Ytelsesbeskrivelse for lysdesign

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ytelsesbeskrivelse for lysdesign"

Transkript

1 Ytelsesbeskrivelse for lysdesign

2 Ytelsesbeskrivelse for lysdesign Utarbeidet av Roar Sande og Hege Mogård Hanssen Revisjon Forsidebilde av Philippe Bompas Norske Lysdesigner Page 2 of 14

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Norske lysdesigere Ytelsesbeskrivelse Definisjon av lysdesign ANSKAFFELSER Private anskaffelser Offentlige anskaffelser Kontrakt LYSDESIGN I PROSJEKT Lysdesignerens rolle Oppdragsgivers arbeidsoppgaver Tverrfaglighet og samarbeid SKISSEPROSJEKTFASEN Formål med skisseprosjektfasen Lysdesignerens rolle i skisseprosjektfasen Dokumentasjon Tilleggsytelser FORPROSJEKTFASEN Formål med forprosjektfasen Lysdesignerens rolle i forprosjektfasen Dokumentasjon av forprosjekt Tilleggsytelser DETALJPROSJEKTFASEN Formål med detaljprosjektfasen Lysdesignerens rolle i detaljprosjektfasen Dokumentasjon Tilleggsytelser BYGGEFASEN Formål med byggefasen Lysdesignerens rolle i byggefasen Dokumentasjon Tilleggsytelser FERDIGSTILLING Tilleggsytelser Page 3 of 14

4 1 Innledning 1.1 Norske lysdesigere Norske Lysdesignere er en profesjonsforening for lysdesignere. Foreningens formål er å samle norske lysdesignere for å ivareta felles faglige interesser, synliggjøre faget utad, fremme de sosiale, kulturelle og miljømessige standardene i samfunnet og bidra til et høyt kvalitetsnivå innen norsk lysdesign. Mer informasjon finnes på 1.2 Ytelsesbeskrivelse Denne ytelsesbeskrivelsen henvender seg til lysdesignere og oppdragsgivere og kan benyttes som et hjelpemiddel for å tydeliggjøre for partene (oppdragsgiver/prosjekterende) hvilke oppgaver som skal utføres og hvordan de kan leveres. Oppdragsgiver kan benytte lysdesignfaglig ytelsesbeskrivelse for å beskrive hvilke ytelser man ønsker å få tilbud på. For lysdesigneren danner den et grunnlag for å tydeliggjøre omfanget av tilbudte tjenester. Ytelsesbeskrivelsen gir et grunnlag for å sammenligne tilbudte ytelser fra ulike tilbydere og vurdere ytelser mot honorar. På denne måten kan den bidra til å avklare grunnlag for kontrakt og arbeider som skal leveres. Det er ikke ment at man nødvendigvis skal henvise til ytelsesbeskrivelsen i sin helhet, men heller bruke den teksten man har behov for. Ytelsesbeskrivelsen er et levende dokument, som oppdateres i takt med at faget lysdesign, og bransjen for lysdesign endrer seg. Innspill til dokumentet kan rettes foreningen Norske Lysdesignere på 1.3 Definisjon av lysdesign Lysdesign er bevisst bruk av kunstig og naturlig lys som forener en kreativ, teknisk og estetisk tilnærming til utforming og realisering av belysningsanlegg. En lysdesigner bør vite hvordan lyset påvirker mennesker fysisk og psykisk. Denne kunnskapen brukes for å definere rom og fremheve form, forbedre lesbarhet, øke opplevelsen av komfort, sikkerhet og trygghet. Lysdesign tar utgangspunkt i menneskets behov og opplevelse av sted. Lysdesign handler om å understreke balansen mellom estetikk, teknikk og funksjon Page 4 of 14

5 2 Anskaffelser 2.1 Private anskaffelser For en privat oppdragsgiver er det vanligste å gå direkte i forhandlinger med en lysdesigner, enten for et delprosjekt eller hele prosjekteringsfaden. Oppdragsgiver må på forhånd ha definert prosjektet ut fra rammebetingelsene og gjennomføringsmodellen han måtte velge. Ved private anskaffelser kan oppdragsgiver stort sett velge kriteriene selv. En privat oppdragsgiver kan også utlyse en såkalt tilbudskonkurranse. Det er viktig at oppdragsgiver setter klare rammer for konkurransen og at konkurransereglene blir så tydelige som mulig. Ivaretakelse av disse grunnprinsippene vil danne grunnlaget for en vellykket og ryddig konkurranse basert på forutsigbarhet og likebehandling. 2.2 Offentlige anskaffelser De aller fleste offentlige innkjøp skal skje etter regelverket om offentlige anskaffelser. Grunnprinsippene nedfelt i Lov om offentlige anskaffelser 5 vil være sentrale, herunder krav om konkurranse, forutsigbarhet, etterprøvbarhet, gjennomsiktighet og likebehandling. Loven gjelder for alle statlige, fylkeskommunale, kommunale og andre offentligrettslige organer, uten hensyn til anskaffelsens art eller størrelse. 2.3 Kontrakt Det er viktig at anskaffelsen avsluttes med et omforent avtaledokument før prosjektet påbegynnes. Avtaledokumentet bør være NS 8401, NS 8402 eller NS Det bør inneholde all informasjon som har kommet frem i forhandlingene. Dette er kontraktstandarder for hele byggebransjen. En mest mulig utfyllende prosjektbeskrivelse er et vesentlig element i tilbudsgrunnlaget lysdesigneren skal forholde seg til ved tilbudsinngivelse. Det er viktig at tiltakshaver er bevisst på hvilke mål han har med prosjektet og hvilke rammebetingelser som prosjektet må forholde seg til. Tiltakshaver må ta stilling til følgende rammebetingelser: Prosjektets formål Myndighetskrav Kostnadsramme Tidsramme Kvalitet Page 5 of 14

6 3 Lysdesign i prosjekt Oppfattelsen av lys er det sterkeste båndet mellom mennesket og arkitektur. Lys former omgivelsene våre, og i døgnets mørke tider legger vi all vår lit til at den kunstige belysningen hjelper oss å oppfatte våre omgivelser på en riktig måte. I vinterhalvåret forlenges disse timene, det mørke døgnet tar over for det lyse. Med stadig mindre tilgang på dagslys i innendørsarealer blir riktig bruk av lys viktigere nå, og i fremtiden, enn det før har vært. Mesteparten av vår tid benyttes i omgivelser der kunstnerisk belysning avgjør vår oppfattelse av rom, form og døgn. Det er derfor altavgjørende at lysmiljøer utformes av personer med kompetanse innen faget. Lysdesign er en unik disiplin som kombinerer de utfordrende tekniske aspekter ved faget, med de vel så utfordrende estetiske og humane aspekter ved faget. En lysdesigner holder seg oppdatert på den tekniske og faglige utviklingen innen lysbransjen, og benytter sin kunnskap til å skape stadig bedre rom for mennesker. Prosjektering av lys er en omfattende oppgave hvor det er viktig med kunnskap om blant annet design, miljø, helse og tekniske løsninger. For at et lysanlegg skal bli optimalt bør det derfor ha en fagperson til denne oppgaven. Lysdesignere er spesielt velegnet til denne rollen på grunn av sine evner til å forstå betydningen av lys og belysning og sin kompetanse til å finne balanser mellom estetikk, funksjonalitet og teknikk i alle faser av et prosjekt. En lysdesigner kan lage et helhetlig konsept med fokus på blant annet rom, form, komfort, estetikk, sikkerhet og arkitektur, i tillegg til å utarbeide et teknisk godt lysanlegg. Lysdesignere har også utdannelse innenfor syn, fysikk, estetikk og kunst/designhistorie. En lysdesigner kan ta del i en mengde forskjellige prosjekter, da kunnskap om lys og belysning er universelt og uavhengig av prosjektets art. En lysdesigner jobber med både effektbelysning for å fremheve arkitektoniske grep, men også belysning til alle formål som allmennbelysning, og belysning for å sikre omgivelser. Typer oppdrag en lysdesigner kan bistå med sin kompetanse kan være blant annet være skoler, bolig, utendørsanlegg, kunst, kontor, veibelysning og alle typer restaureringsprosjekter. Lysplaner, eller masterplaner, for byer eller tettsteder er også noe en lysdesigner kan utarbeide. Det vil skape en helhetlig plan for lys for en hel by. Det vil alltid være et tett samarbeid mellom andre fag der spesielt elektrorådgivning, arkitektur og landskapsarkitektur utpeker seg. 3.1 Lysdesignerens rolle En lysdesigner er en fagperson med kunnskap om lys og belysning på et estetisk og teknisk plan. Som et bindeledd mellom estetiske og tekniske fag vil en lysdesigner gjennom med flerfaglig kunnskap kunne gi råd om og utvikle velfungerende løsninger av høy estetisk kvalitet samtidig som de kan være tekniske og funksjonelle. Det er avgjørende å avklare tidlig hvilken rolle lysdesigneren skal ha i prosjektet for å kunne utnytte de kvalitetene som det er behov for. Denne ytelsesbeskrivelsen skal være til hjelp for enklere å kunne bestemme lysdesignerens rolle i prosjektene. LYSDESIGNERE HAR KUNNSKAP Lysdesignere har stor erfaring med lys og hvordan lys virker og påvirker oss. Riktig bruk av både dagslys og kunstig lys er avgjørende for vårt velbefinnende. Profesjonen er behjelpelig i alle de ulike fasene når det prosjekteres lys. Ved å komme tidlig inn i prosjektet og følge prosjektet fra skissestadiet til ferdigstillelse kan Lysdesignere sikre bærekraftige løsninger som tar høyde for menneskelige behov innenfor prosjektets rammer Page 6 of 14

7 LYSDESIGNERE SKAL FREMHEVE ROM OG SKAPE TRYGGHET En Lysdesigner forstår hvilken rolle belysning i arkitektur og interiør utgjør for det ferdige resultat. De kan utnytte sin kunnskap og erfaring om belysning, utstyr og systemer for å forbedre og styrke utformingen. Lysdesignere skal gjennom ideutvikling, produktvalg og plassering utforme gode løsninger skape gode belysningsmiljøer for bruker og kunde. LYSDESIGNERE SKAL SKAPE GODE ROM Med sine ferdigheter og kunnskap om lys kan Lysdesignere tilføye mange viktige dimensjoner til et prosjekt. Ved å designe belysningsløsninger som gir en balanse mellom estetikk, funksjonalitet og teknikk, skapes gode rom å være i. En lysdesigners forpliktelser: En lysdesigner bør holde seg oppdatert på faglig utvikling i teori og praksis og utfordre og videreføre faget til det bedre. For å sikre en god og helhetlig designløsning, kreves det tett samarbeid og koordinering mellom lysdesigneren og andre involverte disipliner i prosjektet. En lysdesigner har en profesjonell forpliktelse til å fremme de sosiale, kulturelle og miljømessige standardene som til en hver tid er gjeldene i samfunnet, samt utvikle og prøve å forbedre disse. 3.2 Oppdragsgivers arbeidsoppgaver I prosjektsammenheng har oppdragsgiver den styrende, administrative og besluttende rollen. Oppdragsgiver bør knytte til seg nøkkelpersonell der kompetanse, kapasitet og personlige egenskaper vurderes ift. den oppgaven vedkommende er tiltenkt. Med en oversiktlig og gjennomtenkt organisasjonsplan er det enkelt å peke ut partenes representanter ift. de kontraktmessige forhold. Ved kontrahering er det viktig å ha definert alle besluttende funksjoner, en entydig ansvarsfordeling og klare rapporteringslinjer. Oppdragsgiver må vurdere om lysdesigneren skal kontraheres tidlig, for eks. i utredningsfasen, og følge den videre prosessen frem til ferdig bygget resultat, eller om oppdraget skal deles, dvs. at det engasjeres en lysdesigner i tidligfasene som tilrettelegger for senere prosjekteringsoppdrag. Ved å engasjere en lysdesigner tidlig i prosjektfasen vil man sikre en helhetlig og gjennomtenkt lysplan. 3.3 Tverrfaglighet og samarbeid For å skape en optimal belysningsløsning kreves et godt samarbeid mellom lysdesigner og andre aktuelle parter i prosjektet. I alle faser kan en lysdesigner bistå for å avklare og samarbeide med aktuelle parter for å bli enige om prosjektets intensjoner, de estetiske visjonene og de tekniske føringene. Prosjekteier/oppdragsgiver involveres for å sikre prosjektets intensjoner. Det bør avklares med de estetiske fagene som for eksempel arkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt hvilke visjoner som ligger til grunn i prosjektet. Her avklares også materialvalg, farger, bruksområder og estetiske kvaliteter. Det må også avklares med de tekniske fagene; VVS, elkraft og SD, angående føringsveier, strømføring, brytere, styring av belysningsanlegget med mer. Grensesnittene mellom fagene må avklares tidlig. For å skape gode belysningsanlegg er det viktig med godt samarbeid mellom alle parter involvert i prosjektet og en god forståelse for hverandres arbeide. En god synergi mellom fagene skaper gode rom som er tilrettelagt for bruker. God lyssetting skaper trivsel Page 7 of 14

8 4 Skisseprosjektfasen 4.1 Formål med skisseprosjektfasen I denne fasen formuleres forutsetninger for utforming. Det skal utvikles lysdesignmessige holdninger for prosjektet. I denne fasen tenkes innovativt, det vurderes ny teknologi, nye løsninger og en ny tilnærming til oppgaven med å arbeide mot målsetningene som ble fastlagt i initialfasen eller byggeprogrammet. Denne fasen tillater eksperter innen alle fagdisipliner, deriblandt lysdesigner, å medvirke i analyse av muligheter og begrensninger knyttet til prosjektet, og i fellesskap utforske mulige synergier mellom fagene og med tilstøtende omgivelser. Lysdesigneren sikrer at konseptet er i tråd med ønsket visjon og at humane behov blir ivaretatt. Utformingsalternativer prøves ut og avveies. En god analyse som utarbeides i skissefasen gir større sannsynlighet for et helhetlig fungerende lysanlegg som imøtekommer prosjektets intensjoner. 4.2 Lysdesignerens rolle i skisseprosjektfasen En lysdesigner starter sitt prosjekt i denne fasen med å tilegne seg informasjon. Lysdesigner skal gjøre seg kjent med oppdragsgivers byggeprogram og avdekke behov og ønsker fra byggherre samtidig som man får et generelt overblikk over prosjektets omfang. Lysdesigneren formulerer egne holdninger for oppdraget og utarbeider målsettinger for sitt bidrag til oppdraget. Lysdesigneren setter seg inn i byggherrens rom, funksjons og byggeprogrammet og gjennomgår byggherre /brukerkrav. Man finner forutsetninger i lovverk, gjeldende veiledere for utforming og lignende. Det kan utarbeides en plan for egne arbeider, foreta eventuelle befaringer eller andre registreringer av eksisterende forhold samt samarbeide med andre engasjerte rådgivere. Lysdesigneren utarbeider et konsept med idéskisser på grunnlag av arkitektens visjoner som drøftes med oppdragsgiver, arkitekt, landskapsarkitekt og/eller interiørarkitekt. Prosjektets omfang og kostnader vurderes på et enkelt og realistisk nivå. Det utarbeides nødvendig presentasjonsmateriale for å dokumentere arbeid utført i skisseprosjektfasen. Oppgaver: Gjøre seg kjent med byggeprogrammet Møter Befaringer Analysere mål, visjon og brukermønster Vurdere aktuelle innovative muligheter Skissere lyskonseptet Dokumentere funn 4.3 Dokumentasjon Relevant dokumentasjon av utført arbeid. Dette er typisk en rapport av lyskonseptet og formål samt andre viktige elementer fra skisseprosjektfasen som må videre til forprosjektfasen. 4.4 Tilleggsytelser Tillegg avtales med oppdragsgiver. Dette kan for eksempel være: Illustrasjoner Page 8 of 14

9 5 Forprosjektfasen 5.1 Formål med forprosjektfasen Med forprosjekt forstås prosessen frem til og med presentasjon av forprosjekt og underlag for søknad om rammetillatelse. Mens skisseprosjektet undersøker muligheter og foreslår løsninger, skal forprosjektet avveie disse forslagene ift. oppdragsgivers kommentarer, foreta systemvalg og bearbeide prosjektet til gjennomarbeidede og dokumenterbare utkast til løsninger. 5.2 Lysdesignerens rolle i forprosjektfasen Det er i forprosjektet mye av det viktige arbeidet til en lysdesigner kommer frem. Her må det opparbeides en full forståelse for prosjektets omfang og begrensninger. Basert på deltagelse i prosjekteringsmøter og møter med andre faggrupper skal lyskonseptet og belysningsløsningene konkretiseres og videreutvikles. Man skal sørge for en helhetlig løsning noe som er avhengig av et tett samarbeid med arkitekt, elektrorådgiver og andre relevante fag. Lysstyring, lysberegninger og eventuelle energiberegninger gjennomføres også i denne fasen. En lysdesigner utarbeider generelle lysløsninger og kontrollerer at de er gjennomførbare. Der det er behov skal det avklares begrensninger og gjennomførbarhet på et overordnet nivå. Lysdesigner skal identifisere relevante krav og dokumentere hvordan disse anvendes i prosjektet. I denne fasen skal konsept, løsninger og ideer beskrives og dokumenters. Det er løsninger i denne fasen som legges til grunn i kostnadsunderlaget. Lyskonseptet samt prinsippløsninger illustreres. Lyskonseptet ferdigstilles og dokumenteres. Lyskonseptet inneholder prinsippløsninger av belysningen, lysstyringsløsninger, detaljerte løsninger der det er behov og foreløpige lysberegninger der det er behov. Kostnadsoverslaget fra skisseprosjektet videreutvikles. Oppgaver: Lyskonseptet videreutvikles og konkretiseres Deltagelse på prosjekteringsmøter Fagmøter med arkitekt og elektrorådgiver Lysstyringsprinsipp defineres Prinsippløsninger Illustrasjoner Identifisere og dokumentere krav Generelle lysberegninger Kostnadsoverslag Eventuelle prøvebelysninger 5.3 Dokumentasjon av forprosjekt Dokumentasjonen fra lysdesigneren skal være tilstrekkelig for at byggherre skal kunne lese og forstå alle lysløsninger i prosjektet. Lyskonseptet dokumenteres tradisjonelt i en rapport, det kan også utarbeides tegninger og prinsippoversikt Page 9 of 14

10 Dokumentasjon er i relevant målestokk og inneholder relevant informasjon. Dokumentasjon kan omfatte: Visualiseringer og diagrammer som beskriver belysningskonseptet Beskrivelse av konsept og prinsipper Beskrivelse av belysningens funksjon DAK tegninger i plan og snitt Detaljtegninger der det er behov 5.4 Tilleggsytelser Tillegg avtales med oppdragsgiver. Supplerende illustrasjoner etter oppdragsgivers behov Illustrasjoner tilpasset potensielle leietakere Livskostnadskalkyler Nødlysprosjektering Dagslysrådgivning Dagslysberegninger Page 10 of 14

11 6 Detaljprosjektfasen 6.1 Formål med detaljprosjektfasen Grunnlaget for detaljprosjektet er normalt et godkjent forprosjekt. Det forutsettes at evt. justeringer og komplettering av forprosjektet foregår i denne fasen. Kapittelet omfatter utarbeidelse av prosjektet fram til ferdige arbeidstegninger til entreprenør. I detaljprosjekteringen detaljeres lysløsningene i lyskonseptet. 6.2 Lysdesignerens rolle i detaljprosjektfasen De grunnleggende kvalitetene i prosjektet skal videreutvikles og bearbeide. Oppdragsgivers program gjennomgås og eventuelle endringer innarbeides. Lysdesigneren sikrer at eget forslag er i overenstemmelse med byggets arkitektoniske utforming; romutforming, materialer, detaljer og fargebruk. Lysdesigneren deltar på koordineringsmøter med relevante fag for å avklare montasje, kabelføring, styring, fargevalg og lignende. Alle løsninger som krever inngrep i andre fag skal avklares med det aktuelle faget. Lysstyring detaljeres i samråd med elektrorådgiver for å ivareta helhetlig og optimal styring. Aktuelle krav identifisert og dokumentert i forprosjektet skal nå iverksettes. Det er dermed lysdesignerens oppgave å sørge for at alle løsninger følger gjeldene krav gitt i prosjektet. Oppgaver: Prosjekteringsmøter Detaljering av løsninger Lysberegninger Koordinering med andre fag Dokumentering for anbud og bygging Beskrivelse for anbud og bygging Kontrahering. Prosjekterende lysdesigner deltar på kontraktsforhandlinger for å sørge for å sørge for at det som blir levert er i henhold til beskrivelsen og for å avdekke eventuelle misforståelser. Eventuelle prøvebelysninger 6.3 Dokumentasjon Dokumentasjonen fra detaljprosjektet skal kunne brukes som grunnlag for anskaffelse av lysutstyr og tilhørende kostnader. Det utarbeides tegninger og beskrivelse deretter. Påfølgende skal det utarbeides arbeidstegninger. Beregninger eller annen relevant dokumentasjon kan også leveres. Tegningene skal være i relevant målestokk og inneholde relevant informasjon. Tegninger omfatter typisk: DAK tegninger i plan og snitt Merking og nummerering av lysutstyr Detaljtegninger der det er behov Lysberegninger Armaturskjema/liste Page 11 of 14

12 Beskrivelsen av lysutstyret inneholder typisk: Fremstilling av konseptet og dets intensjoner og hovedtrekk Beskrivelse av spesifikke krav til lysarmaturer og tilhørende utstyr/elementer Fremstilling av hvordan lyset skal styres og hvordan dette skal oppnås 6.4 Tilleggsytelser Tillegg avtales med Oppdragsgiver. Dagslysrådgivning Dagslysberegninger Nødlysprosjektering/rådgivning Prøvelyssetting Page 12 of 14

13 7 Byggefasen 7.1 Formål med byggefasen Prosjektet bygges basert på detaljprosjektet og utførende part kan ha behov for oppfølgning. 7.2 Lysdesignerens rolle i byggefasen Lysdesigners oppgave er å være tilgjengelig gjennom byggefasen ved eventuelle endringer eller tilpasninger som må gjøres. Dersom det er spørsmål som vedrører belysningsløsningene skal lysdesigner svare på disse. For å unngå fordyrende justeringer i ettertid vil det i mange tilfeller er det nødvendig at lysdesigner er med å stiller inn lysarmaturene slik som det er prosjektert. Nødvendigheten av dette påpekes av prosjekterende lysdesigner og avklares med oppdragsgiver. Lysdesigner deltar i relevante byggemøter for å kunne avklare eventuelle problemstillinger samt å følge opp at belysningsløsningene bygges som prosjektert. Lysdesigner deltar på ferdigbefaring for å kontrollere at anlegget blir overlevert som beskrevet. Oppgaver: Delta på byggemøter Lysjusteringer Svare på spørsmål fra utførende Foreta eventuelle endringer 7.3 Dokumentasjon Dokumentere eventuelle endringer og avklaringer. 7.4 Tilleggsytelser Tillegg avtales med Oppdragsgiver. Utarbeide oversikt over årskostnader. Oversikt over årskostnader med investeringskostnader/ kapitalkostnader, driftskostnader og vedlikeholdskostnader Utarbeide 'Som bygget' tegning Page 13 of 14

14 8 Ferdigstilling Det utføres ferdigbefaring og eventuell oppfølgning. Oppdraget avsluttes i samråd med byggherre der begge parter anser oppdaget som fullført. Oppdraget anses som avsluttet når både oppdragsgiver og lysdesigner er enige med resultatet og kontrakten er oppfylt. 8.1 Tilleggsytelser Etterkontroll av levert løsning. Utarbeidelse av FDV Page 14 of 14

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Hvilken modell skal vi velge?

Hvilken modell skal vi velge? Hvilken modell skal vi velge? Fordeler og ulemper ved ulike gjennomføringsmodeller ved byggeprosjekt v/seniorforsker Torer F. Berg, "Rom for oppvekst 2012" 27. sept. 2012 1 Kriterier for valg av gjennomføringsmodell

Detaljer

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART Prosjektoppstart Prosjektering tidligfase Prosjektering detaljfase Bygging Overdragelse/ FDV Prosjektoppstart Prosjektering tidligfase Prosjektering detaljfase Bygging Overdragelse/

Detaljer

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: Arkitekts hovedoppgaver: Arkitekt (ARK.) skal forestå de arbeider som normalt tillegges arkitektrollen i en byggesak

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM BYGNINGSPOLITIKK

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM BYGNINGSPOLITIKK INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM BYGNINGSPOLITIKK Innhold 1. Innleding... 2 2. Hva gjør en interiørarkitekt?... 2 3. Brukerperspektivet i fokus gir bedre livskvalitet... 2 4. Bred deltakelse i Programmeringsfasen

Detaljer

En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser

En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser Trondheim, 06. januar 2015 Gunnar Ole Granheim Hva skal jeg snakke om? Faser i et byggeprosjekt Kontrakter

Detaljer

Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter?

Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter? Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter? Tre entrepriseformer Byggherrestyrt entreprise NS 8405 og Blåboka NS 8406 og Entrepriseboka Totalentreprise NS 8407 og Totalentrepriseboka

Detaljer

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes:

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Sanitæranlegg Ventilasjonsanlegg Varmeanlegg: varmepumpe, EL/olje - kjel med vannbåren oppvarming av bygget via radiator-

Detaljer

Ytelsesbeskrivelse prosjektering

Ytelsesbeskrivelse prosjektering Vedlegg 08 Ytelsesbeskrivelse prosjektering Mai 2013 FASE 1 - TIL OG MED FORPROSJEKT 6 SKISSEPROSJEKT 6.1 Generelt 6.1.1 Generelle ytelser 6.1.1.1 Administrasjon 6.1.1.2 Møtedeltakelse, utarbeide møte-

Detaljer

Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder

Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder Oppdragsgiver: European Commission Executive Agency for Prosjekt: 530256 MaTrID Dato: 2013-08-07 Forfatter: Andy Sutton, BRE, United Kingdom Norsk

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere

Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere Kveldskurs 1 mars 2016 Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere Anette Søby Bakker, juridisk rådgiver, Arkitektbedriftene i Norge 14.03.2016 1 Kontrahering Hvor kommer jobbene fra? Offentlige oppdragsgivere

Detaljer

INSTRUKS FOR RÅDGIVER I BYGGETEKN. (RIB) GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR RÅDGIVER I BYGGETEKN. (RIB) GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR RÅDGIVER I BYGGETEKN. (RIB) GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: RIBs hovedoppgaver: RIB skal forestå de arbeider som normalt tillegges rådgiver for byggeteknikk i en byggesak,

Detaljer

NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold

NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold Bygg- og anleggsanskaffelser 2014 16. oktober 2014 NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold Morten Lund, Standard Norge NS 3450 sin plass i forhold til andre standarder i

Detaljer

STRATEGI FOR GJENNOMFØRING AV BYGGESAK. Sandnes kommunale eiendom KF ved Torbjørn Sterri

STRATEGI FOR GJENNOMFØRING AV BYGGESAK. Sandnes kommunale eiendom KF ved Torbjørn Sterri N O T A T prosjekt vedrørende distribusjon SANDNES RÅDHUS STRATEGI FOR GJENNOMFØRING AV BYGGESAK Sandnes kommunale eiendom KF ved Torbjørn Sterri 01 GENERELT Sandnes kommunale eiendom KF har bedt om innspill

Detaljer

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER ENTREPRISEFORM, TILBUDSGRUNNLAG, KONTRAKT OG BYGGEFASE Galleriet i Steinkjer rådhus 26.06.2012 Vegar Brenne rådgiver landbruksbygg 1 Prosess Forprosjekt Strategiarbeid

Detaljer

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE INTERNOPPLÆRING Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh buildingsmart Norge Læreplan 01 Basis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh bsn Konferanse - 24 april 2014 COWI &

Detaljer

AVTALEDOKUMENT OM SAMSPILLFASEN

AVTALEDOKUMENT OM SAMSPILLFASEN AVTALEDOKUMENT OM SAMSPILLFASEN mellom som byggherre og foretaks.nr. som entreprenør vedrørende Bilag 1: Avtaledokument om samspillfasen 2 1 PARTENE Med utgangspunkt i tilbud av er det inngått følgende

Detaljer

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling Side 1 av 8 0. Innledning For å oppnå bedre prosjektgjennomføring har PTL AS i samarbeid med oppdragsgivere utviklet en alternativ gjennomføringsmodell

Detaljer

Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder. rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse

Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder. rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse «Riktig med en gang» «Riktig med en gang» er Grønn Byggallianse og Integras felles ambisjon og målsetning for

Detaljer

Hva jeg skal snakke om?

Hva jeg skal snakke om? OVERTAGELSE OG DRIFT AV BYGNINGER 6. MAI 2013 Rådgiverne er viktig for en god ferdigstillelse Utviklingssjef Ari Soilammi, RIF Hva jeg skal snakke om? Hva må byggherren tenke på for at de skal få : Prosjektering

Detaljer

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast.

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Disposisjon rammebetingelser aktører / samspill Ansvar Foredrag ved senioringeniør Odd Helge Stormark - MULTICONSULT Side: 1 Rammebetingelser tid

Detaljer

Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem NAL 28.01.14

Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem NAL 28.01.14 Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem NAL 28.01.14 Statoil office, Fornebu, Oslo Arkitektur : a- lab s overordnete målsetninger En bevissthet om hvordan man skaper arkitektur av høy

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil Presentasjon på Treningsleir Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Organisering av prosjektet Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Helsebygg Prosjektgruppe

Detaljer

Ny veileder for lys i læringsmiljø. Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur

Ny veileder for lys i læringsmiljø. Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur Lyskultur Formål: Norsk kunnskapssenter for lys Visjon: Lyskultur skal være den integrerende organisasjon på området lys og belysning i Norge med status som premissgiver

Detaljer

UiO PROSJEKTANVISNING FOR UTOMHUSANLEGG

UiO PROSJEKTANVISNING FOR UTOMHUSANLEGG UiO PROSJEKTANVISNING FOR UTOMHUSANLEGG Listen er ment som et systemverktøy for administrasjonen av nyanlegg og rehabilitering av landskapsarbeider ved UIO. Punktene er veiledende og behovet for anvendelse

Detaljer

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon!

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Skisse Forh.konf. Forprosjekt. Rammesøkn. Forprosjekt. Ajourføre Detalj prosjekt. Anbud/tilbud Igangs.till. Byggefase Ferdigatt.

Detaljer

Anskaffelseskatalog Elektro

Anskaffelseskatalog Elektro Anskaffelseskatalog Område Kontrakt Sendes ut Kontraheres Byggestart Rev. Dato E 4001 12.12.2011 27.03.2012 avtales E 4101 Sykeromskanaler 04.06.2012 01.10.2012 avtales E 4401 Belysningsutstyr 07.05.2012

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Det Kgl. Kommunal- og regionaldepartement Morten Haveraaen, senior rådgiver Pb. 8112 Dep 0032 Oslo. Oslo 02.02.2011

Det Kgl. Kommunal- og regionaldepartement Morten Haveraaen, senior rådgiver Pb. 8112 Dep 0032 Oslo. Oslo 02.02.2011 Det Kgl. Kommunal- og regionaldepartement Morten Haveraaen, senior rådgiver Pb. 8112 Dep 0032 Oslo Oslo 02.02.2011 Innspill til stortingsmelding om bygningspolitikk Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres

Detaljer

Langøyåsen Barnehage

Langøyåsen Barnehage Fredrikstad kommune, Teknisk drift, Bygg og Eiendom Postboks 1405 1602 Fredrikstad Langøyåsen Barnehage TILBUDSKONKURRANSE - ANSKAFFELSE AV INTERIØRARKITEKT FREDRIKSTAD KOMMUNE TD, Bygg og Eiendomsavdelingen,

Detaljer

DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL:

DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL: DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL: Fase: Aktivitet: Ansvarlig: PL BPL PK/PL R/A Kommentar: 1.0 Programmering

Detaljer

DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver.

DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver. DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver. Ole Johan Valle COWI Bergen 1 MARS 2015 DIHVA / DISFVA Hovudfokus: 1. Innledende

Detaljer

Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise. Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill

Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise. Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill 1 TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Bygg og eiendom Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill Prosjektnummer

Detaljer

Hamar katedralskole Byggeprosess og samspill

Hamar katedralskole Byggeprosess og samspill Hamar katedralskole Per Kr. Ljødal Prosjektleder Eiendom og Innkjøp 4 VIDEREGÅENDE SKOLER I HAMAR Ajer videregående skole Hamar katedralskole Ankerskogen videregående skole Storhamar videregående skole

Detaljer

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I MALERFAGET OG BYGGTAPETSERFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I MALERFAGET OG BYGGTAPETSERFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I MALERFAGET OG BYGGTAPETSERFAGET Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 1 Faglig fordypning i malerfaget og Innledning Faglig fordypning i malerfaget og skal

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Fokus på miljø og energibruk

Fokus på miljø og energibruk Fokus på miljø og energibruk Byggherrens erfaringer fra prosjektet Storøya grendesenter på Fornebu Bærum kommune, Prosjekt og utbygging v/ miljøansvarlig Unni Larsen 6. desember 2007 Fornebu Hovedflyplass

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det?

Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det? Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det? Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det? Prosjektleder Gunnar Stumo Frokostseminar 24.02.2015

Detaljer

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I RØRLEGGERFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I RØRLEGGERFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I RØRLEGGERFAGET Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 1 Faglig fordypning i rørleggerfaget Innledning Faglig fordypning i rørleggerfaget skal bidra til at

Detaljer

Gjennomføringsmodeller

Gjennomføringsmodeller Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv hånd i hånd 4 mars 2014 Dr. ing Øystein H. Meland Svakheter v/ dagens gjennomføringsmodeller (delte modeller, totalentreprise m

Detaljer

HVORDAN FORANKRE BRUK AV FUNKSJONSKRAV I EGEN BYGGHERREORGANISASJON. 27.11.15, Ragnhild Aalstad, avdelingsdirektør Faglig ressurssenter

HVORDAN FORANKRE BRUK AV FUNKSJONSKRAV I EGEN BYGGHERREORGANISASJON. 27.11.15, Ragnhild Aalstad, avdelingsdirektør Faglig ressurssenter HVORDAN FORANKRE BRUK AV FUNKSJONSKRAV I EGEN BYGGHERREORGANISASJON 27.11.15, Ragnhild Aalstad, avdelingsdirektør Faglig ressurssenter REVIDERING KRAV- OG KONTRAKTDOKUMENTER Redusere mengden krav-og kontraktdokumenter

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVER I VVS-INSTALLASJONER BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER

YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVER I VVS-INSTALLASJONER BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER MYNDIGHET, LOVVERK YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVER I VVS-INSTALLASJONER BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen) For prosjekt: Kirkevoll skole

Detaljer

Fra idéfase/forprosjekt til ferdig byggverk!

Fra idéfase/forprosjekt til ferdig byggverk! Fra idéfase/forprosjekt til ferdig byggverk! - Muligheter, utfordringer og grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1 Muligheter og

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Tilsyn Vedlegg 3.2. Prosjekteringsprosessen Kjennskap til og kunnskap om prosjekteringsprosessen er viktig for å kunne iverksette tilsyn med prosjekteringen.

Detaljer

Norges største eiendomsforvalter

Norges største eiendomsforvalter FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert buildingsmart den nye metoden for å planlegge, bygge og forvalte bygg og infrastruktur, hvor BIM er kommunikasjonsmodellen BIM for alle 8.nov 2011 Oslo

Detaljer

TRØNDERSK ANLEGGSKONFERANSE 1.12.2010

TRØNDERSK ANLEGGSKONFERANSE 1.12.2010 TRØNDERSK ANLEGGSKONFERANSE 1.12.2010 Prosjektgjennomføring Offentlige anskaffelser Anbudsregler Entrepriseformer Kontrakter Byggherreforskriften Universell utforming Miljø 1 PROSJEKTGJENNOMFØRING 2 PÅVIRKNINGSMULIGHETER

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Entrepriseformer (4) Foreleser: Pål Jacob Gjerp

Detaljer

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St.

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St. BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St. Olav 1 7 prinsipper for trimmet prosjektering 1. Den foregående aktiviteten

Detaljer

S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00

S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00 S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00 Styremøte - 09-22. oktober 2007 Saksnr.: 105/07 Byggetrinn 2 organisering av arbeidet KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47)

Detaljer

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS Oras AS Etablert i 1904 Norges ledende VVS selskap Hovedkontor

Detaljer

Entreprisemodeller og standardkontrakter

Entreprisemodeller og standardkontrakter Entreprisemodeller og standardkontrakter Entrepriserettsforeningen i Bergen Finseseminaret 15-17.04.2015 Arne Sivertsen, Inventura AS Leverer Innkjøpsanalyser Prosjekter for kostnadsstyring Operativ innkjøpsstøtte

Detaljer

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I STEINFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I STEINFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I STEINFAGET Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 1 Faglig fordypning i steinfaget Innledning Faglig fordypning i steinfaget skal bidra til at kandidatene

Detaljer

Utbyggingsenheten. Prosjektering nye barnehager 2012-2015

Utbyggingsenheten. Prosjektering nye barnehager 2012-2015 Utbyggingsenheten BILAG A ARBEIDSOMFANG U:\500000\EUPU\Barnehager_prosjekt\4_Konkurranse Barnehager 2010-2014\Prosjekteringsgrupper barnehager 2012-2015\Konkurransegrunnlag\Del 2 Oppdragsbeskrivelse\Bilag

Detaljer

Erfaringer OPS Søreide Skole. Vidar Stokkeland, Eiendomsutviklingssjef Dag Rune Skarstein, Prosjekteringsleder

Erfaringer OPS Søreide Skole. Vidar Stokkeland, Eiendomsutviklingssjef Dag Rune Skarstein, Prosjekteringsleder Erfaringer OPS Søreide Skole Vidar Stokkeland, Eiendomsutviklingssjef Dag Rune Skarstein, Prosjekteringsleder Grunnleggende tanke God Konkurranse Form Bærekraftig modell OPS: Sammensatt oppgave med mange

Detaljer

Har kommunen rutiner for styring av byggeprosjekter- og er de gode nok?

Har kommunen rutiner for styring av byggeprosjekter- og er de gode nok? Har kommunen rutiner for styring av byggeprosjekter- og er de gode nok? Kommunalteknikk 2013 Fornebu 15.05.2013 Utbyggingssjef Kristine Hjellup Horne 1 Tall og fakta 191 kvadratkilometer 9776 netto pendler

Detaljer

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I FEIERFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I FEIERFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I FEIERFAGET Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 1 Faglig fordypning i feierfaget Innledning Faglig fordypning i feierfaget skal bidra til at kandidatene

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

Presentasjon av kontrollplan byggeledelse

Presentasjon av kontrollplan byggeledelse Presentasjon av kontrollplan byggeledelse John Dæhli Arild Hungerholt Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer FOBE Hotell Opera 17.04.07 Avslutning Lære av hverandre Bygge riktig Mindre byggefeil Innhold:

Detaljer

Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt. Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes

Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt. Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes Pål Grønstad Arne Scott Morten Gran Knut A Sannes Live W Lindholm Steffen Kvisler - 6 advokater - Har rendyrket

Detaljer

Arkitekt og ingeniørtjenester

Arkitekt og ingeniørtjenester Arkitekt og ingeniørtjenester Litt om oss Dakark AS tilbyr tjenester innen fagområdene byggesøknad, prosjektering og arkitektur. De fleste av våre oppdrag strekker seg fra idè- og skissestadiet, til byggemeldings-

Detaljer

Jan Are Isaksen. Bjørn Bygg AS Prosjektleder SAMSPILLKONTRAKTER BJØRN BYGG

Jan Are Isaksen. Bjørn Bygg AS Prosjektleder SAMSPILLKONTRAKTER BJØRN BYGG Jan Are Isaksen Bjørn Bygg AS Prosjektleder A SAMSPILLKONTRAKTER Bjørn Bygg er eid av Peab 13 000 medarbeidere Sverige, Finland og Norge Notert på Stockholm børs Ca 43 mrd SEK i omsetning 2014 VICTORIA

Detaljer

Side 1. Systematisk ferdigstillelse Per Roger Johansen

Side 1. Systematisk ferdigstillelse Per Roger Johansen Side 1 Systematisk ferdigstillelse Per Roger Johansen Terramar - noen referanseprosjekter Solkraftanlegg for Statkraft i Italia Livsvitenskap Kunsthøgskolen i Bergen, KHiB Høgskolen i Bergen, HiB Beredskapssenteret

Detaljer

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I MURERFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I MURERFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I MURERFAGET Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 1 Faglig fordypning i murerfaget Innledning Faglig fordypning i murerfaget skal bidra til at kandidatene

Detaljer

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Oslo og Akershus 185 ansatte Omsetning 2013: 1,2 milliarder,

Detaljer

Ny Baksalen skole, Hammerfest kommune.

Ny Baksalen skole, Hammerfest kommune. 1 Ny Baksalen skole, Hammerfest kommune. Forprosjekt detaljprosjektering Konkurransegrunnlag for prosjekteringsoppdrag etter NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag etter medgått

Detaljer

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Prosjekt: Overgang fra byggesak

Detaljer

«Smartere bygging» Innspill til viktigste fokuspunkter «Handlingsrommet i totalentreprise utnyttes ikke godt nok» 11.06.2013/Kjell Håvard Nilsen

«Smartere bygging» Innspill til viktigste fokuspunkter «Handlingsrommet i totalentreprise utnyttes ikke godt nok» 11.06.2013/Kjell Håvard Nilsen «Smartere bygging» Innspill til viktigste fokuspunkter «Handlingsrommet i totalentreprise utnyttes ikke godt nok» 11.06.2013/Kjell Håvard Nilsen HISTORIEN Delte entrepriser - kontrahering etter NS8405

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder Jørgen Hals BM ENTREPRENØR- OG W INDUSTRIKONSERNET AF GRUPPEN Omsetning i 2007 på 5.538 millioner Resultat før skatt på 232 millioner Notert på Oslo Børs

Detaljer

AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010

AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 18 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 2 KONTRAHERING AV ARKITEKT 2.1 Innledning 20 2.1.1 Private anskaffelser 20 2.1.2 Offentlige anskaffelser 20 2.1.3 Kontraktstandarder 20 2.1.4 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

InterCity-prosjektet krever BIM

InterCity-prosjektet krever BIM InterCity-prosjektet krever BIM Foredrag på X, Y og Z 2016 Kristin Lysebo, Fagansvarlig 3D InterCity-prosjektet i Jernbaneverket InterCity-prosjektet skal i hovedtrekk: Bygge 230 km dobbeltspor 22 byer

Detaljer

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals 2013-01-14

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals 2013-01-14 Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder Jørgen Hals HVORFOR SLIPPE TIL EN ENTREPRENØR? Er ikke det fienden? BYGGELEDERENS HOVEDOPPGAVE PROSJEKT Være prosjektets oljekanne! SELVPÅLAGT ROLLE BYGGELEDERS

Detaljer

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I GLASSFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I GLASSFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I GLASSFAGET Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 1 Faglig fordypning i glassfaget Innledning Faglig fordypning i glassfaget skal bidra til at kandidatene

Detaljer

Oppgave: «Fremtidsrettede bygg: Hva er utfordringane for kommunene og hva kan gjøres?» Tema: Tilrettelegging for innovative løsninger

Oppgave: «Fremtidsrettede bygg: Hva er utfordringane for kommunene og hva kan gjøres?» Tema: Tilrettelegging for innovative løsninger Oppgave: «Fremtidsrettede bygg: Hva er utfordringane for kommunene og hva kan gjøres?» Tema: Tilrettelegging for innovative løsninger Et (selv-)kritisk blikk frå en kommunal innkjøper. Uwe Matthäus, Bergen

Detaljer

TIL DETALJPROSJEKT 2010 PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTERINGSVERKTØY PROSJEKTERFARINGER

TIL DETALJPROSJEKT 2010 PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTERINGSVERKTØY PROSJEKTERFARINGER Frukostseminar 28.04.2010 Krav til BIM i byggeprosjekter Bruk av Statsbyggs BIM-manual i konkret prosjekt BAAS Ny barneavdeling Ålesund Sjukehus Gabrielle Bergh PROSJEKTPROSESS - FRA DESIGN KONKURRANSE

Detaljer

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring Anskaffelsesprosess Planlegge Avklare behov, organisere Konkurransegjennomføring Leveranse Kontraktsoppfølging 1 I en smart, innovativ anskaffelse fokuserer vi på mulighetsrommet i forkant av konkurransen

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Av Lars Enander Lars Enander er sivilingeniør ansatt i Sweco Norge AS. Han var teknisk fagansvarlig i Oset-prosjektet

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Riktig med en gang ved hjelp av BREEAM-NOR

Riktig med en gang ved hjelp av BREEAM-NOR Protecting People, Property and the Planet Riktig med en gang ved hjelp av BREEAM-NOR Riktig med en gang-konferansen 11.06.2015 Anders Nohre-Walldén Utviklingssjef, NGBC Anders.nohrewallden@ngbc.no, 93234955

Detaljer

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvilke pasienter har vi om 30 år? Hvordan tenke fleksibilitet når fremtiden er usikker? Når bør FM settes på agendaen? Prosjektleder Ellen Kongshaug

Detaljer

Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring

Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring www.mercell.no! Mercell har to forretningsområder:! Anbudsvarsling! Offentlige anbud! Potensielle prosjekter!

Detaljer

LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING. 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes RÅDGIVNING

LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING. 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes RÅDGIVNING LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes BYGGING EIENDOMSFORVALTNING RÅDGIVNING INNHOLD I PRESENTASJONEN Hvorfor LCC-analyse? LCC i et leiemarked Bakgrunn for LCC-satsing

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

Klagenemnda kan ikke se at det foreliggende materialet gir grunnlag for å ta stilling til denne anførselen. Erstatningsspørsmålet

Klagenemnda kan ikke se at det foreliggende materialet gir grunnlag for å ta stilling til denne anførselen. Erstatningsspørsmålet KOFA-2003-74 INSTANS: Klagenemnda for offentlige anskaffelser DATO: 2003-06-05 DOKNR/PUBLISERT: KOFA-2003-74 STIKKORD: Forskrift om offentlige anskaffelser 3-8. SAMMENDRAG: Tildelingskriterier, plikten

Detaljer

Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen

Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen Bygningsgruppens dag 20. oktober Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen Byggherren velger gjennomføringsmodell (Entreprisemodell) 2 Generelt om

Detaljer

Samarbeid offentlig og privat sektor

Samarbeid offentlig og privat sektor Samarbeid offentlig og privat sektor Bjørndalen Eiendom AS har som strategi å etablere et nærmere samarbeid med offentlig sektor med sikte på å avtale finansiering, utleie og drift av allmennyttige bygg.

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer