Rektorskolen et nasjonalt utdanningstilbud for rektorer Innhold og krav
|
|
- Hanna Davidsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rektorskolen et nasjonalt utdanningstilbud for rektorer Innhold og krav Skoleledeforbundet 29. oktober 2009 Eli Ottesen Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO 1
2 Mange land lykkes bedre enn Norge med sosial utjevning i utdanningssystemet Det er et potensial for forbedring i vårt system. Det er store forskjeller i kompetanse elever og studenter får i utdanningssystemet, og dermed de mulighetene de senere får på arbeidsmarkedet og i samfunnslivet. Manglende grunnleggende ferdigheter i grunnskolen fører til større sannsynlighet for frafall i videregående opplæring. Foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og etnisk bakgrunn ser ut til å ha betydning. Regjeringen vil arbeide for sosial utjevning, og skolen spiller en viktig rolle. St. mld. 16 ( ), s. 8 Regjeringen er imidlertid bekymret for at kvaliteten på viktige områder av grunnopplæringen ikke er god nok. Det er spesielt alvorlig at elevenes ferdigheter svekkes, samtidig som kravene til kompetanse øker ( ) St.mld. 31 ( ), s. 6 God ledelse = god skole 2
3 I Norge er vi vant til å ligge på toppen i internasjonale sammenlikninger. Men for en knapp måned siden fikk vi en internasjonal rapport på bordet, som viste at norsk skole på viktige områder ligger langt fra toppen. Ja, vi ligger under gjennomsnittet. Dette er et alvorlig varsel. Regjeringen har oppfattet beskjeden. Vi vil gå grundig gjennom de reformene som er gjennomført i skolen de siste årene. Har vi gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen?. Stoltenbergs Nyttårstale 2008, Hva er kvalitet? Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres (s. 7) Hva gir høyere kvalitet i opplæringen? tidlig innsats lærerkompetanse evne til å omsette læreplanens overordnede mål til innhold og undervisningsopplegg støtte til bedre praksis tettere oppfølging (s. 9-10) 3
4 Mål for kvalitet Alle elevene som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Indikatorer knyttes til lesing og matematikk/regning Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Indikatorer knyttes til andel som fullfører, og andelen som oppnår planlagt kompetanse blant de som ikke gjennomfører ordinær vgo Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Indikatorer knyttes til trivsel, mobbing, opplevelse av utfordringer, opplevelse av tilpasning, andel som får faglige tilbakemeldinger (s. 11) Jo oftere politikerne sier kvalitet, jo mer usikre er de på hva de snakker om. Og trenden er internasjonal Kvalitet brukes som et slags mantra i skoledebatten over hele kloden. Det er et sikkert tegn på at politikerne egentlig famler i blinde (Professor i pedagogikk, Ulf P. Lundgren til Aftenposten ) Er det slik at politikere famler i blinde? Hva med lærere famler de også i blinde? Og skoleledere på ulike nivå? HVORDAN MØTER DERE SKOLENS NYE MANTRA? UTVIKLER DERE KVALITET? 4
5 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Er elevene integrert i gode skolefaglige læreprosesser? Kan man med god samvittighet si at skolens undervisningskvalitet er god om tallet på de som slutter i videregående går ned og tallet på de som oppnår kompetanse øker, selv om kjedsomheten, særlig i ungdomsskolen, er stor og øker i omfang fra og med ungdomsskolen? (Dale, 2008, s. 37) Hva vet vi om kvalitet i skolen? Lærernes undervisning og kvaliteten kan ha en avgjørende effekt på både skolekvalitet og elevenes læringsutbytte Men studier viser at elevene ofte møtes med uklare krav og liten grad av faglig korrigering Gode og faglig kompetente lærere betyr aller mest for de minst privilegerte gruppene av elever Skolelederes innsikt i og involvering i skolens kjernevirksomhet har stor betydning for kvaliteten på lærernes undervisning 5
6 Internasjonal utdanningsforskning om ledelse og kvalitet Ingen vet med sikkerhet hvordan man utvikler gode skoler. Det er umulig å lage modeller som kan gjelde for alle skoler og alle lærere Det er ikke enighet om definisjoner: Innholdet i begreper som skolekultur og ledelse varierer fra studie til studie Begrepet kvalitet blir ofte definert for snevert: Det er stor vekt på test scores, og mange studier ignorerer mange ferdigheter og holdninger som samarbeid, beslutningsevne, utvikling av selvtillit, estetisk sans, høyere ordens tenkning. Analysene kan ikke ta full høyde for alle bakgrunnsfaktorene og tidligere læringshistorie til elevene. Studiene er også begrenset i tid. Det er liten oppmerksomhet knyttet til den rollen som overordnet nivå spiller: Fokus legges på den lokale skole og den lokale skoleledelsen Grunnleggende kvaliteter ved god ledelse på tvers av ulike kontekster 1. Skape visjoner og gi retning 2. Forstå og bidra til utvikling av medarbeidere 3. Bidra til utvikling av organisasjonen 4. Skape gode arbeidsforhold for lærerne Gode skoleledere forbedrer indirekte undervisning og læring gjennom den påvirkning de har på medarbeideres motivasjon, 5. Lede undervisning og følge opp forpliktelse og arbeidsforhold læringsaktivitetene. Referanse: K. Leithwood, C. Day, P. Sammons, A. Harris, D. Hopkins,
7 Kjennetegn ved fremgangsrike skoleledere i Norge Klart fokus på elevenes og personalets læringsprosesser og læringsresultater i vid forstand. Tydelige krav, kombinert med støtte. Uttrykker en sterk forpliktelse og et stort engasjement. Er opptatt av at skolens virksomhet forankres i verdier. Personlige egenskaper Å være ungdomsskolelærer i Norge Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS) NIFU STEP RAPPORT 23/2009 Skolelederne er tydelige som administrative ledere, men samtidig er deres pedagogiske lederskap mindre klart. Svak utviklet oppfølgingskultur: Tilbakemelding, evaluering og oppfølging ser ofte ut til å mangle, både fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev. Flertallet av skolene mangler oppfølgingsprogram for nyansatte lærere Flertallet av lærerne mener at dårlig undervisningspraksis tolereres over tid. Systemet for kompetanseheving blant lærerne kan styrkes 7
8 Improving School Leadership Policy and practice 2008 Noen anbefalinger: (Kap 2, (Re)defining school leadership responsibilities) 1. Gi større autonomi med nødvendig støtte 2. Skoleledelse for bedre læring a. Støtte, evaluere og utvikle læreres kvalitet b. Målorientering, vurdering og ansvarsplikt c. Styrke evnen til strategisk management (økonomiske og menneskelige ressurser, utdanningsøkonomi) d. Systemisk perspektiv på policy og praksis. 3. Utvikle rammeverk for ledelse Improving School Leadership Policy and practice 2008 kapittel 3: Developing skills for effective school leadership 1 Skoleledelse forutsetter spesielle kunnskaper og ferdigheter 2 Lederutvikling er en livslang prosess: Ulike faser krever ulik støtte og opplæring opplæring før ansettelse innføringsprogram etterutdanning 3 Ulike tilbydere, men en viss grad av samsvar vil kunne gi et godt svar på behovene 4 Effektiv opplæring: koherens i studieplaner/programmer, praktisk erfaring, grupper, veiledning, coaching, samarbeid mellom programmet og skolen. 8
9 Stortingsmelding nr. 31 ( ), s. 67 Departementet vil: opprette skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og andre rektorer som mangler slik utdanning tydeliggjøre forventinger og krav til rektorer gjennom å regulere innholdet i skolelederutdanningen. Direktoratet fikk i oppdrag å definere innholdet for en slik utdanning i tråd med følgende rammer: Et tilbud for nytilsatte rektorer. (+ noen andre uten slik utdanning) Staten vil finansiere utvikling og drift av tilbudet. Utdanningen skal tas over måneder mens rektor er i arbeid Omfanget:30 studiepoeng som skal kunne innpasses i en masterutdanning i skoleledelse. Innholdselementer (blant annet) : Faglig/pedagogisk ledelse: kunnskap om læreplanen, vurdering og bruk/oppfølging av resultater; veiledning av lærere; kunnskap om gjennomføring av endringer i skolen. Anbudsdokumentene (Vedlegg 2) Kunnskap, ferdigheter og holdninger på 4 (5) kompetanseområder Elevenes læringsresultater og læringsmiljø Styring og administrasjon Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere Utvikling og endring Forhold til lederrollen 9
10 Utvikling Kunnskaper Internt Personal Organisasjo n Samarbeid internt Lov- og regelverk, inkl læreplanverket Teambyggin g Motivasjon Holdning til Holdning til medarbeidere else givelsene Rolleforstå sektoren og om- Trygghet i Ambisjonsnivå lederrollen Bygge team Mot og Holdning kraft til til ansvar å lede å lede Læreplanarbeid Lojalitet Makt og påvirkning Ferdigheter Holdninger Samarbeid eksternt Holdning til kunnskap Tilbakemeldin g Mål- og resultatstyring Skolens kontekst Ledelse av endringsprosesser Ledelse av læringsprosesser Analyse Vurdering Endring Læring Eksternt Styring Kontroll Skolens samfunnsoppdrag Rolleforståelse Trygghet i lederrollen Mot og kraft til å lede å lede Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer definisjon av ledelse Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater. En leder er også ansvarlig for at resultatene oppnås på en god måte, at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø, og at enheten er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden En leder er per definisjon ansvarlig for alt som skjer innenfor egen enhet, og har i den forstand en arbeidsgiverrolle. I tillegg til ansvaret for sin egen enhet har alle ledere et medansvar for helheten i organisasjonen. Ledelse utøves gjennom andre / Ledelse er handling Ledelse utøves av mange, men det formelle resultatansvaret er knyttet til formelle ledere. Lederen delegerer oppgaver og myndighet, men ansvaret kan ikke delegeres. 10
11 Begrepet ledelse i faglitteraturen Ledelse handler om å utøve innflytelse og påvirke arbeidets retning. Ledelse er først og sist en relasjon. Den baserer seg på et mandat, men mandatet er en sosial prosess av makt og tillit som ledere både blir gitt og må skaffe seg både ovenfra og nedenfra. Ledelse er uløselig knyttet til utfoldelse og forvaltning av makt, autoritet og tillit. Ledelse består i utøvelse av legitim autoritet. Ledelse er ikke bare knyttet til formelt lederskap. Ulike historiske kontekster gir ulike betingelser og begrunnelse for ledelse. Se også Sørhaug, 2004 Anbudsdokumentene (Konkurransegrunnlaget) et svar på de utfordringene skolen står overfor et tilbud til alle nytilsatte rektorer i grunnopplæringen i Norge styrt og målrettet behovsrettet et praktisk siktemål 30 stp, skal kunne innpasses i et masterprogram. Samarbeid mellom minst to institusjoner, der et miljø ikke er en lærerutdanningsinstitusjon Ledelse: ansvar for resultater og at disse oppnås på en god måte som funksjon, som rolle, som relasjon. individ og organisasjon balanse En spesiell utfordring Trygghet i lederrollen. Mot og kraft til å lede. Personlig og faglig styrke til å stå opp og ta lederskap. Identitet som leder. 11
12 Kompetanse: A competence is defined as the ability to meet demands or carry out a task successfully, and consists of both cognitive and non-cognitive dimensions (Definition and Selection of Competencies (DeSeCo)) Manifestert kompetanse i tillegg til formell kompetanse Kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kommer til uttrykk i handlinger Tilbudene fra universiteter og høgskoler kan forstås som svar på anbudet. Et svar er alltid et resultat av en tolkning og tilpasset den man gir svar til. Programmene som iverksettes i høst er derfor til dels ganske ulike svar på anbudet, men er likevel vurdert til å imøtekomme anbudets krav i tilstrekkelig grad.!!!!???!!!!!! & Universitetet i Bergen!!! #!!! % 12
13 575EC002BA760!OpenDocument Universitetet i Bergen aspx r/rektorskolen/ Fra ILS program Skolelederne skal tilegne seg innsikt i utdanningens rolle i samfunnet, skolen som organisasjon og samspill mellom aktører. Skolelederne skal utvikle kyndighet til å forvalte strukturelle, kunnskapsmessige, menneskelige og økonomiske ressurser i tråd med skolens formål Skolelederne skal utvikle kompetanse i å planlegge, organisere, lede og evaluere arbeid som sikter mot læring og utvikling Skolelederne skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å analysere og vurdere sammenhengen mellom elev, skole og samfunn 13
14 Hvordan kan vi lære å lede? Hverdagsoppfatninger om læring Læring som imitasjon / undervisning som demonstrasjon Læring som tilegnelse / undervisning som overføring Læring som konstruksjon / undervisning som tilrettelegging Læring som deltakelse / undervisning som tilrettelegging for handlinger med kulturelle redskap (Jfr. Bruner 1997, Wittek 2004) Modes of knowing: Instrumental Procedural Substansive Aesthetic Theoretical Erfaring Innsikt Informasjon Kunnskapsbygging Individ Jfr. Wells 1999:85 Kollektiv 14
15 Ledelse handler om å utøve innflytelse og påvirke arbeidets retning. Ledelse er først og sist en relasjon. Den baserer seg på et mandat, men mandatet er en sosial prosess av makt og tillit som ledere både blir gitt og må skaffe Rolleforståelse seg både ovenfra og nedenfra. Ledelse er uløselig knyttet til utfoldelse og forvaltning av makt, Trygghet i autoritet og tillit. Ledelse består i utøvelse lederrollen av legitim autoritet. Mot og kraft til å lede å lede Ledelse er ikke bare knyttet til formelt lederskap. Ulike historiske kontekster gir ulike betingelser og begrunnelse for ledelse. Se også Sørhaug, 2004 Hvordan forankres lederautoritet i skolen? Hva gir deg legitimitet? Fra hvem er det viktig å få anerkjennelse? Karisma Tradisjon Ekspertise Resultater Sammenlign med Webers autoritetsformer. 15
16 Hvilke resultater er det viktig å bli målt i forhold til? Hvordan definerer vi suksess i skolen? Er noen resultater viktigere enn andre? Hva vet vi om relasjonene mellom formell ledelsesatferd og gode resultater i skolen i vid forstand? Autoritet: Karisma Lar vi oss begeistre? Undervurderer vi betydningen av karisma for god ledelse? Må ledere ha evnen til å begeistre? Er karisma avgjørende for å være den som gir retning til skolens arbeid? 16
17 Autoritet: Tradisjon Hva er tradisjonell autoritet i skolen? Er skolen preget av en felles tradisjon som ansatte bøyer seg for? Er tradisjonen mest mulig individuell autonomi, minst mulig ledelse? Hvor viktig er den formelle lederposisjonen i skolen? Autoritet: Ekspertise Er skolelederes innsikt i og involvering i skolens kjernevirksomhet avgjørende? Er det mulig å oppnå autoritet som leder uten faglig anerkjennelse i en skole? Har lærere vanskelig for å underkaste seg en leder som de oppfatter som mindre kunnskapsrik enn dem selv? Hvilke konsekvenser trekkes? 17
18 Ledelse som balansekunst? Selvevaluering Risiko, innovasjon Langsiktighet Fleksibilitet Samarbeid Delt lederskap Teamansvar Ansvarlighet Bruke gitte kriterier Unngå feil og avvik Levere resulater nå Følge regler Konkurrere Sikre kontroll Personlig ansvar Ansvarliggjøring LEDELSEDILEMMAER I SKOLEHVERDAGEN Kontroll / styringsdilemmaer Lojalitetsdilemmaer Læringsdilemmaer Tidsdilemmaer Skoleutvikling på egne premisser versus å gjennomføre tiltak initiert ovenfra Leder i en selvstyrt skole versus mellomleder i et linjehierarki med kontroll Lojalitet til lærere, til elever, til overordnete, til læreplanen Sikre mot feil versus åpne for erfaringer og læring Konfrontasjon versus støtte Delegere makt og ansvar versus kompetanse hos dem som skal ivareta oppgavene Problemløsning på kort sikt versus kunnskapsproduksjon på lang sikt Åpne for personlig læring versus lukke for vanskelige temaer som dukker opp Internt fokus versus ekstern fokus 18
19 Skoleledere må fremstå som et forbilde for sine medarbeidere 4 x R for ledere: Kjennetegn ved organisasjonskulturer som gir gode læringsmuligheter Raus: Verdsetter mangfold og nye måter å gjøre tingene på. Rom for eksperimentering. Robust: Er i stand til å håndtere motstand, usikkerhet og takle kritikk. Redelig: Etiske og demokratiske spilleregler følges. Anstendighet i personalbehandlingen Reflekterende: Rom for kritikk, skepsis, og et kollektivt rom for kunnskaps- og erfaringsdeling, faglige diskusjoner hvor alle er deltakere. Karseth, 2004: Klinikk og akademia. 19
Kvalitet i anerkjente skoler
Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet
DetaljerLedelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
DetaljerKompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning
Endelig versjon 18.12.08 Vedlegg 2 Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning Kompetansemodellen (fig. 1) beskriver fire hovedområder for kompetanse.
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerPresident Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president
Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske
DetaljerLedelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse
Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.
Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerHva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune
Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerVest-Agder fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerEndringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen
Endringsledelse Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringer.Hvor er ledelsen?? Internasjonal utdanningsforskning om ledelse og kvalitet Innholdet i begreper som kvalitet og ledelse varierer
DetaljerKvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?
Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?
Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme
DetaljerDEN GODE FINNMARKSSKOLEN
PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerSTRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerKompetanse for en rektor - forventninger og krav
Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Utdanningsdirektoratet har identifisert fire kompetanseområder. Disse handler om: 1. Elevenes læringsprosesser En rektor er ansvarlig for elevenes læringsresultater,
DetaljerKultur for læring. Thomas Nordahl
Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerKS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS
KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
DetaljerKompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015
1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerSkoleledelse for fremtiden i Bergen
Bergen kommune Skoleledelse for fremtiden i Bergen Vedtatt i Bergen bystyre mandag 25 januar 2010 BAKGRUNN * Byrådet ønsker å styrke skoleledelsen * Bystyret har bestilt en sak om ledelse i skolen * Forskning
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerNasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.
Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.09 Nærmere om bakgrunnen Staten ønsker å gi alle rektorer i Norge
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerPer-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge
Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -
DetaljerEvaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012
Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerLederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås
Lederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås Ledelse av barnehager og skoler hva skjer? Lederoffensiven og Utdanningsforbundets lederpolitikk. Lærerrollerapporten Nemndskjennelse arbeidstid barnehage
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerArbeidsgiverstrategi
Arbeidsgiverstrategi 2020-2025 2 Sammen skaper vi framtida INNHOLD 1 ARBEIDSGIVERSTRATEGI 4 2 VISJON, VERDIER OG ETIKK 8 3 IDENTITET OG OMDØMME 12 4 SATSINGSOMRÅDER 16 Lederskap 18 Kompetanse 20 Partsarbeid
Detaljer1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften
DetaljerDialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet
Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerKvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )
Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever
DetaljerHovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen
Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerSTRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE
STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerSkolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
DetaljerStrategiplan for grunnskolen
Strategiplan for grunnskolen 2009 2012 Innhold Innledning.. s.3 Forventninger.... s.3 Røyken kommunes visjon.... s.4 Røykenskolens hovedmål og hovedvirkemiddel. s.4 Skolens oppdrag..... s.4 Områdene i
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann
STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerKvalitet i videregående opplæring - En bedre skole for elevene våre
Journalpost.: 08/14215 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 029/08 Arbeidsmiljø- og administrasjonsutvalget 17.11.2008 030/08 Eldrerådet 18.11.2008 109/08 Fylkestinget 01.12.2008
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerUtdanningssektoren Virksomhetsplan 2018
Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 2 Utdanningssektorens arbeidsområder side 3 Sektorovergripende mål side 4 Utdanningssektorens viktigste mål 2018 side 6 Åsenhagen
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerBruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl
Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl 13.09.16 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerKultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerSkoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt
Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kringsjå skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Kringsjå skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
Detaljer