Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00"

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 57/08 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker RS 23/08 Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2009 for Troms 2007/238 RS 24/08 PS 58/08 PS 59/08 Forslag til statsbudsjett for det økonomiske opplegget for kommunene Saker til behandling Kommunegaranti for bygging av bolighus - Dyrøy Boligstiftelse Godkjenning av forhandlingsresultat etter HTA Kap.3, Kap. 4 og Kap. 5 PS 60/08 Budsjett 2009/Økonomiplan konsekvensjustert budsjett 2008/ / / /536 Rolf Espenes ordførere

3 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Halvard Svendsen Deres dato Deres ref. e'^r-^^ ^1 ZQG^ O FORDELING AV ORDINÆRE SKJØNNSMIDLER FOR 2009 FOR TROMS FYLKE Generelt Troms er tildelt en skjønnsramme for 2009 på 139,7 million kroner, inkl. kompensasjon for økt DAA. Fra 2009 er kompensasjon for språkdeling og tap på endring av inntektssystemet fra 2002, innlemmet i fylkesmannens basisramme. Basisrammen, som fylkesmannen fritt disponerer, er dermed økt med 27,6 mill. kroner. Til og med 2008 har tolv kommuner i Troms fatt kompensert for tap på endring av inntektssystemet etter en utregning gjort av Ø og beløpene har ikke vært endret i perioden. De aller fleste av kommunene hadde tap som følge av endringer i kostnadsnøkkelen. Da kostnadsnøkkelen først skal revideres fra 2011 i forbindelse med at barnehagetilskuddet blir innlemmet i rammetilskuddet, har fylkesmannen valgt en nedtrappingsordning for de tolv kommunene som tidligere er kompensert. Ordningen innebærer at den tidligere tapskompensasjonen reduseres med like stor prosentandel (20 prosent) for hver kommune og de frigjorte midlene omfordeles ved å øke potten som fordeles etter særskilte behov (basert på kommunenes argumenter). På sikt, etter at de nye endringene av inntektssystemet (Sørheim-utvalget) iverksettes fra 2009, er det meningen at inntektsgarantiordningen (INGAR), skal fange opp ev. uheldige utslag for den enkelte kommune, som de nye endringene måtte medføre. Ved fordelingen kommunene imellom, har Fylkesmannen i Troms tatt utgangspunkt i Ø's retningslinjer. Når det gjelder fordeling av basiskjønnet, er de samme vurderingsmåtene lagt til grunn som ved forrige års fordeling, men vektingen av de ulike måtene er endret. Tabellen nedenfor viser hvordan skjønnsrammen for Troms ekskl. komp. for DAA, fordeler seg for årene 2008 og 2009, og hvordan basisrammen er fordelt etter de ulike kriteriene: Skjønnsramme for Troms (avrundet) Herav: Språkdeling Kompensasjon for omlegging av inntektssystemet fra Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (gjelder Tromsø kommune) Basisramme skjønnsmidler (tilpasset avrunding) 1) Kompensasjon DAA for 2009 er tildelt Tromsø kommune. 1) Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: postmoffak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: www. fylkesma nnen. notroms

4 Side 2 av 7 Fordeling av basisramme: Som tidligere år er den totale basisskjønnspotten-oppdelt og fordelt etter ulike fordelingsmetoder for å sikre at det både tas hensyn til permanente problem og problem av mer kortvarig karakter. Basisskjønnet for 2009 fordeles på følgende måte (tabellen under): 2009 %- andel 2008 %- andel Avsatt til prosjekt/senere fordeling % % Fordelt skjønnsmessig ut fra vurdering av særskilte behov % % Overgangsordning for kommuner som tidl. har tapt på oml. av innt.systemtet % 0 0% Fordelt etter egen kostnadsnøkkel for Troms % % Fordelt etter historisk nøkkel % % Sum fordelin g basisramme % % Beløpet som gjelder prioritering etter særskilte behov er øket fra 18,0 mill. kroner i 2008 til 25,1 mill. kroner i Dette gjelder Fylkesmannens skjønnsmessige vurdering basert på innmeldte behov fra kommunen samt lokal kunnskap om den enkelte kommunes økonomi. Ved å øke denne delen av basisskjønnet, økes også kommunenes medinnflytelse på skjønnsfordelingen. Etter at kompensasjon til enkeltkommuner som har tapt på omlegginger i inntektssystemet fra 2002 er innlemmet i basisrammen for 2009, har fylkesmannen valgt å fortsatt kompensere de samme kommunene i en overgangsperiode i påvente av endring av kostnadsnøkkelen, men med et noe mindre beløp. Begrunnelsen er at ingen av kommunene dette gjelder for har fått en uttelling ved den siste endringen av inntektssystemet fra 2009, som gjør det forsvarlig å fjerne hele den ekstra kompensasjonen som har vært gitt fram til nå. I tillegg tapte de aller fleste kommunene ved forrige endring av inntektssystemet på omlegging i kostnadsnøkkelen, og denne endres først i mill. kroner av basisskjønnet er fordelt etter en egen kostnadsnøkkel for Troms basert bl.a. på kommunens egenandel til ressurskrevende brukere, samt noen utvalgte behovsnøkkeltall i KOSTRA fra områdene barnevern, kommunehelse, grunnskole, sosialtjeneste, pleie/omsorg og samferdsel. Dette "mini inntektssystemet" for Troms skal sikre at kommunene gjennom skjønnsmidlene tilgodeses noe ut fra andre objektive kriterier enn det som ligger til grunn for kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Beløp til fordelingen etter historisk nøkkel er redusert fra 28,9 mill. kroner i 2008 til 27,6 mill. kroner i For å sikre forutsigbarhet for kommunene og at det tas et visst hensyn til problemer av mer permanent karakter, er kommunevis fordeling av basisskjønnet i perioden brukt som historisk nøkkel. Fylkesmannen i Troms ønsker å holde igjen 10,0 mill. kroner av skjønnsmidlene for tildeling senere. Midlene vil bli benyttet til følgende formål: Omstillings og fornyingsprosjekter Reservepott for akutte og uforutsette problem/likviditetsproblemer/rovvilt Særskilt vurdering av de enkelte kommunene. Departementets beregning er lagt til grunn for kommunevis fordeling når det gjelder kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift er det bare Tromsø kommunen som får slik kompensasjon.

5 Side 4 av 7 Bardu `Kommunen far reduksjon i skjønnsmidlene som følge av endring i fordelingsnøkkelen for basisskjønnet og at kommunen ved denne tildelingen ikke kvalifiserer til særskilte prioriteringer. Salangen Kommunen taper dessuten på endringen i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og har fått kompensert for dette, samt at kommunene har relativt mange brukere under innslagspunktet. Målselv Kommunen kompenseres for merkostnader i forbindelse med klassedeling og språkloven. I tillegg kompenseres for økte utgifter til barnevern. Videre støttes kommunen p.g.a. generelt vanskelig økonomi. Kommunen er ROBEK kommune som overholder forpliktende plan for underskuddsdekning. Sørreisa I tildelingen er det tatt hensyn til at kommunen har mange ressurskrevende brukere som ligger under innslagspunktet for finansieringsordningen, samt for å avhjelpe midlertidige økonomiske problem. Dyrøy Kompensasjon gis for stor nedgang i folketallet som bare delvis er kompensert ned midler fra KRD. Tranøy Kommunen er ROBEK kommune med store utfordringer knyttet til omstillings- og organiseringsprosess, og gis derfor en generell skjønnskompensasjon. Kommunen overholder forpliktende plan for underskuddsdekning. Torsken Geografiske forutsetninger vanskeliggjør strukturrasjonalisering. P.g.a. spredt bosetting, avstander og vinterklima må kommunene skille grunnskole og pleie- og omsorgstjenesten i nord- og sør - enden av kommunen. Dette er det tatt hensyn til ved skjønnsutmålingen. Videre er kommunen gitt støtte til utskifting av PCB holdige gatelys/armatur. Kommunen er ROBEK kommune med betydelige utfordringer i å få balanse i økonomien og har vedtatt omfattende tiltak for å snu den økonomiske utviklingen. Berg Kompensasjon gis for stor nedgang i folketallet som bare delvis er kompensert ned midler fra KRD. Lenvik Kompenseres for høye utgifter til mange ressurskrevende brukere. Balsfjord

6 Side 3 av 7 Følgende er vektlagt ved fordeling til den enkelte kommune. Harstad Kommunen har store miljøutfordringer med rensing av havnebassenget for miljøgifter og dette er det tatt hensyn til ved skjømistildelingen. Kommunen er videre kompensert noe for midlertidige økonomiske problem. Tromsø Kommunen har store miljøutfordringer med rensing av havnebassenget for miljøgifter og dette er det tatt hensyn til ved skjønnstildelingen. Kommunen er videre kompensert for ekstra spesielle utfordringer innen barnevern, samt mange brukere av ressurskrevende tjenester like under innslagspunktet for finansieringsordningen og far ikke kompensert for dette i kostnadsnøkkelen (kommunen far trekk pr innbygger pga at antall PU er under landsgjennomsnittet). Kommunen far ut over dette kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Kvæfjord I tildelingen er det tatt hensyn til at kommunen har mange ressurskrevende brukere i forhold til folketallet og mange av disse ligger like under innslagspunktet for finansieringsordningen. Som tidligere vertskommune for PU - institusjon har kommunen flere av de tidligere beborne som går ut av støtteordningene etter fylte 67 år. Kommunen taper dessuten på endringen i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester har fått en skjønnsmessig kompensasjon for dette tapet. Skånland I tildelingen er det tatt hensyn til at kommunen har mange ressurskrevende brukere som ligger under innslagspunktet for finansieringsordningen. Bjarkøy Kommunen far reduksjon i skjønnsmidlene som følge av endring i fordelingsnøkkelen for basisskjønnet og at kommunen ved denne tildelingen ikke kvalifiserer til særskilte prioriteringer. Ibestad Ved tildelingen er det tatt hensyn til kommunens problemer med omstilling av tjenesteproduksjonen i takt med stor befolkningsreduksjon og derav reduksjon i frie inntekter. Kommunen er en øykommune som vanskeliggjør strykturrasjonalisering av tjenesteproduksjonen og dette er lagt noe vekt på ved utmåling av skjønnet. Gratangen Kommunen flår tildelt skjønnsmidler for å avhjelpe høye kostnader til grunnskolen som følge av at store avstander og dårlige kommunikasjonsforhold vanskeliggjør sammenslåing av kommunens to skoler. I tillegg kompenseres for midlertidige problem. Lavangen Kommunen får skjønnsmidler som kompensasjon for ekstra tyngende utgifter til barnevernet.

7 Side 5 av 7 Kommunen gis kompensasjon for høy kommunal egenandel til psykiatri, samt betydelige problemer innen barnevernet. I tillegg kompenseres noe for lav skatteinngang. Karlsøy Kommunen er øykommune og har store utgifter knyttet til ambulansebåt, skyss av helsepersonell og har også for egen regning bygd kaier for ambulansebåten. I tillegg gis kompensasjon for generelt vanskelig økonomi. Lyngen Kommunen har mange ressurskrevende brukere under innslagspunkt for finansieringsordningen. Det er også tatt noe hensyn til at kommunen har store utgifter på områder som bare delvis fanges opp av kostnadsnøkkelen. Kommunen har i tillegg betydelige problem med å få balanse i driftsøkonomien på tross av omfattende nedskjæringstiltak og er gitt noe støtte i en overgangsfase. Storfjord Kompenseres for at kommunen taper på ny finansieringsordning for ressurskrevende brukere. GaivuotnaKåfjord Kommunen far reduksjon i skjønnsmidlene som følge av endring i fordelingsnøkkelen for basisskjønnet og at kommunen ved denne tildelingen ikke kvalifiserer til særskilte prioriteringer. Skjervøy Kommunen kompenseres for høye utgifter til barnevern, samt for generell vanskelig økonomi. Kommunen er i 2008 innmeld i ROBEK som følge av stort regnskapsmessig underskudd i 2007, som kommunen ikke har funnet rom for å dekke innenfor de påfølgende to årene etter Nordreisa Har store utgifter til pleie/omsorg, helse og undervisning knyttet til unge ressurskrevende brukere. Kommunen er dessuten ROBEK kommunen som sliter med å overholde forpliktende plan for underskuddsdekning på tross av store kutt i tjenesteproduksjonen. Kvænangen Kommunen far reduksjon i skjønnsmidlene som følge av endring i fordelingsnøkkelen for basisskjønnet og at kommunen ikke kvalifiserer til særskilte prioriteringer. Tabell med kommunevis fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2009, er vist i vedlegg. I Med verdig hilsen 'ein L"udvigsen Halvard Svendsen seniorrådgiver

8 Side 6 av 7 VEDLEGG Tabell 1 - Kommunevis fordeling av skjønnsmidler for 2009 i Troms fylke ommune Komp. diff. arb.giv.av gift omp. språkdeling Fordelt etter historisk nøkkel 2009 Fordelt avsatt komp. for endr. i - innt.syste met BASISSKJØNN Fordeli ng etter FMnøkkel um historisk/f M-nøkkel ylkesm. prioritering SUM basisskjønn 2009 SUM SKJØNN 2009 (ekski. komp. DAA Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratan gen Lavan gen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy , Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Gaivuotna- Kåfjord Skiervø Nordreisa Kvænangen Sum mill. kroner av basisskjønnet er tilbakeholdt til fornyingsprosjekter m.v. i 2009 og fordeles første halvår 2003 etter innkomne søknader. Brev om søknadsfriser sendes ut førjul i år.

9 Side 7 av 7 Figur 1- Basisskjønn pr innbygger Basisskjønn i kroner pr innbygger Gj.snitt Troms Kvænangen Nordreisa Skjervøy Gaivuotna-Kåfjord Storfjord n 2008 D2009 Lyngen Karlsøy Balsfjord Lenvik Tranøy Dyrøy 76b 1955 Øyreisa 43I_ Målselv 465 Salangen Bardu F27 6, Lavangen 978 1a Gratangen Ibestad Bjarkøy Skånland 5l^ Kvæfjord Tromsø Harstad

10 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Halvard Svendsen Deres dato Deres ref. Økonomi-inf nr 3/2008 Kommunen i Troms v/ordfører og rådmann 8 x/231-i1 Forslaget til statsbudsjett for det økonomiske opplegget for kommunene Regjeringen legger i dag, den 7. oktober d.å., fram stortingsproposisjon nr I - Statsbudsjettet for budsjettermin I dette informasjonsrundskrivet gjengis hovedtrekkene i den delen av statsbudsjettet som hører inn under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde. Informasjonen som gis her er ikke er uttømmende i forhold til innholdet i statsbudsjettet. Vi har lagt vekt på de momenter som er viktigst for den pågående budsjettprosessen i kommunene. For mer utfyllende informasjon henvises til KRD's hjemmeside - Når det gjelder fordeling av skjønnsmidler for 2009, henvises til eget brev om dette. Generelle trekk ved kommuneøkonomien de siste årene. Kommunesektoren har en helt sentral rolle i utbygging av grunnleggende velferdstjenester til landets innbyggere, bl.a. innen barnehage, skole, helse og pleie og omsorg vil kommunesektorens samlede inntekter passere 300 milliarder kroner. Dette utgjør om lag 17 prosent av brutto nasjonalprodukt for fastlands-norge. Nærmere 20 prosent av landets sysselsatte jobber i kommunal sektor. Dette er tall som forteller at kommunene forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet. Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i denne stortingsperioden. Inntektsveksten fortsetter i Fra 2005 til 2009 kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 28,6 milliarder kroner. Kommunene har benyttet inntektsveksten på en god måte. Kommunene har oppnådd bedre økonomisk balanse i tiden etter 2005, og har brukt de økte inntektene til å bedre det kommunale tjenestetilbudet i 2006 og Det har blitt flere årsverk i kommunene i 2006 og Det er en økning på 6,8 pst. Det ble utført rundt årsverk i kommunal sektor i Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: no/troms

11 Side 2 av flere barn fikk barnehageplass i 2006 og Det innebærer at barn hadde barnehageplass i Dette gir en dekningsgrad på 84 prosent legges det til rette for at ytterligere barn får plass. Sammenliknet med 2004 har det blitt 9500 flere årsverk i pleie og omsorg. Målet om nye årsverk innen utgangen av 2009 er innen rekkevidde. Kommuneøkonomien i 2008 Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett er anslåtte skatteinntekter i 2008 oppjustert med 1 milliard kroner, fordelt med 900 millioner kr på kommunene og 100 mill. kr på fylkeskommunene. Samtidig er kostnadsveksten oppjustert fra 4,8 prosent til 5,6 prosent, blant annet fordi lønnsoppgjøret innebar høyere tillegg enn det som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett Dette innebærer at realverdien av kommunesektorens inntekter reduseres med 2 milliarder kroner. Samlet sett innebærer dette at den reelle inntektsveksten i 2008 blir noe svakere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i samlede inntekter i 2008 anslås nå til 3,2 mrd. kr mot 3,7 mrd. i RNB. De frie inntektene anslås nå redusert med 0,2 mrd. kr i 2008, mot en økning på 0,2 mrd. kr i RNB. Kommuneopplegget for 2009 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2009 (frie inntekter, andre statlige overføringer, samt egne kommunale inntekter) på 8,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer 3 prosent. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2008 i revidert nasjonalbudsjett Bortsett fra 2006 er realveksten i 2009 den sterkeste på svært mange år. Regjeringens budsjettopplegg innebærer at veksten i samlede inntekter blir 900 millioner kroner høyere enn den høyeste veksten varslet i kommuneproposisjonen i vår. Da ble det varslet at veksten i samlede inntekter ville bli på mellom 7 og 7'/2 milliarder kroner. Budsjettet legger til rette for at kommunene kan fortsette utbyggingen av de kommunale tjenestene blant annet innen barnehage, skole og pleie og omsorg. Kommunene har gjort en betydelig innsats i de seinere årene, men det er fortsatt er udekkede behov. Derfor har regjeringen lagt opp til en sterkere inntektsvekst enn opprinnelig varslet. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2009 legges det til grunn en prisog lønnsvekst i kommunal sektor på 4,5 pst. Dette bygger bl.a. på et lønnsvekstanslag på 5,0 pst. i Kommunesektoren kompenseres for pris- og lønnsvekst ved at inntektsrammene er prisjustert med 4,5 pst. Dette tilsvarer nesten 13 milliarder kroner.

12 Side 3 av 17 Kommunal deflator Vekt Lønnsvekst 5,0 0,633 Varer/tjenester 3,6 0,367 Deflator 5,6 4,5 Regjeringen øker de frie inntektene i 2009 med millioner kroner. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 2009 på 4,5 prosent. Av veksten er 160 millioner kroner knyttet til reell økning i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp med 5 prosent. Veksten i frie inntekter dekker bl.a. kommunesektorens økte demografikostnader i Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren til 1'/2 milliard kroner i Regjeringen er nær målet om nye årsverk i pleie og omsorg fra 2004 til Omsorgsplan 2015 er det satt et nytt mål om nye årsverk fra 2008 til De frie inntektene i 2009 gir rom for flere årsverk i pleie og omsorg. De frie inntektene skal også gi rom for å starte oppbygging av dagtilbud til demente i I grunnskolen legges det til rette for forsterket opplæring på trinn og 2 timer fysisk aktivitet på barnetrinnet. Veksten i frie inntekter skal også dekke kommunenes merutgifter knyttet til NAV-reformen. I 2009 er merutgiftene anslått til 70 millioner kroner. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra er på landsbasis 6,3 prosent regnerma anslag på renskap Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB - behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. (Troms har tilbakehold 10 mill. kroner som blir fordelt høsten 2008). Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning.

13 Side 4 av 17 Eiendomsskatter m.m. er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner. De frie inntektene i 2008 og Prosent endring Skatteri alt ,5% Herav skatt på inntekt og formue ,9% Rammeoverf. ekskl. selskapsskatt ,3 % Selskapsskatt ,0% Sum frie inntekter ,3 % Tabell 2.2 i KRDs budsjettprop. Vekst i 2009 regnet fra anslag på regnskap 2008: innebærer at ekstra skatteinntekter for kommunene på 900 mill. kr i 2008 er inkludert i beregningsgrunnlaget. Nominell vekst i frie inntekter 2009: 6,3 % (regnet fra anslag på regnskap 2008). Deflator: 4,5 %. Reell vekst i frie inntekter: 1,7 % (regnet fra anslag på regnskap 2008). Dette utgjør 2,8 mrd kr. Kommunene i Troms Litt om utviklingen fra 2003 til 2007 i kommunene i Troms. De frie inntektene Troms - utvikling av frie inntekter fra Realøkning : 1,7 % Frie inntekter-troms Frie inntekter-troms- deflatert Det har vært en samlet realøkning i de frie inntektene til Troms-kommunen på 1,7 prosent fra 2003 til Fra 2004 til 2006 var det en god økning, men fra 2006 til 2007 var det realnedgang. Netto driftsresultat Netto driftsresultat bør ifølge Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet for at ikke formuen skal forringes.

14 Side 5 av 17 Utvikling fram til nå i netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for Troms og landet, er vist i figuren nedenfor. I figuren er tatt med utviklingen for landet og Troms når man tar hensyn til moms - kompensasjonen av investeringene. Utvikling i netto driftsresultat i %av driftsinntektene ^2;k ' 2 1,9. ^ ^^' '(3-1 I ,9 0, Gj.sritt Troms - " Gj.srtitt Troms - skskl. momskomp. av inv. Gj.sritt Iandet uroslo Gj.srrtt ~et uroslo - skskl. momskorrp. av irrv tallene er korrigert for oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tiiskudd, m.v. Selskapsskatten bevilges som en del av rammeoverføringene Utvikling i frie inntekter fra Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,5 prosent (fra RNB-nivå 2008). I Troms har 19 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Storfjord og Karlsøy kommuner med henholdsvis 16,0 og 14,1 prosent, mens Skånland kommune har lavest vekst med 4,7 prosent. Den sterke veksten for Storfjord og Karlsøy kommuner skyldes i all hovedsak at kommunene får en sterk økning i småkommunetilskuddet. Begge kommunene ligger i tiltakssonen, men har tidligere fått regionaltilskudd etter sats som kommunene utenfor tiltakssonen. I og med at alle kommunene i tiltakssonen nå behandles likt, vil Storfjord og Karlsøy kommuner få småkommunetilskudd etter samme sats som de øvrige kommunene i tiltakssonen (som kvalifiserer for småkommunetilskuddet). I tillegg tjener begge kommunene på endringer i kriteriedata. Den svake veksten for Skånland kommune skyldes at kommunen taper på endringene i kostnadsnøkkelen og på endringer i kriteriedata. Tabellen under viser nominell og reell utvikling i de frie inntektene fra 2008 til 2009.

15 Side 6 av 17 Tabell 1- Veksten i frie inntekter fordelt kommunevis Vekst RNB 2008 til 2009 Anslag på Nominelle Prosent Utgiftskorn. Netto drifts- Netto Realvekst Anslag på frie kroner frie resultat i pst. lånegjeld ^ merskattevekst inntekter inntekter av drifts etter Kommune inntektene RNB (i %av (1 000 kr) (1 000 kr) landri i.) (kr. per innb (i 2008 kroner) 1 -, 3 t s 1901 Harstad , , , Tromsø , , , Kvæford , , , Skånland , , , Bjarkøy , , , Ibestad , , , Gratangen , , , Lavangen , , , Bardu , , , Salangen , , , Målselv , , , Sørreisa , , , Dyrøy , , , Tranøy , , , Torsken , , Berg , , , Lenvik , , , Balsfjord , , , Karlsøy , , , Lyngen , , Storfjord , , , Kåfjord , , , Skjervøy , , , Nordreisa , , , Kvænangen , , ,5 234 Fordeles gjennom året Troms , , , Kolonnebeskrivelse til tabellen. Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov (Kolonne 4) Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 107 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Troms hadde alle kommunene utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

16 Side 7 av 17 Finansielle indikatorer (Kolonne 5 Qg 6) Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Troms hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på - 0,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var kroner per innbygger. Innlemming av øremerkede tilskudd Psykisk helse: Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i I tråd med planen innlemmes tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid. Dette utgjør om lag 3,5 mrd. kr, herav om lag 56 mill. kr til storbytiltak. Enkelte tjenesteutviklingstiltak i kommunal sektor vil fortsatt følges opp gjennom statlige stimuleringstilskudd. Det foreslås å videreføre vel 95 mill. kr som øremerket tilskudd til igangsatte kompetansetiltak i kommunene, samt nye tiltak. Innlemming gir ikke større endringer i beløpsstørrelse for kommunene fordi driftstilskuddet allerede før innlemming er fordelt etter hovednøkkelen i inntektssystemet. Språklige minoriteter i VGO: Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring har fått rett til særskilt språkopplæring. Tilskuddet på om lag 31 mill. kr. foreslås derfor innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene i Vertskommune : ble deler av vertskommunetilskuddet innlemmet. Todelingen av tilskuddet til de 33 vertskommunene har imidlertid vist seg å være komplisert. Derfor vil den andelen av tilskuddet som nå ligger i inntektssystemet, igjen bli øremerket. 443 mill. kr vil i 2009 bli trukket ut av rammetilskuddet. Reverseringen vil ikke ha fordelingsvirkninger for vertskommunene. Skattøren i 2009 Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 12,80 prosent i Det er en økning på 0,75 prosentpoeng fra Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal reduseres fra 47 prosent i 2008 til 45 prosent i Økningen i skattøren har sammenheng med avviklingen av den kommunale selskapsskatten. De inntektene som kommunene mister ved avvikling av den kommunale selskapsskatten kompenseres med en økning i skattøren for personlige skattytere.

17 Side 8 av 17 Barnehager Det ble opprettet nye heltidsplasser i Dette gav om lag nye barn plass i barnehage og er den største kapasitetsøkningen siden barnehageforliket ble innført i Ved utgangen av 2007 gikk om lag barn i ordinær barnehage eller familiebarnehage barn skal på landsbasis kunne få et barnehagetilbud ved utgangen av I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått midler til nye barnehageplasser. Man antar at disse plassene vil gi rom for flere barn. Totalt skal barn kunne ha et tilbud ved utgangen av Foreldrebetalingen for en barnehageplass foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2008 helt frem til målet om maksimalpris på kroner (2005-kroner) er nådd. Dette vil trolig skje i Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud vil dermed maksimalt utgjøre kr per måned og kr per år. Totalt øker de øremerkede tilskuddene til barnehager nominelt med 2,7 milliarder kroner (målt fra saldert budsjett 2008). Regjeringen tar sikte på å innføre en lovfestet rett til barnehageplass fra Dette innebærer at barn som har fylt ett år innen utgangen av august det året det blir søkt om barnehageplass, har rett til barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august samme år, og barn skal ha rett til en plass i en barnehage godkjent etter barnehageloven i den kommunen der de bor. Kommunen fastsetter søknadsfrist for opptak i barnehagene og skal ha minimum ett opptak i året. Grunnskolen Regjeringen er opptatt av å styrke norsk skole. Det bevilges penger til forsterket opplæring og økt fysisk aktivitet på barnetrinnet, til utbedring av læringsmiljøet, gratis læremidler på alle trinn av videregående opplæring og videreutdanning av lærere, rektorer og skoleledere. Regjeringen vil forsterke opplæringen i norsk/samisk og matematikk fra høsten Oppgaven vil bli forankret i opplæringsloven ble det lagt inn 430 mill. til innfasing av nye læremidler. Utskiftingen skal være fullført i Midlene videreføres i 2009 til forsterket opplæring. Kommunene kompenseres for helårsvirkningen på 1 mrd. kr i budsjettet. Om lag 48 mill. blir lagt inn i rammetilskuddet til kommunene for å dekke utgiftene til 2 timer fysisk aktivitet på barnetrinnet. Ordningen med gratis læremidler ble innført for videregående trinn 2 høsten 2007 og utvidet med trinn 3 i Høsten 2009 fullføres ordningen gjennom innfasing av trinn 1. Regjeringen foreslår å legge inn 347 mill. i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Regjeringen er opptatt av kompetanseheving innen skolen og vil opprette et varig system for etter- og videreutdanning av lærere, rektorer og skoleledere. Det bevilges 417 mill. til dette formålet i Midlene blir øremerket.

18 Side 9 av 17 Rentekompensasjonsordninger Regjeringen ønsker å bidra til at det blir investert i istandsetting sv skole- og svømmeanlegg. Den nye rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeånlegg skal vare 8 år, og det tas sikte på en total investeringsramme på 15 milliarder vil regjeringen gi rentekompensasjon innenfor en låneramme av to milliarder. Budsjetteffekten av dette i 2009 vil være 62 millioner. Regjeringen ønsker å bidra til at det blir investert i istandsetting av norske kirker. Derfor foreslås for 2009 en ny rentekompensasjonsordning for kirkebygg med investeringsramme på 800 mill. kroner. Budsjettvirkningen for 2009 vil være på 26 mill. kroner. Investeringstilskudd Omsorgsboliger og sykehjemsplasser Fra 2008 ble det innført et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns tjenester uavhengig av alder, funksjonshemning og diagnose. I tillegg til eldre inngår bl.a. personer med psykisk sykdom, utviklingshemning og rusproblemer. Engangstilskudd som i gjennomsnitt dekker 25 % av anleggskostnadene. Det har i 2008 vært høy søknadsinngang. For å møte behovet i kommunene foreslås det at det blir gitt tilsagn til ytterligere 1000 nye enheter i Opptrappingsplan for rusfeltet: Regjeringen la høsten 2007 frem en opptrappingsplan for rusfeltet med tiltak innen både forebygging, behandling og rehabilitering, i tillegg til satsing på forskning og kompetanse. Opptrappingsperioden er I regi av Opptrappingsplan for rusfeltet foreslås i statsbudsjettet for 2009 en styrking på 300 mill. kroner. Av dette beløpet går 60 mill. kroner til kommunerettede tjenester. Dette omfatter blant annet utprøving av en ordning med koordinerende tillitspersoner i 26 kommuner. Samhandling Bedre samhandling er et viktig tiltak for å forbedre helsetjenesten. Regjeringen foreslår å prioritere 40 mill. kroner til målrettede samhandlings- og forebyggingstiltak innenfor inntektsrammen til helseforetakene i Midlene skal bl.a. gå til pilotprosjekter og lokale samhandlingstiltak mellom kommuner og helseforetak, herunder interkommunale samarbeidsmodeller. Det er satt i gang arbeid med å utarbeide et forslag til en samhandlingsreform, og bruk av midlene vil understøtte dette. I tillegg foreslås 50 mill. kroner til samhandling mellom kommuner og distriktspsykiatriske sentre, og 5 mill. kroner til samhandlingsprosjekter under Opptrappingsplanen for rusfeltet. Annet Regjeringen ønsker å gi bedre rammebetingelser for kommunenes integreringsarbeid og bidra til økt bosetting av flyktninger i kommunene. Satsene for integreringstilskudd økes betydelig - for voksne økes de til kr over 5 år (før RNB 2008 var satsene kr - etter RNB er satsene i kr).

19 Side 10 av 17 Bostøtteordningen Regjeringen foreslår en ny og forbedret bostøtteordning, med iverksetting 1. juli 2009, og med første utbetaling i august. Omleggingen vil åpne for nye mottakere av bostøtte i tillegg til de vel som far bostøtte i dag. Ordningen vil da bli mer effektiv for å bekjempe fattigdom: Søkerne må ikke lenger ha barn eller være trygdet e.l. for å få bostøtte, kravene til bolig moderniseres slik at også de som bor uten separat kjøkken og soverom kan få bostøtte, finansieringskravet fjernes helt og inntektsgrensene heves slik at flere barnefamilier kan få bostøtte. Forslaget innebærer dessuten en betydeling forenkling av reglene. Det vil bli lagt fram en egen stortingsproposisjon om kort tid (7.11) medfører omleggingen en økt bevilgning til bostøtte på 303 mill. kroner. Videre legges det til grunn at nye mottakere gradvis vil komme inn under ordningen, slik at omleggingen av bostøtten først vil få full effekt det fjerde budsjettåret (2012). Bevilgningen til bostøtte vil da ligge i overkant av l mrd. kroner over nivået i Bidrag fra kommunal sektor Det legges til grunn at 30 pst. av økningen i bevilgningen til bostøtte finansieres ved et trekk i rammetilskuddet til kommunene. Dette fordi en bedret bostøtte innebærer innsparinger for kommunene, særlig i forhold til sosialhjelp og kommunal bostøtte. De resterende 70 pst. dekkes av staten. Det kommunale bidraget blir om lag 90 mill. kroner i 2009 og øker til 300 mill. kroner i Garantiforskriften Kommuner og fylkeskommuner kan garantere for andres økonomiske forpliktelser, så sant den det garanteres for, ikke driver næringsvirksomhet Endringen i garantiforskriften medfører at kommuner og fylkeskommuner kan velge om de vil stille garanti for tredjepersons økonomiske forpliktelser i form av selvskyldnerkausjon, ikke bare ved simpel kausjon som før forskriftsendring. Forskjellen mellom disse garantiordningene kan blant annet forklares av kommunens rettigheter ved mislighold. Ved mislighold må kommunene som har inngått garanti i form av simpel kausjon ikke betale før det er tatt rettslige skritt mot lånetakeren. I garantier gitt i form av selvskyldnerkausjon, kan kreditor gå direkte på garantisten ved mislighold. Endringen vil gi kommunene og fylkeskommunene økt valgfrihet. Det kan i enkelte tilfeller være gode grunner til å stille selvskyldnergaranti fremfor simpel garanti, ved at den det garanteres for kan få rimeligere lån. Kommunen påtar seg noe større risiko ved denne type garanti, og dette setter blant annet større krav til kommunenes kredittvurdering. Ved mislighold kan de økonomiske konsekvensene føre til likviditetstap og kostnader i forbindelse med regresskrav. Det er kommunenes ansvar å vurdere hvilken ordning de ønsker å tilby i hver enkelt garantisak. Momskompensasjon av investeringer Kommunal- og regionaldepartementet sendte i desember 2007 ut på høring et forslag om at merverdiavgiftskompensasjonsinntekter fra investeringer ikke lenger skal føres i

20 Side 11 av 17 driftsregnskapet, slik som i dag, men i investeringsregnskapet. Dette var begrunnet ut fra både regnskapsfaglige vurderinger og ut fra et ønske om å motvirke enkelte negative insentiver ved gjeldende regnskapsføring. For å motvirke innstrammingen som dette kunne medføre på kort - sikt, foreslo departementet en overgangsperiode på fem år og skisserte i høringsutkastet to alternativer. På bakgrunn av høringsuttalelsene har departementet endret forskriften. Endringene vil få betydning for kommunenes og fylkeskommunenes budsjetter og regnskaper først fra 2010 av, ikke 2009, som signalene har gått på tidligere. Forskriftsendringen innebærer at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skal føres i driftsregnskapet ut budsjett- og regnskapsåret 2013, men fra og med 2010 blir en stadig større andel av den årlige kompensasjonen pålagt overført til investeringsregnskapet. For budsjettog regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosj ekter og føres i investeringsregnskapet. Dette er i tråd med det som i høringsutkastet ble beskrevet som alternativ 2, med den forskjell at overgangsperioden starter i 2010 istedenfor Fram til og med budsjett- og regnskapsåret 2013 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, som i dag, inntektsføres i driftsregnskapet. I denne perioden vil det altså ikke være anledning til å inntektsføre denne kompensasjonen i investeringsregnskapet. Den pålagte overføringen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet vil være å anse som midler reservert særskilt formål og derfor være unntatt strykningsreglene i driftsregnskapet etter regnskapsforskriften 9 første til tredje ledd. Forskriftens krav om å overføre deler av den årlige kompensasjonen fra drifts- til investeringsregnskapet er et minimumskrav. Kommuner og fylkeskommuner står naturligvis fritt til også å vedta at en større del av, eventuelt hele, kompensasjonen fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet. Dersom driftsregnskapet i slike tilfeller skulle vise seg å gi et regnskapsmessig merforbruk ved regnskapsavslutningen, slik at stykningsreglene kommer til anvendelse, vil eventuelle overføringer utover minimumskravene ikke være unntatt strykningsreglene (med mindre overføringen er vedtatt av andre enn kommunestyret eller fylkestinget selv, jf forskrift om årsregnskap og årsberetning 9 første ledd første punktum). Endring av kostnadsnøkkelen Kostnadsnøkkelen for kommunene er justert fra 2008 til Nøkkelen er justert for å ta hensyn til følgende: Økt timetall i grunnskolen, som ble lagt inn med halvårseffekt i 2008 (tabell C), får helårseffekt fra Grunnskolenøkkelen er vektet opp for å ta hensyn til dette. Vertskommunetilskuddet (psykisk utviklingshemmede) trekkes ut, og over til det øremerkede tilskuddet. Reduserer helse- og sosialnøkkelens andel av samlet kostnadsnøkkel. Innbyggere 6-15 år vektet opp Reisetid vektet opp Psykisk utviklingshemmede over 16 år vektet ned

21 Side 13 av 17 VEDLEGG Inntektssystemet 2009 I Fylkesmannens brev om kommuneproposisjonen 2009 var det en redegjørelse for endringene i inntektssystemet som trer i kraft fra I det følgende gis et resyme av de endringene som er foretatt. Utslagene de forskjellige elementene i inntektssystemet gir for rammetilskuddet i 2009, kan oppsummeres slik: Mill. kr Vekst Innbyggertilskudd ,9 Distriktstilskudd Sør-Norge Nord-Norge og Namdalstilskudd ,0 Småkommunetilskudd , Hovedstadstilskudd 30 - Veksttilskudd 21 9 Skjønn ,2 SUM Når det gjelder skatteelementene, er endringene begrunnet med følgende: Fortsatt er det store forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, dess høyere inntektsnivå dess bedre tjenestetilbud. Skatteinntektene er svært ujevnt fordelt mellom landets kommuner.- I 2007 var det 66 kommuner som hadde skatteinntekter over landsgjennomsnittet, og 305 kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet. 60 kommuner hadde skatteinntekter på mellom 90 og 100 prosent. Skatteinntektene er betydelig mer uforutsigbare enn rammetilskudd. Lavere skatteandel betyr derfor mer forutsigbare rammer for den enkelte kommune. Hensynet til en jevnere inntektsfordeling og dermed mulighet til å tilby et likeverdig tjenestetilbud tilsier at en større del av kommunenes inntekter bør komme fra rammetilskudd og at skatteandelen reduseres. Endringene i skatteelementene er følgende: reduseres skatteandelen fra 47,2 pst. til 45 pst. av sektoren samlede inntekter. For å oppnå en jevnere fordeling, økes også nivået på inntektsutjevningen til 57 pst. i 2009 og videre til 59 pst. i 2010 og 60 pst i Selskapsskatten avvikles (se eget lysark). Når det gjelder avviklingen av selskapsskatten, er dette begrunnet slik: Selskapsskatten er en ustabil og lite forutsigbar inntekt, noe som har sammenheng med at skattegrunnlaget for selskapsskatten er mer konjunkturfølsomt enn det øvrige skattegrunnlaget. Selskapsskatten varierer betydelig både i størrelse på landsbasis og i

22 Side 14 av 17 fordelingen mellom kommunene fra et år til det neste (i 2008 utgjorde selskapsskatten omlag 5,4 mrd.). Eksempel: - Fredrikstad fikk 95 mill. i selskapsskatt i 2007 og 60 millioner i Rømskog fikk 505 kr. per. innb. i selskapsskatt i 2008, mens Sola fikk kroner per innbygger. Det er større variasjoner mellomkommunene på selskapsskatten enn i skatt på alminnelig inntekt. Kommunene har ikke innsynsrett i grunnlaget for bergningen av selskapsskatten. Det er derfor vanskelig å etterprøve tallene. Selskapsskatten er lite egnet til å finansiere velferdstjenester og derfor avvikles ordningen med kommunal selskapsskatt. Andelen skatten utgjør i dag legges over i skatt på alminnelig inntekt og formue. Det er ikke dokumentert at kommunal selskapsskatt har en positiv effekt på kommunenes arbeid med næringsutvikling - Det er ingenting som tyder på at kommuner med høy andel selskapsskatt er mer opptatt av næringsutvikling enn kommuner med lav andel selskapsskatt. Næringsutvikling skaper arbeidsplasser og øker grunnlaget for inntektsskatt og er i så måte viktig for kommunene langt utover det å få en andel av selskapsskatten. Vekstkompensasjon gis til kommuner med sterk befolkningsvekst, for å redusere kortsiktige utfordringer som følge av store investeringsbehov og høyt lønnsnivå. Utforming av vekstkompensasjonen er som følger: Vekstgrense: Tildeles kommuner som i løpet av de siste tre år har en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 175 prosent av landsgjennomsnittet. Tilskuddet bli altså kun gitt i en periode da veksten er særlig høy. Skattegrense: Kommuner med skatteinntekter som er lavere enn 140 prosent av landsgjennomsnittet de siste tre år Fordeles som en sats per ny innbygger utover vekstgrensen. Satsen er satt til kroner per ny innbygger Finansieres ved et trekk i innbyggertilskuddet vil 39 kommuner få veksttilskudd Hovedstadstilskudd til Oslo er begrunnet i at byen har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. Oslos sammensatte funksjoner som hovedstad, regionalt senter og lokalsamfunn setter store krav til planlegging og samordning. De distriktspolitiske ordningene utvides fra Kommunene i Namdalen får fra 2009 tilskudd på lik linje med kommunene i Nordland. Nord-Norge og Namdalstilskudd vil bli gitt til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen. Satser som for Nord-Norgetilskuddet i dag (prisjustert fra 2008 til 2009). Småkommunetilskuddet - erstatter det tidligere regionaltilskuddet. Går til alle kommuner i hele landet med mindre enn innbyggere, og som har gjennomsnittlige skatteinntekter de siste tre årene under 120 prosent av landsgjennomsnittet (tidligere 110 % av landsgj.snittlig skatt siste pr). Satser som for regionaltilskuddet i dag, prisjustert fra 2008 til det tidligere regionaltilskuddet fikk kommuner med mellom og innbyggere redusert tilskudd. Regjeringen foreslår å gi fullt småkommunetilskudd til alle kommuner som har under innbyg ere og som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre årene som

23 Side 15 av 17 er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet. Dermed far 18 kommuner økt sats på småkommunetilskuddet i Kommunene i tiltakssonen omfatter alle kommunene i Finnmark og 7 kommuner i Nord- Troms - Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Nordreisa, Kåfjord, Skjervøy og Kvænangen. I dag far Kåfjord, Skjervøy og Kvænangen regionaltilskudd med samme øket sats som finnmarkskommunene. For å sikre at alle kommunene i tiltakssonen blir likt behandlet, foreslås det at alle kommunene i tiltakssonen som kvalifiserer til småkommunetilskudd skal få tilskudd etter samme øket sats vil derfor også Karlsøy og Storfjord få tilskudd etter "Finnmarksatser". Distriktstilskudd Sør-Norge gis til kommuner med over 3200 innbyggere, innenfor det distriktspolitiske virkeområdet dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak, og kommunen ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd (63 kommuner som far distriktstilskudd Sør-Norge i 2009). Kun kommuner i sone III og IV i det distriktspolitiske virkeområdet kan motta tilskuddet. I tillegg må den samfunnsmessige utviklingen være svak. Kommuner i sone III med en distriktsindeks under 35 mottar fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redusert tilskudd. I sone IV mottar alle tilskudd. Skattegrensen er som for småkommunetilskuddet, dvs gjennomsnittlige skatteinntekter de siste tre årene under 120 prosent av landsgjennomsnittet. Bakgrunnstall for distriktstilskudd Sør-Norge er dokumentert i tabell D-k, Grønt Hefte. (sone, indeks, skatt) Befolknin Stall ojz telledato Mange kommuner, spesielt kommuner med stor fraflytting, opplever dagens ordning med oppdatering av befolkningstall midt i budsjettåret som problematisk. For å styrke forutsigbarheten for kommunene avvikles oppdatering av befolkningstall midt i budsjettåret ved beregning av innbyggertilskudd og utgiftsutjevning.1 stedet benyttes befolkningstall fra 1. juli året før budsjettåret. På den måten får kommuner med befolkningsvekst uttelling for nye innbyggere relativt raskt, samtidig som at rammetilskuddet er kjent før budsjettåret. Innbyggertilskudd (inkludert inntektsgarantitilskuddet) og utgiftsutjevningen beregnes derfor med befolkningstall per 1. juli Øvrige kriteriedata er fra 1. januar 2008 (som tidligere). Oppdatering av befolkningstall i inntektsutjevningen videreføres, per 1. januar i budsjettåret. Dette for at vekstkommuner raskest mulig skal få kompensasjon for nye innbyggere. Utgiftsbehovet i 2009 Beregnet utgiftsbehov for kommunene/fylkeskommunene er grunnlaget for utgiftsutjevningen. Utgangspunkt er netto driftsutgifter i 2007 for de sektorene som inngår i utgiftsutjevningen (fra KOSTRA), framskrevet med veksten i frie inntekter fra 2007 til For kommunene er utgiftsbehovet 147,5 milliarder kroner i 2009, dette er en økning på 15 prosent fra Kommuner som er relativt tungdrevne (høyt beregnet utgiftsbehov) tjener på et høyere utgiftsbehov.

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

Fordelingsmodell for basisrammen

Fordelingsmodell for basisrammen Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 24.09.2013 2013/4293-2 331.2 Deres dato Deres ref. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Unntatt etter

Detaljer

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2017 2017/4213 331.2 Deres dato Deres ref. 15.06.2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 14.09.2015 2015/3830-2 331.2 Deres dato Deres ref. 29.06.2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2018 2018/1398 331.2 Deres dato Deres ref. 29.06.2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 19.09.2014 2014/4208-3 331.2 Deres dato Deres ref. 08.07.2014 14/3665-5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks

Detaljer

INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2009

INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2009 Fylkesmannen i Buskerud Beredskap-, Justis- og Kommunalavdelingen Vår dato Vår referanse 07.10.2008 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Seniorrådgiver Lisbet Kari Wølner 32266683 110

Detaljer

Forslag til statsbudsjett det økonomiske opplegget for kommunene

Forslag til statsbudsjett det økonomiske opplegget for kommunene Saksbehandler Telefon Asle Tjeldflåt 77642045 Vår dato 13.10.2009 Deres dato Vår ref. 2009/5105-1 Deres ref. Arkivkode 330 Alle kommunene i Troms Forslag til statsbudsjett 2010 - det økonomiske opplegget

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. april 2016 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2016

Skatteinngangen pr. august 2016 september 2016 en pr. august 2016 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er skatteanslaget for hele kommunesektoren oppjustert med 0,7 mrd. kr. Isolert for kommunene utgjør dette 0,575 mrd. kr sammenlignet

Detaljer

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Økonomisk status i Troms-kommunene Utfordringene fremover Fordeling av skjønnsmidler 2013 Kommuneøkonomien i Troms har blitt svekket Netto driftsresultat

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. juli 2015 August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. april 2015 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. september 2015 Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2016

Skatteinngangen pr. januar 2016 April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen pr. mars 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Marianne Winther Riise, seniorrådgiver, fmtrmwr@fylkesmannen.no Innhold Økonomisk status og utvikling Befolkningsutvikling Statsbudsjettet

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2015

Skatteinngangen pr. januar 2015 Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. mars 2015 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2017

Skatteinngangen pr. januar 2017 Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er

Detaljer

Skatteinngangen pr. februar 2016

Skatteinngangen pr. februar 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll. Inntektssystemet Seniorrådgiver Hege Rønning, KRD 1 Nasjonale mål Høyt nivå på velferdstjenestene Likeverdige tjenestetilbud Nasjonaløkonomisk kontroll Lokalt selvstyre 2 Finansiering av kommunesektoren

Detaljer

Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene

Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene Utvalgets medlemmer Leder: Kristin Sørheim (Senterpartiet) Erlend Helle (Sosialistisk Venstreparti) Anita Orlund (Arbeiderpartiet) Ole Martin

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 16.09.2016 2016/4942-2 331.2 Deres dato Deres ref. 01.07.2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 08.10.2014 2014/3063-12 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi En balansert økonomisk politikk -

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert økonomisk politikk

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 Statssekretær Per-Willy Amundsen Tromsø, 12.10.2016 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker velferden i dag og trygger Norge for

Detaljer

1 Kommuneøkonomien i 2017

1 Kommuneøkonomien i 2017 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 12.10.2017 2017/3579-0 112 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Statsbudsjettet 2018 og det økonomiske opplegget

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonomisk utvikling Innhold Tjenesteproduksjon noen utviklingstrekk Gjeldsutviklingen Demografisk utvikling Økonomisk status i kommunene

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

TARIFFREVISJON PR 1. MAI 2008 RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG TIL LØSNING

TARIFFREVISJON PR 1. MAI 2008 RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG TIL LØSNING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 11.06.2008 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr.

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 12.5.2016 Espen Nordby 77 64 20 85 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland

Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Saksbehandler, innvalgstelefon Vår dato Vår referanse Håvard Rød, 55 57 21 43 (' Ø 2007/12298 008 Deres dato Deres referanse 26.10.2007 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks

Detaljer

1 Kommuneøkonomien i 2015

1 Kommuneøkonomien i 2015 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 06.10.2015 2015/953-6 330 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 3/2015: Statsbudsjettet 2016 og det

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/18 17/ Statsbudsjettet for Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/18 17/ Statsbudsjettet for Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv I følge liste Nr. Vår ref Dato H-1/18 17/907-12 05.01.2018 Statsbudsjettet for 2018 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det økonomiske opplegget

Detaljer

Statsbudsjettet Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Økonomiinfo 2/ Statsbudsjettet 2014

Økonomiinfo 2/ Statsbudsjettet 2014 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 14.10.2013 2013/2390-5 330 Asle Tjeldflåt 77642045/41208260 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 2/2013 - Statsbudsjettet 2014 Regjeringen

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget Oslo, 11. oktober Sterke kommuner bedre skole og mer til helse En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Troms Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene.

Detaljer

1 Innledning. 2 Formål mv.

1 Innledning. 2 Formål mv. 1 Innledning Sommeren 2003 inngikk alle partier på Stortinget, med unntak av Kystpartiet, et bredt forlik om de framtidige rammebetingelsene for barnehagesektoren, omtalt som barnehageforliket. Innføring

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Innhold Side Forord 1 Innledning 3 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene 2017

Inntektssystemet for kommunene 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Inntektssystemet for kommunene 2017 Karen N. Byrhagen KMD, 05.10.16 Hovedpunkt endringene i inntektssystemet 1. Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2019 og RNB 2018 -Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell 16.05.18 Disposisjon Status 2017 korrigerte frie inntekter

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010 7ZgZ\c^c\hiZ`c^h`Yd`jbZciVh_dci^aEgde#&H'%%. '%&% Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. S (29 2) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

1 Kommuneøkonomien i 2018

1 Kommuneøkonomien i 2018 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 08.10.2018 2018/2997 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Statsbudsjettet 2019 og det økonomiske opplegget for

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Forslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett 2015 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 Balansert økonomisk politikk Trygge arbeidsplasser, sikre velferden

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv I følge liste Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/851-10 04.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det økonomiske opplegget

Detaljer

Kommunesektorens inntekter 2017

Kommunesektorens inntekter 2017 Alle kommuner i Nordland Saksb.: Elsa Elde e-post:fmnoeel@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2016/7268 Deres ref: Vår dato: 14.10.2016 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2017 Fylkesmannen vil i

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Kommuneøkonomi Østfold i 2015 Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Konsekvenser Endring fra årets regnskap til to år gamle regnskap for likeverdig behandling Grunnlag for beregning av pensjonskostnader ved tilskudd

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Utskriftsdato: 23.12.2017 12:49:44 Status: Gjeldende Dato: 8.1.2015 Nummer: H-01/15 Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016 - enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene «Status» fra 2015 korrigerte frie inntekter Korrigerte frie inntekter i 2015 per innbygger, i % av landsgjennomsnittet

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Lars Jacob Hiim. Trøndelag fylkeskommune,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Lars Jacob Hiim. Trøndelag fylkeskommune, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2020 Statssekretær Lars Jacob Hiim Trøndelag fylkeskommune, 8.10.2019 Det går godt i norsk økonomi Lav ledighet og nye jobber i bygd og by Høy sysselsetting

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer