Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
|
|
- Rikard Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg ØMERKE ILJ T M Trykksak 6 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Utgivelse, sted og dato: Oslo, 1. febuar 2006 Oppdragsgiver: Samferdselsdepartementet Utgivere: Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Trygg Trafikk og Sosial- og helsedirektoratet Sekretariat: Vegdirektoratet ved: Richard Muskaug Illustrasjoner: Trond Bredesen, Illustratørene Layout: ABD / Ashley Booth Design AS Teknisk produksjon: Flisa Trykkeri Opplag: 3500
2 Nasj.intro-del :30 Side 1 Forord Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg foreligger nå. Planen er basert på tilsvarende trafikksikkerhetsplan for Planen er delt i to deler: Del 1: Visjon, mål og strategi for trafikksikkerhet på veg Del 2: Handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Planen er utarbeidet av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og Trygg Trafikk på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Vegdirektoratet har vært sekretariat for utarbeidelse av planen. Planen bygger på Nasjonal transportplan (NTP) og Statens vegvesens handlingsprogram , Politiets trafikktjenestes Strategiplan og Trygg Trafikks Strategi- og handlingsplan Formålet med planen er dels å vise hvilke utfordringer vi står overfor i trafikksikkerhetsarbeidet og hvilke tiltak som er aktuelle. Midler til å gjennomføre planen vil bli innarbeidet i etatenes og Trygg Trafikks årlige budsjett. Antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken er redusert med over 50 % siden Risikoen i vegtrafikken i Norge er blant de laveste i verden. En fortsatt reduksjon krever styrket innsats fra alle aktører og villighet til å ta nye tiltak i bruk. Handlingsplanen skal også være en spore til økt innsats. Olav Søfteland vegdirektør Leif Agnar Ellevset direktør i Trygg Trafikk Ingelin Killengreen politidirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe konstituert sosial- og helsedirektør Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
3 Nasj.intro-del :30 Side 2 Innhold Del 1: Visjon, mål og strategi for trafikksikkerhet på veg Hensikt og bakgrunn 10 Nullvisjonen 10 Ulykkesutviklingen 11 Måleindikatorer 12 Hovedgrep i trafikksikkerhetsarbeidet 13 Trafikanttiltak 14 Tiltak innen veg- og trafikksystemet 14 Tiltak på kjøretøysiden 14 Tiltak rettet mot snøscooter 14 Tiltak innen arealplanlegging 15 Tiltak for å fremme bruk av de sikreste transportformene 15 Tiltak innen ITS/ IKT 15 Andre tiltak for å sikre skadebehandling/ redning 15 Forskning og utvikling 15 Internasjonalt samarbeid 15 Utfordringer i tiårsperioden 15 2 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
4 Nasj.intro-del :30 Side 3 Del 2: Handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Ulykkesutviklingen Historikk Sammenligning med andre aktiviteter Hovedtrekk i ulykkesbildet De alvorlige ulykkene: Møte-, utforkjørings- og fotgjenger-/sykkelulykker Trafikantgrupper Veg- og bebyggelsestype Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker 21 2 Grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet Nullvisjonen System for sikkerhetsstyring Ulykkesforståelse Kilder til ulykkesdata 23 3 Organisering av det offentlige trafikksikkerhetsarbeidet Fire nivåer Nasjonalt nivå Regionsnivået Fylkesnivået Kommunenivået Fire hovedaktører Statens vegvesen Politiet Sosial- og helsedirektoratet Trygg Trafikk 27 4 Mål Overholdelse av fartsgrensene Reduksjon i omfanget av kjøring i ruspåvirket tilstand Økt bruk av sikringsutstyr Bilbelte og sikring av barn Sykkelhjelm Lys og refleks på sykkel Refleks på fotgjengere Sikrere tungtransport Ulykkesreduserende tiltak på ulykkesbelastede riksveger Færre drepte og hardt skadde ungdommer Reduksjon i antall alvorlige overtredelser av trafikkreglene 31 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
5 Nasj.intro-del :30 Side 4 5 Areal- og transportplanlegging Prinsipper for planlegging Transport i by Lokalisering av virksomheter og fortetting Tiltak for å bedre trafikksikkerheten Noen resultater så langt 34 6 Tiltak rettet mot trafikantene Trafikantenes rolle og ansvar Trafikkopplæring Barn 0 5 år Barn 6 14 år Ungdom år Føreropplæring Oppfølging av omleggingen av føreropplæringen Førerprøven Kompetansebygging Trafikksikkerhetstiltak etter at førerkortet er ervervet Yrkesopplæringsdirektivet Trafikksikkerhet for eldre trafikanter (65+) Helsekrav for førerkort betydning for trafikksikkerheten Informasjon om trafikksikkerhet Trøtthet Bilbelte og sikringsutstyr for barn i bil Fart Kontroll og overvåking Felles kontrollområder Politiets trafikkontroller Straff og sanksjoner Øvrige tiltak rettet mot trafikantene Informasjon om nullvisjonen Refleks og synlighet Sikkerhet på sykkel Sikker transport Faktainformasjon om motorsykkel og bilkjøring Rus og medikamenter Samspillet mellom motorsyklister og bilførere 47 4 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
6 Nasj.intro-del :30 Side 5 7 Tiltak på vegnettet Nye anlegg Flere firefelts motorveger Vegnormaler, veiledere og håndbøker Trafikksikkerhetsrevisjon av vegplaner Anlegg for fotgjengere og syklister Forbedring av eksisterende veger Drift og vedlikehold Drift Tiltak i forbindelse med vegarbeid Skilt og oppmerking Fartsgrenser 52 8 Tiltak rettet mot kjøretøy Kjøretøykontroll Utekontroll Hallkontroll Forskrifter og tekniske krav Tiltak rettet mot førere av tunge kjøretøy Ny teknologi Automatisk fartstilpasning Alkolås Beltepåminner/beltesperre Trafikktilpasset cruisekontroll ACC Forbrukerinformasjon om sikre biler 59 9 Tiltak rettet mot snøscooter Historikk og utvikling Bruksområder og brukergrupper Førerkompetanse / forskriftskrav endringer Ulykkestyper og omfang Trafikksikkerhet potensialet for reduksjon av ulykker utfordringer Tiltak i forbindelse med skadebehandling Publikums innsats på skadestedet Helsetjenestens håndtering av ulykker Krav til akuttmedisinsk beredskap Fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid Bakgrunn Organisering Fylkeskommunale trafikksikkerhetsplaner Satsingsområder Tilskudd til trafikksikkerhetstiltak 69 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
7 Nasj.intro-del :30 Side 6 12 Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Innhold og status i kommunale trafikksikkerhetsplaner Tilskudd til trafikksikkerhet (Aksjon skoleveg) Trygge Lokalsamfunn Tiltak innen kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Tiltak som gjennomføres av frivillige organisasjoner Om organisasjonene Muligheter og utfordringer i det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet Tiltak i næringslivet Kvalitetssikring av reiser og transporter Forsikring Næringsorganisasjoner og bedrifter Forskning og utvikling (FoU) Betingelser for et effektivt trafikksikkerhetsarbeid Samfunnsmessige utviklingstrekk forskning om nye tiltak Kunnskap om hva som påvirker trafikantatferd Finansiering av FoU Internasjonal forskning og utvikling Statens vegvesens utviklingsvirksomhet Statens havarikommisjon for transport (SHT) 84 Vedlegg Vedlegg 1 Trafikksikkerhetsarbeidet Vedlegg 2 Trafikksikkerhetsarbeid og -planer i andre nordiske land og i EU 90 Vedlegg 3 Store TS-prosjekter som får effekt i perioden Vedlegg 4 Status for kommunale trafikksikkerhetsplaner Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
8 Nasj.intro-del :30 Side 7 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
9 Nasj.intro-del :30 Side 8 Del 1 Visjon, mål og strategi for trafikksikkerhet på veg Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
10 Nasj.intro-del :30 Side 9 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
11 Nasj.intro-del :30 Side 10 Visjon, mål og strategi for trafikksikkerhet på veg Hensikt og bakgrunn Hensikten med denne delen av dokumentet er å gi langsiktige føringer eller strategier for det sentrale arbeidet for økt trafikksikkerhet på veg. Føringene gir grunnlag for handlingsplanen og de tiltak som er beskrevet og prioritert. Strategiene vil også ha betydning for det fylkeskommunale og det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Det drives for tiden et aktivt internasjonalt trafikksikkerhetsarbeid. Store organisasjoner som FN, Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken og EU har utviklet omfattende trafikksikkerhetsplaner. Likeledes er det laget interessante planer i de fleste europeiske land. Vår handlingsplan har tatt inn i seg momenter fra disse planene, men utgangspunktet har vært den norske ulykkessituasjonen og vår måte å drive trafikksikkerhetsarbeid på. Siden denne delen av handlingsplanen har gyldighet i 10 år, vil det i løpet av perioden være nødvendig å ta en del sentrale diskusjoner om innretningen av trafikksikkerhetsarbeidet. Slike diskusjoner må omfatte organisering, finansiering og ikke minst forhold rundt hvorvidt bilen og biltrafikken er et privat eller et offentlig rom. Det gjennomgående temaet er hvor langt det offentlige skal gå i å styre bilbruk og atferd i trafikken og må ta utgangspunkt i de utfordringer vi står overfor. Nullvisjonen Regjeringen har gjennom NTP (Nasjonal transportplan) lagt opp til at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Nullvisjonen ble først diskutert i Stortinget ved behandling av NTP , og siden ved behandling av NTP I «Trafikksikkerhet på veg » har regjeringen sagt at: Regjeringen ser på det store antallet skadde og drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor har vi lagt til grunn for vårt langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde. Visjonen betyr at regjeringen, i tillegg til å føre en politikk med mål å redusere totalt antall ulykker, vil sette et sterkt fokus på virkemidler som kan redusere de alvorligste ulykkene. Den norske nullvisjonen gjelder hele transportsystemet. Den tar også sikte på å redusere antall ulykker, men legger hovedvekten på de alvorlige ulykkene som fører til drepte og hardt skadde. Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: Etikk Ethvert menneske er unikt og uerstattelig, og vi kan ikke akseptere at mellom 200 og 300 mennesker mister livet i trafikken hvert år. Vitenskapelighet Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utformingen av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot fatale konsekvenser av ubevisste feilhandlinger. For å kunne følge opp trafikksikkerhetsarbeidet måles oppnåelse av nullvisjonen (ingen drepte eller varig skadde) gjennom reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Hardt skadde defineres som summen av meget alvorlig skadde og alvorlig skadde. I fireårsperioden ble i gjennomsnitt 280 mennesker drept i trafikken hvert år. I tillegg ble 1060 hardt skadd hvert år. 10 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
12 Nasj.intro-del :30 Side 11 Figur 1 Drepte i trafikken, Figur 1: Drepte i vegtrafikken i perioden (Kilde: SSB) Dersom trafikkulykkene sorteres i henhold til type ulykke, viser det seg at over 80% drepes i møteulykker, utforkjøringsulykker eller ulykker der gående eller syklende er involvert. For å kunne utnytte de tilgjengelige ressurser på den mest effektive måte vil hovedvekten i trafikksikkerhetsarbeidet bli lagt på å redusere disse typer trafikkulykker. Det er vanskelig å tenke seg et transportsystem slik det er utformet i dag uten drepte og hardt skadde. Nullvisjonen tenkes derfor som en kurve der antall drepte og hardt skadde nærmer seg null. Rent praktisk er det vanskelig å tenke seg at kurven når null, men det er realistisk å tenke seg at reduksjonen kan fortsette i mange år framover og gi en vesentlig reduksjon av antall drepte og hardt skadde. Ulykkesutviklingen Etter at antall trafikkulykker med personskade økte i takt med trafikkøkningen fram til 1970, har ulykkesutviklingen vært positiv. I 1970 ble det registrert 560 trafikkdrepte personer, mens antallet i 2004 var 258, dvs. mer enn en halvering. Reduksjonen var størst de 20 første årene, men har stort sett fortsatt med en jevn, svak reduksjon også de seneste årene. Målet med det videre trafikksikkerhetsarbeidet er at den nedadgående trenden skal fortsette og forsterkes. Det er kjent at det faktiske antall trafikkskadde i Norge er vesentlig høyere enn det som fremkommer av den offentlige statistikken. Mens politiet årlig rapporterer ca til , ligger antallet som behandles av landets helsetjeneste på ca Under-rapporteringen gir et skjevt bilde av trafikksikkerhetssituasjonen i landet og kan i verste fall føre til feilprioriteringer. Ut fra undersøkelser som er gjennomført vet vi at det først og fremst er ulykker med relativt lav personskade som ikke rapporteres. Videre vet vi også at ulykker som involverer syklister, motorsykler etc. er sterkest underrapportert. Det vil derfor også være viktig å prioritere tiltak som reduserer denne typen ulykker. Det er viktig for trafikksikkerhetsarbeidet å ha et godt datagrunnlag. Opplysninger om trafikkulykker må derfor legges inn når et nytt nasjonalt skaderegister utarbeides. Det vil også være viktig å bedre kvaliteten i dataregistrene. En sammenligning av ulykkessituasjonen i 2003 i forhold til i 1983 viser at et langt større antall av ulykkene med drepte og hardt skadde nå skjer utenfor tettbygd strøk (se figur 3). Andelen ulykker i tettbygd strøk er redusert fra ca 34% til ca 20% i tidsperioden. Dette betyr dels at trafikksikkerhetsarbeidet i tettbygd strøk har gitt god effekt og bør videreføres, men også at tiltak utenfor tettbygd strøk må prioriteres. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker er beregnet av Transportøkonomisk institutt (TØI) til ca 28 milliarder kr per år. Dette inkluderer også kostnader ved de personskadeulykkene som ikke rapporteres i den offentlige statistikken og forsikringsskader meldt til forsikringsselskapene. Figur 2 viser fordelingen av hardt skadde og drepte på alder og trafikantgruppe. Figuren viser hvilke tiltak som bør prioriteres for de ulike aldersgrupper. Fortsatt er unge bilførere, mopedister på 16 og 17 år og unge syklister utsatte grupper. Fotgjengerulykkene er mer spredt utover de ulike aldersgruppene. Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
13 Nasj.intro-del :30 Side 12 Figur 2 Drepte og hardt skadd etter alder og trafikantgruppe (gjennomsnitt ) Sykkel Moped Motorsykkel Fotgjenger Bil Figur 2: Fordeling av drepte og hardt skadde på alder og trafikantgruppe, gjennomsnitt for perioden (Kilde: Vegdirektoratet) Figur 3 Drepte eller hardt skadd i og utenfor tettbygde strøk (gjennomsnitt ) Innenfor 1983 Utenfor Innenfor 1993 Utenfor Innenfor 2003 Utenfor Figur 3: Fordeling av drepte og hardt skadde på veger innenfor og utenfor tettbygde strøk i perioden (Kilde: SSB og Vegdirektoratet) Måleindikatorer Dersom vi skal arbeide etter nullvisjonens prinsipper må vi legge til grunn et ambisjonsnivå om at den positive ulykkesutviklingen vi har hatt siden 1970 skal fortsette og helst forsterkes. I Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg ble det innført et system med måleindikatorer. I praksis betyr dette at trafikksikkerhetsutviklingen måles gjennom å registrere utviklingen av en del sentrale parametere som kjørefart, bilbeltebruk etc. Arbeidet med bruk av måleindikatorer bør utvikles videre. I arbeidet med å evaluere effekten av trafikksikkerhetsarbeidet vil vi basere oss på følgende indikatorer: Ulykkesreduserende tiltak på ulykkesbelastet riksveg Kjørefart, eventuelt andel trafikanter som følger fartsgrensene Teknisk standard på tunge kjøretøy Bruk av bilbelte (fører og passasjerer) Bruk av hjelm (sykkel, moped, MC) Bruk av lys på sykkel Bruk av refleks (gående og syklende) Andel alkohol- og stoffpåvirkede førere i trafikken Trafikkfarlige atferdsfeil Disse indikatorene vil bli fulgt opp årlig, og utviklingen mot måltallene vil bli lagt fram for hovedaktørene, Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet på møter i Kontaktutvalget for trafikksikkerhet. 12 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
14 Nasj.intro-del :30 Side 13 Figur 4 Ulykkes- og skadereduserende tiltak Tilbakeføring av kunnskap og erfaring Uønsket handling Årsak Midt- rekkverk Beltesperre Alkolås Lavere fart Ulykke Konsekvens Skade eller død Eksempel på barrierer som hindre uønskede handlinger og reduserer skadeomfang Figur 4: Figuren illustrerer hvordan barrierer kan hindre uønskede handlinger og redusere konsekvensene av ulykker. EU og ECMT (European Conference for Ministers of Transport) har på sin side vedtatt et mål om å redusere antall trafikkdrepte med 50% fram mot Norge ligger lavt når det gjelder risiko i trafikken sammenlignet med de fleste andre land. Utviklingen de seneste årene, samt en vurdering av effekten av de tiltak som er foreslått, peker mot at det skal være mulig å redusere antall drepte eller hardt skadde med 20% fram mot 2010 og ytterligere 10% fram mot Hovedgrep i trafikksikkerhetsarbeidet Sett i forhold til de land det er naturlig å sammenligne oss med, har trafikksikkerhetsarbeidet i Norge kommet langt. Dette betyr ikke at vi er fornøyd med tingenes tilstand, men heller at vi må tenke nytt og være mer aktive. Dette betyr også at vi må være villige til å prøve ut nye måter å arbeide med trafikksikkerhet på og intensivere vår utviklingsvirksomhet. Det er utviklet flere teorier rundt trafikkulykker og deres årsaker. Gjeldende oppfatning er at ulykker normalt skyldes en systemsvikt, dvs. at det oppstår kommunikasjonssvikt mellom vegmiljøet, trafikanten og kjøretøyet. Det kan altså være flere årsaker til at trafikkulykker skjer, og det innebærer at innsats innen flere områder vil kunne gi ulykkesreduserende effekt. Dette er illustrert i figur 4. Modellen kombinerer ulykkes- og skadereduserende tiltak, både preventivt og etter at ulykken har skjedd. Nullvisjonen er en slik nytenking innen trafikksikkerhetsarbeidet. Utover å fokusere på de ulykkene som gir de alvorligste personskadene, er det nødvendig å styre sikkerhetsarbeidet gjennom risikoanalyser og dybdeanalyser, slik at vi gjennomfører de riktige og mest effektive tiltakene. Evaluering av gjennomførte tiltak gir også økt kunnskap. Ett av hovedgrepene i sikkerhetsarbeidet framover vil være å samordne de sentrale aktørenes innsats bedre enn i dag. Den foreliggende handlingsplanen har gitt et klart løft når det gjelder samarbeidet mellom de tre aktørene som utviklet den forrige planen. Gjennom denne planen er det viktig å utvikle samarbeidet mellom disse tre aktørene og Sosial- og helsedirektoratet videre. Det er viktig å utvikle egen styrke videre, samt å samarbeide på områder der dette gir best effekt. Dette vil gi en slagkraftig innsats som dekker alle arbeidsområder. Uten lokal forankring vil trafikksikkerhetsarbeidet få mindre virkning. Her er det derfor viktig å engasjere lokale politikere og befolkningen ellers. Sentrale myndigheter må imidlertid bidra med drahjelp. Trafikksikkerhetsarbeidet skal være mål- og løsningsorientert. Dette betyr i praksis at tiltak som settes inn må rettes direkte mot å løse faktiske trafikksikkerhetsproblemer. Det er også viktig å legge et helhetssyn til grunn for arbeidet. Dette betyr at vi må etablere en sikkerhetstenking som gjennomsyrer alt arbeid med forhold som kan ha betydning for trafikksikkerheten. For å forsterke smarbeidet mellom offentlige etater og frivillige organer vil det bli foreslått å etablere avtaler om gjensidig forpliktende trafikksikkerhetsinnsats. Ideen til slike avtaler kommer fra trafikksikkerhetsplanen som er vedtatt av EU. Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
15 Nasj.intro-del :30 Side 14 Som tidligere påpekt er det viktig å arbeide innen ulike innsatsområder: Trafikanttiltak Tiltak innen veg- og trafikksystem Tiltak på kjøretøysiden Tiltak rettet mot snøscooter Tiltak innen arealplanlegging Tiltak for å fremme bruk av de sikreste transportformene Tiltak innen ITS/IKT Andre tiltak for å sikre skadebehandling/redning Trafikanttiltak Slike tiltak omfatter opplæring, informasjon og kontroll. Her drives det for tiden et godt arbeid av de sentrale aktørene, næringslivet og frivillige organisasjoner. Det er behov for å samordne innsatsen slik at det satses tyngre på et lite antall temaer. Basis for aksjoner og tiltak må være gode kunnskaper om faktiske trafikksikkerhetsproblemer. All innsats bør evalueres. Forskning viser at effekten blir best når flere typer tiltak settes inn samtidig. Dette betyr for eksempel at informasjonstiltak og kontrolltiltak bør virke sammen. Opplæring i trafikk- og risikoforståelse og mestring må starte tidlig og følges opp gjennom hele livet. Det er viktig å fokusere på barn og ungdom, fordi holdninger skapes tidlig i livet, samt på de eldste trafikantene. Det er forventninger om at den generelle trafikkopplæringen for barn og unge blir bedret med innføring av nye læreplaner, med klare kompetansemål innen trafikk, fra Det forventes også at den nye opplæringen rundt det å ta og beholde førerkort vil gi bedret trafikksikkerhet, særlig for unge førere. Med ny teknologi er det mulig å effektivisere kontrollvirksomheten. Et problem er at denne typen kontroll kan komme i konflikt med personvernet. Dette er en balanse som er viktig å respektere, selv om hensynet til personvernet kan gi mindre effektive kontroller. Synlige kontroller med uniformert personell fra politi og vegvesen har en klart forebyggende effekt, og vil uansett forbli en viktig kontrollform også i fremtiden. Vi må derfor være villige til å beholde personvernet slik det praktiseres i dag. Nivået på bøter og gebyr bør stå i forhold til forseelsens alvorlighet. De bør ligge på et nivå som gir god trafikksikkerhetsgevinst, og det er samspillet mellom bøtenivået og oppdagelsesrisiko som får trafikantene til å avholde seg fra uønsket atferd i trafikken. Kontrollene må baseres på kunnskap og analyse og rettes mot de alvorligste problemene. Kontrollene må legges til tider og på steder der risikoen for ulykker er størst, og rettes mot de trafikantgruppene som har høyest ulykkesrisiko. For å oppnå dette er det viktig med et godt analysemateriale og gode analysemetoder. Tiltak innen veg- og trafikksystemet For å øke sikkerheten må vegnettet utvikles videre. Dette betyr at vekt må legges på å gjennomføre langsiktige så vel som kortsiktige tiltak. På sikt er det viktig å bygge ut de hovedvegene som har høy trafikk og mange drepte og hardt skadde til motorvegstandard. Inntil så skjer må kortsiktige trafikksikkerhetstiltak, som for eksempel atferdskontroll, bedret oppmerking, utbygging av midtrekkverk, tiltak i sideterrenget etc. gjennomføres. En vedvarende trafikkøkning stiller spesielle krav til vegutformingen. Dersom vegnettet ikke utbedres i takt med trafikkutviklingen, vil antall møteulykker og andre trafikkmengdeavhengige ulykker øke. Av aktuelle kortsiktige tiltak bør utbygging av midtrekkverk, oppmerking med profilerte linjer og tiltak for å mykgjøre sideterrenget prioriteres. Trafikksikkerhetsinspeksjoner vil vise behov for kortsiktige så vel som langsiktige tiltak. Et annet viktig prinsipp er at god framkommelighet også gir god sikkerhet. Dette betyr ikke at det skal sikres en høy kjørefart, men at unødige hindringer i trafikksystemet må fjernes. Trafikksystemet må også gjøres så enkelt at det er lett å følge med i nødvendige reguleringer. For øvrig viser flere undersøkelser at veger med god og estetisk utforming gir høy trafikksikkerhet. Tiltak på kjøretøysiden I utgangspunktet foreslås det ikke å gjennomføre omfattende endringer innen kjøretøyområdet. Dette er et stort satsingsområde innen EU, og vi vil følge opp det arbeidet som pågår. I Norge vil vi derimot satse på å gi informasjon til trafikantene om sikre kjøretøy og sikre transportmåter. Når trafikantene skifter biler, er det viktig at de velger de kjøretøy som har best innebygd sikkerhet. Det har imidlertid i den senere tiden vært en tendens til at mange velger nye kjøretøy med større motorstyrke og velger å øke kjørefarten fremfor å ta ut den sikkerhetsgevinsten bilen gir. Det har også vist seg at en del populære biltyper har lavere sikkerhet enn vanlige personbiler. Det er ellers å forvente at det i nye biler blir bygd inn viktige sikkerhetsdetaljer. Slikt utstyr må utformes slik at det gir støtte til føreren og ikke tar oppmerksomheten bort fra kjøreoppgaven. Tiltak rettet mot snøscooter Snøscooter kjøres normalt ikke på offentlig veg, men antallet ulykker er stort. Det er derfor viktig at også denne gruppen kjøretøy behandles i planen. På sikt vil det også være riktig å vurdere om ikke også andre kjøretøytyper bør inngå. 14 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
16 Nasj.intro-del :30 Side 15 Tiltak innen arealplanlegging Tiltak innen arealplanlegging har gjennom lang tid vært sett på som et meget viktig trafikksikkerhetstiltak. Målet her er å sikre at bebyggelsen legges slik at særlig behovet for biltransport reduseres til et minimum, at virksomheter som gir stor trafikk legges nær befolkningskonsentrasjoner, at skoler etc. legges på samme side av hovedvegen som boligområder, etc. I praksis viser det seg at det er så mange kryssende interesser at det er vanskelig å gjennomføre viktige tiltak her. Det er også en viss overlapping med neste gruppe tiltak. Tiltak for å fremme bruk av de sikreste transportformene Sikkerhetsmessig sett er det viktig at så mange som mulig velger de sikreste transportmidlene. Her kommer de kollektive transportmidler meget godt ut i sammenligningen med for eksempel bil. I tettbygde strøk bør det legges opp til å gjøre de kollektive transportmidler mer attraktive, slik at disse velges. I tillegg er det viktig å legge til rette for sikker transport for gående og syklende til/ fra holdeplasser. I sentrale byområder bør det legges opp til å begrense muligheten for å bruke egen bil. Godstransport bør, så langt det er mulig, overføres fra veg til bane og sjø. Slik overgang bør gjøres så enkel som mulig. Der vegtransport må drives, må det sørges for at forholdene bedres slik at sikkerheten økes. Tiltak innen ITS/IKT Det skjer en rivende utvikling innen ITS og andre elektroniske hjelpemidler for sjåfører. Allerede nå ser vi at ABS, EPS etc. gir til dels betydelig sikkerhetsgevinster. Selv om Norge ikke er et bilproduserende land (for eksempel elbiler), må vi følge utviklingen i Europa og være pådriver. Andre tiltak for å sikre skadebehandling/redning Undersøkelser har vist at dersom den som kom i bilen etter ulykken hadde behersket førstehjelp, kunne hver femte trafikkdrept vært reddet. Det bør derfor legges vekt på å bedre beredskapen både i befolkningen og i helsevesenet. Innen EU vil en sannsynligvis innføre et system for automatisk varsling av ambulanser ved ulykker (ecall). Dette bør også vurderes i Norge. Forskning og utvikling Det er viktig at trafikksikkerhetsarbeidet er basert på gode kunnskaper og ikke på antagelser og velment tro. Tidligere har forskningen, også i Norge, vært nasjonal. I den siste tiden har vi sett en klar internasjonalisering av forskningsvirksomheten også på dette feltet. Det er derfor viktig at norske forskningsinstitusjoner gis mulighet til å delta i internasjonal forskning, for eksempel gjennom EUs ulike rammeprogrammer. Det vil imidlertid også være nødvendig å støtte norsk forskning når det gjelder problemstillinger som er typiske for vårt trafikkbilde. I den norske forskningen vil det være naturlig å legge vekt på samhandling mellom trafikantene og det veg- og trafikksystemet vi har i Norge. Forskning direkte rettet mot kjøretøysiden bør i prinsippet drives internasjonalt. På ett område, innsamling og evaluering av forskningsresultater, bør Norge kunne være en spydspiss og påta seg et internasjonalt ansvar. Norsk forskning skal således støtte opp om det trafikksikkerhetsarbeid handlingsplanen legger opp til. Internasjonalt samarbeid Gjennom de siste årene har trafikksikkerhetsarbeidet blitt mer internasjonalisert. EU har således vedtatt en meget ambisiøs handlingsplan basert på at antall trafikkdrepte skal halveres innen Dette krever et intensivert trafikksikkerhetsarbeid. For oss som allerede ligger i forkant i trafikksikkerhetsarbeidet, er det viktig å være oppdatert på hva som skjer i Europa. Andre internasjonale organer som OECD, FN-ECE, WHO etc. har også gått mer aktivt inn i trafikksikkerhetsarbeidet. Norge har således mye å bidra med, men også mye å lære av dette arbeidet. Utfordringer i tiårsperioden Vi ser i dag en del utviklingstrekk i det norske samfunnet som vil kunne få stor betydning for trafikksikkerhetssituasjonen både på kort og lang sikt. Dette er forhold som må diskuteres og de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene må inngå i planlegging og gjennomføring av trafikksikkerhetsarbeidet. Blant de viktigste kan nevnes: Levealderen øker, og mange vil ønske å kjøre bil lenger enn i dag Det skjer stadig en flytting til de store befolkningskonsentrasjonene Bilbruken øker, og det blir viktig å få flere til å bruke buss/ tog etc. Vi får nye kjøretøytyper på markedet som ikke har samme sikkerhet innebygd Vegtrafikken privatiseres og motstanden mot påbud og regler øker Aggressiv kjøring øker som et problem Utviklingen av vegnettet følger ikke behovet for økt kapasitet og kvalitet Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
17 Nasj.del :44 Side 16 Del 2 Handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
18 Nasj.del :44 Side 17 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
19 Nasj.del :44 Side 18 1 Ulykkesutviklingen 300 % Figur 1.1 Utvikling av trafikkarbeidet og antallet skadde og drepte, % Trafikkarbeid 200 % 150 % 100 % 50 % Skadd Drepte eller hardt skadd 0 % Figur 1.1: Utvikling av trafikkarbeidet og antallet skadde og drepte, (Kilde: Vegdirektoratet) 18 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
20 Nasj.del :44 Side 19 I perioden krevde trafikkulykker i gjennomsnitt 280 menneskeliv hvert år. I tillegg blir til personskader rapportert til politiet. Det totale antallet personskader i vegtrafikken per år, når man tar hensyn til sykehusenes rapporteringer, er imidlertid i størrelsesordenen I tillegg registreres det årlig om lag forsikringsskader der en stor del er uten personskade. Trafikkulykker utgjør således et stort samfunnsproblem, både i form av materielle skader og ikke minst i form av menneskelige lidelser. For å kunne angripe problemet på en effektiv måte er det nødvendig å ha kjennskap til utviklingen, hvilke typer ulykker som skjer, og hvilke trafikantgrupper som er spesielt utsatt. I lys av nullvisjonen har vi i dette kapitlet valgt å fokusere på ulykker med drepte eller hardt skadde. 1.1 Historikk Til tross for en tredobling av trafikkarbeidet (totalt antall kjørte km per år) siden 1970 har antallet skadde personer i vegtrafikken holdt seg relativt stabilt. Siden 1970 er antallet drepte og hardt skadde redusert med rundt 70%, mens trafikkarbeidet har økt med 175%. Dette er illustrert på figur 1.1. Utviklingen tyder på at innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet har vært med på å kompensere for den veksten i antallet skadde og drepte personer som man ellers kunne forventet på grunn av trafikkveksten, og i tillegg gitt en merkbar reduksjon. 1.2 Sammenligning med andre aktiviteter For å sette risikoen i vegtrafikken i et større perspektiv vil det være naturlig å sammenligne med risikoen forbundet med utøvelse av andre aktiviteter. Transportøkonomisk institutt beregnet i 2004 forskjellen i dødsrisiko mellom ulike reiseaktiviteter og yrkesaktiviteter. Aktivitet Død per Død per 100 mill. 100 mill. timer km Vegtrafikk Reisende med personbil 17,2 0,46 Taxi 7,0 0,15 Buss 3,3 0,11 Fotgjengere 16,1 3,95 Syklister 22,6 1,73 Motorsyklister (tung motorsykkel) 228,7 9,81 Mopedister 42,1 2,57 Annen reiseaktivitet Reisende med tog 6,1 0,10 Reisende med båt 7,6 0,26 Reisende med innenriks rutefly 34,1 0,27 All yrkesaktivitet (15 79 år) Luftfart 37,6 Fiske og fangst 9,8 Skipstransport 16,1 Yrkessjåfører 9,5 Jordbruk og skogbruk 8,0 Jernbanetransport 5,2 Oljevirksomhet 3,3 Industri, bergverk, anlegg 1,7 Sum yrkesaktive 3,3 Tabell 1.1: Dødsrisiko for ulike aktiviteter i perioden (Kilde: TØI) Som det framgår av tabell 1.1, kan dødsrisikoen under utøvelse av aktiviteter i trafikken uttrykkes enten som død per 100 mill. timer eller som død per 100 mill. km. Benyttes død per 100 mill. timer, kan risikoen i trafikken sammenlignes med risikoen i yrkeslivet, og vi ser da at dødsrisikoen for reisende med personbil er mer enn seks ganger så høy som for all yrkesaktivitet sett under ett. Det er bare yrkesaktive innenfor luftfart som Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg
Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål
Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet
DetaljerUlykkesstatistikk Buskerud
Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om
DetaljerTrafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978
DetaljerForslag til sluttbehandling
SAMFERDSEL Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Forslag til sluttbehandling Buskerud fylkeskommune Samferdsel oktober 2013 Forord Forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING
DetaljerFylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010
Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor
DetaljerDrepte i vegtrafikken
i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger
DetaljerDrepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015
Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte
DetaljerVegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
Vegtrafikkulykker med personskade Årsrapport 2011. Statens vegvesen Region sør Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Innhold : Ulykkene i Region sør 2011 fordelt på måned Ulykkene på vegnettet
DetaljerHANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE
HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse
DetaljerTrafikksikkerhetsutviklingen Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk)
Trafikksikkerhetsutviklingen 2016 Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk) 16.06.2017 Utvikling i antall drepte 1946-2016 600 560 500 452 400 352 300 310 338 255 200
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Nordnorsk trafikksikkerhetskonferanse, Tromsø, 24. oktober 2018. Trond Harborg, Statens vegvesen Region nord. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal transportplan (NTP) Stortingsmelding med 10 (12) års planhorisont, som viser Regjeringens mål og strategier for transportpolitikken. Omfatter veg,
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige
DetaljerTrafikkulykkene i Rogaland Desember 2012
PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept
DetaljerNy nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet
Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2018-2021 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Aktører som deltar i arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Sentrale nasjonale
DetaljerFakta og statistikk veileder til presentasjon
Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne
DetaljerMeld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering
Meld. St. 40 (2015-2016) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Nordnorsk trafikksikkerhetskonferanse 2016 1.11.2016 Bedre trafikksikkerhet gjennom bedre samordning Oppfølging av Stortingets
DetaljerFra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas
Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas Frivillig organisasjon Distriktskontor i hvert fylke 27 stillinger ved hovedkontoret
DetaljerVad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen
Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989
DetaljerStatus for etappemål, tilstandsmål og tiltak i planperioden
Status for etappemål, tilstandsmål og tiltak i planperioden 2014-2017 v/guro Ranes, Vegdirektoratet 1 12. 06. 2018 Dokumenter for oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017
DetaljerSamferdselssymposium Gardermoen mars Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg
Samferdselssymposium Gardermoen mars 2011 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010 13 Fagdirektør Finn Harald Amundsen Vegdirektørens styringsstab Drepte i trafikken, 1939-2010 Antall drepte
DetaljerTrafikksikkerhetsdag Evenes kommune Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen
Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune 12.04.2018 Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Skal
DetaljerDødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport
Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker
DetaljerDrepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015
Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per
DetaljerOppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet
Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Målhierarki i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nivå 1:
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 12.06.2014 Sigurd Løtveit, Statens vegvesen Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal
DetaljerAktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk
Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk Fra Nasjonale planer og mål til kommunale tiltak Drepte i trafikken i Norge 1947-2016 Handlingsplan for TS 2002-2005:
DetaljerRisiko i veitrafikken 2009-2010
Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i
DetaljerRisiko i veitrafikken 2013/14
Sammendrag: Risiko i veitrafikken 213/14 TØI rapport 1448/215 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 215 81 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige
DetaljerSikkerhetsstyring i vegtrafikken
Sikkerhetsstyring i vegtrafikken - en forutsetning for nullvisjonen Direktør Lars Erik Hauer Vegdirektoratet Nullvisjonen NTP 2014-2023 En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller
DetaljerKlok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012
Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 22.01.2018 Drepte i vegtrafikken Årsrapport STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 395 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public
DetaljerForslag til planprogram. Trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune
Forslag til planprogram Trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune 2020-2024 Innhold 1. Sammendrag 2 2. Innledning 3 2.1. Bakgrunn 3 2.2. Hensikt med trafikksikkerhetsplanen 3 2.3. Arbeidsbeskrivelse
DetaljerSTRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015
STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerVedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune
Vedlegg til planprogram Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune 2008-2017 Innhold 1. Sammendrag 2 2. Innhenting og behandling av data 3 3. Ulykkessituasjon i Trondheim Kommune 4 3.1. Oppsummering
DetaljerEt trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011
Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerInnledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken
Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på
DetaljerULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE
Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse
Saknr. 17/3878-7 Saksbehandler: Øystein Sjølie Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021. Utkast til uttalelse Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med
DetaljerTrafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak
Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til
DetaljerBeregnet til. Åpen. Dokument type. Rapport. Dato. Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE
Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE 2006 2015 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE 2006 2015 Revisjon 0 Dato 2016/10/12 Utført av Espen Berg Kontrollert av Tor Lunde
DetaljerNasjonal strategi for motorsykkel og moped
Fagtema 2: Farligst på vegen? Trafikksikkerhet for MC og moped Nasjonal strategi for motorsykkel og moped 2018-2021 Espen Andersson og Yngvild Munch-Olsen Vegdirektoratet Hva viser ulykkesstatistikken?
DetaljerUlykkessituasjonen i Oslo
Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100
DetaljerNår vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?
Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Tiltaksplanen for 2018-2021 er femte gang det utarbeides en fireårig tiltaksplan for trafikksikkerhet i Norge
DetaljerTrafikksikker kommune
Trafikksikker kommune Status tre år inn i prosjektet, Sundvolden februar 2017 Harald Heieraas seniorrådgiver Trygg Trafikk Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen i Tønsberg
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene
DetaljerHandlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune
Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...
Detaljer«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerTrafikksikker kommune
Trafikksikker kommune Status, tre år inn i prosjektet, nettverkstreff Stavanger Hans Martin Sørensen, Trygg Trafikk Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen i Tønsberg
DetaljerFremtiden for Statens vegvesen og statens veger
Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status
DetaljerSakskart til møte i fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato:
Møteinnkalling Sakskart til møte i fylkets trafikksikkerhetsutvalg 31.05.2018 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato: 25.01.2018 Tid: 14:00 Saksliste Saksnr Notat 2/18 Tittel Orienteringsnotater
DetaljerNasjonal tiltaksplan. for trafikksikkerhet på veg 2010-2013
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Innhold Forord 7 Innledning 91 DEL 1 BAKGRUNN OG STRatEGIER 10 1. Visjon, mål og oppfølging 12 1.1 Struktur og oppfølging 12 1.2 Nullvisjonen
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet i vegtrafikken 1. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 532 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports
DetaljerLEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013
LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010
DetaljerArbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg
Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerNytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009
Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens
DetaljerGeirr Tangstad-Holdal daglig leder
Geirr Tangstad-Holdal daglig leder Kommunevegdager Lillehammer 30. mai 2018 Porsgrunn Dagblad 30. mai 2018 ORENINGEN Geirr Tangstad-Holdal Daglig leder MEDLEMMER TRAFIKKSIKKERHETSFORENINGEN Geirr Tangstad-Holdal
DetaljerHva kan vi lære av dødsulykkene?
Hva kan vi lære av dødsulykkene? Regional TS-konferanse Tromsø 15. -16. okt. 2012 Knut Hågensen Seksjon Miljø og trafikksikkerhet Mandat for ulykkesansalysene Erfaringer fra tidligere undersøkelser førte
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 25.10.2017 i vegtrafikken 3. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 495 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public
DetaljerStatus for etappemål og tilstandsmål
Status for etappemål og tilstandsmål v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 12. 06. 2018 Resultatkonferansen 2018 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980
DetaljerHva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken
Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg
DetaljerTrafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune
Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerTrafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune
Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerTrafikksikkerhetspotensialer
Trafikksikkerhetspotensialer Krefter og motkrefter i trafikksikkerhetsarbeidet i Norge Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) Resultater fra to prosjekter i BEST-programmet Ett om potensialet
DetaljerTemaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker
Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave
DetaljerAnalyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013
Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer Dokumentets dato: 12.12.12 Saksnummer: 2012147798 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Bakgrunn
DetaljerTRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017
TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg
DetaljerHøring av planprogram for utarbeidelse av Hovedplan trafikksikkerhet Molde, Misund og Nesset kommuner
Arkiv: : Arkivsaksnr: 2019/622-2 Saksbehandler: Bernt Angvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 55/19 06.06.2019 Nesset kommunestyre 53/19 20.06.2019 Høring av planprogram for utarbeidelse
DetaljerEksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser
Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser Yngvild Munch-Olsen Seniorrådgiver ved Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet Nasjonale og regionale årsrapporter Risikofaktorer
DetaljerNoe forkortet versjon av Lars-Inge Haslie (VD) sin presentasjon på MC-messen Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel
Noe forkortet versjon av Lars-Inge Haslie (VD) sin presentasjon på MC-messen 2017 Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel 2005-2014 Formål og data Kunnskap Formål Fakta Fange endringer over tid Årsaker
DetaljerTrafikksikkerhet og regionreformen
Trafikksikkerhet og regionreformen Regionvegsjef Torbjørn Naimak 31.10.2018 Torbjørn Naimak Perioden 1950-2017: Antall trafikkdrepte i Norge 600 560 Trafikkmengden mer enn tredoblet i perioden 500 400
Detaljer- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier
Tove TS-konferanse i Tromsø 16.10. kl 1015: Tema: Hva kan vi bidra med for å nå TS-målene. ------------------------------------------------------------------------------------------------------- Som samferdselsråd
DetaljerTrafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte
Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker
DetaljerRegionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse
Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan
DetaljerDrepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport)
Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Antall drepte i regionen 90 Årlig antall drepte pr 31. august i Region sør 1998-2004 80 70 77 60 50 40 30 20 67 58 55 44
DetaljerReformer som berører vegsektoren
Håndtering av trafikksikkerhet knyttet til human factors ved organisatoriske endringer Reformer som berører vegsektoren Kort om viktige reformer v/ Olav Sætre 16. Mars 2017 Situasjonen trafikksikkerhet
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14
Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Utkast til fylkeskommunene og storbykommunene 18.10.2013 Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk,
DetaljerUTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018
01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.
DetaljerNasjonal transportplan 2006 2015
Nasjonal transportplan 2006 2015 Hovedgrep for å bedre sikkerheten i vegsystemet fram til 2015 - grunnlag for videre arbeid med trafikksikkerhetsstrategien i NTP 2006-2015 Transport- og trafikksikkerhetsavdelingen
DetaljerPlanprogram. Trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune
Planprogram Trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune 2020-2024 Innhold 1. Sammendrag 2 2. Innledning 3 2.1. Bakgrunn 3 2.2. Hensikt med trafikksikkerhetsplanen 3 2.3. Arbeidsbeskrivelse 3 3. Overordnede
DetaljerBedre trafikksikkerhet i Norge
TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden
DetaljerHandlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018
Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Innhold Forord 5 1 Innledning 7 1.1 Oppbygging av trafikksikkerhetsarbeidet 7 1.2 Aktører 8 1.3 Akershus, et fylke i vekst 8 2 Visjon og mål 10
DetaljerEn strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016
Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2006-2015 En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Arbeidsdokument Veg- og trafikkavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen
DetaljerBakgrunn og målsetting for en MC-strategi
Bakgrunn og målsetting for en MC-strategi Gjennom Nasjonal transportplan ble Statens vegvesen gitt i oppdrag å utvikle en nasjonal MC-strategi, i samarbeid med NMCU Hensikten med strategien er å synliggjøre
DetaljerUlykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata
Ulykkesanalyse Fv 7 Karmsundgata -Fra Opelkrysset til Gard Svein Ringen jr. Seksjonsleder Trafikksikkerhetsseksjonen, Veg- og transportavdelinga Region vest Mai 1 (vedlegg mars 1) 1. Innledning I forbindelse
DetaljerSAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013
SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET
DetaljerKommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen
2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerTrafikksikkerhetsplan Rendalen
Trafikksikkerhetsplan Rendalen 2017-2021 Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Rendalen kommune... 1 1.1 Kommunens ansvar for trafikksikkerheten... 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha trafikksikkerhetsplan...
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon
Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan 2019-2023 Høringsversjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Føringer...
DetaljerTolga kommune med tæl. Trafikksikkerhetsplan Vi tar ansvar for trafikken, og i trafikken
Tolga kommune med tæl Trafikksikkerhetsplan 2019-2022 Vi tar ansvar for trafikken, og i trafikken Forord til trafikksikkerhetsplan 2019 2022 Trafikk og trafikksikkerhet angår oss alle, enten vi ferdes
DetaljerLars Inge Haslie, Statens vegvesen
Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Ulykker 2014 Motorsykkel fra 2004-2013 Ulykkesutvikling 1. august 2013 10 drepte på MC 1. august 2014 17 drepte på MC 17 drept i 15 ulykker Økt eksponering 20 grader
Detaljer