene Brummundal og Moelv. Er den mest befolkningsrike kommunen i Hedmark og Oppland, og har fostret storheter som Alf Prøysen, Sigbjørn Johnsen, Hilde Gjermundshaug Pedersen og Gaute Ormåsen. Ringsaker lensmannskontor 35 ansatte fordelt på en operativ /forebyggende avdeling, etterforskningsavdeling og en sivil avdeling. Kommentarer avdekke og følge opp ungdom som er i risikosonen, er et felles ansvar, der kommunen må komme inn og jobbe sammen med politiet for en felles løsning, Mette Erika Harviken, SLT-koordinator i Ringsaker. 11

12 Motgift_01_ :50 Side 12 up Ny sjef for Utrykningspolitiet: Høy tillit og kvalite Ingen politioppgave kan være mer meningsfull enn å hindre tap av menneskeliv. I juni sist sommer omkom en person hver dag i trafikken. Den nye UP-sjefen Runar Karlsen har en særdeles viktig og meningsfylt jobb. TEKST: UP/LARS KOSTVEIT FOTO: UP Hvert år drepes det over 200 personer på norske veier. Dette tallet har vært jevnt synkende siden 1970-årene da langt over 500 ble drept. Men i juni i år omkom det en person nesten hver eneste dag. Hele 31 ble drept. Til sammenligning er tallet for antall drap etter straffeloven i Norge i hele 2009 kun 29. Og hele 30 prosent av de drepte i trafikken er barn og unge under 25 år. MENINGSFULL POLITIOPPGAVE Den nye sjefen for Utrykningspolitiet (UP), Runar Karlsen, mener dette er et altfor høyt tall. - Tenk hvilken oppmerksomhet dette hadde fått om det var tilsvarende økning i antall drap i landet. Det å få anledning til være med å redde liv på norske veier er noe av det mest meningsfulle politioppdraget man kan ha i Norge. Jeg er stolt av å lede en organisasjon som har dette som prioritert hovedoppgave, forteller UP-sjefen. Telemark, er valget av ny UP-sjef tatt vel i mot i politi-norge. - Jeg er svært glad og fornøyd med utnevnelsen, sier Karlsen til «Norsk politi», og er rask med å fremheve at UP i dag fremstår som en profesjonell politiorganisasjon som leverer gode resultater. - Og vi ser at stadig flere vil arbeide noen år i UP. Hos oss kan man få en meget allsidig tjeneste med trafikksikkerhet som hovedfokusområdet, men også muligheter til å utføre generell kriminalitetsbekjempelse knyttet til trafikken. Vi kaller vår helhetlige tjeneste «Polititjeneste på vei» og jobber aktivt med å bistå politidistriktene i å løse felles oppgaver. ENKEL OG INKLUDERENDE LEDERSTIL Runar Karlsen sier selv at han har en enkel lederfilosofi som bygger på at UP må ha medarbeidere med god og riktig kompetanse. De skal trives på jobb og med arbeidsoppgavene, og kjenne godt til hva de skal gjøre (strategi og prioriteringer). - UP har sine mannskaper spredd ut over hele landet, og kontakt med alle vil være viktig for meg. Vi har dyktige og engasjerte medarbeidere, under ledelse av 10 svært dyktige distriktsledere. Selv om UP i dag er en moderne og profesjonell organisasjon, er jeg opptatt av at vi allikevel må investere i utvikling og definere forbedringsområder. Morgendagens utfordringer kan ikke løses med gårsdagens metoder. Og som leder må jeg være tydelig på hvilke mål UP har, sier den engasjerte sjefen. HELHETLIG TJENESTE Det var i vår at Runar Karlsen ble utnevnt til sjef for UP. Med en meget allsidig og tung utdannelse og praksis, bl.a. som visepolitimester og fungerende politimester i UPs tre ansvarsområder: Trafikksikkerhet. Høyeste prioritet også i de kommende 6 år. Fokus på fører særlig rettet mot risikofaktorer og -grupper. LANGT BEDRE RUSTET Staten legger ambisiøse mål i «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg», med bl.a. en klar reduksjon i antall drepte og hardt skadde. En rekke aktører arbeider sammen for å få til dette. UP arbeider kontinuerlig med å ha fokus på forbedrings- og effektivitetsmetoder knyttet til sin kontrollvirksomhet. Hvordan skal vi bruke ressursene mest mulig fornuftig? Hvilke trafikkteknisk utstyr kan hjelpe oss til stadig å bli bedre? UP-sjefen snakker seg fort varm når det gjelder å spare liv i trafikken. Kriminalitetsbekjempelse. Vi vet at det er høy fart, rus, aggressiv Trafikksikkerhet og kriminalitetsbekjempelse er to sider av samme sak. kjøreatferd og manglende bruk av bilbelte Kriminelle bruker den offentlige veien som tar flest liv. Derfor er det klokt å holde som sin arbeidsplass, og er langt fast ved dagens operative innsatsområder oftere innblandet i alvorlige ulykker. mot disse høyrisikofaktorene. Vi må også være med på å påvirke lovgivende myndighet bl.a. for å få fortgang i muligheten til å Bistand og beredskap. UP er en naturlig del av det ordinære teste sjåfører for annen ruspåvirkning enn politiet, og yter operativ bistand ved hendelser som krever ekstra politiinnsatsøvrig i år som langt bedre rustet til å bedre alkohol, opplyser Karlsen. UP fremstår for- trafikksikkerheten gjennom bl.a. automatisk nummergjenkjenningsutstyr(anpr), nye la sere og mobil evidenser (ruskontroll) (se egen faktaboks). FORBEDRING GJENNOM FORANDRINGER - Underveis mot 2012 er et strategidokument UP kan være stolte over. Her er våre prioriteringer og tiltak de neste år tydelig kommunisert. Strategien har en god forankring i UP, og den skal gjennomføres. Videre har jeg tanker om å gjennomføre en grundig driftsanalyse for å avdekke om vi utnytter våre ressurser optimalt, eller om det er behov for endringer av struktur, fordeling av ressurser eller ny kompetanse. Dernest vil jeg forsøke i større grad å samle hele UP laget for å skape sterkere samhold og bedre

13 Motgift_01_ :51 Side 13 up et i alle ledd DU BLIR SJELDEN TATT En TØI-raport fra forsker Rune Elvig sier at hvis man kjører for fort kan det kan gå opp mot 11 år før man blir stoppet av politiet. ( I parentes bemerket også Elvig at man må øke politistyrken betydelig for å få bedre resultater). Som en kommentar til dette sier Runar Karlsen: - UP har et strengt volumkrav på hele kontrollerte hvert år. På den ene side sier Elvig sin rapport blant annet noe om at det generelt er mindre risiko for å bli tatt av politiet for trafikkovertredelser nå enn tidligere. Da ligger samtlige overtredelser inne i regnestykket. Også fartsovertredelser mellom 1-3 km/t. På den andre side fastslår rapporten at politiet er best til å avdekke de alvorligste overtredelsene som høy hastighet og høy alkoholrus. For egen regning kan vi legge til at UP de siste årene har levert bedre resultat for hvert eneste år både når det gjelder antall førerkortbeslag, antall forenklede forelegg, antall narkotikabeslag og antall pågrepne. Med andre ord så har UP lykkes med strategien om å kontrollere de riktige og de farligste førerne. Selv om dette går noe på bekostning av volummålet. OMDØMME OG TILLIT - Høy tillit er UP sin viktigste kapital. Da nytter det ikke å jukse. Vår innsats må virke i forhold til hovedmålet om å redusere antall drepte og hardt skadde. Dessuten må publikum oppfatte våre tiltak og innsats som fornuftige og meningsfulle. Vi må ha høyeste kvalitet i alle ledd og vår opptreden overfor publikum og billister må være korrekt og tillitsvekkende. God kommunikasjon, også i media, bidrar til å forebygge lovbrudd og derigjennom god resultatoppnåelse. Så må vi forvalte fellesskapets ressurser på en fornuftig måte slik at vi kan nå vårt hovedmål: Som er å bidra til å forebygge alvorlige trafikklovbrudd for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken, avslutter en meget engasjert sjef for UP, Runar Karlsen. organisasjonsidentitet. Dette er nødvendig når vi har en struktur med distriktsledelse, mannskaper og hovedkontor spredt over det ganske land, utdyper Karlsen. TILTAK MOT UNGDOM UP-sjefen fortsetter med at UP, i sin strategiplan, har fokusert mye på at ungdom opptil 25 år er en prioritert gruppe for vårt arbeid. Ungdom er dessverre betydelig overrepresentert i dødsulykkene. Jeg tror det derfor er nødvendig å styrke innsatsen mot denne høyrisikogruppen med klare og gjennomførbare tiltak rettet mot ungdom. UP har også blitt tildelt 10 ekstra stillinger til kriminalitetsbekjempelse på vei, og dette forplikter. Vi må profesjonalisere kriminalitetsbekjem pelsen gjennom styrket kontrollaktivitet mot kriminelle som benytter veiene, bla gjennom økt kapasitet på våre etterretningspatruljer, samt økt samarbeid med politidistriktene og Kripos. LIKHET FOR LOVEN UP vil også løfte frem forventingene om straks-etterforskning som et operativt innsatsområde - et tiltak som vil være med på å minske saksbehandlingstiden og øke kvaliteten i trafikksaker. Og ikke minst følge opp veiledningsansvaret som er gitt UP i riksadvokatens rundskriv om trafikkovertredelser. - Det må bli likhet for loven i hele landet knyttet til trafikken, sier sjefen til alle polititjenestemenn med gullsnor. ANPR (Automatic Number Plate Recognition) Kameraer som leser bilskilt og som svært raskt varsler hvis kjøretøyet er etterlyst eller mangler forsikringer, veiavgift eller EU-kontroll. Over kjøretøy i Norge er i «målgruppen». Laser UP har anskaffet flere og bedre lasere som bl.a. har et større minne for å kunne arkivere målinger med tanke på uenigheter knyttet til målinger. Mobile evidenzer Til nå har førere som er mistenkt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand måtte være med inn til politistasjoner for utvidet pusteprøver. UP utprøver i disse dager en mobil løsning slik at man kan foreta en fullverdig rustest ute på veien og slippe lange og ofte kostbare transporter. 13

14 Motgift_01_ :51 Side 14 Nederland Foreldre møkklei h I Nederland begynner foreldre å reagere på at det ikke gjøres noe med hasjomsetningen i nærheten av landets skoler. Sammen med hasj, er pillemisbruk et utbredt problem for landets skoleungdom. Og mange foreldre er alvorlig bekymret for utbredelsen av narkotika på skolene. AV LARS HOLMEN, PROSJEKTKOORDINATOR I NNPF de kjedelige tysktimene blir liksom enklere å holde ut når du er stein* Ifølge en undersøkelse gjort på oppdrag fra avisen Telegraf vet 42 prosent av landets foreldre at det misbrukes hasj og annen narkotika på skolen der deres barn går. Mange foreldre er alvorlig bekymret over situasjonen, og ikke minst over at det ikke gjøres noe for å forhindre forekomsten av narkotika. Undersøkelsen er gjort blant 2000 foreldre med barn i alderen år. En av seks foreldre forteller at de vet at deres barn noen gang har blitt tilbudt stoff på eller rundt skolen. På ungdomstrinnet røyker fire prosent av ungdommene sin første joint det første året. Når de nærmer seg det siste året på videregående, har mer enn 30 prosent gjort egen erfaring med narkotika. Dette gjelder også andre stoffer enn hasj. FORELDRE KREVER ÅPENHET MYNDIGHETENE MÅ GRIPE INN Martin er pappa til ei jente som så mange andre startet på ungdomskolen denne høsten. Han fikk raskt sitt livs sjokk. Tre uker etter skolestart hadde jenta mange nye erfaringer, og han fant fort ut at ikke alle var av den gode sorten. Ved kveldsmaten fortalte hun om den store skolen. Guttene i klassetrinnet over hadde kommet på skolen med psykedeliske sopper godt gjemt under sykkelsetet. Min eldre sønn løftet bare oppgitt på skuldrene over sin søsters forbauselse So what pappa, det er kjempevanlig! Et utrivelig bekjentskap med en velrenomert skole i Gooi-området. Av de tiltakene som foreldrene etterspør på skolen, er strengere kontroller, gjerne utført av lærere, men også av politi. Undersøkelse av elevenes skap mv, er av de tiltak som foreldre synes er helt i orden at blir gjennomført for å avhjelpe situasjonen. måte lære seg hva uttrykket cold turkey betyr i virkeligheten. Han husker som om det var i går hvordan han ble oppringt kvart over elleve på formiddagen. Telefonen kom fra skolen Martinus College i det Vestfrisiske Grootegbroek. Hans 13 årige sønn Pascal hadde det ikke helt bra, og de lurte på om pappa ville ta en tur til skolen. Der lå han på bordet i et klasserom, hvit og kald med nesten ikke registrerbare hjerteslag. Pascal fikk hjelp av ambulansepersonell, og da han endelig hadde kommet seg, løftet jeg han selv inn i bilen. Vel hjemme sov han i 36 timer... Pascal hadde fått en joint av to 17 åringer, hadde inhalert et par ganger, og deretter husket han ingen ting. Senere fikk Keijzer erfare at sønnens første joint ikke skulle bli hans siste. Det tok tre år fra Pascal tok sin første joint i skolegården til han begynte å selge kokain. Det siste partiet som Pascal leverte falt ikke helt i smak, han ble knivstukket og overkjørt. Alt begynte med en joint i skolegården. Pappa Keijzer begravde sin sønn i Kanskje kunne noe ha vært gjort for å hindre denne skjebnen. LÆRERE OPPGITT OVER SITUASJONEN Katelein Evers er lærer på videregående trinn. I pausene røyker elevene hasj sammen, jointen sendes rundt fra den ene til den andre. På slutten av skoledagen har jeg en hel rekke med ungdommer foran meg i klassen som er fullstendig påvirket av hasj. Om du spør dem om det stemmer, så får du bare til svar at nei frøken, jeg er bare så trøtt i dag... Hva kan vel jeg gjøre, jeg er ikke politi! I følge elevene i de høyere klassene er syvendeklassinger og deres foreldre utrolig naive...ta pappan Jack Keijzer for eksempel. Som bankdirektør fikk han på en brutal

15 Motgift_01_ :54 Side 15 Nederland hasj i Nederland I Nederland er narkotika på og rundt skolene svært vanlig. Nederland er det landet i Europa som ligger blant de tre høyeste på listen når det gjelder skoleelever som misbruker narkotika. Kan vi lære noe av det? Som oftest får man det unnvikende svaret at antallet misbrukere har stabilisert seg de seneste årene. Det er bare det at antallet psykoser og schizofreni øker etter hvert som narkotikaen blir mer og mer potent. Realiteten er at organiserte kriminelle nettverk tjener mange millioner euro på narkotikamisbruket i og rundt skolene i Nederland. I følge undersøkelsen fra Telegraf, er det ikke en eneste skole som kan regnes som stoffri. STRENGERE STRAFFER. Et reporterteam fra avisen Telegraf intervjuet elever fra hele landet om deres erfaringer med narkotika. Samtidig gjorde opinionsundersøkeren Maurice de Hond en undersøkelse blant foreldre til skoleungdom. Mange foreldre og elever rapporterte om kjennskap til narkotika, men fra skolene selv var det liten informasjon. Foreldrene vil ha strengere kontroller, coffeeshops må forsvinne, og alderen for narkotikakjøp må heves til 21 år var en gjenganger i svarene. Foreldre vil også ha beskjed om ungdom som driver med narkotika. 75 prosent mente at Politiet og lærere må igangsette kontroller, og 25 prosent mente at urinkontroller var en god ide. Sist men ikke minst var det en allmenn oppfatning at personer som solgte stoff i eller i nærheten av skoler burde straffes betydelig strengere enn andre. På skolen må vi rett og slett ikke akseptere at det finnes narkotika, sier en 16 årig elev i Groningen. I Dordrecht sier elevene at foreldrene ikke aner hvor stort omfanget av narkotikamisbruk på skolene faktisk er. Eldre gutter kjøper det på coffeeshoppen, og selger det i skolegården for et par euro. Dersom det blir oppdaget på skolens område så flytter vi oss bare litt lengre bort. De kriminelle nettverkene tjener de største pengene, men det er mye penger å hente også for de som selger direkte på skolene. Likevel oppfattes ikke de involverte medelevene som narkotikapushere. DET MAGISKE ØYEBLIKKET Etter en utagerende pubertet har 16 årige Flora den Oude fra Laren tatt til fornuft. Hun sier at det på eliteskolene finnes like mye stoff som på skolene med spesialundervisning. Det er liksom de kule barna som misbruker, og som man gjerne vil være kompis med. Det er også et kick å være stein i klasserommet, de kjedelige tysktimene blir liksom enklere å holde ut når du er stein. Etter et år blir det gjerne GHB og ecstasy, og det er flere barn som faktisk drar en liner kokain på toalettet og kommer helt euforisk inn i klassen etterpå. Til slutt merket pappa at jeg brukte stoff, for meg var det faktisk et viktig øyeblikk! Et slikt viktig øyeblikk er det dessverre ikke alle foreldre som klarer å finne frem til. Mine foreldre merket aldri noen ting sier en annen elev med lang ruserfaring. Min bror røyket en masse, kanskje så mye som fem jointer om dagen. Foreldrene mine tok han med til en legespesialist og hevdet at han led av kronisk tretthetsyndrom. Det kan virke som at også foreldre i Nederland er litt naive og godtroende... *) Kilde: Avisen Telegraf og NLO Haag Ylva Carlsson Foto: Jørgen Steen 15

16 Motgift_01_ :54 Side 16 Portugal Dekriminaliseringen av bruk og besittelse av narkotika i Portugal er av enkelte fremmet som en narkotikapolitisk suksesshistorie. Det finnes ikke dekning for en slik påstand. AV ANDERS ULSTEIN INTERNASJONAL SJEF I ACTIS - RUSFELTETS SAMARBEIDSORGAN Skiller Portugal seg ut så er det heller i negativ retning. Og de positive utviklingstrekk som finnes skyldes sannsynligvis helt andre forhold enn selve dekriminaliseringen. Det er en kraftig økning i narkotikarelaterte dødsfall i Portugal. I 2008 var det flere narkotikarelaterte dødsfall (338) enn året før dekriminaliseringen trådte i kraft. Dette kan en ikke kalle suksess. skulle kapasiteten innen avrusning og behandling økes med 50% hver. Staten tilførte avrusning og behandling en 10% årlig økning i budsjettene i tre år. Resultatet er blant annet at Portugal i dag så å si er uten ventelister. Norge derimot har et av de dårligste tilbudene til avrusning i Europa. En annen målsetning var å redusere betydelig tilgjengeligheten av narkotika og å redusere narkotikarelatert kriminalitet med 25% gjennom blant annet mer lokalbasert politiarbeid. Det er likevel få som skriver om dette. Det er mulig dette regnes som kjedelig stoff. Journalister har i stedet fokusert på det som er radikalt og omstridt, og en del portugisiske fagfolk har nok latt seg friste til å spille på lag. AVKRIMINALISERING Portugal avkriminaliserte bruk og innehav av narkotika for personlig bruk i Personer som tas må i stedet møte for en komité innen 72 timer. Denne vurderer den enkelte bruker. De aller fleste sendes hjem uten noen oppfølgning. Noen får en bot, en mindre gruppe henvises til behandling. Portugal gjør et stort nummer ut av at de nå har sluttet å se på brukerne som kriminelle og i stedet ser dem som hjelpetrengende, men dette er allerede den normale måten å se dette på i Europa i dag. Selv liberale land som Nederland og Sveits ser bruk og innehav som en kriminell handling. Det skapes inntrykk av at avkriminaliseringen var nødvendig for å få brukerne ut av fengsel og inn i hjelpeapparatet. Til det er å si at dette skjer allerede, riktignok i varierende grad, i de fleste land i Europa. De aller fleste brukere som tas, også i Norge, ilegges forelegg/bot. De fleste land har programmer som tilbyr alternativer til bot og fengsel. Selv i en rekke stater i USA er dette vanlig. Alle steder har dette vært mulig uten at en formelt avkriminaliserer bruk og besittelse. I New York City vill for eksempel mange som tas for bare en brukerdose bare ilegges et forenklet forelegg uten for den kriminelle strafferetten. Det som skjer i Portugal kan være både interessant og riktig, men de har ikke spesielt gode resultater å vise til. Dersom en ønsker å tilby brukere en bedre oppfølgning enn de rent strafferettslige finnes der i Norge i stedet muligheter som i dag er lite utnyttet. Både betinget dom og påtaleunnlatelse med vilkår kan legge til rette for behandling, forebygging og oppfølgning uten PORTUGALS HANDLINGSPLAN Portugals handlingsplan i 2001 hadde hele ulike 30 målsetninger innenfor primærforebygging, skadereduksjon, behandling og sosial integrasjon, tiltak mot smugling og hvitvasking, forskning og evaluering. Blant annet

17 Motgift_01_ :54 Side 17 Portugal PORTUGAL og narkotikaliberalisering at loven mister sitt avskrekkende potensiale, tvert om brukes sanksjonene til å endre adferd og bedre helse og livskvalitet hos bruker og pårørende. SUKSESS I PORTUGAL? Når flere hevder at dekriminaliseringen i Portugal har vær en suksess overser en for det første de 30 andre tiltakene Portugal satte i verk i 2001; og for det andre er det faktisk et stort spørsmål om situasjonen i Portugal er noe bedre i det hele tatt. Det hevdes at tallet på overdoser er gått ned. Disse har tvert om gått kraftig opp. Det er to typer data som her er relevante. De ene er direkte narkotikarelaterte dødsfall og de andre er indirekte narkotikarelaterte dødsfall. Den første er fra kriminalstatistikken og den andre basert på obduksjon. I begge statistikkene ser vi et kraftig fall rundt , og deretter en kraftig økning. Det er en naturlig at det ble færre overdoser når en økte antall klienter i substitusjonsbehandling og dette er en typisk tendens i hele Europa i denne perioden. Det er også typisk at vi i de senere år igjen ser en økning i antall narkotikarelaterte dødsfall. Dette skyldes blant annet en økning i metadonrelaterte overdoser og en aldring av heroininjiserende populasjonen. Her framstår Portugal som normal i europeisk forstand. Noen suksess er det ikke. INDIREKTE NARKOTIKARELATERTE DØDSFALL I 2001, det året dekriminaliseringen ble satt i verk døde 280 personer av narkotikarelaterte årsaker i tillegg til de som er nevnt i avsnittet over. Dette tallet har nå økt til 338 dødsfall i Dette er ikke bare høyere enn i 2001, da hadde alt antall dødsfall vært fallende i to år. Toppåret var 1999 med 369 døde. Året etter var det 318 og som sagt i 2001 var det 280. Dermed er det i 2008 flere narkotikarelaterte dødsfall enn året før dekriminaliseringen ble iverksatt. Det var med andre ord en tydelig fallende trend i de to årene før lovendringen, se figur under ( GraficoIII ). Nå er Portugal tilbake til nivået før 2001, se figur under. Denne grafen viser antall narkotikarelaterte dødsfall av antall obduksjo ner. (Alle data fra årsrapportene til Instituto da Droga e da Toxicodependência A Situação do País em Matéria de Drogas e Toxicodependências ). Ser en på utviklingen i Europa er dette en normal men foruroligende trend. I Europa som helhet var det en topp i antall dødsfall rundt 2000 og at disse så avtok kraftig fram mot 2004 før de igjen øker. Portugal er ikke bare representative for en svært problematisk trend i Europa, men de er et av de få, ja kanskje eneste landet, som nå ser antall dødsfall nærme seg toppen rundt Her er Portugal dermed en av de minst suksessrike av alle. Ser en på opiater har en en økning på 86% fra 2002 til For kokain er økningen 89 % og for de hele 80 cannabis relaterte dødsfallene i 2008 er dette en økning på hele 281% siden De 34 metadonrelaterte dødsfallene utgjør en økning på 385 %. Dødsfallene på grunn av opiater rammer de eldre aldersgruppene, mens de fleste cannabisrelaterte dødsfallene er i aldersgruppen år. Det er også verdt å merke seg at Portugal har i dag pasienter i substitusjonsbehandling. Dette er et svært stort antall. Portugal har litt mer enn dobbelt så mange innbyggere som Norge (ca 10 mill). Norge har i LAR. Portugal tok inn hele 5000 nye klienter bare i 2008 i tillegg til 3000 som ble tatt inn for andre eller tredje gang. Når det gjelder HIV blant injiserende heroinbrukere er fortsatt Portugal landet med nest høyest ranking etter Spania selv om utviklingen nå går i riktig retning. BRUK AV NARKOTIKA Bruken av narkotika i Portugal ser ut til å øke. Kun i aldersgruppen år er det registrert en viss nedgang i brukt narkotika noen gang, i perioden For den voksne befolkningen har en fra 2001 til 2007 sett en økning i bruk fra 7,8% til 12,0%. For de unge aldersgruppene er det registrert en økning i aldersgruppen 15-24, reduksjon i aldersgruppen og den langt kraftigste økningen for aldersgruppen (data fra IDT Portuga). I den omfattende ESPAD undersøkelsen av 16 åringer ser vi en økning i bruk i Portugal fram til 2003 og deretter en svak reduksjon. Denne utviklingen er typisk for de fleste land i Europa i denne aldersgruppen, også i Norge. Mens Norge hadde sin topp en gang på slutten av 90-tallet hadde Portugal toppen på begynnelsen av tallet. I Norge faller bruken av alle slags narkotiske stoffer, inkludert cannabis kraftig fram til i dag. Den norske reduksjonen er langt kraftigere enn i Portugal. I land som Portugal er forskjellen på gutters og jenters rusbruk langt større enn i Nordeuropeiske land. Trekker en ut tallene for bare guttene blir resultatene i Portugal omtrent som det europeiske gjennomsnittet, og langt høyere enn i Norge. For aldersgruppen har bruken økt siste 30 dager fra 4,6 til 4,8%. Og økningen er for alle de vanlige typene. Det finnes selvsagt positive tegn i Portugal slik som en kraftig fall i bruken av ecstasy. Norge hadde et tilsvarende fall i samme periode ( , WDR 2010). MENINGSMÅLING En meningsmåling (personlig intervju) gjort på oppdrag fra det nasjonale kompetansesentret for narkotika (IDT) viser at et flertall mener at narkotikasitasjonen i Portugal er vesentlig forverret. 83,7% av befolkningen mener at antall brukere av narkotika har økt i Portugal de siste årene. 66,8% mener tilgjengelighet til narkotika er god elle svært god; og at 77,3% mener narkotikarelatert kriminalitet har økt. (Center for Studies and Opinion Polls (CESOP) publisert i Toxicodependências No. 3, 2007). KONKLUSJONER Portugal utmerker seg derfor ved å være relativt normal i Europeisk forstand, og der de avviker, er avvikene i flere tilfeller i en mer negativ retning. Portugal egner seg derfor neppe som en god modell for Norge selv om en selvsagt alltid har noe å lære. 17

18 Motgift_01_ :54 Side 18 narkotika Ta riktig valg- Martin syntes det gikk for fort og ble redd, men fikk ikke kommunisert dette til sjåføren. Han husker at de slet litt med å forstå hverandre når de var ruset. Midtveis mellom Fetsund og Aurskog gikk det fryktelig galt. TEKST OG FOTO: SVEND ARNE ERIKSEN I en omsorgsbolig for yngre i Aurskog Høland, sitter Martin Hasle (30) og venter på besøk. I de siste 10 årene har han vært lenket til rullestolen og trenger hjelp til alt. En av de han omgåes, er den pensjonerte politikvinnen Bente Hauger. Sammen reiser de to rundt og holder foredrag i Norge om rus og villmannskjøring i trafikken, noe Martin selv smertelig har erfart. SOLSTRÅLE Som en solstråle kommer Bente inn i rommet og ansiktet til Martin lyser opp. Det er tydelig at de to har noe fint sammen. Martin kommuniserer gjennom en datamaskin, en Roll Talker, ved hjelp av tommelen og setter igang med å skrive noe til Bente. Det tar litt tid, men etter hvert kommer ord og setninger fram på skjermen til Martin. De kommuniserer også ved hjelp av blikket ved at Martin blinker med øynene til svar. Gjensynsgleden er stor mellom de to, selv om det bare er noen dager siden de sammen var i Bergen, og holdt foredrag for mange hundre politifolk og tollere under Norsk Narkotikapolitiforenings utdanningskonferanse. Martins mor,irene, har allerede satt inn bilder fra Bergen i minneboken som Bente tar fram og leser litt i. De kjørte bil fram og tilbake til Bergen og Martin satt foran i bilen i sin rullestol. Det er slik de kommer seg rundt på fordrag rundt i landet også. Vi reiser mye og har ca 60 foredrag i året, sier Bente men Martin har lyst til å fortelle Om Martin og Bente Martin Engesvoll Hasle, 30 år, bor Omsorgsbolig for yngre funksjonshemmede i Aurskog Hørland. Sittet i rullestol i snart 10 år etter en trafikkulykke i år Bente Hauger, pensjonert politikvinne, nå frivillig og en populær foredragsholder sammen med Martin rundt temaet «Rus og villmannskjøring i trafikken». Å reise rundt og holde foredrag, treffe ungdommer og forhindre trafikkulykker er det beste jeg vet! litt om bakgrunnen for at han sitter i rullestol, og slik blir det. DENNIS OG EMIL I LØNNEBERGET Som åring i Aurskog, likte Martin at det skjedde ting rundt ham. Han var en vilter og aktiv gutt, ja gjerne en slags blanding av Dennis og Emil i Lønneberget. Han var veldig populær blant de andre ungdommene i Aurskog. I års alderen begynte han å røyke og drikke litt i helgene. 16 år gammel ble han tatt av politiet for promillekjøring på moped. Dette førte til utsettelse i 2 år på førerkort samt en bot. Martin brydde seg ikke så mye om dette, for det var mye verre at hans far låste inn mopeden i skuret. Marley. Dette formet han som ungdom, og en joint var helt ok. Dessuten var det alltid noen i vennekretsen som hadde bil og førerkort. Selv skulle Martin aldri få sjansen til å ta lappen. ULYKKEN 21. juni 2000 var en varm sommerkveld på Aurskog. Skolen hadde tatt ferie og det var mange grunner for å feire for ungdommen. Martins bestekompis hadde førerkort og en Audi 80. Sammen dro de ned til Fetsund for å feste litt. På Fetsund ble det drukket alkohol, røykt litt hasj og sniffet litt kokain, også Martins kamerat fikk i seg en del. Ut på natten ble det snakk om å kjøre et par hjem til Aurskog, og Martin og kompisen tok på seg jobben. Med ganske «alminnelig» kjøring dro de fra Fetsund, men det skulle ikke gå lenge før en krangling i baksetet opprørte Martins kompis og sjåfør så mye at han satte opp far- BOB MARLEY Livet gikk jo videre mente Martin, det var ingen grunn til bekymringer. Han digget Bob Marleys musikk og også personen Bob

19 Motgift_01_ :54 Side 19 narkotika - bevar livet! ten. Han ville få de i baksetet til å tenke på noe annet enn å sitte der å krangle, og kjørte det Audien klarte. Martin syntes det gikk for fort og ble redd, men fikk ikke kommunisert dette til sjåføren. Han husker at de slet litt med å forstå hverandre når de var ruset. Midtveis mellom Fetsund og Aurskog, på et sted som heter Krogstadbakkene gikk det fryktelig galt. Bilen gikk rett ut i en slak sving og rett inn i en lyktestolpe. DØD OG KOMA Bestekameraten døde på stedet, mens Martin svevde mellom liv og død i mange måneder. Han lå i koma i et helt svangerskap, som han selv «sier», det vil si i hele ni måneder. Kl den natten fikk Martins foreldre den telefonen som ingen foreldre ønsker å få. Sønnen lå på Ullevål sykehus og svevde mellom liv og død. Paret i baksetet slapp unna ulykken med småskader SMERTER Etter 9 måneder kom Martin ut av komaen med store smerter. Han hadde spasmer som gjorde så vondt at svetten sprutet ut av kroppen hans. Det var på denne tiden mange tunge stunder i familien Hasle. Det ble noe bedre for Martin da han fikk operert inn smertepumpe, men han tar fortsatt mange medisiner, og han har fortsatt store smerter. KOMMUNIKASJON Det å kommunisere med utenom verden var et stort problem for Martin. Han kunne ikke snakke, og man visste ikke hvor store skader han hadde i hjernen. I 2 år fikk han ikke kommunisert med noen, men etter hvert fikk man kontakt med ham gjennom blikket, og i dag har han en datamaskin, en Rolltalk, hvor han bruker tommelen til å skrive ord på maskinen. Det går sakte å skrive på denne måten, men Martin har laget seg en mengde ord og uttrykk som han kan bruke ved å peke på disse. Han har til og med en egen samling med banneord. Det hender jo at han blir sint noen ganger. FOREDRAG For 3 år siden begynte Bente og Martin et samarbeid, og sammen reiser de rundt og holder foredrag rundt på ungdomsskoler, videregående skoler og foreninger. De kaller foredraget: «Ta riktig valg-bevar livet!». De er ikke alene når de reiser rundt, for Martin er avhengig av stell hele døgnet. Derfor er det ofte to pleiere med, samt en sjåfør hvis ikke en av pleierne er sjåfør. MARTIN På spørsmål til Martin om hva han nå synes er det beste i sitt liv, svarer han uten å tenke seg om: «Det å reise rundt og holde foredrag, treffe ungdommer og forhindre trafikkulykker er det beste!». BENTE Martin er en tøff gutt som tør å stå fram foran masse ungdommer og si at han har dummet seg ut, avslutter mer enn engasjerte Bente. 19

20 Motgift_01_ :54 Side 20 berlin Å være ung er for Biografen ble skrevet av Sternjournalistene Hermann og Rieck i 1978 på bakgrunn av omfattende intervjuer med Christiane Felscherinow, som hun egentlig heter. Regissøren av filmen, Uli Edel, fikk med seg David Bowie til å spille seg selv og bruke musikk fra den tiden Bowie selv var i Berlin på et avvenningsprogram for narkotika. Christiane F. lever fortsatt i Berlin på skyggesiden av livet. Hun har fått en sønn som barnevernet har tatt seg av, og sliter fortsatt med sitt narkotikabruk. Temaet for filmen, som av mange regnes for å være en kultfilm, er det harde livet ved Bahnhof Zoo i Vest-Berlin på slutten av 70- tallet. Det er en brutal og realistisk fortelling om den unge jenta Christiane F. Hennes familie går i oppløsning og 13 år gammel søker hun tilflukt i et belastet miljø rundt diskoteket Sound. Historien ender med at Christiane F, som heroinmisbruker og prostituert leser i avisa Bild Zeitung,at venninnen hennes, Babsi, Babette Döge, er død av overdose som Tysklands yngste til da heroinoffer, bare 14 år gammel. I DAG Er denne historien like aktuell i dag, 30 år senere? På besøk i Berlin, etter å ha sett en rekke historiske steder, oppsøker vi de samme stedene som Christiane F. vanket på. Det må sies at vi i denne sammenheng prøvde å f å tak i Christiane Felscherinow etter å ha mailet med henne, men hun ville ikke stille opp i dag, 30 år etter. Vi måtte finne vår egen Christiane F. JERNBANESTASJONEN Nesten på alle jernbanestasjoner og t-banestasjoner i Berlin finnes det i dag narkotikamiljøer. Vi drar ned til en undergrunnsstasjon som heter Bahnhof Kottbusser Tor. Der ser vi straks flere gjenger med narkomane som står samlet både under jorda og under en bru like ved. Etter at vi på en noenlunde brukbar skoletysk får fortalt hvorfor vi er der, er det fortsatt med stor skepsis at vi får prate med en av jentene. En av gutta, med et digert beist av en ubestemmelig hunderase blir med og holder oss under oppsyn fra utsiden, mens vi tar en kopp kaffe sammen med Nadine. HAR PRØVD ALLES Nadine er 28 år og har vanket i forskjellige narkotikamiljøer siden hun var 13 år. Hun har ikke så veldig lyst til å brette ut barndommen sin, men forteller likevel at foreldrene ble skilt, og at moren var alkoholiker. Hun rømte hjemmefra da hun var 13 og havnet på barnehjem i noen år, men rømte også derfra. Hun har ikke kontakt med foreldrene sine, men har lenge hatt planer om å gjenoppta kontakt med moren. Det har så Det er i år 30 år siden Christiane F. ble kjent Vom Bahnhof Zoo». På norsk «Å være ung TEKST OG FOTO: SVEND ARNE langt i k k e blitt noe av, noe hun har dårlig samvittighet for. Hun bor nå i et kollektiv, hvor flere ruser seg på ulike stoffer. Selv så begynte hun med heroin i årsalderen etter å prøvd som hun selv utrykker det Alles. Nadines ansikt og de grove trekkene i hennes slanke fingre, minner ikke om en ung jente. Jenta er tydelig preget av det livet hun har levd. Det rastløse blikket vitner om at hun ikke er spesielt komfortabel, og hun drikker kaffen raskt opp. Hun mistenker oss kanskje for å være politi? Vi klarer å senke hennes skepsis såpass, at hun takker ja til en kopp til. - Jeg er ikke engstelig for politiet, forklarer hun. Men det blir masse støy og uro når de har razzia. Vi vil bare være i fred. For flere av selgerne av ulike narkotiske g e ER

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Nye psykoaktive stoffer Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Hva er «Nye psykoaktive stoffer»? «Nye» rusmidler som ikke er kontrollert av internasjonale avtaler, men sammenlignbare effekter med stoffer som

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ

Detaljer

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

FOE - etterretning/analyse - NTPD

FOE - etterretning/analyse - NTPD Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne kristoffersen, Hans Brattås, Marit D. Kverkild, Thea H. Kveinå Politiet: Anne Ulvin KS: Marit Voll NHO: Jon Uthus Fylkeskommunen: Kyrre Kvistad KoRus:

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 13/2185 2013/00187-2 008 9.9.2013 HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Innledning Utrykningspolitiet (UP) viser til NOU 2013:9

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer Et samfunn hvor alle skal fåf tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer RIO påvirker og utvikler prosessene som skal gi rusavhengige bedre tilbud Stiftet i 1996 Alle aktive medarbeidere er tidligere

Detaljer

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Bakgrunn Stortingsmeldinga om narkotikapolitikken i 2012, Se meg!, foreslo at det skulle utvikles en overdosestrategi Strategien ble

Detaljer

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 2 Folkehelseinstituttets oppgaver Helseovervåking Epidemier Miljøhendelser Store ulykker

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014 Møre og Romsdals-modellen Aktiv bruk av Vegtrafikkloven 34 Samarbeid mellom Statens vegvesen, Fylkesmannen og politiet. FTU og Trygg trafikk er viktige bidragsytere Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015 narkotikastatistikk 1. Halvår 215 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 15 21 narkotikasaker. Det er en nedgang

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004 KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 24 Sammendrag Statistikken for 24 må ses i sammenheng med at det til enhver tid var nær 3 innsatte. Totalt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Årsmelding 2013. Tollvesenet

Årsmelding 2013. Tollvesenet Årsmelding 2013 Tollvesenet Gode resultater i 2013 Narkotikabeslag Tollvesenets grensekontroll førte i 2013 til 3 905 narkotikabeslag. Det er nesten 1 000 flere narkotikabeslag enn i 2012. En god del av

Detaljer

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN

Detaljer

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH)

Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH) Formålet i alkoholloven Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir

Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir deg billigere forsikring Målsetningen er å øke forståelsen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

En målretta ruspolitikk

En målretta ruspolitikk Sak 28/12 En målretta ruspolitikk Redaksjonskomiteens medlemmer: Ivar Johansen, Hanne Lyssand og Kim-André Åsheim Nr Fremmet av Forslag Linje / Endring Innstilling R1 Redkom 1 Ivar Johansen Ny tekst: Inn

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

Konferanse mot rus/narkotika i Sørum

Konferanse mot rus/narkotika i Sørum Konferanse mot rus/narkotika i Sørum 1 Konferanse mot rus/narkotika i Sørum Program 18.00 18.10 Åpning og innledning v/dag Kjensjord, Lions Club Sørum 18.10 18.40 Martins historie v/ Bente Hauger og Martin

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering

Detaljer

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2010:2 Tittel Forfatter : HOLDNINGER TIL TRAFIKK, FART OG RUS BLANT UNGDOM I STEINKJER 2009 : Håkon Sivertsen

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE!

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! HANDLINGSPLAN MOT RUS DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! Innledning Samisk videregående skole og reindriftsskole/sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla SVSRS vil vektlegge

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

Norge er et vakkert land, Fjell og daler hav og strand Men våre vintre kan bli kalde.

Norge er et vakkert land, Fjell og daler hav og strand Men våre vintre kan bli kalde. Norge er et vakkert land, Fjell og daler hav og strand Men våre vintre kan bli kalde. MYE ER BRA, MEN DET ER SELVFØLGELIG IKKE SLIK AT DET IKKE KAN BLI ENDA BEDRE PÅ MANGE OMRÅDER. F. EKS TILGJENGELIGHET

Detaljer

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge.

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. LAR-Nett Norge synes Stoltenbergrapporten tar for seg mange viktige spørsmål innenfor norsk rusbehandling. Panelet viser god forståelse av at det trengs

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Nasjonal overdosestrategi 2013 2018 «Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve» Bakgrunn: Norge

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer