Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg"

Transkript

1 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg ØMERKE ILJ T M Trykksak 6 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Utgivelse, sted og dato: Oslo, 1. febuar 2006 Oppdragsgiver: Samferdselsdepartementet Utgivere: Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Trygg Trafikk og Sosial- og helsedirektoratet Sekretariat: Vegdirektoratet ved: Richard Muskaug Illustrasjoner: Trond Bredesen, Illustratørene Layout: ABD / Ashley Booth Design AS Teknisk produksjon: Flisa Trykkeri Opplag: 3500

2 Nasj.intro-del :30 Side 1 Forord Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg foreligger nå. Planen er basert på tilsvarende trafikksikkerhetsplan for Planen er delt i to deler: Del 1: Visjon, mål og strategi for trafikksikkerhet på veg Del 2: Handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Planen er utarbeidet av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og Trygg Trafikk på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Vegdirektoratet har vært sekretariat for utarbeidelse av planen. Planen bygger på Nasjonal transportplan (NTP) og Statens vegvesens handlingsprogram , Politiets trafikktjenestes Strategiplan og Trygg Trafikks Strategi- og handlingsplan Formålet med planen er dels å vise hvilke utfordringer vi står overfor i trafikksikkerhetsarbeidet og hvilke tiltak som er aktuelle. Midler til å gjennomføre planen vil bli innarbeidet i etatenes og Trygg Trafikks årlige budsjett. Antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken er redusert med over 50 % siden Risikoen i vegtrafikken i Norge er blant de laveste i verden. En fortsatt reduksjon krever styrket innsats fra alle aktører og villighet til å ta nye tiltak i bruk. Handlingsplanen skal også være en spore til økt innsats. Olav Søfteland vegdirektør Leif Agnar Ellevset direktør i Trygg Trafikk Ingelin Killengreen politidirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe konstituert sosial- og helsedirektør Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

3 Nasj.intro-del :30 Side 2 Innhold Del 1: Visjon, mål og strategi for trafikksikkerhet på veg Hensikt og bakgrunn 10 Nullvisjonen 10 Ulykkesutviklingen 11 Måleindikatorer 12 Hovedgrep i trafikksikkerhetsarbeidet 13 Trafikanttiltak 14 Tiltak innen veg- og trafikksystemet 14 Tiltak på kjøretøysiden 14 Tiltak rettet mot snøscooter 14 Tiltak innen arealplanlegging 15 Tiltak for å fremme bruk av de sikreste transportformene 15 Tiltak innen ITS/ IKT 15 Andre tiltak for å sikre skadebehandling/ redning 15 Forskning og utvikling 15 Internasjonalt samarbeid 15 Utfordringer i tiårsperioden 15 2 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

4 Nasj.intro-del :30 Side 3 Del 2: Handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Ulykkesutviklingen Historikk Sammenligning med andre aktiviteter Hovedtrekk i ulykkesbildet De alvorlige ulykkene: Møte-, utforkjørings- og fotgjenger-/sykkelulykker Trafikantgrupper Veg- og bebyggelsestype Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker 21 2 Grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet Nullvisjonen System for sikkerhetsstyring Ulykkesforståelse Kilder til ulykkesdata 23 3 Organisering av det offentlige trafikksikkerhetsarbeidet Fire nivåer Nasjonalt nivå Regionsnivået Fylkesnivået Kommunenivået Fire hovedaktører Statens vegvesen Politiet Sosial- og helsedirektoratet Trygg Trafikk 27 4 Mål Overholdelse av fartsgrensene Reduksjon i omfanget av kjøring i ruspåvirket tilstand Økt bruk av sikringsutstyr Bilbelte og sikring av barn Sykkelhjelm Lys og refleks på sykkel Refleks på fotgjengere Sikrere tungtransport Ulykkesreduserende tiltak på ulykkesbelastede riksveger Færre drepte og hardt skadde ungdommer Reduksjon i antall alvorlige overtredelser av trafikkreglene 31 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

5 Nasj.intro-del :30 Side 4 5 Areal- og transportplanlegging Prinsipper for planlegging Transport i by Lokalisering av virksomheter og fortetting Tiltak for å bedre trafikksikkerheten Noen resultater så langt 34 6 Tiltak rettet mot trafikantene Trafikantenes rolle og ansvar Trafikkopplæring Barn 0 5 år Barn 6 14 år Ungdom år Føreropplæring Oppfølging av omleggingen av føreropplæringen Førerprøven Kompetansebygging Trafikksikkerhetstiltak etter at førerkortet er ervervet Yrkesopplæringsdirektivet Trafikksikkerhet for eldre trafikanter (65+) Helsekrav for førerkort betydning for trafikksikkerheten Informasjon om trafikksikkerhet Trøtthet Bilbelte og sikringsutstyr for barn i bil Fart Kontroll og overvåking Felles kontrollområder Politiets trafikkontroller Straff og sanksjoner Øvrige tiltak rettet mot trafikantene Informasjon om nullvisjonen Refleks og synlighet Sikkerhet på sykkel Sikker transport Faktainformasjon om motorsykkel og bilkjøring Rus og medikamenter Samspillet mellom motorsyklister og bilførere 47 4 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

6 Nasj.intro-del :30 Side 5 7 Tiltak på vegnettet Nye anlegg Flere firefelts motorveger Vegnormaler, veiledere og håndbøker Trafikksikkerhetsrevisjon av vegplaner Anlegg for fotgjengere og syklister Forbedring av eksisterende veger Drift og vedlikehold Drift Tiltak i forbindelse med vegarbeid Skilt og oppmerking Fartsgrenser 52 8 Tiltak rettet mot kjøretøy Kjøretøykontroll Utekontroll Hallkontroll Forskrifter og tekniske krav Tiltak rettet mot førere av tunge kjøretøy Ny teknologi Automatisk fartstilpasning Alkolås Beltepåminner/beltesperre Trafikktilpasset cruisekontroll ACC Forbrukerinformasjon om sikre biler 59 9 Tiltak rettet mot snøscooter Historikk og utvikling Bruksområder og brukergrupper Førerkompetanse / forskriftskrav endringer Ulykkestyper og omfang Trafikksikkerhet potensialet for reduksjon av ulykker utfordringer Tiltak i forbindelse med skadebehandling Publikums innsats på skadestedet Helsetjenestens håndtering av ulykker Krav til akuttmedisinsk beredskap Fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid Bakgrunn Organisering Fylkeskommunale trafikksikkerhetsplaner Satsingsområder Tilskudd til trafikksikkerhetstiltak 69 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

7 Nasj.intro-del :30 Side 6 12 Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Innhold og status i kommunale trafikksikkerhetsplaner Tilskudd til trafikksikkerhet (Aksjon skoleveg) Trygge Lokalsamfunn Tiltak innen kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Tiltak som gjennomføres av frivillige organisasjoner Om organisasjonene Muligheter og utfordringer i det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet Tiltak i næringslivet Kvalitetssikring av reiser og transporter Forsikring Næringsorganisasjoner og bedrifter Forskning og utvikling (FoU) Betingelser for et effektivt trafikksikkerhetsarbeid Samfunnsmessige utviklingstrekk forskning om nye tiltak Kunnskap om hva som påvirker trafikantatferd Finansiering av FoU Internasjonal forskning og utvikling Statens vegvesens utviklingsvirksomhet Statens havarikommisjon for transport (SHT) 84 Vedlegg Vedlegg 1 Trafikksikkerhetsarbeidet Vedlegg 2 Trafikksikkerhetsarbeid og -planer i andre nordiske land og i EU 90 Vedlegg 3 Store TS-prosjekter som får effekt i perioden Vedlegg 4 Status for kommunale trafikksikkerhetsplaner Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

8 Nasj.intro-del :30 Side 7 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

9 Nasj.intro-del :30 Side 8 Del 1 Visjon, mål og strategi for trafikksikkerhet på veg Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

10 Nasj.intro-del :30 Side 9 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

11 Nasj.intro-del :30 Side 10 Visjon, mål og strategi for trafikksikkerhet på veg Hensikt og bakgrunn Hensikten med denne delen av dokumentet er å gi langsiktige føringer eller strategier for det sentrale arbeidet for økt trafikksikkerhet på veg. Føringene gir grunnlag for handlingsplanen og de tiltak som er beskrevet og prioritert. Strategiene vil også ha betydning for det fylkeskommunale og det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Det drives for tiden et aktivt internasjonalt trafikksikkerhetsarbeid. Store organisasjoner som FN, Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken og EU har utviklet omfattende trafikksikkerhetsplaner. Likeledes er det laget interessante planer i de fleste europeiske land. Vår handlingsplan har tatt inn i seg momenter fra disse planene, men utgangspunktet har vært den norske ulykkessituasjonen og vår måte å drive trafikksikkerhetsarbeid på. Siden denne delen av handlingsplanen har gyldighet i 10 år, vil det i løpet av perioden være nødvendig å ta en del sentrale diskusjoner om innretningen av trafikksikkerhetsarbeidet. Slike diskusjoner må omfatte organisering, finansiering og ikke minst forhold rundt hvorvidt bilen og biltrafikken er et privat eller et offentlig rom. Det gjennomgående temaet er hvor langt det offentlige skal gå i å styre bilbruk og atferd i trafikken og må ta utgangspunkt i de utfordringer vi står overfor. Nullvisjonen Regjeringen har gjennom NTP (Nasjonal transportplan) lagt opp til at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Nullvisjonen ble først diskutert i Stortinget ved behandling av NTP , og siden ved behandling av NTP I «Trafikksikkerhet på veg » har regjeringen sagt at: Regjeringen ser på det store antallet skadde og drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor har vi lagt til grunn for vårt langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde. Visjonen betyr at regjeringen, i tillegg til å føre en politikk med mål å redusere totalt antall ulykker, vil sette et sterkt fokus på virkemidler som kan redusere de alvorligste ulykkene. Den norske nullvisjonen gjelder hele transportsystemet. Den tar også sikte på å redusere antall ulykker, men legger hovedvekten på de alvorlige ulykkene som fører til drepte og hardt skadde. Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: Etikk Ethvert menneske er unikt og uerstattelig, og vi kan ikke akseptere at mellom 200 og 300 mennesker mister livet i trafikken hvert år. Vitenskapelighet Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utformingen av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot fatale konsekvenser av ubevisste feilhandlinger. For å kunne følge opp trafikksikkerhetsarbeidet måles oppnåelse av nullvisjonen (ingen drepte eller varig skadde) gjennom reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Hardt skadde defineres som summen av meget alvorlig skadde og alvorlig skadde. I fireårsperioden ble i gjennomsnitt 280 mennesker drept i trafikken hvert år. I tillegg ble 1060 hardt skadd hvert år. 10 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

12 Nasj.intro-del :30 Side 11 Figur 1 Drepte i trafikken, Figur 1: Drepte i vegtrafikken i perioden (Kilde: SSB) Dersom trafikkulykkene sorteres i henhold til type ulykke, viser det seg at over 80% drepes i møteulykker, utforkjøringsulykker eller ulykker der gående eller syklende er involvert. For å kunne utnytte de tilgjengelige ressurser på den mest effektive måte vil hovedvekten i trafikksikkerhetsarbeidet bli lagt på å redusere disse typer trafikkulykker. Det er vanskelig å tenke seg et transportsystem slik det er utformet i dag uten drepte og hardt skadde. Nullvisjonen tenkes derfor som en kurve der antall drepte og hardt skadde nærmer seg null. Rent praktisk er det vanskelig å tenke seg at kurven når null, men det er realistisk å tenke seg at reduksjonen kan fortsette i mange år framover og gi en vesentlig reduksjon av antall drepte og hardt skadde. Ulykkesutviklingen Etter at antall trafikkulykker med personskade økte i takt med trafikkøkningen fram til 1970, har ulykkesutviklingen vært positiv. I 1970 ble det registrert 560 trafikkdrepte personer, mens antallet i 2004 var 258, dvs. mer enn en halvering. Reduksjonen var størst de 20 første årene, men har stort sett fortsatt med en jevn, svak reduksjon også de seneste årene. Målet med det videre trafikksikkerhetsarbeidet er at den nedadgående trenden skal fortsette og forsterkes. Det er kjent at det faktiske antall trafikkskadde i Norge er vesentlig høyere enn det som fremkommer av den offentlige statistikken. Mens politiet årlig rapporterer ca til , ligger antallet som behandles av landets helsetjeneste på ca Under-rapporteringen gir et skjevt bilde av trafikksikkerhetssituasjonen i landet og kan i verste fall føre til feilprioriteringer. Ut fra undersøkelser som er gjennomført vet vi at det først og fremst er ulykker med relativt lav personskade som ikke rapporteres. Videre vet vi også at ulykker som involverer syklister, motorsykler etc. er sterkest underrapportert. Det vil derfor også være viktig å prioritere tiltak som reduserer denne typen ulykker. Det er viktig for trafikksikkerhetsarbeidet å ha et godt datagrunnlag. Opplysninger om trafikkulykker må derfor legges inn når et nytt nasjonalt skaderegister utarbeides. Det vil også være viktig å bedre kvaliteten i dataregistrene. En sammenligning av ulykkessituasjonen i 2003 i forhold til i 1983 viser at et langt større antall av ulykkene med drepte og hardt skadde nå skjer utenfor tettbygd strøk (se figur 3). Andelen ulykker i tettbygd strøk er redusert fra ca 34% til ca 20% i tidsperioden. Dette betyr dels at trafikksikkerhetsarbeidet i tettbygd strøk har gitt god effekt og bør videreføres, men også at tiltak utenfor tettbygd strøk må prioriteres. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker er beregnet av Transportøkonomisk institutt (TØI) til ca 28 milliarder kr per år. Dette inkluderer også kostnader ved de personskadeulykkene som ikke rapporteres i den offentlige statistikken og forsikringsskader meldt til forsikringsselskapene. Figur 2 viser fordelingen av hardt skadde og drepte på alder og trafikantgruppe. Figuren viser hvilke tiltak som bør prioriteres for de ulike aldersgrupper. Fortsatt er unge bilførere, mopedister på 16 og 17 år og unge syklister utsatte grupper. Fotgjengerulykkene er mer spredt utover de ulike aldersgruppene. Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

13 Nasj.intro-del :30 Side 12 Figur 2 Drepte og hardt skadd etter alder og trafikantgruppe (gjennomsnitt ) Sykkel Moped Motorsykkel Fotgjenger Bil Figur 2: Fordeling av drepte og hardt skadde på alder og trafikantgruppe, gjennomsnitt for perioden (Kilde: Vegdirektoratet) Figur 3 Drepte eller hardt skadd i og utenfor tettbygde strøk (gjennomsnitt ) Innenfor 1983 Utenfor Innenfor 1993 Utenfor Innenfor 2003 Utenfor Figur 3: Fordeling av drepte og hardt skadde på veger innenfor og utenfor tettbygde strøk i perioden (Kilde: SSB og Vegdirektoratet) Måleindikatorer Dersom vi skal arbeide etter nullvisjonens prinsipper må vi legge til grunn et ambisjonsnivå om at den positive ulykkesutviklingen vi har hatt siden 1970 skal fortsette og helst forsterkes. I Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg ble det innført et system med måleindikatorer. I praksis betyr dette at trafikksikkerhetsutviklingen måles gjennom å registrere utviklingen av en del sentrale parametere som kjørefart, bilbeltebruk etc. Arbeidet med bruk av måleindikatorer bør utvikles videre. I arbeidet med å evaluere effekten av trafikksikkerhetsarbeidet vil vi basere oss på følgende indikatorer: Ulykkesreduserende tiltak på ulykkesbelastet riksveg Kjørefart, eventuelt andel trafikanter som følger fartsgrensene Teknisk standard på tunge kjøretøy Bruk av bilbelte (fører og passasjerer) Bruk av hjelm (sykkel, moped, MC) Bruk av lys på sykkel Bruk av refleks (gående og syklende) Andel alkohol- og stoffpåvirkede førere i trafikken Trafikkfarlige atferdsfeil Disse indikatorene vil bli fulgt opp årlig, og utviklingen mot måltallene vil bli lagt fram for hovedaktørene, Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet på møter i Kontaktutvalget for trafikksikkerhet. 12 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

14 Nasj.intro-del :30 Side 13 Figur 4 Ulykkes- og skadereduserende tiltak Tilbakeføring av kunnskap og erfaring Uønsket handling Årsak Midt- rekkverk Beltesperre Alkolås Lavere fart Ulykke Konsekvens Skade eller død Eksempel på barrierer som hindre uønskede handlinger og reduserer skadeomfang Figur 4: Figuren illustrerer hvordan barrierer kan hindre uønskede handlinger og redusere konsekvensene av ulykker. EU og ECMT (European Conference for Ministers of Transport) har på sin side vedtatt et mål om å redusere antall trafikkdrepte med 50% fram mot Norge ligger lavt når det gjelder risiko i trafikken sammenlignet med de fleste andre land. Utviklingen de seneste årene, samt en vurdering av effekten av de tiltak som er foreslått, peker mot at det skal være mulig å redusere antall drepte eller hardt skadde med 20% fram mot 2010 og ytterligere 10% fram mot Hovedgrep i trafikksikkerhetsarbeidet Sett i forhold til de land det er naturlig å sammenligne oss med, har trafikksikkerhetsarbeidet i Norge kommet langt. Dette betyr ikke at vi er fornøyd med tingenes tilstand, men heller at vi må tenke nytt og være mer aktive. Dette betyr også at vi må være villige til å prøve ut nye måter å arbeide med trafikksikkerhet på og intensivere vår utviklingsvirksomhet. Det er utviklet flere teorier rundt trafikkulykker og deres årsaker. Gjeldende oppfatning er at ulykker normalt skyldes en systemsvikt, dvs. at det oppstår kommunikasjonssvikt mellom vegmiljøet, trafikanten og kjøretøyet. Det kan altså være flere årsaker til at trafikkulykker skjer, og det innebærer at innsats innen flere områder vil kunne gi ulykkesreduserende effekt. Dette er illustrert i figur 4. Modellen kombinerer ulykkes- og skadereduserende tiltak, både preventivt og etter at ulykken har skjedd. Nullvisjonen er en slik nytenking innen trafikksikkerhetsarbeidet. Utover å fokusere på de ulykkene som gir de alvorligste personskadene, er det nødvendig å styre sikkerhetsarbeidet gjennom risikoanalyser og dybdeanalyser, slik at vi gjennomfører de riktige og mest effektive tiltakene. Evaluering av gjennomførte tiltak gir også økt kunnskap. Ett av hovedgrepene i sikkerhetsarbeidet framover vil være å samordne de sentrale aktørenes innsats bedre enn i dag. Den foreliggende handlingsplanen har gitt et klart løft når det gjelder samarbeidet mellom de tre aktørene som utviklet den forrige planen. Gjennom denne planen er det viktig å utvikle samarbeidet mellom disse tre aktørene og Sosial- og helsedirektoratet videre. Det er viktig å utvikle egen styrke videre, samt å samarbeide på områder der dette gir best effekt. Dette vil gi en slagkraftig innsats som dekker alle arbeidsområder. Uten lokal forankring vil trafikksikkerhetsarbeidet få mindre virkning. Her er det derfor viktig å engasjere lokale politikere og befolkningen ellers. Sentrale myndigheter må imidlertid bidra med drahjelp. Trafikksikkerhetsarbeidet skal være mål- og løsningsorientert. Dette betyr i praksis at tiltak som settes inn må rettes direkte mot å løse faktiske trafikksikkerhetsproblemer. Det er også viktig å legge et helhetssyn til grunn for arbeidet. Dette betyr at vi må etablere en sikkerhetstenking som gjennomsyrer alt arbeid med forhold som kan ha betydning for trafikksikkerheten. For å forsterke smarbeidet mellom offentlige etater og frivillige organer vil det bli foreslått å etablere avtaler om gjensidig forpliktende trafikksikkerhetsinnsats. Ideen til slike avtaler kommer fra trafikksikkerhetsplanen som er vedtatt av EU. Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

15 Nasj.intro-del :30 Side 14 Som tidligere påpekt er det viktig å arbeide innen ulike innsatsområder: Trafikanttiltak Tiltak innen veg- og trafikksystem Tiltak på kjøretøysiden Tiltak rettet mot snøscooter Tiltak innen arealplanlegging Tiltak for å fremme bruk av de sikreste transportformene Tiltak innen ITS/IKT Andre tiltak for å sikre skadebehandling/redning Trafikanttiltak Slike tiltak omfatter opplæring, informasjon og kontroll. Her drives det for tiden et godt arbeid av de sentrale aktørene, næringslivet og frivillige organisasjoner. Det er behov for å samordne innsatsen slik at det satses tyngre på et lite antall temaer. Basis for aksjoner og tiltak må være gode kunnskaper om faktiske trafikksikkerhetsproblemer. All innsats bør evalueres. Forskning viser at effekten blir best når flere typer tiltak settes inn samtidig. Dette betyr for eksempel at informasjonstiltak og kontrolltiltak bør virke sammen. Opplæring i trafikk- og risikoforståelse og mestring må starte tidlig og følges opp gjennom hele livet. Det er viktig å fokusere på barn og ungdom, fordi holdninger skapes tidlig i livet, samt på de eldste trafikantene. Det er forventninger om at den generelle trafikkopplæringen for barn og unge blir bedret med innføring av nye læreplaner, med klare kompetansemål innen trafikk, fra Det forventes også at den nye opplæringen rundt det å ta og beholde førerkort vil gi bedret trafikksikkerhet, særlig for unge førere. Med ny teknologi er det mulig å effektivisere kontrollvirksomheten. Et problem er at denne typen kontroll kan komme i konflikt med personvernet. Dette er en balanse som er viktig å respektere, selv om hensynet til personvernet kan gi mindre effektive kontroller. Synlige kontroller med uniformert personell fra politi og vegvesen har en klart forebyggende effekt, og vil uansett forbli en viktig kontrollform også i fremtiden. Vi må derfor være villige til å beholde personvernet slik det praktiseres i dag. Nivået på bøter og gebyr bør stå i forhold til forseelsens alvorlighet. De bør ligge på et nivå som gir god trafikksikkerhetsgevinst, og det er samspillet mellom bøtenivået og oppdagelsesrisiko som får trafikantene til å avholde seg fra uønsket atferd i trafikken. Kontrollene må baseres på kunnskap og analyse og rettes mot de alvorligste problemene. Kontrollene må legges til tider og på steder der risikoen for ulykker er størst, og rettes mot de trafikantgruppene som har høyest ulykkesrisiko. For å oppnå dette er det viktig med et godt analysemateriale og gode analysemetoder. Tiltak innen veg- og trafikksystemet For å øke sikkerheten må vegnettet utvikles videre. Dette betyr at vekt må legges på å gjennomføre langsiktige så vel som kortsiktige tiltak. På sikt er det viktig å bygge ut de hovedvegene som har høy trafikk og mange drepte og hardt skadde til motorvegstandard. Inntil så skjer må kortsiktige trafikksikkerhetstiltak, som for eksempel atferdskontroll, bedret oppmerking, utbygging av midtrekkverk, tiltak i sideterrenget etc. gjennomføres. En vedvarende trafikkøkning stiller spesielle krav til vegutformingen. Dersom vegnettet ikke utbedres i takt med trafikkutviklingen, vil antall møteulykker og andre trafikkmengdeavhengige ulykker øke. Av aktuelle kortsiktige tiltak bør utbygging av midtrekkverk, oppmerking med profilerte linjer og tiltak for å mykgjøre sideterrenget prioriteres. Trafikksikkerhetsinspeksjoner vil vise behov for kortsiktige så vel som langsiktige tiltak. Et annet viktig prinsipp er at god framkommelighet også gir god sikkerhet. Dette betyr ikke at det skal sikres en høy kjørefart, men at unødige hindringer i trafikksystemet må fjernes. Trafikksystemet må også gjøres så enkelt at det er lett å følge med i nødvendige reguleringer. For øvrig viser flere undersøkelser at veger med god og estetisk utforming gir høy trafikksikkerhet. Tiltak på kjøretøysiden I utgangspunktet foreslås det ikke å gjennomføre omfattende endringer innen kjøretøyområdet. Dette er et stort satsingsområde innen EU, og vi vil følge opp det arbeidet som pågår. I Norge vil vi derimot satse på å gi informasjon til trafikantene om sikre kjøretøy og sikre transportmåter. Når trafikantene skifter biler, er det viktig at de velger de kjøretøy som har best innebygd sikkerhet. Det har imidlertid i den senere tiden vært en tendens til at mange velger nye kjøretøy med større motorstyrke og velger å øke kjørefarten fremfor å ta ut den sikkerhetsgevinsten bilen gir. Det har også vist seg at en del populære biltyper har lavere sikkerhet enn vanlige personbiler. Det er ellers å forvente at det i nye biler blir bygd inn viktige sikkerhetsdetaljer. Slikt utstyr må utformes slik at det gir støtte til føreren og ikke tar oppmerksomheten bort fra kjøreoppgaven. Tiltak rettet mot snøscooter Snøscooter kjøres normalt ikke på offentlig veg, men antallet ulykker er stort. Det er derfor viktig at også denne gruppen kjøretøy behandles i planen. På sikt vil det også være riktig å vurdere om ikke også andre kjøretøytyper bør inngå. 14 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

16 Nasj.intro-del :30 Side 15 Tiltak innen arealplanlegging Tiltak innen arealplanlegging har gjennom lang tid vært sett på som et meget viktig trafikksikkerhetstiltak. Målet her er å sikre at bebyggelsen legges slik at særlig behovet for biltransport reduseres til et minimum, at virksomheter som gir stor trafikk legges nær befolkningskonsentrasjoner, at skoler etc. legges på samme side av hovedvegen som boligområder, etc. I praksis viser det seg at det er så mange kryssende interesser at det er vanskelig å gjennomføre viktige tiltak her. Det er også en viss overlapping med neste gruppe tiltak. Tiltak for å fremme bruk av de sikreste transportformene Sikkerhetsmessig sett er det viktig at så mange som mulig velger de sikreste transportmidlene. Her kommer de kollektive transportmidler meget godt ut i sammenligningen med for eksempel bil. I tettbygde strøk bør det legges opp til å gjøre de kollektive transportmidler mer attraktive, slik at disse velges. I tillegg er det viktig å legge til rette for sikker transport for gående og syklende til/ fra holdeplasser. I sentrale byområder bør det legges opp til å begrense muligheten for å bruke egen bil. Godstransport bør, så langt det er mulig, overføres fra veg til bane og sjø. Slik overgang bør gjøres så enkel som mulig. Der vegtransport må drives, må det sørges for at forholdene bedres slik at sikkerheten økes. Tiltak innen ITS/IKT Det skjer en rivende utvikling innen ITS og andre elektroniske hjelpemidler for sjåfører. Allerede nå ser vi at ABS, EPS etc. gir til dels betydelig sikkerhetsgevinster. Selv om Norge ikke er et bilproduserende land (for eksempel elbiler), må vi følge utviklingen i Europa og være pådriver. Andre tiltak for å sikre skadebehandling/redning Undersøkelser har vist at dersom den som kom i bilen etter ulykken hadde behersket førstehjelp, kunne hver femte trafikkdrept vært reddet. Det bør derfor legges vekt på å bedre beredskapen både i befolkningen og i helsevesenet. Innen EU vil en sannsynligvis innføre et system for automatisk varsling av ambulanser ved ulykker (ecall). Dette bør også vurderes i Norge. Forskning og utvikling Det er viktig at trafikksikkerhetsarbeidet er basert på gode kunnskaper og ikke på antagelser og velment tro. Tidligere har forskningen, også i Norge, vært nasjonal. I den siste tiden har vi sett en klar internasjonalisering av forskningsvirksomheten også på dette feltet. Det er derfor viktig at norske forskningsinstitusjoner gis mulighet til å delta i internasjonal forskning, for eksempel gjennom EUs ulike rammeprogrammer. Det vil imidlertid også være nødvendig å støtte norsk forskning når det gjelder problemstillinger som er typiske for vårt trafikkbilde. I den norske forskningen vil det være naturlig å legge vekt på samhandling mellom trafikantene og det veg- og trafikksystemet vi har i Norge. Forskning direkte rettet mot kjøretøysiden bør i prinsippet drives internasjonalt. På ett område, innsamling og evaluering av forskningsresultater, bør Norge kunne være en spydspiss og påta seg et internasjonalt ansvar. Norsk forskning skal således støtte opp om det trafikksikkerhetsarbeid handlingsplanen legger opp til. Internasjonalt samarbeid Gjennom de siste årene har trafikksikkerhetsarbeidet blitt mer internasjonalisert. EU har således vedtatt en meget ambisiøs handlingsplan basert på at antall trafikkdrepte skal halveres innen Dette krever et intensivert trafikksikkerhetsarbeid. For oss som allerede ligger i forkant i trafikksikkerhetsarbeidet, er det viktig å være oppdatert på hva som skjer i Europa. Andre internasjonale organer som OECD, FN-ECE, WHO etc. har også gått mer aktivt inn i trafikksikkerhetsarbeidet. Norge har således mye å bidra med, men også mye å lære av dette arbeidet. Utfordringer i tiårsperioden Vi ser i dag en del utviklingstrekk i det norske samfunnet som vil kunne få stor betydning for trafikksikkerhetssituasjonen både på kort og lang sikt. Dette er forhold som må diskuteres og de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene må inngå i planlegging og gjennomføring av trafikksikkerhetsarbeidet. Blant de viktigste kan nevnes: Levealderen øker, og mange vil ønske å kjøre bil lenger enn i dag Det skjer stadig en flytting til de store befolkningskonsentrasjonene Bilbruken øker, og det blir viktig å få flere til å bruke buss/ tog etc. Vi får nye kjøretøytyper på markedet som ikke har samme sikkerhet innebygd Vegtrafikken privatiseres og motstanden mot påbud og regler øker Aggressiv kjøring øker som et problem Utviklingen av vegnettet følger ikke behovet for økt kapasitet og kvalitet Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

17 Nasj.del :44 Side 16 Del 2 Handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

18 Nasj.del :44 Side 17 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

19 Nasj.del :44 Side 18 1 Ulykkesutviklingen 300 % Figur 1.1 Utvikling av trafikkarbeidet og antallet skadde og drepte, % Trafikkarbeid 200 % 150 % 100 % 50 % Skadd Drepte eller hardt skadd 0 % Figur 1.1: Utvikling av trafikkarbeidet og antallet skadde og drepte, (Kilde: Vegdirektoratet) 18 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

20 Nasj.del :44 Side 19 I perioden krevde trafikkulykker i gjennomsnitt 280 menneskeliv hvert år. I tillegg blir til personskader rapportert til politiet. Det totale antallet personskader i vegtrafikken per år, når man tar hensyn til sykehusenes rapporteringer, er imidlertid i størrelsesordenen I tillegg registreres det årlig om lag forsikringsskader der en stor del er uten personskade. Trafikkulykker utgjør således et stort samfunnsproblem, både i form av materielle skader og ikke minst i form av menneskelige lidelser. For å kunne angripe problemet på en effektiv måte er det nødvendig å ha kjennskap til utviklingen, hvilke typer ulykker som skjer, og hvilke trafikantgrupper som er spesielt utsatt. I lys av nullvisjonen har vi i dette kapitlet valgt å fokusere på ulykker med drepte eller hardt skadde. 1.1 Historikk Til tross for en tredobling av trafikkarbeidet (totalt antall kjørte km per år) siden 1970 har antallet skadde personer i vegtrafikken holdt seg relativt stabilt. Siden 1970 er antallet drepte og hardt skadde redusert med rundt 70%, mens trafikkarbeidet har økt med 175%. Dette er illustrert på figur 1.1. Utviklingen tyder på at innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet har vært med på å kompensere for den veksten i antallet skadde og drepte personer som man ellers kunne forventet på grunn av trafikkveksten, og i tillegg gitt en merkbar reduksjon. 1.2 Sammenligning med andre aktiviteter For å sette risikoen i vegtrafikken i et større perspektiv vil det være naturlig å sammenligne med risikoen forbundet med utøvelse av andre aktiviteter. Transportøkonomisk institutt beregnet i 2004 forskjellen i dødsrisiko mellom ulike reiseaktiviteter og yrkesaktiviteter. Aktivitet Død per Død per 100 mill. 100 mill. timer km Vegtrafikk Reisende med personbil 17,2 0,46 Taxi 7,0 0,15 Buss 3,3 0,11 Fotgjengere 16,1 3,95 Syklister 22,6 1,73 Motorsyklister (tung motorsykkel) 228,7 9,81 Mopedister 42,1 2,57 Annen reiseaktivitet Reisende med tog 6,1 0,10 Reisende med båt 7,6 0,26 Reisende med innenriks rutefly 34,1 0,27 All yrkesaktivitet (15 79 år) Luftfart 37,6 Fiske og fangst 9,8 Skipstransport 16,1 Yrkessjåfører 9,5 Jordbruk og skogbruk 8,0 Jernbanetransport 5,2 Oljevirksomhet 3,3 Industri, bergverk, anlegg 1,7 Sum yrkesaktive 3,3 Tabell 1.1: Dødsrisiko for ulike aktiviteter i perioden (Kilde: TØI) Som det framgår av tabell 1.1, kan dødsrisikoen under utøvelse av aktiviteter i trafikken uttrykkes enten som død per 100 mill. timer eller som død per 100 mill. km. Benyttes død per 100 mill. timer, kan risikoen i trafikken sammenlignes med risikoen i yrkeslivet, og vi ser da at dødsrisikoen for reisende med personbil er mer enn seks ganger så høy som for all yrkesaktivitet sett under ett. Det er bare yrkesaktive innenfor luftfart som Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan. for trafikksikkerhet på veg 2010-2013

Nasjonal tiltaksplan. for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Innhold Forord 7 Innledning 91 DEL 1 BAKGRUNN OG STRatEGIER 10 1. Visjon, mål og oppfølging 12 1.1 Struktur og oppfølging 12 1.2 Nullvisjonen

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2006-2015 En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Arbeidsdokument Veg- og trafikkavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Utkast til fylkeskommunene og storbykommunene 18.10.2013 Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk,

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Innhold Forord 5 1 Innledning 7 1.1 Oppbygging av trafikksikkerhetsarbeidet 7 1.2 Aktører 8 1.3 Akershus, et fylke i vekst 8 2 Visjon og mål 10

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006 2015

Nasjonal transportplan 2006 2015 Nasjonal transportplan 2006 2015 Hovedgrep for å bedre sikkerheten i vegsystemet fram til 2015 - grunnlag for videre arbeid med trafikksikkerhetsstrategien i NTP 2006-2015 Transport- og trafikksikkerhetsavdelingen

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Ulykker 2014 Motorsykkel fra 2004-2013 Ulykkesutvikling 1. august 2013 10 drepte på MC 1. august 2014 17 drepte på MC 17 drept i 15 ulykker Økt eksponering 20 grader

Detaljer

UAG i Statens vegvesen

UAG i Statens vegvesen UAG i Statens vegvesen Ulykkesdata i Norden Seminar, Reykjavik 7. og 8.sept Eivind Kvambe Dybdestudier i Norge Litt historikk vedr etablering Utdanning og kompetanse Kurs opplæring av personell Deltagere

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Utkast til fylkeskommunene og storbykommunene 18.10.2013 Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk,

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

MC Forum Oppland. Tema: NMCU MC Forum Oppland Trafikksikkerhet. Presentasjon for Lillehammer Motorsykkelklubbs årsmøte 21.01.2015

MC Forum Oppland. Tema: NMCU MC Forum Oppland Trafikksikkerhet. Presentasjon for Lillehammer Motorsykkelklubbs årsmøte 21.01.2015 MC Forum Oppland Presentasjon for Lillehammer Motorsykkelklubbs årsmøte 21.01.2015 Tema: NMCU MC Forum Oppland Trafikksikkerhet Nils Ormvold Fylkessekretær NMCU Oppland Leder MC Forum Oppland Om NMCU Norsk

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2013 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 196 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Strategiplan for trafikksikkerhet

Strategiplan for trafikksikkerhet Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2010-2013 Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2014-2017 VEST-AGDER Vest-Agder FYLKESKOMMUNE fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Utgiver: Vest-Agder

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03. Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder

Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03. Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder 1 Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03 Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder Samfunnsplanlegging Tromsø kommune Trafikksikre hovedgater og hovedveier

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Januar 2014 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2014-2017 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 2 Ulykkessituasjonen

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 RISIKO I TAXITRAFIKK 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 Notatet tar for seg statistikken for trafikkulykker med personskade der taxi er involvert. Datagrunnlaget er utarbeidet av Statistisk

Detaljer

Strategiplan for trafikksikkerhet

Strategiplan for trafikksikkerhet Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2010-2013 Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2014-2017 VEST-AGDER Vest-Agder FYLKESKOMMUNE fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune 2 Utgiver: Vest-Agder

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2014 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 302 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Tirsdag den 23. august 2011 (Norsk præsentation)

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares»

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Trygg trafikk Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Arild Ragnøy Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Litt

Detaljer

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Vegloven Rikspolitiske retningslinjer Håndbøker Rammeplan for avkjørsler Avkjørsle frå offentleg veg

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 4 3.1 Historikk... 4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Hemnes kommune...

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2011 2014 Innhold 1.0 Innledning 4 Om Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) 5 Aktører i trafikksikkerhetsutvalget 5 2.0 Utfordringer 7 2.1 Ulykkessituasjonen

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: FREVAR Tidspunkt: Onsdag 20. november kl. 10.00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på marcor1@ostfoldfk.no eller på telefon 69

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Richard Muskaug - 22073466 2008/087841-001 20.05.2008

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Utfordringer i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet er ikke

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane TS-konferanse i Bergen Thorbjørn Thiem 15. november 2012 kampanjekoordinator 2003 1 Ulukkessituasjon i Region vest Omlag 40 drepte og 200 hardt skadde/

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Trafikksikkerhetsutviklingen 2014. Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Trafikksikkerhetsutviklingen 2014. Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Trafikksikkerhetsutviklingen 2014 Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Forord I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 er det bestemt at det skal

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 2 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 Foto: Steinar Svensbakken 3 4 Forord Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på

Detaljer

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord Saksbehandler/innvalgsnr: Liv Marie Nygaard - 22073742 Vår dato: 27.06.2012 Vår

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

Statens vegvesens visjon:

Statens vegvesens visjon: Statens vegvesens visjon: På veg for eit betre samfunn" Vi vil ta ansvar og vise tillit vere opne og kundevenlege vere romslege og skape arbeidsglede Forsidebilde: Bjørn Wiik, UG Sør-Trøndelag TMT - RAPPORT

Detaljer

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhet Nullvisjonen Nullvisjonen er en langsiktig visjon om et transportsystem som ikke krever

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Trafikksikkerhet 2011

Trafikksikkerhet 2011 Trafikksikkerhet 2011 Innhold 1. Presentasjon av NAF 2. Eget emne NAF er Norges største forbrukerorganisasjon med mer enn 526 medlemmer og en omsetning på over MNOK 800 i 2010 Visjon Vi skal gjøre Norge

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Report number 06/2009. Project manager Richard Muskaug

Report number 06/2009. Project manager Richard Muskaug TS - RAPPORT Tittel Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2005-2008 Med særlig fokus på 2008 Forfattere Ivar Haldorsen, Marianne Stølan Rostoft, Eireen Therese Moen Avdeling/kontor Veg- og trafikkavdelingen

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord, Bodil Rønning Dreyer, Jane Bordal Trafikksikkerhetsseksjonen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer