RAPPORT VEILEDNING. Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT VEILEDNING. Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) 2009"

Transkript

1 09 RAPPORT VEILEDNING Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) Et nasjonalt risiko-, trusselog sårbarhetsbilde - Risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene

2 Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) Et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde - Risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene

3 2

4 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Bakgrunn Oppbygging av rapporten...9 oversiktsdel: et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde 2 Innledning til oversiktsdelen Innretning og avgrensning Sentrale begreper Sentrale utviklingstrekk Risiko, trussel og sårbarhet Naturhendelser Menneskelig svikt og systemsvikt Tilsiktede uønskede hendelser etablering av et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde Internasjonal tilnærming Videre arbeid med et nasjonalt risiko-, trusselog sårbarhetsbilde...31 fordypningsdel: risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene 6 Innledning til fordypningsdelen Metode og arbeidsform Rammebetingelser og utviklingstrekk Nordområdene som strategisk satsingsområde Sikkerhetspolitisk og strategisk betydning Klimaendringer Økt næringsvirksomhet skipstrafikk og petroleumsvirksomhet risiko- og sårbarhetsutfordringer i nordområdene Særtrekk ved nordområdene Klimaendringer Skipstrafikk Petroleumsvirksomhet Atomanlegg Oppsummering av risiko- og sårbarhetsutfordringer beredskap i nordområdene status og utfordringer Beredskap mot akutt forurensing Redning og beredskap Helseberedskap Atomberedskap Infrastruktur og beredskap Beredskapssamarbeid i nordområdene Oppsummering av beredskapsutfordringer Oppsummering og vurderinger...55 Referanser

5 4

6 Forord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. DSB skal være en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. DSB skal bidra til god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Hvert år utarbeider DSB en nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) som overleveres Justis- og politidepartementet (JD). Formålet med rapporten er å synliggjøre og formidle kunnskap om risiko, sårbarhet og beredskap i samfunnet. Rapporten er et virkemiddel i JDs utøvelse av sin samordningsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. NSBR har som ambisjon å presentere et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde som et felles grunnlag for det nasjonale arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. For å presentere et slikt bilde, er DSB avhengig av dialog med andre sentrale aktører som arbeider på disse områdene. Arbeidet med samvirkeområder, hvor samvirkeområdet farlige stoffer er det som til nå har kommet lengst, vil også gi viktige bidrag til dette bildet. Årets rapport presenterer et risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde som er første skritt på veien for å etablere et nasjonalt bilde. Basert på en prosess med nær dialog med de andre sentrale aktørene vil bildet videreutvikles i de kommende års rapporter. Gode internasjonale eksempler på et slikt arbeid kan finnes for eksempel i England og Nederland. Fordypningstemaet i NSBR 2009 er risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene. Bakgrunnen er den raske utviklingen i området, med klimaendringer, økt skiptrafikk og petroleumsvirksomhet. Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste satsingsområde i årene framover, og har lagt fram en egen nordområdestrategi. Utviklingen i nordområdene gir nye risiko- og sårbarhetsutfordringer, og et sentralt spørsmål er om beredskapen er tilstrekkelig, sett i forhold til disse utfordringene. I arbeidet med rapporten har DSB fått mange verdifulle innspill fra ulike organisasjoner og enkeltpersoner. Offentlige myndigheter, redningstjenester, universitets- og forskningsmiljøer og næringslivsrepresentanter har bidratt på en konstruktiv måte. Ikke minst ble det gitt gode innspill på et arbeidsseminar i Tromsø i november 2008, hvor eksperter på nordområdene fra ulike miljøer deltok. Jon A. Lea direktør 5

7 6

8 Sammendrag Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport 2009 består av to hoveddeler; en oversiktsdel med beskrivelse av et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde, og en fordypningsdel med en grundigere analyse av et utvalgt tema. Fordypningsdelen i NSBR 2009 er risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene. Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet som presenteres i NSBR 2009, representerer et første skritt på veien mot å etablere et nasjonalt bilde. Beskrivelsen omfatter en kategorisering av aktuelle hendelser med tilhørende omtaler og et rammeverk for det videre arbeidet. Et nasjonalt risiko-, trusselog sårbarhetsbilde Rapporten omtaler viktige nasjonale og internasjonale utviklingstrekk, som er med på å påvirke risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet. Utviklingstrekkene innebærer nye krav til forebygging, beredskap og krisehåndteringsevne. Kjente trusler og risikoer kan få nye og uventede konsekvenser med nye rammebetingelser. Sentrale utviklingstrekk innenfor områdene globalisering, teknologi, samfunnsøkonomi, demografi, klima og natur, og befolkningens forventninger blir omtalt. Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet omfatter viktige ulykker og hendelser som representerer utfordringer i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Ulykkene og hendelsene er kategorisert på bakgrunn av utløsende årsaker. De tre hovedkategoriene er: Naturhendelser Menneskelig svikt og systemsvikt Tilsiktede uønskede hendelser. Naturhendelser omfatter ekstremvær, naturulykker, sykdom og helse, mens menneskelig svikt og systemsvikt omfatter svikt i kritisk infrastruktur, branner, eksplosjoner, transportulykker og utslipp av giftige og/eller miljøskadelige stoffer. Tilsiktede uønskede hendelser omfatter terrorisme, organisert kriminalitet og sikkerhetstruende aktiviteter. Oversiktsdelen avsluttes med en drøfting av hvordan det nasjonale risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet kan etableres. I senere rapporter er hensikten å videreutvikle bildet med ytterligere vurderinger av sannsynlighet og konsekvens slik at det blir grunnlag for å sammenstille hendelseskategorier i en risikomatrise. Risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene Et viktig bakteppe for fordypningsdelen om risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene er utviklingen i regionen med økt skipstrafikk, petroleumsvirksomhet og klimaendringer. Valg av fordypningstema henger også sammen med myndighetenes store oppmerksomhet om nordområdene de senere årene. Viktige rammebetingelser som sikkerhetspolitisk og strategisk betydning og økt næringsvirksomhet blir også omtalt. Omtalen og vurderingene i fordypningsdelen er basert på en gjennomgang av relevant dokumentasjon og innhenting av relevant informasjon og vurderinger fra personer med nøkkelkompetanse gjennom dialog og arbeidsseminar. Viktige risiko- og sårbarhetsutfordringer i nordområdene er knyttet til klimaendringer og risikoutvikling knyttet til forurensning fra skipstrafikk og petroleumsvirksomhet. Utfordringene er vurdert på bakgrunn av viktige særtrekk ved nordområdene, som et tøft klima, store avstander, spredt bosetning og begrensninger i infrastrukturen. Utfordringene knyttet til risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene er vurdert innenfor det rammeverket som er beskrevet i oversiktsdelen. Naturhendelser og ekstremvær vil representere særlige utfordringer i nordområdene. Til tross for at klimaendringer og mulige konsekvenser har vært tema i ulike analyser og utredninger, er det fortsatt stor usikkerhet om de framtidige konsekvensene. Derfor er det fortsatt behov for å styrke kunnskapen og kompetansen om klimaendringer i nordområdene og konsekvenser for miljø, infrastruktur og risiko og sårbarheter på andre områder. Skipskollisjoner, grunnstøtinger eller ulykker i petroleumsvirksomheten, med risiko for alvorlig personskade og forurensning, kan kategoriseres som menneskelig svikt og systemsvikt. Naturhendelser som ekstremvær kan imidlertid også være en medvirkende årsak til slike hendelser. 7

9 Det er gjennomført viktige forebyggende tiltak for å redusere risikoen ved sjøtransporten, som etablering av seilingsleder lenger fra kysten, trafikkseparasjon, antikollisjonssystem og trafikksentraler i Vardø og Murmansk. Beregninger viser at miljørisikoen knyttet til sjøtransport av olje i nordområdene vil være betydelig lavere i 2020 enn i 2003 til tross for en mangedobling av skipstrafikken. Basert på ulike scenarioer kan det forventes en økning i russisk sjøtransport av olje forbi kysten av Nord-Norge fra 8 millioner tonn i 2003 til mellom 50 og 80 millioner tonn i Beregninger viser også at petroleumsvirksomheten bidrar, og vil bidra, vesentlig lavere til samlet miljørisiko enn skipstrafikken. Samlet miljørisiko vil fortsatt være lavere i området Lofoten Barentshavet enn i andre områder langs norskekysten. For å unngå eller begrense oljeforurensning etter skipskollisjon eller havari er det viktig med en god slepebåtberedskap. Det er behov for flere store fartøyer som kan benyttes som slepebåter ved skipshavari, sett på bakgrunn av den forventede økningen i skipstrafikken. Ved Svalbard er utslipp av olje etter grunnstøting av cruiseskip vurdert som den største miljørisikoen knyttet til skipstrafikken. Sannsynlighetene for en slik grunnstøting vurderes som lav, men konsekvensene vil være store. Tilsiktede hendelser kan gi de samme konsekvenser og utfordringer for beredskapen som hendelser som skyldes menneskelig svikt og systemsvikt. Men denne typen hendelser er viet liten oppmerksomhet i fordypningsdelen. Et sentralt spørsmål i vurderingen av risiko, sårbarhet og beredskapen i nordområdene er om beredskapen er tilstrekkelig sett i forhold til risiko- og sårbarhetsutfordringene på kort og lang sikt. Rapporten, basert på gjennomgangen av dokumentasjon og dialog med eksperter, gir ikke klare og entydige svar på disse spørsmålene, selv om det pekes på områder med forbedringspotensial. Derfor er det behov for en videre utredning/vurdering av disse spørsmålene. Det er likevel en rimelig vurdering at klimaendringer og den økte aktiviteten i nordområdene vil gi økt risiko og sårbarhet på flere områder og dermed gi behov for å styrke beredskapen. Selv om gjennomførte forebyggende tiltak gir redusert risiko for oljeforurensning sammenlignet med situasjonen tidlig på 2000-tallet, vil økt sjøtransport av olje innebære økt risiko i seg selv. Tilsvarende resonnement kan brukes på petroleumsvirksomheten og andre aktiviteter som medfører risiko. Det er en utbredt oppfatning at beredskapen ikke er tilstrekkelig med dagens utfordringer, og de forventede klimaendringene og det økte aktivitetsnivået vil stille enda større krav til beredskapen. Det bør vurderes tiltak for å styrke beredskapen og kapasiteten i nordområdene på ulike områder. Aktuelle tiltak kan være å øke redningshelikopterkapasiteten, styrke RITS-ordningen og oljevernberedskapen. For å unngå eller begrense oljeforurensning etter skipskollisjon eller havari bør slepebåtberedskapen styrkes. Økt samarbeid og bedre samordning er også viktig for å styrke beredskapen. I et stort område som nordområdene og Barentsregionen med spredte beredskapsressurser er det viktig å utnytte eksisterende ressurser som personell og utstyr på tvers av landegrensene. Samarbeid og samordning bør også styrkes på ulike nivåer innenfor landets grenser. Det bør vurderes tiltak som å inngå forpliktende beredskapsavtaler og etablere egnede arenaer både nasjonalt og med nabolandene i nordområdene. God infrastruktur er en viktig forutsetning for en effektiv beredskap. Det bør gjennomføres en kritisk vurdering av infrastruktur som veger og strømnett særlig sett på bakgrunn av sårbarheter med hensyn til klimaendringer og økt hyppighet av ekstremvær. På bakgrunn av en slik gjennomgang vil det kunne iverksettes forebyggende tiltak for å forhindre at infrastrukturen svikter under tøffe påkjenninger. Fylkesmennene i de tre nordligste fylkene og Sysselmannen på Svalbard bør vurdere å følge opp utfordringene som omtales i denne rapporten. En oppfølging kan være i dialog med andre relevante aktører å gjennomføre en systematisk kartlegging av beredskapsressursene i nordområdene, inkludert lokalisering og organisering av disse ressursene. En slik kartlegging vil gi et sikrere grunnlag for å vurdere om beredskapen er tilstrekkelig sett i forhold til risiko- og sårbarhetsutfordringene. Fylkesmennenes ROS-analyser for eget fylke (fylkes-ros) vil være et viktig grunnlag for kartleggingen av beredskapsressursene. På bakgrunn av den systematiske kartleggingen bør det vurderes tiltak for å styrke beredskapen, for eksempel knyttet til kapasitet/ressurser, samarbeid, organisering, lokalisering og gjennomføring av øvelser. 8

10 1 Innledning 1.1 Bakgrunn En av hovedstrategiene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er å systematisk identifisere og synliggjøre risiko og sårbarhet i samfunnet. Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) utarbeides årlig og overleveres Justis- og politidepartementet (JD). Rapporten skal bidra til å kartlegge og skape oversikt over risiko, sårbarhet og beredskap. DSBs arbeid med NSBR er også et bidrag til å operasjonalisere kgl.res. av 24. juni St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet peker på rapporten som et virkemiddel i JDs utøvelse av sin samordningsrolle på samfunnssikkerhetsog beredskapsområdet. Gjennom utgivelsen av en årlig sårbarhets- og beredskapsrapport ønsker DSB å rette søkelys mot utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Tidligere rapporter har tatt for seg temaer som samfunnets evne til å håndtere større hendelser, potensiell sårbarhet ved aldring i kritisk infrastruktur og sårbarhet overfor naturutløste katastrofer. NSBR 2008 ga et oversiktsbilde over nasjonal sårbarhet og beredskap og hadde samfunnssikkerhetsmessige konsekvenser av en pandemi som fordypningstema. 1.2 Oppbygging av rapporten NSBR 2009 er som NSBR 2008 delt i to hoveddeler; en oversiktsdel med beskrivelse av et nasjonalt risiko-, trusselog sårbarhetsbilde, og en fordypningsdel med en grundigere analyse av et utvalgt tema. Fordypningsdelen i NSBR 2009 er risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene. I oversiktsdelen er ambisjonen å presentere et risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde. Et slikt bilde vil være et viktig grunnlag for et målrettet, forebyggende arbeid og en styrking av beredskapen, og dermed økt samfunnssikkerhet. Oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet ligger innenfor DSBs ansvarsområde, samtidig som de enkelte offentlige og private virksomheter skal ha oversikt over risiko og sårbarhet innenfor eget ansvarsområde. Andre etater enn DSB har et større ansvar for å ha oversikt over trusselbildet, jf. nærmere omtale av begrepene i kapittel 2.2. DSB har likevel et ansvar for å formidle et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde, og NSBR er en sentral formidlingskanal. Trusselbildet som presenteres i NSBR, er basert på åpne rapporter fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politidirektoratet (POD). Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet som presenteres i NSBR 2009, representerer et første skritt på veien mot å etablere et slikt nasjonalt bilde. Beskrivelsen omfatter en kategorisering av aktuelle hendelser, som også er illustrert med faktiske hendelser fra de senere årene, samt et rammeverk for det videre arbeidet. I senere rapporter er hensikten å videreutvikle bildet med ytterligere vurderinger av sannsynlighet og konsekvens, slik at det blir grunnlag for å sammenstille hendelseskategorier i en risikomatrise slik det for eksempel er gjort i England (Cabinet Office, 2008) og Nederland 2. I kapittel 3 omtales strategiske trender som påvirker risiko, trussel og sårbarhet i samfunnet. Dette omfatter globalisering og utvikling innen teknologi, økonomi, demografi, klima og befolkningens forventninger. Kapittel 4 omtaler og kategoriserer viktige typer hendelser på bakgrunn av utløsende årsaker. I tillegg er det omtaler av faktiske hendelser og ulykker for å illustrere kategoriinndelingen. Kategoriene er naturhendelser, menneskelig svikt og systemsvikt, samt tilsiktede uønskede hendelser. Oversiktsdelen avsluttes i kapittel 5 med en drøfting av hvordan det nasjonale risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet kan utvikles videre. 1 Kgl.res. av 24. juni Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker. 2 For en presentasjon av den nederlandske tilnærmingen se: 9

11 Bakgrunnen for fordypningsdelen om risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene, samt oppbyggingen av denne delen av rapporten er beskrevet i kapittel 6. Et viktig bakteppe er utviklingen i regionen med økt skipstrafikk, petroleumsvirksomhet og klimaendringer. Valg av fordypningstema henger også sammen med myndighetenes store oppmerksomhet om nordområdene de senere årene. Kapittel 7 tar for seg metode og arbeidsform som er benyttet i arbeidet med fordypningsdelen. Viktige rammebetingelser som sikkerhetspolitisk og strategisk betydning, klimaendringer og økt næringsvirksomhet er omtalt i kapittel 8. Kapittel 9 gir en gjennomgang av viktige risiko- og sårbarhetsutfordringer i nordområdene, med særlig vekt på klimaendringer og risikoutvikling knyttet til forurensning fra skipstrafikk og petroleumsvirksomhet. Utfordringene er vurdert på bakgrunn av viktige særtrekk ved nordområdene. Status og utfordringer for beredskapen i nordområdene er omtalt og vurdert i kapittel 10. Viktige elementer er beredskapen mot akutt forurensning og redningsberedskapen. Fordypningsdelen avsluttes i kapittel 11 med en oppsummering og vurdering av beredskapen sett i forhold til risiko- og sårbarhetsutfordringene. 10

12 Oversiktsdel: Et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde 2 Innledning til oversiktsdelen I St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet samvirke og samordning heter det at grunnberedskapen i Norge er god. Befolkningen er på mange måter tryggere og bedre beskyttet i dag enn noen gang tidligere i historien; risikoen for militære angrep er lav, den nasjonale beredskapskapasiteten er i forbedring og evnen til å forutse krisesituasjoner synes å øke. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har som oppgave å ha oversikt over det nasjonale risiko- og sårbarhetsbildet. I følge St.meld. nr. 22 ( ) skal denne oversikten være tverrsektoriell. Oversikten skal, i følge tildelingsbrev fra JD til DSB i 2008, benyttes i forbindelse med prioriteringer i samfunnssikkerhetsarbeidet. En slik oversikt kan ikke avgrenses til risiko og sårbarhet, som er DSBs primære ansvarsområde, men vil også inkludere det nasjonale trusselbildet. NSBR 2009 skal bidra til å fremskaffe en helhetlig oversikt over sentrale risikoer, trusler og sårbarhetsutfordringer, jf. omtale i kapittel Innretning og avgrensning Store katastrofer som for eksempel tsunamien i Sør-Asia i desember 2004 er heldigvis meget sjeldne. Samfunnet blir imidlertid med ujevne mellomrom utsatt for hendelser av mindre skala, men som likevel kan ha betydelig påvirkning på befolkningens dagligliv. Dette omfatter alt fra naturutløste hendelser som skred og flom, store ulykker i transport og industri, til svikt i infrastruktur, enten som følge av systemsvikt eller tilsiktede uønskede handlinger som terrorisme og organisert kriminalitet. Alle slike hendelser utfordrer befolkningens trygghet, og krever at samfunnet utvikler nødvendig kompetanse og kapasitet til å forbygge og begrense skadene. Ulykker og andre uønskede hendelser tar sjelden hensyn til innholdet i etablerte planverk når de inntreffer. God beredskapsplanlegging må derfor basere seg på en oversikt over et bredt spekter av hendelser som igjen er forankret i en overordnet risiko-, trussel- og sårbarhetsvurdering. NSBR 2009 har ikke som ambisjon å beskrive spesifikke risikoer, trusler og sårbarheter for alle aktører i alle situasjoner. Målsettingen er å skissere et overordnet, nasjonalt bilde. Aktuelle hendelser vil bli omtalt, men det legges vekt på å se disse i sammenheng med det generelle risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet. DSB vil presentere en kategorisering av typer risikoer og trusler. Et utvalg hendelser vil bli presentert innen hver kategori, og det vil knyttes noen kommentarer til deres sannsynlighet og konsekvens. Rapporten vil konsentrere seg om risikoer og trusler som vil kunne føre til uønskede hendelser med store konsekvenser. I vurderingen av store konsekvenser har det blitt tatt utgangspunkt i følgende kriterier: Antall døde som direkte følge av hendelsen Antall skadde og syke Brudd i leveransen av kritiske samfunnsfunksjoner Samfunnsøkonomiske konsekvenser Konsekvenser for natur og miljø. Det legges i mindre grad vekt på: Utviklingstrekk og samfunnstendenser der konsekvensene primært er merkbare på lang sikt. Hendelser som finner sted utenfor landets grense. Unntaket er de som har direkte konsekvenser i Norge eller for norske borgere. Ulykker som skjer ofte og samlet sett rammer mange, men der hver enkelt ulykke har relativt begrenset omfang og ikke krever direkte og ekstraordinær involvering fra sentrale myndigheter. NSBR 2009 vil dermed i liten grad se på uønskede hendelser som for eksempel langsiktige miljøkonsekvenser og trafikkulykker. Rapporten vil imidlertid berøre et bredt spekter av temaer, deriblant naturhendelser som skred og flom, og tilsiktede uønskede hendelser som terrorisme og organisert kriminalitet. 11

13 Skredulykken i Fjelltunveien, Ålesund. Foto: Nils Harald Ånstad, Sunnmørsposten Det har ikke blitt utarbeidet egne risiko-, trussel- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med utarbeidelsen av oversiktsdelen av NSBR I tillegg til å basere seg på direktoratets eksisterende kunnskapsbase har det blitt tatt utgangspunkt i åpent tilgjengelig rapporter fra eksterne aktører, både nasjonale og internasjonale. DSB har en stor bredde i sine arbeidsoppgaver. Blant arbeidsoppgaver med relevans for rapporten kan nevnes tilsyn på nasjonalt og regionalt nivå, kartlegging av risikoområder og utvikling av samvirkeområde farlige stoffer, oppfølging av brann- og eksplosjonsvern, spørreundersøkelser som Kommuneundersøkelsen og Nasjonalt beredskapsbarometer, løpende dialog med utdanningsog forskningsinstitusjoner, deriblant gjennom BAS3, SAMRISK4 og TERRA-prosjektet5, øvelser og øvelsesevaluering, og generell kartlegging av beredskapstiltak. 2.2 Sentrale begreper Risiko forstås vanligvis som en kombinasjon av sannsynligheten for en uønsket hendelse og mulige konsekvenser 3 BAS står for Beskyttelse av samfunnet. For ytterligere informasjon se: 4 SAMRISK står for Samfunnssikkerhet og risiko. For ytterligere informasjon se: 5 TERRA står for Terrorisme og politisk vold. For ytterligere informasjon se: 12 av hendelsen. Det er flere utfordringer ved risikobegrepet, særlig knyttet til sannsynlighet. Sannsynlighetsberegninger og prognoser baseres seg ofte på statistikk over historiske hendelser. Vurdering av risiko handler imidlertid også om å se på hendelser som ennå ikke har skjedd. Det er også vanskelig å vurdere konsekvenser av uønskede hendelser, særlig langsiktige konsekvenser og sekundæreffekter. Det er dermed stor usikkerhet knyttet til vurdering av risiko, både når det gjelder sannsynlighet og konsekvens. Trussel tar utgangspunkt i tilsiktede menneskelige handlinger, og er en funksjon av en aktørs intensjon om og kapasitet til å gjennomføre en gitt handling. Siden intensjoner kan endre seg raskt, kan trusselbildet endre seg tilsvarende. Dette tvinger den som vil beskytte seg mot en potensiell trussel, til å ha vesentlige deler av oppmerksomheten på kapasitet til å forvolde skade. Trusselaktøren søker imidlertid også å holde egne kapasiteter skjult, noe som gjør at det også kan være vanskelig å vurdere disse tilfredsstillende. Risiko- og trusselbegrepene minner om hverandre, forveksles ofte og kan knyttes til hverandre på flere måter. Risiko er direkte knyttet til begrepsparet sannsynlighet og konsekvens, men trusselbegrepet kan også danne utgangspunkt for sannsynlighets- og konsekvensvurderinger.

14 Sårbarhet er et uttrykk for de problemer et system vil få med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter hendelsen har inntruffet. Sårbarhet kan også uttrykkes som kombinasjonen av mulige konsekvenser og usikkerhet, gitt at et system utsettes for en initierende hendelse. Sårbarhet inngår da som en del av risikobegrepet, knyttet til konsekvenser gitt en hendelse. NSBR 2009 belyser hvilke risikoer, trusler og sårbarheter en står overfor i dag, og hvilke man kan forvente vil bli sentrale fremover. Dette bildet endrer seg fortløpende og i økende tempo, og på tross av økt kunnskap er kriser fortsatt vanskelig å forutse. De opptrer ofte i annen form og på annen måte enn forventet. Det er flere utfordringer knyttet til å oppnå en helhetlig og fleksibel tilnærming til risiko, trussel og sårbarhet, og dermed til forebygging og beredskap. Mentale barrierer kan skape hindringer mot et hensiktsmessig forbyggings- og beredskapsarbeid. Manglende evne til å frigjøre seg fra etablerte og gjerne utdaterte trusselbilder kan være en viktig hindring mot å tilpasse seg nye trusler som måtte dukke opp. En annen form for mentale barrierer er knyttet til såvel individers som organisasjoners begrensede kognitive kapasitet. Informasjon om et endret risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde skal ikke bare mottas, men også forstås og deretter implementeres i organisasjonen. Det vil alltid være vanskelig å tenke det utenkelige og argumentere for ressurser til lite sannsynlige scenarioer. Samtidig vil dette ofte være en forutsetning for å være på forskudd overfor den neste krisen som rammer. Det er imidlertid dette som kreves av moderne beredskapsplanleggere. Organisasjoner kan ha store vanskeligheter med å ta effektiv lærdom av tidligere kriser. Tradisjonelt er beredskapsarbeidet i stor grad hendelsesstyrt. Dette til tross for at den neste krisen sjelden eller aldri vil være identisk med tidligere erfarte kriser. På denne måten vil en kunne komme på etterskudd i beredskapsarbeidet, og ikke være i stand til å planlegge for hendelser med lav sannsynlighet. Beredskapsplaner kan ofte basere seg på utdaterte eller feilaktige forutsetninger. 13

15 14

16 3 Sentrale utviklingstrekk Det har skjedd til dels store endringer i risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet det siste tiåret. Blant annet har både myndigheter og befolkningens oppmerksomhet om terrortrusselen og naturhendelser økt, delvis på bekostning av oppmerksomheten på tradisjonelle sikkerhetspolitiske utfordringer. Ytterligere endringer i risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet kan ventes i tiden fremover. Dette kapitlet tar for seg sentrale utviklingstrekk som er med på å påvirke denne utviklingen. Sentrale utviklingstrekk er trender av langsiktig karakter som helt eller delvis har sin bakgrunn utenfor Norge. Utviklingstrekkene setter nye krav til forebygging, beredskap og krisehåndteringsevne, blant annet ved at hendelser i økende grad får delvis uforutsigbare sekundæreffekter. Dette påvirker både risiko- og trusselbildet, og hvilke muligheter myndighetene har til å beskytte samfunnet mot disse. En vellykket strategi for samfunnssikkerhetsarbeidet forutsetter en forståelse av hvordan utviklingen av risiko, trussel og sårbarhet henger sammen med endringene i sentrale utviklingstrekk. Disse sammenhengene er komplekse og delvis uoversiktlige. I det følgende vil det bli foretatt en kort gjennomgang av sentrale utviklingstrekk innenfor områdene globalisering, teknologi, økonomi, demografi, klima og natur, og befolkningens forventninger. Disse vil utgjøre grunnlaget for gjennomgangen av risiko, trussel og sårbarhet i kapittel 4. Globalisering Globalisering er et samlebegrep for en rekke prosesser som reduserer betydningen av avstand og landegrenser på grunn av økt samhandling, påvirkning, integrasjon og gjensidig avhengighet mellom innbyggere og stater. Slike prosesser gjør seg gjeldende innenfor de fleste samfunnsområdene, og innebærer blant annet at politiske og økonomiske beslutninger i økende grad flyttes fra den nasjonale til den internasjonale arenaen. Nasjonalstaten blir mindre viktig som premissleverandør for samfunnsutviklingen. Globalisering har ført til økt mobilitet av mennesker, varer, tjenester, teknologi og informasjon. Vi opplever påvirkning fra et økende antall faktorer, og uønskede hendelser får raskere konsekvenser også på tvers av landegrenser. Det blir vanskeligere å skille mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet. Miljømessige og økonomiske problemer, regionale konflikter og fremveksten av internasjonal terrorisme er eksempler på faktorer som i større grad enn tidligere skaper glidende overganger mellom kriser, konflikter og krig. Samlet sett er denne utviklingen med på å gjøre risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet mer komplekst. Teknologi Samfunnsutviklingen preges av økende spesialisering og teknologisk kompleksitet. Teknologien kan bedre sikkerheten, blant annet ved at den reduserer muligheten for, og konsekvensene av, menneskelige feil. Den kan imidlertid også medføre økt sårbarhet fordi mennesker og virksomheter gjør seg avhengig av komplekse systemer med gjensidig avhengighet. For eksempel er samfunnets avhengighet av informasjonsteknologien stor, og IKT-systemer er en stadig viktigere del av vår hverdag. Angrep mot eller forstyrrelser i disse infrastrukturene kan få nasjonale konsekvenser. Infrastruktur som kraft-, tele- og datanett, vann- og avløpsnett, samt transportnett er avhengige av slik teknologi, og inngår samtidig i komplekse systemer som til dels er vanskelig å ha oversikt over. Sårbarheten øker når den gjensidige avhengigheten mellom teknologier og systemer er høy. Systemene er delvis knyttet sammen med tette koplinger. Med dette menes at en hendelse i ett system lett forplanter seg til et annet. Når et antall systemer er tett sammenkoplet øker antall kanaler som ulykker, kriser og ondsinnede handlinger kan ramme gjennom. Tette koblinger og gjensidig avhengighet bidrar også til at forstyrrelser eller angrep lett kan forplante seg fra en del av et nettverk til en annen. Særlig stor er avhengigheten mellom energiforsyningssystemene og integrerte informasjons- og kommunikasjonssystemer. Kraftforsyningen er en særlig kritisk infrastruktur, og svikt vil umiddelbart kunne ha store samfunnsmessige implikasjoner. Teknologisk utvikling krever spesialisering. Dette medfører at virksomheter ofte kun har kapasitet til å utvikle noen få kjernekompetanser. Resultatet kan bli økt avhengighet av samarbeidspartnere og underleverandører. En slik utvikling kan være effektiviserende. Samtidig skaper det en fare for nye risikoer og økt sårbarhet, ved at ulike systemer ikke er tilstrekkelig kompatible og ved at ansvaret for sikkerhetsaspekter ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. 15

17 Utviklingen de seneste årene har gått i retning av økt privatisering, parallelt med at kravene til effektivisering og inntjening har økt. Dette gjelder også i forhold til kritisk infrastruktur, for eksempel innenfor skinnegående transport og kraftforsyningen. Når virksomheter skal prioritere kan markedets krav til inntjening gå på bekostning av langsiktige investeringer i infrastruktur. Den teknologiske utviklingen er ikke i seg selv en negativ eller positiv faktor knyttet til risiko, trusler og sårbarhet, men den har betydning for hvilke typer utfordringer vi står overfor. Utviklingen kan på den ene siden forsterke og skape nye risikoer og sårbarheter, men kan på den andre siden bidra til å redusere de eksisterende. Økonomi Globaliseringen har ført til økt spesialisering og arbeidsdeling. Stater og virksomheter velger å produsere varer og tjenester der de har særlig god tilgang til innsatsfaktorer som råvarer, kompetanse eller teknologi. På den annen side importerer de varer på områder der de ikke har slike fortrinn. En slik utvikling skaper økt avhengighet av infrastrukturer som opprettholder samhandling. Svikt i samfunnskritiske funksjoner, eller i infrastrukturen som disse avhenger av, vil kunne ha alvorlige konsekvenser på tvers av landegrenser i form av manglende leveranser av nødvendige varer og tjenester. Internasjonal konkurranse og teknologisk utvikling skjerper kravene til effektivitet, og fører til storskalaproduksjon og økt markedskonsentrasjon. Økt skala og konsentrasjon aggregerer risiko. Innen industriell matproduksjon har vi sett eksempler på at økt skala har ført til aggregert risiko når smittet mat raskt kan spres til mange mennesker. Den økonomiske utviklingen er preget av økte økonomiske forskjeller mellom land, regioner og befolkningsgrupper. FN utpeker fattigdom som en av de viktigste årsakene til konflikter og som rekrutteringsgrunnlag for ekstremisme og terrorisme. En liten, åpen økonomi som Norges påvirkes i stor grad av internasjonale forhold. Den internasjonale finanskrisen som vi er vitne til tydeliggjør sårbarheten til bank- og finansvesenet. Også i Norge, hvor vi over flere år har hatt økonomisk vekst med høy sysselsetting og et høyt velferdsnivå, er det ventet svakere BNP-vekst og høyere arbeidsledighet som følge av den internasjonale finanskrisen. I Norge ser vi økte forskjeller mellom de med høyest og lavest inntekt. Denne utviklingen kan produsere sosiale spenninger og kan blant annet skape grobunn for sosiale problemer og for kriminell virksomhet. Som følge av finanskrisen går mange vestlige land nå inn i en tid preget av lavkonjunktur. Bank og finans er viktige samfunnsfunksjoner, og svikt i disse rammer mange sektorer. Videre vil økonomisk nedgang kunne føre til lavere vedlikeholdsinvesteringer, parallelt med at kravene til effektivisering øker ytterligere. Demografi Verdens folketall er beregnet til 6,7 milliarder, og er økende. Befolkningsveksten fører til større ressursbehov og økende konkurranse, for eksempel om tilgang til knappe ressurser som vann, mat og energi. Størsteparten av befolkningsveksten skjer i store bysentre. Denne økte konsentrasjonen av mennesker og materiell fører til økt eksponering for risiko; ulykker og hendelser i befolkningstette områder rammer et stort antall mennesker. Arealplanlegging i slike områder er en stor og økende utfordring. I Norge er det en tiltagende befolkningskonsentrasjon rundt de store byene og tilsvarende fraflytting fra distriktene. Sårbarhetsbildet endrer seg både i tett befolkede områder så vel som i distriktene. I distriktene kan utviklingen føre til at folketallet ikke gir grunnlag for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner. Andelen eldre øker i Norge. Det å møte denne befolkningsgruppens økende behov, for eksempel innen helse- og pleietjenester, vil by på utfordringer i fremtiden. Særlige sentrale deler av landet opplever en sterk økning i det etniske og kulturelle mangfoldet. Dette kan skape nye utfordringer for myndighetene i kommunikasjonen med innbyggerne før, under og etter kriser. Klima og natur Det er bred enighet om at verden står overfor en periode preget av relativt omfattende klimaendringer. Klimaendringene vil kunne få stor innvirkning på samfunnsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt i årene fremover, og vil kunne påvirke risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet. Norge er ikke blant de landene som vil bli hardest rammet av klimaendringer, men Norge vil også oppleve økt hyppighet og intensitet av ekstremvær som kan gi store skader som følge av vind, flom og skred. Dette vil kunne få store konsekvenser ved at samfunnsfunksjoner som vann- og avløpsnett, kraft-, tele- og datanett, samt ulike typer transportnett, vil bli påvirket. Samfunnets sårbarhet har økt merkbart de senere årene ved at avhengigheten av slike tjenester har økt. Aldring i infrastrukturen og manglende vedlikehold forsterker denne sårbarheten. 16

18 Klimaendringer kan føre til endringer i det biologiske mangfoldet og gjøre oss mer utsatt hvis ulike typer naturhendelser skulle inntreffe. Global oppvarming med tilhørende økte temperaturer og fuktighet kan føre til økt innslag av skadelige arter i Norge, noe som kan gi økt forekomst av infeksjonssykdommer. I moderne samfunn er energi en helt sentral innsatsfaktor. Energiforbruket i den vestlige verden er i stor grad basert på fossile brensler som olje og gass. Global oppvarming aktualiserer behovet for alternative energikilder. Kjernekraft er et slikt alternativ. Kjernekraftverk medfører imidlertid risiko for ulykker og forurensning med global rekkevidde. Befolkningens forventninger De strategiske utviklingstrekkene påvirker samfunnsutviklingen og legger delvis premissene for det nasjonale risiko-, trussel og sårbarhetsbildet. Parallelt foregår det endringer både i hvordan befolkningen fortolker dette bildet, og hvilket risiko-, trusselog sårbarhetsnivå de regner som akseptabelt. Generelt synes befolkningen å ha høye forventninger og krav til myndighetenes evne til å forbygge og håndtere uønskede hendelser. Innbyggerne stiller skjerpede krav til at det offentlige skal gjøre rede for og begrunne sine prioriteringer. Det forventes at forvaltningen er åpen og tilgjengelig, og at muligheten for innsyn og deltakelse i beslutningsprosessene er gode. Innbyggerne er blitt mer bruker-, individ- og rettighetsorienterte. Ressurssterke innbyggere ønsker valgmuligheter og stiller krav til forvaltningens kvalitet, kapasitet, fleksibilitet og effektivitet. Økt utdanning, alder og velferdsnivå er alle faktorer som kan føre til økt etterspørsel etter offentlige goder. Innbyggernes økte bevissthetsnivå fører til at de lettere aksepterer noen typer risikoer, samtidig som de har høye forventninger og krav til offentlige myndigheters håndtering av uønskede hendelser. Innbyggerne har blant annet forventninger om rask tilgang til oppdatert informasjon før, under og etter kriser. Hvis forventningene ikke innfris kan resultatet bli svekket tillit til myndighetene og redusert trygghetsfølelse. 17

19 18

20 4 Risiko, trussel og sårbarhet Dette kapittelet gir en overordnet kategorisering over typer uønskede hendelser. Rapporten ser på deres utløsende årsaker, og har delt disse inn i tre hovedkategorier; naturhendelser, menneskelig svikt og systemsvikt, samt tilsiktede uønskede hendelser. Kategoriene er ment å dekke spekteret av uønskede hendelser med relevans for samfunnssikkerheten. I hver kategori blir det gitt eksempler på hendelser som regnes som relevante for det nasjonale risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet, og det blir knyttet noen kommentarer til deres sannsynlighet og konsekvens. 4.1 Naturhendelser Oppmerksomheten om utfordringer knyttet til naturhendelser har økt de senere årene. Dette er et resultat av blant annet klimaendringer, trusselen fra en verdensomspennende fugleinfluensa, tsunamien i desember 2004 og erfaringene fra stormen Katrina i Sannsynligheten for naturhendelser med store konsekvenser forventes å øke i årene som kommer. Dette vil blant annet kunne gi utslag på det nasjonale helsebildet, kraftforsyningen og forsyningssikkerheten generelt. NSBR 2007 tok for seg samfunnets sårbarhet overfor naturutløste hendelser, og viste at disse utgjør en samfunnssikkerhetsutfordring. Innenfor kategorien naturhendelser vil en, på bakgrunn av eksisterende kunnskap, kunne si noe om uønskede hendelsers regelmessighet, det vil si sannsynligheten for at de inntreffer. Konsekvensene av naturhendelser vil imidlertid avhenge av deres omfang, hvor de inntreffer og samfunnets evne til å motstå dem, det vil si samfunnets sårbarhet. Naturhendelser som skred, jordskjelv eller større sykdomsutbrudd, vil også kunne påføre samfunnet stor skade ved at flere typer av hendelser opptrer samtidig. En stor flom oppstår gjerne etter ekstreme nedbørsmengder. Et jordskred oppstår gjerne i kjølvannet av både flom og ekstremt mye nedbør. En tsunamibølge i Norge kan være utløst av et stort fjellskred Ekstremvær og naturulykker I Norge har naturulykker i nyere tid hovedsakelig vært knyttet til ekstremvær og andre naturhendelser. Med Norges beliggenhet langt mot nord, og med en lang og værhard kystlinje er landet stadig utsatt for hendelser fra naturens side som kan utgjøre en utfordring for befolkningen. Slike hendelser omfatter blant annet stormer/orkaner, sterk kulde og annet ekstremvær. I tillegg er skred, flommer og skogbranner sentrale utfordringer. Skred Skred kan deles inn i tre hovedkategorier: snøskred steinskred, inkludert fjellskred og steinsprang løsmasseskred, inkludert jord-, kvikkleire- og flomskred. Hvert år går det tusenvis av snøskred i Norge. De fleste av dem går i områder uten folk og utgjør derfor ingen risiko. Men hver vinter skjer det større eller mindre ulykker hvor folk blir skadet eller omkommer i snøskred. Omfanget varierer avhengig av snøforhold, temperatur og vind. Også kritisk infrastruktur, tekniske installasjoner og bygninger kan bli ødelagt av snøskred, for eksempel når veier og jernbaner blir sperret eller kraftlinjer ødelagt. Det forekommer i gjennomsnitt hvert 13. år et såkalt stort snøskredår, med dødsfall og materielle skader for millioner kr. I 1986 mistet 22 personer livet i snøskred, blant disse 16 soldater i Vassdalen i Nordland under en militærøvelse. Tidligere skjedde de alvorligste snøskredulykkene i bebodde områder, mens slike ulykker i dag oftest skjer i forbindelse med friluftsaktiviteter. Basert på et aktsomhetskart utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU), har NVE identifisert bygg i områder som potensielt er utsatt for snø- og steinskred. Ved en konkret farevurdering må det forventes at en majoritet av byggene vil havne utenfor faresonen, men undersøkelsen indikerer at mange i Norge bor i områder utsatt for snøog steinskred. Det foreligger ingen systematiske undersøkelser av omfanget av bygninger lokalisert i områder som kan være utsatt for flomskred og jordskred. Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. De mest kjente er Loenskredene i 1905 og 1936, og Tafjord i En fare ved slike skred er at de utløser store flodbølger, tsunamier, når de treffer vann. Det er i dag mange fjellpartier på Vestlandet og i Nord-Norge som kan utløse slike hendelser. Det mest kjente er trolig Åkneset i Møre og Romsdal, som har vært utgangspunkt for flere øvelser for varsling og evakuering de senere årene. 19

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB Varslet fjellskred i Åkneset Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær Et trygt og

Detaljer

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde Har utkommet i 2011, 2012, 2013 og 2014 Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Hovedhensikt bidra til økt risikoforståelse og

Detaljer

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet

Detaljer

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015 Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonalt risikobilde 2014 Presentasjon av Nasjonalt risikobilde 2014, Avdelingsleder Erik Thomassen, DSB Scenario Cyber-angrep mot ekom-infrastruktur Seniorrådgiver

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen

Detaljer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?

Detaljer

«Kommunen som pådriver og. samordner»

«Kommunen som pådriver og. samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Risiko og sårbarhet - et perspektiv Per Brekke avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Opplegg og regi Nasjonalt Risikobilde (NRB) Pers manglende risikoerkjennelse Kritisk infrastruktur kritiske

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013 Nasjonalt risikobilde veien videre 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Opprettet 2003 i Tønsberg

Detaljer

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Å planlegge for beredskap

Å planlegge for beredskap Å planlegge for beredskap Skadeforebyggende forum 20. april 2016 Cecilie Daae direktør DSB 20. april 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Nasjonalt risikobilde 2013

Nasjonalt risikobilde 2013 Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Nasjonalt risikobilde og øvelser

Nasjonalt risikobilde og øvelser Nasjonalt risikobilde og øvelser Mats Ruge Holte Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Risiko og sårbarhet St.meld. nr. 22 (2007-2008): JD er tillagt en samordningsrolle for

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Valg av scenarioer, analysemetode og særtrekk ved NRB. Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten med NRB Analysere mulige katastrofale

Detaljer

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert: Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Sist oppdatert: 15.10.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 01.06.15 Handlingsplanen

Detaljer

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) 17.2.2016 Formålet med ROS-analysen Plan- og bygningsloven setter krav om at det skal gjøres

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Hordaland Konferansen Risiko, sårbarhet og klimautfordringer. 23. oktober ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Hordaland Konferansen Risiko, sårbarhet og klimautfordringer. 23. oktober ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell FylkesROS Hordaland 2009 Konferansen Risiko, sårbarhet og klimautfordringer 23. oktober 2009 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap Samordning:

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Øvelse Østlandet 2013 2 Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt nivå Øvelsen tar utgangspunkt i en scenariostudie gjennomført av NVE, SWECO og Kjeller

Detaljer

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Eli K. Øydvin, NVE Fagtreff Vannforeningen 14. april 2008 Kartlegging langs vassdrag - NVE NVE: Tatt ansvar for flomfarekartlegging langs vassdrag 2 Etter

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Å sette dagsorden for det som ikke skal skje

Å sette dagsorden for det som ikke skal skje Å sette dagsorden for det som ikke skal skje Partnerforums topplederseminar 23.11.15 Jon A. Lea DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 2 Fag og politikk Beregning av tåleevnen er

Detaljer

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Dagskurs nov. 2014 Norge digitalt Nordland Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen - hva sier plan- og bygningsloven? - risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) - sjekkliste Karsten Steinvik, seniorrådgiver,

Detaljer

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE Teknologidagene, 10.oktober 2012 Formål Gi retning for statens arbeid med flom og skred Synliggjøre

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt. Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 29. mai 2015

Kommunal beredskapsplikt. Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 29. mai 2015 Kommunal beredskapsplikt Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 29. mai 2015 1 Kommunal beredskapsplikt Formål beredskapsplikt Tilsyn (kven, kva og korleis) Kva skal kommunane gjere? Kvifor gjeld dette dykk?

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Forord. Bodø, Hill-Marta Solberg

Forord. Bodø, Hill-Marta Solberg 1 Forord har gitt oss nyttig kunnskap og en bedre oversikt over risikoutfordringer i Nordland. Hvilke alvorlige ulykker og kriser kan true nordlandssamfunnet? Hvor stor er sannsynligheten for at disse

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Presentasjon LOGMAKT 2012 Per K. Brekke avdelingsdirektør Tema Kort om DSB Utfordringer Oppfølging av Sårbarhetsutvalget Hendelser de senere årene Hvordan

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof. Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.

Detaljer

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse. 1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Vegard Nore, beredskapsavdelingen i Helsedirektoratet Regional fagdag om ROS, FM M & R, Molde, 04.10.2017 1 Bakgrunnen Instruks

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av NVEs DOK-data? Lars Ove Gidske Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør NVEs organisasjon 3 Norges vassdrags- og energidirektorat Kartverk

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Vann og løsmasser på ville veier

Vann og løsmasser på ville veier Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Oppfølgingsplan ROS Agder, Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer