SOSI standard - versjon DEL 1 GENERELL DEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOSI standard - versjon 3.0 1-1 DEL 1 GENERELL DEL"

Transkript

1 SOSI standard - versjon DEL 1 GENERELL DEL

2 SOSI standard - versjon DEL 1 GENERELL DEL - INNLEDNING Denne side er blank 1-2

3 SOSI standard - versjon DEL 1 GENERELL DEL - INNLEDNING 1 INNLEDNING I utgangspunktet er selve det formelle formatet ikke bundet til geodata, og slett ikke bare til koordinatdata. Det er et helt generelt format som kan tenkes brukt i en rekke sammenhenger, f.eks. til å representere økonomiske og statistiske data like gjerne som geodata. Dette er i seg selv et nødvendig utgangspunkt, for geodata favner i dag svært vidt, f.eks. fra administrative data og persondata i GAB til koordinatdata for høydekurver i topografiske kart. Det er således ikke lett å si hvilke egenskaper geodatabegrepet vil omfatte til enhver tid. Likevel er det som defineres her et standardformat for digitale geodata, og det skyldes at våre standardelementer og konvensjoner som er pålagt formatet, bare sikter inn på denne spesielle sektor. SOSI-formatet vil kunne brukes på forskjellige måter, som rent utvekslingsformat, som rådataformat eller som permanent lagringsformat. Det er ingen grunn til å innskrenke bruken i utgangspunktet - det må være opp til hva den enkelte bruker finner formålstjenlig. På den annen side er det grunn til å understreke at bruk som utvekslingsformat i generell forstand er en hovedsak. Deler av det etterfølgende kan synes svært formelt og vanskelig i første omgang. Det har imidlertid vært helt nødvendig å gi en så presis og entydig definisjon av formatet som mulig. For det første er det nødvendig for å unngå diskusjonen om et gitt sett av data er i henhold til SOSI-syntaksen eller ikke, for det andre er det klart at dersom en har digitale data ønsker en også å utvikle forskjellig programvare for å behandle disse. Det er da uomgjengelig nødvendig å vite presist hvilken form dataene har, og en slik presis oppbygging vil også være til hjelp i selve programutviklingen ved at en i stor grad kan la strukturen på dataene være med å avgjøre strukturen i programvaren. Denne beskrivelsen av SOSI-formatet er kortfattet og ikke på noen måte ment som lærebok. Vi ber derfor lesere som er uvant med det begrepsapparat som en presis syntaktisk definisjon medfører, å ta fatt i kombinasjonen av eksempler og formelt apparat og prøve å gjøre det beste ut av det. Eksemplene i SOSI-DEL1 er med for illustrasjonens skyld. Det betyr at de er forenklet og ikke nødvendigvis i samsvar med reell bruk. Vi refererer til senere deler for reelle eksempler. 1-3

4 SOSI standard - versjon DEL 1 GENERELL DEL - ORGANISERING 2 ORGANISERING 2.1 Målsetting Målsettingen med SOSI-standardiseringen er standardisering innenfor området geografisk informasjon. Dette arbeidet har som mål å etablere et strukturert sett av standarder for informasjon vedrørende objekter eller fenomener som er direkte eller indirekte stedfestet. Disse standardene kan spesifisere metoder, verktøy og tjenester for datahåndtering (omfatter definisjoner og beskrivelser), prosessering, analyser, aksess, presentasjon og overføring av slike data i digital / elektronisk form mellom ulike brukere, systemer og geografisk område. Dette arbeidet vil samordnes med utfyllende standarder for informasjonsteknologi og data der dette er tilgjengelige, og det må tilrettelegges et rammeverk for utviklingen av sektor-spesifikke anvendelser som bruker geografiske data. Arbeidet utføres i henhold til de retningslinjer og modeller som utvikles innenfor internasjonal standardisering, da i første omgang CEN/TC 287 og ISO/TC 211, med sikte på en gradvis konvergering av dagens standard mot en internasjonal standard. 2.2 Organisering av arbeidet Selve standardiseringsarbeidet er fordelt på 9 arbeidsgrupper. De to første tar seg av selve beskrivelsesmekanismene som er felles for SOSI. De syv siste er faggrupper som standardiserer geografiske objekter innen sine fagområder, i første omgang basert på gjeldende beskrivelsesmekanismer. ved SOSI-sekretariatet administrerer arbeidsgruppestrukturen, og fungerer som et faglig sekretariat for standardiseringen. Alle arbeidsgruppene rapporterer framdrift til SOSI-sekretariatet. Arbeidsprogrammet sammenstilles av SOSI-sekretariatet etter innspill fra arbeidsgruppene og vedtas i referensegruppa for SOSI. Denne arbeidsgruppa er også en referensegruppe for CEN og ISOstandardiseringen. Referensegruppa er åpen for deltagelse. Alle arbeidsgruppene får stor frihet til å organisere arbeidet innenfor det arbeidsprogrammet som vedtas av referensegruppa. Arbeidsgruppene er åpne for fri deltagelse. Deltagerne er ikke fast bundet til arbeidsgruppene, men står fritt til å trekke seg fra videre arbeid. Det åpnes også for mulighet til å melde seg på ved et senere tidspunkt. Arbeidet internt i arbeidsgruppene legges opp etter alment aksepterte prinsipper. Det skal oppnås enighet blant arbeidsgruppedeltagerne før arbeidet får status som forslag til standard (Konsensusprinsippet). SOSI-sekretariatet er ansvarlig for å utgi SOSI som en samlet standard. SOSI-standarden distribueres som et abonnement, som utgis ved jevnlige oppdateringer. SOSI-sekretariatet er også representert i alle arbeidsgruppene. 2.3 SOSI-arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe og tittel Gruppe 1 Teknikker og modeller Gruppe 2 Slått sammen med 1 Gruppe 3, Høyde Gruppe 4 Kyst og vann Gruppe 5 Kommunalinfo Gruppe 6 Naturressurs-data Gruppe 7 Samferdsel Gruppe 8, Navn Gruppe 9, Plan Arbeidsoppgaver - stikkordsmessig Referensemodell,terminologi,databeskrivelsesteknikker, overføringsformat, geometri og topologi, spørrespråk,oppdatering, kvalitet, kataloginformasjon, referansesystemer Fastmerker, høydeinformasjon Kyst og sjø, innsjøer og vassdrag Eiendomsdata, administrativ inndeling, adresser,bygginformasjon, annen situasjonsbeskrivelse (Herunder bygningstyper) Markslag, vegetasjon, geologi,reindrift, etc,etc, Adressepunkt, vegnett, vegsituasjon, jernbane, lufthavner og lufttrafikk, ledningsnett (energi, tele, vann og avløp, kabelnett) Stedsnavn Plandata 1-4

5 SOSI standard - versjon DEL 1 GENERELL DEL - ORGANISERING Sekretariatsfunksjonen for standardformatet er etablert i. 1-5

6 SOSI standard - versjon Strategi for konvergering av SOSI mot internasjonale standarder Referensegruppa NTS K Geografiske informasjonssystemer (tidligere "referansegruppa for SOSI,CEN og ISO) har nedsatt en gruppe som skal utarbeide forslag til strategi for overgang fra nasjonal standard (SOSI) til de internasjonale standardene for geografisk informasjon i regi av CEN og ISO. Gruppen består av: Kjell Kjenstad Per Ryghaug Morten Borrebæk SYSDECO NGU (Norges geologiske undersøkelser) SK () Gruppen forutsetter at en slik forankres i rapporten fra Statssekretærutvalget for IT, Den norske ITveien Bit, spesielt tiltakspunkt 3.4.6a hvor det uttrykkelig står skrevet at Det bør utformes en strategi for hvordan utbyttet av deltakelse i internasjonal IT-standardisering kan økes. Strategien bør se forskning, utvikling og større nasjonale satsinger i sammenheng med standardiserings-arbeid nasjonalt og internasjonalt. Det foreliggende dokument er et arbeidsdokument basert på kunnskap om de internasjonale standardene pr. april 1997, og oppgaver som skisseres er ikke bindende før de er avklart og gitt den nødvendige prioritert i de respektive institusjoner. Strategidokumentet holdes periodemessig oppdatert. ) Denne delen av SOSI-standarden inneholder et sammendrag av dette strategidokumentet. For de som ønsker hele dokumentet henvises til kartverkets hjemmesider : (http://www.statkart.no/standard/sosi/html/welcome.htm). Kapittel 3.1 inneholder selve strategien, mens de resterende kapitlene underbygger konklusjonene. 3.1 Konklusjoner Vedlikeholdet av vår nasjonale standard for geografisk informasjon (SOSI) vil måtte bli påvirket av det standardiseringsarbeidet som for tiden forgår internasjonalt i CEN TC287 og ISO TC211. De internasjonale standardene vil på sikt overta SOSI s rolle. Tittelen SOSI ( Samordnet opplegg for stedfestet informasjon ) vil fortsatt kunne bestå i fremtiden, men da med et annet innhold. I en overgangsfase må vi forholde oss til den gamle og de nye standardene. Brukerne av standardene har krav på å få vite hvordan de skal forholde seg til overgangen. Dette dokumentetet er et forsøk på å analysere problemstillingen og å komme med anbefalinger til hvordan brukerne skal forholde seg til overgangen. Overgangen er tenkt gjort på en slik måte at fremtidige versjoner av SOSI blir konforme med de internasjonale standardene. På den måten vil SOSI forbli vår nasjonale standard. Ansvaret for dette arbeidet bør naturlig nok legges til referansegruppa for standardisering av geografisk informasjon (K 176 geografiske informasjonssystemer) og i SOSI-arbeidsgruppene. Målet for arbeidet bør være å: vedlikeholde den positive holdningen til standardiseringsarbeidet i det norske kartmiljøet. videreutvikle SOSI-standarden til å omfatte flere objekttyper, temaområder, kvalitetsparametre og metadatabeskrivelser. opprettholde den sterke norske innsatsen innen CEN/TC 287 og ISO/TC 211, og gjennom dette arbeidet medvirke til at det medio 1999 kun foreligger en internasjonal standard for geografisk informasjon. medvirke til at det fra 1997 startes opp en gradvis tilpasning av SOSI-standarden mot det internasjonale standardiseringsarbeidet, og slik at det ved utgangen av år 2000 (med forbehold om 1-6

7 SOSI standard - versjon forsinkelser i det internasjonale arbeidet) foreligger en offisiell norsk standard basert på ISOstandarden. legge forholdene til rette for en kompetanseheving, når det gjelder nytt konseptuelt skjemaspråk (f.eks Express), hos norske systemleverandører, kartprodusenter og -brukere. medvirke til økt informasjon om standardiseringsarbeidet, og hvilken betydning dette vil få for kartmiljøet i Norge når standarden(e) foreligger. 3.2 SOSI er ikke død SOSI er i dag meget sentral for vår forvaltning av geografisk informasjon og kan ikke erstattes av en annen standard før denne i praksis fungerer like bra eller bedre enn SOSI. Det betyr at SOSI vil måtte bestå til alternativ programvare eksisterer, og til nye rutiner er utarbeidet. For mange brukere av SOSI er objektkatalogen en viktig og nødvendig del av standarden. De internasjonale standardene vil ikke utvikle lignende objektkataloger. Dette betyr at brukerne ikke kan ta i bruk de nye standardene før objektkatalogene er skrevet om i konteksten til de nye standardene. Vi må imidlertid medvirke til at en tilsynelatende fungerende SOSI ikke blir en unnskyldning for ikke å innføre de nye standardene. Vi vil være best tjent med en åpen og pragmatisk holdning til de nye standardene, og til en hver tid benytte de som fungerer best. En god måte å få til dette på er å gjøre kun de nødvendigste justeringer i SOSI i perioden fram til de internasjonale overtar utover i år 2000, slik at SOSI i størst mulig grad blir å oppfatte som et "subset" av de internasjonale, men uten å forlange for omfattende endringer som virker inn på produktiviteten hos brukerne av standarden, enten de er systemleverandører, dataprodusenter, leverandører av konsulenttjenester eller andre brukere av geografisk informasjon. Hvis vi lykkes med dette, så kan SOSI og ISO-standardene leve side om side uten at brukerne behøver å ta for mye stilling til forskjellen. 3.3 Veien går over SOSI 3.(x) til ISO TC211-standarder SOSI-versjon 3.0 inneholder 5 deler. SOSI-DEL1: Generell del, referensemodell, databeskrivelseskapitler, kvalitet, referenseinformasjon. SOSI-DEL2: SOSI-objektkatalog som spesifiserer primærdata. SOSI-DEL3: Produktspesifikasjon (FKB samt avleda data). SOSI-DEL4: Datainnsamlingsinstruks. SOSI-DEL5: Vedlegg (Kodeliste, elementliste,m.m) Tilpasningen av SOSI-standarden til de internasjonale standardene kan skje på følgende måte: SOSI DEL1; - byttes ut med rene retningslinjer for hvordan de internasjonale standardene skal benyttes, og inneholder eksempler på norsk implemetasjon. SOSI DEL2; - Objektkatalogen vil fortsatt bestå, men skrives om i henhold til nytt datadefinisjonsspråk, f.eks. EXPRESS og i henhold til Rules for applications schemas, og med utgangspunkt i cataloging. Med unntak av den inkonsistens som kan avdekkes av et bedre databeskrivelsesspråk, er dette en ren teknisk omstrukturering. (Inkonsistenser diskuteres/avgjøres i SOSI-arbeidsgruppene.) SOSI DEL 3; - Produktspesifikasjoner (FKB + avleda data). FKB henviser til DEL2 vedrørende objektbeskrivelse. Imidlertid vil forskjellen mellom standard og opsjon, samt hvilke objekter som skal inngå, resultere i forskjellige applikasjonsskjemaer for de ulike FKB A-D-områdene. Hvorvidt dette resulterer i egne skjemaer, eller som definerte begrensninger i henhold til objektkatalogen avklares senere. Arbeidet i tilknytning til dette gjøres av SOSI-sekretariatet og Geovekst-miljøet. SOSI DEL 4 - Datainnsamlingsinstruks. Quality evaluation procedures (ISO) består av retningslinjer for hvilke metoder som benyttes for spesifisering og evaluering av datakvalitet. Denne bør settes i sammenheng med dagens fotogrammetriske registreringsinstruks, gjerne i form av parametrisering knytta til de respektive målestokker. Eventuelle endringer grunnet internasjonale 1-7

8 SOSI standard - versjon standarder vil kun komme i forbindelse med definisjon av nye grensesnitt (interface), jfr ISO s services og/eller positioning services, basert på et eget språk for beskrivelse av disse grensesnittene, f.eks IDL (Interface Definition Language). ) Sekretariatets kommentar. De internasjonale standarderne vil også gi føringer for andre standarder enn SOSI, f.eks Geodatanormen. Forholdet til disse vil beskrives i andre dokumenter. Del 1 kan inneholde: En oversikt over samtlige standarder innenfor området geografisk informasjonsteknologi, med utgangspunkt i internasjonale standarder (ISO),nasjonal objektkatalog (SOSI-DEL 2, DEL 3, DEL 4 og DEL 5) samt andre nasjonale normer / lover / forskrifter, f.eks. geodatanormen, etc.. I tillegg beskrives sammenhengen med termbasen (OKO), miljøreferensesystemet, etc.. Referensemodell for geografisk informasjon basert på ISO s referensemodell. Denne referensemodellen beskriver fagområdet geografisk informasjon og dens knytninger mot generell informasjonsteknologi, og vil fremstå som et dokument for å forstå standardene. Hvorvidt ISOmodellen skal skrives om til norsk eller om vi lager en norsk profil avklares senere. Beskrivelse av konseptuelle skjemaspråk baser på ISO s Conceptual Schema Language. Denne delen vil også inneholde en oversikt over regelverket for hvordan en lager en fagspesifikk datamodell innen rammen av denne standarden, basert på ISO s Rules for Application Schema og eventuelt ISO 10303, samt evt. nasjonale særkrav/anbefalinger. (Med særkrav tenkes her på begrensinger i hvilke mekanismer vi ønsker å ta i bruk. Terminologi tas hånd om i prosjektet "Termer for geografisk informasjon" (OKO). Terminologi innenfor fremtidens SOSI baseres på termer fra denne termbasen. Implementasjonsmessige og nasjonale hensyn kan resultere i at vi implementerer en norsk profil av ISO-standarden. Dette bør det redegjøres nærmere for i Del 1. Geometrimodell. Bruken av spatial schema i forhold til vår objektkatalog forklares. Neppe nødvendig å oversette denne ISO-standarden, men det kan illustreres med eksempler fra vanlige etablerte data, f.eks VBASE, DEK, etc. Det lages eksempler ut fra ISO's Geodetic Reference Systems basert på de datum og kartprojeksjoner som majoriteten av norske brukere forholder seg til. Instansierer de viktigste entitetene i skjemaet som benyttes i NORGE. Kvalitet jfr ISO s Quality, eksempler Metadata jfr ISO s "Metadata", eksempler Mekanismer for overføring av presententasjonsinformasjon basert på ISO s Portrayal of Geographic Information, samt eksempler på hvordan presentasjoner jfr. nasjonale standarder skal kodes i henhold til denne. Tenker her i første omgang på grafisk standard, presentasjon av planer, etc. En nærmere forklaring om portabilitet og interoperabilitet for geografisk informasjon jfr. ISO s standarder. Eksempler på koding av data jfr. nasjonal objektkatalog i henhold til ISO s Encoding, som f.eks ISO part 21 Clear text encoding og eventuelt andre. Den internasjonale standardiseringen i ISO TC211 er nært knyttet opp mot eksisterende internasjonale standarder innenfor generell informasjonsteknologi, og også vi i Norge må regne med å ta i bruk elementer av generell IT også innen vårt fagområde. 1-8

9 SOSI standard - versjon Handlingsplan SOSI-DEL 1 En av de store utfordingene er å forlate selve SOSI-syntaksen. Det største løftet for norsk fagmiljø er når vi forlater SOSI s hierarkiske struktur til fordel for f.eks clear text encoding jfr. STEP-standarden, eller EDIFACT. Dette gjør vi først når hele familien med ISO (CEN) standarder foreligger. SOSI syntaks i overføringsformat vil kunne leve lenge, samtidig som norsk fagmiljø bygger opp kompetanse på disse standardene. Innføre objekt i henhold til ISO s objektmodell som ny beskrivelsesmekanisme som supplement til dagens geometrisentrerte beskrivelse, samt beskrivelse av relasjoner (topologi) mellom ulike objekter. Utvide kvalitets- og metadatabegrep, og som klarere skiller mellom opplysninger knyttet til datasett, subdatasett, objekter, geometriske elementer og attributter, i utgangspunkt basert på SOSI-syntaksen. Gi føringer for hvordan metadata skal struktureres når de legges ut eksternt for å tilpasse seg den nasjonale/internasjonale infrastrukturen av geografisk informasjon (et norsk torg for geografisk informasjon på Internet?) Standardisere eventuell kompaktifisering. Utvide begrepet SOSI-nivå til å omfatte det totale kvalitetsnivå på datasettet (ikke bare geometrien) Utvidelse av antallet lovlige verdier/tema knyttet til allerede etablerte kvalitetsattributter ( eks. synbarhet) Terminologien vil bli ivaretatt innenfor rammen av prosjektet Termer for geografisk informasjon SOSI-DEL2 Objektkatalogen skrives om i henhold til nytt datadefinisjonsspråk, f.eks EXPRESS. Katalogen som spesifiserer primærdata må utvides til å omfatte flere fagspesifikke områder. Styrke terminologiarbeidet for å motvirke at termer defineres/brukes ulikt i ulike sammenhenger. SOSI-DEL3 Kartleggingsstandarden beskriver hvilke av objektene definert i objektkatalogen som er standard og opsjon for de ulike FKB A-D områdene, samt hvilke egenskaper som er standard og opsjon. Denne endringen i forhold til objektkatalogen vil nødvendigvis resultere i forskjellige applikasjons-skjemaer for de ulike FKB A-D-områdene. Dvs at det må lages profiler av applikasjonsskjemaene i objektkatalogen for hver av de fire områdene. Foreløpig er det bare s N50 Geodata og N250 kartdata som er beskrevet. Disse må skrives om i henhold til nytt databeskrivelsesspråk, på samme måte som DEL 2. En utvikling i å gjøre disse som rene avledete produkter av primærdataene har ingen relasjoner mot internasjonal stanardisering, og er en ren kartverksintern utfordring. Standarden bør vurderes omarbeidet slik at tema pr. definisjon er målestokkuavhengig. Avleda datatyper er nye objekter med nye temadefinisjoner, men siden generalisering ikke kan ligge i applikasjonsskjema, må det lages predefinerte applikasjonsskjemaer for denne type data. Opprette beskrivelser som karakteriserer generaliseringsgraden i N50 Geodata og N250 Kartdata. SOSI-DEL4 1-9

10 SOSI standard - versjon Denne beskriver hvordan data skal registeres, i første omgang fotogrammetrisk. Denne bør samordnes med Quality evaluation procedures (evaluering av kvalitetsparameterene) som består av retningslinjer for hvilke metoder som benyttes for spesifisering og evaluering av datakvalitet. Eventuelle endringer grunnet internasjonale standarder vil kun komme i forbindelse med definisjonen av nye grensesnitt (interface), jfr ISO s services og/eller positioning services, basert på et eget språk for beskrivelse av disse grensesnittene, f.eks IDL (Interface Definition Language). 3.5 Evaluering av dagens SOSI-standard SOSI standarden har siden første versjon i 1984 gradvis blitt akseptert som de facto standard for beskrivelse og overføring av geografisk informasjon i Norge. I de senere år har det vært fokusert på arbeidet rundt datamodellene, med den tilhørende beskrivelse innenfor SOSI-syntaksen (SOSI Del 2). Ut fra denne er det laget en egen standard for hvilke objekter som skal inngå i de ulike FKB-områdene(SOSI Del 3), og denne legges til grunn ved f.eks Geovekst - avtaler. Disse avtalene er basert på enighet om den underliggende datamodellen, og selve formatet og innholdet er forsøkt beskrevet så konsist som mulig i standarden. Erfaringene med denne type data er stort sett positiv. Overføring av data utenom de som er beskrevet i objektkatalogen, oppfattes ikke like enkelt. I disse tilfeller vil ofte ikke brukeren ha en entydig beskrivelse av hvilke objekter som overføres. Muligheten med definisjon av brukerdefinerte elementer er lite benyttet, og de fleste konverteringsprogrammer som konverterer mellom proprietære systemer og SOSI understøtter ikke denne mekanismen. Dette resulterer da at det benyttes koder og SOSI-elementer som ikke er definert og heller ikke kjent for mottakeren, dersom dette ikke er beskrevet i et følgebrev. Vedvarende arbeid rundt SOSI har vist at både objektene og relasjonene ikke er presist nok beskrevet. Det er ingen klar mapping mellom datamodellenes grafiske form (ER-diagrammene) og dens leksikalske form (Kodeliste og detaljeringsgrad). En del praktisk informasjon rundt denne må ofte finleses ut fra teksten, med ulike regler fra kapittel til kapittel. Eksempler på dette er bruken av multiple temakoder, kombinasjoner av 2D,3D, etc. Arbeidet rundt parameterfiler for KVAKK (kvalitetssikring av SOSI-filer) viser at det er mange spørsmål som en ikke kan få svaret på ut fra beskrivelsen i SOSIstandarden. Det danner seg imidlertid en felles forståelse mellom større brukergrupper og leverendørene som forsåvidt løser problemet, uten at dette på noen måte kan sies å være en fullgod løsning. Behovet for utvidelser av dagens SOSI er aktuelt for å: rette opp svakheter og mangler, ikke minst med tanke på få en felles iformasjonsstruktur som kan benyttes for å utlede objektkataloger, temakodelister, etc. forbedre kvalitetssikringen av data dekke opp nye fagområder forberede harmoniseringen med de internasjonale standardene (Objekt) tilpasse seg ny teknologi (3D, multimedia og internet) 3.6 Internasjonal standardisering Status CEN/TC -287 I 1992 ble det vedtatt å etablere en komite under den europeiske standardiseringkomiteen, CEN. Denne komiteen har fått tittelen CEN/TC Geographic information. Dette arbeidet har fått bred oppslutning innen Europa, og de fleste europeiske nasjoner deltar i dette arbeidet. Dette arbeidet er organisert i 4 arbeidsgrupper ledet av Franceois Salge i AFNOR (det franske standardiseringsforbundet). Norge er representert i alle arbeidsgruppene, og har tidligere hatt ansvaret for WG1, gjennom Olaf Østensen. CEN/TC 287 har følgende arbeidsprogram: Overview Reference Model Definitions Oversikt over alle delstandardene Referansemodell for geogr. informasjon Terminologi-definisjoner 1-10

11 SOSI standard - versjon Dictionary of common terms Data description - Techniques Data description - Application guidelines Data description - Geometry Data description - Quality Data description - Metadata Data description - Transfer Referencing - Position, co-ordinate based Referencing - Position, non-coordinate Referencing - Time Processing - Query and Update Samlet oversikt over termer. Databeskrivelsesteknikker, språk. Applikasjonsretningslinjer Geometrimodell Kvalitet Metadata Overføring / koding Geodetisk referansesystem Indirekte referansesystem (ikke koord.) Tidsaspektet Uthenting og ajourføring TC meetings Overview Reference Model Definitions Dictionary of common terms Techniques Application guidelines Geometry Quality Metadata Transfer Referencing - Position Reference-Indirect Referencing - Time Query and Update JFMAMJJASOND JFMAMJJASOND JFMAMJJASOND JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND (32) (40) (49) (32) (40) (49) (32) (40) Dormant Submission to CEN BTt (32) (32) (40) (49) (49) (32) (40) (32) (40) (49) (32) (40) (49) (32) (40) (49) (32) (40) (49) (32) (40) (49) (32) (40) (49) (49) (32) (40) Arbeidsprogram og tidtabell for CEN/TC 287 Stage code 32 Draft ferdig for "review", dvs nasjones vurdering av om dette skal sendes til en større formell høring, enquiry. Stage code 40: Draft ferdig til enquiry Stage code 49: Draft ferdig til endelig avstemming Status ISO/TC 211 I 1994 tok Canada et initiativ til en tilsvarende standardisering innen ISO. Dette forslaget ble sendt til høring blant ISO-medlemmene, og fikk stor tilslutning, også blant europeiske land. En kan trekke den konklusjon at et slikt standardiseringsarbeid har så stor betydning at ikke-europeiske land vil ha innflytelse på arbeidet. Det ser vi også ut av arbeidsprogrammet til ISO, som er vesentlig bredere enn tilsvarende innen CEN, og er enda sterkere knyttet til den generelle informasjonsteknologien. I tillegg til at Norge har sekretariatet gjennom Olaf Østensen, har Norge oppnevnt eksperter i alle arbeidsgruppene, samt ansvaret for en av dem. I motsetning til CEN, er det en ansvarlig prosjektleder for hvert eneste "work item", som igjen skal resultere i en standard. Under er listet opp alle disse standardene som skal utvikles gjennom ISO/TC

12 SOSI standard - versjon Reference Model Overview Conceptual Schema Language Terminology Conformance and Testing Profiles Spatial Subschema Temporal Subschema Rules for Application Schema Cataloguing Geodetic Reference Systems Indirect Reference Systems Quality Quality Evaluation Procedures Metadata Positioning Services Portrayal of Geographic Information Encoding Services Spatial Operators designates first WD, first CD and FDIS respectively Arbeidsprogram og tidtabell for ISO/TC 211 WD - Working draft CD comittee draft FDIS Final draft international standard Sammenligning arbeidsprogram CENTC 287 og ISO/TC 211 Mens CEN i utgangspunktet legger vekt på beskrivelsen av de mer tradisjonelle aspektene rundt geografisk informasjon, som topologi, geometri, kvalitet,metadata, referansesystemer og overføring/koding, inneholder ISO arbeidet i tillegg beskrivelse av tjenesteforhold knyttet til geografisk informasjon, i første rekke beskrivelse av ulike typer grensesnitt. Det legges stor vekt på både portabilitet (overføring av en applikasjon fra en plattform til en annen), og interoperabilitet ( ulike applikasjoner med ulik funksjonalitet aksesserer og bruker geografisk informasjon på ulike plattformer). Som et resultat av disse standardene vil en i framtiden se en langt sterkere integrering av data og systemer på tvers av ulike plattformer, som selvsagt vil være basert på åpne standarder som f.eks OSE (Open System Environment). 1-12

13 SOSI standard - versjon Reference Model Overview Conceptual Schema Language Terminology Conformance and Testing Profiles Spatial Subschema Temporal Subschema Rules for Application Schema Cataloguing Geodetic Reference Systems Indirect Reference Systems Quality Quality Evaluation Procedures Metadata Positioning Services Portrayal of Geographic Information Encoding Services Spatial Operators /Query and Update ISO WD, CD and FDIS CEN stage code 32,40 and Andre aktører/standarder I tillegg til internasjonal standardisering innen CEN og ISO foregår det også internasjonal standardisering innen andre internasjonale miljøer. De mest fremtredende her er DGIWG (Digital Geographic Information Working Group) som har utarbeidet NATO-standarden DIGEST med egen objektkatalog (FACC), samt IHO (International Hydrographic Organisation) som har utviklet standarden DX90, med egen objektkatalog S57. Det pågår nå en harmonisering mellom disse, og det arbeides aktivt for å få aksept for at disse blir profiler av ISO-standardene. I de senere år er det også utført standardisering i regi av OGC (Open GIS Consortium). OGC er en medlemsorganisasjon dediktert til å utvikle åpne løsninger, hovedsaklig knytta til prosessering av geografisk informasjon. OGC har en betydelig innflytelse på utviklingen av globale internasjonale standarder innen området geografisk informasjon, på grunn av selskapenes posisjon som leverandør av ledende programvare innenfor GIS. Det er derfor viktig at dette Consortium nå har klasse A liason til ISO/TC 211 (Klasse A står for størst mulig deltakelse og påvirkning). OGC har som målsetting å utvikle nødvendige grensesnitt for å muliggjøre full interoperabilitet mellom ulike systemer, samt integrere geografisk informasjon og geoprosessering inn i såkalt mainstream computing. Det har nylig gått ut en felles pressemelding mellom OGC og ISO/TC 211 med felles målsetting om samarbeid, hvor OGC bistår med eksperter i ISO s prosjektteam, og hvor ISO/TC 211 chairman inviteres til å sitte i OGC s managment board. 3.8 Koordineringen mellom CEN, ISO og andre aktører Den første utfordringen som oppstod med ISO s arbeidsprogram var å harmonisere utviklingen av CEN og ISO. Hverken vi eller andre er tjent med (eller kan forholde oss til) ulike internasjonale standarder på samme området. Forholdet mellom CEN og ISO er regulert gjennom en egen avtale, og med denne i bakhodet ble forholdet mellom disse diskutert på et møte i november 1995, og som resulterte i følgende prosess som sikrer full innflytelse mellom begge arbeidsprogrammene samt at dette til slutt resulterer i én felles standard. 1-13

14 SOSI standard - versjon CEN/TC 287 ISO/TC 211 WG draft draft CEN stage code 32 influence WG draft CEN enquiry CD EN DIS FDIS EN revised identical IS CEN s arbeid videreføres jfr. det opprinnelige arbeidsprogrammet, og revideres i henhold til ISOstandarder når disse foreligger. Den store spørsmålet ligger i hvorvidt det er strategisk viktig for Norge å implementere en foreløpig europeisk standard. Dersom en ikke er rimelig sikker på at ISO-standarden bygger opp under CEN s konsept, vil det være urimelig høye kostnader forbundet ved en tidlig implementasjon. Det er gitt signaler på at det vil bli diskutert en felles europeisk strategi for implementering av CEN-standardene, blant annet gjennom EU-kommisjonen. ) Selv om CEN-standardene ligger tidsmessig foran ISO-standardene, og derfor normalt blir vedtatt tidligere, så er det ting som tyder på at flertallet av CEN-medlemslandene ønsker en samordning mellom standardene. Dette er først og fremst basert på ønsket om å unngå å få standarder som er motstridende eller forskjellige på vesentlige punkter. Dette forholdet har resultert i en samordning av arbeidet i de 2 komiteene, og som betyr at det arbeidet som hittil har foregått i CEN, skal inngå som arbeidsgrunnlag i ISO-arbeidet. Det betyr videre at CENstandardene skal revideres etter at ISO-standardene er formelt vedtatt (Se arbeidsprogram og tidstabell). Ønske om samordning har resultert i at flertallet av CEN-nasjonene har tilkjennegitt et ønske om at CEN-standardene i første omgang skal få "ENV-status" i steden for en "EN-status". Dette betyr at standardene i CEN ikke blir bindende for medlemslandene, men tilkjennegir en oppfordring til å ta standardene i praktisk bruk. Det faktum at CEN-standardene får en formell status (til tross for at det bare har ENV-status) legger videre et visst press på ISO-arbeidet om å la ISO-standardene i størst mulig grad baserer seg på CENstandardene. Slik arbeidsprogrammene i de 2 komiteene er formulert, og slik arbeidet hittil har vært gjennomført, er det mye som tyder på at vi i første omgang ender opp med standarder hvor CEN-standardene grovt sett kan oppfattes som et subset av ISO-standardene. Hvis dette blir den endelige løsningen, vil det gjøre overgangen fra CEN-basert dataforvaltning til ISO-basert dataforvaltning enklere. De respektive framdriftsplanene tilser imidlertid at en neppe rekker å implementere CEN-standardene før ISO-standardene foreligger. (Se figur) 1-14

15 SOSI standard - versjon Hvis vi mot formodning, og mot mange medlemslands ønske, skulle ende opp med motstridene standarder, vil det sannsynligvis i praksis bety at CEN-standardene legges døde, og derfor ikke implementeres i Norge. Vi vil få gode indikasjoner på hvordan dette forholdet blir i god tid før CENstandardene blir vedtatt, slik at sjansen for å bevege seg ut på blindveier er minimale En ser også en utvikling i samordning mellom OGC og ISO/TC 211. OGC har klasse A liaison med ISO/TC 211, og gir uttrykk for en aktiv deltagelse framover. De har selv inngått avtale med tredjepart for å analyser og beskrive forholdet mellom de respektive standardene. ISO/TC 211 viser også stor vilje til å samarbeide med OGC, ikke minst på de detaljerte spesifikasjonen på service-siden, men også på de grunnleggende konseptene. 3.9 Hvilke konsekvenser får det internasjonale arbeidet for Norge (SOSI) Det gjenstående spørsmålet er imidlertid når vil dette ha en praktisk betydning for vårt daglige arbeid. Er vi nødt til å ta disse standardene i bruk.? Svaret er udiskutabelt JA på sikt. CEN standarder (med forbehold av at disse resulterer i en EN) og ISO standarder (med forbehold om at disse får status som CEN-standarder (EN)), blir automatisk norske standarder, og i henhold til EØS-avtalen er vi ved anbud over en viss sum nødt til å forholde oss til eksisterende europeiske standarder. Ettersom det ser ut til at enkelte CEN-standarder kommer ut som ENV (foreløpige standarder), blir det mer opp til brukerne om de skal implementeres eller ikke. Dette virker kanskje som en tvangstanke, men en skal være klar over at de internasjonale standardene inneholder en rekke egenskaper og mekanismer som vi ikke har i dagens SOSI, men som uansett ville måtte implementeres for å dekke brukernes behov. Dette ser vi klart i versjon 3.0 av SOSI-standarden. Først noen presiseringer knyttet til SOSI: SOSI er ikke kun et utvekslingsformat for geografiske data, men har også innebygde datamodeller for geometri/topologi, kvalitet, metadata etc. I praksis er det ikke mulig å lage utvekslingsformater uten å gjøre forutsetninger angående underliggende datamodeller. Dette betyr at brukere av SOSI-standarden i praksis ofte har standardisert (samordnet) datamodellene i det norske kart-miljøet. Beskrivelsen av SOSI-standarden er sentrert rundt beskrivelse av syntaksen på SOSI utvekslingsformatet. Dette betyr dessverre at SOSI-standarden stort sett mangler formelle beskrivelser av de underliggende datamodellene. Dette er det imidlertid lett å gjøre noe med, og et slikt tillegg vil gjøre det lettere for oss brukere å oppdage likheten (og forskjellene) mellom SOSI og de internasjonale standardene. Datamodellene i SOSI (bortsett fra objekt-katalogen og noen andre unntak) kan i det store og hele oppfattes som et sub-set av de internasjonale. Dette gjør det lettere å tilpasse norsk SOSI-basert kart-dataforvaltning til en internasjonal standardisert forvaltningsmodell. Videre vil det være forholdsvis enkelt å beskrive SOSI-data i henhold til de internasjonale modellene, mens det motsatte i mange tilfeller kan være vanskelig. Et sub-set forhold mellom datamodellene gjør det trivielt å konvertere data fra norske SOSI-baserte kartsystemer og over i CEN og ISO utvekslingsformater. Dette kan skje mer og mindre automatisk etter at datamodellene i SOSI er beskrevet med den formalismen som kreves i de internasjonale standardene. Den motsatte konverteringen vil skje bare under forutsetning av at det er samsvar mellom datamodellene. Samlet sett burde overgangen fra SOSI via CEN til ISO gå relativt smertefritt. Dette forutsetter at: datamodellene i SOSI-standarden beskrives med det samme formelle beskrivelses-språk som benyttes for de internasjonale standardene det lages programmer som konverterer SOSI-baserte data til ISO (eventuelt CEN) utvekslingsformater, enten direkte eller via SOSI utvekslings-syntaks. det lages programmer som konverterer den motsatte vei i de tilfeller det er mulig. De vedtatte standardene i CEN og ISO fortrinnsvis benytter de samme beskrivelses-språkene. CEN-standardene i første omgang kan oppfattes som et sub-set av ISO-standardene ("foreløbig ISO" eller "ISO-Light"). 1-15

16 SOSI standard - versjon CEN-standardene blir revidert etter at ISO-standardene blir vedtatt. CEN og ISO-standardene blir støttet av de store GIS-leverandørene Fordeler og ulemper av konvergeringen Det har alltid vært en viss kultur i norske miljøer for å ta i bruk nye ideer og metoder på et tidlig stadium. Det er mange fordeler forbundet med å ta i bruk internasjonale standarder på et tidlig tidspunkt. De viktigste er at det vil: være enklere å utveksle data mellom ulike systemer, ettersom alle leverandørene (forhåpentligvis) vil måtte støtte de nye standardene. de nye standardene vil være mer presise og dekkende for ulike formål. bli lettere å utveksle data over landegrensene. bli lettere for norsk industri å selge kopier av norske systemer for forvaltning av geografisk informasjon på det internasjonale markedet. bli lettere å integrere geografiske data med ikke-geografiske data ettersom de internasjonale standardene benytter mer generelle modeller for informasjonsbehandling i håndteringen av geografiske data. gjennom ISO-standarden bli enklere å legge vekt på samspill mellom systemer. På sikt vil det bli definerte grensesnitt mot geografiske data, og dette vil understøtte bruk og forvaltningskonsepter innen geografisk informasjon, som f.eks Statens Kartverks NGIS (Nasjonalt geografisk informasjonssenter) konsept og metadata-referansebaser på f.eks. Internett. bidra til en bedre kvalitetssikring av den geografiske informasjonen. bli utarbeidet en felles terminologi på området, som gir alle en felles forståelse av begreper og definisjoner innen geografisk informasjon. Ulempene synes å være langt færre. Men det er klart at innføring av standarder ofte føles som tvangstrøyer og kan bidra til å hindre kreativitet og utvikling. For mange vil de nye standardene: være vanskeligere å forstå eller å bruke p.g.a. det mer komplekse beskrivelsesspråket som vil bli brukt (F.eks Express). virke unødvendig komplisert og omfattende i forhold til SOSI. kreve større resurser til opplæring, og gi følelsen at investeringene i SOSI nå er bortkastet. kostnadsdrivende fordi kravene til dokumentasjon av datainnhold og kvalitet er meget høye. medføre høyere pris på dataene Den videre utvikling av SOSI s rolle Utarbeidelse av standarder er blant de sterkest prioriterte oppgavene SK kan gjøre mot mot brukere av geografisk stedfestet informasjon, og standardiseringen har sterk støtte fra brukerne innen både privat og offentlig sektor. SOSI-sekretariatet i har stor kontaktflate mot andre miljøer i bransjen, og det gjentas til stadighet (f.eks fra brukerforum for standardisering) at dette er noe av det viktigste kan gjøre mot brukerne. s oppgaver i forbindelse med standardisering av geografisk informasjon er forankret i blant annet kartverkets strategidokument, hvor en av kjerneoppgavene er å forvalte den offentlige infrastrukturen i form av: Kartverket skal være det fremste fagorgan innen GIT-standardisering og representere Norge på dette området. 1-16

17 SOSI standard - versjon Dette er igjen bundet opp i kartverkets virksomhetsplan for både 1996 og 1997 gjennom å vedlikeholde og videreutvikle standarder som en del av basisoppdraget og ansvaret for nasjonale standarder og samarbeid innen internasjonal standardisering gjennom nasjonalt fagorgan. Målsetningen for 1997 er å arbeide kontinuerlig med nasjonal standard for geografisk informasjon (SOSI), ivareta formannsvervet ved ISO/TC 211 -sekretariatet og lede 1 av 5 arbeidsgrupper under sekretariatet, samt ivareta sin rolle i eurpeisk standardisering (CEN). Deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid har klart nasjonale perspektiver, langt utover kartverkets egeninteresse. Dette avspeiles også av innsatsen som utføres av andre deler av kartmiljøet i Norge på dette felt. Sterk norsk påvirkning på de internasjonale standardene i retning av åpne, distribuerte systemer, interoperabilitet, rik funksjonalitet, osv, gir Norge fortinn med tanke på internasjonale oppgaver. Norsk programvare får et konkurransefortrinn gjennom tidlig implementasjon. Sterk norsk kompetanse på standardene vil gi forretningsmuligheter. Gjennom standardiserings-arbeidet opparbeides en stor kontaktflate mot samarbeids-partnere og store kunder både nasjonalt og internasjonalt. Det er et krav fra kartmiljøet at bør være et lokomotiv i dette arbeidet Konsekvensene som systemleverandør Det er en viss kultur hos europeiske systemleverandører å tilpasse seg kunders og offentlige organers pålegg i slike saker som f.eks. standardisering, i stedet for selv å være pådriver. Dette skiller seg fra den amerikanske kulturen hvor leverandørene selv i sterkere grad styrer markeded f. eks. gjennom "de facto"- standarder. Dette betyr at norske leverandører bør være interessert i at det pågående standardiseringsarbeidet lykkes. Ved å delta aktivt kan vi bidra til at standardiseringen lykkes. De nye standardene vil bidra til å viske ut grensene mellom forvaltning av GIS-informasjon og annen type informasjon. Dette kan både oppfattes som en trussel og en mulighet. På den ene siden åpner den for mange nye kundegrupper som vi tradisjonelt ikke har oppfattet som GIS-brukere. På den andre side vil nye og hittil ukjente konkurrenter komme på banen. Den beste måten for å være posisjonert for en slik utfordring er å være mentalt forberedt og ikke opptre bakstreversk. Forandringen kommer uansett før eller senere. Den beste måten å tilpasse seg de nye standardene på er gjennom prøveprosjekter i samarbeid med store offentlige organer. I Norge er det særlig som er kandidaten. Gjennom slike prosjekter kan vi tidlig skaffe oss erfaringer for å vite i detalj hvilke utfordringer vi står overfor. Slike prosjekter vil dessuten bidra til basis-finansiering av en investering som kan synes stor for mindre norske firmaer. På dette punktet er det dessuten nødvendig og nyttig at flere nasjonale leverandører samarbeider. Hvis de norske systemleverandørene er aktive på et tidlig stadium, så vil det også kunne hjelpe de andre aktørene (f. eks. ) til lettere å skaffe finansiering til slike prosjekter. Gjennomføring av nasjonal implementasjon av en internasjonal standard på et tidlig tidspunkt vil være den beste hjelp til å kunne eksportere norske løsninger til andre land som kommer etter i utviklingen. Kopiering av slike løsninger er en mye mer lønnsom salgsartikkel enn ad. hoc. løsninger som konsulentprosjekter. I tillegg til programvare og annen konsulentbistand, vil kunnskap om de nye standardene også være en viktig salgsartikkel. På dette feltet er det de som er tidlig ute som har de beste produktene". Når standardene på et viss tidspunkt blir innført, blir bl.a. offentlige kunder pålagt å henvise til standardene i forbindelse med større anbud. Leverandører som ikke kan tilby løsninger som er i henhold til standarden, blir derfor automatisk kuttet ut som anbyder. Å komme i en slik situasjon i forholdet til viktige kunder, kan være katastrofalt for en leverandør. 1-17

18 SOSI standard - versjon Konsekvensene som produsent eller bruker av geografisk informasjon Den sentrale posisjonen SOSI har fått i det norske kartmiljøet viser at forståelsen for verdien av standarder på dette området er godt innarbeidet hos produsenter og brukere av digital geografisk stedfestet informasjon. Når den første frustrasjonen har dempet seg over å måtte forholde seg til et helt nytt konsept, vil nok blikket bli rettet framover, og man vil se fordelene. Konsekvensene vil imidlertid bli at det i en overgangsperiode må satses mye på motivasjon og opplæring. Spesielt vil det nye konseptuelle skjemaspråket og nye måter å datamodellere på kreve ressurser. Kartprodusenter som benytter FYSAK programvare til borddigitalisering mm. vil nok p.g.a. programmets kvalitet fortsette å benytte dette programmet ennå i lang tid. SOSI-formatet vil derfor fortsatt eksistere som internformat i mange organisasjoner. SOSI-formatet som overføringsformat vil imidlertid etterhvert erstattes av formater tilpasset den nye standarden. De mange begrensningene som ligger i SOSI-formatet vil imidlertid etterhvert oppfattes som en hemsko av både dataleverandør og bruker. Det ligger i dag store mengder data lagret på et SOSI-format, og som må konverteres for å tilfredsstille kravene i den nye standarden. Videre vil en pågående utvikling av større sømløse kartdatabaser, og ønskene om at kartdata skal være tilgjengelig på Intranett og Internett kreve mer effektive lagringsformater. En endring på dette området ville presset seg fram uansett. Dette kan man nå ta hensyn til under den gradvise konvergeringen fra SOSI til internasjonal standarder. Den nye standarden setter store krav til dokumentasjon av kvalitet og metadata til datasett, objekter og attributter. Ut fra både et produsent- og brukersynspunkt vil dette være å betrakte som fordelaktig fordi dette er nødvendig for å sikre en forsvarlig dataforvaltning og riktig bruk. Imidlertid tyder mye på at dette vil kreve vel så stor arbeidsinnsats som selve digitaliseringen av dataene. En konsekvens av dette vil derfor kunne bli at data, som selv i dag oppfattes som dyre, vil bli enda dyrere. Dette kan i sin tur medføre at kvalitetssikrede data som følger normene ikke blir brukt, fordi brukere kjøper og benytter enklere, ustandardiserte datasett fordi de koster mindre. Konsekvensene for begge parter må likevel vurderes som positive ved at import og eksport av data blir mer smertefri, utveksling av informasjon over landegrensene lettere og kvaliteten på denne kan vurderes og etterprøves. Standarden vil også lettere åpne for salg av data til utlandet, eller til organisasjoner som arbeider i utlandet. Ved hjelp av en global standardisering på dette området bør det også være mulig å fremme sterkere og mer enslydende brukerkrav ovenfor systemleverandørene, og dergjennom tvinge disse til å forholde seg til standarden i sin videre utvikling av systemene. En konsekvens av dette vil være forbedret kommunikasjon på tvers av systemer, og som totalt sett vil ha en kostnadsreduserende virkning. 1-18

19 SOSI standard - versjon Framdriftsplan På bakgrunn av den beskrevne overgangen mellom SOSI og internasjonale standarder må en del prosesser startes. I Sverige er de i full gang med å forsøke å lage EXPRESS-skjemaer for ulike applikasjoner, basert på regelverket i STEP-standarden. Resultatatet av disse prosessene er selvsagt av interesse også for Norge, og vil også komme selve standardiseringsprosessen til gode. Imidlertid er vi i Norge i en spesiell situasjon i forhold til mange andre nasjoner i Europa. Mange land misunner oss SOSI-standarden og den enigheten som er oppnådd rundt denne. Både Sverige og Engeland har et akutt behov for standarder innenfor dette området, og vil gå aktivt inn for de løsninger som finnes. I Norge derimot, har vi også anledning til å vente på resultatet av harmoniseringen mellom CEN og ISO, slik at vi forholder oss til ett sett standarder, men vi ønsker selvsagt å ta ting i bruk, når det har fått den nødvendige status. Dette innebærer at vi kan begynne å ta innholdet i ulike standarder og sy dette inn i vårt beskrivelsesspråk, samtidig som vi starter å bygge opp kompetanse i tilknytning til valgte skjemaspråk. Selve SOSI-syntaksen kan leve parallellt med at vi bygger opp nye løsninger.de følgende grafiske framstillinger inneholder eksempel på tidkskjema for når vi kan begynne å ta hensyn til arbeidet i de internasjonale standardene. 1-19

20 SOSI standard - versjon Framdriftsplan - grafisk framstilt SOSI --> CEN/ISO Referensemodell (ISO) Oversikt (Overview) Databeskrivelsesspråk Terminologi (ISO/CEN) Kvalitetssikring/testing 1996 SOSI EXPRESS Proifiler Geometrimodell Tid Regler for å lage applikasjonsskjemaer SOSI Spatial schema SOSI --> CEN/ISO Katalog Geodetisk referensesystem Indirekte stedfesting Kvalitet Evaluering av kvalitet, kvalitetsparam Metadata Posisjonering, grensesnitt Presentasjonsmekanismer Koding SOSI -fil Step, clear text encoding Tjenester generelt, grensesnitt Romlige operatorer (Jfr SQL) 1-20

SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL

SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 2.2 Side 22 DEL 1 GENERELL DEL - INNLEDNING Denne side er blank 22 SOSI standard - versjon 2.2 Side 23 DEL 1 GENERELL DEL

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 2 DEL 1: Introduksjon 0 Innledning.....3 1 Endringslogg fra SOSI-versjon 3.4......4 2 Organisering......5 2.1 Målsetting...5

Detaljer

SOSI standard Del 1 versjon 3.2 1 DEL 1 GENERELL DEL

SOSI standard Del 1 versjon 3.2 1 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard Del 1 versjon 3.2 1 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 3.2 2 DEL 1 GENERELL DEL - INNLEDNING 1 INNLEDNING I utgangspunktet er det formelle formatet som brukes i SOSI-standarden ikke

Detaljer

Veilederdokumentenes forankring

Veilederdokumentenes forankring <UTKAST> Tittel: Utarbeidet av: Søkeord: Opplagstall: Versjon: 0.3 Dato: 29.04.2013 Veilederdokumentenes forankring Norge digitalt Veileder, Web Feature Service, WFS, NSDI, SDI, WMS, Web Map Service, GML,

Detaljer

5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll

5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll *HRGDWDNRQWUROO 5.1 Innledning 5.2 SOSI - FKB 5.3 Hva skal kontrolleres 5.3.1 Dataleveranse 5.3.2 Nøyaktighet 5.3.3 Innhold / Tematisering 5.3.4 Datastruktur 5.3.5 Fullstendighet 5.3.6 Intern homogenitet

Detaljer

Retningslinjer forholdet objektkatalog og produktspesifikasjon

Retningslinjer forholdet objektkatalog og produktspesifikasjon Dokument tittel: Retningslinjer forholdet objektkatalog/produktspesifikasjon Side 1 av 4 Retningslinjer forholdet objektkatalog og produktspesifikasjon Det har i lengre tid vært uenighet og forvirring

Detaljer

SOSI-temakoder og SOSI-elementer

SOSI-temakoder og SOSI-elementer SOSI-temakoder og SOSI-elementer - Generellt 5-1 SOSI-temakoder og SOSI-elementer 5-1 SOSI-temakoder og SOSI-elementer - Generellt 5-2 Denne side er blank 5-2 SOSI-temakoder og SOSI-elementer - Generellt

Detaljer

SOSI standard - versjon 3.2 1. SOSI-temakoder og SOSI-elementer

SOSI standard - versjon 3.2 1. SOSI-temakoder og SOSI-elementer SOSI standard - versjon 3.2 1 SOSI-temakoder og SOSI-elementer SOSI-temakoder og SOSI-elementer - Introduksjon 2 1 Introduksjon Det har vært et ønske om å ha en oversikt over aktuelle temakoder og SOSI-elementer

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og

Detaljer

Fagområde: Annen naturinformasjon

Fagområde: Annen naturinformasjon SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Annen naturinformasjon Revidert 6. mars 2007 SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......4

Detaljer

SOSI Ledning og lednings datamodell

SOSI Ledning og lednings datamodell SOSI Ledning og lednings datamodell Erling Onstein Kartverket/SOSI-sekretariatet Foto: Terje Rønneberg, Asker kommune Innhold Om SOSI-standarden Gjeldende status på arbeidet med SOSI Ledning en presentasjon

Detaljer

SOSI standard - versjon 2.21 2-359. Databeskrivelse : Adressepunkt

SOSI standard - versjon 2.21 2-359. Databeskrivelse : Adressepunkt SOSI standard - versjon 2.21 2-359 Databeskrivelse : Adressepunkt SOSI standard - versjon 2.21 2-360 Databeskrivelse : Adressepunkt - Historikk og status Denne side er blank 2-360 SOSI standard - versjon

Detaljer

Workshop NGIS API. Lars Eggan, Norconsult Informasjonssystemer desember 2014

Workshop NGIS API. Lars Eggan, Norconsult Informasjonssystemer desember 2014 Workshop NGIS API Lars Eggan, Norconsult Informasjonssystemer desember 2014 1 NGIS i WinMap NGIS-klient Hente datasett fra en NGIS portal Oppdatere portalen med endringer gjort lokalt Spesiallaget funksjonalitet

Detaljer

Teknologiforum, Clarion hotel, Gardermoen 2015-10-26/27. En introduksjon til SOSI del 1 Regler for UML modellering

Teknologiforum, Clarion hotel, Gardermoen 2015-10-26/27. En introduksjon til SOSI del 1 Regler for UML modellering Teknologiforum, Clarion hotel, Gardermoen 2015-10-26/27 SOSI versjon 5.0 Morten Borrebæk Kartverket En introduksjon til SOSI del 1 Regler for UML modellering (fra forretningsprosesser til tjenestemodeller)

Detaljer

9 FKB LedningVa (Vann og avløp)

9 FKB LedningVa (Vann og avløp) SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB FKB LedningVa Side 1 av 13 9 FKB LedningVa (Vann og avløp) Innhold 9.1 Innledning... 2 9.1.1 Historikk... 2 9.1.2 Formål og omfang... 3 9.1.3 Referanser... 3 9.1.4

Detaljer

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Dataflyt... 3 4. Tekniske prinsipper... 3 5. Langsiktig løsning... 3 6. Kortsiktig løsning...

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Anne Guro Nøkleby, Kartverket Dagens modell for FKBforvaltning FKB-data oppdateres primært i lokale kommunale originaler (dels

Detaljer

SOSI generell objektkatalog og objektkatalogen i en produktspesifikasjon

SOSI generell objektkatalog og objektkatalogen i en produktspesifikasjon SOSI generell objektkatalog og objektkatalogen i en produktspesifikasjon class Bygning Bygningsavgrensning:: Bygningsavgrensning {root} + grense: Kurve +bygningsavgrensning 0..* 0..* Bygg {root} En bygning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon

Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon Overgang til FKB 4.5 utfordringer Kristian Aune Kartverket Bergen Loen 24. mars 2015 Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon Hvorfor nytt forvaltningsopplegg? Høgspentledninger og andre ledningsinstallasjoner

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Servitutter. Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Servitutter. Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter...1 0 Orientering

Detaljer

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020 Kåre Kyrkjeeide KARTDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen frem mot 2020 NSDI i 2020 -

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi. Fagområde: Anvendt geokjemi

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi. Fagområde: Anvendt geokjemi SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE...1 0 Orientering og introduksjon......4 1 Historikk

Detaljer

SOSI-standard - versjon 4.02 2011-12-01 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB Naturinfo Side 1 av 16

SOSI-standard - versjon 4.02 2011-12-01 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB Naturinfo Side 1 av 16 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB Naturinfo Side 1 av 16 12 FKB Naturinfo Innhold 12.1 Innledning... 2 12.1.1 Historikk... 2 12.1.2 Formål og omfang... 3 12.1.3 Referanser... 3 12.1.4 Ansvarlig for

Detaljer

SOSI standard - versjon 3.0 1-131. DEL 1 SOSI-raster

SOSI standard - versjon 3.0 1-131. DEL 1 SOSI-raster SOSI standard - versjon 3.0 1-131 DEL 1 SOSI-raster SOSI standard - versjon 3.0 1-132 DEL 1 SOSI-raster - Historikk og status Denne side er blank 1-132 SOSI standard - versjon 3.0 1-133 DEL 1 SOSI-raster

Detaljer

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Kortsiktig og langsiktig løsning... 3 4. Dataflyt... 3 5. Tekniske prinsipper... 4 6. Første generasjon

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Plan for SOSI-arbeid 2012, Morten presenterte planen for arbeidet med SOSI i 2012, basert på innmelding i miljøet.

Plan for SOSI-arbeid 2012, Morten presenterte planen for arbeidet med SOSI i 2012, basert på innmelding i miljøet. Referat SOSI-arbeidsgruppe 1 Teknikker og modeller Dato: 29. mars 2012 Tid: 0930-1500 Sted: Statens kartverk Oslo, møterom 2 STATENS KARTVERK Deltakere: Joan Peel Hansen, Kartverket Inger Hokstad, BA-nettverket

Detaljer

Nye regler for konstruksjon av vann i Geovekstprosjekt.

Nye regler for konstruksjon av vann i Geovekstprosjekt. Nye regler for konstruksjon av vann i Geovekstprosjekt. Teknisk spesifikasjon: (Tekst merket med gult er mitt forslag til endring. Tekst i rød kursiv (rød kursiv med gult er ny tekst) er kun ment som veiledning

Detaljer

Geosynkronisering. Nasjonale tjenester. Kommuner GeoNorge / andre portaler. Metadata. Visning. Nedlasting. Deltakende virskomhet. Geosynkronise ring

Geosynkronisering. Nasjonale tjenester. Kommuner GeoNorge / andre portaler. Metadata. Visning. Nedlasting. Deltakende virskomhet. Geosynkronise ring Geosynkronisering Geosynkronise ring Kommuner GeoNorge / andre portaler Nasjonale tjenester Metadata Visning Nedlasting Deltakende virskomhet 1 Hva er utviklet til nå? Geosynkronise ring Spesifikasjon

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Digitale arealplaner 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Arkivloven Formålsparagrafen ( 1): Formålet med denne loven er å trygge arkiv som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

WMS og WFS i praksis

WMS og WFS i praksis WMS og WFS i praksis - sett i Norge digitalt perspektiv Presentasjon påp Trøndelagskartdagan 2007 Steinkjer 8 februar 2007 Roy H.Mellum Sjefsingeniør Statens kartverk, NGIS-enheten roy.mellum@statkart.no

Detaljer

SOSI og dataflyt sett fra Powel Øyvind Hauge

SOSI og dataflyt sett fra Powel Øyvind Hauge SOSI og dataflyt sett fra Powel Øyvind Hauge Powel Norway Trondheim Oslo Bergen Bryne Grimstad Porsgrunn Øksfjord Tønsberg Denmark Odense Switzerland Basel Sweden Jönköping Östersund Göteborg Sundsvall

Detaljer

Plandataforum 13. mai 2014

Plandataforum 13. mai 2014 Plandataforum 13. mai 2014 Plandataforum nr. 5 i Oslo Dato 13. mai 2014 Til stede Gro Heidi Sommerstad (Nedre Eiker kommune) Geir Bjørnsen (Telenor Norge AS) Arild Bergstrøm (Statens vegvesen) Kirsti Høgvard

Detaljer

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mars 2014 Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mange standarder og mange mennesker 16 000 gyldige standarder og tilsvarende dokumenter 1 200 standarder lagd nasjonalt i Norge 2 100 norske

Detaljer

SOSI Ledning og GML XML LandXML- CityGMLBIM/IFC, og veien videre

SOSI Ledning og GML XML LandXML- CityGMLBIM/IFC, og veien videre SOSI Ledning og GML XML LandXML- CityGMLBIM/IFC, og veien videre Erling Onstein erling.onstein@kartverket.no Foto: Terje Rønneberg, Asker kommune Nettverkstreff 16.September 2013 Tema (fra programmet)

Detaljer

Fagområde: Administrative og statistiske inndelinger

Fagområde: Administrative og statistiske inndelinger SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Administrative og statistiske inndelinger Fagområde: Administrative og statistiske inndelinger Statens kartverk november 2006 SOSI standard

Detaljer

Koding i Trimble Access. Brukermanual på koding i felt

Koding i Trimble Access. Brukermanual på koding i felt Koding i Trimble Access Brukermanual på koding i felt Raina Losen 01.05.2015 Forord Dagens teknologi og utstyr gjør det mulig å jobbe med større mengder data pr. målejobb. Rask levering av arbeidets fangst

Detaljer

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. NOTAT Emne Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. Til Fra Dato Utkast 6. mai 2015 Kopi til Notatet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart,

Detaljer

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29 Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29 1 Hva er en standard? standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt

Detaljer

Fagterminologiske miljøer

Fagterminologiske miljøer Fagterminologiske miljøer Nina Zandjani, Standard Norge Innledning Først vil jeg få takke for at jeg har fått anledning til å holde et innlegg på Norsk språkråds dagsseminar i denne avgjørende fasen. Det

Detaljer

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Digitalt planregister og kvalitetsheving Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Fordeler ved bruk av plandata BILDER Tilgang til informasjon i planregister og det offentlige kartgrunnlag forskriften

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Navngivning av XML elementer

Navngivning av XML elementer Navngivning av XML elementer Versjon 1.0 En anbefaling fra Norsk EDIPRO August 2002 Norsk EDIPRO Tel. 22 12 83 90 Postboks 2526 Soll Fax. 22 12 83 97 0202 Oslo Internet: www.edipro.no Forord Språket XML,

Detaljer

SOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag

SOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-159 Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-160 Denne side er blank 2-160 SOSI standard - versjon 2.21 2-161 1 Historikk og status Spesifikasjon av markslagsdata

Detaljer

Heidi Berg Utarbeidet i samarbeid med Erling Tronsmoen, Vianova Systems og Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen

Heidi Berg Utarbeidet i samarbeid med Erling Tronsmoen, Vianova Systems og Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen Hvordan utnytte Fagmodeller til NVDB-leveranse, i "nyeste" del av Bjørvikaprosjektet? Her følges krav fra Hb138 om å holde 3D fagmodellene oppdatert underveis i byggingen. Fagmodell-ansvarlig skal også

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret E L M E R ENKLERE OG MER EFFEKTIV RAPPORTERING Middelthuns gate 27, Postboks 5250 Majorstua, N-0303 Oslo Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret Rapport fra ELMER-prosjektet 24. juli 2001 Et

Detaljer

Versjon 1.0 29.06.2012

Versjon 1.0 29.06.2012 Revisjonsvurdering standarder for redigerbare dokumenter Versjon 1.0 29.06.2012 Innholdsfortegnelse 2 Innledning 2 3 Bakgrunn 3 4 Alternative krav til standarder på området 5 Alternativ 0. Beholde dagens

Detaljer

Tanker om framtida. Hvilke utfordringer vil vi møte de nærmeste årene? Trøndelagskartdagan 2009 30. januar 2009. Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup

Tanker om framtida. Hvilke utfordringer vil vi møte de nærmeste årene? Trøndelagskartdagan 2009 30. januar 2009. Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup Tanker om framtida Hvilke utfordringer vil vi møte de nærmeste årene? Trøndelagskartdagan 2009 30. januar 2009 Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup Mini-CV Cand jur 1981 Justisdepartement et Agder. lagmannsrett

Detaljer

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk (SK) har hovedkontor på Hønefoss, ca 60 km NV for Oslo Det er 4 divisjoner Sjø (Stavanger), Geodesi, Tinglysning

Detaljer

KARTPRODUKSJON I RAMBØLL GJENNOMFØRING OG UTFORDRINGER. Innlegg Geodatautvalget i Agder 1.oktober 2014 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand

KARTPRODUKSJON I RAMBØLL GJENNOMFØRING OG UTFORDRINGER. Innlegg Geodatautvalget i Agder 1.oktober 2014 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand KARTPRODUKSJON I RAMBØLL GJENNOMFØRING OG UTFORDRINGER Innlegg Geodatautvalget i Agder 1.oktober 2014 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand UTFORDRINGER FOR KARTPRODUSENTEN En bransje i trøbbel!

Detaljer

Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp" av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet?

Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet? Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp" av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet? Kommunal geomatikkonferanse 2014 Håkon Løvli, Drammen kommune/ Fagrådet i

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE VELKOMMEN TIL buildingsmart NORGE I SAMARBEID MED NORGES BYGG OG EIENDOMSFORENING (NBEF) - buildingsmart NORGE Næringens forening for standardisert digitalisering av BAE-næringen på åpne formater. Åpen,

Detaljer

IKT-satsing på effektive planprosesser

IKT-satsing på effektive planprosesser IKT-satsing på effektive planprosesser Fagdirektør Magnar Danielsen KS KommIT brukerforum 11.6.2015 Målsetting Forenkle, fornye og forbedre Enklere hverdag for folk flest Mer effektive planprosesser Fulldigital

Detaljer

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat Faglige standarder og felles begrepsapparat Viktig for utvikling av fagkompetanse og kvalitetskrav på tvers av landegrensene Fagdager ved NTNU, 2008-01-04 Jack Grimsrud, Standard Norge Standard Norge Privat

Detaljer

Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk

Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk 28. februar 2003 Per Thomas Jahr Innhold 1 Oversikt over skjemaer...1 2 Valg mellom import og include...2 3 Enkoding...2 4 Navnerom...2 5 Regler for navngiving

Detaljer

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC CENELEC ISO CEN ITU ETSI Norsk Elektroteknisk Komite Standard Norge Post- og teletilsynet Hva er CEN? Etablert på 70-tallet 30 nasjonale medlemmer

Detaljer

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN STATENS KARTVERK Statens fagorgan for offentlige kart- og stedsdata Nasjonal tinglysingsmyndighet Leder og koordinerer arbeidet med en nasjonal infrastruktur av

Detaljer

SOSI standard Del 1- versjon 3.2 1. DEL 1 SOSI-raster

SOSI standard Del 1- versjon 3.2 1. DEL 1 SOSI-raster SOSI standard Del 1- versjon 3.2 1 DEL 1 SOSI-raster SOSI standard - versjon 3.2 2 DEL 1 SOSI-raster - Historikk og status 1 Historikk og status Denne spesifikasjon av SOSI-raster startet opp i forbindelse

Detaljer

Forhåndsstilte spørsmål

Forhåndsstilte spørsmål Forhåndsstilte spørsmål Hvor mange Aksesspunkter og meldingsformidlere finnes i dag? Ett Aksesspunkt er under etablering i Norge. (Pilot: Ehandelsplattformen v/ Capgemini). Det ikke finansielle nettverket

Detaljer

Forhåndsstilte spørsmål

Forhåndsstilte spørsmål Forhåndsstilte spørsmål Hva skjer om vi ikke er klar for elektronisk fakturering av statlig- og kommunal virksomhet innen de fristene som er satt i St.mld 36 (juni 2012)? Benytt web faktura portal for

Detaljer

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE! I SAMARBEID MED!

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE! I SAMARBEID MED! VELKOMMEN TIL buildingsmart NOR MEDLEMSMØTE I SAMARBEID MED NORS BYGG OG EIENDOMSFORENING (NBEF) LYSAKER 17.09.2015 BUILDINGSMART NOR buildingsmart NOR Næringens forening for standardisert digitalisering

Detaljer

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? 31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling

Detaljer

TextureTool med SOSI-parser

TextureTool med SOSI-parser TextureTool med SOSI-parser Verktøy for teksturmapping og automatisk generering av 3D-modeller Hovedprosjekt 11E Erlend A. Lorentzen Jørn G. Nyegaard-Larsen 3DSU 2008/2009 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Veileder for produktark og presentasjonsregler

Veileder for produktark og presentasjonsregler Veileder for produktark og presentasjonsregler Tittel: Veileder for produktark og presentasjonsregler Utarbeidet av: Norge digitalt Søkeord: Veileder, produktark, presentasjonsregler, leveranser, NSDI,

Detaljer

Oppsummering SLG aktiviteter Møte Magnar/Eldar Oslo S. 24.03.2015

Oppsummering SLG aktiviteter Møte Magnar/Eldar Oslo S. 24.03.2015 Oppsummering SLG aktiviteter Møte Magnar/Eldar Oslo S. 24.03.2015 Tilbakeblikk SLG etablering SLG har sin bakgrunn i en workshop i september 2010 etter initiativ fra Miljøverndepartementet, BA-nettverket,

Detaljer

SOSI-modell i MSAccess (Uferdig notat)

SOSI-modell i MSAccess (Uferdig notat) Erling Onstein 19.febr 1998 SOSI-modell i MSAccess (Uferdig notat) 1. Innledning Access-implementasjonen bygger på logisk modell beskrevet i notat SOSI-forvaltning logisk modell skrevet av David Skogan.

Detaljer

Distribusjon av Kulturminne, Verneområde, Fastmerke og Vbase

Distribusjon av Kulturminne, Verneområde, Fastmerke og Vbase Notat Emne: Distribusjon av Geovekst-data Til: Geovekst-forum, Norsk Eiendomsinformasjon AS og fylkeskartkontorene Fra: Geovekst-sekretariatet Dato: 22. mai 2009 Kopi til: Norge digitalt sekretariatet

Detaljer

DIGITAL INFRASTRUKTUR. Oslo byarkiv/ Digitalt Museum http://shar.es/1mgxxe

DIGITAL INFRASTRUKTUR. Oslo byarkiv/ Digitalt Museum http://shar.es/1mgxxe DIGITAL INFRASTRUKTUR Oslo byarkiv/ Digitalt Museum http://shar.es/1mgxxe Hva er verdien i digital infrastruktur? Hvordan kan du og din organisasjon bruke infrastrukturen til å formidle? Norsk Teknisk

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA, mars 2013 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA, mars 2013 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 1 TEKNA, mars 2013 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 2010/11/24 AREALPLANLEGGINGENS INNHOLD 1 PLANKARTETS BESTANDDELER 3 Arealformål Grenselinjer Hensynssoner Påskrift TRIKK TIL TONSENHAGEN 4 Finn Bjerke

Detaljer

Introduksjon til fagfeltet

Introduksjon til fagfeltet LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Introduksjon til fagfeltet Datafiler side 2 Databasesystemer side 3-5 Databasearkitektur ANSI/SPARC side 6-7 Datamodeller side 8 Flerbruker databasesystem side

Detaljer

Velkommen til en liten demo av Novapoint DCM 19 basis

Velkommen til en liten demo av Novapoint DCM 19 basis Velkommen til en liten demo av Novapoint DCM 19 basis Cecilie Kinstad og Solveig Fiskaa Vianova Systems Hvorfor skal du ta i bruk Novapoint 19 DCM? Hvilke fordeler er det for deg som prosjekterer Landskap?

Detaljer

Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer

Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Innhold Forberedelser... 2 Innstillinger... 2 Uttrekk av DMK fra NGIS... 4 Åpning av ortofoto... 7 Redigering...

Detaljer

SNORRE et ektefødt samarbeidsbarn

SNORRE et ektefødt samarbeidsbarn Kjersti Drøsdal Vikøren: Jan Hoel: SNORRE et ektefødt samarbeidsbarn Om et prosjekt for gjennomgåelse og offentlig tilgjengeliggjøring av terminologi fra Standard Norges virksomhet Nordtermdagene 2011,

Detaljer

Overgang til FKB 4.5. og FDV-rutiner. Møte i Arendal 20. november

Overgang til FKB 4.5. og FDV-rutiner. Møte i Arendal 20. november Overgang til FKB 4.5 og FDV-rutiner Møte i Arendal 20. november Overgang til FKB 4.5 Data-sett som per i dag finnes i FKB 4.5: FKB-Veg 4.02 -> 4.5 FKB-TraktorvegSti 4.02 -> 4.5 (FKB-Vegnett) 4.02 -> 4.5

Detaljer

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument Standardiseringsprosessen og KITH-standarder Metodedokument KITH 18/07 6. november 2007 Innhold Innhold... 2 Standardiseringsprosessen og KITH-standarder... 3 1. Identifisere behov... 3 2. Prioritering...

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

UiB :: INF111 :: Øving 2

UiB :: INF111 :: Øving 2 UiB :: INF111 :: Øving 2 En øving skrevet av Martin Kolbeinsvik Innholdsfortegnelse 1 Sjakk og språkoversettelse...2 Omfang og verdensbilde...3 Gyldighet og dens relevans...3 Gyldighetsbetont omfang...4

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Produktspesifikasjon: KYV_Farled

Produktspesifikasjon: KYV_Farled SOSI Produktspesifikasjon Produktspesifikasjon: KYV_Farled 1 Innledning, historikk og endringslogg 3 1.1 Innledning 3 1.2 Endringslogg 3 SOSI Produktspesifikasjon - 1-2 Definisjoner og forkortelser 4 2.1

Detaljer

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Lars Mardal, Kartverket Trondheim Storsylen Arealplan - ROS Landbruk, miljø og natur Matrikkel Byggesak m.m. Innhold Kartverkets

Detaljer

(historikk) dd.mm.åååå 1 03.01.2013 Opprettelse av dokument Olav 2 11.01.2013 Innspill fra KRB Olav 3 15.01.2013 Påført saksnummer Kristian

(historikk) dd.mm.åååå 1 03.01.2013 Opprettelse av dokument Olav 2 11.01.2013 Innspill fra KRB Olav 3 15.01.2013 Påført saksnummer Kristian Til: Fornyings- administrasjonsog kirkedepartementet Fra: Olav A. Kristiansen Kopi: Kristian Bergem Dato: 03.01.13 Saksnr: 13/000113 Versjon Dato Kort omtale av endring Ansvarlig (historikk) dd.mm.åååå

Detaljer

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Temadag Nasjonal geodatastrategi Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Nasjonal geodatastrategi 1. Arbeidsgruppa 2. Bakteppe 3. Utviklingstrekk 4. Overordnet målbilde og de fire

Detaljer

Erfaringer med 3Dvisualisering

Erfaringer med 3Dvisualisering Gemini Brukerkonferranse, 10. Februar 2004 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Erfaringer med 3Dvisualisering Bruk av fotografier fra luftskip til å 3D-modellere kompleks bygningsmasse med mer. v/ Bjørn

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap)

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap) PROSJEKTBESKRIVELSE Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon (BIM for landskap) Innhold Bakgrunn... 2 Hovedoppgave... 2 Omfang og krav til leveranse... 4 Fremdrift... 4 Økonomi...

Detaljer

AJOURHOLD AV AR5 I QMS

AJOURHOLD AV AR5 I QMS Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 I QMS For FYSAK versjon 2014-10-01 Elling Ringdal og Kristin Holm Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway INNHOLD 1. FORBEREDELSER...

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Landbruksregisteret. Fagområde: Landbruksregisteret

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Landbruksregisteret. Fagområde: Landbruksregisteret SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Landbruksregisteret Statens kartverk november 2006 SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og

Detaljer

Forslag til nasjonal strategi for videreutvikling av SOSI

Forslag til nasjonal strategi for videreutvikling av SOSI Forslag til nasjonal strategi for videreutvikling av SOSI Dokumentet er utarbeidet av et prosjekt initiert av Standardiseringskomiteen for geomatikk: Lars Christensen Knut Jetlund Per Ryghaug Inger Hokstad

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe for felles forvaltning av landbruksveger

Rapport fra arbeidsgruppe for felles forvaltning av landbruksveger Rapport fra arbeidsgruppe for felles forvaltning av landbruksveger 1. Bakgrunn Statens kartverk (SK) startet høsten 2009 et arbeid med å finne en felles definisjon av traktorveg som alle berørte etater

Detaljer