EX Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status

Transkript

1 EX Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos Kandidat-ID: 5704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert Oppgavetekst Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Første steg - innlevering Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Andre steg - innlevering Filopplasting Manuell poengsum Levert EX Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos Emnekode EX-110 Vurderingsform EX-110 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :15 Sensurfrist PDF opprettet :21 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 7 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 Generell informasjon EKSAMEN Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos EX Både oppgaven i Allmennvitenskapelig del og Vitenskapsfilosofidel skal besvares og begge må bestås for å bestå eksamen. Oppgavetekst Allmennvitenskapelig del (Teller 2/3 av hele eksamen) Bokmål: Gjør rede for hvilke metoder og tenkemåter som særpreger samfunnsvitenskapene. Bruk eksempler fra eksisterende forskning. Nynorsk: Gjer greie for kva metodar og tenkemåtar som særpregar samfunnsvitskapane. Bruk eksempel frå eksisterande forsking. Vitenskapsfilosofidel (Teller 1/3 av hele eksamen) Bokmål: Hva er et kvalitativt forskningsoppleggs fortrinn sammenlignet med et kvantitativt forskningsopplegg? Legg vekt på å få frem styrker og svakheter ved de to metodiske tilnærmingene. Nynorsk: Kva er eit kvalitativt forskingsopplegg sin føremon samanlikna med eit kvantitativt forskingsopplegg? Legg vekt på å få fram styrker og svakheiter ved dei to metodiske tilnærmingane. EX Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos Page 2 av 7

3 1 OPPGAVE Første steg - innlevering Kan besvarelsen brukes til undervisningsformål? Select an alternative Ja Nei Jeg bekrefter at jeg ikke siterer eller på annen måte bruker andres arbeider uten at dette er oppgitt, og at alle referanser er oppgitt i litteraturlisten. Select an alternative: Ja Nei EX Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos Page 3 av 7

4 2 OPPGAVE Andre steg - innlevering Replace this with your question text... Upload your file here. Maximum one file. BESVARELSE Filopplasting Filnavn Filtype Filstørrelse _cand _ pdf KB Opplastingstid :05:50 Neste side Besvarelse vedlagt EX Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos Page 4 av 7

5 Allmennvitenskapelig del (Teller 2/3 av hele eksamen) Gjør rede for hvilke metoder og tenkemåter som særpreger samfunnsvitenskapene. Bruk eksempler fra eksisterende forskning. SVAR: Tenkemåtene til samfunnsfagene er preget av elementer fra både filosofihistorie, naturvitenskapens historie og politisk og økonomisk historie. Hovedproblemet som opptar samfunnsvitenskapene er hvordan man skal forstå begreper som «sosiologi», «statsvitenskap» eller «sosialantropologi». For å skrive historien til sistnevnte må man først avklare hva det er, før man vet hva man skal legge vekt på. Tre viktige personer for utviklingen av samfunnsforskningen er Adam Smith, Montesqueiu og Rousseau. I korte trekk har de tillit til menneskets fornuft og en tro på at fremskritt er avhengig av dets tenkeevne. De legger også frem at vi er i stand til å se oss selv i andres øyne og er opptatt av ulike samfunnsforhold, både økonomiske og pedagogiske. De er også opptatt av individet og hvordan det fungerer for seg selv og i en sosial kontekst med andre. Dette videreføres f.eks av Emile Durkheims tanker om at samfunnet representerer noe større enn bidragene til hvert enkelt individ. Han ser også på det sosiale som noe virkelig, selv om det er konstruert. Han er også interessert i hvordan individene sosialiseres i sitt samfunn. Max Weber er opptatt av forskjellen på det tradisjonelle og og moderne samfunnet. Han ser det moderne som basert på rasjonalisme. For han var denne rasjonalismen et uttrykk for noe han kalte avfortryllelse av verden, altså en slags bekjempelse av religiøs overtro og det uforklarlige. Det ga meningstap for verden og med de konsekvensene det medførte: endringer av relasjoner og institusjonalisering og formålsrasjonell handling. Dvs at det ble etablerte enheter i samfunnet som overtok oppgaver som familien tidligere hadde hatt ansvar for og at ting skulle effektiviseres. Cooley er opptatt av individ og samfunn, at de ikke er motsetninger men to sider av samme sak. Han har to begreper, «The looking glass self» og «primærgruppe». Førstnevnte er en metafor for prosessen som gjør mennesket sosialt. Det former hvem du tror du er og gir oss en evne til å se oss selv utenfra. Sistnevnte er sentralt for barnets sosiale utvikling og er også grunnlaget for demokrati og sosiale institusjoner. Et barn som går i barnehage vil ha en annen sosial utvikling enn et barn som vokser opp i et stammesamfunn i Sudan. I de store linjene ble det utviklet antropologisk feltarbeid, samfunnsøknomien ble underlagt matematikken og det ble utviklet en eksperimentell psykologi. Metodene som særpreger samfunnsvitenskapene er Hypotetisk-Deduktiv Metode (HDM) og hermeneutikk. HDM går i korte trekk ut på å lage en virkelighetsforståelse som man undersøker ved hjelp av en hypotese (en påstand som går utover noe det ikke er observerbar dekning for). Denne tester de ved å sjekke konsekvensen empirisk. Altså å finne den praktiske konsekvensen av hypotesen. Det gjør de ved å bruke et logisk gyldig resonnement (modus tollens eller modus ponens, som er to eksempler på dette). Hermeneutisk metode er i hovedsak HDM anvendt på meningsfullt material. Altså går den på forståelse og hvordan vi bør gå fram for å oppnå forståelse. Og man bruker den i forbindelse med personer, handlinger og produkter. For å forstå må vi bruke hermeneutikk og da må vi gjennom en tolkingsprosess, hvis mål er å oppnå forståelse. Innenfor hermeneutikken finnes et begrep som kalles den hermeneutiske sirkel og går i korte trekk ut på helhet og del påvirker hverandre gjensidig og at man hele tiden i møtet med sitt kildematerial utvikler sin forståelse og kunnskap om det man forsker på. Eksempelvis i møte med en tekst har man sine fordommer før selve lesingen tar til. Man leser og tolker teksten ut fra forholdet del-helhet, man får revidert fordommene og kunnskapene sine. Denne dybdelesingen av teksten og undersøkelsen av den gjør at man kan lese den igjen med en utdypet forståelse (som betyr at man har et «nytt» sett med fordommer»). I forbindelse med HDM tilsvarer denne sirkelen den prosessen det er med å bytte ut hypotesene. Der vil oppfatningen av materialet endre seg ved å sette inn en ny hypotese og man vil se kildemateriellet og øvrige oppfatninger i et nytt lys. I arbeidet med en tekst kan noen ting vi ønsker å forstå være forfatterens EX Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos Page 5 av 7

6 hensikt med teksten, hvilke tanker han ønsket å uttrykke og hva teksten uttrykker for en bestemt gruppe. Et nyere eksempel på dette er Stanley Milgrams lydighetseksperiment, hvor han ønsket å undersøke sammenhengen mellom autoritet og lydighet. Altså kontrasten mellom det å bryte en etisk norm versus å gjøre opprør mot en ordre fra en autoritetsperson. Han brukte både HDM og hermeneutikk og hadde både kvalitative aspekter (forsøksprotokoll og intervju) og kvantitative aspekter ved sin undersøkelse (statistikk). Bakgrunnen for denne studien var 2. verdenskrig, holocaust og Adolf Eichmann-saken. Vitenskapsfilosofidel (Teller 1/3 av hele eksamen) Hva er et kvalitativt forskningsoppleggs fortrinn sammenlignet med et kvantitativt forskningsopplegg? Legg vekt på å få frem styrker og svakheter ved de to metodiske tilnærmingene. SVAR: Et kvalitativt forskningsopplegg har en «flytende struktur» hvor de ulike prosessene går mer i hverandre. Hovedfordelen med det er at det gir en dybdeforståelse av et årsaksforhold. Man kommer veldig nært det man studerer og har dermed en anledning til å få tak i det unike og særegne ved det. Altså kan man få en innsikt i f.eks et samfunnsforhold som man vanskelig kan få på noen annen måte. Man kan f.eks få vite noe om hvordan det oppleves å være bruker av NAV sine tjenester eller hvordan lærere ser på sin egen undervisningsdag. En kvalitativ studie kan også avdekke sammenhenger i komplekse sosiale og kulturelle enheter. F.eks om det er noe forskjell i hvordan islam praktiseres avhengig av hvor du befinner deg i verden eller om det er andre faktorer som spiller inn. To andre fordeler ved et kvalitativt studie er rollen det kan ha som hjelpestudier og til hypotesetesting. For å lage hypoteser er man nødt til å kjenne til det man skal studere. Da er man nødvendigvis nødt til å sette seg inn i en gitt mengde fagstoff eller samfunnsforhold. Skal man tolke statistikk eller finne ut hvilke variabler man skal ha med i en kvantitativ undersøkelse kan en kvalitativ studie bidra med relevant forforståelse og hjelpe til med dette. Til hypotesetesting holder det med et mottilfelle for å falsifisere en generell hypotese. Svakheter ved denne metoden er at forskerens kunnskapsnivå, dømmekraft og vurderingsevne blir avgjørende for resultatet. Studiene lar seg ikke lett gjenta eller gjenskape for andre. Det gjør at man ikke får intersubjektive data å kontrollere opp mot. Det er også en viss fare for at utvalget man har gjort av aktører til studien ikke er optimalt. Svarene man får fra aktørene kan ikke «sannhetstestes» og er prisgitt tid og sted. Har f.eks et intervjuobjekt sovet dårlig natta i forveien, kranglet med noen etc, så kan svarene vedkommende gir være annerledes enn ved god søvn og ingen krangling. Et kvantitativt opplegg er mer strukturert med tydeligere skille mellom de ulike trinnene i forskningsopplegget. Det forutsetter at man har en problemstiling eller påstand før dataproduksjonen. Altså er designfasen hvor de sentrale faktorene (utvalg, forskningsinstrumenter, utdeling, personlig/upersonlig) avklares meget viktig. Fordelene ved et slikt opplegg er at det finnes fenomener som bare er kvantitativt tilgjengelige. F.eks sammeheng mellom utdannelse og politisk orientering. Hvis man har et statistisk representativt utvalg kan man gjøre en velbegrunnet generalisering. Altså kan man si noe som mest sannsynlig gjelder en langt større gruppe enn den man opprinnelig forsket på. Det er også lettere å forme mer presise hypoteser i et kvantitativt studie og dermed kan man også teste hypotesene mer presist. Svakheten ved kvantitative studier er at ved bruk av spørreskjema vil alle spurte tolke EX Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos Page 6 av 7

7 spørsmålene forskjellig og de vil heller ikke ha samme referansepunkt for bruk av en poengskala. Man får bare overfladisk kunnskap om aktørene og man aner ikke hvorfor de har svart som de har gjort. Utvalget som er gjort er tilsynelatende nøytralt, men alt har vært gjennom en vurdering av de aktuelle forskerne som har satt sammen den kvalitative studien. EX Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos Page 7 av 7