1 / 05. Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI INVITASJON TIL LANDSMØTET SE MIDTSIDENE. Kongsberg neste!

Transkript

1 1 / 05 Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI INVITASJON TIL LANDSMØTET SE MIDTSIDENE Kongsberg neste!

2 Systane for øyne som føles tørre Unik beskyttelse Rask komfort Langvarig virkning TM HYDRATERENDE OOGDRUPPELS GOUTTES OCULAIRES HYDRATANTES BEFEUCHTENDE AUGENTROPFEN GLEM TØRRHET ml STERILE A HUSK SYSTANE

3 Innhold februar Leder Av Bjørn Westerfjell 6 Står Dk for fall? Av Phillip Morgan 15 Optik 2005 mote i sentrum Av Helena Lind Eng 16 Glaucoma capsulare Av Sindre Gaustad Hvor troverdige er de oppgitte Dkog Dk/t-verdiene? Tas det hensyn til at linser med høyt vanninnhold ikke kan lages for tynne og at de dehydrerer ved bruk? spør Philip Morgan i artikkelen på side 6 Årets landsmøte, det 60. i sitt slag, blir en happening av de helt store. Både fagprogram og sosialt program er av utsøkt kvalitet. Les mer på side Kjempesamling på Kongsberg Av Berit Nerland 22 Krogh Optikk kjøper seg inn i nye Hansson Synssenter (- Inger) 23 Refraktiv kirurgi og pasientbehandling Av Stein Bruun 24 Reisebrev fra Madagaskar Av T. Skjeldal, L. E. Vestli og A. Nesse 26 Optikbranchen ny paraplyorganisasjon i Sverige (- Inger) 29 Optometridag i Stockholm (- Inger) 31 En kveld til inspirasjon Av Kathinka Jeber I artikkelen tar Stein Bruun opp problemet med at det på statens bekostning foretas refraktiv kirurgi uten at konvensjonelle korreksjonsmetoder er tilstrekkelig utprøvd, eller fordi pasienten bare er lei briller/linser, driver idrett eller har hobbyer der briller/linser ikke er helt optimalt. Side 25 Både på Hedmark og i Østfold har lokale optikere tatt initiativ til faglige møter med kollegaene. Kanskje et eksempel til etterfølgelse for andre regioner. Se sidene 31 og Seminar om sakkyndig arbeid for Statens Helsetilsyn Av Stein Bruun 33 Optikermøte i Hedmark Av Gaute Mohn Jenssen 5 Aktivitetskalender 28 Notis 35 Kurs offentlig ansatte optikere 36 Bokanmeldelse 37 Bransjenytt 43 Materialer fra A-Z, Acetat Forsidebilde: (Papeg)øye med glimt i blikket Foto: Gaute Mohn Jenssen

4 Optikeren ISSN Ansvarlig utgiver Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Tlf: Faks: E-post: Redaktør Inger Lewandowski Redaksjon og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Tlf: Faks: E-post: Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Trine Langaas og Gro Horgen Vikesdal Trykk Stens Trykkeri AS Layout RM grafika as Opplag 1650 Planlagt utgivelse 7 nr. pr år Nr Materiell/ Utg. dato Annonsefrist 2/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike inlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til Artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.optikeren legges ut på GRATIS SYNSUNDERSØKELSER IGJEN Ved inngangen til et nytt år er det tid for å oppsummere. Mye positivt skjedde i året som gikk. Først og fremst vil vi minnes 2004 fordi det var da optikere med nødvendige kvalifikasjoner fikk tilgang til diagnostiske medikamenter. Optikerfaget beveget seg med dette enda et skritt nærmere de lengst etablerte helseprofesjonene også i andre profesjoners bevissthet. Ikke alle er like begeistret for dette, men vi vet at vi som profesjon kan ta det ansvaret som følger med. En stadig bedre utdanning og stadig nyeetterutdannings- og videreutdanningskurs har satt oss i stand til det. Med stolthet kan vi si at svært mange av våre kollegaer nå følger etterutdanningsopplegget til NOF og registrerer etterutdanningspoeng. Til tross for iherdige anstrengelser gjennom flere år har det heller ikke i 2004 lyktes oss å få direkte henvisningsrett til øyelegene, men vi har godt håp om at dette vil lykkes i løpet av kort tid. Vi har mange grunner til å være stolte av den utviklingen som optikerfaget har gjennomgått i løpet av relativt få år. Uten at alle gode krefter hadde samarbeidet gjennom svært lang tid, ville dette ikke vært mulig. Alle har vært enige om at det er fagkunnskapen og optometrien som må stå i høysetet. Det er dette som skal være vår styrke ovenfor våre pasienter. Vi har vært enige om å bygge opp fagets renommé, slik at pasientene kommer til oss, fordi de stoler på at vi kan yte dem den synshjelp de trenger, eventuelt ved å viderehenvise, når det er nødvendig. Og vi har følt at vi har lyktes rimelig godt vi har greid å samarbeide om de viktige tingene og vi tror at våre pasienter har tillit til oss. Til tross for dette har vi vært konkurrenter de enkelte optikerforretningene konkurrerer med hverandre og kjedene konkurrerer seg imellom. Konkurranseparametrene kan være forskjellige men ofte dreier det seg om pris, noe som også er helt i orden. Gjennom årtier har vi, med enkelte unntak, stort sett vært enige om viktigheten av å ta betalt for tjenesten. Det er synsundersøkelsen som er grunnfjellet og fundamentet. Dette skal vi ikke gi bort. De aller fleste har vært enige i at prisen på synsundersøkelsen stort sett har ligget for lavt i forhold til de faktiske kostnadene, og at denne generelt sett må opp, men at den også må differensieres ut fra hvilke undersøkelser som faktisk foretas. Ved ikke å ta betalt for tjenesten signaliserer man til publikum at den kunnskapen man har ikke er verdt noe. Ingen forventer at noen vil jobbe gratis med mindre jobben er verdiløs! Vi trodde ved inngangen til 2005 at dette var en utbredt oppfatning, som vi ikke lenger behøvde å verken snakke eller skrive om lenger. Desto mer skuffende er det da at en av våre aller største frivillige kjeder i januar går ut med en bredt anlagt kampanje om 10 kroner for en synsundersøkelse. Dette er et brudd med en god tradisjon gjennom mange år, nemlig å ta en reell pris for tjenesten. En tier dekker selvsagt ikke engang kostnadene ved en synsprøve. Derfor er det spesielt vanskelig å forstå. Kanskje skyldes det smarte markedsføringskonsulenter, men spørsmålet blir da: Hvor var optikerne? Hvorfor greide ikke kollegaene våre å stoppe dette? Forbundet vil for sin del følge utviklingen nøye, i lys av så vel markedsføringslov som konkurranselov. Vi skal konkurrere, men la oss samarbeide om dette ene: Optometrien og faget la det gjerne være en konkurranseparameter, men konkuransen må være fair. Dette er min sterke henstilling til alle NOFs medlemmer for 2005 og for årene som kommer. Godt nytt år! Bjørn Westerfjell Styreleder NOF 4 Optikeren 1/05

5 essilor informerer62 ny2.qxd :10 Side 1 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer mars Vision Canada West Calgary, Alberta Canada. E S S I L O R N O R G E I N F O R M E R E R: 31. mars 1. april Kurs offentlig ansatte optikere. Drammen Snart skinner solen.sett fokus på UV-beskyttelse og optimal synskomfort! april Vision 2005, London. Arr: Royal National Institute for the Blind april Se Hit, Se Mer, Se Upp Vårseminar om svaksyn i Lund, Sverige Att. Low Vision Enabling Laboratoriet april Optrafair, Birmingham april 1. mai NOFs landsmøte, Kongsberg mai ARVO Fort Lauderdale, Florida juni BCLA 2005 Clinical Conference Brighton, England juni IVBV Kongress 2005 Lahnstein, Tyskland september China Int l Optics Fair 2005 Beijing oktober EFCLIN. Wien, Østerrike oktober SILMO november Hong Kong Optical Fair november Vision Canada East Montreal, Quebec, Canada desember Academy San Diego. TRANSITIONS GENERASJON V Stylis 1.67 Transitions er nå kommet i en ny og forbedret utgave. Den nye versjonen har en enda raskere avfarging enn tidligere versjoner. Vi er glade for å være de første i markedet med det beste fargeskiftende alternativet på markedet. Ny standard som sikrer like fargeskiftende egenskaper uansett indeks og materiale. Transitions V er: KLARERE - MØRKERE - RASKERE Effektiv beskyttelse Produktegenskapene: 100% automatisk UVA/UVB-beskyttelse. Beskytter mot ubehagelig blendende lys utendørs. Fordeler for brukeren er automatisk, effektiv beskyttelse mot blendende lys og skadelige UV-stråler. Synskvalitet Produktegenskaper: Klare brilleglass innendørs, enda klarere med antirefleksbehandling. Fordeler for brukeren er ypperlig syn under alle forhold, innendørs og utendørs. Sysnskomfort Produktegenskaper: Tilpasser seg raskt alle lysforhold (hurtig overgang mellom mørk og lys farge) Blir like mørke som solbriller utendørs. Bedrer kontrastfølelsen. Fordeler for brukeren er bedre komfort ved å gi brukerne klarere syn og bedre synskomfort under alle forhold, innendørs som utendørs, dag og natt (reduserer mysing og overanstrengelse av øynene). VARILUX POLARISERT Takket være en kontinuerlig produktutvikling vil polariserende Varilux progressive gi både et perfekt syn, og optimal beskyttelse mot sollys. For alle progressive brillebrukere som ønsker solbrilleglass med høy kvalitet ønsker å være aktive utendørs selv med lysømfintlige øyne Hvordan virker polariserende brilleglass? Vanlige solbriller reduserer kun lysmengden. Varilux Polarisert er i tillegg spesielt konstruert for å eliminere reflekser fra horisontale flater, med et innebygget filter som skiller gjenskinn og reflekser fra det normale lyset. Vi minner om Essilor nettbutikk for instrumenter Gå inn på - logg deg inn på ekstranettet og klikk på Instrumenter i menyen til venstre. Her finner du avdelinger for synsprøveutstyr, for verksted og for butikk. Med et enkelt klikk på produktnavnet vises bilde av produktet, og du kan putte det ned i handlekurven. Har du logget inn på Essilor Online i løpet av den siste måneden kan du bruke denne linken for å gå direkte inn til instrumenter: Essilor Norge AS, Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg, Tlf ,

6 STÅR DK FOR FALL? Står Dk for fall? Dr. Philip Morgan og Dr. Noel Brennan ser på målingen av myke kontaktlinsers oksygenytelse og disse måleenhetenes kliniske relevans for dagens kontaktlinser. EN VELLYKKET KONTAKTLINSE må gi et akseptabelt nivå på syn, komfort, brukervennlighet og fysiologisk respons for brukeren. De tre første parametrene er av primær betydning for brukeren og konstateres vanligvis umiddelbart. Det siste kravet en akseptabel fysiologisk reaksjon er normalt av større betydning for kontaktlinsetilpasseren og konstateres vanligvis på middels og lang sikt. Generelt sett kan de ulike negative okulære reaksjoner ved kontaktlinsebruk tilskrives mekaniske effekter, eller effekter av linsens overflate, samt hypoksirelaterte fenomener. 1 Mekaniske effekter omfatter CLPC (papillary conjunctivitis), SEALS (superior epithelial arcuate lesions) og konjunktival staining. Hypoksirelaterte negative reaksjoner omfatter limbal rødhet, visse typer korneal staining og mest alvorlig, mikrobiell keratitt. En av måleenhetene for en kontaktlinses fysiologiske ytelse relaterer derfor til den mengden oksygen som når øyets overflate fra atmosfæren. Dette er viktigst i den sentrale og fremre delen av kornea. Den korneale periferien kan få noe av sin oksygentilførsel fra det lokale karnettet, mens de bakre lagene tilføres oksygen via kammervannet. Den sentrale, fremre delen av kornea er imidlertid svært avhengig av atmosfærisk tilførsel. På grunn av dette er det ønskelig å ha en måleenhet for en kontaktlinses oksygenytelse. I mer enn 30 år har de mest kjente måleenhetene på dette området vært oksygenpermeabiliteten hos materialene som linsene blir laget av, samt oksygentransmissibiliteten den ferdigproduserte linsens oksygenytelse. PERMEABILITET OG TRANSMISSIBILITET I den materialvitenskapelige litteraturen angis en membrans gasspermeabilitet som produktet av materialets diffusjonsevne (D) overfor gassen (hvor lett gassen kan bevege seg gjennom materialet) og gassens oppløselighet (S) i membranmaterialet (den mengden gass som finnes i materialet). 2 Det vil si: Permeabilitet = DS. I kontaktlinselitteraturen representeres oppløselighet normalt som k, slik at: Permeabilitet = Dk Det er viktig å huske at permeabilitet er en materialegenskap. Oksygenytelsen til en fremstilt kontaktlinse er delvis en funksjon av permeabiliteten til det materialet som linsen er laget av, men er også knyttet til linsens tykkelse. Hvis for eksempel to linser er laget av samme materiale, men én er dobbelt så tykk som den andre, vil oksygenytelsen til den tykke linsen være halvparten av oksygenytelsen til den tynne linsen. Når det tas hensyn til tykkelsen, brukes begrepet oksygentransmissibilitet: Transmissibilitet = Dk/t. Tykkelsen til en ferdig kontaktlinse kan være et omstridt tema, og all rapportering av linsers transmissibilitet bør omfatte nærmere opplysninger om den brukte tykkelsen. Dette kan være tykkelsen på det geometriske sentrum eller enhver annen del av linsen. 3 Normalt bruker man imidlertid tykkelsen på den sentrale sonen (som vanligvis er 6 mm i diameter). Den logiske begrunnelsen bak denne verdien er både pragmatisk og klinisk. Fra et pragmatisk ståsted faller de sentrale 6 mm innenfor linsens optiske sone, noe som betyr at den sentrale sonens gjennomsnittstykkelse kan beregnes matematisk dersom den sentrale tykkelsen måles og andre linseparametre er kjent (slik som linsestyrke og væskeinnhold). Klinisk er det snarere det sentrale linseområdet som vil være av interesse, ettersom dette er den delen av kornea som er helt avhengig av atmosfæren for å få tilført oksygen. HVA STYRER PERMEABILITET? For konvensjonelle hydrogelmaterialer (linsematerialer av myk hydrogel, bortsett fra silikonhydrogeler) er den faktoren som bestemmer permeabiliteten overraskende enkel: væskeinnhold. Begrepet hydrogel henviser naturligvis til et gelelignende materiale som inneholder vann. Oksygen som når den okulære overflaten, må passere gjennom væsken i materialet. Det vil si at selve linsepolymeren er ugjennomtrengelig for oksygen. De første hydrogellinsene ble fremstilt av poly (hydroksyetylmetakrylat) (phema), som har en permeabilitet på ca. sju enheter (se teksten om Dk- og Dk/tenheter nedenfor). Etter hvert som betydningen av oksygenpermeabilitet ble bedre forstått, forsøkte produsenter å øke væskeinnholdet i materialene sine ved å tilsette andre monomerer til linsematerialet. En vanlig fremgangsmåte i produksjonen av kontaktlinser er å tilsette metakrylsyre for å øke polymerens væskeinnhold fra phemas 38 % til %. En annen metode er å bruke vinylpyrollidon eller andre hydrofile monomerer for å gi materialer et væskeinnhold på over 70 %. Et økende væskeinnhold medfører en økning av D og k, slik at væskeinnholdet er eksponentielt relatert til linsematerialets permeabilitet. Figur 1 viser forholdet mellom permeabilitet og væskeinnhold (W) for konvensjonelle 6 Optikeren 1/05

7 ply. e some perforhan 30 in this ility of es are ility nished, he gas as the of the which aterial) hin the gas of the central zone (usually of 6mm in diameter) is used. The rationale behind this value is both pragmatic and clinical. From the pragmatic standpoint, the central 6mm falls within the optical zone of the lens which means that if the central add methacrylic acid to increase the water content of the polymer from the 38 per cent of phema to per cent. Another method is to use vinyl pyrollidone or other hydrophilic monomers to provide materials with water content values of over 70 per cent. Figur 1. Forholdet mellom væskeinnhold og oksygenpermeabilitet. Væskeinnhold er i prosent. Se avsnittet Dk- og Dk/tenheter. Basert på Morgan og Efron (1997) Væskeinnhold ved 35 C. hydrogeler, som ble funnet av Morgan og Efron. 4 De påviste: Dk = 1.67e0.0397W Er god permeabilitet ensbetydende med god transimissibilitet? Mens permeabiliteten til et kontaktlinsemateriale er av interesse for klinikere, er transmissibilitet en langt mer relevant måleenhet når tykkelsen tas med og kontaktlinsens egen oksygenytelse angis. Hvis linsetykkelsen for en gitt linsestyrke var den samme for alle materialer uavhengig av væskeinnhold, ville linser av materialer med størst permeabilitet gitt best transmissibilitet. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Materialer med svært høyt væskeinnhold (over 70 %) kan ikke fremstilles svært tynne fordi: Dette er svært vanskelig produksjonsmessig Tynne, høyvæskeholdige linser medfører sentral korneal staining på grunn av en mekanisme, som ikke er helt forstått. Det er blitt foreslått at den kan henge sammen med en lokal dehydrering av det korneale epitelet. 5 ncrease tent is ility of e relawater drogels emon- EAN that this will reduce lens transmissibility. Furthermore, it appears that on-eye dehydration is material dependent, and that lenses classified as ionic (principally those containing methacrylic acid) tend to dehydrate on-eye more than non-ionic lenses. Changes in lens thickness have a significant impact on lens transmissibility and, of course, changjengelige WHAT FACTORS linser med CAN styrken AFFECT -3,00 DS. Det er en generell stig- Figur 2. Oksygentransmissibilitet for en rekke kommersielt tilning i transmissibilitet i takt med væskeinnholdet, men ges in ved back vertex power are dependent denne OXYGEN styrken TRANSMISSIBILITY? oppveier den reduserte tykkelsen til on mellomvæskeholdige The oxygen kontaktlinser transmissibility den større of permeabiliteten a conven- til høyvæs- Figure 3 shows the change in trans- changes in lens thickness. keholdige tional soft materialer. hydrogel is Væskeinnhold influenced by er a i number of factors. For example, as transmissi- prosent. Se avsnittet missibility across minus and plus powers for Dk- og Dk/t-enheter nedenfor. Basert på Morgan og Efron Philip Morgan. Foto: Inger (1997). Væskeinnhold ved 35 C three lens brands representing low-water, bility is represented as Dk/t, factors mid-water and high-water content lenses. which alter either permeability (Dk) or In low minus powers, mid-water content lenses provide the best transmissibili- lens thickness (t) will alter transmissibility. The relationship between water ty, although the higher water content lens content and permeability was detailed performs better in the higher minus earlier and suggests that any change in powers. water content will alter lens permeability. It is of note that there is no significant 7 Optikeren 1/05

8 STÅR DK FOR FALL? Faktisk viser en analyse av en rekke kommersielt tilgjengelige linser at de tynneste linsene har et lavt væskeinnhold (rundt 38 %) og et middels væskeinnhold (55-60 %). 4 Ved vurdering av transmissibiliteten for linser med en styrke på 3,00 DS, oppveier den reduserte tykkelsen til mellomvæskeholdige linser den høye permeabiliteten til høyvæskeholdige linser, og det er de mellomvæskeholdige linsene som tilbyr best oksygentransmissibilitet (Figur 2). Hvilke faktorer kan påvirke okysgentransmissibiliteten? Oksygentransmissibiliteten til en konvensjonell myk hydrogel påvirkes av en rekke faktorer. Ettersom transmissibilitet representeres som Dk/t, vil faktorer som endrer enten permeabilitet (Dk) eller linsetykkelse (t), endre transmissibiliteten. Forholdet mellom væskeinnhold og permeabilitet ble beskrevet nærmere i det foregående og antyder at enhver endring i væskeinnholdet vil endre linsens permeabilitet. Disse faktorene er bl.a. temperatur, ph-verdi og dehydrering på øyet. Mens de to første faktorene sannsynligvis ikke har noen større effekt, vet man at dehydrering varierer fra materiale til materiale. Efron og Morgan (1999) 6 påviste at linser kan miste opp til 6 % av det absolutte væskeinnholdet, og at dette vil redusere linsens transmissibilitet. Videre viser det seg at dehydrering på øyet avhenger av materialet, og at linser som klassifiseres som ioniske (primært linser som inneholder metakrylsyre), har en tendens til å dehydrere mer på øyet enn ikke-ioniske linser. Endringer i linsetykkelsen har stor innvirkning på linsens transmissibilitet, og naturligvis er endringer i bakre verteksstyrke avhengig av endringer i linsetykkelsen. Figur 3 viser endringen i transmissibilitet over minus- og plusstyrker for tre linsemerker som representerer lav-, mellom- og høyvæskeholdige linser. Ved lave minusstyrker gir mellomvæskeholdige linser best transmissibilitet, og høyvæskeholdige linser klarer seg bedre ved høyere minusstyrker. Det er verdt å merke seg at det ikke er noen signifikant tåreutveksling med myke kontaktlinser (ca. 1% av tåremengden erstattes ved hvert blunk 7 sammenlignet med ca. 15% per blunk med linser 8 ), og det er ingen lateral bevegelse av oksygen bak en kontaktlinse, 9 noe som forsterker den rollen linsens transmissibilitet har for oksygentilførselen til den korneale overflaten cm mlo 2 s -1 ml -1 mmhg -1 Endringen av 10x-uttrykket innenfor disse enhetene betyr at en kontaktlinse med en tykkelse på 100 µm (0,1 mm) vil ha samme numeriske verdi for permeabilitet og transmissibilitet. Ettersom denne tykkelsen (ca. 100 µm) er en typisk verdi for en kontaktlinse, er det vanlig å se permeabilitetsverdier som omtrent tilsvarer linsens transmissibilitetsverdier. Noen rapporterer transmissibilitet i Barrer/cm, men fortsetter så med å presentere numerisk tilsvarende permeabilitets- og transmissibilitetsverdier. Dette ville imidlertid kun vært tilfellet hvis linsetykkelsen var 1 cm ca. 100 ganger større enn normalt. En linse med en permeabilitet på 20 Barrer og en tykkelse på 100 µm har en transmissibilitet på 0,2 Barrer/cm eller muligens 20 x 10-2 Barrer/cm, men ikke 20 Barrer/cm. Det kan oppstå ytterligere forvirring ettersom den internasjonale standarden krever at det brukes metriske enheter. Ettersom mmhg er klassifisert som en britisk måleenhet, er meterekvivalenten hektopascal (hpa). Dermed er ISO-enhetene for permeabilitet: cm 2 mlo 2 s -1 ml -1 hpa -1 og for transmissibilitet: 10-9 cm mlo 2 s -1 ml -1 hpa -1 Omregning fra tradisjonelle enheter til ISO-enheter krever multiplikasjon med 0,75 og dermed en reduksjon i hovedverdiene. Den samme linsens oksygenytelse kan uttrykkes som enten 20 tradisjonelle enheter eller 15 ISO-enheter. Bruken av ISO-enheter er fortsatt svært uvanlig i forskningslitteraturen, kanskje på grunn av den negative følgen av denne tilsynelatende reduksjonen. Derfor brukes det tradisjonelle enheter i hele denne artikkelen. Når det snakkes om transmissibilitet i artikkelen, er tykkelsen tatt som en gjennomsnittsverdi for de sentrale 6 mm. Dk- og Dk/t-enheter Formelt måles permeabilitet innenfor kontaktlinseområdet i enheten Barrer, som presenteres som: cm 2 mlo 2 s -1 ml -1 mmhg -1 8 Optikeren 1/05 Disse enhetene kalles ofte Fatt-enheter etter pioneren innenfor måling av kontaktlinsers permeabilitet, dr. Irving Fatt. Transmissibilitet krever at permeabilitet deles med tykkelsen, med enhetene: Figur 3. Endring i oksygentransmissibilitet for ulike bakre verteksstyrker for et representativt utvalg av lav- (LWC), mellom- (MWC) MEASUREMENT og høyvæskeholdige OF PERMEABILITY (HWC) linser. Se One avsnittet assumption Dk- og which is made Dk/t-enheter ovenfor. Basert på Morgan og Efron (1997) Bakre AND TRANSMISSIBILITY verteksstyrke (D) Two techniques for the measurement of contact lens oxygen performance have international standards outlining their implementation in laboratories. The first requires the use of a polarographic electrode 10 and the second a coulometric set-up, 11 although most publis- form of gas measurement is thickness of the membrane (th infinitely thin with respect to the of the underlying electrode. Thi tion is important because it can assumed that all oxygen whic the electrode has passed perpen through the lens. However, it is apparent that thi

9 På tide å ta ut linsene......eller begynne å bruke OPTIX Nå kan du tilby kundene dine månedslinser som gir øynene mer oksygen enn vanlige kontaktlinser. Hele fem ganger så mye! Linsebrukere har ofte på seg linsene i lengre tid enn du har anbefalt. Mange tar dem ikke ut når de skal ta seg en lur, og noen tar dem ikke engang ut om natten. Som et resultat av dette opplever 70%* av alle kontaktlinsebrukere problemer med irritasjon, røde og tørre øyne. Nå lanserer vi nye O 2 OPTIX månedslinser. De er produsert med silikonhydrogel-teknologi i et nytt og unikt materiale som garanterer at øynene får nok oksygen. Anbefal nye O 2 OPTIX månedslinser, så trenger ikke kundene å legge om vanene sine. De slipper irritasjoner og kan i stedet se på tilværelsen med hvitere og klarere øyne. O 2 OPTIX kontaktlinser som lar øynene puste og holder dem friske. *CIBA Vision research 2004 CIBA Vision Corporation

10 STÅR DK FOR FALL? T OF PERMEABILITY ISSIBILITY for the measurement of gen performance have ndards outlining their in laboratories. ires the use of a polaro- 10 and the second a cou- 1 although most publiseen measured using the ue to its relatively low acceptance. phic system requires the contact lens onto the rographic electrode in a nment at ocular temper- 35ºC). This electrode lectrical current which f the cathodic reduction hich reaches its surface er the amount of oxygen ass through the contact r the electrical current trode; this current is with an ammeter and ck to the transmissibility o important errors which d into the measurement ability using this system. e to the barrier presented fluid which is trapped ns and the electrode. 12 ce the amount of oxygen ectrode surface and is dary effect. This can be y measuring the transof a number of material f different thickness (t) by assessing the gradient d of the Dk/t measures s for t. rst error is essentially a error for this form of gas essment, the second is 10 Optikeren 1/05 ontact lenses and is more edge effect. One assumption which is made for this form of gas measurement is that the thickness of the membrane (the lens) is infinitely thin with respect to the diameter of the underlying electrode. This assumption is important because it can then be assumed that all oxygen which reaches the electrode has passed perpendicularly through the lens. However, it is apparent that this assumption is violated in the case of contact lens assessment, and that oxygen is able to move laterally through the contact lens in order to reach the surface of the electrode 13. This edge effect allows more oxygen through to thesurface of the electrode Figur 4. Skjematisk fremstilling av kanteffekten. Fra Brennan, than Efron would og be Newman the case of (1987)13. an infinitely Kanteffekt, Oksygenfluks, Kanteffekt, membrane Anode, and Katode, needs Elektrolytt, be accoun- Elektrodehus thin ted for. The International Standard presents a simple mathematical correction process which is related to the diameter of the cathode and the thickness of the contact lens. In practice, it accounts for a per cent reduction in the values recorded by the system. Måling av permeabilitet og transmissibilitet To teknikker for måling av kontaktlinsers oksygenytelse har internasjonale standarder som beskriver hvordan de skal brukes på laboratorier. Den første krever bruk av en polarografisk elektrode 10, og den andre et coulometrisk oppsett, 11 selv om de fleste publiserte verdier er målt ved hjelp av førstnevnte metode på grunn av dens forholdsvis lave pris og generelle aksept. Det polarografiske systemet krever at en kontaktlinse plasseres på overflaten til en polarografisk elektrode i et fuktig miljø ved okulær temperatur (nominelt 35 ºC). Denne elektroden måler den elektriske strømmen som oppstår som følge av den katodiske reduksjonen av oksygenet, som når elektrodens overflate. Det vil si at jo mer oksygen som kan passere gjennom kontaktlinsen, desto større er den elektriske strømmen i elektroden. Denne strømmen kan lett måles med et amperemeter, og kan relateres tilbake til kontaktlinsens transmissibilitet. Dette systemet kan medføre to viktige feil som kan introduseres i målingen av oksygenpermeabilitet. Den første skyldes barrieren som dannes av væskelaget som er fanget mellom linsen og elektroden. 12 Denne fungerer slik at den reduserer den oksygenmengden som når elektrodens overflate, og kalles grenseeffekten. Denne kan det tas hensyn til ved å måle transmissibiliteten (Dk/t) til en rekke materialprøver hver med forskjellig tykkelse (t) og hvor Dk fremkommer ved vurdering av gradienten til en graf hvor Dk/t-måleenhetene plottes mot verdiene for t. Mens den første feilen hovedsakelig er en typisk motstandsfeil for denne formen for bility vurdering and transmissibility av gasspermea- must take The correct values for oxygen permea- account of the boundary and edge effects. bilitet, er den andre mer spesiell for kontaktlinser og mer However, it is clear that manufacturers omstridt kanteffekten. En tend forutsetning to cite either som uncorrected er gjort corrected values, or both. The main issue is for denne formen for gassmåling, that correction er at membranens for the edge effect (linsens) tykkelse er uendelig tynn permeability med hensyn scores til which den may under- put mate- reduces rials with correctly cited values at a commercial Denne disadvantage forutsetningen to those which er are liggende elektrodens diameter. viktig fordi det da kan forutsettes incorrectly at alt cited. oksygen som når elektroden, har passert vinkelrett gjennom linsen. Det er imidlertid åpenbart at denne forutsetningen ikke oppfylles når det gjelder vurdering av kontaktlinser, og at dette oksygenet kan bevege seg lateralt gjennom kontaktlinsen for å nå elektrodens overflate 13. Denne kanteffekten må det tas hensyn til, da den gjør at det slippes gjennom mer oksygen til elektrodens overflate enn det som ville vært tilfellet med en uendelig tynn membran. Den internasjonale standarden presenterer en enkel matematisk korrigeringsprosess, som er knyttet til katodens diameter og kontaktlinsens tykkelse. I praksis utgjør den en reduksjon på % av verdiene som registreres av systemet. De korrekte verdiene for oksygenpermeabilitet og -transmissibilitet må ta hensyn til rand- og kanteffekten. Det er imidlertid klart at produsenter ofte siterer enten ukorrigerte eller korrigerte verdier, eller begge deler. Hovedproblemet er at korrigering for kanteffekten reduserer permeabilitetsresultatene, slik at materialer med korrekt siterte verdier kommer kommersielt ugunstig ut i forhold til dem som er sitert feil. Figur 5. Variasjon i oksygenpermeabilitet i forhold til væskeinnhold for en serie silikonhydrogelmaterialer. Basert på Tighe (2000)19. Dk Barrer, Silikonhydrogeler. Likevektig væskeinnhold (%) SILIKONHYDROGELER KONTRA KONVENSJONELLE HYDROGELER Mens de polymerene som brukes i konvensjonelle kontaktlinsehydrogeler SILICONE HYDROGELS er naturlig VERSUS ugjennomtrengelige CAN for Dk SURVIVE AS oksygen CONVENTIONAL (og enhver permeabilitet HYDROGELS skjer via væsken IN THE i materialet), er det mange polymerer som har en naturlig evne til SILICONE HY While the polymers used in conventional In this discussion abou å lede oksygen. Spesielt er polymerer med siloksangrupper contact lens hydrogels are inherently mance, it is important to kjent impermeable for å tilby to et oxygen høyt nivå (and av any oksygenpermeabilitet. permeability 1999 lanserte is via the Bausch water & contained Lomb og within Ciba Vision interested henholds- in the perform measures in perspectiv I vis the PureVision material), og there Focus are Night many & polymers Day silikonhydrogellinser. with Disse an inherent linsene forsøkte ability to begge transmit å kombinere oxy- physiology of the ocula lens with respect to i konvensjonelle gen. In particular, hydrogelers polymers komfort containing og fukteevne they med need to conside siloksanholdige siloxane groups materialers are known oksygenytelse. to offer high oxygen which reaches t levels Lanseringen of oxygen i Storbritannia permeability. av Johnson In 1999, & Johnsons oxygen sili-flux konhydrogellinse, Bausch & Lomb Acuvue and Ciba Advance, Vision forventes laun- å volume skje når of oxygen whi Oxygen som ched helst, the PureVision etter at den and ble lansert Focus Night i USA & i slutten area av of fjoråret. the corneal surfa Day Mens silicone PureVisionhydrogel lenses, og Focus respectively. In a number of ways, Night & Day-linsene These lenses both sought to combine the a more important clinic primært markedsføres som døgnlinser, er Acuvue comfort and wettability of conventional lens transmissibility, a la Advance en linse til dagbruk. hydrogels with the oxygen performance which takes no acc of siloxane-containing materials. conditions. The UK launch of Johnson & Johnson s That said, for the r silicone hydrogel lens, Acuvue Advance, permeability values of is expected any month now after it was tional hydrogels, the made available in the US late last year. approaching a linear rela Whereas the PureVision and Focus Night transmissibility and flux

11 iloxane groups are known to offer high vels of oxygen permeability. In 1999, ausch & Lomb and Ciba Vision launhed the PureVision and Focus Night & ay silicone hydrogel lenses, respectively. hese lenses both sought to combine the omfort and wettability of conventional ydrogels with the oxygen performance oxygen which reaches the ocular surface oxygen flux. Oxygen flux indicates the volume of oxygen which reaches a unit area of the corneal surface in unit time. In a number of ways, therefore, this is a more important clinical parameter than lens transmissibility, a laboratory measure which takes no account of ocular hing returns. That is, as measured contact lens oxygen permeability rises, the increases in delivered oxygen to the cornea reduce in magnitude. This relation-ship is evident when considering Fick s first law: Oxygen flux = Dk/t P f siloxane-containing materials. conditions. The UK En launch følge of av Johnson disse kombinerte & Johnson s materialene That said, er at oksygenpermeabiliteten lens, Acuvue øker Advance, i takt med at permeability væskeinnholdet values reduse- offered nea by i omfang. conven- Dette oxygen forholdet tension fremkommer between tydelig the front når and for the range litet of stiger, oxygen reduseres where økningene P represents i oksygen the som difference tilføres kor-in ilicone hydrogel expected res. any Dette month er fordi now after vann it er was mindre tional gjennomtrengelig hydrogels, for there is man something ser på Ficks første the back lov: of Oksygenfluks the lens. = Dk/t P, der ade available oksygen in the enn US siloksanholdige late last year. grupper, approaching slik at permeabiliteten PureVision vil øke i takt and med Focus at Night transmissibility and flux. assumed to be constant (159 mmhg and a linear relationship P representerer between The tension at the front of the lens is forskjellen i oksygenspenning mellom hereas the den relative mengden siloksanholdige grupper økes, og væskeinnholdet reduseres. antas å være konstant (159 mmhg og 59 mmhg ved hen- linsens for- og bakflate. Spenningen på linsens forflate Day lenses are primarily marketed for Figure 6 presents oxygen flux for low 59 mmhg for the open eye and closed xtended wear, Acuvue Advance Tighe (2000) 14 is a daily values of transmissibility using a mathematical model proposed by Brennan. 15 It at the back of the lens is itself dependent eye states, respectively 16 ), but the tension har presentert forholdet mellom væskeinnholholdsvis åpne og lukkede øyne 16 ), men spenningen på linsens bakflate er avhengig on the av transmissibility kontaktlinsens of the contact ear product. consequence of og these oksygenpermeabilitet combined mateals is that ler oxygen (Figur permeability 5). increaty afford similar proportional transmissibilitet. changes in Det lens. er nyttig It is helpful å se på P to som consider en trykk- P as a for en is evident rekke silikonhydroge- that increases in transmissibilies with decreasing water content. flux. As such, for conventional gradient. hydrogels, pressure gradient. his is because Kan water Dk overleve is less permeable som to xygen than måleenhet siloxane-containing i silikonhydrogel-æraen? groups, so ermeability I denne will increase diskusjonen as the om relative oksygenytelse er det viktig å se de mount of forskjellige siloxane-containing måleenhetene groups i perspektiv. Klinikere er interesserte water i en content kontaktlinses decreases. ytelse med hensyn til dens innvirk- creases and Tighe (2000) ning på 14 fysiologien has presented til øyets the overflate. Derfor må de lationship vurdere between den water mengden content oksygen and som når øyets overflate xygen permeability oksygenfluks. and for Oksygenfluks a family of angir den mengden oksygen ilicone hydrogels (Figure 5). som når et enhetsområde av korneas overflate i løpet av et enhetstidsrom. Dette er derfor på flere måter en viktigere klinisk parameter enn linsens transmissibilitet, som er en laboratoriemåleenhet som ikke tar hensyn til okulære forhold. Når det er sagt, er det for de verdiene av oksygentransmissibilitet som gis av konvensjonelle hydrogeler, noe Figur 7. Oksygenfluks kontra oksygenpermeabilitet for en som ligner et lineært forhold mellom transmissibilitet og rekke gjennomsnittlige linsetykkelser samt ved åpne og lukkede øyne. Oksygenfluks, Åpne øyne, Lukkede øyne, Dk. fluks. 5 Oksygen er mer tilbøyelig til å passere gjennom til øyets overflate når denne trykkgradienten er høy. Det er derfor klart at den maksimalt mulige oksygenspenningen på linsens bakflate er den samme som på linsens forflate. På bakgrunn av dette virker det enkelt å argumentere for at bruken av verdiene Dk og Dk/t i silikonhydrogel-æraen ikke er passende. Oksygenfluks er et sterkt argument for å erstatte disse parametrene, selv om særlig Brennan har argumentert for en mer avansert og fysiologibasert metode, som tar hensyn til den oksygenmengden som faktisk forbrukes av kornea. 17 Figur 6. Oksygenfluks for konvensjonelle hydrogellinser. Figur 7 viser at endringer i oksygenpermeabiliteten under Oksygenfluks, Åpne øyne, Lukkede øyne, Dk/t 30 enheter (dvs. for de konvensjonelle hydrogelene) ledsages av forholdsvis store endringer i oksygenfluksen. Over Dk SURVIVE AS A MEASURE presenting values for oxygen transmissibility lave for transmissibilitets- contact lenses reason-ablyinfor- langt mindre. Teoretiske materialer som byr på en permea- denne verdien er imidlertid økninger i oksygenfluksen HE SILICONE Figur HYDROGEL 6 viser oksygenfluksen ERA? for his discussion verdier about ved oxygen hjelp av perforce, it is important Brennan. to 15 keep Det the fremkommer various tydelig amount at økninger of oxygen i trans- which reaches mer oksygen the til kornea enn aktuelle materialer. Tabell 1 en matematisk mative modell in foreslått terms of av understanding bilitet på the 500 eller enheter, vil ikke tilføre vesentlig sures in perspective. missibiliteten Clinicians gir lignende areproporsjonale ocular surface. endringer i fluksen. performance Derfor det of a for contact However, if this graph is expanded viser oksygenfluksen for en rekke kontaktlinsetyper ved rested in the konvensjonelle hydrogeler rimelig åpne eller lukkede øyne. with respect informativt to its impact å presentere on the upon to incorporate higher levels of oxygen performance (Figure 7), it is clear verdier for oksygentransmissibilitet, ocular for å forstå surface. den As mengden such, iology of the oksygen som når øyets overflate. Hvor mye oksygen har kornea behov for? need to consider Hvis denne the amount grafen imidlertid of that we are studying a system of diminishing returns. That is, as measured contact utvides til også å En viktig faktor i forståelsen av de problemene som er en which reaches the ocular surface omfatte høyere nivåer av oksygenytelse (Figur 7), er det knyttet til kontaktlinsers oksygenytelse, er den mengden ygen flux. Oxygen flux indicates the lens oxygen permeability rises, the increases in delivered oxygen to the cornea tydelig at vi studerer et system med avtagende utbytte. oksygen som kreves for normal korneal fysiologi. me of oxygen which reaches a unit Det vil si at når kontaktlinsens målte reduce oksygentransmissibi- in magnitude. This relation-ship Dette er historisk sett blitt behandlet på mange forskjellige of the corneal surface in unit time. number of ways, therefore, this is re important clinical parameter than transmissibility, a laboratory measure h takes no account of ocular itions. t said, for the range of oxygen evident when considering Fick s first law: Oxygen flux = Dk/t P where P represents the difference in 11 Optikeren 1/05

12 STÅR DK FOR FALL? Tabell 1. Oksygentransmissibilitet og -fluks for et representativt utvalg av kontaktlinser Linse Dk/t 1 Fluks/åpne % av Fluks/lukkede % av øyne 2 maksimum øyne 2 maksimum 100 µm tykk HEMA-linse 7,5 3,95 52 % 1,50 25 % Acuvue ,65 88 % 4,09 68 % Acuvue Advance 86 7,31 97 % 5,55 92 % PureVision 110 7,37 98 % 5,68 94 % Focus Night & Day 175 7,44 99 % 5,84 97 % Ingen linse Uendelig 7, % 6, % 1) Produsentenes verdier for -3,00 DS linser. 2) Enheter er µl cm -2 h -1 måter. Ved åpne øyne (dagbruk) stammer den best kjente verdien fra Holden og Mertz (1984), som antydet at en linse med Dk/t på 24,1 enheter ikke ville medføre korneal svelling ved dagbruk.18 På tidspunktet for arbeidet ble permeabilitetsverdiene normalt ikke kantkorrigert, og den tilsvarende kantkorrigerte verdien er 21,8 enheter. Situasjonen ved døgnbruk er mer kompleks (Tabell 2). Holden og Mertz (1984) fant ut at en linse med en transmissibilitet på 87 enheter (73 enheter hvis man bruker kantkorrigerte verdier) ville begrense korneal svelling over natten til 4 % en verdi som anses å være den samme som for en ikke-linsebruker. 18 Etterfølgende arbeider har ved hjelp av forskjellige logiske begrunnelser rapportert om terskelverdier fra 56 til 300 enheter. Overfladisk sett kan dette virke som en masse verdier som motsier hverandre. Men når disse verdiene betraktes som fluksmåleenheter, reduseres denne femfoldige økningen fra den laveste til den høyeste presenterte terskelverdien til en forskjell på 13 % mellom de to ytterlighetene. Disse forskerne finner med andre ord data som generelt stemmer overens, men presentasjonen av slike terskelverdier uttrykt i oksygentransmissibilitet kan virke forvirrende. Et spørsmål som ofte blir oversett er forskjellen i korneal fysiologi hos mennesker. Det virker fornuftig å presentere terskelverdier der en kontaktlinse vil gi tilstrekkelig oksygen for normal korneal fysiologi. Ettersom det imidlertid finnes en rekke forskjellige korneale reaksjoner, kan det være at terskelverdien for en gjennomsnittlig kornea ikke er passende: klinikere bør kunne tilby produkter som oppfyller de fysiologiske kravene hos størstedelen av sine pasienter. Dette problemet må undersøkes i den fremtidige forskningen på dette området. Tabell 2. Publiserte terskelverdier for tilfredsstillende bruk av kontaktlinser ved lukkede øyne basert på forskjellige logiske begrunnelser Forfatter Logisk begrunnelse Dk/t Fluks* % av ingen linsebruk Papas (1998) 20 Ingen indusert limbal hyperemi 56 5,25 87 % (nedre 95 % konfidensintervall) Holden & Mertz (1984) 18 4 % svelling av kornea ved linsebruk 87 5,57 92 % Harvitt & Bonanno Ingen epitelanoksi 89 5,58 92 % (1999) 21 Sweeney (2000) 22 3,2 % svelling av kornea ved linsebruk 125 5,73 95 % Papas (1998) 20 Ingen indusert limbal hyperemi 125 5,73 95 % (gjennomsnittsresultat) Papas (1998) 20 Ingen indusert limbal hyperemi 274 5,93 98 % (øvre 95 % konfidensinvervall) Giasson & Bonnano Ingen ph-endring i epitel 300 5,94 98 % (1994) 23 * Enheter er µl cm -2 h Optikeren 1/05

13 InnZ Medical AS Basbergveien Tønsberg telefon: telefaks: e-post: mobil:

14 STÅR DK FOR FALL? SAMMENDRAG En rekke faktorer er åpenbare for forståelsen av myke kontaktlinsers oksygenytelse. Oksygentransmissibiliteten for konvensjonelle hydrogeler er direkte forbundet med væskeinnholdet, og er ikke en mystisk verdi av ukjent opprinnelse. Hvis en kontaktlinses gjennomsnittlige sentertykkelse ved en bestemt styrke (vanligvis -3,00 DS) er kjent, kan både permeabilitet og transmissibilitet lett beregnes matematisk. Det er fornuftig at produsenter har besluttet å oppgi transmissibilitetsverdier for linser med styrken -3,00 DS, men faktorer som forskjeller i tykkelse på grunn av varierende linsestyrke samt dehydrering, kan påvirke oksygenytelsen. De fleste siterte verdier for oksygenytelse er oppnådd ved hjelp av en polarografisk metode, som har flere iboende feil. Disse kan lett korrigeres ved hjelp av metoder i en internasjonal standard, og produsenter bør oppgi fullt korrigerte verdier i sine data. Silikonhydrogellinser byr på en vesentlig økning i oksygentransmissibilitet, men økninger i laboratoriemåleenheter for linser (Dk og Dk/t) er ikke lineært forbundet med kliniske verdier (oksygenfluks), og forholdet mellom disse verdiene er et forhold med avtagende utbytte. Faktisk antyder dette forholdet at vår kliniske forståelse av kontaktlinsers fysiologiske påvirkning i silikonhydrogellinsenes æra hemmes, snarere enn fremmes, av den eksklusive bruken av Dk og Dk/t. Oksygenfluks eller andre mer fysiologisk relevante måleenheter bør nå overveies. Dr. Philip Morgan er forskningsleder ved Eurolens Research, UMIST. Dr. Noel Brennan er administrerende direktør og forskningsansvarlig ved Brennan Consultants, Melbourne, Victoria, Australia 1 Efron N. Contact Lens Complications 2nd edition. Oxford, UK: Butterworth-Heinemann, Brennan NA, Efron N, Holden BA, Fatt I. A review of the theoretical conc-epts, measurement systems and application of contact lens oxygen permeability. Ophthalmic Physiol Opt, 1987; 7: Brennan NA. Average thickness of a hydrogel lens for gas transmissibility calculations. Am J Optom Physiol Opt, 1984; 61: Morgan P B, Efron N. The oxygen performance of contemporary hydrogel contact lenses. Contact Lens Ant Eye, 1997; 21: Holden B A, Sweeney DF, Seger RG. Epithelia erosions caused by thin high water content lenses. Clin Exp Optom, 1986; 69: Efron N, Morgan P B. Hydrogel contact lens dehydration and oxygen transmissibility. CLAO J, 1999; 25: Polse KA. Tear flow under hydrogel contact lenses. Invest Ophthalmol Vis Sci, 1979; 18: Cucklanz HD, Hill RM. Oxygen requirements of contact lens systems: I. comparison of mathematical predictions with physiological measurements. Am J Optom, 1969; 46: Efron N, Fitzgerald JP. Distribution of oxygen across the surface of the human cornea during soft contact lens wear. Optom Vis Sci, 1996; 73: International Standards Organisation. ISO : 1998 Determination of oxygen permeability and transmissibility by the FATT method, International Standards Organisation. ISO : 1998 Determination of oxygen permeability and transmissibility by the coulometric method, Fatt I, Chaston J. Measurement of oxygen transmissibility and permeability of hydrogel lenses and materials. Int Contact Lens Clinic, 1982; 9: Brennan NA, Efron N, Newman SD. An examination of the edge effect in the measurement of contact lens oxygen transmissibility. ICLC, 1987; 14: Tighe B: Soft lens materials. In Efron, ed. Contact Lens Practice. Oxford: Butterworth- Heinemann, 2002: Brennan NA. A model of oxygen flux through contact lenses. Cornea, 2001; 20: Efron N, Carney LG. Oxygen levels beneath the closed eyelid. Invest Ophthalmol Vis Sci, 1979; 18: Brennan N A. Comparison of two models of corneal oxygenation. Optom Vis Sci, 2003; 80: Holden BA, Mertz GW. Critical oxygen levels to avoid corneal edema for daily and extended wear contact lenses. Invest Ophthalmol Vis Sci, 1984; 25: Tighe B: Silicone hydrogel materials how do they work? In Sweeney, ed. Silicone hydrogels: the rebirth of continuous wear contact lenses. Oxford: Butterworth- Heinemann, 2000: 20 Papas E. On the relationship between soft contact lens oxygen transmissibility and induced limbal hyperaemia. Exp Eye Res, 1998; 67: Harvitt DM, Bonanno JA. Re-evaluation of the oxygen diffusion model for predicting minimum contact lens Dk/t values needed to avoid corneal anoxia. Optom Vis Sci, : Sweeney D F, Keay L, Jalbert I, Sankaridurg P R, Holden B A, Skotnitsky C, Stephensen A, Covey M, Rao G N: Clinical performance of silicone hydroge lenses. In Sweeney, ed. Silicone hydrogels: the rebirth of continuous wear contact lenses. Oxford: Butterworth- Heinemann, Giasson C, Bonanno JA. Corneal epithelial and aqueous humor acidification during in vivo contact lens wear in rabbits. Invest Ophthalmol Vis Sci, 1994; 35: Artikkelen Står Dk for fall? er tidligere publisert i Optician, 6. februar 2004, og var vedlegg til Nordic Vision nr. 2, Artikkelen er oversatt av Bausch & Lomb 14 Optikeren 1/05

15 OPTIK Mote i sentrum Optik 2005 arrangeres på Stockholmsmässan i Älvsjö den andre helgen i januar hvert år. I år var dette januar. Fokuseringen var i år stor på koblingen mellom mote og brillefatninger. Nytt for året var en stor trendutstilling som var det første man møtte ved inngangen, der nye treder ble vist under 4 ulike temaer. Norgesbesøk hos Eva på Luxottica Karin Furuborg på trendutstillingen Hege Solem fra Brilleland og Jenny fra Synoptik fra Sverige 59 utstillere presenterte glass, brillefatninger, kontaktlinser, solbriller, instrumenter og verktøy. 10 utstillere var utenlandske, hvorav danskene blir flere fra år til år. Totalt sett var det færre utstillere i år, noe som førte til et inntrykk av færre besøkere i messehallen. Blant annet valgte Safilo, en av de større aktørene, ikke å stille ut på Optik 2005 i år. De hadde sitt eget arrangement utenfor messen. Mange av utstillerne ga også uttrykk for at de hadde færre besøk i løpet av lørdagen, men besøksstatistikken totalt viser at antallet besøkere har vært stabilt sammenlignet med tidligere år. I år besøkte 2570 personer messen, som representerte 737 bedrifter. I tillegg kommer 57 optiker fra Norge og 9 studenter fra HiBu, noe som er litt mindre enn tidligere år. For noen år siden var det vanlig at utstillerne hadde hele sitt skandinaviske team på plass på standen, og at besøkende fra nabolandene visste at de ville finne sine representanter på plass i Stockholm. Da var det tendenser til at dette var den nordiske messen, som man kunne regne med. I år var kontaktlinseprodusentene dårlig representert. De som fortsatt kunne treffes var Bausch & Lomb, Cooper Vision og Consol. De to første med hele sitt skandinaviske team på plass! Vi håper ikke at kontaktlinser blir borte fra messen neste år, da dette er en naturlig del av vår optometriske hverdag. Workshops Workshops ble arrangert alle dagene med et allsidig budskap. Nordlys presenterte hvordan brilledesign kan skape en unik forretning som gir mersalg. Rodenstock presenterte hvordan forbrukeren oppfatter vår bransje, basert på en svensk undersøkelse. Essilor lanserte en ny generasjon fargeskiftende plastglass, Transitions. BBGR Svenska AB arrangerte et seminar om effektiv kommunikasjon. Lektor og språkforsker Barbro Fällmann ga tips og knep for hvordan man når fram med sitt budskap og virker overbevisende. Sist, men ikke minst, ble det arrangert et trendseminar på lørdagen. Her ble trendene som blir tydelige i motebildet 2005, presentert. De fokuserer framfor alt på 4 trendtemaer: Tropisk: Her får fargeentusiasten sitt ønske oppfylt. Farger som hentet ut fra en cocktailbar utgjør basis; rosa, cerise, oransje og turkis, gjerne i kombinasjon med hvitt. Futurisme: Her finner man sportslig påvirkning kombinert med teknikk; modeller i metall, samt sølvskimrende elegante glass. Dramatikk: Materialer og detaljer står i fokus. Strass forekommer flittig, ikke minst i store glamorøse smykker og på brillefatninger. Diskret: Sober eleganse, edelt materiale og klassiske snitt. Fargeskalaen matcher den klassiske estetikken; beige, hvitt, rosa og innslag av gull. Diskrete fatninger i metall, ufarget eller lett pastellfarget plast sammen med imitert skilpadde, gir også rett look. Det er viktig for de trendbevisste å ha flere par solbriller, så de matcher klær, sko, vesker og andre accessoirer. Alt avhengig av hva man vil uttrykke. Fatninger og glass er ikke noe vi bare bruker for syns skyld. Brillene er viktige moteaccessoirer som brukes for at man skal synes. Det kommer en renessanse for pilotmodeller, og Swarovski-krystaller finnes på alt fra smykker, sko, vesker og briller. Alt dette er sikkert kjent for de som besøkte Silmo-messen sist høst. En optikkmesse krever også en riktig fest. Optikk 2005 slo stort på det lørdag kveld med cocktailparty på Grand Hotell i Stockholm med hele 760 deltagere. 15 Optikeren 1/05

16 KASUS Glaucoma capsulare Sammendrag: HS er en kvinne i begynnelsen av 60-åra som bestilte time hos optiker for å få vurdert behov for nye briller til lesing. Visus var bra på avstand og ho hadde ingen øyeplager bortsett fra presbyopivansker. Undersøkelse i spaltelampe med 90 D linse og påfølgende fundusfoto utløste mistanke om glaucom o.d. Måling av øyetrykk o.d. 28 mmhg og o.s. 17mmHg. Pasient ble henvist til sin fastlege og ble videre henvist til øyelege. Undersøkelse hos øyelege gav diagnosen glaucoma capsulare o.d. Av Sindre Gaustad Bakgrunn Pasient er en kvinne i begynnelsen av 60-åra som har god helse, men bruker medisin for atrieflimmer. Har vært følgt opp av sin lege for mulig forhøyet blodtrykk. Det er ikke kjent glaukom, diabetes og hypertensjon i familie. Når ho møter til kontroll her angir ho ingen øyeplager bortsett fra svake lesebriller. Tidligere lesebriller: o.d x 10 og o.s x 10. Visus uten korreksjon på avstand er 0.8 o.u. Siste øyekontroll er ca 4 år siden. Innledende undersøkelse Intet å bemerke med øynenes omgivelser. Motilitet gir fri bevegelighet i alle blikkretninger. Normale forhold ved øynenes leie og stilling. Covertest viser ortofori på avstand og moderat exofori på nær. Konvergens nærpunkt 12 cm. Synsfelt er normalt bilateralt ad modum Donder (Konfrontasjonstest med 2 røde objekter sentralt og perifert). Intet å bemerke med øynenes omgivelser. I spaltelampe Øyelokk og tårepunkt tilliggende. Øynene er bleke og cornea er klar, blank og speilende o.u. Forkammer har normal dybde og klart innhold og van Heric teknikk viser grad 3 temporalt o.u. Iris har normale tegninger og farge o.u. Pupillene er runde og egale, med normal reaksjon på lys og nærinnstillinger ou. Marcus Gunn er negativ. Litt fordunklinger i rødrefleks ou. Optometriske målinger Habituell visus o.d: 0.8, o.s: 0.8, o.u: 0.8 Refraksjon o.d: pl x 10 v. 1.0, o.s: pl x 12 v 1.0, o.u: v. 1.0 Addisjon 2.50 Forimålinger med polariserte objekter: Avstand : Ortofori horisontalt og vertikalt. Nær: 6 exofori og ortofori vertikalt. Mallet viser ingen fiksasjonsdisparitet. Exofori er godt kompensert. Sikker stereopsis med TNO test. Fargesyn normalt med Hue 16 test. Øyetrykk med Goldmann applanasjon: o.d 28 mmhg og o.s 17 mmhg. Pasient dilateres med 0.5% tropicamid ou Videre undersøkelse i spaltelampe/90 D Behandling og oppfølging Etter undersøkelsen hos optiker ble pasienten informert om de aktuelle funnene. Forhøyet øyetrykk er ofte en tilstand uten symptomer, og denne pasienten måtte bli undersøkt snarest av øyelege for videre utredning og oppfølgning. Imidlertid ble pasienten først henvist til sin fastlege (dagens henvisningsrutine) som deretter sendte henne videre til øyelege. Epikrise fra øyelege konkluderte med at høyre øye hadde forhøyet trykk, papillskade og synsfeltutfall; glaucoma capsulare o.d. For o.s. ble tilstanden oppfattet som fysiologisk. Pasienten fikk resept på Timosan x 1 o.d. og ny kontroll etter 3 uker. Diskusjon Glaukom, grønn stær, er en samlebetegnelse for en gruppe sykdommer, hvor et intolerabelt intraokulært trykk er o.dex o.sin Exfoliasjon, moderat katarakt Linse Moderat katarakt 0.5/0.8, glaukom suspekt, Cup:Disk (hor./vert.) 0.5/0.5, fysiologisk 2/3, ikke tegn til hypertensiv retinopati Arterie\Vene Som for o.d Ingen Fovea refleks Ingen Pen, uten tegn til degenerative endringer Macula Som for o.d Klar Glasslegeme Klar Normale forhold, (-)hull (-) rifter, (-) avløsning Periferi Som for o.d 16 Optikeren 1/05

17 eneste eller medvirkende årsak til karakteristisk skade av synsnerven og av øyets funksjon (3). Hyppighet % av befolkning eldre enn 40 år (4). Økende hyppighet med alder. Kan være arvelig. Tradisjonelt deles glaukomene i primære og sekundære. De primære oppfattes som sykdommer i seg selv; de sekundære er fremkalt av andre kjente lidelser i øyet eller dets omgivelser, eller av medikamenter. Man skjelner mellom primære glaukomer med åpen og med blokkert kammervinkel. Sekundære glaukomer inndeles i mange undergrupperinger - alt etter årsak til glaucom. Primært åpenvinklet glaukom benevnes også med glaucoma simplex og er den type glaukom som er mest vanlig i de fleste vestlige land. Tilstanden kan defineres som en kronisk, progredierende atrofi av synsnervefibre, hvilket medfører karakteristiske papillforandringer og synsfeltutfall. Definert fra American Academy of Ophthalmology..a multifactorial optic neuropathy in which there is a characteristic acquired loss of optic nerve fibers. ( 1) 60-70% av disse pasientene vil ha ett intraokulært trykk (IOP)>22mmHg og 30-40% vil ha ett IOP<21mmHg. (1,2,3) M.a.o er ikke måling av IOP alene nok til å avdekke glaucom. Behandling av glaucom I de fleste tilfeller vil man starte med lokal medikamentell behandling. De ulike preparater vil redusere produksjon av kammervann, øke det uveosklerale avløpet og mekanisk påvirke trabekelverket. En rekke av disse medikamenter kan ha uheldige systemiske bivirkninger og da spesielt pasienter med bronkialastma, hjertesvikt eller bradykardi. Ved lasertrabekeluloplastikk kan man redusere avløpsmotstanden i trabekelverket, ofte avtar effekten over tid. Om behandling ikke lykkes med medikament eller laser vil kirurgi være ett alternativ. Det kan også gjelde pasienter som av ulike årsaker ikke kan dryppe sine øyne. I de fleste tilfeller vil det dreie seg om en såkalt filtrerende operasjon, hvor kammervannet via en nydannet åpning ledes ut gjennom konjunktiva, hvorfra det resorberes. Trabekulektomi er det mest brukte av disse inngrep og medfører tilfredsstillende trykkregulering i ca 80% av tilfellene. Fundusbilder o.s Fundusbilder o.d Glaucoma capsulare Glaucom capsulare hører til sekundære glaukomer og benevnes også som kapselglaukom og/eller eksfoliasjonsglaukom. Ca 20-30% av alle pasienter med nyoppdaget, kronisk åpenvinklet glaukom har glaucoma capsulare (3). Dette er et kronisk, sekundært glaukom, som ofte forveksles med glaucoma simplex. Bilateralt, men ofte asymmetrisk Karakteristisk for denne formen for glaukom er at det på den perifere del av linsens forflate alltid finnes et tynt, granulert belegg av gråhvitt materiale. Om pasienten ikke dilateres kan det være vanskelig å oppdage denne perifere forandring på linsens forflate. I pupillområdet finnes hyppig et lignende fint slør, sentral skive, som atskilles fra det perifere bånd av en fri sone dannet av den sentrale irisbakflatens bevegelse mot linseforflaten. Nesten alltid sees flasslignende korn på den mer eller mindre depigmenterte pupillranden. Ved gonioskopi finner man ofte uttalt pigmentavleiring i trabekelverket og da mer markert inferior enn superior. Andre funn kan være transilluminasjon av iris perifert og at pasient har relativ trange forkammer. Opprinnelig mente man at substansen på linsens forflate var en avskalling fra linsekapselen, derav navnet exfoliasjon. Nyere undersøkelser har vist at substansen har fibrillær struktur og at den i hvert fall produseres av linsens preekvatoriale epitelceller (fibrillopati), muligens også av andre celler i fremre del av øyet, hvorfra den strømmer ut i kammervannet (pseudoexfoliasjon) (3) Differensialdiagnose ved glaucoma capsulare er pigmentglaucom og capsular delaminasjon, virkelig exfoliasjon. (Tynn membran skrelles av anterior linsekapsel. Eksempel: trauma, varme, iridocyklitt) Trykkstigningen i øyne med kapselglaukom skyldes at løsrevet substans og pigment fra degenerert irisepitel stopper til trabekelverket. Ikke alle øyne med såkalt exfoliasjon utvikler glaukom, men risikoen er langt høyere enn i normale øyne. Disse pasientene bør følges opp hver 6 mnd eller en gang i året. Kapselglaukom øker sterkt i hyppighet etter årsalderen. Ingen kjønnsforskjell og ca 1\3 av 17 Optikeren 1/05

18 KASUS tilfellene er ensidige Arv spiller en viss rolle, men solitære tilfeller er hyppige. IOP er ved ubehandlet glaucoma capsulare i gjennomsnitt høyere enn ved glaucoma simplex. Manifest kapselglaukom med normalt IOP er sjelden. I likhet med glaucoma simplex er forløpet i lang tid symptomfattig / umerkelig, men papillekskavasjon, synsfeltutfall og synstap utvikler seg hurtigere. Uttalt glaukomatøs skade allerede på diagnosetidspunktet er derfor vanligere ved kapselglaukom. Pasienten med denne type glaucom kan også søke hjelp grunnet smerter og tåkesyn, symptomer som ved det akutt vinkel glaucom. IOP kan da være svært høyt. Alt i alt er kapselglaukomet en mer alvorlig lidelse enn primært åpenvinklet glaukom. Behandling og oppfølging I prinsippet den samme som ved glaucoma simplex, men medikamentell behandling har dårligere effekt ved glaucoma capsulare. Behandling med argon laser av trabekelverket er imidlertid ofte mer effektiv her enn ved glaucoma simplex. Om medikamentell og laserbehandling ikke gir ønska effekt, bør kirurgisk behandling benyttes.(filtrasjonspute) Følges opp med intervaller på 3 6 mnd etter at IOP har blitt redusert til en akseptabelt nivå. Kontroller med fokus IOP, synsfelt med autoperimeter, papillevurdering/foto. Bilde med exfoliasjon Referanser: 1. Ophtalmology, Myron Yanoff, Jay S Duker. 2. The Wills Eye Manual. Third edition. 3. Oftalmologi, Nordisk lærebok og atlas. 4. The Massachusetts Eye and Ear Infirmary Illustrated Manual of Ophthalmology, Friedman,Pineda, Kaiser. Optiker M.Sc Sindre Gaustad, Ålesund Synsfelt med autoperimeter o.s og o.d. 18 Optikeren 1/05

19 So clean, so clear. ØKT RIPEMOTSTAND KLARE GLASS LETTE Å PUSSE

20 Kjempesamling på Kongsberg Landsmøtet 2005 blir noe helt spesielt. Ikke siden det legendariske møtet i Haugesund i 1990 har vi lagt opp til et så stort og omfattende arrangement. Jubileumsmøtet går over fire dager, og hele byen er reservert i optikernes navn. Ryktene har gått allerede i desember begynte folk å ringe for å melde seg på Da lot det seg ikke gjøre, men herved er det åpnet for påmelding, og programmet finner du som 12 midtsider i Optikeren. Og på med mulighet for elektronisk påmelding. Rammene er kjente, vi skal selvsagt ha både årsmøter og en rekke faglige foredrag og workshops. Din deltakelse sikrer deg mer enn årskvoten for etter- og videreutdanningspoeng, som vanlig. Men vi vil mer denne gangen: Fokus på fremtiden - bli med på utformingen av fremtidig norsk optometri! Torsdag skjer det noe helt nytt i bransjen. Alle inviteres til å bidra på dette seminaret. Hvordan ønsker vi oss fremtiden? Dansen rundt gullkalven? Eller blir det andre toner som vil gjelde? Det avhenger av hvem som er med oss og trekker opp linjene. Kom, lytt, og delta. Sett av denne ettermiddagen, fremtiden dreier seg tross alt om resten av ditt liv Magne Bjørnerud er mannen som har ledet organisasjonene i arbeidet med omstrukturering de siste årene. Dette har resultert i utkast til nye lover, vedtekter og strategiplaner dokumenter som skal legges frem på årsmøtene som en del av grunnlaget for videre utvikling. Bjørnerud er også hjernen bak fremtidsseminaret, og den som hjelper oss å finne den røde tråd i fremtidig satsing. Bransjesamling Norske Optikkleverandørers forening (NOLF) er igjen med oss. NOLF er arrangementets sponsor, og leveran- KONGSBERG GLEDER SEG Grand hotells direktør hilser optikerne: Kjære Norges Optikerforbund, Det er en glede å ønske dere hjertelig velkommen til konferanse på Quality Hotel Grand og ikke minst Sølvbyen Kongsberg. Hotellet vårt har vært gjennom en rivende utvikling de siste årene og det er med stolthet jeg kan si at vi nå er blant Østlandets mest moderne og ekspansive hoteller. Vi kan tilby alt fra en drink i vår nye Jazzbar, til en sportsopplevelse i vår Sportsbar, via en matbit i italienske Glass & Karaffel, til en trendy drink i Cafe PI, mens det hele avsluttes i Grand Club ut på natten en gang. I tillegg til alt dette og alle våre nyrenoverte rom, har vi vårt eget koselige GruveSPA. Her er det bare å slappe, ta en behandling eller en oppkvikkende svømmetur. Vår forretningsidé på Grand er at vi gjør det enkelt for gjesten og gjennom dette oppnår gode resultater. Dette er en setning vi også bruker mye internt for å bevare det flotte arbeidsmiljøet vi har. Vi fokuserer sterkt på å være en trygg arbeidsplass, både i gode tider, men ikke minst også i tøffere tider. Vi har derfor en trygg og lojal stab, som setter sin ære i å gi dere en fin opplevelse her hos oss. Vi gleder oss alle til dere kommer og lover å være så godt forberedt som vi kan være. På vegne av alle oss her på Grand, Med vennlig hilsen Sondre Prestegard Adm. direktør Quality Hotel Grand (Optikerens utsendte har testet både servering, massasje og spa-anlegget tilbud som er med på å gjøre livet behagelig, og det kan anbefales!) 20 Optikeren 1/05

21 dørene stiller entusiastiske opp med sine utstillinger, som mange ganger tidligere. Men i år gjør de også mer: De ser også betydningen av bransjens andre medspillere, og arrangerer eget kurs for butikkmedarbeidere og assistenter lørdag og søndag. Ikke dumt å ta med seg for optikerbedriften Dessuten setter de varekatalogen i fokus i et interessant plenumsforedrag lørdag, nyttig for noen og enhver. Årsmøtene er nå også åpne for leverandørene, dette mener vi gir bedre innsikt og grunnlag for alt videre samarbeid nasjonalt i vår bransje. Noen gamle utsagn: Splitt og hersk! eller Sammen er vi sterke! hva tror du tjener norsk optometri best?? Masse sosiale aktiviteter I år settes det av ekstra tid til den sosiale delen, og tilbudene omfatter noe for enhver smak. La oss gi litt tilleggsinformasjon til selve programteksten: For det første legger vi opp til et eget treffpunkt, et social corner i Grands intime restaurant Glass & Karaffel, hvor de som ønsker å stå over et foredrag lørdag ettermiddag, kan møtes til prat og mimring isteden. Eller bare for å nyte stemningen rundt pianoet. Du skal ikke se bort fra at det også vil finnes artige bransjekultur-innslag her. Det er ikke alltid at alle ønsker å være til stede på alle foredrag, noen vektlegger den sosiale delen like sterkt, og det tar vi hensyn til i år. Lunsjpausene blir også ekstra lange, med tid til å vandre i utstillingene og kontakte kolleger og andre. Fredagskvelden blir mulighetenes aften med hele seks spesialtilbud: Whiskykurs: I Opsahl-gården blir det whiskykurs med påfølgende middag og irsk musikk for en eksklusiv gruppe på maks 50 whiskyelskere. Bowling: Er du sporty ønsker du fysisk aktivitet? Meld deg på til en kveld i bowlinghallen, pizza inkludert. En fin mulighet, hvis dere er en gjeng som ønsker en samling med litt action. Lavvo: Eller enda mer sporty? Lavvo-kveld i Funkelia med trubadur og varmmat også velegnet for en vennegjeng eller klassefest Buss settes opp fra Grand. Vinkurs i gruvene: Vi kjører tog inn i de gamle sølvgruvene og får en flott omvisning, før det bys på vinkurs og mat der inne. Historie og gourmetkultur i samme pakke, buss tur/retur Grand inkludert. Lågdalsmuseet: Håkon Eide tar oss med på omvisning i det spesielle optikermuseet i Kongsberg. Etterpå står det deg fritt å benytte byens serveringstilbud etter ønske. Blues-aften: Rosinen i pølsa? Dette kommer til å gå Kongsberg-jazzen en høy gang! Notodden Blues Band og Torhild Sivertzen kommer til oss, og vil skape en skikkelig bluesopplevelse utover kvelden. En varmrett er inkludert, barene er betjente og tilgjengelige. Langbord, småbord, ståbord, mingling og skravling, kanskje en dans det er opp til deg hva du får ut av dette, her kommer du til å treffe mange gamle og nye kjente. De som aldri vil legge seg (vi har erfart at det finnes en del), kan selvsagt avslutte i Club en Grands nattklubb som holder det gående utover i de små timer, med plass til alle som ønsker det. Nå etter White Club-konsept med spesielle innslag Om noen ikke ønsker å delta på felles aktiviteter, kan tilbudene fra 5-6 av byens spisesteder benyttes, disse vil etter avtale by våre deltakere på noe ekstra torsdag og fredag kveld. Spesialtilbudene får du nyte godt av ved å vise fram det kongressdeltakerbeviset du får utlevert fra NOF når du registrerer deg i vår skranke på Grand. Lørdagsfesten blir annerledes i år. Ikke dress, 3-retters og dans, men full fart i teltet hele kvelden! NOLF inviterer på vorspiel, og fra kl vil Band of 69 garantere for stemningen. En rikholdig tapasbuffet, barer, underholdningsinnslag, dansegulv her blir alt mulig. Vil klassen din samles til klassefest? Be om å få reservert langbord, som merkes med årstallet for ditt kull (du bør ha gjort avtale med de andre). Alene med kjæresten? Velg et intimt ståbord. Rastløs? Det er fullt mulig å rusle omkring mens du spiser og prater. Alt kan skje og vi har fått tillatelse til å holde på mye lenger enn jazzfestivalen når de spiller i teltet! Utover landegrensene Søndagens glaukomseminar sikter langt utenfor landets grenser. Her inviteres nordiske optikere og øyeleger til et spennende seminar over et felles interesseområde. Vi håper at svært mange kjenner sin besøkelsestid og tar turen til Kongsberg. Ingebret Mojord og Bengt Schau Sørensen er kreftene bak programmet, og alle vet at disse gutta er fremtidsrettede foregangsmenn, som gjerne ligger langt foran menigmanns tankegang. Vi kan love en spenstig fagdag, så fremt du har kommet deg noenlunde helskinnet gjennom lørdagsfesten, som også blir et minneverdig evenement. Vi tror at optikerne kommer til å fylle Kongsberg disse dagene. Det er bare å hive seg rundt og bestille plass. Vi anbefaler gjerne at man deler rom dette gir både god kapasitetsutnyttelse og gunstig økonomi for alle parter. VEL MØTT til levende jubileumsdager i norsk optometris hovedstad! Berit Nerland 21 Optikeren 1/05

22 Krogh Optikk kjøper seg inn i nye Hansson Synssenter Den 21. januar i år var det offisiell åpning av Hansson Synssenters nye lokaler i Storgata i Oslo. Den nye forretningen er på over 870 kvadratmeter og har egne avdelinger for kirurgiske operasjoner (katarakt og refraksjon) og for synstrening. Romslig, lyst og lekkert er adjektiver som kan brukes om de nye lokalene. Arild Krogh og Arild Hansson ved siden av laseren som brukes til å operere for brytningsfeil Til åpningen kom det mangeårige kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere. Arild Hansson ønsket velkommen til det mest komplette synssenter i hele Europa, og benyttet anledningen til først og fremst å takke alle gode kunder gjennom 30 år. Han takket også Arild Krogh, som nå har kjøpt seg inn i Hansson Synssenter. Det er en trygghet å ha Krogh med, sa Hansson, før han fortsatte med å takke leverandørene for det de har bidratt med i alle år. Leverandørene har en stor del av æren for den utviklingen som har vært. Sist, men ikke minst, takket han sine ansatte for innsatsen. I en samtale med Optikeren tidligere på ettermiddagen uttrykte Arild Hansson også stor glede over å ha fått Krogh Optikk med som en partner i senteret. Krogh Optikk eier nå 40% av Hansson Synssenter, og samarbeidet er organisert som et franchisekonsept. - Jeg oppfordret for flere år siden kollegaer til å gå sammen om et kirurgisk senter, sa Arild Krogh, - nå endelig er dette blitt en realitet, noe vi er svært godt fornøyd med. De av våre kunder som vi vet vil få best hjelp hos Hansson Synssenter, vil vi selvsagt sende hit, sa han og mener at det er riktig at spesialiteter samles der hvor dette er naturlig. Dette synssenteret er en giv ikke bare for oss, men for både bransjen og faget, slo han fast, - dette er en spydspiss for å komme videre. Arild Hansson pekte på det faktum at han har gått en annen vei enn kjedene, som stort sett har konsentrert seg om pris og tilbud. Vi har satset på faget, og vi har greid oss bra. Markedsføringen har tilfredse kunder tatt seg av. Men for at dette skal lykkes er det viktig å arbeide langsiktig, sa han. Arild Krogh på sin side ønsket å gjøre det helt klart at den nye forretningen er bygd opp av Arild Hansson alene. Dette er helt og holdent hans konsept! Nå er det to Arild-ene svært så godt fornøyd med det samarbeidet som de har etablert, et samarbeid som er fremtidsrettet og positivt. Både Arild Krogh og Arild Hansson har trappet ned egen arbeidstid i forretningene og vil etter hvert være på vei ut av arbeidslivet. Det er våre barn, Elin Hansson og Nicolai Krogh, som kommer til å drive dette videre, er de to skjønt enige om. Tekst og foto: Inger Elin Hansson foran informasjonen om synstrening Arild Hansson ønsket velkommen til åpningen av Hansson Synssenter Fra v. Elin Hansson, Arild Hansson, Arild Krogh og Nicolai Krogh 22 Optikeren 1/05

23 Refraktiv kirurgi og pasientbetaling Det private marked Det finnes ingen RTV takster for refraktiv kirurgi i det private marked. Dette gjelder uansett driftsavtale eller ikke. De som har driftsavtale har riktignok muligheten til å ta generelle RTV undersøkelsestakster før og etter operasjon. Dersom slik takstbruk i det hele tatt benyttes, i tillegg til pasientens egenbetaling på kr , kan det diskuteres om dette er riktig bruk av RTV takst. Det offentlige helsevesen Alle universitetssykehusene har i dag adgang til refraktiv kirurgi, enten gjennom selveide eller leasede excimerlasere eller gjennom avtaler med private aktører. Sykehusene praktiserer i prinsippet egendefinerte kriterier for hva som er medisinsk indikasjon for refraktiv kirurgi, som dermed blir betalt med offentlige midler. Det egentlige medisinske indikasjonsområdet er relativt lite og er knyttet til tilstander som recidiverende erosjoner, visse typer dystrofier og andre tilstander der fotokeratektomi (PRK, Lasik, Lasek) kan være aktuelt. Det største antallet laseroperasjoner utføres imidlertid på refraksjonsfeil. Årsakene kan være yrkesmessige problemer med optisk korreksjon i form av briller/kontaktlinser, problemer med å komme inn på visse yrkesutdanninger på grunn av refraksjonsfeil eller tilfeller hvor personer står i fare for å miste tillatelser/sertifikater på grunn av refraksjonsfeilen. Ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen praktiseres det også dioptrigrenser, for eksempel 6,5D på myopi og +3D på hypermetropi. Se oye/diagnose/laserbehandling_for_brytningsfeil.htm? Det stilles imidlertid krav til at briller eller kontaktlinser av medisinske eller yrkesmessige grunner ikke kan benyttes. For å samordne kriteriene for refraktiv kirurgi, som kan betales av det offentlige, vedtok Norsk Oftalmolo- gisk Forening et sett av felleskriterier på ekstraordinært årsmøte i Haugesund Her er det ingen dioptrigrenser. Refraktiv kirurgi for å kvalifisere seg for opptak på skoler og lignende, skal ikke utføres for offentlige midler. Sykehusene benytter seg av refusjoner gjennom DRGsystemet (diagnoserelatrerte grupper) på de pasienter som tilfredsstiller kriteriene. DRG er et inntektssystem for helseinstitusjoner, som ut fra parametere som diagnose, behandlingsform, kjønn og alder, genererer en DRG-vekt som igjen danner grunnlaget for refusjonen fra staten. Et DRG-poeng er i dag på ca kr Avhengig av behandlingsmetoden genereres det en behandlingskode etter NCSP- klassifikasjonen (interna- sjonalt klassifiseringssystem for kirurgisk behandling). Mest aktuell for refraktiv kirurgi med laser er CGD 00 Keratektomi for refraksjonsanomali. Denne koden brukt på en myop pasient eldre enn18 år kan generere en DRG-vekt på 1,17, det vil si kr x 1,17 = Av dette får sykehuset (helseforetaket) en viss prosentdel, fra 40 80%. Godt betalt for noen få minutters behandling vil noen si. Man skal da huske på at utstyret er meget kostbart og at det må oppgraderes eller avskrives på relativt kort tid. Det er nødvendig for universitetssykehusene å kunne utføre laserkirurgi for offentlige midler. Dette for å opparbeide kompetanse til å kunne behandle komplikasjoner fra privat utført kirurgi og for å behandle på medisinsk indikasjon. Den store mengden er likevel refraksjonsfeil. Dersom det er helt ut avklart at briller eller kontaktlinser ikke kan benyttes i et gitt tilfelle, er det bra at det finnes et kirurgisk alternativ. Dette gjelder også ICL (implantert kontaktlinse) ved høygradig myopi. Problemet er i de tilfelle der det utføres refraktiv kirurgi uten at konvensjonelle korreksjonsmetoder er tilstrekkelig utprøvd, eller fordi pasienten bare er lei briller/linser, driver idrett eller har hobbyer der briller/linser ikke er helt optimalt. Som kjent dekker RTVs regler i utgangspunktet ikke kostnader til briller og linser ved refraksjonsfeil uansett refraksjonsfeilens størrelse, jfr. Folketrygdlovens Unntakene er ved afaki, keratokonus, fotofobi etc. Dersom offentlig stønad til optisk korreksjon ved refraksjonsfeil likevel dekkes gjennom offentlig virksomhet og DRG- finansiering, får vi det paradokset at det er metoden og ikke tilstanden som danner grunnlag for stønaden. Dersom felleskriteriene vedtatt av oftalmologforeningen blir praktisert, vil refraktiv kirurgi i offentlig virksomhet finne sin naturlige plass. Jeg viser ellers til Optometriforum i oktober 2004, der dette temaet ble diskutert. Stein Bruun, Oslo Illustrasjonsfoto: Inger 23 Optikeren 1/05

24 Sykehuset i Antsirabé Reisebrev fra Madagaskar Søndag 21. september i 2003 satt tre jenter på et fly fra Paris til Antananarivo på Madagaskar. Etter å ha løpt etter en flyplass-dame i en liten og veldig hektisk time på flyplassen i Paris, var vi slitne. Alle tre hadde vært veldig spente og sovet lite de siste nettene. Vi kunne vel ikke regne med å få så mye søvn i løpet av de ti timene vi skulle sitte på flyet heller. Vi tre jentene, Therese Skjeldal, Linn Elisabeth Vestli og Anny Nesse, skulle i løpet av de to neste ukene få oppleve noe vi hadde gledet oss til helt siden vi begynte i første klasse på optometristudiet i Kongsberg. Vi var nå ferdig utdannede optikere og hadde jobbet i ca ett år. På skolen i Kongsberg har flere grupper over flere år har hatt synshjelp på Madagaskar som hovedprosjekt. Og det var dette vi har gledet oss sånn til, å få bli med på et hjelpeprosjekt på Madagaskar. Det går ut på å ta synsprøver, dele ut briller og hjelpe til med optometrisk utstyr i et av verdens fattigste land. Prosjektet startet da vi gikk tredje året på optometri. Studentgruppen fikk samlet inn nok penger fra ulike bidragsytere og sendt av gårde utstyr som slipemaskiner, ferdig oppmålte briller, innfatninger, solbriller og noen glass. Vi var seks studenter som planla en tur til Madagaskar på fire uker. Men turen ble avlyst på grunn av uroligheter og opptøyer i landet. Ett år senere ble reisen en realitet, men var nå innskrenket til tre personer som skulle være på Madagaskar i to uker. Vår kontaktpersonen fra Norges Misjonsselskap (NMS), Njafy, ventet på oss på flyplassen i Antananarivo. Han var en hyggelig gasser som snakket norsk! Vi fikk endelig en god natts søvn i lokalene til NMS i hovedstaden Antananarivo. Store deler av den første dagen gikk med til å forsøke å spore opp kofferten til Linn Elisabeth som ikke kom med flyet. Det viste seg å være vanskelig. Og det ble ikke enklere av at ingen av oss kunne fransk, som er ett av de to språkene som blir brukt på Madagaskar. Vi hadde heldigvis med oss Njafy som ble vår private sjåfør, guide og tolk. Samme dag dro vi, vel og merke uten Linn Elisabeths koffert, til Antsirabé, en by som ligger en ca 4 timers kjøretur fra hovedstaden. Her fikk vi bo på Den norske skolen mens vi hjalp til på øyeavdelingen på sykehuset i Antsirabé. På Den norske skolen lå utstyret lagret i god behold. Den første dagen her gikk med til å hente alt utstyret, ca. 20 bager med ferdig oppmålte briller, innfatninger, solbriller og noe refraksjonsutstyr, og å levere det på øyeavdelingen på sykehuset i Antsirabé. Her fikk vi hilse på Ely, 24 Optikeren 1/05

25 optikeren på øyeavdelingen. Etter mye om og men fikk vi tildelt to rom til refraksjon og utdeling av briller. Prosjekt Madagaskar Maso `99 ble startet med utgangspunkt i hjelp til selvhjelp. Dette prosjektet ble videreført gjennom flere år. ProMadMaso`02 var det tredje oppfølgingsprosjektet. Grunnen til at vi reiste var at vi skulle få satt opp en midlertidig klinikk, ta refraksjoner og dele ut briller til gassere som i utgangspunktet ikke har råd til å oppsøke en øyeklinikk/optiker. På den måten ville vi hjelpe de fattigste i befolkningen med synshjelpemidler. Vi hadde kun tenkt å ta en symbolsk pris for brillene de fikk, slik de andre gruppene hadde gjort før oss. Men dette viste seg å være vanskeligere enn vi hadde trodd. Sykehuset ville ikke gå med på å senke prisene på verken refraksjon eller brille. De kunne ikke gjøre forskjell på de pasientene som kom til oss og på de som ble refraksjonert på klinikken. Dette ville ikke bli rettferdig. Siden vi kun skulle være på Madagaskar i to uker, hadde vi ikke mulighet til å organisere og planlegge noe annet. Vi hadde jo tenkt oss hjelpearbeid på landsbygda! De neste dagene stod vi opp tidlig og var klare til ta imot pasienter. Det ble mye venting og få pasienter. De pasientene som kom, møtte først opp på øyeklinikken. Her ble det tatt anamnese og visus. Deretter ble de sendt videre til oss for refraksjon og for å finne riktig brille. Vi hjalp altså pasienter som kom til sykehuset for en synsundersøkelse, uavhengig av at vi var der. Så planene våre gikk i vasken. Vi fikk ikke hjulpet de fattige menneskene på Madagaskar. I stedet hjalp vi sykehuset med utstyr, og optiker Ely med å ta de refraksjonene hun ellers ville tatt. I begynnelsen var det noe problemer med refraksjonene på grunn av tolking, men etter hvert fant vi måter å gjøre oss forstått på. I tillegg hjalp både Njafy og Ely med tolking innimellom. Disse pasientene hadde ikke problemer med å betale for synsprøven og brillene. De fleste var forholdsvis rike og var ikke fornøyd med de gamle brillene vi hadde med. Det endte med at vi kun brukte glassene. Vi fant en eller to av de ferdig oppmålte brillene med riktig styrke og fikk glassene fra disse tilpasset en av de nye innfatningene vi hadde med. De hadde et verksted på øyeklinikken. Her satt flere og slipte glass i innfatninger for hånd. Året før hadde vi fått sendt av gårde tre slipemaskiner. Disse hadde stått lagret i eskene vi sendte dem i. Vi fikk nå satt opp maskinene, fant frem manualer og viste Ely og noen av verkstedarbeiderne hvordan de skulle brukes. Vi hadde også med proppemaskiner og diverse oppmålingsutstyr. Vi fikk ikke prøvd dem skikkelig på grunn av liten tilgang på vann, men vi håper de er i bruk på verkstedet nå. Vi underviste også Ely litt om progressive glass ved å Anny tar synsprøve på en gasser En liten gutt som fikk solbriller vise oppmåling og bruk. Vi hadde med noe oppmålingsutstyr. Progressive glass hadde hun kun hørt litt om tidligere, så dette var hun veldig interessert i og spurte mye om. Mot slutten av oppholdet vårt i Antsirabé var sykehusets leder innom klinikken vår. Hun fortalte hvor glad hun var for at vi var her, og at hun satte pris på arbeidet vårt. Optiker Ely formidlet også at hun var glad for hjelpen vår. Hun ønsket at vi videreførte prosjektet og ga oss adresser og telefonnumre, så eventuelt nye optikerstudenter kunne kontakte sykehuset direkte. På den måten kan oppholdet planlegges litt bedre. Sykehuset har flere utflukter i året der de tar screening ute i landsbyene og på skolebarn for å hjelpe folk som ikke har midler til å komme til sykehuset. De ville gjerne ha med seg norske studenter på dette. Det ble også skrevet en liste over ulike ting de trenger til øyeklinikken, slik at nye studenter eventuelt kan ta med dette. De dagene vi var i Antsirabé spiste vi middagen vår på samme sted hver dag. Det var en koselig liten restaurant med tre gutter som spilte og sang afrikansk musikk hver kveld. De siste kveldene lærte de oss å spille. Vi fikk prøve de store afrikanske bongo-trommene. Det var fint å kunne kommunisere uten bruk av språk. De dagene vi hadde igjen, brukte vi blant annet på safari i Isalo nasjonalpark og på strendene på vestkysten av landet. Linn Elisabeth fikk kofferten sin tilbake dagen før vi reiste hjem. Turen var en stor opplevelse for oss alle tre. Selv om vi ikke fikk brukt de innsamlede brillene til akkurat det vi hadde tenkt, fikk vi i alle fall hjulpet sykehuset i Antsirabé med midler og litt kunnskap, noe de har stort behov for. Vi håper prosjektet kan tas opp igjen av nye studenter. Tekst og foto: Therese (Skjeldal), Linn Elisabeth (Vestli) og Anny (Nesse) 25 Optikeren 1/05

26 OPTIKBRANCHEN Optikbranchen - ny paraplyorganisasjon i Sverige På sitt nylig avholdte årsmøte vedtok det svenske Optikerförbundet en rekke organisatoriske endringer. Viktigst av alle var opprettelsen av en paraplyorganisasjon for hele bransjen. Visjonen som dette bygger på er at Optikerförbundet skal forene og utvikle hele optikkbransjen, og et omfattende utredningsarbeid har vært gjort gjennom de siste to årene. Hensikten med forandringen er å forbedre mulighetene for optikerne og deres forretninger, samt bransjen for øvrig. Det innebærer blant annet å sikre at det finnes nok lærere til optikerutdanningen, noe som i sin tur krever forskerfinansiering. Optikbranchen Resultatet er etablering av en paraplyorganisasjon med navnet Optikbranchen, som trår i kraft fra januar Følgende medlemskategorier er med i organisasjonen: Optikerforretninger (detaljister) Optikerkjeder og sammenslutninger Optikkleverandører Optikkleverandørenes felles organisasjoner Optikernes felles organisasjoner og yrkesorganisasjoner Andre medlemskategorier som bestemt av årsmøtet Optikbranschens oppgave er å representere sine medlemmer og arbeide med 1. Næringspolitikk og bransjespørsmål (blant annet lover og regler, samt myndighetspraksis) 2. Utdanningspolitikk inklusive forskerfinansiering (sørge for at kvantitative og kvalitative behov for legitimerte optikere dekkes og at det er nok tilgang på kvalifiserte lærere til optikerutdanningen) 3. Statistikk av typen markedsinformasjon 4. Tidsskrift (et bransjetidsskrift med god kvalitet og høy leseverdi) Optikbranschens styre skal bestå av leder pluss høyst ni ordinære styrerepresentanter, som representerer optikerkjeder, optikernes organisasjoner og optikkleverandørenes organisasjon(er). Til Optikbranchens første leder ble Richard Pettersson valgt. Han er ikke optiker men konsulent innen strategi og lederskap, og har bistått optikerbransjen i sin omstrukturering. Tidligere var han bedriftsleder i større bedrifter innen dagligvarehandel og databransjen. I et intervju i det nye svenske tidsskriftet OPTIK nr peker Pettersson på noen av de utfordringene som bransjen står over for i de nærmeste årene, blant annet knapphet på utdannede optikere, noe som etter hans mening vil betyr at mindre optikerforretninger utover landet vil får problemer med å rekruttere optikere. Andre utfordringer er finansieringen av doktorandene og sikring av kvalitet og pasientsikkerhet for kundene på alle ledd. Bransjens ambisjon må være å tilby kundene bedre synskomfort, blant annet gjennom at kunden bytter brilleglass oftere, hvilket er vanlig i nærliggende land. Men vi må også gjøre vårt tilbud bredere og være observant for grensoverskridende forhold, sier Richard Pettersson til OPTIK, og peker blant annet på faren ved at laserbehandling i fremtiden kan bli en trussel mot salg av linser og briller. Et ledd i kvalitetssikringen ovenfor publikum er å få beskyttet optikertittelen. I dag kan hvem som helst kalle seg optiker i Sverige, og selv om de aller fleste optikere har optikerutdanning og er blitt autoriserte som legitimerade optikere, finnes det dog noen få som kaller seg optiker uten å ha den nødvendige kunnskapen. Pettersson mener at samarbeidet som nå er innledet mellom kjeder, leverandører og optikere er både logisk og nødvendig for å nå de målene man har satt seg. At kjedene nå blir færre men sterkere er en utvikling som har vært ventet gjennom flere år. Man er nå inne i en 26 Optikeren 1/05

27

28 OPTIKBRANCHEN konsolideringsfase, hvor det ikke finnes plass til spesielt mange uavhengige optikere, mener han, og peker på nødvendigheten av samarbeid for å kunne holde rimelige prisnivåer. Likevel peker han på at prisen er ikke alt, men at også høy servicegrad, kundeutnyttelse og varemerkeidentifikasjon er andre områder som vokser. Den svenske optikkbransjens visjon er å være fremst i Europa. Optikerförbundet Opprettelse av ny organisasjon medfører at Optikerförbundets formål endres til ikke lenger å omfatte bransjespørsmål det blir en oppgave for bransjeorganisasjonen. Bedriftsmedlemmene som tidligere var knyttet til optikerforbundet blir fra nå av direkte knyttet opp mot bransjeorganisasjonen. Optikerförbundets visjon er at svensk optometri skal være Europas fremste. Forbundet skal arbeide for pasientsikkerhet gjennom utdanning og utvikling av yrkesrollen for legitimerte og kommende optikere. Videre skal de sammen med Optikbranchen arbeide for akademisk optikerutbildning på högsta europeiska nivå og gjennom Optikbranchen påvirke statsmaker og myndigheter. Høye faglige målsettinger I november 2004 ble det gjennomført et seminar om utdanningen ved det Karolinske Institutet (KI) som er et av de to utdanningsstedene for optikere i Sverige. KI utreder nå en ny utdanningsplan. Arbeidet ledes av den nyansatte progamdirektøren for optikerutdanningen, den norske optikeren Rune Brautaset. Aktuell Optik och Optometri nr. 12/4 refererer fra seminaret og forteller at KI har ambisjoner om å drive en utdanning i verdensklassen. Likevel vil man i optometrisk sammenheng akseptere det europeiske nivået, fordi man ikke ønsker å etterstrebe forholdene i USA. KIs ambisjoner stemmer derfor godt overens med det svenske optikerforbundets visjon: Svensk optometri skall vara Europas främste og skal med utgangspunkt i bransjens behov verka för akademisk optikerutbilding på högsta europeiska nivå. I Sverige har man, i likhet med i Norge, besluttet at utdanningene skal bygges opp med 3 års grunnutdanning på Bachelornivå og deretter en toårig påbygging for master. I Europa har ECOO (den europeiske optikerorganiasjonen) definert en europeisk standard gjennom det europeiske diplomet. I dette ligger implisitt at optikere skal ha tilgang til diagnostiske øyedråper. Det svenske optikerforbundet har derfor sendt en henvendelse til regjeringen om dette, hvor de også påpeker at svenske autoriserte (legitimerte) optikere per i dag ikke har de kompetansekravene som dette forutsetter. Nødvendige kunnskaper må bakes inn i en ny utdanningsplan, og det må gjennomføres kurs for legitimerte optikere, skriver Inga-Lill Thunholm-Henriksson og Sigbjörn Olofsson i artikkelen. Det pekes også på viktigheten av etter- og videreutdanningskurs innen andre områder. Et stort spørsmål som gjenstår er om markedet er beredt til å betale for økt yrkesinnhold hos legitimerte optikere, skriver forfatterne videre. Svar på dette får man først når optikernes forretninger kan gå til markedet med et utvidet tilbud. Kommentar I Sverige blir det uten tvil den nye organisasjonen Optikbranchen som tar over de tunge sakene i bransjen, og det kan synes vanskelig å få klarhet i hvilke saker optikerforbundet i fremtiden skal jobbe med. Samtidig er det klart at Optikförbundet med sine 1500 medlemmer blir den største aktøren i Optikbranschen. Andre aktører blir Optikerföretagen med 760 medlemmer, Svenske Optikleverantørers Forening med 28 medlemmer, Svensk Forum for företagsoptiker med 110 medlemmer, Svensk selskap for optometri med 41 medlemmer og sist men ikke minst kjedene. Når det gjelder Optikerens konkurrent, Aktuell Optik och Optometri, skal det engasjeres en profesjonell person til å ta seg av denne og en redaksjonskomité skal utrede hvilken rolle tidsskriftet skal ha i bransjen. Det helt nye er at bladet skal selges i løssalg. Når det første nummeret nå foreligger ser vi at det har fått et moderne preg med mye bilder og annonser, foruten en del artikler som er like godt egnet for ikke-optikere som for optikere. Foreløpig fant vi ingen rene optometriske fagartikler i OPTIK, men dette vil muligens endre seg i de kommende numrene. OPTIK kommer ut hver måned gjennom hele året. - Inger ØKT BIDRAG TIL BRILLEINNFATNING TIL BARN UNDER 18 ÅR I folketrygdlovens 5-22 som regulerer stønad til briller/kontaktlinser til barn/ungdom under 18 år har bidraget til brilleinnfatningen i mange år vært kr 300. Fra desember 2004 er dette beløpet justert opp til kr 400. Brilleglass og arbeidspenger dekkes som før fullt ut. Gaute Mohn Jenssen 28 Optikeren 1/05

29 Optometridag i Stockholm Det svenske optikerforbundets årlige optometridag ble arrangert 2. oktober. Dagen var spekket med faglige foredrag, utstilling, presentasjon av Karolinska Institutets forskningsprosjekt innen optometri og sist men ikke minst årsmøte i optikerforbundet. Blant dagens foredragsholdere var våre norske optikere, Magne Helland, som snakket om Derfor bruker vi diagnostiske dråper i Norge, Gunnar Horgen, som presenterte sin doktoravhandling om arbeidsplassoptometri og Svein Tindlund, som presenterte case fra sin kliniske hverdag. I tillegg presenterte optiker Bertil Sterner fra Sverige sin doktoravhandling om okulær akkommodasjon, foruten at den engelske optikeren Phillip Morgan fra University of Manchester holdt to foredrag om henholdsvis kontaktlinser og oksygengjennomgang og korneale infiltrater ved bruk av kontaktlinser. Kontaktlinser og oksygenpermeabilitet Philip Morgen snakket om troverdigheten til de oppgitte Dk- og Dk/t-verdiene, og stilte spørsmål ved om det tas hensyn til de ulike feilmulighetene som finnes under selve målingen, men også blant annet ved det faktum at linser med høyt vanninnhold (og derav høy oksygentransmisjon) ikke kan lages for tynne og at de dehydrerer ved bruk. Foredraget hans var en del av artikkelen Står Dk for fall?, som trykkes i sin helhet i dette nummer av Optikeren. Philip Morgan advarte mot å ta alle informasjoner fra produsenter for god fisk. De vil alltid bruke de tallene som er mest gunstig for dem, sa han og var kritisk til ordlyden i en del av den markedsføringen som gjøres. Karolinska Institutets doktorander Ikke mindre enn 10 doktorander finnes nå på Karolinska Institutet, avdeling optometri. Vi lister dem og deres forskningsprosjekter i det følgende: - Alba Lucia Törnqvist: Visual Outcome, Visual Perception and Ocular Findings in Children after allogenic Stem Cell Transplantation - Ulrik Bjerlestam: Okulär torsion och den subjektiva perceptionen av gravitationsvertikalen - Fredrik Källmark: Clinical applications for Scanning Laser microperimetry (SLO) - Maria Nilsson: Microdots in foveal testing - Anna Lindskoog Pettersson: Abberationer och bildkvalitet vid användandet av multifokala kontaktlinser - Inga-Lill Thunholm-Henriksson: Kontaktlinsrelaterade ögonkomplikationer - Susanne Glimne: Upptäckbarhet av lokaliseringsmärken och gatunamnskyltar - Ulla Bremö: OPTA det interaktiva programmet för fallstudier i optometri - Tony Pansell: Forskning bedrivs i flera ämnesområden men är framför alt inriktad på hjärnans kontroll av okulär torsion (ögats rotation runt synaxeln) - Rune Brautaset: Forskning bedrivs i hovudsak innom ämnesområdet binokulärseendet Tekst og foto: Inger Svenske doktorander innen optometri fra venstre Ulla Bremö, Alba Lucia Törnqvist, Rune Brautaset, Ulrika Bjerlestam, Susanne Glimne, Maria Nilsson, Inga-Lill Thunholm-Henriksson, Tony Pansell og Fredrik Källmark. 29 Optikeren 1/05

30 InnZ Medical har gleden av å invitere gamle og nye brukere av Octopus Perimetere til symposium i Tønsberg, mandag den 7. mars Symposiet benytter Rainbow Brygga Hotell midt på Tønsberg Brygge. kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : Innsjekk og registrering, Rainbow Brygga Hotell, Tønsberg Velkommen og presentasjon av foredragsholdere Comparison of different test strategies: TOP, Dynamic and Normal bracketing Pause Relation between visual fields and fundus images Understanding Blue on yellow (SWAP), it s potensial, applications and shortcomings Lunsj Experiences with different strategies and programs Pause Specific cases Pause The potential and application of Octopus Goldmann Kinetic Perimetri Pause Methods for screening and early diagnosis (FLICKER, FDT, PULSAR) Fra Haag-Streit International, Sveits: Produktspesialist Matthias Monhart Fra Rigshospitalet, København, Danmark: Professor i ophthalmologi John Thygesen I tillegg vil noen spesifikke cases presenteres av optikere og øyeleger. Skriftlig og bindende påmelding til InnZ Medical AS omgående. Benytt følgende e-post adresse for påmelding: post@innz.no Spørsmål? Ring eller Alternativ 1: kr ,- /pers. inkl. kaffe, lunsj. Alternativ 2: kr ,- /pers. inkl. kaffe, lunsj, middag og en overnatting. Valgfri overnatting fra 6. til 7. mars eller fra 7. til 8. mars Kursavgiften faktureres deltagerne på forhånd av InnZ Medical as. Velkommen til Tønsberg, Nordens eldste by, 20 min. fra Torp internasjonale flyplass.

31 En kveld til inspirasjon To engasjerte og dyktige optikere inviterte kolleger til sammenkomst en novemberkveld i Sarpsborg, i fagets og fellesskapets ånd. Bengt Schau Sørensen snakker om glaukom for interesserte Østfold-optikere Johannes Staberg og Ingebret Mojord, to engasjerte optikere, inviterte i november til et kveldsmøte om faget og aktuelle emner. Det var åpent for alle, men for Østfoldoptikere spesielt. Det var en av vinterens første dager med snø, og Sarpsborg hvor møtet ble holdt, fikk mer snø denne ene kvelden enn de vel har hatt på flere år til sammen. Likevel, oppmøtet var svært godt. Møte ble åpnet av Ingebret som snakket litt om ulike filosofier rundt det å være optiker og drive optisk forretning. Med innspill fra salen ble det også tatt opp utviklingen av faget og erfaringer med økt kompetanse. Det ble delt erfaringer om det å lese til en mastergrad og de pågående oppgraderingskursene for rekvireringsrett av medikamenter. Det ble da også uttrykt overraskelse over hva disse unge optikerne kan. Medienes dekning av optikertjenesten og brillepriser engasjerte selvfølgelig også i slutten av november, selv om noen kanskje har glemt det alt. Foredrag og case Først ut var Anne Katrine Ekstrand, som holdt et glimrende foredrag om synsundersøkelser på barn. I tillegg til teoretisk kunnskap om barns utvikling, gav hun oss mange praktiske tips om hvordan man gjennomfører en undersøkelse på et barn, som jo kan være en tålmodighetsprøve. Dette er erfaringer hun har tilegnet seg gjennom arbeid på sykehus. Deretter delte Ingebret noe av all sin kunnskap med oss. Denne gangen teori og praksis, samt nyere forskning om keratokonus. Det ble ikke tid til å besvare alle spørsmål og diskusjonen i plenum uteble, men kinamaten smakte fortreffelig. Etter mat presenterte Johannes Staberg en case om druser, mens Lene Johannessen la frem sitt case om retinal grenvene-okklusjon. Og avslutningsvis ble det et svært informativt innlegg fra Bengt Schau Sørensen om de nyere teoriene rundt glaukom. Dette vil alle som kommer på landsmøte i Kongsberg få høre mer om. Og det anbefales å møte opp der, da dette er en sykdom som vi optikere stadig blir mer involvert i, og som det forskes mye på. Styret i NOF representert ved Bente Monica Aakre var også til stede og informerte litt om det som skjer i NOF, og uttrykte et ønske om å støtte denne type frivillig arbeid. Det ble også gitt etterutdanningspoeng. Initiativet fra Ingebret og Johannes ble godt mottatt og alle var svært fornøyd da kvelden var omme. Deres ønske er å fortsette engasjementet på tvers av kjedetilhørighet i sitt nærmiljø, og de oppfordret alle til å være med. Dette kan være en inspirasjon for andre engasjerte optikere til å gjøre noe liknende i sitt miljø; å lage noe faglig i en avslappet atmosfære. Dette bringer ned terskelen for å stille spørsmål og å si sin mening. De som ønsker kan ta kontakt med Ingebret eller Johannes, som gjerne forteller om hvordan de startet. Tanken er at dette skal være et lokalt prosjekt, og at andre tar stafettpinnen og blir inspirert til å lage sitt eget. Tekst og foto: Kathinka Jeber 31 Optikeren 1/05

32 Seminar om sakkyndig arbeid for Statens Helsetilsyn I saker der helsepersonell blir underlagt tilsyn kan det være aktuelt å benytte eksterne sakkyndige. Statens Helsetilsyn har god kompetanse innen områdene helsejuss og offentlig forvaltning, men nødvendigvis ikke i samme grad innenfor alle de fagområdene som helsepersonell utøver. For å kunne gi eksterne sakkyndige en mal å arbeide etter i tilsynssaker, har Helsetilsynet utarbeidet en veileder for dette arbeidet. Veilederen er inndelt i 5 hoveddeler: Tilsyn og tilsynssaker Begreper Nærmere om forsvarlighetskravet Saksbehandling og praktiske spørsmål Innholdet i den sakkyndige vurderingen. For ytterligere å styrke kompetansen til de sakkyndige, har Helsetilsynet holdt seminarer for fagpersonell, som det kan være aktuelt å bruke som sakkyndig. Sammen med fagpersonell innen kiropraktikk, psykologi og jordmorvirksomhet, deltok Tone Garaas, Klaus Sjøhaug og Stein Bruun på et slikt seminar i Helsetilsynet Veilederen ble her gjennomgått på en systematisk og grundig måte, etter at Helsetilsynets plassering i forvaltningen ble fastslått. Som kjent er Helsetilsynet i fylket, Fylkeslegen, den primære instans for behandling av klager på helsepersonell. I Oslo og Akershus er Fylkeslegekontorene slått sammen til én enhet. Det finnes en egen lov, Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984, som regulerer forhold som forsvarlig tjeneste, forebyggende tiltak, internkontroll og svikt. Andre lover som kan komme til anvendelse er foruten Tilsynsloven også Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven, Kommunehelsetjenesteloven og Pasientrettighetsloven. Forvaltningsloven kan komme til anvendelse i spørsmål om habilitet. Saksgangen i tilsynssaker starter i Helsetilsynet i fylket. Utgangspunktet kan være klage fra pasient eller pårørende, men også meldinger eller tilsynets eget initiativ. Fylkeslegen utreder saken og innhenter dokumentasjon og uttalelser. Mindre alvorlige saker, der det ikke vurderes reaksjon, avsluttes på dette nivået. I saker der det vurderes administrative reaksjoner, sender fylkesmyndighetene saken til Helsetilsynet med sin utredning og vurdering. Helsetilsynet forelegger saken for den påklagede og orienterer eventuelt om at tilbakekalling av autorisasjon kan bli aktuelt. Det kan være aktuelt å innkalle den påklagede til et møte. Statens Helsepersonellnemnd er klageinstans og kan prøve alle sider ved saken. Nemndas vedtak kan om ønskelig - bringes videre inn for domsstolene. I 2003 avsluttet Helsetilsynet 172 tilsynssaker. Reaksjonsformer og vurderinger Reaksjonsformene på laveste nivå er konstatering av pliktbrudd, eventuelt med veiledning til påklagede. Advarsel etter Helsepersonellovens 56 er en strengere reaksjonsform som er relatert til uaktsomhet og egnethet til å medføre fare for sikkerhet og/eller til å gi pasienter en betydelig belastning. Den mest alvorlige reaksjonsformen mot helsepersonell er tilbakekalling av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Tap av rekvireringsrett er også aktuell reaksjonsform. Tilbakekalling kan gjøres midlertidig og begrenset. Forsvarlighetsbegrepet står sentralt i Helsepersonellovens 4. Viktige vurderingspunkter er: Rettslig standard som endrer seg ved faglig utvikling Forventet kompetanse hos det aktuelle helsepersonell Gjeldende oppfatning i fagmiljøet Yrkesetiske regler bransjestandard tillegges vekt. Konkret vurdering av forsvarlighet i en sak bygger bl.a. på: Situasjon Sted, utstyr Kvalifikasjoner og erfaring Handlingsalternativer Risiko for skade ved avvik Unnlatelse kan også være uforsvarlig! Det ble ellers innprentet nødvendigheten av god journalføring. Journalforskriften i Helsepersonellovens 40 sier at Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk Skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen Skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell Bruk av sakkyndige Den siste delen av seminaret var viet bruken av helsepersonell som sakkyndige. Bruk av disse kan være aktuelt ved behov for vurdering av faglig kompetanse, i saker av kontroversiell natur og saker av prinsipiell art. Den sakkyndige er rådgiver for tilsynsmyndigheten og vurderingen danner bare ett av flere dokumenter, som tilsynsmyndigheten benytter i vurdering av saken. Innhold og form på sakkyndighetserklæringer ble også gjennomgått. Invitasjonen til deltakelse på seminaret understreker at vi er et helsefag, og at utøverne av vårt fag er underlagt helsesektorens lover og regler. Det er imidlertid å håpe at det i fremtiden vil bli lite behov for bruken av optikere som sakkyndige i Helsetilsynet! Stein Bruun 32 Optikeren 1/05

33 Optikermøte i Hedmark Etter initiativ fra Sykehuset Innlandet HF øyeavdeling Elverum arrangerte øyeavdelingen sammen med Hjelpemiddelsentralen i Hedmark, et møte den 7. desember 2004 for optikerne i Oppland og Hedmark. Interessen blant optikerne var upåklagelig og hele 48 personer brukte noen timer av sin kveldstid i en travel førjulstid for litt faglig påfyll og prat med kollegaer. Møtet var todelt første del var omvisning på den utvidede og nyrestaurerte øyeavdelingen i Elverum. Det var avdelingssjef Jan-Erik Arnestad og optiker Camilla Kjelland Verngård, som delte på denne oppgaven. Siste del av samlingen foregikk på Hjelpemiddelsentralen i Hedmark, som kun ligger 5 minutters gange fra sykehuset. Fra innleggene på hjelpemiddelsentralen kan nevnes: Oppfølging hos lokal optiker av sjelebarn som er avsluttet på sykehuset, ved ortoptist Solveig Brodal Hvilke undersøkelser foretas av optiker ved sykehuset av sjelebarn samt ved kataraktkontroller? ved Camilla Kjelland Verngård Informasjon om optometrisk rehabilitering av synshemmede, ved optiker Gaute Mohn Jenssen Kan og bør lokale optikere utføre kontroll etter kataraktoperasjon? En visjon ved Jan-Erik Arnestad. Under sitt innlegg kom Arnestad med et forslag om å bedre og systematisere samarbeidet mellom private optikere i Hedmark og Oppland og øyeavdelingen Sykehuset Innlandet HF. Dette som et ledd i prosessen for å øke tilgjengeligheten på øyeavdelingen for de pasienter som har mest behov for konsultasjon. I følge Arnestad opererte Sykehuset Innlandet HF, øyeavdeling Elverum-Lillehammer nær 2400 øyne for katarakt i Selv om ventetiden for de fleste operasjoner ved øyeavdelingen kun er noen få uker, er ventetiden for poliklinisk utredning betydelig lenger. I mange tilfeller er det optiker som først registrerer katarakt hos en eldre pasient. I dagens system må som kjent optiker henvise til fastlege, som igjen henviser til privat øyelege. Om denne ikke opererer selv henvises pasienten videre til øyeavdeling, ved behov for kataraktkirurgi. Dagen etter operasjonen blir alle pasientene undersøkt av øyelege, enten ved sykehuset eller hos privat øyelege. Videre kontroller vurderes individuelt. Alle pasienter skal imidlertid ha en grundig synsstatus 4-6 uker postoperativt. I mange tilfelle utføres dette av optiker, enten på sykehuset eller privat. Pasienter som kontrolloppfølges på øyeavdelingen får ofte sin 4-6 ukers kontroll på sykehuset. Dersom disse kontrollene kunne utføres hos privat optiker, vil det i følge Arnestad, frigjøre ca 1500 timeavtaler, noe som kunne komme mer prioriterte pasienter til gode. Av andre gode argumenter, som Arnestad nevnte for å innføre et mer systematisert samarbeid med private optikere, kan nevnes: Sykehuset samhandler vanligvis kun med leger og det eksisterer fortsatt usikkerhet på optikers kompetanse som øyehelsearbeider. Etter at optiker mistet muligheten for å henvise direkte til øyelege, har dialogen mellom optikere og øyeavdelinger blitt betydelig redusert. Øyeavdelingen må være villig til, i samråd med pasientene, å frigi nødvendig pasientinformasjon (på linje med hva som gjøres ovenfor leger). Optikerne må informeres om nødvendige forhold vedrørende pasientenes synsstatus. Optikerne må på sin side være villige til å påta seg dette utvidede ansvaret. Sykehuset vil forvente at det utføres en tilstrekkelig anamnese, refraksjonering, visus og samsynsvurdering. Videre må IOP måles og en grundig spaltelampevurdering av fremre segment må foreligge. Det må sendes rapport til øyeavdelingen og fastlegen. Optiker må også kunne framstille nødvendige midlertidige eller permanente optotekniske løsninger. Før et eventuelt samarbeid kan formaliseres må både øyeavdelingen og optikerne vurdere om dette er fornuftige og trygge endringer av dagens rutiner. På møtet ble optikerne oppfordret til å diskutere dette for så å ta kontakt med øyeavdelingen for en videre vurdering. En spennende utfordring til optikerne i Hedmark og Oppland! Som siste post på programmet var det satt av litt tid til spørsmål/diskusjon, samt en omvisning på hjelpemiddelsentralen. Optiker Gaute Mohn Jenssen, Elverum 33 Optikeren 1/05

34 Utnevnt til årets største tekniske innovasjon! Når er den her Vår mest komfortable kontaktlinse noensinne er her! ACUVUE ADVANCE med HYDRACLEAR er en unik kontaktlinse som gir samme tilpassing og følelse som en tradisjonell hydrogellinse kombinert med silikonhydrogels gode oksygengjennomtrengelighet. ACUVUE ADVANCE med HYDRACLEAR gir eksepsjonell komfort hele dagen. Opplev en revolusjon i komfort spør etter ACUVUE ADVANCE med HYDRACLEAR nå! Kontakt din ACUVUE -representant eller ring vår kundeservice på: , eller besøk oss på nettet på ACUVUE, ACUVUE ADVANCE og HYDRACLEAR er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC Alle rettigheter forbeholdes. Data innehas.

35 Kurs offentlig ansatte optikere Drammen 31. mars 1. april 2005 TORSDAG 31. MARS Registrering, kaffe/te og rundstykker Vel møtt, praktiske opplysninger -.optometrist Jørn Grønborg PDT-behandling øyelege Helge Medin Myastenia gravis, okulære manifestasjoner, behandling Øyelege Symira Cholidis og ortoptist Karin Wranne Tangen Lunsj Når barn ikke vil bruke lapp Ortoptist Karin W. Tangen og optometrist Jørn Grønborg Kasuistikker fra egen hverdag - flere Saker som er aktuelle for offentlig ansatte ordet fritt Hvor skal vi neste år, m.m Middag FREDAG 1. APRIL Tilsynsmyndigheter og optikere optometrist Irene Langeggen Kaffe/te Øyeplastiske operasjoner øyelege Nils P. Dalaker Amotio retina, diagnostisering og behandling Øyelege John Grant Johnsen Lunsj Cornea, transplantasjoner m.m øyelege dr.med. Walther Medin ROP øyelege Lars Nes Det tas forbehold om endringer i programmet. Kurset gir 9 etter- og videreutdanningspoeng i NOFs system. Kursavgift medlem NOF: kr Ikke medlem NOF kr (Kursavgiften inkluderer lunsj begge dager og middag torsdag kveld). Påmelding til NOF / faks finn kupong på NOFs intranett. Påmeldingsfrist 15. mars Fristen gjelder også de reserverte hotellrommene. Hotellrom må bestilles på egen hånd, men det er reservert 25 enkeltrom på Rica Park hotell, tlf Kr.795. Referér til bookingnr. EA473 Helse Sør. Spørsmål angående kurset kan rettes til: Optometrist Jørn Grønborg, øyepoliklinikk Sykehuset Buskerud HF Tlf , grjo@sb-hf.no UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD Utdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode Målgruppe: Autoriserte optikere som ønsker å tilpasse kontaktlinser. Gjennomført og bestått kurs kvalifiserer for spesialistautorisasjon i kontaktlinsetilpasning etter lov om helsepersonell m.v. av , og egen forskrift hjemlet i denne. Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Institutt for optometri og synsvitenskap. Opptakskrav: Kontaktlinsekurset forutsetter faglig kompetanse tilsvarende optikerutdanningen ved høgskolen. Offentlig godkjente eller autoriserte optikere med 1 års relevant praksis har adgang til kurset. Søkere blir prioritert i henhold til opptaksreglement. Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse eller godkjent realkompetanse får godtgjort 30 studiepoeng til bruk i akademisk sammenheng. Kursledelse: Høgskolelektor Ann E. Ystenæs og høgskolelektor Irene Langeggen Søknadsfrist: 15. mars 2005 Antall deltagere: 20. Dersom det ikke blir nok kvalifiserte søkere, vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere pris med færre deltakere. Kursavgiften er foreløpig stipulert til: NOK ,- Planlagt kursstart: mandag 23. mai Planlagte kursperioder: del 1; ukene 21, 22 og 23; del 2; ukene 36 og 37 og del 3; ukene 45 og 46 (2005). Ytterligere informasjon og søknadsskjema: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Postboks 251, 3602 Kongsberg, telefon (sentralbord) Kursinformasjon med søknadsskjema finnes også på høgskolens websider under - se under videreutdanning. Det blir utlyst et kurs i mai for oppstart høsten 2005, som primært vil foregå i Oslo. Dette kurset vil foregå på kveldstid og i helger. 35 Optikeren 1/05

36 75 år i øyefagets tjeneste - Norsk Oftalmologisk Forening I forbindelse med Norsk Oftalmologisk Forenings 75 års jubileum, som ble feiret senhøstes 2001, utga øyelegeforeningen to øyemedisinske historiebøker. En om utviklingen av øyelegetjenesten generelt, som vil bli omtalt her, og en om den historiske utviklingen av utdanningen av spesialister i øyesykdommer i Norge. I år feirer Norges Optikerforbund sitt 60-års jubileum, og det kan være interessant å se hvordan andre tar vare på sin historiske bakgrunn. Boken 75 år i øyefagets tjeneste er redigert av øyelegene Otto Johansen og Staale J. Hultgren, og består av bidrag fra totalt 26 øyeleger, en ortoptist og en optiker. Den opprinnelige planen var i følge forordet kun å lage et festskrift på rundt 60 sider, men til slutt ble det altså en tykk bok på over 300 sider. En leseverdig og meget interessant bok om øyehelsefagets utvikling i Norge, spesielt gjennom de siste 25 årene. Og boken er på ingen måte kun interessant for øyeleger. Her et det mye spennende stoff også for optikere. En forenkelt kortversjon av innholdsfortegnelsen er listet opp nedenfor (med antall underkapitler/avsnitt i parenteser). Stiftelsen Formannsperiodene (25) Landets universitetsøyeavdelinger (5) Vitenskaplige aktiviteter Hjalmar Schiøtz minnefond og minnemedaljer (20) Æresmedlemmer i foreningen Otto Johansens Fond Historisk utvalg Fagområdene i oftalmologien (13) Samarbeidsgrupper (3) Komiteer Øyeposten, prologer og sanger Vedlegg (7) Boken består av flere hovedelementer og innledes med en fremstilling av hva som skjedde rundt stiftelsen 3. juni Deretter følger en omtale av hva som var de viktigste sakene under hver enkelt formannsperiode fram til Med 25 formenn blir dette like mange kapitler, og der det har vært mulig har de aktuelle formennene selv bidradd med stoff. Kapitlene om formannperiodene og omtalen av de fem universitetsavdelingene utgjør ca. halvparten av boken. I delen om fagområdene i oftalmologien er totalt 13 viktige øyehelsefaglige områder beskrevet med hensyn på utviklingen gjennom de siste 25 årene. Noen eksempler er diabetisk retinopati, genetikk og oftalmologi, glaukom, hornhinnesykdommer, katarakt, okuloplastikk og refraktiv kirurgi. Disse kapitlene er skrevet av landets ledende eksperter på de enkelte områdene. Under samarbeidsgrupper er det tre separate kapitler. Et om optikere, et om ortoptister og et om riksforbundet mot svaksyn og blindhet. Kapittelet om optikere er på totalt fire sider. Det har overskriften Fra håndverk til helse, og er delt opp i avsnittene Optikerfaget i Norge de siste 25 år, Utdanningsrevolusjonen, Kontaktlinser, Lovreguleringen, Offentlig ansatte optikere, Kompetanseheving, Masterutdanning, Forskning, Tidsskrift, Noen utfordringer i tiden som kommer, og Endringer i virksomhetsform. Dette kapittelet er skrevet av optiker Stein Bruun. En siste stor del av bokens totale antall sider er Otto Johansens Referat med refleksjoner, som er en komplett omtale av øyelegeforeningens høstmøte i Dette referatet inneholder mye historisk materiale og er krydret med en rekke bilder og figurer. For lesere av denne anmeldelsen, som ikke er kjent med Otto Johansens forfatterskap, kan det nevnes at han allerede har utgitt to omfattende øyehistoriske bøker, Øyelegekunstens historie i Norge og Hjalmar Schiøtz 150 år. Otto Johansens bidrag denne gangen er også betydelige, ikke minst gjennom hans uttallige bilder og kopier av historiske dokumenter fra eget arkiv. For alle innen øyehelsefagene, inkludert optikere, bør også boken 75 år i øyefagets tjeneste være interessant lesing. Den er skrevet på en lettlest og til dels underholdende måte, og innholder mange innspill som også omhandler grenseområdet mellom øyelege- og optikervirksomhet. Noen konkrete eksempler på dette er (sideangivelser i parenteser); Optikersaker preget Indre anliggender (26) om prismebriller, kontaktlinsevirksomhet og optikerskolen (75) om optikere og synsundersøkelse av barn (86) ny optikerlov (98) opprettelse av utvalg for strabisme/samsynsproblemer (106) The use of Prisms in Treatment of Strabismus and Heterophorias (109) optiker som administrasjonskonsulent på Ullevål (125) optikervirksomhet og bruk av diagnostiske øyedråper (209) Med denne siste boken har øyelegene samlet det meste av sin forhistorie og fagets utvikling, fra spesialitetens spede begynnelse til århundrets begynnelse. At øyelegene vurderer det som viktig at også unge yrkesutøvere skal få innsikt i fagets forhistorie understrekes gjennom øyelegeforeningens rutiner, hvor alle nye medlemmer får en velkomstpakke som også inneholder øyelegeforeningens historiske bøker. Otto Johansen, Staale J. Hultgren 75 år i øyefagets tjeneste - Norsk Oftalmologisk Forening Norsk Oftalmologisk Forening sider Magne Helland 36 Optikeren 1/05

37 Möter Framtiden med Nytt Varumärke För att markera företagets 150-årsjubileum har Bausch & Lomb lanserat ett nytt varumärke, som ska ge universellt utseende och gemensam känsla för allt kommunikationsmaterial från förpackningar, annonser, säljmaterial till intern kommunikation, pressreleaser etc. Den nya designen har skapats med korsande linjer som ska föra tanken till ljusets väg genom linsen i ögat en passande bild för ett av världens ledande företag inom ögonhälsa. Vårt varumärke uttrycker och förstärker löftet om att vi ska leda utvecklingen genom teknologiskt nytänkande och ledarskap, säger Bengt Palm, General Manager Bausch & Lomb Nordic AB. Vi återinvesterar ca 2 miljarder SEK årligen i global forskning och utveckling, som sker både på våra egna forskningsenheter, oberoende institutioner, men också i stark samverkan med kunder och kundgrupperingar. Tiden är förbi för den traditionelle produktleverantören. Kunden ställer idag allt högre krav på samverkan, både på det affärsmässiga och kliniska planet. En bra kunddialog är en förutsättning för fortsatt utveckling inom ögonhälsa, menar Bengt Palm. Vi bygger nätverk via kliniska prövningar, föreläsningar, seminarier, fortbildning i olika former, rundabordsdiskussioner. Dessa aktiviteter ska leda till att samman-föra patienten och professionen för bättre synkvalitet och högre livskvalitet. För mer information om Bausch & Lomb kontakta: Anita Hermelin anita.hermelin@bausch.com Pressemelding NY ADM. DIR. RODENSTOCK NORGE AS Nils-Andreas Hansen (52) tiltrer i april stillingen som ny administrerende direktør i Rodenstock Norge, det norske datterselskapet til Tysklands ledende brilleglass produsent. Med mange års ledererfaring og med en suksessrik karriere i legemiddelindustrien, overtar Hansen etter Kunigunde Wagner (43) som har vært midlertidig leder siden september i fjor. Hun vil nå returnere til hovedkontoret i München, som ny leder for International Key Optikere til Sørumsand Interoptik Nordfonn på Sørumsand har to ledige optiker stillinger: Optiker med linsekompetanse, fast stilling og optiker, fortrinnsvis med linsekompetanse, 1 års vikariat. Vi søker faglig dyktige, selvstendige medarbeidere som er utadvendte og meget serviceinnstilte. Vi tilbyr gode betingelser og utfordrende stillinger i et trivelig miljø med gode utviklingsmuligheter. Hus/leilighet er tilgjengelig. Sørumsand har flott beliggenhet ved Glomma i Sørum kommune sentralt på Østlandet. Det er kun 30 minutter med tog fra Oslo. Tiltredelse februar/mars Skriftlig søknad sendes til: Interoptik Nordfonn Fokus Butikksenter, Postboks 38, 1920 Sørumsand. Ønskes mer informasjon, ta kontakt med Knut Nordfonn på tlf eller e-post: nordfonn@interoptik.no Account Management. Interoptik med sine 84 butikker har hovedfokus på øyehelse, det optiske faget og høy kvalitet på varesortimentet. Interoptik bruker hvert år store ressurser på utvikling av de ansatte i kjeden når det gjelder fag, salg, service og ledelse. 37 Optikeren 1/05

38 Brilleland er ekspanderer Norges største privateide og søker optikerkjede, flere dyktige og et datterselskap optikere av Synoptik / linseoptikere DK. Brilleland over teller i dag hele 36 forretninger landet. fordelt over hele Norge, og har i alt 360 medarbeidere. Brillelands mål er å forebygge og avhjelpe synsproblemer med optiske Vi søker synshjelpemidler i tillegg av optikere høyeste kvalitet, til eksisterende og gi kunden den beste Brilleland-butikker: service og personlige oppfølging i bransjen. - Amanda-senteret, Haugesund Vi søker: - Bergen storsenter Vi søker: Butikksjef - Nerstranda til vår avdeling senter, i Tromsø, Strandgaten deltid i Bergen Optikere/linseoptikere til Oslo, Bergen, Stavanger, Skien, Lillehammer Ansvarsområder: KVALIFIKASJONER: Daglig drift Kvalifikasjoner: Ytterligere informasjon kan fås hos Britt Iversen, Du er utadvent Personalledelse og serviceminded tlf Du 28 er 26 utadvent eller Tove og serviceminded Svartberg, tlf Du fokuserer Salgsledelse på medarbeidertrivsel og kundelojalitet Du fokuserer på medarbeidertrivsel og Resultatansvar Du er optiker, helst med linsekompetanse, men ikke et krav Startdato kundelojalitet etter avtale. Kundepleie Du er faglig dyktig, orientert og ansvarsbevisst Du er faglig dyktig, Butikkpleie, orientert sortiment og ansvarsbevisst og eksponering Du har god kunnskap til produkter innenfor Du har god kunnskap til produkter innenfor bransjen Send søknad bransjen til adressen nedenfor Du Vi er forventer forretningsorientert at: eller på mail Du er til forretningsorientert biv@brilleland.no Du har ledererfaring Du er optiker eller har erfaring fra optikerbransjen OPPGAVER: Oppgaver: Brilleland A/S Du har sans for både fag og butikkdrift Salg og kundeveiledning Salg og kundeveiledning Du er målrettet og resultatorientert Postboks 77 Synsprøver Synsprøver Du fokuserer på medarbeidertrivsel og kundelojalitet Eivind Lyches Kundepleie vei 19 A Kundepleie 1300 Sandvika God fastlønn og bonusavtale. VI TILBYR: Utviklingsmuligheter Vi tilbyr: både personlig og faglig God Utviklingsmuligheter fast lønn både personlig og faglig Pensjon- Bonusordning og gruppelivsforsikring basert på din butikks resultater Arbeid i et stimulerende miljø. Bonusordning basert på din butikks resultater Arbeid Ytterligere i et stimulerende informasjon kan miljø. fås hos Britt Iversen, tlf / eller Tove Svartberg, tlf.: Optikeren 1/05 Startdato etter avtale Send søknad til adressen nedenfor eller på mail til biv@brilleland.no Brilleland A/S

39 KASUSFORFATTERE SØKES Dessverre har vi i dette nummeret ikke noe nytt kasus å presentere for våre lesere. Grunnen er enkel: Vi har ingen til å skrive. Derfor søker vi nå optikere som kan tenke seg å bidra med ett eller flere kasus til spalten vår. Kasusforfattere står fritt til selv å velge type kasus som han/hun ønsker å presentere. Vi håper noen har lyst til å dele sine erfaringer med andre lesere av Optikeren, og ber om at dere tar kontakt med redaktør Inger Lewandowski på telefon , eller på e-post: inger@lewi.no. Ann. 88 x 64 SynsPunktet :37 Side 1 Optisk forretning sentralt på Østlandet vurderes solgt. Veldrevet, mye nytt utstyr. Godt utviklingspotensiale. Kjedetilknyttet. Tlf OPTISK FORRETNING TIL SALGS Hurum Optik ligger i tettstedet Sætre, som er i stor vekst, og er beliggende sentralt ved Oslofjorden, ca 40 minutter fra Oslo og 30 minutter fra Drammen. Forretningen kan overtas omgående og selges for kr eksklusiv varelageret. Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 100 forretninger i Norge med en omsetning p ca. 500 mill kr. Synsam er ogs representert i Sverige og Finland og har en totalomsetning i Norden p ca 2 milliarder. Totalt er Synsam Nordens største kjede innen optikk. TIL V R FORRETNING ONSUM SYNSAM SØKER VI OPTIKER m/kontaktlinsekompetanse eller klar til begynne p den utdannelsen. Vi er spredt i Østfold med base i Sarpsborg (1t fra Oslo). 8 optikere hvorav 2 MsC. Travel praksis, men ingen senter pningstid i noen av de 5 avdelingene. Nært samarbeid med øyeleger i huset, deleiere i Østfold Øyelaser, godt arbeidsmiljø, bedriftshytte p fjellet og delsponsede Spanialeiligheter er noe av tilbudet. Østfold har ellers 5 golfbaner, nydelig skjærg rd og levende musikkog festivaltradisjoner. For trives hos oss, m du være fleksibel og blid, like hektiske arbeidsdager og kunne ta i et tak der det trengs. Vil du vite mer, ta kontakt med Kjersti Onsum: E-post: kjersti.onsum.sarpsborg@synsam.no eller tlf arb: / priv: KONTAKT Hurum Optik Postboks 2, 3475 Sætre Tel , E-post: herbert.hilbert@gmx.de 39 Optikeren 1/05

40 OPTIKER SØKES 50% stilling ledig for optiker med interesse for administrativt arbeid, blant annet data. Arbeid med NOFs etterutdanningssystemer vil være et hovedområde. Tiltredelse etter avtale. Søknadsfrist 10. mai. Nærmere informasjoner fås ved henvendelse til generalsekretær Tone Garaas. Norges Optikerforbund, Øvre Slottsgt. 18/20, 0157 Oslo. Tlf LUXOTTICA NORGE søker salgsrepresentant med salgserfaring og interesse for mote. Henvendelse telefon Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 100 forretninger i Norge med en omsetning p ca. 500 mill kr. Synsam er ogs representert i Sverige og Finland og har en totalomsetning i Norden p ca 2 milliarder. Totalt er Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 100 Synsam Nordens største kjede innen optikk. forretninger i Norge med en omsetning p ca. 500 mill kr. Synsam er ogs representert i Sverige og Finland og har en totalomsetning i Norden p ca 2 milliarder. Totalt er Synsam Nordens største kjede innen optikk. TIL V R FORRETNING BRYNE OPTIKK SYNSAM TIL SØKER V R FORRETNING VI OPTIKER BRYNE helst medoptikk kontaktlinsekompetanse SYNSAM SØKER VI OPTIKER Synsam er en landsdekkende Synsam optikerkjede en landsdekkende med ca. 100 optikerkjede med ca. 100 forretninger i Norge med enforretninger omsetning ip Norge ca. 500 medmill enkr. omsetning p ca. 500 mill kr. Synsam er ogs representert Synsam i Sverige ogs Finland representert og hari Sverige og Finland og har en totalomsetning i Nordenen p totalomsetning ca 2 milliarder. itotalt Norden erp ca 2 milliarder. Totalt er Synsam Nordens største kjede Synsam innennordens optikk. største kjede innen optikk. V r praksis og forretning ligger p Bryne som er mye nærmere Stavanger enntil du helst tror. V Rmed FORRETNING kontaktlinsekompetanse TIL V R FORRETNING Vi er totalt BRYNE 12 medarbeidere OPTIKK BRYNE hvorav SYNSAM OPTIKK 5 optikere. SYNSAM V r En optiker praksishar og SØKER forretning MSc optometriutdanning VIligger OPTIKER SØKER p BryneVI og somen OPTIKER er ermye under nærmere utdannelse.- Stavanger Hos oss enn gis helst dudet tror. med godkontaktlinsekompetanse anledning helsttil med videreutdanning kontaktlinsekompetanse p flere felt. Vi er arbeider totalt 12 i nært medarbeidere samarbeid hvorav med HMS-Rogaland 5 optikere. og Norsk Synskirurgi. optiker V r praksis og forretning V rligger praksis p og Bryne forretning som erligger mye nærmere p Bryne Stavanger som mye nærmere Stavanger vi optometriutdanning En enn du Dessuten har MSc tror. enn svært du tror. faglig aktive p og mange en er under omr der utdannelse.- og har det Vi Hos kjekt er totalt oss sammen 12 gismedarbeidere detp god Vijobben. er anledning totalt hvorav 125medarbeidere optikere. til videreutdanning hvorav 5 optikere. p flere felt. En Vioptiker har MSc optometriutdanning En optiker har MSc ogoptometriutdanning en er under utdannelse.- en er under utdannelse.- Hvis arbeider du trenger i nært et samarbeid sted bo s med harhms-rogaland vi ledig stor leilighet og Norsk i 2. Synskirurgi. etg. over Hos oss gis det god anledning Hos oss gis til videreutdanning det god anledning p til flere videreutdanning felt. p flere felt. Vi forretningen. Dessuten er vi svært faglig aktive p mange omr der og har det arbeider i nært samarbeid Vi arbeider medihms-rogaland nært samarbeidogmed Norsk HMS-Rogaland Synskirurgi. kjekt PS. Vi Dessuten sammen sponser vi p Bryne svært kirurgi. jobben. faglig Fotballklubb Dessuten aktiveer p vimange svært og faglig omr der har fast aktive ogplass har p mange detp omr der tribunen. og har det og Norsk Syns- kjekt Hvissammen du trenger p jobben. et kjekt sted sammen bop s jobben. har vi ledig stor leilighet i 2. etg. over Hvis forretningen. du trenger stedhvis bodu s trenger har vi ledig et sted stor leilighet bo s hari vi 2. ledig etg. over stor leilighet i 2. etg. over forretningen. Ta kontakt med Thomas forretningen. Bergsaker p tlf.: PS. PS. M: Vi Vi sponser sponser Bryne Bryne P: Fotballklubb PS Vi sponser Fotballklubb ogbryne har A: fast Fotballklubb plass og har p tribunen. fast og har plass fast plass p tribunen. p tribunen. Eller send skriftlig søknad med relevante opplysninger til: Ta kontakt med med Thomas Thomas TaBergsaker kontakt Bergsaker med p tlf.: Thomas p Bergsaker tlf.: p tlf.: M: P: M: A: P: A: M: P: A: Eller send skriftlig søknad Ellermed sendrelevante skriftlig søknad opplysninger med relevante til: opplysninger til: Eller send skriftlig søknad med relevante opplysninger til: OPTIKER- STILLING LEDIG I OPPLAND For nærmere informasjon se NORSK LYSINGSBLAD nr. 35/2005 fredag og P.B Bryne P.B Bryne P.B Bryne P.B Bryne 40 Optikeren 1/05

41 AVLØSER- OPTIKER MED KONTAKTLINSE- KOMPETANSE Jeg hjelper deg i korte eller lengre perioder. Fortrinnsvis i Oslo og omegn. Jeg har bred erfaring fra bl.a. Interoptik, Synsam og Brilleland. Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 100 forretninger i Norge med en omsetning p ca. 500 mill kr. Synsam er ogs representert i Sverige og Finland og har en totalomsetning i Norden p ca 2 milliarder. Totalt er Synsam Nordens største kjede innen optikk. TIL V R FORRETNING I VOLDA SØKER VI AVLØSEROPTIKER m/kontaktlinsekompetanse Vi søker avløseroptiker for oppdrag i kortere og lengre perioder. Kontakt Olav p tlf Ta kontakt med Ella K. Barth Mobil: AVLØSER- OPTIKER Avløser optiker m/ kl kompetanse klar for oppdrag. 7 års erfaring. Hele landet - bosatt i Rogaland. Fortsatt noe ledig til sommeren! Tlf: Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 100 forretninger i Norge med en omsetning p ca. 500 mill kr. Synsam er ogs representert i Sverige og Finland og har en totalomsetning i Norden p ca 2 milliarder. Totalt er Synsam Nordens største kjede innen optikk. TIL V R FORRETNING I VOLDA SØKER VI OPTIKER m/kontaktlinsekompetanse Vi søker en engasjert og utadvent person som kan jobbe selvstendig i et godt arbeidsmiljø. Vi kan tilby interessante arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter og meget gode betingelser. Kontaktlinsekompetanse er en fordel. Skriftlig søknad med relevante opplysninger sendes til: FAKTURA: Berge Deep Vision v/ Ketil Nygaard Pb Stavanger Olav Gloppestad Øvrev 4, 6823 Sandane 41 Optikeren 1/05

42 OPTIKER Centrum Optikk AS i Drammen søker optiker med kontaktlinsekompetanse Du må være selvstendig, utadvent og meget serviceinnstilt. Fleksibel arbeidstid om ønskelig. Arbeidsdagen vil variere mellom synsundersøkelser, kundebehandling og verkstedsarbeid. Vi kan tilby interessante arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter for rett person. Skriftlig søknad med relevante opplysninger sendes pr. mail eller post. CENTRUM OPTIKK AS V / Geir Gundersen Lapidus Amtm Bloms gt Drammen geir@centrumoptikk.no FORRETNING TIL SALGS PÅ NORDVESTLANDET Godt innarbeidet optisk forretning i full drift vurderes solgt For flere opplysninger ring etter kl telf el el Optiker søkes til Tynset Tynset er regionsenteret i Nord-Østerdalen. Her er fine forhold for sport og friluftsliv hele året, og vi har et aktivt miljø innen musikk og kultur. Vi, Tynset-Dombås Optiske as, søker etter en trivelig optiker, med eller uten linsekompetanse, for 1 års vikariat på Tynset, med mulighet for fast ansettelse. Er du interessert? Ring Brynhild på tlf eller Optiker Lundemo AS ble etablert i 1965 og har en sentral beliggenhet i Trondheim sentrum med kunder fra både privat- og bedriftsmarkedet. Vi tilbyr våre kunder skreddersydde løsninger basert på erfaring og høy faglig kompetanse. Firmaet har i dag 6 ansatte. OPTIKER med linse-kompetanse Vi utvider nå vårt team med en optikerstilling som innebærer hovedansvar for vår kontaktlinseavdeling. Vi kan tilby et hyggelig arbeidsmiljø i nyoppusset butikk sentralt i Trondheim, og med konkurransedyktige betingelser. Søknad sendes innen 15. mars til vår adresse eller pr. mail: optiker.lundemo@online.no Evt. spørsmål om stillingen rettes til Nils Morten Wentzel på telefon Repslagerveita Trondheim Leüthenhaven Tlf optiker.lundemo@online.no 42 Optikeren 1/05