TRAFIKKSIKKERHETS- VURDERING

Transkript

1 2016 ÅS KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETS- VURDERING NOTAT TIL HTM

2

3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no 2016 ÅS KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETS- VURDERING NOTAT TIL HTM OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Trafikksikkerhetsvurdering YUSA, HEOM LAAG EHAL

4

5 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 5 INNHOLD 1 Innledning Bakgrunn Premissdokumenter 8 2 Dagens situasjon Om barneskolene Rustad og Åsgård Skolekrets Trafikkmengde 14 3 Fremtidig situasjon Midlertidig modulskole 15 4 Vurderte tiltak Premisser Tiltak for skoleveier Foreslåtte tiltak på dagens veinett Forutsetning for kostnader Andre tiltak 26 5 Kildehenvisning 28

6

7 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Ås kommune skal etablere en modulskole på Ås stadion i forbindelse med rivning og bygging av ny Rustad og Åsgård barneskole. Modulskolen vil være operativ i minimum 4 år imens Rustad og Åsgård barneskole etter tur bygges. En modulskole betyr sannsynligvis nye reisemønstre for de ansatte, elevene og foreldre som kjører barn til og fra skolen. Trafikken til og fra Ås stadion vil øke, noe som vil få konsekvenser for trafikkforholdene til og fra den nye modulskolen. Det er derfor et ønske fra kommunen at trafikksikkerheten rundt etablering av modulskolen redegjøres for og vurderes med tanke på en midlertidig situasjon på minimum 4 år. COWI har på bakgrunn av kommunens behov gjennomført en vurdering av trafikksikkerheten rundt Ås stadion. Avgrensningen i denne oppgaven omfatter følgende områder:

8 8 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING Figur 1: Oppgaveavgrensning. Analyseområde og tiltaksområdet er markert med blå stiplet linje. Rød stjerne viser lokalisering av ny modulskole (kart: kommunekart.com). Tiltaksområdet (markert med blå stiplet linje) viser det området som vil ha størst endret reisemønster på grunn av ny trafikksituasjon med en etablering av modulskolen. 1.2 Premissdokumenter Analyse av ulykkessteder, Håndbok V723 Håndbok V723, "Analyse av ulykkessteder", har følgende definisjon av ulykkesstrekning og ulykkespunkt: "Et ulykkessted er et punkt eller en strekning hvor det er registrert et minimum antall ulykker i løpet av et visst antall år. De definisjoner som anvendes her er: Ulykkespunkt: Minimum 4 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år innenfor en strekning på 100 m. Ulykkesstrekning: Minimum 10 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år innenfor en strekning på 1 km." Disse definisjonene benyttes senere i rapporten i vurderingen om vegstrekninger og kryss er spesielt ulykkesutsatte. I rapporten benyttes også begrepet ulykkesfrekvens. Ulykkesfrekvens U f er gitt av følgende formel hvor U OBS er det rapporterte

9 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 9 antallet ulykker med personskadeulykker på en vegstrekning med en gitt lengde i et gitt antall år: Normale ulykkesfrekvenser framgår av følgende tabell i Vegvesenets Håndbok 115 "Analyse av ulykkessteder" som gjelder for riksveger og europaveger. Tabell 1: Normale ulykkesfrekvenser og skadekostnader. Videre er det vurdert skadekostnader per kjøretøykilometer for dagens situasjon. Kostnadene er gitt av følgende formel:

10 10 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING Kostnader per tilfelle er gitt i Håndbok V712 "Konsekvensanalyse". I analysen er følgende kostnader benyttet for å regne på skadekostnaden per kjøretøykilometer. Figur 2: Følgende tabell viser samfunnets nytte av å unngå ulike skader i trafikken (2013 kr). Det kan være flere skadetilfeller pr. ulykke. Tallene omfatter både realøkonomiske kostnader og velferdstap. Vegnormalen N100 Avkjørsler Veger med ÅDT > bør være avkjørselsfrie. For veger med ÅDT < kan et begrenset antall avkjørsler tillates. Antall og plassering forutsettes avklart gjennom kommunale planer for arealdisponeringen. Det forutsettes i denne analysen at tiltak i avkjørsler vurderes på bakgrunn av antall ulykker. Sykkelhåndboka V122 Kryss "Løsninger for syklende skal oppleves trygge, gi god sikkerhet og fremkommelighet for å være attraktive. De fleste ulykker med syklister skjer i kryss, og det er derfor viktig med god utforming av kryssløsningene for at de skal bli sikrest mulig." Blandet trafikk Ved små trafikkmengder, lav fart og liten andel tunge kjøretøy kan sykkeltrafikk og motorkjøretøyer benytte samme kjørefelt. Løsningen gir god sikkerhet for de syklende ved at de er synlige i gate-bildet. En blanding av myke og harde trafikanter gir økt oppmerksomhet og har ofte en fartsdempende effekt. Løsningen gir også god fremkommelighet for syklistene. Løsning med utvidet skulder Dersom det er vanskelig å få til egen gang- og sykkelveg og hvor ÅDT< 4 000, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Denne løsningen bør ikke brukes på strekning definert som skoleveg. Skulder er den delen av vegen som ligger utenfor kantlinjen. Utvidet skulder vil si at bredden av skuldrene utvides, slik at det blir mer plass til å gå eller sykle langs vegen. Dette er en løsning som først og fremst er et alternativ på veger utenfor tettbygd strøk. Løsningen er aktuell ved små trafikkmengder (ÅDT < 4 000), få gående og syklende og med fartsgrense opp til 80 km/t. Utvidet skulder anlegges

11 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 11 på begge sider av vegen. Denne løsningen bør ikke brukes på strekning definert som skoleveg. Gangfeltkriterier V127 Hver kryssing av vei for gående og syklende representerer et potensiell ulykkespunkt. Der gangfelt kun er merket opp og skiltet på vanlig måte er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å utbedre dårlig sikrede gangfelt. Veilederen viser prinsipper for gangfeltutforming og kriterier ved utbedring av eksisterende gangfelt.

12 12 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 2 Dagens situasjon 2.1 Om barneskolene Rustad og Åsgård Rustad skole Rustad skole ligger to kilometer øst for Ås sentrum. Barneskolen har ca. 350 elever fordelt på 16 grupper. I tillegg har skolen en avdeling for elever med særskilte behov og funksjonshemminger. Rustad skole er godkjent som Dysleksivennlig skole. Markert med i illustrasjonene under. Åsgård skole Åsgård skole er en barneskole i Ås sentrum med ca. 360 elever og ca. 40 ansatte og SFO med ca. 150 barn. Skolen ligger i 5 minutters gangavstand fra Ås stasjon. Markert med i illustrasjonene under. 2.2 Skolekrets Skolekretsene i området er vist i kartet nedenfor. Den midlertidige modulskolen blir lokalisert rett ved grensen mellom skolekretsen for Rustad og Åsgård skole.

13 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 13 Figur 3: Skolekrets (kilde: kommunekart.com). Rød stjerne viser lokalisering av ny modulskole.

14 14 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 2.3 Trafikkmengde Trafikkmengden for hovedveiene er hentet fra NVDB og er vist i figuren nedenfor. Andre trafikkmengder er supplert i figuren og kommer fra tellinger som er gjort i forbindelse med kryssvurderinger. Følgende trafikkmengder gjelder for de viktigste veiene: Fv. 152: ÅDT Idrettsveien: 1800 ÅDT (Basert på trafikkregistering) Langbakken: 2400 ÅDT (Basert på trafikkregistering) Kroerveien: 3700 ÅDT Figur 4: Trafikkmengde ÅDT er vist av følgende figur. (kilde: Nasjonal vegdatabank (sort skrift) og estimater (rød skrift)).

15 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 15 3 Fremtidig situasjon 3.1 Midlertidig modulskole I fremtidig situasjon vil det være en relativt stor omlegging av reisemønsteret for en del elever og kjørende foreldre som leverer og henter sine barn. Det er foreslått at den midlertidige modulskolen skal plasseres på dagens grusbane ved idrettsplassen. Adkomst til området er via Fv. 152 (Sentralveien) og via Idrettsveien. Sentralveien og Idrettsveien vil få en viktigere rolle i ny trafikksituasjon. Det pågår en separat vurdering knyttet til henting og bringesituasjonen, avkjørsel til, og parkering på og ved tomta for midlertidig modulskole.

16 16 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 4 Vurderte tiltak 4.1 Premisser Trafikantgrupper Premissene som er lagt til grunn i trafikksikkerhetsarbeidet omfatter en prioritering av myke trafikanter. Trafikale ulemper som dette kan medføre andre trafikantgrupper, er ikke - eller mindre hensyntatt. Prioriteringen for trafikantgruppene følger følgende rangering: 1. Gående 2. Syklende 3. Kollektiv 4. Øvrig trafikk Figur 5: Prioritering av trafikksikkerhetstiltak Valg og trafikkløsninger Midlertidighet betyr at trafikksikkerhetssituasjonen under modulskolens drift vil være begrenset til minimum 4 år. I dette arbeidet er det lagt til grunn at tiltak som foreslås først og fremst er på bakgrunn av denne midlertidigheten. I arbeidet har vi lagt følgende premisser til grunn for tiltakene. 1 Trafikksikkerhetstiltak som kan gjennomføres innenfor dagens reguleringsplan (tiltak som ikke krever ny regulering) 2 Tiltak som ikke krever grunnerverv

17 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 17 3 Tiltak som kan bygges på relativt kort tid (1-2 uker). 4.2 Tiltak for skoleveier Forskning viser at trafikksituasjonen bedres betydelig, og trafikksikkerheten økes ved å senke fartsgrensen. Antall svært alvorlige ulykker kan også reduseres betydelig. Videre kan trafikksituasjonen bedres ved å regulere trafikkstrømmene ved å etablere singalregulering ved kryss og fotoverganger. Reduksjon av fart Potensielle konfliktpunkter betyr også potensielle ulykker. For gående og syklende er det stort sett i kryss de fleste ulykkene skjer. Syklister har over fem ganger så høy risiko for å bli drept eller hardt skadd sammenlignet med bilførere, regnet pr kjørte km. Figur 6: Dødsrisiko med hensyn på fart Lav fart er derfor viktig for å begrense risikoen for alvorlig skade ved ulykker mellom kjøretøy og gående og syklende. Følgende prinsippskisse viser dødsrisiko for gående og syklende ved påkjørsel av motorkjøretøy. Signalregulerte kryss Forskning viser at signalregulerte kryss har en gjennomsnittlig lavere ulykkesrisiko sammenliknet med høyre- eller vikepliktsregulerte kryss, i tillegg vil et slikt tiltak kunne forebygge ulykker i forbindelse med venstre- eller høyresving. Regulering kan forbedre fremkommeligheten for venstresvingende trafikk. Dette er spesielt sentralt i situasjonen der Åsgård skoleelever skal benytte modulskolen. Foreldrekjøring til ny modulskole vil stort sett komme fra vest langs Fv. 152, som vil bety økt venstresvingende trafikk i krysset Fv. 152 x Idrettsveien. Generelt vil signalregulerte kryss med stor trafikk redusere ventetiden for alle trafikkstrømmer (Blakstad 1988). Signalregulerte kryss vil anses som et trafikksikkerhetstiltak, men baserer seg på at alle trafikantgrupper følger signalreguleringen. De mest alvorligste ulykkene i sig-

18 18 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING nalregulerte kryss er sidekollisjoner som skjer i forbindelse med rødlyskjøring (TØI 2015) "Safety in numbers" Det er viktig å synliggjøre at økt gang- og sykkeltrafikk ikke nødvendigvis betyr farligere trafikale situasjoner. Forskning viser at økt synlighet er sentralt for å kunne forebygge ulykker. Synligheten vil kunne øke betydelig dersom flere elever går og sykler. I dag er det en del gående og syklende i forbindelse med ungdomsskolen på Ås. En ekstra økning langs de viktigste veiene til skolen, herunder Fv. 152, Langbakken og Idrettsveien vil være positivt, spesielt under rushtidsperiodene. 4.3 Foreslåtte tiltak på dagens veinett Anleggskostnader er gitt for de foreslåtte tiltakene på dagens veinett. Disse er grovt angitt. Kostnadene inkluderer ikke prosjekteringskostnader, evt. grunnundersøkelser, tiltak i grunnen, følgekostnader f.eks. omlegging av vei og kostnader knyttet til forsinkelser, evt. driftskostnader (spesielt knyttet til signalanlegg), mm. Det er vurdert ca % usikkerhet i disse tallene. Følgende tiltak er foreslått: Kryss langs Fv. 152 Barneskolene vil etter tur flytte til den nye modulskolen som vil føre til et endret reisemønster for skolelevene. Thorvaldsen har utført en analyse som viser potensielle nye skoleruter. Basert på denne analysen er det trolig følgende kryss langs Fv. 152 som må fremheves: Fv. 152 (Sentralveien) x Idrettsveien Fv. 152 (Sentralveien) x Langbakken Fv. 152 (Sentralveien) x Idrettsveien Trafikkutredningen (Norconsult 2015), viser at dagens utforming ikke er optimal for dagens myke trafikanter og trafikkflyt. Utredningen konkluderer med at krysset bør endres. Rundkjøring eller signalregulering foreslås som tiltak. En rundkjøring bør være 40 m i diameter på fylkesveger. Dette vil kreve omregulering i tillegg til å beslaglegge betydelig arealer, som sannsynligvis vil medføre grunnerverv. Det anbefales derfor tiltak som kan gjennomføres innenfor relativt kort tid, og som gir høy sikkerhet for myke trafikanter. Det anbefales følgende: A. Signalregulering (trafikklys) Signalregulering er mindre arealkrevende enn etablering av en rundkjøring, og sammenfaller godt med en bymessig utforming. Signalregulering gir også ofte en

19 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 19 sikrere gangkryssing enn andre kryssutforminger, når premisser og regler for signalregulering følges av alle trafikanter. Signalregulering vil også være fordelaktig i situasjoner der gangkryssing og øvrig trafikk er kontinuerlig. I slike tilfeller vil signalregulering kunne magasinere trafikkstrømmene og gjøre krysset mer "optimalt". Med signalregulering, kan ulike trafikkstrømmer prioriteres i visse tidsperioder. For eksempel en prioritering av gangtrafikken i morgen- og ettermiddagsrushet. Utredningen fra 2015 for modulskolen, viser imidlertid at det vil være avviksproblemer i krysset dersom signalanlegg etableres. Med en egen fase for fotgjengere vil denne løsningen likevel anbefales for å sikre de trafikale forholdene for skolebarn og øvrige myke trafikanter. Tiltak på fylkesveier vil falle under Statens vegvesens forvaltningsområde, og vil derfor kreve godkjenning fra dem. Signalanlegg vil også kreve påfølgende driftskostnader som vil være et langsiktig økonomisk spørsmål som må svares ut. Tiltaket er imidlertid ikke omtalt i gjeldende trafikksikkerhetsplan for Ås kommune. Anslåtte anleggskostnader på ca. NOK eks. mva. (prisen inkl. styringsanalegget) B. Varsling på asfalt før opphøyd gangfelt. Varsling på asfalten (rugleflate freses ned) før krysset kan gjøre kjørende mer oppmerksom på det som kommer videre i veien. Dette vil også hindre kjørende å opprettholde høy hastighet like før krysset som er positivt for trafikksikkerheten. Effekten på trafikksikkerheten vil nok være noe begrenset da hastigheten er generelt lav. Førerens opplevelse av ujevnt dekke vil ikke være like stor, men kan forhindre kjøretøy i høy fart. Anslåtte anleggskostnader på ca. NOK /lm x ca. 30 m x 2 = eks. mva. C. Ny linjeføring av gang- og sykkelveien Dagens linjeføring av gang- og sykkelveien langs Fv. 152 Sentralveien krysser rett over Idrettsveien. Syklister i nedoverbakke kan oppnå høy hastighet over gangfeltet. Dersom gang- og sykkelveiens linjeføring føres noe lengere inn mot Idrettsveien gir dette en viktig avbøyning for å "tvinge" syklisten til å bremse noe opp før hun/han treffer Idrettsveien. Anslåtte anleggskostnader på ca. NOK Illustrasjon over tiltakene:

20 20 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING C. Gang- og sykkelveien får en ny linjeføring gangfelt over Idrettsveien. Dette fører til at syklende ned gang- og sykkelveien må bremse før gangfelt. A. Krysset signalreguleres med egne faser for gangtrafikken over både Fv. 152 og Idrettsveien. B. Evt. varsling på asfalt før opphøyd gangfelt. Figur 7: Illustrasjon over tiltak i området Fv. 152 (Sentralveien) x Langbakken Det er vurdert samme tiltak som for Fv. 152 x Idrettsveien, herunder: A. Signalregulering (trafikklys) Signalregulering er vurdert, men da kun for fotgjengerfeltet. Det er viktig å poengtere at dersom dette tiltaket etableres vil det være hensiktsmessig at det ene fotgjenger feltet ved krysset Fv. 152 fjernes. Dette er en prinsipp som anbefales i "Håndbok V127 Gangfeltkriterier". Her frarådes det å etablere gangkryssing mellom to signalanlegg. Anslåtte anleggskostnader på ca. NOK eks. mva. (prisen inkl. styringsanalegget) B. Varsling på asfalt før opphøyd gangfelt (jfr. tiltak for krysset Fv. 152 x Idrettsveien). C. Oppstramming av atkomstkryss Langbakken x atkomst Rema 1000 Atkomstkrysset strammes opp for å et mer rettvinklet angrepspunkt mot Langbakken. Dette vil føre til at bilister og andre kjøretøy kjører saktere gjennom krysset. Atkomstkrysset er også utflytende og oppstramming av atkomstkrysset vil gi bedre forutsetninger for myke trafikanter.

21 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 21 Anleggskostnad ca. NOK Illustrasjon over tiltakene: C. Atkomstkrysset strammes opp. A. Gangfeltet og gangkryssingen fjernes dersom det etableres signalregulert gangfelt (vest for dette krysset). A. Fotgjengerfeltet signalreguleres. Evt. B. anlegge varsling på dekke før opphøyd gangfelt. Figur 8: Illustrasjon over tiltak i området Solfallsveien Dagens Solfallsvei er utformet som atkomstvei til boligområdene uten fortau. Skiltet hastighet i Solfallsveien er 30 km/t. Trafikkutredningen i 2015 (Norconsult) viser at dimensjonerende time er i Solfallsveien er på ca. 70 biler. Ut fra NVDBs trafikkmengder på Fv. 152 finner vi at makstimetrafikken i den dimensjonerende timen (ettermiddagsrush) tilsier at makstimen utgjør ca. 14% av ÅDT. Dersom man legger dette forholdet til grunn for Solfallsveien, får man en ÅDT i Solfallsveien på ca Denne trafikkmengden er forholdsvis lav. Skiltet hastighet er også lav. Solfallsveien har imidlertid en ganske rett linjeføring (små kurvaturer) som kan virke inviterende til økt hastighet. Følgende tiltak vurderes som aktuelle: A. Fartsregulerende tiltak I dag er det fartshumper i Solfallsveien, men disse er "flate" og fungerer ikke optimalt. Det foreslås å legge inn riktige fartshumper langs Solfallsveien for å kunne opprettholde lav hastighet. Det er viktig at fartshumpene etableres med en mellomrom på min. 40 meter. Fartshumpene kommer da med relativ kort intervall. Dette vil redusere fristelsen for bilister å hardt bremse og akselerere før og etter fartshumpene, og generelt begrense trafikkstøyen samtidig.

22 22 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING Anslåtte anleggskostnader på ca. NOK per fartshump x 10 fartshumper (mellom Fv. 152 til Liaveien) = eks. mva. C. Sikre god sikt i private avkjørsler mot Solfallsveien Det er i dag en del private avkjørsler knyttet til Solfallsveien. Det foreslås å gå systematisk igjennom avkjørslene for å sikre at god sikt er tilfredsstilt i henhold til Statens vegvesens krav. Dette betyr blant annet å vurdere tilstanden til avkjørslene. Hekker og konstruksjoner ved avkjørslene som hindrer sikt bør fjernes. Tiltaket kan ligge hos kommunen og omfatter økt drift Snarveier fra Langbakken til ny modulskole Med ny modulskole vil dagens snarveier være enda viktigere for å sikre at skolebarn har flere gode atkomstmuligheter til skolen. Følgende figur viser noen av "snarveiene" som ble observert på befaring. Disse snarveiene vil være sikret i plan for modulskolen som er et separat prosjekt. Figur 9: Snarveier fra Langbakken, vist med røde piler (kart: finn.no) Tiltaket og kostnadene medtas i prosjektet for modulskolen.

23 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING Forbedret gang- og sykkelatkomst fra nord I perioden der Rustad skole flyttes til midlertidig modulskole, vil det sannsynligvis være økt gang- og sykkeltrafikk fra nord mot skolen. Disse elevstrømmene vil sannsynligvis komme fra deler av Rustadfeltet, og områdene tilknyttet Von Øtkensvei og Nyborgvei. Veier nord for fremtidig modulskole omfattes av følgende sentrale tilkomstveier Hellinga, Mellomveien, Tårnveien, Langbakken, Von Øtkens vei og Nyborgveien. Flere av disse veiene krysser hverandre. Mot ny modulskole Figur 10: Krysspunkter fra nord (kart: finn.no). Sorte piler viser viktige krysspunkter. Rød prikkede linje viser strekning som mangler egen løsning for gående og syklende. Langs Langbakken er det en kort strekning på ca. 250 meter som ikke har en separat tilrettelegging av gang- og sykkelløsning. Den delen som mangler tilrettelegging er smal, bratt og går delvis i sving. Det er imidlertid etablert fartsregulerende tiltak (fartshumper) langs strekningen. Hellinga, Mellomveien, Tårnveien, Nyborgveien og Von Øktens vei er atkomst til boligområder og har ingen separate løsninger for gang- og sykkeltrafikk. Veiene er imidlertid skiltet med fartsgrense 30 km/t Tårnveien Tårnveien vil kunne oppleve økt gang- og sykkeltrafikk når Rustad-elever flyttes til ny modulskole. Tårnveien fra Langbakken til Idrettsveien er imidlertid bratt og går i sving. I ny situasjon vil det være større konflikt mellom myke og harde trafikanter. Det ønskelig at andre veier benyttes, men det er svært vanskelig å styre barnas trafikkmønster uten å stenge veier eller sette opp fysiker barrierer.

24 24 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING Stenging av veier krever ofte plasskrevende tiltak, og vil sannsynligvis få konsekvenser for nærliggende bygg. For eksempel vil stenging av veier bety at det må etableres snuplass for biler og driftsbiler i den enden av veien som stenges. Det anbefales at lav fart og gode siktforhold sikres i den fremtidige situasjonen. De tiltakene som vil være aktuelle er følgende: A. Fartsreduserende tiltak Det foreslås å legge inn fartshumper for å opprettholde lav hastighet. Det er sentralt at fartshumpene etableres med et mellomrom på ca. 40 meter eller mindre. I "Tiltaksplan for trafikksikkerhet ", vedtatt av kommunestyret i 2015, er det lagt inn en fartshump øverst i Tårnveien som var et innspill fra Anleggskostnader er estimert til kr Basert på COWIs erfaringer fra andre prosjekter koster en fartshump rundt det dobbelte av de som er estimert i trafikksikkerhetsplanen. Anslåtte anleggskostnader på ca. NOK per fartshump x 8 stk (med 40 m mellom fra Langbakken til Idrettsveien). = ca eks. mva B. Oppstramming av kryss Det foreslås å stramme opp kryss og veier knyttet til Tårnveien. Dette gjelder Tårnveien x Langbakken og Tårnveien x Idrettsveien. Oppstramming av kryssene vil kunne redusere bilisters hastighet i sving. Anslåtte anleggskostnader på ca. NOK C. Sikre god sikt og friksjon Det er viktig at god sikt oppholdes i de private avkjørslene tilknyttet til Tårnveien. I sommerhalvåret kan det være behov for å klippe hekker eller annen beplantning. I vinterhalvåret vil det være viktig at snølagring ikke blir til hinder for sikt. Dette gjelder både for kryss og avkjørsler. Det kan også være behov for å øke vinterdriften enda mer for å hindre glatte veier og sikre gode siktforhold. Tiltaket kan ligge hos kommunen og omfatter økt drift Levering og henting av skolebarn og parkering ved midlertidig modulskole Løsning for å bringe og hente skolebarn, samt løsning for parkering vil bli sikret i modulskoleprosjektet. I dette prosjektet er det blant annet vurdert følgende tiltak:

25 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 25 A. Parkering for levering og henting av skolebarn Kiss&Ride for levering og henting av skolebarn er foreslått plassert i Idrettsveien. Parkering for ansatte er planlagt på dagens parkeringsplass ved stadion. Det legges til rette for parkering for el-biler på denne p-plassen, HC-parkeringsplasser er foreslått nærmere modulskolen. Parkeringsområdet vil også benyttes som manøvreringsareal for busser, for å unngå rygging. Tiltaket medtas i prosjektet for modulskolen. B. Busslomme Det foreslås å etablere busslomme langs Idrettsveien mot idrettsbanen. Dette vil skape en på- og avstigningssone sone der elever ikke trenger å krysse Idrettsveien. Busslommen vil utformes slik at denne gir mulighet for oppstilling av 2 busser, en fordel når to busser skal levere og hente elever samtidig. Dagens fortau legges og føres langs bakkanten av busslommen. Tiltaket medtas i prosjektet for modulskolen Gamleveien-Vardeveien Det er i dag trafikale utfordringer i krysset Fv. 152 x Idrettsveien. Det er vanskelig å få unna trafikken fra dagens ungdomsskole/idrettsveien og tilbake på Fv. 152, spesielt i morgen- og ettermiddagsrushet der skolebarn vil bli levert og hentet. Med dagens kryssutforming av Fv. 152 x Idrettsveien (vikeplikt fra Idrettsveien til Fv. 152), vil venstresvingebevegelsen fra Idrettsveien til Fv. 152 (østre retning) være spesielt krevende. Dette medfører allerede i dag til noe tilbakeblokkering. I fremtidig situasjon med modulskolen vil køsituasjonen forverres. Køulempene i dette krysset kan føre til at foreldre som kjører barn til og fra skolen vil søke andre alternative kjøreruter. Gamleveien-Vardeveien vil i perioden med midlertidig skole være attraktive veier til bringing og henting av skolebarn. Dette vil føre til negative trafikale konsekvenser for myke trafikanter som bruker veiene som skolevei. Lokal vil støynivået også øke noe. For å hindre at Gamleveien-Vardeveien benyttes som vei til bringing og henting av skolebarn er følgende tiltak vurdert som aktuelle: A. Tydelig skilting Skilt som viser bringe og henteområdet for den midlertidige skolen bør anlegges med god synlighet. Anslåtte anleggskostnader per skilt ca. NOK eks. mva.

26 26 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING B. Innsnevre gatene For å gjøre gatene mindre attraktive for kjørende, kan veien innsnevres for å redusere hastigheten. Dette kan gjøres veldig enkelt ved å sette opp midlertidige objekter langs veien (f.eks. store blomsterkasser eller betongblokker). Møtesituasjoner (der to biler møtes) blir umulig der veien er innsnevret. I rushtiden vil disse veiene derfor bli mindre attraktive. Kostnad bør ligge rundt NOK eks. mva. (avhenger av løsning og omfang) 4.4 Forutsetning for kostnader Kostnadsvurderingen av tiltakene nevnt tidligere er grove estimater av anleggskostnader, basert på våre erfaringspriser. Kostnader i forbindelse med byggesøknad, prosjektering, administrasjon, drift, annet følgekostnader som skyldes anleggsfasen kommer i tillegg. 4.5 Andre tiltak A. Kontinuerlig informasjon vedrørende veivalg Informasjon om hvilke veier som skal benyttes i forbindelse med modulskolen, er viktig å synliggjøre for alle berørte. Kommunikasjonskampanjer om trafikksikkerhet som er rettet mot elever og foreldre vil være spesielt viktig. Dette gjelder generelt for alle skoleveialternativene. Tiltaket kan gjøres av kommunen. Økt driftskostnader. B. Skolepatrulje Som et viktig ledd i trafikksikkerhetsarbeidet er det viktig å påvirke en god holdning blant bilister som kjører i området under perioden med mest skoletrafikk. Det anbefales skolepatruljen er tilstede ved alle viktige gangkryssinger, spesielt over Fv. 152 og andre sidegater/boliggater. Tiltaket kan gjøres av kommunen. Økt driftskostnader. C. Kartlegging av skoleruter Ved flytting til ny modulskole er det viktig at skoleadministrasjonen for Rustad og Åsgård skole gjennomfører en kartlegging av hvor skolebarn går og sykler til og fra skolen, blir hentet og levert, hvor foreldre kjører til og fra skolen, etc. Dette vil være viktig informasjon for identifisere evt. andre kritiske punkter i skoleruten. Dette notatet og tiltakene som er foreslått er kun en vurdering ut fra gitte forutsetninger om dagens situasjon og erfaringer fra liknende situasjoner. Hva som faktisk vil skje vil ikke være sikkert før flyttingen.

27 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 27 Tiltaket kan gjøres av kommunen. Økt driftskostnader.

28 28 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING 5 Kildehenvisning Blakstad, F Trafikkteknikk. Tredje utgave. Tapir forlag, Trondheim. Transportøkonomisk institutt Trafikksikkerhetseffekter av signalregulering av kryss. Ås kommune (2015) Tiltaksplan for trafikksikkerhet Internett: plan+for+trafikksikkerhet docx.pdf Ås kommune (2014) Tiltaksplan for trafikksikkerhet Internett: Ås kommune (2013) Tiltaksplan for trafikksikkerhet Internett: