Søknad om forskingsmidlar innan ITU-programmet. til prosjektet S U L D A L. SkoleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø

Transkript

1 HSH, 5414 Rommetveit Søknad om forskingsmidlar innan ITU-programmet til prosjektet S U L D A L SkoleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø II P R O S J E K T O M T A L E

2 I N N H A L D 1. MÅL Hovudmål Delmål 3 2. TEORETISK TILNÆRMING Bakgrunn Sosialt og kulturelt perspektiv Internasjonalt kontaktnett 4 3. PROBLEMSTILLING Problemområde Aktuelle problemstillingar 5 4. FORSKINGSDESIGN OG METODAR Forskingsdesign Formativ forsking Aksjonsretta forsking ('Action research') Metode Implementering av den aksjonsretta metoden Praktiske metodar Organisering Innhald i dei ulike aktivitetane Framdrift FORMIDLINGSPLANAR Mål med formidlinga Forsøksaktivitet og -erfaring Forskingsresultat Plan for formidling frå prosjektet: Produktplan FAGLEG PLASSERING Søkjar-institusjonane Prosjektleiar og ansvarleg institusjon Samarbeidspartnerar Kopling til andre prosjekt og aktivitetar Norske prosjekt Internasjonale prosjekt Samarbeid med andre institusjonar 15

3 HSH, 5414 Rommetveit PROSJEKTOMTALE 1. Mål Det er alt teke avgjerd om at dei involverte kommunane ønskjer å gjennomføra ei brei satsing på IKT både i skulesystemet og i resten av kommunen. Målsetnaden deira er m.a. å knyta saman mindre skular og bygder som er geografiske skilde, og skapa eit felles lærings- og utviklingsmiljø for heile kommunen. Høgskulane som deltek i prosjektet er engasjerte for å bidra med kurs, kompetanse og rettleiing i denne satsinga. Denne søknaden gjeld målretta forsking knytt til denne aktiviteten. 1.1 Hovudmål På grunnlag av kommunal satsing på IKT-basert infrastruktur, utvikling av lærarkompetanse og samarbeid, er målet å observera, registrera, påverka og utvikla den pedagogiske og faglege utnyttinga av IKT i eit nettbasert samarbeid. Gjennom aksjonsretta forsking, evaluering og rapportering søkjer ein å skilja ut normative prinsipp for etablering av fruktbare læringsmiljø. Erfaringane kan danna grunnlag for tilsvarande satsing i andre deler av landet. 1.2 Delmål Utdanningsmiljøa har fått eit nytt, fleksibelt og variert læremiddel. Kva skjer så i skulen? Mellom anna må det vera målsetnad for prosjektet - å skapa og oppretthalda motivasjon m.o.t bruk av IKT blant lærarar og elevar å inspirera til aktiv bruk av IKT i skulens didaktikk og metodikk å studera endring i lærar- og elevrollene, tilhøvet mellom lærar og elev å registrera endringar i rolla skulen kjem til å spela i bygda/samfunnet, og korleis t.d. foreldre viser interesse eller tek del i aktiviteten Meir aktivt ønskjer FoU-miljøa å studera og utvikla den organisatoriske sida ved introduksjon av IKT i skulesystemet, infrastruktur og bruk eit pedagogisk og fagleg, elektronisk læringsmiljø eit lærande miljø av elevar og lærarar, både i klasse, skule og lokalsamfunn Evaluering, vurdering, rapportering og publisering av erfaring og resultat vil visa om ein når desse måla. Tre semester (1 _ år) er for kort tid til å forventa store endringar eller endelege resultat av eit så vidt omfattande prosjekt. Målet er likevel å få i gong ein endringsprosess, ei byrjande organisasjonsutvikling, mot skular og kommunar som lærande organisasjonar. IKT skal vera incitament og hjelpemiddel i denne prosessen. 2. Teoretisk tilnærming 2.1 Bakgrunn Forskingsmiljøa ved dei fire institusjonane har alle erfaring og teoretisk bakgrunn frå pedagogisk og teknisk FoU-aktivitet knytt til IKT. Teoretisk grunnlag innan pedagogiske spørsmål

4 finn ein særleg knytt til mellomfags-, hovudfags- og dr.gradsstudia i pedagogisk informasjonsvitskap og ved dei pedagogiske miljøa ved kvar institusjon. Fleire av dei aktive medarbeidarane i prosjektet er på ulike stadium i sine dr.gradsprogram. Dei siste åra er det utført mykje FoU-arbeid for fjernundervisning via nettverk. Kunnskapen frå slike prosjekt er tildels fragmentariske. Med utgangspunkt i fleire teoretiske retningar, t.d. IKT som transparent hjelpemiddel 1, ulike læringsmodellar 2 og IKT i organisasjonsutvikling, reflektive læringsmodellar 3, er det i SULDAL målet å sjå på oppgradering av heile opplæringssystmet og samfunnet omkring. 2.2 Sosialt og kulturelt perspektiv Suldal kommune er representativ for det norske landsbygd-samfunnet med ønskje om utvikling av lokalmiljø, næringsliv og utdanningstilbod i samsvar med det nye informasjonssamfunnet. Skulesystemet står sentralt i desse planane. For å skapa eit større sosialt miljø satsar kommuneleiinga på IKT med alle dei 7 skulane i lokalt nett, der elevane ven seg til kontakt og samarbeid i eit virtuelt nett. Den strategiske planen for satsing på IT i Suldal legg vekt på samarbeid, kontakt og nettverk lokalt - med opne linjer til resten av verda. Idear og inspirasjon kjem frå konsept som distriktsaktive skular, livslang læring, fjern-arbeidsplassar, IKT-basert ODL osv. Kraft-kommunen vil investera i framtida, med infrastruktur og relevante skule- og utdanningstilbod. Vikna kommune har eit noko anna utgangspunkt. Som typisk kystkommune har dei også stort behov for å utvikla infrastruktur og kompetanse i regionen. Sentralt står Telenors etablering i Rørvik, deira samarbeid med kommunen og med studiesenteret knytt til Ytre Namdal v.g. skule (Nord-Trøndelag fylkeskommune). Her er ein alt i gong med eit omfattande utdanningsprogram innan IT for vaksne, og ser satsing innan skulesektoren som svært interessant - og med tilsegn om støtte frå Telenor. I ei heilt fersk OECD-vurdering (mai '98!, enno ikkje publisert) blir 'Rørvik-prosjektet' omtalt i svært positive ordelag, med særleg vekt på den IKT-baserte opplæringa. Integrering av IKT for utvikling av norske bygdesamfunn, med skule- og busetnadsmønster, næringsutvikling, livslang læring osv. eit viktig steg i retning av å ta vare på norsk kultur og særpreg, samstundes som ein førebur seg til arbeid og fritid i informasjonssamfunnet. Utdanningssystem og lærarkompetanse er viktige brikker i dette spelet, og vil bli gjenstand for observasjon og utvikling gjennom deltaking av dei seks partnerane i SULDAL-prosjektet. 2.3 Internasjonalt kontaktnett Partnarinstitusjonane i SULDAL deltar i ei rekkje internasjonale prosjekt, særleg innan EUs Socrates-program. Aktuelle prosjekt som NITOL-institusjonane leiar eller er partnerar i, er t.d. 1 Winograd, T., & Flores, C. F Understanding Computers and Cognition: A new foundation for design. Norwood, NJ: Ablex. 2 Tapscott, D Growing Up Digital. McGraw-Hill 3 Schön, D. A. (1983). The Reflective Practitioner: How Professional Think in Action. London: Mauric Temple Smith.

5 HSH, 5414 Rommetveit MECPOL 4, Do ODL 5, DEMETER 6 og SHARP 7. Gjennom denne aktiviteten har ein oppnådd nær kontakt med fleire forskingsmiljø med relasjon til SULDAL. T.d. har prof. D. McConnell ved University of Sheffield, sagt seg interessert i å bidra til 'SULDAL-prosjektet' innan 'NCL' (Networked Collaborative Learning). Studentutveksling innan ERASMUS-programmet gjer at ein også har nær kontakt med t.d. lærarutdanningsmiljø i Danmark. og andre institusjonar. Hovudfags- og doktorgradsaktiviteten ved HSH medfører kontakt med relevante miljø ved UiB, MIT, Stanford osv. Tilsvarande har NTNU ei rekkje kontaktar med internasjonale program og andre universitet. M.a. deltek NTNU i 50 ulike EU-prosjekt og har ca 1000 utanlandske studentar ved institusjonen. 3. Problemstilling 3.1 Problemområde Gjennom ulike aktivitetar og politiske program har ein i Noreg dei siste 15 åra hatt som mål å utnytta ny informasjonsteknologi (IT) til beste for skule og utdanning, etter kvart også med vekt på elektronisk kommunikasjon (K) og tilrettelegging for livslang læring. Ein har sett for seg ei endring frå tradisjonell skule og undervisning til ein opnare arena for læring, basert på IKT. Som følgje av utviklinga innafor informasjonsteknologi står ein del av distrikts-noreg ovafor store utfordringar. Aukande urbanisering fører til at distrikta vert avfolka og med det forsvinn også verdfull kompetanse. Ein del kommunar satsar difor friskt for å snu den uheldige utviklinga ved å gjera IKT til ei potensiell vekstnæring. Der er eit sterkt ønskje om utvikling av lokalmiljø, næringsliv og utdanningstilbod. Skulesystemet står sentralt i desse planane. Korleis initierer ein ei organisasjonsutvikling som utnyttar IKT? Små kommunar i Noreg har ikkje høve til å senda alle sine lærarar bort for oppgradering. Dei må finna andre måtar å få til ei samla opplæring innafor kommunen. Då kan satsing på t.d. kompetansesenter, nettbasert open læring (NOL) og samarbeid via Internett vera eit alternativ Aktuelle problemstillingar Det er ei rekkje problemstillingar som kan vera aktuelle å gå inn i. I utgangspunktet kan det vera vanskeleg å formulere desse presis nok. Gjennom aksjonsretta forsking og deltaking vil ein filtrera ut område og spesifikke problem ein ønskjer å sjå nærare på. Ei første gruppering kan vera slik: 4 MECPOL = Models of European Collaboration and Pedagogy in Open Learning, Socrates ODL-prosjekt , 8 europeiske partnarar, koordinert av HSH 5 Do ODL = Dissemination of ODL, Socrates ODL-prosjekt , 8 europeiske partnarar, koordinert av HiST 6 DEMETER = Distance Education MEthods in Teacher Education and Research, Socrates ODL-prosjekt SHARP = SHAreable Representation of Practice, Socrates ODL-prosjekt

6 Organisering, infrastruktur og bruk av IKT i klassen, på heile skulen, ved fleire eller alle skular innafor ein kommune kan vera viktig. Kva mål har ein, og vil organiseringa bidra til å nå målsetjinga? Korleis skaper ein eit fruktbart læringsmiljø? Rollene som dei ulike aktørane i eit etter- og vidareutdanningsopplegg får eller tar. Kva for endringar skjer her samanlikna med dei rollene dei hadde før dei gjekk inn i prosjektet? Aktørar her er i første rekkje lærarar og elevar, men også andre, arbeidsgjevar (kommune/fylke), og ikkje minst foreldre. I SULDAL-prosjektet kan ein ta utgangspunkt i følgjande problemstillingar, og etter kvart avgrensa dei: Kva organisering av teknologi og metodikk skaper ein god læringssituasjon? Med teknologien samla i eigen data-lab, for bruk i spesielle timar, eller med ein PC og prosjektør tilgjengeleg i kvart klasserom? Kor viktig er eigentleg nett-bruk i læringssamanheng? Er det mest aktuelt med elevar i opne nett, eller i 'lukka, virtuelle' klasserom? Er denne organiseringa alders-/mogningsavhengig? Er klasse-/gruppe-omgrepet passé i ODL-/livslang læring samanheng? Kva fag/emne eignar seg for integrering av IKT? Korleis skjer ei slik integrering i fag og metode? (Her må ein i prosjektet truleg avgrensa seg til 1-2 karakteristiske fag, t.d. samfunnsfag og musikk?) Er det spesielle læringsformer som har særleg nytte av IKT? Problembasert læring? Samarbeid om læring? Individuelt tilpassa eller gruppebasert læring? Korleis kan ein oppnå synergieffekt ved nettbasert open læring (NOL) mellom fleire skular/ klassar innan same region/kommune? Kva utbytte har læraren av slikt samarbeid og utveksling? Elevane? Kva med eleven som ressurs i klassen? Er elevane sine operative evner innan IKT nyttig, avleiande eller trugande i den tradisjonelle klassen? Korleis kan det nye læringsmiljøet dra nytte av slike kunnskapar eller 'ferdigheter'? Korleis taklar læraren ein slik situasjon? 4. Forskingsdesign og metodar 4.1 Forskingsdesign Under planlegging av prosjektet har ein vurdert fleire alternative forskingsperspektiv og metodar, kva som kan vera mest interessant og fruktbart for både dei involverte kommunane og for FoU-miljøa. Design og metode må veljast i samsvar med dei oppsette måla (ref. 1.1 og 1.2), der FoU-institusjonane legg spesiell vekt på deltaking, påverknad og utvikling av IKT-baserte læringsmiljø, og vil leggja eit vitskapleg grunnlag for vidare arbeid på området. Ved tradisjonell, kvantitativ forsking legg ein opp problemstillingar kring aktiv bruk / nytte / målbart utbytte av IKT i skular og klasserom. Her kunne ein telja og måla PC'ar i nett, brukstid pr. elev, lærarens aktivitet, elevanes bruk av Internett, skriftleg produksjon, kontaktar med utlandet osv., og evt. samanlikna dette med 'før innføring' av IKT, eller med ei kontrollgruppe som ikkje hadde same tilgangen. Slike undersøkingar er der gjort ein del av, både i inn- og utland. I våre miljø føler ein at dette ikkje fører lenger framover mot endring av læringsmiljø og ny kunnskap. Metoden er meir eigna til definisjon av status eller til omtale av 'fortida' dvs.

7 HSH, 5414 Rommetveit fram til i dag. Kvantitative målingar og teljing vil difor ikkje bli nokon sentral aktivitet i SULDAL-prosjektet. Det vil nok vera naturleg å inkludera ein del kvantitative resultat/observasjonar når ein vil operasjonalisera registrering, rapportering og utvikling av t.d. læringsmiljø eller læringseffektar. Men det er k v a l i t e t meir enn k v a n t i t e t som vil stå i fokus. I samband med undervisning og læring i dette prosjektet, har gruppa mest tru på å arbeida med kvalitative spørsmål. Kvaliteten på undervisninga, kvaliteten på læringsmiljøet og, ikkje minst, kvaliteten på kunnskap, aktualitet og relasjon til samfunnet som elevane er ein del av, er av størst interesse - men også vanskelegare å forska på. Både problemstilling og seinare observasjon, registrering, systematisering og analyse fram til relevante konklusjonar, vil by på store utfordringar, men vil samstundes vera mest interessant i pedagogisk og strategisk samanheng Formativ forsking Dette inneber at eksterne 'ekspertar' frå FoU-miljøa observerer og analyserer den aktuelle aktiviteten, her bruk av IKT i skule og opplæring, kjem fram til konklusjonar etter kvart, og gjev råd om kva som kan gjerast vidare for å betra kvaliteten. 'Ekspertane' er ikkje sjølve del av arbeidsmiljøet, har berre forskingsinteresse for prosjektet, og skriv sine rapportar og tilrådingar ut frå dette. FoU-miljøa i SULDAL ønskjer i utgangspunktet ikkje ei slik rolle, men vil heller vera aktivt deltakande i utviklingsprosessen, både bidra med sin bakgrunn og læra av kontakten med 'grasrota'. Seinare i prosjektet kan ei formativ tilnærming gradvis ta over Aksjonsretta forsking ('Action research') Her er FoU-miljøet ein aktiv part av arbeidet. Dei går inn som deltakarar og observerer både seg sjølv og andre som aktørar i eit dynamisk miljø. Både kvantitative og kvalitative metodar vil bli nytta. Forskaren er her ein 'in-sider' som har førstehands kjennskap til aktiviteten, med vanskar og praktiske løysingar ('knowing how'), meir enn ein observatør som registrerer ('knowing about') det som skjer. Eit sentralt mål er å forstå sin eigen og medarbeidarane sin praksis, både under forsøket ('reflection in action'), og i etterkant når ein reflekterer over kva som har gått føre seg, og evt. kunna dra konklusjonar ut frå erfaring ('reflection on action'). Metoden vinn stendig terreng innan pedagogikk og organisasjonsutvikling, og er eit sentralt tema innan deler av pedagogisk informasjonsvitskap. I SULDAL-prosjektet vil aksjonsretta forsking vera den dominerande arbeidsmetoden, med referanse til forskarar som C. Argyris 8, D. Schön 9 og Hopkins 10. Aktuelle deler av teorien vil bli dokumentert og lagt til grunn i sjølve prosjektgjennomføringa. Karakteristiske trekk av dei praktiske konsekvensane av metoden blir presentert i den følgjande metode-omtalen. 8 Argyris, C. (1992). On Organizational Learning. Cambridge, MA: Blackwell. 9 Argyris, C. & Schøn, D (1996) Organizational Learning II: Theory, Method, and Practice. Approach. Reading, Mass: Addison-Wesley 10 Hopkins, D. (1985). A teacher's guide to classroom research. Philadelphia: Open University Press

8 4.2 Metode Metoden er valt i samsvar med dei problemstillingar som er skisserte i pkt Prosjektet vil bli gjennomført som ein kombinasjon av utvikling og aksjonsretta forsking, der U/H-miljøa går inn i samarbeid med lokale lærarar, elevar og nærmiljøet, om utvikling, tilrettelegging og forsking knytt til aktuelle problemstillingar. I den situasjonsbestemte prosessen som skjer i skule- og bygdesamfunnet, vil U/H-personalet gå inn som rettleiarar og rådgjevarar. Hovudfagsstudentar vil bli engasjerte i avgrensa arbeidsområde, og vil saman med sine rettleiarar ved NTNU, UiB og HSH til saman kunna dekkja eit relativt breitt område innan IKT-relatert FoU i opplæringssamanheng. Lærarar (og elevar) vil vera aktive deltakarar i forskinga. Utviklingsdelen vil bli retta mot ODL / NOL, særleg hjelpemiddel, modellar og metodar for tilrettelegging. Forskingsaktiviteten vil bli retta mot sjølve læringsprosessen, i og utanfor klasserommet, roller, organisasjon og kollaborative aspekt ved IKT-støtta læring Implementering av den aksjonsretta metoden Generelt innan aksjonsforsking skal prosjektet gjennom følgjande steg: Den opphavlege ideen fører fram til problemstilling og formulering av prosjekt Ei teoretisk forankring legg grunnlag for plan og vidare 'aksjonar' For implementering av første 'fase' blir visse handlingar sette i verk. Gjennom observasjon refleksjon over desse, justerer ein så den første 'fasen', og set i verk nye handlingar. Gjennom ny refleksjon over erfaringane, reviderer ein idegrunnlaget og lagar plan for neste syklus. Frå dette punktet, det reviderte idegrunnlaget og den nye planen, blir så neste 'fase' sett i gong etter det same mønsteret, gjennom ein ny syklus. Meir konkret vil dette for SULDAL-prosjektet seia: Definisjon og omtale av problemet og ein strategisk plan for koma vidare, dvs. å beskriva kva som må til for å implementera IKT som hjelpemiddel i læringsmiljøet - og kva ein ønskjer å oppnå i denne omgang. Første implementering, på forsøksbasis ('Fase 1'), med visse 'handlingar' og deltakande observasjon. Ulike former for observasjonsmateriale blir henta inn, relaterer til plan/ strategi, og ein konsentrerer seg spesielt om dei problemstillingane som er definert (sjå 3.1) På grunnlag av observasjonane og erfaringar blir planen justert. Aktiviteten går så vidare med fleire 'handlingar', så lenge ein meiner dette fører til betre resultat/utbyte innan 'Fase 1'. Aktiviteten ('Fase 1') bli så avslutta med ei oppsummering, refleksjon, og eit revidert idegrunnlag og plan for å gå vidare i neste fase ('Fase 2') 'Fase 2' blir så sett i verk etter tilsvarande mønster, og går gjennom ein ny syklus. Plan og innhald i dei ulike aktivitetane blir presentert i dei neste avsnitta (4.3 og 4.4) om organisering og framdrift.

9 HSH, 5414 Rommetveit Praktiske metodar For å få svar på dei problemstillingar ein reiser, vil det vera naturleg å ta i bruk metodar som involverer - spørjeundersøkingar / -skjema - deltakande observasjon, kontinuerleg notering - intervju med medarbeidarar i ulike roller Ved val av metode er det viktig å ha klart føre seg kva ein ønskjer å finna svar på, både ei overordna kategorisering og meir detaljerte spørsmål. Aktuelle kategoriar av problemstillingar relatert til IKT i utdanninga er t.d., organisatoriske spørsmål, læringseffektar, læringsmiljø, fagrelaterte og -karakteristiske spørsmål 4.3 Organisering Eit så vidt omfattande prosjekt, med store geografiske avstandar, må gjennomførast i mindre deler etter ein fast plan, med klar fordeling av ansvar og ei samlande koordinering. Dei deltakande kommunane startar med litt ulik bakgrunn, men vil etterkvart koma i takt for utveksling av erfaringar og idear Innhald i dei ulike aktivitetane Kartlegging og planar - av behov og prioriteringar innan dei aktuelle skule- og fagmiljø. Mykje av dette er alt gjort i samarbeid mellom involverte partar i kommunen og dei involverte U/H-miljøa, for å få fram realistiske og relevante tilbod og aktivitetar. Utvikling av fag- og kursplanar for etter- og vidareutdanning, avtalar om kurs, utdanningseiningar og formell kompetanse for andre grupper. Dette er alt kome godt i gong med det tilbodet som NITOL har etablert, og som brukargruppene har sagt seg interesserte i å utnytta. Planane blir utforma så generelt at dei også kan nyttast for andre deler av landet, og for andre fagområde/bransjar med små justeringar Infrastruktur og teknisk støtte Dette er i første rekkje kommunane sitt ansvar når det gjeld skular og forskingsobjekta. Det meste er lova å vera på plass innan skulestart H/98. Institusjonane (U/H) er tekne med på råd, og vil følgja opp gjennom prosjektperioden Etter- & vidareutdanning av lærarar Implementering av kurs- og læremateriell, tilrettelegging for nettverksdistribusjon, samlingar etc. Store deler av utviklingsarbeidet er alt gjort eller godt i gong. Erfaring frå NITOL og internasjonale ODL-prosjekt blir lagde til grunn, med vekt på tilrettelegging for læringsmetodar som utnyttar potensialet i ny data- og kommunikasjonsteknologi. Sentrale omgrep i dette arbeidet vil vera fleksible og opne læringstilbod, elektronisk læringsmiljø, distribusjon av lærestoff via nettverk, strukturert og hyperstrukturert læremateriell og tilrettelegging på brukar/mottakar sine premissar.

10 Teoretisk grunnlag og plan for den aksjonsretta delen FoU-miljøa vil første rekkje ta utgangspunkt i føreliggjande teoriar og rapportar, og på grunnlag av dette setja opp ein strategi for heile forsøket. Denne vil bli drøfta med representantar for kommunar og lærarpersonalet, og ein legg den første plan for implementering (Fase I). Som nemnt tidlegare, vil prinsippa for aksjonsforsking vera den berande teorien for prosjektet, med m.a. referanse til Tapscot's drøftingar av 'doserande læring (undervisning') og 'interaktiv læring Fase I I denne delen av forskingsprosjektet legg ein mest vekt på oppstart, motivasjon og den praktiske tilrettelegginga, dvs. å få infrastrukturen på plass og i funksjon, organisera det nye læringsmiljøet, etablera samarbeid og formell etterutdanning av undervisningspersonalet. Ein del av lærarstaben vil også koma i gong med formell vidareutdanning innan 'IT for lærarar', for seinare i prosjektet å kunna fungera som lokal ressurspersonar. Motivasjon vil vera viktig. Prinsippet for gjennomføring av denne delen er gitt i avsnitt 4.2.1, og det blir rekna å ta storparten av haustsemesteret før ein kan få konsentrasjonen hjå dei involverte aktørane bort frå praktiske vanskar og tilrettelegging. Siste steg i denne 'fasen' er å revidera planen for vidare arbeid, utforma reviderte problemstillingar og delmål Fase II Denne delen blir gjennomført etter same prinsipp som den første. Men no blir hovudvekta lagt på integrering av IKT i fag og metodikk, etablering av nye læringsmiljø og klargjering av roller. Forskingsmessig vil dette vera den mest utfordrande og spennande delen. Vidare resultat og suksess avheng av kor vidt ein klarar å få dette til, om ein klarar å halda oppe motivasjon og interesse etter at den første 'Hawtorn-effekten' har lagt seg. I løpet av V/99 vil dette vera grunnlag for tett samarbeid mellom lærarar i skulane, studentar sine prosjekt- og hovudfagsoppgåver og vitskapleg personale frå fleire institusjonar. Også her avsluttar ein fasen med 'refleksjon' og revidering av strategi og planar for resten av prosjektet Fase III Kor vidt ein rekk å koma særleg i veg med denne 'fasen' før prosjektperioden er slutt, er enno usikkert. Målet er i alle fall å koma til eit stadium for integrering av IKT i skule og læringsmiljø, der sjølve teknologien blir transparent, dvs. at han er der som eit hjelpemiddel for lærarar og 'lærande' utan at dei legg merke til at han er der eller ser på dette som uvanleg. Teknologien skal vera ein like naturleg del som tavle, bøker og skrivesaker. 4.4 Framdrift Dei viktigaste fasane i forsøket som ligg til grunn for forskingsaktiviteten vil vera: Framdrift SULDAL Forprosjekt, plan og søknad Infrastruktur, teknisk støtte

11 HSH, 5414 Rommetveit Etter-/vidareutd. av lærarar Kartlegging, planlegging Teoretisk grunnl. for 'aksjonane' Fase I, motivasjon & struktur Fase II, integrering, metode Fase III, naturleg del, pedagogik Evaluering, rapportering Grunnleggjande aktivitetar, som i hovudsak er på plass utanom forskingsprosjektet Forskingsaktivitet Evaluering Evaluering, revisjon / vidareutvikling av materiell og metode. Det er behov for både formativ og ei seinare summativ evaluering av prosjektet. Sjølve evalueringsmetodikken skulle i hovudsak vera klar med utgangspunkt i internasjonal og norsk erfaring frå fleire prosjekt. Det er likevel behov for inngåande analysar og utarbeiding av reviderte opplegg etter kvart som ein får erfaring frå dette arbeidsområdet der ein møter andre yrkes- og mottakargrupper enn ein har erfaring med frå tidlegare akademiske utdanningstilbod. Systemering av røynslene her vil vera viktige for utarbeiding av effektiv vaksenpedagogikk og praktisk tilrettelegging. Rapportar vil bli utarbeidde under vegs i samsvar med oppsett plan (5.2.1). 5. Formidlingsplanar Både innhald og resultat frå SULDAL vil ha interesse langt utover prosjektgruppe og involverte deltakarar. Dersom opplegget viser seg å vera vellukka, vil det også ha interesse utover landegrensene og ha internasjonal overføringsverdi. Fleire av partnerane er alt med i relaterte internasjonale prosjekt 5.1 Mål med formidlinga Målgruppa for hovudprosjektet er både mottakarane av læring, dvs. lærarar og andre i Suldal og Vikna, og utdanningsleverandørane, dvs. tilsette fagfolk ved høgskular og universitet, og endeleg utdanningsansvarlege i kommunar og verksemder som planlegg kompetanseheving for sine tilsette. Offentleg utdanningssystem og politiske organ bør kunna dra nytte av dei erfaringar SULDAL kjem fram med. Elevar i grunnskule og vidaregåande skular vil også dra nytte av aktivitetane som går føre seg, men ikkje vera direkte målgruppe for forskingsaktiviteten og resultata.

12 5.1.1 Forsøksaktivitet og -erfaring Hovudmål for deltakande kommunar er oppgradering av lærarpersonalet i ein heil kommune, nettbasert samarbeid mellom alle skulane, integrering av IKT i fag og metodikk. Dette vil både betra utdanningstilbodet for dei unge, og gjera lærargjerninga meir attraktiv, og gje grunnlag for auka kompetanse på eit nytt fagområde i heile bygda. IKT-basert utdanning for lokale fagfolk vil vera ein positiv av aktiviteten. Denne aktiviteten dannar grunnlaget for forskinga Forskingsresultat I aksjonsretta forsking er utvikling av produkt og metodar ein naturleg del av aktiviteten. Desse vil koma dei aktuelle skular, kommunar, lærarar og elevar til gode. Gjennom analysar, vurdering, konklusjonar og rapportar vil dette etter intensjonen koma norsk utdanning og opplæring på fleire plan til gode. Rapportar og andre produkt (foredrag, presentasjonar, 'papers', hovudfagsoppgåver, avhandlingar osv.) vil vera med på å leggja til rette for ein overordna strategi, både når det gjeld investeringar, infrastruktur, læreplanar, utvikling av læremiddel og personal- og organisasjonsutvikling. Hovudmålet er likevel å arbeide med dei pedagogiske og metodiske spørsmåla knytt til bruk av IKT i læringssamanheng. Gjennom dette forskingsarbeidet ønskjer ein å byggja vidare på eksisterande norske og internasjonale rapportar, tilpassa dette for norske planar og kultur, og særleg leggja vekt på pedagogisk utvikling av nye, IKT-støtta læringsformer. 5.2 Plan for formidling frå prosjektet: I prosjektperioden vil formidling av etter- og vidareutdanning, og utprøving av metodar og modellar stå i sentrum. Mot slutten og i etterkant av prosjektet vil formidling av røynsler og konklusjonar vera av størst verdi. Presentasjon og drøfting i form av forskingsrapportar, konferanse-innlegg eller eigne arrangement innan programmet for livslang læring, vil bli vurdert. Også internasjonal publisering vil vera aktuelt, m.a. i samband med deltaking i EU-prosjekt Produktplan Prod.nr Tittel Innhald Ferdig dato 1 Prosjektplan Teoretisk grunnlag og plan for gjennomføring av prosjektet 2 Rapport Fase I Omtale av opplegg, erfaringar, og revidert plan for neste fase Oktober '98 Mars '99 3 Rapport Fase II Oppdatert omtale og plan for neste fase September '99 4 Sluttrapport Oppsummering av prosjektet, erfaringar og konklusjonar ('lærdommar') Mars Publisering Popularisert/vitskapleg rapport, 'papers' Juni Fagleg plassering NITOL-gruppa og HSH har interesse av å delta i eit FoU-prosjekt, knytt til eit breitt utdannings- og opplæringsperspektiv, med vekt på IKT-basert læringsmiljø og livslang læring. Dei

13 HSH, 5414 Rommetveit involverte kommunane utgjer ein spennande forskingsarena innan dette feltet. Prosjektet vil ha sterk forankring innan partnerane sine daglege aktivitetar. 6.1 Søkjar-institusjonane Prosjektleiar og ansvarleg institusjon P1 HSH, Høgskolen Stord/Haugesund har ca 2000 studentar og 200 tilsette, fordelt på 5 avdelingar og 6 profesjonsutdanninger (ingeniør, sjukepleie, øk/adm., nautikk, allmenn- og førskolelærar). Høgskolen har i sin strategiplan definert IT i læremiddel og utdanning som satsingsområde, evt. som nasjonal knutepunktfunksjon innan lærarutdanninga. Dei siste 15 åra har høgskolen hatt mange og varierte oppgåver innan dette feltet, og har i dag vidareutdanningstilbod i IT for lærarar, 1. og 2. halvårseining, mellomfagstillegg i pedagogisk informasjonsvitskap, hovudfags- og doktorgradssamarbeid med UiB innan ped.inf.vitskap. Integrering av IKT i alle fag og profesjonsutdanningar. Pedagogisk FoU-aktivitet og etterutdanning av lærarar er sentrale oppgåver for HSH Samarbeidspartnerar Norske bygdekommunar P2 Suldal kommune er største kommunen i Rogaland m.o.t. areal (1730 km 2 ), men har berre ca 4000 innbyggjarar, spreidd i 7 mindre bygdesamfunn mellom fjordar og fjell. Kommunen har i alt 6 grunnskular og 1 vidaregåande skule, alle med elevtal under 200. Det er alt bestemt at det skal satsast på innføring av IT, i vid forstand, i heile kommunen. Det er laga ein samla strategisk plan for dette. Ein viktig del er utdanning på alle nivå. M.a. skal alle skular utstyrast med PC'ar og knytast saman i elektronisk nettverk, til bruk for både lærarar og elevar. Mangel på arbeidsplassar og utdanningstilbod er eit hovudproblem i kommunen - noko som resulterer i utflytting. Satsing på IKT er eit politisk, strategisk grep for å retta på dette. P3 Rørvik, Vikna kommune, har både på skule- og næringssida satsa sterkt på bruk av IKT for å tilby sine innbyggjarar høve til høgare utdanning. Saman med NITOL-gruppa og Telenor er der m.a. gjennomført informatikk-kurs på over 20 vekttal for nær 30 deltakarar. Modellen har vekt oppsikt både i KUF og OECD, og blir no omtala i fleire rapportar. Kommunen og fylket ønskjer å gå vidare med tilsvarande studietilbod, og seier seg interessert i FoU-innsats frå NTNU og dei andre kurs-institusjonane. Forskingsmiljøa er på si side interesserte i å følgja opp og finna fram til sentrale faktorar bak dei vellukka opplegga. Ytre Namdal vidaregåande skole er eit regionalt resurssenter med uvanleg stor aktivitet innan etter- og vidareutdanning NITOL-gruppa - HiA, HSH, HiST og NTNU, er fire institusjonar som kompletterer kvarandre i fag og spesialitetar, og har lang erfaring i samarbeid innan IKT-basert open læring. Dei involverte kommunane har sagt seg eksplisitt interessert i fortsett bruk av NITOLs kurs-portefølgje, både for lærarar og andre innan livslang læring. NITOL-institusjonane har på si side interesse av å delta både i FoU- og kursaktiviteten knytt til SULDAL-prosjektet. P5 HiA, Høgskolen i Agder, er med sine 6200 studentar og nærmare 600 tilsette ein av dei største utdanningsinstitusjonane i landet. HiA er organisert i 8 avdelingar. Studietilbodet omfattar profesjonsutdanningar, fag- og hovudfagsstudie, sivilingeniørutdanning, påbyggings-

14 studie, praktisk-pedagogisk utdanning. Studietilbodet omfattar også deltids- og fjernundervisningsstudie. Høgskolen uteksaminerer cand.mag., høgskolekandidatar, høgskoleingeniørar, adjunktar, siviløkonomar, sivilingeniørar og hovudfagskandidatar. Høgskolen har ein utstrekt kontakt med næringslivet, der opplegg for fleksibel læring er særs viktig. M.a. har HiA nær kontakt med Telenor for utvikling av telebasert utdanning. P6 HiST, Høgskolen i Sør-Trøndelag, har ca 5000 studentar og 500 tilsette, fordelt på fire avdelingar, Avdeling for teknologi, Avdeling for helse- og sosialfag, Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for økonomi og administrasjon. Mange av høgskolens fag er tilrettelagt for open læring og fjernundervisning, og fleire er under utvikling. Spesielt har Avdeling for teknologi og Institutt for databehandling utvikla eit omfattande tilbod innanfor dette området. Mellom anna tilbyr ein no 2-årige høgskolekandidatutdanninger i Informasjonsbehandling og i Industriell IT via Internett. HiST, og dei øvrige NITOL-institusjonane samarbeider nært med FoU-stiftinga TISIP om tekniske og administrative løysingar for studietilboda. P7 NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, i Trondheim har som overordna mål å frambringa ny viten og innsikt innanfor sine fagområde, og å formidla denne til samtid og ettertid. Dette målet søkjer ein i hovudsak å nå gjennom forsking og forskingsbasert undervising. Utdanninga ved NTNU skal vera tenleg for ulike sektorar av yrkesliv og forsking. Institusjonen utdannar fagfolk for offentleg forvaltning, næringsliv og media. Universitetet har ca studentar og ca 2650 tilsette. Organisatorisk er der 11 fakultet, 74 institutt og 6 senter/avdelingar. Utdanningstilboda omfattar ca 1700 fag, og blir gitt på fleire nivå, lågare grad, høgare grad, magistergrad, sivilingeniør og doktorgrad. Innanfor NTNU er der fleire sterke fagmiljø innan IKT, og ein aukande aktivitet innan ODL Andre Potensielle partnerar. Universitetet i Bergen, Institutt for informasjonsvitskap, er gjennom sitt samarbeid med HSH om hovudfags- og dr.grads-studie innan pedagogisk informasjonsvitskap, interessert i forskingssamarbeid på dette feltet. Det kan også vera aktuelt å trekkja inn fleire kommunar / regionar i prosjektet. Kvinesdal og IVAR-kommunane i Vest-Agder har uttrykt interesse. 6.2 Kopling til andre prosjekt og aktivitetar Norske prosjekt NITOL MOFIBEL SMELL DOCTA Noregsnettet med IT for Open Læring - går inn som ein naturleg støttespelar i SULDAL-prosjektet, som kursleverandør med erfaring innan IKT-basert ODL Modellar for Open og Fleksibel Ikt-Basert Etterutdanning for Lærarar - er inne i sitt 3. og siste år, med viktig erfaring for distribuerte etterutdanningstilbod Små og Mellomstore verksemder i Elektronisk nettverk for Livslang Læring - har mest relevans for SULDALs side-effektar mot vaksenopplæring Design Of Collaborative Telelearning Artefacts - eit prosjekt det blir søkt om ITU-støtte for, leia av UiB, men med kontakt til HSH-miljøet. Relevant for samarbeid med SULDAL.

15 HSH, 5414 Rommetveit Internasjonale prosjekt ODL-prosjekt under Scrates-programmet MECPOL Models for European Collaboration and Pedagogy in Open Learning Do ODL Dissemination of Open and Distributed Learning DEMETER Distance Education MEthods in Teacher Education and Research SHARP SHAreable Representation of Practice 6.3 Samarbeid med andre institusjonar Universitetet i Bergen (HSH) Telenor (Vikna, HiA, NTNU)