Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet"

Transkript

1 Innhold BLI KJENT MED REGNEARKET... 3 Rader, kolonner, celler... 4 Organisering av regnearkmodellen... 4 REGNING... 7 Formler... 7 Regneuttrykk i regneark VISE FORMLER, UTSKRIFT Vise formler Vise radnummer og kolonnenavn på utskriften Utskrift av regnearket Kopiere skjermbildet eller deler av det Liggende papir Vis sideoppsett FORMATERING Formatering av tall Desimaler Pengebeløp Tusenskille Standardform Brøk Egendefinert tallformat Formatering av tekst Ferdigdefinerte cellestiler Kopiere format Endre kolonnebredde, bryte tekst PROSENT Prosentformatering HVORDAN HÅNDTERER EXCEL TID? INNEBYGDE FUNKSJONER SUMMER() H. Aschehoug & Co. Side 1

2 ROT() PI() HVIS() Annuitetslån: AVDRAG() Sannsynlighetsregning FAKULTET() PERMUTER() KOMBINASJON() TILFELDIGMELLOM() Statistikk Frekvenstabell Sentralmål Spredningsmål Sortere tabellen KOPIERE FORMLER Relative cellereferanser i formler Å gi celler navn Absolutte cellereferanser i formler DIAGRAM Søylediagram/stolpediagram Aksetitler Hva gjør vi når akseverdiene oppfattes som en dataserie? Flere dataserier i samme diagram Søylediagram ved klassedelt datamateriale, histogram Sektordiagram Linjediagram Aksetitler Punktdiagram Endre diagrammet H. Aschehoug & Co. Side 2

3 BLI KJENT MED REGNEARKET Matematikk for ungdomstrinnet Et regnearkdokument er bygd opp som en arbeidsbok med flere ark. Du gir arbeidsboka navn når du lagrer filen. Du kan legge til flere ark og du kan gi arkene navn som sier noe om hva som er på arket. Båndet med flere faner og funksjonalitet tilpasset oppgaven du jobber med Hvilken celle som er aktiv Formellinje Høyreklikk for å endre arkets navn Nytt ark Oppgave 1 Opprett et nytt regnearkdokument. Dette dokumentet skal vi bruke i flere av oppgavene som følger. Det skal være 5 ark i arbeidsboka. Lag de 5 arkene. Et av arkene skal hete Multiplikasjon, og et skal hete Klær. Vi skal senere bruke disse to arkene til oppgaver som handler om multiplikasjon og klær. Plasser markøren i ruta i øverste venstre hjørne, på arket som heter Multiplikasjon og skriv Multiplikasjon. Gjør tilsvarende på arket som heter Klær. Lagre dokumentet. Gi filen navnet Tallregning. Excel-filer lagres med ekstensjonen xlsx. Filen får altså navnet Tallregning.xlsx. H. Aschehoug & Co. Side 3

4 Rader, kolonner, celler Matematikk for ungdomstrinnet Radene i regnearket nummereres fortløpende nedover, kolonnene angis ved hjelp av bokstaver. Når vi skal angi en celle, angis den med en bokstav og et tall, bokstaven først, eks B3. Skal vi referere til flere celler i samme kolonne oppgir vi øverste og nederste med kolon mellom, for eksempel B5:B10. Ligger cellene vi vil referere til i samme rad blir det for eksempel D3:H3. Skal vi referere til et område som går over flere rader og kolonner begynner vi med cellen øverst i venstre hjørne og avslutter med cellen nederst til høyre, D5:H10. Organisering av regnearkmodellen Når vi jobber med regneark, tenker vi ofte at vi har to eller tre områder i regnearket: Et område med inn-data, de tallene vi skal oppgi og deretter bruke i beregninger Et område med mellomregninger, dette området er ikke alltid nødvendig Et område med svar Det anbefales å ha med nok forklarende tekst slik at vi forstår hva regnearkmodellen gjør og hvordan vi skal bruke den. Det er også lurt å ha med så mange mellomregninger at det er greit å forstå formlene og hvordan svarene regnes ut. H. Aschehoug & Co. Side 4

5 Oppgave 2 Matematikk for ungdomstrinnet Lag en regnearkmodell som senere skal brukes til å multiplisere to tall. Vi skal ikke regne foreløpig, bare skrive inn tekst og inn-data. Åpne dokumentet Tallregning.xlsx, og sørg for at arket som heter Multiplikasjon er aktivt. Skriv inn tekst og tall i cellene slik det er gjort i figuren: Oppgave i Nummer 8 Lag et oppsett for et regneark som kan brukes til å løse oppgave Det kan se slik ut: Oppgave 3 Du skal lage et oppsett som skal brukes til å regne ut hva en kunde skal betale i en klesbutikk. Åpne dokumentet Tallregning.xls, og sørg for at arket som heter Klær er aktivt. Skriv inn tekst i cellene slik det er gjort i figuren: I dette regnearket er inndataområdet A2:C5, mellomregninger er i D2:D5 og svaret i D6. Fargelegg disse områdene med hver sin bakgrunnsfarge. Lagre dokumentet. H. Aschehoug & Co. Side 5

6 Du kan velge bakgrunnsfarge med dette verktøyet. Legg merke til at du får se verktøyforklaring når du holder musepekeren over verktøyet. H. Aschehoug & Co. Side 6

7 REGNING Vi skal bruke regnearket til regning, og må skrive formler. Formler En formel starter alltid med = I en formel finner vi sjelden tall, vi skriver i stedet en referanse til en celle hvor vi har plassert det tallet vi vil bruke når vi regner. Hvis du endrer tallene du vil regne med, vil svaret automatisk bli oppdatert. Vi sier at regnearket er dynamisk. Åpne regnearket du laget i oppgave 2, skriv inn formelen slik som vist i figuren over. Endre tallene i B2 og B3. Hva skjer? Symbolene som brukes for regneoperasjonene er: addisjon + subtraksjon - multiplikasjon * divisjon / Når vi skal skrive potenser bruker vi tegnet ^. Vi skriver 5 2 slik: 5^2. EKSEMPEL REGNEOPERASJONER I figuren til høyre ser du i kolonne B formlene slik de er skrevet inn. H. Aschehoug & Co. Side 7

8 Oppgave i Nummer 8 Sett inn formel i regnearket du laget for oppgave Hvor mye må Berit betale hvis hun kjøper 1,2 kg epler? Hva må hun betale hvis eplene er på tilbud til 9,90 kr per kg? Tips: Når du skriver formler kan du enten skrive cellereferansen, f. eks B1, eller du kan klikke i den cellen du vil referere til. Oppgave 4 Åpne dokumentet Tallregning.xls fra oppgave 3. Vis arket som heter Klær. Legg til formler som beregner samlet pris for hver varetype samt beløpet kunden skal betale. Tips: Det er smart å markere celler der vi skal skrive inn tallene vi skal regne med, inn-dataene, men en spesiell farge. I eksemplene her bruker vi den fargen som fins som standard i cellestilen Inn-data. H. Aschehoug & Co. Side 8

9 Oppgaver i Nummer 8 Løs oppgave 1.42, 215, 218, 223 og 224 i Nummer 8 ved hjelp av regneark. Oppgaver i Nummer , 2.10, , 1.118, 2.46, 3.35, 3.59, Oppgave 5 På Wikipedia kan du finne faktainformasjon om alle land. Velg fem land og noter areal og befolkning i disse landene. Regn ut hvor mange innbyggere det er per kvadratkilometer i de ulike landene. Bruk ssb.no og finn areal og folketall i den kommunen du bor i. Regn ut antall innbyggere per kvadratkilometer i kommunen din. Sammenlikn hvor tett dere bor i din kommune med hvor tett folk bor i de landene du har valgt. H. Aschehoug & Co. Side 9

10 Tips: Eksponenten i overskriften lager vi ved å formatere 2-tallet med hevet skrift. Merk 2-tallet, og klikk her for å få opp panelet for å formatere skrift. Regneuttrykk i regneark Når vi skriver inn regneuttrykk i regnearket må vi huske følgende: Regnerekkefølgen følger vanlige regler Brøkstrek skrives som / Hvis en brøk har flere ledd i telleren må vi ha parentes rundt telleren Hvis en brøk har flere ledd eller faktorer i nevneren må vi ha parentes rundt nevneren. Reglene er de samme, enten det er tall eller cellereferanser i regneuttrykket. EKSEMPEL REGNEUTTRYKK Vi skal regne ut Oppgaver i Nummer 8 Løs følgende oppgaver i regneark: 4.35, 4.36, 4.37, 4.38, H. Aschehoug & Co. Side 10

11 1.22, 1.23, 2.46, 2.77, 3.35 H. Aschehoug & Co. Side 11

12 VISE FORMLER, UTSKRIFT Matematikk for ungdomstrinnet Vi skal nå se på noe vi må forholde oss til når vi skal bruke regneark på prøver og eksamen. Vise formler I skolen må vi alltid vise formler i tillegg til utregningene vi gjør med regnearkmodellene. Av og til ønsker vi å vise alle formlene i regnearket i stedet for verdiene. Du skifter fram og tilbake mellom formelvisning og visning av verdier ved å klikke på Vis formler på fanen Formler. Tips: Hurtigtast: ctrl+j (Office 2010) eller ctrl + ` (Office 2013) eller ctrl + j (Office for Mac 2016) Vise radnummer og kolonnenavn på utskriften Vi må ta med navn på rader og kolonner på alle sidene når vi skriver ut regnearket Det gjør du slik: H. Aschehoug & Co. Side 12

13 Utskrift av regnearket Matematikk for ungdomstrinnet Du kan skrive ut regnearket fra Excel. Første gang du velger Fil, Skriv ut vil Excel sette inn noen stiplete linjer som viser hva som blir skrevet ut på hver side. Dersom regnearket er lite går dette fint. Når regnearket er større er ofte ikke oppdelingen slik vi ønsker. Da har vi flere valgmuligheter. Utskrift fra Excel vil dele siden her Kopiere skjermbildet eller deler av det Dette gjør vi enten med Print Screen tasten eller med utklippsverktøyet (i Windows symbolisert med en saks, Mac: ctrl + shift + cmd + 4). Vi limer bildet inn i et tekstdokument og skriver ut når alt vi skal ha med i besvarelsen er med. Pass på å få med radnummer og kolonnenavn. Det er også viktig å passe på at bildet du limer inn blir greit å lese på utskriften, at ikke tall og bokstaver blir for små. Liggende papir En annen mulighet som kan være verd å prøve er å skrive ut på liggende papir, da får du plass til mer i bredden. H. Aschehoug & Co. Side 13

14 Vis sideoppsett Matematikk for ungdomstrinnet Ved å vise sideoppsett mens du jobber får du se hvordan regnearkmodellen blir fordelt på flere sider ved utskrift. Du har da hele tiden full kontroll over hvordan utskriften blir. Du velger å vise sideoppsett nederst til høyre i vinduet. H. Aschehoug & Co. Side 14

15 FORMATERING Matematikk for ungdomstrinnet Å formatere tekst eller tall vil si å velge hvordan de skal se ut. Det kan innebære å velge farge, skrifttype eller kantlinjer. For tall kan det bety å velge antall desimaler eller måleenhet. Formatering brukes for at tekst og tall skal presenteres på en ryddig og tydelig måte i regnearket. Formatering av tall Tall kan vises på flere måter i regneark. Vi velger hvordan svaret skal presenteres ved å formatere cellen svaret er i. Desimaler Vi kan velge hvor mange desimaler tallet skal ha. Pengebeløp Vi kan vise tallet som et pengebeløp og bruker formatet Regnskap Oppgaver i Nummer 8 Du har kanskje løst oppgave 1.46 i regneark tidligere. Nå kan du formatere tallene i oppgavene slik at desimaltallene har to desimaler og pengebeløpene er formatert med regnskapsformat. H. Aschehoug & Co. Side 15

16 Du har kanskje løst oppgave 2.47, 215, 218, 223, 224 i regneark tidligere. Nå kan du formatere tallene i oppgavene slik at desimaltallene har to desimaler og pengebeløpene er formatert med regnskapsformat. Tusenskille Store tall kan det være lurt å presentere med tusenskille. Standardform Store tall kan også presenteres på eksponentiell form eller standardform. H. Aschehoug & Co. Side 16

17 Brøk Regnearket er ikke spesielt velegnet til brøkregning, men det er mulig å formatere tall som brøk. Dersom vi skriver 0,2 i en celle og velger brøkformat, vil tallet vises som 2/5. Det er også mulig å velge å vise flere sifre i teller og nevner. Høyreklikk i den aktuelle cellen og velg Formater celler. Egendefinert tallformat Regnearket blir ofte brukt til finansielle beregninger. Derfor fins det mange format for pengebeløp. I skolen trenger vi en rekke andre enheter som kg, cm, L, km/h. Vi kan vise tall med slike enheter ved å lage egendefinerte tallformat. Vi viser her et format for å skrive ut tall med enheten cm. Du kan tilpasse formatet til andre enheter ved å bytte ut cm med den måleenheten/teksten du ønsker. Høyreklikk i den aktuelle cellen og velg Formater celler. Skriv formatkoden her H. Aschehoug & Co. Side 17

18 Når du har fått vist tallet med riktig måleenhet, kan du tilpasse antall desimaler på vanlig måte etterpå. Enheter som cm 2 og m 3 krever et triks om vi vil ha eksponenten med hevet skrift. Vi må finne 2 eller 3 ved å velge Sett inn, Symbol. Still markøren i en tilfeldig rute i regnearket, velg fanen Sett inn, klikk på Symbol. Let til du finner 2 eller 3. Når tegnet er på plass i regnearkcellen, kopierer du dette fra formellinja. Deretter går du i gang med å definere det egendefinerte tallformatet. Lim inn eksponenten med ctrl + V der den skal være. 1.57, 1.58, 1.59, 1.60, 1.61, 1.62, 3.26, 3.59 Formatering av tekst Skriftstørrelse, tekstfarge, utheving, fonter, tekstplassering, å bryte teksten og å slå sammen celler, er aktuelle formateringsvalg når vi skal skrive inn overskrifter og forklarende tekst. Bakgrunnsfarge og kantlinjer kan gjøre regnearket mer oversiktlig. Kantlinjer Bryt teksten (A3) i eksempelet under Bakgrunnsfarge Skriftfarge Slå sammen celler (A1-D1) i eksemplet under H. Aschehoug & Co. Side 18

19 EKSEMPEL FORMATERE TEKST Ferdigdefinerte cellestiler Det fins en god del ferdigdefinerte stiler vi kan bruke til å formatere både tekst og tall. Det varierer litt hvordan cellestilene vises på båndet. Klikk her, og du får se enda flere stiler. Tips: Bruk cellestilen Inndata på celler der brukeren skal skrive inn informasjon. Kopiere format Når du har formatert en celle kan du kopiere formatet til andre celler ved å bruke formatbørsten. Still markøren i den cellen som har det ønskede formatet. Klikk på formatbørsten. Merk deretter de cellene som skal ha dette formatet. H. Aschehoug & Co. Side 19

20 Endre kolonnebredde, bryte tekst Matematikk for ungdomstrinnet Når teksten eller tallet i en celle er for lang i forhold til kolonnebredden kan vi endre bredden på kolonnen ved å stille markøren på skillestreken mellom de to kolonnenavnene. Markøren endres til to loddrette streker og du kan dra til ønsket kolonnebredde. Tips: Ved å dobbeltklikke på skillestreken mellom kolonnenavnene tilpasses kolonnebredden til celleinnholdet automatisk. Tekst som er for lang i forhold til den kolonnebredden du ønsker kan brytes ved å klikke på Tips: Dersom tall blir for lange til å kunne vises i en kolonne markeres dette med ####. Da må en utvide kolonnebredden. Oppgave 6 Dersom du har laget regnearket Tallregning.xlsx kan du nå formatere oppgavene du har her, slik at både tall og tekst ser oversiktlig og ryddig ut. Oppgaver i Nummer 8 Du har kanskje løst oppgave 1.46 i regneark tidligere. Nå kan du formatere teksten i oppgaven slik at du synes den blir oversiktlig og pen. Du har kanskje løst oppgave 2.47, 215, 218, 223, 224 i regneark tidligere. Nå kan du formatere teksten i oppgavene slik at du synes de blir oversiktlige og pene. H. Aschehoug & Co. Side 20

21 PROSENT EKSEMPEL PROSENTREGNING UTEN PROSENTFORMAT Billetten med hurtigbåt fra Lavik til Bergen koster 365 kr. Ved nyttår økes prisen med 4 %. Hva blir den nye billettprisen? Løsning Oppgaver i Nummer 8 Lag regneark som du kan bruke til å løse oppgavene 2.64, 2.65, 2.66, 2.67, 230 og 231 Tips: Å regne ut promille gjør vi på samme måte som når vi regner prosent, bare at da dividerer vi på Oppgaver i Nummer 8 Løs oppgave 2.78, 2.79, 2.80 i regneark. Prosentformatering Vi kan la et tall formateres som prosent, det vil si hundredeler. Formater cellen først, skriv deretter inn prosentsatsen. Prosenttegnet betyr her hundredeler, og vi skal dermed ikke skrive inn å dele på 100 i formelen når vi bruker prosentsats fra celler som er formatert som %. Tallet vi har skrevet inn er lagret som hundredeler. H. Aschehoug & Co. Side 21

22 Når vi viser formler vises 14 % som 0,14. Excel regner med 0,14. Oppgave 7 Billetten med hurtigbåt fra Lavik til Bergen koster kr 365. Ved nyttår øker prisen med 4 %. Hva blir den nye billettprisen? Legg merke til at 4 % vises som 0,04 når vi bruker formelvisning. Oppgave 8 En dunjakke koster 2400 kr. På salg i februar blir jakken satt ned med 40 %. Hva koster jakken på salget? 1.97, 1.98, 1.99, 1.102, 1.103, 1.107, 1.108, 1.111, 1.117, 1.119, 1.120, 1.127, 1.133, 1.134, 1.135, 1.143, 156, 157, 160. H. Aschehoug & Co. Side 22

23 HVORDAN HÅNDTERER EXCEL TID? Matematikk for ungdomstrinnet Excel har formater for både datoer og klokkeslett. Når vi bruker et av disse formatene og skriver inn et klokkeslett, lagres det som et desimaltall. Tallet er andelen av et døgn. Dersom vi skriver inn en dato vil tallet som lagres svare til antall døgn som er gått etter midnatt 1. januar 1900 kl. 00. At tidspunktene lagres som tall, betyr at vi kan finne hvor lang tid det er mellom to tidspunkt ved å subtrahere. Svaret får vi da som antall døgn, som et desimaltall. Antall timer regner vi ut ved å multiplisere med 24. Trenger vi minutt multipliserer vi med I eksemplet har vi skrevet inn to klokkeslett og regnet ut hvor lang tid det er mellom dem. Vi har vist litt ulik formatering av cellene, formatet som er brukt i B-kolonnen er angitt i C-kolonnen H. Aschehoug & Co. Side 23

24 INNEBYGDE FUNKSJONER Regneark inneholder en mengde innebygde funksjoner. Vi skal her se på de funksjonene som kan være aktuelle i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. Funksjonene brukes i formler, så når du skal bruke en funksjon må du alltid starte med =. SUMMER() Legger sammen tall i et område i regnearket. Tips: Du kan enten skrive inn cellereferanser til området de tallene du vil summere ligger i, eller du kan bruke musepekeren og merke området. Summer er den mest brukte funksjonen. Derfor er det laget en egen hurtigtast for denne funksjonen, den heter Autosummer. Still markøren i den cellen der du vil ha summen, og klikk på Autosummer. Du vil da få et forslag til hvilke celler som skal summeres. Er du enig i forslaget godkjenner du ved å trykke enter. Hvis du klikker på den lille pila ved siden av Autosummer, ser du at denne knappen kan brukes til en del andre vanlige beregninger også. H. Aschehoug & Co. Side 24

25 Oppgave 9 Bestemor skal gi deg lønn for snømåking og du får følgende to tilbud å velge mellom: Første gang du måker snø får du 20 kr; neste gang 20 2 kr, tredje gang 20 3 kroner Første gang du måker snø får du 10 kr, neste gang 10 2 kr, tredje gang 10 3 kroner. Hvilket tilbud vil du velge? Begrunn valget ditt. Tips: Eksponenten i overskriften lager vi ved å formatere n-en med hevet skrift. Merk n-en, og klikk her for å få opp panelet for å formatere skrift. Oppgave 10 Du skal lage et oppsett som skal brukes til å regne ut hva en kunde skal betale i en klesbutikk. Bruk SUMMER-funksjonen til å beregne hva kunden skal betale. H. Aschehoug & Co. Side 25

26 Oppgaver i Nummer 8 Løs følgende oppgaver i regneark, bruk SUMMER-funksjonen: 2.33, 2.68, 2.92 og 215. Oppgave 5.3 og 5.4. Skriv de observerte verdiene og frekvensene inn i regnearket. Bruk SUMMER-funksjonen til å addere frekvensene. 1.21, 1.136, 1.137, 1.138, 1.139, 1.140, 1.148, 1.149, 1.150, 1.155, 1.157, 1.158, 1.159, 1.162, 150, 151, 152, 158, 159, 160, 4.21 ROT() Denne funksjonen regner ut kvadratroten av tall. EKSEMPEL KVADRATROT Regn ut radius i en sirkel som har areal lik 30 cm 2. Tips: Enheten cm 2 lager du som et egendefinert tallformat. Se eget avsnitt om hvordan dette gjøres i kapitlet om formatering. Oppgaver i Nummer 9 Løs oppgave 1.12 og 104 i regneark. H. Aschehoug & Co. Side 26

27 1.42 PI() Denne funksjonen brukes når vi trenger konstanten π i beregninger av areal og volum. EKSEMPEL FORMEL SOM INNEHOLDER π Regn ut omkrets og areal av en sirkel som har radius lik 3,0 cm. Oppgaver i Nummer 8 Løs følgende oppgaver ved hjelp av regneark: 3.109, 3.116c, 359, 361, 358, 360 Oppgaver i Nummer 9 Oppgave Oppgave HVIS() Dette er en funksjon som er nyttig i sammenhenger der vi skal utføre en av to ulike utregninger, alt etter om en betingelse er oppfylt eller ikke. Som første parameter i funksjonen må vi skrive betingelsen, deretter hva som skal gjøres om betingelsen er oppfylt, og til slutt hva som skal gjøres om betingelsen ikke er oppfylt. Tips: Vi må skille betingelsen, det vi gjør om den er oppfylt, og det vi gjør om den ikke er oppfylt med semikolon ; EKSEMPEL En butikk gir 10 % rabatt dersom vi handler for mer enn 1000 kr. Vi lager følgende regneark som regner ut hva vi skal betale: H. Aschehoug & Co. Side 27

28 Betingelsen i B6 er D5>1000. Det betyr at vi sjekker om prisen for alle varene er større enn 1000 kr. Hvis betingelsen er oppfylt er svaret på dette ja. Da skal rabatten være 10 %. Det må vi skrive som 0,1. Hvis betingelsen ikke er oppfylt skal rabatten være 0 % , 158 Annuitetslån: AVDRAG() Med funksjonen AVDRAG() kan vi få beregnet terminbeløpet på et annuitetslån. Merk deg at terminbeløpet kommer ut som et negativt tall. EKSEMPEL ANNUITETSLÅN H. Aschehoug & Co. Side 28

29 1.151 Sannsynlighetsregning FAKULTET() Vi kan regne ut fakultet med funksjonen FAKULTET() EKSEMPEL KØSITUASJON Oppgaver i Nummer 9 Løs oppgave med regneark. H. Aschehoug & Co. Side 29

30 Løs 4.31 og 4.32 med regneark. PERMUTER() Vi kan løse såkalte «medaljesituasjoner» med funksjonen PERMUTER(). I en «medaljesituasjon» har vi et ordnet utvalg uten tilbakelegging. EKSEMPEL MEDALJESITUASJON Oppgaver i Nummer 9 Løs oppgave med regneark. Løs med regneark KOMBINASJON() For å finne antall muligheter vi har i såkalte «kommitésituasjoner» bruker vi funksjonen KOMBINASJON().I en «kommitésituasjon har vi et uordnet utvalg uten tilbakelegging. EKSEMPEL KOMMITÉSITUASJON H. Aschehoug & Co. Side 30

31 Løs med regneark. TILFELDIGMELLOM() Funksjonen TILFELDIGMELLOM() brukes til å lage tilfeldige tall. Vi skal simulere et antall kast med terning, og lager følgende regneark: Vi bruker funksjonen TILFELDIGMELLOM(1;6) og kopierer denne formelen nedover i regnearket. Funksjonen returnerer hele tall. Vi må oppgi minste og største tall som skal være med i utfallsrommet. Oppgaver i Nummer Oppgaver i Nummer , 4.47, , 406 Statistikk Excel har innebygde funksjoner som beregner forskjellige statistiske parametere. Frekvenstabell Vi kan lage frekvenstabell med utgangspunkt i en tabell med rådata på to forskjellige måter. Vi kan bruke funksjonen ANTALL.HVIS() eller FREKVENS(). ANTALL.HVIS() Vi skal demonstrere bruken av denne funksjonen med et eksempel: H. Aschehoug & Co. Side 31

32 I et nabolag er de plaget med en del tungtrafikk som tar en snarvei gjennom et boligområde. Velforeningen bestemmer seg en onsdag for å gjennomføre trafikktelling. Gunnhild skal stå for tellingen én time. Hver gang et kjøretøy passerer, noterer hun hvilken type det er. Dataene som skal telles opp er i A1:C7. Vi må skrive de verdiene som skal telles opp i første kolonne i frekvenstabellen, D2:D5. I E2 skriver vi inn =ANTALL.HVIS(). Inni parentesen skal vi først oppgi det området i regnearket der dataene ligger. Vi bruker absolutt cellereferanse, $A$1:$C$7, slik at vi kan kopiere formelen uten at referansen til området endres (se lenger nede i dokumentet). Til sist må vi oppgi referanse til den cellen i D-kolonnen der den verdien som skal telles opp står. Funksjonen går gjennom hele området A1:C7 og teller cellene hvis verdien stemmer. Område som verdiene vi skal telle befinner seg i. Verdien vi teller er i denne cellen. Oppgave 4.3 FREKVENS() Dette er aktuelt når vi har simulert for eksempel terningkast med tilfeldige tall. Funksjonen frekvens er en matrisefunksjon, den lager en matrise (en tabell) med tall. Eksemplet viser hvordan du lager en frekvenstabell. EKSEMPEL FREKVENSTABELL Vi skal lage en frekvenstabell som viser fordelingen av summen av antall øyne når vi kaster med to terninger. Vi bruker TILFELDIGMELLOM() til å simulere terningkastene og lager en kolonne med summen av antall øyne. Denne kolonnen blir datamatrise i frekvensformelen. Videre lager vi en kolonne der vi skriver inn alle de aktuelle summene (her i E-kolonnen). Dette blir intervallmatrise i frekvensformelen. Datamatrisen er det området der resultatene H. Aschehoug & Co. Side 32

33 av terningkastene står. I eksemplet under har vi kastet terningene 100 ganger, så datamatrisen blir C2:C101. Merk området der frekvensene skal være (her F2:F12). Skriv inn formelen i inntastingsfeltet slik den er skrevet i eksemplet under bortsett fra at du ikke skriver krøllparentesene. Hold nede ctrl og shift mens du trykker enter. Legg merke til at formelen vises med krøllparenteser rundt nå. Dette er for å markere at det er en matriseformel. Du kan ikke slette deler av frekvenstabellen, vil du slette må du slette hele. Oppgaver i Nummer , 4.47, , 4.65, 410 EKSEMPEL FREKVENSER I KLASSEDELT TALLMATERIALE Vi kan også bruke FREKVENS() formelen når vi vil klassedele data. Vi må da lage en liste med øvre grense i alle klassene vi vil bruke, D2:D7 i eksemplet som følger. Klassene behøver ikke være like brede. Vi merker deretter området der vi ønsker å få skrevet frekvensene, i eksemplet E2:E8. Ta med en celle under siste klassegrense slik at vi får kontrollert om vi har noen verdier som er høyere enn siste klassegrense. Mens dette området er merket, skriver du inn formelen. Du må først oppgi datamatrisen. I eksemplet er det B2:B20. Deretter kommer intervallmatrisen D2:D7. Hold ctrl- og shift-tastene nede mens du trykker enter. H. Aschehoug & Co. Side 33

34 Oppgave 2 side 450 Sentralmål Vi skal se på hvordan vi beregner tre sentralmål: Gjennomsnitt, median og typetall. GJENNOMSNITT() For å beregne gjennomsnittet av tallene i B2:B16 blir formelen =GJENNOMSNITT(B2:B16) Oppgaver i Nummer , 512, 513, 514 MEDIAN() For å beregne medianen av tallene i B2:B16 blir formelen =MEDIAN(B2:B16) H. Aschehoug & Co. Side 34

35 Tips: Dersom du vil ha med måleenheten cm på hver av høydene bruker du egendefinert tallformat. Oppgaver i Nummer Typetall: MODUS() Funksjonen som finner typetallet heter MODUS.SNGL(). Formelen blir slik: =MODUS.SNGL(B2:B16) Denne funksjonen vil bare finne ett typetall. Hvis datamaterialet har flere typetall vil den returnere det første. H. Aschehoug & Co. Side 35

36 Det fins i Excel en funksjon som kan finne flere typetall, MODUS.MULT(). Dette er en matriseformel. Vi går ikke her inn på hvordan den brukes. Oppgaver i Nummer 8 517, 518, 519, EKSEMPEL Å FINNE GJENNOMSNITT NÅR DATAENE ER PRESENTERT I EN FREKVENSTABELL Hvis dataene er organisert i en frekvenstabell kan du finne gjennomsnittet av observasjonsverdiene slik: Matematikk for ungdomstrinnet Oppgaver i Nummer , 5.59, 515d, 516d 4.21 Spredningsmål Vi skal se på ett spredningsmål, nemlig variasjonsbredden. MIN() og STØRST() Variasjonsbredden er avstanden mellom største og minste måling. Vi finner først største måling ved hjelp av formelen =STØRST(B2:B16). Deretter finner vi minste måling med formelen =MIN(B2:B16). Variasjonsbredden finner vi ved å lage en formel som regner ut differansen mellom største og minste måling. H. Aschehoug & Co. Side 36

37 Oppgaver i Nummer , 521, 522, 523, 527a 4.19, 4.20 Sortere tabellen For lettere å kontrollere at median, typetall og variasjonsbredde stemmer kan du sortere tabellen. Merk tabellen som skal sorteres, ta med kolonneoverskriftene. Velg deretter fanen Sett inn, og Tabell. I vinduet som dukker opp huker du av for Tabellen har overskrifter. Klikk OK. H. Aschehoug & Co. Side 37

38 Klikk på den lille pilen til høyre for overskriften Høyde og velg Sorter fra minste til største. H. Aschehoug & Co. Side 38

39 KOPIERE FORMLER En av de store fordelene med regneark er at vi kan kopiere formler. Relative cellereferanser i formler Når vi kopierer formler som inneholder relative cellereferanser endres referansene i cellene formelen kopieres til, i forhold til cellen formelen står i. EKSEMPEL KOPIERE FORMLER MED RELATIVE CELLEREFERANSER På Wikipedia kan du finne faktainformasjon om alle land i verden. Velg 5 land og noter areal og folketall i disse landene. Regn ut hvor mange innbyggere det er per kvadratkilometer i landene. Skriv inn formelen for å dele folketall på areal i D2. La markøren stå i D2. Kopier denne formelen nedover ved å dra i den lille firkanten i nederste høyre hjørne i cella. Legg merke til at formelen i D3 blir =B3/C3 osv. Det er altså ikke cellens adresse som blir kopiert, men cellenes plassering i forhold til den cellen formelen står i. H. Aschehoug & Co. Side 39

40 Oppgave 11 Du skal lage et oppsett som skal brukes til å beregne hva en kunde skal betale i en klesbutikk. Formelen du bruker når du beregner prisen for oppgitt antall av hver vare, skal du bare skrive inn for den første varen. Du kopierer denne formelen for resten av varene. Oppgaver i Nummer 8 Løs oppgave 2.33, 2.68 og 215 ved hjelp av regneark. Bruk kopiering av formel. Oppgaver i Nummer , 138, Å gi celler navn Når vi har konstanter eller verdier som skal brukes i mange formler i regnearket, kan det lønne seg å gi navn til de cellene der disse verdiene står. EKSEMPEL NAVNGITTE CELLER I FORMEL H. Aschehoug & Co. Side 40

41 Håndballaget skal delta i en turnering på Sunndalsøra og skal leie buss til reisen. Bussleien kommer på kr Hvor mye blir det å betale på hver reisedeltaker hvis de er 10, 12, 15, 20, 25 eller 30 deltakere? Skriv inn alle inndata. Plasser markøren i cellen som skal navngis (B1 i eksemplet under), velg fanen Formler og klikk på Definer navn. Fyll ut navnet i vinduet som dukker opp. Her vil du se navnet på det arket du jobber i samt en absolutt referanse til den cellen du navngir. Tips: Alternativt kan du høyreklikke i cellen du vil gi navn og velge Navngi område. Vi bruker cellenavnet i formlene vi bruker når vi regner ut prisen hver deltaker skal betale. Ved å bruke cellenavnet kan vi kopiere formelen. Antall deltakere vi deler på endres for hver rad nedover, men ikke leieprisen. Den blir nå å se på som en absolutt cellereferanse. H. Aschehoug & Co. Side 41

42 Absolutte cellereferanser i formler Matematikk for ungdomstrinnet Når vi skal kopiere en formel der vi skal referere til en bestemt celle i alle formlene, må vi bruke enten navngitte celler eller skrive cellereferansen som en absolutt referanse. Når vi bruker absolutt cellereferanse bruker vi $-tegn i cellereferansen. EKSEMPEL FORMEL MED ABSOLUTT CELLEREFERANSE Håndballaget skal delta i en turnering på Sunndalsøra og skal leie buss til reisen. Bussleien kommer på kr Hvor mye blir det å betale på hver reisedeltaker hvis de er 10, 12, 15, 20, 25 eller 30 deltakere? I dette eksemplet skal formelen i B4 kopieres, men vi ønsker hele tiden å dele verdien i B1 på en verdi fra kolonne A. Vi har to måter å gjøre det på. Vi kan markere at adressen ikke skal endres ved å føye til $ foran både kolonne- og rad-betegnelse: $B$1/A4. Tips: F4 er ofte hurtigtast i Windows for å skrive en cellereferanse med to $-tegn. Den andre muligheten er å gi den cellen som inneholder det faste tallet navn som vist tidligere. Vi bruker da cellenavnet i formelen. Her har vi kalt den leiepris. Denne formelen kopieres så nedover. Oppgaver i Nummer 8 Løs oppgave 2.67 ved hjelp av regneark. Navngi cellen prosentsatsen for takstøkningen ligger i og kall den endring. Bruk cellenavnet i formlene som regner ut de nye prisene. Løs oppgave 5.6 i regneark. Cellen som inneholder antall hunder som deltok på utstillingen gir du for eksempel navnet TotaltAntall. Oppgave 12 Tabellen viser takstene for reiser med hurtigbåt fra noen steder i Sogn til Bergen. Lag et regneark som viser hvordan takstene blir hvis de skal øke med 4 %. H. Aschehoug & Co. Side 42

43 Vardetangen 215 kr Mjømna/Klaunes 290 kr Sollibotn/Eivindvik 320 kr Rysjedalsvika 360 kr Lavik 365 kr Nordeide 405 kr Balestrand 515 kr Vik 480 kr Leikanger 550 kr Sogndal 605 kr Tips: Det er ofte lettere å bruke cellenavn enn $ i cellereferansen når en skal ha absolutt cellereferanse Oppgaver i Nummer 8 Løs oppgave Kopier formelen som regner ut den nye prisen. Lag regnearket slik at brukeren kan endre prosentsatsene. Løs oppgave ved hjelp av regneark. Formelen som skal regne ut den relative frekvensen skriver du inn for den første hunden, og så kopierer du nedover. Løs oppgave 5.12, 5.13 og 524 ved hjelp av regneark. Oppgave 13 Lise får 5000 kr i gave av mormor, og setter pengene inn på sparekonto i banken. Rentefoten er 2,1 %. Vis hvor mye Lise har på kontoen etter 1, 2, 3, 4 og 5 år. H. Aschehoug & Co. Side 43

44 4.2, 4.3, 1.143, 1.144, 1.148, 1.149, 1.153, 1.155, 150, 151, 159 DIAGRAM Vi skal se på hvordan vi setter inn diagram i regnearket. Det fins en mengde valgmuligheter, vi viser her bare et utvalg av de mulighetene vi har når det gjelder å utforme diagrammet. Søylediagram/stolpediagram Marker området som inneholder de tallene du vil illustrere i diagrammet. Det kan gjerne være overskrifter i første rad og forklaring til førsteaksen i første kolonne. Velg fanen Sett inn og velg deretter stolpediagram. Dersom Excel ikke foreslår en diagramtittel, plasserer du markøren i feltet der tittelen skal stå og skriver den tittelen du ønsker. H. Aschehoug & Co. Side 44

45 Oppgave 14 a b På Wikipedia kan du finne faktainformasjon om alle land i verden. Velg 5 land og skriv inn i regnearket i hver sin kolonne navn på landene og antall innbyggere i disse landene. Lag et søylediagram som viser folketallet i de 5 landene. c Etter at du har laget søylediagrammet bytter du ut ett av landene med et annet land og data om det nye landet. Legg merke til hva som skjer med diagrammet. Pass på at diagrammet ditt har en passende diagramtittel. Aksetitler I søylediagram må vi som oftest ha aksetitler. Når diagrammet er aktivt, klikk på +-tegnet til høyre for diagrammet, og kryss av for at du vil ha aksetitler. Plasser deretter markøren i hvert av feltene, og skriv den teksten du vil ha. Du kan senere plassere markøren inni feltene og endre teksten. Hva gjør vi når akseverdiene oppfattes som en dataserie? Hvis de observerte verdiene er tall (for eksempel skonummer) og ikke tekst (som innholdet i matpakken) vil Excel lage et diagram med to dataserier der observasjonsverdiene er den første dataserien. Dette blir feil. Vi ønsker at det som står i kolonnen lengst til venstre skal være tekst under søylene. H. Aschehoug & Co. Side 45

46 Vi har da to valg. Enten kan vi skrive inn skonummeret som tekst, eller vi merker bare kolonnen med antall elever, og så ordner vi verdiene på førsteaksen etterpå. Skrive inn tall som tekst Skriv skonummeret slik:. Apostrofen (på PC på samme tast som *) foran tallet indikerer at det som kommer er tekst. Den vises ikke i regnearket. automatisk venstrestilles i cellen, slik det er standard å plassere tekst.. Tallet vil Sette inn akseverdier Merk bare kolonnen med de tallene som skal illustreres, ikke den kolonnen som inneholder tallene som skal stå på førsteaksen. Sett inn søylediagrammet. Etterpå går du til fanen Utforming, og velger Merk data. Tallene på den vannrette aksen kalles akseetiketter. Velg at du vil redigere disse, og oppgi hvor i regnearket etikettene er. H. Aschehoug & Co. Side 46

47 H. Aschehoug & Co. Side 47

48 4.2, 4.10, 410 Flere dataserier i samme diagram Av og til ønsker vi å ha to eller flere dataserier i samme diagram for å sammenlikne. Da merker vi de to dataseriene, gjerne sammen med akseetikettene, og setter inn stolpediagram. Pass på at både diagramtittel og forklaring av de to dataseriene vises. H. Aschehoug & Co. Side 48

49 Du kan enten ha stolpene ved siden av hverandre eller oppå hverandre, alt etter hvilke sammenlikninger du ønsker å gjøre. H. Aschehoug & Co. Side 49

50 Tips: Dersom dataseriene ikke er ved siden av hverandre i regnearket, starter vi med å lage et diagram med en dataserie. Etterpå legger vi til en eller flere dataserier via menyvalget Merk data. Her har vi også muligheten til å fjerne eller endre dataserier. H. Aschehoug & Co. Side 50

51 Oppgaver i Nummer , 524 b 4.13 Søylediagram ved klassedelt datamateriale, histogram Når vi har klassedelt datamateriale skal søylene være så brede at de ligger helt inntil hverandre for å markere at tallene vi har målt kan være alle verdier vi har med på førsteaksen. Da vil arealet av søylene være et visuelt uttrykk for hvor mange målinger vi har i klassen. Vi kaller et slikt diagram et histogram. Elevhøydene er her delt i klasser som er 5 cm brede. Vi starter med å lage søylediagram. H. Aschehoug & Co. Side 51

52 Klikk på en av søylene for å merke dem. Høyreklikk deretter i en søyle og velg Formater dataserie. Endre Mellomromsbredde til 0 % H. Aschehoug & Co. Side 52

53 4.5, 4.6, 408 Sektordiagram I sektordiagram kan vi bare ha en dataserie. I eksemplet har vi valgt en utforming der den prosentvise fordelingen vises på diagrammet. De ulike språkene er her akseetiketter. Det er viktig å ha med forklaring, slik at vi skjønner hva hver av sektorene representerer. Oppgaver i Nummer , 5.27, 5.29, 507, 516 b H. Aschehoug & Co. Side 53

54 4.3, 4.11, 160, 413 Linjediagram Vi bruker linjediagram når noe endrer seg over tid eller langs en strekning. Da har vi tall på førsteaksen. Du bør bare bruke linjediagram dersom avstanden mellom tallene på førsteaksen er den samme hele tiden.i eksemplet under er det hele tiden tre dager mellom målingene. Hvis intervallet mellom tidspunktene ikke er det samme gir ikke diagrammet et riktig bilde av situasjonen. Da velger vi punktdiagram med linjer mellom punktene (se lenger nede i dokumentet). Aksetitler I stolpediagram, linjediagram og punktdiagram må vi som oftest ha aksetitler. Når diagrammet er aktivt, klikk på +-tegnet og kryss av for at du vil ha aksetitler. Plasser deretter markøren i hvert av feltene, og skriv den teksten du vil ha. Du kan senere plassere markøren inni feltene og endre teksten. H. Aschehoug & Co. Side 54

55 Det går an å ha flere dataserier i samme linjediagram. 4.7, 4.9 Punktdiagram Dersom tallene du vil illustrere med diagrammet kan oppfattes som en verditabell, altså koordinatene til punkt i et koordinatsystem, kan du bruke et punktdiagram. Ofte vil vi ha linjer mellom punktene, slik at punktdiagrammet ser ut som et linjediagram. Det går an å ha flere dataserier i samme punktdiagram. H. Aschehoug & Co. Side 55

56 Oppgaver i Nummer , 5.18, 5.30 a, 508 Endre diagrammet Både for søylediagram, linjediagram og punktdiagram kan det bli aktuelt å endre enhetene på andreaksen. Klikk et sted der tallene står på andreaksen slik at de merkes, høyreklikk deretter i dette området og velg Formater akse. Da dukker det opp et panel som heter Formater akse. H. Aschehoug & Co. Side 56

57 Det er først og fremst minimum vi kan ha behov for å endre for å få diagrammet til å vise endringer tydeligere. 4.9, 4.10, 408, 412 H. Aschehoug & Co. Side 57

NUMMER8910. Excel. Verktøyopplæring til elev

NUMMER8910. Excel. Verktøyopplæring til elev - NUMMER8910 Excel Verktøyopplæring til elev Innhold BLI KJENT MED REGNEARKET... 3 Rader, kolonner, celler... 4 Organisering av regnearkmodellen... 4 REGNING... 7 Formler... 7 Regneuttrykk i regneark...

Detaljer

Formellinje. Nytt ark

Formellinje. Nytt ark 1 Bli kjent med regnearket Et regnearkdokument er bygd opp som ei arbeidsbok med flere ark. Du gir arbeidsboka navn når du lagrer filen. Du kan legge til flere ark og du kan gi arkene navn som sier noe

Detaljer

Matematikk for ungdomstrinnet

Matematikk for ungdomstrinnet Innhold Bli kjent med regnearket... 2 Rader, kolonner, celler... 2 Organisering av regnearkmodellen... 3 Regning i regneark... 4 Formler... 4 Vise formler, utskrift... 7 Utskrift av regnearket... 7 Kopiere

Detaljer

Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 14. H. Aschehoug & Co Side 1

Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 14. H. Aschehoug & Co  Side 1 Repetisjon fra kapittel 2: Summere mange tall, funksjonen SUMMER() Regnearket inneholder en mengde innebygde funksjoner. Vi skal her se på en av de funksjonene vi oftest bruker. Funksjonen SUMMER() legger

Detaljer

Matematikk for ungdomstrinnet

Matematikk for ungdomstrinnet Innhold Hva er regneark?... 4 Bli kjent med regnearket... 5 Rader, kolonner, celler... 5 Organisering av regnearkmodellen... 6 Regning i regneark... 7 Formler... 7 Vise formler, utskrift... 11 Utskrift

Detaljer

13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS 13.03.2013 Manual til Excel 2010 For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innholdsfortegnelse Huskeliste... 3 Lage en formel... 3 Når du får noe uønsket som f.eks. en dato i en celle... 3

Detaljer

Skriv teksten «Ukelønn» i celle A1 (kolonne A, rad 1) og 60 i celle B1 (kolonne B, rad 1). Løsning

Skriv teksten «Ukelønn» i celle A1 (kolonne A, rad 1) og 60 i celle B1 (kolonne B, rad 1). Løsning Hva er et regneark? Vi bruker regneark til å sortere data, gjøre beregninger og lage diagrammer. I denne manualen finner du veiledning til hvordan du kan bruke regneark. Et regneark består av celler som

Detaljer

18.07.2013 Manual til Excel. For mellomtrinnet. Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

18.07.2013 Manual til Excel. For mellomtrinnet. Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS 18.07.2013 Manual til Excel 2010 For mellomtrinnet Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innhold Husk... 2 1. Det kan bare være tall i cellene som skal brukes i formelen.... 2 2. En

Detaljer

Excel. Excel. Legge inn tall eller tekst i en celle. Merke enkeltceller

Excel. Excel. Legge inn tall eller tekst i en celle. Merke enkeltceller Excel Hva er et regneark? Vi bruker regneark til å sortere data, gjøre beregninger og lage diagrammer. I denne manualen finner du veiledning til hvordan du kan bruke regneark. Et regneark består av celler

Detaljer

Grunnleggende. Excel

Grunnleggende. Excel Grunnleggende Excel Grunnleggende begreper Regneark: Basert på gamle bokføringsbilag, men med mange automatiske funksjoner som gjør utregninger enklere å utføre og oppdatere Rad: horisontal (overskrift

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2

Detaljer

Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til?

Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til? Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til? 14 Vi starter med blanke regneark! Regneark MÅL I dette kapitlet skal du lære om hva et regneark er budsjett og regnskap hvordan du kan gjøre enkle utregninger

Detaljer

Innføring i OOcalc Side 1. OOcalc

Innføring i OOcalc Side 1. OOcalc Innføring i OOcalc Side 1 OOcalc Hva er et regneark? Et regneark kan sammenlignes med et vanlig ruteark, hvor tall skrives inn og beregninger utføres. På et vanlig ruteark må man selv utføre beregningen.

Detaljer

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet INNHOLD STATISTIKK... 2 FREKVENS... 2 RELATIV FREKVENS... 2 FREKVENSTABELL... 2 KLASSEDELING... 3 SØYLEDIAGRAM (STOLPEDIAGRAM)... 3 LINJEDIAGRAM... 4 SEKTORDIAGRAM... 4 HISTOGRAM... 4 FRAMSTILLING AV DATA...

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Microsoft Excel

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Microsoft Excel Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 1.1 Utvide området kopiere celler....................... 4 1.2 Vise formler i regnearket...........................

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2

Detaljer

Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og

Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og Ei innføring i Calc 1 Innledning Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og noe av hva det kan brukes til. OpenOffice Calc er brukt som mønster her, men

Detaljer

Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen)

Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen) Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen) NB! Vær oppmerksom på at Excel kan se annerledes ut hos dere enn det gjør på bildene under. Her er det tatt utgangspunkt i programvaren fra 2007, mens

Detaljer

Verktøyopplæring i kalkulator

Verktøyopplæring i kalkulator Verktøyopplæring i kalkulator Verktøyopplæring i kalkulator... 1 Enkel kalkulator... 2 Regneuttrykk uten parenteser... 2 Bruker kalkulatoren riktig regnerekkefølge?... 2 Negative tall... 3 Regneuttrykk

Detaljer

CAS GeoGebra. Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

CAS GeoGebra. Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet CAS GeoGebra Innhold CAS GeoGebra... 1 REGNING MED CAS-VERKTØYET... 2 Rette opp feil, slette linjer... 3 Regneuttrykk... 4 FAKTORISERE TALL... 4 BRØK... 4 Blandet tall... 5 Regneuttrykk med brøk... 5 POTENSER...

Detaljer

Verktøyopplæring i kalkulator

Verktøyopplæring i kalkulator Verktøyopplæring i kalkulator Enkel kalkulator... 3 Regneuttrykk uten parenteser... 3 Bruker kalkulatoren riktig regnerekkefølge?... 3 Negative tall... 4 Regneuttrykk med parenteser... 5 Brøk... 5 Blandet

Detaljer

Stolpediagragram og histogram med regneark

Stolpediagragram og histogram med regneark Stolpediagragram og histogram med regneark I underkapittel 4C i læreboka for Matematikk 2P forklarer vi hvordan du går fram når du skal tegne stolpediagram og histogram. Her viser vi hvordan du kan bruke

Detaljer

Radene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget "navn", eksempelvis A1, B7, D3 osv.

Radene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget navn, eksempelvis A1, B7, D3 osv. Excel grunnkurs Skjermbilde/oppbygging Radene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget "navn", eksempelvis A1, B7, D3 osv. I hver celle kan vi skrive Tekst

Detaljer

Excel. Kursopplegg for SKUP-skolen 2010

Excel. Kursopplegg for SKUP-skolen 2010 Excel Kursopplegg for SKUP-skolen 2010 1 Excel: Basisfunksjoner Konseptet bak Excel er referansepunkter bestående av ett tall og en bokstav. Et regneark består av loddrette kolonner (bokstav) og vannrette

Detaljer

Simulering - Sannsynlighet

Simulering - Sannsynlighet Simulering - Sannsynlighet Når regnearket skal brukes til simulering, er det et par grunninnstillinger som må endres i Excel. Hvis du får feilmelding om 'sirkulær programmering', betyr det vanligvis at

Detaljer

Excel. Kursopplegg for SKUP-konferansen 2015. Laget av trond.sundnes@dn.no

Excel. Kursopplegg for SKUP-konferansen 2015. Laget av trond.sundnes@dn.no Excel Kursopplegg for SKUP-konferansen 2015 Laget av trond.sundnes@dn.no 1 Konseptet bak Excel er referansepunkter bestående av ett tall og en bokstav. Et regneark består av loddrette kolonner (bokstav)

Detaljer

Excel Dan S. Lagergren

Excel Dan S. Lagergren Excel 2007 Dan S. Lagergren 1 Temaer for dagen Automatiske lister Formatering av regneark Sortering og filtrering Formelbruk Grafer Utskrift 2 Har du hentet eksempelfila? Gå til: http://www.ntnu.no/lynkurs/09/excel

Detaljer

Simulering på regneark

Simulering på regneark Anne Berit Fuglestad Simulering på regneark Trille terninger eller kaste mynter er eksempler som går igjen i sannsynlighetsregningen. Ofte kunne vi trenge flere forsøk for å se en klar sammenheng og få

Detaljer

September 2003 MATEMATIKK IKT. Innføring i bruk av regneark i matematikk på ungdomstrinnet

September 2003 MATEMATIKK IKT. Innføring i bruk av regneark i matematikk på ungdomstrinnet September 2003 MATEMATIKK OG IKT Innføring i bruk av regneark i matematikk på ungdomstrinnet 1 Forord Heftet er utarbeidet av Benedikte Grongstad og Ketil Tveito, Sandgotna skole, Bergen på oppdrag fra

Detaljer

2.1 Regnerekkefølge. 3.4 Rette linjer med digitale verktøy 2(3 + 1) (6+ 2):4+ 42

2.1 Regnerekkefølge. 3.4 Rette linjer med digitale verktøy 2(3 + 1) (6+ 2):4+ 42 Sinus T uten grafisk kalkulator Dette dokumentet oversetter kapittelet Lommeregnerstoff i Sinus T boka til Cappelen Damm til Excel- og GeoGebrastoff.. Regnerekkefølge ( + ) (6+ ):+ CTRL+J Bytter mellom

Detaljer

GeoGebra-opplæring i 2P-Y

GeoGebra-opplæring i 2P-Y GeoGebra-opplæring i 2P-Y Emne Underkapittel Terningkast 2.1 Valgtre I 2.3 Valgtre II 2.7 Graftegning 3.2 Nullpunkter 3.3 Å finne y- og x-verdier 3.4 Andregradsfunksjoner 3.5 Grafisk løsning 3.5 Tredjegradsfunksjoner

Detaljer

INNHOLD SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING

INNHOLD SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING INNHOLD TALL OG TALLREGNING... 2 PLASSVERDISYSTEMET... 2 PLASSERING PÅ TALLINJE... 2 UTVIDET FORM... 3 REGNESTRATEGIER... 3 DELELIGHETSREGLER... 3 SKRIFTLIG REGNING... 4

Detaljer

FORELESING KVELD 9. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad

FORELESING KVELD 9. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad FORELESING KVELD 9 IT For medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali FØRST OG FREMST Litt repitisjon Relativ referanse? Absolutt referanse? Brukes ved? HVA SKJER HER? GJØR HVA? HVA BLIR INNHOLDET I CELLEN

Detaljer

Dette beskriver det du må kunne i Calc når du er ferdig med de ulike trinnene på Framnes. Nivå Tema Beskrivelse Merk! Celle er rutene i regnearket.

Dette beskriver det du må kunne i Calc når du er ferdig med de ulike trinnene på Framnes. Nivå Tema Beskrivelse Merk! Celle er rutene i regnearket. Kompetansemål Calc Dette beskriver det du må kunne i Calc når du er ferdig med de ulike trinnene på Framnes. Generelt 1 Celle Celleadresse Celle er rutene i regnearket. Forteller adressen til cella eller

Detaljer

Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10.

Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. SAMMENDRAG Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. Hvis du trenger mer trening utover oppgavene i Nummer 10, finner du ekstra oppgaver

Detaljer

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet Innhold FUNKSJONSTEGNER... 3 Skjermbildet i GeoGebra... 3 Verktøylinja... 4 Verktøyet Flytt eller velg objekt... 4 Oppsett av skjermbildet... 5 Flytte tegneflaten, endre enheter på aksene... 5 Mer øving

Detaljer

Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet 1

Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet 1 Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet (Ideen er den samme, men skjermbildene noe forskjellige i ulike versjoner av Excel) Arket Om regneark Endre cellebredden Plasser markøren midt mellom to kolonner.

Detaljer

Verktøyopplæring i kalkulator for elever

Verktøyopplæring i kalkulator for elever Verktøyopplæring i kalkulator for elever Innholdsfortegnelse Enkel kalkulator... 2 Kalkulator med brøk og parenteser... 7 GeoGebra som kalkulator... 11 H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 Enkel kalkulator

Detaljer

Bruk av regneark som hjelpemiddel

Bruk av regneark som hjelpemiddel Forkurs i matematikk sommer 2017 Bruk av regneark som hjelpemiddel Eli Gjølstad Mål Studentene skal jobbe med hjelpemiddelet regneark slik at de blir i stand til å benytte dette der hvor det er et krav

Detaljer

Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Geogebra

Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Geogebra Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra 1 Geogebra for Sigma matematikk 2P Innledning Denne bruksanvisningen er ment som en beskrivelse av dataprogrammet

Detaljer

Veiledning og oppgaver til OpenOffice Calc. Regneark 1. Grunnskolen i Nittedal

Veiledning og oppgaver til OpenOffice Calc. Regneark 1. Grunnskolen i Nittedal Veiledning og oppgaver til OpenOffice Calc Regneark 1 Grunnskolen i Nittedal Regneark 1 Når du er ferdig med heftet skal du kunne: Vite hva et regneark er. Oppstart og avslutning av OpenOffice Calc. Flytting

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Casio fx 9860

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Casio fx 9860 Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Casio fx 9860 Innhold 1 Innstillinger 4 2 Regning 5 2.1 Regnerekkefølge................................ 5 2.2 Kvadratrot....................................

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra Innhold 1 Om Geogebra 4 1.1 Innstillinger................................... 5 2 Regning 5 2.1 Tallregning...................................

Detaljer

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1 og 2 Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen Innhold INNLEDNING... 3 KORT INNFØRING OM REGNEARK... 4 ØVELSE 1. PRESENTASJON

Detaljer

INNHOLD SAMMENDRAG ALGEBRA OG FUNKSJONER

INNHOLD SAMMENDRAG ALGEBRA OG FUNKSJONER INNHOLD ALGEBRA OG FUNKSJONER... PARENTESER... USYNLIGE PARENTESER... USYNLIGE MULTIPLIKASJONSTEGN... DE TI GRUNNLEGGENDE ALGEBRAISKE LOVENE... REGNEUTTRYKK INNSATT FOR VARIABLER... 3 SETTE OPP FORMLER...

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1 og 2 Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen Innhold INNLEDNING... 3 KORT INNFØRING OM REGNEARK... 4 ØVELSE 1. PRESENTASJON

Detaljer

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2010-versjon) Av Peer Sverre Andersen

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2010-versjon) Av Peer Sverre Andersen QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1 og 2 Grunnleggende Excel-øvelser (2010-versjon) Av Peer Sverre Andersen Innhold INNLEDNING... 3 KORT INNFØRING OM REGNEARK... 4 ØVELSE 1. PRESENTASJON

Detaljer

Nr. Forklaring 1 Skriv BASELINE i kolonne A og TILTAK i kolonne B. "Baseline" vil bli fase A på grafen, mens "Tiltak" blir fase B 2 Legg inn verdiene

Nr. Forklaring 1 Skriv BASELINE i kolonne A og TILTAK i kolonne B. Baseline vil bli fase A på grafen, mens Tiltak blir fase B 2 Legg inn verdiene Nr. Forklaring 1 Skriv BASELINE i kolonne A og TILTAK i kolonne B. "Baseline" vil bli fase A på grafen, mens "Tiltak" blir fase B 2 Legg inn verdiene fra basislinjen under BASELINE og legg inn verdiene

Detaljer

Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra

Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra Geogebra for Sigma matematikk 1P Innledning Denne bruksanvisningen er ment som en beskrivelse av dataprogrammet

Detaljer

16 Excel triks det er smart å kunne

16 Excel triks det er smart å kunne 16 Excel triks det er smart å kunne Viste du at: Det er mer en 300 funksjoner i Excel. Den første versjonen av Excel ble laget til Macintosh i 1985 Det er mer en 200 hurtigtaster i Excel ProCloud sammen

Detaljer

16 Excel triks det er smart å kunne

16 Excel triks det er smart å kunne Viste du at: 16 Excel triks det er smart å kunne Det er mer en 300 funksjoner i Excel. Den første versjonen av Excel ble laget til Macintosh i 1985 Det er mer en 200 hurtigtaster i Excel ProCloud sammen

Detaljer

FORELESING KVELD 12. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad

FORELESING KVELD 12. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad FORELESING KVELD 12 IT For medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali EXCEL FORMLER Summer Gjennomsnitt Tellenumre Maks Min Hvis Er de som må sitte ABSOLUTT REFERANSE Vil være med i eksamen Dvs. referansen

Detaljer

Kurs i MS Excel 2003 Kurset bygger på fagplan for Datakortet

Kurs i MS Excel 2003 Kurset bygger på fagplan for Datakortet Kurs i MS Excel 2003 Kurset bygger på fagplan for Datakortet Kurset i Word, Excel og Powerpoint er utviklet for bruk sammen med nettstedet: www.digitalkompetanse.net/public På nettstedet finner du instruksjonsvideoer

Detaljer

16 Excel triks det er smart å kunne

16 Excel triks det er smart å kunne 16 Excel triks det er smart å kunne Viste du at: Det er mer en 300 funksjoner i Excel. Den første versjonen av Excel ble laget til Macintosh i 1985 Det er mer en 200 hurtigtaster i Excel ProCloud sammen

Detaljer

PENSUMLISTE TIL MATEMATIKKTENTAMEN 2. juni

PENSUMLISTE TIL MATEMATIKKTENTAMEN 2. juni PNSUMS MAMAKKNAMN 2. juni Del 1: Prøver deg i det regnetekniske. Føres direkte på arket. ngen hjelpemidler er tillatt. kke kladd på oppgavearket, det får du eget ark til. De oppgavene med regnerute, fører

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33 - UKE 39 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

16 Excel triks det er smart å kunne

16 Excel triks det er smart å kunne 16 Excel triks det er smart å kunne Viste du at: Det er mer en 300 funksjoner i Excel. Den første versjonen av Excel ble laget til Macintosh i 1985 Det er mer en 200 hurtigtaster i Excel Du kan dele regneark

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 9A og 9B 1 Sammendrag og formler Nye Mega 9A Kapittel A GEOMETRI Regulære mangekanter Når alle sidene er like lange og alle vinklene er like store i en mangekant, sier vi

Detaljer

Lær å bruke GeoGebra 4.0

Lær å bruke GeoGebra 4.0 Lær å bruke GeoGebra 4.0 av Sigbjørn Hals Innhold: Generelt om GeoGebra... 2 Innstillinger... 2 Likninger og ulikheter... 5 Implisitte likninger... 5 Ulikheter... 9 Statistikkberegninger i regnearket...

Detaljer

Lage silhuetter i Excel

Lage silhuetter i Excel Lage silhuetter i Excel Anne Kari Aschim Lesemester Forlag Innhold Innledning... 1 Lage silhuetter i Excel... 2 Skrive ut silhuetter fra Excel... 6 Fjerne støttelinjer fra Excel... 6 Finne fram utklippsverktøyet

Detaljer

GEOGEBRA (Versjon 5.0.150.12.september 2015)

GEOGEBRA (Versjon 5.0.150.12.september 2015) 1 INNFØRING GEOGEBRA (Versjon 5.0.150.12.september 2015) Østerås 12. september 2015 Odd Heir 2 Innhold Side 3-10 Innføring i GeoGebra 10-12 Utskrift 12-13 Overføring til Word 13-15 Nyttige tips 15-16 Stolpediagram

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER

SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen

Detaljer

Kompendium Excel 2007

Kompendium Excel 2007 Kompendium Excel 2007 Utarbeidet av: Magnus Nohr (2001), oppdatert av Lars Vemund Solerød (2007) Fag: Excel Avdeling: Avdeling for lærerutdanning, 2007 Kompendium til internt bruk fremstilt av Høgskolen

Detaljer

Løsningsforslag, kapittel 5

Løsningsforslag, kapittel 5 Løsningsforslag, kapittel 5 Innhold Oppgave 5.1... 3 Oppgave 5.2... 3 Oppgave 5.3... 4 Oppgave 5.4... 4 Oppgave 5.5... 5 Oppgave 5.6... 5 Oppgave 5.7... 5 Oppgave 5.8... 6 Oppgave 5.9... 6 Oppgave 5.10...

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer

H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 1

H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 1 1 Bli kjent med GeoGebra GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Det vil si at vi kan gjøre en del endringer på figurene vi tegner, uten å måtte tegne dem på nytt, figuren endres dynamisk. Dette gir oss

Detaljer

Statistikk. Forkurs 2017

Statistikk. Forkurs 2017 Statistikk Forkurs 2017 Hva er statistikk? Undersøke Registrere Lage oversikt Presentasjon av informasjon Formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele inn i to hovedområder: Samle inn og ordne opplysninger

Detaljer

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret 2016-2017 Tids rom 3 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) sammenligne og regne tall på standardform og uttrykke slike tall på

Detaljer

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial )

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) H. Goldstein Revidert 2011 Innføring i Excel Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Den beste og raskeste måten å lære seg et nytt program på er på forhånd å ha en oppgave man ønsker å bruke programmet

Detaljer

Del 1. Generelle tips

Del 1. Generelle tips Innhold Del 1. Generelle tips... 2 Bruk en "offline installer"... 2 Øk skriftstørrelsen... 3 Sett navn på koordinataksene... 3 Vis koordinater til skjæringspunkt, ekstremalpunkt m.m.... 4 Svar på spørsmålene

Detaljer

16 Excel triks det er smart å kunne

16 Excel triks det er smart å kunne 16 Excel triks det er smart å kunne Viste du at: Det er mer en 300 funksjoner i Excel. Den første versjonen av Excel ble laget til Macintosh i 1985 Det er mer en 200 hurtigtaster i Excel ProCloud sammen

Detaljer

Geometri med GeoGebra Del 2

Geometri med GeoGebra Del 2 Geometri med GeoGebra Del 2 Å endre linjestil eller farge, og vise navn på objekt Vi kan endre farge og stil på hjelpelinjer for å framheve det objektet vi egentlig skal lage. Ved hjelp av ikonene på stilmenyen

Detaljer

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 UKE MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 TEMA KAPITTEL 1 «TALL» 33 Arbeidsrutiner Tall 34 Titallsystemet / Desimaltall/Tekstoppgaver 35 Addisjon og subtraksjon / BLÅ: LÆRINGSSTØTTENDE PRØVE 36 Negative

Detaljer

Statistikk. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne. planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser

Statistikk. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne. planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser 48 3 Statistikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser beregne kumulativ hyppighet, finne og drøfte sentralmål og spredningsmål representere

Detaljer

Heftet tar utgangspunkt i Excel 2013. Prinsippene vil være de samme i andre regneark.

Heftet tar utgangspunkt i Excel 2013. Prinsippene vil være de samme i andre regneark. Heftet tar utgangspunkt i Excel 2013. Prinsippene vil være de samme i andre regneark. Det vil være en stor fordel om du har tilgang til regneark hjemme. Du må regne med å få oppgaver som må løses hjemme

Detaljer

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet Innhold Funksjonstegner... 3 Skjermbildet i GeoGebra... 3 Verktøylinja... 3 Verktøyet Flytt eller velg objekt... 4 Oppsett av skjermbildet... 4 Flytte tegneflaten, endre enheter på aksene... 5 Mer øving

Detaljer

GeoGebra-opplæring i Matematikk 1P

GeoGebra-opplæring i Matematikk 1P GeoGebra-opplæring i Matematikk 1P Emne Underkapittel Perspektivtegning I 3.8 Perspektivtegning II 3.8 Terningkast 4.1 Valgtre I 4.3 Valgtre II 4.7 Graftegning 5.2 Linje gjennom to punkter 5.2 Nullpunkter

Detaljer

GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P

GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P Emne Underkapittel Graftegning 2.1 Linje gjennom to punkter 2.1 Å finne y- og x-verdier 2.1 Lineær regresjon 2.3 Andregradsfunksjoner 2.4 Polynomregresjon 2.4 Eksponential-

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Tema: Tall og tallforståelse sammenligne og omregne hele tall,

Detaljer

Analyse av innkjøpsdata i excel veiledning i hvordan du vasker data og benytter pivot for å sette sammen tabeller i excel.

Analyse av innkjøpsdata i excel veiledning i hvordan du vasker data og benytter pivot for å sette sammen tabeller i excel. Analyse av innkjøpsdata i excel veiledning i hvordan du vasker data og benytter pivot for å sette sammen tabeller i excel. Innhold 1. Hvordan få tilgang til data?...2 2. Hvordan vaske dataene?...3 3. Formater

Detaljer

Tema. Beskrivelse. Husk!

Tema. Beskrivelse. Husk! Dette er ment som en hjelpeoversikt når du bruker boka til å repetisjon. Bruk Sammendrag etter hvert kapittel som hjelp. Verktøykassen fra side 272 i boka er og til stor hjelp for repetisjon til terminprøve.

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

NY PÅ NETT. Enkel tekstbehandling

NY PÅ NETT. Enkel tekstbehandling NY PÅ NETT Enkel tekstbehandling Innholdsfortegnelse Tekstbehandling... 3 Noen tips for tekstbehandling...3 Hvordan starte WordPad?... 4 Wordpad...4 Wordpad...5 Forflytte deg i dokumentet... 7 Skrive og

Detaljer

16 Excel triks det er smart å kunne

16 Excel triks det er smart å kunne Viste du at: 16 Excel triks det er smart å kunne Det er mer en 300 funksjoner i Excel. Den første versjonen av Excel ble laget til Macintosh i 1985 Det er mer en 200 hurtigtaster i Excel ProCloud sammen

Detaljer

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016/2017 Læreverk: Multi 5a og b Lærer: Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING - Finne verdien av et siffer HELE TALL Titallsystemet Tallinjer

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,

Detaljer

Geometri med GeoGebra

Geometri med GeoGebra Geometri med GeoGebra GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Det vil si at vi kan gjøre en del endringer på figurene vi tegner uten å måtte tegne dem på nytt. Dette gir oss mange muligheter til å utforske

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tema: Statistikk gjennomføre undersøkelser og bruke databaser

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P TI-84

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P TI-84 Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for TI-84 Innhold 1 Innstillinger 4 2 Regning 5 2.1 Regnerekkefølge................................ 5 2.2 Kvadratrot....................................

Detaljer

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen.

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen. 1 Tegne i GIMP Det er flere måter å tegne på i Gimp. Man kan bruke frihåndstegning, og man kan bruke utvalgsverktøy. Man kan også hente opp bilder som kan manipuleres med ulike verktøy. Åpne Gimp Start

Detaljer

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI 1. Måleenheter 1.1 Lengdeenheter Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm m dm 5 m = 5 10 dm = 50 dm m cm 5 m = 5 10 10 cm = 5 10 2 cm = 500 cm m mm 5 m

Detaljer

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals GeoGebra brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals Innhold Hva er GeoGebra?... 2 Hvilken nytte har elevene av å bruke GeoGebra?... 2 Hvor finner vi GeoGebra?... 2 Oppbyggingen av programmet...

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

Lær å bruke GeoGebra 4.0

Lær å bruke GeoGebra 4.0 Lær å bruke GeoGebra 4.0 av Sigbjørn Hals Innhold: Generelt om GeoGebra... 2 Innstillinger... 2 Statistikkberegninger i regnearket... 5 Nye muligheter for funksjonsanalyse... 8 Nullpunkt og ekstremalpunkt...

Detaljer

Regneark med Excel. Geir Maribu, TISIP

Regneark med Excel. Geir Maribu, TISIP Regneark med Excel Geir Maribu, TISIP Kursleksjonene er forfatters eiendom. Som kursdeltaker kan du fritt bruke leksjonene til eget personlig bruk. Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til

Detaljer

EXCEL. 1.1 Arbeidsbøker og regneark

EXCEL. 1.1 Arbeidsbøker og regneark 1 EXCEL Excel er et regnearkprogram som utgjør en del av programpakken Microsoft Office. Dette dataprogrammet har blitt utviklet gjennom mange år og er i dag det regnearkprogrammet som dominerer markedet.

Detaljer