Norsk Rheumabulletin. Norsk Revmatologisk Forening Nummer Norsk Medlemsblad revmatologisk forening

Transkript

1 Norsk Rheumabulletin Norsk Medlemsblad revmatologisk forening Norsk Revmatologisk Forening Nummer Jubileum i Ålesund Oppstart av ARCTIC REWIND-studien Revmatologisk avdeling i Moss vert for årets julekurs Kvotefordelingssystemet for legestillinger over i historien

2 Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening Utgivelser 2013: Ansvarlig utgiver Redaktør Produksjon Annonser Design Trykk Distribusjon Norsk Revmatologisk revmatologisk Foreningforening Norsk Rheumabulletin 27 mars 14 juni 27 september 22 november Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Mediahuset i Göteborg AB Marieholmsgatan 10C Göteborg Sverige Tel +46 (0) Dan Johansson dan@mediahuset.se Olle Lundblad olle@mediahuset.se Peo Göthesson peo@mediahuset.se Åkessons Tryckeri AB Box Emmaboda Sverige Distribueres som posttidning ISSN X Omslagsbild: Ålesund. (Foto: Per Lundblad) Innhold 3/ Ledere: Valgår 3 Hvem stiller til valg for perioden ? 4 Jubileum i Ålesund 8 Reorganisering av etterutdanningen 9 NRFs Internettsider døde eller levende? 10 Referat medlemsmøte Førde 12 Revmatologisk avdeling i Moss vert for årets julekurs 14 The European Rheumatology Research Foundation (ERRF) 16 Smertebehandling og refusjon for analgetika i behandlingen av revmatikere 17 Fagrådet oppfordrer til ny giv i prosedyrearbeidet 17 Kvotefordelingssystemet for legestillinger over i historien 20 Noen inntrykk fra EULARS generalforsamling 21 Oppstart av ARCTIC REWIND-studien 21 Sonoanatomikurs i NRF 24 Nanna Svartz, Kortfattet biografi 28 Julekurset 2013, program 30 Artrittsykdommer hos voksne et obligatorisk kurs for LIS-leger i revmatologi 31 Revmakalender Norsk Rheumabulletin Nummer

3 Slik leder ser det Valgår Et sterkt og arbeidsvillig styre er viktig og nødvendig for en forening... Samme året som det er valg til Legeforeningens sentralstyre, i år også Stortingsvalg, er det valgår i Legeforeningens andre foreningsledd. Legeforeningens høyeste organ landsstyret hadde møte i Alta i juni. Der ble Hege Gjessing gjenvalgt som president. Det er allerede gammelt nytt. På Norsk revmatologisk forenings årsmøte den 28. november er det også valg på styre, råd og utvalg. For å forberede valgene, har styret minst hvert valgår et møte med valgkomiteen for å avklare hvilke medlemmer av det gamle styret som stiller seg til disposisjon til det nye styret. I tillegg blir de ulike råd og utvalg gjennomgått i forhold til om de fortsatt skal bestå og hvem som er medlemmer. Arbeidet med å finne nye medlemmer, enten det blir gjenvalg eller ikke, er det valgkomiteen som tar seg av. Den består av Carina Gøtestam Skorpen i Ålesund, Hilde Stray i Haugesund og Sonja Pedersen i Bodø. Mange medlemmer vil bli kontaktet med spørsmål om å gjøre en innsats for foreningen og norsk revmatologi i neste valgperiode, en periode på 2 år. Flertallet i det sittende styret har meddelt valgkomiteen at de trekker seg etter denne perioden, hvem det gjelder kan dere lese om i denne utgaven av Bulletinen. Utskifting av et styre kan ses på som en mulighet, men kan også skape mangel på kontinuitet. De som trekker seg har også vært med i 2 perioder dvs. 4 år. Leder kan i følge vedtektene bare sitte i 2 perioder. Det betyr at nåværende leder ikke fortsetter en ny periode, men kan velges til andre roller i styret, noe jeg har signalisert til valgkomiteen at jeg ønsker. I følge vedtektene er det leder, sekretær og Ylf medlemmet som velges direkte av årsmøtet til sine oppgaver, de andre 5 medlemmene velges selvsagt også av årsmøtet, men styret selv fordeler oppgavene. Det er verdt å merke seg at det etter vedtektsendring i 2011 ikke lenger velges varamedlemmer; alle som velges blir fullverdige medlemmer av styret. Det er etter min mening en styrke som også gjør at alle må ta direkte del i og være orientert om sakene det jobbes med. I tillegg blir det flere å dele oppgavene på. Et årsmøte skal ikke bare gjennomføre valg, men også ta stilling til andre saker. Noen er pålagt gjennom lovgivning som f. eks. valg av revisor, andre gjennom egne vedtekter eller at styret ønsker en fullmakt i saker som er viktige. Opprettelse og nedleggelse av utvalg er eksempel på en årsmøtesak. Styret vil fremme nedleggelse av CME-utvalget. Det forslås at styret tar på seg denne oppgaven, og at den tillegges en utdanningsansvarlig i styret. Det vil også bli fremmet et forslag om at en reduserer antall kurs fra to til ett årlig kurs, men at antall kursdager øker fra 2 til 3 dager. Styret vil også legge frem en ny modell for kursinnholdet som kan synliggjøre forskning, bruk av de kommende kvalitetsregistrene og et program også tilpasset LISlegers behov. Bakgrunnsinformasjon og foreløpige forslag til vedtak kan dere lese om i denne utgaven av Rheumabulletinen. Det er etter hvert flere formaliteter knyttet til arbeidet i en fagmedisinsk forening som ikke alle medlemmer nødvendigvis er klar over. Et årsmøte må være gjennomført på lovlig vis dvs. etter vedtektene. Det betyr at en ikke kan behandle årsmøtesaker som ikke står på innkallingen. Sakene må også være utsendt minst 4 uker før årsmøtet avholdes. Saker som medlemmene ønsker å fremme på årsmøtet må derfor være sendt inn til styret minst 6 uker på forhånd. Alle endringer må meldes til Brønnøysundregistrene og protokoll fra årsmøtet må vedlegges. Dersom ikke slike formaliteter er i orden, vil det for eksempel føre til forsinkelser i forhold til bruk av banktjenester og betaling av regninger. Riktig kjønnsfordeling i styret og rapportering om at en ikke skader miljøet for eksempel ved å distribuere for mye informasjon i papirformat må også rapporteres. For et nytt styre, også det sittede, tok det litt tid før vi fikk oversikt over alle slike forhold, så det er viktig med en viss kontinuitet i styret, spesielt når det gjelder leder, sekretær og kasserer. Våre vedtekter har en vag bestemmelse som skal sikre kontinuitet i styret, men ingen egen paragraf etablerer det samme systemet som i Eulars styre hvor presidenten velges inn 2 år før presidentperioden og fortsetter som deltaker 2 år etterpå. En slik ordning kan bli en oppgave for et nytt styre å utrede og eventuelt fremme som forslag for et kommende årsmøte. Et sterkt og arbeidsvillig styre er viktig og nødvendig for en forening, noe som betyr at medlemmer av styret må være motivert og regne med å bruke noen timer i året for det «revmatologiske fellesskapet», men det er også lærerikt å jobbe sammen med kollegaer om små og store saker som vil være nyttige for å fremme revmatologien. Så hvis du har meninger om hvordan norsk revmatologi bør utvikles i årene som kommer og er motivert for en periode i styret, er det bare å ta kontakt med valgkomiteen. Personlig vil jeg oppfordre en av foreningens kvinner til å påta seg ledervervet en forening hvor 155 av 255 medlemmer er kvinner. Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk forening 2 Norsk Rheumabulletin Nummer

4 Hvem stiller til valg for perioden ? Styret i Norsk revmatologisk forening Leder Erik Rødevand Tar ikke gjenvalg som leder, men som styremedlem Nestleder Anne Noraas Bendvold Tar ikke gjenvalg Sekretær Berit Grandaunet Gjenvalg, men ikke som sekretær Web-redaktør Frode Fjeldberg Gjenvalg Kasserer Bjørg-Tilde Fevang Tar ikke gjenvalg. Valgkomiteen foreslår Ellen Margrete Apalset LIS-representant Nina Paulshus Sundlisæter Gjenvalg Styremedlem Geirmund Myklebust Tar ikke gjenvalg Styremedlem Gro Østli Eilertssen Tar ikke gjenvalg DRG utvalget Bjørn Yngvar Nordvåg Ole Gard Knutsrød Sigrid ødegård Erik Rødevand Cecilie Kaufmann Tar ikke gjenvalg Gjenvalg Gjenvalg Gjenvalg Ny Fagrådet Clara Gjesdal Haukeland universitetssykehus Gjenvalg Wenche Koldingsnes Universitetssykehuset i Nord-Norge Gjenvalg Pernille Bolton-King Diakonhjemmet sykehus Gjenvalg Emilio Besada Universitetssykehuset i Nord-Norge Gjenvalg Maud-Kristine Aga Ljoså Ålesund sjukehus Gjenvalg Stipendutvalget Valgkomiteen Johan Fredrik Skomsvoll Gjenvalg Sonja Pedersen Gjenvalg Maria K Jonsson Gjenvalg Lene Brekke Ny Øyvind Molberg Tar ikke gjenvalg Ruth Thomsen Ny Jan Tore Gran Ny Carina Skorpen og Milde Stray Tar ikke gjenvalg Info Revmautvalgets sammensetning til 2015 Fra Norsk Revmatologisk Forening: Dr.med., spes. revmatologi, Marianne Wallenius, Revmatologisk avdeling, St.Olav Hospital, Trondheim/ NTNU Dr.med., spes. revmatologi, Øyvind Palm, Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Fra Norske Sykehusfarmasøyters Forening: Cand.pharm Eva Borka, Diakonhjemmet Sykehusapotek, Oslo (ny 2012) Cand.pharm Eva Buseth, Sjukehusapoteket i Ålesund, (ny 2012) Cand.pharm Espen Uppheim, Sjukehusapoteka Vest, Sjukehusapoteket i Bergen (ny 2012) PhD, cand.pharm. Kirsten K Viktil, Diakonhjemmet Sykehusapotek, Oslo (leder) Fra Norsk Revmatikerforbund: Merethe Nilsen (ny fra 2012) Fra Norsk Psoriasisforbund: Kenneth Waksvik, Oslo Norsk Rheumabulletin Nummer

5 Jubileum i Ålesund I år er det 30 år siden revmatologisk avdeling ved sykehuset i Ålesund ble etablert. Jubileet ble feiret med en åpen dag i mars som ble avsluttet med en festmiddag. Norsk Rheumabulletin besøkte avdelingen og snakket med flere av de ansatte. Deres fortellinger sammenfatter også historien om den fantastiske utviklingen som revmatologien har gjennomgått de tre siste tiårene. Helse Møre og Romsdal har fire sykehus; i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund. Dette forteller Karen Agnete Irgens som er overlege og avdelingssjef på revmatologisk avdeling ved sykehuset i Ålesund. Det er bare i Ålesund man har en revmatologisk avdeling. I tillegg driver vi poliklinikk i Kristiansund cirka tre dager hver måned. Et spennende fag Karen har jobbet i Ålesund siden 1999, og hun tok over som avdelingssjef etter Bjarte Aksnes i Bjarte Aksnes jobber fortsatt på avdelingen som overlege. Karen kan fortelle at hun setter av ca 20 % av sin arbeidstid til administrasjon. Resten går med til klinisk virksomhet. Vi spør Karen hva grunnen var til at hun valgte nettopp spesialiteten revmatologi. Det er et spennende fag! Man får være detektiv, og sette sammen symptomer og kliniske funn til et helhetsbilde, svarer Karen. Hun kan fortelle at Norsk Revmatikerforbund var en viktig pådriver når det gjaldt å etablere avdelingen i Ålesund for 30 år siden. Gjennomsnittlig pasientpopulasjon På avdelingen jobber inklusive Karen fem spesialister i revmatologi og tre LISleger. På poliklinikken har man 1,8 sykepleiere i fast stilling. I tillegg har vi nå en prosjektansatt sykepleier i 70 % stilling. Den revmatologiske poliklinikken tar imot ca polikliniske pasienter i året. Avdelingen disponerer seks senger 5 dager i uken, og to senger i helgene. Sengeposten er sammen med fysikalisk medisin og rehabilitering og nevrorehabilitering. Belegget er på ca 70 %. Det jobber seks revmatologiske sykepleiere på sengeposten og de drifter en dagavdeling hvor vi for det meste gir infusjoner. Når det gjelder forbruk av biologiske legemidler, ligger Helse Midt-Norge på gjennomsnittet i Norge. Pasientpopulasjonen er også identisk med gjennomsnittet i Norge. Vi har imidlertid ikke GoTreatIt det er fordi vi kun har 1,8 sykepleierstilling ved poliklinikken og ikke har ressurser til å innføre systemet ennå, påpeker Karen. 4 Norsk Rheumabulletin Nummer

6 Karen Agnete Irgens Kristin G Mørkeseth Bjarte Aksnes En fysioterapeut i 100 % stilling og en ergoterapeut i 50 % stilling er knyttet til avdelingen. Forsknings- og utdannelsesaktiviteter Utviklingen de siste årene har ført til at vi bruker mer tid på å systematisere våre aktiviteter, fortsetter Karen. Jeg tror også at vi kommer til å jobbe mer med forskning i fremtiden. I dag jobber overlege Carina Skorpen med svangerskap og revmatiske sykdommer. (REVNATUS). Avdelingen er også med i ARTIC studien, som er den største studien i Norge akkurat nå. Dessuten har vi oppdragsforskning (testing av legemiddel og andre prosjekt) som vi deltar i, legger hun til. I løpet av to dager annethvert år holder avdelingen et kurs for allmennpraktiserende leger. Kurset tar for seg alt innen revmatologi. Avdelingen har også Revmaskole, med Leddgiktskurs, Sjøgrenskurs og Bekterevskurs for voksne med nylig diagnostisert, inflammatorisk revmatisk sykdom. Kursene er utviklet i samarbeid med brukere og lærings- og mestringssenteret (LMS) Norsk Revmatikerforbund deltar med informasjon om sitt arbeid. Sykepleierpoliklinikk Kristin G. Mørkeseth er sykepleier og har jobbet på avdelingen siden Hun er også nestleder på avdelingen. Vi har begrenset vaktordning! På helger og kvelder blir derfor pasientene innlagt på medisinsk avdeling eller ortopedisk/kirurgisk avdeling. Men Kristin synes dette kan være ugunstig for pasientene. Noen ganger kan dette føre til at pasientene får et lengre sykehusopphold enn nødvendig fordi det tar lengre tid å stille rett diagnose. Kristin og hennes kollega Hanne Ødegård går sammen på et ultralydkurs i regi av Høgskolen i Sør-Trøndelag i Trondheim. I tillegg har Kristin allerede startet opp legedelegerte sykepleiekonsultasjoner Jeg tar imot pasienter med leddgikt som er i remisjon. De blir kontrollert annethvert år av en sykepleier og annethvert år av en lege. Jeg startet opp virksomheten i våres. Hun forteller at hun synes det er veldig spennende. For en sykepleier er det å gjøre leddundersøkelser og vurdere sykdomsaktivitet en helt ny måte å jobbe på. Pasientene er også svært fornøyde, sier hun. Vi spør henne om hva hun ser på som sin største utfordring i sin rolle som sjef: Å vise at revmatologi er et viktig fag med en stor pasientpopulasjon og at man må ta revmatologien på alvor i det store sykehussystemet, svarer Kristin. Har vært med fra begynnelsen Overlege Bjarte Aksnes har jobbet på den revmatologiske avdelingen siden oppstarten i Torvald Haavik var den første avdelingssjefen. Jeg ble konstituert avdelingssjef i 1989 og var det frem til Karen tok over. 19 år det er lenge, sier Bjarte. I løpet av disse årene har Bjarte vært med på store endringer. Å lytte til han blir som en levende historieleksjon som handler om utviklingen innen moderne revmatologisk behandling. Vi har helt andre legemiddel vi kan benytte oss av i dag. Vi systematiserer og registrerer hva vi gjør på en helt annen måte, noe som har ført til at vår kunnskap om RA og andre revmatiske sykdommer har blitt mye større. Den elektroniske pasientjournalen har også helt forandret arbeidssituasjonen, påpeker han. Ålesund har aldri vært en stor avdeling da den ble innviet i 1983, hadde man 12 sengeplasser til rådighet. Det året var NSAIDs det viktigste legemiddelet. Deretter prednisolon, gullsprøyter og plaquenil. Senere kom imurel og cuprimine men det ble senere fjernet, minnes Bjarte. Den første biologiske behandling allerede i 1999 Metotreksat kom på slutten av 80-tallet. Det var en utrolig fremgang spesielt når vi har lært å bruke høyere doser, forteller Bjarte. På 90-tallet kom så kortikosteroider på banen igjen både med multiinjeksjonsbehandling og bruk av lave doser med prednisolon. Vi har gjort store fremskritt vi fikk faktabaserte kunnskaper og bedre medikamenter. Vi har også lært oss at Window of opportunity er viktig, legger han til. Den første biologiske behandling i Ålesund ble utført allerede i Vi var blant de første i Norge som gjorde dette. Pasienten er fortsatt i remisjon, men går imidlertid på en annen biologisk behandling. Norsk Rheumabulletin Nummer

7 Har blitt et poliklinisk fag Alt dette har ført til at leddgikt ikke lenger er en alvorlig sykdom for flesteparten av de som blir rammet de får mindre leddestruksjon og revmakirurgi. Langt flere pasienter kan arbeide og leve et normalt liv, understreker Bjarte. I dag har jeg mange flere pasienter. Det er på poliklinikken arbeidet foregår de aller fleste pasientene blir behandlet der. Spekteret av sykdommer har også blitt større. I dag ser vi mange flere pasienter med bindevevssykdommer og vaskulitter. Og så kommer sykdommene under som vi ikke bruker like mye ressurser på. Slitasjegikt og fibromyalgi vi får svært mange flere pasienter henvist til oss. Ca 25 % av alle pasienter vi har er nyhenviste. Det stilles strenge krav til ventetiden, og vi er flinke til å holde ventelistegarantien. Men det har også ført til mer stress i arbeidet vi jobber i et meget høyt tempo. Revmatologien har blitt et poliklinisk fag i stedet for en kronisk sengepost, konstaterte Bjarte. Omtrent halvparten av alle nyhenviste pasienter er her kun én gang. Å stille korrekt diagnose er derfor svært viktig. Laboratorieresultatene kom med internposten Randi Ørstenvik er sykepleier og har jobbet her på den revmatologiske avdelingen siden Jeg kom hit fra ortopedisk avdeling da denne avdelingen var nyetablert. Det er stor forskjell på hvordan det var da, og hvordan det er nå på den tiden brukte vi mye gull og steroider. Mye av min tid gikk med til å registrere og overføre resultatene fra journalene. På den tiden var alt registrert på papir laboratorieresultatene kom med internposten. Hun forklarer at de fleste pasientene som kom til henne var de som skulle starte på en gullbehandling. De skulle ha tre testsprøyter. Det var Torvald Haavik som ansatte henne, og Randi forteller at Torvald mente sykepleierne burde ha mer kontakt med pasienten. Han ledet derfor arbeidet i den retningen. Randi synes at alle disse årene har gått veldig fort. Utviklingen innen faget har vært stor, men det har også vært utvidelser og omorganiseringer som har ført til at jeg ofte har hatt mer enn nok å gjøre, sier hun. Randi Örstenvik Rotasjonsordning gir variasjon Overlege Hallvard Fremstad begynte på avdelingen direkte etter å ha fullført sin legeutdannelse i Revmatologi var et av de fagene jeg i utgangspunktet hadde lyst til å drive med. Så fikk jeg en telefon fra Bjarte Aksnes som ville ansette meg på dagen. Jeg begynte derfor med en gang jeg var ferdig utdannet, og kom hit som LIS-lege. Jeg var ferdig utdannet spesialist i 2006, forteller Hallvard. Utviklingen her på avdelingen i løpet av disse 13 årene har vært enormt stor og fantastisk drivende og revolusjonerende for pasientene, anser han. På poliklinikken treffer Hallvard ca 40 pasienter i uken. Overlegene har en rotasjonsordning der vi veksler mellom sengepost, poliklinikk og vurderinger av eksterne henvisninger i løpet av et år. Det er en utmerket måte å jobbe på man får variasjon hele tiden. Limericker Hallvard hadde fått en spesiell oppgave i forbindelse med feiringen av avdelingens jubileum. Det hele var lagt opp som en fagdag, hvor vi hadde forelesninger frem til ettermiddagen. Deretter ble det arrangert en omvisning på avdelingen for de som var Hallvard Fremsted De som holdt tale under middagen ble introdusert med en limerick som Hallvard hadde skrevet interessert. Siden ble det en festmiddag i sykehusets kantine. Kjøkkensjef Jan-Arne Hove serverte nydelig lammelår med tilbehør og karamellpudding til dessert. Under middagen vanket det hilsninger og gaver fra Norsk Revmatikerforbund ved Dagny Venke Villa, Norsk revmatologisk forening ved leder Erik Rødevand og fra klinikksjef Klinikk for Rehabilitering i Helse Møre og Romsdal, Karl-Arne Remvik. De som holdt tale under middagen ble introdusert med en limerick som Hallvard hadde skrevet (man kan lese et utvalg av disse etter denne artikkelen, red.anm.). En titt inn i krystallkulen Alle vi snakker med, får spørsmål om hva de tror om fremtiden. Jeg tror vi kommer til å ha mer poliklinikk og flere ultralydundersøkelser, svarer Karen. Vi vil forhåpentligvis også ha flere revmatologer. Da jeg begynte her i 1999, var vi 1,7 overlege og én LIS-lege. Så det har vært en stor økning i legebemanningen i løpet av disse årene men også betydelig økning i antall pasienter. I fremtiden tror jeg at vi kommer til å gjøre enda flere registreringer og dermed være i stand til å få bedre oversikt og produsere bedre data på det vi gjør, fortsetter hun. Kristin tror at sykepleiere kommer til å 6 Norsk Rheumabulletin Nummer

8 bruke ultralyd i større grad. Jeg tror og håper at vi også kommer til å bli flere sykepleiere i Ålesund i fremtiden. I dag er vi en av de revmatologiske avdelingene som har færrest sykepleiere som jobber poliklinisk. Bjarte tror at denne poliklinikkiseringen vil fortsette å øke. Jeg tror også at det i fremtiden vil bli vanskelig å ytterlig øke antallet pasienter, Folk blir eldre og tåler derfor mindre. Det er således et behov for flere revmatologer! De nye medisinene krever en annen kontroll og opplæring samt mer informasjon til pasienten. Alt dette er en del av arbeidsdagen allerede nå. Jeg tror at denne utviklingen kommer til å fortsette. IT kommer også til å bli enda viktigere, sier Randi. Et godt arbeidsmiljø Samtlige vi snakker med er enige om at det er en veldig bra arbeidsplass å jobbe på. Det er et bra sted å jobbe med fantastiske kollegaer vi har stor takhøyde og vi har en meget god atmosfære, sier Hallvard. Kristin er enig: Jeg har gode arbeidskollegaer og en åpen, levende faglig diskusjon, sier hun og forklarer at hun trives meget godt. Bjarte synes det har vært et fantastisk sted å jobbe. Det har vært alt annet enn kjedelig vi har møtt store utfordringer. Tiden har derfor gått veldig fort. Arbeidsmiljøet har vært meget bra. I en undersøkelse hadde vi det beste arbeidsmiljøet på hele sykehuset. Det er en liten og sammensveiset avdeling her finnes det ingen spisse albuer. De har gjennom årene jobbet for å være en åpen avdeling, forklarer han. Pasientene kan ringe når de har et bestemt problem og vil da bli satt i kontakt med en sykepleier, eller om nødvendig en lege. Hvis det er nødvendig, kan de raskt få komme hit. Det har vært veldig gode 30 år, oppsummerer Bjarte. Per Lundblad Limerickar fra Ålesund (forfattet av overlege Hallvard Fremsted) Når Revma avdeling på Åse Er 30 år da må vi påse At feiringen skjer Så vi smiler og ler Ballonger vi gjerne vil blåse I Haavik så fikk vi en lege Som virkelig klarte å prege Et tverrfaglig snitt Om ei helt knirkefritt Hans navn burde hylles i VG Og så etterhvert kom han Bjarte Fra Danmark, en tanke aparte Med Jette på slep Hun vet å ta grep For på jobben han aldri seg sparte En ny sjef vi fikk som het Karen Vi lurte nok på: hva het faren? Nå rydder hun vei Ordner opp i en fei Som sjef er hun nå blitt erfaren En myndig, men stillfaren pleier Avdelingen nesten hun eier Nå snart pensjonist Det er ganske trist Til Randi vi bukker og neier Og her har vi Erik den Røde Som øser ut åndelig føde Til medlemmers vel Fra forening på stell Du vekker oss opp fra de døde Nå har vi to-tusen-og-tretten Vår avdeling er våryr og spretten Vi gjør det vi kan For vi ser det går an Pasientene tar piruetten Norsk Rheumabulletin Nummer

9 Reorganisering av etterutdanningen Styret vil reorganisering av etterutdanningen (CME-kursene) i Norsk revmatologisk forening På medlemsmøtet i Førde ble den fremtidige strukturen på foreningens kursvirksomhet diskutert. Det vises til referat fra møtet i denne utgaven av medlemsbladet hvor en del argumenter er nedfelt. Styret oppfatter at flertallet av de fremmøtte på medlemsmøtet ønsker å redusere antall årlige kurs fra to til et. Styret mener at dette er en så viktig sak at den må avgjøres av årsmøtet, og vil legge den frem til behandling på årsmøtet i Fredrikstad i november. I tråd med signalene fra møtet, har styret diskutert saken inngående, og vil forslå endringer som beskrevet under. Styret vil komme tilbake til endelige formuleringer til vedtak i forbindelse med årsmøteinnkallingen. Saken er viktig og derfor vil vi informere på forhånd, slik at alle i fred og ro kan sette seg inn i saken i god tid før årsmøtet og gjerne komme med endringsforslag. Dagens status og forslag til endringer Dagens to årlige kurs omgjøres til et årlig kurs. Dagens status med 2 kursdager pr. kurs endres til 1 årlig kurs over 3 dager. Kurset arrangeres i siste del av november, fortrinnsvis uke 48 hvert år. Kurset arrangeres på steder som er kommunikasjonsmessig sentralt i landet, eventuelt på samme sted hvert år. CME- utvalget legges ned og oppgavene overtas av styret. Et styremedlem får hovedansvaret for arbeidet med etterutdanningen. Styret (eventuelt valgkomiteen) velger 2 kurskomiteer, en blant Ylf medlemmene og en blant overlegene. Skisse som fordeler ansvar og viser organiseringen av det årlige kurset En programdel med hovedvekt på tema aktuelle for LIS ansvar programkomite av LIS leger. En programdel med hovedvekt på tema aktuelle for spesialister og LIS-leger ansvar programkomite av overleger. En felles programdel som presenterer forskning og forskningsprosjekter ansvar LIS og overlegekomiteene. Felles programdel om registertema ansvarlig registermiljøene. Nyheter om revmatiske sykdommer ansvarlig kurskomiteene Årsmøte og medlemsmøte ansvar styret. Seminar med aktuelle fagpolitiske tema ansvar styret. Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk forening Dag 1 Dag 2 Dag 3 Seminar med aktuelle fag- og fagpolitiske tema arrangør styret Kursprogram med relevante tema for LIS-leger Før lunsj fellesprogram Nyheter om revmatiske sykdommer Tema relevant for overleger og LISleger forts. Felles presentasjon av forskning, forskningsprosjekter og registertema Etter lunsj vanlig kursprogram Tema relevant for både overleger og LIS-leger Årsmøte/medlemsmøte 14 TH EULAR Postgraduate course November 2013 Prague, Czech Republic 8 Norsk Rheumabulletin Nummer

10 NRFs Internettsider døde eller levende? Treffene på NRFs Internettsider er ikke få, men heller ikke spesielt mange. Informasjon om legemidler er den mest besøkte linken, og synes nå å være den suverent mest brukte. Den brukes tydeligvis ved en rekke av revmatologiske avdelinger i Norge. En stor takk til arbeidsgruppen som ledes av Kirsten Viktil en drivende kraft i dette arbeidet. Det har vært problemer med utskriftene. IKT-avdelingen i DNLF kan ikke gjøre noe med dette, men som jeg har skrevet om på Internettsidene, kan man kopiere til Words, merke det og velge større skrift, printe ut, og så kan man lese det uten forstørrelsesglass. Internettsiden vår er nå delt i to. Noe kan alle lese, mens "Interne sider" er forbeholdt medlemmer av NRF. Her har styret satset på en oppmyking av tidligere vedtak, og presenterer nå både agenda og referat fra styremøtene, altså åpent og transparent for alle som er interessert i hva styret foretar seg. Her må man logge inn med brukernavn (medlemsnummer) og passord det samme som for Min side La meg minne om at det finnes flere muligheter for finansiering av forskning, og støtte til kongresser for de som trenger det. Særlig etter manglende økonomisk støtte fra industrien, burde dette være noe man burde vurdere å søke på. Se fanen på Internettsidene våre. Et spennende prosjekt, som er et samarbeid mellom fagrådet og styret i NRF, er i emning. Det er meningen at vi nå skal få til prosedyrer for utredning og behandling av ulike revmatiske sykdommer, og at alle revmatologisk avdelinger i Norge bidrar med den sykdommen de synes de er gode på. Mer info kommer etter hvert, men ble også kort omtalt i Norsk Rheumabulletin nr 2/2013 i referatet fra seminaret i Førde. Brevet som fagrådet har sendt hver avdeling, finner dere også i denne utgaven av Rheumabulletinen. IKT-avdelingen i DNLF har videreført et prosjekt hvor medlemmene skulle kunne diskutere faglige spørsmål. Synd at det ikke brukes mere enn det gjør. Diskusjon om krav til hva som burde kreves for å bli revmatolog har medført 3 innlegg. Hvor er meningene fra de resterende 250 medlemmene i NRF? I dag finnes muligheter gjennom Internettsidene våre til å skaffe seg økonomiske midler til å reise på kurs og kongresser. Prosessen i forhold til det har stoppet opp, da sentralstyret i DNLF ikke synes de har tid til å sette denne saken på dagsordenen, men heller diskuterer høringsresultater om saker som er foreningens medlemmer helt uvedkommende. En underlig situasjon. Jeg trodde faktisk en sak om finansieringsmuligheter for å holde seg faglig oppdatert burde stå øverst på dagsordenen også i vår forening! Å være WEB-redaktør i NRF er ikke noen enkel oppgave. Når jeg ser på gamle cowboyfilmer og ser en redaktør av "The Daily Gazette" i en småby i ville Vesten som fortvilet løper rundt og prøver å få opplysninger så han har noe å skrive om, kjenner jeg meg igjen. Som redaktør er jeg faktisk nødt til å ha noe innspill fra "journalister". Det er det stor mangel på i NRF Dersom vi skal ha en "levende" side i NRF, må det komme jevnlig med innspill! Frode Fjellberg Styremedlem og WEB ansvarlig i Norsk revmatologisk forening Norsk Rheumabulletin Nummer

11 Referat medlemsmøte Rica Sunnfjord Hotell Førde Sak 1. Videreutdanning for revmatologer Innledning av leder av CME- utvalget Anne Julsrud Haugen. Orientering om nåværende ordning for arrangering av kurs i etterutdanningen A. 1 CME utvalg og 1 kurskomite for vårmøtet og 1 for høstmøtet 3 medlemmer i hver komite velges for 3 år. Kurskomiten velger tema. Står fritt. CME komiten godkjenner kursinnhold A) Norsk revmatologisk forening er formell kursarrangør B) Koordinatorkontorene mottar påmelding og sender ut faktura for deltakeravgift evt. også dagpakke C) Teknisk arrangør: lokal revmatologisk avdeling: ordner møtelokaler, bestilling for hotellrom, middag om kvelden evt. sosialt arrangement Problem: Mange aktører. Vanskelig å koordinere og fordele oppgaver, spre informasjon og holde frister (må være ute i god tid) Forslag til løsning: Lage en egen mal/sjekkliste/prosedyre i kursarrangering slik at ikke alle trenger å "finne opp hjulet pånytt" hver gang. Hjelpemiddel: "Håndbok for kursledelse" er laget og finnes på www. Legeforeningen.no Er trolig lite kjent og brukes lite av de ulike komiteene. Valgmuligheter for å redusere problemene: 2) Sørge for overlapping i komitene i stedet for å skifte ut alle i gruppen på en gang. 3) Redusere møteaktivitet fra 2- til 1 møte pr år. Berthe Rossebø orienterte om CME og etterutdanning HD vil sette frem krav om etterutdanning for spesialister. Formalisering av dette under utarbeiding. Legeforeningen vil få stor innflytelse på å bestemme innholdet. Vi vil ha obligatorisk rett til etterutdanning. Det betyr at arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for slik aktivitet. Kongresser og CME -kurs arena for etterutdanning. Vil HD godta at industrien er med på kongressene? Hensiktsmessig/taktisk /lurt å holde industrien utenfor? Evt på hvilken måte? Det virker som om medlemmene i foreningen er enige om at vi arrangerer CME-kurs uavhengig av industrien. Samarbeid med industrien utvalgte argumenter fra diskusjonen Fordeler: Møter som industrien arrangerer har godt faglig innhold og får ofte høyere status. Forelesere med høy status. På våre egne kurser er industrien invitert og betaler kursavgift og gir dermed en ekstra inntekt og sikrer en mindre risikofylt kursøkonomi som foreningen selv er ansvarlig for. Koster mindre for avdelingene å sende leger på foreningens kurs. Ulemper: Konflikt med helseforetakenes strategier med industrisamarbeid Etisk uavklarte problemstillinger Skjer ikke på «våre premisser» Innspill fra medlemmer: Frode Fjellberg: Et kurs som er uavhengig av industrien og ett som er sponset pr år. Dag Magnar Soldal: Mulighet for at industrien og foreningen inngår kontrakt før et møte, slik at møtene blir lovlige, noe som regelverket gir anledning til og evt. bør utredes f. eks av styret Bør foreningen endre antall kurs i fremtiden? 1 møte pr. år? Fordeler Økonomisk for avdelingene for foreningen krevende økonomisk å arrangere kurs da foreningen er ansvarlig for økonomien Vi er avhengig av et visst antall deltakere for å få budsjettet i balanse. Mindre arbeid for komiteene /kursarrangørene Kan heller ha et større/lengre møte over flere dager. trenger ikke miste kurspoeng. Ett lengre kurs genererer flere poeng lettere å heve statusen på dette ene møtet flere LIS kan ha tid til å delta lettere å rekruttere til komiteer mindre jobb 10 Norsk Rheumabulletin Nummer

12 Ulemper Få som stiller fra avdelingene Mister viktig kollegialt samvær Nasjonalt samarbeid blir vanskeligere. Betyr ikke så mye at vi er få. Ledere møtes og kurs kan refereres. Mindre tid til foreningsarbeid jmfr. arbeid med registre Fare for at vi i stedet deltar på flere kurs som styres av industrien Håndsopprekning: betydelig flertall for ett møte pr år Lokalisering av fremtidige møter Arrangeres ved ulike avdelinger landet rundt som i dag? Fordeler Får hilst på/ presentert de ulike avdelingene/revmatologiske miljøene i landet Lettere å få rekruttert LIS til mindre steder? Kommer til steder du ikke har vært Kjedelig å være flere dager på Gardemoen. Dyrt på Gardemoen Koseligere med et mindre sted Billigere å ha kurset på et sykehus i stedet for å leie dyre møtelokaler på hotell. Lettere å holde medlemmene samlet. Dersom bare møter i Oslo vil folk dra hjem på kvelden uten å overnatte. Ulemper Tungvint og tidkrevende reise for deltagere og foredragsholdere Dyrt å komme seg rundt i landet Er på hotellet likevel, får ikke sett stedet. Vanskelig å finne et sted i Norge hvor muligheten til å komme seg dit er lik for alle. Arbeidskrevende å arrangere møtet på stadig nye møtelokaler og hoteller. Fordel at de avholdes på ett eller få steder rent praktisk. Forslag fremsatt i møtet Veksle mellom de ulike universitetsbyene. Ofte enkel transport for alle å komme til en større by. Sykehusene har større møtelokaler og et større apparat til å arrangere kurset. Ett evt. noen få kommunikasjonsmessig sentrale steder/byer/ avdelinger i landet Bruk av profesjonell teknisk kursarrangør Forslag fra styret: bruke Kongresspartner/ Heitmann (legeforeningens arrangør) eller liknende partnere for å lette organiseringen av møter. Ulempe: Potensielt mer kostbart Sak 2 Spesialistutdanningen Berthe Rossebø fra spesialistkomiteen orienterte om fremdrift i arbeidet med å utarbeide nye regler for spesialistutdanningen. Ønske fra HD om å få en spesialist raskere gjennom utdanningen. HDs motiv er flere spesialister utdannet raskere 6 ulike grupper har jobbet med hvert sitt emne. 4 møter arrangert så langt. Guro Goll representerer revmatologifaget Tidkrevende og stor jobb og komme til en konsensus. Forslag er utformet og presenteres (se vedlegg) Som tidligere 2 år indremedisin, men3 år revmatologi hvorav 1,5 år er i gruppe 1 tjeneste. Nytt Fjerner det ene året som kan brukes som tellende sideutdanning( forskning, allmennpraksis, nevrologi osv. ) Det betyr at utdanningenstiden reduseres fra 6 til 5 år. Det blir mer bruk av sjekklister for å dokumentere innholdet Det er mulig at det i fremtiden vil kreves tjeneste på en mindre, mer generalisert avdeling (gruppe 2) Det har også vært sett på noen internasjonale føringer i utdanningen Fremdrift Mulighet for medlemmer å komme med innspill til HD ved Irene Sørås før 10.mai (kommentar runde) Mellom 10. og 21. mai vil det komme utkast fra kommentarrunden. 21. mai juni vil det utarbeides rapport til HOD. Sak3. Eventuelt Bjørn Yngvar Nordvåg orienterte om prosessen rundt NOKBIL registeret NORARTRITT registeret er nylig blitt godkjent av HOD som nasjonalt register. NOKBIL Har ikke oppnådd konsesjon enda på tross av at dette registeret er en bestilling fra det offentlige. Fortsatt noen datatekniske ting som mangler. Datatilsynet har ikke gitt konsesjon, noe som kan føre til at det må lages en forskrift hvor det juridiske forankres, men tidsaspektet er usikkert. Siri Dybvik og Hilde Stray Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus Ved håndsopprekning var det intet entydig flertall for verken Gardemoen, universitetsbyer, lokale revmatologiske avdelinger eller bruk av profesjonell arrangør Norsk Rheumabulletin Nummer

13 Revmatologisk avdeling i Moss vert for årets julekurs :Sykehuset Østfold er et områdesykehus for Østfold fylke. Med medarbeidere er det Østfolds største arbeidsplass. Det er revmatologisk avdeling ved Sykehuset Østfold som er vert for årets julekurs. Sykehuset ligger i Moss, men selve kurset vil bli holdt i Fredrikstad, som ligger kun et par mil unna. Det arbeider seks spesialister på avdelingen, to LIS-leger, 9 sykepleiere og 3,5 helsesekretærer, forteller avdelingsleder og sykepleier Grete Jespersen. Dessuten har vi to til tre fysioterapeuter, en sosionom og en ergoterapeut som er knyttet til oss, fortsetter Grete. Nybygg i Østfold Grete har lang erfaring på avdelingen hun har jobbet der siden Jeg begynte som assisterende seksjonsleder for sykepleierne, forteller hun. Fra og med mai i år har de ingen sengeplasser på avdelingen. Pasientene som må legges inn, må reise til Fredrikstad sykehus, som legger et par mil sør for Moss. Heldigvis er det ikke så mange pasienter som trenger å legges inn. Østfold blir nå omorganisert og det bygges nytt, så akkurat nå har vi en midlertidig løsning når det gjelder sengeplasser, forklarer Grete. Man holder på å bygge et helt nytt sykehus i Østfold, og akkurat nå har de kommet halvveis i prosessen. Men det er bestemt at den revmatologiske avdelingen fortsatt skal være på sykehuset i Moss, selv etter at det nye sykehuset er ferdig. Spesialiserer seg på ryggpasienter Lars Grøvle er overlege på avdelingen, og også han har jobbet på avdelingen i lang tid siden Dette er en avdeling hvor svært få slutter, sier Lars. Han kan fortelle at de på avdelingen i Moss også behandler ryggpasienter som ikke er revmatiske sykdommer i tillegg til alle de vanlige revmatiske sykdommene. De har altså spesialisert seg på ryggpasienter. For mange år siden ble det opprettet en ryggpoliklinikk her i Østfold. Den ble en modell for behandling av ryggsmerter i hele Norge. Av ulike grunner overtok vi den for omtrent 15 år siden. Det betyr at vi har en lang tradisjon og stor kompetanse til å håndtere pasienter med ryggproblemer her på avdelingen, forklarer han. Lars legger til at ryggproblemer også er et forskningsområde for avdelingen. I fjor hadde vi to doktorander innen dette området. Doktorandene var forøvrig Lars Grøvle selv og overlege Anne Julsrud Haugen. Ytterligere to studieprosjekter pågår nå, og det er fysioterapeut Eivind Hasvik, som også arbeider med et prosjekt innen ryggområdet, og Gina C. Brinkmann som jobber med et doktorgradsprosjekt angående tidlig artritt. 12 Norsk Rheumabulletin Nummer

14 En fastlege på revmatologisk avdeling Totalt er det omtrent pasienter som er innom revmatologisk avdeling i løpet av ett år, og da er de ikke-revmatologiske ryggpasientene regnet med. Vi jobber med et system som vi kaller PAL det står for Pasient Ansvarlig Lege, forteller Lars. Systemet er til for pasienter med en kronisk sykdom og som kommer til avdelingen mer enn et par ganger. Så hvis de har en diagnose på en revmatisk sykdom, går de rett inn i PAL-systemet. Man tar utgangspunkt i fødselsdatoen når man skal tildele pasienten en lege som skal være ansvarlig for nettopp denne pasienten. Legen skal følge med på kontroller og besøk, ha kontakt med pasientens fastlege og notere seg opplysninger fra testresultatene. Hvis pasienten har kontaktet avdelingen og har spørsmål, skal han også svare på disse. Det er aldri noen tvil om hvem som er ansvarlig. Egentlig er det som om pasienten har en fastlege på den revmatologiske avdelingen! Det betyr at pasienten og legen blir godt kjent med hverandre, og pasienten trenger ikke å fortelle hele sin historie flere ganger. Mottatt av sykepleiere Lars legger til at han synes dette er et meget bra system ikke bare for pasienten, men også rent administrativt. Systemet gjør at vi ikke kan overbooke våre ventelister. Hver lege må ta ansvar for sin egen liste, og vi kan følge opp og se hvordan det går. PAL-systemet ble innført for åtte år siden, og i dag synes alle som jobber her at det er et bra system, fortsetter han. Vi var en av de første avdelingene i Norge som startet med et sykepleiermottak. PAL-systemet er viktig også for dette sykepleierne vet til enhver tid hvilken lege som er ansvarlig. Under delegert ansvar følger sykepleierne på sitt mottak opp pasientens medisinering, gir informasjon, utfører leddundersøkelser og målinger samt deltar i studier. På avdelingens virksomhet blir det utført reelle kontroller som legene slipper å utføre selv, og det frigjør legekapasitet, understreker Lars. Grete Jespersen Frigjør tiden til legene Grete forteller at en undersøkelse som ble gjennomført blant pasienter angående hvordan de oppfatter sykepleiermottak ga et meget godt resultat. Vi har aldri fått en klage på sykepleiermottaket, sier Lars. Selv fastleger har nå akseptert ordningen, men fordi konseptet var ukjent da mottaksordningen ble innført, var det i utgangspunktet en viss skepsis hos noen av dem. I dag gjør vi de samme på ryggpoliklinikken. Der er det fysioterapeutene som rapporterer til fastlegen. Dette sparer også legene for mye tid, sier Lars bestemt. I 1996 fikk de også en osteoporoseklinikk som blir drevet av sykepleiere. De fleste får en avtale med en gang Lars forteller at man på avdelingen har forsøkt å ta i bruk nye metoder og legge til rette for en ukonvensjonell tilnærming til hvordan de skal arbeide. Dette har vært et vellykket prosjekt for alle parter, og jeg tror PAL-systemet og sykepleiermottaket er en av grunnene til at vi faktisk er så effektive på vår avdeling. Omtrent 80 % av pasientene som henvender seg til avdelingen blir satt opp på en avtale med en gang. Vårt mål er å nå 100 %, men det kan for eksempel være slik at pasienten trenger en MR undersøkelse først og da blir det litt vanskeligere rent administrativt å sette opp en avtale på første konsultasjon, sier Lars. Stort folkehelseproblem Oppgaven med å arrangere julekurset for 2013 fikk avdelingen tildelt i vinter, og det er Lars og Anne som jobber med saken lokalt. Lars Grøvle Vi har sendt et forslag til programkomiteen hvor vi har ytret et ønske om at programmet bør inneholde en del informasjon om andre ryggproblemer også. Revmatologiske pasienter med ryggproblemer representerer en svært liten andel av alle de som har ryggsmerter. Både Lars og Anne understreker hvor viktig det er at revmatologer har en viss kunnskap om andre ryggproblemer, i tillegg til de som er forårsaket av revmatiske grunner. Det er et stort folkehelseproblem, påpeker de. Annerledes og spennende kurslokale Kurset vil bli holdt i Fredrikstad, hvor man har funnet et godt lokale: Litteraturhuset, som med sin spennende arkitektur ligger midt i byen langs med Vesterelva. Det blir en litt annerledes og spennende setting som vi tror kommer til å bli svært vellykket. Dessuten legger det flere hoteller i nærheten, så det kommer ikke til å by på noen problemer, forklarer de. De har også noen tanker og ideer angående det sosiale programmet, men de ville ikke avsløre dem på forhånd. Men det kommer til å bli meget bra, sier Lars og Grete som avslutter med å ønske alle velkommen til NRF sitt seminar og julekurs i Fredrikstad fra 27. til 29. november Per Lundblad Norsk Rheumabulletin Nummer

15 Call for Research Proposals in the Area of Osteoarthritis Osteoarthritis (OA) affects a substantial proportion of the European population. The OA burden in terms of individuals and health economies will likely be rising in coming years due to ageing and increased prevalence of obesity. The aetiology of OA is complex as is the involved multi-tissue pathology. Risk factors for OA onset and progression differ between anatomical sites, with most research focusing on the knee. Current treatment guidelines recommend holistic patient assessment with combination of pharmacological and non-pharmacological symptom-based therapies. However, these therapies are limited in efficacy, tolerability and adherence issues and consequently many people with OA continue to have pain and poor quality of life. The European Rheumatology Research Foundation (ERRF), supported by EULAR, recognizes the growing burden of OA and the substantial unmet therapeutic need in this area. ERRF has therefore initiated this Call, prepared in consultation with a group of experts who identified priorities in this field. The aim of this call is to elicit proposals from the community in line with these priorities. As part of this call for proposals, the European Rheumatology Research Foundation will support projects on the following areas of osteoarthritis research: Predictors of progression of OA One focus includes the investigation of biomarkers in clinical studies (e.g. molecular or imaging), and their relation to (multiple) outcomes of OA, as well as the study of the natural history of the disease. Expected benefits from such studies would be an improved definition of the phenotype (or subtypes) of OA for clinical trials and for the work in existing databases. Mechanisms of pain in OA One central feature of OA is pain. Proposals investigating the origin of pain in OA and its interrelation with other aspects of the disease are encouraged. A potential benefit gained from studies in this area could be the identification of novel targets for pain management. Treatment strategies in OA Despite the currently still limited therapeutic options in OA, the identification of optimal strategies to employ all available therapeutic means is another goal of this call. This can include the investigation of individualised therapies, or the comparison of different therapeutic options, such as monotherapy or combination therapy. Early OA Particular attention will be given on studies dedicated to the understanding of development of OA (e.g. by expanding pathogenetic insights), as well as to improvement of definitions of OA (i.e. by diagnostic or classification criteria). Tissue communication in OA Finally, ERRF encourages research proposals that focus on the interaction of tissues involved in the pathogenesis, maintenance, and progression of OA. This might be the investigation of bone-cartilage interaction in OA, the molecular and cellular inflammatory processes relevant to OA, and other similar investigations. 14 Norsk Rheumabulletin Nummer

16 Eligibility ERRF primarily encourages collaboration across Europe and therefore expects multi-centre project applications involving partners from at least two, preferably more, different countries. Any given institution shall be allowed to lead on only one application. However, that institution, or its staff may participate in other projects as collaborators. The call shall be open to participants from the global scientific community; however, we stipulate that the Principal Investigator should come from a EULAR membership country. Similarly, whereas participating centres may be from outside Europe to provide necessary expertise, the majority of contribution should be from EULAR member countries. Budget The ERRF OA call is designed to fund a range of research projects. An individual proposal may be funded with up to 150,000 Euros per year for up to three years, provided the expenditure is appropriately justified. Projects will be subject to an interim evaluation of progress and will have to offer a written final report. Submitted publications can be used as part of the report. How to apply Applications should be made electronically ( to info@errf.net). Necessary application forms can be downloaded at Letter of intent All applicants considering submission of a proposal are invited to send a short letter of intent to ERRF ( to info@errf.net). The structure and required content of the letter of intent are described in the Letter of Intent template available from the ERRF webpage. Letters of Intent will be assessed by members of the ERRF scientific committee and applications deemed meritorious of full application will be selected on a competitive basis. The Secretariat will respond as to whether the proposal meets the scope, priority and requirements of the call such that a full application will be invited. Full project proposal Applicants so selected will be invited to submit a full proposal; they will be sent the Full Project Proforma template. To facilitate review by patients, additionally a Lay Summary must be completed at this stage. Both forms will be provided to applicants invited to submit a full proposal. Evaluation and decision The proposals will then be externally, independently peer-reviewed to evaluate their feasibility, novelty, design, relevance and potential impact relative to the subject matter of the call. Based on this peer review, the ERRF Scientific Committee will make a funding recommendation to the ERRF Executive Committee, which will make its funding decision at its meeting early Decisions will be communicated to the applicants by the ERRF Secretariat by 15 February Ethical aspects ERRF expects a high standard in the conduct of research it funds. For researchers this includes scientific integrity and adherence to the principles of good research practice. Patients subjected to investigation shall be included with due adherence to the declaration of Helsinki. Declaration of Interest forms as currently applied to participants in EULAR activities will be completed by all applicants. Norsk Rheumabulletin Nummer

17 Norsk Revmatologisk revmatologisk Foreningforening Smertebehandling og refusjon for analgetika i behandlingen av revmatikere Styret i Norsk Revmatologisk Forening har i snart 4 år arbeidet med å få inkludert spesialister i allmennmedisin sånn at også de har forskrivningsrett i forhold til sterkere analgetika Bakgrunnen for vårt initiativ i denne saken er følgende: De terapeutiske mulighetene ved kroniske smerter er de siste årene blitt utvidet og forbedret. Legemidler som Oxycontin, Oxynorm, Tramadol, Dolcontin, Durogesic plaster, Norspan plaster er effektive og nyttige. (ref. JAMA). For våre sterkt belastede smertepasienter har behandling med disse nye medikamentene ført til en betydelig bedring av livskvaliteten. For noen har bruken av disse medikamentene forandret livet fra et liv i seng og stol til et liv med en bedret funksjon, med deltakelse i hverdagens ulike aktiviteter. Felles for disse nye medikamentene er høy pris, noe som fører til store kostnader for pasientene. Pasienter med begrensete økonomisk evne som for eksempel personer med lave pensjoner ser seg ikke i stand til å kunne betale disse medikamentene selv.. Eksisterende muligheter for refusjon og støtte ved søknad til HELFO, medfører betydelig ulempe for pasientene og mye merarbeid for legene. Disse barrierer hindrer mange pasienter å kunne nyttiggjøre seg disse terapeutiske framskritt. Dagens regler og praksis for forskrivning av vanedannende og sterke smertestillende legemidler fører til at pasientene må henvises til og undersøkes av spesialist. For revmatikerne betyr dette venting på poliklinisk undersøkelse ved allerede underdimensjonerte poliklinikker. De nye prioriteringsveilederne innen revmatologi gir heller ikke pasientgruppen rett til prioritert helsehjelp. Problemet med ventetider innen revmatologien er beskrevet i et brev fra Norsk Revmatikerforbund til Helse- og Omsorgs-departementet i forbindelse med innspill til samhandlingsreformen, og hvor det kreves handling og tiltak for å bedre situasjonen. Mangelen på revmatologer er også flere ganger omtalt i Norsk Rheumabulletin. Foreningen er bekymret for signaler fra avdelingene om at søknader om legemiddelrefusjon for smertebehandling til HELFO ikke kan prioriteres og frykter for at den tungvinte og byråkratiske søknadsordningen fører til forskjeller mellom pasienter som kan betale selv og de som er avhengig av refusjon for eksempel på grunn av begrensede økonomiske ressurser. Vi frykter at målet med et likeverdig helsetilbud for befolkningen svekkes. Vi er kjent med at fastlegene kan forskrive slike legemidler, men for pasienter som må til spesialist for at det skal søkes om refusjon for medikament, kan det være helt umulig å få time til spesialist i revmatologi. I tillegg har fjerning av mulig for refusjon etter 5-22 for sterkere smertestillende medikamenter svekket pasientens muligheter for å kunne bruke nødvendige legemidler til en overkommelig kostnad. I den generelle heledebatten som har vært i Norge de siste årene, har det gjentatte ganger vært tatt opp den vanskelige situasjonen som foreligger for smertepasienter i Norge, med et kraftig underbemannet helsevesen i forhold til å gjøre noe med pasienters smerter. De byråkratiske regler som er utarbeidet av Statens legemiddelverk og administreres av HELFO er med på å gjøre situasjonen betydelig mer komplisert enn nødvendig. Er en revmatolog eller en spesialist i allmennmedisin best kvalifisert til å vurdere hva pasienter trenger av analgetiske medikamenter? Både de som er spesialister i allmennmedisin og de som er utdannet i revmatologi har gjennomgått kurs i smertestillende behandling. Vi finner ingen dokumentasjon for at utdanningen innen smertelindring er forskjellig innen de to spesialistutdanninger. Det virker derfor uriktig at en spesialist i revmatologi skal ha en instruerende myndighet over en spesialist i allmennmedisin på dette feltet. Tvert imot er det sannsynlig at det er pasientens fastlege som er best kvalifisert til å forestå behandling med sterke analgetika. Dette fordi han/hun kjenner pasienten bedre enn revmatologen, vet om det er fare for misbruk, kjenner pasientens familie, og vet hvilket miljø pasienten frekventerer. Dette er ikke opplysninger man kan få i en konsultasjon hos revmatolog, og kan ende med at revmatologen skriver ut opioider til en pasient som absolutt ikke burde hatt det.. Styret i Norsk Revmatologisk Forening har behandlet saken om refusjon for analgetika en rekke ganger. Styrets standpunkt og arbeid. har også fått tilslutning fra våre medlemmer på årsmøtet i NRF høsten Styret i NRF foreslår: Behandling med sterkere analgetika bør overlates til pasientens fastlege. Styret er imidlertid av den oppfatning at pasientens fastlege bør være spesialist i allmennmedisin. Vi mener at spesialister i allmennmedisin bør kunne søke HELFO om refusjon for adekvat analgetika behandling på lik linje med spesialist i revmatologi. Frode Fjellberg Styremedlem 16 Norsk Rheumabulletin Nummer

18 Fagrådet oppfordrer til ny giv i prosedyrearbeidet På det fagpolitiske seminaret i Førde 24. april i år, var det enighet om at man trenger prosedyrer og at vi må dele gode prosedyrer med hverandre. Vi vil derfor gjerne at dette diskuteres i din avdeling og ber om å få tilbakemelding på spørsmål under innen 30. Juni -13 (opprinnelig frist). Konklusjon etter diskusjon på møtet i Førde var at vi kan dele/ lage prosedyrer på 2 nivå, Nivå 1: dele eksisterende prosedyrer med hverandre. Nivå 2: utarbeide nye prosedyrer. Nivå 1 Eksisterende gode og nyttige prosedyrer som kan deles med andre, kan sendes Web ansvarlig Frode Fjeldberg som legger dem ut på NRF sine lukkede sider: fro-fje@online.no. Lenke finnes nederst på hjemmesiden til Norsk Revmatologisk Forening: Nivå 2 Det er ønske at hver avdeling lager én ny prosedyre i løpet av ett år. Fagrådet ber om å få ønskeliste over prosedyrer dere har behov for. Fagrådet ber om å få vite hvilken prosedyre avdelingen selv vil lage (forutsetter at en også innkaller eksisterende prosedyrer fra andre avdelinger og vurderer disse). Prosedyren skal sendes på høring til landets avdelinger, evt andre fagmiljø som er aktuelle. Fagrådet ønsker en kontaktperson blant legene på hver avdeling. Det vil være veldig fint om minst en avdeling utarbeider en prosedyre i følgeretningslinjene til Fagprosedyrer.no slik at vi kan høste erfaring med denne metoden. Man kan da få hjelp av Karin Borgen. Se ellers også Over sommeren får dere en oversikt over tilbakemeldinger og fagrådet tar dette opp som orienteringssak på julemøtet, da med oversikt over hvem som skriver hva. Meldinger til fagrådet sendes til: pernille.bolton-king@diakonsyk.no Pernille Bolton-King, Maud-Kristine Aga Ljoså, Emilio Besada, Clara Gjesdal, Wenche Koldingsne Fagrådet i Norsk revmatologisk forening Kvotefordelingssystemet for legestillinger over i historien I brev av 1. juli 2013 informerer Helsedirektoratet om at systemet med kvotefordeling av legestillinger avvikles. Fra denne dagen kan spesialisthelsetjenesten ansette leger og omgjøre legestillinger uten å måtte søke de sentrale helsemyndighetene. «I praksis innebærer dette at spesialisthelsetjenesten kan opprette og avvikle stillinger i tråd med behovene innen helseregionenes sørge-for-ansvar, det helsepolitiske styringsbudskapet og de økonomiske rammer som er stilt til disposisjon. Det vil heller ikke være nødvendig å lyse ut stillinger med id-nr.» Videre informeres det om at «de regionale helseforetakene må bli enige med sine helseforetak om hvilke styringsprinsipper som skal legges til grunn for å styre utviklingen i legestillingene.» Dette betyr at reguleringen er flyttet fra sentralt nivå (Stortinget) ned til de regionale helseforetakene (RHF) Det heter videre: «Legestillingsregisteret (tidligere NR-databasen) inneholder en oversikt over leger i den offentlige spesialisthelsetjenesten, samt fastleger i primærhelsetjenesten. Registeret viser hvilke stillinger som disponeres av de enkelte virksomhetene. Det inneholder også en oversikt over hvilke virksomheter som har godkjenning som utdanningsinstitusjon for leger i spesialisering (LiS). Fra 1. juli 2013 oppdateres Legestillingsregisteret, hvor nåværende funksjonalitet og rettigheter er utviklet i tråd med avviklingen av kvotefordelingssystemet. Dette innebærer at RHF og HF har fått utvidede rettigheter og kan registrere og redigere stillinger av typen overlege og LiS. Helsedirektoratet anmoder alle regionale helseforetak å etablere felles rutiner for sine helseforetak slik at registrering og redigering av legestillinger i registeret gjøres mest mulig likt.» Hvert sykehus må fortsatt kunne fremlegge en oversikt over stillinger som er i bruk i det enkelte fagområdet. Stillinger for både overleger og leger i spesialisering skal være meldt inn til Direktoratets legestillingsregister. Det vil også fortsatt være aktuelt for spesialitetskomiteen å Norsk Rheumabulletin Nummer

19 etterspørre registrerte LiS -stillinger og hvem som innehar disse i forbindelse med avdelingsbesøk, altså videreføring av dagens praksis. Attestasjon og dokumentasjon av utdanning Det er også noen endringer i kravene til dokumentasjon av tjenesten, samt innføring av en ny og revidert standardattest. Ansvaret for at innholdet i tjenesten er i samsvar med reglene er nå mer tydeliggjort og i større grad pålagt arbeidsgiver. Direktoratet vil justere sin praksis slik at det nå vil bli lagt til grunn at attester som dokumenterer tilfredsstillende utført tjeneste også er en bekreftelse på at tjenesten oppfyller de kravene som fremgår av de generelle bestemmelser for spesialistgodkjenning av leger (GB) 3 og 5. Dette inkluderer blant annet at: Tjenesten ble utført i godkjent utdanningsstilling og i utdanningsinstitusjon godkjent for den aktuelle tjenesten. Søker har deltatt i alle utdanningsinstitusjonens oppgaver, herunder eventuell vakttjeneste Legen har deltatt i internundervisningen Legen har vært under veiledning og supervisjon Tjenesten er tilfredsstillende utført Tjenesten skal altså utføres i en godkjent utdanningsstilling og med samme innhold som før. Man skal også legge merke til følgende endring som særlig er verdt å merke seg for sykehusledelsen. «Helsedirektoratet legger til grunn at tjeneste i stilling som lege i spesialisering som er attestert av avdelingsleder og medisinsk faglig ansvarlig overlege, i sin helhet oppfyller kravene som stilles til denne type utdanning. Dette vil nødvendigvis innebære at sykehusinstitusjonen pålegges et ansvar som etter direktoratets oppfatning hører naturlig inn under den oppgaven arbeidsgiver er tildelt, og ikke slik det er i dag, der ansvaret er pålagt søker.» Endringene i praksis ved spesialistgodkjenning av leger trer i kraft umiddelbart. Tjenesten skal bekreftes med bruk av standardattest, en attest som nå er revidert. Denne attesten finnes på Helsedirektoratets hjemmesider. Link til attesten finnes i høyre kolonne under følgende web. adresse. Direktoratet må også tenke på fremtiden Synliggjøring av behovet for flere revmatologer er en av styrets satsingsområder. Det er derfor gledelig at Helsedirektoratet har fått i oppdrag og beregne fremtidens behov for spesialister. Dette er formulert i brevet av 1. juli på følgende måte; «Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et modernisert og bedret system for monitorering, framskrivning og analyse av utviklingen i legestillingene i kommunene og sykehusene for å få riktig utdanningskapasitet og bruk av legeressursene. Legestillingsregisteret (LSR) vil være en sentral kilde for å løse oppdraget, og for å følge med på utviklingen i legestillingene. Det er derfor svært viktig at registeret er oppdatert og inneholder data av god kvalitet. På lengre sikt er det ønskelig at LSR inneholder alle legestillinger i helse- og omsorgstjenesten.» Det er altså viktig at alle stillinger er registrert i registeret for at direktoratet kan ha riktig informasjon i arbeidet med beregning av fremtidig behov for leger i vårt fagområde. God og fullstendig registrering av dagens ressurser vil gi et rett grunnlag for framskrivning av behov og bidra til å sikre den økningen som faget trenger i fremtiden. Hva vil disse endringene bety i praksis? Vil antall legestillinger øke kraftig eller kanskje reduseres? Trolig er det ikke noe eksakt svar på disse spørsmålene, men det er fortsatt viktig kontinuerlig å argumentere for nye stillinger, men trolig må nye argumenter utvikles for å nå frem i «kampen» med de andre fagene. Det er en utfordring både avdelingsledere og foreningen må engasjere seg i, men målet om 1 spesialist pr innbygger bør være en grunnleggende premiss for å kunne tilby et minimumsnivå av likeverdige helsetjenester for mennesker med revmatiske sykdommer. Mer informasjon kan man finne på følgende nettsider: -helsepersonell/legestillingsregisteret/sider/default.aspx default.aspx For tilgang til den offentlige versjonen av legestillingsregisteret henvises det til Aktuelle dokumenter for spesialistutdanningen På Helsedirektoratets nettsider finnes det en link til Legeforeningens dokumenter angående spesialistutdanning i det enkelte fag. Spesialitetskomiteen i revmatologi har i flere år arbeidet med bl.a. ny sjekkliste. Denne ble presentert i forbindelse med julemøtet i 2011 og har nå ligget til godkjenning i Legeforeningen omtrent siden den tid. Vi har etterspurt tilbakemelding flere ganger da vi mener den nåværende sjekkliste er svært moden for revisjon. Vi har fått til svar at legeforeningen har mange sjekklister å gå gjennom, og vi venter fortsatt på tilbakemelding. Berthe Rossebø Leder spesialitetskomiteen i revmatologi ERIK RØDEVAND Leder Norsk revmatologisk forening 18 Norsk Rheumabulletin Nummer

20 Slik ser ny standartattest ut: STANDARDATTEST FOR UTFØRT INSTITUSJONSTJENESTE Navn: Fødselsdato: Legen i spesialisering (LIS) har i tjenestegjort ved: Institusjon: Avdeling/seksjon: Gruppe I/II: Stilling: Tjenesteperiode fra/til: Stillingsbrøk: Antall måneder tjeneste: Fravær: Har LIS hatt fravær i tjenesten: Ja Nei Fravær i tjenesteperioden fra/til og prosent: Årsak til fravær: Antall måneder fravær: Samlet tjenestetid etter fratrekk av fravær: Undertegnede bekrefter at: LIS har deltatt i avdeling/seksjonens undervisningsprogram: Ja Nei LIS har mottatt veiledning gjennom hele perioden: Ja Nei Navn på veileder: Det er etablert vaktordning ved avdeling/seksjon: Ja Nei Hvis ja: Type vaktordning LIS har deltatt i avdelingen/seksjonens vaktordning gjennom hele perioden: Ja Nei Hvis nei: Oppgi periode og begrunnelse for fritak fra vakt LIS har deltatt i alle aspekter av tjenesten ved avdelingen/seksjonen: Ja Nei Hvis nei: Gi nærmere begrunnelse og oversikt over tjenesten Tjenesten er tilfredsstillende utført: Ja Nei Begrunnelse: Gi en utfyllende beskrivelse av avdelingen/seksjonen og hvordan tjenesten har vært utført, inkludert følgende: Tjenestens innhold og hvilke deler av faget kandidaten har fått opplæring i og erfaring med Pasientkategorier Prosedyrer Sengepost/poliklinisk avdeling/seksjon Fri tekst.. Undertegnede innestår for riktigheten av ovennevnte opplysninger Sted: Dato: Avdelingens leder (sign. og stempel) Undertegnede innestår for riktigheten av ovennevnte opplysninger Sted: Dato: Medisinsk faglig ansvarlig overlege (sign. og stempel) Norsk Rheumabulletin Nummer