Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus. Eksamensdato: , kl Tillatte hjelpemidler: Alle

Transkript

1 Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Sensorveiledning i: BLU Økonomistyring; teori og praksis Eksamensdato: , kl Tillatte hjelpemidler: Alle Antall sider: 5 Oppgave 1 (Vekt 20%) Balanced Scorecard prosjekter startes oftest fordi ledelsen i en virksomhet ønsker bedret styring. Det er operasjonalisering av målsettinger og strategi som ofte trigger disse prosjektene. Forventningene til styringseffekt er derfor store. Et sitat som ofte dukker opp i denne sammenheng er "What you measure is what you get" (sitatet er tillagt flere kilder). I praktisk arbeide med Balanced Scorecard oppdager man at Balanced Scorecard fremtvinger en rekke endringer før styringseffekten kan måles. Balanced Scorecard er riktignok et styringsverktøy, men fremtvinger en rekke endringer før styringsefekten kan realiseres. Menneskene i denne prosessen skal også ivaretas. I praksis betyr dette at Balanced Scorecard prosjekter er så krevende at man enten gir opp eller allokerer nok resurser i form av tid og budsjetter slik at målet om et oppdatert Balanced Scorecard kan nås. Definisjon risikoaversjon: En person som heller vil ha et lotteris forventningsverdi med sikkerhet enn å delta i et lotteri (lotteri kan her være definert som et prosjekt, lønnsavtale, etc.) Konkav nyttefunksjon. Risikonøytral person: Ser kun på forventet verdi av lotteriet har nøytralt forhold til risiko. Lineær nyttefunksjon. Risikoelsker: Vil heller delta i lotteriet enn å få et lotteris forventningsverdi med sikkerhet. Konveks nyttefunksjon. Gjerne figur. Et pluss om studentene også definerer og diskuterer begrepet risikopremie. Skandia s modell kan kritiseres fordi den er veldig fragmentert, og ikke hensyntar koblingene mellom de ulike kapitaltypene. Et annet problem er håndteringen av de kapitaltypene som overlapper mellom ulike kategorier, og følgelig oppstår som følge av vekt på de individuelle intellektuell kapital delene, og ikke koblingene mellom delene. d) Skattemessig sett blir det ingen endringer da skatten beregnes i skatteregnskapet Gitt at selskapet på et fremtidig tidspunkt akter å investere i en tilsvarende eiendel når eksisterende eiendel utrangeres, så er det rimelig å avskrive i henhold til fremtidig pris (gjenanskaffelesvurdering). I og med at eksisterende eiendels markedsverdi stiger er det derfor mest korrekt å legge til grunn at avskrivningene bør økes. På den annen side, det interne resultatregnskapet skal så godt som mulig forsøke å beskrive periodens verdiskapning. En isolert avskrivningsøkning vil svekke resultatet, noe som ikke er forenlig med det positive faktum at eiendelens markedsverdi har økt. I et internt resultatregnskap bør derfor eiendelen oppskrives. 1

2 Oppgave 2 (Vekt 20%) Kjørelengden er sannsynligvis (forholdsvis) konstant uavhengig av fordelingen mellom antall sendinger av de to posttypene. I praksis betyr dette at denne delen av budkostnaden må oppfattes som en felleskostnad. Et sentralt poeng ved behandling av felleskostnader er at disse kostnadene ikke forsvinner (hverken variable eller faste felleskostnader) selv om det ene produktet forsvinner, noe som er viktig å ha klart for seg ved vurdering av f.eks. produktlønnsomhet. I realiteten burde ikke felleskostnader fordeles, men av ulike grunner kan det være nødvendig å gjøre det allikevel. Teorien antyder flere allokeringsmetoder, men med hensyn til produktlønnsomhetsbetraktninger er Netto realiserbar metode (NRV) et fornuftig valg da den blant annet ikke endrer lønnsomhetsrangeringen mellom produktene. I lys av delspørsmål bør aktivitetskostnaden som skyldes kjøring oppfattes som en felleskostnad, dvs en effektuering av Rema 1000s forespørsel vil ikke øke denne delen av budkostnadene siden postruta uansett må kjøres. Dette fremgår for øvrig av kolonnene for Ønsket kapasitetsutnyttelse og Benyttet kapasitet der det fremgår at budet i Solbygda kjører 200 kilometer per dag og at det ikke finnes ledig kapasitet. En alternativ løsning av denne deloppgaven måtte være å legge til grunn at Posten må øke kjørekapasiteten, dvs en mulig løsning vil være å finne langsiktig aktivitetskostnad (langsiktig grensekostnad, dvs både faste og variable kostnader) som Posten blir påført ved en økning av kjørelengdekapasiteten. En slik løsning er ikke direkte gal, men det synes mer sannsynlig å legge til grunn at kjørelengden ikke påvirkes og at merkostnadene ved denne aktiviteten er lik 0. De to andre kostnadsdriverne har ledig kapasitet og det er rimelig å anta at volumet av disse to driverne vil øke dersom Posten påtar seg oppdraget. Gitt at alle de 900 husstandene i kommunen skal få uadressert post fra Rema 1000 er det rimelig å tro at antall sendinger vil øke med 900 og at ferdtiden vil øke med 1 time (jfr tekstopplysninger som innebærer at en normaldag innebærer 1800 uadresserte sendinger og en ferdtid på 2 timer). Oppgaveteksten spør etter de merkostnader som vil oppstå i budarbeidet, dvs marginalkostnaden etterspørres (dette er ikke det samme som å legge marginalkostnad til grunn for prissetting). Merkostnaden som vil oppstå er: ( )/7*1 + (( )/5000)*900 = 118 kroner (Oppgaveteksten gir ingen informasjon mht hvorvidt det er den faktiske volumøkningen av de to driverne som medfører at budkostnaden øker, eller om kostnadsøkningen er å oppfatte som en alternativkostnad) Ledelsen har rett i at valget av drivere kan diskuteres, men spørsmålet er egentlig om analysen skal benyttes operativt (på kort sikt) eller strategisk (på lang sikt). Ledelsens kostnadsdrivere er strategiske av natur da ingen av dem kan implementeres med umiddelbar virkning. Eksempelvis er det tvilsomt om noen av kostnads-driverne som ledelsen foreslår villle ha hatt betydning for beregningen av den merkostnad som oppstår dersom Posten påtar seg oppdraget fra Rema I tillegg kan man jo stille spørsmålstegn med hvorvidt Posten kan påvirke alle de driverne som ledelsen foreslår. Sannsynligvis ligger både endringer i veinettet og fraflytning/tilflytning utenfor Postens myndighet. Derimot synes antall stopp og endringer i traséen å være gode kostnadsdrivere ved analyse av strategiske økonomiske problemstillinger (mellomlang sikt) for Posten. ( Antall stopp kunne også ha vært en operativ driver, men driverne Ferdtid i timer og Antall sendinger gir langt på vei samme kostnadsinformasjon). 2

3 Oppgave 3 (Vekt 20%) NV = /1,2 10/1,2 2-10/1,2 3-10/1, ,4*((150-30)/1,2 2 +(150-30)/1,2 3 + (150-30)/1,2 4 ) = - 21,62 Nei, et forpliktende anbud gir en negativ forventningsverdi. Ja, dette vil endre konklusjonen under deloppgave. I og med at investeringsbeløpet og faste utbetalinger forsvinner, så er det tilstrekkelig at årlig inntekt overstiger årlig kostnad ( > 0) NV = 0,4*(( )/1,2 2 +( )/1,2 3 + ( )/1,2 4 ) = 14,04 NV = 0,4* (-80 10/1,2 10/1,2 2-10/1,2 3-10/1,2 4 + (150-30)/1,2 2 +(150-30)/1,2 3 + (150-30)/1,2 4 ) + 0,6*( ,5*80/1,2) = 13,90 Nei, optimal strategi er fortsatt, om knepent, å satse på samarbeid med et annet selskap. Oppgave 4 (Vekt 20%) Det vil alltid være generelt slik at sum resultat er lik sum kontantstrøm. Relevant kontantstrøm er som følger: Det kan drøftes hvorvidt garantibetaling er å betrakte som arbeidskapital, men det inngår definitivt som en kortsiktig fordring for det aktuelle året det gjelder, og kan derfor betraktes som arbeidskapital. Depositum 25, Redusert for tilb.bet.dep -1,65-6,45-7,2-5,85-4,05 0 Garantibetaling -0,55-2,15-2,4-1,95-1,35 0 Tilbakebetaling garanti 4,2 4,2 Sum kontantstrøm 23-8,6-9,6-7,8-1,2 4,2 Verdibidraget kan avgjøres ved å regne nåverdi med relevant avkastningskrav på 25%: NV = +6,87. Kandidaten bør også nevne at arbeidskapital har indirekte effekter, både kostnadsmessig og inntektsmessig. Noen eksempler: Adminkostnader rundt arbeidskapital håndtering (innkreving av fordringer, betaling av leverandører, håndtering av lager) Avkastning fordi man spekulativt investerer i arbeidskapital Skjulte kvalitetskostnader 3

4 i) Internrenten er den forventede effektive avkastningen prosjektet gir. ii) Internrenten forutsetter at frigjort kontantstrøm reinvesteres til internrente som er 54%. Det er mer sannsynlig at frigjort kontantstrøm vil reinvesteres til avkastningskravet som er 25%. Derfor vil den effektive avkastningen sannsynligvis ligge godt under gjeldende internrente på 54%. d) Hvis vi forutsetter at eierne er veldiversifiserte betyr det at 25% kun skal gjenspeile systematisk risiko. Hvis vi også forutsetter at dette avkastningskravet er etter skatt, ririskofrirente er 6% nominelt før skatt, markedspremien er 7% etter skatt, nominelt får vi følgende beregning: 0,25 = 0,06(0,72) + (0,07)*X X = 2,95 Her vil det selvsagt honoreres hvis studenten har brukt andre verdier på risikofrirente og markedspremien. e) Forventet investeringsbeløp gitt den nye informasjon er: 33,06 Hvis man forutsetter at avviket skyldes usystematsik risiko, hvilket er mest sannsynlig i de fleste tilfeller, skal det ikke påvirke avkastningskravet, hvis vi igjen forutsetter at eier er veldiversifisert. Hvis eieren ikke er veldiversifisert er all risiko relevant, og dermed skal avkastningskravet øke. I.o.m. at forventningsverdien på investeringsbeløpet reduseres, nåverdi vil følgelig øke, er dette positivt, selv om risikoen har blitt større (total risiko, men ikke systematisk). SADE bør følgelig ta i bruk den nye teknologien. Alt annet likt vil dette føre til at nåverdien endres fra 7,01 til 11,95. Oppgave 5 (20 %) Gjennom LP kan Dalen sykehjem oppnå følgende - Kartlegge beslutningsproblemet og gi det en struktur - Løse problemet innenfor rammen av dagens kapasiteter - Vurdere hvorvidt kapasitetsbegrensninger bør fjernes - Anslå den økonomiske verdi av marginal ressurstilgang - Løse problemet innenfor rammen av endret kapasitet (harmonisering) - Foreta senisitivitetsanalyser Hva bør Dalen sykehjem være spesielt kritisk til: - Hvor realistisk er den lineære tilnærmingen? - Er problemet korrekt spesifisert? - Er representativ er dagens situasjon for morgendagens (inntekter, kostnader, ressursbruk, ressurstilgang, ol.)? 4

5 1. Ledig kapasitet mht. sykepleiere muliggjør kun pleie av tre somatiske to LAP pasienter. (ref. pkt. 2, 3 og 4). Andre kombinasjoner er også mulig, men tre somatiske - og to LAP-pasienter gir høyest resultat, gitt dagens ressurssituasjon. 2. Hvis Dalen sykehjem ansetter én ny sykepleier på heltid, vil resultatet øke med kr Mulighetsområdet økes og det vil være optimalt å bygge flere senger. 3. Det sies i oppgaven at Dalen sykehjem har tilstrekkelig administrativ kapasitet til å dekke 10 nye senger. Den økonomiske verdi av administrative nyansettelser er følgelig null. 4. Det fremgår av oppgaveteksten at vi har noe ledig kapasitet på transportsiden. Når skyggeprisen her er null, skyldes det at sykepleie begrenser antall senger før transport. Vi har mao. fremdeles ledig kapasitet på transportsiden ved pleie av tre somatiske og to LAP-pasienter. Når EDB-rapporten viser et optimum på tre somatiske og to LAP-pasienter i det nye tilbygget skyldes dette at problemet er løst innen rammen av dagens kapasitet. Mangel på sykepleiere representerer en effektiv begrensning. Tar vi utgangspunkt i at en utvidelse med ti nye senger er fornuftig, bør Dalen sykehjem prøve å harmonisere kapasiteten. Dette innebærer ansettelse av flere sykepleiere samt en økning av kjøkken- og transportkapasiteten. Hvis det lar seg gjøre å fjerne alle begrensningene innenfor rammen av de oppgitte kalkylene, vil det være optimalt å leie de nye plassene ut til LAP-pasienter. Resultatet for det nye tilbygget vil da bli: Pasientinntekter kr ( x 10) Driftskostnader kr ( x 10) Kapitalkostnader kr Resultat kr Kostnadene i resultatoppstillingen over er basert på en fullkostkalkyle. I oppgaven fremkommer det at vi i dag har ledig kapasitet. Denne kapasiteten vil som sagt utnyttes ved utvidelsen. En fullkostkalkyle vil derfor anslå marginalkostnadene for mange av de nye sengene for høyt og resultatet for lavt. 5