Søknad om forskingsmidlar innan ITU-programmet. til prosjektet S U L D A L. SkoleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om forskingsmidlar innan ITU-programmet. til prosjektet S U L D A L. SkoleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø"

Transkript

1 HSH, 5414 Rommetveit Søknad om forskingsmidlar innan ITU-programmet til prosjektet S U L D A L SkoleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø II P R O S J E K T O M T A L E

2 I N N H A L D 1. MÅL Hovudmål Delmål 3 2. TEORETISK TILNÆRMING Bakgrunn Sosialt og kulturelt perspektiv Internasjonalt kontaktnett 4 3. PROBLEMSTILLING Problemområde Aktuelle problemstillingar 5 4. FORSKINGSDESIGN OG METODAR Forskingsdesign Formativ forsking Aksjonsretta forsking ('Action research') Metode Implementering av den aksjonsretta metoden Praktiske metodar Organisering Innhald i dei ulike aktivitetane Framdrift FORMIDLINGSPLANAR Mål med formidlinga Forsøksaktivitet og -erfaring Forskingsresultat Plan for formidling frå prosjektet: Produktplan FAGLEG PLASSERING Søkjar-institusjonane Prosjektleiar og ansvarleg institusjon Samarbeidspartnerar Kopling til andre prosjekt og aktivitetar Norske prosjekt Internasjonale prosjekt Samarbeid med andre institusjonar 15

3 HSH, 5414 Rommetveit PROSJEKTOMTALE 1. Mål Det er alt teke avgjerd om at dei involverte kommunane ønskjer å gjennomføra ei brei satsing på IKT både i skulesystemet og i resten av kommunen. Målsetnaden deira er m.a. å knyta saman mindre skular og bygder som er geografiske skilde, og skapa eit felles lærings- og utviklingsmiljø for heile kommunen. Høgskulane som deltek i prosjektet er engasjerte for å bidra med kurs, kompetanse og rettleiing i denne satsinga. Denne søknaden gjeld målretta forsking knytt til denne aktiviteten. 1.1 Hovudmål På grunnlag av kommunal satsing på IKT-basert infrastruktur, utvikling av lærarkompetanse og samarbeid, er målet å observera, registrera, påverka og utvikla den pedagogiske og faglege utnyttinga av IKT i eit nettbasert samarbeid. Gjennom aksjonsretta forsking, evaluering og rapportering søkjer ein å skilja ut normative prinsipp for etablering av fruktbare læringsmiljø. Erfaringane kan danna grunnlag for tilsvarande satsing i andre deler av landet. 1.2 Delmål Utdanningsmiljøa har fått eit nytt, fleksibelt og variert læremiddel. Kva skjer så i skulen? Mellom anna må det vera målsetnad for prosjektet - å skapa og oppretthalda motivasjon m.o.t bruk av IKT blant lærarar og elevar å inspirera til aktiv bruk av IKT i skulens didaktikk og metodikk å studera endring i lærar- og elevrollene, tilhøvet mellom lærar og elev å registrera endringar i rolla skulen kjem til å spela i bygda/samfunnet, og korleis t.d. foreldre viser interesse eller tek del i aktiviteten Meir aktivt ønskjer FoU-miljøa å studera og utvikla den organisatoriske sida ved introduksjon av IKT i skulesystemet, infrastruktur og bruk eit pedagogisk og fagleg, elektronisk læringsmiljø eit lærande miljø av elevar og lærarar, både i klasse, skule og lokalsamfunn Evaluering, vurdering, rapportering og publisering av erfaring og resultat vil visa om ein når desse måla. Tre semester (1 _ år) er for kort tid til å forventa store endringar eller endelege resultat av eit så vidt omfattande prosjekt. Målet er likevel å få i gong ein endringsprosess, ei byrjande organisasjonsutvikling, mot skular og kommunar som lærande organisasjonar. IKT skal vera incitament og hjelpemiddel i denne prosessen. 2. Teoretisk tilnærming 2.1 Bakgrunn Forskingsmiljøa ved dei fire institusjonane har alle erfaring og teoretisk bakgrunn frå pedagogisk og teknisk FoU-aktivitet knytt til IKT. Teoretisk grunnlag innan pedagogiske spørsmål

4 finn ein særleg knytt til mellomfags-, hovudfags- og dr.gradsstudia i pedagogisk informasjonsvitskap og ved dei pedagogiske miljøa ved kvar institusjon. Fleire av dei aktive medarbeidarane i prosjektet er på ulike stadium i sine dr.gradsprogram. Dei siste åra er det utført mykje FoU-arbeid for fjernundervisning via nettverk. Kunnskapen frå slike prosjekt er tildels fragmentariske. Med utgangspunkt i fleire teoretiske retningar, t.d. IKT som transparent hjelpemiddel 1, ulike læringsmodellar 2 og IKT i organisasjonsutvikling, reflektive læringsmodellar 3, er det i SULDAL målet å sjå på oppgradering av heile opplæringssystmet og samfunnet omkring. 2.2 Sosialt og kulturelt perspektiv Suldal kommune er representativ for det norske landsbygd-samfunnet med ønskje om utvikling av lokalmiljø, næringsliv og utdanningstilbod i samsvar med det nye informasjonssamfunnet. Skulesystemet står sentralt i desse planane. For å skapa eit større sosialt miljø satsar kommuneleiinga på IKT med alle dei 7 skulane i lokalt nett, der elevane ven seg til kontakt og samarbeid i eit virtuelt nett. Den strategiske planen for satsing på IT i Suldal legg vekt på samarbeid, kontakt og nettverk lokalt - med opne linjer til resten av verda. Idear og inspirasjon kjem frå konsept som distriktsaktive skular, livslang læring, fjern-arbeidsplassar, IKT-basert ODL osv. Kraft-kommunen vil investera i framtida, med infrastruktur og relevante skule- og utdanningstilbod. Vikna kommune har eit noko anna utgangspunkt. Som typisk kystkommune har dei også stort behov for å utvikla infrastruktur og kompetanse i regionen. Sentralt står Telenors etablering i Rørvik, deira samarbeid med kommunen og med studiesenteret knytt til Ytre Namdal v.g. skule (Nord-Trøndelag fylkeskommune). Her er ein alt i gong med eit omfattande utdanningsprogram innan IT for vaksne, og ser satsing innan skulesektoren som svært interessant - og med tilsegn om støtte frå Telenor. I ei heilt fersk OECD-vurdering (mai '98!, enno ikkje publisert) blir 'Rørvik-prosjektet' omtalt i svært positive ordelag, med særleg vekt på den IKT-baserte opplæringa. Integrering av IKT for utvikling av norske bygdesamfunn, med skule- og busetnadsmønster, næringsutvikling, livslang læring osv. eit viktig steg i retning av å ta vare på norsk kultur og særpreg, samstundes som ein førebur seg til arbeid og fritid i informasjonssamfunnet. Utdanningssystem og lærarkompetanse er viktige brikker i dette spelet, og vil bli gjenstand for observasjon og utvikling gjennom deltaking av dei seks partnerane i SULDAL-prosjektet. 2.3 Internasjonalt kontaktnett Partnarinstitusjonane i SULDAL deltar i ei rekkje internasjonale prosjekt, særleg innan EUs Socrates-program. Aktuelle prosjekt som NITOL-institusjonane leiar eller er partnerar i, er t.d. 1 Winograd, T., & Flores, C. F Understanding Computers and Cognition: A new foundation for design. Norwood, NJ: Ablex. 2 Tapscott, D Growing Up Digital. McGraw-Hill 3 Schön, D. A. (1983). The Reflective Practitioner: How Professional Think in Action. London: Mauric Temple Smith.

5 HSH, 5414 Rommetveit MECPOL 4, Do ODL 5, DEMETER 6 og SHARP 7. Gjennom denne aktiviteten har ein oppnådd nær kontakt med fleire forskingsmiljø med relasjon til SULDAL. T.d. har prof. D. McConnell ved University of Sheffield, sagt seg interessert i å bidra til 'SULDAL-prosjektet' innan 'NCL' (Networked Collaborative Learning). Studentutveksling innan ERASMUS-programmet gjer at ein også har nær kontakt med t.d. lærarutdanningsmiljø i Danmark. og andre institusjonar. Hovudfags- og doktorgradsaktiviteten ved HSH medfører kontakt med relevante miljø ved UiB, MIT, Stanford osv. Tilsvarande har NTNU ei rekkje kontaktar med internasjonale program og andre universitet. M.a. deltek NTNU i 50 ulike EU-prosjekt og har ca 1000 utanlandske studentar ved institusjonen. 3. Problemstilling 3.1 Problemområde Gjennom ulike aktivitetar og politiske program har ein i Noreg dei siste 15 åra hatt som mål å utnytta ny informasjonsteknologi (IT) til beste for skule og utdanning, etter kvart også med vekt på elektronisk kommunikasjon (K) og tilrettelegging for livslang læring. Ein har sett for seg ei endring frå tradisjonell skule og undervisning til ein opnare arena for læring, basert på IKT. Som følgje av utviklinga innafor informasjonsteknologi står ein del av distrikts-noreg ovafor store utfordringar. Aukande urbanisering fører til at distrikta vert avfolka og med det forsvinn også verdfull kompetanse. Ein del kommunar satsar difor friskt for å snu den uheldige utviklinga ved å gjera IKT til ei potensiell vekstnæring. Der er eit sterkt ønskje om utvikling av lokalmiljø, næringsliv og utdanningstilbod. Skulesystemet står sentralt i desse planane. Korleis initierer ein ei organisasjonsutvikling som utnyttar IKT? Små kommunar i Noreg har ikkje høve til å senda alle sine lærarar bort for oppgradering. Dei må finna andre måtar å få til ei samla opplæring innafor kommunen. Då kan satsing på t.d. kompetansesenter, nettbasert open læring (NOL) og samarbeid via Internett vera eit alternativ Aktuelle problemstillingar Det er ei rekkje problemstillingar som kan vera aktuelle å gå inn i. I utgangspunktet kan det vera vanskeleg å formulere desse presis nok. Gjennom aksjonsretta forsking og deltaking vil ein filtrera ut område og spesifikke problem ein ønskjer å sjå nærare på. Ei første gruppering kan vera slik: 4 MECPOL = Models of European Collaboration and Pedagogy in Open Learning, Socrates ODL-prosjekt , 8 europeiske partnarar, koordinert av HSH 5 Do ODL = Dissemination of ODL, Socrates ODL-prosjekt , 8 europeiske partnarar, koordinert av HiST 6 DEMETER = Distance Education MEthods in Teacher Education and Research, Socrates ODL-prosjekt SHARP = SHAreable Representation of Practice, Socrates ODL-prosjekt

6 Organisering, infrastruktur og bruk av IKT i klassen, på heile skulen, ved fleire eller alle skular innafor ein kommune kan vera viktig. Kva mål har ein, og vil organiseringa bidra til å nå målsetjinga? Korleis skaper ein eit fruktbart læringsmiljø? Rollene som dei ulike aktørane i eit etter- og vidareutdanningsopplegg får eller tar. Kva for endringar skjer her samanlikna med dei rollene dei hadde før dei gjekk inn i prosjektet? Aktørar her er i første rekkje lærarar og elevar, men også andre, arbeidsgjevar (kommune/fylke), og ikkje minst foreldre. I SULDAL-prosjektet kan ein ta utgangspunkt i følgjande problemstillingar, og etter kvart avgrensa dei: Kva organisering av teknologi og metodikk skaper ein god læringssituasjon? Med teknologien samla i eigen data-lab, for bruk i spesielle timar, eller med ein PC og prosjektør tilgjengeleg i kvart klasserom? Kor viktig er eigentleg nett-bruk i læringssamanheng? Er det mest aktuelt med elevar i opne nett, eller i 'lukka, virtuelle' klasserom? Er denne organiseringa alders-/mogningsavhengig? Er klasse-/gruppe-omgrepet passé i ODL-/livslang læring samanheng? Kva fag/emne eignar seg for integrering av IKT? Korleis skjer ei slik integrering i fag og metode? (Her må ein i prosjektet truleg avgrensa seg til 1-2 karakteristiske fag, t.d. samfunnsfag og musikk?) Er det spesielle læringsformer som har særleg nytte av IKT? Problembasert læring? Samarbeid om læring? Individuelt tilpassa eller gruppebasert læring? Korleis kan ein oppnå synergieffekt ved nettbasert open læring (NOL) mellom fleire skular/ klassar innan same region/kommune? Kva utbytte har læraren av slikt samarbeid og utveksling? Elevane? Kva med eleven som ressurs i klassen? Er elevane sine operative evner innan IKT nyttig, avleiande eller trugande i den tradisjonelle klassen? Korleis kan det nye læringsmiljøet dra nytte av slike kunnskapar eller 'ferdigheter'? Korleis taklar læraren ein slik situasjon? 4. Forskingsdesign og metodar 4.1 Forskingsdesign Under planlegging av prosjektet har ein vurdert fleire alternative forskingsperspektiv og metodar, kva som kan vera mest interessant og fruktbart for både dei involverte kommunane og for FoU-miljøa. Design og metode må veljast i samsvar med dei oppsette måla (ref. 1.1 og 1.2), der FoU-institusjonane legg spesiell vekt på deltaking, påverknad og utvikling av IKT-baserte læringsmiljø, og vil leggja eit vitskapleg grunnlag for vidare arbeid på området. Ved tradisjonell, kvantitativ forsking legg ein opp problemstillingar kring aktiv bruk / nytte / målbart utbytte av IKT i skular og klasserom. Her kunne ein telja og måla PC'ar i nett, brukstid pr. elev, lærarens aktivitet, elevanes bruk av Internett, skriftleg produksjon, kontaktar med utlandet osv., og evt. samanlikna dette med 'før innføring' av IKT, eller med ei kontrollgruppe som ikkje hadde same tilgangen. Slike undersøkingar er der gjort ein del av, både i inn- og utland. I våre miljø føler ein at dette ikkje fører lenger framover mot endring av læringsmiljø og ny kunnskap. Metoden er meir eigna til definisjon av status eller til omtale av 'fortida' dvs.

7 HSH, 5414 Rommetveit fram til i dag. Kvantitative målingar og teljing vil difor ikkje bli nokon sentral aktivitet i SULDAL-prosjektet. Det vil nok vera naturleg å inkludera ein del kvantitative resultat/observasjonar når ein vil operasjonalisera registrering, rapportering og utvikling av t.d. læringsmiljø eller læringseffektar. Men det er k v a l i t e t meir enn k v a n t i t e t som vil stå i fokus. I samband med undervisning og læring i dette prosjektet, har gruppa mest tru på å arbeida med kvalitative spørsmål. Kvaliteten på undervisninga, kvaliteten på læringsmiljøet og, ikkje minst, kvaliteten på kunnskap, aktualitet og relasjon til samfunnet som elevane er ein del av, er av størst interesse - men også vanskelegare å forska på. Både problemstilling og seinare observasjon, registrering, systematisering og analyse fram til relevante konklusjonar, vil by på store utfordringar, men vil samstundes vera mest interessant i pedagogisk og strategisk samanheng Formativ forsking Dette inneber at eksterne 'ekspertar' frå FoU-miljøa observerer og analyserer den aktuelle aktiviteten, her bruk av IKT i skule og opplæring, kjem fram til konklusjonar etter kvart, og gjev råd om kva som kan gjerast vidare for å betra kvaliteten. 'Ekspertane' er ikkje sjølve del av arbeidsmiljøet, har berre forskingsinteresse for prosjektet, og skriv sine rapportar og tilrådingar ut frå dette. FoU-miljøa i SULDAL ønskjer i utgangspunktet ikkje ei slik rolle, men vil heller vera aktivt deltakande i utviklingsprosessen, både bidra med sin bakgrunn og læra av kontakten med 'grasrota'. Seinare i prosjektet kan ei formativ tilnærming gradvis ta over Aksjonsretta forsking ('Action research') Her er FoU-miljøet ein aktiv part av arbeidet. Dei går inn som deltakarar og observerer både seg sjølv og andre som aktørar i eit dynamisk miljø. Både kvantitative og kvalitative metodar vil bli nytta. Forskaren er her ein 'in-sider' som har førstehands kjennskap til aktiviteten, med vanskar og praktiske løysingar ('knowing how'), meir enn ein observatør som registrerer ('knowing about') det som skjer. Eit sentralt mål er å forstå sin eigen og medarbeidarane sin praksis, både under forsøket ('reflection in action'), og i etterkant når ein reflekterer over kva som har gått føre seg, og evt. kunna dra konklusjonar ut frå erfaring ('reflection on action'). Metoden vinn stendig terreng innan pedagogikk og organisasjonsutvikling, og er eit sentralt tema innan deler av pedagogisk informasjonsvitskap. I SULDAL-prosjektet vil aksjonsretta forsking vera den dominerande arbeidsmetoden, med referanse til forskarar som C. Argyris 8, D. Schön 9 og Hopkins 10. Aktuelle deler av teorien vil bli dokumentert og lagt til grunn i sjølve prosjektgjennomføringa. Karakteristiske trekk av dei praktiske konsekvensane av metoden blir presentert i den følgjande metode-omtalen. 8 Argyris, C. (1992). On Organizational Learning. Cambridge, MA: Blackwell. 9 Argyris, C. & Schøn, D (1996) Organizational Learning II: Theory, Method, and Practice. Approach. Reading, Mass: Addison-Wesley 10 Hopkins, D. (1985). A teacher's guide to classroom research. Philadelphia: Open University Press

8 4.2 Metode Metoden er valt i samsvar med dei problemstillingar som er skisserte i pkt Prosjektet vil bli gjennomført som ein kombinasjon av utvikling og aksjonsretta forsking, der U/H-miljøa går inn i samarbeid med lokale lærarar, elevar og nærmiljøet, om utvikling, tilrettelegging og forsking knytt til aktuelle problemstillingar. I den situasjonsbestemte prosessen som skjer i skule- og bygdesamfunnet, vil U/H-personalet gå inn som rettleiarar og rådgjevarar. Hovudfagsstudentar vil bli engasjerte i avgrensa arbeidsområde, og vil saman med sine rettleiarar ved NTNU, UiB og HSH til saman kunna dekkja eit relativt breitt område innan IKT-relatert FoU i opplæringssamanheng. Lærarar (og elevar) vil vera aktive deltakarar i forskinga. Utviklingsdelen vil bli retta mot ODL / NOL, særleg hjelpemiddel, modellar og metodar for tilrettelegging. Forskingsaktiviteten vil bli retta mot sjølve læringsprosessen, i og utanfor klasserommet, roller, organisasjon og kollaborative aspekt ved IKT-støtta læring Implementering av den aksjonsretta metoden Generelt innan aksjonsforsking skal prosjektet gjennom følgjande steg: Den opphavlege ideen fører fram til problemstilling og formulering av prosjekt Ei teoretisk forankring legg grunnlag for plan og vidare 'aksjonar' For implementering av første 'fase' blir visse handlingar sette i verk. Gjennom observasjon refleksjon over desse, justerer ein så den første 'fasen', og set i verk nye handlingar. Gjennom ny refleksjon over erfaringane, reviderer ein idegrunnlaget og lagar plan for neste syklus. Frå dette punktet, det reviderte idegrunnlaget og den nye planen, blir så neste 'fase' sett i gong etter det same mønsteret, gjennom ein ny syklus. Meir konkret vil dette for SULDAL-prosjektet seia: Definisjon og omtale av problemet og ein strategisk plan for koma vidare, dvs. å beskriva kva som må til for å implementera IKT som hjelpemiddel i læringsmiljøet - og kva ein ønskjer å oppnå i denne omgang. Første implementering, på forsøksbasis ('Fase 1'), med visse 'handlingar' og deltakande observasjon. Ulike former for observasjonsmateriale blir henta inn, relaterer til plan/ strategi, og ein konsentrerer seg spesielt om dei problemstillingane som er definert (sjå 3.1) På grunnlag av observasjonane og erfaringar blir planen justert. Aktiviteten går så vidare med fleire 'handlingar', så lenge ein meiner dette fører til betre resultat/utbyte innan 'Fase 1'. Aktiviteten ('Fase 1') bli så avslutta med ei oppsummering, refleksjon, og eit revidert idegrunnlag og plan for å gå vidare i neste fase ('Fase 2') 'Fase 2' blir så sett i verk etter tilsvarande mønster, og går gjennom ein ny syklus. Plan og innhald i dei ulike aktivitetane blir presentert i dei neste avsnitta (4.3 og 4.4) om organisering og framdrift.

9 HSH, 5414 Rommetveit Praktiske metodar For å få svar på dei problemstillingar ein reiser, vil det vera naturleg å ta i bruk metodar som involverer - spørjeundersøkingar / -skjema - deltakande observasjon, kontinuerleg notering - intervju med medarbeidarar i ulike roller Ved val av metode er det viktig å ha klart føre seg kva ein ønskjer å finna svar på, både ei overordna kategorisering og meir detaljerte spørsmål. Aktuelle kategoriar av problemstillingar relatert til IKT i utdanninga er t.d., organisatoriske spørsmål, læringseffektar, læringsmiljø, fagrelaterte og -karakteristiske spørsmål 4.3 Organisering Eit så vidt omfattande prosjekt, med store geografiske avstandar, må gjennomførast i mindre deler etter ein fast plan, med klar fordeling av ansvar og ei samlande koordinering. Dei deltakande kommunane startar med litt ulik bakgrunn, men vil etterkvart koma i takt for utveksling av erfaringar og idear Innhald i dei ulike aktivitetane Kartlegging og planar - av behov og prioriteringar innan dei aktuelle skule- og fagmiljø. Mykje av dette er alt gjort i samarbeid mellom involverte partar i kommunen og dei involverte U/H-miljøa, for å få fram realistiske og relevante tilbod og aktivitetar. Utvikling av fag- og kursplanar for etter- og vidareutdanning, avtalar om kurs, utdanningseiningar og formell kompetanse for andre grupper. Dette er alt kome godt i gong med det tilbodet som NITOL har etablert, og som brukargruppene har sagt seg interesserte i å utnytta. Planane blir utforma så generelt at dei også kan nyttast for andre deler av landet, og for andre fagområde/bransjar med små justeringar Infrastruktur og teknisk støtte Dette er i første rekkje kommunane sitt ansvar når det gjeld skular og forskingsobjekta. Det meste er lova å vera på plass innan skulestart H/98. Institusjonane (U/H) er tekne med på råd, og vil følgja opp gjennom prosjektperioden Etter- & vidareutdanning av lærarar Implementering av kurs- og læremateriell, tilrettelegging for nettverksdistribusjon, samlingar etc. Store deler av utviklingsarbeidet er alt gjort eller godt i gong. Erfaring frå NITOL og internasjonale ODL-prosjekt blir lagde til grunn, med vekt på tilrettelegging for læringsmetodar som utnyttar potensialet i ny data- og kommunikasjonsteknologi. Sentrale omgrep i dette arbeidet vil vera fleksible og opne læringstilbod, elektronisk læringsmiljø, distribusjon av lærestoff via nettverk, strukturert og hyperstrukturert læremateriell og tilrettelegging på brukar/mottakar sine premissar.

10 Teoretisk grunnlag og plan for den aksjonsretta delen FoU-miljøa vil første rekkje ta utgangspunkt i føreliggjande teoriar og rapportar, og på grunnlag av dette setja opp ein strategi for heile forsøket. Denne vil bli drøfta med representantar for kommunar og lærarpersonalet, og ein legg den første plan for implementering (Fase I). Som nemnt tidlegare, vil prinsippa for aksjonsforsking vera den berande teorien for prosjektet, med m.a. referanse til Tapscot's drøftingar av 'doserande læring (undervisning') og 'interaktiv læring Fase I I denne delen av forskingsprosjektet legg ein mest vekt på oppstart, motivasjon og den praktiske tilrettelegginga, dvs. å få infrastrukturen på plass og i funksjon, organisera det nye læringsmiljøet, etablera samarbeid og formell etterutdanning av undervisningspersonalet. Ein del av lærarstaben vil også koma i gong med formell vidareutdanning innan 'IT for lærarar', for seinare i prosjektet å kunna fungera som lokal ressurspersonar. Motivasjon vil vera viktig. Prinsippet for gjennomføring av denne delen er gitt i avsnitt 4.2.1, og det blir rekna å ta storparten av haustsemesteret før ein kan få konsentrasjonen hjå dei involverte aktørane bort frå praktiske vanskar og tilrettelegging. Siste steg i denne 'fasen' er å revidera planen for vidare arbeid, utforma reviderte problemstillingar og delmål Fase II Denne delen blir gjennomført etter same prinsipp som den første. Men no blir hovudvekta lagt på integrering av IKT i fag og metodikk, etablering av nye læringsmiljø og klargjering av roller. Forskingsmessig vil dette vera den mest utfordrande og spennande delen. Vidare resultat og suksess avheng av kor vidt ein klarar å få dette til, om ein klarar å halda oppe motivasjon og interesse etter at den første 'Hawtorn-effekten' har lagt seg. I løpet av V/99 vil dette vera grunnlag for tett samarbeid mellom lærarar i skulane, studentar sine prosjekt- og hovudfagsoppgåver og vitskapleg personale frå fleire institusjonar. Også her avsluttar ein fasen med 'refleksjon' og revidering av strategi og planar for resten av prosjektet Fase III Kor vidt ein rekk å koma særleg i veg med denne 'fasen' før prosjektperioden er slutt, er enno usikkert. Målet er i alle fall å koma til eit stadium for integrering av IKT i skule og læringsmiljø, der sjølve teknologien blir transparent, dvs. at han er der som eit hjelpemiddel for lærarar og 'lærande' utan at dei legg merke til at han er der eller ser på dette som uvanleg. Teknologien skal vera ein like naturleg del som tavle, bøker og skrivesaker. 4.4 Framdrift Dei viktigaste fasane i forsøket som ligg til grunn for forskingsaktiviteten vil vera: Framdrift SULDAL Forprosjekt, plan og søknad Infrastruktur, teknisk støtte

11 HSH, 5414 Rommetveit Etter-/vidareutd. av lærarar Kartlegging, planlegging Teoretisk grunnl. for 'aksjonane' Fase I, motivasjon & struktur Fase II, integrering, metode Fase III, naturleg del, pedagogik Evaluering, rapportering Grunnleggjande aktivitetar, som i hovudsak er på plass utanom forskingsprosjektet Forskingsaktivitet Evaluering Evaluering, revisjon / vidareutvikling av materiell og metode. Det er behov for både formativ og ei seinare summativ evaluering av prosjektet. Sjølve evalueringsmetodikken skulle i hovudsak vera klar med utgangspunkt i internasjonal og norsk erfaring frå fleire prosjekt. Det er likevel behov for inngåande analysar og utarbeiding av reviderte opplegg etter kvart som ein får erfaring frå dette arbeidsområdet der ein møter andre yrkes- og mottakargrupper enn ein har erfaring med frå tidlegare akademiske utdanningstilbod. Systemering av røynslene her vil vera viktige for utarbeiding av effektiv vaksenpedagogikk og praktisk tilrettelegging. Rapportar vil bli utarbeidde under vegs i samsvar med oppsett plan (5.2.1). 5. Formidlingsplanar Både innhald og resultat frå SULDAL vil ha interesse langt utover prosjektgruppe og involverte deltakarar. Dersom opplegget viser seg å vera vellukka, vil det også ha interesse utover landegrensene og ha internasjonal overføringsverdi. Fleire av partnerane er alt med i relaterte internasjonale prosjekt 5.1 Mål med formidlinga Målgruppa for hovudprosjektet er både mottakarane av læring, dvs. lærarar og andre i Suldal og Vikna, og utdanningsleverandørane, dvs. tilsette fagfolk ved høgskular og universitet, og endeleg utdanningsansvarlege i kommunar og verksemder som planlegg kompetanseheving for sine tilsette. Offentleg utdanningssystem og politiske organ bør kunna dra nytte av dei erfaringar SULDAL kjem fram med. Elevar i grunnskule og vidaregåande skular vil også dra nytte av aktivitetane som går føre seg, men ikkje vera direkte målgruppe for forskingsaktiviteten og resultata.

12 5.1.1 Forsøksaktivitet og -erfaring Hovudmål for deltakande kommunar er oppgradering av lærarpersonalet i ein heil kommune, nettbasert samarbeid mellom alle skulane, integrering av IKT i fag og metodikk. Dette vil både betra utdanningstilbodet for dei unge, og gjera lærargjerninga meir attraktiv, og gje grunnlag for auka kompetanse på eit nytt fagområde i heile bygda. IKT-basert utdanning for lokale fagfolk vil vera ein positiv av aktiviteten. Denne aktiviteten dannar grunnlaget for forskinga Forskingsresultat I aksjonsretta forsking er utvikling av produkt og metodar ein naturleg del av aktiviteten. Desse vil koma dei aktuelle skular, kommunar, lærarar og elevar til gode. Gjennom analysar, vurdering, konklusjonar og rapportar vil dette etter intensjonen koma norsk utdanning og opplæring på fleire plan til gode. Rapportar og andre produkt (foredrag, presentasjonar, 'papers', hovudfagsoppgåver, avhandlingar osv.) vil vera med på å leggja til rette for ein overordna strategi, både når det gjeld investeringar, infrastruktur, læreplanar, utvikling av læremiddel og personal- og organisasjonsutvikling. Hovudmålet er likevel å arbeide med dei pedagogiske og metodiske spørsmåla knytt til bruk av IKT i læringssamanheng. Gjennom dette forskingsarbeidet ønskjer ein å byggja vidare på eksisterande norske og internasjonale rapportar, tilpassa dette for norske planar og kultur, og særleg leggja vekt på pedagogisk utvikling av nye, IKT-støtta læringsformer. 5.2 Plan for formidling frå prosjektet: I prosjektperioden vil formidling av etter- og vidareutdanning, og utprøving av metodar og modellar stå i sentrum. Mot slutten og i etterkant av prosjektet vil formidling av røynsler og konklusjonar vera av størst verdi. Presentasjon og drøfting i form av forskingsrapportar, konferanse-innlegg eller eigne arrangement innan programmet for livslang læring, vil bli vurdert. Også internasjonal publisering vil vera aktuelt, m.a. i samband med deltaking i EU-prosjekt Produktplan Prod.nr Tittel Innhald Ferdig dato 1 Prosjektplan Teoretisk grunnlag og plan for gjennomføring av prosjektet 2 Rapport Fase I Omtale av opplegg, erfaringar, og revidert plan for neste fase Oktober '98 Mars '99 3 Rapport Fase II Oppdatert omtale og plan for neste fase September '99 4 Sluttrapport Oppsummering av prosjektet, erfaringar og konklusjonar ('lærdommar') Mars Publisering Popularisert/vitskapleg rapport, 'papers' Juni Fagleg plassering NITOL-gruppa og HSH har interesse av å delta i eit FoU-prosjekt, knytt til eit breitt utdannings- og opplæringsperspektiv, med vekt på IKT-basert læringsmiljø og livslang læring. Dei

13 HSH, 5414 Rommetveit involverte kommunane utgjer ein spennande forskingsarena innan dette feltet. Prosjektet vil ha sterk forankring innan partnerane sine daglege aktivitetar. 6.1 Søkjar-institusjonane Prosjektleiar og ansvarleg institusjon P1 HSH, Høgskolen Stord/Haugesund har ca 2000 studentar og 200 tilsette, fordelt på 5 avdelingar og 6 profesjonsutdanninger (ingeniør, sjukepleie, øk/adm., nautikk, allmenn- og førskolelærar). Høgskolen har i sin strategiplan definert IT i læremiddel og utdanning som satsingsområde, evt. som nasjonal knutepunktfunksjon innan lærarutdanninga. Dei siste 15 åra har høgskolen hatt mange og varierte oppgåver innan dette feltet, og har i dag vidareutdanningstilbod i IT for lærarar, 1. og 2. halvårseining, mellomfagstillegg i pedagogisk informasjonsvitskap, hovudfags- og doktorgradssamarbeid med UiB innan ped.inf.vitskap. Integrering av IKT i alle fag og profesjonsutdanningar. Pedagogisk FoU-aktivitet og etterutdanning av lærarar er sentrale oppgåver for HSH Samarbeidspartnerar Norske bygdekommunar P2 Suldal kommune er største kommunen i Rogaland m.o.t. areal (1730 km 2 ), men har berre ca 4000 innbyggjarar, spreidd i 7 mindre bygdesamfunn mellom fjordar og fjell. Kommunen har i alt 6 grunnskular og 1 vidaregåande skule, alle med elevtal under 200. Det er alt bestemt at det skal satsast på innføring av IT, i vid forstand, i heile kommunen. Det er laga ein samla strategisk plan for dette. Ein viktig del er utdanning på alle nivå. M.a. skal alle skular utstyrast med PC'ar og knytast saman i elektronisk nettverk, til bruk for både lærarar og elevar. Mangel på arbeidsplassar og utdanningstilbod er eit hovudproblem i kommunen - noko som resulterer i utflytting. Satsing på IKT er eit politisk, strategisk grep for å retta på dette. P3 Rørvik, Vikna kommune, har både på skule- og næringssida satsa sterkt på bruk av IKT for å tilby sine innbyggjarar høve til høgare utdanning. Saman med NITOL-gruppa og Telenor er der m.a. gjennomført informatikk-kurs på over 20 vekttal for nær 30 deltakarar. Modellen har vekt oppsikt både i KUF og OECD, og blir no omtala i fleire rapportar. Kommunen og fylket ønskjer å gå vidare med tilsvarande studietilbod, og seier seg interessert i FoU-innsats frå NTNU og dei andre kurs-institusjonane. Forskingsmiljøa er på si side interesserte i å følgja opp og finna fram til sentrale faktorar bak dei vellukka opplegga. Ytre Namdal vidaregåande skole er eit regionalt resurssenter med uvanleg stor aktivitet innan etter- og vidareutdanning NITOL-gruppa - HiA, HSH, HiST og NTNU, er fire institusjonar som kompletterer kvarandre i fag og spesialitetar, og har lang erfaring i samarbeid innan IKT-basert open læring. Dei involverte kommunane har sagt seg eksplisitt interessert i fortsett bruk av NITOLs kurs-portefølgje, både for lærarar og andre innan livslang læring. NITOL-institusjonane har på si side interesse av å delta både i FoU- og kursaktiviteten knytt til SULDAL-prosjektet. P5 HiA, Høgskolen i Agder, er med sine 6200 studentar og nærmare 600 tilsette ein av dei største utdanningsinstitusjonane i landet. HiA er organisert i 8 avdelingar. Studietilbodet omfattar profesjonsutdanningar, fag- og hovudfagsstudie, sivilingeniørutdanning, påbyggings-

14 studie, praktisk-pedagogisk utdanning. Studietilbodet omfattar også deltids- og fjernundervisningsstudie. Høgskolen uteksaminerer cand.mag., høgskolekandidatar, høgskoleingeniørar, adjunktar, siviløkonomar, sivilingeniørar og hovudfagskandidatar. Høgskolen har ein utstrekt kontakt med næringslivet, der opplegg for fleksibel læring er særs viktig. M.a. har HiA nær kontakt med Telenor for utvikling av telebasert utdanning. P6 HiST, Høgskolen i Sør-Trøndelag, har ca 5000 studentar og 500 tilsette, fordelt på fire avdelingar, Avdeling for teknologi, Avdeling for helse- og sosialfag, Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for økonomi og administrasjon. Mange av høgskolens fag er tilrettelagt for open læring og fjernundervisning, og fleire er under utvikling. Spesielt har Avdeling for teknologi og Institutt for databehandling utvikla eit omfattande tilbod innanfor dette området. Mellom anna tilbyr ein no 2-årige høgskolekandidatutdanninger i Informasjonsbehandling og i Industriell IT via Internett. HiST, og dei øvrige NITOL-institusjonane samarbeider nært med FoU-stiftinga TISIP om tekniske og administrative løysingar for studietilboda. P7 NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, i Trondheim har som overordna mål å frambringa ny viten og innsikt innanfor sine fagområde, og å formidla denne til samtid og ettertid. Dette målet søkjer ein i hovudsak å nå gjennom forsking og forskingsbasert undervising. Utdanninga ved NTNU skal vera tenleg for ulike sektorar av yrkesliv og forsking. Institusjonen utdannar fagfolk for offentleg forvaltning, næringsliv og media. Universitetet har ca studentar og ca 2650 tilsette. Organisatorisk er der 11 fakultet, 74 institutt og 6 senter/avdelingar. Utdanningstilboda omfattar ca 1700 fag, og blir gitt på fleire nivå, lågare grad, høgare grad, magistergrad, sivilingeniør og doktorgrad. Innanfor NTNU er der fleire sterke fagmiljø innan IKT, og ein aukande aktivitet innan ODL Andre Potensielle partnerar. Universitetet i Bergen, Institutt for informasjonsvitskap, er gjennom sitt samarbeid med HSH om hovudfags- og dr.grads-studie innan pedagogisk informasjonsvitskap, interessert i forskingssamarbeid på dette feltet. Det kan også vera aktuelt å trekkja inn fleire kommunar / regionar i prosjektet. Kvinesdal og IVAR-kommunane i Vest-Agder har uttrykt interesse. 6.2 Kopling til andre prosjekt og aktivitetar Norske prosjekt NITOL MOFIBEL SMELL DOCTA Noregsnettet med IT for Open Læring - går inn som ein naturleg støttespelar i SULDAL-prosjektet, som kursleverandør med erfaring innan IKT-basert ODL Modellar for Open og Fleksibel Ikt-Basert Etterutdanning for Lærarar - er inne i sitt 3. og siste år, med viktig erfaring for distribuerte etterutdanningstilbod Små og Mellomstore verksemder i Elektronisk nettverk for Livslang Læring - har mest relevans for SULDALs side-effektar mot vaksenopplæring Design Of Collaborative Telelearning Artefacts - eit prosjekt det blir søkt om ITU-støtte for, leia av UiB, men med kontakt til HSH-miljøet. Relevant for samarbeid med SULDAL.

15 HSH, 5414 Rommetveit Internasjonale prosjekt ODL-prosjekt under Scrates-programmet MECPOL Models for European Collaboration and Pedagogy in Open Learning Do ODL Dissemination of Open and Distributed Learning DEMETER Distance Education MEthods in Teacher Education and Research SHARP SHAreable Representation of Practice 6.3 Samarbeid med andre institusjonar Universitetet i Bergen (HSH) Telenor (Vikna, HiA, NTNU)

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

www.questback.com - print preview

www.questback.com - print preview Side 1 av 9 Kompetanseutvikling i bibliotek-13:44 1) Kva type bibliotek jobbar du i? Fylkesbibliotek Folkebibliotek Bibliotek i vidaregåande skule Universitetsbibliotek Høgskulebibliotek Fagbibliotek 2)

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Strategisk plan for FoU, HiB. Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende?

Strategisk plan for FoU, HiB. Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende? Strategisk plan for FoU, HiB Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende? Mål for FoU i strategisk plan Forskings- og utviklingsarbeidet ved høgskulen skal møta behov i samfunns- og næringsliv regionalt

Detaljer

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Spørjeundersøking på oppdrag frå Kultur og idrettsavdelinga AUD-rapport nr. 11-2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Kompetanseutvikling i bibliotek Spørjeundersøking i Hordaland 2010 -Folkebiblioteka- Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 3 2010

Kompetanseutvikling i bibliotek Spørjeundersøking i Hordaland 2010 -Folkebiblioteka- Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 3 2010 Kompetanseutvikling i bibliotek Spørjeundersøking i Hordaland 2010 -Folkebiblioteka- Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 3 2010 Bakgrunn: Type stilling Det er stor variasjon når det

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 The function of special education Speed Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 1 Det som det heile handlar om Målsettinga: Vi ønskjer å gjennomføre prosjektet

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes Ny utdanning i Norge! ARBORIST Fagskulane i Hordaland avdeling Hjeltnes Om studiet Ynskjer du ein spennande etterutdanning? Er du fasinert av og likar å arbeide med tre? Bli Arborist! Fagskuleutdanninger

Detaljer

Sogn regionråd vedtok i møtet 12.9.2014 partnarskapsavtale for styrka psykisk helse i barnehagar og skular i Sogn.

Sogn regionråd vedtok i møtet 12.9.2014 partnarskapsavtale for styrka psykisk helse i barnehagar og skular i Sogn. Sogn regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL Sakshandsamar: Karina Nerland Tlf: 57 62 96 14 Vår ref. 14/2874-4 Dykkar ref. Dato 08.10.2014 Kommunane i Sogn regionråd Partnerskapsavtale for styrka psykisk helse

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN GJEMNES KOMMUNE Avdeling for skole og barnehage PLAN FOR IKT i OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den, 29.05.07, sak 28 1 1. Innleiing Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer