Den 14. april 2011 holdt Komite for oppvekst møte i Bergen rådhus Møterom 225.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Komite for oppvekst Den 14. april 2011 holdt Komite for oppvekst møte i Bergen rådhus Møterom 225. Til stede under opprop: Wencke Hystad (H) Norvald Bjarne Visnes (H) Robert Monsen (H) Pål Hafstad Thorsen (A) Siw-Anita Lien (A) Tor A. Woldseth (FrP) Tristan Dupre (FrP) - vara Hildegunn Alfheim Pettersen (FrP) - vara Simen Johan Willgohs (SV) Kjell Andre Johannessen (V) - vara Godkjente forfall til hele møtet: Høyre: Abdelmajid Jerad (H) - sykt barn Ingen vara møtte Fremskrittspartiet: Tove Christoffersen - syk Venstre: Idun Kristine Bortne - uoppsettelig arbeid Uavhengig: Jarle Veivåg - syk Fra byrådsavdelingen: Byråd Hilde Onarheim Kommunaldirektør Anne Marit Presterud Kommunaldirektør Finn Strand Møteleder: Tor A. Woldseth (FrP) Rådgiver: Sekretær: Ragnar Zakariassen Rigmor Grimelid 1

2 Møtet startet kl og ble hevet kl Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Til dagsorden: I starten av møtet orienterte leder i det kommunale foreldreråd Helge Farestveit om bakgrunnen for opprettelse av kommunalt foreldreråd, og veien videre Godkjenning av protokoll Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 26-11: Protokollen ble godkjent Saker til gjennomsyn Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 27-11: Dokumenter utsendt i forkant av møtet: Forskrift om ordensreglement Ordensreglement - forskrift - bokmål Ordensreglement - forskrift - nynorsk Bergen kommune - Fylkesmannen har hatt tilsyn på seks skoler Årsberetning KIS 2010 Orienteringsskriv, Forskrift om skolenes opptaksområder - grunnskolen i Bergen skoleåret Vedtaksskriv, BR2, sak , , Forskrift om skolenes opptaksområder - grunnskolen i Bergen skoleåret Forskrift om skolenes opptaksområder - grunnskolen i Bergen skoleåret Referat fra ekstraordinært drøftingsmøte 25. mars

3 28-11 Skriftlige spørsmål Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 28-11: 7. Fra Siw-Anita Lien (A): "Universell utforming av barnehager Et problem med midlertidige barnehager er at de ikke alltid er universelt utformet. Dette gir utfordringer for de som er avhengig av tilpasninger i hverdagen. Ved den midlertidige brakkebarnehagen i Olsvik, får vi tilbakemeldinger på at dette er et problem. Foreldre som er bevegelseshemmede klarer ikke å ta seg opp trappene for å hente barnet. Når problemet er tatt opp har de ikke møtt noe interesse for å løse problemet, og holdningen de har blitt møtt med fra barnehagen og kommunen blir beskrevet som at de har følt at barnet har blitt kastet ut av barnehagen. 1. Hva gjør byrådet for å løse utfordringene som knytter seg til midlertidige barnehagers mangel på universell utforming? 2. Hvordan instrueres barnehagene i forhold til dette?" Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet: "Olsvik barnehage er en midlertidig barnehage med drift i to bygg over to etasjer med felles lekeareal. Barnehagens organisering er utformet med bakgrunn i byggets funksjonalitet. Olsvik barnehage har valgt å organisere barnegruppene etter alder og barna er fordelt på to baser. En base for de minste barna i 1 etasje og en base for barna over tre år i 2 etasje. Begge barnegruppene har felles inngang og garderobe i 1.etasje. Basene er fast aktivitetsareal for barnegruppen i hver base. Barna som har fast base i 1. etasje har alle fasiliteter på et plan. Dette omfatter grovgarderobe, fingarderobe, aktivitetsarealer, kjøkken, toaletter inklusiv HC toalett og stellerom. Arealene i 1. etasje har direkte utgang til barnas lekeplass. For foreldre som har barn i en base i 1 etasje vil kunne ha tilgjengelighet til både garderober og alle rom i barnas oppholdsareal. For foreldre som har barn i 2 etasje er tilgjengeligheten til barnas faste baseareal begrenset, da bygget ikke har heis. Foreldre har god tilgang til bygget og garderobeareal som er plassert i 1.etasje. Eventuelle foreldre med fysiske funksjonshemninger med barn i 2 etasje, vil bli møtt i garderoben i 1 etasje hver dag dersom det behov for dette. Eventuelle funksjonshemmede barn med begrenset bevegelighet vil få tilbud om å tilhøre en base i 1 etasje - uansett alder. Likestillings og diskrimineringsombudet har vurdert om Olsvik barnehage oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9, fordi adkomst til barnehagens annen etasje kun er via trapper. Ombudet konkluderer med at barnehagen ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens fysiske miljø jf lovens 9 tredje ledd. 3

4 Nye kommunale permanente barnehager bygges i tråd med krav til universell utforming med bla heis dersom bygget er over flere etasjer. Bergen kommune benytter brukeundersøkelsen " Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager" i barnehagene for å vise resultater for barnehagen som læringsarena på følgende punkter: - Foreldres tilfredshet med resultater - Trivsel - Brukermedvirkning barn og foreldre. Resultater etter brukerundersøkelsen viser at de foresatte i Bergen kommune er svært godt eller meget godt fornøyd med barnehagens tilbud totalt sett." 8. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Andel og utbygging av kommunale og private barnehager SV stilte i komitemøte 10. mars muntlig spørsmål om andel private og kommunale barnehageplasser i Bergen. Siden spørsmålet var muntlig ba byråden om å få svare skriftlig. Siden den gang har det kommet frem ny informasjon som gjør at spørsmålet bør stilles skriftlig i ny kontekst. Bergensavisen melder 31. mars at Bergen ikke har full barnehagedekning lenger grunnet flere søkere og mangel på plasser. 239 barn står ifølge avisen i kø uten fast plass til høsten. SV stiller i lys av dette spørsmål om dekning kommunalt og privat på nytt: - hvor mange plasser det er bygget totalt siden hvor mange barnehager hadde blitt bygget - hvor stor andel av plassene som er private - hvor stor andel av plassene som er kommunale - hvor mange barnehager som pr er kommunalt drevet - hvor mange barnehager som pr er privat drevet - hvor stor andel av barnehageplassene er kommunale pr Kan byråden svare på punktene nevnt i spørsmålet, og redegjøre når byrådet regner å ha full barnehagedekning igjen og hvilke tiltak som skal sikre dette?" Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet: "Det har vært en betydelig vekst i barnehagetilbudet i Bergen kommune de siste ti årene. Ved utgangen av år 2000 var det rundt 9100 barn med barnehageplass i Bergen kommune. Tilsvarende tall ved utgangen av 2010 var totalt barn, en økning på 5414 plasser. Bergen kommune oppnådde full barnehagedekning i

5 Følgende oversikt viser utviklingen i antall barnehageplasser i Bergen kommune fra 2001 til 2010, antall barnehager samt andel barn i hhv private og kommunale barnehager: Sum barn med barnehageplass Antall barnehager* Andel barn i ikkekommunale barnehager 67,1% 67,1% 67,5% 68% 69,9% 70,5% 69,4% 66,7% 66,4% 68,7% Andel barn i kommunale barnehager 32,9% 32,9% 32,5% 32% 30,1% 29,5% 30,6% 33,3% 33,6% 31,3% Kilde: KOSTRA, pr * Antall barnehager det enkelte år gjenspeiler både nybygging, nedleggelser av barnehager, sammenslåing av enheter osv. Pr utgangen av 2010 var det til sammen 71 kommunale barnehager i Bergen kommune. Dette er en andel på vel 31 %. Det arbeides med å oppfylle lovfestet rett til barnehage i 2011." Muntlige spørsmål Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 29-11: 14. Fra Pål Hafstad Thorsen (A): "Det tobakksforebyggende arbeidet i kommunen. I følge Bergensklinikkenes Føre Var-rapporter er det en økende trend at ungdommer benytter seg av snus. Andelen røykere er betydelig lavere enn tidligere. Fra 1999 til 2008 har andelen dagligsnusere økt. Fra 4% til 18% i 2008, og nå 14% for gutter på 10.trinn. For jenter har det i perioden økt fra 1% til 7% og er i dag på 6% dagligsnusere. På 10.trinn i bergensskolen går det i skoleåret 2010/2011 omkring 2953 elever gutter og 1463 jenter. Tallene fra Bergenklinikken lagt til grunn, så betyr det at hundrevis av ungdommer er dagligsnusere i Bergen. Vi er kjent med at EU og WHO har klassifisert snus som kreftfremkallende. Bukspyttkjertelen og spiserøret er mest utsatt. Vi er også kjent med andre helseskader som hjerte- og karsykdommer med mer. FRI er et tobakksforebyggende undervisningsprogram for ungdomsskolen. Målet er å forebygge bruk av snus og røyk. Utviklet av Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Dette viser seg å ha en svært positivt effekt på det forebyggende arbeidet. 5

6 Hvilke strategier har Bergen kommune for å stoppe den økende trenden og redusere andelen med ungdommer som er dagligsnusere - og er FRI-programmet et undervisningsprogram som alle ungdomsskolene i Bergen bruker?" 15. Fra Wenche Hystad (H): "I ungdomskolene er fravær et voksende problem og det er viktig å ta tak i dette før eleven skal til videregående skole. I dag er det noe usikkerhet om hvordan rapportering/oppfølging av fravær registreres på den enkelte ungdomsskole. Hvilke rutiner har skolen for rapportering om fravær til hjem? Hvordan fungerer ordningen med å registrere fravær i ungdomskolen? Får vikarer tilgang til evt. fraværssystem?" 16. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Pedagogisk Vikarsentral I byrådets protokoll for 12. april i sak står det at en offentlig anskaffelse fra Pedagogisk Vikarsentral er klaget inn for klagenemda, og at avgjørelse i klagenemda tas til orientering av byrådet. Kan byråden redegjøre for hva denne saken går ut på? 17. Fra Kjell Andre Johannessen (V): "Det ble for noen år siden etablert SLT - råd i alle bydeler i Bergen med ansvar for samordning av forebyggende kriminalitetsarbeid. Inntil i fjor disponerte SLT - rådene i Bergen kr. 1 mill. til forebyggende aktiviteter. I bybudsjettet for 2011 ble denne millionen fjernet og SLT - rådene disponerer idag ikke egne midler. I følge SLT - rådene er dette selvsagt et stort hinder for det forebyggende arbeidet. 6

7 1. Er byrådet kjent med den vanskelige arbeidssituasjonen til SLT - rådene etter at midlene SLT disponerte ble fjernet i byrådets bybudsjett for 2011? 2. Vil byrådet i tertialrapporten bevilge de nødvendige midlene til SLT - rådene?" 18. Fra Siw-Anita Lien (A): "Det rusforebyggende arbeidet i kommunen. I forbindelse med budsjett for 2011 ble det gjennomført en rekke nedtrekk i tilskudd til organisasjoner som driver blant annet rusforebyggende arbeid. Frivillige organisasjoner fikk et nedtrekk på 1,4 millioner kroner. Blant annet Kirkens Bymisjon og ungdomstiltaket V13, New Page, TA Vare og ADA (Kirkens Bymisjon), Hordaland Røde Kors, VOKT, samt et omfattende kutt i Utekontaktens tjenester på 1 million i nedtrekk. Det har beviselig en positiv effekt å drive rusforebyggende arbeid blant ungdom for å bekjempe morgendagens rusproblematikk. Byrådet ble advart mot kuttene, og spesielt når det gjelder Utekontaktens tjenester og arbeid. Hvilke konsekvenser har kuttene hatt for det rusforebyggende arbeidet i Bergen og kan byråden gå god for at Utekontaktens tjenester og arbeid vil kunne drives fremover med uforminsket styrke på tross av budsjettkuttene?" 19. Fra Pål Hafstad Thorsen (A): "Representanten stilte spørsmål vedr. Rothaugen skole." 20. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Problemer ved Fysak. SV kjenner til at Fysak-tilbudet på Slettebakken har en del problemer, både knyttet til formål og knyttet til ren drift. Første problem er at man har hatt mye uønsket besøk og aktivitet som ikke kan knyttes til det Fysak er ment for. Dette blir i media hevdet er ordnet opp i, men kan byråden redegjøre litt for hva situasjonen er. Det andre gjelder formål og drift. Så vidt SV kjenner til har mangel av organisert tilbud gjort at idrettsrådet ser på Fysak som et velferdstilbud og ikke et idrettstilbud. Noen av aktivitetene det er lagt opp for krever en viss form for organisering og 7

8 oppfølging, deriblant klatreveggen, uten at dette gis i dag. Uten sikring kan veggen brukes opp til en viss høyde som buldrevegg, men dersom man skal klatre høyere enn to-tre meter, bør personen sikres, noe som det i dag ikke gis tilbud om. De ansatte ved Fysak sies også å være mer for tilsyn, mens det har vært etterlyst flere ansatte i de ulike aktivitetsområdene. For SV virker dette som om man ikke helt har definert inn hva Fysak skal være, at noe av aktiviteten ikke gis en forsvarlig oppfølging det krever, og at dette også kan være årsak til noen av de problemene som vi nå ser. Kan byråden si noe om de bekymringene som har vært knyttet til Fysak i media og si hva tanken er bak det noe ukonsistente tilbudet som gis?" Spørsmålet oversendes byråd for finans, konkurranse og eierskap, og med forespørsel om byråden kan orientere komiteen om Fysak tilbudet på Slettebakken Høringsuttalelse om forslag til bosetting for flyktninger med mål om raskere bosetting Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bystyret avgir uttalelse om forslag til bosetting for flyktninger med mål om raskere bosetting slik den fremgår av saksutredningen. Merknader med mindretall: Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Bystyret påpeker at det er uakseptabel lang ventetid i mottak/omsorgssenter for mange flyktninger, og spesielt gjelder dette enslige mindreårige. Her kan både kommunene og statsforvaltningen bli bedre. Kommuner som bosetter enslige mindreårige, mottar tre ulike tilskudd: integreringstilskudd, særskilt tilskudd til enslige mindreårige og refusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak. I Bergen har man likevel relativt høye utgifter til helsetjenester, over landsgjennomsnittet. Hovedsakelig tuberkuloseoppfølging og forebyggende helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Bystyret mener at ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger så er dette kompensert godt gjennom tilskuddsordninger, men viser til at merutgifter til helsetjenester må kompenseres i større grad enn hva tilfellet er i dag. Bystyret ber staten ta initiativ til en nasjonal dugnad for å få redusert ventetid i mottak/ omsorgssenter for enslige mindreårige. En særordning med tilvisningsrett når det gjelder enslige mindreårige flyktninger mener bystyret forutsetter tilskuddsordninger og kompensasjon som dekker kommunenes merutgifter." 8

9 Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Bystyret viser til at de største kommunene har hatt utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad som er lavere enn landsgjennomsnittet. På den annen side har de største byene (Oslo, Bergen og Trondheim) alle utgifter til integreringstiltak over landsgjennomsnittet. Bystyret mener at departementet må følge opp disse funnene videre for å sikre gode tilskuddsordninger til storbyene i forbindelse med integreringstiltak." Simen Johan Willgohs fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A: "Bystyret syns det er problematisk at byrådet avleverer innstillinger som tar stilling til et større dokument. Det vanskeliggjør mulighet for alternative forslag og tydelige vedtak når disse fattes. Bysytyret ber derfor byrådet om å gjenspeile vedtaksessensen i forslag til vedtak." Simen Johan Willgohs fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A: "Bystyret merker seg at byrådet i høringssvaret mener det er et politisk spørsmål hvor mange flyktninger som skal bosettes i en kommune. Bystyret mener dette reflekterer et helt feil menneskesyn, da det åpner for politisk spekulasjon i menneskeskjebner. Det skal være et mål at flest mulig flyktninger skal bosettes, gitt at dette er forsvarlig og håndterlig innenfor kommunen. Slike hensyn er ikke sentrale i en politisk debatt om bosetting." *** Protokolltilførsel: Kjell Andre Johannessen (V) fremsatte følgende protokolltilførsel: "Venstre vil arbeide videre med saken fram mot bystyrets møte, og fremme alternativt forslag ved denne anledning. Venstre er avholdende til votering." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Wencke Hystad (H), Pål Hafstad Thorsen (A), Simen Johan Willgohs (SV), Kjell Andre Johannessen (V), Siw-Anita Lien (A), Robert Monsen (H) og Tor A. Woldseth (FrP). *** Pål Hafstad Thorsen (A) fremsatte følgende tilleggsforslag: "1. Bystyret går i mot forslag om å gi fylkesmannen tilvisningsrett overfor kommunen og dermed åpne for tvang ved bosetting av flyktninger. 2. Bystyret stiller seg positiv til en særordning med tilvisningsrett når det gjelder enslige mindreårige flyktninger." 9

10 Simen Johan Willgohs (SV) fremsatte følgende alternative forslag: "1. Bergen Bystyre ser positivt på at kommunene gis mer ansvar og rettigheter til å seg imellom bestemme bosetting av flyktninger og omsorg for mindreårige asylsøkere." Simen Johan Willgohs (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag: "1. Bystyret er negativ til at kommunene skal straffes økonomisk om man ikke klarer å overholde bosettingskrav på 3 måneder. Dette vil være å dobbeltstraffe kommuner, og trolig kun gjøre situasjonen enda vanskeligere for flyktningene som skal bosettes. 2. Bystyret ber om at den nye bosettingsordningen evalueres innen 5 år fra en eventuell innføring." Votering: 10 stemmeberettigede tilstede Simen Johan Willgohs alternative forslag fikk 4 stemmer (A+SV+V). Innstillingen ble tiltrådt med 6 stemmer (H(3)+FrP) Pål Hafstad Thorsens tilleggsforslag pkt. 1 og 2 fikk 3 stemmer (A+SV) Simen Johan Willgohs' tilleggsforslag pkt. 1 og 2 fikk 3 stemmer (A+SV) Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Ny statlig politikk for oppnevning av styremedlemmer i større kulturinstitusjoner Komite for oppvekst hadde saken til orientering i møtet sak 31-11: Saken ble tatt til orientering. Komite for kultur, idrett og næring innstiller til bystyret. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Pål Hafstad Thorsen (A). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune skal fortsatt ha styreplasser i regions-, landsdels-, konsoliderte- og knutepunktinstitusjoner i tråd med gjeldende praksis. 2. Bergen kommune ønsker et sterkere samarbeid med Hordaland fylkeskommune om sammensetningen av styreplasser, blant annet med tanke på at det skal oppnevnes nasjonale og internasjonale kapasiteter til styre. 3. Regionreformen vil ha bred innvirkning på kultur- og idrettsrollen til Hordaland fylkeskommune. Byrådet vil komme tilbake til mulige effekter og nye samarbeidstema i forholdet storby og region. 10

11 32-11 Eventuelt Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 32-11: Leder Tor A. Woldseth orienterte om komiteens seminar om inkludering og integrering. Tor A. Woldseth leder Ragnar Zakariassen rådgiver 11