Nord-Spania: fjell, stepper, våtmark og kampen om vannet

Transkript

1 Nord-Spania: fjell, stepper, våtmark og kampen om vannet Over 80 % av den europeiske bestanden av åtselgribb Neophron percnopterus finnes i Spania. Her en ungfugl med relativt mørkt hode. Foto: Per Stensland. Av Per Stensland Gjennom de siste 15 årene har jeg besøkt Spania en rekke ganger. Som regel har formålet med turene vært å oppleve det unike fuglelivet. Turene har gått fra Pyréneene i nord, til Gibraltar i syd. Fra Extremadura i vest til Valencia-regionen i øst. I forrige artikkel (Vår Fuglefauna ) tok jeg for meg innlands-spania med fokus på Extremadura. I denne artikkelen vil jeg ta for meg det nordlige Spania, med vekt på Aragon og Catalonia. Det blir en beskrivelse av det grønne Spania, av de mektige Pyréneene, av Ebro-deltaet og ikke minst kampen om vannressursene i Ebro. Hvordan komme dit? Det kan være mange utgangspunkt til denne delen av Spania. Selv har jeg ved mine trefire turer hit hatt ulike utgangspunkt. Alt avhenger av hva du vil se, om du skal kombinere fugleaktiviteten med noe annet og selvfølgelig hvor mye tid du har. La meg først starte med en klassisk rute: Fra Plymouth i England går det båt til Santander i Cantabria, Nord-Vest Spania. Da havner du rett i det såkalte «Green Spain» med Costa Verde (den grønne kyst). Herfra har du et godt utgangspunkt for å utforske Picos de Europa (som ikke er en del av Pyréneene), som stort sett har alle de svært, ettersøkte pyréneer-artene som fjellspurv og murkryper. (faktisk er det slik at flere har hellet med seg på fjellspurv her enn i Pyréneene). Årsaken til at jeg kaller dette en klassisk rute er at den kan kombineres med sjøfuglskåding langs Bretagne og Biscaya, og at den dermed har blitt meget populær blant britiske ornitologer. Sent i juli og ikke minst i august vil du med stor sannsynlighet se store mengder av nesten samtlige atlantiske lirearter; ikke minst godt med storlire. Liker du havpattedyr, anbefales også denne turen i stor grad. Problematikken er imidlertid at juni klart er å foretrekke i nord-spanske fjell. Utover i juli og august blir du neimen ikke lenger alene i fjellområdene, det er mer brunsvidd og sangaktiviteten som er så viktig for å finne fjellartene er forstummet. Min egen erfaring var så som så. I Biscaya lå tåken som et ugjennomtrengelig teppe og på den nedslitte, engelske fergen viste 177

2 Spania Catalonia Aragon Barcelona Madrid Portugal Valencia Jaca Ordesa nasjonalpark Pyréneene Andorra Sevilla ARAGON Llobregat Malaga Zaragoza CATALONIA Aragon og Catalonia ligger i det nordøstre hjørne av Spania. Fjellkjeden Pyréneene går fra øst til vest langs grensen mot Frankrike, og utgjør et av de mest spennende fjellområdene i Europa sett fra en ornitologs synspunkt. Deltaområdene ved utløpene av elvene Llobregat og Ebro er svært spennende områder for våtmarksfugler. Ebrodeltaet regnes for å være den mest verdifulle våtmark i Spania etter Coto Donana i Andalucia. I Aragon bør også steppeområdene rundt Zaragoza være verdt et besøk. Belchite Ebro Ebrodeltaet Tarragona Barcelona Llobregat-deltaet mannskapet overdreven og nesten demonstrativ utbedringsaktivitet. Skal du utforske de midtre delene av Pyréneene (i Aragon) kombinert med steppene rundt Zaragoza, vil mange ruter kunne passe. Selv har jeg tatt tog fra Madrid til Zaragoza og leid bil der. Du kan også gjøre det samme fra Barcelona. Det er imidlertid mer fornuftig å kombinere Barcelona med de katalanske Pyréneene og med en dag eller to til vil du da også kunne få med deg Ebrodeltaet. På samme måte som jeg i forrige artikkel anbefalte en storbyferie i Madrid kombinert med deler av Extremadura, kan du utforske Barcelona noen dager i kombinasjon med ornitologiske krumspring. Et tre-firedagers storbyopphold i den katalanske hovedstad-en med Ramblas, La Sagrada Familia osv. bør også gi rom for at også far (evt. mor) får sine naturønsker oppfylt! For de som av en eller annen grunn finner bilferie interessant, er det jo mange fjelloverganger mellom Frankrike og Spania som gir aksess til Pyréneene. Selv har jeg for eksempel tatt ruten over Andorra. Den anbefales likevel ikke hvis det da ikke er tollfrie varer som er primærbehovet ditt. Andorra-byen (Andorra la Vella) består stort sett av konsumreservater, og fjellområdene i denne delen av Pyréneene er ikke de mest interessante. Du kan jo bli premiert med en lammegribb eller to, men det er definitivt ikke det samme å se arten fra en bilkø som det er å se den utfolde seg i nasjonalparken Ordesa! En siste- men kanskje den mest pirrende ruten- er å kombinere pilgrimsvandring med kryssing! Som du antagelig vet, går det pilgrimsleder her med Santiago de Compostela (i Galicia) som hovedmål. Det har jeg ikke prøvet selv, men botsgang i kombinasjon med skåding foresvever meg å være en ultimat opplevelse. Fugler i Pyréneene Pyréneene strekker seg ca. 45 mil fra Biscaya i vest til Middelhavet i øst og går over fire spanske regioner. Fra Pais Vasco (Baskerland) stiger fjellene jevnt og trutt, gjennom Navarra (kjent for okseløpene i Pamplona- som jo kan være en kombinasjonsøvelse med fuglekikking!) til de når sine høyeste punkter i Aragon med toppene i Malditos-massivet på over 3400 meter som de høyeste. Derfra synker høyden suksessivt gjennom Catalonia til fjellkjeden når sitt endepunkt omtrent ved Cabo de Creus ved Middelhavet. Hvorfor skal en så dra til Pyreneene for å se på fugler? Tja, det kan jo være flere årsaker bl.a. annet for naturopplevelsen i seg selv. Likevel, for de fleste er det vel fordi en her har mulighet til å se nesten alle mellom- og søreuropeiske, alpine arter i samme område. Lammegribb er et eksempel. Den er stort sett borte fra resten av Europa, og en må egentlig langt inn i Tyrkia for å finne neste substansielle populasjon. Som nevnt i forrige artikkel, teller bestanden i Pyreéneene nå over 80 par, hvorav ca. 60 er på spansk side. I tillegg kommer en god del yngre fugler, og ikketerritorielle fugler slik at antall individer sikkert er opp mot 200. Med den store aksjonsradius denne arten har, vil jeg derfor påstå at hvis du ikke bare beundrer skotuppene dine, så vil du med stor sannsynlighet se lammegribb i disse områdene. Andre viktige arter i fjellkjeden er alpekaie, fjellspurv, murkryper, alpejernspurv og sitronirisk. Dette kombinert med at Pyréneene er møteplass for både sørlige/ 178

3 iberiske- og nordlige arter slik at mangfoldet også er stort. På toppen av dette er det gode bestander av de fleste rovfuglartene som ellers er å finne i Spania. Det er derfor nesten alltid bredvinger å se på hvor enn du snur deg. En art som også er meget «etterspurt» av utlendinger her er hvitryggspett. Den finnes spesielt i deler av Navarra, men for en nordmann er det jo kortere og billigere måter å tilegne seg den arten på Hvor i Pyréneene finner en nøkkelartene? Selv om de fleste av nøkkelartene i Pyréneene er å finne i mange deler av fjellkjeden, er det dog noen områder som peker seg ut som de beste. Dette har nesten utelukkende med tilgjengelighet å gjøre. Dalene, og dermed fjellovergangene, strekker seg naturlig nok i nord-sør retning. Det er relativt få øst-vest veier, og dermed er en stort sett avhengig av å ta utgangspunkt i en av dalførene som ender i en grenseovergang til Frankrike. I Pyréneene kan du oppleve alpekaie på nært hold den oppsøker gjerne rasteplasser og restauranter på jakt etter matrester. Foto: Ingar Jostein Øien. Med utgangspunkt i Aragon, har en da trefire muligheter. En rute er gjennom Hechodalen. Den viktigste årsaken til det er at det her er en «offisiell» hekkeplass for murkryper en av de lavest beliggende i hele fjellkjeden. Den ligger nesten i enden av dalen, ved tunnellen/fjellåpningen Boca del Infierno (som på norsk ville hete noe slikt som helvetesgapet)! Selv stod jeg her bare ca. 10 minutter før en av fuglene kom i meget godt lys på relativt god avstand. Jeg vil imidlertid ikke anbefale deg å stoppe her en søndag i august! Da vil du bruke mer tid på å komme av veien enn å se etter murkryperen. Et tips når jeg først beskriver arten: Den beste forberedelsen er å lære seg lyden på forhånd. Denne flagrende og sommerfuglaktige fuglen høres mer enn den ses. Fortsetter du veien opp til enden ved Selva de Oza, er det store sjanser for sitronsisik. Den samme muligheten har du ved å ta en sidevei opp til langrenns!utgangspunktet Gabardito (ikke spesielt barnevennlige skitraseer dette ). Her har du et glimrende utgangspunkt til de alpine engene og med stier opp til fjelltoppen Visuarin (som har fjellspurv). De alpine engene her, og i de andre delene av Pyréneene, er også noe for seg selv. De er grønne, gjerne med beitende husdyr, og de er kledd med vakre og fargerike blomster. Karakterarter for disse områdene er vannpiplerke, steinskvett og svartrødstjert, med en og annen svartsteinskvett inn i mellom. Den store gåsegribbkolonien her er også en opplevelse. Med teleskop kommer du nær de innerste familiehemmeligheter hos gribben. Sitter du her med jamon (skinke) på brødet, kan du plutselig få nærmere kontakt enn du setter pris på Hva så med den vanskeligste arten; fjellspurv? Denne het før snøfink på norsk. Utfordringen her er at den hekker svært høyt, på minst 2000 kanskje 2500 meter. Det beste alternativet er da å ta en eller annen ski-/fjellheis opp til startpunktet for mange av alpinanleggene. Eksempler i Aragon er vintersportstedene Astun, Candanchu eller Formigal. Problemet er imidlertid at de ofte er stengt mellom påske og primo juli. Det stedet som flest får med seg arten er faktisk som før nevnt i Picos de Europa hvor en tar heisen fra Fuente Dé. Når det for øvrig gjelder disse høyalpine artene som alpejernspurv, fjellspurv og murkryper, så trekker de ned til lavere høyder om vinteren. Fra oktober/november til april/mai kan de ses helt ned mot kysten. Og, er du på alpinferie her i påsken, kan du kanskje mate dem med noe godt fra ditt lunsjbord! På grunn av at turismen er viktig i Pyréneene, er det lett å reise her. Veiene holder vanlig, høy spansk standard. Det er godt med overnattingsmuligheter, både i selve fjellene og ved foten. Et forslag for overnatting hvis du skal i de aragonesiske fjellene er å ta utgangspunkt i Jaca. Dette er er trafikk-knutepunkt og du har aksess til de fleste fjellpassene. Ønsker du å se steinspurv er også dette stedet. På citadellet i Jaca er steinspurven den vanligste arten og dverghornugla vil være aktiv utenfor hotellet ditt fra mai og utover. Ordesa nasjonalpark er hjertet i Pyréneene. For å komme dit, er det normalt å kjøre inn via Torla. I Torla er det bra med hoteller, og skaff deg gjerne et med god utsikt til fjellmassivet som danner inngangen til nasjonalparken. Fra din hotellbalkong kan du nyte et glass pils mens du gjennom teleskopet følger alpekaier som «mobber» en lammegribb. Apropos alpekaie; det er i første rekke lyden, og til en viss grad atferden, som skiller den fra sin litt større slektning alpekråke. Nebbfargen hjelper deg ikke på lang avstand. I Pyréneene forekommer begge vanlig, ofte i blandingsflokker. Ordesa er et slags Grand Canyon, med store fjellvegger på begge sider av en trang dal. Du går til fots innover så langt du lyster, og har to hovedvalg når det gjelder stier (senderos). Du vil ikke se andre arter her enn ellers i Pyréneene, men området er vakkert og er et must når du er på de kanter. På vanlig spansk manér er det et informasjonssenter her, det er god merking og det er «rangere» som passer på at nasjonalparkens regler overholdes. Er du av den sedate typen, er det utmerket å stå ved informasjonssenteret for å «scanne» fjellsidene. Herfra 179

4 hadde jeg selv bl.a. kongeørn, lammegribb og vandrefalk. Noen forvaltningsmessige utfordringer med tilknytning til Pyréneene Som nevnt i forrige artikkel, er Spania et nøkkel-land for en rekke europeiske fuglearter. Den forvaltning og politikk som til en hver tid føres i Spania, avgjør faktisk i veldig stor grad hvordan utviklingen vil bli for fuglelivet i Europa. Dette gjelder bl.a. for en rekke rovfuglarter. La oss ta noen eksempler på hvor stor andel av Europabestanden for enkelte arter som befinner seg i Spania: 80% for lammegribb, ca. 80% for åtselgribb, nesten 100% for munkegribb, nesten 100% for iberiaørn, nesten 50% for kongeørn og ca. 80% av Europabestanden for overvintrende glente. I tillegg kommer den nesten gigantiske spanske populasjonen av gåsegribb på ca par ca. 95% av Europabestanden! Hvorfor nevne dette her? Jo, mye på grunn av sistnevnte art, som antagelig har sine tetteste bestander i Pre-pyréneene, det vil si i områder som grenser opp mot Pyréneer-regionen i Nord-Spania. Disse har økt jevnt og trutt over mange år, bl.a. som følge av mindre nedskytning og god fødetilgang. I all hovedsak lever disse gribbene (men også ørner og glenter) av døde dyr fra de store husdyrbestandene av ku, geit, sau osv. Både bøndene, fuglene og vi ornitologer har hatt glede av dette. Bonden har bl.a. sluppet å måtte transportere døde dyr over store avstander. De har også kunnet levere dyr til fôringsplasser («vulture-restaurants») som det er noen av i Spania (bl.a. i Pyréneene). Alt var fryd og gammen inntil kugalskapen meldte sin ankomst tidligere i år. For å vise handlekraft bestemte den spanske regjeringen at alle døde dyr skulle samles inn og tilintetgjøres. SEO (Birdlife Spain) har satt ned en arbeidsgruppe sammen med andre NGO er og dannet «Grupo de Trabajo de Conservación de Aves Carroñeras» (Arbeidsgruppa for vern av åtseletende fugler) og forhåpentligvis får de gjennomslag for at den nye vedtatte praksisen ikke kan fortsette. Alle parter vil tape på det! Et annet «hot» tema i Pyréneer-regionen har vært jakt. Spesielt på fransk side (som de fleste vet er jakt hellig i Frankrike) har det over mange år vært satt fokus på jakten på trekkfugler rundt Organbidexka i Vest- Pyreneene. I følge Crozier (1998) trekker opp mot svartglenter, 8000 vepsevåk og 3000 glenter gjennom det passet. Triel er en karakterart for steppeområdene i Aragon. I Europa har denne arten hatt en kraftig tilbakegang, og BirdLife International har plassert den i kategorien sårbar i sin oversikt over truete fuglearter i Europa. Spania er artens kjerneområde i Europa, og kanskje er over halvparten av den europeiske bestanden tilknyttet de spanske steppene. Foto: Gunnar Numme. Videre trekker millioner av spurvefugl her. Den mest ettertraktede for jegerne har vært turteldue, men mange andre arter har også blitt skutt hensynsløst ned. Jakten fortsetter, men det har vært satt såpass mye fokus på dette de senere årene, at det antagelig har blitt noe bedre. Det er i alle fall blitt mindre trusler overfor ornitologer som beveger seg her. Steppene i Aragon Det er ikke bare Extremadura, som jeg beskrev i forrige artikkel, som har viktige steppeområder i Spania. I deler av Ebrodalen, der irrigasjon ennå ikke har nådd fram, eller er overdrevet, befinner det seg meget interessante områder. De beste områdene ligger på begge sider av Ebro, ikke langt fra Zaragoza. Områdene ved Belchite (Planeron) og ved Monegros, er to slike «hot-spots». For den vanlige turist vil dette definitivt oppfattes som «waste-land». Eller som Aschehougs noe mediokre reiseguide forteller oss «et område med et nokså trist utseende». Det du i første rekke skal se etter i disse områdene er lerker og sandhøns. Da jeg selv besøkte Planeron, rett sørøst av Zaragoza, hadde jeg «samtlige» lerkearter nesten samtidig. Den edleste av dem, nattlerka (tidligere kalt dupontlerke), viste seg ikke å bære navnet sitt med rette. Her var den definitivt dagaktiv. Steppene i Aragon skal for øvrig ha opp mot 400 par nattlerker! Ellers sprudler dverglerker, flekkdverglerker, topplerker, iberiatopplerker og kalanderlerker i slike områder. Skal du dra hit og få med alle disse, bør du imidlertid ha med deg en ekspert, hvis du da ikke er det selv. Lerker er etter min oppfatning enklere i teorien enn i praksis. Fordelen i områdene rundt Belchite er at SEO driver to reservater der, og at de har et kontor i nevnte landsby. Ta gjerne kontakt med dem for en guiding. Belchite er for øvrig også kjent for at den ble svært ødelagt under borgerkrigen, og mange av ruinene står der fremdeles som en påminnelse om et mørkt kapittel i Spanias historie. Som nevnt er dette områder som også er gode for begge sandhøns-arter, og rundt kl oppsøker de gjerne sitt faste vanningshull. Andre karakterarter er dvergtrappe, triel, markpiplerke og maskesanger. Sistnevnte art er en sikker gjenganger på salturtstepper over mye av Spania. Framtida til disse områdene er, og har vært, usikker. En ytterligere oppdyrking vil ødelegge for artsmangfoldet. Det er viktig å være klar over at slike tørre områder, uansett hvor golde de måtte virke, har sin særegne fauna. Denne er tilpasset det relativt ekstreme klimaet. Det er kunstig å drive storskala jordbruk der det verken er vann eller tilpasset jordsmonn. Muligheten er å hente vann fra Ebro. Den problematikken skal jeg komme til litt senere i artikkelen. Catalonia med Ebro-deltaet Regionen Catalonia ligger helt nordøst i Spania. Fuglelivet i Catalonia bærer preg 180

5 av det grenser mot Pyréneene og Frankrike. Tettheten av de iberiske karakterartene er lavere og kan til dels mangle helt. På den annen side finner du deler av Pyréneene her, du finner tørre stepper og du finner også det viktigste gjenværende våtmarksområde langs hele den spanske middelhavskysten. Mangfoldet blir dermed relativt stort. Barcelona er regionhovedstad, og gir vel assosiasjoner til fotball, shopping og «merkelig» kunst (Gaudi, Picasso etc.) for den jevne turist. Uansett, Barcelona er en verdensby, og er selvsagt det naturlige utgangspunkt når du skal oppleve fuglelivet på de kanter av Spania. Allerede når du lander (hvis du da kommer ovenfra), flyr du inn over et ganske interessant fugleområde tett inntil El Pratflyplassen i Barcelona. Området heter Delta del Llobregat, og omkranser flyplassen; eller skal vi heller si at flyplassen er lagt rett i våtmarksområdet? Selv synes jeg dette var et spennende bekjentskap, bl.a. var det godt med ender i kanaler og våtmark, og ved sjøen er eksempelvis middelhavsmåke (tidligere kalt Audouin s måke) et ganske sikkert innslag. Området er blitt et naturreservat og er også hjemmebase for en av Spanias ivrigste ornitologer; Richard Gutierrez. På reservatets hjemmesider kan du oppdatere deg på siste nytt: rndelta/cdll900.htm En annen dags-/halvdags fugletur du kan ta ut av byen, er til Montserrat. Her kan du definitivt kombinere natur, kultur og historie. Selve heisturen/kabelbanen rett opp til fjellet er i seg selv pirrende. Vel oppe må du besøke klosteret, og evt. stå i kø for å se Den sorte Madonna, skytshelgen for katalanerne, visstnok også for heltene i Barca det ikke ukjente fotball-laget fra byen. Fjellområdene rundt her er «prime» haukørn-biotop. Bratte, tørre fjell ikke langt fra kysten har tradisjonelt vært områder med høy tetthet for denne arten i Spania. Dessverre er det en kjent sak at nedgangen i denne bestanden vedvarer og den har tydeligvis ikke nytt godt av den holdningsendring og de tiltak som har hjulpet for andre arter. Ellers kan det nevnes at Montserrat ofte får besøk av murkryper og alpejernspurv vinterstid. Selv hadde jeg sistnevnte her, sittende 3 meter fra meg, mens kameraet mitt lå i ryggsekken Langs Spanias middelhavskyst er vel Ebrodeltaet det eneste gjenværende våtmarksområde av en viss størrelse. Det 320 km 2 store området er av svært stor betydning for flere truede fuglearter. For noen år så det ut til at middelhavsmåka skulle bli utryddet, men den har gjort et solid comeback, og nå hekker det over par bare i Ebrodeltaet! Foto: Einar Hugnes. har for eksempel hatt en kuriositet som munkeparakitt hekkende utenfor hotellrommet, så noe er det jo alltids. Ebro-deltaet Ebro-deltaet, helt sør i Catalonia, er en av Spanias to viktigste våtmarker. (Coto Donana er den andre). Dette deltaet er den eneste våtmark av noen størrelse som er igjen på hele Spanias middelhavskyst! Med andre ord et umåtelig viktig område som ikke bare Spania, men også for eksempel EU burde bidra til å bevare. Elven Ebro er Spanias mest vannrike elv. Den starter oppe i de kantabriske fjellene, og vokser seg etter hvert stor gjennom å motta regn- og smeltevann fra Pyréneene. Den renner, som før nevnt, gjennom tørre områder i Aragon, før den når sitt endepunkt der Catalonia grenser mot Valenciaregionen. Selve deltaet er på ca. 320 kvadratkilometer, hvorav % inngår i Parc Natural del Delta de l Ebre eller andre vernede områder. Du bruker ca. 2 timer i bil hvis du har Barcelona som utgangspunkt. Nå er det ikke bare flora og fauna som står i fokus i Ebro-deltaet. I første rekke er dette et ganske tett befolket område med ca innbyggere som i stor grad livnærer seg av jordbruk. Store rismarker dominerer, og avlingen brukes naturlig nok som basis i den mest spanske av alle retter; paella. Faktisk kan man si at all ris som produseres i Catalonia dyrkes nettopp her. I tillegg fiskes det opp mot tonn i Det er i første rekke som trekk- og overvintringsområde at Ebrodeltaet er viktig. Følgende vintertellinger ble gjort i 1999 (kilde: Spain Birding): Artsgruppe/Art Individer Dykkere 1386 Hegrer 4666 Ender Sothøner Vadere, måker Trond Haugskott I selve Barcelona er det jo ikke noe eldorado for fugleentusiaster akkurat, men jeg 181

6 året. (kilde: Medio Ambiente). Kan det bli noe særlig fugleliv av slikt, spør du kanskje? Svaret er at dette lar seg kombinere, så lenge vannforbruk og pesticider holdes under kontroll. Dog gir dette en pekepinn på at det er en skjør balanse her. Videre gir det også en indikasjon på områdets utseende. Forvent deg ikke noe Edens have når du begir deg inn i deltaet! Området har også store hekkebestander av ulike arter. Kuhegra er svært tallrik, og er nærmest dominerende ute i jordbrukslandskapet. Det er imidlertid slik i deltaet, at jo nærmere sjøen du kommer, jo mer spennende blir det. I den ytterste sonen er det flotte strender, tidevannslaguner, saltsjøer i kombinasjon med noe skog. I disse områdene hekker brakksvaler, stylteløpere, bronseibis og flere ulike terne- og måkearter. Bengalterna er vel den mest eksotiske, det er godt med sandterne, men likevel: Ca par middelhavsmåke hekker her! Jeg har dessverre bare ett besøk bak meg, men det som gjorde mest inntrykk var definitivt antall og variasjon blant måker. Er du opptatt av måkeidentifikasjon må vel dette være et skikkelig eldorado. Selv hadde jeg for eksempel i en av disse kystlagunene tusenvis av måker, spredd over arter som svartehavsmåke, middelhavsmåke, gulbeingråmåke og hettemåke, for å nevne de mest utbredte. Spesielt de to første i alle sine variasjoner og ulike drakter var fascinerende. Tenk at en art som middelhavsmåke, som ikke for så mange år siden så ut til å forsvinne, har gjort slikt et comeback! Som nevnt tidligere, er dette et område av landsbyer og jordbruk. Området er lite oversiktlig, og det er hauger av veier på kryss og tvers. Derfor anbefaler jeg å oppsøke et av de to informasjonssentrene. Hvis du finner de da, for det gjorde ikke jeg Kampen om vannet Kuhegra er svært tallrik i kulturlandskapet i Ebrodeltaet, og er et dominerende innslag i fuglefaunaen der. Foto: Einar Hugnes. Alle som har reist mye i Spania kan se at det er tørre elveleier overalt. Det er ingen tvil om at Spania har blitt tørrere (og antagelig ennå tørrere i framtida hvis klimaframskrivningene er riktige). Samtidig er vannet selve «oljen i maskineriet» i et land hvor jordbruk, og ikke minst turisme, er uhyre viktige næringer. Ser en på alle Middelhavsland, beregner man nå at regionen mottar ca. 220 millioner turister årlig! Minst 20 % av disse besøker Spania. Problemet for blant annet Spania er at hovedvekten av turistene drar til de områdene som er de desidert tørreste; på fastlandet er dette provinser som Alicante (med Benidorm med over 150 hoteller) Murcia og kysten av Andalucia. Bare for å illustrere utfordringen: Hver turist bruker i gjennomsnitt ca. 880 liter vann i døgnet, minst tre ganger så mye som gjennomsnitts-spanjolen! Det stopper imidlertid ikke her. FNs World Tourist Organisation antar at antall besøkende rundt Middelhavet vil stige til opp mot 350 millioner i år En forventer altså at noen av de tørreste områdene på kloden skal ha noe av den sterkeste turistøkningen. Tenk da også på alle kyststrekninger som skal bygges ut, nye golfbaner, veier osv. En liten trøst er det imidlertid at i det minste mange spanjoler selv ser hvilken vei det bærer. På Balearene (Mallorca, Ibiza osv.) er det kommet signaler om at utviklingen må bremses. Uansett, dette er noe av bakteppet for den meget omfattende planen som den spanske regjeringen nå har fått vedtatt; Plan Hidrologico National (PHN) PHN innebærer gigantiske investeringer i dammer, vannrørledninger (og avsaltningsanlegg spesielt på Balearene og på Kanariøyene) for å distribuere vannet i Spania på en ny måte slik at det såkalte vannoverskuddet i nord kan tilfalle regionene i sør. Mange elver berøres, men det er i første rekke uttak av vann fra Ebro som har vært veldig kontroversiell. Bare for å illustrere hvilke konsekvenser inngrep i Ebro vil ha. SEO (den spanske ornitologiske foreningen) har beregnet at inngrepene i Ebro vil berøre 30 IBA er (Important Bird Areas) i tillegg til at selve deltaet er truet. Noe av utfordringen med vannuttak fra Ebro (i forhold til selve deltaet) er hvor mye som kan tas ut før deltaet ødelegges som våtmark. For en politiker og utenforstående, er ofte rasjonalet at vann som renner ut i hav er bortkastet. Vannet må brukes, og det er liten forståelse for at våtmarksområder er helt avgjørende for å ta vare på faunaen. Et stort problem for jordbruket er også at det blir mindre vann tilgjengelig, og at ikke minst avsetningen av sedimenter avtar. I følge SEO har sedimentavsetningen allerede minsket 50% siden 60-årene. SEO er også svært bekymret for at reduserte vannmengder gjør at saliniseringen (økt saltinnhold) av deltaet tiltar. Det siste problemet har imidlertid den spanske regjeringen innsett, og har bidratt til en kompromissløsning som gjør at vannuttaket skal bli mindre gjennom at bøndene sparer (kilde: El Pais).Generelt hevdes det fra kritikerne at planen er basert på gammeldags betongtankegang (eller kraftsosialisme som vi ville ha sagt på norsk) hvor vekst, infrastruktur og ingeniørkunst skal løse Spanias fundamentale problem; det er for lite naturlig ferskvann i forhold til forbruk. Man skal som utenforstående dog være noe ydmyk i forhold til løsningen på vannproblemet i Spania. Vann er det som vil styre den økonomiske utviklingen. Normalt har det også vært slik at regionene i nord er rikere enn de i sør og dermed kan vannoverføring ses på som et fordelingsspørsmål. Da blir det også politisk hestehandling, det er skjulte agendaer, sterke næringsinteresser, populisme osv. Det har vært, og 182

7 er, stor lokal motstand, spesielt i Aragon og Catalonia. I regionhovedstedene Zaragoza og Barcelona har det vært demonstrasjonstog med flere hundre tusen deltakere. Det har dermed ikke vært lett å komme fram til politisk konsensus. Beslutningen kan vel ikke akkurat kalles økologisk bærekraftig, men hvilket land i verden i dag forvalter sine strategiske naturressurser bærekraftig? Hvilke følger kommer dette til å få? Min hypotese er følgende: I løpet av år er deltaet sterkt forringet som våtmarksområde for fugl. Noe av årsaken er at vi har å gjøre med selvoppfyllende profetier. Når en forventer at vannforbruket vil øke, så kommer det til å skje. Dette kombinert med en forventet lavere nedbørsmengde, gjør at spanske myndigheter ikke vil kunne garantere en minimum vanngjennomstrømning som forutsatt. Turistenes helse og bevaring av arbeidsplasser kommer til å vinne kampen også i framtida. Til tross for at dette området er så vitalt for store mengder fugler og at det er et av de få, gjenværende større våtmarker Spania, vil naturen tape. Skal du besøke Delta del Ebro bør du derfor snart bestille billetten. Dessverre. Se for øvrig fram til min neste, og siste, Spania-artikkel. Den vil ta for seg kysten fra Alicante til Coto Donana. Internett-sider: Birdtours (ekskursjonsrapporter fra Spania): Llobregat-deltaet: mediamb/rndelta/cdll900.htm Medio Ambiente i Catalonia om Ebro-deltaet: delta-ang.htm Spain Birding om Ebro-deltaet: ebre.com/delta/esp/index.htm Sociedad Espanola de Ornitologia (SEO): / Ellers anbefaler jeg varmt Skånes Ornitologiska Forenings hjemmesider. De har samlet de viktigste lenkene som omhandler Spania på disse adressene: SKOF om Spania: europa/spanien.htm SKOFs reiserapportlinker: lank/andra/reserapporter.htm Andre kilder og aktuell litteratur: Crozier, J A birdwatching guide to the Pyrenees. Arlequin, Chelmsford, UK. De Juana, E. (red.) 1994: Where to watch birds in Spain. SEO/BirdLife. Lynx Edicions, Barcelona. El Pais 18. mars. Intervju med miljøvernminister Jaume Matas Hopkins, Adam (1997). Opplev Spania. Aschehoug, Oslo. Av disse er boka til SEO med de Juana som redaktør et «must» uansett hvor du skal i Spania. Forfatterens adresse: Linnerudgrenda 35, 1353 Bærums Verk. Opplev fuglelivet i Sør-Valdres! I Sør-Valdres kan du kombinere din fugleinteresse med mange friluftsaktiviteter turer, sykling, fiske, småviltjakt og bærplukking. 840 moh, midt i et flott turterreng, ligger ELLINGSÆTER lunt, rett under tregrensen. Foruten et rikt fugleliv tilbyr vi: moderne hytter med sengeplass til 4-6 personer, kjøkken, stue, bad m/dusj og toalett. Båter og sykler til utleie. dagligvarer og kafeteria med god og rimelig mat. Selskapslokaler til de fleste anledninger. ørret, røye, abbor og sik i fiskevann og elver. Fiskekort selges hos oss. I småviltjakta leies hytter ut m/jaktkort. Ellingsæter Sport- og Turistsenter 2930 BAGN. Tlf./fax: E-post: post@ellingsaeter.no. Internett: Et fuglerikt år på Jæren! Søk på naturfotolinjen og velg fuglekikking som valgfag Jæren folkehøgskule Søren Øvretveits veg Kleppe Tlf admin@jarenfhs.no Da kan du kose deg ute i naturen store deler av uken. Her vil du ha tilgang til et av Norges rikeste fugleområder. Du vil ha Orrevatnet, Revtangen og Grudavatnet i ditt nærområde. Alle disse områdene vil du rekke i løpet av minutter med sykkel fra skolen. Ornitologer er konstant på jakt etter sjeldne arter i regionen. Vi holder oss løpende orientert med «Bombevarsleren». Det er også flere aktive ringmerkingsgrupper i vårt nærområde. På naturfotolinjen vil du få opplæring i fotografering, digital bildebehandling, mørkeromsarbeide og lysbildespill. Fuglefotografering vil være et sentralt tema. Foto: Stig Frode Olsen 183