Sigmund Aslesen. Dra til sjøs Om lærlinger i maritime fag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sigmund Aslesen. Dra til sjøs Om lærlinger i maritime fag"

Transkript

1 Sigmund Aslesen Dra til sjøs Om lærlinger i maritime fag

2

3 Sigmund Aslesen Dra til sjøs Om lærlinger i maritime fag Fafo-notat 2003:15 1

4 Fafo 2003 ISSN

5 Innhold Forord Dra til sjøs om lærlinger i maritime fag Metode og datagrunnlag Undersøkelsesopplegg Datakilder...9 1) Database med registeropplysninger om maritime lærlinger ) Spørreundersøkelse blant tidligere maritime lærlinger ) Spørreundersøkelse blant tidligere maritime lærlinger med avbrutt lærekontrakt ) Utfyllende kommentarer fra enkeltrespondenter, i brevs form Spørreskjemaer Maritim utdanning og opplæring Den maritime utdanningen De maritime opplæringskontorene Frafall blant maritime lærlinger Maritim utdanning, opplæring og yrke Hvem har deltatt i undersøkelsen? Tilknytning til maritim utdanning og til maritime yrker Tilfredshet med utdanning i maritime fag En framtid i sjøfarten? Oppsummering Avbrudd i den maritime fagutdanningen Avbrudd blant maritime lærlinger Avbrudd i utdanningen hva skyldes det? Mistrivsel som årsak til avbrudd Oppsummering Konklusjon og anbefalinger Konklusjon Anbefalinger Bedre sosialt læringsmiljø i lærebedrifter Formidle til beslutningsmyndigheter om konsekvenser av uforutsigbare rammebetingelser Mer samarbeid mellom skole og næringsliv Bedre oppfølging av dem som har avbrutt sin maritime fagutdanning Kampen om arbeidskraften Litteraturliste

6 4

7 Forord Notatet er resultat av et prosjekt om lærlinger i maritim utdanning. Formålet med prosjektet var å undersøke gjennomstrømningen av lærlinger innenfor de maritime fagene. Prosjektet er utført på oppdrag fra de maritime opplæringskontorene, Rederienes Landsforening og Norges Rederiforbund. Notatet er skrevet av Sigmund Aslesen (Fafo), mens Arild Steen (Fafo) har vært prosjektleder. Det rettes en stor takk til de maritime opplæringskontorene, Rederienes Landsforening, Norges Rederiforbund og Teknologibedriftenes Landsforening, som alle har bidratt aktivt med råd og innspill underveis i prosjektet. Opinion (Kristin Iversen) har stått for innhenting og tilrettelegging av dataene fra spørreundersøkelsene, og har ellers vært en viktig støttespiller i denne prosessen. Stor takk også til Arild Steen, som har bidratt sterkt i alle faser av prosjektet. September 2003 Sigmund Aslesen 5

8 6

9 1 Dra til sjøs om lærlinger i maritime fag De fire maritime opplæringskontorene i Norge, lokalisert i Tønsberg, Haugesund, Ålesund og Tromsø, er bekymret over utviklingen blant lærlinger i de maritime yrkesfagene. Dels skyldes det at søkingen til maritim utdanning på videregående avtar, dels at andelen lærlinger som gjennomfører utdanningen er lavere enn forutsatt og dels at andelen nyutdannede med maritim fagbakgrunn som ikke tar seg jobb til sjøs ser ut til å øke. Dette var bakgrunnen for at de maritime opplæringskontorene, Rederienes Landsforening og Norges Rederiforbund henvendte seg til Fafo med forespørsel om vi kunne bistå med et prosjekt for å finne ut mer om årsakene til denne utviklingen. Prosjektet skulle særlig belyse gjennomstrømningen av lærlinger innenfor de maritime fagene. Resultatet fra prosjektet var ment å danne grunnlag for hvilke tiltak næringen burde iverksette for å sikre rekrutteringen av utdannede sjøfolk i framtiden. Prosjektet løper ut av fem problemstillinger: 1. Hva er bakgrunnen for maritime lærlingers utdanningsvalg? 2. Hvordan opplever de opplæringen som foregår i skole og bedrift/rederi? 3. Hva er bakgrunnen for at en del lærlinger avbryter den maritime utdanningen, hvor omfattende er dette og hva kjennetegner de som avbryter utdanningen eller som vurderer å gjøre det? 4. Hvordan vurderer lærlingene egne og næringens framtidsutsikter? 5. På bakgrunn av kunnskap om maritime lærlinger og den maritime fagutdanningen er det mulig å komme med anbefalinger om hva som må til for å sikre rekrutteringen av utdannede sjøfolk? Notatet har seks kapitler. I det andre kapittelet diskuteres metoden og datagrunnlaget. I det tredje kapittelet redegjøres det for den maritime utdanningen, de maritime opplæringskontorene, lærlingene tilknyttet opplæringskontorene og frafallet blant disse. I det fjerde kapittelet presenteres hovedresultatene fra spørreundersøkelsen blant maritime lærlinger som ble gjennomført i forbindelse med prosjektet. I notatet legger vi stor vekt på å analysere gjennomstrømningen av lærlinger innenfor de maritime fagene. I det femte kapittelet analyseres derfor spesielt avbruddsproblematikken innenfor de maritime fagene. Til slutt, i kapittel 6, gis en konklusjon samt anbefalinger på bakgrunn av noen hovedfunn i undersøkelsen med henblikk på tiltak for å sikre rekrutteringen av utdannede sjøfolk i framtiden. 7

10 8

11 2 Metode og datagrunnlag 2.1 Undersøkelsesopplegg Prosjektet skulle belyse hvordan gjennomstrømmingen av lærlinger innenfor maritime fag foregår. Til dette ble det benyttet et tredelt undersøkelsesopplegg: 1. En spørreundersøkelse gjennomført av Opinion, på vegne av Fafo, der utvalget bestod av dem som tok maritim utdanning i perioden (lærlingundersøkelsen) 2. En egen undersøkelse blant tidligere maritime lærlinger som hadde avbrutt lærlingkontrakten (avbruddundersøkelsen) 3. Database basert på registeropplysninger om maritime lærlinger i perioden 1996 til 2002, hentet fra de maritime opplæringskontorene (lærlingdatabasen). Undersøkelsesopplegget ble valgt ut fra et mål om å kunne gi en best mulig redegjørelse for gjennomstrømmingen av lærlinger innenfor de maritime fagene, mer konkret hva som er hovedtrekkene i denne, eventuelle variasjoner og hva disse skyldes. Databasen inneholder aggregert informasjon om alle maritime lærlinger i perioden , basert på registeropplysninger fra de maritime opplæringskontorene. Spørreundersøkelsen blant tidligere maritime lærlinger ble gjennomført som en postal spørreskjemaundersøkelse rettet mot alle dem som i perioden var registrert som lærlinger gjennom opplæringskontorenes navneregister. Spørreundersøkelsen blant tidligere maritime lærlinger som hadde avbrutt lærekontrakten ble gjennomført som en telefonundersøkelse til et begrenset utvalg hentet fra opplæringskontorenes navneregister over alle maritime lærlinger i perioden Datakilder 1) Database med registeropplysninger om maritime lærlinger De maritime opplæringskontorene fører årlig statistikk over lærlingene som er tilknyttet dem. Statistikken gir oversikt over hvilket år lærlingene blir registrert hos dem, noe som i de fleste tilfeller tilsvarer det året de etablerer lærekontrakt. Den gir videre informasjon om lærlingenes kjønn, hvilket fag de tar utdanning innenfor (matros, motormann eller skipselektriker), hvor de var bosatt da de tok sin fagutdanning, på hvilken videregående skole de tok sine grunn- og videregående kurs, karaktergjennomsnitt fra videregående kurs (VK1), fravær i timer og dager, ordenskarakter fra VK1, hvilken lærebedrift de fikk tildelt plass i samt hvorvidt de hadde avbrudd i opplæringsperioden. 9

12 Datamaterialet er unikt og rikt, men en svakhet med databasen er likevel at de ulike opplæringskontorene har forskjellige prosedyrer for å registrere informasjon om lærlingene. Dels gjelder dette at den samme informasjonen registreres på ulike måter, dels at omfanget av den informasjonen som registreres er forskjellig. Jeg har således foretatt en omfattende bearbeiding av dataene fra opplæringskontorenes registre, slik at informasjonen fra disse ble noenlunde overlappende. I slike bearbeidingsprosesser, hvor spesifikke registeropplysninger skal tilpasses en mer generell mal, vil det erfaringsmessig alltid være noe informasjon som går tapt. Samtidig vil det være en fare for feilkoding i selve bearbeidingen. Dette, i kombinasjon med at enkelte registre også etter bearbeidingen omfatter mer informasjon enn andre, innebærer at analysen basert på tall fra databasen vil være heftet med større usikkerhet enn om opplæringskontorenes registreringsmåter hadde vært koordinert. I forhold til eventuelle framtidige analyser vil det være av stor verdi om de forskjellige opplæringskontorene følger de samme prosedyrene for registrering av maritime lærlinger. 2) Spørreundersøkelse blant tidligere maritime lærlinger Undersøkelsen blant tidligere maritime lærlinger var forventet å bli komplisert å gjennomføre; dels fordi den rettet seg mot ungdom en gruppe med vanligvis høy flyttemobilitet og lav svartilbøyelighet, dels fordi en del av disse nå ble antatt å være sjøfolk i jobb til sjøs og dermed mindre tilgjengelig for postale henvendelser, og dels fordi adresseopplysningene ble hentet fra navneregistre fra den tiden de gjennomgikk opplæring ( ) og at de dermed var foreldet. Opinion ble benyttet til å gjennomføre undersøkelsen. I alt 1797 spørreskjemaer ble sendt ut. Ettersom vi gikk ut fra at en del av de adressene vi brukte var foreldet og/eller at brevet i en del tilfeller gikk direkte til de foresatte, ble det klistret på en oppfordring på utsiden av konvolutten om å sende brevet videre til rette vedkommende. Et følgebrev var lagt ved spørreskjemaet som ble utsendt, der det ble klargjort hvor personalopplysninger var innhentet fra samt bakgrunnen for undersøkelsen. I følgebrevet ble det også informert om muligheten for å være med i trekningen av tre reisesjekker for dem som besvarte spørreskjemaet. Dette for å stimulere den enkelte til å delta i undersøkelsen. Det kom inn i alt 940 besvarte spørreskjemaer. I tillegg kom det 214 spørreskjemaer i retur, hovedsakelig på grunn av feil adresse. Dette gir en ordinær svarprosent på 52 prosent, og en svarprosent på 59 prosent dersom man trekker fra returen. 1 Svarprosenten ble langt høyere enn vi hadde forventet (som var ca. 30 prosent pga. usikkerhetsmomentene knyttet til utvalget). En faktor for å forklare den høye svarprosenten kan ha vært muligheten til å vinne en gavepremie for dem som deltok. Minst like viktig er trolig at dette er en undersøkelse som, i hvert fall tilsynelatende, har engasjert dem den har vært rettet mot. Opinion og Fafo var oppført med hver sin kontaktperson i forbindelse med undersøkelsen, og begge disse fikk en rekke henvendelser (både per telefon og postalt) fra respondenter som på forskjellige måter ga uttrykk for sitt engasjement for temaene i undersøkelsen. 1 I etterhånd har det kommet inn ytterligere 54 besvarte spørreskjemaer. Det innebærer at vi i alt har fått inn 994 besvarte spørreskjemaer, som tilsvarer en svarprosent på 55 prosent (ordinært) eller 63 prosent dersom man trekker fra returen. De siste 54 skjemaene kom imidlertid etter svarfristens utløp, og er derfor ikke med i datamaterialet som ligger til grunn for analysen. 10

13 Bruttoutvalget for undersøkelsen bestod altså av alle maritime lærlinger tilknyttet de maritime opplæringskontorene som gjennomgikk opplæring i perioden 1996 til At over halvparten av disse har deltatt i undersøkelsen, øker sannsynligheten for at de vil kunne representere populasjonen. Vi kan til en viss grad kontrollere representativiteten gjennom å sammenligne enkelte sentrale kjennetegn ved respondentene med registeropplysninger på de tidligere lærlingene i databasen (se tabell 2.1). Denne sammenligningen viser at lærlinger fra region Sørvest (Vest-Agder, Rogaland og Hordaland) er noe underrepresentert i undersøkelsen, mens lærlinger fra region Nordvest (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag) er overrepresentert. 2 Sammenligningen viser også at de som har avbrutt lærekontrakten er noe underrepresentert i undersøkelsen. Det til tross for at disse gjennom følgebrevet ble oppfordret spesielt til å delta. Sammenligningen viser videre et sammenfall i fordelingen på fag mellom respondenter og lærlinger i databasen. Sammenfall er det derimot ikke når det gjelder karakterer, idet respondenter med høyt karakternivå er overrepresentert i undersøkelsen sammenlignet med lærlingene i databasen. Det er særlig den systematiske skjevheten med hensyn til karakterer som svekker representativiteten i datamaterialet. En forholdsvis stor andel med høyt karakternivå vil eksempelvis kunne innebære en større tilbøyelighet blant respondentene til å svare positivt på forhold vedrørende utdanning og opplæring. Sammenligningen på bakgrunn av karakterer mellom respondenter og lærlinger i databasen er imidlertid forbundet med usikkerhet, av to hovedgrunner: For det første fordi respondentene kan (og vil trolig også i en del tilfeller) rapportere mer positivt om sine karakterer enn de har grunnlag for, uten at jeg har mulighet til å kontrollere for dette. Det er således grunn til å tro at den faktiske karakterskjevheten mellom bruttoutvalg og respondenter er mindre enn den som framkommer av tallene i tabell 2.1. For det andre fordi respondentene som deltar i undersøkelsen var lærlinger i perioden , mens i databasen er det bare oppgitt karakterer for dem som var lærlinger i perioden Tabell 2.1 Bruttoutvalg og respondenter fra lærlingundersøkelsen, fordelt på region, avbrudd, fag og karakterer Region Bruttoutvalg Respondenter Sørøst 20, 7 20, 0 Sørvest 50, 7 42, 2 Nordvest 13, 8 24, 0 Nord 14, 8 13, 7 Avbrudd 14, 2 9, 0 Fag Matros 53, 0 52, 9 Motormann 46, 1 46, 3 Skipselektriker 0, 9 0, 8 Karakter 0 2, 9 9, 4 1, 6 3 3,9 48, 8 36, , 9 62, 1 2 Sammenligningen med utgangspunkt i regioner baserer seg på informasjon om bosted (fylke), og ikke utdanningssted. Det er verdt å merke seg at lærlingenes bosted og utdanningssted, i en del tilfeller, ikke er sammenfallende. 11

14 Samlet sett vurderes likevel representativiteten som god. I analysen må det imidlertid tas hensyn til karakterskjevheten, gjennom at karakternivå inngår som en uavhengig variabel som det er viktig å kontrollere effekten av. 3) Spørreundersøkelse blant tidligere maritime lærlinger med avbrutt lærekontrakt Av særskilt interesse for prosjektet var lærlinger som hadde valgt å avbryte lærekontrakten. Som del av prosjektet gjennomførte derfor Opinion en egen spørreundersøkelse rettet mot tidligere maritime lærlinger som hadde avbrutt lærekontrakten. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju (varighet ca. 15 minutter) med et begrenset utvalg (100 stk.) maritime lærlinger som var registrert med avbrudd, jamfør registeropplysninger fra de maritime opplæringskontorene. Respondentene ble trukket fra navnelister fra hver av de fire opplæringskontorene over lærlinger med avbrudd i perioden Av i alt 324 lærlinger som var registrert med avbrudd i perioden, var det altså 100 som deltok i spørreundersøkelsen. Jeg kan i noen grad kontrollere representativiteten gjennom å sammenligne enkelte sentrale kjennetegn ved respondentene med registeropplysninger på lærlingene med avbrudd i databasen (se tabell 2.2). Denne sammenligningen viser et sammenfall mellom bruttoutvalg og respondenter med hensyn til fagretning på dem som har valgt å avbryte utdanningen. Samtidig er lærlinger fra region Nordvest overrepresentert i undersøkelsen, mens lærlinger fra region Nord og særlig region Sørvest er underrepresentert. Det er verdt å merke seg at respondentene ble trukket ut fra et mål om å oppnå 100 intervjuer i alt, der fordelingen av respondenter i forhold til ulike regioner betydde mindre. Dette, kombinert med stor svarvillighet blant dem som ble ringt opp, kan ha gjort sitt til en skjevfordeling av respondenter i forhold til regional tilhørighet. Tabell 2.2 Bruttoutvalg og respondenter fra avbruddundersøkelsen, fordelt på region og fagretning Region Fag Bruttoutvalg Respondenter Sørøst 33, 9 30, 0 Sørvest 54, 7 38, 0 Nordvest 7, 3 20, 0 Nord 18, 7 12, 0 Matros 57, 4 58, 2 Motormann 42, 6 41, 8 4) Utfyllende kommentarer fra enkeltrespondenter, i brevs form Som tidligere nevnt var det et stort engasjement blant respondentene for temaene i undersøkelsen. Noen respondenter kontaktet meg per telefon og redegjorde for sine egne erfaringer knyttet til opplæringen i skole og bedrift. Denne informasjonen var verdifull. Jeg oppfordret dem av den grunn til å legge ved de kommentarene de hadde til det utfylte spørreskjemaet. Den ekstra informasjonen som jeg fikk inn på denne måten var usystematisk og angikk noen få av de mange som deltok i spørreundersøkelsen blant maritime lærlinger. Dessuten hadde informasjonen en personlig form, med til dels detaljerte 12

15 beskrivelser av egne opplevelser. I analysen har jeg likevel valgt å bruke enkelte sitater fra de vedlagte brevene, for å kaste lys på særskilte problemstillinger slik de framstår gjennom funn fra spørreundersøkelsene. 2.3 Spørreskjemaer Fafo samarbeidet tett med oppdragsgivere og Opinion om utforming av spørreskjemaene til de to spørreundersøkelsene. Undersøkelsene skulle omhandle en del bransjespesifikke problemstillinger som blant annet forutsatte kunnskap om det å ta fagutdanning om bord på skip og om det å jobbe til sjøs. Det ble således, i forbindelse med utformingen av spørreskjemaene, etablert en nær dialog med dem som representerte bransjekunnskapen i prosjektet det vil si de maritime opplæringskontorene, Rederienes Landsforening og Norges Rederiforbund. Spørreskjemaet til undersøkelsen blant maritime lærlinger ble også testet ut på et lite utvalg lærlinger før endelig utsendelse. I tillegg ble Opinion benyttet til å kvalitetssikre skjemaene, som innebar å sjekke ut designet, vurdere spørsmål, formuleringer, svakheter og styrker ved skjemaene og gi en tilbakemelding på bakgrunn av dette. Spørreskjemaene er bygget opp omkring enkelte hovedspørsmål eller -temaer. Innenfor disse hovedspørsmålene eller hovedtemaene ble respondentene forelagt batterier av påstander om ulike forhold som de skulle ta stilling til, gjennom bruk av forskjellige typer skalering. Nettopp bruken av påstander ble gjort ut fra en forventning om at dette vil «tvinge» respondenten til å reflektere aktivt rundt problemstillingene som tas opp, fordi de presenteres i form av spissformuleringer. I spørreskjemaene ble det ellers lagt opp til en kombinasjon av «negative» og «positive» påstander, for å unngå tendensen til «ja-siing» hos respondentene. Spørreskjemaer med tilhørende svarfrekvenser på spørsmålene publiseres på Internett på 13

16 14

17 3 Maritim utdanning og opplæring 3.1 Den maritime utdanningen Den maritime fagopplæringen følger hovedmodellen for fagopplæring (etter Reform94), med to år i skole og to år i lærebedrift. Ungdom som begynner i lære har fra før av gjennomgått grunnkurs (i enten elektrofag, mekaniske fag eller naturbruk) og videregående kurs 1 (VK1 i enten sjøfartsfag, skipsteknisk drift eller fiske og fangst), og skal ha to års praktisk opplæring i bedrift hvorav første året er opplæring og andre året er verdiskaping. Fullført utdanning gir fagbrev som enten matros, motormann eller fisker, og kvalifiserer for opptak til teknisk fagskole, på linje for maritime fag eller fiskerifag. Maritim teknisk fagskole bygger videre på kunnskaper ervervet gjennom fagbrevet, og er normalt toårig. Den gir teoretiske kunnskaper til maritime sertifikater, og man oppnår også generell studiekompetanse. Maritime høgskoler tilbyr studieretninger innen marinteknikk (maskin) og nautikk, og utdanner kandidater eller ingeniører til operativ drift av skip og til landbasert maritim virksomhet. Høgskoleutdanningen skal fungere som videreutdanning og/eller spesialisering innenfor maritime fag eller som supplerende utdanning i forhold til sertifikatutdanningen, og er normalt treårig. Både fagskole- og høgskoleutdanningen gir mulighet for å utløse de høyeste maritime sertifikatene, som enten sjøkaptein eller maskinsjef, forutsatt godkjent fartstid. Den maritime høgskoleutdanningen kan dessuten påbygges med et to og et halvt år langt Nautikkstudium ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Det er i dag 24 skoler som tilbyr videregående opplæring med maritime linjer. 14 av disse har tekniske fagskoler med linje for nautiske fag og fiskerifag og linje for skipsteknisk drift. Det er fire høgskoler i alt som tilbyr maritim høgskoleutdanning. I tillegg har Forsvaret en maritim, sertifikatgivende utdanning ved Sjøkrigsskolen. Skolene er lokalisert i regioner med tyngde i ulike typer av maritim virksomhet, de har aktiviteter knyttet til undervisning, forskning og faglig utvikling og er en viktig leverandør av teoretisk kompetanse til næringen og som tilbyder av kurs og lignende. Maritim utdanning har tradisjonelt vært en sterkt spesialisert utdanning. Den har siden opprettelsen endret form og innhold flere ganger for å imøtekomme krav fra næringen og fra samfunnet for øvrig. Opplæring og undervisning er basert på tidlig rekruttering med sikte på arbeid til sjøs (Norgesnettrådet 2001). Maritim utdanning er således sårbar i forhold til næringens rammebetingelser. Det kommer ikke minst til uttrykk gjennom den gradvise nedgangen i antall elever og elevplasser på de maritime fagene på videregående i løpet av de siste årene. Fra 1998 til 2001 har det vært en samlet nedgang i antall elever på omtrent 20 prosent. Nedgangen skyldes først og fremst at mange av de største rederiene, gjennom sine arbeidsgiverforeninger, signaliserte at de ønsket å neddimensjonere det maritime utdanningstilbudet fordi de ville få problemer med å tilby tilstrekkelig med læreplasser til lærlinger og kadetter. Nedgangen kan ha blitt forsterket av 15

18 at flere har fått en oppfatning om maritime yrker som usikre å gå inn i, samtidig som små ungdomskull har redusert den samlede søkermassen til videregående opplæring (Norgesnettrådet 2001). Maritim utdanning er, foruten å være spesialisert, også en sammensatt utdanning. Dette viser seg kanskje særlig i forholdet mellom de tekniske fagskolene og høgskolene, og på forskjellene i utdanningstilbudet mellom de maritime høgskolene (Norgesnettrådet 2001). Som tidligere nevnt tilbyr både de tekniske fagskolene og høgskolene utdanning som dekker de teoretiske kravene til de høyeste maritime sertifikatene. Dette innebærer en reell konkurranse mellom de to utdanningsnivåene, både om studenter/elever, undervisningspersonell og i samarbeidet med næringen om læreplasser (Norgesnettrådet 2001). Samtidig er kapasiteten i utdanningene samlet sett for høy, både i forhold til søkning og antall uteksaminerte kandidater. 3 Forskjellene i utdanningstilbudet mellom de maritime høgskolene gjelder først og fremst at det praktiseres to ulike utdanningsmodeller, der den ene er tilpasset rammeplanen for høgskoleingeniørutdanning, mens den andre er tilpasset rammeplanen for en høgskolekandidatutdanning. De to maritime høgskoleutdanningene varierer med hensyn til hvor mye vekt som legges på henholdsvis økonomisk/administrative fag og teknologifag. Maritim utdanning er i tillegg en komplisert utdanning. Det komplekse ved utdanningen angår særlig sertifikatkravene. De maritime sertifikatene er viktige, ettersom de er avgjørende for om man kan seile som ansvarshavende offiser på bestemte typer fartøy. For å kunne løse ut maritime sertifikater stilles det krav til både teoretisk utdanning og praktisk opplæring om bord på skip, også kalt fartstid. Kravet til fartstid er minst 12 måneder med en opplæring som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. For maskinister skal praksisen være verkstedteknisk opplæring på land og om bord, mens for nautikere skal opplæringen være om bord. Kravene til fartstid gjelder uansett nivå på utdanningen. For at fartstid skal bli gjeldende, i forhold til å utløse maritime sertifikater, forutsettes det at den er opparbeidet på fartøyer over en viss størrelse og i bestemte fartsområder, mer konkret fartsområde 3 (eller større). Det innebærer blant annet at innenriks sjøfart, som representerer et viktig arbeidsmarked for utdannede sjøfolk, er mindre interessant som læreplass, spesielt for navigatører som ønsker å bli høyere offiserer dette fordi den for en stor del opererer i fartsområde 1 og 2. Utenriks sjøfart, som uten unntak opererer i fartsområder som gir godkjent fartstid for navigatører, er derimot mer interessant som læreplass for disse også for dem som ikke har planer om å jobbe der etterpå. Maritim utdanning er liten i omfang. Samtidig anslås det framtidige behovet for arbeidskraft med maritim kompetanse å være stort. I en rapport om det regionale maritime Norge (2001) vises det til at kompetanse er en svært viktig innsatsfaktor for næringen, og at det neste tiåret for en stor del kommer til å dreie seg om økt etterspørsel etter både faglært og høyt utdannet arbeidskraft. Dette understøttes av internasjonale studier som viser at det eksisterer en knapphet på offiserer i internasjonal skipsfart, og at denne er forventet 3 Det var bakgrunnen for at Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, gjennom Norgesnettrådets sekretariat, nedsatte en arbeidsgruppe i 2001, som skulle utrede prinsipper for ansvars- og arbeidsdeling mellom teknisk fagskole og de statlige høgskolene innenfor maritim utdanning. Resultatet fra dette arbeidet foreligger i form av en Utredning om maritim utdanning (Norgesnettrådets sekretariat januar 2002), hvor det framlegges forslag til framtidig struktur og innhold i den maritime utdanningen. 16

19 å øke framover. Utviklingen med en gjennomgående lav (og til dels også fallende) rekruttering på alle nivåer i den maritime utdanningen, kombinert med en høy gjennomsnittsalder på norske sjøfolk, er slikt sett alvorlig. Den tilsier at noe må gjøres for å sikre framtidig norsk maritim kompetanse. Samtidig er det nok slik at utviklingen de siste årene, hvor både utenriks- og innenriksfarten opplever økt internasjonal konkurranse, har gjort sitt til at rederiene her til lands er mindre interessert i å rekruttere norske sjøfolk, gitt de skattebetingelser og støtteordninger som gjelder for norsk sjøfart (Norgesnettrådet 2001). 3.2 De maritime opplæringskontorene Det er, som nevnt i kapittel 1, fire maritime opplæringskontorer i Norge, lokalisert i Tønsberg, Haugesund, Ålesund og Tromsø. Opplæringskontoret i Tønsberg dekker fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust- Agder, i denne sammenheng kalt region Sørøst. Opplæringskontoret i Haugesund omfatter fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland (region Sørvest). Opplæringskontoret i Ålesund dekker fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (region Nordvest), mens opplæringskontoret i Tromsø omfatter fylkene Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark (region Nord). De fire kontorene er basert på et organisert samarbeid mellom rederier som i fellesskap har påtatt seg opplæringsansvar sammen med yrkesopplæringsnemndene, skoleverket og lærlingene. Det innebærer blant annet at lærlingkontraktene som lærlingene inngår skrives med opplæringskontorene, og det er disse kontorene som er ansvarlig for læreforholdet, mens rederiet har arbeidsgiveransvaret for lærlingene. Opplæringskontorene følger også opp læreforholdene og påser, sammen med faglig leder i det enkelte rederi, at elevene får riktig opplæring. Kontorene koordinerer på den måten medlemsrederienes opplæringsvirksomhet, og alle tilskudd tilknyttet fagopplæringen tilfaller opplæringskontorene. De maritime opplæringskontorene har dertil en viktig oppgave som gjelder å sikre framtidig rekruttering til næringen, gjennom informasjon og formidling til elever, foreldre, skoleverket og næringen, og gjennom å påvirke forskjellige myndigheter. Utover dette arrangerer kontorene samlinger og kurs for lærlinger og faglige ledere i rederiene om aktuelle temaer. For at rederiene skal kunne søke medlemskap i opplæringskontoret, forutsettes det at de har en faglig ledelse som tilfredsstiller kravene i Opplæringsloven. Databasen basert på registeropplysninger fra de maritime opplæringskontorene inneholder informasjon om i alt 2641 maritime lærlinger, som tilsvarer dem som har vært tilknyttet de maritime opplæringskontorene i perioden De utgjør til sammen omkring 85 prosent av alle som i denne perioden har tatt maritim fagutdanning. De resterende har enten vært tilknyttet Forsvaret eller det er lærlinger som har tatt utdanning i fiskerifag. De maritime opplæringskontorene er forskjellig i størrelse, målt ved antall lærlinger som i perioden har vært tilknyttet dem. Tabell 3.1 viser at omtrent halvparten av 17

20 Tabell 3.1 Maritime lærlinger fordelt på maritime opplæringskontorer, antall og prosent ( ) Antall Prosent Region Sørøst , 7 Region Sørvest , 7 Region Nordvest , 8 Region Nord , , 0 disse er tilknyttet det maritime opplæringskontoret i Haugesund (region Sørvest), en femtedel er tilknyttet opplæringskontoret i Tønsberg (region Sørøst), 15 prosent er tilknyttet opplæringskontoret i Tromsø (region Nord) mens opplæringskontoret i Ålesund (region Nordvest) er det minste, med 14 prosent av lærlingmassen. Figur 3.1 viser at antall lærlinger som har vært tilknyttet de maritime opplæringskontorene varierer fra år til år. Det økte kraftig fra 1996 til 1997, for deretter å stige jevnt fram mot 1999 som var et toppår, med 477 lærlinger tilknyttet kontorene. Deretter har det vært en nedgang i antall lærlinger, ned til 360 i Utviklingen viser at økningen i antall lærlinger var størst fra 1996 til 1997, mens nedgangen var størst fra 1999 til De maritime lærlingene som er tilknyttet opplæringskontorene tar stort sett enten utdanning til matros (53 prosent) eller til motormann (46 prosent), mens noen få tar utdanning til skipselektriker (1 prosent). De fleste lærlingene er tilknyttet et maritimt opplæringskontor som ligger i samme region som den videregående skolen hvor de har tatt sine grunn- og videregående kurs. Likevel er hele en tredel av lærlingene ved det maritime opplæringskontoret i region Sørøst tidligere elever fra videregående skoler som er lokalisert utenfor denne regionen. Tilflyten av elever fra andre regioner er til Figur 3.2 Karaktergjennomsnitt på lærlinger (VK1) fordelt på maritime opplæringskontorer ( ) Karaktergjennomsnitt 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 Sørøst Sørvest Nordvest Nord Figur 3.1 Antall lærlinger tilknyttet de maritime opplæringskontorene ( ) Lærlinger

Sigmund Aslesen. Dra til sjøs Om lærlinger i maritime fag

Sigmund Aslesen. Dra til sjøs Om lærlinger i maritime fag Sigmund Aslesen Dra til sjøs Om lærlinger i maritime fag Sigmund Aslesen Dra til sjøs Om lærlinger i maritime fag Fafo-notat 2003:15 1 Fafo 2003 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord...5 1 Dra til sjøs om lærlinger

Detaljer

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Tilknytning til maritim utdanning/maritime yrker 1. Kryss av ved det faget du har tatt utdanning i: 1. Matros 53% 2. Motormann 46% 3. Skipselektriker

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Behov for forenkling av Husbankens regelverk?

Behov for forenkling av Husbankens regelverk? Behov for forenkling av Husbankens regelverk? En spørreundersøkelse blant rådmenn Sluttrapport Oktober 22 Om Undersøkelsen 2 Resultatene i denne rapporten er basert på svar fra 47 rådmenn. Formålet med

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt

Detaljer

Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Konferansen er et samarbeid med STFK og NTNU.

Detaljer

Fravær i videregående skole skoleåret

Fravær i videregående skole skoleåret Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring INTEGRERINGSBAROMETERET 2010 Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring 1 Utvalg og undersøkelsesopplegg Integreringsbarometeret er en holdningsundersøkelse om integrering og mangfold rettet

Detaljer

7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid.

7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. Sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere 2017 7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. ARTIKKEL SIST ENDRET: 29.08.2018 Hva viser statistikken?

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Forside HAUGESUNDKONFERANSEN NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Tor Egil Fjelde Maritimt Forum Kadettdatabasen gjør det enklere for studentene å finne seg kadettplass,

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K.

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K. Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S Design/oppsett: K.Fagerland Hvordan rekruteres norsk ungdom i dag til Skipsfarten? Alternativ

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004

Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004 1 Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 04 Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager Juni 04 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Oppsummering 4 Pris pr måned for en ordinær heldagsplass

Detaljer

Hvorfor norske sjøfolk? Haugesundkonferanse 6 februar 2018 Sjøkaptein Hans Sande NORSK SJØOFFISERSFORBUND FORBUNDET FOR MARITIME LEDERE

Hvorfor norske sjøfolk? Haugesundkonferanse 6 februar 2018 Sjøkaptein Hans Sande NORSK SJØOFFISERSFORBUND FORBUNDET FOR MARITIME LEDERE Hvorfor norske sjøfolk? Haugesundkonferanse 6 februar 2018 Sjøkaptein Hans Sande HVOR SEILER NORSKE SJØFOLK? Offshore Innenriks passasjerfart Utenriks passasjerfart Fraktefart Tradisjonell utenriksfart

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser

Detaljer

Resultater NNUQ2 2011 Altinn

Resultater NNUQ2 2011 Altinn Resultater NNUQ2 2011 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 9. til 29. juni

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014 Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere Topplederundersøkelsen TNS.. Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 Innvandrere i norske virksomheter

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

NNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for

NNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for U 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for U PERDUCO - ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen bygger på et representativt

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3

Detaljer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. Altinn

Resultater NNUQ2 2012. Altinn Resultater NNUQ2 2012 Altinn Innledning NNU 2012 Q2 for Altinn 28.08.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Rapport for Kunnskapsdepartementet

Rapport for Kunnskapsdepartementet Rapport for Kunnskapsdepartementet Bruk av støtteordninger i barnehager for familier med lavest betalingsevne - rapport fra en undersøkelse blant kommuner. TNS Gallup 11.08.06 Politikk & samfunn, offentlig

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Sigmund Aslesen Arild H. Steen. Riksvei 1 som maritim karrierevei Om arbeidsmarkedet i innenriks sjøfart

Sigmund Aslesen Arild H. Steen. Riksvei 1 som maritim karrierevei Om arbeidsmarkedet i innenriks sjøfart Sigmund Aslesen Arild H. Steen Riksvei som maritim karrierevei Om arbeidsmarkedet i innenriks sjøfart Sigmund Aslesen Arild H. Steen Riksvei som maritim karrierevei Om arbeidsmarkedet i innenriks sjøfart

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer