band på tvers av landegrenser, er statsråden heller ikkje i tvil om. Både gjennom studentutveksling og gjennom samarbeid om forsking og utdanning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "band på tvers av landegrenser, er statsråden heller ikkje i tvil om. Både gjennom studentutveksling og gjennom samarbeid om forsking og utdanning."

Transkript

1

2

3

4 UniverS har snakka med statsråd Erik Solheim om verdien av utdanning og utveksling av kunnskap på tvers av landegrenser. Han meiner utdanning er avgjerande for at verda skal gå framover. Utan utdanning kan vi ikkje handtere grunnleggjande problem i samfunnet. Vi kan til dømes ikkje løyse helseproblema, seier Solheim og nemner Bangladesh som døme på eit land der det blir satsa sterkt på å få barn og unge inn i skulen. Stadig fleire barn i verda blir no innrullerte i skulen. Dette er på veg opp. Men kvaliteten kan sjølvsagt vere låg sjølv om skulane er mange. Difor må det samtidig satsast meir på høgare utdanning. Det er betre med ein god lærar i ei rønne enn ein dårlig lærar i eit slott. At det er viktig for eit universitet å knyte band på tvers av landegrenser, er statsråden heller ikkje i tvil om. Både gjennom studentutveksling og gjennom samarbeid om forsking og utdanning. Å knyte band på tvers av landegrenser gir gjensidig vinning. Fleire studentar bør ta delar av studia i utlandet og ikkje berre reise til dei mest populære stadene. Fleire burde til dømes dra til India og USA, seier Solheim, før han nemner at talet på studentar som reiser til USA i studietida, har gått ned. Fleire burde òg dra til utdanningsinstitusjonar i den tredje verda, anten som førelesarar, studentar eller forskarar. Og fleire burde kome til Noreg på besøk. Satsing på utveksling og tettare band mellom land er å investere. At forskarar går saman i prosjekt om utveksling av kunnskap på tvers av landegrenser, er av uvurderleg verdi, ifølgje statsråden. Kor viktig det er at forskarar går saman om kunnskapsutveksling, er FNs klimapanel eit svært godt døme på. Med dette fekk ei gruppe forskarar satt klimautfordringa på dagsordenen for ei heil verd. Dette er eit døme på kor viktig det er med samarbeid og utveksling av kunnskap mellom land, seier Solheim og held fram: Saman kan forskarar innanfor ulike fagfelt gi oss betre forståing av klimakrisa og utvikle ny teknologi som kan hjelpe oss til å løyse krisa. Universitetet i Stavanger speler ei viktig rolle i arbeidet med å få fram

5 ny kunnskap og har spelt ei viktig rolle i det at Noreg er blitt ein oljenasjon som går i spissen, seier han. Ifølgje miljø- og utviklingsministeren er det mange utdannings- og forskingsmiljø i verda som set verdien av internasjonale relasjonar høgt, og mange av dei ser til Noreg. Andre land ser til Noreg på grunn av oljeproduksjonen vår. Olja er jo ein av våre største suksessar. Fleire misunner oss det systemet vi har som ikkje er korrupt. Andre ser til Noreg på grunn av dei høge miljøstandardane vi har. Generelt blir vi sett på som ein viktig energinasjon i vid forstand, seier Solheim. Også når det gjeld kvinners plass i samfunnet blir Noreg lagt merke til. Vi blir gjerne sett på som ein kvinnenasjon, der kvinner gjer det betre enn menn i mykje, mellom anna i skulen, der jenter gjer det betre enn gutar i dei fleste fag. Vi står fram som ein nasjon der likestillinga har kome langt, fortel han. I tillegg er det mange som ser til Noreg på grunn av engasjementet vårt i internasjonale fredsprosessar. Noreg har spelt ei viktig rolle som meklar i mange konfliktar, seier Solheim før han ramsar opp shipping og fiskeoppdrett som andre døme der Noreg er føregangsland. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har oppmodinga klar til studentar og forskarar som vurderer å ta delar av studia eller forskingstida i utlandet. Fleire burde som nemnt dra til USA, der det mellom anna er stor aktivitet knytt til klimaspørsmål. Utan USA kan vi heller ikkje løyse verdsproblema. Også land som Kina og India har framifrå universitet. Det same gjeld Brasil og Sør-Afrika, seier han. For å kunne utveksle kunnskap på tvers av landegrenser er språk heilt grunnleggjande. Vi treng folk som kan spansk, kinesisk og all verdas språk. Vi treng breidde både i språk og fagområde, seier han og konkluderer: Det er viktig å engasjere seg i studia og forskinga, men òg utanfor vanleg arbeidstid og studietid. Fleire bør bli med i solidaritetsorganisasjonar og engasjere seg på fritida. Då trur eg du blir ein betre forskar og ein betre student. Jan Egeland, som til dagleg er direktør ved Norsk Utanrikspolitisk Institutt (NUPI), set verdien av utdanning svært høgt. At utdanning er avgjerande for utvikling i verdas land, er han overtydd om. Utdanning og kunnskap er noko av det som heng klarast saman med utvikling og velstandsauke. Men utdanning er ikkje nok i seg sjølv, seier han og gir eit døme: Palestinarane er blant dei mest velutdanna i verda, men på grunn av okkupasjon og uro får dei ikkje brukt dei moglegheitene utdanninga gir. I tillegg til utdanning må det finnast moglegheiter, seier Egeland. Egeland fortel at stadig fleire ungdommar sør for Middelhavet no får seg utdanning. Dei byrjar å forstå kor godt vi har det her i nord. Eg trur folkevandringane vil bli sterkare framover som følgje av at stadig fleire får meir kunnskap om korleis verda er, seier han. Innanfor utdanning og helse har det vore ein revolusjon. I Kina og India er det til dømes grunnlag for økonomisk vekst. Om kort tid vil vi få mange hundre millionar menneske til i verdas middelklasse, seier Egeland. Han fortel at verda har blitt betre for dei fleste av oss, men at det framleis er ein milliard menneske som lever for under ein dollar om dagen. Gjesteprofessoren meiner tilgangen til høgare utdanning må demokratiserast slik at fleire får sjansen til å utdanne seg. I dag er det for mange land i verda som krev betaling eller status i byte mot utdanning, synest han. Også verdien av forsking på tvers av landegrenser er avgjerande for utvikling i verdas land, meiner Egeland. Han nemner FNs klimapanel og nedrustinga etter den kalde krigen som gode døme på samarbeid der forskarar har spelt ei avgjerande rolle. Forskarar kan gjere verda betre, men dei må ikkje vere så verdinøytrale. Det hjelper lite å finne ut at folk døyr, når du ikkje finn svaret på korleis det kan hindrast, seier han.

6 NOMA er et fellesprosjekt mellom NTNU og UiS. NTNU er prosjektleder, mens UiS har rollen som NTNUs partner i nord. Det er første gang at et masterprogram blir gjennomført på denne måten, med ett års opphold i Norge og ett år i hjemlandet. Prosjektet er rettet mot oppbygging og styrking av petroleumsutdanningen ved Bangladesh University of Engineering and Technology og ved University of Mozambique. Prosjektet er tildelt støtte på seks millioner kroner for perioden , og det er planer om å søke om ytterligere støtte til å bygge ut prosjektet til å omfatte doktorgradsutdanning. De tre studentene Ali Ahmed, Shahriar Mahmud og S.M. Ishtiak Hossain fra Bangladesh University of Engineering and Technology oppholder seg et år ved UiS og fullfører deretter studiet i Bangladesh. Bangladesh er i startfasen i utviklingen av petroleumsvirksomhet. Landet har mindre reservoarer av olje, men har til gjengjeld store gassreservoarer, og det er ingen tvil om at det er lyse fremtidsutsikter i olje- og gassindustrien i mitt hjemland i årene som kommer, sier Ali Ahmed, som har en bachelorgrad i mekaniske fag som faglig bakgrunn. Nå har vi kommet til et universitet som har et sterkt utdannings- og forskningsmiljø. Det kommer vi til å dra nytte av når vi kommer tilbake til Bangladesh. Undervisningen er systematisk og godt organisert, og vi føler at vi har kommet til det rette stedet for undervisning, ikke minst fordi det er så nært samarbeid mellom industrien og universitetet, har S.M. Ishtiak Hossain erfart. Jeg har allerede vært i kontakt med ConocoPhillips om sommerjobb etter et bedriftsbesøk på UiS, sier Hossain, som har en bachelorgrad i kjemi som bakgrunn for petroleumsstudiet. Så langt er vi meget godt fornøyd med undervisningen, og vi opplever engasjerte forelesere som er opptatt av å hjelpe oss konstruktivt i studiene, forteller Shahriar Mahmud. Møtet med et annerledes samfunn, ny kultur og nye mennesker er også viktige aspekter ved å studere i et annet land, sier de tre Bangladesh-studentene. Vi møter en annen livsstil, men først og fremst en natur med fjord og fjell som nesten er overveldende. Stavanger er den vakreste byen vi har opplevd. Vi har et godt inntrykk av de tre studentene fra Bangladesh etter det første semesteret. Det er dyktige og motiverte studenter som i utgangspunktet var vurdert som faglig godt kvalifiserte fra universitetet i Bangladesh. De arbeider hardt, og det ser positivt ut på den faglige siden. Det kommer en ny gruppe på tre studenter fra Bangladesh høsten 2008, sier administrativ leder Terje Frøiland ved Institutt for petroleumsteknologi. Kollega og instituttleder Svein M. Skjæveland, setter pris på samarbeidet mellom UiS og NTNU. Dette er et viktig samarbeidsprosjekt fordi vi står sammen som et norsk landslag for å utvikle oljeutdanningen for velferd i sør. Det felles siktemålet for de to universitetene er å etablere en teknologisk rettet mastergrad i Bangladesh, sier han.

7 Dei to studentane reiste til Brasil som del av praksisen det andre året på førskulelærarutdanninga. Opplegget ordna dei sjølve med godkjenning frå UiS. Vi fekk ein avtale med ein barneheim i byen Mogi das Cruzes i nærleiken av Sao Paulo. Der jobba vi både med små og store barn, fortel Ellingsen. Då dei to studentane bestemte seg for å reise til Brasil som del av studiet, hadde dei ikkje klart føre seg korleis opplevinga kunne bli. Mange av barna var blitt mishandla av nære slektningar og kasta på gata. Nokre hadde budd på gata så lenge dei kunne hugse, seier Landro. Møtet med gatebarna på barneheimen og i slummen var overveldande, samstundes som det var lærerikt reint pedagogisk, fortel ho. Vi fekk raskt mykje å tenkje på. Det var sterkt å sjå små gutar gå rundt med hasjpiper og barn som ikkje hugsa sitt eige namn. Då var det fint å kunne gi dei gode opplevingar. I praksisperioden brukte dei to studentane mykje tid på ulike aktivitetar saman med barna. Mellom anna laga dei mat, spelte kort og perla for å bli betre kjende med barna. Vi prøvde å gi dei tid og merksemd. Mange av barna hadde opplevd mykje vold og levt nært inn på rusmisbruk. Fleire sleit med traume, fortel Ellingsen. Det var vanskeleg å ta inn over seg at det ikkje var nokon klar pedagogikk som låg til grunn for opplegget til barna. Vi fekk sjå kor viktige dei ytre rammene er for utviklinga til barn. I Noreg er vi heldige som har eit støtteapparat som kan trø til når det trengst, seier ho. Dei to førskulelærarstudentane observerte at svært mange barn sleit med fleire typar vanskar som ingen tok ansvaret for. Det var vondt å sjå, fortel dei. Det verste er å reise tilbake til Noreg igjen, når du veit at det finst så mange barn som har det vondt, seier Caroline Ellingsen. Dei to studentane anbefaler likevel andre studentar å ta eit utanlandsopphald som del av studia. Du lærer så mykje på så mange plan. Sjølv om vi berre var i praksis seks timar til dagen, var vi til stades på barneheimen døgnet rundt. Slik sett var vi i praksis heile tida, seier Landro og fortset: Gevinstane av å sjå verda er mange. Du lærer deg språk, og du blir kjend med ein annan kultur. Det er nyttig også når du skal jobbe heime i Noreg. Den største utfordringa med eit opphald som vårt er dei kjenslemessige reaksjonane som kjem. Dei kjem du ikkje utanom. Etter opphaldet har dei to tredjeårsstudentane fått lyst til å studere spesialpedagogikk. Ellingsen kunne tenkje seg ei spesialisering i barnevernsarbeid, medan Landro har lyst til å fordjupe seg i dramapedagogikk.

8 Alex Ruegg og Luzian Huerlimann kom til UiS i september og skal frem til jul gjøre ferdig oppgaven som har tema innen Genomisk signalbehandling. Dette samarbeidet startet i forbindelse med min doktoravhandling i Samarbeidet med professor Guido Schuster, HSR, resulterte i en avtale om at jeg ble veileder for to diplomoppgavestudenter fra HSR, opplyser førsteamanuensis Tom Ryen ved IDE. Det er tredje gang at instituttet nå har to sveitsiske studenter for å fullføre diplomoppgaven. Tema er innen genomisk signalbehandling, som i praksis er et verktøy for signalbehandling for å analysere gener og genomer, sier han. Genomer er populært sagt et sett av DNA. Men det er vanskelig å finne gener i et DNA uten å gå veien om et kjemisk laboratorium, forklarer Ryen. IDE samarbeider derfor med professor i biokjemi Peter Ruoff på Institutt for matematikk og naturvitenskap. På IDE er også førsteamanuensis Trygve Eftestøl og stipendiat Thomas Kjosmoen med på prosjektet. Genpredikering skjer i hovedsak ved hjelp av en datamaskin hvor vi bruker smarte algoritmer for å finne gener ut fra gitte egenskaper og mønstre. Samarbeidet om diplomoppgaver med de sveitsiske studentene gir oss nye kunnskaper innen genomisk signalbehandling, sier Ryen. Studentene Alex Ruegg og Luzian Huerlimann har begge en bachelor i elektroteknikk som bakgrunn. De to sveitserne kommer fra et universitet med 900 studenter. Det er større forhold på UiS, men det er likevel korte avstander mellom de faglige miljøene vi har behov for. Vi kommer også i kontakt med andre utenlandske studenter og har funnet oss vel til rette både på UiS og i byen, sier studentene. Dette er for det første en god anledning til å bli kjent med et annet internasjonalt miljø, og for det andre å øke kunnskapene i engelsk, forteller Ruegg og Huerlimann. Vi er mest engasjert i å få til praktiske løsninger innen temaet genomisk signalbehandling og oppholder oss på den bakgrunn mest i datalaben. Så langt har vi fått god faglig oppfølging av både de ansatte på IDE og miljøet i biologisk kjemi, og vi er også med i faglige gruppediskusjoner som er svært nyttige for oss, sier de to. De to sveitsiske studentene er lette å følge opp og er tydeligvis vant til å operere på selvstendig grunnlag, sier Tom Ryen, og legger til at instituttet ønsker å publisere hovedoppgaven til de to sveitserne på konferanser i ettertid. Oppholdet til Alex Ruegg og Luzian Huerlimann er finansiert delvis via Erasmusprogrammet. De drar tilbake til Sveits og Rapperswil med gode jobbmuligheter i sikte. Jeg har allerede fått jobb, sier Luzian Huerlimann. Jeg regner med å få jobb. Akademisk arbeidskraft i IKT er sterkt etterspurt i Sveits, i likhet med Norge, sier Ruegg.

9 Universitetet i Stavanger, UiS, skal i samarbeid med Senter for interkulturell kommunikasjon, SIK, i gang med eit nytt, spennande studium om global forståing og interkulturelt samarbeid. Studiet er eit etter- og vidareutdanningstilbod som startar ved Universitetet i Stavanger 14. januar Det består av tre hovudtema: globaliseringas utfordringar, samarbeid, nettverk og alliansar, og kommunikasjon og kulturelt mangfald. Det blir stadig viktigare å forstå kva som skjer rundt oss i verda. Vi ønskjer med dette studiet særleg å gje eit tilbod til dei som har eigne internasjonale erfaringar som dei ønskjer å få systematisert, men studiet er også ope for dei som til dømes er i starten av ei internasjonal karriere, seier universitetslektor Tone Linge ved UiS. Det nye etter- og vidareutdanningstilbodet er eit betalingsstudium. Senter for interkulturell kommunikasjon, SIK, blei etablert i 1991, og dei fagleg tilsette har lang erfaring med tverrfaglege studiar. Senteret driv med forsking, utgreiingsarbeid, undervising og kursverksemd knytt til samarbeid og kommunikasjon i internasjonale og fleirkulturelle samanhengar. Det er Misjonshøgskolen i Stavanger og Det Norske Misjonsselskap som eig senteret. Det nye studiet global forståing og interkulturelt samarbeid skal vere både eit praktisk og teoretisk studium. Vi trur at auka tverrkulturell forståing er viktig, ikkje minst når det gjeld å analysere samarbeidssituasjonar, seier forskar Sigurd Haus ved SIK. Eit opphald på fire veker i utlandet inngår som ein del av studiet. Under opphaldet får studenten gjere sine eigne erfaringar, samt følgje eit spesialtilpassa undervisningsopplegg. Vi nyttar oss av universitet som vi allereie samarbeider med, og vi har gjort avtalar med tre universitet i Kenya, Kina og Latin-Amerika, seier Haus. Han vonar studiet skal vekkje interesse hos mange. Studiet passar for fleire ulike yrkesgrupper, mellom anna journalistar og tilsette i næringsliv og internasjonale bransjar. Det kan også vere aktuelt for folk som arbeider med å byggje internasjonale nettverk i private bedrifter, eller offentleg tilsette, lærarar, diplomatar samt tilsette i ideelle organisasjonar. Etter planen er det Noreg sin nye «superminister» Erik Solheim som skal opne studiet 14. januar neste år.

10 Flere norske universiteter har brukt mentorprogrammer for å øke andelen kvinnelige ansatte i vitenskapelige stillinger. Ved Universitetet i Stavanger er målet kompetanseheving og å stimulere til et større mangfold blant de vitenskapelig ansatte. Flere ønskes inn i professorstillinger. Professor Linda Stromei er tilknyttet Norsk hotellhøgskole institutt for økonomiog ledelsesfag frem til sommeren 2008 i et Fulbright-professorat. I tillegg til undervisning skal hun sammen med kollega ved UiS og medforfatter til flere bøker om mentorprogrammer, Truls Engstrøm, utforme et nytt mentorprogram for UiS. Stromei kjenner UiS gjennom tidligere opphold som gjesteforeleser i perioden 2003 til 2004, og er første Fulbright-professor ved UiS. En prestisjetung utnevnelse. Alle må selv velge det som passer best for dem. Når det gjelder kvinner, så viser resultater fra ulike undersøkelser at de like gjerne velger en mannlig som en kvinnelig mentor, sier hun. Stromei liker å sammenligne formelle mentorprogram med et arrangert, profesjonelt ekteskap. De mest vellykkede eksemplene finner du gjerne der hvor mentoren og personen som blir veiledet har lik bakgrunn, kunnskap og gjerne også like interesser. Det er svært sjelden at et program hvor partene har svært ulik bakgrunn, fungerer godt. Ofte utvikler også disse forholdene seg til personlige vennskap og sosialisering utenom arbeid, og da er et felles verdigrunnlag viktig, sier Stromei. En undersøkelse gjort i USA i 1998 viste at mentorparene som hadde de beste resultatene også la vekt på de samme verdiene. Verdier som ble trukket frem som viktige, var integritet, arbeidsmoral, familie og lojalitet. Jeg er svært stolt over å ha fått dette Fulbright-professoratet og gleder meg både til å undervise og forske her ved UiS. Det har skjedd mye siden jeg var her sist. Campus bærer preg av mer mangfold og flere nasjonaliteter, men det er fortsatt for få kvinner som velger en akademisk karriere, sier den amerikanske professoren Linda Kyle Stromei. Når det gjelder kjønnsfordeling i vitenskapelige stillinger generelt, er ikke UiS spesielt ille stilt sammenlignet med lignende institusjoner. Over halvparten er kvinner. Andelen kvinner ansatt i professor- og førstestillinger (førsteamanuensis og førstelektor) derimot, er fortsatt langt lavere enn ønsket. Den amerikanske gjesteprofessoren ved UiS har «diversity» som et av sine spesialområder og er opptatt av likestilling og mangfold. Hun mener det er svært viktig at et mentorprogram ikke rettes mot en bestemt gruppe eller type mennesker, som for eksempel kvinner eller minoriteter.

11 Mentorskap sees gjerne på som en ny form for kompetanseutviklingskonsept, men metoden bygger på gamle tradisjoner. Allerede i steinalderen veiledet talentfulle steinhuggere, sjamaner og hulemalere yngre mennesker for å føre kunnskapen videre. I nyere tid kan vi sammenligne metoden med forholdet mellom en lærling og en mester. Mentorskap må ikke forveksles med en annen metode for personlig utvikling, «coaching». En «coach» trenger ikke selv ha fagkompetanse. «Coaching» er en ferdighet, mens mentorskap er en prosess. I «coaching» brukes ofte de samme teknikkene som i idretten for å få frem de beste egenskapene i en person, sier Stromei. Et formelt mentorprogram går vanligvis over en periode på ett til to år, med en begynnelses- og sluttdato. Det lages et strukturert program, og det plukkes ut et likt antall mentorer og personer som skal veiledes (også kalt adepter), og de møtes til jevnlige samtaler. Mentoren er en erfaren person som kjenner organisasjonen og fagområdet godt, og som kan introdusere sin adept til ulike faglige og sosiale nettverk og bidra til at denne personen når sine mål. En av utfordringene i et mentorprogram er ofte å finne nok mentorer. Seniorer og pensjonister som har arbeidet i organisasjonen tidligere, er en stor ressurs, sier Stromei, som ser fram til å sette i gang arbeidet ved UiS. Førsteamanuensis Truls Engstrøm ved NHS institutt for økonomi- og ledelsesfag samarbeider tett med Linda Stromei på dette fagområdet. Ifølge ham er det personlige egenskaper og lærestil som er viktigst i for hold til hva personer får ut av et mentorforhold, uavhengig av alder, kjønn og etnisitet. Mentorprogrammer blir brukt i mange forskjellige settinger, og det er deltakerne som skaper resultatene basert på egen innsats og vilje til å lære, sier Engstrøm. Ved flere av de andre norske universitetene har det vært gjennomført ulike mentorprogram. I motsetning til UiS har de fleste hatt en tilknytning til likestillingsarbeidet ved institusjonene. Ved NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, var det i høst femte gang institusjonen iverksatte et mentorprogram siden ordningen ble etablert for ti år siden. Ansvarlig for prosjektet, Svandis Benediktsdottir, får mange gode tilbakemeldinger og har god erfaring med mentorprogram som et likestillingsvirkemiddel. 75 professorer ved NTNU er tilknyttet programmet som mentorer. Det stilles strenge krav til mentorene, som blant annet må ha gode faglige nettverk. NTNU har forsøkt flere ulike målsetninger for mentorprogrammene for stipendiater, post-docer og førsteamanuenser. Men ifølge Benediktsdottirs erfaringer fungerer de best i forhold til å ivareta kvinner som skal ta en doktorgrad. Menn som tar doktorgrad, har ofte allerede skaffet seg en mentor eller veileder selv. Det ligger i den mannlige kulturen, og de kommuniserer enklere med hverandre. Kvinner får ikke nødvendigvis den drahjelpen de trenger i det akademiske miljøet. En effekt av mentorprogrammet ved NTNU har blant annet vært at flere kvinner har fått spennende forskningsoppdrag og enklere tilgang til utenlandsopphold gjennom sine mentorer.

12 Fantastisk nyhet. Dette er samfunnsbygging av ypperste klasse, sier UiS-rektor Aslaug Mikkelsen, som ikke får takket Gjedebofamilien nok. Gaven er en av de største private gavene gitt i Norge. Den gjør det mulig å utvikle et forskningsmiljø som er unikt i Norge og i internasjonal sammenheng. Senteret skal drive forskning på høyt internasjonalt nivå innen innovasjon og være en bidragsyter for verdiskaping og velferdsutvikling nasjonalt og internasjonalt. Forskningen skal dessuten gi grunnlag for bedre undervisning og utvikling av entreprenørskapsholdninger både i bedrifter, offentlig sektor og blant studenter. Nærheten til student- og forskningsmiljøet skal utvide tilfanget av potensielle entreprenører og løfte Ullandhaug-miljøets teknologiutvikling og inkubatorvirksomhet.

13 Bak gaven står Jon Gjedebo, hans kone Torunn Lange Gjedebo og deres to sønner Tore og Finn. Vi har lenge tenkt på å gi en gave til universitetet, men vi har lett etter riktig formål og anledning. Det hele falt på plass da vi fikk høre om Senter for Innovasjonsforskning. Det passet som hånd i hanske. Det var akkurat dette vi hadde ventet på, så valget ble veldig enkelt, forteller Tore Gjedebo, administrerende direktør i Styrbjørn AS, som er familiens investeringsselskap. Faren Jon Gjedebo er en av Stavangerregionens mest suksessrike og innovative gründere. Hans industriselskap Hitec var i en årrekke en av regionens viktigste bedrifter med sine høyteknologiske og nyskapende produkter knyttet til fjernstyrte boreoperasjoner. Selskapet ble solgt til National Oilwell. De siste årene har Jon Gjedebo blant annet gjort seg bemerket gjennom etableringen av næringssentre i Hinna Park i Stavanger og i Asia, samt store eiendomssatsinger i Norge og utlandet. Han har tidligere gitt fire millioner til UiS, og er dermed blant universitetsbyggerne, som hadde en viktig rolle i etableringen av universitetet. Torunn Lange Gjedebo har vært en ildsjel i oppbyggingen av Nasjonalforeningen i Stavanger og Skipper Worse, som hun ledet i mange år. Gjennom dette har hun bidratt til å fornye eldrepolitikken i Stavanger. Nyskaping i teknologien påvirker forholdet mellom menneske og maskin. Denne problemstillingen har stått sentralt i Hitecs produktutvikling, og den vil være like viktig i utviklingen av det nye forskningssenteret. I vår tid ser vi et stort skille mellom de som har sin plass i arbeidslivet og de som faller utenfor. Skal vi overvinne denne kløften må teknologien og maskinene tilpasses oss, ikke omvendt, sier Jon Gjedebo og legger til at innovasjonsforskning kan bidra til å løse en slik problemstilling. Hans filosofi gjennom utviklingen av Hitec-produktene på 1990-tallet, var å skjerme mennesket fra maskinen og effektivisere produksjonsprosessen. Vi har alltid fokusert på miljø og mennesker for å skape bedre effektivitet og bedre kommunikasjon. Målet er å oppnå best mulig flyt mellom maskin og menneske, for å oppnå maksimal produksjon, sier Tore Gjedebo. Rektor Aslaug Mikkelsen setter stor pris på gaven fra Gjedebo-familien. Hun understreker at senteret vil ha stor betydning for forskning og innovasjon på en rekke områder. Det vil også bidra til å utvikle en kultur for nysgjerrighet og nyskaping i hele Ullandhaug-miljøet og bygge både på vår anvendte forskning og på vår grunnforskning, sier hun. Vi tror ikke nødvendigvis det er en lineær sammenheng mellom grunnforskning og anvendt forskning. Det er ikke slik at vi først må ha grunnforskning og at dette fører til anvendte problemstillinger og forskning, og videre til kommersialisering og bedrifts - utvikling. Slik kan det være i noen tilfeller, men ofte er det heller problemstillinger knyttet til organisering, drift, marked eller kostnader som må løses, og at en deretter setter alle krefter inn på å få det til. Kontakt med brukere er sentralt i slike prosesser og en sentral kilde til innovasjon, sier Mikkelsen. Jon Gjedebo følger opp. Rogaland er en innovativ region og det er mye innovasjon å forske på her. Stavanger har historie som «Fru Fortunas by», med en industriell utvikling som har gått fra hermetikk til trykkeri og olje, og videre til finans. Stavanger er dermed en naturlig plass for innovasjonssenteret, fastslår han. Teknologibasert innovasjon er avgjørende for å skape velferd i samfunnet. Forskningen ved UiS og IRIS er en rik kilde for slike innovasjoner. I tillegg har vi arbeidet som gjøres i hele praksisfeltet for profesjonsutdanningene. Og da inkluderer jeg mange ulike profesjons utdanninger, sier Mikkelsen. Hun forteller at innovasjonssenteret skal ha en tverrfaglig profil og et løsningsfokus på sentrale utfordringer i samfunns- og næringsliv. Å studere betingelsene som må være tilstede for å lykkes, er en sentral innfallsvinkel, mener hun. Vi trenger for eksempel ny teknologi for å redusere utslipp av klimagasser, og vi må utvikle nye alternative energiformer. Vi trenger også nye produkter og tjenester som kan opprettholde velferdssamfunnet, samtidig som vi klarer å håndtere kostnadssidene ved levemåten vår, framholder Mikkelsen, som minner om at de globale utfordringene må løses regionalt og at regionen alltid har vært kjent for innovasjon, gründere, stå-på-vilje og politikere som stiller opp. Den andre store utfordringen handler om velferds-norge. Vi blir stadig eldre og får mer kompliserte sykdommer, samtidig som de ansatte i pleie- og omsorgsyrkene forlater arbeidslivet stadig tidligere. Regjeringen etterlyser dessuten ti tusen nye hender i omsorgssektoren, påpeker hun. Mikkelsen mener at et fokus på teknologidrevet innovasjon er viktig. Hun bruker Hitecs fjernstyrte produkter for offshoreindustrien som eksempel på vellykket omstilling som følge av innovasjon. I industrien har høye kostnader vært en viktig pådriver for teknologisk utvikling, blant annet i petroleumsnæringen. Noe lignende kan bli mulig i andre deler av næringslivet og offentlig sektor, blant annet i helse- og omsorgssektoren. Produktutvikling på et område kan åpne for teknisk nyskaping på et annet område. Nyvinningene innen signalbehandling og medisinsk teknologi er spesielt interessante, sier hun. Mikkelsen tror også at det nye senteret kan bidra til å definere nye kravspesifikasjoner for produkter og tjenester, som igjen kan være triggere for innovasjon. Hun trekker frem samarbeidsprosjektet SAFER som et eksempel på hvordan studenter og forskere samhandler med teknologi for å utvikle nye læringsformer og ny innsikt. Hun håper at den enorme «vitamininnsprøytningen» fra Gjedebo-familien i Senter for Innovasjonsforskning vil utløse ny energi og kreativitet i implementeringen av styrevedtaket om at vitenskapsteori, etikk og innovasjon skal prege alle utdanningene ved UiS. En så stor gave som vi nå har fått, er en etisk utfordring som forplikter oss til samfunnsansvar. Selv synes jeg det blir lettere å forholde seg til dette og spørsmål om retning for utviklingen, med et klart verdigrunnlag knyttet til bærekraftig utvikling, sier Mikkelsen. Senteret skal formulere det ubegripelig og stille spørsmålet ved hvordan det ubegripelige ble mulig og bidra til en slik utvikling. Her har ansatte og studenter en viktig rolle, siden de sitter på kompetanse som kan brukes i innovasjon. Det handler om utløse kreativiteten hos hverandre. Løse utfordringer i samarbeid og bryte ned barrierer.

14 Han håper og trur Senter for Student - entreprenørskap vil vere til god hjelp for studentar som har eigne bedriftsidear som dei ønskjer å setje ut i livet. Vi har allereie fått fleire spørsmål frå interesserte studentar som har lyst til å prøve ut ideane sine. For studentane er det ei god erfaring å starte eiga bedrift og få prøvd ut om ideen er god, seier Stokke, som legg til at ein stor del av dei studentane som startar studentbedrift, gjerne startar eiga bedrift seinare. Det nye senteret er eitt av to nye senter der nye idear skal dyrkast fram. Senter for Studententreprenørskap skal saman med Senter for Innovasjonsforsking styrke det samla miljøet knytt til innovasjon og entreprenørskap på Ullandhaug, representert ved Universitetet i Stavanger, International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Rogaland Kunnskapspark. Målet er å styrke samspelet mellom forskarar og studentar og skape større interesse for entreprenørskap og innovasjon, seier Stokke. Senter for Studententreprenørskap skal også leggje til rette for studentbaserte bedrifter på campus, undervising i studentbedriftsfaget i senteret sine lokale, samt uvikling av idear som kan føre til nye produkt, tenester eller bedrifter, seier han. for Studententreprenørskap sine lokale som kontor, med alt som høyrer med av utstyr. Det vil vi sjølvsagt nytte oss av, seier Bakke. Tilbodet vil vere ein verdifull ressurs for studentar som ønskjer å starte opp. Det å knyte band til rettleiarar og næringsliv vil vere til stor hjelp for dei som har ein god idé. Det nye senteret har lokala sine i det kvite trehuset kalla Gamle Sør-Fogn skulestue, som ligg like ved Arne Rettedals hus på universitetsområdet. Den offisielle opninga var i november. Innovasjon Rogaland har stilt med middel til oppstarten. Vi er i startgropa, men har allereie mange planar for arbeidet. Mellom anna skal vi lage ein eigen nettstad kalt idesøk.no. Der skal studentar kunne knyte band til forskarar, rettleiarar og næringsliv, seier han. Vi har også planar om å opprette ein studentinkubator der alle studentar vil få tilbod om å etablere eiga bedrift i Brønnøysundregisteret, seier Stokke, som både har vore leiar for Venture Cup Noreg og studentgruppa Start i Rogaland, ein organisasjon for fremjing av entreprenørskap blant studentar. Studentorganisasjonen Start UiS var med å arrangere landsfinalen i forretningsplankonkurransen Venture Cup i fjor, eit arrangement som drog over tusen menneske til universitetet. Den første bedrifta som har fått starthjelp frå Senter for Studententreprenørskap, er bedrifta Kokk&Servitør. Dei to studentane Astrid Garberg og Lise Bakke, som går første året på ein bachelor i hotelleiing, er klare til å prøve seg med eiga bedrift som tilbyr sterke matopplevingar heime hjå folk. Vi har fått gode tilbakemeldingar og mykje støtte no i oppstarten. Vi har mellom anna fått hjelp til å registrere oss som studentbedrift, gode kontaktar, hjelp til å sette opp ulike avtalar og hjelp til design av logo og visittkort, fortel dei. Vi har også fått tilbod om å bruke Senter

15 Saman med Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå og Mark Votruba ved Case Western Reserveuniversitetet i USA har ho sett på korleis bedriftsnedleggingar påverkar arbeidstakarane sine familiar. I to prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd finn forskarane fleire interessante samanhengar mellom jobb og heim. Når pappa mister jobben på grunn av nedlegging, aukar sjansen for skilsmisse med elleve prosent. Funna våre viser at det er klart fleire skilsmissar blant menn som har vore gjennom ei nedlegging, enn blant dei som ikkje har det, seier Rege. Ho poengterer at dette ikkje skuldast ei overhyppigheit av tilsette med samlivsproblem i dei nedlagde bedriftene. Det var nemleg ikkje høgare skilsmissefrekvens i desse bedriftene før nedlegginga enn i andre bedrifter. Når mor mistar jobben på grunn av nedlegging, får det ikkje same konsekvens. Sjansen for skilsmisse aukar ikkje slik som for menn. I studien har dei tre forskarane analysert registerdata frå Statistisk sentralbyrå. Funna viser at det er skilnad mellom menn og kvinner også når det gjeld barnas karakterar på skulen etter ei nedlegging som har kosta mor eller far jobben. Når vi kopla arbeidstakardata til karakterane til barna på tiande trinn, fann vi at barna til menn som opplever nedlegging, i gjennomsnitt får ein heil karakter dårlegare i eitt av avgangsfaga enn andre barn. Om mamma mistar jobben, gjer barna det tvert om betre på skulen, seier Rege. Også her meiner ho og kollegaene at det er sjølve nedlegginga av arbeidsplassen som svekkar skuleprestasjonane. Også i dei tilfella der nedlegging ikkje fører til skilsmisse, gjer barna det dårlegare på skulen, forklarer Rege. Dei tydelege skilnadene mellom menn og kvinner i undersøkinga kan forklarast ut frå sosiologiske rolleteoriar, meiner ho. Ei forklaring kan vere at mødre som mister jobben, bruker meir tid i heimen, til dømes med å hjelpe barna med lekser. Dei har gjerne ein større del av sin identitet knytt til heimen enn det menn har. Rege trur at ei mogleg forklaring er at kvinner i større grad enn menn kanaliserer kreftene inn i heimen når dei mistar jobben. Menn opplever gjerne ei større identitetskrise når arbeidsplassen blir lagd ned, og dei klarer ikkje å skåne ekteskapet eller barnet for belastinga. Det var i grunnen eit overraskande funn at konsekvensane var så store for menn, seier Rege, som vil forske vidare på sosiale normer og kva for forventingar dei skaper til mannen og kvinna sine roller i heimen og på jobben.

16 Han har analysert ektefellars innsats i heimen i lys av nasjonalt likestillingsnivå og økonomisk utvikling. I ein omfattande komparativ studie blei husarbeidet til kvinner og menn kartlagt i 34 land. I regi av The International Social Survey Programme (ISSP) har om lag par i alderen 25 til 65 år svart på kor mykje tid dei bruker på matlaging, vasking, rydding, handling og omsorgsarbeid i veka. UiS-forskar Knud Knudsen og medforfattar Kari Wærness ved Universitetet i Bergen fann fleire interessante mønster i dei ulike landa og mellom dei. Omfanget av partnarane sin innsats og fordelinga mellom dei blir påverka av kvinners posisjon i samfunnet og det nasjonale økonomiske nivået. Slik verkar faktorar på makronivå inn på mikronivået i heimen og dagleglivet, seier Knudsen. Ifølgje undersøkinga bruker kvinner i Noreg tolv timar kvar veke på husarbeid, medan norske menn bruker litt over fire. Sjølv om norske kvinner gjer minst husarbeid blant kvinnene i verda, er det samstundes klart at norske menn gjer lite husarbeid samanlikna med menn i andre land. Kvinners del av innsatsen i heimen blir dermed høg også i Noreg. Det er kanskje ei overdriving at likestillingskampen er komen så langt i Noreg. I grunnen er det rart at vi ikkje er komne lenger, seier Knudsen, før han dreg opp nokre linjer. Det finst ingen moderne land i verda der mannen gjer meir husarbeid enn kvinner eller like mykje som kvinner. I gjennomsnitt gjer kvinner to tredjedelar av husarbeidet i verda, seier han. Det mest overraskande i undersøkinga var kva for ulike faktorar som påverka kvinners og menns innsats i heimen, seier Knudsen.

17 14,00 Mexico RP Philippines Russia 12,00 Poland Menns andel av husarbeid kvar veke 10,00 8,00 6,00 4,00 Sweden Denmark Germany USA Finland New Zealand Great Britain Norway France Latvia Slovakian Republic Czech Republic Bulgaria Australia Hungary Israel Netherlands Taiwan Northern Ireland Cyprus Flanders Slovenia Austria Switzerland Portugal Spain Ireland Brazil Chile Japan 2,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 Kvinners andel av husarbeid kvar veke Vi fann det sosiologisk interessant at nasjonalt likestillingsnivå mest påverkar kvinners innsats, medan utviklingsnivået i landet påverkar mannens. Kvinner verkar med andre ord meir sensitive for kor langt likestillinga i landet er komen, medan menn er mest sensitive for dynamikken i den økonomiske sektoren, seier han. Talet på kor mange timar kvinner bruker på husarbeid, varierer med nasjonale likestillingsnormer. I samfunn der kvinner går for å ha mykje makt økonomisk eller politisk, er skilnaden mellom menn og kvinner gjerne mindre i heimen. Arbeidsdelinga i heimen speglar kvinners posisjon og makt i samfunnet, seier Knudsen og held fram: Individuelle kjenneteikn ved partnarane spelar også inn. Til dømes gjer menn ofte mindre husarbeid til meir dei tener, medan kvinner gjer mindre husarbeid til fleire forpliktingar dei har utanfor heimen. Menn i Mexico gjer mest husarbeid blant menn i verda, med 14 timar per veke. Dei gjer dermed meir husarbeid kvar veke enn norske kvinner. Dei kvinnene i verda som gjer mest husarbeid, kjem frå Chile. Trass i at franskmennene har rykte som gourmetkokkar bruker dei minst tid av alle på husarbeid. Med sine 16 timar totalt for mann og kvinne er skilnaden stor til Chile, der kvinner og menn bruker meir enn 47 timar kvar veke på husarbeid. Noreg toppar statistikken over minst tid på husarbeid saman med Frankrike og ligg dermed godt under gjennomsnittet på 29 timar kvar veke. Størst skilnader mellom menn og kvinner finn vi i Chile, der kvinner bruker om lag 28 timar meir kvar veke på husarbeid enn menn. Minst skilnader mellom menn og kvinner finn vi i Danmark, der kvinner berre gjer opp mot seks timar meir husarbeid kvar veke enn mannen. Om vi samanliknar likestillinga i dei nordiske landa med likestillinga i andre europeiske land, er skilnaden ofte mindre enn vi skulle tru, seier sosiologen. Framleis har vi til dømes få kvinnelege professorar i Noreg, ingeniørfaga er dominerte av menn, og på helse- og sosialfag er dei aller fleste kvinner, seier UiS-professoren. Kvinner går gjerne mot omsorgsyrke og får seg ofte jobb i offentleg sektor, eller dei får deltidsstillingar. Denne skeivheita må vi klare å gjere noko med. Ei avgjerande løysing vil vere å heve lønnsnivået til dei kvinnedominerte yrka, slik at dei minst kjem på nivå med typiske mannsyrke, seier han. Artikkelen «National context and spouses housework in 34 countries» skal publiserast i det anerkjente tidsskriftet European Sociological Review på nyåret. Funna til Knudsen og Wærness har allereie fått spalteplass i The Independent og sendetid hjå BBC Latin-Amerika.

18 Trygve Husvegs ventil er resultat av et langvarig og møysommelig doktorgradsarbeid. Husveg disputerte nylig ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen «Operational Control of Deoiling Hydrocyclones and Cyclones for Petroleum Flow Control». Som et resultat av arbeidet med doktorgraden og den nye ventilen har han også opprettet selskapet TyphoniX. Bakgrunnen for Husvegs forskning på en syklonisk ventil er at dagens ventiler har en uheldig bivirkning. De blander olje og vann mer sammen, noe som gjør at det blir mer olje i vannet som slippes i havet. Samtidig som dette er miljøforurensende, er oljen som skal eksporteres heller ikke så ren som mange skulle ønske. I ekstreme tilfeller hender det at produksjonsbrønner må stenges på grunn av ventilenes uheldige sammenblanding av olje og vann. Nå håper Husveg at hans sykloniske ventil kan være et bedre alternativ for oljeindustrien. Ventilen er basert på en syklonisk strøm. Strømninger settes i spinn eller rotasjon. På den måten dannes et sterkt sentrifugalfelt. I dette feltet vil oljen tvinges mot senter av syklonkammeret mens vann vil tvinges mot veggen, som i en sentrifuge. Det er de samme kreftene som kjennetegner en tyfon, og vi har derfor valgt å kalle ventilen vår for Typhoon Valve, forteller Husveg. Det er to hovedfordeler ved denne måten å regulere strømning på. For det første har den sykloniske ventilen mindre turbulens, en fordel som reduserer sammenblandingen av olje og vann. I tillegg vil olje og vann separeres i syklonen på grunn av sentrifugalkraften, i motsetning til i vanlige ventiler, som blander olje og vann mer sammen under reguleringen. Oljen og vannet som prosesseres blir renere, forklarer han. Den sykloniske ventilen kan også redusere driftskostnadene i forbindelse med olje- og vannseparasjon. Modne felt kan i enkelte tilfeller dermed produsere lenger og øke inntektene fra feltene. Utslippskravene for produsert vann har blitt strengere de siste årene. Denne ventilteknikken kan bidra til at oljeselskapene innfrir kravene og kan nå nasjonale målsettinger om reduksjon av oljerelaterte utslipp i havet, sier Husveg, som har drevet omfattende testing i forbindelse med prosjektet, både på Universitetet i

19 Stavanger og ikke minst i hans eget selvbygde laboratorium på gården sin på Varhaug. Det er en testing som ikke har gått upåaktet hen. I høst var daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen innom på Varhaug for å studere hvordan den sykloniske ventilen virker. Nå er en fullskala prototype under bygging hos det nederlandske selskapet Mokveld, en internasjonal ventilprodusent som er gått inn med to millioner kroner i prosjektet. Prototypen skal testes under realistiske forhold på StatoilHydros forskningssenter på Herøya. Hvis resultatene her er positive, vil det bli en pilotinstallasjon på plattform i løpet av Men Husveg understreker at de ikke er helt i havn. Den videre utviklingen er avhengig av at vi lykkes under testingen på Herøya. I så fall vil det økonomiske potensialet være meget stort, sier Husveg, som nå arbeider med flere patenter knyttet til teknologien. Husvegs teknologi er del av et Joint Industry Project som går over to år med selskapene ConocoPhillips, Shell Technology Norway og StatoilHydro som partnere. Husvegprosjektet har også fått støtte på 3,5 millioner kroner fra Norges forskningsråd og Petromaks- programmet. Totalbudsjettet er på 12 millioner kroner. Doktorgradsarbeidet, som er selve grunnpilaren i prosjektet, har Total E&P Norge AS finansiert med mer enn fire millioner kroner i løpet av denne tiden. Uten Totals generøse støtte hadde vi ikke hatt et utviklingsprosjekt i dag, sier Husveg. Min hovedveileder, professor Torleiv Bilstad, har også oppmuntret og støttet meg reservasjonsløst i hele prosjektet. Han ga meg en frihet i arbeidet som har vært helt avgjørende. Samarbeidet har vært meget bra, sier Husveg, som også trekker frem støtten fra kolleger og ansatte ved UiS som helt avgjørende for doktorgradsprosjektet. Veien mot doktorgrad har vært lang for Husveg. Selskapene stod ikke i kø da han begynte arbeidet, og underveis skiftet han tema. Nå er han glad for å være i mål. De siste ti prosentene eies av Svein Tore Sivertsen, mannen som sa ja den gang da Husveg ringte Total og ba om støtte til doktorgraden. Sivertsen er i dag daglig leder i TyphoniX. Da Trygve Husveg tok kontakt med Prekubator startet vi prosessen med å avdekke om teknologien var kjent fra før, og om det var oppfinnelseshøyde. Vi gjennomførte først et generelt patentsøk, deretter et mer spesifikt, sier Anne Cathrin Østebø, administrerende direktør i Prekubator. Gjennom innhenting av informasjon samt videre utvikling av sitt doktorgradsprosjekt kom Husveg frem til de elementene som var innovative, og som det var mulig å søke patent på. Svein Tore Sivertsen ble engasjert i Prekubator for å jobbe med prosjektet, forteller Østebø, som legger til at Prekubator også har bistått med å skaffe finansiering og etablere kontakt med potensielle industrielle og finansielle investorer.

20 Fiskens ve og vel har sammenheng med miljøkonsekvensene av olje- og gassvirksomheten. Balansegangen mellom miljø og teknologi er en av de største utfordringene for både industrien og forskningen på området. Det er nettopp de miljømessige konsekvenser av oljeindustrien som har blitt et spesialfelt i forskningen ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) i enheten IRIS Biomiljø, som holder til i Mekjarvik, i tillegg til et selskap i Baku. I petroleumsindustrien skjer det flere former for utslipp av kjemikalier og oljestoffer, sier seniorforsker Arnfinn Skadsheim i IRIS. I letefasen kunne det tidligere slippe ut oljeholdig borekaks, men i takt med et forbedret regelverk og teknologiutvikling gjøres ikke dette mer. Det er en kjensgjerning at i eldre felt skilles det ut mer og mer vann sammen med oljen. I felt som er i ferd med å stenge, er det over 90 prosent vann og under 10 prosent olje som kommer opp, sier Skadsheim. Miljøutfordringen dreier seg om å utvikle regler og å rense den store andelen av vann som går ut i havet og som inneholder mulige stoffer som kan gi en uheldig konsentrasjon av oljestoffer i havet. På den annen side har vi ikke garanti mot uhell. Derfor må vi fortsatt lære mer om store og små mengder olje i havet, presiserer Skadsheim, som sammen med over femti andre i IRIS forsker på miljø. Nå kan Skadsheim berolige oss med at det kommer ut relativt få skadelige stoffer i mengder som er egnet til å bekymre oss eller fisken og andre levende organismer i havet. I utgangspunktet har både fisk, fugler og folk den egenskapen at de selv bryter ned skadelige stoffer som for eksempel tjære, som i nedbrytingsfasen kan danne kreftfremkallende

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Problemstilling Kva vi veit om utdanning, ressurser og læraren: Det er auka etterspørsel etter kunnskap

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Kompetansemekling i privat og off sektor

Kompetansemekling i privat og off sektor Kompetansemekling i privat og off sektor - Eit undertittel tilbod for å auke innovasjonsevna og dermed verdiskaping og konkurransekraft - Erfaringar med KM-teneste og RFF Vest-pilot - Øyvind Heimset Larsen,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Læringsarena 14. juni 2013

Læringsarena 14. juni 2013 Kva særpregar ungdommar og unge vaksne som har lyst til å bu og arbeide i Sogn og Fjordane? Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun Læringsarena 14. juni 2013 Tema 1. Utval: Kven har vi spurt? 2. Ønskjer

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig.

Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig. I PRAKSIS: Læraren Torun Sødal rettleiar elevane i skriving. Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig. Men det var før. No skal det verte slutt på tilfeldige vurderingar av elevtekstar. Normprosjektet

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer