VelFERDkonferansens workshop

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VelFERDkonferansens workshop"

Transkript

1 VelFERDkonferansens workshop Oppsummering og presentasjon av hva gruppene kom frem til. Utgangspunktet for workshopen Workshopen ble arrangert på formiddagen før velferdkonferansen tirsdag 3.mai Det uttalte målet i forkant var å komme frem til nye verktøy for suksessfullt sosialt entreprenørskap. Dette skulle oppnås ved bruk av dialog der deltakerne måtte lytte til hverandre, videreutvikle andres argumentasjon og ta til seg perspektiver de ikke tidligere hadde. Deltakerne var spesielt inviterte ressurspersoner fra ulike sektorer, som var forventet å representere bred kunnskap og ulike perspektiver på temaet. Rundt alle bordene satt det representanter fra Ferds konsernledelse og Ferds portefølje av sosiale entreprenører. I tillegg bidro andre dyktige sosiale entreprenører, forskere, representanter fra humanitære organisasjoner, kulturlivet og suksessfulle forretningsledere som alltid har inkludert sosiale aspekter ved sin forretningsutvikling og drift. Hvert bord hadde sitt tema, og de fem temaene som ble diskutert var: 1. Vekst 2. Verktøykasse 3. Marked 4. Organisering 5. Måling av sosiale verdier Ferd Sosiale Entreprenører takker for alle bidrag til workshopen, og presenterer her en oppsummering av diskusjonene fra bordene. 1

2 Bord 1: Vekst Vekst er at noe øker, at resultatet forbedres. Gjennom vekst vil et godt tilbud fra en sosial entreprenør kunne nå mange flere som trenger det. Vekst skaper også arbeidsplasser og velferd som i vanlige selskaper. 3 konklusjoner Vi må som sosiale entreprenører få frem at vi faktisk har gjort en stor forskjell for Ørjan og Kari. Her skal vi ikke bli svar skyldig! Vi må holde på den gode ideen og kvaliteten når vi skalerer. Vi må definere vekstområder, både på produkter og geografi Vi bør ha en definisjon av sosialt entreprenørskap som er attraktiv for folk flest og som er uavhengig av politikk og kulturer Hvilken type vekst er viktig i selskaper drevet av sosiale entreprenører? Vekst i sosialt entreprenørskap er viktig. Vi må tørre å være utålmodige for å spre de gode løsningene til så mange som trenger dem som mulig. Vekst betyr flere deltakere, flere tjenestekjøpere, ulike kjøpere. Det er viktig å skape et godt bilde av det sosiale entreprenører gjør. En bedrift har sitt samfunnsmål i en eller annen grad, sosialt entreprenørskap har samfunnsmål som sin kjerne. Men det er ikke lett å starte opp som sosial entreprenør i dag. Blant annet på grunn av skeptiske holdninger til det å blande forretningsdrift inn i sosialt arbeid. Det må være lov å tenke vekst, temaet må på kartet. Vekst kan også være at ideene sprer seg, at man inspirerer til handlinger utover entreprenørenes egen aktivitet. Flere av de sosiale entreprenørene som selger til det offentlige opplever salgsprosessen og markedsadgangen som en utfordring og til dels hindring for å skape vekst. Det kan være vanskelig å bli tatt på alvor i salgsprosessen. Offentlig kjøpere vil for eksempel ha tjenesten, men kan ikke kjøpe. Det er få private som kommer inn på for eksempel etter- og videreutdanningsmarkedet. Det er det offentlige som har ansvar for sine innbyggere, men de bør skjønne at det er behov for mangfold. Men bordet utfordret de sosiale entreprenørene på om kanskje den største utfordringen ligger i deg selv? At du forventer slike holdninger og hindre? Som alle andre grundere er det tøft i starten. Vekst kan stå i veien for kvalitet. Det er mange eksempler på organisasjoner som har mistet kvaliteten i forbindelse med organisatorisk vekst. Det er viktig å bevare det opprinnelige i den gode ideen, og opprettholde kvaliteten underveis. Kvalitet er både i effekten du har på personen og kvalitet i styringen. Det er lurt å teste ut konseptet i små piloter før vekst og skalering. Man må tenke profesjonelt og måle piloten. Det er viktig at alt henger sammen; sosial visjon, misjon og målsetting. Men hva er et godt mål? Hvordan balanserer man ønsket om kortsiktig gevinst VS langsiktig gevinst? I Forskerfabrikken har det tatt 10 år 2

3 før man ut fra målingene kunne se den effekten man jobber for å oppnå. Nå er de første som gikk på kurs i målgruppen unge voksne, og man kan følge deres valg Men hva er egentlig sosialt entreprenørskap og sosial business? Den er ikke helt klar, men man kan si at det er å bruke forretningsmessige metoder for å nå sosialt mål. Definisjonen må være uavhengig av politiske strømninger og trender. Det er også viktig at den er attraktiv for flere enn idealister. Vi snakker om verdiskaping, det er et viktig ord. Dersom vi sørger for andre muligheter til mobber og den som blir mobbet kan vi spare 12 MNOK i samfunnskostnader. Kan man tenke seg en allianse med det offentlige, der vi samarbeider om å måle verdien av vellykket forebygging og få verdien betalt fra det offentlige, slik de har gjort i England? (The Social Bond). Kan vi sette et tall på hva sosialt entreprenørskap er verdt per individ? Afrikanerne tenker annerledes enn oss, de mener at det må være lov å tjene penger når du driver med noe som er godt, ikke hvis du driver business som er dårlig. I England har de også utviklet egne foretaksformer for sosialt entreprenørskap. Der kan bedriftene ta ut max 50% av overskuddet, resten må gå tilbake til videreutvikling av driften. Ferd Sosiale entreprenører er et ideelt AS hvor eventuelt overskudd skal gå tilbake til driften, og stadig flere sosiale entreprenører bruker denne formen. Innovasjon Norge ser ikke på sosialt entreprenørskap som en del av sitt oppdrag. Det kan være en hindring for flere gode etableringer som ikke får støtte til oppstart. Det offentlige bør åpne opp for at sosialt entreprenørskap egentlig er ekstra bra bedrifter. En komplett bedrift bør uansett ha en sosial profil. Vi fokuserer på mennesket og skaper profitt for å gjøre en forskjell. Det er viktig å holde på dette i en vekstfase; holder vi gløden og fokuset på mennesket? Utfordringer: Vanskelig å få tak i gode folk Tungt å vokse gjennom salg til det offentlige Vanskelig å bli tatt på alvor (departementsnivå). Dyrt å dokumentere effekt Deltakere ved bord 1: Johan H. Andresen Ferd Jørn Lyseggen Meltwater Group Hanne Finstad Forskerfabrikken Knut Over Børseth Kjør for livet Lars Hektoen Cultura Sparebank Svein Mork Dahl East African Social Network Heidi Wang Noen AS Vidar Remfeldt Krim og konflikt assistanse 3

4 Bord 2: Verktøykassen til sosiale entreprenører Det er ikke så mye som skiller enn sosial entreprenør fra en forretningsmessig entreprenør og verktøykassa er stort sett den samme. Men den hybride strukturen med oppmerksomhet om både sosiale og økonomiske resultater kan gjøre det mer utfordrende for sosiale entreprenører. Det er helt åpenbart et annerledes lederskap enn vanlig og det er veldig viktig med lidenskap. Det er kanskje enda viktigere for sosiale entreprenører å ha en klar visjon og ha ansatte og styremedlemmer som har samme passion for det man skal oppnå. Det er viktig å ha en struktur på aktiviteten i selskapet som ikke kveler gløden. God prosessledelse er ofte kjernen. Mange sosiale entreprenører trenger økt kompetanse på forretningsutvikling. Eksterne styremedlemmer kan bringe inn nyttig kompetanse på forretningsdrift og tilhørende verktøy, men de må også ha passion for å gjøre en god jobb. Hvis man vil tiltrekke seg investorer må man kunne vise til en potensiell varig forretningsmodell med innebygd logikk, der man kan vise at man løser et sosialt problem og på lang sikt også vil være selvfinansierende. Det er veldig viktig med en klar visjon og felles verdier og passion, også blant styremedlemmene. Gründer er også misjonær for å skape glød internt i bedriften. Det er kanskje ikke alltid gründeren som på sikt skal ha ansvar for daglig drift. Verktøy er helt nødvendig for å bygge strukturer, men hva salgs verktøy man skal ta i bruk er situasjonsavhengig. Verktøyene må læres og gjøres tilgjengelige. Man opplever konkurranse selv om man ikke vil det. Derfor er det viktig å ha en verktøykasse som er forberedt på å skape vekst. Et fungerende nettverk er en viktig del av verktøykassa og mange ser behov for en markedsplass (datingtjeneste?) der man kan komme i kontakt med hverandre. Sosiale entreprenører må bli dyktigere på salg. Av egne tjenester og av de resultatene de faktisk har skapt. Det kan være utfordrende å finne gode verktøy for å dokumentere hvilke sosiale resultater man skaper, og imøtekomme investors og myndigheters krav til dokumentasjon. Her finnes det verktøy innenfor blant annet bistand som kan være nyttige. Deltakere ved bord 2: Verktøykassen Jo Lunder Ferd Ingrid Stange Formuesforvaltning Fredrik Ref Sydnes Meltwater Foundation Ove Nikolaisen Gatemagasinet Asfalt Hege Lønning Livsglede for eldre Thomas Berman DevoTeam Haakon Walnum One Flow 4

5 Bord 3: Marked Sosiale entreprenører er ikke forskjellige fra vanlige bedrifter. I forhold til markedet kan man tenke likt, metoder og fagkunnskap er likt. Fordelen i sosialt entreprenørskap er den passion som preger de ansatte og bedriften. Fordi man brenner for den løsningen man har funnet på en sosial utfordring. Sosiale entreprenører må være kommersielle. De må fokusere på salg. For å klare å selge må man være tydelig på hva som er forretningsmodellen. Man kan bruke de verktøyene som finnes, men de må være enkle og anvendelig. Sosiale entreprenører bygger bro mellom to verdener som kan bli en i fremtiden!? En forutsetning for å lykkes i markedet er at man klarer å gi slipp på sin baby og la den få et eksternt fokus der kunden og marked er utslagsgivende for hva man leverer. Man må forstå kunden og markedet, og hvilke rammebetingelser som gjelder. I tillegg til å forstå markedet må de ofte oppdra markedet, slik at markedsaktørene forstår de sosiale entreprenørene, og deres viktige tjenester og produkter. Sosiale entreprenører bør utnytte styrken i sin egen og de ansattes motivasjon, som gjerne er høyere enn på vanlige arbeidsplasser. Dette kan skape et sterkere fundament for bedriften, for kulturen. Dessuten er nettverk viktig. Man kan hente inn kompetanse, lære av andre og låne gode ideer. Man kan for eksempel lære mye markedsføring av motebransjen! Markedsføring Man må være innovativ i måten man tilbyr tjenestene. Sosiale entreprenører har en fordel fordi man har så mange gode historier å fortelle. Dette må utnyttes! De kan fremstå som mer enn et vanlig selskap fordi historiene er sterke. Man må ut og fortelle den gode historien, men må passe på så man ikke bare reiser rundt og forteller historier. Den gode historien gir lite effekt før man begynner å drive business i tillegg. Man har en tendens til å tenke at hardcore business og rørende historier ikke går hånd i hånd. Men i sosialt entreprenørskap er vi opptatt av det sosiale først. Kanskje er det bedre å fokusere på business først? Vi bør være opptatt av både de rørende historiene og hvordan de kan benyttes til en offensiv markedsorientering? Det gir masse energi å tenke som i et bedriftsmarked! Mye handler om å bruke kommersielle verktøy og gjøre det samme som man gjør i vanlige markeder. Man må analysere markedet, bruke folk som kjenner kunden og hvordan tjenester omsettes i det spesifikke markedet. Å kjenne kundens kjøpskriterier er like viktig for sosiale entreprenører som andre entreprenører. Man må gå fra å være veldig produkt/tjenestefokusert til å bli mer markedsorientert og øke sin kundeforståelse. Ikke minst hvis det offentlige er kunden. Det er viktig å være nøye med å velge ut kunder, forstå dem og hvordan vi kan passe sammen. Det må være klare forventninger til begge parter. Etter hvert ser 5

6 man at selskapet må tjene penger, man kommer til et punkt hvor det bare er å kjøre på. Når det først begynner å rulle så forventer markedet mer og mer. Da er det også viktig å sørge for at man har en balanse mellom det sosiale og det økonomiske, og kjenner sin egen smertegrense. Hvor går den? Det offentlige markedet Dagens konkurranseanbud på det offentlige markedet kan bremse utviklingen av sosialt entreprenørskap. Man er i et marked man ikke så lett forstår og nye aktører kan føle det tungt å slippe til. Man kan bli usikker på hva de kan gjøre med og uten anbud, og det varierer ofte mellom kontorene (eks. Barnevern og NAV). Sitat: å forholde seg til dem det føles mer som å drive politikk enn business. En annen utfordrende side med å samarbeide med det offentlige er at de legger andres gode ideer ut på anbud. Flere har opplevd å gå med en god ide til NAV; og så legger de IDEEN ut på anbud. Ingen ønsker dette! Det offentlige må kunne samarbeide direkte med de som har gode ideer og slippe anbud. Hvorfor ha med alle på alt hele tiden? En slik arbeidsmåte kan bli en stor hindring for innovasjon. Om kundene Hvordan kan vi oppdra kundene til å velge de sosialt ansvarlige bedriftene og ikke hvem som helst? H&M, ZARA, Coca Cola. Værstinger. Hvorfor kjøper ikke folk fairtrade? Som sosial entreprenør kan man være nødt til å bevisstgjøre markedet før salget kan ta av. Norske kommuner har begynt å kjøpe flere og flere private tjenester. Samtidig fjerner de da sitt eget ansvar for utøvelsen av selve tjenesten. Dette kan være farlig hvis det kun er pengene som rår. Derfor er sosiale entreprenører perfekte leverandører til det offentlige, med sosiale resultater som sin interesse. Deltakere ved bord 2: Marked Jonas Borge Ferd Steinar Olsen Stormberg Marion Wikberg Pøbelprosjektet Eivind Pytte Ødegård Ødegård Sustainable Kenneth Sørheim Kamfer Loveleen Brenna Forfatter mm 6

7 Bord 4: Organisering Organisasjonsform bør velges tidlig og med utgangspunkt i forholdet mellom de sosiale og de økonomiske insentivene som ligger til grunn for det man gjør. Sosiale entreprenører kan oppleve det som vanskelig å finne en organisasjonsform som passer. For eksempel kan en stiftelse bli for diffust når man driver kommersielt salg. Samtidig er det mange stiftelser som eier kommersielle AS (som Kirkens Bymisjon). Selveid kooperativ kan fungere bra, men er ikke nødvendigvis det beste utgangspunktet i en vekst og skaleringsfase. Det er heller ikke nødvendigvis slik at alle passer til å ha en eierrolle og delta aktivt i utvikling av organisasjonen. Et AS gir svært ryddige rammer og kan være bra når man skal skalere, men kan være utfordrende når man skal selge til det offentlige. Noen opplevde det som vanskelig å legitimere sine gode handlinger når man var organisert som et AS. Men det var enighet i gruppen om at det ikke bør være noen motsetning mellom det å løse sosiale problemer og tjene penger. Nettopp kan forretningsperspektivet være med å skape og bekrefte egenverd hos målgruppen og organisasjonen: Man lever ikke på veldedige gaver og gode midler, det er en selvgående business! Dessuten har man mulighet til å vedtektsfeste at overskudd skal reinvesteres i selskapet eller tilsvarende prosjekter. Da kan man definere et ideelt as, med et annet skatte- og momsregime. Man må ikke overdrive betydningen av organiseringen, eller mangelen på selskapsformer spesielt tilpasset sosialt entreprenørskap. Men det er verdt å vurdere behovet for en form som er tilpasset de spesielle utfordringene man står overfor når man skal løse sosiale problemer. Det er en annen dynamikk som ligger til grunn for et selskap som skal tjene penger enn det er for et selskap som skal løse sosiale problemer. Av denne grunn har også mange andre land etablert ulike organisasjonsformer som er spesielt tilpasset sosiale entreprenører. Hent inn kompetanse gjennom selskapets styre Uavhengig av organisasjonsform er det viktig å hente inn kompetanse som kan komplimentere den kompetansen man allerede er i besittelse av i selskapet. Dette kan gjøres ved å hente inn eksterne styremedlemmer og er spesielt viktig når man skal skalere opp selskapet. Spesielt kan eksterne styremedlemmer med erfaring fra næringslivet bidra til å styrke forretningsfokuset i bedriften. Noen av styremedlemmene må kunne økonomi. Størrelse, legitimitet og bærekraft Er det ok å tjene penger på å løse sosiale problemer? Det er en klassisk problemstilling som også ble diskutert rundt bordet. Gruppen hadde ulike erfaringer og meninger om det er vanskelig eller ikke å få penger fra det offentlige hvis man er organisert som et AS. Noen mente at det ikke bør være noen motsetning mellom å drive med sosialt arbeid og det å tjene penger: Jo viktigere jobb jeg gjør jo mer penger bør jeg tjene. Andre sa at det avgjørende 7

8 er hva man gjør med pengene, det er en forskjell på å tjene penger for å reinvestere i selskapet/prosjektet og å tjene penger til eget forbruk. Og dette vil derfor også påvirke hvor mye støtte man vil kunne få fra staten alt ettersom hva pengene blir brukt til. Noen mente også at størrelsen hadde betydning: Er det riktig at det skal være lettere for Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon sine aksjeselskaper (som Fretex AS) å hente inn penger fra det offentlige enn for en liten sosial entreprenør (som Gladiator AS)? Det ble også diskutert om man kan drifte noe på bakgrunn av midler fra det offentlige. Deltakerne var enige om at man kan være økonomisk bærekraftig selv om man er basert på offentlige tilskudd. Mange selger også tjenester direkte til det offentlige. Det offentlige som TYV Flere hadde erfart at det offentlige stjal ideene deres. De hadde presentert ideer for et offentlig kontor eller etat, med mål om å få til et samarbeid. Flere hadde da opplevd at resultatet ble at det offentlige syntes ideen var så god at de startet det opp på egenhånd eller la det ut på anbud. Dette gjorde at det kan være vanskelig å gå til det offentlige med en bra ide som man ønsker å utvikle i samarbeid med dem. Børs/møteplasser / Senter for sosialt entreprenørskap Mange var enige om at det trengs en egen møteplass og kompetansesenter for sosialt entreprenørskap som man kan henvende seg til for å få hjelp og kompetanse i startfasen. Senteret kan være et knutepunkt for sosialt entreprenørskap hvor næringsliv, det offentlige og sosiale entreprenører kan henvende seg for å løse sosiale problemer. Gruppen pekte også på behovet for en egen børs for å måle den sosiale verdien som skapes av de sosiale entreprenørene. Deltakere ved bord 4: Organisering John Giverholt FERD Johannes Heggland Kirkens Bymisjon Benedicte Brøgger BI Lisa Cooper Leadership Foundation Tor Sandnes Gladiator Trine Dreyer Aurora Verksted 8

9 Bord 5: Måling Svaret er ja, måling er viktig og vanskelig! Det du måler er det du får. Det er utfordrende; målingene skal liksom bevise ens rett til å eksistere Du må gjøre mer enn å telle, men hvis du ikke engang kan telle da har du et dårlig utgangspunkt. Man må derfor raskt begynne med å telle. Men OBS: En dårlig måling er verre enn ingen måling! Men en god måling med dårlige resultater er gull verdt. Målinger sier deg om du oppnår det du mente å oppnå med aktiviteten dine. Man må bare innse at det er ekstremt vanskelig å måle disse sosiale resultatene. Hvorfor skal man måle? For å tilfredsstille investorer, myndigheter og andre stakeholders. Måle resultatet og avkastningen (sosial) på investeringen. For å evaluere oss selv: er vi på rett vei ifht vår visjon og våre mål? For å tiltrekke seg givere og samarbeidspartnere: Det er lettere hvis man kan måle hvilke områder man har utfordringer på Hva skal man måle? Organisasjonens effektivitet: hvor gode er vi på å utnytte ressursene våre og drive organisasjonen? Spesielt viktig når organisasjonen vokser og risikerer å bli byråkratisk. Bruke standard verktøy som f.eks. balanced scorecard. Sosiale resultater: og dette er vanskeligere. Ofte skal man måle endringer i adferd og holdning hos målgruppen over lengre tid. Det finnes ferdig utviklede indekser og metoder, inkludert ferdig formulerte holdningsspørsmål som er utviklet av eksperter som du kan bruke for å måle holdnings- og atferdsendringer. De klarer å skille ut hva du skal se på, og noe av det ligger tilgjengelig på internett. Hvordan du spør i en slik måling vil skape resultatene. Det er viktig å spørre menneskene det gjelder, du kan få mange ulike svar som kanskje er vanskelige å summere opp, men det sier noe om betydningen for det enkelte mennesket. Det er viktig å være bevisst utfordringen med å isolere effekten av et enkelt prosjekt. Man må måle på kort og lang sikt, og i praksis handler det ofte om å finne en blanding av anekdotiske og kvantitative størrelser. Man må ikke overse negative sosiale konsekvenser av intervensjonen din som ikke synliggjøres når du måler direkte på ønsket effekt (inkludere indirekte effekter). For at målingene skal ha en virkelig verdi må de også vise dårlige resultater, dvs hva som ikke fungerte. Ofte blir måling av sosiale resultater bare skryt Det er fint om vi kan se målinger av sosiale resultater som ikke er så gode dersom vi lærer av det! Mål og måling Mål og måling hører sammen. Man må knytte målingen opp til de målene du har satt deg. Det krever at du har satt deg klare mål for hva du skal oppnå! 9

10 Målene må være realistiske. For eksempel er "Democracy building" et veldig visjonært (urealistisk) mål å skulle oppnå for kroner. Den store elefanten demokratibygging må deles opp i mindre og spisbare deler. Du må ha kvantifiserbare delmål i en større prosess. Alt til rett tid Jeg skal love deg, jeg målte ikke en shit de fem første åra. (Johann Olav Koss, Right to Play) Hva du måler handler også om hvor langt organisasjonen har kommet og hvor stor den er. Mens det i startfasen kan holde å bruke anekdoter, gode eksempler og historier, vil det etter hvert som organisasjonen skalerer komme krav til konkrete forskningsbaserte resultater der man sammenligner situasjonen før og etter en intervensjon. En baselinestudie (måling av situasjonen før intervensjonen) er dyrt, men det handler om budsjettmessige prioriteringer. Det er generelt ekstremt viktig å avsette midler for å finansiere målinger. Men det er vanskelig å finne noen som vil finansiere det. Som alternativ til en baselinestudie vil mindre organisasjoner ofte spørre Hva tenkte du da prosjektet startet? Selvevalueringer er viktige, men du må være obs på faren for å bli selvselekterende og svare på det du vet blir bra. Det kan være mye å hente i eksisterende systemer, metoder og hos andre aktører. Men ansvaret for måling må ikke fjernes fra de som implementerer programmene, det er viktig med eierskap til resultatene. Involver givere og samarbeidspartnere i målingen! Da får de eierskap til resultatene. Det finnes mange systemer og organisasjoner man kan lære av.. For eksempel innenfor bistand: Selv om prosjektene ofte er store, gir målemetodene en forståelse for hvordan man kan putte ting i system. Right to Play har hatt stor glede av Logic Framework. Andre organisasjoner som Poserte Action Lab i Boston, sammen med MiT driver de med forskningsbaserte evalueringer, randomiserte forsøk. Driver nonprofit. Det finnes gode verktøy i offentlig/privat sektor. F.eks.: European Platform of rehabilitation brukes av nesten alle attføringsbedrifter i Norge. De tar for seg bedrifter som jobber med mennesker i attføringssituasjoner og måler kontinuerlig forbedring (www.epr.eu/ Egne folk intervjuer alle nivåer fra toppleder til bruker og vurderer kjennskap til kriterier, implementering, intensjoner etc.). Deler av velferdssystemet har jobbet effektivt og målretta med dette. Man kan invitere eksterne aktører til å foreta målinger. Eksempel på et prosjekt der Synnovate intervjuet personer kvantitativt og kvalitativt i et prosjekt i RK med gjengangerkriminelle. Resultatet ga et god dokumentasjon til å presentere for partnere. Kanskje noen vil gjøre dette pro bono? Du må følge evalueringsprosessen nøye, det er en krevende prosess å ikke bli feilmålt, feilsitert eller lignende. De som måler må ha god forståelse for hva målene dine er. Utfordringer Økonomi: Gode undersøkelser og evalueringer koster mye penger. Det er 10

11 vanskelig å finne noen som vil finansiere det. Det kan være en god ide å invitere med investor til å følge individene, slik at de kan bygge relasjoner og motiveres til å finansiere evalueringer. Tid: Evalueringer og målinger er tidskrevende, tar lett for mye fokus internt. Unngå å bli forført av pengene, når økonomien styrer hvilke mål man setter seg. Derfor er det ekstra viktig å måle den sosiale avkastningen, og kanskje sette et tak for den økonomiske. Språket i seg selv gjør det vanskelig å måle. F.eks. man har mål om "Empowerment" og spør "Have you become more aware?" Folk er høflige og svarer ja. Ha mot til å måle og vise dårlige resultater! Norad oppfordrer til det nå, og det er utrolig viktig. Målingene bør også vise dårlige resultater, hva som ikke fungerer og kan brukes til justering og forbedring, ikke bare skryt. Deltakere ved bord 2: Verktøykassen Arthur Sletteberg FERD Johann Olav Koss Right To Play Kristian Enger Forandringsfabrikken Maggie Hatløy Gatemagasinet Asfalt Lars Joh. Kjellerød Unicus Kjersti Berre Norsk Folkehjelp Thomas Dorg Krim og konfliktassistanse 11

Sosialt entreprenørskap, UMB 22.juni 2011

Sosialt entreprenørskap, UMB 22.juni 2011 Sosialt entreprenørskap, UMB 22.juni 2011 Eline Synneva Lorentzen Ingstad Senter for entreprenørskap Stipendiat i sosialt entreprenørskap Ferd Sosiale Entreprenører Studieprogrammet i sosialt entreprenørskap

Detaljer

Til deg som vil noe mer:

Til deg som vil noe mer: Til deg som vil noe mer: Ønsker du at starte egen sosial virksomhet? Vil du avklare om sosial ansvarlighet er noe for deg? Ønsker du inspirasjon til hvordan du kan skape sosial endring der du er? Vil du

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

Sosialt entreprenørskap

Sosialt entreprenørskap Sosialt entreprenørskap hvordan ta risiko for å få effekt Stiftelseskonferansen 14. mai, 2013 Johan H. Andresen Agenda Sosialt Entreprenørskap hva er det? Hvordan vi engasjerer oss Forstått risiko gir

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Sosialt Entreprenørskap

Sosialt Entreprenørskap Sosialt Entreprenørskap Folkehelsekonferansen Oslo 14. oktober 2014 @oyvind_sandvold Agenda Hvem er vi Hva er sosialt entreprenørskap Hva ser vi etter Hvordan gjør vi det Hvem gjør vi det med Hva oppnår

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Strategisk plan 2016-2019

Strategisk plan 2016-2019 Strategisk plan 2016-2019 Nordpolen Industrier AS Oslo 28.05.2015 Strategisk plan for 2013-2015 erstattes av ny strategisk plan for 2016-2019 0 Innhold 1 Innledning... 2 2 Formål og verdigrunnlag... 2

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift SE : Piloten Stemmer fra grasrota Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift Thinkingoutsidethebox: Overcoming the limitations we put on ourself by other people. Ikke la oss undervurdere den

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Høringsuttalelse fra Universitetet i Oslo vedrørende rapport om sosialt entreprenørskap i Norge og videre arbeid med feltet: 1) Er det noen

Detaljer

Effekter og verdier Ferd Sosiale entreprenører

Effekter og verdier Ferd Sosiale entreprenører Effekter og verdier Ferd Sosiale entreprenører Ferd 7.mai 2014 Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Innhold Hva er Trenger velferdsstaten Norge sosiale entreprenører Utfordringer og forutsetninger for å lykkes

Detaljer

Sosialt Entreprenørskap. November 2013 @katinkaleiner

Sosialt Entreprenørskap. November 2013 @katinkaleiner Sosialt Entreprenørskap November 2013 @katinkaleiner Agenda Hvem er vi Hva er sosialt entreprenørskap Hva ser vi etter Hvordan gjør vi det Hvem gjør vi det med Hva oppnår vi Årets Sosiale Entreprenør 2014

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Kunsten å lykkes. Elisabeth Gullner. Narvik. 25. Januar 2011

Kunsten å lykkes. Elisabeth Gullner. Narvik. 25. Januar 2011 Kunsten å lykkes Narvik 25. Januar 2011 Elisabeth Gullner Lykkes med egen bedrift? Ny-etablerer Har bedrift i dag Ønsker vekst Finne lykkeformelen. Hvem? Hva? Hvordan? Styrende prinsipper Motivasjon Energi

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Sosialt entreprenørskap samler folk som tenker likt, men gjør forskjellige ting.

Sosialt entreprenørskap samler folk som tenker likt, men gjør forskjellige ting. SE: Piloten 2011 Sosialt entreprenørskap samler folk som tenker likt, men gjør forskjellige ting. Sosialt entreprenørskap gir rom og tydeliggjør all den verdiskaping som faktisk skjer, men som ikke fanges

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det?

Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det? Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det? Hva er innovasjon? Stortingsmelding nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge definerer innovasjon som: en ny vare, en ny

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

På partnerforums frokostmøte spør vi:

På partnerforums frokostmøte spør vi: Endringsledelse og ledelsesendring Frokostmøte partnerforum 23. April 2013 08:15-09:00 1 På partnerforums frokostmøte spør vi: 1. Hva er nyttige rammeverk for håndtering av styrt endring? 2. Hvordan sikrer

Detaljer

Salgssymposiet 29. november 2011

Salgssymposiet 29. november 2011 Salgssymposiet 29. november 2011 1 Agenda Kort om FINN og historien til Konsernkunde Salg Hva har jeg hatt fokus på i oppbyggingen av en sterk salgskultur? Medaljen har en bakside det er viktig å være

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Bakgrunn England: Improvement Foundation Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Norge: Pensjonistforbundet + Kunnskapssenteret og Sandefjord kommune Lyst på livet til Norge Pilotprosjekt

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC Metoder for evaluering Flere generelle RRISC En enkel evalueringsmetode 1. Før evaluering 1. Velg evalueringsnivå 2. Velg evalueringsteknikk 2. Under evaluering 1. Utføre målingene 2. Registrere resultatene

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Ivar S Løges Stiftelse - Formålsrealisering

Ivar S Løges Stiftelse - Formålsrealisering Ivar S Løges Stiftelse - Formålsrealisering Stiftelseskonferansen Førde - 2015 Ingrid Stange Ivar S Løges Stiftelse Styremedlem Ivar S Løges Stiftelse Etablert desember 2007 Grunnkapital 250 mill NOK Årlig

Detaljer

Sosialt Entreprenørskap

Sosialt Entreprenørskap Sosialt Entreprenørskap -Muligheter som skaper nye fremtider Stiftelseskonferansen 21. mars Johan H. Andresen Twitter: @FerdCEO Visjon, forretningsidé og verdigrunnlag Visjon Instrumentelle verdier Kompetanse

Detaljer

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet. Samvirke Hvem skal eie verdiskapningen? Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.no Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA Inn på tunet, definisjon Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D.

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Disposisjon: 1. Litt om: - Meg - Deg - IN 2. «Kaffekoppen» 3. Markedsorientering 4. IPR 5. INs virkemidler

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

#2 Nyhetsbrev September 2015

#2 Nyhetsbrev September 2015 #2 Nyhetsbrev September 2015 The INSPIREYOWUp project is funded with support from European Comission EACEA under Agreement & Project No. 2013-1-NO1-LEO05-06186 2 INSPIREYOWUP partnere er glad for å ønske

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke

Detaljer

ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015

ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015 ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015 Oppsummering av rundbordskonferanse fra 5 grupper: SPØRSMÅL 1 Hva er bedriftene opptatt av i forhold til AFT? Hvordan selge seg inn? Rekrutering til det nye tiltaket

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Betydningen av godt styrearbeid. Styrets lederfunksjon Frode Solberg

Betydningen av godt styrearbeid. Styrets lederfunksjon Frode Solberg 1 Betydningen av godt styrearbeid Styrets lederfunksjon Frode Solberg 2 Frode Solberg Et sammendrag I dag Høyskolelektor Forretningsutvikling ved institutt for Innovasjon og Økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

AB-Konferansen 2011 Delseminar L)

AB-Konferansen 2011 Delseminar L) AB-Konferansen 2011 Delseminar L) WORKSHOP: EQUASS krever resertifisering hvert annet år. Hvordan jobbe med kontinuerlig forbedring i AB for å møte sertifiseringskravene? v/andreas Tømmerbakke, bransjeforeningen

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Formål Sørholtet andelslag SA skal drive Sørholtet barnehage med et ideelt formål, og gi andelshaverne et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Hvordan skape medarbeiderengasjement i SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Dale Carnegie Training White Paper www.dalecarnegie.no Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. small_business_102914_wp_norway

Detaljer

Presentasjon 13. Nov 2014. Anskaffelseskonferansen - Difi. Sesjon 1 kl 13.30: Er din virksomhet organisert for økt kvalitet og kostnadsbesparelser?

Presentasjon 13. Nov 2014. Anskaffelseskonferansen - Difi. Sesjon 1 kl 13.30: Er din virksomhet organisert for økt kvalitet og kostnadsbesparelser? Presentasjon 13. Nov 2014 Anskaffelseskonferansen - Difi Sesjon 1 kl 13.30: Er din virksomhet organisert for økt kvalitet og kostnadsbesparelser? Sverre Svensen Agenda 1. Hensikten 1. Er din virksomhet

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle profil. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler. Desinghåndboken

Detaljer

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg Om å sette folkehelse på det politiske kartet Et uforberedt forberedt innlegg Fikk forespørsel tirsdag ettermiddag Har hatt temaet på agendaen

Detaljer

Vi har vært opptatt av å få frem "de gode historiene" som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere.

Vi har vært opptatt av å få frem de gode historiene som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere. Fet kommune 2. Kontaktperson: Olaf Ulvmoen 3. E-post: olaf.ulvmoen@fet.kommune.no 4. Telefon: 918 20 603 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Kommunene i

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut?

I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut? I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut? Ingen organisasjon kan styres utelukkende etter økonomiske størrelser! Det blir som å kjøre bil ved kun og se

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

LFH som dialogpartner

LFH som dialogpartner LFH som dialogpartner «Gode offentlige innkjøp i kommunesektoren» Internt arbeidsdokument 6.mars/9.april 2013 Bakgrunn Innkjøp innenfor med.forbr. materiell og utstyr vil i større grad bli lagt til kommunene

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Hvorfor skal du spisse ditt budskap opp mot et spesifikt marked, og hvor finner du nye mennesker å snakke med når du har snakket med alle? Du har antagelig hørt: Du kan snakke med ALLE, fordi alle er dine

Detaljer

1. Å planlegg for ungdom

1. Å planlegg for ungdom 1. Å planlegg for ungdom Samfunns regnskap De som har delansvar for gruppen må være med å synliggjøre dette regnskapet. Virksomheter, Behov tallfeste/vanskelig etisk o Føre til politiske forankringer o

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Workshop med Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og RHF Gardermoen, 8. februar 2013

Workshop med Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og RHF Gardermoen, 8. februar 2013 Workshop med Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og RHF Gardermoen, 8. februar 2013 Dialog og samarbeid - Jeg ønsker styrket samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren, akademia og næringslivet. Det må

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer