RAPPORT VEILEDNING. Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT VEILEDNING. Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) 2009"

Transkript

1 09 RAPPORT VEILEDNING Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) Et nasjonalt risiko-, trusselog sårbarhetsbilde - Risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene

2 Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) Et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde - Risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene

3 2

4 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Bakgrunn Oppbygging av rapporten...9 oversiktsdel: et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde 2 Innledning til oversiktsdelen Innretning og avgrensning Sentrale begreper Sentrale utviklingstrekk Risiko, trussel og sårbarhet Naturhendelser Menneskelig svikt og systemsvikt Tilsiktede uønskede hendelser etablering av et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde Internasjonal tilnærming Videre arbeid med et nasjonalt risiko-, trusselog sårbarhetsbilde...31 fordypningsdel: risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene 6 Innledning til fordypningsdelen Metode og arbeidsform Rammebetingelser og utviklingstrekk Nordområdene som strategisk satsingsområde Sikkerhetspolitisk og strategisk betydning Klimaendringer Økt næringsvirksomhet skipstrafikk og petroleumsvirksomhet risiko- og sårbarhetsutfordringer i nordområdene Særtrekk ved nordområdene Klimaendringer Skipstrafikk Petroleumsvirksomhet Atomanlegg Oppsummering av risiko- og sårbarhetsutfordringer beredskap i nordområdene status og utfordringer Beredskap mot akutt forurensing Redning og beredskap Helseberedskap Atomberedskap Infrastruktur og beredskap Beredskapssamarbeid i nordområdene Oppsummering av beredskapsutfordringer Oppsummering og vurderinger...55 Referanser

5 4

6 Forord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. DSB skal være en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. DSB skal bidra til god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Hvert år utarbeider DSB en nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) som overleveres Justis- og politidepartementet (JD). Formålet med rapporten er å synliggjøre og formidle kunnskap om risiko, sårbarhet og beredskap i samfunnet. Rapporten er et virkemiddel i JDs utøvelse av sin samordningsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. NSBR har som ambisjon å presentere et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde som et felles grunnlag for det nasjonale arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. For å presentere et slikt bilde, er DSB avhengig av dialog med andre sentrale aktører som arbeider på disse områdene. Arbeidet med samvirkeområder, hvor samvirkeområdet farlige stoffer er det som til nå har kommet lengst, vil også gi viktige bidrag til dette bildet. Årets rapport presenterer et risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde som er første skritt på veien for å etablere et nasjonalt bilde. Basert på en prosess med nær dialog med de andre sentrale aktørene vil bildet videreutvikles i de kommende års rapporter. Gode internasjonale eksempler på et slikt arbeid kan finnes for eksempel i England og Nederland. Fordypningstemaet i NSBR 2009 er risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene. Bakgrunnen er den raske utviklingen i området, med klimaendringer, økt skiptrafikk og petroleumsvirksomhet. Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste satsingsområde i årene framover, og har lagt fram en egen nordområdestrategi. Utviklingen i nordområdene gir nye risiko- og sårbarhetsutfordringer, og et sentralt spørsmål er om beredskapen er tilstrekkelig, sett i forhold til disse utfordringene. I arbeidet med rapporten har DSB fått mange verdifulle innspill fra ulike organisasjoner og enkeltpersoner. Offentlige myndigheter, redningstjenester, universitets- og forskningsmiljøer og næringslivsrepresentanter har bidratt på en konstruktiv måte. Ikke minst ble det gitt gode innspill på et arbeidsseminar i Tromsø i november 2008, hvor eksperter på nordområdene fra ulike miljøer deltok. Jon A. Lea direktør 5

7 6

8 Sammendrag Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport 2009 består av to hoveddeler; en oversiktsdel med beskrivelse av et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde, og en fordypningsdel med en grundigere analyse av et utvalgt tema. Fordypningsdelen i NSBR 2009 er risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene. Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet som presenteres i NSBR 2009, representerer et første skritt på veien mot å etablere et nasjonalt bilde. Beskrivelsen omfatter en kategorisering av aktuelle hendelser med tilhørende omtaler og et rammeverk for det videre arbeidet. Et nasjonalt risiko-, trusselog sårbarhetsbilde Rapporten omtaler viktige nasjonale og internasjonale utviklingstrekk, som er med på å påvirke risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet. Utviklingstrekkene innebærer nye krav til forebygging, beredskap og krisehåndteringsevne. Kjente trusler og risikoer kan få nye og uventede konsekvenser med nye rammebetingelser. Sentrale utviklingstrekk innenfor områdene globalisering, teknologi, samfunnsøkonomi, demografi, klima og natur, og befolkningens forventninger blir omtalt. Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet omfatter viktige ulykker og hendelser som representerer utfordringer i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Ulykkene og hendelsene er kategorisert på bakgrunn av utløsende årsaker. De tre hovedkategoriene er: Naturhendelser Menneskelig svikt og systemsvikt Tilsiktede uønskede hendelser. Naturhendelser omfatter ekstremvær, naturulykker, sykdom og helse, mens menneskelig svikt og systemsvikt omfatter svikt i kritisk infrastruktur, branner, eksplosjoner, transportulykker og utslipp av giftige og/eller miljøskadelige stoffer. Tilsiktede uønskede hendelser omfatter terrorisme, organisert kriminalitet og sikkerhetstruende aktiviteter. Oversiktsdelen avsluttes med en drøfting av hvordan det nasjonale risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet kan etableres. I senere rapporter er hensikten å videreutvikle bildet med ytterligere vurderinger av sannsynlighet og konsekvens slik at det blir grunnlag for å sammenstille hendelseskategorier i en risikomatrise. Risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene Et viktig bakteppe for fordypningsdelen om risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene er utviklingen i regionen med økt skipstrafikk, petroleumsvirksomhet og klimaendringer. Valg av fordypningstema henger også sammen med myndighetenes store oppmerksomhet om nordområdene de senere årene. Viktige rammebetingelser som sikkerhetspolitisk og strategisk betydning og økt næringsvirksomhet blir også omtalt. Omtalen og vurderingene i fordypningsdelen er basert på en gjennomgang av relevant dokumentasjon og innhenting av relevant informasjon og vurderinger fra personer med nøkkelkompetanse gjennom dialog og arbeidsseminar. Viktige risiko- og sårbarhetsutfordringer i nordområdene er knyttet til klimaendringer og risikoutvikling knyttet til forurensning fra skipstrafikk og petroleumsvirksomhet. Utfordringene er vurdert på bakgrunn av viktige særtrekk ved nordområdene, som et tøft klima, store avstander, spredt bosetning og begrensninger i infrastrukturen. Utfordringene knyttet til risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene er vurdert innenfor det rammeverket som er beskrevet i oversiktsdelen. Naturhendelser og ekstremvær vil representere særlige utfordringer i nordområdene. Til tross for at klimaendringer og mulige konsekvenser har vært tema i ulike analyser og utredninger, er det fortsatt stor usikkerhet om de framtidige konsekvensene. Derfor er det fortsatt behov for å styrke kunnskapen og kompetansen om klimaendringer i nordområdene og konsekvenser for miljø, infrastruktur og risiko og sårbarheter på andre områder. Skipskollisjoner, grunnstøtinger eller ulykker i petroleumsvirksomheten, med risiko for alvorlig personskade og forurensning, kan kategoriseres som menneskelig svikt og systemsvikt. Naturhendelser som ekstremvær kan imidlertid også være en medvirkende årsak til slike hendelser. 7

9 Det er gjennomført viktige forebyggende tiltak for å redusere risikoen ved sjøtransporten, som etablering av seilingsleder lenger fra kysten, trafikkseparasjon, antikollisjonssystem og trafikksentraler i Vardø og Murmansk. Beregninger viser at miljørisikoen knyttet til sjøtransport av olje i nordområdene vil være betydelig lavere i 2020 enn i 2003 til tross for en mangedobling av skipstrafikken. Basert på ulike scenarioer kan det forventes en økning i russisk sjøtransport av olje forbi kysten av Nord-Norge fra 8 millioner tonn i 2003 til mellom 50 og 80 millioner tonn i Beregninger viser også at petroleumsvirksomheten bidrar, og vil bidra, vesentlig lavere til samlet miljørisiko enn skipstrafikken. Samlet miljørisiko vil fortsatt være lavere i området Lofoten Barentshavet enn i andre områder langs norskekysten. For å unngå eller begrense oljeforurensning etter skipskollisjon eller havari er det viktig med en god slepebåtberedskap. Det er behov for flere store fartøyer som kan benyttes som slepebåter ved skipshavari, sett på bakgrunn av den forventede økningen i skipstrafikken. Ved Svalbard er utslipp av olje etter grunnstøting av cruiseskip vurdert som den største miljørisikoen knyttet til skipstrafikken. Sannsynlighetene for en slik grunnstøting vurderes som lav, men konsekvensene vil være store. Tilsiktede hendelser kan gi de samme konsekvenser og utfordringer for beredskapen som hendelser som skyldes menneskelig svikt og systemsvikt. Men denne typen hendelser er viet liten oppmerksomhet i fordypningsdelen. Et sentralt spørsmål i vurderingen av risiko, sårbarhet og beredskapen i nordområdene er om beredskapen er tilstrekkelig sett i forhold til risiko- og sårbarhetsutfordringene på kort og lang sikt. Rapporten, basert på gjennomgangen av dokumentasjon og dialog med eksperter, gir ikke klare og entydige svar på disse spørsmålene, selv om det pekes på områder med forbedringspotensial. Derfor er det behov for en videre utredning/vurdering av disse spørsmålene. Det er likevel en rimelig vurdering at klimaendringer og den økte aktiviteten i nordområdene vil gi økt risiko og sårbarhet på flere områder og dermed gi behov for å styrke beredskapen. Selv om gjennomførte forebyggende tiltak gir redusert risiko for oljeforurensning sammenlignet med situasjonen tidlig på 2000-tallet, vil økt sjøtransport av olje innebære økt risiko i seg selv. Tilsvarende resonnement kan brukes på petroleumsvirksomheten og andre aktiviteter som medfører risiko. Det er en utbredt oppfatning at beredskapen ikke er tilstrekkelig med dagens utfordringer, og de forventede klimaendringene og det økte aktivitetsnivået vil stille enda større krav til beredskapen. Det bør vurderes tiltak for å styrke beredskapen og kapasiteten i nordområdene på ulike områder. Aktuelle tiltak kan være å øke redningshelikopterkapasiteten, styrke RITS-ordningen og oljevernberedskapen. For å unngå eller begrense oljeforurensning etter skipskollisjon eller havari bør slepebåtberedskapen styrkes. Økt samarbeid og bedre samordning er også viktig for å styrke beredskapen. I et stort område som nordområdene og Barentsregionen med spredte beredskapsressurser er det viktig å utnytte eksisterende ressurser som personell og utstyr på tvers av landegrensene. Samarbeid og samordning bør også styrkes på ulike nivåer innenfor landets grenser. Det bør vurderes tiltak som å inngå forpliktende beredskapsavtaler og etablere egnede arenaer både nasjonalt og med nabolandene i nordområdene. God infrastruktur er en viktig forutsetning for en effektiv beredskap. Det bør gjennomføres en kritisk vurdering av infrastruktur som veger og strømnett særlig sett på bakgrunn av sårbarheter med hensyn til klimaendringer og økt hyppighet av ekstremvær. På bakgrunn av en slik gjennomgang vil det kunne iverksettes forebyggende tiltak for å forhindre at infrastrukturen svikter under tøffe påkjenninger. Fylkesmennene i de tre nordligste fylkene og Sysselmannen på Svalbard bør vurdere å følge opp utfordringene som omtales i denne rapporten. En oppfølging kan være i dialog med andre relevante aktører å gjennomføre en systematisk kartlegging av beredskapsressursene i nordområdene, inkludert lokalisering og organisering av disse ressursene. En slik kartlegging vil gi et sikrere grunnlag for å vurdere om beredskapen er tilstrekkelig sett i forhold til risiko- og sårbarhetsutfordringene. Fylkesmennenes ROS-analyser for eget fylke (fylkes-ros) vil være et viktig grunnlag for kartleggingen av beredskapsressursene. På bakgrunn av den systematiske kartleggingen bør det vurderes tiltak for å styrke beredskapen, for eksempel knyttet til kapasitet/ressurser, samarbeid, organisering, lokalisering og gjennomføring av øvelser. 8

10 1 Innledning 1.1 Bakgrunn En av hovedstrategiene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er å systematisk identifisere og synliggjøre risiko og sårbarhet i samfunnet. Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) utarbeides årlig og overleveres Justis- og politidepartementet (JD). Rapporten skal bidra til å kartlegge og skape oversikt over risiko, sårbarhet og beredskap. DSBs arbeid med NSBR er også et bidrag til å operasjonalisere kgl.res. av 24. juni St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet peker på rapporten som et virkemiddel i JDs utøvelse av sin samordningsrolle på samfunnssikkerhetsog beredskapsområdet. Gjennom utgivelsen av en årlig sårbarhets- og beredskapsrapport ønsker DSB å rette søkelys mot utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Tidligere rapporter har tatt for seg temaer som samfunnets evne til å håndtere større hendelser, potensiell sårbarhet ved aldring i kritisk infrastruktur og sårbarhet overfor naturutløste katastrofer. NSBR 2008 ga et oversiktsbilde over nasjonal sårbarhet og beredskap og hadde samfunnssikkerhetsmessige konsekvenser av en pandemi som fordypningstema. 1.2 Oppbygging av rapporten NSBR 2009 er som NSBR 2008 delt i to hoveddeler; en oversiktsdel med beskrivelse av et nasjonalt risiko-, trusselog sårbarhetsbilde, og en fordypningsdel med en grundigere analyse av et utvalgt tema. Fordypningsdelen i NSBR 2009 er risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene. I oversiktsdelen er ambisjonen å presentere et risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde. Et slikt bilde vil være et viktig grunnlag for et målrettet, forebyggende arbeid og en styrking av beredskapen, og dermed økt samfunnssikkerhet. Oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet ligger innenfor DSBs ansvarsområde, samtidig som de enkelte offentlige og private virksomheter skal ha oversikt over risiko og sårbarhet innenfor eget ansvarsområde. Andre etater enn DSB har et større ansvar for å ha oversikt over trusselbildet, jf. nærmere omtale av begrepene i kapittel 2.2. DSB har likevel et ansvar for å formidle et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde, og NSBR er en sentral formidlingskanal. Trusselbildet som presenteres i NSBR, er basert på åpne rapporter fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politidirektoratet (POD). Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet som presenteres i NSBR 2009, representerer et første skritt på veien mot å etablere et slikt nasjonalt bilde. Beskrivelsen omfatter en kategorisering av aktuelle hendelser, som også er illustrert med faktiske hendelser fra de senere årene, samt et rammeverk for det videre arbeidet. I senere rapporter er hensikten å videreutvikle bildet med ytterligere vurderinger av sannsynlighet og konsekvens, slik at det blir grunnlag for å sammenstille hendelseskategorier i en risikomatrise slik det for eksempel er gjort i England (Cabinet Office, 2008) og Nederland 2. I kapittel 3 omtales strategiske trender som påvirker risiko, trussel og sårbarhet i samfunnet. Dette omfatter globalisering og utvikling innen teknologi, økonomi, demografi, klima og befolkningens forventninger. Kapittel 4 omtaler og kategoriserer viktige typer hendelser på bakgrunn av utløsende årsaker. I tillegg er det omtaler av faktiske hendelser og ulykker for å illustrere kategoriinndelingen. Kategoriene er naturhendelser, menneskelig svikt og systemsvikt, samt tilsiktede uønskede hendelser. Oversiktsdelen avsluttes i kapittel 5 med en drøfting av hvordan det nasjonale risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet kan utvikles videre. 1 Kgl.res. av 24. juni Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker. 2 For en presentasjon av den nederlandske tilnærmingen se: 9

11 Bakgrunnen for fordypningsdelen om risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene, samt oppbyggingen av denne delen av rapporten er beskrevet i kapittel 6. Et viktig bakteppe er utviklingen i regionen med økt skipstrafikk, petroleumsvirksomhet og klimaendringer. Valg av fordypningstema henger også sammen med myndighetenes store oppmerksomhet om nordområdene de senere årene. Kapittel 7 tar for seg metode og arbeidsform som er benyttet i arbeidet med fordypningsdelen. Viktige rammebetingelser som sikkerhetspolitisk og strategisk betydning, klimaendringer og økt næringsvirksomhet er omtalt i kapittel 8. Kapittel 9 gir en gjennomgang av viktige risiko- og sårbarhetsutfordringer i nordområdene, med særlig vekt på klimaendringer og risikoutvikling knyttet til forurensning fra skipstrafikk og petroleumsvirksomhet. Utfordringene er vurdert på bakgrunn av viktige særtrekk ved nordområdene. Status og utfordringer for beredskapen i nordområdene er omtalt og vurdert i kapittel 10. Viktige elementer er beredskapen mot akutt forurensning og redningsberedskapen. Fordypningsdelen avsluttes i kapittel 11 med en oppsummering og vurdering av beredskapen sett i forhold til risiko- og sårbarhetsutfordringene. 10

12 Oversiktsdel: Et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde 2 Innledning til oversiktsdelen I St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet samvirke og samordning heter det at grunnberedskapen i Norge er god. Befolkningen er på mange måter tryggere og bedre beskyttet i dag enn noen gang tidligere i historien; risikoen for militære angrep er lav, den nasjonale beredskapskapasiteten er i forbedring og evnen til å forutse krisesituasjoner synes å øke. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har som oppgave å ha oversikt over det nasjonale risiko- og sårbarhetsbildet. I følge St.meld. nr. 22 ( ) skal denne oversikten være tverrsektoriell. Oversikten skal, i følge tildelingsbrev fra JD til DSB i 2008, benyttes i forbindelse med prioriteringer i samfunnssikkerhetsarbeidet. En slik oversikt kan ikke avgrenses til risiko og sårbarhet, som er DSBs primære ansvarsområde, men vil også inkludere det nasjonale trusselbildet. NSBR 2009 skal bidra til å fremskaffe en helhetlig oversikt over sentrale risikoer, trusler og sårbarhetsutfordringer, jf. omtale i kapittel Innretning og avgrensning Store katastrofer som for eksempel tsunamien i Sør-Asia i desember 2004 er heldigvis meget sjeldne. Samfunnet blir imidlertid med ujevne mellomrom utsatt for hendelser av mindre skala, men som likevel kan ha betydelig påvirkning på befolkningens dagligliv. Dette omfatter alt fra naturutløste hendelser som skred og flom, store ulykker i transport og industri, til svikt i infrastruktur, enten som følge av systemsvikt eller tilsiktede uønskede handlinger som terrorisme og organisert kriminalitet. Alle slike hendelser utfordrer befolkningens trygghet, og krever at samfunnet utvikler nødvendig kompetanse og kapasitet til å forbygge og begrense skadene. Ulykker og andre uønskede hendelser tar sjelden hensyn til innholdet i etablerte planverk når de inntreffer. God beredskapsplanlegging må derfor basere seg på en oversikt over et bredt spekter av hendelser som igjen er forankret i en overordnet risiko-, trussel- og sårbarhetsvurdering. NSBR 2009 har ikke som ambisjon å beskrive spesifikke risikoer, trusler og sårbarheter for alle aktører i alle situasjoner. Målsettingen er å skissere et overordnet, nasjonalt bilde. Aktuelle hendelser vil bli omtalt, men det legges vekt på å se disse i sammenheng med det generelle risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet. DSB vil presentere en kategorisering av typer risikoer og trusler. Et utvalg hendelser vil bli presentert innen hver kategori, og det vil knyttes noen kommentarer til deres sannsynlighet og konsekvens. Rapporten vil konsentrere seg om risikoer og trusler som vil kunne føre til uønskede hendelser med store konsekvenser. I vurderingen av store konsekvenser har det blitt tatt utgangspunkt i følgende kriterier: Antall døde som direkte følge av hendelsen Antall skadde og syke Brudd i leveransen av kritiske samfunnsfunksjoner Samfunnsøkonomiske konsekvenser Konsekvenser for natur og miljø. Det legges i mindre grad vekt på: Utviklingstrekk og samfunnstendenser der konsekvensene primært er merkbare på lang sikt. Hendelser som finner sted utenfor landets grense. Unntaket er de som har direkte konsekvenser i Norge eller for norske borgere. Ulykker som skjer ofte og samlet sett rammer mange, men der hver enkelt ulykke har relativt begrenset omfang og ikke krever direkte og ekstraordinær involvering fra sentrale myndigheter. NSBR 2009 vil dermed i liten grad se på uønskede hendelser som for eksempel langsiktige miljøkonsekvenser og trafikkulykker. Rapporten vil imidlertid berøre et bredt spekter av temaer, deriblant naturhendelser som skred og flom, og tilsiktede uønskede hendelser som terrorisme og organisert kriminalitet. 11

13 Skredulykken i Fjelltunveien, Ålesund. Foto: Nils Harald Ånstad, Sunnmørsposten Det har ikke blitt utarbeidet egne risiko-, trussel- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med utarbeidelsen av oversiktsdelen av NSBR I tillegg til å basere seg på direktoratets eksisterende kunnskapsbase har det blitt tatt utgangspunkt i åpent tilgjengelig rapporter fra eksterne aktører, både nasjonale og internasjonale. DSB har en stor bredde i sine arbeidsoppgaver. Blant arbeidsoppgaver med relevans for rapporten kan nevnes tilsyn på nasjonalt og regionalt nivå, kartlegging av risikoområder og utvikling av samvirkeområde farlige stoffer, oppfølging av brann- og eksplosjonsvern, spørreundersøkelser som Kommuneundersøkelsen og Nasjonalt beredskapsbarometer, løpende dialog med utdanningsog forskningsinstitusjoner, deriblant gjennom BAS3, SAMRISK4 og TERRA-prosjektet5, øvelser og øvelsesevaluering, og generell kartlegging av beredskapstiltak. 2.2 Sentrale begreper Risiko forstås vanligvis som en kombinasjon av sannsynligheten for en uønsket hendelse og mulige konsekvenser 3 BAS står for Beskyttelse av samfunnet. For ytterligere informasjon se: 4 SAMRISK står for Samfunnssikkerhet og risiko. For ytterligere informasjon se: 5 TERRA står for Terrorisme og politisk vold. For ytterligere informasjon se: 12 av hendelsen. Det er flere utfordringer ved risikobegrepet, særlig knyttet til sannsynlighet. Sannsynlighetsberegninger og prognoser baseres seg ofte på statistikk over historiske hendelser. Vurdering av risiko handler imidlertid også om å se på hendelser som ennå ikke har skjedd. Det er også vanskelig å vurdere konsekvenser av uønskede hendelser, særlig langsiktige konsekvenser og sekundæreffekter. Det er dermed stor usikkerhet knyttet til vurdering av risiko, både når det gjelder sannsynlighet og konsekvens. Trussel tar utgangspunkt i tilsiktede menneskelige handlinger, og er en funksjon av en aktørs intensjon om og kapasitet til å gjennomføre en gitt handling. Siden intensjoner kan endre seg raskt, kan trusselbildet endre seg tilsvarende. Dette tvinger den som vil beskytte seg mot en potensiell trussel, til å ha vesentlige deler av oppmerksomheten på kapasitet til å forvolde skade. Trusselaktøren søker imidlertid også å holde egne kapasiteter skjult, noe som gjør at det også kan være vanskelig å vurdere disse tilfredsstillende. Risiko- og trusselbegrepene minner om hverandre, forveksles ofte og kan knyttes til hverandre på flere måter. Risiko er direkte knyttet til begrepsparet sannsynlighet og konsekvens, men trusselbegrepet kan også danne utgangspunkt for sannsynlighets- og konsekvensvurderinger.

14 Sårbarhet er et uttrykk for de problemer et system vil få med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter hendelsen har inntruffet. Sårbarhet kan også uttrykkes som kombinasjonen av mulige konsekvenser og usikkerhet, gitt at et system utsettes for en initierende hendelse. Sårbarhet inngår da som en del av risikobegrepet, knyttet til konsekvenser gitt en hendelse. NSBR 2009 belyser hvilke risikoer, trusler og sårbarheter en står overfor i dag, og hvilke man kan forvente vil bli sentrale fremover. Dette bildet endrer seg fortløpende og i økende tempo, og på tross av økt kunnskap er kriser fortsatt vanskelig å forutse. De opptrer ofte i annen form og på annen måte enn forventet. Det er flere utfordringer knyttet til å oppnå en helhetlig og fleksibel tilnærming til risiko, trussel og sårbarhet, og dermed til forebygging og beredskap. Mentale barrierer kan skape hindringer mot et hensiktsmessig forbyggings- og beredskapsarbeid. Manglende evne til å frigjøre seg fra etablerte og gjerne utdaterte trusselbilder kan være en viktig hindring mot å tilpasse seg nye trusler som måtte dukke opp. En annen form for mentale barrierer er knyttet til såvel individers som organisasjoners begrensede kognitive kapasitet. Informasjon om et endret risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde skal ikke bare mottas, men også forstås og deretter implementeres i organisasjonen. Det vil alltid være vanskelig å tenke det utenkelige og argumentere for ressurser til lite sannsynlige scenarioer. Samtidig vil dette ofte være en forutsetning for å være på forskudd overfor den neste krisen som rammer. Det er imidlertid dette som kreves av moderne beredskapsplanleggere. Organisasjoner kan ha store vanskeligheter med å ta effektiv lærdom av tidligere kriser. Tradisjonelt er beredskapsarbeidet i stor grad hendelsesstyrt. Dette til tross for at den neste krisen sjelden eller aldri vil være identisk med tidligere erfarte kriser. På denne måten vil en kunne komme på etterskudd i beredskapsarbeidet, og ikke være i stand til å planlegge for hendelser med lav sannsynlighet. Beredskapsplaner kan ofte basere seg på utdaterte eller feilaktige forutsetninger. 13

15 14

16 3 Sentrale utviklingstrekk Det har skjedd til dels store endringer i risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet det siste tiåret. Blant annet har både myndigheter og befolkningens oppmerksomhet om terrortrusselen og naturhendelser økt, delvis på bekostning av oppmerksomheten på tradisjonelle sikkerhetspolitiske utfordringer. Ytterligere endringer i risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet kan ventes i tiden fremover. Dette kapitlet tar for seg sentrale utviklingstrekk som er med på å påvirke denne utviklingen. Sentrale utviklingstrekk er trender av langsiktig karakter som helt eller delvis har sin bakgrunn utenfor Norge. Utviklingstrekkene setter nye krav til forebygging, beredskap og krisehåndteringsevne, blant annet ved at hendelser i økende grad får delvis uforutsigbare sekundæreffekter. Dette påvirker både risiko- og trusselbildet, og hvilke muligheter myndighetene har til å beskytte samfunnet mot disse. En vellykket strategi for samfunnssikkerhetsarbeidet forutsetter en forståelse av hvordan utviklingen av risiko, trussel og sårbarhet henger sammen med endringene i sentrale utviklingstrekk. Disse sammenhengene er komplekse og delvis uoversiktlige. I det følgende vil det bli foretatt en kort gjennomgang av sentrale utviklingstrekk innenfor områdene globalisering, teknologi, økonomi, demografi, klima og natur, og befolkningens forventninger. Disse vil utgjøre grunnlaget for gjennomgangen av risiko, trussel og sårbarhet i kapittel 4. Globalisering Globalisering er et samlebegrep for en rekke prosesser som reduserer betydningen av avstand og landegrenser på grunn av økt samhandling, påvirkning, integrasjon og gjensidig avhengighet mellom innbyggere og stater. Slike prosesser gjør seg gjeldende innenfor de fleste samfunnsområdene, og innebærer blant annet at politiske og økonomiske beslutninger i økende grad flyttes fra den nasjonale til den internasjonale arenaen. Nasjonalstaten blir mindre viktig som premissleverandør for samfunnsutviklingen. Globalisering har ført til økt mobilitet av mennesker, varer, tjenester, teknologi og informasjon. Vi opplever påvirkning fra et økende antall faktorer, og uønskede hendelser får raskere konsekvenser også på tvers av landegrenser. Det blir vanskeligere å skille mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet. Miljømessige og økonomiske problemer, regionale konflikter og fremveksten av internasjonal terrorisme er eksempler på faktorer som i større grad enn tidligere skaper glidende overganger mellom kriser, konflikter og krig. Samlet sett er denne utviklingen med på å gjøre risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet mer komplekst. Teknologi Samfunnsutviklingen preges av økende spesialisering og teknologisk kompleksitet. Teknologien kan bedre sikkerheten, blant annet ved at den reduserer muligheten for, og konsekvensene av, menneskelige feil. Den kan imidlertid også medføre økt sårbarhet fordi mennesker og virksomheter gjør seg avhengig av komplekse systemer med gjensidig avhengighet. For eksempel er samfunnets avhengighet av informasjonsteknologien stor, og IKT-systemer er en stadig viktigere del av vår hverdag. Angrep mot eller forstyrrelser i disse infrastrukturene kan få nasjonale konsekvenser. Infrastruktur som kraft-, tele- og datanett, vann- og avløpsnett, samt transportnett er avhengige av slik teknologi, og inngår samtidig i komplekse systemer som til dels er vanskelig å ha oversikt over. Sårbarheten øker når den gjensidige avhengigheten mellom teknologier og systemer er høy. Systemene er delvis knyttet sammen med tette koplinger. Med dette menes at en hendelse i ett system lett forplanter seg til et annet. Når et antall systemer er tett sammenkoplet øker antall kanaler som ulykker, kriser og ondsinnede handlinger kan ramme gjennom. Tette koblinger og gjensidig avhengighet bidrar også til at forstyrrelser eller angrep lett kan forplante seg fra en del av et nettverk til en annen. Særlig stor er avhengigheten mellom energiforsyningssystemene og integrerte informasjons- og kommunikasjonssystemer. Kraftforsyningen er en særlig kritisk infrastruktur, og svikt vil umiddelbart kunne ha store samfunnsmessige implikasjoner. Teknologisk utvikling krever spesialisering. Dette medfører at virksomheter ofte kun har kapasitet til å utvikle noen få kjernekompetanser. Resultatet kan bli økt avhengighet av samarbeidspartnere og underleverandører. En slik utvikling kan være effektiviserende. Samtidig skaper det en fare for nye risikoer og økt sårbarhet, ved at ulike systemer ikke er tilstrekkelig kompatible og ved at ansvaret for sikkerhetsaspekter ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. 15

17 Utviklingen de seneste årene har gått i retning av økt privatisering, parallelt med at kravene til effektivisering og inntjening har økt. Dette gjelder også i forhold til kritisk infrastruktur, for eksempel innenfor skinnegående transport og kraftforsyningen. Når virksomheter skal prioritere kan markedets krav til inntjening gå på bekostning av langsiktige investeringer i infrastruktur. Den teknologiske utviklingen er ikke i seg selv en negativ eller positiv faktor knyttet til risiko, trusler og sårbarhet, men den har betydning for hvilke typer utfordringer vi står overfor. Utviklingen kan på den ene siden forsterke og skape nye risikoer og sårbarheter, men kan på den andre siden bidra til å redusere de eksisterende. Økonomi Globaliseringen har ført til økt spesialisering og arbeidsdeling. Stater og virksomheter velger å produsere varer og tjenester der de har særlig god tilgang til innsatsfaktorer som råvarer, kompetanse eller teknologi. På den annen side importerer de varer på områder der de ikke har slike fortrinn. En slik utvikling skaper økt avhengighet av infrastrukturer som opprettholder samhandling. Svikt i samfunnskritiske funksjoner, eller i infrastrukturen som disse avhenger av, vil kunne ha alvorlige konsekvenser på tvers av landegrenser i form av manglende leveranser av nødvendige varer og tjenester. Internasjonal konkurranse og teknologisk utvikling skjerper kravene til effektivitet, og fører til storskalaproduksjon og økt markedskonsentrasjon. Økt skala og konsentrasjon aggregerer risiko. Innen industriell matproduksjon har vi sett eksempler på at økt skala har ført til aggregert risiko når smittet mat raskt kan spres til mange mennesker. Den økonomiske utviklingen er preget av økte økonomiske forskjeller mellom land, regioner og befolkningsgrupper. FN utpeker fattigdom som en av de viktigste årsakene til konflikter og som rekrutteringsgrunnlag for ekstremisme og terrorisme. En liten, åpen økonomi som Norges påvirkes i stor grad av internasjonale forhold. Den internasjonale finanskrisen som vi er vitne til tydeliggjør sårbarheten til bank- og finansvesenet. Også i Norge, hvor vi over flere år har hatt økonomisk vekst med høy sysselsetting og et høyt velferdsnivå, er det ventet svakere BNP-vekst og høyere arbeidsledighet som følge av den internasjonale finanskrisen. I Norge ser vi økte forskjeller mellom de med høyest og lavest inntekt. Denne utviklingen kan produsere sosiale spenninger og kan blant annet skape grobunn for sosiale problemer og for kriminell virksomhet. Som følge av finanskrisen går mange vestlige land nå inn i en tid preget av lavkonjunktur. Bank og finans er viktige samfunnsfunksjoner, og svikt i disse rammer mange sektorer. Videre vil økonomisk nedgang kunne føre til lavere vedlikeholdsinvesteringer, parallelt med at kravene til effektivisering øker ytterligere. Demografi Verdens folketall er beregnet til 6,7 milliarder, og er økende. Befolkningsveksten fører til større ressursbehov og økende konkurranse, for eksempel om tilgang til knappe ressurser som vann, mat og energi. Størsteparten av befolkningsveksten skjer i store bysentre. Denne økte konsentrasjonen av mennesker og materiell fører til økt eksponering for risiko; ulykker og hendelser i befolkningstette områder rammer et stort antall mennesker. Arealplanlegging i slike områder er en stor og økende utfordring. I Norge er det en tiltagende befolkningskonsentrasjon rundt de store byene og tilsvarende fraflytting fra distriktene. Sårbarhetsbildet endrer seg både i tett befolkede områder så vel som i distriktene. I distriktene kan utviklingen føre til at folketallet ikke gir grunnlag for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner. Andelen eldre øker i Norge. Det å møte denne befolkningsgruppens økende behov, for eksempel innen helse- og pleietjenester, vil by på utfordringer i fremtiden. Særlige sentrale deler av landet opplever en sterk økning i det etniske og kulturelle mangfoldet. Dette kan skape nye utfordringer for myndighetene i kommunikasjonen med innbyggerne før, under og etter kriser. Klima og natur Det er bred enighet om at verden står overfor en periode preget av relativt omfattende klimaendringer. Klimaendringene vil kunne få stor innvirkning på samfunnsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt i årene fremover, og vil kunne påvirke risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet. Norge er ikke blant de landene som vil bli hardest rammet av klimaendringer, men Norge vil også oppleve økt hyppighet og intensitet av ekstremvær som kan gi store skader som følge av vind, flom og skred. Dette vil kunne få store konsekvenser ved at samfunnsfunksjoner som vann- og avløpsnett, kraft-, tele- og datanett, samt ulike typer transportnett, vil bli påvirket. Samfunnets sårbarhet har økt merkbart de senere årene ved at avhengigheten av slike tjenester har økt. Aldring i infrastrukturen og manglende vedlikehold forsterker denne sårbarheten. 16

18 Klimaendringer kan føre til endringer i det biologiske mangfoldet og gjøre oss mer utsatt hvis ulike typer naturhendelser skulle inntreffe. Global oppvarming med tilhørende økte temperaturer og fuktighet kan føre til økt innslag av skadelige arter i Norge, noe som kan gi økt forekomst av infeksjonssykdommer. I moderne samfunn er energi en helt sentral innsatsfaktor. Energiforbruket i den vestlige verden er i stor grad basert på fossile brensler som olje og gass. Global oppvarming aktualiserer behovet for alternative energikilder. Kjernekraft er et slikt alternativ. Kjernekraftverk medfører imidlertid risiko for ulykker og forurensning med global rekkevidde. Befolkningens forventninger De strategiske utviklingstrekkene påvirker samfunnsutviklingen og legger delvis premissene for det nasjonale risiko-, trussel og sårbarhetsbildet. Parallelt foregår det endringer både i hvordan befolkningen fortolker dette bildet, og hvilket risiko-, trusselog sårbarhetsnivå de regner som akseptabelt. Generelt synes befolkningen å ha høye forventninger og krav til myndighetenes evne til å forbygge og håndtere uønskede hendelser. Innbyggerne stiller skjerpede krav til at det offentlige skal gjøre rede for og begrunne sine prioriteringer. Det forventes at forvaltningen er åpen og tilgjengelig, og at muligheten for innsyn og deltakelse i beslutningsprosessene er gode. Innbyggerne er blitt mer bruker-, individ- og rettighetsorienterte. Ressurssterke innbyggere ønsker valgmuligheter og stiller krav til forvaltningens kvalitet, kapasitet, fleksibilitet og effektivitet. Økt utdanning, alder og velferdsnivå er alle faktorer som kan føre til økt etterspørsel etter offentlige goder. Innbyggernes økte bevissthetsnivå fører til at de lettere aksepterer noen typer risikoer, samtidig som de har høye forventninger og krav til offentlige myndigheters håndtering av uønskede hendelser. Innbyggerne har blant annet forventninger om rask tilgang til oppdatert informasjon før, under og etter kriser. Hvis forventningene ikke innfris kan resultatet bli svekket tillit til myndighetene og redusert trygghetsfølelse. 17

19 18

20 4 Risiko, trussel og sårbarhet Dette kapittelet gir en overordnet kategorisering over typer uønskede hendelser. Rapporten ser på deres utløsende årsaker, og har delt disse inn i tre hovedkategorier; naturhendelser, menneskelig svikt og systemsvikt, samt tilsiktede uønskede hendelser. Kategoriene er ment å dekke spekteret av uønskede hendelser med relevans for samfunnssikkerheten. I hver kategori blir det gitt eksempler på hendelser som regnes som relevante for det nasjonale risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet, og det blir knyttet noen kommentarer til deres sannsynlighet og konsekvens. 4.1 Naturhendelser Oppmerksomheten om utfordringer knyttet til naturhendelser har økt de senere årene. Dette er et resultat av blant annet klimaendringer, trusselen fra en verdensomspennende fugleinfluensa, tsunamien i desember 2004 og erfaringene fra stormen Katrina i Sannsynligheten for naturhendelser med store konsekvenser forventes å øke i årene som kommer. Dette vil blant annet kunne gi utslag på det nasjonale helsebildet, kraftforsyningen og forsyningssikkerheten generelt. NSBR 2007 tok for seg samfunnets sårbarhet overfor naturutløste hendelser, og viste at disse utgjør en samfunnssikkerhetsutfordring. Innenfor kategorien naturhendelser vil en, på bakgrunn av eksisterende kunnskap, kunne si noe om uønskede hendelsers regelmessighet, det vil si sannsynligheten for at de inntreffer. Konsekvensene av naturhendelser vil imidlertid avhenge av deres omfang, hvor de inntreffer og samfunnets evne til å motstå dem, det vil si samfunnets sårbarhet. Naturhendelser som skred, jordskjelv eller større sykdomsutbrudd, vil også kunne påføre samfunnet stor skade ved at flere typer av hendelser opptrer samtidig. En stor flom oppstår gjerne etter ekstreme nedbørsmengder. Et jordskred oppstår gjerne i kjølvannet av både flom og ekstremt mye nedbør. En tsunamibølge i Norge kan være utløst av et stort fjellskred Ekstremvær og naturulykker I Norge har naturulykker i nyere tid hovedsakelig vært knyttet til ekstremvær og andre naturhendelser. Med Norges beliggenhet langt mot nord, og med en lang og værhard kystlinje er landet stadig utsatt for hendelser fra naturens side som kan utgjøre en utfordring for befolkningen. Slike hendelser omfatter blant annet stormer/orkaner, sterk kulde og annet ekstremvær. I tillegg er skred, flommer og skogbranner sentrale utfordringer. Skred Skred kan deles inn i tre hovedkategorier: snøskred steinskred, inkludert fjellskred og steinsprang løsmasseskred, inkludert jord-, kvikkleire- og flomskred. Hvert år går det tusenvis av snøskred i Norge. De fleste av dem går i områder uten folk og utgjør derfor ingen risiko. Men hver vinter skjer det større eller mindre ulykker hvor folk blir skadet eller omkommer i snøskred. Omfanget varierer avhengig av snøforhold, temperatur og vind. Også kritisk infrastruktur, tekniske installasjoner og bygninger kan bli ødelagt av snøskred, for eksempel når veier og jernbaner blir sperret eller kraftlinjer ødelagt. Det forekommer i gjennomsnitt hvert 13. år et såkalt stort snøskredår, med dødsfall og materielle skader for millioner kr. I 1986 mistet 22 personer livet i snøskred, blant disse 16 soldater i Vassdalen i Nordland under en militærøvelse. Tidligere skjedde de alvorligste snøskredulykkene i bebodde områder, mens slike ulykker i dag oftest skjer i forbindelse med friluftsaktiviteter. Basert på et aktsomhetskart utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU), har NVE identifisert bygg i områder som potensielt er utsatt for snø- og steinskred. Ved en konkret farevurdering må det forventes at en majoritet av byggene vil havne utenfor faresonen, men undersøkelsen indikerer at mange i Norge bor i områder utsatt for snøog steinskred. Det foreligger ingen systematiske undersøkelser av omfanget av bygninger lokalisert i områder som kan være utsatt for flomskred og jordskred. Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. De mest kjente er Loenskredene i 1905 og 1936, og Tafjord i En fare ved slike skred er at de utløser store flodbølger, tsunamier, når de treffer vann. Det er i dag mange fjellpartier på Vestlandet og i Nord-Norge som kan utløse slike hendelser. Det mest kjente er trolig Åkneset i Møre og Romsdal, som har vært utgangspunkt for flere øvelser for varsling og evakuering de senere årene. 19

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013 Nasjonalt risikobilde veien videre 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Opprettet 2003 i Tønsberg

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Valg av scenarioer, analysemetode og særtrekk ved NRB. Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten med NRB Analysere mulige katastrofale

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Eli K. Øydvin, NVE Fagtreff Vannforeningen 14. april 2008 Kartlegging langs vassdrag - NVE NVE: Tatt ansvar for flomfarekartlegging langs vassdrag 2 Etter

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Presentasjon LOGMAKT 2012 Per K. Brekke avdelingsdirektør Tema Kort om DSB Utfordringer Oppfølging av Sårbarhetsutvalget Hendelser de senere årene Hvordan

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof. Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Vann og løsmasser på ville veier

Vann og løsmasser på ville veier Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Skred og flaum som tema i kommunale planar førebygging i høve til dagens og framtidas klima Toralf Otnes NVE Region Vest Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje

Detaljer

Nasjonalt risikobilde

Nasjonalt risikobilde Nasjonalt risikobilde Tone D. Bergan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norge for svensker Det bor 5 millioner i Norge Nettoinnvandring på 40 100 per år (Polen, Litauen og Sverige) 5270 Norge

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 NIFS-seminar 13. juni 2013 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Hva er Nasjonalt risikobilde? En analyse

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata v. Eva Forsgren RN Lødingen 4.10.2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

Arkitektur bygg interiør landskap Regulering Prosjektadministrasjon

Arkitektur bygg interiør landskap Regulering Prosjektadministrasjon Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Sett kryss i ja eller nei -kolonnen for alle spørsmålene i listen. I kommentarfeltet redegjøres kort for vurderinger og vurderingsgrunnlag

Detaljer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Bakgrunn Samfunnet er blitt mer sårbart og komplekst Tap av liv (Rocknes, Hatlestad) Økonomiske konsekvenser,

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Beredskap: (NOU 2006:6): Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS) Etatsprogrammet NATURFARE infrastruktur, flom og skred (NIFS) NATURFARE, infrastruktur, flom og Bakgrunn skred Planlagt program i regi av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen Forutsetter tett samarbeid

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

Skredfarekartlegging

Skredfarekartlegging Skredfarekartlegging Tilgjengelige skredfarekart til bruk i arealplanlegging Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU En

Detaljer

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms

Detaljer

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sett kryss i ja eller nei -kolonnen for alle spørsmålene i listen. I kommentarfeltet redegjøres kort for

Detaljer