Helsesamarbeid i Nordområdene

Transkript

1 Helsesamarbeid i Nordområdene Rapport fra Nordområdeutvalget helse, Et utvalg under Helse Nord RHF 1. september 2006

2 1. Innledning Sammendrag Anbefalinger: Utvalgets sammensetning, mandat og arbeidsform Sammensetning Mandat Arbeidsform Helseutfordninger i nordområdet Bakgrunn Generelle faktorer som utfordrer folkehelsen i nordområdene Spesielle helseutfordringer i Russlands nordområder Spesielle helseutfordringer i Norges nordområder Ringvirkninger av samfunnsutvikling i Nord-Norge og Nordområdet Status for Helsesamarbeidet i nordområdet Innhold og samarbeidsform Aktører Økonomi Kommunikasjon og teknologi Bakgrunn og forutsetninger Telemedisin Situasjonen innen telemedisin i Nord-vest Russland Språk Kulturforståelse Forskning og Innovasjon Kompetanseutvikling/Utdanning Helseberedskap i nordområdet Andre samarbeidsformer Mål for det internasjonale helsesamarbeidet i nordområdet Hovedmål Delmål Strategi Overordnede prinsipper Program Programområder Folkehelseprogrammet Helsetjenesteprogrammet Infrastrukturprogrammet

3 Konsekvenser Anbefalinger Tiltak Konklusjon Vedlegg: Vedlegg 1: Oversikt over prosjekter Vedlegg 2: Norske frivillige organisasjoners plass i helsesamarbeidet i Barentsregionen Norge Nordvestrussland Vedlegg 3: Høgskolene i landsdelen; prosjekter, kompetanse, utfordringer Vedlegg 4: Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord Norge

4 1. Innledning Med bakgrunn i Utenriksminister Jonas Gahr Støres initiativ til Nordområdesatsing frem mot år 2020 ble det 8. desember 2005 arrangert et møte i Tromsø med statssekretær Wegard Harsvik fra Helse og omsorgsdepartementet. I møtet deltok ledere fra helse- og sosialsektoren i Nord- Norge og ledere fra andre institusjoner som er sentrale i helsesamarbeidet. Hensikten med møtet var å diskutere hvordan aktørene i Nord-Norge som arbeider med helsespørsmål kan koordinere sin innsats i forhold til de kommende utfordringer i Nordområdet. Rektor Jarle Aarbakke, Universitetet i Tromsø, leder regjeringens ekspertutvalg for Barents 2020 der hovedprioritering vil være miljø, petroleum, næringsvirksomhet, og samfunn og helse. Det ble i møtet enighet om å nedsette et utvalg ledet av Helse Nord for å gi innspill på helse- og sosialområdet overfor regjeringens ekspertutvalg for Barents De store forskjeller i helsetilstand og helsetjenester i nordområdene stiller krav til en målrettet, koordinert og langsiktig innsats for å utjevne forskjellene. Samhandling over landegrensene vil øke og utvikles raskt i årene fremover. Utvalget har vurdert hvordan helse kan inngå i en helhetlig og langsiktig satsing i nordområdene med samarbeid bygd på prinsippene om kompetanseutvikling, likeverd, tillit og åpenhet. 2. Sammendrag Samhandling over landegrensene vil øke og utvikles raskt i årene fremover, og det er nødvendig å se på nordområdene i et helhetlig perspektiv, også i forhold til helsespørsmål. Utvalget mener det er viktig at helse blir samordnet i en langsiktig satsing i nordområdene; både ut fra beredskapshensyn, og ut fra et velferds- eller folkehelseperspektiv. Utvalget foreslår at innsatsen i helsesektoren fra norsk side koordineres gjennom langsiktige programområder knyttet til folkehelse, helsetjeneste og infrastruktur. Gjennom folkehelseprogrammet skal en kunne styrke kunnskap om årsaker og årsakssammenhenger om sykdommer, og iverksette forebyggende og helsefremmende tiltak. Helsetjenesteprogrammet vil bidra til å gjøre helsetjenestene i bedre stand til å møte dagens og fremtidens helseproblemer. Akuttberedskapen i området prioriteres gjennom en egen handlingsplan. Formålet med infrastrukturprogrammet er å utvikle gode og stabile faglige nettverk og kommunikasjonskanaler som er en forutsetning i et fremtidig samarbeid. Ved å opprette egne styrer for hvert av programmene og et felles sekretariat, vil de ulike institusjoner og organisasjoner lettere kunne konsentrere seg om de faglige problemstillingene og oppgaver innenfor egen virksomhet Anbefalinger: Utvalget gir følgende anbefalinger: Helse tas inn som et viktig strategisk satsingsområde i Barents 2020 Innsatsen i helsesektoren fra norsk side koordineres gjennom langsiktige samarbeidsprogrammer knyttet til folkehelse, helsetjeneste og infrastruktur. 4

5 Forskning og utdanning styrkes og utvikles innenfor rammen av de foreslåtte langsiktige helseprogrammer. Prosjekter og utdanningsprogrammer må koordineres og samordnes med de politiske prioriteringer som utvikles gjennom Barents helse og sosialprogram. Større programmer med langvarig utvikling inkludert klinikk, utdanning og forskning har store fordeler. Små prosjekter og lett tilgjengelig prosjektsamarbeid sammen med nære kolleger i Russland er imidlertid bærebjelken i helsesamarbeidet mellom Norge og Russland slik det er utviklet over år. Denne erfaring må tas vare på og forsterkes i forslagene til fremtidig helsesamarbeid. Det prioriteres en videreutvikling av systemer for kommunikasjon og samhandling, gjennom en egen handlingsplan. Det satses på utvikling av visjonære teknologiske løsninger innenfor helse, beredskap og kompetanseutvikling. Styrking av Beredskapsarbeidet i nordområdet, gjennom en egen handlingsplan. Samordne internasjonale og nasjonale prioriteringer innen helse i nordområdet, Ved behov etableres nye formelle samarbeidskanaler for utvikling av overordnede strategier, prioriteringer og finansiering. En gjennomgang av dagens organisering av dette arbeidet vil være nødvendig. Prioriteringene i internasjonale vedtatte programmer legger føringer for satsingene og samarbeidet i regionen. Det anbefales at det norske barentssekretariatet tillegges sekretariatsfunksjonen. Den internasjonale koordinering vil kunne inngå som en arbeidsoppgave for det foreslåtte internasjonale Barentssekretariatet. Helse Nord RHF gis en koordinerende rolle for innsatsen på norsk side. Faglig koordinering og rådgivingsfunksjoner legges til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)/Universitetet i Tromsø (UiTø). 3. Utvalgets sammensetning, mandat og arbeidsform 3.1. Sammensetning Utvalget ble oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF, Lars Vorland i samarbeid med rektor Jarle Aarbakke, og sammensatt slik: Spesialrådgiver Oddvar Larsen Helse Nord RHF (leder) Dekan Toralf Hasvold Det Medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø (UiTø) Direktør Solveig Wiesener Senter for Internasjonal Helse, Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset HF (UNN) Fylkeslege Karin Straume Fylkesmannen i Finnmark Dekan Arnfinn Andersen Høgskolen i Tromsø Klinikksjef Anita Brekken Helse Finnmark HF, Klinikk Kirkenes Sjef for medisinske serviceavd. Magne Johnsen Universitetssykehuset HF Rådgiver Laila Dalhaug Barentssekretariatet i Kirkenes Rådgiver i Helse Nord, Arnt Uchermann har levert verdifulle bidrag i arbeidet. 5

6 3.2. Mandat. Utvalget har valgt å konkretisere mandatet til følgende hovedelementer: Gi status for helsesituasjon og helsesamarbeid i Nordområdet Sammenfatte og tydeliggjøre problemstillinger og utfordringer i fremtidig samarbeid på helse- og sosialområdet Foreslå mål og strategier på kort og lang sikt (mot 2020) Fremme forslag til tiltak og prioriteringer Beskrive konsekvenser, bla: organisatorisk, faglig og administrativt, økonomisk Foreslå alternative modeller eller tiltak for gjennomføring Innstilling ferdigstilles innen Arbeidsform Utvalget har hatt 5 møter. Alle medlemmene har fortløpende levert skriftlige bidrag. Utvalget la frem et underveis strateginotat pr.1. mars Dette ga en grov oversikt over aktører og aktiviteter, og foreslo noen overordnede mål og strategier for fremtidig helsesamarbeid i Barentsregionen. Denne rapporten utfyller notatet og konkretiserer forslagene. 4. Helseutfordninger i nordområdet 4.1. Bakgrunn Med Nordområdene menes her den cirkumpolare region som består av deler av nasjonalstatene USA, Canada, Russland, Norge, Sverige, Grønland (Danmark) og Finland. Utvalget har imidlertid konsentrert seg om den delen av nordområdet som har mest betydning for det norske internasjonale helsesamarbeidet, nemlig Barentsregionen. De største forskjeller og det vesentligste samarbeidet er imidlertid mellom Norge/Norden og Russland. Utvalgets vurderinger og konklusjoner vil gjenspeile dette. Nordområdenes helseutfordringer er i hovedsak knyttet til beliggenheten langt mot nord, dagslysvariasjonen mellom årstidene og kaldt klima, spredt bosetning, store helse og sosiale og økonomiske forskjeller på tvers av landegrensene samt store ulikheter i helsestatus innen enkeltnasjonene. Helsetjenesten har store utfordringer med hensyn til rekruttering og stabilisering av kvalifisert helsepersonell spesielt til de små lokalsamfunnene i distriktene. I tillegg kommer ensidig og dermed sårbart næringsliv med de konsekvenser det får for folkehelsen i dramatiske nedgangstider med stor arbeidsledighet. Folkehelsen generelt i hele Nordområdene er dårligere enn landsgjennomsnittet for de respektive landene området tilhører. En bedring av folkehelsen er et overordnet mål for politikken i dette området. Særlig på russisk side og blant en del urfolksgrupper er det dramatiske forkjeller i helse og sosialstatus og i forventet levealder. I tillegg til at utfordringene omkring folkehelse i Russland er større enn for nabostatene, har Russland en betydelig overdødelighet i forhold til fødselsraten. Hvis utviklingen fortsetter uendret vil folketallet i Russland 6

7 være redusert med en femdel i løpet av de neste 50 år. En slik utvikling kan skape et alvorlig hinder i den økonomiske utviklingen i landet. De russiske myndighetene setter derfor nå inn store ressurser på å bedre folkehelsen og få opp fødselstallet. Flere av nasjonalstatene i området satser betydelige summer på næringsutvikling knyttet til utnytting av naturressursene. I denne nye offensive politikken er det viktig å ha fokus på folkehelsen, den demografiske utviklingen og de store ulikhetene i folkehelse man finner i området. En bedring av den generelle folkehelsen og utjamning av ulikhetene er viktige forutsetninger for den økonomiske veksten og utviklingen man ønsker å få til. Verdensbankens rapport Investments in Health fra 1993 viste at investering i folks helse var den investering som ga mest utbytte hvis man ønsket økonomisk utvikling i et samfunn. Denne sammenhengen mellom investering i helse og utviklingsgevinst i ethvert samfunn ble utdypet og nærmere beskrevet av WHO Commission on Macroeconomics and Health i Macroeconomics and Health: Investing in Health for Economic Development, 2001 og i boken: The End of Poverty av Jeffery Sachs. Det overordnede formålet med en ny helsepolitikk i nordområdene, må være å skaffe mer relevant kunnskap om hvordan de spesifikke helseproblemene oppstår og hvordan de kan forebygges. En samordnet utviklingspolitikk i nordområdet og utveksling av kunnskap og erfaringer er forutsetninger for en positiv utvikling Generelle faktorer som utfordrer folkehelsen i nordområdene Kaldt klima Lysvariasjonene gjennom årstidene og særlig mørketiden Spredt bosetning, som utfordrer organiseringen og kompetansen i helsetjenesten til befolkningen (distriktsmedisin) Det er generelt lavere utdanningsnivå i nord sammenliknet med andre deler av nasjonalstatene Ensidig og sårbart næringsliv, som kan gi store svingninger i sysselsetningen Urbefolkning, levevilkår og helserisiko. Tradisjonelt levesett kan komme på kollisjonskurs med industriell og teknisk utvikling i området Ulykker knyttet til fiske og arktisk vær og annet utendørs arbeid i industrianlegg, langt fra større bosetninger Strategier for å forebygge ulykker og skader knyttet til fiske og anleggsvirksomhet Beredskap for behandling av skader og livredning knyttet til off shore -virksomhet (fiske, olje- og gassutvinning) 4.3. Spesielle helseutfordringer i Russlands nordområder De store sosiale forskjellene og utbredt fattigdom i et industrialisert velutviklet land Den sterke negativ demografiske utviklingen. Store ulikheter innad i regionene med hensyn til forventet levealder og sykelighet. En spesialistbasert helsetjeneste som i et moderne samfunn vil være svært kostbar å holde faglig og teknologisk opprustet Å sikre helsetjenesten i distriktene med stabil og kvalitetsmessig god helsetjeneste (distriktsmedisin) Stort konsum av alkohol blant (unge) menn Dårlig kontroll på smittsomme sykdommer Familievold og vanskelige oppvekstvilkår for unge 7

8 Fattigdomsrelaterte helseproblemer Klima og mørketidsproblemer Helseproblemer og vanskelige levekår i urbefolkningsgrupper 4.4. Spesielle helseutfordringer i Norges nordområder Dårligere folkehelse i nordområdet sammenliknet med resten av landet Sikre helsetjenesten i distriktene med stabil og kvalitetsmessig god helsetjeneste (distriktsmedisin) Klima og mørketidsproblemer Helseproblemer og spesielle levekårsutfordringer i urbefolkningsgrupper 4.5. Ringvirkninger av samfunnsutvikling i Nord-Norge og Nordområdet Barentssekretariatet har i Ringvirkningsprosjektet - drøftinger av samfunnsutvikling og ringvirkninger av videre petroleumsutvikling i Nord-Norge (Barlindhaug, Norfico, Tromsø ) oppsummert utviklingstrekk og virkninger slik: Etter at forvaltningsplanen nå er fremmet kan en legge til grunn at Nord-Norge går inn i petroleumsalderen med et betydelig mer langsiktig perspektiv enn nå. Det er altså ikke et spørsmål om det blir olje- og gassvirksomhet i barentshavet, men hvordan. Regionale og lokale ringvirkninger av petroleumsutbygginger blir større og mer synlige der ressursen ilandføres, enn der offshoreløsninger velges. Ringvirkningene av petroleumsutbygginger er bredere enn de rent sysselsettingsmessige og leverandørfokuserte knyttet til anleggs- og driftsfasen. Ved at regioner og lokalsamfunn tilføres store mengder kapital medfører et behov for større infrastrukturtiltak på logistikk, samferdsel, nettverk, bygningsmasse, osv. i tillegg har offentlig sektor behov for å styrke forvaltningskompetansen og på noen felt bygge ut kapasitet i tjenestetilbud. 5. Status for Helsesamarbeidet i nordområdet Innhold og samarbeidsform Samarbeidet inne helse- og sosialtjenester i Nordområdet er i dag preget av mange aktører, stor variasjon i samarbeidsform og innhold. Det er også store forskjeller i organisering av helsetjenester og helsefaglig utdanning i nordområdet. Aktiviteten finansieres fra mange kilder, er ofte av kortvarig karakter og hovedsakelig basert på søknader fra enkeltpersoner. Databasen Barentshealth.org gir en rimelig god oversikt over prosjekter som bevilges gjennom bla. Helse- og omsorgsdepartementet, men det er rimelig vanskelig å få en god oversikt over alle samarbeidsprosjekter og deres finansieringskilder. Det er sannsynlig at det er en viss overlapping mellom prosjektene fordi både Sverige, Finland og Norge har samarbeid med Russland på mange av de samme fagområdene. Utvalget støtter derfor opp om initiativet under Nordlige Dimensjon Partnerskapet for helse og livskvalitet (NDPHS) om utviklingen av et informasjons- og dataverktøy, deriblant en omfattende database for prosjektinformasjon og en 'prosjekt pipeline' for registrering og målstyring av prosjekter. 8

9 5.2. Aktører De norske aktørene i helsesamarbeidet i Nordområdet er: Helse og omsorgsdepartementet (HOD)/Utenriksdepartementet(UD): Departementene ivaretar den overordnede politiske styring og forvalter øremerkede midler til prosjekter. Barentssekretariatet i Kirkenes. Barentssekretariatet eies av de tre fylkeskommunene i landsdelen. Sekretariatet har oppgaver innenfor de fleste samfunnssektorene. På helse forvalter de Barents helseprogram som inneholder et høyt antall prosjekter. Barentsrådet og Norsk UD arbeider nå med etableringen av et internasjonalt sekretariat for Barentssamarbeidet lokalisert i Kirkenes. Sekretariatets arbeid vil være å sørge for et bedre samarbeid og mer samordning av prosjekter og programmer både på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette gjelder også innenfor områdene helse- og sosiale spørsmål. Barentsinstituttet i Kirkenes Barentsinstituttet ble formelt etablert i Det er avsatt 7,5 mill kr til etablering og drift av det nye Barentsinstituttet i 2005 og Barentsinstituttet er en forskningsinstitusjon med Borderology/Grenselære som sin spesialitet og som også vil arbeide med helsespørsmål. Frivillige organisasjoner Større frivillige organisasjoner som Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Redd Barna, SOS Barnebyer, Kreftforeningen mv. har mange og omfattende helse- og sosialrelaterte prosjekter i Nordområdet. Helse Nord RHF Institusjonene tilhørende Helse Nord har et bredt og omfattende samarbeid spesielt med Nordvest Russland. I beredskapssammenheng kan særskilt nevnes samarbeid vedrørende grensepasseringer i forbindelse med ambulanseoppdrag mellom Kirkenes Sykehus og sykehusene i Nikkel og Murmansk. Kirkenes sykehus har de siste 15 årene hatt flere samarbeidsprosjekter med Nordvest Russland. Samarbeidet har omfattet forskning, smittevern, utdanning, telematikk og utveksling av utstyr. Også Hammerfest Sykehus har i perioder hatt aktivt samarbeid med nordvest Russland. Helse Nord var i 2005 sterkt involvert i øvelse Barents Rescue for å øve og utvikle beredskapssamarbeidet i nordområdene. Universitetssykehuset HF har et omfattende helsesamarbeid som i vesentlig grad er samordnet med Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø; jfr. avsnittet nedenfor. Universitetet i Tromsø(UiTø) /Universitetssykehuset Nord-Norge HF(UNN) UNN og UiTø/Det medisinske fakultet (DMF) har over lang tid hatt bredt samarbeid med Nordvest-Russland samt de nordligste delene av Finland og Sverige. I tillegg er det samarbeid innen det cirkumpolare og arktiske nettverk med Canada og Island, samt St. Petersburg og Republikken Karelen i Russland. Samarbeidet med Russland startet allerede på begynnelsen 90-tallet. Den første formelle samarbeidsavtalen med Northern State Medical University (NSMU) og helsemyndighetene i ble signert allerede i Denne avtalen er utvidet og fornyet siste høst

10 Samarbeidet har bestått av helseprosjekter, kompetanseheving og undervisning samt forskning innenfor de fleste helsefaglige felt. Antall personer involvert fra institusjonene er svært mange, og det er knyttet nære og langvarige relasjoner både på personlig og institusjonelt plan. Parallelt med at samfunnsutviklingen i Russland har gjort det mulig å forbedre helsetilbudene på sykehusene og i distriktene, har samarbeidet med norske kolleger endret innhold og form. De siste årene er utveksling av personell og forskningssamarbeid blitt forsterket, og fra russisk side er forholdene for å drive slikt arbeid vesentlig forbedret. Spesialistoppbygging på sykehusene har også hatt stor fokus. I dag samarbeides det innenfor 5 hovedområder: 1. Forebygging og bekjempelse av infeksjonssykdommer 2. Forebygging og bekjempelse av livsstilsrelaterte sykdommer 3. Utvikling og integrering av primærhelsetjenesten 4. Utveksling av ferdigheter, teknologi, informasjon og utstyr 5. Utdanning Forskning er inkludert i mange av prosjektene. Høgkskolene Nord Norge Samarbeidet mellom helsefagutdanningene i landsdelen har lange tradisjoner. Dette samarbeidet er utvidet til også å inkludere Nordvest-Russland. Samarbeidet kan kort beskrives å omfatte: Student- og lærerutveksling, kvotestudenter fra Russland og samarbeidsprosjekter. Høgskolene har en målsetting om at 10 % av studentene skal gjennomføre utenlandsopphold i løpet av studiet. Når det gjelder utveksling i nordområdene er aktiviteten størst mellom de nordiske land. Studentutveksling med Nordvest Russland er for norske studenter ofte knyttet til praksisstudier eller prosjektoppgaver. Det er liten aktivitet motsatt vei, noe som skyldes språk og ulikheter i utdanningsprogram. Lærerutvekslingen er også størst mellom de Nordiske land. Det er liten lærerutveksling mot Nordvest Russland. Lærere fra Nord-Norge reiser gjerne for å gjøre seg kjent og i tilknytning til konkrete prosjekter. Fra Russland er besøkene gjerne knyttet til hospitering ved enkelte utdanninger eller for å drøfte mulige samarbeidsprosjekter enten med utdanningsinstitusjonen direkte eller i tilknytning til samarbeidsprosjekter med helsetjenesten. Det er flere kvotestudenter fra Nordvest Russland ved høgskolene i landsdelen. Så langt har det vært få kvotestudenter innenfor helse- og sosialfagutdanningene i Nord- Norge - noen flere ved institusjonene i Nord-Sverige og Nord-Finland.. Det er en klar økende forespørsel etter slike kvoteplasser fra Nordvest-Russland. Høgskolene har også vært involvert i flere samarbeidsprosjekter knyttet til kompetanseheving og undervisning. Det vises til nærmere beskrivelse av samarbeidet innenfor høyere utdanning i vedlegg. SIU/NUFU /NORAD. Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) er et kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt samarbeid innen utdanning og forsking. SIU er et statlig forvaltingsorgan under Kunnskapsdepartementet. Norwegian Council for Higher Education s Programme for Development Research and Education (NUFU) er NORADs forskningsprogram for utviklingsforskning. Administreres under SIU i Bergen. 10

11 Studentutvekslingsprogrammene har i liten grad vært tilgjengelig eller tilpasset de behov helse- og sosialområdet har hatt i sitt samarbeid med nordvest Russland. Det har i lang tid vært etterspurt egne utvekslingsprogram tilpasset medisinerstudenter og helsefagstudenter i nordområdet. The Arctic University: The Arctic University er et internasjonalt nettverk for utdanningsinstitusjoner i det cirkumpolare området. Studentutvekslingsprogrammet north2north er organisert under The University of the Arctic. Som en north2north deltaker reiser man til en annen circumpolar institusjon for en periode på 3-12 måneder. Andre aktører Landets øvrige helseforetak har samarbeidsprosjekter i nordområdet. Det samme gjelder utdannings- og forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Ut over det som er registrert i Barentssekretariatets database har det vært vanskelig for utvalget å få en fullstendig oversikt over omfanget Økonomi Helse- og omsorgsdepartementet forvalter Utenriksdepartementets Russlandsbevilgning til helsesamarbeid med Nordvest Russland. Av disse bevilges midler både til mindre prosjekt via Barentssekretariatet, Shdir, Folkehelseinstituttet (FHI) og Nordlige Dimensjon partnerskaps sekretariat. For 2006 er total bevilgning til HOD s Norge-Russlandssamarbeid omlag 17mill kr. Hovedbevilgningen går til Barents helse- og sosialprogram Programmets prioriteringer er i samsvar med anbefalinger gitt i Partnerskapet for helse og livskvalitet under EUs Nordlige Dimensjon. Tilskudd gis til prosjektsamarbeid mellom Norge og nordvest Russland (inklusive St. Petersburg og Kaliningrad). Støtte kan også gis direkte til russiske mottakere, men det er normalt en forutsetning at en norsk samarbeidspartner er involvert. I dette programmet innvilges i utgangspunktet ikke midler til utdanning og forskning. Barents Helseprogram er eksempel på et program som er utviklet i nært samarbeid med russiske, samt svenske og finske, helsemyndigheter på sentralt og regional nivå Utenriksdepartementet finansierer regionale Barentsprosjekter gjennom årlige rammetilskudd som forvaltes av Barentssekretariatet i Kirkenes. Rammen for 2006 er på 29,4 mill kr. Innenfor prosjektvirksomheten på regionalt nivå er utdanning, næringsutvikling, kultur, miljø/helse og urfolk de viktigste satsingsområdene. Barentssekretariatet bruker en del av sin bevilgning ( kr/år) til Barentssekretariatets Helsefond som er et supplement til Barents Helseprogram. Fondet ble opprettet i 2005 for støtte til småprosjekter innen helse- og sosialrelatert arbeid, samt til deltakelse på konferanser, besøk mellom institusjoner og utveksling.en viktig målsetting er tilrettelegging og støtte til kontaktarbeid og forprosjekter. Barentssekretariatets Helsefond er etablert i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet som også bidrar med midler til fondet. 11

12 Frivillige organisasjoner De frivillige organisasjonene finansierer sine helseprosjekter i nordområdet både med statlige og private midler. I tillegg finansieres prosjektene med midler fra de aktuelle samarbeidsland. Forskningsrådet/Nordisk ministerråd Under rammeavtalen ( ) med Forskningsrådet og Universitetsrådet gikk det årlig 11 mill kr til norsk-russiske prosjekter innen høyere utdanning og forskning. Hovedtyngden av innsatsen var innenfor økonomi, miljøvern, medisin og samfunnsvitenskap. Både Norwegian Cooperation Programme with Russia, og Nordplus Nabo avsluttes i Det er mulig å søke støtte fra russisk side direkte fra Nordisk Råds kontorer i Russland. Vi har liten oversikt over hvilke programmer det er søkt støtte om herfra. The Arctic University: Det har heller ikke under dette programmet vært lett tilgjengelig å finne programmer med finansiering tilpasset behovene for helsefaglige studenter på alle nivå, herunder medisinerstudenter. Det er nå en utlysning av prosjekter for norsk deltakelse i IPY (International Polar Year): Providing Higher Education and Outreach Programs for the International Polar Year. Varighet er Totalbudsjett 400 mill kr, hvorav 100 mill kr for Støtte søkes via Universitetet i Tromsø. I Studentutvekslingsprogrammet north2north mottar studenten et stipend av varierende størrelse for opphold ved vertsinstitusjonen. Utvalget har ikke funnet at dette programmet er benyttet i særlig grad av helsefaglige studenter. EU: Northern Dimension Partnership in Public Health and Social Well-being (NDPHS) fokuserer primært på relasjonen med Russland (spesielt Nordvest-Russland), samt Polen og de Baltiske statene. Fagområder som er spesielt prioritert er smittsomme sykdommer, fengselshelse, primærhelse og barn/ungdom. Innenfor Partnerskapet er det i dag ikke avsatt egne prosjektmidler. Finansiering baseres på EUs programmer, herunder Tacis og Interreg. Begge disse programmene avsluttes i EU bevilger prosjektmidler først og fremst gjennom sine respektive generaldirektorat (DGs) STAKES og Østeuropakomitéen: Programmene innen Øst-europakomiteen og STAKES (National Research and Development Centre for Welfare and health) har vært benyttet av Finland og Sverige for finansiering av prosjekter i Barentsområdet. Norske partnere er av begrenset omfang med i disse ordningene. Andre mulige finansieringskilder: Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken er kilder som i enkelte tilfeller er bidragsytere. Organisasjonene er aktivt tilstede i Russland og de tidligere sovjetrepublikken, men i begrenset omfang i nordområdet. 12

13 5.4. Kommunikasjon og teknologi Bakgrunn og forutsetninger Mange har i samhandlingsprosjekter erfart at dårlig fungerende kommunikasjonskanaler, infrastruktur, inkompatibel teknologi og språk er blant de største hindre man møter. Nordområdet er geografisk stort og gir utfordringer med hensyn til transport og kommunikasjon. På grunn av disse forholdene settes det store krav til utvikling og bruk av moderne teknologi innenfor helsetjenester, utdanning og forskning. Blant annet gir utviklingen av telemedisinske tjenester interessante muligheter. Imidlertid har finansieringen vært beskjeden både på norsk og russisk side. I tillegg til finansielle problemer har det vært vanskelig å få til stabilitet på tjenester, som for eksempel telelinjer. Kommunikasjon handler imidlertid om mer enn teknologi. Prosjektsamarbeid avhenger av deltakere som utvikler felles forståelse, målsettinger og fruktbare måter å samarbeide på. Det krever samhandlingsarenaer og utvikling av stabile og fleksible nettverk. Teknologien innenfor medisin er i sterkt utvikling. Diagnostiske metoder og utstyr er i økende grad styrt av datateknologi. Dette kommer samtidig med at data-, tele- og medieteknologi i stadig større grad smelter sammen eller konvergerer. Utvikling av nye behandlingsmetoder og muligheter for kommunikasjon på tvers av forvaltningsnivåer og institusjoner gir muligheter for forbedret organisering av helsetjenester Telemedisin. Datateknologi og internettutviklingen har gitt oss nye muligheter for digital kommunikasjon uavhengig av avstand. Nasjonalt senter for telemedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø har i mange år vært blant de ledende fagmiljøer i verden på telemedisin og e-helse. I Helse Nord er alle sykehus og legekontor knyttet opp i det nasjonale helsenettet. Det arbeides med å utvikle innhold/tjenester i dette nettet. Hittil har det mest vært elektronisk meldingsutveksling som henvisninger, rekvisisjoner, prøvesvarsformidling og epikriser som er volumtjenester. Med ny og utvidet nettkapasitet kommer muligheter for bilde- og videobaserte tjenester. Dette gir muligheter for kompetanseoverføring og fjerndiagnostisering på en helt annen måte enn hittil. Spesialisthelsetjenesten utfordres til å utvikle og tilby telemedisinske tjenester. Med utviklingen innen mobil teleteknologi med økt kapasitet og bandbredde, gies det nye muligheter for mobile tjenester. Dette vil få stor betydning i forbindelse med ulykker/katastrofer og akutt medisinsk hjelp. Utprøvingene som nå gjøres på Svalbard mht behandling av pasient via telemedisinske løsninger er starten på en viktig utvikling for akuttmedisinsk behandling i områder med spredt bebyggelse, store avstander og langt til sykehus og spesialisert helsepersonell Situasjonen innen telemedisin i Nord-vest Russland fylke har over noen år arbeidet med utbygging av telemedisin sammen med miljøet i Tromsø. De har hovedsakelig tilgjengelig tjenester med stillbilder og telefonforbindelse. I Nordvest-Russland for øvrig er denne tjenesten ikke organisert. På sykehusene er de interne nettverk lite utbygd. Dette har å gjøre med liten tilgang til 13

14 kostbart utstyr, samt i mange tilfeller dårlig utbygd data og overføringsnettverk. De nasjonale helsepolitiske instanser i Russland har signalisert at de vil prioritere utvikling og bruk av telemedisinsk teknologi. Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Russland og Norge for forbedring av telenettet Språk Samarbeidet med Russland har vist viktigheten av å prioritere opplæring og utdanning i språk. Russiske samarbeidspartnere har etterlyst opplæring i engelsk for enklere å samhandle og spesielt for bruk av internett og teletjenester. Styrking av tolketjenester samt opplæring i nordiske språk/russisk bør legges inn i planlegging for alt internasjonalt helsesamarbeid i nordområdet. Helsetjenesten bør ha tilgjengelig kompetanse i oversettelse av medisinsk informasjon. Hovedansvar for ivaretakelse av denne kompetansen kan legges til Kirkenes sykehus. Backup må kunne gis fra UNN ved behov Kulturforståelse Internasjonal samhandling innenfor helse stiller deltakerne overfor kommunikative utfordringer. Nordområdene rommer mennesker med dels ulik etnisk og sosiokulturell tilhørighet både innenfor og mellom landegrensene Deltakere vil bringe med seg erfarings- og fortolknings- bakgrunn tilegnet gjennom ulike samfunnsformer, levesett og også utdanningssystemer. Kultursensitivitet og utvikling av gjensidig forståelse er nødvendig for fruktbar kommunikasjon og samhandling i helsetjenestene på tvers av landegrensene. Det er viktig å ha kunnskap om det enkelte lands organisering av helsetjenestene, innholdet i utdanningene og hvilke spesielle forutsetninger som kreves i kommunikasjon med helsepersonell og pasienter. Styrking av deltakernes kulturforståelse og evne til intra- og inter- kulturell kommunikasjon må inkluderes i alt helsesamarbeid i regionen Forskning og Innovasjon Forskning bør bli en viktig arena for samarbeide på tvers av landegrensene i nordområdene. Gjennom forskningssamarbeide kan det bygges felles kunnskap og kompetanse i regionen. Tematisk bør forskning innenfor de anbefalte programmene prioriteres. Det må legges til rette for utvidet forskning som er relevant for regionen. Fagmiljøene har lenge fokusert på behovet for forskningsbasert utdanning og helseutvikling i Barentsregionen, med spesiell fokus på miljørelaterte sykdommer, helsetjenesteforskning, infeksjonssykdommer og primærhelsetjeneste. Forskningsrådets programmer er under revurdering og det forventes en økt satsing på forskning med spesiell vinkling på helse i nordområdene. Med den sterke utviklingen innenfor medisinsk teknologi vil forskning og innovasjon innenfor helse ha stor betydning for utvikling av helsetjenester og samhandling i nordområdet. I Nord-Norge er det miljøet rundt Universitetet i Tromsø, det medisinske fakultet og Universitetssykehuset Nord-Norge som er tyngdepunktet innen det medisinske fagfeltet. På Russisk side er det Northern State Medical University i og Kola Science Center i Murmansk fylke som er tyngdepunkt innen medisinsk forskning. 14

15 Norges Forskningsråd har i 2006 utpekt to sentre for forskningsbasert innovasjon i Tromsø, innen telemedisin og bioteknologi. Forskningsmiljøene på norsk og russisk side vil være viktige aktører for en sterkt forskningsbasert utvikling av helse i nordområdet. Det er viktig å bidra med oppbygging av forskningsmiljøer i Nordvest Russland slik at kompetansen forblir i landet. Det bør tilrettelegges for foredling av forskningsresultater og gis støtte til å realisere potensielle forretningsmuligheter. Norske og russiske firma som jobber som leverandører til helsetjenesten bør inviteres med i innovasjonsarbeidet som pågår. Incentiver til slikt arbeid bør videreutvikles Kompetanseutvikling/Utdanning Utdannings- og forskningsinstitusjoner, med Universitetet i Tromsø og Høgskolene i Nord- Norge i front, har over mange år utviklet et bredt og omfattende samarbeid i Nordområdet. Dette gjelder spesielt sammen med tilsvarende institusjoner i Skandinavia og Nordvest Russland (Barentsregionen). Helsesamarbeidet med Alaska, Canada mv. er mer begrenset. Tilsvarende samarbeid er også landets øvrige universiteter og undervisningsinstitusjoner involvert i. Spesielt innenfor utvikling av spesialistkompetanse i Russland er det i mange av prosjektene et godt samarbeid mellom flere institusjoner/personer fra hele det norske helsemiljøet. Forskningsbasert høgere utdanning innenfor helse- og sosiale spørsmål er etterspurt som samarbeidsprogram med Nordvest Russland, herunder utdanning av helsepersonell både på grunn- og spesialistnivå. Det har vært vanskelig å få finansiering til slike program. Det er en økende etterspørsel etter kvoteplasser innenfor helsefagutdanningene i høgskolene fra studenter i Nordvest-Russland. For å øke studentutvekslingen innad i nordområdet og spesielt med Nordvest russland er det behov for stimuleringsmidler eller insentiver Helseberedskap i nordområdet. Den omfattende og raske industrielle utvikling som forventes i nordområdet vil gi betydelige nye utfordringer i beredskapssammenheng både i Norge og internasjonalt. Dette gjelder den generelle helse- og akuttmedisinske beredskap, og i særlig grad i forhold til større ulykker, kriser og katastrofer. Med de store geografiske avstander, hvor de nærmeste ressurser kan være fra et annet land, blir det viktig med et forenklet regelverk, internasjonal beredskapskompetanse og god samhandling over landegrenser for å kunne håndtere kriser og katastrofer. Det er utviklet et godt norsk og internasjonalt redningssamarbeid og helsemessig beredskap. På noen områder er det inngått formelle avtaler, og/eller det er etablert praktisk samarbeid. Dette gjelder bl.a. anmodning om forsterkninger via de akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK-systemet). Planverket for slikt beredskapsarbeid er bygget på den normale organisering av akuttmedisinsk arbeid og fordeling av oppgaver mellom bl.a. sykehus, ambulanse, flytransporttjeneste og kommunehelsetjeneste. 15

16 Akuttjenesten og katastrofeberedskapen er imidlertid ulik i landene i Barentsregionen. Ansvarsfordelingen og organiseringen av katastrofeberedskap og akuttmedisinsk tjeneste er på noen områder vesentlig forskjelling fra den vi praktiserer i Norge. Spesielt gjelder dette i forhold til hvordan slik tjeneste blir praktisert i Russland. Høsten 2005 ble øvelsen Barents Rescue 2005 arrangert. Overordnet mål for øvelsen var å forenkle og forbedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen. I og med at alle landene i Barentsregionen deltok ga øvelsen gode muligheter for å styrke beredskapen og øke effektiviteten i redningsarbeidet gjennom de erfaringer som ble høstet i planleggingsfasen, under selve øvelsen og i evalueringen i etterkant. Blant annet poengterer evalueringsrapportene at det kunne ha vært en bedre klargjøring av linjene i den helsemessige ledelsen. Det var forskjeller i kultur, fagspråk og forståelse av akutt- og katastrofemedisin under planlegging og avvikling av øvelsen. De spesielle utfordringer nordområdet gir mht store avstander, kulde, Barentshavet og spredt bebyggelse krever spesiell kompetanse både for behandling av pasienter og for evakuering og transport. I større ulykker og katastrofer settes hele ledelsesapparatet på store prøver. Det betyr at kompetanseoppbygging for helse- og beredskapsmyndigheter må prioriteres for å møte disse utfordringene. Kommunikasjon er en spesiell utfordring i nordområdet. Dette gjelder både sambandstekniske utfordringene med telefoni/radio og transport, men også språkproblemer. Mobiltelefon blir brukt i utstrakt omfang og jevnlig er det forskjellige problemer med helseradioene. I store ulykker er det usikkert å lite på mobil- og helsenettet og man må regne med å måtte improvisere. Landene i regionen har ulike sambandstekniske løsninger, som i en felles aksjon gir store utfordringer. Planverket for telefoni og meldingstjeneste bør gjennomgås. Her må språk og tolkeproblematikk inkluderes Andre samarbeidsformer I tillegg til de faste og formelle samarbeidsstrukturer er det viktig å ha et bredt samarbeid og kontakt i nordområdene. Dette kan være deltakelse i konferanser, ulike møter etter behov på alle nivå, og lav terskel for informasjonsutveksling. Mye av utviklingsarbeidet vil være gjennom konkrete prosjekter. 6. Mål for det internasjonale helsesamarbeidet i nordområdet 6.1. Hovedmål Hovedmålet for helsesamarbeidet vil være: Å bidra til en helhetlig og bærekraftig samfunnsutvikling i nordområdene med vekt på helse, miljø og sikkerhet. Det overordnede mål med en ny helsepolitikk i nordområdene er å styrke det multilaterale helsesamarbeidet i nord for å gi menneskene i regionen bedre helse, helsetjeneste og sosiale vilkår. Det er viktig å skaffe mer relevant kunnskap om hvordan de spesifikke helseproblemene oppstår og hvordan de dermed kan forbygges. Tiltakene bør være rettet mot en bedring og utjevning av folkehelsa i de ulike befolkningsgrupper internt og på tvers av landegrensene. De store helse-, sosiale- og økonomiske gradientene over landegrensen mellom Norge og Russland er en spesiell risikofaktor for helseproblemer. Det må skapes en utvikling som utligner disse forskjellene over tid. 16

17 Bare en samordnet utviklingspolitikk kan skape en slik utvikling. Folkehelsen generelt i hele nordområdet er dårligere enn landsgjennomsnittet. Bedring av folkehelsen er en av de viktigste faktorene for å fremme utvikling i området. Investering i helse er den investering som gir størst utbytte hvis man ønsker økonomisk utvikling i et samfunn (Verdensbankens rapport Investments in Health 1993 ; WHO Commission on Macroeconomics and Health. Jeffery Sachs 2001 ). Utviklingen i nordområdene er derfor avhengig av at man også får til en god utvikling innenfor helsesektoren som kan fremme folkehelsen og dermed fremme en bærekraftig utvikling. Gjennom helsesamarbeidet i Barentsregionen har man oppnådd mange positive resultater innen helse- og sosialrelaterte forhold gjennom utveksling av kompetanse og nettverksbygging. Men det er fremdeles mange områder med behov for forbedring. Innsatsen fremover må bygge videre på de positive erfaringer som er oppnådd Delmål Koordinering av innsatsen innenfor helse for bedre å målrette og forankre denne i et langsiktig, internasjonalt perspektiv. Forebygge sykdommer og skadevirkninger, og fremme av folkehelsen Utvikle et bredt og omfattende utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeid innenfor helse i nordområdet Fremskaffe ny kunnskap og implementere eksisterende og ny kunnskap i tiltaksrettet arbeid og kompetanseutvikling Utvikle gode og stabile kommunikasjonsløsninger for å utvikle og vedlikeholde helsesamarbeidet Styrke helseberedskapen i nordområdet og kompetansebehovet knyttet til fagfeltet Styrke helse- og sosialtjenestene i landene og samarbeidet over landegrensene Fremme gjensidig respekt og evne til interkulturell forståelse og kommunikasjon i helsesamarbeidet. 7. Strategi 7.1. Overordnede prinsipper Utvalget anbefaler at de enkelte tiltak og prosjekter knyttes opp mot mål, og forankres i følgende overordnede prinsipper: Åpenhet: Samarbeidet må bygge på åpenhet som bygger på tillit og respekt. Gjensidighet og likeverd er en forutsetning for å få til dialog, og forpliktende samarbeid. Det må etableres kommunikasjonskanaler som sikrer åpenhet. 17

18 Nettverk: Bærebjelkene i et samarbeid er stabile og fleksible nettverk. Det er viktig å bygge opp faglige nettverk som er tverrfaglige og etablert på tvers av landegrenser, institusjoner og regioner. Koordinering og prioritering: Det anbefales å samle seg om noen overordnede mål og lage klare retningslinjer for prioritering og koordinering av aktiviteter. Det er av avgjørende betydning at dette ikke går på tvers av internasjonale prioriteringer for helsesamarbeidet mot Nordvest Russland Program Utvalget anbefaler at alle tiltak og prosjekter samordnes i noen få hovedprogrammer. Prioritering, finansiering, prosjektstyring og evaluering skal knyttes til det enkelte program. De samarbeidsprosjektene som pr. i dag finansieres og organiseres fra en rekke ulike instanser samles til noen større samarbeidsprogrammer. Det forutsettes at alle de instansene som i dag gir støtte til prosjektene, kanaliserer sine ressurser gjennom disse programmene. Både store aktører, som Folkehelseinstituttet, og lokale folk-til-folk prosjekter bør kunne få støtte gjennom det samme programmet, så lenge prosjektet ligger innenfor programmets ramme. Programmene samordnes med Samarbeidsprogrammet for helse og relaterte sosiale spørsmål i Barentsregionen (Barents Helse- og Sosialprogram). Forslagene til program gis som et innspill til Workinggroup on Health and related social issues WGHS, som skal arbeide fram et nytt helseprogram for Barentsregionen Gjennom å samordne innsatsen i programmer, mener utvalget at tiltakene kan bli mer målrettet. Med dette oppnår man også en bedre koordinering og prioritering mellom innsatsområder og en bedre utnyttelse av ressursene. En slik organisering vil styrke samordningen av enkeltprosjekter. Dette vil bidra til gjensidig erfarings- og kompetanseutveksling samt skape synergieffekter. Barents Helse- og sosialprogram er utviklet i nært samarbeid med russiske, svenske og finske helsemyndigheter på sentralt og regionalt nivå. Det er derfor viktig at en utvidet og langsiktig satsing trekker veksler på gode erfaringer og funksjonelle organisasjonsformer og nettverk. Hvilke konkrete løsninger som bør velges bør utredes nærmere. Det anbefales at sekretariatsfunksjonene legges til Barentssekretariatet, som har lang erfaring med forvaltning av nasjonale midler til prosjekt samarbeid i Barentsregionen, og at faglig koordinering og kvalitetssikring av prosjekter legges til Unn/UiTø. Det internajonale Barentssekretariatet bør ha en koordinerende rolle for å sikre internasjonal forankring og at den norske satsingen blir en del av en større helhet Programområder Nordområdene har mange felles helseproblemer, og en intensivert utvikling i området vil stille oss overfor nye felles folkehelseutfordringer. Helsetilstanden i befolkningen er avhengig av mye mer enn helsetjenesten: Anslagsvis er det bare rundt 20 % av sykeligheten i en befolkning som helsetjenesten har direkte innvirkning på, mens resten 18

19 bestemmes av andre forhold i samfunnet; levekår i vid forstand inkl. boligstandard, kosthold, forurensing, ulykkesrisiko o.s.v. Utviklingen av nordområdene vil skape nye utfordringer på mange av disse områdene. Det er derfor viktig at helseperspektivet også blir ivaretatt innenfor de andre utviklingssektorene som petroleumsvirksomhet, maritim forvaltning, miljø og næringsutvikling. I det følgende vil vi konsentrere oss om helseområdet og foreslå følgende programmer med underliggende innsatsområder: Folkehelseprogrammet. Folkehelse/helseforhold skilles ut som en egen satsing med følgende innsatsområder: a. Forebyggende og helsefremmende arbeid. Et program for forebygging av de ikke-infektiøse folkesykdommene som ikke er direkte relatert til arktisk klima, men som vi har oversykelighet av i nordområdene. I tillegg til de tradisjonelle individrettede tiltakene mot røyking, rus, usundt kosthold o.s.v., må det satses på tverrsektorielle folkehelsetiltak f.eks. på skadeforebygging og trafikksikkerhet. Kunnskapsoppbygging og - formidling om folkehelsearbeid bør få plass i dette programmet. b. Arktisk medisin og miljømedisin. Et program som skal samle/skaffe kunnskap om hvordan de fysiske og klimatiske forholdene påvirker helsa, spesielt med tanke på utendørs arbeid, og om de spesielle miljømedisinske utfordringene ved en intensivert aktivitet i de sårbare nordområdene. c. Smittevern. Smittsomme sykdommer respekterer ikke landegrenser. Et internasjonalt samarbeid er derfor viktig for å demme opp for epidemiske sykdommer. På dette feltet er det allerede etablert flere samarbeidsprosjekter med Nordvest Russland. I det videre arbeidet er det viktig å ha et bredere perspektiv på smittevern enn mikrobiologi og infeksjonsmedisin. d. Helse og sosial velferd. De store sosioøkonomiske forskjellene i nordområdene skaper betydelige helseforskjeller. Derfor blir ujevning av disse forskjellene en viktig forutsetning for stabilitet og bærekraftig utvikling i området. Dette innsatsområdet er spesielt krevende når det gjelder respekt for hverandres kultur, og det vil kreve et bredt spekter av tilnærmingsmåter. e. Urfolk. Nordområdenes urfolk er spesielt sårbare for samfunnsendringer som kommer i konflikt med deres tradisjonelle levesett. Tiltak for å sikre deres helse og sosiale velferd bør derfor utgjøre et eget innsatsområde. f. Barn og unge Det må utvikles et program med konkrete strategier og tiltak for vanskeligstilte barn og unge i regionen med fokus både på helse og sosial sektor. 19

20 Helsetjenesteprogrammet. a. Spesialisthelsetjenesten. Programmet bør samordne de mange prosjektene i regi av forskjellige instanser i spesialisthelsetjenesten, og målrette dem mot spesielle prioriterte områder. Psykisk helse bør bli ett av satsingsområdene. b. Primærhelsetjenesten. Utbygging av gode primærhelsetjenester i tråd med WHOs målsetninger må være et prioritert område. Distriktsmedisin (rural health) kan inngå i dette. c. Samhandling / ledelse / kvalitetssikring/ HMS. Prosjekter som går på samhandling mellom forskjellige nivåer og instanser i helsetjenesten, samt ledelse, kvalitetsutvikling og tilpasning til internasjonale standarder. d. Helsemessig og sosial beredskap. De helsemessige og sosiale aspektene ved beredskapsarbeidet i nordområdene må være et eget innsatsområde. Utnytting av petroleumsressursene, transport o.s.v. vil tvinge fram samarbeid om beredskap for krisehåndtering. Barents Rescue 2005 slo an tonen for dette og bør følges opp med et permanent samarbeid. e. Kompetanseheving og utdanning av helsepersonell. Det et stort utviklingspotensiale når det gjelder samarbeid om organisering og innhold i utdanningene i de forskjellige landene. Videre- og etterutdanning, sees i sammenheng med neste punkt. f. Rekruttering/stabilisering av helsepersonell. Nordområdene sliter med rekruttering av helsepersonell. Utveksling av gode modeller for desentralisert utdanning og kompetanseheving, hospiteringsordninger for helsepersonell o.s.v. som fremmer stabilitet blir et eget innsatsområde Infrastrukturprogrammet Et eget program for kommunikasjon, teknologi og systemer for samhandling. Programmet vil tilrettelegge for prosjektene i folkehelseprogrammet og helsetjenesteprogrammet. I tillegg må det bidra til selvstendig innovasjon innen telemedisin, medisinsk teknologi o.s.v. Det bør tas sikte på at dette også skal skape næringsmessige ringvirkninger i nordområdene. Programmet må tilrettelegge for utvikling og bruk av moderne teknologi innenfor helsetjenester, utdanning og forskning. Det må og satses på språkopplæring og styrking av deltakernes kulturforståelse i nordområdet. Med den økte reisevirksomheten mellom landene og den økte industrialiseringen innen for olje og gass i Barentsregionen utfordres helsevesenet på samarbeid og samhandling. Et utvikling og bedre utnyttelse av de telemedisinske løsninger vil gi en organisatorisk mulighet for samhandling og samarbeid som ikke er der i dag. I første rekke må det etableres tjenestetilbud innenfor akuttmedisin, diagnostikk og muligheter for 20