Felles pedagogisk praksis ved Søråshøgda skole

Transkript

1 Felles pedagogisk praksis ved Søråshøgda skole Revidert 13.august 2015

2 Innledning Alle offentlige grunnskoler har sentralt og kommunalt gitte styringsdokumenter å forholde seg til. Likevel er skoler ulike, hver med sine egenarter og lokalt satte satsingsområder. I dette heftet søker vi å gi et overblikk på hvordan skolen vår er, strategiske tanker og forventninger om hvordan den skal drives med våre prioriterte satsingsområder. Bakgrunn Søråshøgda skole er bygget som en 1.-7.trinns barneskole med fleksible læringsarealer. Arealene er dimensjonert for 550 elever, med plass til elever på hvert årstrinn. Hovedmålsettingen for lokalene er å gi den enkelte elev best mulig forutsetning for godt læringsutbytte gjennom tilpasset opplæring. Grunnlaget for utforming av bygget, og for organisering og arbeidsmåter er blant annet forankret i Opplæringslova, Kunnskapsløftet LK06, Skolebruksplanen for Bergen kommune, Arbeidstidsavtale for lærere i Bergen kommune og stadig gjeldende føringer fra skoleeier. «Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning» Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, 1-3 (Opplæringslova). «Differensiering og tilpasset opplæring En viktig erkjennelse om læring er at eleven må møtes der eleven er. Dette innebærer at forskjellene i læreforutsetninger må møtes med ulike læringsmetoder, med ulike strategier og med ulike krav til resultater. Tilpasset opplæring dreier seg ikke primært om avhjelping av tilkortkomming. Tvert imot bør tilpasset opplæring først og fremst dreie seg om å møte mangfoldet som hele elevgruppen representerer. Stilt overfor kravet om tilpasset opplæring blir skolens utfordring å legge til rette for læring på ulike måter, i ulikt tempo og med ulike rammer det didaktiske hovedspørsmålet blir følgelig Hvordan diffrensiere for å optimalisere for den enkelte elevs læring? Differensiering er grundig behandlet i boken Rom for alle, blikk for den enkelte med E.L. Dale som hovedforfatter. Her fokuseres det på 7 kategorier for differensiering: elevens læreforutsetninger læreplanmål og arbeidsplaner nivå og tempo organisering av skolehverdagen læringsarena og læremidler arbeidsmåter og metoder vurdering

3 Innenfor hver av de 7 kategoriene vil det være muligheter for at skolen som organisasjon, det enkelte lærerteam, den enkelte elev kan utvikle muligheter og gjøre valg. Et skoleanlegg som tilbyr et mangfold av læringsarenaer, vil legge forholdene bedre til rette for å skape den bredden i opplæringstilbudet som differensieringens 7 kategorier beskriver. SKOLEBRUKSPLAN BERGEN KOMMUNE , DEL II, kap «Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Lærerne har ansvar for å bidra til en positiv samhandlingskultur og samarbeide slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert». SFS 2213 for perioden «I utgangspunktet tilhører hver elev en basisgruppe med en kontaktlærer. Flere basisgrupper inngår i et større fellesskap som gjør det mulig å dele inn i større eller mindre grupper etter behov, og et lærerteam har gjerne felles ansvar for et slikt større elevfellesskap. I det daglige læringsarbeidet kan elevene da omgrupperes, samles i større eller deles i mindre grupper - etter opplegg og behov.» SKOLEBRUKSPLAN BERGEN KOMMUNE , DEL II, kap «Skolebasert kompetanseheving er innført i bergensskolen. Det nytter ikke å utvikle enkeltpersoner eller enkeltenheter, men vi må løfte og bygge kapasitet i hele personalet og i hele organisasjonen. «Den kollektive kapasitetens styrke er at den muliggjør at vanlige mennesker får til usedvanlige ting»» Kommunaldirektør Anne Marit Presterud siterer M.Fullan i «Sammen for kvalitet» oktober 2014

4 Pedagogisk grunnlag Visjon for bergensskolen er «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Vår forståelse av kommunens visjon er at bergensskolen skal være en målrettet og inkluderende skole som rommer alle, en skole som vektlegger utvikling av kompetanse i vid forstand. Bergensskolen skal ikke fungere begrensende, men på ulike måter åpne for muligheter både i forhold til arbeidsmåter og i forhold til generell utfoldelse og utvikling. Vi oppfatter derfor at idealet om tilpasset opplæring er dermed kjernen i kommunens visjon. Søråshøgda skoles visjon inkluderer kommunens visjon og understreker samtidig at skolen ønsker å være en utviklingsorientert og fremtidsrettet skole: Skolens pedagogiske visjon: Søråshøgda - en skole i utvikling - med blikk mot fremtiden Vi vil skape en trygg skole i et variert og tilpasset læringsmiljø der den enkelte i samspill med andre får utviklet sine kompetanser, gode holdninger og et godt menneskesyn Kunnskapssyn Eleven skal tilegne seg kunnskaper og utvikle sine kompetanser. Kompetanse definerer vi som evne til å gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål. Den helhetlige kompetansen vi etterstreber innbefatter kognitive, emosjonelle, moralske, sosiale, etiske, motoriske og kreative evner. Kompetansen utvikles i samarbeid med andre. Elevsyn Alle elever kan lære. Alle mennesker er like mye verdt. Andres opplevelse av virkeligheten er like mye betydningsfull som min egen. Eleven kan noe i utgangspunktet og kan bidra i forhold til andre. Eleven skal få utvikle seg i forhold til sine evner og anlegg. Opplevelse av mestring er avgjørende for utvikling og læring. Læringssyn Vi arbeider mot en undervisning i samsvar med et sosialkonstruktivistisk læringssyn. Kunnskap konstrueres i en samhandlings- og interaksjonsprosess. Eleven må få delta aktivt i sin egen læringsprosess. Vurdering skal være en del av det å lære.

5 Strategi for utvikling av egen organisasjon Søråshøgda skole ønsker å være en lærende organisasjon som er i stadig utvikling og hvor alle ansatte opplever seg som betydningsfulle i forhold til å nå mål. Målet for vår felles utvikling vil være en skole hvor hver enkelt elev skal oppnå et best mulig læringsutbytte. Tiltak: Ledelsen/ rektor må være tydelig mht strategisk ledelse, både langsiktig strategisk tenkning og i forhold til konkrete strategiske grep Det må utvikles årlige tiltaksplaner som tydeliggjør konkrete arbeidsmål, ansvarsplassering, milepæler i arbeidet og hvordan måloppnåelse skal evalueres. Hele personalet må bli involvert i og få eierskap til mål, tiltak og strategisk tenkning ta på alvor at «alle er alle» ha fokus både på læringssløyfer for lærerne og for ledergruppen Lederteamet vil vektlegge fortsatt utvikling av arbeidsformer som fremmer skolen som lærende organisasjon for å utvikle kollektiv kapasitet; lærende møteformer, informert refleksjon og utvikling av delingskultur generelt. Videreutvikle skolevandring som verktøy for tett-på-ledelse Ha fokus på vedlikehold og på å opprettholde trykket over tid og fjerne flest mulig distraktorer. Felles retningslinjer for teamsamarbeidet Vi er samkjørte og arbeider "tett". Klassetrinnsteamet oppfatter elevene som "våre elever". Vi endrer stadig ressursbruken for å utnytte hverandre best mulig. Vi tilstreber en effektiv utnyttelse av teamtiden ved å gi den et klart definert innhold. Ukeplaner og læringsnotat skal vanligvis være ferdig før teamtid slik at teamtiden brukes til det teamet må planlegge sammen. Deler av teamtiden skal settes av til felles refleksjon over praksis Teamet skal ha god oversikt over den enkelte elevs læringsutbytte og utvikling innenfor sentrale fag og fagområder. Teamet må sikre en god arbeidsfordeling i eget team, inkludert samarbeid med, og arbeidsoppgaver for, skoleassistentene. Teamet har ansvaret for å sikre god informasjonsflyt og samarbeidsrutiner i overgangen mellom skole og SFO. For å opprettholde treffpunkter for kontaktelevene, samles kontaktgruppen til fastsatte tider gjennom uken. Alle lærere lager en lettfattelig mappe med sine faste ukentlige gjøremål, timeplan og rutiner. Denne skal ligge godt tilgjengelig på arbeidsplassen («vikarinstruks»). Trinnteamet har felles ukeplaner og mål, og er en på teamet syk, vet de andre på teamet hva denne har som oppgaver. Det skal dermed være opplagt at resten av teamet kan informere en vikar om hvilket opplegg som er aktuelt. Dersom det er tjenlig, bør et teammedlem gå inn i den fraværende sitt sted, og erstatte seg selv med vikaren.

6 Det fysiske læringsmiljøet Det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet skal fremme helse, trivsel og læring. Skoleanlegget har arkitektoniske løsninger som gir et godt og inspirerende arbeidsmiljø for både elever og ansatte. Anlegget gir rom for å utnytte alle ressurser, -både menneskelige og materielle-, på en effektiv, rasjonell og god måte, og lokalene er innrettet mot bruk av elevaktive og utforskende metoder. Utforming av læringsarealene bidrar til å fremme tilpasset opplæring der elevene sine behov er utgangspunktet for utformingen av skoledagen. Læringsmiljøet er tilrettelagt med tanke på stor grad av tillit og medansvar. Eleven er satt i sentrum. Hver enkelt elev skal få anledning til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. Utformingen av arealene legger godt til rette for elevmedvirkning og for at elevene skal få utvikle evne til å vise omsorg og samarbeide om oppgaver som er til beste for både den enkelte elev og for fellesskapet. Arealene er fleksible slik at organisering, undervisningsopplegg og arbeidsmåter lett kan tilpasses nye læreplaner, endringer i elevtallet og ny praksis. Læringsarealene er tilrettelagt slik at IKT kan være et hjelpemiddel i alle fag, samtidig som det også er noen sentrale samlinger av IKT-utstyr i bygget. Skolen har arealer hvor elevene i hver avdeling kan samles (1.-2. trinn, trinn og 5.-7.trinn) og arealer hvor hele skolen kan samles til felles faglige og kulturelle opplevelser. Skolens uteområde er tilrettelagt som arena for aktivitet og læring i forlengelse av læringsmiljøene inne i skolebygget. Retningslinjer for organisering av undervisningen Skolen er organisert i tre avdelinger, trinn, trinn og trinn. Hver avdeling er delt inn i klassetrinnsteam, og hvert team har sine kontaktlærere. Hvert trinn har sitt tilhørende hjemmeområde. Organiseringen av undervisningen skal være fleksibel. I noen perioder arbeider hele trinnet sammen, i andre perioder blir elevene fordelt i grupper av ulike størrelser etter varierende kriterier. Utstrakt bruk av stasjonsarbeid. Elevene vandrer til "faget" eller aktiviteten, som holdes der rammebetingelsene og voksenressurser til enhver tid tilsier at det er best. Gjennom hele skoleforløpet foregår det en progresjon omkring måten vi organiserer læringsmiljøet på. Undervisningen tilrettelegges normalt slik at eleven og aktiviteten står i sentrum. Valg av aktiviteter bør i stor grad baseres på arbeidsformer som er eksperimenterende, utfordrende og undersøkende og som støtter elevenes nysgjerrighet, selvstendighet og samarbeidsevne. Arbeidsplaner kan benyttes i enkelttimer, dager eller i korte perioder, men arbeidsformen må hele tiden være gjenstand for evaluering og balanseres opp mot andre hensyn. Ekstraressurser tilført trinnene skal ha tilpasset opplæring som fokus.

7 Vurderingspraksis (mål, kriterier, vurdering, og tilbakemelding) Læringsmålene for uken skal stå på ukeplanen. Elevene skal være kjent med læringsmålene for timen og i delta i evaluering av egen måloppnåelse. Elevene får løpende tilbakemelding på eget læringsarbeid (formativ vurdering). Denne vurderingen skal være læringsstøttende, dvs at den skal veilede elevene i forhold til det videre læringsløpet. (Jf Vygotsky «den nærmeste utviklingssonen») Måloppnåelse i forhold til noen av læringsmålene for uken følges opp gjennom en uketest fra 2. trinn ("lærelogg", "ukeslutt", "kom i mål" - mange navn på samme test). Denne er oftest digital, på It'sLearning. «Vurderings-blinken» (Jf "Vurdering for læring") blir presentert for elevene på et tidlig tidspunkt og brukes aktivt, både i forhold til det faglige arbeidet og knyttet til f.eks. orden i garderobe og arbeidsro. Kartlegging av leseutvikling: SOL-kartlegging skal gjennomføres på alle trinn i alle fag. Elevene kartlegges gjennom nasjonale prøver og sentralt initierte kartleggingsprøver. I tillegg følges skolens årshjul for kartlegging. Resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver og kartleggingsprøver analyseres og drøftes i teamene for å kunne følge den enkelte elevs utvikling og som grunnlag for å planlegge undervisningen videre.

8 Implementering av læringsstrategier metakognisjon Metakognisjon defineres som læren om hvordan man lærer. Det innbefatter kunnskap om hva man vet, hva man ikke vet, hvordan man kan lære seg noe nytt, og hvordan man kan forbedre sine egne læringsstrategier. Ny kunnskap må ha en forbindelse til kunnskap elevene har fra før. Det må bygges kognitive broer. Arbeidet med å utvikle elevenes bevissthet om egen læring (metakognisjon) starter allerede på 1.trinn og utvikles gradvis og systematisk gjennom skoleløpet. Elevene må stadig få anledning til å bruke de implementerte læringsstrategiene slik at disse blir etablert som verktøy for elevens videre læring. Forpliktende minimumsplan for Søråshøgda skole: 1. trinn Førlesing Førlesing Tegnekart 2. trinn Førlesing Tegnekart Enkelt tankekart Jeg ser setninger 3. trinn Førlesing Tegnekart/ Tankekart Jeg ser setninger Å lese tabeller Nøkkelord Bildenotat Begrepskart 4. trinn Førlesing Jeg vet setninger Å lese tabeller BISONoverblikk Tankekart/ Utvidet tankekart Foss Nøkkelord Begrepskart Bildenotat Prosessnotat VØL-skjema 7.trinn 6. trinn Førlesing 5. trinn Førlesing BISON-overblikk Tankekart / utvidet tankekart Å lese tabeller Nøkkelord Foss Bildenotat Begrepskart VØL-skjema Prosessnotat Venn-diagram To/ fler-kolonne notat Å lese tabeller BISON-overblikk Nøkkelord Prosessnotat Foss Bildenotat Begrepskart Tankekart/ Utvidet tankekart Venn-diagram VØL-skjema BISON-overblikk Tankekart/ utvidet tankekart Å lese tabeller Nøkkelord Foss Bildenotat Begrepskart VØL-skjema Prosessnotat Venn-diagram To/ fler-kolonne notat

9 Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse - Satsingsområder 1. Lesing og lesing som grunnleggende ferdighet Skolen har hatt lesing som satsingsområde i flere år. Vi har oppnådd felles forståelse, aksept og eierskap til mål og tiltak knyttet til lesing. I det videre arbeidet vil vi derfor legge vekt på å opprettholde det som er utviklet, justere det som må justeres og videreutvikle støttefunksjonen; elevvurderingen. Mål for satsingen: Forbedre resultatene i lesing. 15 % av elevsvarene under bekymringsgrense eller 5% bedre enn nasjonalt snitt Implementere revidert /ny plan for lesing i alle fag. For å oppnå dette vil vi: Fortsette å bruke SOL som verktøy for kartlegging av leseferdighet Arbeide for at leseplanen skal være en forpliktende bruksplan, et redskap i undervisningen Sette lesing på dagsorden på SFO Sikre at implementeringen av skolens planer i lesing blir implementert i planene for alle trinn Utvikle skolens faggrupper til å skape arenaer for faglig diskusjon og erfaringsutvikling på bakgrunn av kommunens faglige planer for satsingsområdene Sikre at elevene til enhver tid har en klar målforståelse av læringsarbeidet, både lesemål og læringsmål Holde fast ved og utvikle skolens arbeid med vurderingspraksis og implementering av læringsstrategier. Elevene må gradvis øve seg opp i å vurdere egen måloppnåelse Videreutvikle analysekompetansen og legge til rette for systematisk analyse av resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Sikre at resultatene danner grunnlag for det videre læringsarbeidet.

10 2. Utvikling av elevenes sosiale kompetanse og det psykososiale læringsmiljøet PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) Søråshøgda skole ønsker at alle elever skal oppleve et læringsmiljø som kjennetegnes av tydelige forventninger både til skolefaglige og sosiale kompetansemål og positiv atferd. Det er et mål at alle elever skal oppleve seg som nødvendige bidragsytere i et positivt skolemiljø. Den enkelte elevs sosiale kompetanse vil på denne måten både bidra til økt trivsel og læring her og nå samtidig som eleven utvikler ferdigheter og holdninger for å kunne mestre eget liv og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Skolen har hatt en betydelig elevtallsutvikling de senere årene (mer enn doblet elevtall) og en tilsvarende økning av personalet. Samtidig er det fysiske læringsmiljøet endret fra en typisk klasseromsskole til en skole med fleksible læringsarealer. Skolen har derfor valgt utvikling av elevenes sosiale kompetanse og det psykososiale læringsmiljøet som et av sine satsingsområder. Ved valg av program la skolen vekt på at PALS inkluderer følgende gode strategiske grep: Deltakelse forutsetter stor tilslutning i personalet, minimum 80 %. Satsingen er flerårig (3-5 år) Tydelig forankring i ledelsen. Programmet er skoleomfattende, hele personalet deltar aktivt i hele satsingen. Skolens styringsgruppe består derfor av SFO-leder og en assistent i tillegg til rektor, en avdelingsleder, fire lærere, representant fra FAU og PPT. Programmet er kunnskapsbasert. Personalet går inn i en prosess med lesing av litteratur og utprøving i forkant av samlinger, fellessamlinger med felles input og informert refleksjon over praksis, før ny utprøving i praksis. En ekstern veileder bidrar til å holde fokus og til faglig påfyll Satsingen inkluderer foreldreinvolvering ved at foreldre er representert i såkalte «stor-pals-møter» en gang i måneden. Dessuten foreldremøter for samtlige foresatte ved skolen. God og tydelig møtestruktur: ukentlige møter i styringsgruppen, tema i «fellestid» en to ganger pr mnd., tydelige avtaler om utprøving og implementering i den enkelte klasse/ i SFO-gruppen I tillegg vil vi: Sikre at PALS-satsingen også står på agendaen i avdelingstid og trinntid Vise generell interesse og etterspørre både i formelle og uformelle situasjoner Synliggjøre og forsterke satsingen overfor elever og foreldre

11 Rydde tid til satsingen både på fellestid og i teamtid Planlegge for kontinuerlig vedlikehold, bl.a. involvering av nytilsatte, lengeværende vikarer, nye foreldre ved skolen Skolens eksisterende felles strategi for arbeidet med elevenes sosiale kompetanse, nedfelt i skolens sosiale handlingsplan og kjent for elever og foreldre, må enten erstattes av en ny PALS-plan, eller revideres for å inkludere PALS-satsingen.