Nr 1 - januar Hurtigruten: Verdens vakreste læreplass. side Ordfører om arbeidstidsavtalen side 4 Ny ungdomssekretær side 20

Transkript

1 Nr 1 - januar 2014 Hurtigruten: Verdens vakreste læreplass side 8-11 Ordfører om arbeidstidsavtalen side 4 Ny ungdomssekretær side 20

2 leder Kvalitet eller kvantitet? Norsk skole er for ambisiøs og tar knekken på lærelysten blant norske elever, ifølge Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Hun viser til at en tredel dropper ut av videregående skole parallelt med «en vill vekst i antallet studieprogram». Utspillene fra direktøren er mange denne måneden. Noen er bra, andre er lite gjennomtenkt. Flere elever og lærere vil nikke gjenkjennende til kravet fra NHO om å «justere de urealistiske ambisjonene» etter «20 års erfaring med at rundt en tredjedel faller ut av videregående opplæring». Flere arbeidsoppgaver og et vell av ambisiøse kompetansemål skyldes økt byrågratisering. Denne vil NHO til livs. Skogen Lund ønsker at arbeidsorientert ungdom skal kunne gå direkte ut i praktisk lære etter ungdomsskolen. Forslaget innebærer ei toårig opplæring i bedrift fram til praksisbrev, som deretter kan bygges på til fullt fagbrev. Samme forslag ble fremma av Manifest Analyses årskonferanse i Her ser vi et tverrpolitisk mål innenfor rekkevidde. De rødgrønne la i Stortingsmelding 20. opp til å styrke yrkesfaga. Vi vet at samfunnets behov for arbeidstakere med fag- og svennebrev fra videregående opplæring og personer med høyere utdanning vil fortsette å øke. I åra framover vil vi trenge flere sivilingeniører, ingeniører og andre realister, sykepleiere, lærere, barnehagelærere og personer med fagutdanning i blant annet bygg og anlegg og helse og omsorg. Den nye regjeringa har sagt at de vil satse videre på lærlinger og på norsk fagopplæring. Utdanning er aldri bortkasta i seg sjøl. Samtidig må vi huske at det ligger et felles samfunnsansvar i å utdanne våre barn og unge etter evne, ønsker og behov. Ansvaret må skjøttes både politisk og økonomisk. Vi kan ikke opprette mange tilbud, verken i videregående skole eller innenfor høyere utdanning, bare fordi de er populære og spennende. Et grunnleggende premiss for at skole og arbeidsliv skal ha gjensidig utbytte av hverandre er nettopp dette: Samarbeid og god kjennskap til hva skolen jobber med. Marianne Store Forlenger avtale Etter at det ble brudd i forhandlingene om arbeidstidsavtalen for pedagogisk personale i barnehagen, gikk saken til nemndsbehandling. Kjennelsen fra nemnda er nå klar: Avtalen forlenges til Oppmann Dag Nafstad mener det er for tidlig å endre på avtalen som ble inngått i 2010, og finner det ikke hensiktsmessig å gjøre endringer i arbeidstidsbestemmelsene. Nafstad mener bestemmelsen bør få lengre tid til å bli godt innarbeida i den enkelte barnehage. Viser ulovlig film Mange kommuner og barnehager vet ikke at de må ha en egen lisens for å vise film offentlig, skriver Stavanger Aftenblad denne måneden. For en barnehage med opptil femti barn er lisensen 490 kroner i året, og den stiger om det er flere barn. Mange barnehager viser trolig film til barna ulovlig. Et amerikansk firma som forvalter filmselskapenes rettigheter er nå i gang med å kontakte alle kommunale barnehager i landet for å kreve inn lisens for filmvisning. NHO ønsker en tredje vei for skoletrøtt ungdom NHO ønsker et tredje søkbart alternativ i videregående skole i tillegg til studiespesialisering og fagbrev. Målet med forslaget er å bidra til redusert frafall samt hjelpe flere inn i arbeidslivet. Nå har vi 20 års erfaring med at rundt en tredel faller ut av videregående opplæring. Vi må justere de urealistiske ambisjonene, og finne gode alternativer for dem som ikke passer Reform 94-idealene, sier administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund. Har du flyttet? Byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. 2 I skolen

3 I skolen Utfordret ordfører 4 Forbundslederen mener 7 Ung i SL 11 Tillistvalgt 13 Spør SL 19 Populær lærebedrift Side 8 Ordfører fikk bekymringsbrev Side 4 Foto: Austevoll kommune: Vil engasjere studenter Side 20 Foto: Stig Brøndbo Foto: : Marianne store forsida: Møt en av Norges mest profilerte og største maritime lærebedifter: Hurtigruten. Foto: Stig Brøndbo Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Fungerende redaktør: Marianne Store marianne.store@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 gr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. issn: Layout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk 241 MILJØMERKET Trykksak 683 Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 22. januar Neste nummer: 19. februar 2014 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen

4 arbeidstidsavtalen INNSPILL: Ordfører Renate Møgster Klepsvik mener lærerne kan oppnå mer ved å ta del i diskusjonen om hvordan forslag fra KS kan løses. Ber ordfører om å verne arbeidstidsavtalen I Austevoll kommune er lærerne den største yrkesgruppa. Nå ber Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet ordføreren verne om lærernes arbeidstidsavtale. TEKST: MARIANNE Store FOTO: AUSteVoll KOMMUNE Nylig kontaktet Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet ordfører Renate Møgster Klepsvik. I et brev fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund utrykkes det sterke bekymringer overfor krav fra KS til lærernes arbeidstid. Hva tenker du om dette utspillet? Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund er uroa over det de opplever som et ønske fra KS om detaljstyring av arbeidet til lærerne, om å låse lærernes ubundne tid slik at de skal arbeide mer når elevene har ferie, og mindre de 38 ukene elevene er på skolen. Arbeidstakerorganisasjonene påpeker at alle er enig om hva som er målet, poengterer Klepsvik. Ivareta ansvar Hun mener det er viktig å ha et realistisk bilde av hvilke deler av lærernes arbeid som ikke er direkte elev- relatert, og kan utøves utenom elevåret. Ordføreren tolker utspillet til KS som at dette ansvaret skal ivaretas. Men jeg stiller meg gjerne bak deler av innholdet i brevet, og støtter tanken om at best undervisning skjer sammen med elevene. Hva mener du er sentrale forutsetninger for god undervisning? Undervisning omfatter planlegging, gjennomføring og evaluering, og skal tilpasses elever, samspill og klas- 4 I skolen

5 arbeidstidsavtalen semiljø. Gode relasjoner både mellom lærer og elev, og elevene seg imellom, har avgjørende betydning på læring. Jeg tenker at en lærers evne til klasseledelse, å kunne lese elever og situasjoner, er viktig. Dette er egenskaper og kvaliteter du ikke kan hente fram som en mal fra en perm. Lite rom for ferie Handlingsrommet for fritid og ferie er forholdsvis lite sammenlignet med mange andre yrkesgrupper. Vi bør tenke oss nøye om før vi begynner å byråkratisere læreryrket. Det ligger mye mer bak god undervisning enn evnen til å øse fra seg kunnskap! Hvilke fordeler ser du som ordfører i at du har lærerbakgrunn? Oppvekst og opplæring er en av de viktigste primærtjenestene i kommunen. Jeg håper og tror at lærerbakgrunnen ruster meg til å se helheten og konsekvenser av politiske vedtak, både med tanke på tjenestene i kommunen og utøving av arbeidsgiverrollen. Det er nok mange lærere som kjenner på KS' framlegg som mistillit, understreker Klepsvik. Hun mener det er viktig at lærerne ikke svartmaler forslag fra KS. Intensjonen i framlegget til KS er å erstatte noe av den ubundne tida til lærerne med styrt tid til overordnet planarbeid. Dette er et område «Det er nok mange lærere som kjenner på KS' framlegg som mistillit.» der lærerne kan oppnå mer ved å ta del i diskusjonen om hvordan dette kan gjøres, framfor å protestere og tolke det som mistillit. Hva tenker du om Utdanningsforbundets og Skolenes landsforbunds utspill til deg som ordfører? Flott! Jeg ønsker en tett og god dialog med arbeidstakerorganisasjonene. Det er ikke sikkert vi alltid vil være enige, men jeg lover å lytte, og å ta til meg synspunkt videre i prosessen. Ikke enig om veien videre Jeg oppfatter at Klepsvik er på linje med organisasjonene gjennom det hun sier. Det at hun mener lærerne har mindre handlingsrom når det gjelder ferie og avspasering enn andre arbeidsoppgaver, viser at hun forstår situasjonen vår, sier Tomas Reikvam fra Skolenes landsforbund og hovedtillitsvalgt for Austevoll kommune. Det er viktig at KS imøtekommer behovet lærerne har til å selv kunne styre tida si. Vi ønsker også ei sentralfastsetting av hvor mye undervisning hver elev skal ha. Vi vil ikke bare ha «tilstrekkelig tid» slik KS sa i siste tilbud, understreker Reikvam. Langt unna mål Han tror det er viktig med en avtale som gir lærerne litt ro og varer mer enn ett år av gangen. Reikvam påpeker at avtalen har stått på spill flere ganger de siste åra. Klepsvik sier at lærerne svartmaler forslaget fra KS. Hadde KS kommet organisasjonene i møte på den måten Klepsvik til tider gjør, ville kanskje klima i forhandlingene blitt bedre. Sl mener at med det utspillet KS har kommet med, er det ikke mulig å nå de måla som ordføreren her skisserer, avslutter Reikvam. Vil Slite: Tomas Reikvam frykter partene står steil på sitt og vil slite med å komme til en enighet. Foto: Privat I skolen

6 aktuelt skolen på lik linje med det å lære å lese og skrive, nettopp fordi vi forholder oss til bilder og visuelle uttrykk på en måte vi aldri har gjort tidligere mener hun og siterer den kjente regissøren Martin Scorsese: «Vi må utdanne publikum slik at de forstår forskjellen på de bildene som forsøker å engasjere dem på et menneskelig og intelligent nivå, og de som bare forsøker å selge dem noe.» Vil heve statusen på de praktisk-estetiske fagene INKLUderinG: Vi kommer ingen vei med Pisa-resultatene om vi ikke inkluderer alle fag like mye, ifølge bokaktuelle Janne Lepperød. Det eksisterer en kunstig deling mellom fag i norsk skole, et hierarki, der de praktisk-estetiske fagene i dag er plassert i bunnsjiktet, sier Janne Lepperød. Tekst og foto: MARIANNE Store Janne Lepperød er en energibunt av de få. Vil du ha svaret på mye av det skolen sliter med i dag? Tverrfaglighet. Du må koble kunnskap på ulike måter, lage kretsløp. Skjønner du? Vi kommer ingen vei med Pisa-resultatene om vi ikke inkluderer alle fag like mye. Bokaktuell Nylig ga hun ut boka «Kunst, håndverk, teknologi og design» sammen med Trude Kallestad og Øystein Gilje. Bak fagkunnskapene kan hun skilte med nærmere tjue års undervisning i praktisk-estetiske fag, malerskole for barn og produksjon av lærermateriell og egen kunst. Vi oppdrar barna våre til å tenke fritt og selvstendig, til å følge egne drømmer, men så putter vi dem på en skolebenk i timevis daglig. Vi fratar dem mulighetene til å tenke og lære tverrfaglig. På 70-tallet bar deler av pedagogikken preg av at elever ikke måtte veiledes, men selv finne veien og utfolde sine kreative evner på egenhånd. Dermed oppstod et skille mellom kunnskap og ferdighet på den ene siden og kreativitet og skapende arbeid på den andre side. Det skapte en ualanse i fagets autonomi, og det kom særlig til uttrykk i lærerrollen og i barnets individuelle uttrykk gjennom arbeid i faget, sier hun. Elevene har lenge vært fratatt sammenhengen mellom teori og praksis, den må vi gjenopprette. Lære å lese bilder Lepperød bekymrer seg for eksempel over at barn er blitt mindre gode på å lese bilder. Vi innbilder oss at de er digitalt innfødte, vokst opp med internett og dermed utrusta til det. Det er feil. Vi bør vektlegge visuell forståelse i Må lære kreativitet I boka spør forfatterne om hva kreativitet er og utfordrer begrepet. Kreativitet er å se gamle ting på nye måter og sette dette inn i nye sammenhenger. Det er ikke en mystisk egenskap, men noe vi trenes opp til. Hun bruker blant annet norske klesdesignere som eksempel på at suksess og kompetanse ikke kan måles i et skjema etter en karakterskala. Det mange av dem jeg har snakka med sier, er at de kom dit de er i dag fordi de trodde på at de kunne lykkes på tross av at de hadde dårlige karakterer. Moods of Norway, Pia Myrvold alle sier at det handler om å kombinere kunnskaper, om å kombinere praktisk kunnskap med erfaring og kreativ kunnskap evnen til å utvikle, sette i sammenhenger, se helheter og finne løsninger. Drop out og kjedsomhet Lepperød ser en sammenheng mellom frafallet i videregående og elever som kjeder seg. Den skjevdelinga vi erfarer mellom fagene i skolen starta allerede tidlig på 1900-talet. Skolen er fortsatt designa for folk ment til å jobbe i fabrikker og med produksjon. Det er ikke rart enkelte elever kjeder seg og ikke fullfører. De får faktisk ikke brukt hele potensialet sitt. Hode er i norsk skole isolert fra kroppen. Kroppen skal kun transportere et intellekt fra det ene faget til det andre! Å tenke helhetlig fører oss framover. Det hjelper oss å takle livet og vi blir gladere av det. 6 I skolen

7 forbundslederen mener Tidenes tidstyveri Statsråden råkjører. Han kjører privatiseringsframstøt inn bakveien. Bare en bagatell hevder han. Jeg så ham på Dagsrevyen: Spe, svett og nervøs. Hadde han egentlig tro på sitt eget budskap? Parallelt med dette spisser KS arbeidstidsforhandlingene for pedagogisk personale og presiserer i forhandlingsmøtet at formålet med tilbudet er å styrke arbeidsgivers styringsrett over hele årsverket til lærerne en provoserende og håpløs start på Rein uforstand begge deler. Lærerkurs på Nobelinstituttet Mandag 17. til onsdag 19. mars 2014 Det Norske Nobelinstitutt har gjennom en årrekke kunnet tilby norske lærere og lektorer som underviser i samfunnsfag eller historie, et fordypningskurs i aktuelle internasjonale spørsmål. Kurset går over tre dager. Det er satt av tid til diskusjon etter hvert foredrag. Foredragsholderne er fremtredende eksperter på sine respektive fagområder, men undervisningen forutsetter ingen spesialkunnskaper hos deltakerne. Den primære målgruppen er lærere i grunnskolen ( trinn) og videregående skole som underviser i samfunnsfag, historie, o.l. og som er interessert i utenrikspolitikk og internasjonale spørsmål. Skolenes landsforbund disponerer to plasser. Kortfattet søknad med navn, adresse, skole, skoleslag og fag du underviser i sendes: gs@skolenes.no. Du må ha avklart på forhånd at du får permisjon. Nobelinstituttet dekker reiseutgifter etter rimeligste reisemåte og yter tilskudd til diett på 300 kroner under oppholdet. Kurset er ikke åpent for deltakere som har deltatt på kurset i løpet av de siste fem årene. Nærmere informasjon: Gunnvor Sen, telefon Arkivfoto: Håvard Sæbø, Magasinet «Vi må spørre oss om KS er en riktig forhandlingsmotpart når målet er å utvikle kvaliteten i norsk skole!» KS KREVer AT ALLE sentrale bestemmelser om undervisningsomfang fjernes fra forhandlingsbordet og flyttes til drøftinger på den enkelte skole, sammen med arbeidsgivers styringsrett. Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver skal videre utføres innenfor årsverket på 1687,5 timer, men bli fordelt på inntil 45 uker. NÅ FÅR VI VirkeliG demonstrert at KS hverken er engasjert i skolens innhold eller utfordringa med å rekruttere utdanna lærere til yrket. Som representant for arbeidsgiver viser KS nå liten tillit til lærerne. De svekker forhandlingsretten for å ta hele styringa sjøl. KS hevdet i møtet at de hadde et enstemmig hovedstyre bak seg når de begrunnet tilbudet, selv når de, i nok et møte, velger å bevege seg enda lenger bort fra noen løsning. Dette er ikke forhandlinger, kun en maktdemonstrasjon. Kravet betyr et direkte angrep på forhandlingsretten og er et uttrykk for at lærernes erfaring skal ha liten innvirkning på hvordan vi organiserer arbeidet i skolen, vi som kjenner hverdagen og vet hva det vil si å tilpasse opplæringa til hver elev gjennom et skoleår slik loven krever. Hovedstyret i KS, som har sju representanter fra de blåblå og sju representanter fra de rødgrønne partiene, kan neppe ha forstått at konsekvensen av deres enstemmige «tilbud» er et angrep på den norske modellen, og samtidig er det åpenbart at det vil gi en dårlig skole og gjøre læreryrket mindre attraktivt. I Danmark er søkertalla til lærerutdanning gått ned med 14 prosent etter lockouten. KS VISer ManGlende FORStåelSE for skolens virkelighet og lærernes hverdag. Å flytte lærernes arbeidstid bort fra elevenes skoleår er å stjele lærertid fra elevene. Et samla lærerkorps, godt dokumentert av rapporter departementet sjøl har framskaffa, har over flere år bedt om tillit til å få fokusere på kjerneoppgavene i undervisningsarbeidet. Vi er profesjonelle i arbeidet. Dersom lærernes mulighet til å utøve arbeidet slik vi mener gir best læring for elevene blir svekka ytterligere og erstatta av mer detaljstyring, vil det ramme norsk skole sterkt. Vi må spørre oss om KS er en riktig forhandlingsmotpart når målet er å utvikle kvaliteten i norsk skole! ANNE FINBORUD I skolen

8 lærlinger FANTAStiSK MilJø: Da dekkslærling Adrian Aust fikk vite at læreplassen om bord på Hurtigruten var sikret, ble han så glad at han jublet høyt. Han mener læreplassen har et fantastisk miljø, med kombinasjonen erfarne og unge medarbeidere av begge kjønn. Verdens vakreste Mens bransjen på land sliter med rekrutteringen, har Hurtigruten vokst seg til å bli en av Norges største lærlingplass ved å engasjere elever gjennom faget Prosjekt til fordypning. Tekst og foto: Stig Brøndbo Idet MS Finnmarken legger til kai i Svolvær, står dekkslærling Adrian Aust på plass i baugen med kasteline og fortøyningstrosser. Siden august i fjor har han vært om på bord hurtigruteskipet og fortøyd i de 34 havnene skipet går innom fra Bergen i sør til Kirkenes i nord. Da jeg fikk vite at lærlingeplassen om bord var sikret, strakk jeg hendene over hodet og jublet høyt. Jeg ville så veldig på hurtigruta. Drømmen er å bli styrmann, som betyr at han må i land etter at fagbrevet er sikret. Tre år på høgskole gir bachelor i nautikk, og med litt mer fartstid er styrmannspapirene i orden. Får jeg så styrmannsjobb om bord her, vil det være veldig bra. Hurtigruta har et fantastisk arbeidsmiljø, med en flott miks av forskjellige faggrupper, folk i alle aldre og en fin fordeling av menn og kvinner, mener Aust. Som én familie Vi er som en liten familie, mener resepsjonslærling Ingvill Norum. Da hun fikk tilbud om å prøve seg i resepsjonen gjennom faget Prosjekt til fordypning (PTF) på en klassisk rundtur Bergen-Kirkenes-Bergen, hadde hun ingen kjennskap til rederiet eller båtene. Men fordi læreren snakket veldig varmt om Hurtigruten som læreplass, tenkte hun at det var verdt et forsøk. Allerede da jeg gikk i land etter PTF-turen hadde jeg bestemt meg for at jeg ville tilbake, sier 19-åringen, og skryter av måten hun blir ivaretatt på. I Tromsø kommer gjestene ruslende om bord straks landgangen er på plass. Norum smiler og hilser nordmenn, tyskere og engelsktalende gjester velkommen og svarer på spørsmål om lugarer og avgangstid. Det har vært en bratt lærekurve, 8 I skolen

9 lærlinger menyer, lager frokost, lunsj og middag til både gjester, i messa og i byssa, får jeg stor variasjon i arbeidsoppgavene. Jeg har stor frihet til å prøve meg på ting jeg vil øve meg mer på, sier Førde-jenta. Også sambygding og konditorlærling Malin Gjøringbø skryter av utviklingsmulighetene om bord. Med pensel og pyntepulver gir hun de selvkomponerte konfektene det lille ekstra. Med rutinert pensel går arbeidet fort unna. Nå vurderer hun ett år til på videregående for å få muligheten til å komme tilbake om bord som kokkelærling. På den måten håper hun å få nok et sjøbein å stå på, slik at drømmen om få fast jobb om bord kan gå i oppfyllelse. Det hadde vært kjekt å jobbe videre om bord, men når jeg er ferdig med fagbrevet skal jeg til familiebedriften, sier maskinmannlærling Jørgen Norum Hansen. Både han og lærerne mente at det ville gi den beste, faglige bakgrunnen. Her lærer jeg om store maskinsystemer, i tillegg til å få skru når det er behov for det, sier Norum Hansen. BAKERI OG KONDITORI: Malin Gjøringbø tar fagbrev som konditor, og ble svært overrasket over at Hurtigruten hadde to båter med eget bakeri og konditori. læreplass men nå snakker jeg nok tysk til å forstå og gjøre meg forstått, iallfall med det som har med livet om bord å gjøre. Jeg kaller det hurtigrutetysk, sier Norum og ler. Kokkelærling Helene Aaland Skaar snakker også om bratt læringskurve en positiv, bratt læringskurve. Høyt nivå Jeg trives veldig godt med turnusen og har et solid faglig opplegg om bord. Kokkene er veldig flinke, sier Aaland Skaar. Når 19-åringen fra Førde går på 21 dager fri etter 21 dager om bord, går hun rett til jobben på fastlandet. På den måten får hun brukt det hun lærer om bord også utenfor skipet og hun ser at det faglige nivået om bord er svært høyt. Fordi vi jobber med sesong- Blir i bransjen Mens Hurtigruten selv omtaler reisen langs norskekysten som verdens vakreste sjøreise, mener resepsjonslærling Silje Kildal om bord MS Midnatsol at hun har verdens vakreste læreplass med fjell, fjorder, nordlys, et rikt fugleliv og hval. Da jeg gikk i land etter utplassering i PTF ble jeg oppfordret til å søke meg tilbake om bord som lærling. Får jeg ikke jobb om bord, så blir det hotell på meg, slår hun fast. At purser og sjef for opplærlingen om bord, Katrine Jonassen, også ble rekruttert gjennom PTF med påfølgende læretid om bord gjør at Silje Kildal omtaler opplærlingen som skreddersydd for henne. Formes Elektrikerlærling Adrian Hafredal Johansen sier det samme. 19-åringen fra Målselv står inne på kontoret til den fire år eldre sjefen, Vegard Maurseth Ruud, om bord på MS Midnatsol. De diskuterer dagens arbeidsoppgaver. Brannalarmene skal sjekkes og de to må samarbeide for å få det til. «Trikkerlærlingen» skal utløse alarmene, «trikkeren» skal sjekke at de virker og nulle ut alarmene fra skipsbroen. At sjefen min er ung og likevel erfaren, gjør at han vet akkurat hvilken opplæring jeg hadde på skolen og hva jeg trenger om bord, mener Hafredal Johansen. Målet mitt er at Adrian skal bli så god at han ikke bare får fagbrevene som skipselektriker og vanlig elektriker. Han skal bli så god at han blir værende i rederiet, og gjennom å få lede opplæringen får jeg formet han akkurat slik jeg mener han bør være for å kunne gjøre god jobb for oss, sier Maurseth Ruud. I skolen

10 lærlinger INSTRUereS: Kjøkkensjef Kurt Gjertsen forteller kokkelærling Helene Aaland Skaar hvordan de skal legge opp ishavsrøya til kveldens middag. 19-åringen fra Førde er veldig fornøyd med den allsidige opplæringen hun får om bord på hurtigruteskipet MS Finnmarken. Årets maritime lærebedrift Da Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse (SNMK) i fjor delte ut prisen Årets maritime lærebedrift for aller første gang gikk prisen til Hurtigruten ASA. Hurtigruten ASA har over mange år vært en imponerende opplæringsbedrift. De har tilbudt svært mange opplæringsplasser og har bidratt på en fremragende måte til næringen som helhet, het det i begrunnelsen for prisen. Vi legger ned et betydelig arbeid i å rekruttere og utvikle dyktige sjøfolk, og vi er svært stolte av det, sier konsernsjef i Hurtigruten ASA, Daniel Skjeldam. En av de beste i landet Hurtigruten lykkes med å rekruttere lærlinger gjennom å ha god faglig oppfølging samtidig som de lar elever få prøve seg om bord gjennom PTF. Det mener daglig leder for Opplæringskontoret for restaurant og matfag for nordre Nordland, Einar Øverås. Han er imponert over den opplæringen som blir gitt om bord til lærlingene innen kokke-, servitør-, resepsjon-, reiseliv- og konditorfaget. Mens andre lærebedrifter i servicebransjen sliter med å få rekruttert lærlinger, klarer Hurtigruten å fylle sine båter. Den beste reklamen for en lærebedrift, er lærlingene som til en hver tid er om bord og tilbakemeldingene vi får fra dem er veldig god, sier Øverås. Han er ikke i tvil om at skipenes rause innstilling til å ta imot elever i utplassering er en vesentlig faktor for at de lykkes med rekrutteringen. Også ved Opplæringskontoret for maritime fag nord, er de svært fornøyd med Hurtigruten ASA. De er vår største lærebedrift og gjør en jobb vi setter utrolig pris på, sier daglig leder, Bjørn Eirik Johnsen. Ønsker seg tilbake Allerede før hun er ferdig med praksis om bord på MS Finnmarken, ønsker Ingrid Borge seg tilbake som konditorlærling. Jeg får prøve så mange forskjellige ting, og miljøet virker veldig bra, sier den 17-årige eleven fra Sandefjord videregående skole. For oss er det viktig å la elevene få utforske yrket når de er her, sier baker og konditor om bord MS Finnmarken, Terje Skaar. Skaar erkjenner at alle ungdomsskole- og PTF-elevene som kommer om bord betyr merarbeid, men mener at både han selv og rederiet har et ansvar for å sørge for rekruttering til yrkesgruppene de har om bord. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener Hurtigruten tar i bruk PTF på en forbilledlig måte. Det å rekruttere elever via PTF krever litt ekstra, og det er bra at de tar den utfordringen og ser på dette som en fin måte å bli kjent med potensielle lærlinger på, sier Røe Isaksen. Vi har et ansvar I tillegg til å være en av bedriftene 10 I skolen

11 UNG I SL Lene NeSS, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg TRIVES: Resepsjonslærling Ingvill Norum var med Hurtigruten på en 11-dagers rundreise i Ptf og ønsket læretiden om bord fordi hun trivdes så godt under utplasseringen. med flest maritime opplæringsplasser i 2013 har rederiet i mange år bidratt til at også andre bedrifter kan gi bedre opplæring. Ett eksempel er at de har tatt om bord lærlinger og kadetter fra andre rederier og ferger, i kortere perioder, slik at de skal få arbeide med større motorer og gjøre mer avansert navigering. Vi har et ansvar til å bidra med å utdanne den neste generasjonen Tar stort samfunnsansvar Ved årsskiftet hadde Hurtigruten 180 lærlinger. Det imponerer både NHO-sjef Kristin Skogen Lund og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Hurtigruten er en viktig NHOambassadør for fag- og yrkesopplæringen fordi de ser på lærlingordningen som sin naturlige rekrutteringsvei og synliggjør behovet for og verdsettingen av fagkompetanse, sier Skogen Lund. sjøfolk, mener kaptein om bord MS Finnmarken, Kai Albrigtsen. Etter to år kjenner vi dem som har vært om bord. Vi har formet dem og vet hva de kan. I tillegg kjenner de oss. Det er en stor fordel når vi skal jobbe så tett om bord, sier kaptein Albrigtsen. I tillegg er det utrolig givende å ta del i utviklingen til disse ungdommene. De tar et stort samfunnsansvar ved å lære opp gode fagarbeidere, sier Skogen Lund. Også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skryter av den jobben Hurtigruten gjør. Nettopp det at hurtigruta har lærlinger i så mange ulike fag fra kokk til kadetter i maskinen gjør at de tar et stort ansvar som også andre deler av næringslivet nyter godt av. Konstruktive forslag Min nye hobby ser ut til å ha blitt å være snurt og irritert på politikere som forsøker å gjøre jobben sin. Når du fra naturens side er født med munnviker som heller litt nedover, er dette en farlig hobby. Du blir unektelig oppfattet som en furtekjerring hvis du skyter ned andres forslag og ikke kommer med noen egne, så denne spalten skal handle om hva jeg mener Norges politikere bør gjøre. 1. De bør for all del ikke åpne for en videre privatisering av skolen. Kompromissforslaget fra Kunnskapsministeren om at det bare skal åpnes for privatskoler der det ikke truer eksisterende offentlige skoler, er som å si at alle har rett til disse påståtte vidunderlige privatskolene, bare de har riktig postkode, riktig tabellkode på skattekortet og et overgjennomsnittlig godt offentlig skoletilbud fra før. 2. Innse at alt du observerer på skolebesøk i andre land ikke nødvendigvis kan, bør eller må gjennomføres i norsk skole. Jeg tror vi alle kan være enige om at når vi får gjester, rydder vi bort de skitne sokkene i sofaen, vi kjører støvsugeren litt ekstra i kriker og kroker og vi spiser middagen ved spisestuebordet, ikke sittende i sofaen i joggis. Observasjoner i andre land er litt som å besøke folk hjemme. Det er ikke alltid du får se hele bildet. 3. Innse at alt du hører på skolebesøk i eget land kan vurderes som pålitelig informasjon. Jeg vet akkurat hva som bør gjøres annerledes, hva som bør spares og hva som avvikles umiddelbart, brennes og begraves, det er tross alt min arbeidsplass. 4. Å skjønne at verdien av et menneske ikke kan kvantifiseres ved test. Selv ikke de testene som Pisa samler inn, eller de som politikerne lager, eller de som blir laget lokalt. Vi trenger tester, men testene bør være for lærerne og elevene, ikke for politikere som trenger et tema for å få ansiktet sitt vist på et debattprogram. 5. Å forstå at å undervise ikke er den tidkrevende delen av min arbeidshverdag. Akkurat som en politikeres arbeids-hverdag ikke består utelukkende av intervjuer, består ikke min arbeidshverdag bare av undervisning. Selve undervisningen er grunnen til at jeg begynte å jobbe som lærer. Det er alle de andre oppgavene som gjør at jeg tidvis vurderer å slutte. Lene Ness leneness86@gmail.com I I skolen

12 kronikk Foto: Colourbox Styrk barnas hverdagsmiljø Et barn må oppleve trygghet og følelsesmessig støtte for å ha en positiv utvikling og læring. Dessverre er oppvekstfeltet fragmentert og dårlig samkjørt mange steder, slik at ressursene ikke benyttes godt nok. De tjenestene som skal hjelpe og støtte barn må ut der barna befinner seg, slik at barna og deres foreldre vet hva som finnes tilgjengelig. Organisasjonen Voksne for Barn benytter alle anledninger til å minne om dette! Må få pålegg Voksne for Barn har denne høsten spesielt fokus på psykososialt arbeid i barnehager og skoler. Å trygge overgangen til skole er noe av det gode arbeidet som foregår spesielt i barnehagene. Skolene har en lovpålagt forpliktelse til å ivareta barnas arbeidsmiljø. Barnehagene har ikke samme lovpålegg, men blir mer kontrollert og skal følges opp av både eier og tilsynsmyndighet. På tross av kontrollbestemmelsene mener Voksne for Barn at barnehagene må få pålegg om kvalitet og standarder. Det er underlig at de minste barna har dårligst rettsbeskyttelse. Voksne for Barn kan ikke akseptere dette. Der barn er, skal både omsorg, læring og tilsyn inngå i alt som skjer. Voksne for Barn har arbeidet mange år for å få denne erkjennelsen frem. Tidligere var diskusjonen spesielt rundt barnehager knyttet til tilsyn og til skolene pedagogikk. Dette ble altfor snevert i forhold til at det er barn vi har med å gjøre, og at de oppholder seg nesten hele dagen i barnehage og skole. Samlet innsats Vi har en unik sjanse nå til å gi alle barn det de trenger, tilpasset den enkeltes behov. All dokumentasjon forteller oss at dette ikke skjer og at det fremdeles er mer unntakene som fungerer godt. Vi ønsker oss: At barnehagene fanger opp barn som har spesielle behov eller er i risiko i forhold til omsorgssvikt At skolene er trygge arenaer for læring som er tilpasset det enkelte barn. For å få dette til, må vi ha inn forskjellig type kompetanse til en samlet innsats. Skolehelsetjenesten og helsestasjoner må styrkes og få en formidabel økning av ressurser. Dette er bebudet i Folkehelsemeldingen, men 150 mill monner ikke stort! Videre bør barnevernet utvide perspektivet til ikke bare å ha oppdrag i forhold til omsorg i hjemmet. De må også se på hvordan barnehager og skoler ivaretar barns omsorgs behov. Barnevernet har i dag nok med å følge opp saker relatert til deres primære mandat, omsorgssvikt i hjemmet. Hele organiseringen av oppvekstfeltet bør være tverrsektoriell og innsatsen preget av tverrfaglighet. Mange kommuner er på god vei, heldigvis, men her trengs et nasjonalt løft! Vi må også spørre barna om hva de selv ser av behov, og hva de tenker kan være gode løsninger. Trygge miljø Det er viktig med et godt skolemiljø. Det betyr at elevene trives og har det fint rundt seg. Det er viktig med gode forhold mellom lærer og elev og å ha gode venner. Det er også viktig med noen som lytter, forstår og bryr seg, for eksempel helsesøster. Helsesøster kan gi gode råd og er en som vet litt om alt. Helsesøster må ha tid nok! Våre barns hverdag er mer og mer innenfor institusjoner. Med rett til barnehageplass fra ettårsalder til påfølgende skolegang i tretten år, er det avgjørende for barn at institusjonene er gode og har trygge miljøer. Vi vil følge med på at de ekstra pengene som skal komme for å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjoner går til det de skal. Randi Talseth Generalsekretær Voksne for Barn Voksne for Barn: Er en ideell medlemsorganisasjon som i over 50 år har jobbet for barns oppvekstvilkår og psykiske helse over hele landet. 12 I skolen

13 tillitsvalgt i sl Åse-Torill Knarlag Alder: 45 Sivilstatus: Gift og har to barn Arbeidsplass: Underviser ved Tiller videregående skole Tillitsverv: Hovedtillitsvalgt for Sør-Trøndelag fylkeskommune og leder for Sør-Trøndelag Spent på arbeidstidsavtalen I over ti år har Åse-Torill Knarlag vært medlem av Skolenes landsforbund. Denne våren anser hun for å være en av de aller viktigste for henne som hovedtillitsvalgt. Tekst: MARIANNE Store Foto: Privat Oppvokst i Trondheim og lærer ved Tiller videregående skole Åse- Torill kunne ikke havnet mer sentralt i landet. Hun liker å være aktiv, og har mange jern i ilden også på jobb. Åse-Torill har vært lærer siden 1995, underviser i naturfag, biologi, matematikk og psykologi. I tillegg er hun spesialpedagog. Hun har erfaring med arbeid som rådgiver og har vært ansvarlig for skolens spesialpedagogiske tilbud. Jeg liker best å undervise, sier hun. Gir kunnskap Å følge opp lokallagene er det mest krevende med jobben, ifølge Åse- Torill. Heldigvis trives hun med å reise rundt i det hun erfarer å være et stort fylke. Hun var ikke vanskelig å få med som medlem i Skolenes landsforbund i Hvorfor SL? Fordi hun som den gang var plasstillitsvalgt der jeg jobber, er hyggelig og dyktig. Hun rekrutterte meg. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det gir meg innsikt i hvordan skole, administrasjon og ansatte har det i hverdagen sin. Det gir også kunnskap på tvers av fagområder og på tvers av alle nivåer blant de ansatte, om hva som opptar folk. Venter på ny avtale Største utfordringa som tillitsvalgt? Å få nok tid til å følge opp alle medlemmene. Jeg jobber i et stort fylke hvor det fort går en dag til et besøk, det er hyggelig. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Ja, i de møtene jeg sitter i med fylket opplever jeg å bli hørt. Og også som plasstillitsvalgt ved skolen jeg jobber. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Akkurat nå vet jeg ikke. Nå venter vi på den nye arbeidstidsavtalen. Den er viktigst av alt. Vi står langt unna KS per i dag. Dette må vi få orden på. Hvilken bok leste du sist? Jeg leser Agatha Christie hele tiden, men har nylig lest Oscars Wildes The Picture of Dorian Gray. Ellers leser jeg science fiction-bøker og Harry Potter. Jeg leser mye. Hva gjør du i fritida for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg rir på en islandshest én til to ganger i uka, så trener jeg og er med ungene og mannen. I skolen

14 Annonse Informasjon om LOfavør Drømmefabrikken I Glommengata 21 på Kongsvinger blir drømmer oppfylt. Her jobber nemlig Berit edwarda Hammer Romenstad (til venstre i bildet) og Ann Kristin Tronsmo Michaelsen med å sy sammen drømmeferiene for medlemmer av Los forbund og deres familier. Både Ann Kristin og Berit er reisekonsulenter i Lofavør Feriereiser, og kan slå i bordet med mer ferieerfaring enn de fleste. Ann-Kristin har jobbet for Lofavør Feriereiser siden 1998 men har reiselivserfaring siden Berit har jobbet der siden 1999 og reiselivserfaring fra Til sammen har de nesten 50 års erfaring i å planlegge folks ferier. -Det er ikke alle som vet hvor gode tilbud vi kan gi dem, sier Ann Kristin. Vi er et helt vanlig reisebyrå, men har utvidet åpningstid og store rabatter for medlemmer av Lo-forbundene. Vi hjelper folk å få en større opplevelse ut av ferien, sier hun. Mye har skjedd i reiselivsbransjen siden de begynte. -Folk reiser mye mer enn de gjorde for eksempel på 80-tallet. De tar seg både 1 og 2 charterturer, en weekend tur med gubben og en syklubbtur i løpet av året, sier Berit. Det skyldes selvfølgelig både at det er blitt mye billigere å reise og vi nordmenn har fått bedre råd, supplerer Ann Kristin. Lofavør Feriereiser tilbyr 5 prosent rabatt på alle de store charteroperatørene de har i stallen. Det er blant annet Ving, startour, Apollo, solia og Detur. - Charter er fortsatt det store. Vi gjør det enkelt for folk - så mye ferie som mulig for minst mulig penger, sier Ann Kristin. -Hurtigruta er populær. Vi gir 5 prosent rabatt på den også, forteller Ann-Kristin. -Men noen vil ha det lille ekstra, røper Berit. -Vi lager for eksempel en del roadtrips i UsA med cruise inkludert. Dette skreddersyes for enkeltkunder. De får rabatt både på hotell og leiebil og feriehus og cruise. Det er kun ruteflybilletter man ikke får Lo-rabatt på, forteller hun. -Fra i høst gjelder rabatten for hele slekta. nå kan man for eksempel arrangere 60-årsfest og få rabatt for hele familien, frister Berit. Hva gjør dere når dere selv har fri? -Jeg går i skog og mark og plukker sopp når jeg ikke er ute og reiser, sier Berit. Ann Kristin benytter seg av tilgjengelige studieturer og er ofte på farten, sist med Ving til Rhodos. en av Berits mest spennende turer gikk til Buenos Aires og videre til Ushuhaia. Hurtigruta Fram tok om bord gjester og gikk over Drake-passasjen til Antarktis, inn langs kysten. Det var et 13-dagers cruise. Pingviner, seler, hvaler og gourmetmiddag. Fy flate! Får du sjans en gang så gjør det, anbefaler Berit. Berit og Ann Kristin stiller gjerne opp i forbundssammenheng og informerer om mulighetene medlemmer i Lo-forbund har gjennom Lofavør Feriereiser. For ikke lenge siden var hun i Verdal. At de er serviceinnstilte skal ingen tvile på. Berit stilte nemlig opp i badehette og hula-hulakrans Ring MedlemsTelefonen tast 3 så 2 Lofavør Postboks 778 sentrum, 0106 oslo lofavor.no

15 Annonse Benytt medlemsfordelene dine innen ferie og opplevelse! Gjennom LOfavør får du rabatt på reiser hos de beste og mest anerkjente turoperatørene. I tillegg får du eksklusive pakketilbud på reiser til spennende reisemål. Her finnes alt fra familieferie til Florida til elvecruise i de russiske kanaler. Se alle våre reiser på lofavør.no Husk reiseforsikringsbeviset når du skal ut og reise! Opplev Orlando med familien! Orlando ligger i Orange County i Florida, og er en av de største og mest berømte turistmagnetene for eventyrlystne fra hele verden. Den mest berømte attraksjonen er Disney World, som er den mest populære fornøyelsesparken i hele verden 13 dager for 2 voksne og 2 barn LOfavør pris fra ,- For mer informasjon eller for å se alle våre reiser sjekk ut lofavør.no s Noen ganger er det tryggest å betale med kredittkort Det er lurt å benytte kredittkort på reise. Da vil ingen ha tilgang til brukskontoen din, og du unngår å bli frastjålet store kontantbeløp eller å få reisekontoen tømt. Ved bestilling av reiser, leiebil og hotell reserveres ofte et beløp som garanti for betalingen. Ved å benytte kredittkort unngår du at penger blir bundet opp på brukskontoen. Velger du å bruke Lofavør MasterCard får du inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse og full kontroll via nettbanken. et fornuftig kredittkort, til fornuftig kortbruk søk om Lofavør MasterCard eller les mer på lofavor.no/kredittkort effektiv rente er 21,49 % (Basert på et eksempel på kr nedbetalt over 12 måneder. samlet kredittbeløp er på kr 16 post@lofavor.no facebook.com/lofavor.no

16 debatt Dommedag er ikke nær Norske 15-åringers kunnskaper i realfagene matematikk og naturfag blir stadig dårligere. Vi synker på Pisa-rankingen. Svaret regjeringen gir oss er enkelt: Lærerne må få bedre fagkompetanse. Mer kompetanse gir mer kunnskap, og mer kunnskap gir bedre resultater. Enkel resept, men stemmer regnestykket med fasiten? Gammelt tankegods I Norge er vi dyktige på å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø. Elevene læres opp til å samarbeide og vise omsorg for hverandre. Det faglige peset er tonet ned. Pugg og terping blir nærmest tabu. Mange unge tar hjemmearbeidet med en klype salt. Det ordner seg nok, tenker en del av oss. Velferdsstaten redder de fleste til slutt. Flertallet av norske elever har ikke den sulten etter kunnskap som barn og unge fra «Pisa-vinnerne» Sør- Korea og Japan besitter. I disse landene jobber elevene beinhardt under streng disiplin og fremelsker vinnere. De flinke elevene blir belønnet. Hos Pisa-vinnerne tenker en at gode kunnskaper fører til gode karakterer, som igjen sannsynligvis gir et liv på solsiden i fremtiden. Dette tankesettet hører for en stor del fortiden til i Norge. I Norden står fortsatt Finland som vinner. Skolen i Finland kjører skole etter gamle prinsipper mer lik autoritære systemer som ovennevnte land i Asia. Læreren står foran klassen og underviser elevene jobber i langt Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: marianne.store@fagforbundet.no Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo Foto: Colourbox.com BYRåKRAT: Sammen med stadig nye læringsteorier, metoder, tester og rapporter, forvandles lærerne i stadig større grad til byråkrate. mindre grad på egen hånd. Går det deg dårlig på skolen i Finland, er oppfatningen slik vi så det i Norge på tallet: Du har jobbet for dårlig og vært uoppmerksom i timene. Elevene måtte ta selvkritikk og skjerpe seg. Tidstyveri I dagens norske skole retter foreldre og elever stadig oftere kritiske øyne mot skolen og lærerne når resultatene uteblir. «Hvorfor har ikke skolen gjort nok for vårt barn, hvorfor får vi ikke gode nok planer og oppfølging?» Skylden for dårlige kunnskaper blir plassert hos skolen og lærerne. Kravene til dokumentasjon på at alle planer er riktige og alle forskrifter blir fulgt til punkt og prikke får dermed prioritet. Lærerne får en vesentlig økt arbeidsbyrde. Sammen med stadig nye læringsteorier, metoder, tester og rapporter, forvandles lærerne i stadig større grad til byråkrater. Den pedagogiske frihet kveles. Lærerne gjør de oppgavene de blir pålagt, men gleden ved arbeidet tørker ut. Dette får konsekvenser for intensiteten og kreativiten i mange klasserom. Lærerne blir mer aktivitets- og arbeidsledere enn pedagoger og fagformidlere. Vi vet at lærerens engasjement er avgjørende for god undervisning. Bare de mest standhaftige og utholdende klarer å beholde den skapende impuls i formidlingen. Dessverre mister mange motet av alt arbeidet som ikke direkte berører undervisningsdelen. Tidstyvene gjør at lærerne ikke lenger har nok tid til å planlegge god undervisning. Tid til evaluering og refleksjon rundt faglige opplegg er noe de fleste bare drømmer om. Bedre rammebetingelser Dommedag er likevel ikke nær. Svartmalingen av den norske skolen kan ikke bli altoverskyggende. Mange lærere og elever gjør en ypperlig jobb, men rammebetingelsene må bli bedre: Gi læreren tilbake friheten og statusen. Still tøffere krav til arbeidsinnsats hos elevene. Se hvordan undervisning drives hos Pisa-vinnerne, men bruk kritiske øyne. Pisaresultater må ikke bli et mantra. Pisa-undersøkelsen viser bare en liten del av hva skolen driver med. Elevene i Norge er stort sett fornøyde, og Norge holder svenskene og amerikanerne bak seg. Det er da noe. Dessuten viser resultatene fra høyskolene i Norge at elevene leverer over lengre tid. Mattekunnskapene hos 25-åringene er gode! I tillegg har vi Magnus Carlsen. Han må ha lært noe om sannsynlighetsregning i skolen en gang. Så kanskje Pisa-undersøkelsen gir et litt skjevt bilde av den norske skolen når vi ser på hele produktet, ikke bare deler av det. Rune Nielsen, hovedtillitsvalgt, Skolenes landsforbund, Bergen 3 B S S i T in Enkel Overs Du sø 16 I skolen

17 debatt LO støtter lærerne LO i Nord-Rogaland har merket seg angrepene på lærernes arbeidstid av Kommunenes interesseorganisasjon, KS. Lærerne har fått stadig mindre kontroll over arbeidstida si siden KS overtok etter Staten som forhandlingsmotpart. LO i Nord-Rogaland kan ikke se at dette har løftet norsk skole på noen måte. Stadig hører vi at norsk skole må se til Finland pga. de gode testresultatene de oppviser på internasjonale rangeringer. Finland har ikke gjennomført noen store skolereformer siden 70-tallet og lærerne har høy tillit. Utenom undervisningstimene, bestemmer lærerne i Finland selv over resten av arbeidstida. Kanskje det er dette vi mangler i norsk skole? LO i Nord-Rogaland har merket seg at arbeidstidsordninger generelt er under press. Det skjer i helsevesenet, i transportsektoren, i Nordsjøen og i handelssektoren. Slik sett er kravet om en svekkelse av lærernes arbeidstidsordninger noe som følger en trend fra arbeidsgiverhold. LO i Nord-Rogaland vil kjempe mot en svekkelse av arbeidstakernes arbeidstidsordninger uansett om det er i skolen eller i Nordsjøen. Det er viktig for arbeidstakerne å stå samlet nå, uavhengig av hvilket yrke de tilhører. Klarer KS å splitte oss, har de vunnet. Det må ikke skje! Geir Allan Stava, Leder av LO i Nord-Rogaland Geir Allan Stava. Foto: Sissel Rasmussen NTNU og HIST i Trondheim tilbyr høsten 2014 yrkesfaglærerutdanning i BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ELEKTROFAG HELSE- OG OPPVEKSTFAG RESTAURANT- OG MATFAG Bli kvalifisert for fast stilling Mer info: eller Søk på 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING BACHELOR, OPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarende Minimum to års relevant yrkespraksis Generell studiekompetanse eller realkompetanse STUDÉR HJEMMEFRA Studiet er samlingsbasert med tre ukesamlinger i Trondheim hvert semester. Kommunikasjon via internett er viktig i dette studiet. FOTO: PLATTFORM/JOHNER/SCANPIX UTDANNINGEN KVALIFISERER FOR SPENNENDE JOBBER: Yrkesfaglærer i videregående skole Lærer i relevante fag på trinn i grunnskolen Opplæringsjobber innen næringslivet Medarbeider på opplæringskontor Enkeltemner som videreutdanning? Oversikt: Du søker på HiST SøknadsWeb Bli yrkesfaglærer Studér hjemmefra Velg utdanning innen opplæring og undervisning. Gode tilbud til dem som alt er i skolen Yrkesfaglærerutdanning (YFL) ved NTNU og HiST egner seg godt for deg som alt arbeider i videregående skole, og som har behov for å ta hele eller deler av yrkesfaglærerutdanningen for å oppfylle kravene til fast tilsetting. Muligheter for delstudier Du som alt har PPU, men mangler yrkesteorien, kan ta delstudium i yrkesfaget, yrkesfaglig bredde og dybde. Tidlig opptak Ønsker du å få svar på søknaden tidlig, må du søke før 1. mars og krysse av for tidligopptak. Mer om dette på MERK! SØKNADSFRIST 1. MARS for søkere uten generell studiekompetanse Øvrige søkere 15. april

18 kontakt sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: , wfn@nes-ak.kommune.no Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Kjell-Magne Iversen, Lebesby oppvekstsenter, T: , kjellmagne.iversen@gmail.com Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , rurog@online.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslo@skolenes.no, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Edit Asperanden, Luster v.g.skole, T: , edit.marie.asperanden@sfj.no Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: , ase-torill.knarlag@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / sebulonsen.astrid@gmail.com Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , olavw@vfk.no Østfold: Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole, T: , janska@ostfoldfk.no 18 I skolen

19 spør sl Pensjonsgivende kontaktlærertillegg? Hei! Vil kontaktlærere få mer i pensjon grunnet kontaktlærertillegg i sitt siste arbeidsår? Tillitsvalgt SVAR: Ja, kontaktlærertillegget er pensjonsgivende, så det regnes med i sluttlønna til en lærer når hun går av med pensjon. Så nå ser jeg for meg at alle på din skole vil være kontaktlærer det siste året før de går av med pensjon! Dette spørsmålet stod på trykk i desembernummeret. Svaret kan misforstås, så her kommer en liten presisering: Dette gjelder dem som går av med AFP (fra 65 år) eller tjenestepensjon (ved 67 år) fra Statens Pensjonskasse, ikke dem som går av med AFP fra 62 år. Den pensjonen beregnes av Nav, og de tar vanligvis ikke det siste året i betraktning. Statens Pensjonskasse beregner pensjonen av sluttlønn, derfor vil kontaktlærertillegget også regnes med. Gunnvor Sen Ferie til gode? Jeg har vært sykmeldt siden april i fjor og er fremdeles sykmeldt. Hvor mye ferie har jeg til gode? Trodde det var fem uker, i og med vi blir trukket for det i lønn. Hilsen lærer SVAR: Lærere får, ved sykdom i ferien, bare erstattet ferien i juli, det vil si fire uker pluss en dag. Siden du ikke hadde mulighet til å ta ut ferien i ferieåret (2013), kan du kreve å få overført inntil to uker til I tillegg kunne du ha avtalt å overføre ytterligere to uker. Det første er med andre ord en rettighet, mens det siste kan avtales og da må begge parter (arbeidsgiver og arbeidstaker) være enige. Rent formelt skulle en slik avtale vært inngått før nyttår. Poenget er at siden du ikke har fått avviklet hele ferien, så skal du selvsagt ha tilbake det du ble trukket for i juni 2013, men bare tilsvarende de ukene du ikke får tatt. Det vil si at hvis du bare overfører to uker, så skal du ha tilbakebetalt lønn tilsvarende to uker og en dag. Dette forutsetter selvsagt at du ble trukket for ferie på vanlig måte i juni 2013, men ble du det? De siste fire dagene av lærernes fem ukers ferie blir ansett avviklet i de dagene i året da det ikke er arbeidsplikt, så denne erstattes ikke. Gunnvor Sen Melding om ny tillitsvalgt Jeg fikk beskjed fra arbeidsgiver om at det ikke er meldt inn frikjøp fra stillingen jeg har som hovedtillitsvalgt (HTV) i Skolenes landsforbund. Jeg trodde dette ble gjort i fjor i forbindelse med at det ble opplyst til forbundskontoret om at jeg var valgt til HTV? I så fall, hvem skal sende inn denne informasjonen? Hilsen HTV SVAR: Dette gjøres lokalt. Med andre ord: Arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) meldes til rektor, hovedtillitsvalgt (HTV) meldes til kommunen/fylkeskommunen. Dette følger av Hovedavtalen Del B 3-3 punkt g. Hvem som gjør det lokalt, er helt opp til det enkelte fylkeslag/forening. Forbundskontoret er overhodet ikke involvert. Det ville nok også vært en for omfattende oppgave for forbundskontoret å ha ansvaret for. Gunnvor Sen Tid til planlegging for fagarbeidarar? Eg undrar på kva rettar fagarbeidarane i skulen har, når det gjeld tid til planlegging i arbeidstida? Helsing tillitsvalt SVAR: Dei har ein særavtale som heiter SFS 2201 og der står det at dei skal ha «nødvendig tid» til planlegging. Sjå Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Geir Granås Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no 3.3 Øvrige personale. Problemet er jo då kva som er nødvendig tid? Det seier avtalen ingenting om, så det vert eit forhandlingsspørsmål på den einskilde arbeidsstaden! Her kan jo du som lærar heilt sikkert støtta dei med å seie at det trengs mykje planlegging saman med læraren for at timane skal gli best mogleg osv. I SFO er det faktisk tidfesta til å vera fem prosent, men ikkje i skulen. Fem prosent bør vel vera eit minimum der og? Lukke til! Gunnvor Sen Endring av forsikringssum I april 2013 vedtok landsmøtet til Skolenes landsforbund at de kollektive forsikringene skulle øke fra kr.178,- til kr.193,- per måned f.o.m. 1.januar De kollektive forsikringene til SL omfatter følgende: lofavør ( tlf ) - Kollektiv Hjem - Kollektiv Reise HelP forsikring ( tlf ) - Advokatforsikring Gro Tove Andersen Telefon: I skolen

20 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo på samt erfaring med ungdom og politikk. Jeg har alltid hatt et godt forhold til LO. Dette strekker seg tilbake til da jeg som tenåring ble politisk aktiv i AUF, forteller Endre. Så balla det på seg. I dag sitter han for Arbeiderpartiet som folkevalgt for hjemkommunen Nord-Fron og pendler mer eller mindre ukentlig. Vil ha økt bevissthet Ifølge Endre er det viktig i ung alder å ut finne ut hvor du står verdimessig. Mange ungdommer vet ikke nok om politikk. De får ikke nok informasjon i det daglige. Da jeg jobba som fylkessekretær i Oppland AUF, måtte jeg nå fram til ungdom som ikke visste noe om politikk, og få dem til å forstå at politikk også handler om hvordan du kommer deg til skolen om morran. Skolenes landsforbund kan bidra i å vise viktigheten av å organisere seg, øke bevisstheten rundt rettigheter slik at flere ønsker bidra i det politiske arbeidet, fastslår han. Jeg tror det er riktig å starte med studentene, jobbe aktivt opp mot fylkeslagene og bygge organisasjonen videre derfra. PolitiSK: Endre Fagervold mener ungdom trenger å forstå at alt dreier seg om politikk. Vil engasjere flere studenter Dette året starter med ungdommelig entusiasme: Endre Fagervold er Skolenes landsforbunds nye ungdomssekretær. Tekst og foto: Marianne Store Nylig fikk Skolenes landsforbund egen ungdomssekretær. Organisasjonen ønsker å satse mer på yngre krefter. Jeg føler en tilhørighet her. Aller mest handler det om viktigheten av å være med i fagbevegelsen, sier Endre Fagervold. Han har allerede kommet i gang med arbeidet. Mange bein å stå på Den aktive gudbrandsdølen ser fram til å jobbe med rekruttering og studentretta arbeid i organisasjonen. Selv er han student ved barnehagelærerstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus og kommunepolitiker og ungdomssekretær har tjuetoåringen mange bein å stå Må tenke nytt For den nye ungdomssekretæren blir det viktig å nå fram til folk. Han trekker fram kommunikasjon som svært sentralt i dette arbeidet. Her må vi tenke nytt for å nå fram. Du når ikke fram til majoriteten av ungdom på e-post i dag. Ungdom er aktiv og kommuniserer via de sosiale mediene. Mye handler om å vise fram organisasjonen slik at vi kan vokse. Egentlig handler det meste av organisasjonsarbeid om synlighet, fastslår han. Økonomiske bo- og leveforhold er kjernesaker å jobbe med overfor studenter, ifølge Endre. Det er ikke lommeboka som skal avgjøre hvilken skolegang du skal kunne ta eller hvor du skal bo. Alle har krav på en offentlig god skole og utdanning. Her har vi en jobb å gjøre!