- h=--. DEN STØRSTE NYHET ES380. i,led til dg punktet du ønsker å korrigere v &t nye fargeloddet fofieiler deg hvor stor fisken er -

Transkript

1

2 DEN STØRSTE p NYHET 8 Simrad's nye fargelodd ES 380 Pionerlodd kan i fiskeletingssammenheng bli like betydningsfullt som sonaren da den kom! Store ord, men vi har dekning for dem. Hør bare: -t SIMRAD v &t nye fargeloddet fofieiler deg hvor stor fisken er - i centimeter. ved alle reaistrerinaer helt ned til 750 meters dyp?eller i et valgfritt ohride i-sjøen. JE~ - h=--. ES380 w Det er utstyrt med et heit nyit svingersystem baseri på fargediagram på skjemen viser B R MRSTE 4 separate svingere bygget sammen i en -og en nyut- deg i prosent, størrelsessammen- viklet 4-kanals senderlmottaker, som gjør det mulig settingen av den registrerte fisken. GANG KAN - for første gang. a ti et korrekt ekko uansett hvor i F.eks. at den registrerte fiskefore- ekkoloddstrilen fisken stk! Dermed kan komst består av 50 % stor fisk, 10 % DU SE SØRRFB ekkoloddet angi den sanne stiureisen mellomstor og 40% liten fisk J~ette gir deg heit nye muligheter. Du kan velge den forekomsten som har gunstigst sammensetning. Tenk deg hva det vil bety av muligheter til økt fortjeneste! ')Sierste ragtofrenngsdytde 3000melw I MIDTEN AV MARS 1984 BLE ES-LODDET TESTET OMBORD I 4.0. SARS, UNDER EN UKES TOKT I LOFOTEN~MRADET. I RAPPORT SOM BLE UTARBEIDET ETm TOKTET SIES DET BLA.: *Vi kan fastdi4 at ESioddet gjenspeiler virkeligheten i fiskens adferd oa størrelsessammensettingen pcl en dte som bar gjøre det til et verdifultt redska i forbindelse med arts- og stønelsessebkfiv fangst*. av denne spaken kan du bringe frem en c<meny» på skjermen med en narkeringslinje som kan flyttes opp eller i,led til dg punktet du ønsker å korrigere. Loddet lagrer automatisk de innstillingene du brukte sist I P- - - SIMRAD Subsea AIS Telefon. (033) Strandpromenaden 50 Telegram: SIMRAD Horten Postboks Horten Telex: simh n

3 INNHOLD - CONTENTS INNHOLD - CONTENTS m.amatm Nr. la5 - Uke Uigk iwc# 14. Qg ISSN W Amv. n&m Sigbjarn Lomelde Kontorsjef RedaBUjm: Vidar ha viske la ri^ 7 EkpeBrlon: Dagmar Meling F M Ma&en Fkkeb Gangs idr#..: Fiskeridirektoratet Postboks Bergen Telf.: (05) W Trykt i offset AsJOhnGlbg Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelapet pa postgirokonto pa konto nr Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr pr. Ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark. Finland. Island og Sverige. 0vrige utland kr pr. Ar. Utland med fly kr Fikkenfagstudenter kr PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 111 kr kr.700 li2 kr Eller kr.3.95 pr. spalte m.m. Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN Nw~ ng UK-. w drlntdt *B~lbr biug - New~ofbow~energy 397 Nor-Fwhing fair - a preview 4 A survey of projeds financad by a public fuid estami to stimulate efficacy in the fishing industry -hrhoylkoiigog- A report on the market sihiation forksh in South-East Asia 405 Nytt ria fi8kdh11 The fishing vessel market 417 Dynter 8tatisnkk over torlk i n*- Too many shipwrecks among fishermen 425 Redakspnen avskitta Fonidc: HMng av sild i BFemsngai (toto: Egil Tonnngcr)

4 - - - D D w D.. m D. w.. m 1.1 m m I Velkommen til Stand 114,Hal B' e -*æ *æ* Nor-Fishing ' August 1984 The Nidare Hall L Trondheim - Norway 388 F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 u er "fikernes bank" I I

5 FFi maner til energiskonumisering: Drivstoffsparing i fiskeflåten Bevisst og riktig bruk av fartsspaken m eget fordmingsfartey *KW - - Skrogformen er Viktig for farkyets drivstoffekonomi. *B- * Bruken av vripropell er viktig for drivstoff-forbruket. - iangstm har aenemlekonomlserhi9 ItBtt sentrak i forskning i ffs- Dette er noen av de budskapene som forskerne ved fart~ryseksjonen ved FTFI (Fiskeriteknologisk Forskningsinstiitt) i Trondheim snsker i n i ut til fiskerne med. Forskning innen energi* konomisering ved FlFI startet i full skala i 1980 og innsatsen p i denne sektoren har avdekket betydelige innsparingsmuligheter for den norske fiskeflaten. Omfattende forskningsprogram Forskningsprogrammet ~Energiøkonomisering i fiskeflitenn er et av de st0rste ved FTFI. Det er brukt over 6 millioner kroner til forskning dette feitet. Dessuten har instihittet f&tt midler fra andre finansieringskilder. Hovedinnsatsen har dreiet seg M kartlegging av forbruksmenster og spare- 'muligheter, informasjon og opplætingshjelpemidler. forbedring av forbruksegenskapene til framdriitssystem.og skrog. analysemetoder for beregning av energioptimal konstruksjon og dnft av fartøyer. Farten er uten tvil et nakkelord i de sparetiitakene som forskerne ved FTFI presenterer. Farten som velges av skipperen om bord har stor betydning for drivstoff-forbruket. PA dette omrb det er det mye 3 hente. Mellom 35 og 45% av totalforbruket av drivstoffet i fiskeflaten går med under transporten til og fra fiskefeitene. Deite forbruket er steikt avhengig av den farten som farteyet holder. Drivstoff-forbruket vil halveres ved å redusere farten med ca. 20% fra full fart pr. utseiit mil. Dermed er det lett i skjmne at valget av riktig yteise under fri fart er svært viktig med hensyn til energiforbruket. Planlegging Forskerne ved FTFI mener at farten br være en betydningsfull del av planleggingen i forbindelse med turen til og fra fiskefeltene. Men her kommer selvfelgelig faktoren tid inn. Det vil bnne seg i holde heyere fart d e m tiden er knapp. Fiskeskippere vet utmerket godt at tid har verdi, men det har ikke vært helt uten problem d balansere bruken av tid og drivstoff. Ved hjelp av en forbruksmciler om bord er det imidlertid mulig a finne Bkonomisk fart. Det er prisen på olje samt fartpiyets tidsverdi som er utgangspunktet for disse forbrukcm&- lingene. Forsker Torbjem Digemes ved ml sier til Fiskets Gang at fisk-- skippere har langt bedre muligheter til R planlegge driften ved A installere slikt utstyr for måling av drivstoff-forbruket. F.G. nr. 14/15. uke 31,

6 Verdien av tid Na er det slik at det kan være mye penger A å komme tidligst mulg fram til fiskefeltet. Konkurransesituasjonen mellom fiskefarbyene kan fm til en sterkere ekning i fart enn mskelig ut fra et sparehensyn. PA en annen side er imidlertid verdien av å komme tidlig fram til feltet ofte -re enn den kostnadsreduksjonen et tam kan oppnå ved å ga med redusert fart ut til fiskefeltet. I denne sarnmenhengen peker reguleringene av fiskefeitene og omsetningssystemet seg ut som mulge hindringer for drivstoffsparing i fiskeflalten. I S&m%s er det klart at Msverd'ien, -ry-dmmd-vaiqav-fa~~ bestemt. FTFI har vurdert mulighetene av aitemativ bruk av tid. Det blir hevdet at transportfottwket i fiskeflaten kan reduseres med totalls millioner Arlig dersom organiseringen av omsetningssystemet blir endret slik at ventetiden i Laingskeen ved kai Mir redusert. Bevissthet om sparepotensial Torsbjem Dgemes sier til Fiskets Gang at brukerne, det vil si fiskemtskipperne, må M mulighet til A obsewere hvordan forbruket. Bnikeme må bli mer bevisst det sparepotensialet som finnes. Digemes understreker imidlertid at fiskerne tenker langt mer energisparing n5 enn for ti år siden. Deite skyldes i hovedsak heyere oljepriser. FTFI har ogsa gjorst en rekke forwk med vripropell og motor. Feil bruk kan fare til en økning i drivstoff-forbruket på opp til 20%. Resultatene av forsrdtene er entydige og konklusjonen er i et nraiteskall denne: lavt turtall på motoren og hq propellstigning. Skrogutforming Et annet omrade som og& bærer store sparemuligheter i seg er utiormingen av skroget. Særlig gjelder dette den fremre delen av famet. I samarbeid med Nordforsk, som er et felles nordisk forskningssamarbeid, har FTFI arbeidet med forskipsutionninger. Store farbyer i handeisflaten har lenge seilt med en &kalt bulb-formet baug, noe som har gitt relativt store innsparinger i drivstoffdconomien. Samarbeidsprosjektet aoljefiskæ kan vise til liknende resultat og& for små fiskefattqer. FTFI &i eget forskningsfarby.kystfangst= fikk i fjor p8montert en bulg- -baugbwgi3enne bangtypen-erphrikletved- Slobsteknisk Laboratorium i K0benhavn. Resuitatene er oppidtende. MAlingene som er gjort om *Kystfangst- viser at motstanden i sjnien er betydelig redusert etter at denne bulbbaugen ble påmontert. Unnsomme investeringer Endringser i skrogutformingen av fiskefarby krever naturligvis store investeringer, men de kan likevel være hnsomme. På bakgrunn av rnodellforcek med motsjeforsek har FTFI funnet at motstandstiilegget i sjrqang øker med minkende farbystørrelse. På dette feitet er det likevel mye som gjenstår far en kan komme fram til entydige konklusjoner. FTFI vil fortsette forskningen innen fartøymotstand i sjogang. FTFI vil også se pai mulighetene for energibesparende tiltak innenfor redskapsteknologi i tiden framover. Til nå har for eksempel forsak med partrail bliti utfert i for liten målestokk til at en har kommet fram til endelige konklusjoner, forteller Dqemes. Tråling er en produktiv, men samtidig meget energikrevende virksomhet. En regner at en ferskfisktråler forbruker 0,75 kg olje pr. ilandfert kg fisk. I sjarkfisket er dette tallet bare 0,17. Tråling er kommet relativt langt i sin utviklingsprosess. Forsak og forskning med bunntrål er viet stor interesse. If0lge de forsøkene som er gjort ved FTFI er partraling langt mer energief- fektiv enn enmmdiing med bunntrdl. Drivstoff-forbruket pr kg fisk under fiske Mir redusert med ~fbdt halvparten i forhold til enbatstråling. Fiske er energiintensivt Moderne fiske er mer energiintensivt -enn-deilestereproduksjon. bortsett fra fiske med snurpenot. Ifdge tall som forskningssjef ved FTFI, Anders Endal, la fram p& en konferanse arrangert av Norges Fiskseriforskningsråd i slutten av april i fjor ser energibruket for filetterte fiskrodukter gjennomsnittlig 16 ganger SA hnyt som for produksjonen av Iqett (beiteforing). I sitt foredrag sa forskningssjef Endal at de hovedtyper redskaper vi ser i dag, vil vi og& ha i overskuelig framtid. Snurpenota er allerde effektiv nok, mener Endal. Utviklingen innenfor denne redskapskategorien vil heller konsentreres om A lage billigere og mer letthåndterlige nøter. Materialene vil bli lettere. Nye konstruksjoner vil gi hpsrere synkehastigheter. Det er også muligheter for å benytte synkeneter pa sbrre dyp I tiden framover, uten at en trenger å gjøre bruk av dype og dyre neter som vi har i dag. Endal understreket at snurpenota er en meget energieffektiv metode, som også er meget produktiv. Og& fiske med gam er energieffektivt. men dette fisket er på en annen side noe mer arbeidskrevende og forholdsvis vanskelig å mekanisere. Teiner og ruser vil bli et interessant alternativ til gam, mener Endal. Han tror at teknologiutviklingen for de enkelte redskapstyper i stor grad vil basere seg på at farbyene skal kunne veksle mellom ulike redskapstyper og driftsfornier. 390 F.G. nr uke 31, 1984

7 ' Utvikling av farteyskrogene F-e vil utvikles videre, med henblikk ph lavere motstand. undersireket Endal i sitt foredrag ph konferansen. Forsek har vist at farbyets egenskaper i sjegang er mye viktigere enn motstand i stille vann. Framtidige skrog vil derfor utvikles for A gi bedre resultater i sjcgang. sa Endal. F M i fiskefarbyer vil ha propeller som er langt mer effektive enn dagens propeilsystemer. Og& spesielle undervanns vingesystemer er under uhrikling. Forebpig er den dikaite foilmetoden lite benyttet i forsakene, men de faste resultatene fra utprevingen av dette systemet vil foreligge om ikke ahiw lenge. Ved FTFI er det h& om at denne metoden kan bidra til en reduksjon av drivstoff-forbruket i fiskefliten i Arene framover. Manglende kunnskap En av de viktigste hindringene for a fa redusert drivstoff-fofbuket i fiskeaten fiskerne, men a@ hos rederne. Av den grunn har FTFI lagt stor vekt ph informasjonsarbeid vedmende mulige sparetiltak i fiskdten. Ved FTFI er det imidlertid pekt pc3 andre hindringer mot drivstoffsparing, blant annset omsetningssystemet og konsesjonsordningene. Ved I endre omsetningsystemets organisasjon ville tmspodforbruket i fiskeflaten kunne reduseres betydelig. Formann i Norske Tdlrederierc Forening. Kjartan Arctander, sier til Fiskets Gang at det er mye I hente her. Men dersom det ikke lykkes d endre karakteren av omsetningssystem og reguleringer, m& rederiene ta en del av kostnadene i forbindelse med energisparingstiltak i fiskeflaten. - Til tross for barrierene mot drivstoffsparing er det mye å hente. Vi må utnytte maksimalt de mulighetene vi har. Bade fiskere og redere md bli motivert til d ta i bruk energisparingstiltak, understreker Arctander. Driftsforn T&ng Linefiskeri. store skip Lheliskeri, m& skip Kydkkeri Rinot 05eforbruk Pr kg fanget fisk m Forkuk ved fofclge(iii~driftsf0miw. (Nord-forsk) Det kinesiske havforskningsfartayet a8ei Dou- vil bli en attrakqon under Nor-Fishing i Trondheim. abei Dou* er et resultat av det skonomiske samarmellom Noroe oa Kina. Havfwskningsfarbyet, som i juni ble overlevert til Yellow Sea Research Institute i Kina, er en gave fra Norge ved NORAD. Fartcayet er utnistet ved Flekkeijord Slipp 8 Maskinfabrikk, og konsiruert av Skipskonsulent NS, Bergen. abei Dou* er ph 450 tonn dadvekt, og har en lengde ph 562 meter, Bredden er gishets Gang 12,5 meter. Farbyet har et diesel motoranlegg ph 2250 HK. Gear- og prapelisystemet er bygget spesieii med tanke p& drivstoffsparing. BBdefickeletings-og-ngsutstyret om bord er norsk. Det finnes b1.a. to sonarer, to ekkolodd, tdakye og a k a fangstkontm~~. ~ariayet er videre utstyrt med et eget hydmlaboratorium for vannpimer. Det er lugarkapasitei til 30 personer om bord pb Bei hu* Fellesnordisk seminar under Nor-Fishing I forbindelse med Nor-Fishing-84 i Trondheim skal Nordforsk avholde et fellesnordisk seminar om brennstoffbeseparelse i fiskeriene. Seminaret blir holdt fredag den 10. august. En rekke fagfolk fra Danmark, Norge, Island og Færeyene vil presentere resultater fra det fellesnordiske for- skningsprosjektet ~Oljefiskæ. Forskningssjef Anders Endal fra Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt i Trondheim skal innlede seminaret med et foredrag om -Oljefisk.-prosjektets bakgrunn og formal. Erik BomM, Nordforsk, tar opp samarbeidets organisasjon og gjennomfarelse. Torbjem Digernes. FTFI, skal snakke om energieffektiv drift av fiskefartqer - metoder og utstyr. Erik Kasper, Skibsteknisk Laboratorium i Kabenhavn, foreleser om temaet brennstoffbesparelser ved endring av forskip. Seminaret vil bli avsluttet med en paneldebatt med forberedte innlegg fra fiskeriindustrien og leverandørene, og Anders Endal, FTFI, runder av med et sammendrag, konklusjon og framtidsperspektiver. F.G. nr. 14/15. uke

8 1 zs :;*L?: :v;,.. -+ll - i* Irrirr- Tilsluttet Kværner konsernet Postboks Sandvika M. (02) Teiegram adr. -Kvæmerkulde~ Telex 76 Reprfismanter: drup Marthinsen AS, Skippergt 52, Troms0 M. (083) ivik 8 Co. Nedre Strancigt E% nd M. (071) kulde n -.. L-.- De finner ozw pbi Nor-Fldiing'W. Stand nr. 344, Hall D. i

9 - mskets Gang - 1 '- rrl P e til c-i-t - Vi forsaker ikke å selge dette som om det skal være nakkelen til en Iasning på problemene i fiskerinæringen. Vi presenterer våre forskningsresultater på en naktern og forståelig måte. Informasjonskampanjen alene kan selvsagt ikke rette opp en katastrofal nedgang i lannsom heten. Dette sier forsker Torbjørn Digernes ved FTFI til Fiskets Gang om den Fiskerne er målgruppen omfattende informasjonskampanjen Det er fiskerne som er den primære om drivstoff~aring i fiskeflåten tom målgruppen for denne informasjonssetter i gang til hasten, wwmere kampanjen. Digernes forteller at FTFI bestemt 1. oktober. av erfaring vet at det er noe vanskelig å - Vårt mske er å nå Ut til fiskeflåten nå ut til fiskerne gjennom foredrag og med forskningsresultatene. og kunn- kua. erf for er,j& -lagt en skapene våre. Vi ønsker 3 motivere fiskerne til å tenke drivstofføkonomi, sier Digernes. Kampanjens innhold del seminarer hvor praktisk demonstrasjon om bord blir en viktig bestanddel i informasjonskampanjen. Digemes mener at det da også er en større mulighet til å oppnå en toveis kommunikasjon Innholdet i kampanjen er flere temabla- kursleder og fisker. sitt der, video, pressetjeneste, kurs og eget forskningsfartøy -Kystfangst* vil seminarer ~ men t diagmsetje- w& til en vi!% grad bli benflet i denne neste tom skal kartlegge drivstoffsitua- Cammenhengen. Digernes opplyser sjonen i fiskeflåten. FTFI har beregnet at har under utvikling en 1 il2,anghet på denne kampanjen, drivstofforbrukssimulator. Denne vil og da er 'l, års forberedelse inkludert. ogcå bli i kursvirksomheten. Den planleggende fasen av infoma- Temabladene* som er en sjonskampanjen er under avslutning. standdel i informasjonskam~anjenv er Totalt er kampanjen koanadsregnet til under trykking og vil ferdig til knappe to millioner kroner. Nor-Fishing i Trondheim i begynnelsen - Dette er det største og mest av august. omfattende pa info~asjonssektoren - Innholdet i disse temabladene er her ved instituttet. Selv har vi ikke lagt til rette PA en enkel og forståelig kapasitet til å gjennomføre en så pass Inåte. De er ikke alffor omfattende og vi stor kampanje,ten å trekke inn uten- mener at fiskerne skal få innsikt i de forstående fagfolk, understreker Diger- kunnskapene Om sparemuligheter nes, som legger til at FTFI har noe VI forsøker a infortnere Om. Temaer erfaring fra tidligere informasjonsar- som blir behandlet er blant annet inbeid, F~~ noen år tilbake gjennomforte stallasjon og bruk av drivstoffmåinstituttet prosjektet.økonomisk drift leutstyr om bord+ riktig valg av av motor og propell under tråling,,. Med sparemuligheter ved ombygging, vedligrunnlag i de resultatene en her kom kehold o.s,v,, forteller Digernes. fram til, ble det gjennomført flere seminarer en rekke steder langs kysten. I Skriftlig informasjon tilknytning til seminarene ble det lagt Undercekelser som Norges Fiskeriinn demonstrasjonsturer om bord på forskningsråd har gjort v~ser imidlertid fiskefarby. Erfaringene fra disse semi- at skriftlig informasjon ikke er den mest narene var positive. Demonstrasjon effektive vei å gå når forskningsinom bord viste seg å være en særdeles formasjon skal ut til fiskere. Det er fra nyttig vei å gå i arbeidet med å na fram kolleger at fiskerne henter mest inmed informasjon til fiskerne. formasjon om forskningsresultater. KarikaiureiZ av dhi m k r - fiskeren, vald, som vil bli en sentral figur i infofmasionskampanien. Digernes mener at det er ved bruk av videofilmer at FTFI kan fa gjennomslag overfor fiskerne. Han haper at videofilmene som nå er under innspilling skal skape motivasjon til å sette i gang innsparingstiltak i fiskeflåten. Videofilmene vil bli av relativt kort varighet, og de vil b1.a. inneholde enkle råd om drift av fiskdamy. Digernes opplyser at videofilmene skal distribueres til de som er interessert og at de vil bli benyttet i kurs- og seminarvirkcomheten under kampanjen. FTFI vil også forsøke å distribuere filmene gjennom Fiskarlaget. Digemes understreker at både temabladene og videofilmene kan benyttes i tilknytning til kurs og seminarer også etter at informasjonskampanjen er avsluttet om vel ett ars tid. Diagnosetjeneste FTFI satser også på en såkalt diagnosetjeneste i forbindelse med infomiasjonskampanjen. Formålet med denne er å klarlegge den drivstofføkonomiske tilstanden og eventuelle sparemuligheter på hvert enkelt fartøy. Det er meningen å tilby en slags diagnosetjeneste, hvor fiskerne kan få veiledning om hva som må til for å bedre dtivstoff&onomien M bord på fartøyet. FTFI skal F.G. nr. 14/15. uke

10 sishets Gang net drivstoifsparing n& enn for en ti B& tid siden. Men vi vet og& at det mangler mye M at eksisterende kunnskap om sparetiltak ikke er tatt i bruk i fiskeflaten. Del er dette forhold vi n3 hilper å rette M, sier Diimes, som likevel ikke kan komme utenom de mange bamerene i fiskerinæringen som kan hindre en uhrikling i retning av energisparetiltak i flaten. Hovedmålgruppene for informasjonskampanjen er alt& i farste rekke fiskere og redere i fiskeflaten. Dessuten fiskerirettledningsljenesten, skoler. skipsbyggerier, konsulenter i skipsin- dustrien og utstyrslever~rer. Men l - -hovedpe&nen* i kampanjen Mir li- I sende ut dataskjema til fiskebiiteierne. ha, hvilke sparetiltak som er &om- kevel han Osvald. Alle en dier Disse vil SA bli returnert med de ned- misk formarly. hvordan riktig bruk av annen mate vil komme til d fa befatning - L vendii opplysninger som skal danne propellen er og om eventuelle feiltilpas- med informasjonskampanjen vil o@ - ~ w ~ ~ m i w ~ ~ - for det enkelte farm. Disse bereg- - Av erfaring ve vi at det er mye A en gjennomgangsfigur i kampanjen. I ningene vil gi informasjon til fiskebatei- hente ved & fci ut kunnskap til brukerne. eren om hvilket ytelsesnivil famet bar Fiskerne er langt mer bevisst fenome- ((Spis mer fisk» i Sogn og Fj. Til hesten vil det bli satt i gang en kampanje i Sogn og Fjordane for d W folk til B spise mer fisk. aspis mer fisk,-kampanjen er et samarbeid mellom fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, Kokkenes Mesterlaug i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Fiskesalgslag og Opplysningsutvalget for fisk. Det er Kokkenes Mesterlaug som er ansvarlig for den praktiske gjennomferingen av opplegget. -Spis mer fisk-kampanjen legges opp som et to-delt arrangement. Flere av de sterre hotellene i fylket vil siste helga i september servere fisk i de fleste varianter og utvalg og ellers lage en ramme omkring arrangementene som st& mest mulig i -fiskens* tegn. For å få starst mulig bredde over kampanjen, og for at så mmge som mulig skal f& anledning til å delta. er dagligvareforretningene i Sogn og Flordane, gjennom sine organisasjoner, Mi anmodet om A være med pil aksjonen ved at de arrangerer en fiske-uke fra 24. til 29. september. Hvor mange forretninger som mker il delta er forelwig ikke klarlagt, men interessen synes allerede å være stor. De som står bak arrangementet tar sikte på at hotellene som skal delta presenterer et mest mulig likt opplegg med samme typer fisk pb menyen, og at forretningene legger vekt på å skaffe seg de samme fiskeslagene for salg til sine kunder. I den anledning vil det bli laget en enkel brosjyre hvor man vil finne oppskriftene til disse hovedrettene. Disse brosjyrene vil bli lagt ut p& hoteller og i dagligvareforretninger som deltar i kampanjen. For & nå ut til så mange som mulig med kampanjen vil man ogsa forsake å lage til et ungdomsarrangement i Farde hvor hovedretten blir en fiskepizza. Fisk er et dstoff til B lage de m& fantastiske matretter av. og derfor sy. nes man det er naturlig at et fylke som Sogn og Fjordane går i brodden for er kampanje for få nordmenn flest til 4 spise mer fisk. Seive hovedarrangementet for kampanjen vil Mi lagt til Hotel Alexandra i Loen, som i ar feirer sitt 100 års jubileum, og her. som pa de hotdiene som dettar i kampanjen. vil bordene fylles med herlige fiskeretter n b kampanjen braker las, siste uka i september. Opplysningsutvalget for fisk gir &onomisk stratte til kampanjen, og arrangementene rna sees pa som en fortsettelse av tilsvarende vellykkete arrangement i fjor hast. 394 F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984

11 -gishets Gang ' Av Per Inge Hjertaker Nor-Fishing er klar til stabelavgang for 10. gang. Det meldes at omlag 250 utstillere og 400 produsenter fra nesten 20 land er om bord. Arrangerene forventer over tilskuere, og det heie blir en manifestasjon av bredden i fiskerinæringen. Det er likevel fb nyheter i utstillingshallene. Noen hederlige unntak er det. Vi nevner ny juksamaskin og styre system for tdling. Skanti kommer med en radiostasjon som kan styres fra hele Men, og d En av grsts nyheter pa Nor-Fidiing kommer fra Sverige. Belitronk er prodwml au en progmmmerbar juksamaskin med - er vektgigantefw4iqrir~ kommet pa det nordiske markedet gjennom Systemex. Trondheim lokker og& med &ei Dou* og utstilling av fiskeri kunstverk. Vi ensker lykke til og god messe, men lurer likevel litt hvorfor islendingene ikke har en eneste stand p6 Nor-Fishing '84. l m m e t - P Skal en damrne etter det pressestoffet som er gitt ut foran Nor-Fishing blir &etc fiskerimesse en gigantisk manifestasjon av bredden i den norske fiskerinæring. Det er nemlig fest og fremst norske produsenter som stbr frem p& rekke og rad i og utenfor Nidarehalien i Trondheim disse første høstdagene. Det er riktignok et assortert utvalg av utenlandske utstillere og&, men disse kommer for en stor del til i forsvinne i rodt, hvitt og blått. Et lite unntak må gjøres for våre naboer i -r. Danskene er nemlig de eneste som har fellesstand, med et ikke lite antall utstillere. Det vi har mottatt av pressemeldinger om nye produkter kan imidlertid telles på en finger. Ny juksamaskin Noen av disse nyhetene virker likevel SA interessante at de kan være verd et be-. Vi har først og fremst merket oss en ny juksarnaskin fra Belitronic i Sverige. Produsenten hevder at maskinen er den mest avanserte i verden. Den får sin verdens-premiere på Nor- Fishing. og er klar for levering i august. For de med mer inngående interesse for Juksa-Robot, som er navnet, kan vi opplyse at den er programmerbar, og er konstruert som en pilkemaskin for dypvannfiske. Det kan brukes line opp til 1000 meter og med 10 til 15 kroker. Produsenten opplyser at Juksa-Robot med tilleggsutstyr kan bli helautomatisk maskin for akkarfisking. En annen nyhet for de som opererer pa dypt vann er trålderer med vannjet. Jet i denne forbindelse er kanaler for vanngjennomstremming. Produsenten Egersund Trålverksted NS har opplysninger fra brukere av den nye tdldøren som tyder på at man sparer en del drivstoff på den nye konstruksjonen. Egersund-verkstedet hevder også at dørene kommer loddrett opp av s@n ved innhalina. Nytt fra Hydraulik A.S Hydraulik Brattvåg har med seg to nyheter til messen over alle fiskerimesser. Data-synchro er et styresystem for traing basert pa Synchro-systemet som i dag er installert om bord i omlag 150 farmer. Det nye systemet er mer avansert, og gir muligheter til utsetting og innhal av trålen eiter programmerte rutiner. Om noe uforutsett skulle skje. går alarmen. Systemet kan kommunisere med satelliavigator, ekkolodd og skipets logg. Sunnmenngene stiller ogs med silt patenterte system for tdling med tre trdhnnsjer. Systemet gjer det mulg å operere med en stor eller to tr&r samtidig. Ved pelagisk tdl vil den tredje vinsjen bidra til B gjere tdlapningen videre. Dette skulle idfelge Hydraulik ake fangsten og redusere tauetiden. Detie systemet er i dag under utpraving om bord i M R ~Hegifos- sur.. Hvordan det har gåit her i forhold til de forventningene som vi har skrevet om ovenfor, ja, det er det bare å forhøre seg om på standen. Rateutkaster og digital avlesning Island er som nevnt uten en egen nasjonal stand på Nor-Fishing. Islandske produkter vil vi likevel møte under Nidarohallens tak. Ett av dem er en automatisk flgteutkaster som er pabudt p& Island. Redningsflåtene om bord hviler i selve utkasterapparatet og kan kastes på sjmn ved hjelp av et håndtak som kan plasseres hvor som helst om bord. Det tar 20 sekunder fra utløcningen til flåten ligger på sjøen oppblåst. Tid er liv om ulykken skulle være ute. Kan det være verd en tur innom agen- V- d r i ka. Alk f8r sine vektproblemer lerrt av det amerikanske vektsysiemet Weigh-Tronk som lanseres i Norden av det bergenske firmaet Systemx. Her er en bordvekt ill kuk biant annet i fiskeindustrien. F.G. nr. 14/15. uke 31,

12 ten Koppemæs 8 S8nner p& Nor- Fishing? Sikkerhet n& det fast er gatt galt er viktig. Det er vel s4 viktig B swge for at det ikke kommer SA langt. Ikke SA &. forst& at Robertsons nye autopilot er liiktig for de som ferdes p& havet. Vi vil likevel markere at ovennevnte produsent har en nyutvikbt digitalt avlesende kursholder p& markedet. Resultatet kan sikkert testes p& standen n& det gjelder phtander. Oty bord i Mten vil den sikkert og& finnes for de som finner veien til Trondheim. Vi har vei alle de siste &rene Iært oss at elektronikkens veier etter hvert begynner & bli uransakelige. Vi fortsetter med andre ord i eliptiske baner, og nevner ar Skanti Radio A.S etter eget sigende under arets Nor-Fishing vil bryte med alle tidligere forestillinger om hvordan en maritim radiostasjon skal se ut. Her er digitale forestillinger egd vesentlig. og Skanti lover at operateren er satt i fokus med det nye utsiyret. All betjening kan nemlg foregl fra en v l e n r t e t som Kan piasseres imin- 100 meter fra basis-enheten. Vi kan ikke si annet enn at den som lever filr bre. Weigh-Tronic til Norge Mens vi er inne pli elektronikk. Selv om USA ikke er representert med stars and stripes finnes det ihvertiall arnerikanske produkter i Nidarehallen. Et lite hjm av en annen stand til tross. Vektgiganten Weigh-Tronic er kommet til Norge og Norden gjennom nyopprettede Systemex as. Systemex er et bergensiinna som n& satser friskt p& et produktspekter som ikke har sin make innen veidverdenen. Systemex har et stort antall produkter som passer fiskerinæringen og oppdrotterne. De som kan tenke seg B fa bade seg sehr og sine produkter veiet, kan finne veien stil standen til Frigofrance og MTC. Vi ser frem til fortsettelsen. Norad og fiskerikuitur En annen nyhet pli fiskerimessen i Trondheim, eller skal vi heller si begivenhet, er det kinesiske forskningsfar- Wet abei Dous som vil S i ved kai slikt motiv her i landet. Hovedtyngden We ved C i i S i i n g s o -m- ~ nærmere bestemt ved Ila pir for de som Nasjonalgalleriet, Rolf Stenersens er kjent i Trondheim eller tidlire har Samlinger og Riksgalleriet. vært gjester p& Nor-Fiiing. abei - Dau- er en gave fra Norge og er Mi bygget i regi av NORAD. Det er for BVng Norad sitt kontor for fiske som er ansvarlig for presentasjonen av verdens mest avanserte fiskeriforskningsfartq som abei Dou- kalles i norske aviser. NORAD har i tillegg en stand pci messeomradet der man vil presentere fiskeriprosjekter i u-land p4 forskjellige mater. NORAD h-r gjennom utstillingen & komme i kontakt med blant annet folk som kan utgjere relvutteringsgrunnlag for oppdrag ved fiskenprosjektene Norge har i den tredje verden. Det er likevel ikke alt p4 Nor-Fishing som er til salgs. Trondheim har til n& vært en ganske passiv tilskuer til hasters begivenhet i treinderhovedstaden. N& har imidlertid Trondhjems Kunstforening av alle forstait alvoret. Hele messeperioden vil foreningen presentere norske kunstverk fra fiske- og fiskermilje. Det er ferste gang det presenteres en samlet utstilling med et viskets Gang Fiskets Gang is the only oificial Nomegian journal for the fishing industry. mskets Gang is pub~ished forinightiy, M has subscribers a11 over the world. In Fiskets Gang you will find reports on the Nomegian flsheries with detailed statistics. The statistical part also comprise information on the Norwegian exports of fishery products. PUBLISHED BY THE DIRECTOR-GENERAL OF FISHERIES You will be kept well informed of new Norwegian legislation regarding the fishing industry. and of other anouncements of interests. Progress P. O. Bor 185/l86. reports from the Research Institutes are published frequently. You will N - 5W BERGEN. NORWAY also be abl- to study the results of investigations into costs and earnings in the indus:,y. Articles of special interest are published in every issue of the journal. The annua1 subscription rate for the 26 issues Nkr for the Scandinavian countries. Outside Scandinavia the rate k Nkr Air Mai1 against charge of extra air postage. Translated -cuttings* from fishery publications from all over the world are presented under a special heading. News from other sources is also given under this heading. The text is in Norwegian. Key words in English to aid understanding of the text of table headings and colums are given at regular intervals. To FISKETS GANG, Directorate of Fisheries. P.O.Box 185, N-5001 Bergen, Norway. O n Please add mylour name and address Please fomard advertisement rates sno to your subscription list. necessary information on technical details. Name: -m-_ Address: ----v F.G. nr. 14/15, uke

13 sparer drivstoff med bulb-baug I desember i fjor ble FTFls eget forskningsfaw ~Kystfangstw satt i drift etter at fartayet hadde en bulb-formet baug. Fsr FiFI valgte den endelige baugformen, ble det gjort en rekke modellforssk ved Skibsteknisk Laboratorium i Wbenhavn. Modeliforsakene viste at drivstoff besparelsene var store. Opptil 30% kunne innspares i stille sjs, og rundt 20% i motsja. Det gunstigste alternativet fra modeilfomkene ble benyttet p&.kystfangst* og målinger om bord har vist at farbyet til FTFI d bruker 20% mindre drivstoff enn tidligere. da -Kystfangst* ikke hadde phontert denne bulbbaugen. Denne nye, men ellers ikke ukjente baug-typen fra stam handelsskip, gir mindre motstand i sjaen, og ser ut til å egne seg spesieit godt for fiskefarby i den smi3 og mellomstore klassen. Mannskapet på -Kystfangst* uttrykte overfor Fiskets Gang stor tilfredshet med farbyet etter at bulb-baugen ble fimontert. *Kystfangst= tar nb siaene bedre enn tidligere, og sjøsprayten over dekket er betydelig redusert. R?" +% Nordsjølaks AIS Horsvær Fiskebruk AIS Fiskeridirektoren har gitt Henning Virksomheten ved Horsvær Nyhus. Hitra, loyve til A overta Fiskebruk Als, Leknesbukta, er 51% av aksjene i Nordsjølaks opphort og Fiskendirektoren har NS. Nyhus er daglig leder av trukket tilbake sin godkjenning av anlegget, en funksjon han har hatt anlegget. Anlegget i Leknesbukta siden han ble tilsatt i hadde reg.nr. NT-66. Seafood Tromsø AIS Sandvær Sjelprodusentenes Felleseksport AIS, Tromse, har forandret Jennor Johansen, Sandvær, har navn til Seafood Tromsø AIS. fatt loyve til å flytte oppdrettsan- Firmaet har reg.nr. T-253 i Fiskeri- legget sitt til Hestangoy/Gr&oy i direktorens register over godkjen- Heroy kommune, Nordland. Samte tilvirkingcanlegg. let oppdrettsvolum m5 ikke overstige m3 noen gang under flyttingen. (<Remegg. Atle Pedersen, Hennes, har fått loyve til å overta eiendomsretten til garn- og linefarioyet ~~remeggw9. M-75-H. -Remegg.> tilhorer n5 Atle Remme. Vatne. Båten ble bygd i 1954 og ombygd i Den er på 129 brt. og lengste lengde er 29,69 m. F.G. nr. 14/15. uke 31,

14 giskets Gang FiFI med i nordisk forskningssamarbeid Forskningsprogrammet -Energidconomisering i fiskeflaten. inngar i et nordisk samarbeidsprosjekt, kalt *Oljefisk.. Dette samarbeidsprosjektet blir koordinert gjennom Nordforsk. Nordforsk er de nordiske forskningsråds samarbeidsorganisasjon. Nordforsk setter i gang en rekke forskningsprosjekt pa det tekniske omradet i form av en samordnet innsats bestaende av nasjonale enkeltprosjekt. *Oljefisk=-prosjektet omfatter 21 enkdtprosjekt. Til hvert prosjekt er det knyttet en felgegruppe. I denne gruppen samarbeiir prosjektdeltakerne med representanter fra fiskeri og industri i deres -respektive hjemland. En prosjektledergruppe er det besluttende organ, hvor alle parter er representert. -Oljefiskm er budsjettert med ca. 20 milli kroner. Det er prosjektets m& a redusere oljeforbmket i fiskeflaten - vedm energiforbruket og gjennom belysning av de konsekvenser og mulier som stigende fm fiskerne. M&t skal dessuten n& ved I uivikle konstniksjonsmetoder og teknologi for farbyer og maskineri som er tilpasset den nye energisituasjonen. *Oljefisk.,-prosjektet arbeider videre med B utvikle metoder og utstyr som kan gi en bedre utnyttelse av energien under driften av farteyet og ti utvikle systemer og metoder til bedre driftsmessig utnyttelse av farby og fiskeflate,.: Det blir forsket innenfor alle de feh som har oljeforbruket i tilknytning til konstruksjon og bruk av fiskefarm. En del av disse faktorene er avhengige av hvilke fangsttyper, metoder og redskaper som er i bruk. Andre henger igjen sammen med den maten som fiskefartayet blir brukt pa. Resultatene kan av den grunn anvendes bade i forbindelse med konstruksjon og drift av fiskefartay. Deltakere i -.Oljefiskm er: Skibsteknisk Laboratorium, Jydsk Teknologisk Institut og Dansk Fiskeriteknologisk Institut i Danmark. Orkurad-id på Færøyane. Norges Tekniske Hagskole, Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt i Norge. Raunvisindastofnun H&k6lans og Fiskefblag Island. Fiskeri rettleder (Vi kariat) I Nordland fylke er det fra og inntil videre ledig vikariat som Fskerirettleder i Brønnøy, Bindal, Vevelstad og Smnna kommuner. Bmnaysund er kontorsted. Sakere bar ha hayere utdanning og godt kjennskap til fiskerinæringen. Minimumsutdanning for stillingen er realskole eller g-&@ skole og minst 2 ars yrkesutdanning. Som yrkesutdanning regnes fiskerfagskole (fiskeskipperlinjen, fagskoie i fisketiivirkning og fiskeindustri, næringsmiddeiteknisk skole, ingenierskole (fiskeingenier) og kombinasjon mellom disse skdene og annen skole som gir relevant utdanning. I tillegg bar sakerne ha erfaring fra fiskerinæringen. Annen utdanning blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Stillingen er statlig og stillingsinstniks er utarbeidd av Fiskeridepartementet. Stillingen lennes etter statens regulativ fra I.tr , kr , Z8bnitto-p~L~vheaggav-~ag.pr~-tienM- S8kcere med høyere akademisk utdanning vil bli Imnet mellom 1.b , kr kr brutto pr. Ar. For lovbestemt medlemskap i Statens pensjonskasse trekkes 2% innskudd. Were med -re akademisk utdanning vil bli lmnet mellom hr. til Fiskerisjefen i Nordland, boks 323, 8001 bode innen Nærmere opplysninger om stillingen kan innhentes hos Fiskerisjef S. Oisen, W. (081) Forsker I - Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt er ledig en stilling som forsker 0072 fra Den som ansettes vil få ansvar for planlegging og ledelse av utbyggingen av instituttets EDB-systemer. Sakeren mb være cand.rea1. eller tilsvarende. Det vil bli lagt vekt på erfaring i tilrettelegging av bruk av EDB for relevante forskningsform81 og pa bred innsikt i forskningsproblemer innen fiskeribiologi og oseanografi. Stillingen Imnes etter I.tr. 30 i statens regulativ. Av lmnen gar 2% innskudd i Statens pensjonskasse. Det vil bli krevet dokumentert forskerkompetanse for fosker 0072 tilsvarende dosent. Den som ansettes mi kunne delta pa tokt. Nænnere opplysninger om stillingen rettes til direktar eller nestleder ved Havforskningsinstituttet, Nordnesparken 2. tlf. (05) Saknad mrk. 63/84., med bekreftede kopier av vitnemal. attester og særtrykkhopier av publiserte arbeider sendes Fiskeridirekteren. Postboks 185, 5001 Bergen innen Sjl Øystein 0kland F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984

15 gishets Gang 1 Oppdrett av matfisk Nemnda som behandler søknader om oppdrett av matfisk har b1.a. giti disse tillatelse: l - Myken Fiskeoppdrett NS, v1 Viggo Holmen, Bode. Mærvolum på 5000m3. - Boreyfisk, v/ragnar Severinsen, Segne. Mærvolum på 750 m3. - Arnt og Øyvind Mrvik, Flatanger. Mærvolum pb 5000 m3. - Utgardskilen Fiskeoppdrett, V Martinsen, Hvaler. Mærvolum på 3000 m3. - West Star Laks, viottar Vartdal, Brsta m3. - fleinvær Oppdrettsanlegg N S, vimagne Jensen, Fleinvær. Mærvolum på 5000 m3. - Boysen Fisk AI'S, v/boy-asle Markussen, Mortsund. Mærvolum på 3500 m3. - Kolbjern Svenning, Asbjem Lorgen, BBrd Svenning, Afjord. Mærvolum p m3. - Rmwtlaks AIS, vkor G. Johan- sen, Steinar Pedersen, Per Brattland, -ær m3. - Nordskagfisk NL, vlldar Hauan, Masevalen. Mæwolum på so00 m3. Skalldyranlegg Nemnda som behandler søknader om etablering av skalldyranlegg, har b1.a. gitt disse midlertidig tillatelse: - Einar Humstad, Afjord. Anlegget skal i areal ikke overskride 4000 m2 med et samlet bøyestrekk på inntil 2000 m. Reg. nr. STJaa Jan O. Reeggen, Averny. Anleggets skal i areal ikke overskride 4000 m2 med et samlet byestrekk på inntil 2000 m. Reg. nr. MJav Per Inge Pedersen, 0ygarden. Anlegget skal i areal ikke overskride 4000 m2 med et samlet bøyestrekk på inntil 2000 m. Reg. nr. Hlsn Gaute Tofte, Kvinnherad. Anlegget skal ikke overskride et samlet bøyestrekk på 800 m. Reg. nr. Hik Petter Nikey, Askvoll. Anlegget skai i areal ikke overskride 4000 m* med et samlet baye strekk på inntil 2000 m. Reg. nr. SFIa Nils Helge Fossheim, Molde. Anlegget skal ikke overskride et samlet bøyestrekk p& 40 m. Reg. nr. Wm Hans Gudmund Futsaeter, Averay. Anlegget skal ikke overskride et samlet 500 m. Reg. nr. Wav Fjord Food NS, viharald get skal i areal ikke overskride 4000 m2 med et samlet bøyestrekk pi inntil 2000 m. Reg. nr. Mlav Hhkon Arnevik, Afjord. Anlegget skal i areal ikke overskride 4000 m2 med et samlet bøyestrekk på inntil 2000 m. Reg. nr. STIaa Kbe Staven, Afjord. Anlegget skal i areal ikke overskride 4000 m2 med et samlet inntil 2000 m. Reg. nr. ST/aa Gerhard Syby, Fjell. Anleggene skal i areal ikke overskride 4000 m2 med et samlet bayestrekk p3 inntil 1400 m. Reg. nr. H/f Peder Brekke, Kvinnherad. Anlegget skal i areal ikke overs- B j ~ - A & a g e itrvic?dmnm2med-et-samiet- t skal i areal ikke overskride inntil 2000 m m2 med et samlet b@ye- Reg. nr. Hik 304. strekk p5 inntil 2000 m. Reg. nr. - Wdvar B. Swdai, Afjord. An- Wva 302. legget skal i areal ikke overskri- - Ragnar E. Haydalsvik, Vokia. de 4000 m2 med et samlet Anlegget skal i areal ikke overs- boyestrekk på inntil 2000 m. kride 4000 m2 med et samlet Reg. nr. STIaa 309. bøyestrekk på inntil 2000 m. - Harald P. Aune, Afjord. Anleg- Reg. nr. Wva 303. get skal i areal ikke overskride - Kolbjern Johansen, Smela m2 med et samlet baye- Anlegget skal ikke overskride et strekk p5 inntil 2000 m. Reg. nr. samlet boyestrekk pi?i 1500 m. STIaa 306. Reg. nr. Wsm AG Musling, v/eivind Berg- tun og S. Monsvik, Fitjar. Anleggetskal i areal ikke overskride 4000 m2 med et samlet bøyestrekk på inntil 2000 m. Reg. nr. H/fj Jegvan Hansen, Smela. Anlegget skal i areal ikke overskride 2000 m2 med et samlet bøyestrekk pa inntil 1000 m. Reg. nr. Mism Birger Kirkeland, Midsund. Anlegget skal i areal ikke overskride 4000 m* med et samlet byestrekk på inntil 2000 m. Reg. nr. Wmd Per Lyder Brevik, Rauma. Anlegget skal ikke overskride et samlet bøyestrekk på inntil 400 m. Reg. nr. Wra Arvid Kaivay, Averey. Anleg- Leif Rangisy Leif Rangay, 6533 KBwAg, har fatt midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av bl&skjelvesters i Hendvågen, Averøy kommune. Anlegget er gitt reg.nr. Miav Skalldyranlegget skal i areal ikke overskride 4da med et samlet boyestrekk på 2000 m. Odd Inge Gjetay Fiskeridepartementet har gitt Odd Inge Gjem, KawAg, tillatelse til å felle inntil 170 steinkobber i området Hustadvika-Smda. Inntil 100 av dyrene er avsatt for fangst i området ved Orskjæra- Remnane. F.G. nr. 14/15, uke 31,

16 giskets Gang Norges Råfisklag med datterselskaper Norges Rdfnklag deltar ikke dlrekte i produksjon og videreomserning. men har 4 datterselskaper som dekker de flesre anvendelser av fik, biprodukrer av fik og kval, s m skalldyr. A. s Ferskfisk-Salg Postboks 761. MOI Trondheim Telefoner: Kontoret (075) Lager St. Olavs Pir.: (075) Avdelingskontor Oslo: (02) Avdelingskontor Mosjen: (087) Telegramadresse: Levendefisk - Telex: L A.S FISK KLIPP Postboks 83, 8150 Ørnes Produksjon og eksport av saltfsk og klippfisk. Telefon (081) Telex: KFISH N - Telegramadr.: BACALAO ISDAHL & CO. A/S Boks 887, 7001 Trondheim Eksport av thk. Fish cuts og rogn - Etabiert 1859 (i Bergen) Telefon: (075) Telex: Raafisk td Telegramadresse: aisdahlc0, I A/S NORDFISK (KUBA) 8300 Svolvær Telefoner: (088) Telegramadresse: *Norfisk* Anlegg for fremstilling av fiskemel. sildemel. kvalmel og levennel. - fkkedjer. kvalolje og sildolje. Innkjap. tilvirkning og salg av fisk og fiskeprodukter. - T8qpanoanlegg. Trananlegg. FISKERIBLADET VELKOMMEN TIL VAR 1 - STAND B F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984

17 giskets Gang EFFEKTIVISERINGSMIDLER Effdttivicenngsmidlene utgjw hvert Ar en ikke ubetydelig del Henvendelser Kontoret for rettledning og informasjon i av Fiskeridirektoratets budsjett ble det til sammen Fiskeridirektoratet far tyder p3 at det er stor interesse Mant gitt tilsagn om 56,9 millioner kroner i effektiviseringsmidler, publikum for informasjon om hva disse midlene blir brukt til. og til na i L er det gitt tilsagn om 41,2 millioner. Det er i Ar Fiskets Gang trykker derior en fullstend'@ liie over prosjeksatt av 64,6 millioner til effektiviseringsmidler. Av dette utgjer ter som har fatt sme over effektiviseringsmidiene. Lista er bevilgninger til Fondet for fiskeleiting og forrek 22 millioner i komplett fra januar 1983 fram til ultimo juli i &r og 27,5 millioner i Ar. - Innvilget C8ker Wekt Opplysningsutvalget for fisk, Oslo Stette tii kampanjen -Lofottorsk, lever og rogn A6 R i & Co., Tromsdalen Ensiiering av dkj& F&eriMeringens Info-@ Stette til aktiviteter i inn- og uthnd for reker. ~ k s e Statens Institutt for forbru-. Forskrtii: -Bruk av fisk i storhuswdninger= Bekkestua Asbjwn V-. Noradynay t-o~i0k med p a r a v ~ ~ p a 3 s l o t s l o t s ~ Statens Fagskoie for fiskeindustri. Kurs i ferst-ling av fisk Helgeland Fiskeriselskap as. Sandnessjmn FTFI, F-n, Trondheim mi, Fartayseksjonen, Trondheim Lofoten Tarederi NS, Stamsund Bredr. Aarsæther als og BAMA- GRUPPEN NS ~esund/0slo Reklarneutvalget for sm&hvalkjatt. Norges Rhfisklag, Trolns@ Ragnar Vadseth, Nærsnes OUF (Organ for ulviklingssamarbeid i fiskeindustrien i Finnmark). Vadsa Kaldfjord Handel i3 Fiskeforreming A.S. Kvaleysleita Finotro AS. Honningsvhg avfe ferskfisk Infomiaspns- og malk6cktiltak for klipphck Fersk fisk og fersk fiw fra Helgeland. Samordning av produksjon. ~bansport.markedsferingogsalg prosiemet: Konsekvanser av aheidmilj6tiltak i fisket Tillakmltede forsloi- vedramde sikkerhet og -li@ pa Uer-fangst med W - ForprosjeM FerckfickprosjeMforCjabodenNorskFerskfisk~ Stiane til virksomheten 1983 broblem i brisling Prosjekt for Mndtering av slo i forbindelse med sbyeoperasjonen Produksjon og salg av renset akkar Fortsettelse av rnarkedsbringsarbeid for lodderognkaviar - Capelin Caviar Underrekelse av salgsmuligheter for akkar i Europa Finotro a.s og Frionor Norsk Frossenfisk A.L. Fiskeindustriens Landsforening. Tromce Driftsundersekelse i fiskeindustrien Fiskeridirektoratets Havforskningsinstituti, Produksjon av torskeyngel i poll Bergen Utvalget til utredning av ferskfisk i konsumpakninger, FTFI. Tromse Fiskerisjefen i Tdelag. Trondheim OUF, Vadsa Fiskerisjefen i Nordland, Bode mi, Trom Nordlandsforskning. Boda Fiskerisjefen i Trendelag Stiette til utvalgets arbeid Produktutvikling p& basis av hiil lite utnyttede fiskeslag Kommersiell foredling av gapeffyndre Utnytang av fiskehocler til menneskemat - fortrinnsvis torskekjaker Utnyttelse av avfall fra rekeindustrien Anchya-prosjektet: TikhreM r n i l ~ ~ Ferskiiskpmqekt (bevilget i 1984) F.G. nr. 14/15. uke

18 - - ' Innvilget Reg-nr. Saker Prosjekt staltebeitap 55/83 Frionor Norsk Frossenfisk AR, Oslo Distribusjodmarkedsffwing av fisk som fersk-vare /83 Fiskeridirektoratets HavforskningsinstiMt, Selprosjekter C) ~WJefl 57/83 WS NS Nordfisk Trading. Bode Produkt- og embalhqeuivikling for sikl - dagliareomsetning Bergefilm a.s, MoMe V i l m om seifangst Fiskerisjefen i Finnmark, Vad= Rekerognprospktet Jan Pettersen. ~orsharnn Ny type konsumtd for mindre fartqef Opplysningsutvalget for fisk, Ocio Kampanje for makrell Norges Eksportdd. Oslo Madcedsfmingsstipend for fiskerinæringen Norcannes Ltd. AIS, Stavanger MarkedsfmingsakiMteier i USA for sardiner Opplysningsutvalget for fisk Oslo hnmhetsunderwkelse - fiskeomsetning Opplysningsutvalget for fisk. Oslo Vieutvikling av kursoppiegg for salgsmedarbeidere i fiskeforretninger og i dagliarebutikkenes fiskeavdelinger 73/83 Opplysningskontoret for hermetikk Statte til driften og konserver. Os10 74/83 Opplysningsutvalget for fisk, Osb 78/83 R. Domstein & Co.. MAlq 63/83 ml, Fartnyseksjonen, Trondheim 84/83 Osvakl Pedersen. MIK -Jim Reidar-. Sandland 85/83 G.C. R i r 8 Co. AIS. Bergen 89i63 Fiskeomsetningsfondet vlfiskeridepartementet, Oslo -a-tp' 94/83 Norges Fiskarlag - Fiskernes Opp lysningsforbund, Trondheim 95/83 Klippfisknæringens Reklamefond, kesund 96/83 Fiindustnens SeMcekontor, T- SSF (Silddje og sildemeiindustriens ForskningsinstiMt), Bergen /83OppiysningsuhraIget for fisk, Osb 108/83 mi, Fa-, Trondheim 115/83 Statens inctilutt for folkehelse. Oslo mi, Far@ysemen, Trondheim 118i83 Finotro NS, Skjærvq l 19i83 Klippfisknæringens Reklamefond. Alesund Stolte til driften Mottak og sorteringsanlegg for sikl og makrell Helse- og rnil@gransking bhnt fiskere Metode for lagring av fisk i lasterom , Informasjon om seiskinn og seifangst Tilskudd til fondet - fremme av omsetningen av fisk mnenlands Bwepmdoksjon~edwdemkelser-fwsiiderogT Pmjd@hlegging og uivikiing av praktisk oppiysningcmatenell i fiske og kurms-i mellom fiskarar og forskarar Infonmsjms- og markedstim for klippfisk i Algerie Dobbelthycing av fiskechtoff - forsak og utviklingsarbeider Fiiepmtein fremstilt av industrifisk ved lav vannebelasining ' I 4 m- Diverse prosjektw, Kon&mmer av arbeidsmiljetiltak i fisket Undercekelse av drikkevann p5 fiskwer r' INFO-kampanje - drivstoffsparing l.ooo.ooo.l Ferckfickprosjekt Informasjons- og markedsfaringstiltak for norsk klippfisk i Brasil, Italia. Santo Dorningo og Puerto Rim 56 av totalt 121 saknader ble switet med Utenom den ordinære wknadsmase ble eff. midler 1983 benyttet til felgende: Likvidiietslln til farm i Øst-Finnmark... Fondet for fiskeleting og f& Se~cetjeneste sommerlodde Langtidslagring av sei mm Leitetjeneste sommerlodde garanti... Trykningsutg. til brosjyren: -Fiske og ferdsel langs kystenn. v/phileas Frogg AtS. Oslo... Sprenggranater til avlivning av hval v/raufoss arnmunisjonsfabnkk... Eff-midler totalt F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984

19 giskets Gang Reg.nr. S8ker Prosjekt Innvilget Havforskningsinstituttet. Bergen Norsk fiskeriforslmingsr&d (NFFR) m1 (F*=w-Jn) Fieind. Landsforening, Troms@ Nomay FoOd.5 mi (Redckapssekspnen) Klippfisknæringens Reklamefond Ragnar Vadseth, Nærsnes Stabburet NS, Svohrær Helgeland Fiskeriselskap Fiskerisjefen Trendelag J. L. Tiedemann, Osb Fieind. Landsforening, Troms Hermetikkindustriens Laboratorium Noregc -ag Norsk Fersk- og Frossensild All K. Giske. Oslo mi. Troms0 mi, Tromse NS Ferskiiskcalg, Trondheim *vj= Sl<jelldyrkdag Tmf&næringens Reklamefond Amdd Reinholdsen, Melbu Norges Makrellag, Kr..sand FiFi. Trondheim ml. Trondheim Bergefilm Norges EksportrAd Severin TranvAg NS, Fiskarstrand Domstein NS, Måloy Skaarfish NS, MAley Leander Bakkevig Norges Fiskarlag 68/84 Sildolje- og Sildemelsindustriens Forskningsinstitutt Torskeyngel-ekt Heise- og arbeidcmilje Sikkerhei og vernearbeid Opplæring innen fiskeindustrien Sardiner (Markedsftaringstiltak i USA) CeW reketdler Mark- kuppfisk Atefri brisling Sesongvariasjrm &stoff Fangst, mottak, foredling, markedsfmng og salg av siid fra Helgeland Vurdering av lakseiiske med drivgam Hummerprosjekt - Bulandet Forbedring - Pilling av reker Uforedlede ressurser - -el-.r p J Biprodukmr av si& L Markedsfaring av Norsk fersk og frossen sild *Redningskula- (Protolype i aluminium) Kvalii pa lodderogn HAndteruig av reker asvarte hoder i kokte ckallreker* Ærfuglskader ved bbskjeildyrking Markedsf0fingsZiltak i N iia Tr&mes akonomi "Mekanicke laste- og produksjonsutstyr- Makrellkampanje, markedsfaring Fl&testandard Sikkerhet og arbeidsmiljia Hvalfangst (Videofilm) Markedsfenngsstipend Markedsfering av sild i Japan Markedsfering av sild i Japan Markedsfaring av sild i Japan og USA Markedsfering av rekt pigghia i vakuumpakning Brosjyren: -Hva De bm vite om norsk fiskerinæring (skal og& dekke Norges Fiskarlags engasjement pa Nor-Fishing Andeyaprosjektet - praktisk viderewng og informasjon i forbind- else med fullfering av prosjektet Prosjektene: -Utvidet energiskonornisk analysen og ~Terke basert fi vamiepumpe/rekom~eknikk~ F.G. nr. 14/15. uke

20 Argina S anbefales VY på det beste. John Arvid Bolle, Gravdal, eier sammen med sin bror m/tr ~SQUEENB med en Caterpillar p4 705 HK. Erfaringen etter ett år viser at oljen taler heyere temperatur, gir bedre smereeffekt og renere motor. Ta kontakt med ditt nærmeste Shellkontor. John Arvid Bolle Fiskebåtreder 404 F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984