FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-02443-9 10725101 31"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA VANNTÅKE ANVENDT I BYGNINGER Utredning om forsknings- og utviklingsbehov FORFATTER(E) Kjell Schmidt Pedersen, Ragnar Wighus, Bodil Aamnes Mostue og Petter Aune, NBL, Geir Drangsholt, TekØk as OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A04103 Åpen Terje Olav Austerheim GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) i:\pro\ \rapport\rapport_nbla04103_endelig. doc Kjell Schmidt Pedersen Ragnar Wighus ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen SAMMENDRAG Norges branntekniske laboratorium as (NBL) har utført en utredning hvor målsettingen har vært å gi en status for anvendelser av vanntåke i bygninger, en oversikt over de siste års forsknings- og utviklingsaktiviteter, samt anbefale prioriterte forskningsoppgaver som kan dekke kunnskapshullene og gi et solid grunnlag for anvendelse. Inntrykket av den utførte forskning og utvikling er at man i stor grad har testet ut spesielle anlegg og/eller dyser, som ønskes introdusert på markedet. Det har altså blitt utført en rekke ad- hos forsøk, demonstrasjonsforsøk eller utviklingstester for enkelte dyser uten innbyrdes sammenheng. Det har i den forskningen som har foregått til nå ikke vært noen overordnet angrepsvinkling. Det er ikke utviklet noen form for generell kvantitativ beskrivelse av hvordan vanntåke virker på brannutviklingen i bygninger. NBL foreslår derfor et samlet løft i forskningen som dekker behovet for kvantitative beskrivelser STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Forskning Research EGENVALGTE Vanntåke Water mist Bygning Building

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN Innledning Hva er vanntåke? Hvorfor en utredning? MÅLSETTING FOR UTREDNINGEN UTREDNINGENS INNHOLD OG ARBEIDSFORM STATUS FOR ANVENDELSE AV VANNTÅKE Anvendelse av vanntåke generelt Anvendelse av vanntåke i bygninger DE SISTE ÅRS FORSKNING OG UTVIKLING VEDRØRENDE BRUK AV VANNTÅKE Forskning vedrørende vanntåke generelt Forskning vedrørende bruk av vanntåke i bygninger Utvikling av standarder og testmetoder MANGLENDE KUNNSKAP VEDRØRENDE BRUK AV VANNTÅKE I BYGNINGER OG BEHOV FOR VIDERE FORSKNING OG UTVIKLING REFERANSER...31

3 3 1 BAKGRUNN 1.1 Innledning Vanntåkesystemers anvendelse har i løpet av de siste 20 årene hatt en rivende utvikling, spesielt innen transportsektoren, hvor spesielt anvendelse om bord i skip er fremtredende. Norges branntekniske laboratorium as (NBL) har tatt del i uttesting og forskning i anvendelse av vanntåkesystemer i offshoresektoren (eks. turbinrom), maskinrom og passasjerområder i skip, bagasjerom på fly, tunneler, stavkirker og flyhangarer. En mangfoldig anvendelse av et i alle henseende miljøvennlig slokkesystem. Aktiviteten er internasjonal, men de nordiske laboratoriene og forskningsinstitusjonene har markert seg spesielt. Systemene som testes og leveres på markedet er i stor grad utenlandske. NBL er, imidlertid, tungt engasjert i uttestingen av disse. Formannen for International Water Mist Association (IWMA) er Ragnar Wighus ved NBL. Anvendelsen av vanntåkesystemer i bygninger av forskjellige art er, imidlertid, lite utbredt, men ikke desto mindre ønsket. Ønsket om en anvendelse av disse systemene i bygninger, spesielt i helse- og omsorgssektoren har kommet til uttrykk i flere fora. I år utfører NBL en undersøkelse av vanntåkesystemer i forhold til giftighet og trusselen for de som oppholder seg i rommet, spesielt med tanke på anvendelse i eksisterende omsorgsboliger /10/. Det er flere firmaer og instanser som har startet forskning og utvikling av vanntåkesystemer i bygninger i Norge. Norges byggforskningsinstitutt (NBI) og NBL arrangerte i samarbeid med Norges Forskningsråd 28. mai i år en workshop vedrørende Brannsikkerhet i bygninger. På denne workshop en med 25 representanter fra myndigheter, konsulenter, store eiendomsbesittere, forsikringsbransjen, standardisering, forskning og undervisning var det klar konsensus om at forskning på anvendelse av vanntåke i bygninger var blant de prioriterte oppgavene. Det samme kom til uttrykk under et møte i NBLs fagråd 21. mai i år. Dette rådet består av 11 representanter fra NBLs brukere i Norge. Etter nærmere samtale med DSB om omfanget av installerte vanntåkeanlegg i bygninger på land ble man enige om at NBL skulle søke DSB om støtte til en utredning om videre forsknings- og utviklingsbehov. 1.2 Hva er vanntåke? NBL har siden midten av 80-tallet vært engasjert i testing og forskning omkring vanntåke. Dette har resultert i et par utredninger om status, hvor den siste ble levert til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) i desember Denne het Vanntåke slokketeknologi status 2000 /1/. For ordens skyld skal noe av utredningen i forannevnte rapport om hva vanntåke er gjengis her: Det er ikke uten grunn vann er så mye brukt til brannbekjempelse. Sammenliknet med andre stoffer har vann høy varmekapasitet og fordampningsvarme, sett på vektbasis. Dersom en kommer

4 4 til med vann i forbrenningssonen vil vannet varmes opp og øke varmetapet. Dersom vannet fordamper vil det i tillegg kreve enda større varmemengde og dermed redusere temperaturen i forbrenningssonen. Overslagsmessig regner en at vann som varmes opp fra 10 C til kokepunktet opptar 387 kj/kg. Dersom det fordamper tar det opp 2257 kj/kg, det vil si ca. 6 ganger så mye. En ser at det er vesentlig å oppnå at vannet fordamper dersom en skal utnytte potensialet fullt ut. Når vannet fordamper dannes det vanndamp, som er vann i gassform. Gassen opptar mye større volum enn i væskefase, ca 1700 ganger så stort volum. Når denne gassen dannes nær eller i forbrenningssonen vil den fortynne de andre gassene som er til stede. Den vil medføre at konsentrasjonen av oksygen blir lavere. Dette betyr at betingelsene for forbrenning blir dårligere. Konsentrasjonen av brennbare gasser reduseres også. Alt i alt kan tilstrekkelig uttynning av gassene med vanndamp føre til at forbrenningen opphører. Forbrenning er som nevnt en kjedereaksjon. Det er et stort antall kjemiske reaksjoner som foregår samtidig. Fra utgangspunktet med oksygen fra lufta og brensel som består av karbon- og hydrogenforbindelser til forbrenningsreaksjonen ender med de mest vanlige produktene CO 2 og vanndamp, er det hundrevis av reaksjoner. Dersom vanndampkonsentrasjonen økes vil disse reaksjonene kunne påvirkes. Avhengig av konsentrasjonsforhold mellom reaktantene og temperaturen kan vanndampen enten øke eller minske forbrenningshastigheten. Ulike definisjoner har blitt lansert når det gjelder å beskrive hva vanntåke er. En tidlig brukt beskrivelse, tatt fra utkastet til NFPA 750, (1994) er: Vanntåke er en vannspray hvor D V0,99 målt i den groveste delen av sprayen i et plan 1 meter fra dysen, ved minimum operasjonstrykk, er mindre enn 1000 µm. Dråpestørrelsen er definert etter en annen amerikansk standard, ASTM E799. Diameteren som er angitt er den såkalte Volume 99 % diameter. Denne diameteren er definert: Diameteren som deler volumet (eller massen) av vannet i sprayen slik at 99 % av massen har diameter mindre enn angitte diameter. Dette var en nokså grov definisjon av vanntåke, idet mange dyser av normal sprinkler- og delugetype tilfredsstiller dette kravet. I den endelige utgaven av NFPA 750 utgitt i 1996 ble vanntåken definert i tre klasser. Denne definisjonen er forlatt i den siste utgaven av NFPA 750, idet den møtte motstand fra bransjen. Leverandørene av lavtrykks vanntåkesystemer ville ikke at systemene som hadde større dråper skulle ha betegnelse klasse 3 idet dette i markedet kunne oppfattes som en rangering av systemene som dårligere enn klasse 1 og 2. Det er pr i dag ingen omforenet definisjon av vanntåke, men en mulig definisjon av begrepet er en vannspray hvor en stor del av vanndråpene har evne til å følge strømningen i et brannrom og ikke umiddelbart felles ut og falle mot gulvet. I en annen sammenheng kan det være viktig å definere vanndråpene ut ifra hvor stor andel av dråpene som rekker å fordampe når de strømmer ut fra en dyse og inn i et område med brann. Forslaget til europeisk standard for vanntåkeanlegg har tatt inn definisjonen fra den aller første NFPA 750-utgaven, men forandret kriteriet til 90 %: Vanntåke er en vannspray hvor D V0,90 målt i den groveste delen av sprayen i et plan 1 meter fra dysen, ved minimum operasjonstrykk, er mindre enn 1000 µm. Det er i alle fall sikkert at det som defineres som vanntåke har en vid ramme, og kravet til slokkesystemene er til syvende og sist det som avgjør om det kan regnes inn i gruppen av vanntåkesystemer.

5 5 Det er ulike måter å framstille vanntåke på. Det som må til for å oppnå små vanndråper ut ifra en dyse er enten en liten dyseåpning eller en stor hastighetsforskjell mellom omgivelser og vannstrøm idet den kommer ut av dysen. I noen grad vil mekanisk knusing av dråper skje ved kollisjon med hindringer i strømningsbanen til en vannstrøm. En skiller mellom to hovedtyper systemer: En-fluid-systemer, som danner vanndråper ved passasje av vann gjennom en dyse. To-fluid-systemer som skaper stor hastighet i dyseåpningen ved tilførsel av en gass under trykk akkurat i utløpet. En skiller også mellom systemene etter hvilket dysetrykk en opererer ved. I forslaget til europeisk standard deles det inn i tre trykklasser: Lavtrykk: under 12,5 bar, medium trykk: 12,5-35 bar og høyttrykk: over 35 bar. I tillegg har en dyser med og uten bevegelige deler. Vanntåkedyser kan utstyres med et temperaturfølsomt element som åpner for vann ved oppvarming, og virker da som tradisjonelle sprinklerdyser. Det er ellers vanlig å benytte åpne dyser eller utløse alle dyser i en seksjon samtidig for å oppnå full effekt av et vanntåkeanlegg. 1.3 Hvorfor en utredning? Som nevnt foran under kap.1.1 så har NBL blitt enige med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om en utredning om videre forskningsbehov. Dette er basert på blant annet det som kom frem under en workshop i Norges Forskningsråd (NFR) 28. mai i 2003 og hva som ble uttalt på møte i NBLs Fagråd 20. mai Fra møtet i NBLs Fagråd /2/: Under posten Hvilke viktige branntekniske problemstillinger er i dag uløste? Hvilke av disse er utløser et forskningsbehov? Hvilke forskningsoppgaver er det riktig at NBL arbeider med? kom følgende uttalelser frem: Bruk av vanntåkesystemer i bygninger. Boligandelen for forsikringsutbetalinger øker, både andelen av erstatninger, og antallet branner. Vanntåke kan kontrollere eller begrense en brann. Viktige punkter å undersøke er kost-nytte effekt, og forhold rundt etterinstallasjon i eksisterende boliger. Vanntåke og slokking i tunneler (f.eks. Oslo Sporveier). Kommentar: Det pågår et prosjekt for AS Oslo Sporveier hvor dette kan være et tiltak som kan vurderes. Vanntåke i tunneler inngår også i EU-prosjektet UPTUN, der NBL er en sentral deltaker. DBE vil prøve å definere et prosjekt som går på vanntåke og muligheter for å utnytte dette i eksisterende boliger. Bakgrunnen for prosjektet er BE/DBE-arbeidet på omsorgsboliger. DBE har for tiden et internprosjekt på boligsikkerhet (ikke bare brann). Bruke av gass i boliger kan være et element i dette prosjektet.

6 6 Fra workshop hos NFR 28. mai 2003 /3/: Workshop en kom i stand etter initiativ fra Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) og NBL. Hensikten var å diskutere hvilke forskningsbehov de viktigste aktørene så for seg vedrørende brannsikkerhet i bygninger. Fra diskusjonen kan følgende uttalelser om behov for vanntåkeforskning hentes frem: Helge Stamnes, DSB: Bruk av vanntåketeknologi: Det er gjort mye og vi har miljøer til å videreføre dette i Norge. Øystein Meland, Norsk Brannconsult as (NBC): Vanntåke er et eksempel på at ny viten kan benyttes i verneverdige bygninger. Sjur Helseth, Riksantikvaren: Det ligger mange gode patenter på vanntåke som ikke brukes. Vi må forske mer på vanntåke Trond Dilling, DSB: Boligsprinkler er en løsning. Ønsker dokumentasjon på at vanntåke er egnet. Vi må finne frem til billige anlegg som kan installeres i eksisterende leiegårder og blokker hvor gamle personer bor (mobile vanntåkeanlegg). Hvilke ønsker har forsikring i forhold til denne type anlegg? Torgrim Log; Høgskolen Stord/Haugesund (HSH): Vi må få mer påbud om aktiv brannsikring i boliger (vanntåke, sprinkler og lignende). Bilbeltepåbud førte til økt bruk av bilbelte. Workshop en ble avsluttet med en oppsummering av hva forsamlingen anså som viktigste forskningsoppgaver i fremtiden. Disse var: Kartlegging Kartlegge hvorfor det er høyere skadeutbetalinger, flere branner og antall omkomne i brann i Norge i forhold til andre nordiske land. Hvilke kulturelle forskjeller kan forklare forskjellen? Menneskelige faktorer integrert med teknikk Brannforskning har i vesentlig grad fokusert på bygninger, tekniske tiltak og brannfysikk, og i mindre grad fokusert på mennesket som en viktig faktor som skadeforvolder, skadebegrenser og offer. Bakenforliggende faktorer Hvorfor stopper arbeidet etter at granskningsrapporter er levert? Organisering, menneskelige faktorer, hvor er hindringene? Vanntåke i bygninger Hvordan sikre bestående bygninger. Kostnadselement Resultater fra FoU ut i praksis. Bruk av Byggdetaljblad, standardisering, prenormativ FoU som skal lede opp mot standardisering, branntekniske analysemetoder, omsetning av FoU-resultater i praksis.

7 7 Terrorlast Hvordan skal vi beskytte viktige symboler i samfunnet som kan være terrormål? Funksjonsbaserte forskrifter Det er fortsatt mange hull med hensyn til hvordan funksjonsbaserte forskrifter skal brukes. Workshop en hadde følgende deltakerliste: Adolfsen Thor Kr. NBF Berge Olav BE Dilling Trond DBE Evensen Oddbjørn Statsbygg Forsén Nils Multiconsult Helseth Sjur Riksantikvaren Hovde Per Jostein NTNU Korsnes Jonny Husbanken Landfald Lisbeth BE Lindstad Jørn NFR Log Torgrim Høgskolen Stord- Haugesund Lyng Odd NBR Meland Øystein Neas/NBC Pedersen Jonas Vesta Pihl Andreas FNH Richardsen Odd Forsvarsbygg Schmidt Pedersen Kjell NBL Stamnes Helge DBE Stenstad Vidar Byggforsk Sunde Håkon Selmer Skanska Thomassen Rune Magnus DBE Aamnes Mostue Bodil NBL Aarnes Tore If Aas Gaarder Birgitte Selvaagbygg Fordelene med vanntåkeanlegg i forhold til konvensjonelle sprinkleranlegg kan være mange; det bruker langt mindre vann, krever mindre rørdiametre og har lavere samlet vekt. Noen hevder dessuten at vanntåke fjerner betydelige mengder røykpartikler fra røyklaget, Vanntåke kan anvendes i håndbrannslokkere, med brannslangedyser, kanoner, romfyllingssystemer og punktbeskyttelsessystemer. Til nå har altså systemene vært anvendt i områder hvor det kreves lite vann anvendt på grunn av enten ødeleggelsespotensialet for vann eller innen transport. Vanntåkesystemene mangler pr. i dag generelle regler og veiledning i forhold til design og engineering. De er ikke så robuste mht vedlikehold og pålitelighet som konvensjonelle sprinkleranlegg. Systemene krever også mer oppmerksomhet mot detaljene. Det er et behov for utdanning og trening av installatørene.

8 8 Aktivitetene og installasjonene av anlegg har til nå i hovedsak hatt til formål å sikre verdier. Det er et ønske at dette utvides til sikring av liv og helse. Det hersker en del usikkerhet med hensyn til systemenes funksjon og pålitelighet og enkelte påstander er udokumentert framsatt. 2 MÅLSETTING FOR UTREDNINGEN Denne utredningen har ikke til hensikt å utarbeide et forslag til forskningsprogram- eller prosjekter, men belyse hvilke forskningsbehov som eksisterer pr. i dag. Utredningens målsetting er derfor å: gi en status for anvendelser av vanntåke i bygninger, i Norge spesielt gi en oversikt over de siste års og pågående forsknings- og utviklingsaktiviteter, i Norge spesielt gi en oversikt over hvilke vesentlige kunnskapshull som eksisterer til hinder for anvendelse gi en oversikt over prioriterte forskningsoppgaver som kan dekke kunnskapshullene og gi et solid grunnlag for anvendelse. Oppgavene vil forefinnes så vel innen kost nytte vurderinger av vanntåkesystemer i forhold til andre tiltak i forskjellige typer bygninger som kontroll- og slokkeeffekter i de samme bygningene. 3 UTREDNINGENS INNHOLD OG ARBEIDSFORM Utredningen har for en stor del basert seg på prosjektgruppens samlede erfaring og kunnskap om vanntåkesystemer, ervervet gjennom tidligere forskning, utredning og testing. I tillegg er et gjennomgående søk på Internett blitt utført og en rekke samtaler med fagpersoner /5, 6, 7, 13, 14, 15, 16, 18/ i Norge har funnet sted. Intervjuene har vært med representanter for myndigheter, konsulenter, produsenter, eiendomsbesittere, forsikringsbransjen, forskning og undervisning. Prosjektgruppen har bestått av Bodil Aamnes Mostue, Ragnar Wighus, Petter Aune og Kjell Schmidt Pedersen, alle fra NBL og Geir Drangsholt, TekØk as. Utredningen er blitt utført fra 1. september til 31. desember i STATUS FOR ANVENDELSE AV VANNTÅKE 4.1 Anvendelse av vanntåke generelt I praksis kan en se for seg mange anvendelser. I det følgende er det listet opp en del anvendelsesområder hvor vanntåke kan være fordelaktig, i henhold til Ragnar Wighus /1/. Offshore:

9 9 Turbinrom Maskinrom Pumperom, tavlerom, elektriske generatorer Boligkvarter Kjøkken Skip: Maskinrom Pumperom, tavlerom, elektriske generatorer Kabiner, korridorer, publikumsområder Bildekk på ferger Kjøkken Under bakkenivå: Biltunneler T-bane, jernbanetunneller Underjordiske kraftstasjoner Parkeringsanlegg Rømningsveier Gruver Kjøretøyer: Passasjerrom i tog og busser Motorrom i biler, tog og busser Motorrom og kupe i racerbiler Bygninger: Eldre kirker, verneverdige bygninger Samlinger, museer og bibliotek Hoteller Sykehus Spesialbygninger (fengsel, institusjoner, pleie- og omsorgsboliger) Industri: Lagerrom for gass og brennbare væsker Lakkverksteder og rom for overflatebehandling Laboratorier Lokaler innen kjemisk industri og prosessindustri Fly: Motorrom Kabin Bagasjerom I de siste 10 år har anvendelsen av vanntåke vært spesielt stor om bord på skip, spesielt passasjerskip. Anvendelsen er både punkt- og områdebeskyttelse i maskinrom, felles oppholdsrom (så som restauranter, taxfree-butikker), korridorer og lugarer. Tåkespyd er blitt solgt til enkelte brannvesen. IFEX- systemet er et manuelt system som er utviklet for å gi såkalte vanntåke- skudd. Dette er blitt demonstrert blant annet på Sikkerhetssenteret på Starum og vist seg effektivt.

10 10 I industriparken i Mo er kabelkulverter beskyttet med vanntåkeanlegg. Flere av Forsvarets flyhangarer og motorprøvehallene, er beskyttet med slike anlegg, hvor noen av de er dokumentert gjennom en testserie utført av NBL for Forsvarsbygg. Anlegget på Ørlandet og Kjeller er eksempler på dette. En rekke kraftstasjoner, så som Agder Energiverk, har installert vanntåkeanlegg for eksplosjonsundertrykking i transformatorceller. Når det gjelder Agder Energiverk så er dette gjort i 60 rom i fjell. Steinfoss Kraftstasjon og Viken Energiverk er andre eksempler. Sistnevnte har installert anlegg i kabeltermineringsrom. Gexcon, Norge har arbeidet en rekke år med eksplosjonsundertrykkelse bl.a. med vanntåkeanlegg i prosessanlegg. Det hevdes dessuten at vanntåke-skudd fra helikopter og inn i bygninger er tatt i bruk i Europa. 4.2 Anvendelse av vanntåke i bygninger Røros kommune har installert et vanntåkeanlegg med tørr-rørsforgrening, som opererer ved 30 bars trykk i kalde uthusloft i ett kvartal. Dette er anlegg som skal beskytte bygninger mot brannspredning fra etasjene under og fra nabobygninger; såkalt overtenningsbeskyttelse. Leverandøren har også levert pumpe til brannbil, som kan benyttes til vannforsyning til rørene. Det er anvendt rustfrie rør på loftet med påmonterte skipsdyser og hvor systemet er dokumentert i henhold til IMO- maskinromstest. Representanter for NBL og ICG har vært i dialog med Røros kommune vedrørende dette anlegget og funnet dokumentasjonen som god nok. Riksantikvaren igangsatte tidlig på 90-tallet undersøkelser for å finne frem til optimale beskyttelse av landets stavkirker. Bruk av vanntåke dukket raskt opp som egnet middel i og med bruken av lite vann. Dette ville kunne gi tilstrekkelig beskyttelse samtidig som det påførte vannet skadet malerier i kirkene minimalt. ICG som ledet undersøkelsen fikk utført en rekke forsøk ved NBL. Dette har ført til installasjon av anlegg i 12 stavkirker /4/, fordelt på høy- og lavtrykkssystemer. Dysene kommer fram sonevis etter røykdeteksjon. Det er videre installert vanntåkesystemer i 4 middelalderkirker til beskyttelse mot tilfeldig hærverksaksjoner av den typen man hadde flere tilfeller av i Norge på 90-tallet. Polarskipet Fram er dekket av et slikt anlegg. Det rapporteres at enkelte av stavkirkene har delvis vanntåkebeskyttelse utvendig. På Bygdøy Folkemuseum er det installert en vannkanon som beskytter en stavkirke fra utsiden. 30 liter blir skutt ut hvert 30 te sekund. Denne beskyttelsen er ikke dokumentert. Enkelte eksperter er skeptiske til bruk av vanntåke utvendig på bygninger bl.a. på grunn av vindpåvirkning. Enkelte gamle trehoteller er beskyttet med vanntåkeanlegg. Etter hva NBL erfarer og i følge Geir Jensen ved ICG /5/ så er dette gjort ved Bårdshaug i Orkanger, Hotell Kong Karl i Sandefjord, Elveseter Turisthotell, Bøverdalen, Strand Hotell I Aust-Agder og Hotell Gyldenløwe i Oslo. Når det gjelder ett av hotellene så er dokumentasjonen fremskaffet ved IMO- test utført under observasjon av NBL. Man har i ettertid sett at dokumentasjonen har blitt anvendt i andre

11 11 sammenhenger og utover gyldighetsområdet for den opprinnelige dokumentasjon. Dette skjer i mangel på testmetoder og dimensjoneringsregler. Universitetets Gamle Festsal er beskyttet med et vanntåkeanlegg. I loftsrommet over kuppelen i Studentersamfunnet i Trondheim er det benyttet vanntåkeanlegg på grunn av frykt for vekten av vann. Etter hva NBL erfarer er det i enkelte sammenhenger blitt vurdert bruk av vanntåke til beskyttelse av stålkonstruksjoner. Dette er, imidlertid, ikke dokumentert som en god og pålitelig metode. Når det gjelder anvendelsen av vanntåke i bygninger så har dette vært konsentrert på verneverdige bygninger eller kulturminner og kraftstasjoner. I tillegg er enkelte flyhangarer tilhørende Forsvaret dekket. Vanntåkesystemer har med få unntak vært anvendt der det er umulig eller vanskelig med tradisjonelle systemer, så som sprinkleranlegg. Tradisjonelle bygninger med vanntåkesystemer dekket med vanntåkesystemer er bare noen eldre hoteller av tre og Stortingets nybygg (prosjektert). Der hvor spesielt anlagte tester for formålet ikke har vært anvendt som dokumentasjon er eksisterende dokumentasjon fra tester etter IMO- metoder blitt anvendt. IMO- metodene gjelder da for kabiner, korridorer og oppholdsrom på passasjerskip (eks. restauranter). Dette behøver ikke være galt, men det krever god kunnskap om vanntåkesystemer. Det er internasjonalt blitt rapportert om vellykkete tilfeller av brannslokking hvor det er installert anlegg for punktslokking. Det er samtidig rapportert feilutløsninger av vanntåkeanlegg installert i stavkirker. Dette kan ha sammenheng med valgt deteksjonssystem. Spørsmålet er reist om vanntåkesystemer generelt vil være mer følsomme mht. vedlikehold enn tradisjonelle sprinkleranlegg. 5 DE SISTE ÅRS FORSKNING OG UTVIKLING VEDRØRENDE BRUK AV VANNTÅKE 5.1 Forskning vedrørende vanntåke generelt Ragnar Wighus har i sin rapport /1/ fra desember 2000 gitt en oversikt over den generelle forskningen vedrørende vanntåke. Det kan være nyttig å gjengi noe av denne rapporten i dette kapittelet. Han går igjennom forsøk som er gjort i liten, medium og stor skala, samt utviklingen av beregningsmetoder. Liten skala Mye av den grunnleggende forskningen om forbrenning skjer i liten skala. En mye brukt metode for å fastlegge slokkemidlers nødvendige konsentrasjon er den såkalte Cup Burner Test. Apparatet består av et rør med diameter 82 mm med styrt tilførsel av den atmosfæren forbrenningen skal foregå i. Selve forbrenningen skjer i et lite porselenskar med diameter mm. Den ytre delen, også betegnet skorsteinen, er gjennomsiktig. Forbrenningskaret kan varmes med

12 12 glødetråder. Brenselet tilføres i væskeform til brenselskaret (The Cup Burner) slik at væskenivået holdes konstant. Forbrenningsatmosfæren blandes av luft tilsatt slokkemedium i fastlagte konsentrasjoner. For å fastlegge slokkekonsentrasjonen av et medium økes konsentrasjonen gradvis til forbrenningen opphører. Apparaturen er spesielt beregnet på gassformige slokkemedier, men det er også gjort forsøk med vanntåke i dette apparatet. I prinsipp kartlegges her slokkegrensen for et brensel i en forbrenningsatmosfære tilsatt slokkemiddel, i en liten diffusjonsflamme. Slokkemediet strømmer her i samme retning som oppdriften fra flammene. På sin veg opp gjennom flammene blandes luft med brensel og slokkemedium, og totaleffekten kan studeres. For bedre å kunne skille den kjemiske (katalytiske) effekten av slokkemedium og fortynning benyttes en annen type brenner den såkalte motstrømsbrenneren. Her tilføres brenselet i gassform fra en side og luft blandet med slokkemiddel fra motsatt side. I flammesonen som oppstår mellom strømmene kan forbrenningsfenomen studeres i detalj. Ved å endre forholdet mellom luft og brensel kan en her undersøke slokkegrensene ved over- eller underventilerte forbrenningsforhold. Denne brenneren er mer egnet til å studere dråpeformet slokkemiddel, siden det er enklere å tilsette dråper i en strøm som går nedover. Ved laserdiagnostistikk kan en også måle konsentrasjon av enkeltelementer i forbrenningssonen, noe som øker forståelsen av grunnlaget for forbrennings- og slokkereaksjonene. I den seinere tid har det blitt publisert flere forskningsresultater når det gjelder vanntåkens slokkeegenskaper, basert på slike småskala forsøk. Et arbeid som vakte oppsikt ble presentert ved IAFSS konferansen i Poitiers, Frankrike i Her hevdet forskere at vanntilsetning økte forbrenningen vesentlig. Ved nærmere studium viser det seg at denne effekten kun oppstår i helt spesielle tilfeller av forbrenning, med oksygenoverskudd og med små mengder av vann. I de fleste tilfellene av brann reduserte vanntilsetning forbrenningseffektiviteten. I de refererte forsøkene var det lagt til rette for å studere den kjemiske (katalytiske) effekten av vann alene, og endringen i forbrenningseffektivitet og resulterende produksjon av CO og CO 2 var målt. I andre forsøk er det gjort sammenlikning av vanntåke og Halon Ved forsøk med vanndråper i en motstrøms brenner ble det konkludert med at når dråpene har en diameter på 20 µm er vann like effektivt som Halon 1301 på vektbasis. Da ble fordampningsvarmen til vanndråpene maksimalt utnyttet i brennerens flammer. Ved Universitetet i Lund har det blitt utført flere grunnleggende tester med slokkemidler, hvor vanntåke har vært undersøkt. En testmetode som også er brukt til å undersøke slokkemidler i fast form (pulver) har blitt utviklet. Her undersøkes den såkalte REMP-verdien, Required Extinguishing Media Portion. For vanndamp i luft er det kjent fra litteratur og teori at slokkekonsentrasjonen er ca 30 %, det vil si en konsentrasjon av vann på 280 g/m 3. Disse småskala forsøkene gir svar på hvor effektivt et slokkemiddel er når det tilføres på en identisk måte i en flamme. Derfor egner disse forsøkene seg til å sortere kandidater til slokkemidler, blant annet når en søker etter erstatning for Halon. Medium skala I denne kategorien forsøksutrustninger er det lite som blir publisert. De forsøkene som SINTEF NBL utførte i en 31 m 3 testrigg har denne karakteren, selv om det også er mange rom som har en slik størrelse. SINTEF NBL søkte om støtte fra EU-kommisjonen for å gjennomføre forskningsprogrammet FIREDASS Fire Detection and Suppression Simulation og fikk tilslag sammen med et

13 13 konsortium av industri- universitet- og instituttpartnere i Prosjektet gikk ut på å kartlegge virkningen av vanntåke kombinert med et deteksjonssystem til bruk i bagasjerom på fly, samtidig med at det skulle utvikles en beregningsmodell for dette. SINTEF NBL bidro med en serie med forsøk hvor brannutviklingen og slokkeforløpet ble målt slik at det kunne danne grunnlag for verifisering av en matematisk modell. En empirisk modell for når slokking inntrer i et rom, basert på temperatur og oksygenkonsentrasjon i den gassen som trekkes inn i flammen, ble utviklet og verifisert. Denne modellen sier at slokking inntrer dersom aktuell oksygenkonsentrasjon underskrider en kritisk oksygenkonsentrasjon, beregnet etter følgende formel: O 2ext limit = 20, 9 k T n k = 0, n = 2 T = representativ temperatur for gassene som trekkes inn i forbrenningssonen [K] Formelen er gyldig når T>35 C. Denne likningen er vist i figur 1. Den viser at dersom temperaturen i den luften som tilføres flammesonen økes, må en senke oksygenkonsentrasjonen mer for å få til slokking. Dette er i overensstemmelse med kunnskapen om antennelsesgrenser for gasser, jo høyere temperatur en har, dess lavere brenselskonsentrasjon trenger en for antennelse. Som en ser av figur 1 ble det også oppnådd slokking ved oksygenkonsentrasjoner høyere enn den som er angitt ved likningen. Årsaken til at grensen for kritisk oksygenkonsentrasjon er satt lavere er at den skal være på den sikre siden når den brukes i beregninger. I eksperimentene hvor en oppnådde slokking med oksygenkonsentrasjon høyere enn grensen var det i noen grad direkte treff med vanntåkesprayen mot flammesonen. I de øvrige testene var det større avstand mellom vanntåkedysen og brannbasis, og i noen grad var det også hindringer i mellom. Denne formelen er utviklet med bakgrunn i medium skala eksperimenter med en vanntåke av twin-fluid type, og er gyldig for disse betingelsene. Den har imidlertid vist seg å ha en viss gyldighet også for andre vanntåkesystemer. I den lavere del av temperaturområdet er det imidlertid en annen mekanisme som overtar når det gjelder slokkegrense. I figur 1 er dette illustrert med at det er en vertikal linje ved 35 ºC. Den viser at det ikke er mulig å slokke en brann som ikke treffes direkte med en vannspray dersom temperaturen blir for lav i den luften som trekkes inn i flammene. Det er sannsynligvis en effekt av at metningstrykket for vanndamp i luft blir så lavt at vanndamp ikke bidrar vesentlig til slokkeeffekten ved lave lufttemperaturer. Teoretisk sett vil luft kunne inneholde 30 % vanndamp først når temperaturen overstiger ca 70 C. Dette henger sammen med det såkalte metningstrykket for vanndamp i luft. Ved 20 C er metningstrykket for vanndamp om lag 2 %. Dersom en skal kunne tilføre vann til forbrenningssonen ved denne temperaturen må en altså tilføre vann i dråpeform.

14 14 Critical oxygen concentration for extinguishment with water mist Oxygen concentration (vol%) Temperature (Celcius) Extinguished Not extinguished Extinguishing limit Figur 1. Kritisk oksygenkonsentrasjon som funksjon av temperatur i gassene som trekkes inn i forbrenningssonen, /10/. Ved Universitetet i Lund har en også gjennomført tester i et rom kalt 1/3 skala rommet. Her refereres til testrommet i ISO 9705 (Room Corner Test). Her fant en at kritisk konsentrasjon av vanntåke med dråpestørrelse µm var fra ca g/m 3, avhengig av avstanden mellom vanntåkedyse og flammen og høyden til dysen. Også her ble vanntåken tilført i luften som trekkes inn i forbrenningssonen, ikke direkte på flammene. Hensikten med forsøkene var å studere i hvor stor grad vanntåke oppfører seg som slokkemidler som er i gassform (Total Flooding Agents). Konklusjonene etter forsøk og beregninger ved Universitetet i Lund var at vanntåke med midlere dråpestørrelse mindre enn 100 µm var omlag dobbelt så effektiv som Halon Dersom vannet ble tilført som små dråper til et rom ville det være tilstrekkelig med en midlere konsentrasjon på g/m 3 for å slokke brann. Dersom vannet ble tilført som damp trengtes omlag dobbelt så høy konsentrasjon. Det ble også kartlagt at vanntåke kan ha en god effekt på overflater av fast materiale som ikke deltar i brann, ved fukting. Derimot ble også problemene med å få til en god fordeling av vanntåke i alle deler av rommet påpekt. Konklusjonen var at vanntåke ikke kan betraktes som et romfyllende slokkemiddel (Total Flooding Agent) slik som gassformige medier. Full skala Ved den første internasjonale konferansen om vanntåke brannbekjempelsessystemer (International Conference on Water Mist Fire Suppression Systems) i Borås, Sverige 1993 presenterte forskere fra Canada, Sverige og Norge resultater fra storskala tester med vanntåke. Det kanadiske nasjonale brannlaboratoriet hadde utført tester og hadde også tilgang til ulike slokkefirmaers testrapporter. På oppdrag fra den kanadiske marinen utarbeidet de designkriterier for vanntåke slokkesystemer for bruk i skip. Praktisk grense for rommene var da satt til 200 m 3. SINTEF NBL hadde da allerede utført flere tester av vanntåkeanlegg for turbinhus på offshore plattformer, og oppdragsgiveren ga klarsignal for å offentliggjøre resultatene fra prosjektet Halon Replacement by Fine Water Spray Technology Turbine Hood Application. Dette arbeidet

15 15 dokumenterte at vanntåke var velegnet til slokking av gass- og oljebranner i rom med begrenset lufttilgang, at det var lettere å slokke store branner enn små, at en med fordel kunne påføre vannet sekvensielt med visse begrensninger, at skjulte branner var vanskeligst å slokke, men at det også var mulig dersom lufttilgangen var begrenset. Typiske designkonsentrasjoner for vanntåke i lukkede rom med store branner var så lavt som g/m 3, mens en måtte opp i g/m 3 når en skulle slokke små skjulte branner. For å best mulig å kunne slokke skjulte branner var det viktig å plassere dyser slik at vanntåken kunne strømme mot de skjulte områdene, ikke nødvendigvis ved takmonterte dyser rettet nedover. Denne første testserien ved SINTEF NBL har vist seg å være grunnleggende også for standardiseringsarbeidet. De over nevnte designkriterier for vanntåke i kanadiske marineskip var basert på resultatene fra turbinhustestene ved SINTEF NBL. I desember 1994 vedtok IMO (International Maritime Organization) retningslinjer for alternativ til Halonanlegg i maskin- og pumperom på skip, og åpnet opp for bruk av vanntåke. I retningslinjene ble det beskrevet egne testprosedyrer. De ulike klassene av maskinrom dannet mønster for hvor store rom det ble testet i, og prinsippet ble fastlagt slik at ingen fikk godkjenning for å installere systemer i rom som var større enn de det var utført tester i. Romstørrelsene er inndelt slik: Klasse Volum (m 3 ) 1 opp til opp til over 3000 Disse retningslinjene er så utvidet med et tillegg i juni I 1995 vedtok IMO reviderte retningslinjer for godkjenning av sprinklersystemer, basert på prinsippet om at dersom man kunne dokumentere at systemet var ekvivalent med de systemene som tidligere var godkjent, kunne de nye også godkjennes. Dette førte til at en rekke vanntåkeprodusenter prøvet ut sine systemer i testoppsett hvor det først ble installert sprinkleranlegg etter tradisjonelle installasjonsregler. De første testene ble gjennomført i rom som simulerte lugarer, korridorer, publikumsområder og kjøpe- og lagerområder (taxfree-shop). I mai 1999 vedtok så IMO retningslinjer for lokale vannbaserte brannbekjempelsessystemer i maskinrom, og åpnet derved opp for vanntåke i områder med stor fare for lekkasje av brennbart materiale. Den største erfaringen med vanntåkeanlegg er oppnådd ved fullskala forsøk i maskinrom på skip, og i noen grad i lugarer og korridorer på skip. Mange leverandører av vanntåkeanlegg har gjennomført tester for godkjenning av systemene sine etter IMO 668/728 (Machinery spaces) og 913 (Local application). SINTEF NBL har utført tester i maskinrom over 3000 m 3, som de første i verden. Erfaringene fra IMO-testene viser at vanntåke er effektiv til å redusere væskebranner og greier å slokke brannene, både spray og væskedamsbranner raskt dersom brannen er stor og rommet det brenner i har begrenset tilgang på luft utenfra. Temperaturen i rommet etter utløsning av vanntåkeanlegget reduseres raskt og mulighetene for mennesker til å overleve etter et branntilløp er meget gode. I rom opp til ca 2000 m 3 har det vist seg mulig å oppfylle kriteriene i IMO 668/728 klasse 2. Noen produsenter har også passert kravene i enda større rom, men såvidt vites har ingen

16 16 passert testen for rom over 4000 m 3 uten additiver i vannet eller gass tilført ekstra i twin-fluid systemer. I testene i lugarer og korridorer har også vanntåke vist seg like effektivt som vanlig sprinkleranlegg. I disse testene er som oftest dysene utstyrt med mekanisme for termisk utløsning slik som sprinklerhoder. Det som er et problem med vanntåke er å slokke små branner i store rom og å slokke skjulte små branner. Det er faktisk slik at temperaturen i rommet etter utløsning av vanntåkeanlegg kan bli så lav at vanndampen som er dannet ved vanndråpenes kontakt med flammer og varme gasser blir til vanndråper igjen og felles ut. Konsentrasjonen av vanndamp i atmosfæren i brannrommet blir dermed for lav til å tynne ut oksygenkonsentrasjonen til under den kritiske. En liten eller skjult brann har dermed nok oksygen til å fortsette å brenne. Hvis derimot brannen øker i omfang vil mer vann fordampe og da kan slokking inntreffe. Dette er for tiden problemstillingen når det gjelder å benytte vanntåke i de største maskinrommene på skip: IMOs retningslinjer krever at små branner, det vil si en væskedamsbrann på 0,5 m 2, skal kunne slokkes innen 15 minutter. Slike små branner bruker minimalt av oksygenet i brannrommet, samtidig med at tilførselen av oksygen gjennom den 2 x 2 m store døråpningen er mer enn stor nok til å underholde brannen. Brannen produserer heller ikke nok CO 2 og vanndamp til å fortynne oksygenet i rommet, og som nevnt blir temperaturen snart så lav at vanndamp utfelles slik at det er metningstrykket ved denne temperaturen som avgjør konsentrasjonen av vann i lufta som forsyner brannen. Riksantikvaren i Norge var tidlig ute med å bruke vanntåke for å hindre brann- og vannskader. For å dokumentere virkningen ble det bygget en fullskala kopi av Reinli kirke inne den største forsøkshallen ved SINTEF NBL. Kirken var ca 500 m 3 i volum og var 11,5 m høy. Et lavtrykk vanntåkeanlegg ble utprøvet sammen med et spesielt deteksjons- og aktiveringsystem. Dyser ble plassert både i taket og i gulvet under benkeradene slik at en tenkt påsatt brann skulle kunne begrenses eller slokkes. Tilleggskrav til slokkeanlegget i stavkirkene var at veggmalerier med vannløselig maling ikke skulle ødelegges. Vannforsyningen til kirkene var også i de fleste tilfellene begrenset. Den estetiske faktoren var også viktig, installasjonene skulle ikke dominere synsinntrykket i de gamle kirkene. Anlegget greide å forhindre overtenning og begrense brannspredningen i en tidsperiode fram til brannvesen kunne overta slokkearbeidet. Dette kunne skje med begrenset bruk av vann, kun 22 liter ble rapportert. Dette tilsvarer 44 g/m 3 romvolum. Beregningsmetoder Det er presentert flere modeller som i prinsipp beregner slokkevirkningen av vann, men det er et fåtall som er skreddersydd til å regne hvordan vanntåke oppfører seg. Hvis en starter med de mest fundamentale kjemiske reaksjonskinetiske modellene står CHEMKIN som en av de fremste. Denne beregningsmodellen beregner blant annet reaksjonskinetikk i gassfase, noe som er nødvendig for beregning av forbrenningsreaksjoner. Brukeren av programmet spesifiserer de kjemiske elementene som deltar i reaksjonene ved navn, termokjemiske data for hvert element, en liste over kjemiske reaksjoner som vil oppstå og reaksjonsrate-konstanter (Arrheniuskonstanter). Mye av dette finnes i databaser som er tilgjengelige. Ved å skru på eller av ulike reaksjoner kan en finne ut av virkningen av for eksempel tilsats av vann i dampfase eller som dråper. I seg selv er ikke CHEMKIN nok til å beregne reaksjoner, men den er forberedt til å kunne koples til fluiddynamikkmodeller av ulike slag. Som eksempel på bruken av CHEMKIN i beregning av slokking kan nevnes arbeidet med forsøk og beregning av slokkeeffekt av vanntåke utført ved

17 17 Universitetet i Newcastle, Australia. Ved forbrenningen av metan og etan tilsatt vann ble det benyttet 108 ulike reaksjoner. Det finnes også noen CFD-modeller (Computational Fluid Dynamic) som er skrevet for å kunne beregne virkningen av vanndråper i et brannrom. Tre modeller er kjent i Europa: SOFIE, FIREDASS og KAMELEON. Alle har det til felles at de er under utvikling og dokumentasjonen er vanskelig tilgjengelig. Alle tre modellene har tatt opp i seg slokking og brannbekjempelse med vanndråper. Alle modellene er ekspertmodeller det vil si at det kreves god innsikt både i fysikk og i hvordan modellene virker for å kunne bruke dem. En sentral tallknuser som regner strømning og varmebalanse er knyttet opp i et nettverk til flere undermodeller. I FIREDASSmodellen er det forbindelse til en deteksjon/aktiveringsmodell, en tåkemodell, en strålingsmodell, en brannmodell og en slokkemodell. Det er også lansert flere fenomenologiske regnemodeller som er programmert som egne koder. I disse modellene beregnes hva som skjer i visse kontrollvolum, ettersom tiden går. I tre modeller som er kjent av SINTEF, den ene utviklet av Huges Associates, USA, den andre ved VTT, Finland og den tredje ved SINTEF NBL, regnes hele brannrommet som et kontrollvolum. Dette kalles ofte en-sone-modell. Disse modellene har sin styrke i at de er relativt oversiktlige og enkle å bruke, og regnetiden er ikke av betydning. Svakheten ligger i at det regnes med gjennomsnittsverdier, og det er for eksempel ikke mulig å fastslå om vanntåken vil slokke en skjult brann eller ikke. Det er derimot god sjanse for å forutsi virkningen av et vanntåkesystem som allerede er testet ut i et rom. I alle fall er det normalt mulig å interpolere mellom kjente testresultater, selv om en ikke skal strekke gyldighetsområdet for langt utover det som er testet. Forskjeller mellom vannsprayen til sprinkler og vanntåke Hovedforskjellen mellom vannsprayen til sprinkler og vannsprayen til vanntåke er dråpestørrelsene. En stor andel av dråpene fra vanntåkesystemer er i den størrelsesorden som fordamper kort tid etter at de kommer inn i oppdriftsstrømmen (flammer og røyk). Dette fører til inertgassproduksjon (damp) som kan være fordelaktig for å dempe brannen, forutsatt at inertgassen er der hvor det er behov for den. På den andre siden vil ikke disse dråpene nå frem til brannkilden, når vanndråper fordamper inni oppdriftsstrømmen til brannen, og en oppnår ikke direkte kjøling og fukting av brannkilden. En sprinklerspray består av en stor andel dråper som overlever transporten gjennom oppdriftsstrømmen til brannen. Dette skjer fordi dråpene er større og dermed har lettere for å trenge gjennom oppdriftsstrømmen til brannen enn mindre dråper. Dråpene fra en vanntåkedyse vil ha lettere for å følge med oppdriftsstrømmen til brannen eller luftstrømmen fra vind og ventilasjon. Dråper så små som 10 µm er såkalte aerosoler, følger strømningsmønsteret nesten perfekt. Noen vanntåkesprayer har høyere utstrømningshastighet på dråpene for å kompenserer for den reduserte gjennomtregningsevnen. Forskjellen mellom sprayen fra en sprinklerdyse og en vanntåkedyse kan oppsummeres på følgende måte:

18 18 Sprinklerdråper har et potensiale til å trenge gjennom oppdriftsstrømmen til brannen bedre enn vanntåkedyser. Sprinklerdråper kan overleve transporten gjennom oppdriftsstrømmen til brannen uten å fordampe fullstendig, og har derfor muligheten til å kjøle og treffe brannkilden direkte. Vanntåkedråper er tilbøyelig til å følge oppdriftsstrømmen til brannen, og luftstrømmen fra vind og ventilasjon. Vanntåkedråper tenderer til å fordampe inne i varme deler av brannplumen og flammer, og kveler (inertiserer) og kjøler derfor gassfase-delene av brannen. Sprinkler og vanntåke medfører at forskjellige slokkemekanismer ved vannet utnyttes. Sprinklerdråpene fukter og kjøler det brennende stoffet primært. Det medfører at brenselet har vanskeligere for å gå over i gassfase, og dermed reduseres forbrenningen. Vanntåkedråper kjøler og kveler (inertiserer) flammene, som fører til at flammestørrelsen reduseres og tilbakestrålingen til det som brenner reduseres. Når oppdriftsstrømmen til brannen så er redusert, har flere dråper muligheten til å nå brannkilden slik at den fuktes og kjøles. Likheter mellom vannsprayen til sprinkler og vanntåke De to vannslokkesystemene har flere like trekk. I en brannsituasjon vil ofte et eller to sprinklerhoder aktiveres. Trykket i vanntilførselen til et eller to sprinklerhoder er langt over designtrykket, fordi vanntilførselen skal kunne forsyne et stort antall dyser. Det er ikke uvanlig at trykket er det dobbelte av designtrykket ved aktivering av de(n) første dysen(e). Dette høye trykket fører til en finere oppdeling av vannstrømmen til mindre dråper. Et større antall av dråpene vil i realiteten være i samme størrelsesorden som vanntåkesprayer. Dette medfører at disse dråpene fordamper inne i oppdriftsstrømmen til brannen og en nyttiggjør seg kvele- og kjøle-effekten ved at dråpene fordamper. Fraksjoner av større dråper i sprinklersprayen trenger også gjennom oppdriftsstrømmen til brannen og treffer det som brenner. Dette er en av grunnene til suksessen til sprinkler. En annen grunnen til sprinklersuksessen kan være måten sprinkler aktiveres. Sprinklerbulben aktiveres vanligvis rundt C. Dette betyr at temperaturen under taket har minst nådd denne temperaturen ved aktivering, og at vann som fordamper i taknivå vil kvele forbrenningsprodukter og kan ha en liknende effekt som vanntåkesystem. Vanntåke som erstatning for sprinkler Vanntåkesystem kan erstatte sprinklersystem i visse applikasjoner, spesielt når en kan forvente resirkulasjon av forbrenningsprodukter inn i oppdriftsstrømmen til brannen. Dette skjer spesielt i mindre rom. Dersom vanntåkesystemer er utstyrt med utløsningsmekanismer som sprinklerbulb, som tillater at taktemperaturen blir over 70 C før sprayen aktiveres, blir vanndampens kveleeffekt nyttiggjort. Vanntåkesystem må designes for å sikre at vanndråpene kan nå brannkilden i et rom. Dette betyr at dysenes plassering er viktig, særlig hvor det kan oppstå skjulte branner. Med dagens kunnskapsnivå kreves oftest at vanntåkeanlegg må testes i bygningsgeometri og romvolum som skal beskyttes, med den aktuelle brannbelastning som er planlagt. I praksis utføres da forsøk hvor en først tester sprinkleranlegg installert etter en godkjent standard, for deretter å sammenlikne skadereduksjonevnen til et vanntåkeanlegg i under samme vilkår. Dette medfører

19 19 omfattende testing for vanntåkeleverandører, noe som igjen påvirker kostnadsnivået for slike anlegg. Eksplosjonsundertrykkelse CMR og senere Gexcon har arbeidet i flere år med bruk av vanntåke til eksplosjonsundertrykkelse. Denne virksomheten er rettet mot prosessindustrien. Kidde arbeider med superheated water som løsning for eksplosjonsundertrykkelse. Sintef Energi, ved Harald Kullbotten /6/ har i samarbeid med CMR drevet forskning på brannbekjempelse og eksplosjonsundertrykkelse i kraftstasjoner med støtte fra NFR. 5.2 Forskning vedrørende bruk av vanntåke i bygninger NBL og andre har tilegnet seg kunnskap og erfaring vedrørende bruk av vanntåke i bygninger gjennom en rekke forsøksprogram og testserier. Av disse kan nevnes alle tester etter IMOmetoder for publikumsrom, korridorer og lugarer, beskyttelse av fly i hangarer, beskyttelse innvendig av stavkirker og overtenningsbeskyttelse på kalde loft i forbindelse med utredning vedrørende beskyttelse av kulturminner. Overtenningskontroll NBL har i samarbeid med en rekke fagpersoner i 2003 utført et kunnskapsprosjekt /17/ vedrørende brannvern i tett verneverdig trehusbebyggelse med Røros som spesielt eksempel. Et brannsikkerhetstiltak som raskt kom inn i bildet var vanntåkeanlegg for overtenningskontroll på kalde loft. Det er installert vanntåkeanlegg (tørr-rørsopplegg) i alle loft i et utpekt kvartal på Røros. Prosjektet inkluderte et forsøk sammen med Røros og Melhus brannvesen i et utflyttet hus i 3 etasjer på Melhus. Et vanntåkeanlegg ble installert på loftet. Brannspredningen skjedde innenfra og utenfra. Strategien var at anlegget skulle gi brannvesenet tilstrekkelig mulighet til å angripe og slukke brannen innenfra. I dette tilfellet lyktes strategien. Forsøket gav klare indikasjoner på at dette var en god anvendelse av vanntåke. Firmaet Water Mist Engineering, Kristiansand, skal bygge opp et loft til uttesting av systemers egnethet i forhold til overtenningskontroll. Problemer med kulde En problemstilling ved bruk av vanntåkeanlegg i Røros er hvordan et slikt anlegg vil oppføre seg i kulde. Normaltemperaturen i området på vinteren er -10 grader og minimumstemperaturer på -30 til 50 er ikke uvanlig. Det ble utført et par forsøk hvor det ble undersøkt hvordan et vanntåkeanlegg fungerte i et fryserom ved -40 grader. Forsøkene gav grunnlag til anbefaling fra prosjektet når vanntåkeanlegg blir benyttet med tørr rørsopplegg og tilkobling for brannvesenet:

20 20 Bruk vann som er forvarmet til ca. 40 grader (Røros har oppvarmet tank på brannbilen) Vent med å koble til vann til de varme røykgassene har nådd det vannbeskyttete området. Tilsett frostvæske i litt av det første slokkevannet. Forsøk er utført mht. til vanntåke og frostproblematikken av prof. T. Log ved HSH /7/. Man har utført vellykkete tester ned til -22 grader. Dette er også gjort av FM Global. Man har indikasjoner på at løsningen er innenfor rekkevidde. Giftighet i avgassene ved bruk av vanntåke og boligsprinkling NBL leverte i mai 2003 en evaluering /10/ av effekten av vanntåke og boligsprinkling med hensyn til giftighet i avgassene, for å vurdere overlevelsesmulighetene i startbranncellen. Denne problemstillingen er spesielt aktuell for omsorgsboliger. Nedenfor er gjengitt noen av funnene fra litteraturstudien som inngikk i denne evalueringen (litteratur av studier og forsøk utført ved NBL og Sveriges Provnings- och forskningsinstitut (SP)). Personers tålegrense i brannsituasjoner og helseforhold ved vannpåføring Det avgis flere helseskadelige og giftige stoffer i avgassene fra en brann. De mest vanlige er CO, CO 2 og HCN(blåsyre). Dessuten reduseres oksygenkonsentrasjonen noe som kan føre til kvelning. Kritiske tilstander for personer oppstår som regel som et resultat av et samvirke mellom forskjellige giftige gasser i brannrøyken. Den største forgiftningstrusselen ansees ofte å være karbonoksyd, CO. Den finnes som regel i store mengder, selv om det finnes gasser som er mer giftige. Hvor mye personer tåler avhenger av bl.a. alder og helsetilstand. Eldre personer og barn tåler mindre enn andre aldersgrupper. Kriterier på CO som er brukt i flere forsøk for å vurdere om personer kan overleve i brannrommet, er at CO-konsentrasjonen ikke skal overstige 3000 ppm og at akkumulert dose ikke skal overstige ppm-min (som tilsvarer en konstant COkonsentrasjon på knappe 3000 ppm i 15 minutter). Rapporten oppgir tålegrenser for personer i forhold til giftige stoffer og temperaturpåkjenning. Sprinkler har aldri blitt betraktet som et helseproblem. Dråpene i vanntåke er mye mindre og kan dras med ned i luftveiene og lungene. Friske personer vil ikke få skade ved å inhalere vanntåke fra rent vann. Dersom tilsetningsstoffer tilsettes vannet må stoffenes innvirkning på personer vurderes fra sak til sak. Brannforsøk med boligsprinkler og vanntåke Hvor mye sprinkleren reduserer brannen (temperatur, produksjon av giftige avgasser etc.), er svært avhengig av aktiveringstiden, sprinklertype (dysekarakteristikk) og hvordan vannsprayen treffer det som brenner. Forsøk med vanntåkesystem viser at dysekarakteristikken og driftsparameterene til de ulike systemene har signifikant innvirkning på evnen systemet har til å dempe/kontrollere eller slokke branner. Derfor er det nødvendig å utføre fullskalatester for å vurdere om systemene gir tilfredsstillende beskyttelse i brannscenarier som kan oppstå i boliger. Tester viser at vanntåkesystem har potensialet til å gi like god beskyttelse som boligsprinkler (lik brannskade), ved bruk av mindre vann og dermed mindre vannskade.

FORFATTER(E) Ragnar Wighus OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Ragnar Wighus OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse:\t7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon:\t73 59 10 78 Telefaks:\t73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Vanntåkeanlegg: Muligheter og begrensninger, drift og vedlikehold

Vanntåkeanlegg: Muligheter og begrensninger, drift og vedlikehold BRANNVERNKONFERANSEN TROMSØ 2013 Vanntåkeanlegg: Muligheter og begrensninger, drift og vedlikehold Ragnar Wighus, Sjefsforsker SINTEF NBL SINTEF NBL as 1 Hva skiller vanntåkeanlegg fra sprinkleranlegg?

Detaljer

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS Leverandør av Aktive brannslukkings systemer Trygve Stensgård Water Mist Engineering AS Water Mist Engineering AS Et brannteknisk firma, lokalisert i Kristiansand. WME utvikler, engineerer, bygger og installerer

Detaljer

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene Forebyggende forum Gjøvik 2007 Lett monterbare automatiske slokkesystem Trond Dilling senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Sosialpolitisk utvikling Fra institusjon til boliggjøring

Detaljer

BRANNSLOKKING. Ragnar Wighus SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium as

BRANNSLOKKING. Ragnar Wighus SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium as BRANNSLOKKING Ragnar Wighus SINTEF NBL as 1 Innhold Slokke eller kontrollere? Virkning av deluge 2 Slokke eller kontrollere? Så lenge brann er under kontroll er det minimal eksplosjonsfare Slokking av

Detaljer

Vanntåke framtidens slokkesystemhvor langt er utviklingen kommet?

Vanntåke framtidens slokkesystemhvor langt er utviklingen kommet? Brannfaglig Fellesorganisasjon vårseminar 2007: Vanntåke framtidens slokkesystemhvor langt er utviklingen kommet? Ragnar Wighus, Sjefsforsker SINTEF NBL Drivkrefter : Forsikringsbransjen myndighetene,

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

ANVENDELSE AV VANNTÅKE TIL BRANNBEKJEMPELSE FORFATTER(E) RAGNAR WIGHUS OPPDRAGSGIVER(E) Knut Apesland PROSJEKTNR. PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.

ANVENDELSE AV VANNTÅKE TIL BRANNBEKJEMPELSE FORFATTER(E) RAGNAR WIGHUS OPPDRAGSGIVER(E) Knut Apesland PROSJEKTNR. PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN. TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Energi Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefax: 73 59 10 44 Foretaksnr: NO 948 007 029

Detaljer

Miljøslokkeren Vannbasert, har høy slokkeeffekt og minimaliserer sekundærskadene

Miljøslokkeren Vannbasert, har høy slokkeeffekt og minimaliserer sekundærskadene Miljøslokkeren Vannbasert, har høy slokkeeffekt og minimaliserer sekundærskadene Thermax Miljøslokker En vannbasert håndslokker som ikke forurenser Det er flere problemer knyttet til bruk av tradisjonelle

Detaljer

Hallingdal trepellets

Hallingdal trepellets 5. juli 2010 Hallingdal trepellets Fakta silo: Totalt volum: 7.750 m 3 Volum pellets: 3.500 m 3 Diameter silo: Høyde til toppunkt: Vekt tak: 24 m 21 m 27.000 kg Lagringstemperatur: 30 C Fuktighet pellets:

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer Sesjon 4 Tekniske utfordringer FENOMENET EKSPLOSJON OG BRANN VARSLING AV EKSPLOSJONER OG BRANNER BRANNSLOKKING I FJELLANLEGG OG ANLEGG I DAGEN Brannforum 02-02-10 1 Brannutvikling og eksplosjon Guttorm

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Slokketester... 3 Slokkeegenskapene til FireStop brannslokker... 6

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Slokketester... 3 Slokkeegenskapene til FireStop brannslokker... 6 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Slokketester...3 2.1 Beskrivelse av brannslokker...3 2.2 Beskrivelse av slokketestene...4 2.2.1 Tre-bål:...4 2.2.2 Væske-bål:...4 2.2.3 Brann i soyaolje:...5 2.3

Detaljer

Årsrapport fra Opplysningskontoret for sprinkleranlegg 2008 Dok 2009: 004, Sak nr 2009:006.

Årsrapport fra Opplysningskontoret for sprinkleranlegg 2008 Dok 2009: 004, Sak nr 2009:006. Årsrapport fra Opplysningskontoret for sprinkleranlegg 2008 Dok 2009: 004, Sak nr 2009:006. 1) Opprettelse av OFS Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) ble opprettet på forsommeren 2003. Målsettingen

Detaljer

M Å A L T S E S V A R T U T?

M Å A L T S E S V A R T U T? M Å A L T S E S V A R T U T? Dette kunne vært unngått! Brannen kunne vært unngått! Hva er årsakene til brann og hva blir konsekvensene? Risikovurdering Brann er en av de mest ødeleggende hendelsene en

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER?

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? PÅSATTE BRANNER ER EN TRUSSEL MOT KIRKEBYGGENE FOREBYGGING AV PÅSATT BRANN Om lag 40 % av kirkebrannene i Norge er påsatt. Utfordringene rundt

Detaljer

Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com. brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos SINTEF NBL as.

Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com. brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos SINTEF NBL as. Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos Norges branntekniske laboratorium Brannlaboratoriet, SINTEF Byggforsk partner of "The European

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder Antall

Detaljer

Fire Eater Norge. Brannslokking med INERGEN Jan Hantho, Fire Eater Norge AS

Fire Eater Norge. Brannslokking med INERGEN Jan Hantho, Fire Eater Norge AS Fire Eater Norge Brannslokking med INERGEN Jan Hantho, Fire Eater Norge AS Fire Eater Norge AS Fire Eater AS ble etablert i København i 1976 I 1987 ble INERGEN oppfunnet og patentert Fire Eater Norge AS

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15 Innhold I Brann og samfunn 1 1 Brann og samfunn 3 1.1 Introduksjon............................ 3 1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv.............. 3 1.2.1 Antall døde........................ 3 1.2.2

Detaljer

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! TRYKKLADETE PULVERSLOKKERE FRITYR SPESIAL HÅNDSLOKKER

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! TRYKKLADETE PULVERSLOKKERE FRITYR SPESIAL HÅNDSLOKKER RANNSLOKKERE TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! TRYKKLADETE PULVERSLOKKERE NOHA NORWAY AS er ledende innen salg og service av brannslokkingsutstyr, samt produksjon av brannslangetromler. Vi tilbyr et bredt

Detaljer

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET!

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! RANNSLOKKERE TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! NOHA NORWAY AS er ledende innen salg og service av brannslokkingsutstyr, samt produksjon av brannslangetromler. Vi tilbyr et bredt spekter av branne som tilfredsstiller

Detaljer

NS INSTA900-1. John- Erik Holmli Tyco FPP

NS INSTA900-1. John- Erik Holmli Tyco FPP John- Erik Holmli Tyco FPP Oslo, 13.02.2012 NS INSTA900-2, komponentstandarden for boligsprinklere TEK10, krav til boligsprinkling NS INSTA900-1 13.02.2012 2 NS INSTA900-2 UL1626 Alternativt dokumentert

Detaljer

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr. Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

INNHOLD Sammendrag og konklusjoner... 3 Mål og forutsetninger for prosjektet... 6 Beskrivelse av testprogrammet... 8

INNHOLD Sammendrag og konklusjoner... 3 Mål og forutsetninger for prosjektet... 6 Beskrivelse av testprogrammet... 8 2 INNHOLD Sammendrag og konklusjoner...3 1 Mål og forutsetninger for prosjektet...6 1.1 Mål...6 1.2 Forutsetninger...6 2 Beskrivelse av testprogrammet...8 2.1 Testrom...8 2.2 Brannscenarier...9 2.3 Målinger

Detaljer

Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005

Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005 Veiledning for utførelse av kontroll av automatiske sprinkleranlegg Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005 (Versjon 2.2 datert 100608) Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Kontor og lager i Rælingen mellom Oslo og Gardermoen. Prosjekterer og selger Ansul systemer i hele Norge, samt offshore og marine

Kontor og lager i Rælingen mellom Oslo og Gardermoen. Prosjekterer og selger Ansul systemer i hele Norge, samt offshore og marine Selskapet har to aksje eiere: Bjarte Dragsnes og Elisabeth Wennevold Kontor og lager i Rælingen mellom Oslo og Gardermoen Prosjekterer og selger Ansul systemer i hele Norge, samt offshore og marine Våre

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie Brannvern i helseinstitusjoner Lysarkserie 1 Det er deg det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Det er du som kan forebygge branner og slokke branner. Det er du som kan

Detaljer

Miljøvennlig Brannslokking

Miljøvennlig Brannslokking Miljøvennlig Brannslokking Brann og Sikkerhetsforum jobber med produkter som har høy slokkeeffekt, lav reanntenningsfare og en sterk miljøprofil X-Fog X-Foam Advanced Firefighting Technology Fire Extinguishing

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 Bakgrunn...5 Ekvivalensbegrepet...6 Ytelseskrav...12 Behov for forskning og utredning...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 Bakgrunn...5 Ekvivalensbegrepet...6 Ytelseskrav...12 Behov for forskning og utredning... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag og konklusjoner...3 2 Bakgrunn...5 3 Ekvivalensbegrepet...6 3.1 Ekvivalent virkning mot brann...6 3.2 Ekvivalent pålitelighet og tilgjengelighet...10 4 Ytelseskrav...12

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Byggevarer i plast og brannsikkerhet

Byggevarer i plast og brannsikkerhet Byggevarer i plast og brannsikkerhet Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Plast i byggevarer og

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner

Detaljer

VEKOS AS. Mobile vanntåkeanlegg. Brannvernskonferansen 2013. ved Gjert Olaf Kristiansen. Ivar Haugenes/13.05.09/Om Vekos AS

VEKOS AS. Mobile vanntåkeanlegg. Brannvernskonferansen 2013. ved Gjert Olaf Kristiansen. Ivar Haugenes/13.05.09/Om Vekos AS VEKOS AS Brannvernskonferansen 2013. Mobile vanntåkeanlegg ved Gjert Olaf Kristiansen Vekos AS Vekos AS har siden 2002 levert høytrykk vanntåke sprinkleranlegg bl.a. montert om bord i passasjerskip hvor

Detaljer

SINTEF RAPPORT TITTEL FORFATTER(E) OPPDRAGSG IVER(E) NRK Brennpunkt. Ståle Hansen 107400 3 + 1

SINTEF RAPPORT TITTEL FORFATTER(E) OPPDRAGSG IVER(E) NRK Brennpunkt. Ståle Hansen 107400 3 + 1 SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF NBL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 5910 78 Telefaks: 73 59 1 O 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret:

Detaljer

BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER

BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER Tekst: Geir Wold-Hansen, Mur-Sentret og Bjørn Vik, BMB og BA8 Rådgivende Ingeniører AS Hvilket sikkerhetsnivå representerer tunge (murte og støpte) brannskillevegger

Detaljer

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30 FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 0 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Løsemiddelbasert

Detaljer

5 Brannvernmateriell - type og plassering

5 Brannvernmateriell - type og plassering 5 Brannvernmateriell - type og plassering 5.1 Brannalarmanlegg Det bør være brannalarmanlegg i alle kraftforsyningsanlegg i fjell og under dagen (jf. FOBTOT 2.1 jf. FEA- F 25.3). Automatisk brannalarm

Detaljer

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann.

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Side 1 av 5 2012 11.04.2013 Monica Varan Formål OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Opplysningskontorets virkemidler skal være utvikling og distribusjon

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Kommunal og arbeidsdepartementet OPPDRAGSGIVERS REF. 846104.00 PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Kommunal og arbeidsdepartementet OPPDRAGSGIVERS REF. 846104.00 PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN. TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Energi Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefax: 73 59 10 44 Foretaksnr: NO 948 007 029

Detaljer

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 103,

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 103, RÅDSDIREKTIV av 10. desember 1982 om endring av direktiv 78/170/EØF om ytelse i varmeproduserende enheter som benyttes til romoppvarming og produksjon av varmtvann i nye eller allerede eksisterende bygninger

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. SIVILINGENIØRUTDANNINGEN I NARVIK HØGSKOLEN I NARVIK EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292 KLASSE : 1IB, 3BM, 3BA DATO : TIRSDAG 4. Mars 1998 KL. : 9.00-14.00 TILLATTE HJELPEMIDLER: Programmerbar

Detaljer

UPONOR VVS SPRINKLER. Sprinkleranlegg i boliger redder liv Uponor Sprinklersystem. Feb 2006 8:01

UPONOR VVS SPRINKLER. Sprinkleranlegg i boliger redder liv Uponor Sprinklersystem. Feb 2006 8:01 UPONOR VVS SPRINKLER Sprinkleranlegg i boliger redder liv Uponor Sprinklersystem Feb 2006 8:01 Brann kan ramme alle I Norge dør det hvert år ca. 60 personer i boligbranner. Dette tallet kan reduseres betraktelig

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler

Detaljer

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71 Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71

Detaljer

Geir Jensen, Ingrid Alvsåker, COWI

Geir Jensen, Ingrid Alvsåker, COWI NTNU Kursdagene 2014 Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: VANNTÅKE, BOLIGSPRINKLER OG SPRINKLER Geir Jensen, Ingrid Alvsåker, COWI 1 8 JANUAR 2014 VANNTÅKE OG SPRINKLER Presentasjon 1. Slokking

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

Diesel Tuning Module Teknikk

Diesel Tuning Module Teknikk HVORDAN VIRKER DEN? Diesel Tuning Module Teknikk Vi må gå tilbake til grunnleggende teori om dieselmotorer for å forklare hvordan ProDieselChip fungerer. Hovedforskjellen mellom diesel og bensinmotorer

Detaljer

Utskiftning av CO₂-anlegg med vanntåkeanlegg på halvt nedsenkbar boligrigg

Utskiftning av CO₂-anlegg med vanntåkeanlegg på halvt nedsenkbar boligrigg Utskiftning av CO₂-anlegg med vanntåkeanlegg på halvt nedsenkbar boligrigg Hovedprosjekt utført ved Høgskolen Stord/Haugesund - Avd. Haugesund ingeniørfag Studieretning: Brann, KHMS, Sikkerhetsingeniør

Detaljer

Brannbekjempelse med vanntåke i verneverdige bygninger

Brannbekjempelse med vanntåke i verneverdige bygninger Brannbekjempelse med vanntåke i verneverdige bygninger Hovedprosjekt utført ved Høgskolen Stord/Haugesund avd. Haugesund Ingeniørfag Studieretning - Brann Av: Rune Baastad Kandidatnummer. 32 Eirik Hugnastad

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Afumex halogenfrie kabler. Et trygt og sikkert valg!

Afumex halogenfrie kabler. Et trygt og sikkert valg! Afumex halogenfrie kabler Et trygt og sikkert valg! Fokuserer du på brannsikkerhet er halogenfrie kabler det beste og eneste fornuftige valget. Halogenfrie kabler redder liv når uhellet er ute. Andre

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

PRØVESPESIFIKASJON FOR

PRØVESPESIFIKASJON FOR 1 av 7 PRØVESPESIFIKASJON FOR AUTOMATISKE BRANNALARMANLEGG FOR GÅRDSBRUK OG GARTNERIER Utgitt av: Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd. FG November 2003. FG prøvespesifikasjon lanbruk, gjelder fra:

Detaljer

Håndbok i grunnleggende brannetterforskning

Håndbok i grunnleggende brannetterforskning Hvorfor ny håndbok? 1944 270 sider 1988 60 sider Håndbok i Formål: Øke rettssikkerheten. Øke oppklaringsprosenten. Få en mer pålitelig brannskadestatistikk. Øke interessen og kvaliteten på offentlig og

Detaljer

Sprinkler- og vanntåkeanlegg

Sprinkler- og vanntåkeanlegg NTNU Kursdagene 2013 Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner Sprinkler- og vanntåkeanlegg Ingrid Alvsåker, Senior ingeniør, Buildings, Trondheim 1 Sprinkleranlegg Brannvannforsyning Ansvar og

Detaljer

Prev1 automatiske lavtrykk vanntåke dyser

Prev1 automatiske lavtrykk vanntåke dyser Prev1 automatiske lavtrykk vanntåke dyser Generell beskrivelse Prevent Systems lavtrykk vanntåkedyse, type Prev1 med fast response termisk aktivert utløsnings bulb, er utviklet og branntestet for fast

Detaljer

FG-veiledning for kontroll av automatiske slokkesystemer Avviks- og anleggsvurdering FG-920:3

FG-veiledning for kontroll av automatiske slokkesystemer Avviks- og anleggsvurdering FG-920:3 FG-veiledning for kontroll av automatiske slokkesystemer Avviks- og anleggsvurdering Utgave 1, 01.11.2005 Utgave 2, 15.06.2008 Utgave 2.2, 10.06.2009 Utgave 3, xx.xx.2012 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene.

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. FUKT I FOKUS Vår målsetting: TA VARE PÅ VERDIER MED RIKTIG FUKTIGHET Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. RELATIV FUKTIGHET ( %RF

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2003. Norges branntekniske laboratorium as. nbl.sintef.no

ÅRSRAPPORT 2003. Norges branntekniske laboratorium as. nbl.sintef.no ÅRSRAPPORT 2003 Norges branntekniske laboratorium as nbl.sintef.no 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Nye utfordringer og nye tilbud...2 Brannsikkerhet i tunneler...3 Brannsikring av kulturarven...5 Effekt av sprinkler

Detaljer

FG-veiledning for vanntåkesystemer

FG-veiledning for vanntåkesystemer FG-veiledning for vanntåkesystemer Utgave 2, gjelder fra 24.6.2009 Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) er forsikringsselskapenes interesseorgan. I FNH er Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG).

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 107220 75

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 107220 75 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

Norsk brannvernforening gjennom 87 år

Norsk brannvernforening gjennom 87 år BFO dagene 2010 Norsk brannvernforening gjennom 87 år Ved hver brand der forebygges, spares verdier for samfunnet (Forsikringsdirektør J. Ødegaard, 1923) Tok initiativ til å stifte en landsforening som

Detaljer

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Hvordan møter myndighetene u6ordringene? Funksjonsbaserte regler > Muliggjør

Detaljer

NORSK BRANNFAGLIG TERMINOLOGI UNDER UTVIKLING BEHOVET

NORSK BRANNFAGLIG TERMINOLOGI UNDER UTVIKLING BEHOVET NORSK BRANNFAGLIG TERMINOLOGI UNDER UTVIKLING Presentasjon for Forebyggende forum Gjøvik 13. september 1. Behovet 2. Presentasjon av KBT og møtedeltagerne 3. Formelle forhold 4. Kort tilbakeblikk og dagens

Detaljer

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser

Detaljer

Propanguide. Råd og regler.

Propanguide. Råd og regler. Propanguide. Råd og regler. 2 Propanguide Litt enklere med AGA propan. AGA propan kan gjøre hverdagen din litt enklere på jobb, hjemme og i fritiden. Propan er et sikkert, miljøvennlig og effektivt brennstoff

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Brannkatastrofen i Gøteborg 29. oktober 1998. Muligheter for en tilsvarende brann i Norge. Postadresse: 7034 Trondheim

Detaljer

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS Bare problemer En innledning om Geir Jensen COWI AS 1 Slik er trykksetting ment å fungere Ved røykutvikling i en branncelle skal trappen forbli røykfri for alle som evakuerer. Systemet fungerer med trykksettingsvifte

Detaljer