Rektorskolen et nasjonalt utdanningstilbud for rektorer Innhold og krav

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rektorskolen et nasjonalt utdanningstilbud for rektorer Innhold og krav"

Transkript

1 Rektorskolen et nasjonalt utdanningstilbud for rektorer Innhold og krav Skoleledeforbundet 29. oktober 2009 Eli Ottesen Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO 1

2 Mange land lykkes bedre enn Norge med sosial utjevning i utdanningssystemet Det er et potensial for forbedring i vårt system. Det er store forskjeller i kompetanse elever og studenter får i utdanningssystemet, og dermed de mulighetene de senere får på arbeidsmarkedet og i samfunnslivet. Manglende grunnleggende ferdigheter i grunnskolen fører til større sannsynlighet for frafall i videregående opplæring. Foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og etnisk bakgrunn ser ut til å ha betydning. Regjeringen vil arbeide for sosial utjevning, og skolen spiller en viktig rolle. St. mld. 16 ( ), s. 8 Regjeringen er imidlertid bekymret for at kvaliteten på viktige områder av grunnopplæringen ikke er god nok. Det er spesielt alvorlig at elevenes ferdigheter svekkes, samtidig som kravene til kompetanse øker ( ) St.mld. 31 ( ), s. 6 God ledelse = god skole 2

3 I Norge er vi vant til å ligge på toppen i internasjonale sammenlikninger. Men for en knapp måned siden fikk vi en internasjonal rapport på bordet, som viste at norsk skole på viktige områder ligger langt fra toppen. Ja, vi ligger under gjennomsnittet. Dette er et alvorlig varsel. Regjeringen har oppfattet beskjeden. Vi vil gå grundig gjennom de reformene som er gjennomført i skolen de siste årene. Har vi gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen?. Stoltenbergs Nyttårstale 2008, Hva er kvalitet? Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres (s. 7) Hva gir høyere kvalitet i opplæringen? tidlig innsats lærerkompetanse evne til å omsette læreplanens overordnede mål til innhold og undervisningsopplegg støtte til bedre praksis tettere oppfølging (s. 9-10) 3

4 Mål for kvalitet Alle elevene som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Indikatorer knyttes til lesing og matematikk/regning Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Indikatorer knyttes til andel som fullfører, og andelen som oppnår planlagt kompetanse blant de som ikke gjennomfører ordinær vgo Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Indikatorer knyttes til trivsel, mobbing, opplevelse av utfordringer, opplevelse av tilpasning, andel som får faglige tilbakemeldinger (s. 11) Jo oftere politikerne sier kvalitet, jo mer usikre er de på hva de snakker om. Og trenden er internasjonal Kvalitet brukes som et slags mantra i skoledebatten over hele kloden. Det er et sikkert tegn på at politikerne egentlig famler i blinde (Professor i pedagogikk, Ulf P. Lundgren til Aftenposten ) Er det slik at politikere famler i blinde? Hva med lærere famler de også i blinde? Og skoleledere på ulike nivå? HVORDAN MØTER DERE SKOLENS NYE MANTRA? UTVIKLER DERE KVALITET? 4

5 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Er elevene integrert i gode skolefaglige læreprosesser? Kan man med god samvittighet si at skolens undervisningskvalitet er god om tallet på de som slutter i videregående går ned og tallet på de som oppnår kompetanse øker, selv om kjedsomheten, særlig i ungdomsskolen, er stor og øker i omfang fra og med ungdomsskolen? (Dale, 2008, s. 37) Hva vet vi om kvalitet i skolen? Lærernes undervisning og kvaliteten kan ha en avgjørende effekt på både skolekvalitet og elevenes læringsutbytte Men studier viser at elevene ofte møtes med uklare krav og liten grad av faglig korrigering Gode og faglig kompetente lærere betyr aller mest for de minst privilegerte gruppene av elever Skolelederes innsikt i og involvering i skolens kjernevirksomhet har stor betydning for kvaliteten på lærernes undervisning 5

6 Internasjonal utdanningsforskning om ledelse og kvalitet Ingen vet med sikkerhet hvordan man utvikler gode skoler. Det er umulig å lage modeller som kan gjelde for alle skoler og alle lærere Det er ikke enighet om definisjoner: Innholdet i begreper som skolekultur og ledelse varierer fra studie til studie Begrepet kvalitet blir ofte definert for snevert: Det er stor vekt på test scores, og mange studier ignorerer mange ferdigheter og holdninger som samarbeid, beslutningsevne, utvikling av selvtillit, estetisk sans, høyere ordens tenkning. Analysene kan ikke ta full høyde for alle bakgrunnsfaktorene og tidligere læringshistorie til elevene. Studiene er også begrenset i tid. Det er liten oppmerksomhet knyttet til den rollen som overordnet nivå spiller: Fokus legges på den lokale skole og den lokale skoleledelsen Grunnleggende kvaliteter ved god ledelse på tvers av ulike kontekster 1. Skape visjoner og gi retning 2. Forstå og bidra til utvikling av medarbeidere 3. Bidra til utvikling av organisasjonen 4. Skape gode arbeidsforhold for lærerne Gode skoleledere forbedrer indirekte undervisning og læring gjennom den påvirkning de har på medarbeideres motivasjon, 5. Lede undervisning og følge opp forpliktelse og arbeidsforhold læringsaktivitetene. Referanse: K. Leithwood, C. Day, P. Sammons, A. Harris, D. Hopkins,

7 Kjennetegn ved fremgangsrike skoleledere i Norge Klart fokus på elevenes og personalets læringsprosesser og læringsresultater i vid forstand. Tydelige krav, kombinert med støtte. Uttrykker en sterk forpliktelse og et stort engasjement. Er opptatt av at skolens virksomhet forankres i verdier. Personlige egenskaper Å være ungdomsskolelærer i Norge Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS) NIFU STEP RAPPORT 23/2009 Skolelederne er tydelige som administrative ledere, men samtidig er deres pedagogiske lederskap mindre klart. Svak utviklet oppfølgingskultur: Tilbakemelding, evaluering og oppfølging ser ofte ut til å mangle, både fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev. Flertallet av skolene mangler oppfølgingsprogram for nyansatte lærere Flertallet av lærerne mener at dårlig undervisningspraksis tolereres over tid. Systemet for kompetanseheving blant lærerne kan styrkes 7

8 Improving School Leadership Policy and practice 2008 Noen anbefalinger: (Kap 2, (Re)defining school leadership responsibilities) 1. Gi større autonomi med nødvendig støtte 2. Skoleledelse for bedre læring a. Støtte, evaluere og utvikle læreres kvalitet b. Målorientering, vurdering og ansvarsplikt c. Styrke evnen til strategisk management (økonomiske og menneskelige ressurser, utdanningsøkonomi) d. Systemisk perspektiv på policy og praksis. 3. Utvikle rammeverk for ledelse Improving School Leadership Policy and practice 2008 kapittel 3: Developing skills for effective school leadership 1 Skoleledelse forutsetter spesielle kunnskaper og ferdigheter 2 Lederutvikling er en livslang prosess: Ulike faser krever ulik støtte og opplæring opplæring før ansettelse innføringsprogram etterutdanning 3 Ulike tilbydere, men en viss grad av samsvar vil kunne gi et godt svar på behovene 4 Effektiv opplæring: koherens i studieplaner/programmer, praktisk erfaring, grupper, veiledning, coaching, samarbeid mellom programmet og skolen. 8

9 Stortingsmelding nr. 31 ( ), s. 67 Departementet vil: opprette skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og andre rektorer som mangler slik utdanning tydeliggjøre forventinger og krav til rektorer gjennom å regulere innholdet i skolelederutdanningen. Direktoratet fikk i oppdrag å definere innholdet for en slik utdanning i tråd med følgende rammer: Et tilbud for nytilsatte rektorer. (+ noen andre uten slik utdanning) Staten vil finansiere utvikling og drift av tilbudet. Utdanningen skal tas over måneder mens rektor er i arbeid Omfanget:30 studiepoeng som skal kunne innpasses i en masterutdanning i skoleledelse. Innholdselementer (blant annet) : Faglig/pedagogisk ledelse: kunnskap om læreplanen, vurdering og bruk/oppfølging av resultater; veiledning av lærere; kunnskap om gjennomføring av endringer i skolen. Anbudsdokumentene (Vedlegg 2) Kunnskap, ferdigheter og holdninger på 4 (5) kompetanseområder Elevenes læringsresultater og læringsmiljø Styring og administrasjon Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere Utvikling og endring Forhold til lederrollen 9

10 Utvikling Kunnskaper Internt Personal Organisasjo n Samarbeid internt Lov- og regelverk, inkl læreplanverket Teambyggin g Motivasjon Holdning til Holdning til medarbeidere else givelsene Rolleforstå sektoren og om- Trygghet i Ambisjonsnivå lederrollen Bygge team Mot og Holdning kraft til til ansvar å lede å lede Læreplanarbeid Lojalitet Makt og påvirkning Ferdigheter Holdninger Samarbeid eksternt Holdning til kunnskap Tilbakemeldin g Mål- og resultatstyring Skolens kontekst Ledelse av endringsprosesser Ledelse av læringsprosesser Analyse Vurdering Endring Læring Eksternt Styring Kontroll Skolens samfunnsoppdrag Rolleforståelse Trygghet i lederrollen Mot og kraft til å lede å lede Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer definisjon av ledelse Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater. En leder er også ansvarlig for at resultatene oppnås på en god måte, at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø, og at enheten er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden En leder er per definisjon ansvarlig for alt som skjer innenfor egen enhet, og har i den forstand en arbeidsgiverrolle. I tillegg til ansvaret for sin egen enhet har alle ledere et medansvar for helheten i organisasjonen. Ledelse utøves gjennom andre / Ledelse er handling Ledelse utøves av mange, men det formelle resultatansvaret er knyttet til formelle ledere. Lederen delegerer oppgaver og myndighet, men ansvaret kan ikke delegeres. 10

11 Begrepet ledelse i faglitteraturen Ledelse handler om å utøve innflytelse og påvirke arbeidets retning. Ledelse er først og sist en relasjon. Den baserer seg på et mandat, men mandatet er en sosial prosess av makt og tillit som ledere både blir gitt og må skaffe seg både ovenfra og nedenfra. Ledelse er uløselig knyttet til utfoldelse og forvaltning av makt, autoritet og tillit. Ledelse består i utøvelse av legitim autoritet. Ledelse er ikke bare knyttet til formelt lederskap. Ulike historiske kontekster gir ulike betingelser og begrunnelse for ledelse. Se også Sørhaug, 2004 Anbudsdokumentene (Konkurransegrunnlaget) et svar på de utfordringene skolen står overfor et tilbud til alle nytilsatte rektorer i grunnopplæringen i Norge styrt og målrettet behovsrettet et praktisk siktemål 30 stp, skal kunne innpasses i et masterprogram. Samarbeid mellom minst to institusjoner, der et miljø ikke er en lærerutdanningsinstitusjon Ledelse: ansvar for resultater og at disse oppnås på en god måte som funksjon, som rolle, som relasjon. individ og organisasjon balanse En spesiell utfordring Trygghet i lederrollen. Mot og kraft til å lede. Personlig og faglig styrke til å stå opp og ta lederskap. Identitet som leder. 11

12 Kompetanse: A competence is defined as the ability to meet demands or carry out a task successfully, and consists of both cognitive and non-cognitive dimensions (Definition and Selection of Competencies (DeSeCo)) Manifestert kompetanse i tillegg til formell kompetanse Kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kommer til uttrykk i handlinger Tilbudene fra universiteter og høgskoler kan forstås som svar på anbudet. Et svar er alltid et resultat av en tolkning og tilpasset den man gir svar til. Programmene som iverksettes i høst er derfor til dels ganske ulike svar på anbudet, men er likevel vurdert til å imøtekomme anbudets krav i tilstrekkelig grad.!!!!???!!!!!! & Universitetet i Bergen!!! #!!! % 12

13 575EC002BA760!OpenDocument Universitetet i Bergen aspx r/rektorskolen/ Fra ILS program Skolelederne skal tilegne seg innsikt i utdanningens rolle i samfunnet, skolen som organisasjon og samspill mellom aktører. Skolelederne skal utvikle kyndighet til å forvalte strukturelle, kunnskapsmessige, menneskelige og økonomiske ressurser i tråd med skolens formål Skolelederne skal utvikle kompetanse i å planlegge, organisere, lede og evaluere arbeid som sikter mot læring og utvikling Skolelederne skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å analysere og vurdere sammenhengen mellom elev, skole og samfunn 13

14 Hvordan kan vi lære å lede? Hverdagsoppfatninger om læring Læring som imitasjon / undervisning som demonstrasjon Læring som tilegnelse / undervisning som overføring Læring som konstruksjon / undervisning som tilrettelegging Læring som deltakelse / undervisning som tilrettelegging for handlinger med kulturelle redskap (Jfr. Bruner 1997, Wittek 2004) Modes of knowing: Instrumental Procedural Substansive Aesthetic Theoretical Erfaring Innsikt Informasjon Kunnskapsbygging Individ Jfr. Wells 1999:85 Kollektiv 14

15 Ledelse handler om å utøve innflytelse og påvirke arbeidets retning. Ledelse er først og sist en relasjon. Den baserer seg på et mandat, men mandatet er en sosial prosess av makt og tillit som ledere både blir gitt og må skaffe Rolleforståelse seg både ovenfra og nedenfra. Ledelse er uløselig knyttet til utfoldelse og forvaltning av makt, Trygghet i autoritet og tillit. Ledelse består i utøvelse lederrollen av legitim autoritet. Mot og kraft til å lede å lede Ledelse er ikke bare knyttet til formelt lederskap. Ulike historiske kontekster gir ulike betingelser og begrunnelse for ledelse. Se også Sørhaug, 2004 Hvordan forankres lederautoritet i skolen? Hva gir deg legitimitet? Fra hvem er det viktig å få anerkjennelse? Karisma Tradisjon Ekspertise Resultater Sammenlign med Webers autoritetsformer. 15

16 Hvilke resultater er det viktig å bli målt i forhold til? Hvordan definerer vi suksess i skolen? Er noen resultater viktigere enn andre? Hva vet vi om relasjonene mellom formell ledelsesatferd og gode resultater i skolen i vid forstand? Autoritet: Karisma Lar vi oss begeistre? Undervurderer vi betydningen av karisma for god ledelse? Må ledere ha evnen til å begeistre? Er karisma avgjørende for å være den som gir retning til skolens arbeid? 16

17 Autoritet: Tradisjon Hva er tradisjonell autoritet i skolen? Er skolen preget av en felles tradisjon som ansatte bøyer seg for? Er tradisjonen mest mulig individuell autonomi, minst mulig ledelse? Hvor viktig er den formelle lederposisjonen i skolen? Autoritet: Ekspertise Er skolelederes innsikt i og involvering i skolens kjernevirksomhet avgjørende? Er det mulig å oppnå autoritet som leder uten faglig anerkjennelse i en skole? Har lærere vanskelig for å underkaste seg en leder som de oppfatter som mindre kunnskapsrik enn dem selv? Hvilke konsekvenser trekkes? 17

18 Ledelse som balansekunst? Selvevaluering Risiko, innovasjon Langsiktighet Fleksibilitet Samarbeid Delt lederskap Teamansvar Ansvarlighet Bruke gitte kriterier Unngå feil og avvik Levere resulater nå Følge regler Konkurrere Sikre kontroll Personlig ansvar Ansvarliggjøring LEDELSEDILEMMAER I SKOLEHVERDAGEN Kontroll / styringsdilemmaer Lojalitetsdilemmaer Læringsdilemmaer Tidsdilemmaer Skoleutvikling på egne premisser versus å gjennomføre tiltak initiert ovenfra Leder i en selvstyrt skole versus mellomleder i et linjehierarki med kontroll Lojalitet til lærere, til elever, til overordnete, til læreplanen Sikre mot feil versus åpne for erfaringer og læring Konfrontasjon versus støtte Delegere makt og ansvar versus kompetanse hos dem som skal ivareta oppgavene Problemløsning på kort sikt versus kunnskapsproduksjon på lang sikt Åpne for personlig læring versus lukke for vanskelige temaer som dukker opp Internt fokus versus ekstern fokus 18

19 Skoleledere må fremstå som et forbilde for sine medarbeidere 4 x R for ledere: Kjennetegn ved organisasjonskulturer som gir gode læringsmuligheter Raus: Verdsetter mangfold og nye måter å gjøre tingene på. Rom for eksperimentering. Robust: Er i stand til å håndtere motstand, usikkerhet og takle kritikk. Redelig: Etiske og demokratiske spilleregler følges. Anstendighet i personalbehandlingen Reflekterende: Rom for kritikk, skepsis, og et kollektivt rom for kunnskaps- og erfaringsdeling, faglige diskusjoner hvor alle er deltakere. Karseth, 2004: Klinikk og akademia. 19

Kvalitet i anerkjente skoler

Kvalitet i anerkjente skoler Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Endringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen

Endringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringsledelse Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringer.Hvor er ledelsen?? Internasjonal utdanningsforskning om ledelse og kvalitet Innholdet i begreper som kvalitet og ledelse varierer

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kompetanse for en rektor - forventninger og krav

Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Utdanningsdirektoratet har identifisert fire kompetanseområder. Disse handler om: 1. Elevenes læringsprosesser En rektor er ansvarlig for elevenes læringsresultater,

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en

Detaljer

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Skoleledelse for fremtiden i Bergen

Skoleledelse for fremtiden i Bergen Bergen kommune Skoleledelse for fremtiden i Bergen Vedtatt i Bergen bystyre mandag 25 januar 2010 BAKGRUNN * Byrådet ønsker å styrke skoleledelsen * Bystyret har bestilt en sak om ledelse i skolen * Forskning

Detaljer

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06. Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.09 Nærmere om bakgrunnen Staten ønsker å gi alle rektorer i Norge

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG. Konkurranse med forhandling. Konkurranse om nasjonalt utdanningstilbud for rektorer

KONKURRANSEGRUNNLAG. Konkurranse med forhandling. Konkurranse om nasjonalt utdanningstilbud for rektorer Endelig versjon 18.12.08 Sak 2008/xxx KONKURRANSEGRUNNLAG Konkurranse med forhandling Konkurranse om nasjonalt utdanningstilbud for rektorer Vedlegg 1: Sjekkliste Vedlegg 2: Komptanse for en rektor forventninger

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 21.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 AGENDA Bakgrunn Veiledningsordningen Veilederutdanningen Avsluttende betraktninger Forutsetninger for en god ordning Betraktninger

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen

Detaljer

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring KVALITETSPLAN ASKIMSKOLEN 2015-2018 Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring Askimskolen skal oppnå oppsiktsvekkende gode resultater! Kvalitetsplanen er styrende for dette arbeidet. Planen skal gjenspeile

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer