Kommunestyrt personlig assistanse? En rapport om variasjoner i kommunenes håndtering av ordningen med Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunestyrt personlig assistanse? En rapport om variasjoner i kommunenes håndtering av ordningen med Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA"

Transkript

1 Kommunestyrt personlig assistanse? En rapport om variasjoner i kommunenes håndtering av ordningen med Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA

2 Innhold Det verste du kan gjøre mot et menneske, er å frata det ansvar og begrunne det i omsorg Inge Lønning Sammendrag...4 Innledning...5 Bakgrunn Bpa i dag...6 Metode...8 Om undersøkelsen...8 Representativitet...8 Resultat...9 Et bilde av bpa i kommune-norge Bpa etter intensjonen? Kommunens oppfatning av effektene av bpa-ordningen Konklusjoner Bpa en kommunal suksess? Manglende rettigheter skaper kommunal forskjellsbehandling BPA uten brukerstyring? Tilfredsstillende oppfølging? BPA uten politisk styring? Assistentenes stilling Avsluttende oppsummering brukerstyrt personlig assistanse 3

3 Sammendrag Rapporten er basert på en undersøkelse blant landets 430 kommuner. Hensikten med undersøkelsen har vært å kartlegge det faktiske BPA-tilbudet i Norge og samtidig kunne si noe Om den politiske intensjonen etterleves. Resultatene viser at kommunene er fornøyd med BPA-ordningen, men og at ordningen er ulikt organisert i kommunene. I nesten halvparten av kommunene kan ikke funksjonshemmede fritt velge arbeidsgiver, 30 prosent kan ikke ansette assistentene sine selv eller disponere fritt og fleksibelt over BPA-timene de har. BPA-ordningen bærer preg av å være kommunestyrt. Spesielt understrekes dette av at føringene for BPA-tilbudet i kommunene i stor grad avgjøres på administrativt nivå. Resultatene viser også at det er en sammenheng mellom fritt valg av arbeidsgivermodell og god brukertilfredshet. For å sikre at BPA-ordningen skal fungere etter intensjonen, og for at funksjonshemmede skal ha reell styring over eget liv, må BPA-arbeidsledere få retten til en nærmere definert BPA. BPA i Norge er så løst beskrevet i fra sentrale myndigheter at man kan si at BPA er uten sentral politisk styring. Innledning Brukerstyrt Personlig Assistanse, eller BPA, er en måte å organisere den praktiske assistansen til personer med nedsatt funksjonsevne på. Ordningen innebærer at funksjonshemmede selv styrer assi.stansen, noe som gir økt selvstendighet og frihet i hverdagen. BPA er en svært populær ordning blant funksjonshemmede. Vi har hatt to ambisjoner med undersøkelsen. Først og fremst har vi ønsket å kartlegge det faktiske BPAtilbudet i kommune-norge. BPA kom inn i Lov om sosiale tjenester for 10 år siden. Kommunene fikk da plikt til å tilby BPA, men siden ordningen ikke er klart nok definert er det blitt opp til kommunene selv å tolke seg frem til hva slags BPA-ordning de tilbyr. Det er derfor rimelig å anta at kommunene selv har formet det konkrete innholdet av BPA-tilbudet i Norge de siste 10 årene. I rundskriv I-20/2000 defineres BPA som en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak om praktisk bistand angir, kan brukeren i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som hjelper(e), hva assistenten(e) skal gjøre, hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis.1) I rundskriv I/ ble definisjonen utvidet til også å gjelde de som selv ikke kan fylle lederrollen 1). Siden år 2000 har norske kommuner vært forpliktet til å tilby BPA som en del av tjenestetilbudet. Men vurderingen av om den enkelte innbygger skal få.assistansen organisert som BPA eller ikke, er det kommunen som foretar. Hypotesen bak denne undersøkelsen er at mangelen på en enhetlig definisjon samt det kommunale spillerommet som følge av dette, over tid har skapt ulik praksis mellom kommunene. På bakgrunn av dette har det også vært viktig å undersøke hvorvidt kommunene faktisk oppfyller intensjonen med BPA på viktige områder: om personer med assistansebehov styrer selv sin BPA gjennom lederansvar for sine assistenter om arbeidsledere fritt og fleksibelt disponerer selv sine assistansetimer Om personer som søker BPA får velge arbeidsgiver om personer som ikke selv kan være arbeidsledere får innvilget sine BPA-søknader Vi gleder oss over at også vår undersøkelse viser at BPA er en suksess. Samtidig er vi bekymret over at ordningen ikke fungerer etter intensjonen. Undersøkelsen viser at tilbudet varierer mye mellom kommunene, myndiggjøringsperspektivet er ikke godt nok ivaretatt og ordningen er i for stor grad kommunestyrt. En velstyrt ordning forutsetter reell brukerstyring. Når undersøkelsen viser at flertallet av norske kommuner synes BPA fungerer bra og gir mer fornøyde innbyggere, er det for oss det endelige beviset på at det er på tide å ta steget mot en individuell rettighetsfesting av BPA. Jens Petter Gitlesen Vibeke Marøy Mellstrøm Arne Lein 1)..http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rundskriv/2000/i html?id= CMYK 4 brukerstyrt personlig assistanse brukerstyrt personlig assistanse 5

4 Bakgrunn Målsettingen med BPA er at personer med funksjonsnedsettelse som trenger assistanse skal få leve et selvstendig og aktivt liv. Dette betyr at kommunene har plikt til å ha en BPA ordning, men at den enkelte som søker ikke har rett til å få innvilget BPA. De ulike interessegruppene og organisasjonene har arbeidet for innføring og styrking av BPA-tilbudet gjennom de siste tyve årene. Arbeidet med å få på plass en ordning med BPA startet på 1980-tallet, og ordningen ble lovfestet i Rettighetsfesting av ordningen har vært foreslått både av Stortinget og gjennom departemental høringsrunde, men så langt ikke blitt realisert BPA i Norge ble initiert på 1980-tallet av noen få funksjonshemmede ildsjeler som var inspirert av borgerrettsidealene til den amerikanske Independent Living-bevegelsen. Ildsjelene får tidlig på 1990-tallet kontakt med Norges Handikapforbund og det blir satt i gang forsøk på å etablere en form for BPA. I 1991 ble andelslaget ULOBA dannet. I 1994 ble BPA identifisert som et satsningsområde i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede Forskning i løpet av 90-tallet konkluderte med at ordningen var svært vellykket, og i mai 2000 ble BPA lovfestet i Sosial.tjenesteloven ( 4-2 bokstav a) 2). Ordningen ble utvidet i 2005 til også å omfatte personer som ikke selv kan være arbeidsleder (barn eller personer med kognitiv funksjonsnedsettelse) for sine assistenter. Før regjeringsskifte i 2005 la Bondevik ll - regjeringen fram et forslag om rettighetsfesting av BPA (statsbudsjettet 2006) Daværende helseminister Sylvia Brustad sendte forslaget om rettighetsfesting på høring i 2006/ % av høringsinstansene svarte ja på spørsmålet om BPA skal bli en individuell rettighet. Enkelte aktører (Fagforbundet, LO og KS) hadde imidlertid sterke motargumenter mot deler av forslaget. Den nåværende regjeringen har nevnt BPA ordningen i begge sine.soria Moria erklæringer. I den første regjeringserklæringen (Soria Moria 1) sto det: Regjeringen vil foreta forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. I den andre regjeringserklæringen (Soria Moria ll) var teksten: Regjeringen vil utvide tilbudet med BPA. Etter høringsrunden har det skjedd lite med saken før den i januar 2010 ble tatt opp i Stortingets spørretime av Høyreleder Erna Solberg. Helseministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen svarte Solberg at rettighetsfesting av BPA må sees i sammenheng med Samhandlingsreformen i helsevesenet. Helse og omsorgskomiteen i Stortinget avga innstilling om reformen i april uten at regjeringspartiene nevnte BPA spørsmålet med ett ord. Den borgerlige opposisjonen ba i sine merknader om at regjeringen måtte fremme forslag om rettighets.festing av BPA i løpet av Helseministeren sa i forbindelse med Stortingsbehandlingen av innstillingen at hun ville fremme forslag til ny lov om BPA før påske BPA i dag Dagens BPA tilbud varierer fra kommune til kommune. I noen kommuner må BPA-arbeidsledere forholde seg til helse- og omsorgstjenesten i kommunen, mens i andre er BPA-arbeidsledere henvist til å måtte benytte ikke-kommunale alternativer som andels.laget ULOBA eller private aktører. Det er et problem at kvaliteten på BPA -ordningen varierer og at det fortsatt ikke er fritt valg av arbeidsgivermodell (hvorvidt BPA - arbeidsledere selv kan velge hvem som skal være arbeidsgiver). I en del kommuner kan man velge, i andre ikke. Det er altså enten kommunestyrt eller brukerstyrt. Når ordningen er kommunestyrt viser erfaring og forskning (bla. Østlandsforskning 2003) at funksjonshemmede i mindre grad får friheten til å lede BPAordningene selv, slik intensjonen er. Samtidig viser samme rapport fra 2003 at: 90 % av de som har BPA er svært tilfreds eller nokså tilfreds med sin BPA ordning. De som er tilknyttet ULOBA er i langt større grad enn andre svært tilfreds. Det er likevel stor grad av brukerinnflytelse over arbeidsoppgavene i begge modellene. Østlandsforskning finner også eksem.pler på svært vellykket organisering av BPA for kommunale brukere og hvor de uttrykker stor grad av tilfredshet både med ordningen som sådan og brukerstyringen. Det er altså fullt mulig å organisere optimale løsninger sett fra arbeidsleders synspunkt også i kommunene. Likevel er en viktig forskjell fra ULOBA at brukerinnflytelse i kommunen ikke er garantert. Selv om rapporten er fra 2003 er det etterlatte inntrykket i stor grad det samme i dag. Kvaliteten på ordningen er også avgjørende for at den skal fungere etter intensjonen. Det eksisterer i dag ikke klare kvalitetskriterier som sikrer god opplæring og oppfølging av arbeidsledere (lederopplæring). Noen kommuner tilbyr potensielle. BPA-arbeidsledere å velge mellom flere forhåndsgodkjente arbeids.givere (bruk av tjeneste.konsesjon ULIKE MODELLER FOR STYRING etter lov om offentlige anskaffelser). En slik organiseringsform øker den det gjelder valgmuligheter, men ofte legger kommunene inn kriterier i anbudsdokumentene som bryter med frihets.idealene og intensjonene med BPA. Kommuner som legger BPA ut på anbud med tradisjonelle anbudsrunder gir funksjonshemmede innbyggere valget mellom en eneste BPA-arbeidsgiver. Dagens BPA-tilbud kan derfor identifiseres i 5 ulike varianter, der kun alternativ 1 og 2 er i tråd med intensjonen om brukerstyring og brukervalg. Men selv alternativ 1 og 2 kan risikere å bryte med BPA-intensjonen, dersom kommunen legger inn såkalte kvalitetskrav som er i strid med grunnideene til BPA-ordningene om frihet til å leve et godt og selvstyrt liv. 1. Arbeidsleder kan velge mellom egen kommune og flere ulike BPA-arbeidsgivere som er forhåndsgodkjent i henhold til kommunalt satte kvalitetskrav (tjenestekonsesjon) 2. Arbeidsleder kan velge mellom egen kommune eller ULOBA/andre ideelle organisasjoner som BPA-arbeidsgiver 3. Arbeidsleder kan ikke velge sin egen kommune, men må velge et firma X som BPA-arbeidsgiver 4. Arbeidsleder kan ikke velge sin egen kommune, men må velge ULOBA/andre idelle organisasjoner som BPA-arbeidsgiver 5. Arbeidsleder kan ikke velge, men må bruke sin egen kommune som BPA-arbeidsgiver 2) Østlandsforsk 03/2003: Selvstyrt og velstyrt? Brukernes erfaringer med brukerstyrt personlig assistanse 6 brukerstyrt personlig assistanse brukerstyrt personlig assistanse 7

5 Metode Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført som en nettbasert 3) spørreundersøkelse i tidsrommet 10. juni til 4. juli Landets 430 kommuner i tillegg til Oslos 15 bydeler 4) utgjør populasjonen i undersøkelsen. Med Oslo erstattet av byens 15 bydeler er populasjonen dermed 444. Hele populasjonen ble invitert til å delta i undersøkelsen. Til sammen svarte 283 kommuner på undersøkelsen som gir en svarprosenten på 64 %. Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble sendt til postmottaket i alle landets kommuner, og adressert til: rådmann / øverste ansvarlige for BPA i kommunen eller delegert myndighet av rådmannen. Vi har ikke data på hvem som faktisk har svart på vegne av den enkelte kommune, men tilbakemeldinger og spørsmål vi har mottatt underveis tyder på at det stort sett er rådmann eller ledende saksbehandler som har svart på undersøkelsen. Undersøkelsen var relativt kort og bestod av 16 hovedspørsmål der de aller fleste hadde lukkede svaralternativer. Til sammen var det 49 kommuner som svarte at de ikke har innbyggere som har BPA-ordning i dag, og dermed avsluttet undersøkelsen. Det er noen begrensninger knyttet til tolkningen av resultatene av en undersøkelse blant kommunene som denne. Vi baserer oss på kommuneadministrasjonens egen oppfatning av det tilbudet de tilbyr sine innbyggere, og informasjonen er ikke verifisert gjennom observasjon av det faktiske tilbudet i den enkelte kommune. Likevel gir rapporten et relevant og dekkende bilde av BPA-tilbudet i norske kommuner. Noen av spørsmålene i undersøkelsen handler om kommunens meninger. På spørsmål om kommunen støtter individuell rettighetsfesting av BPA er det større sannsynlighet for at vi måler den enkelte respondents mening enn kommunestyrets politiske holdning. Spørsmålet hører da også til utenfor kommunepolitikkens domene, og er opp til Stortinget å avgjøre. Likevel mener vi det er verdifullt å få innblikk i holdningene til dem som legger føringene for kommunens politikk og praksis på BPA-området. Kommunene mottar svært mange undersøkelser. Noen deltar ikke av prinsipp, mens andre er svært selektive i forhold til hvilke undersøkelser de deltar i. I tillegg er juni en begynnende feriemåned for mange. Undersøkelsesperioden var også relativt kort (omtrent 3 uker). Noen kommuner har nok derfor ikke hatt tid eller ressurser til å delta. Svarprosenten anses likevel for å være tilfredsstillende høy. Representativitet Representative kommuneutvalg baseres ofte på størrelse, geografisk beliggenhet og partisammensettingen i den politiske ledelsen. Hensikten med denne undersøkelsen har vært å kartlegge det faktiske BPA-tilbudet. Vi har derfor antatt at den viktigste faktoren for representativitet er kommunens størrelse og geografisk beliggenhet. Geografisk sett er det fin fordeling. Følgende oversikt sammenligner Regjeringens 5) kommunekategorisering etter antall innbyggere og undersøkelsens egen svarfordeling etter samme innbygger- Andel kommuner i Andel kommuner i Antall kommuner populasjonen Antall kommuner i undersøkelsen Innbyggere i populasjonen (prosent) undersøkelsen (prosent) % ,3 % % 43 15,5 % % 57 20,5 % % % % 30 10,8 % og over 13 3 % 8 2,9 % Sum *Oslo kommunes 15 bydeler er i denne sammenhengen regnet som en kommune. fordeling. Tabellen viser at fordelingen er tilnærmet lik og at undersøkelsens representativitet er god. 5) 3) 4) Oslos bydeler er individuelt ansvarlig for BPA-tilbudet 8 brukerstyrt personlig assistanse brukerstyrt personlig assistanse 9

6 Resultat Et bilde av BPA i kommune-norge Av de 283 kommunene som besvarte undersøkelsen opplyste 82 prosent at de hadde innbyggere som i dag har BPA-ordning. Kommunene som svarte nei på dette spørsmålet, altså 18 prosent av de spurte, var alle kommuner med under innbyggere. 80,5 prosent av de spurte oppga at det er 0-9 innbyggere i kommunen som har BPA i dag. Antall innbyggere med BPA-ordning øker med kommunens størrelse. Kommunene svarer at henholdsvis 11,3 prosent og 68,8 prosent av innbyggerne som har BPA er veldig fornøyd og stort sett fornøyd med ordningen. Kommunene oppgir dermed at 80 % er fornøyde med BPA. Ingen kommuner oppgir at de har innbyggere som er lite eller svært lite fornøyde. Undersøkelsen viser også at det i stor grad er administrasjonen i kommunene som legger føringene for praksis av BPA i kommunene. Over halvparten av kommunene opplyser at fagsjef eller saksbehandler har lagt føringene for praksis av ordningen. Kun 22 prosent av kommunene oppgir at politikerne har lagt føringer for praksisen, enten gjennom kommunestyret, formannskapet eller fagutvalget. Kommunestørrelse korrelerer positivt med sannsynligheten for at politikerne har lagt føringer for praksisen. Jo større kommune desto større er dermed sannsynligheten for at politikerne oppgis å ha lagt føringer for kommunens BPA-praksis. Generelt sett, hvor tilfreds er brukerne som har BPA i din kommune? Hvem har lagt føringene for praksis for BPA i din kommune? % % 80 Veldig fornøyd 50 Politikerne v/kommunestyret 70 Stort sett fornøyd Politikerne v/formannsskapet Varierende Lite fornøyd Svært lite fornøyd Politikerne v/fagutvalget (f.eks. Helse- og omsorgsutvalget) Administrasjonen v/fagsjef (f.eks. Helse- og sosialsjef) 40 Vet ikke Administrasjonen v/saksbehandler Andre Vet ikke brukerstyrt personlig assistanse brukerstyrt personlig assistanse 11

7 BPA etter intensjonen? 95 prosent av kommunene svarer i undersøkelsen at BPA-tilbudet i kommunen i stor eller i noen grad oppfyller hensikten med å gi funksjonshemmede inn- flytelse og selvstendighet over egen hverdag. Halvparten mener tilbudet i stor grad oppfyller hensikten. Flere funn tyder likevel på at intensjon med BPA ikke realiseres: BPA ble innført for å gi funksjonshemmede større innflytelseog selvstendighet over egen hverdag. I hvor stor grad mener du BPA-tilbudet i din kommune oppfyller denne hensikten?..45 prosent av kommunene svarer at innbyggerne ikke kan velge BPA-arbeidsgiver. 45% % I stor grad I noen grad I liten grad..i 27 prosent av kommunene kan ikke BPA-arbeids.lederne fritt disponere de tildelte BPA-timene gjennom kalenderåret. 27% 40 I ingen grad Vet ikke prosent av BPA-arbeidslederne i kommunene kan ikke ansette de assistentene de selv ønsker (5,2 svarer vet ikke ). 30% I 66 prosent av kommunene har BPA-arbeidslederne ikke driftsmidler til disposisjon (11 prosent har svart vet ikke ). Med driftsmidler menes midler til dekning av merutgifter.knyttet til drift av assistanseordningen, som annonsering, porto, kopiutgifter, kino- og restaurantbesøk. 66%..Når det gjelder opplæring svarer 13 prosent av kommunene at arbeidslederne ikke har et kontinuerlig tilbud om råd og veiledning (77 prosent svarer ja, 10 prosent svarer vet ikke ). 46 prosent av kommunene bruker helt eller delvis.ressurssenter for omstilling i kommunene 6) (RO). 40 prosent bruker helt eller delvis interne løsninger og 16 prosent av.respondentene oppgir at ULOBA står for opplæringen, enten helt eller delvis. 13%..47 prosent av kommunene svarer at arbeidslederen ikke selv kan velge hvilken instans som skal drive..opplæringen av arbeidslederne. 16 prosent svarer ja, mens resten vet ikke. 47% 6) 12 brukerstyrt personlig assistanse brukerstyrt personlig assistanse 13

8 Kommunens oppfatning av effektene av BPA-ordningen Kommunene ble også bedt om å ta stilling til en rekke påstander i undersøkelsen. Svarene tilsier at kommunene generelt sett ser mange positive effekter av BPA-ordningen i sin kommune. 95,7 prosent av kommunene sa seg enig i påstanden om at BPA muliggjør et aktivt og selvstendig liv for personer med assistanse.behov. sparer både tid og ressurser i den daglige administreringen. 40 prosent sa seg enig i påstanden,. 35 prosent uenig og 23 prosent oppga at de ikke visste. En interessant tendens er at små kommuner i større grad oppgir at BPA er ressursbesparende enn store kommuner (men graden av vet ikke er også større i de største kommunene). BPA gir bedre individuell tilpasning Vet ikke Uenig 9% 4% Videre finner vi at det er en relativt betydelig uenighet omkring ressursbruken som må til for å administrere BPA-ordningene i kommunene. Kommunene ble bedt om å ta stilling til påstanden om at de gjennom BPA Kommunene er mest i mot påstanden som sier at alle assistansebehov kan organiseres under BPA. 73 prosent sier seg uenig med påstanden. 14 prosent er enige, mens 12 prosent ikke tar stilling til påstanden. 87% Enig Navn Enig Uenig Vet ikke BPA muliggjør et aktivt og selvstendig liv for personer med assistansebehov 95,7 % 0,9 % 3,5 % Kommunene sparer tid og ressurser på. den daglige administreringen av BPA 41,3 % 35,2 % 23,5 % Alle assistansebehov kan organiseres under BPA 14,3 % 73,0 % 12,6 % BPA gir bedre individuell tilpasning 86,5 % 4,3 % 9,1 % BPA gir fleksibilitet i hverdagen 90,9 % 3,0 % 6,1 % BPA gir mer forutsigbarhet med flere. og faste assistenter 73,2 % 16,5 % 10,4 % Med BPA kan barn med barn med store. assistansebehov bo hjemme slik som alle andre barn 61,3 % 7,0 % 31,7 % BPA er en dyr tjeneste 41,7 % 32,6 % 25,7 % BPA fører til at kommunene får dårligere. mulighet til å styre sine budsjetter 31,2 % 50,6 % 18,2 % Med BPA blir det mange små deltidsstillinger 56,3 % 25,8 % 17,9 % BPA bør ikke bli en individuell rett 40,4 % 24,3 % 35,2 % De fleste kommuner er derimot enige om at BPA gir fleksibilitet i hverdagen og at BPA gir bedre individuell tilpasning. 91 prosent mener BPA gir fleksibilitet i hverdagen. 86 prosent sa seg enig i påstanden om bedre individuell tilpasning. 9 prosent av kommunene tok ikke stilling til påstanden, og 5 prosent mener BPA ikke gir bedre individuell tilpasning. Brorparten av kommunene som mente det, svarte tidligere også at BPA-tilbudet i de respektive kommunene kun i liten eller noen grad oppfyller hensikten med ordningen. Kan innbyggern i din kommune fritt velge BPA arbeidsgiver (kommunen, andelslag (Uloba), firma eller seg selv)? Totalt 72 prosent av kommunene svarer at BPA gir mer.forutsigbarhet med faste og færre assistenter.. 16,5 prosent sier seg uenig i påstanden. Undersøkelsen..viser at kommunene som har svart at BPAarbeidslederne fritt kan velge arbeidsgivermodell, i større grad oppgir at BPA gir mer forutsigbarhet enn de øvrige kommunene. I kommunene som oppgir at de har fritt valg av arbeids.givermodell er også brukertilfredsheten med ordningen systematisk bedre. Av tabellen under ser vi at det er flere veldig fornøyd og stort sett fornøyd blant kommunene som har svart ja på fritt valg, mens det er omvendt sammenheng på svaralternativet.. varierende. Med andre ord er det sammenheng.mellom fritt valg av arbeidsgivermodell og god brukertilfredshet. Generelt sett, hvor tilfreds er brukerne som har BPA i din kommune? Veldig Stort sett Lite Svært lite fornøyd fornøyd Varierende fornøyd fornøyd Vet ikke.. % % % % % % % Ja 54,1 56,0 55,3 45,5 0,0 0,0 63,6 Nei 45,4 44,0 44,7 54,5 0,0 0,0 36,4 14 brukerstyrt personlig assistanse brukerstyrt personlig assistanse 15

9 De fleste kommunene mener også at barn med store assistansebehov gjennom BPA-ordningen kan bo hjemme slik som alle andre barn, men her er uvissheten stor blant kommunene. Drøyt 60 prosent er enig, mens over 30 prosent svarer vet ikke på påstanden. På undersøkelsens siste fire påstander er også andelen som svarer vet ikke høy. Påstandene tar for seg noe omdiskuterte temaer, men det er uvisst om det er lavt kunnskapsnivå eller motvilje til å svare som er bakgrunnen for den høye andelen. 41 prosent av kommunene sier seg enig i at BPA er en dyr tjeneste, mens 33 prosent svarer det motsatte. Kommunenes størrelse synes på dette spørsmålet ikke å ha noen betydning. Det er derimot relativt stor Vet ikke BPA bør ikke bli en individuell rett 35% Uenig 25% enighet blant kommunene om at BPA ikke fører til at de får dårligere muligheter til å styre sine budsjetter. 31 prosent mener mulighetene for budsjettstyring blir dårligere, mens halvparten av kommunene er uenige. Videre mener 56 prosent at BPA-ordningen medfører at mange assistenter er nødt til å gå inn i små deltidsstillinger. 26 prosent mener dette ikke er tilfelle. Kommunene ble også bedt om å ta stilling til om BPA bør bli en individuell rettighet eller ikke. 35 prosent unnlot å ta stilling til påstanden. 40 prosent av kommunene svarte at de ikke ønsker at BPA skal bli en individuell rett. 25 prosent svarte at BPA bør bli en individuell rett. 40% Enig Konklusjoner BPA en kommunal suksess? Resultatene i undersøkelsen viser at kommunene er svært godt fornøyd med BPA -ordningen. De opplever at BPA -arbeidslederne er tilfredse og mener også selv at tilbudet bidrar til å gi funksjonshemmede innbyggere et aktivt, mer fleksibelt og selvstendig liv. Dette viser at kommunene har forstått hovedformålet med BPA og brukerstyringen, nemlig at funksjonshemmede selv skal få kontroll over organiseringen av sin egen assistanse, og at denne selvstendigheten har en egenverdi og resulterer i økt livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Manglende rettigheter skaper kommunal forskjellsbehandling Resultatene viser også at det er stor grad av variasjon mellom norske kommuner i hvordan BPA-tilbudet er utformet. I følge dagens ordning er det kommunen selv som avgjør hvilke tjenester som skal tilbys innbyggerne, og om praktisk bistand evt. skal organiseres som BPA. Dette innebærer at kommunen i teorien kan avslå søknad om BPA dersom kommunen selv finner at det er mer hensiktsmessig å tilby tjenester organisert på andre måter. Over tid viser det seg at dette skaper forskjeller mellom kommuner og ulik praksis knyttet til hvem som får innvilget BPA og ikke. Kommunen skal etter sosialtjenesteloven 8-4 rådføre seg med den det gjelder og legge stor vekt på brukerens synspunkter når vedtak om tjenestetype skal fattes. Dette gjentas også i Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat om sterkere rettighetsfesting av BPA (2007). Erfaringer fra kommuner der BPA-søknader har blitt avslått, viser at brukerens synspunkter dessverre ikke alltid vektlegges av saksbehandlerne i kommunen. Det er blant annet på grunn av denne ulikheten i praksis vedrørende behandling av søknader om BPA, at departementet i høringsnotatet fra 2007 skriver at det har kommet til at det bør fremmes forslag om en rett for brukeren til å kreve BPA. I Stortingsmelding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer, skrev Bondevik II-regjeringen at ideen bak ordningen er at personer med nedsatt funksjonsevne selv er de som best kan vurdere hvordan tjenesten skal organiseres. I Stortingets behandling av meldingen gikk de tre nåværende rødgrønne partiene inn for en individuell rett til BPA, fordi svakheten ved ordninga er at brukerne ikke har rettskrav på å få tildelt BPA. Det er den enkelte kommune som helt ut bestemmer både tjenesteform og omfang. I mange kommuner der økonomien er stram, vil derfor tilgangen til denne tjenesten være svært begrensa. Det er altså rimelig å anta at den mest effektive måten å sikre rettferdighet og likebehandling av funksjonshemmede på tvers av kommunegrensene, er å innføre en individuell rett til BPA dersom man oppfyller visse kriterier. Det var også responsen fra over 70 % av høringsinstansene i 2007/2008, da reaksjonene på Regjeringens høringsnotat kom inn. Siden høringen ble avsluttet har det ikke skjedd noe mer i saken fra departementets side, og departementet opplyser at saken fortsatt behandles og sees i sammenheng med harmoniseringen av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. BPA uten brukerstyring? Undersøkelsen viser at den praktiske utformingen av tjenesten for dem som har fått innvilget BPA varierer stort. Nær halvparten av kommunene oppgir at brukeren ikke selv får velge arbeidsgiver. Nær en fjerdedel av kommunene sier at brukeren ikke fritt kan ansette de assistentene vedkommende ønsker. Dette står i kontrast til departementets argumentasjon i høringsnotatet fra 2007: Skal ordningen fungere tilfredsstillende bør bruker selv har vært med på utvelgelse av søkere, intervju og ansettelse, og valg av arbeidsgivermodell. I tillegg er det i hver femte kommune ikke mulig for arbeidslederne å disponere sine assistansetimer fritt gjennom året. Det vil si at funksjonshemmede opp.lever at kommunen trer inn i privatlivet ved å bestemme.eller legge føringer for hvordan arbeidslederen skal sette opp timelister og arbeidsplaner 16 brukerstyrt personlig assistanse brukerstyrt personlig assistanse 17

10 for sine assistenter. Arbeidsledere som for eksempel..ønsker å spare et antall assistansetimer i uken gjennom en periode for senere å reise på ferie med assistanse, får altså ikke lov til dette i en femtedel av de undersøkte kommunene. Fritt valg av arbeidsgivermodell har vært et viktig tema i debatten om BPA. I departementets høringsnotat fra 2007 står det følgende: Den spesielle rolle en BPA-bruker har bl.a. som arbeidsleder taler for at brukeren selv får rett til å velge arbeidsgivermodell. Et viktig hensyn for rett til valg av arbeidsgivermodell er at det vil gi den enkelte brukeren mest mulig styring med BPA-ordningen. Undersøkelser har også vist at de brukerne som selv har fått velge arbeidsgivermodell er mest fornøyd med BPA-ordningen, noe som taler for en rett for brukeren til å velge modell. (...) Etter en samlet vurdering er departementet kommet til å tilrå at bruker gis rett til selv å velge arbeidsgivermodell. Retten til å velge arbeidsgivermodell vil innebære at bruker får mulighet til å velge om vedkommende vil ha en assistent som er ansatt i kommunen (kommunen er arbeidsgiver) eller kjøpe denne tjenesten fra private aktører på markedet, f. eks. et andelslag som ULOBA, eller velge å være arbeidsgiver selv. Fritt valg av arbeidsgiver synes altså å være den løsningen som på best mulig måte bidrar til oppnåelse av BPA-ordningens intensjon om selvstendighet og deltagelse. I følge sosialtjenesteloven er det opp til kommunen å velge arbeidsgiver/arbeidsgivermodell, men det presiseres i 8-4 at kommunen skal legge stor vekt på brukerens synspunkter når vedtak skal fattes. I følge ECON (2010) er det i praksis ofte kommunen som suverent velger om assistenten skal ansettes i kommunen, av arbeidslederen selv eller for eksempel et andelslag. Gjennom sine svar i undersøkelsen bekrefter kommunene det inntrykket. I tillegg er det slik at valg av arbeidsgiver ikke oppfattes som en del av kommunens enkeltvedtak vedr. den enkelte søker, og det kan dermed ikke påklages. Ulikhetene i kommunenes tjenesteinnhold bryter helt klart med intensjonen bak hele BPA-ordningen. Ordningen er hjemlet i sosialtjenesteloven, og har som formål å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Tidligere undersøkelser viser at funksjonshemmede som selv bestemmer over organiseringen av sin egen assistanse har høyere livskvalitet. Det er en klar sammenheng mellom brukerinnflytelse og brukertilfredshet. Tilfredsstillende oppfølging? I undersøkelsen svarer 13 prosent av kommunene at BPA-arbeidslederne ikke har tilbud om kontinuerlig råd og veiledning. Ytterligere 10 prosent svarer at de ikke vet om BPA-arbeidslederne har slikt tilbud. Det er altså nesten en fjerdedel av kommunene som mangler løpende oppfølging av BPA-arbeidsledere, eller der dette er usikkert. I notatet som departementet sendte på høring står det at En avgjørende forutsetning for å lykkes er forutgående opplæring av assistenter og brukere, og oppfølging/veiledning etter at BPA-ordningene er etablerte. Dette opplegget gjør bruker mer selvstendig og dermed også satt bedre i stand til å fungere på en akseptabel måte.. Det er altså grunn til å anta at oppfølgingen av den enkelte BPA-arbeidsleder i en del kommuner er så dårlig at organiseringen av assistansen som BPA ikke skaper de ønskede effektene for arbeidsleders livskvalitet. BPA uten politisk styring? Det er også interessant at over halvparten av kommunene oppgir at føringene for utformingen av BPA-tilbudet i kommunen er lagt av kommuneadministrasjonen. Kun i 22 % av kommunene er det lokalpolitikerne som har lagt føringene for hvordan ordningen skal innrettes og utformes. Det er som nevnt tidligere en positiv sammenheng mellom antall innbyggere i kommunen og føringer fra politisk nivå. Men når så mange som 68,8 prosent av kommunene på innbyggere svarer at fagsjef/administrasjon har lagt føringer, viser dette at BPA fortsatt blir ansett for å være et kommunalt helse- og omsorgstilbud. Mye av forklaringen på hvorfor BPA i for liten grad er blitt en brukerstyrt ordning ligger sannsynligvis i at BPA-føringene ikke legges av sivilutdannede politikere, men av helseutdannede ansatte i kommuneadministrasjonen. Dette er nok hovedforklaringen på hvorfor BPA alt for ofte fortsatt handler om helse, omsorg og lidelse, framfor frihet, livsutfoldelse og ledelse. Assistentenes stilling Over halvparten av kommunene mener BPA fører til flere små deltidsstillinger blant assistentene. Samtidig svarer mer enn 7 av 10 kommuner at BPA-ordningen gir større forutsigbarhet for arbeidslederne på grunn av at de kan forholde seg til faste og færre assistenter. I følge ECON-rapporten Borger-/brukerstyrt assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv, har 60 prosent av assistentene en stillingsprosent på under en halv stilling. En fjerdedel av assistentene er student eller elev og har assistentjobben ved siden av studier. Omtrent like mange har en annen deltidsjobb ved siden av, mens ca. en femtedel har en annen fulltidsjobb ved siden av. 3 av 4 svarer at de tror de lett ville fått en annen jobb, hvis de ikke hadde vært personlig assistent. Kommunene har altså rett når de mener at BPA gir høy grad av deltidsstillinger blant assistentene. Det må imidlertid bemerkes at den typiske assistenten er en kvinnelig student i midten av tyveårene som ønsker en deltidsjobb for å spe på studielånet. Andelen.assistenter som ønsker en full stilling er ikke kjent. Avsluttende oppsummering Undersøkelsen har vist at dagens organisering av BPA er ulik fra kommune til kommune og oppfyller kun sporadisk intensjonen. Dagens BPA ordning bærer dermed preg av å være uforløst. Hvorfor skal det være slik? Hvor lenge skal det være slik? Det er viktig å minne om at BPA er et likestillings- og antidiskrimineringstiltak. Det gir funksjonshemmede en mulighet til å leve som alle andre. For mange er BPA forskjellen på å være foreldre, ta utdannelse og jobbe, eller ikke. For at BPA-tilbudet i Norge skal bli fullkomment og likt for alle må det endring til. Vi savner en..politisk vilje til å ta steget ut og forløse ordningen til sin fullkommenhet. Det har vært mange lovnader og årene går. I håp om at denne rapporten kan tydeliggjøre behovet for hva som må til, avslutter vi med å.anbefale hvilke tiltak som må til:..rettighetsfeste BPA som en individuell rett med fritt valg av arbeidsgiver..langt mer konkrete statlige føringer for innholdet i BPA. (Mye av dagens varierende praksis skyldes en alt for løs beskrivelse av hva BPA skal være.)..gjennomføre en tilfredshetsundersøkelse blant assistenter..informasjonskampanje til kommuner og BPA-arbeidsledere om BPA og eventuelt ved rettighetsfesting 18 brukerstyrt personlig assistanse brukerstyrt personlig assistanse 19

11

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Rådets medlemmer Deres ref: Vår ref: LIER 2011/9423 Dato: 07.08.2015 Innkalling til møte i rådet for likestilling av funksjonshemmede mandag 10. august 2015 kl. 13.00 Dere blir

Detaljer

Nøtterøy kommune Helse- og sosialsektor

Nøtterøy kommune Helse- og sosialsektor Nøtterøy kommune Helse- og sosialsektor Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Halvor Lindqvist 46 80 11 80 13/18538 FE- Dato: 16.07.2013 Helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 19. Varamedlemmer

Detaljer

Høringsuttalelse Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høringsuttalelse Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO postmottak@hod.dep.no Høringsuttalelse Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Det vises

Detaljer

I-15/2005 200503551 MAS 23.12.2005. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utvidelse av målgruppen

I-15/2005 200503551 MAS 23.12.2005. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utvidelse av målgruppen Rundskriv I-15/2005 Departementene Sosial- og helsedirektoratet Fylkesmennene Statens helsetilsyn Helsetilsynet i fylkene Spesialisthelsetjenesten v/barne- og voksenhabiliteringsenhetene Barneombudet Landets

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse orientering om ny tjenestekonsesjonsperiode og valg av tilbydere

Brukerstyrt personlig assistanse orientering om ny tjenestekonsesjonsperiode og valg av tilbydere Asker, april 2015 Brukerstyrt personlig assistanse orientering om ny tjenestekonsesjonsperiode og valg av tilbydere 1. Bakgrunn 13 kommuner i Vestregionen samt Kongsberg kommune etablerte i 2008 et samarbeid

Detaljer

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 13/659-2- AAS Deres ref.: 13/1490 Dato: 25.07.2013 Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Dato: 04.07.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

CMYK. Vi gir funksjonshemmede mulighet til å ta styring over eget liv. Independent Living Norge

CMYK. Vi gir funksjonshemmede mulighet til å ta styring over eget liv. Independent Living Norge CMYK Vi gir funksjonshemmede mulighet til å ta styring over eget liv Independent Living Norge Hva er Borgerstyrt personlig assistanse (BPA)? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede med et assistansebehov.

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

Uloba. Andelslag for Borgerstyrt personlig assistanse. Frihet, selvstendighet og full samfunnsdeltakelse med Borgerstyrt Personlig Assistanse

Uloba. Andelslag for Borgerstyrt personlig assistanse. Frihet, selvstendighet og full samfunnsdeltakelse med Borgerstyrt Personlig Assistanse Uloba Andelslag for Borgerstyrt personlig assistanse Frihet, selvstendighet og full samfunnsdeltakelse med Borgerstyrt Personlig Assistanse Informasjon til funksjonshemmede med assistansebehov Borgerstyrt

Detaljer

Personlig assistans: Nordiska erfarenheter Stockholm 11.-12. april 2013 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) I NORGE

Personlig assistans: Nordiska erfarenheter Stockholm 11.-12. april 2013 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) I NORGE Personlig assistans: Nordiska erfarenheter Stockholm 11.-12. april 2013 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) I NORGE Gerd Juel Homstvedt Lovregulering Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester: Loven

Detaljer

Innst. 294 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 86 L (2013 2014)

Innst. 294 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 86 L (2013 2014) Innst. 294 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 86 L (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett

Detaljer

Uloba. Samvirke for Borgerstyrt personlig assistanse. Frihet, selvstendighet og full samfunnsdeltakelse med Borgerstyrt Personlig Assistanse

Uloba. Samvirke for Borgerstyrt personlig assistanse. Frihet, selvstendighet og full samfunnsdeltakelse med Borgerstyrt Personlig Assistanse Uloba Samvirke for Borgerstyrt personlig assistanse Frihet, selvstendighet og full samfunnsdeltakelse med Borgerstyrt Personlig Assistanse Informasjon til personer med assistansebehov Borgerstyrt personlig

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Tildelingskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.05.2013 34736/2013 2013/3361 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 03.06.2013 Råd for funksjonshemmede 04.06.2013 13/4 Ruspolitisk råd 04.06.2013

Detaljer

ULOBAs FORSLAG TIL LOVTEKST MED KOMMENTARER

ULOBAs FORSLAG TIL LOVTEKST MED KOMMENTARER 1:+ ' 1'.i 1 1 ULOBAs forslag til lov om BPA og Assistansestønad ULOBAs FORSLAG TIL LOVTEKST MED KOMMENTARER LOV OM BORGERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE OG ASSISTANSESTØNAD 1. FORMAL Formålet med denne lov

Detaljer

Møteinnkalling. Råd for likestilling for funksjonshemmede. Møtedato 21. mars 2013, klokken 10.00. Møtenummer 2-2013

Møteinnkalling. Råd for likestilling for funksjonshemmede. Møtedato 21. mars 2013, klokken 10.00. Møtenummer 2-2013 Møteinnkalling Utvalg Råd for likestilling for funksjonshemmede Møtedato 21. mars 2013, klokken 10.00 Møtenummer 2-2013 Møtested Møterom Mjøsa, 1 etasje fylkeshuset, Hamar Orientering om sakene: Innkjøpsordning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Rapport 2010-026 Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Econ-rapport nr. 2009-026, Prosjekt nr. 5Z090071.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-120-4 EBO/TTH/pil, EIW,

Detaljer

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge?

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge? Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier Hva skjer i Norge? Regjeringserklæringen ringen 2001 Ordningen med brukerstyrt personlig assistenter og tilbudet om opplæring til dem som har særskilt behov

Detaljer

Deltasenteret. Foto: Einar M. Aslaksen. www.deltanettet.no

Deltasenteret. Foto: Einar M. Aslaksen. www.deltanettet.no Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen www.deltanettet.no Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Visjon: deltakelse og tilgjengelighet for alle. Bygg og uteområder Transport

Detaljer

Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming

Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Jens Petter Gitlesen Det mest oppsiktsvekkende med stortingsmeldingen, var at den kom Levekårene til

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

BPA. www.koa-as.no BORGERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE

BPA. www.koa-as.no BORGERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE BPA www.koa-as.no BORGERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE BPA i KOA DU ER SJEFEN BPA (Borgerstyrt Personlig Assistanse) kan forklares med ordene frihet og selvstendighet og er en alternativ organisering av praktisk

Detaljer

Bedre BPA - om alternativ organisering av brukerstyrt personlig assistanse

Bedre BPA - om alternativ organisering av brukerstyrt personlig assistanse Tildelingskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.05.2013 35080/2013 2013/3384 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 03.06.2013 Råd for funksjonshemmede 04.06.2013 13/5 Ruspolitisk råd 04.06.2013

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse Lov og kommunal retningslinje

Brukerstyrt personlig assistanse Lov og kommunal retningslinje Brukerstyrt personlig assistanse Lov og kommunal retningslinje Lovgrunnlag: Forvaltningslovens regler gjelder Beslutning formidles i form av enkeltvedtak Pasient- og brukerrettighetsloven Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

BPA-ordningen i Trondheim kommune

BPA-ordningen i Trondheim kommune Helse- og velferdskontorene BPA-ordningen i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson 1 2 Respekt for at alle skal ha muligheter for å kjenne mestring og det å kunne ta ansvar for eget liv 3 Hva er BPA?

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

Habilitet-Ansvar-Velvære

Habilitet-Ansvar-Velvære Intervju - stikkordsliste Presentasjon av deltakerne Si litt generelt om BPA-ordningen HAV er arbeidsgiver, står for lønn, ansettelser o Arbeidsleder tjenestemottaker o Arbeidssted hjemme hos bruker/arbeidsleder,

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 09.06. kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Nr. I-9/2015 Vår ref 15/4398 Dato 18.12.2015

Nr. I-9/2015 Vår ref 15/4398 Dato 18.12.2015 Rundskriv Landets kommuner Landets fylkesmenn Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Nr. I-9/2015 Vår ref 15/4398 Dato 18.12.2015 Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 1. INNLEDNING

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Kommune brøt ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende tilrettelegging

Kommune brøt ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende tilrettelegging NOTAT Til: Fra: Monica Andresen Unntatt Offentlighet teieplikt Offl 13 Opplysn som er underlagde Vår ref. 09/436-28 /SF-471, SF-551, SF-711, SF-814, SF-902 / Dato: 19.05.2011 Kommune brøt ikke diskriminerings-

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318.

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Forskningsveien 1 Telefon: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 73 50 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Hva mener aktive Internett-brukere

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Tromsøparlamentarismen

Tromsøparlamentarismen Tromsøparlamentarismen www.uit.no 2 SAMMENDRAG Innledning Ting tar tid! Den parlamentariske styringsmodellen i Oslo har vært revidert en rekke ganger siden den ble innført i 1986. Også i Bergen er det

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MROD-13/10100-22 86205/14 17.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005 Resultater fra brukerundersøkelse - Byggesaksbehandling 25 Tjenesteområde Areal og miljø Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Innhold. Innledning... 3 2. Hvordan lese resultatene?... 3 2. Statistisk

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

ENDRING AV OSLO KOMMUNES FORSKRIFT FOR TRANSPORT AV FUNKSJONSHEMMEDE

ENDRING AV OSLO KOMMUNES FORSKRIFT FOR TRANSPORT AV FUNKSJONSHEMMEDE Oslo kommune Byrådet.WN Byrådssak 129/14 ENDRING AV OSLO KOMMUNES FORSKRIFT FOR TRANSPORT AV FUNKSJONSHEMMEDE Sammendrag: Byrådet viser til bystyrets vedtak i sak 293/13 punkt 1-4. Staten gir stønad til

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Publikasjonens tittel: Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER Kristiansand kommune Helse- og sosialdirektøren Serviceboks 417 4604 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse 1 Innledning

Brukerstyrt personlig assistanse 1 Innledning 1 af 6 25-10-2006 19:34 Nynorsk Sámegiella Lytt til teksten Normalvisning Lignende dokumenter Rundskriv I-20/2000 til lov om sosiale tjenester mv. Brukerstyrt personlig assistanse 1 Innledning Etter forslag

Detaljer

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 3/15: VEDR. UTVIDET ADGANG TIL MIDLERTIDIGE ANSETTELSER EVT. UTTALELSE TIL SOSIAL

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer