Hva må til for at varslere skal oppfattes som noe annet enn brønnpissere? Knut W. Ruyter

Transkript

1 Hva må til for at varslere skal oppfattes som noe annet enn brønnpissere? Knut W. Ruyter

2 Varsling En varsler er en person i en bedrift som har observert atferd hos andre som strider mot egne bransjenormer, er til skade eller misbruker felles goder eller bryter med profesjonsetiske standarder og sier i fra om dette Varsling i norsk arbeidsliv: Skivenes/Trygstad (2005) Betingelser: - En arbeidstaker sier i fra - Til en person eller instans som kan gjøre noe - Om et begrunnet kritikkverdig forhold på arbeidsplassen - At arbeidstaker har sagt fra internt i virksomheten uten at det har gitt resultater

3 Hvordan oppfattes varslere? Ordbruk avslørende og talende Et møte i en klinisk etikkomite med en avdelingsledelse etter varsel om uetiske forhold ved et forskningsprosjekt: jeg anser personen som en brønnpisser Metaforen brønnpisser: rent vann som blir forurenset, med vilje for å skade Refleks: ta forurenseren, beskytt vannet Metode: tillegg varsleren usympatiske og dårlige motiver

4 Flere tillagte motiver i samme sak Dum, kunnskapsløs (spl var varsler) Oversensitiv (moralsk skrupuløs) Feig (varslet anonymt utad) Illojal (skader arbeidsmiljø, fagmiljø, avdeling, når varsler utad)

5 Hustad: Varsleren Saugstad varslet UiO om et forskningsarbeid Reaksjon fra ledelse: hevn som motiv Tiltak : lobbyvirksomhet for å droppe saken Tiltak : motpart truer med rettssak Konsekvens: isolering og utfrysing

6 Ganske effektive knep Kan skremme vettet av enhver som vurderer å varsle Fokus på motiver, ikke grunner: husk Løgstrup Går på person, ikke sak Vanskelig å verge seg mot tillagte motiver: ingen røyk uten ild Forårsaket trengt opp i hjørne, innebærer ofte (desperat) maktutøvelse (--- maktmisbruk) som søker støtte: bruk av disse har effekt Følger: enhver samtale bryter sammen Når det er noe galt med varsleren, blir det vanskelig for kolleger å støtte vedkommende: stiller seg avventende, distansert

7 Hva vi ikke trenger: det retthaverske Et eksempel: leder i Tidsskriftet (nr. 10/2006) Fokus: uvennskap, uenighet, strid Koker saken ned til det moralsk helt banale: leger må bli bedre til å gi og ta i mot kritikk. Men det må skje uten Hustad og uten varslere

8 Hva må til? Vi trenger varslere De trenger beskyttelse Hvordan få det til?

9 Stagg fristelsen til å dele ut motiver Vi blir veldig sårbare. Ethvert forsvar faller. Skillet: beskytte oss mot overgrep Av hensyn til saken, skjelne mellom begrunnelser/argumenter og motiver. Saklig uenighet sklir ut med anklager om hverandres motiver. Motspørsmål: Hva har det med saken å gjøre? Dårlige motiver, gode grunner Gode motiver, dårlige grunner Skillet opprettholder evne til å holde seg til sak. Når jeg går fra grunnene til motivene, snakker jeg ikke lenger til eller med, men om den andre Skillet nødvendig for respekt

10 Nødvendig for respekt Ikke bare kolleger i mellom Kjenner godt fra vår egen erfaring i nære forhold: når vi går tom for argumenter, lett å ty til beskyldninger om motiver Men også i forhold til pasienter: eks. den vanskelige pasienten. Og i forhold til kritikere av ulike helsetilbud, forskningsprosjekter osv. Eks. kritikk av ADHD behandling og forskning, legemiddelutprøvinger

11 Hva hvis? I have a dream Varslerne ble ansett som ressurser Varslerne (i utgangspunktet) ble forsynt med gode motiver fordi de reagerer på noe de anser som urett, feil, osv overfor en svakere part: årvåkne, samvittighetsfulle, modige Varslerne (i utgangspunktet) ble tatt på alvor for den saken de tar opp

12 Hvordan få det til? Å skikke sitt bo Rettsbeskyttelse av varslere, avveid mot lojalitet eller forsvarlighet Ansvar hos virksomhetsledelse Ansvar hos profesjonsforening

13 Ansvar hos virksomhetsledelse Oppmuntre til varsling Ta saken på alvor gjennom etablering av prosedyrer Behandle sakene i åpenhet (med nødvendig personvern) Benytte muligheter for å belyse saken ved hjelp av en klinisk etikkomite Ta stilling til innhold i sak Hvilke muligheter har varsler hvis ikke får medhold i sak? Gi informasjon om varsling utad (tilsyn, presse)

14 Hva dreide brønnsaken seg om? Et forskningsprosjekt med svært syke eldre personer Var samtykkebasert, men bekymring for om kunne samtykke og for inklusjon av personer som ikke kunne samtykke Var bekymret for om inngrep var forsvarlig (biopsitaking), når forskningen ikke var til gagn for den enkelte

15 Spl ble stående alene Selv nærmeste overordnete spl mente at hun måtte legge til grunn hva professoren hadde sagt Ble ikke tatt på alvor Delvis høring i klinisk etikkomite (men ikke med varsler) Valgte til slutt å varsle helsetilsynet Meget lang og infløkt sak pga tilsyn

16 Åpen eller anonym varsling Åpen å foretrekke, men forutsetter tro på at man blir tatt på alvor Anonym varsling: nødvendig Hvert helseforetak bør etablere et varslingsmottak (slik det er gjort i store bedrifter), som på selvstendig grunnlag igangsetter en undersøkelse: etableres uavhengig av ledelse (jf. Monsen-saken, hva med Saugstad?) Se: Ledd i god og nødvendig virksomhetsledelse: et gode for virksomhetens omdømme

17 Ansvar hos profesjonsforeningene Intet erkjent ansvar: normene kretser rundt kollegialitet Unntak: Horten-saken, og NSFs såkalte Munnkurvrapport: dårlig praksis gjøres kjent offentlig (for å fronte sak på vegne av varslere), myndighetene igangsatte tjenesteanalyse med endringer i tjenestetilbudet. Tjenesteanalysen (utført av Pricewaterhouse Coopers) anbefalte at myndighetene anser det som legitimt å varsle: et eksempel til etterfølgelse

18 Hva er problemet? Horten-saken mulig fordi varslingen dreide seg om andre enn profesjonen selv (kommunen): spl profesjonen støtter enkeltspl Men: profesjonsforeningene er stille når kritikken retter seg mot egne profesjonsutøvere eller andre profesjonsutøvere Med Pilatus som forbilde: Vi toer våre hender: Det kan ikke være foreningens oppgave. Kollegiale regler vektlegger individuelt ansvar til å ta opp kritikkverdige forhold med kollega, hvis ikke nytter: tjenestevei

19 Hva er problemet? Etiske regler for leger sier også at KAN ta opp med profesjonsforeningens organer. Typisk klagesaker. Også her mangler oppfordring og etablering av mottak med prosedyrer Nødvendig og viktig tiltak for at profesjonene selv kan bidra til at omdømme forbedres og heves

20 Gevinst Omdømme i offentligheten styrkes God etikk er god butikk, også for helseforetak Respekt for varslere er en sentral oppgave for ledelsen generelt og for profesjonsforeningene spesielt

21 Takk! e-post adresse: