Orir, ~l \,,- Pt~, ._... ' GOD SOMMER. ( 0l\ i-- J h,''- ;).~." \J

Transkript

1

2

3 Foredraget som ble holdt om mial!gheter tok for seg omfang og utvikling av misligheter i bank~ og synapunkter pa Intern revisors ansvar og arbeidsoppgaver. Etter dette foredraget var det en interessant diskusjon, men det var skremmende A konstatere den okning som det ar i antall misligheter. SA her har vi ett omrade som revisor rna gie3 mer oppmerksomhet i tiden som kommer. OgsA i forbindelse med rapportering ble det en interessant diskusjon, og det er helt klart at ernnet som vi har valgt til neste Ars landskonferanser bor og rna engasjere revisor. Siden dette er siste nummer av Bankrevisoren for sommeren, vii jeg onske medlemmer, annonsorer og ovrige lesere en riktig god sommer. Orir, ~l \,,- Pt~, ( 0l\ i-- J h,''- ;).~." \J._... ' GOD SOMMER bankrevisoren 1

4 INNHOlD I DEllE NUMMER Side 1 Presidenten har ordet 5 Smartkort - fremtidens betalingsmiddel v/t orgeir Delbekk og Espen Torvund 17 Internrevisjonskomiteen v/revisjonssjef Gunnar Hoff 22 Internrevisjon i bank Leserinnlegg 24 Kommentar til Gausdalkonferansen 1987 og Fokus 25 Glimt fra landskonferansen i Alesund 26 Landskonferansen i T 0nsberg v/randi Almas 30 Kredittilsynets rundskriv 31 Redakt0ren har ordet 32 Referat fra NBRF's generalforsamling i T0nsberg 26. april bankrevisoren

5 Side 34 Hovedstyret 35 Nytt fra lokalavdelingene Bergensavdel.ingen Rogalandsavdelingen 50rlandsavdelingen Tr0ndelagsavdelingen 0stlandsavdelingen 41 Nye medlemmer 42 The Institute of 116 Internal Auditors e "" EDP Auditors Association ~"."" bankrevisoren 3

6 Retningsmjer for stipend - tilskudd til medlemmer av NBRF 1. Foreningen kan pa grunnlag av begrunnet s0knad yte medlemmer 0konomisk st0tte til studie0yemed som kommer foreningen og standen til gode. 2. For a komme i betraktning ved utdeling av midler, rna vedkommende ha vrert medlem i foreningen i minst 1 fir. S0knad om bidrag, ledsaget av n0dvendige opplysljinger, sen des til styret i foreningen. Nar medlem uttrer av foreningen, OPP0rer aile rettigheter til stipend og tilskudd. 3. Et beslutningsdyktig styre skal behandle s0knaden og gi en begrunnet uttalelse for bevilgning, eventuelt avslag. 4. S0keren rna forplikte seg til a avgi en kortfattet rapport til foreningens styre ved avslutningen av studiene. Vedtatt pa styrem0te bankrevisoren

7 Torgeir Delbekk Revisjonen, BEB Oslo Espen Torvund Revisjonen, IDA Oslo SMA R TKO R T - FREMTIDENS BETALINGSMIDDEL.... JLUTOR'IJG.](" *' ntnu":mke~ (1977) " :l\&ylsiylstasjoner (1902) * 'JefeI)anh.-LlUestnm,, ( ) " :ForstB LllsmUasjon Smartkort-systBlilet (OR-t. 1906) --.' -"".~... :::'A;. " bankrevisoren 5

8 *** ET LITE TILBAKEBLIKK.. I slutten av 70-arene ble minibankene introdusert. Arbeidet ble videref0rt gjennom innf0ringen av elektroniske salgsstedsterrninaler ved bensinstasjonene tidlig i 80-arene. I dag finnes det i overkant av 500 minibanker. Kunder kan handle elektronisk ved over 600 bensinstasjoner ned et aktivisert bankkort/minibankkort. Med det nye smartkortet tar forretningsbankene na sikte pa en ckt utbredelse fordi elektronisk betaling ogsa blir innfcrt i andre bransjer og da spesielt i varehandelen. Det sakalte Telebank/Smartkort-prosjektet i Lillestr m september 1984 til april 1986 var en begynnelse til dagens Smartkort-system, og det foregikk i samarbeide med Televerket, dessuten var Postverket og sparebankene ogsa med i dette prosjektet. Den endelige beslutning om a benytte Smartkortteknologien i fremtidig EFTPOS (Electronic Funds Transfer at the point of Sale), ble fattet omkring arsskiftet 1985/1986. De fprste Smartkort-betalingsterminalene ble installert i Lillestr0m oktober/november *** HVA ER SMARTKORTET, OG HVOR KAN DET BRUKES... Smartkortet, forretningsbankenes Elektroniske Bankkort, ligner et vanlig betalingskort, men er egentlig en liten "datamaskin". ei'"... \11 IoIllmounlp. Det lille runde merke pa kortet er "datamaskinenll, pa fagspraket kalles den for CHIP. 6 bankrevisoren

9 smartkortet benyttes i spesielle betalingsterminaler plassert i forretningene. Disse betalingsterminalene er na installert i en del byer over store deler av landet. Betalingsterminalene tar initiativ til a ringe opp datasentralen. Deretter overf res transaksjonene via telenettet og bel aster kundenes konti samt godskriver kj pmennenes konti. Nar man skaffer seg et Smartkort, far man utdelt en hemmelig personlig kode, sakalt PIN-koder denne koden tastes hver gang man betaler en Yare. Kortet vii blokkere seg selv hvis det blir tastet feil kode tre ganger. I slike til feller rna kortet tas med til banken for a klareres pa nytt. *** GENERELT OH SMARTKORT-SYSTEMET Det nye elektroniske betalingssystem forretningsbankene na har introdusert, er et komplett betalingssystem. Systemet er i utgangspunktet apent for alle typer kort, fra aile kortselskaper, forutsatt at kortet inneholder denne sakalte chip'n eller en kodet magnetstripe. Systemet er lagt opp slik at dersom et kart godtas av betalingsterminalen og n0dvendige kontroller er foretatt, vii kjopmannen all tid v~re garantert oppgj0r. Dersom betalingsterminalen skulle v~re i ustand, vii man fortsatt kunne ta imot betalinger med aile typer kort, enten ved hjelp av delvis utfylte bankgiroer eller avtrykksmaskiner. Forretningsbankenes Smartkort-system er derfor et komplett system for beta ling med kart. Forretningsbankenes nye betalingssystem bygger pa prinsippet om h0y sikkerhet til lay pris. Dette er gjort mulig ved at chip'n selv holder rede pa om det er riktig person Som bruker kortet. Dette i sin tur gjor at forretningene slipper a v~re tilkoblet datasentralen kontinuerlig, noe som ville 0kt kommunikasjonskostnadene vesentlig. Betalingsterminalene ute i forretningene samler opp transaksjonene i lopet av dagen og sender disse samlet til datasentralen etter forretningenes stengetid, dvs. vanligvis en gang pro dogn. Normalt vii derfor kommunikasjonskostnadene v~re ett tellerskritt pro dag. bankrevisoren 7

10 *** SPESIELT OM SMARTKORTET... smartkortet, ( Offisielt: DET ELEKTRONISKE BANKKORTET ), er et kombinert kort. Dette inneb~rer at kortet er utstyrt med chip og magnetstripe. I tillegg har kortet opph yet skrift (embossing) for bruk i avtrykksmaskiner. Med hensyn til magnetstripe og embossing, sa folger Smartkortet disse standarder. Chip'n i kortet brukes bl.a. til a lagre betalingstransaksjoner. Disse dataene kan ikke slettes eller endres. Magnetstripen pa kortet brukes i de allerede eksisterende systemene, dvs. minibanker og bensinstasjoner. I chip'n er det ogsa lagret en viss kjopekraft. Kjopekraften er satt til kr ,- pro mnd., og denne reduseres for hver transaksjon som utfores med kortet og den oppdaterer seg selv ved f rste handel i ny periode. Det er mulighet for kundeindividuelle grenser og perioder. Det er viktig a vrere klar over at kortets kjopekraft er adskilt fra kundens sal do pa bankkonto. Kortet oppdateres ikke med aktuell saldo pa konto via betalingsterminalen i butikken. I og med at Smartkort-systemet er et sakalt offline system vil oppdateringen av saldo forst skje pafolgende dag etter at transaksjonene er oversendt datasentralen og gjennomgatt produksjon. *** CHIP'N I SMARTKORTET... Chip'n (den lille IIdatamaskinen li i kortet) kan som nevnt lagre informasjon om betalingstransaksjoner. Dette innebrerer at kunden kan ga til sin bank og fa listet ut disse transaksjonene. Hvilke andre opplysninger kunden kan fa listet ut av chip'n vil vi komme tilbake til. Selve betalingstransaksjonene vil ogsa fremkomme pa kundens kontoutskrift. Chip'n har kapasitet til a lagre ca. 165 betalingstransaksjoner, dette tilsvarer nesten 7 sjekkhefter. Nytt kort bestilles autornatisk nar 80 % av lagringskapasiteten er oppbrukt. Runden far melding nar det bare er plass til 10 betalingstransaksjoner til i chip'n. Meldingen "bytt kort" vil da vises i tekstvinduet pa kundetastaturet som er tilknyttet selve betalingsterminalen i forretningen. Runden far derigjennom en grei melding om at kortet snart er fullt og at nytt kort er bestilt. En annen begrensning er antall tastede PIN-koder som ikke kan overstige ca. 760 ganger, da rna kortet byttes i et nytt. *** SMARTKORTETS BESTANDDELER... For a bringe all tvil ut av verden, vil vi her redegjore for hvilke komponenter Srnartkortet bestar av: Nar man omtaler Srnartkortet, tenker vi som of test kun pa chip'n i kortet og selvsagt derav ordet Srnartkort. Smartkortet er av sarnme storrelse som et vanlig bankkort, og det har innebygget tre separate muligheter for betalingstransaksjoner. 8 bankrevisoren

11 Chip'n er for bruk i betalingsterminaler som kan lese og oppdatere denne. Det er i chip'n alle opplysninger om kj pekraft m.v. ligger og PIN-koden kontrolleres her. Magnetstripen er for bruk i bankautomater og pa bensinstasjoner, samt i betalingsterminaler ute i butikker som ikke har chip-leser. Opph yet skrift er for bruk i situasjoner der ovennevnte 2 l sninger ikke er tilgjengelig, f.eks. ved systemfeil eller str mbrudd. Smartkortet gir da mulighet for bruk av avtrykksmaskin (backup). *** BETALINGSTERMINALEN I SMARTKORT-SYSTEMET Betalingsterminalen er den enheten som betjenes av kasseoperat ren i forretningen, og som man setter Smartkortet inn i. Betalingsterminal en kan lagre inntil 250 betalingstransaksjoner og 4000 kontonummer pa en sperreliste. Til denne enheten er kundetastaturet tilknyttet hvor man taster sin PIN-kode og hvor man samtidig far opplysning om gjenvrerende kjopekraft. *** SMARTKORT-TRANSAKSJONENE... Som tidligere nevnt sendes betalingstransaksjonene fra forretningen via telenettet til datasentralen, der de nddvendige konteringer kan finne sted. Systemet s rger for at kortholders konto blir belastet og forretningens konto godskrives med riktig bel p. Datasentralen vii i tillegg avregne mot eventuelle kortselskaper. samtidig med at betalingstransaksjonene overf res innsamlingssenteret skrives det ut en kvittering til butikken, samt returnering av en ajourfort sperreliste. *** MAGNETSTRIPEKORT.. I dag kan aile bankutstedte bankkort som er aktiviserte for bruk i minibanker ogsa brukes pa forretningensbankenes betalingsterminaler, dvs. i Smartkort-systemet, kunden vii da i stedet for a taste sin PIN-kode signere pa den kvittering som betalingsterminal en skriver ut. *** BANKENS ROLLE Bankterminalen er en serviceenhet for chip'n i Smartkortet. Denne er plassert i banklokalene og betjenes av kunden og bankfunksjon~ren i fellesskap. Bankterminalen brukes til a lese en del av opplysningene som ligger i chip'n, f.eks. de betalingstransaksjonene kunden har foretatt med smartkortet. For a kunne betjene bankterminalen trenger bankfunksjon~ren funksjon~rkort med tilhorende PIN-kode. Dette kortet er et spesielt "smartkortll som kun kan brukes i bankterminalens kortleser, og er derfor ikke gyldig i betalingsterminalene. Hvert bankkonsern har sin type funksjon~rkort. et bankrevisoren 9

12 Andre funksjoner som utfores med bankterminalen kan v~re: * Foresporsler Kunden kan fa utskrift over de transaksjoner som er foretatt med chip'n. Man kan ogsa fa vite hvor stor kjopekraft det er, og hvor mye som er brukt. * Endring av kj opekraft.. Dersom kunden onsker det kan han i samrad med banken endre kjopekraft. Belopet kan endres fra standard kr ,- til et hoyere eller lavere belop. Perioden for oppdatering av kjopekraften kan ogsa endres fra standardlengde pro mnd. til Leks. hver 10. da'g eller ved hvert enkelt kjop.,1: Blokkeringjdeblokkering Denne funksjonen brukes dersorn banken av en eller annen grunn onsker a blokkere kundens kort for videre bruk. Dersom kunden taster feil kode tre ganger i rekkefolge, vii kortet ogsa bli blokkert for videre bruk. Kunden rna da fa kortet deblokkert i sin egen bank. Det er viktig a v~re helt sikker dersorn et kort eventuelt skal deblokkeres, dette pga. sperreliste etc. * Kortanalyse.. Ved a foreta kortanalyse kan man se om kundens kart er blokkert, eller om kunden har endret sin PIN-kade. * Endring av PIN-kode.. Dersom kunden onsker en annen PIN-kode enn den som er blitt uti evert av banken, kan han endre den. PIN-koden kan endres kun 1 gang. Det er viktig a huske at kunden da ogsa bor endre koden i magnetstripen, dette ma gjores i en minibank, slik at det er overensstemrnelse med kodene. * Permanent sperring Denne funksjonen sperrer chip'n i kortet for all videre bruk, men magnetstripen kan fortsatt brukes. Hvis denne sperringen blir utfort kan chip'n aldri brukes igjen I! Eksempler her kan vrere nar kortholder har glemt sin endrede PIN-kode eller nar tasting av PIN-koder ikke lenger er mulig. Man ma henvende seg til banken som har utstedt Smartkortet for a foreta disse funksjonene, ellers blir kortet avvist. -- CI~ i p.~t")l<w"lm J- D"'~,","'V_"""'1"" }-w.._"" 4,::_... = ~-""""'...,",'" ""'-"'--"''''''''''' "-.t<j.'it ~- t4'1l"""""'>\ 10 bankrevisoren

13 *** HVORDAN BRUKE SMARTKORTET I PRAKSIS... Nar en kunde 0nsker a betale med et Smartkort, gir han dette til kasseoperatoren som setter kortet inn i betalingsterminalens kortleser. Betalingsterminalen kontrollerer seiv om det er chip i kortet, hvis ikke ma magnetstripen brukes. Deretter utfdres det en del gyldighetskontroller i kortet, bl.a. om kortet star pa sperrelisten. Hvis kortet blir godkjent kan kasseoperateren dermed registrere kjopets totalbel p pa betalingsterminalen. Bade kasseoperat r og kunde kontrollerer bel pet, og transaksjonene godkjennes ved bruk av en funksjonstast. Dersom det er chip'n i kortet som brukes, rna kunden deretter taste inn sin PIN-kode pa kundetastaturet. Koden blir na kontrollert, og dersorn den er riktig er handelen avsluttet og transaksjonen registreres bade i betalingsterminalen og i kundens kort. Som tidligere nevnt er det ogsa mulig a bruke et vanlig bankutstedt rnagnetstripekort i betalingsterminalen. Det vil da ikke bli foretatt kontroll av den personlige koden. Kunden rna derfor alltid signere pa kvitteringen som bekreftelse pa at han har brukt sitt kort i betalingsterminalen samt fremlegge gyldig legitimasjon for identifikasjon av seg selv. * * * AUTORISASJON... Sakalt autorisasjonsoppkall gj0r det mulig for kunden a kunne handle for et be10p som overstiger kjopekraften i chip'n. Betalingsterminalen ringer automatisk opp datasentralen for a foreta dekningskontroll mot kundens konto. Dersom det er dekning for bel0pet vii kj0pet bli godtatt. Autorisasjonsoppkall pavirker ikke kj0pekraften i Smartkortet *** FORDELER VED DET NYE ELEKTRONISKE SYSTEMET. Allerede i dag kan Smartkortet brukes over hele landet i minibanker og pa de bensinstasjoner som har kortpumper. Her bruker man forel pig magnetstripen pa baksiden av kortet. Etterhvert vii flere og flere forretninger og andre brukersteder fa installert de nye Smartkort/betalingsterminalene. Dette vii ke bruksmulighetene betraktelig samtidig som modningsprosessen blant kundemassene na er i full gang. Generelt tror jeg man kan sammenfatte fordelen med Smartkort i 3 punkter : * Hurtigere betaling * Mindre penger og papir * ST0RRE S I K K E R H E T Uf'J f/ekfl'onisk 6efa/i'!9SoVf!l~fdl'il19' f'1 ealqssteq'e'f. bankrevisoren 11

14 *** OMRADER I SMARTKORT-RUTINEN SOM B0R UNDERLEGGES KONTROLL... AVTALER Bankforeningens juridiske avdeling har utarbeidet forslag til avtaler. - 1 Avtale rnellorn kunde og bank. - 2 Avtale mellom salgssted og bank. Begge avtaler ma VRre undertegnet av partene f~r rutinen kan igangsettes. 1- AVTALE MELLOM KUNDE OG BANK Denne avtale inneholder generelle regler for kortholder og banken, regler om kortholders og bankens ansvar og bestemmelser om opphor av avtalen. For a forvisse seg om at kunden har gjort seg kjent med kontrakten, ber rutinen gjennorngas med flere av bankens representanter for a kunne trekke en konklusjon pa kontraktinngaelsen. Revisors oppgave her rna vrere a forvisse seg om at kunden er kjent med sitt ansvar i henhold til kontrakten og a pase at denne er undertegnet av kunden og bankens autoriserte representant. Avtalen som ogsa kan vrere et punchegrunnlag, rna pases riktig utfylt i alle felter. Kj~pekraft ut over standard verdi b~r vrere en bevilgningsrutine i banken. Etter punching skal punchegrunnlaget kontrolleres mot liste REGISTERENDRINGER. Bankens kontraktseksemplar er regnskapsdokumentasjon og pases oppbevart ved kontoforende avdeling i minst 10 ar etter at forholdet som kontokunde har opph~rt. * utlevering av kart og PIN-konvolutt Det bor pases at PIN-konvolutter og kort holdes adskilt i banken og oppbevares forsvarlig. Ved utlevering bor det pases at banken har valgt en rutine sam holder PIN-konvolutt og kort adskilt. Et eksempel kan vrere a sende PIN-konvolutt til kunden hvorpa kunden henter kortet i banken. Begrunnelsen for dette er at banken lett kan komme i et ansvarsforhold ved en "slett" rutine. * Uavhentede kort og PIN-konvollltter.. Dersom banken har valgt a utlevere bade PIN og kart hor konvolutter eldre enn 3 maneder makuleres. Kundeforholdet pases slettet i KORTREGISTERET hvorpa kontrakten slettes i oppgjortarkivet. Kortet pases behandlet i henhold til bankens rutine for uavhentede kort. 12 bankrevisoren'

15 * Kontroll av innmeldt sperreregister.. Innmeldte sperremeldinger pases kontrollert mot liste DIVERSE MELDINGER BANKAUTOMAT. Det pases at sperremeldingen er innlest og at det forefinnes sperreme1dinger for aile data pa listen. * Opphor av sperrer.. Liste SPERREDE KORT SOM UTG!R b r pases kontrollert av autorisert person. * Funksjonrerkort.. Det pases at banken har etablert rutine for funksjonrerkort og at denne folges. Adgangen til disse kort b r begrenses. 2. AVTALE MELLOM BANK OG SALGSSTED " Det ber kontrolleres at det forefinnes avtaler med innmeldte salgssteder. Avta1en ber pases a 1I1igge ll innenfor den m nsteravtale som er inngatt mellom Bankforeningen og Marges Hande1sstands forbund. I tillegg til selve avtalen ber det ogsa vrere utarbeidet en avtale mellom partene nar det gjelder kostnadsfordelingen vedr rende installasjon og drift. Avtalen pases datert og underskrevet av partene. * Utplassering av betalingsterminaler Fortegnelse over utplasserte betalingsterminaler pases fort av ansvarlig person i banken. * Alternativ betaling i en avbruddssituasjon.. Det bor pases at en slik rutine er opprettet, og denne b r vurderes. * Registrering pa TSO (terminal i bank) AIle innmeldinger og endringer pases underlagt autorisasjon og kontroll. Bankens bruk av rutine 166 AUTORISASJON bor sorge for at rette vedkommende i bank har tilgang til KORTREGISTERET pa IDA. Dette gjores i en sakalt UID-streng sam sjekkes nar man logger seg pa TSO, hvor en viss parameter styrer tilgangen for den spesielle brukeridenten. * Endringjopphor av tjenesten.. Denne rutinen bor gjennomgas med bankens representant for a forvisse seg om at banken far utstyret i retur, eventuellt oppgjor fra den nye bankforbindelsen til forretningen. bankrevi'ioren 13

16 * sperreregister Det er bankens oppgave a ajourholde sperreregisteret over tapte og misbrukte kort og l~pende oppdatere dette. Sperreregisteret ajourf~res i dag sam nevnt i forbindelse med at datasentralen kvitterer for mottatte transaksjoner fra salgsstedene. Banken garanterer salgsstedet fullt oppgjor for transaksjoner utfort med elektronisk betalingskort sam er godkjent av betalingsterminalen. Banken har et start ansvar vedrorende denne betalingstjenesten. Det er derfor viktig at partene utforer en god internkontroll, varsler hverandre ved feil og iverksetter nodvendige tiltak for a utbedre feil og mangler. * Avstemming i bank.. Banken har ingen kontroll med hva sam belopsmessig skjer i betalingsterminalene ute pa salgsstedene og frem til innsamlingssenteret pa IDA (datasentralen), ettersom man i IDA-dokumentasjonen (liste JOURNAL) kun dokumenterer mottatte debettransaksjoner og derav skaper balanseposter frem til kj0pmannens kredit. Dette er ogsa den informasjon sam fremkommer i 039 innlesningsdokumentasjonen, da rapporten lages med bakgrunn i samme grunnlag. Banken kan saledes kun dokumentere eventuelle differanser fra og med liste og innover i IDA-systemet, mens det er opp til kjopmannen a aksjonere og dokumentere eventuelle differanser fra betalingsterminalen og frem til liste Det anbefales a pase at slik kontroll er kontraktsfestet. Det er derfor av stor betydning at kjopmannen kontrollerer sine kvitteringer for avsendte transaksjoner mot kontoutskriften fra banken. Oet bor foresporres am slik kontrollrutine er innfort i forretningene. * Avsternrning i forretningene. 1. Ved sending av transaksjoner fra betalingsterminal til innsamlingssenter (IDA), skrives surnmen av sendte transaksjoner ut pa betalingsterminalslippen. 2. IDA's innsamlingssenter gir melding tilbake til forretningen om hvor meget sam er mottatt. Nar 1 og 2 er like, er dette en bekreftelse pa riktig sending og mottak av data. * Bilag.. Banken er i henhold til regnskapsloven og losbladforskriftene palagt 10 ars bilagsoppbevaring for transaksjoner sam banken har foretatt pa en kanta. Idette tilfellet er transaksjonen foretatt i en forretning uavhengig av hanken. 14 bankrevisoren

17 Det b0r her unders~kes om banken har vurdert forholdet og tatt hensyn til 10 ars bilagsoppbevaring i sitt kontraktsforhold overfor forretningen. * Transaksjonsgangen Flowet i en transaksjonsgang fra forretning til IDA's H. Bullmaskin med bekreftelse tilbake til forretning og oppdatering til hovedmaskin pa IDA : H. BuM masldn SpelT6- register Det b0r pases at det er etablert kontroll fra bank mot salgssted over registrerte betalingsterminaler som ikke leverer daglige summer til innlesning. Begrunnelse her er manglende oppdatert sperreregister, samt alle problemer som oppstar ved for sen bokf~ring. bankrevisoren 15

18 bank revlsoren DET ER MUUG FOR IKKE-MEDlEMMER A ABONNERE pa BANKREVISOREN Utkommer 4 ganger ariig. Abonnementspris: Kr. 100,- pro are Henvendelse til lokalforeningens formann. (Se fortegnelse i bladet) eller til hovedforeningens kasserer, Helge foss Hansen, Spareskillingsbanken Tr0ndelag Postboks T rondheim SAMlEPERM b1 Bankrevisoren kan besb11es hos revisor i<jeil Brastad Dne Oslo tit. (02) Pm pro stk. kr. 25, ink!. porto. 16 bankrevisoren ""

19 INTERN REVISJONS KOMITEEN v/revisjonssjef Gunnar Hoff Bergen Bank, Bergen HovedformAlet med deane artikkelen er a gi en presentasjon av Internrevisjonskomiteen, med vekt pa dens tilblivelse, sammensetning og arbeidsoppgaver. G1ennom A "synliggjore" komiteen p& denne m&ten haper vi a oppn! bedre kontakt med bredden i norsk bankrevisjon. BAKGRUNN Det har over en arrekke skjedd en okende rekruttering av statsautoriserte revisorer til revisjonsavdelingene i de starste norske bankene. Bakgrunnen til dette er sammensatt, og skyldes trolig forhold S~: Endring av revisjonsordning i storre forretnings- og sparebanker. Krav til storre grad av markedsmessig tilpasning reed utvidelse av bankenes produktspekter I og et 0ket krav til kompetanse og kontrollsystemer. Endringer og akte krav til bankrevisjon bade med hensyn til oppgaver oq revisjonsmetodikk. 0kt overgang til ny revis jonsordning basert pa valgt ekstern revisor og en egen intern revisjonsavdeling i bankene har medf0rt et betydelig eket behov for samarbeid mellom de interne og eksterne revisorer. bankrevisoren 17

20 Dette var noe av bakgrunnen for at Iedelsen i den interne revisjonen i Dne i et brev til Horges Statsautoriserte Revisorers Foreninq (NSRF) tok initiativ til etablerinq av et intern revisor utvalg i regi av NSRF. Man 0nsket egs! A fa avklart hvorvidt NSRP skulle ~e en paraplyorganisasjon for aile statsautoriserte revisorer, ogsa de sam arbeidet i intern revisjon. NSRP 0nsket A ivareta aile medlemmenes interesser og var meget positiv til dette initiativet og uttalte at de sag frem til et utvidet og organisert samarbeid mad de interne revisorer og at de 0nsket A styrke sitt engasjement pa denne sektoren. Foreningens formal slik dette er nedfelt i vedtektenes paragraf 2 er: "Foreningens fol:l1la1 er A fremme medlemmenes felles interesser, bl.a. ved: a. A voere bindeledd mellom medlemmene b. A styrke medlemmenes faglige standard c. A vaks over at de statsautoriserte revisorer opptrer i overensstemmelse med god revisjonsskikk d. A vareta de statsautoriserte revisorers interesser overfar myndigheter og almenhet, herundr ogsa avgi uttalelser i aq- 1ige sparsmal e. A arbeide for at det stilles sterke krav til revisjonsyrket f. A arbeide for utdannelsen av vordende revisorer. Mye av det arbeidet som foreningen utferer har hatt begrenset verdi for medlemmer som arbeider i interne revisjonsavdelinger. Sam et viktig skritt for A bedre dette forholdet ble det besluttet A etahlere en egen komite direkte underlagt NSRF's styre, pa linje med foreningens evrige komiteer. SAMMENSTNING OG MANDAT ved sammensetning av komiteen er det forsekt a ta hensyn til spredning i ~ingslivsbransjer og bredden i interne revisjonsavdelinger hva angar st0rrelse, mandat, arganisasjonsmessig plassering og metodikk. Som medlemmer til Internrevisjonskomiteen bie oppnevnt: Statsautorisert revisor Roger SkjeIsvik, Gunnar Hoff I Reidar Kvale I Ketil Fjerdingen, Norske Skogindustrier Bergen Bank Statoil DnC, NSRF's representant i komiteen er fagsekretrer, 5tat5autorisert revisor Nils Farstad. 18 bankrevisoren

21 Konstituerende m0te ble holdt hvor mandatet og gruppens arbeidsoppgaver fremover ble behandlet. Komiteens rnandat er omfattende og lyder: 1. Bidra med mer informasjon am den interne revisjonen, herunder: utarbeide et dokument som viser likheter og ulikheter mel lam den interne og den eksterne revisjonen, - eventuelt bidra med artikler i tidsskriftet Revisjon og Regnskap i denne forbindelse. 2. Gjennomga og etter behov avgi supplerende uttalelser til NSRF's normer og anbefalinger til god revisjonsskikk for a tilpasse disse til den interne revisjonens arbeid. 3. Vaxe et kontaktledd mel 10m styret og andre organisasjoner som arbeider med sporsmal som ber0rer intern revisor. 4. stl! i mer kontakt med de 0vrige utvalg i NSRF. Spesielt gjelder dette Normkamiteen og Etterutdanningskomiteen. 5. Avgi uttalelser til styret i Iovsaker som ber0rer den interne revisjonen. 6. Ta opp andre saker av betydning for den interne revisor. KOlUTEENS ARBEIDSQPPGAVER Med utgangspunkt i mandatet sag komiteen det sam en prioritert oppgave a fa utarbeidet et dokument som viser Iikheter og uiikheter mellom den interne og den eksterne revisjonen. Dokumentet er na ferdigbehandlet i Internrevisjonskomiteen, og er gjennomgatt med representanter for Styret og NOrmkomiteen. Jeg vi! derfor kort referere hovedlinjene i dokumentet: 1. Grunnleggende forutsetninger for revisjonsarbeidet. Herunder lovhjemier, formal, uavhengighet, og ansvar overfor tredjemann. 2. Revisjonens utferelse. Herunder de ulike elementer av rev~sjonsprosessen, f.eks. planlegging, dokumentasjon og kvalitetskontroll. 3. samarbeid mellom den interne og eksterne revisjonen. Herunder god revisjonsskikk og samarbeid i praksis. bankrevisoren 19

22 _fur hvert av pu:nlct<lne 1 oq 2 bar v.l. beskrevet grunnleggende likheter oq ulikheter mellom den interne og eksterne revisjon. Et eksempel hentet fra dokumentet vedr0rende revisors kvalifikasjoner vil belyse dette: YLove,n stiller konkrete krav til kvalifikasjonene for den eksterne revisor, jfr. AI. paragraf 10-2 og RL paragraf 3. Grunnen til dette er at den eksterne revisor skal rapportere utad og rna ha den nzdvendige kompetanse for A utf0re sitt arbeid. Tilsvarende formelle krav ekslsterer ikke for den interne revisor. Praksis har imidlertid vist at st0rre virksomheter ved ansettelse av leder for den interne revisjonen bar lagt vekt pa A fa tak i personer som er statsautoriserte eller registrerte revisorer. I de st0rre interne revisjonsavdelinger firmer man i dag sv~ cfte personer rued sllk bakgrunn. Utviklingen de senere Arene har vist at savel intern- sam eksternrevisjonen bar sett det foxmalstjenlig a bringe inn annen kompetanse enn den vanlige :I:evisjons~. Dette gjelder spesielt innenfor EDBI selv om ogsa andre faggrupper blir mer og mer vanlig. Denne utviklingen er sterkere innenfor den interne revisjonen, noe sam har sammenheng med det utvidede krav foretaksledelsen har for oppfolging av internkontrollen i forhold til hva sorn gjelder for den eksterne revisjonen. Medarbeidere til den eksterne revisor m& i olge revisorforskriftenes paragraf 3.1 ha en grunnutdannelse som kvalifiserer til opptak ved utdanningsinstitusjoner som forer frem til revisoreksamen. En slik begrensning eksisterer ikke for den interne revisjonen, selv om tilsvarende bakgrunn blir foretrukket ogsa her. Under punkt 3 har vi utdypet samarbeidet mellom den interne og eksterne revisjonen ut fra NSRF's anbefaling til god revisjonsskikk vedr0rende ekstern revisors bruk av den interne revisjonens arbeid." Dokumentet vii trolig bli distribuert som eget sirkulrere i NSRF's regi sam et policynotat fra foreningen vedr0rende forholdet malloro den interne og den eksterne revisor. 20 bankrevisoren

23 NORMllR OG ANBEFALINGER En annen arbeidsoppgave som komiteen n& har tatt fatt pa er en gjennomgang av NSRF's normer og anbefalinger til god revisjonsskikk. Vi tar sikte pa A avgi supplerende uttalelser for tilpasning av normene til den interne revisjonens arbeid. I f0rste omgang har vi valgt A konsentrere ass om 01gende normer: * Norm for dokurnentasjon. * Norm om planlegging. * Norm om intern kvalitetskontroll. * Norm om risikovurderinger. Det er meningen a distribuere normene med vare supplerende uttalelser/tilpasninger etter hvert som de blir ferdige. AVSLUTNING Internrevisjonskomiteen har na vrert i arbeid i vel 1 1/2 Ar. }lye tid har gatt med til a utarbeide dokumentet om likheter og ulikheter mellom den interne og den eksterne revisjonen. Vi synes selv at dette har vrert en riktig prioritering og haper at flere vil dele den oppfatningen nar de far dokumentet i hende. Flere oppgaver star imidlertid foran oss. Scm det fremgar av mandatet har komiteen blant annet et spesielt ansvar for A ta opp saker av betydning for den interne revisor. For at vi skal kunne lase denne oppgaven tilfredsstillende er vi avhengige av god kontak-t med dere som arbeider i de interne revisjonsavdelinger. Vi vil sette pris pa alle henvendelser qg oppfordrer dere til A ta kontakt dersom det er synspunkter og/eller forslag til saker som det kan ~e naturlig A ta opp i Internrevisjonskomiteen. Jeg tror vi gjennom denne komiteen ken ~ med A pavirke, forme og profilere den interne revisjonen pa en god og effektiv mate, til nytte for alle scm arbeider med intern revisjon. Jeg cnsk.er at aile bidrar med sitt til A realisere dette. bankrevisoren 21