Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger"

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 80/15 Fusjonen mellom HSH og UiS Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Dokumenter i saken: Utkast fusjonsplattform fra UiS (versjon 10) Utkast fusjonsplattform fra HSH(versjon 11) Bakgrunn Styret vedtok i US 62/15 klare forutsetninger for videre forhandlinger med HSH med tidsfrist 19. juni. På bakgrunn av styrets vedtak utarbeidet UiS et endelig utkast til felles fusjonsplattform mellom HSH og UiS (versjon 10 vedlagt). Partene møttes til forhandlinger i Bergen tirsdag 16. juni. HSH sendte så sitt svar og sitt utkast til felles fusjonsplattform til UiS om ettermiddagen torsdag 18. juni (versjon 11 vedlagt). HSH sitt utkast avviker på sentrale punkter fra UiS sitt. Det foreligger derfor ikke et omforent utkast til en felles fusjonsplattform. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren tar til etterretning at tross styrets klare vedtak, har ikke partene klart å enes om en felles fusjonsplattform innen tidsfristens utløp. Universitetsdirektøren registrerer at det er manglende vilje i HSH til å finne ordninger som styret ved UiS har satt som forutsetning for fusjon og et omforent innhold i en felles fusjonsplattform. Videre tar universitetsdirektøren på alvor den skepsis som finnes i fagmiljøer ved UiS for fusjonen. Styret har vært opptatt av at det må følge med økt basisbevilgning til den kompetansehevingen som er påkrevd i en fusjonert enhet. Universitetsdirektøren kan ikke berolige styret med at det er gitt tilstrekkelig sikre signaler om dette fra Kunnskapsdepartementet. Etter en totalvurdering mener universitetsdirektøren at en fusjon med HSH vil være et for stort risikoprosjekt for UiS og universitetets videre utvikling. Basert på forannevnte faktorer ser ikke universitetsdirektøren at strukturreformens intensjon om høyere kvalitet i utdanning og forskning og mer robuste institusjoner blir innfridd ved en fusjon for UiS sitt vedkommende, særlig tatt i betraktning de skjerpede kvalitetskravene Stortinget har innført. UiS oppfyller alene alle krav som er satt til akkreditering av studietilbud og som universitet. Universitetsdirektøren er nå opptatt av å få ro til å konsentrere virksomheten om å styrke universitetet i tråd med vedtatt strategi. Universitetsdirektøren ber om styrets tilslutning til ovennevnte vurdering og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til vedtak: Forslag til vedtak: Styret vedtar å avslutte fusjonsprosessen med HSH. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 80/15 Fusjonen mellom HSH og UiS Bakgrunn Styret fikk i US 62/15 en grundig gjennomgang og vurdering av fusjonen mellom HSH og UiS, hvorpå styret gjorde følgende vedtak med seks mot fem stemmer: 1) Styret går inn for å fortsette fusjonsforhandlingene med HSH. 2) Styret ber forhandlingsutvalget ved UiS sørge for at fusjonsplattformen mellom HSH og UiS inneholder en utvetydig og klar konkretisering av følgende prinsipper for fusjon: Prinsippet om full integrering av like utdanninger og fagmiljøer i felles enheter Prinsippet om en organisasjonsstruktur med gjennomgående styrings-, ledelses- og rapporteringslinjer som fremmer faglig integrering og oppbygging av robuste fagmiljøer Prinsippet om økt forskningsinnsats og oppbygging av forskningskompetanse som utviklingsretning. 3) Styret legger til grunn at institusjonsnavnet blir Universitetet i Stavanger med forkortelse UiS, men at fusjonen signaliserer noe nytt ved at dagens UiS-logo, som består av et symbol og navnetrekk, får en tilføyelse med navnene på de tre studiestedene: STAVANGER HAUGESUND STORD. 4) Styret forutsetter at det er enighet mellom partene om en fusjonsplattform med fusjonsdato innen fredag 19. juni 2015, som kommer til behandling i ekstraordinære møter i de to institusjonsstyrene i påfølgende uke (mellom ) og med kongelig resolusjon om fusjon i statsråd så snart som mulig i august måned. Fusjonsforhandlinger Som styret er informert om, var det enighet om flere punkter i fusjonsplattformen før forhandlingene gikk i pausemodus 21. mai. Dette er punkter som også finnes i intensjonsavtalen. Et fullstendig utkast til fusjonsplattform fra UiS med basis i UiS-styrets vedtak ovenfor ble sendt forhandlingsutvalget ved HSH på mail mandag 15. juni (se versjon 10 vedlagt). Dette utkastet var grunnlag for diskusjon da partene møttes til forhandlinger i Bergen tirsdag 16. juni. Det var god tone i møtet. Under forhandlingene ble det fra UiS sin side gitt uttrykk for at mandatet fra styret var klart og at UiS hadde lite å gå på i forhold til dette. HSH ga uttrykk for at de var villige til å akseptere institusjonsnavn og logo som styret ved UiS hadde lagt til grunn. Videre diskuterte partene organisering, styring og ledelse, herunder stedlig ledelse. HSH ba om mer tid til å gå gjennom UiS-utkastet, og partene ble enige om at HSH i løpet av onsdag 17. juni skulle respondere på forhold av formuleringsmessig art knyttet til diskusjonstemaene i møtet. HSH sitt svar HSH oversendte først sitt svar og sitt utkast til fullstendig fusjonsplattform om ettermiddagen torsdag 18. juni (versjon 11 vedlagt anmerket med farge og forklaring der HSH-utkastet skiller seg fra UiS-utkastet). Universitetsdirektøren registrerer at i HSH sitt utkast er nye krav kommet inn, og at krav fra HSH som UiS tidligere har avvist også er kommet inn igjen. I utkastet til fusjonsplattform fra HSH er det ikke enighet om institusjonsnavnet. Videre er HSH sitt krav til styresammensetning tatt inn igjen i avtalen. HSH-utkastet inneholder formuleringer med større styringsrettigheter til HSH og stedlig ledelse ved studiestedene enn det UiS kan akseptere. Et nytt krav fra HSH er at alle enheter skal både ha leder- og nestleder-funksjoner og at disse skal deles mellom institusjonene i hver enhet. I tillegg er prinsipper i valg av systemer og løsninger, som det har vært enighet om i utarbeidelsen av mandatene for administrativ organisering, svekket, og UiS sitt forslag til organisering av administrasjonen er tatt ut av utkastet. Universitetsdirektørens redegjørelse UiS gikk helhjertet inn i en fusjonsprosess med HSH. Styret og universitetsdirektøren mente en fusjon ville tjene begge institusjoner. UiS hadde en visjon med bilde av et større universitet, et større regionalt 2

3 nedslagsfelt og med interessante muligheter for faglige synergier og faglig slagkraft i fremtiden til beste for så vel regionen og nasjonen som for studentene og de ansatte. Det har vært lagt ned et stort arbeid både ved HSH og UiS. I løpet av fusjonsprosessen har imidlertid prosjektet støtt på skjær i sjøen. I US 62/15 fikk styret en grundig gjennomgang av fusjonen og universitetsdirektørens vurderinger for både å fortsette og å avslutte prosessen. I sin vurdering av sistnevnte konstaterte universitetsdirektøren manglende vilje hos HSH til å få til gode ordninger som skaper synergier på tvers av fagmiljøene ved de to institusjonene. Universitetsdirektøren la i sin vurdering vekt på to forhold som fortsatt er gjeldende: Det første er sentrale fagmiljøer ved UiS sin skepsis til en fusjon og holdningen utvist fra HSH for det samme. Dette underbygges av universitetsdirektørenes egne erfaringer fra fusjonsforhandlingene. Universitetsdirektøren er ikke overbevist om at fusjonsgrunnlaget er tilstrekkelig for en, for UiS, ønsket utviklingsretning av universitetet. Universitetsdirektøren understreket følgende: Skulle UiS og HSH bli enige om en fusjonsplattform, gir likevel de totale observasjonene grobunn for en fremtid med interne drakamper og dårlige vilkår for et velfungerende universitet. Det andre viktige momentet er at fusjonsprosjektet utgjør et stort økonomisk løft og vil kreve ressurser UiS verken har i dag eller vil få i overskuelig framtid. For universitetsdirektøren betyr det at vi stadig vil måtte velge bort det strategisk ønskelige ut fra det økonomisk mulige. En slik situasjon vil skape uro og defokusering. I tillegg har Stortinget vedtatt å innføre strengere krav for akkreditering av studietilbud, der grunnskolelærerutdanningene ved en fusjon er nærmere faresonen enn uten, selv om det vil komme overgangsordninger. Når disse to momentene i dag begge er til stede, vurderer universitetsdirektøren en fusjon som et betydelig større fremtidig risikoprosjekt enn alenegang både fra en strategisk, faglig, økonomisk og politisk synsvinkel. Siste forhandlingsrunde Etter siste forhandlingsrunde kan universitetsdirektøren slå fast at prinsipielle saker gjenstår, og at det ikke foreligger et omforent utkast til fusjonsplattform. Selv om mye er på plass, står fortsatt partene langt fra hverandre på en del punkter. Universitetsdirektøren konstaterer fortsatt manglende vilje hos HSH til å få til gode ordninger som skaper synergier på tvers av fagmiljøene ved de to institusjonene. Direktør i NOKUT 1, Terje Mørland, understreker at det er mange fallgruver i fusjoner. En av dem er kobling av fagmiljøer. De som jobber på samme felt, men på ulike campus, må kobles og integreres. Det er mye vanskeligere i praksis enn på papiret. 2 Når HSH og UiS har store problemer med å få ned enighet på papiret, har universitetsdirektøren liten tro på at det vil bli bedre gjennom praktisk arbeid i fagmiljøene. Universitetsdirektørens inntrykk er at fusjonsforhandlingene har utviklet seg i en retning som best kan karakteriseres som et skritt fram og to tilbake. Dette har ikke styrket universitetsdirektørens tro på grunnlaget for en velfungerende fusjonert enhet i fremtiden. Viktigst av alt: Universitetsdirektøren kan ikke se at strukturreformens intensjon om høyere kvalitet i utdanning og forskning og mer robuste institusjoner blir innfridd for UiS sitt vedkommende ved en fusjon mellom HSH og UiS, særlig tatt i betraktning de skjerpede kvalitetskravene Stortinget har innført. Alternativ utviklingsretning Som påpekt i US 62/15, kan UiS gå en uviss fremtid i møte i et politisk ønsket landskap med større institusjoner. En alenegang vil kreve hardt arbeid og ekstraordinær innsats fra ledere, fagmiljøer og 1 NOKUT = Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet med et eget styre som øverste beslutningsorgan. 2 Veien mot fusjoner er full av fallgruver; intervju med Terje Mørland i Universitetsavisa.no 16. juni

4 ansatte på alle nivåer for å nå de høye målene vi har satt oss. Det vil stille store krav til en tydelig faglig ledelse og en styrket faglig driv for å kunne hevde seg og overleve. Universitetsdirektøren har tro på at organisasjonen er i stand til å bedre resultatene på de mest sentrale utdannings- og forskningsindikatorene i årene framover. UiS oppfyller alene alle nye krav som er satt til akkreditering av studietilbud og som universitet. UiS bør utnytte det potensialet som ligger i ECIU og IRIS og konsentrere seg om å bygge fremragende forskningsog utdanningsmiljøer. Det kan også være en fordel å være liten og effektiv med en tydelig profil som skiller oss fra andre institusjoner i Norge i et nasjonalt landskap med stadig «likere» institusjoner. Flere utenlandske universiteter er gode eksempler på at størrelse på institusjonen ikke er av avgjørende betydning for kvalitet og anseelse. Universitetsdirektøren vil minne om at UiS samarbeider med HSH innenfor flere fagområder og er innstilt på å fortsette den faglige samhandlingen i fremtiden til beste for begge parter. Universitetsdirektørens samlede vurdering Universitetsdirektøren tar til etterretning at tross styrets klare vedtak, har ikke partene klart å enes om en felles fusjonsplattform innen tidsfristens utløp. Universitetsdirektøren registrerer at det er manglende vilje i HSH til å finne ordninger som styret ved UiS har satt som forutsetning for fusjon og et omforent innhold i en felles fusjonsplattform. Videre tar universitetsdirektøren på alvor den skepsis som finnes i fagmiljøer ved UiS for fusjonen. Styret har vært opptatt av at det må følge med økt basisbevilgning til den kompetansehevingen som er påkrevd i en fusjonert enhet. Universitetsdirektøren kan ikke berolige styret med at det er gitt tilstrekkelig sikre signaler om dette fra Kunnskapsdepartementet. Etter en totalvurdering mener universitetsdirektøren at en fusjon med HSH vil være et for stort risikoprosjekt for UiS og universitetets videre utvikling. Basert på forannevnte faktorer ser ikke universitetsdirektøren at strukturreformens intensjon om høyere kvalitet i utdanning og forskning og mer robuste institusjoner blir innfridd ved en fusjon for UiS sitt vedkommende, særlig tatt i betraktning de skjerpede kvalitetskravene Stortinget har innført. UiS oppfyller alene alle krav som er satt til akkreditering av studietilbud og som universitet. Universitetsdirektøren er nå opptatt av å få ro til å konsentrere virksomheten om å styrke universitetet i tråd med vedtatt strategi. Universitetsdirektøren ber om styrets tilslutning til ovennevnte vurdering og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til vedtak: Forslag til vedtak: Styret vedtar å avslutte fusjonsprosessen med HSH. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør 4

5 UTKAST TIL FUSJONSPLATTFORM mellom Høgskolen Stord/Haugesund og Universitetet i Stavanger 1 Versjon 10 UiS-utkast til fusjonsforhandlingene

6 1. Begrunnelse og prinsipper for samarbeid Denne avtalen om fusjon mellom HSH og UiS har sin begrunnelse i to forhold: a) Kunnskapsministerens ambisjoner om faglig robusthet og kvalitet i høyere utdanning og forskning. b) De to institusjonenes vilje til sammen å se muligheter for å styrke utdanning, forskning, innovasjon og regional utvikling gjennom en sammenslåing. Styrene ved HSH og UiS har gitt klarsignal til å starte fusjonsprosessen. Følgende prinsipper for samarbeid skal ligge til grunn for fusjonsarbeidet: Et samarbeid tuftet på likeverdighet og ønske om å drive kunnskapsutvikling sammen Et samarbeid med aktiv medvirkning fra de ansatte og studentene Et samarbeidsklima preget av gjensidig respekt, vilje og evne til å se muligheter og finne løsninger i fusjonsprosessen, som skal danne grunnlag for en framtidsrettet og robust utdannings- og forskningsinstitusjon 2. Navn, grafisk profil og domener Partene er enige om at den fusjonerte enheten skal hete Universitetet i Stavanger, forkortet UiS. Partene er enige om at UiS sin nåværende logo, som består av et symbol og et navnetrekk, og grafiske profil skal brukes i den fusjonerte enheten, og at fusjonen signaliserer noe nytt ved at dagens logo får en tilføyelse med navnene på de tre studiestedene i underkant av navnetrekket: STAVANGER HAUGESUND STORD Institusjonen har tre campus: Universitetet i Stavanger, campus Haugesund, Universitetet i Stavanger, campus Stord og Universitetet i Stavanger, campus Stavanger. I tillegg har Læringsmiljøsenteret ved UiS en avdeling i Porsgrunn. UiS sitt hovedkontor og sin hovedadresse er i Stavanger. Partene er enige om at UiS sine domener og UiS sin internettside skal brukes i den fusjonerte enheten. Ytterligere arbeid med nettsider tas i arbeidsgruppen for kommunikasjon og samfunnskontakt (jf. pkt. 8.3). 3. Visjonsgrunnlag/ambisjon I fusjonsarbeidet har de to institusjonene en ambisjon om å bygge strukturer for virksomheten som bidrar til å føre Universitetet i Stavanger i følgende utviklingsretning: Universitetet skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet attraktivt for studenter, fagfolk og samarbeidspartnere fra regionen, andre steder i Norge og utlandet Den regionale forankringen og viktigheten av institusjonenes bidrag til regionens utvikling står sentralt i begge institusjonenes nåværende strategier. De to institusjonene er lokalisert på Stord, i Haugesund og i Stavanger. Den utvidede regionale dimensjonen for de to institusjonene med de tre 2

7 lokaliseringene vil stå sentralt i videreutviklingen av Universitetet. Samtidig har begge institusjonene nasjonale og internasjonale ambisjoner for den faglige virksomheten og samfunnskontakten. Det nasjonale og internasjonale aspektet vil derfor være viktig for Universitetet. Det nye styret vil utarbeide universitetets endelige visjon i en felles strategiprosess etter fusjonen. Ambisjonen for fusjonsarbeidet med ønsket utviklingsretning gjenspeiles i målformuleringene nedenfor. 4. Mål De to institusjonene er enige om følgende mål: Fusjonen skal bidra til økt kvalitet og mer robuste utdanninger og fagmiljøer ved Universitetet Fusjonen skal legge til rette for et styrket forskningsfokus i universitetet Fusjonen skal styrke tilbudet og læringsmiljøet på alle tre campus Fusjonen skal samle like utdanninger og fagmiljøer i felles enheter Fusjonen skal styrke Universitetets relasjoner til regionens samfunns- og arbeidsliv Fusjonen skal gi økt mulighet for høyere utdanning i hele regionen og tilføre arbeidslivet rett kompetanse til rett tid Fusjonen skal gi økt internasjonaliseringsvirksomhet Fusjonen skal bidra til kompetanseheving og kompetanseutvikling for de ansatte, herunder heving av førstekompetansen i det vitenskapelige personalet Fusjonen skal gi bedre administrative tjenester Fusjonen skal sikre at kritiske driftssystemer og reglementer er samordnet, kvalitetssikret og operative på fusjonstidspunktet Ingen ansatte skal sies opp, eller måtte skifte arbeidssted permanent, som følge av fusjonen. Det kan imidlertid bli tale om andre arbeidsoppgaver Fusjonen skal legge til rette for at det nye studentdemokratiet skal bli bedre enn det institusjonene har hatt hver for seg. 5. Profil Universitetet sin profil vil være forankret i HSH og UiS sine eksisterende profiler og egenart. Universitetet skal være en flercampus-institusjon med studiesteder på Stord, i Haugesund og Stavanger. Universitetet skal ha ettertraktede studier med hovedvekt på teknologi og profesjonsutdanninger i et attraktivt læringsmiljø. Studieporteføljen består i dag primært av flerfaglige og yrkesrettede utdanninger innen teknologi, maritime fag, brann, risikostyring og samfunnssikkerhet, utdanning, helse og sosial, økonomi og ledelse, hotell og reiseliv, kunst-, kultur- og mediefag. Disiplinfagene (realfag, samfunnsfag og humanistiske fag) utgjør en viktig del i våre tverrfaglige utdanninger. Forskningen er for en stor del rettet mot de samfunnssektorer vi utdanner til. Grunnleggende forskning står sentralt innen alle doktorgradsområdene. Universitetet skal ha tett samarbeid med regionen og være en drivkraft for utviklingen på Sør- og Vestlandet, bl.a. gjennom samarbeidet i UH-Nett Vest. Universitetet skal være internasjonalt orientert i videreutviklingen av sine faglige aktiviteter. Universitetet er medlem i European Consortium of Innovative Universities (ECIU). Institusjonene i ECIU vektlegger innovasjonskultur og har tette forbindelser med industrien og regionen der de er lokalisert. Universitetet sin profil og egenart vil bli ytterligere konkretisert og videreutviklet i ny strategi for Universitetet. 3

8 6. Utdanning, forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Samtlige dekaner ved UiS og HSH har gjort en vurdering av hvilke faglige gevinster og synergier de mener en fusjon vil kunne gi. Dekanenes notater er vedlagt fusjonsplattformen (se vedlegg 5) Utdanning HSH og UiS tilbyr i dag flere like utdanninger. Dette gjelder grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10, barnehagelærerutdanning, sykepleierutdanning, noen retninger innenfor ingeniørutdanning og økonomisk/administrativ utdanning. Universitetet vil øke betraktelig i volum og med potensiale for å styrke seg innenfor alle disse utdanningsområdene. Faglærerutdanninger i musikk og nautikk er eksempler på studier som kun tilbys ved HSH, mens hotell- og reiselivsfag, mediefag samt en rekke disiplinbaserte fag innenfor samfunnsfag, humaniora og realfag er eksempler på studier som kun tilbys ved UiS. Her vil det også være komplementære synergier og gevinster å hente i Universitetets utdanningsportefølje. Begge institusjonene har en stor EVU-portefølje. UiS sin portefølje er i større grad oppdragsfinansiert, mens hovedvekten av HSHs EVU-tilbud er egenfinansierte. UiS tilbyr naturlig nok et langt større antall og en bredere portefølje av masterstudier (totalt 46 masterløp). HSH tilbyr i dag masterstudier, i tillegg er en masterutdanning nettopp godkjent av NOKUT. Innenfor masterutdanningene finnes det både potensiale for forsterkning og komplementaritet. I tillegg åpner det seg mange muligheter for integrerte femårige løp. UiS tilbyr per i dag ph.d.-utdanninger innenfor 11 ulike fagområder. Dette innebærer at Universitetet kan tilby komplette utdanningsløp fra grunnutdannings- til ph.d.-nivå. Begge institusjonene er med i nasjonale forskerskoler. Universitetets samlende utdanningsportefølje vil med sine tre campus ha et større geografisk nedslagsfelt og vil kunne fylle regionenes og nasjonens behov for kompetanse innen et bredt spekter av fagområder. Universitetet vil ha en særskilt betydning for innovasjon, nyskaping og verdiskaping i det regionale samfunns- og arbeidslivet, og ha en stor nasjonal og internasjonal verdi Et sterkt læringsmiljø på tre levende campus Studentenes læring skjer best i et godt læringsmiljø som skapes i et samspill mellom studenter, undervisere og ledelse i godt tilrettelagte omgivelser. Et helhetlig læringsmiljø har en faglig, sosial, psykososial og fysisk dimensjon. Universitet skal tilrettelegge for helhetlige og sterke læringsmiljø gjennom et bredt og variert studietilbud, et godt velferdstilbud, et aktivt studentdemokrati, samt gode fasiliteter og utstyr på alle campus. Et helhetlig og godt læringsmiljø krever også at Universitetet er tett på de tre studiebyene, Studentsamskipnaden, Studentorganisasjonen og de ulike student-/linjeforeningene Forskning, utvikling og innovasjon Universitetet skal være et internasjonalt anerkjent og innovativt universitet forankret i grunnforskning, anvendt forskning, og utvikling av profesjon- og praksisfelt. Faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning skal være uavhengig, nyskapende og holde høy kvalitet og være i tråd med god forskningsetikk. Gjennom et større geografisk nedslagsfelt har universitetet samlet et sett et større potensiale til å samarbeide med en betydelig større bredde av nærings- og arbeidslivet på Sør- og Vestlandet, enn hva de to institusjonene har hver for seg. Dette gir også et langt større innovasjonspotensial. Universitetet vil høste gevinster på kort og lang sikt innenfor eksisterende strukturer. Tidlige gevinster vil være å etablere forskergrupper som raskt vil bli styrket, berike hverandre og gi økt kvalitet. De tre campusene vil få tilgang på et stort og felles forskningsnettverk, samt et større og 4

9 bredere praksisfelt. På lenger sikt kan det åpne seg et betydelig mulighetsrom og potensial for å se over faggrenser og utvikle nye, tverr- og flerfaglige satsningsområder. Realisering av gevinster innenfor forskning, utvikling, innovasjon og nyskaping krever nødvendige ressurser og en effektiv bruk av ressursene. I første omgang handler det om å øke første- /toppkompetansen for å styrke både forskningskompetansen og veiledningskompetansen på PhDnivå, og derigjennom forskningspubliseringen. Dette vil kreve en effektiv utnyttelse av de samlede forskningsressursene, og klare forventninger om publisering. Andre vekstområder er økt internasjonal utveksling av forskere, tiltrekking av toppforskere fra utlandet og fortsatt oppbygging av vitenskapelig utstyr og fasiliteter. Den sterke satsingen på innovasjon skal også gi ytterligere vekst i kommersialiseringer. Universitetet må også ha ambisjoner og mål om å vinne fram i konkurransen om å få Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Senter for fremragende forskning (SFF) og være med i etablering av NCE-er. Et godt, profesjonelt og kompetent administrativt støtteapparat vil også være en sentral suksessfaktor for å nå nye mål. Universitetet har potensial for å dele gode erfaringer og løsninger og åpenbare gevinster for å bygge universitetet sterkt sammen. Universitetet vil ha flere sammenhengende løp fra bachelor til ph.d. noe som vil gi gode vilkår for å utvikle egne forskertalenter. Forskerutdanningene vil også bli styrket gjennom fusjonen med økt tilgang på veiledere og stipendiater på tvers av tre campus. 7. Formidling og samfunnskontakt Universitetets ansatte og studenter skal være synlige innen allmenn- og brukerrettet formidling og gjennom samfunnsaktiviteter og sette sitt preg på fag- og samfunnsdebatten. Vi skal belønne våre institutter for formidlingsaktiviteter i vårt interne resultatbaserte finansieringssystem. God og relevant ekstern informasjon og kommunikasjon med samfunnet på ulike arenaer og i tidsmessige formidlingskanaler skal tilstrebes. Universitetet skal være en regional drivkraft og en nasjonal utviklingsaktør med internasjonal betydning innen utdanning, forskning, innovasjon og verdiskaping. Vi skal være tett på samfunnet og en foretrukket samarbeidspartner for kultur-, samfunns- og arbeidslivet på Sør- og Vestlandet. Samspillet med eksterne aktører skal bidra til en positiv og kunnskapsbasert kultur-, samfunns- og næringsutvikling på Sør- og Vestlandet og være til gjensidig nytte og berikelse for så vel samarbeidspartnere som for Universitetet, de ansatte og studentene. Vi skal være internasjonalt orienterte og videreutvikle våre aktiviteter gjennom samarbeid med ECIU og andre internasjonale samarbeidspartnere. Disse aktivitetene vil bli ytterligere konkretisert og videreutviklet i ny strategi for universitetet. 8. Organisasjon og ressurser På et overordnet nivå legges følgende prinsipper til grunn for utvikling av organisasjon og ressurser: full integrering av like utdanninger og fagmiljøer i felles enheter gjennomgående styrings-, ledelses- og rapporteringslinjer som fremmer faglig integrering og oppbygging av robuste fagmiljøer økt forskningsinnsats og oppbygging av forskningskompetanse som utviklingsretning 8.1 Styring og ledelse Styring og ledelse på institusjonsnivå (nivå 1) Ledelse I den kommende styreperioden ( ) skal universitetet ha valgt rektor og prorektor. Partene er enige om at de i denne perioden vil tilstrebe en deling av de to toppvervene 5

10 mellom de to eksisterende institusjonene, ved at rektor kommer fra UiS og prorektor fra HSH. Dette skal søkes oppnådd dels gjennom å etablere en nominasjonskomité som vil få i oppgave å finne frem til kandidatpar med rektorkandidat fra UiS og prorektorkandidat fra HSH. Rektor vil ha sete i Stavanger, mens prorektor vil ha sin hovedbase på campus Stord eller campus Haugesund. I samsvar med den eksisterende Universitets- og høgskoleloven blir rektor fortsatt styreleder, mens administrerende direktør blir styrets sekretær. Med utgangspunkt i at ansatt rektor blir lovens nye normalordning fra , vil det nye institusjonsstyret i god tid før neste styreperiode (fra ) komme tilbake til problemstillingen med valgt vs. ansatt rektor. Styring Universitetsstyret skal i kommende styreperiode følge lovens normalordning med 11 medlemmer, hvorav to studentrepresentanter, fire vitenskapelig ansatte, én teknisk/administrativt ansatt og fire eksterne representanter. Foruten rektor skal også prorektor inngå i institusjonsstyret. Sistnevnte er en unntaksordning i forhold til normalsammensetningen og krever to tredjedels flertall i styrene. Prorektor inngår i styret som vitenskapelig ansatt, på samme måte som rektor. To representanter i styret skal øremerkes HSH, hvorav én studentrepresentant og én ansattrepresentant. Prorektor fra HSH teller som HSH sin øremerkede ansattrepresentant. Dette betyr at UiS i styret får styreleder (rektor), to vitenskapelige ansatte, en teknisk/administrativ ansatt og én studentrepresentant. Ordningen med øremerkede representanter gjelder for kommende styreperiode Styring og ledelse på fakultets- og institutt-/seksjonsnivå (hhv. nivå 2 og 3) Generelt Universitetet skal ha en styrings- og ledelsesmodell på de underliggende nivåene som ivaretar hensynet til tydelige ledelses- og rapporteringslinjer og entydig plassering av resultatansvar på den ene siden, og hensynet til medvirkning og medbestemmelse for studenter og ansatte på den andre siden. Videre skal styrings- og ledelsesmodellen bidra til å sikre en best mulig integrasjon mellom de ulike delene av virksomheten og full integrasjon mellom like fagmiljøer ved HSH og UiS, med sikte på oppbygging av robuste fagmiljøer. Sist, men ikke minst, skal modellen være gjennomført på de ulike nivåene. Dette innebærer at ledere på samme nivå skal ha samme ansvar og myndighet, mens kollegiale organ på samme nivå skal ha likelydende mandat. Ledelse Både fakultetene og instituttene/seksjonene skal ledes av åremålsansatte enhetlige ledere, dvs. hhv. dekaner og instituttledere med et helhetlig resultatansvar for sine respektive enheter. Det skal være en ubrutt ledelses-/rapporteringslinje mellom lederne på ulike nivå. Stillingsbeskrivelser for dekaner og instituttledere/seksjonslederne fastsettes i fase 2 av fusjonen (frem mot fusjonstidspunktet ). Stillingsbeskrivelse for dekanene ses i sammenheng med mandat for fakultetsstyrene, jf. nedenfor. Koordinering av studieprogrammene på de ulike studiestedene sikres/styrkes gjennom egne studieledere som rapporterer til instituttleder/seksjonsleder. Styring På fakultetsnivå skal det etableres styrer med 1. et mandat som: 6

11 er overordnet og strategisk og sikrer medvirkning med henblikk på fastsetting av overordnede strategier, mål og prioriteringer for fakultetet sikrer at viktige saker er godt opplyst og gjennomdiskutert før beslutning bidrar til å sikre en god integrasjon mellom ulike fagmiljø og fagmiljø på ulike campus 2. en sammensetning som: sikrer at ingen grupperinger (studenter, ansatte, eksterne) har flertall alene sikrer at fagmiljøene ved begge de to institusjonene er representert for øvrig kan variere noe, avhengig av det enkeltes fakultets egenart, forutsetninger og behov Endelig sammensetning og mandat for fakultetsstyrene, samt leder-/sekretærfunksjon og reglement fastsettes i fase Faglig organisering Like utdanninger og fagmiljøer ved universitetet skal organiseres i fakulteter med hovedvekt på hhv. økonomi, helse, utdanning og teknologi og maritime fag. Innenfor hvert av disse fakultetene etableres det institutter/seksjoner med ansvar for den faglige aktiviteten innenfor tilhørende forsknings- og utdanningsportefølje. Organiseringen i fakulteter og institutter/seksjoner skal bygge opp under de definerte målene i pkt. 4, samt de overordnede prinsippene for utvikling av organisasjon og ressurser (jf. innledningen til pkt. 8). Universitetet skal således ha en faglig organisering som: sikrer robuste fagmiljøer gjennom at like utdanninger og like fagmiljøer organiseres i felles, overgripende enheter legger til rette for økt forskningsinnsats og forskningspublisering sikrer god kvalitet i forskning og gir utdanning på nivå med de beste utdanningsmiljøene i landet bidrar til nyskaping og innovasjon opprettholder og videreutvikler samarbeidsrelasjonene til det regionale arbeids- og samfunnslivet videreutvikler tre levende campus med sterkt studentdemokrati og et godt velferdstilbud legger til rette for samarbeid på tvers av de ulike fagområdene med sikte på ytterligere styrking av HSHs og UiS sine respektive satsningsområder, samt videreutvikling av fagporteføljen ved de ulike studiestedene legger til rette for økt internasjonalisering og mobilitet Med utgangspunkt i disse prinsippene nedsettes en arbeidsgruppe for hvert av de fire fakultetene som skal utarbeide forslag til inndeling i institutter/seksjoner og innplassering av eksisterende fagportefølje i disse, samt detaljere og konkretisere mulige fremtidige faglige synergier. FoU-aktivitet i instituttene/seksjonene skal tilknyttes egne forskningsprogram/sentre og alle faglig tilsatte ved instituttene/seksjonene skal være tilknyttet et av disse Stedlig ledelse Alle fakulteter skal ha dekan og ledelse i Stavanger. Ledelses- og rapporteringslinjene skal være gjennomgående. Under dekan skal det for alle utdanninger være faglige ledere på de respektive campuser. Faglige ledere må innpasses slik at stillingsnivå passer med utdanningens størrelse og kompleksitet. 7

12 Øvrig faglig organisering tas i fase 2. Hovedinnretningen i den faglige organiseringen ferdigbehandles i styringsgruppen i desember og vedtas av det nye universitetsstyret i første møte i Innplassering av ledere i stillinger og eventuelle detaljeringer skjer i løpet av våren Administrativ organisering Universitetet skal ha en profesjonell og effektiv administrasjon som legger til rette for og støtter opp om god kvalitet i den faglige virksomheten. Alle campus skal ha skal ha god administrativ kapasitet og kompetanse som skal støtte opp om den faglige aktiviteten. Det vil bli nedsatt administrative arbeidsgrupper på de ulike administrative områdene med mandat til å vurdere, og komme med forslag til harmonisering av system, felles reglement, prinsipper og prosedyrer på eget virksomhetsområde, samt vurdere og komme med forslag til organisering av respektive administrative funksjon med hensyn til fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver. Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe for sikker drift med mandat til å koordinere og holde framdrift i implementeringen av systemer og funksjoner i den fusjonerte enheten. Fusjonssekretariatet vil lage et forslag til en overordnet administrativ struktur basert på forslagene fra de ulike arbeidsgruppene, og som sikrer at alle oppgaver er ivaretatt og organisert slik at en så langt som mulig unngår både gråsoner og overlapp mellom de ulike enhetene. Forslaget behandles i styringsgruppen (FU-ST) (innen 20. desember 2015, jf. tidsplanen). I valg av systemer, løsninger og organisering legger arbeidsgruppene følgende prinsipper til grunn: I sammenslåingen av kritiske systemer og funksjoner på kort sikt ( ), velges den felles løsning som i utgangspunktet gir minst kostnader og mest sikker drift ved omlegging. Det vil i de fleste tilfeller bety at UiS sin løsning vil bli valgt da det er dette som minimerer totalkostnaden. I arbeidet med å implementere fusjonen (organisering og utvikling av de administrative tjenestene på lenger sikt), vil vi søke å gå for den løsningen som gir «best practice». Dvs. at i de tilfeller HSH og UiS har ulik praksis (eller organisering) i dag, velges den praksis som vil tjene den sammenslåtte institusjonen samlet Administrativ ledelse Den administrative organiseringen skal ha gjennomgående ledelses- og rapporteringslinjer og være organisert etter følgende ledelsesmodeller: 8

13 9

14 8.4. Kompetanse Et mål for universitet er at fusjonen skal bidra til kompetanseheving og kompetanseutvikling for alle ansatte. For det vitenskapelige personalet gjelder det primært heving av førstekompetansen gjennom å satse på kompetanseheving til førsteamanuensis og professor for å sikre utvikling av veilednings- og forskningskompetanse og derigjennom økt forskningspublisering. For å få til dette er det nødvendig med klare prioriteringer og en effektiv utnyttelse av de tilgjengelige ressursene. Universitetet skal også tilrettelegge for kompetanseheving/utvikling for de administrativt tilsatte. 9. Ansattes rettigheter En omforent omstillingsavtale er utarbeidet ved UiS og HSH og oversendt departementet, som i sin tur forhandler denne med de sentrale parter. Det sentrale i Omstillingsavtalen er fastsetting av hvem som er parter i avtalen på lokalt nivå. Omforente retningslinjer om personalbehandling ved omstilling lages ved UiS og HSH og følger som vedlegg til Omstillingsavtalen. Det sentrale i retningslinjene er beskrivelsen av hvordan medbestemmelsen ivaretas i omstillingsperioden. Verken Omstillingsavtalen eller Retningslinjene om personalbehandling ved omstilling gir de ansatte begrensninger i de rettigheter disse har etter gjeldende Arbeidsmiljølov, Tjenestemannslov osv., men er ment å utfylle disse i omstillingsperioden. Omstillingsavtalen og Retningslinjer for personalbehandling ved omstilling følger vedlagt. 10. Studentdemokratiet og studentvelferd Studentens aktive medvirkning i utviklingen av universitetet er av stor betydning for kvalitet i utdanningen, læringsutbytte og studentenes tilfredshet med studietiden og studiestedene. Det er derfor viktig for universitetet å ha et velfungerende studentdemokrati. Det vil derfor også bli nedsatt en arbeidsgruppe for studentdemokratiet med studenter på tvers av de to institusjonene. Gruppen har fått i mandat å kartlegge nåværende organisering av studentdemokratiet og foreslå ny organisering. Den skal videre foreslå vedtekter, reglement og instrukser og prosess for innføring av nytt studentdemokrati. Arbeidsgruppens mandat er vedlagt. Universitetet er opptatt av å ha en fremtidsrettet og robust studentvelferd. Det pågår en prosess for fusjon mellom Studentsamskipnaden i Stavanger og Studentsamskipnaden Stord/Haugesund for ivaretakelse av studentvelferden. Universitetet vil til enhver tid legge vekt på å ha et godt samarbeid mellom universitetet, studentdemokratiet og studentsamskipnaden. 11. Tidsplan for fusjonsprosessen Tiltak i denne planen må ytterligere konkretiseres og detaljeres etter hvert som prosessen skrider fram, og nye tiltak kan komme til. Juni : Fusjonsplattformen behandles i HSH-styret 1106: Fusjonsplattformen behandles i UiS-styret 1906: FU-ST ferdigbehandler fusjonsplattformen Uke 26: Styrevedtak ved HSH og UiS FU-ST effektuerer arbeidsgrupper for faglig organisering FU-ST effektuerer arbeidsgrupper for administrativ organisering FU-ST effektuerer arbeidsgruppe for studentdemokratiet August 2015 Primo: FU-ST nedsetter og effektuerer arbeidsgruppe for sikker drift Primo-ultimo august: Kongelig resolusjon Oktober : Arbeidsgruppene for administrativ organisering avleverer rapport til prosjektleder 10

15 : Fusjonssekretariatet samordner arbeidsgruppenes rapporter og forbereder sak om samlet administrativ organisering for forhandlinger og høringer i tråd med avtaleverket. Forhandlings- og høringsfrist : Arbeidsgruppen for studentdemokratiet avleverer rapport til prosjektleder 3110: Arbeidsgruppene for faglig organisering avleverer rapport til prosjektleder Desember 2015 Innen 1012: Fusjonssekretariatet forbereder sak om faglig organisering til FU-ST på bakgrunn av referat fra forhandlinger og høringsuttalelser i tråd med avtaleverket Innen 2012: FU-ST behandler saker om samlet administrativ organisering, studentdemokratiet og faglig organisering Innen 2012: Universitetets studiekatalog for studieåret er ferdig trykket Januar : Fusjonsdato Universitetsstyret behandler sak om faglig og administrativ organisering Februar 2016 Styreseminar strategiprosess initieres Innplassering/ansettelse av ledere i vedtatt organisasjon August 2016 Opptak av studenter i universitetet for studieåret Desember 2016 Strategi vedtas av universitetsstyret Stavanger/Stord/Haugesund, 19. juni Liv Reidun Grimstvedt, rektor HSH. Marit Boyesen, rektor UiS. Marit Myrland, styremedlem HSH.. Bjørg Sandal, styremedlem UiS.. Tage Båtsvik, høgskoledirektør HSH.. John B. Møst, universitetsdirektør UiS 11

16 Vedlegg til fusjonsplattformen: 1) Bestilling til dekanene om faglige synergier 2) Oversikt over studieportefølje 3) Oversikt over forskningsportefølje 4) Nøkkeltall HSH og UiS 5) Tilbakemeldingene fra dekanene 6) Mandat for arbeidsgrupper for faglig organisering 7) Mandat for arbeidsgrupper for administrativ organisering 8) Omstillingsavtale 9) Retningslinjer for personalbehandling ved omstilling 10) Mandat for arbeidsgruppe for studentdemokratiet 12

17 UTKAST TIL FUSJONSPLATTFORM mellom Høgskolen Stord/Haugesund og Universitetet i Stavanger Versjon 11 1

18 Gule markeringer og røde kommentarer er i forhold til V 10 (Versjon 10 Fusjonsplattform) 1. Begrunnelse og prinsipper for samarbeid Denne avtalen om fusjon mellom HSH og UiS har sin begrunnelse i to forhold: a) Kunnskapsministerens ambisjoner om faglig robusthet og kvalitet i høyere utdanning og forskning. b) De to institusjonenes vilje til sammen å se muligheter for å styrke utdanning, forskning, innovasjon og regional utvikling gjennom en sammenslåing. Styrene ved HSH og UiS har gitt klarsignal til å starte fusjonsprosessen. Følgende prinsipper for samarbeid skal ligge til grunn for fusjonsarbeidet: Et samarbeid tuftet på likeverdighet og ønske om å drive kunnskapsutvikling sammen Et samarbeid med aktiv medvirkning fra de ansatte og studentene Et samarbeidsklima preget av gjensidig respekt, vilje og evne til å se muligheter og finne løsninger i fusjonsprosessen, som skal danne grunnlag for en framtidsrettet og robust utdannings- og forskningsinstitusjon 2. Navn, grafisk profil og domener Universitetet i Stavanger (V 10: «Partene er enige om») foreslår at den fusjonerte enheten skal hete Universitetet i Stavanger, forkortet UiS. Forslaget innebærer (omformulering; V 10: «Partene er enige om») at UiS sin nåværende logo, som består av et symbol og et navnetrekk, og grafiske profil skal brukes i den fusjonerte enheten, og at fusjonen signaliserer noe nytt ved at dagens logo får en tilføyelse med navnene på de tre studiestedene i underkant av navnetrekket: STAVANGER HAUGESUND STORD Institusjonen har tre campus: Stavanger, Haugesund, Stord (omformulering). I tillegg har Læringsmiljøsenteret ved UiS en avdeling i Porsgrunn. UiS sitt hovedkontor og sin hovedadresse er i Stavanger. Partene er enige om at UiS sine domener og UiS sin internettside skal brukes i den fusjonerte enheten. Ytterligere arbeid med nettsider tas i arbeidsgruppen for kommunikasjon og samfunnskontakt (jf. pkt. 8.3). 3. Visjonsgrunnlag/ambisjon I fusjonsarbeidet har de to institusjonene en ambisjon om å bygge strukturer for virksomheten som bidrar til å føre Universitetet (V 10: «UiS»)i følgende utviklingsretning: 2

19 Universitetet skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet attraktivt for studenter, fagfolk og samarbeidspartnere fra regionen, andre steder i Norge og utlandet Den regionale forankringen og viktigheten av institusjonenes bidrag til regionens utvikling står sentralt i begge institusjonenes nåværende strategier. De to institusjonene er lokalisert på Stord, i Haugesund og i Stavanger. Den utvidede regionale dimensjonen for de to institusjonene med de tre lokaliseringene vil stå sentralt i videreutviklingen av Universitetet. Samtidig har begge institusjonene nasjonale og internasjonale ambisjoner for den faglige virksomheten og samfunnskontakten. Det nasjonale og internasjonale aspektet vil derfor være viktig for Universitetet. Det nye styret vil utarbeide universitetets endelige visjon i en felles strategiprosess etter fusjonen. Ambisjonen for fusjonsarbeidet med ønsket utviklingsretning gjenspeiles i målformuleringene nedenfor. 4. Mål De to institusjonene er enige om følgende mål: Fusjonen skal bidra til økt kvalitet og mer robuste utdanninger og fagmiljøer ved Universitetet Fusjonen skal legge til rette for et styrket forskningsfokus i universitetet Fusjonen skal styrke tilbudet og læringsmiljøet på alle tre campus Fusjonen skal samle like utdanninger og fagmiljøer i felles enheter Fusjonen skal styrke Universitetets relasjoner til regionens samfunns- og arbeidsliv Fusjonen skal gi økt mulighet for høyere utdanning i hele regionen og tilføre arbeidslivet rett kompetanse til rett tid Fusjonen skal gi økt internasjonaliseringsvirksomhet Fusjonen skal bidra til kompetanseheving og kompetanseutvikling for de ansatte, herunder heving av førstekompetansen i det vitenskapelige personalet Fusjonen skal gi bedre administrative tjenester Fusjonen skal sikre at kritiske driftssystemer og reglementer er samordnet, kvalitetssikret og operative på fusjonstidspunktet Ingen ansatte skal sies opp, eller måtte skifte arbeidssted permanent, som følge av fusjonen. Det kan imidlertid bli tale om andre arbeidsoppgaver Fusjonen skal legge til rette for at det nye studentdemokratiet skal bli bedre enn det institusjonene har hatt hver for seg. 5. Profil Universitetet sin profil vil være forankret i HSH og UiS sine eksisterende profiler og egenart. Universitetet skal være en flercampus-institusjon med studiesteder på Stord, i Haugesund og Stavanger. Universitetet skal ha ettertraktede studier med hovedvekt på teknologi og profesjonsutdanninger i et attraktivt læringsmiljø. Studieporteføljen består i dag primært av flerfaglige og yrkesrettede utdanninger innen teknologi, maritime fag, brann, risikostyring og samfunnssikkerhet, utdanning, helse og sosial, økonomi og ledelse, hotell og reiseliv, kunst-, kultur- og mediefag. Disiplinfagene (realfag, samfunnsfag og humanistiske fag) utgjør en viktig del i våre tverrfaglige utdanninger. Forskningen er for en stor del rettet mot de samfunnssektorer vi utdanner til. Grunnleggende forskning står sentralt innen alle doktorgradsområdene. 3

20 Universitetet skal ha tett samarbeid med regionen og være en drivkraft for utviklingen på Sør- og Vestlandet, bl.a. gjennom samarbeidet i UH-Nett Vest. Universitetet skal være internasjonalt orientert i videreutviklingen av sine faglige aktiviteter. Universitetet er medlem i European Consortium of Innovative Universities (ECIU). Institusjonene i ECIU vektlegger innovasjonskultur og har tette forbindelser med industrien og regionen der de er lokalisert. Universitetet sin profil og egenart vil bli ytterligere konkretisert og videreutviklet i ny strategi for Universitetet. 6. Utdanning, forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Samtlige dekaner ved UiS og HSH har gjort en vurdering av hvilke faglige gevinster og synergier de mener en fusjon vil kunne gi. Dekanenes notater er vedlagt fusjonsplattformen (se vedlegg 5) Utdanning HSH og UiS tilbyr i dag flere like utdanninger. Dette gjelder grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10, barnehagelærerutdanning, sykepleierutdanning, noen retninger innenfor ingeniørutdanning og økonomisk/administrativ utdanning. Universitetet vil øke betraktelig i volum og med potensiale for å styrke seg innenfor alle disse utdanningsområdene. Faglærerutdanninger i musikk og nautikk er eksempler på studier som kun tilbys ved HSH, mens hotell- og reiselivsfag, mediefag samt en rekke disiplinbaserte fag innenfor samfunnsfag, humaniora og realfag er eksempler på studier som kun tilbys ved UiS. Her vil det også være komplementære synergier og gevinster å hente i Universitetets utdanningsportefølje. Begge institusjonene har en stor EVU-portefølje. UiS sin portefølje er i større grad oppdragsfinansiert, mens hovedvekten av HSHs EVU-tilbud er egenfinansierte. Den fusjonerte enheten har en bred portefølje av masterstudier (totalt 50 masterløp) (Ny setning. Tatt ut to setninger). Innenfor masterutdanningene finnes det både potensiale for forsterkning og komplementaritet. I tillegg åpner det seg mange muligheter for integrerte femårige løp. UiS tilbyr per i dag ph.d.-utdanninger innenfor 11 ulike fagområder. HSH bygger opp en ph.dutdanning i nautikk, innenfor samarbeidet i MARKOM, sammen med HiBV, HiÅ og UiT. (Ny setning) Dette innebærer at Universitetet kan tilby komplette utdanningsløp fra grunnutdannings- til ph.d.- nivå. Begge institusjonene er med i nasjonale forskerskoler. Universitetets samlende utdanningsportefølje vil med sine tre campus ha et større geografisk nedslagsfelt og vil kunne fylle regionenes og nasjonens behov for kompetanse innen et bredt spekter av fagområder. Universitetet vil ha en særskilt betydning for innovasjon, nyskaping og verdiskaping i det regionale samfunns- og arbeidslivet, og ha en stor nasjonal og internasjonal verdi. Den nye institusjonen har mål om å etablere sentre for fremragende utdanning (ny setning) Et sterkt læringsmiljø på tre levende campus Studentenes læring skjer best i et godt læringsmiljø som skapes i et samspill mellom studenter, undervisere og ledelse i godt tilrettelagte omgivelser. Et helhetlig læringsmiljø har en faglig, sosial, psykososial og fysisk dimensjon. Universitet skal tilrettelegge for helhetlige og sterke læringsmiljø gjennom et bredt og variert studietilbud, et godt velferdstilbud, et aktivt studentdemokrati, samt gode fasiliteter og utstyr på alle campus. Et helhetlig og godt læringsmiljø krever også at Universitetet er tett på de tre studiebyene, Studentsamskipnaden, Studentorganisasjonen og de ulike student-/linjeforeningene. 4

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 11/15 Fusjon mellom HSH og UiS - intensjonsavtale Saksnr: 15/00876-3 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Avtale mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold;

Avtale mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold; Avtale mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold; - forutsetninger for gjennomføring av fusjonen 1. Bakgrunn og forutsetninger 1.1. Høyskolestyrene skal i møter 27.08. 2012 ta endelig stilling

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Overordnet mandat for prosjektet

Overordnet mandat for prosjektet Overordnet mandat for prosjektet Prosjektets navn Prosjektets navn er Universitets- og fusjonsprosjektet HBV HiT Bakgrunnen for prosjektet Kunnskapsdepartementet (KD) har igangsatt en restruktureringsprosess

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Strategi 2014 2020 DnU

Strategi 2014 2020 DnU Utkast 29.5.2012 Strategi 2014 2020 DnU Visjon: Kunnskap for livet Det nye Universitetet har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler vår ambisjon om å bidra til å sikre livsgrunnlaget for

Detaljer

Felles plattform for fusjon

Felles plattform for fusjon Felles plattform for fusjon Dette dokumentet inneholder en beskrivelse av mål og forutsetninger som ligger til grunn for en fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark 1 0. Innledning

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Fusjonen i Tromsø. - Bakgrunn, prosess og konsekvenser. Av universitetsdirektør Lasse Lønnum FAP seminar, Kristiansand 19.

Fusjonen i Tromsø. - Bakgrunn, prosess og konsekvenser. Av universitetsdirektør Lasse Lønnum FAP seminar, Kristiansand 19. Fusjonen i Tromsø - Bakgrunn, prosess og konsekvenser Av universitetsdirektør Lasse Lønnum FAP seminar, Kristiansand 19.september 2008 Universitetet i Tromsø 1 Universitetet i Tromsø 2 Organisasjonskart

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Overordnet beskrivelse av fusjonsprosessen SiTel SIBV

Overordnet beskrivelse av fusjonsprosessen SiTel SIBV Overordnet beskrivelse av fusjonsprosessen SiTel SIBV Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) har igangsatt en restruktureringsprosess av universitets- og høgskolesektoren. I brev fra KD 19.6.2015 står det

Detaljer

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 Etablering av (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 HiBV Ringerike VI skal. HiBV Bakkenteigen HiBV Drammen HiBV Kongsberg Etablering av (HiBV) fra 010114 Kortversjonen av Sikker

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 74/13 Kunngjøring av ledig stilling som forskningsdirektør ephortesak: 2013/2676 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer

Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer Tidspunkt/ Møtearena Beslutningspunkt Prosess / aktivitet Kommentarer Frist 14. januar

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Godkjent av rektor på fullmakt 30. januar 2004, med senere endringer godkjent av rektor på fullmakt 30. september 2005 og 18. mars 2011.

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Høring: Innstilling fra arbeidsgruppen for faglig organisering, styring og ledelse av det nye universitetet

Høring: Innstilling fra arbeidsgruppen for faglig organisering, styring og ledelse av det nye universitetet Til: Styret Dato: 12.05.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-27/11 Møtedato: 19. mai 2011 Saksbehandler: Birger Kruse/Hans Gran Ref.: 2011/192 Høring: Innstilling fra arbeidsgruppen for faglig organisering,

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER 2013 2020. University of Stavanger

STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER 2013 2020. University of Stavanger STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER 2013 2020 University of Stavanger Bilde: Medlemmene i European Consortium of Innovative Universities Vedtatt av UiS-styret 130613 1 Forord Vår institusjon har vært

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 46/15 Styringsordning etter 01.01.16 - institusjonsledelse Saksnr: 15/02599-1 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 23.04.2015

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

M ØTEBOK MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret HBV. DAG 04.06.2015 kl. 14 :0 0

M ØTEBOK MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret HBV. DAG 04.06.2015 kl. 14 :0 0 M ØTEBOK FRA STYREM ØTET FOR H ØGSK OL EN I BUSK ERUD OG VESTFOL D MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret HBV DAG 04.0.2015 kl. 14 :0 0 Møtet ble holdt Til stede Quality Hotel Tønsberg Jens Petter Aasen, Sverre

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Styre- og utvalgsarbeid sekretærens oppgaver og rolle

Styre- og utvalgsarbeid sekretærens oppgaver og rolle Styre- og utvalgsarbeid sekretærens oppgaver og rolle Kari Tove Elvbakken Administrasjonsseminar 27.09.11 Universitetets styrer og utvalg Universitetsstyret Fakultetsstyrene Styret ved Bergen museum Universitetsbibliotekets

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 92/15 Endring av navn på to masterprogram Saksnr: 15/05228-2 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: 01.10.2015 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 56/14 Lokale lønnsforhandlinger 2014 ephortesak: 2014/1630 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 12.06.2014 Informasjonsansvarlig Halfdan Hagen, HR-direktør

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 46/14 Årsrapport 2013 - Selskapenes årsmeldinger samt eierskapsberetninger ephortesak: 2011/2892 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag:

Detaljer

To fusjoner og to til!

To fusjoner og to til! To fusjoner og to til! Britt Elin Steinveg assisterende universitetsdirektør Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Foto: Geir Gotaas To frivillige fusjoner 1.1.2009: Fusjon mellom UiT og HiTø

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Søknad om fritak for instituttstyrer

Søknad om fritak for instituttstyrer FS-128/2013 Søknad om fritak for instituttstyrer Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Jan Olav Aarflot Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot Vedlegg: 1. Søknad fra instituttlederne ved NVH 2. Utdrag

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (http://www.hist.no/content.ap?thisid=131) Strategiområde Hovedmål Delmål

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (http://www.hist.no/content.ap?thisid=131) Strategiområde Hovedmål Delmål Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 11.03.15 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-07/15 Implementering av ordning med tilsatte instituttledere Saksbehandler/-sted: Tidligere

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Orienteringssak O-sak2

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Helsefak 2020: Framtida blir hva vi gjør den til! Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 (Helsefak 2020) formulerer tematiske

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Å utarbeide en visjon for Det nye universitetet er en oppgave som vil kreve både tid og involvering.

Detaljer

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4 Nøkkeltall 2011, Kilde: DBH STUDENTER Antall studenter (totalt) høst 2011 Antall studenter (egenfinansierte) høst 2011 Antall heltidsekvivalenter totalt, høst 2011 Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte,

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015

KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015 KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015 KHiB styrevedtak 29.10.2015 Styret er tilfreds med arbeidsgruppens utredning à KHiB-UiB fase 1. Styret slutter seg til anbefalingene som er gitt

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 3 Veien frem til beslutning... 3 Kjennetegn ved den nye institusjonen... 3 2. Mål og ambisjoner... 4 Overordnet mål for

Innhold 1. Innledning... 3 Veien frem til beslutning... 3 Kjennetegn ved den nye institusjonen... 3 2. Mål og ambisjoner... 4 Overordnet mål for 1 Innhold 1. Innledning... 3 Veien frem til beslutning... 3 Kjennetegn ved den nye institusjonen... 3 2. Mål og ambisjoner... 4 Overordnet mål for fusjonen... 4 Fremtidige muligheter og ambisjoner... 5

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap c/o Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 Dep. 0033 Oslo Høringsinstanser ifølge liste Vår ref: 2012/25 Oslo, 5. november

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 20.09.2013 Saksbehandler: Journalnummer: Henning Hanto 2011/1414 FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET

Detaljer