Snøklokker. (omskrevet etter Gunnar M. Roaldkvam) 2 AFASIPOSTEN NR. 1/14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Snøklokker. (omskrevet etter Gunnar M. Roaldkvam) 2 AFASIPOSTEN NR. 1/14"

Transkript

1 N U M M E R Å R G A N G

2 Snøklokker Det er «pitlemann» utrolig, men me ser jo at de kan: ut av kalde, harde jorda kommer snøklokkene fram!. Det er det fine med våren, og det er et klart bevis: nytt håp kan spire under mye snø og is.. Men mange mister håpet når samfunnet blir kaldt, og kjærligheten drepes i konkurransen over alt.. Se: snøklokker i hagen, vokser alltid flere i lag, de vet å holde sammen, når de strekker seg mot dag. (omskrevet etter Gunnar M. Roaldkvam) 2 AFASIPOSTEN NR. 1/14

3 AFASIPOSTEN ISSN Ansvarlig utgiver: Afasiforbundet i Norge Torggaten Oslo Besøksadresse: Torggaten 10, 2 etg. Tlf: E-post: Hjemmesider: Kontortid: Mandag fredag kl Forbundsstyret: Ellen Borge leder Lisbet Eide nestleder Styremedlemmer: May Britt Kløverød Trine Marie Hagen Inghild Bjørgestad AFASIPOSTEN Innhold Snøklokker 2 Vi har ambisjoner! 4 Den lille ulltråden 5 Våren kommer... 6 Lydbok, lydavis og en ny applikasjon kalt Lydhør 7 Ordskifte 8 Informasjonsheftet «Veien videre»(2013) 10 Å leve eller overleve? 12 Artikkelserie: Hva kan skje etter et hjerneslag? 14 Sør-Rogaland Afasiforening 30 år! 16 Sudoku 17 Vervekampanjens vinner 18 Nye medlemsartikler i nettbutikken 19 Ring Grønt nummer Mitt liv med afasi 20 Ridderrennet Afasikontakt? 24 Kvinner får oftere hjerneslag enn menn 26 Minneord - Atle Visnes 27 Afasipostens kryssord nr 1/ Redaktør: Marit Aarøy Aasen Omslagsfotos: Gro Strande MILJØMERKET 241 trykksak 734 Afasiposten er merket med det offisielle nordiske miljømerket Svanen. A2G GRAFISK, som trykker dette bladet, er godkjent som Svanemerket bedrift. Det betyr at bladet oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen. AFASIPOSTEN NR. 1/14 3

4 Lederen HAR ORDET AFASIFORBUNDET AFASIFORBUNDET Vi har ambisjoner! Dag og natt er nå like lange. Det er vår! Sentralt har vi i vinter blant annet satt sammen en virksomhetsplan (et program) for årets arbeid. Ambisjonene i handlingsplanen fra Ellen Borge, forbundsleder landsmøtet er verken lave eller få. Vi bestemte oss for å ha en årsplan, selv om handlingsplanen fra landsmøtet gjelder for hele treårs-perioden. Informasjonsarbeidet er en kontinuerlig og uendelig del av denne planen. Vi trenger stadig å synliggjøre afasi. Mangel på kunnskap og forståelse skaper store utfordringer for personer med afasi. For kort tid siden hørte jeg en helsefagperson uttale: Er hun veldig dement eller? om en som satt der i sin rullestol og som jeg visste hadde afasi etter hjerneslag. Hun klarer seg godt i det daglige, men mangler mye av evnen til å kunne utrykke seg og til å svare adekvat, særlig når det er ukjente som spør. Hun er ihvertfall ikke orientert for tid og sted. Hun greier heller ikke si navnet sitt eller hvor hun bor sa vedkommende. Han tenkte overhodet ikke på at damen hadde afasi. Ved bare å bruke en litt annen tilnærming hadde hun antagelig klart å svare adekvat på alle spørsmål. Damen er ellers godt fungerende, bor alene, og har et hode som på ingen måte burde indikere demens. Det er så leit med slike misforståelser, men de skjer stadig vekk. Interessepolitisk er vi opptatt av retten til helhetlig rehabilitering som inneholder logopedtilbud både i tildlig fase og utover i rehabiliteringen. I flere år har vi sett hvordan den lovhjemlede retten til opplæring av språk etter sykdom og skade smuldrer opp på grunn av uklare begrepsdefinisjoner og ulike lovtolkninger. Dette har allerede hatt uheldige konskvenser flere steder, men vi fortsetter arbeidet med å få myndighetene til å ta ansvar. Vi har noen utfordringer å forholde oss til også overfor bevilgende myndigheter. Bufdir (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet) innfører nå nytt regelverk for tildeling av midler til drift og likepersonstiltak. Dette vil gå over tid, men det blir bl. annet spissere krav til medlemskap, til dokumentasjon av lokalt likepersonsarbeid og til lokalforeningenes årsmeldinger for å nevne noe. Mer informasjon vil komme etterhvert, og det kan hende at vedtektsendringer blir nødvendig som følge av nye regler, men i så fall ikke før på landsmøtet i Når jeg nå likevel er inne på det, så er kun noen ytterst få foreninger som har sendt oss årsberetning og regnskap for i fjor innen fristen 15. mars. Viktig at dette gjøres. Det er gledelig at vervekampanjen avstedkom over 100 nye medlemmer. Takk til dere som fikk til det. Måtte det bare fortsette sånn... En vårlig hilsen fra Ellen Borge 4 AFASIPOSTEN NR. 1/14

5 Den lille ulltråden Unge Olsen på teater slår seg ned, to små vakre damer sitter like ved. Unge Olsens varme hjerte med musikken slår i takt, mens han later som han ser på første akt. Så oppdager han en tråd av ullent garn ved den skjønnes fot, - han bøyer seg og tar n. Har får fatt i trådens ende og han nøster den kompakt rundt sin finger, mens han ser på annen akt. Olsen titter litt i lønndom på de små, merker ikke at han nøster på sin tråd. Det er blitt et veldig nøste, men han surrer uforsagt. Olsen nøster gjennom hele tredje akt. Men i pausen hører Olsen til skrekk, at den ene damen klager over trekk: «Tenk det kjennes nesten som jeg mister noe av min drakt. Det blir mer og mere kjølig for hver akt.» «Denne frysing kan jeg slett ikke forstå. Jeg har på den brune ulne av trikot!» Olsens store brune nøste blir diskret på setet lagt. Olsen ville ikke se på siste akt!! Innmeldingsblankett til: AFASIFORBUNDET I NORGE, Torggaten 1, 0181 Oslo Jeg melder meg inn i Afasiforbundet som: Skriv x for:... Hovedmedlem... Husstandsmedlem... Støttemedlem Årlig kontingent: kr. 250,- kr. 100,- kr. 200,- Navn: Adresse: Poststed: Fødselsdato: Telefon: E-post:

6 Redaksjonen HAR ORDET Våren kommer... Afasiforbundet har et kontor som ligger midt i Oslo sentrum. Som nærmeste nabo har vi Youngstorget som er et aktivt, pulserende sted. På kort tid blir det reist store telt på torget som kan gi plass til et utall av aktiviteter og tilbud. I løpet av året er det tilbud på klær, CD er, filmer, bøker, smykker, møbler, pyntegjenstander, solbriller m.m. og salg av diverse abonnement på strøm, vitaminpiller m.m. På høstparten blir det reist et misjonstelt som blir avløst av et telt som selger øl, og noen ganger er det brødbaking vi kan være med på. Blomster og frukt tilbys når været er mildt nok, og selgerne til alle disse produktene skiftes ut ganske hyppig. Men en bod som holder åpent kun hver fredag, har hatt de samme selgerne i alle år som vi har vært her. Et ektepar kommer tidlig om morgenen og tilbyr mange fristende saker fra varebilen sin. Alle varene som selges er egenprodusert. De tilbyr egg, syltetøy, saft, og om vinteren er det i tillegg sekker med ved og om sommeren er det også blomster. Og dette er det eneste stedet hvor kundene står i kø for å kjøpe varer. Kan det være noe med at disse to menneskene snakker med kundene sine og vi får alle et smil, selv vi som bare går forbi dem. Er dette noe vi bør tenke litt på i hverdagen? Ofte maser vi for mye skal bare rekke en masse i løpet av kort tid. Hva med et smil til en småbarnsmor som skal holde styr på en urolig pjokk eller et smil og gjerne et ord til den gamle mannen som måtte ta en hvil før han gikk videre på turen sin. Er vi blitt for redde til å vise følelser offentlig? Kanskje vi får frem smilet ditt hvis du leser om Den lille ulltråden i dette nummeret en gammel og god klassiker. Ellers er det flere saker du bør merke deg denne gangen. Vi har bl.a. med en oppdatert liste over våre afasikontakter som ønsker henvendelser. Videre inviterer vi til et kurs i bruk av mobil, nettbrett og pc. Her kan man ta med en ledsager og kurset er gratis lurt å melde seg på snarest. Det kan bli mange som er interessert i å være med her. Noe nytt denne gangen er en stor kryssord, hvor dere skal sende inn løsningsordet som dukker opp på den merkede linjen i kryssordet. Løsningen sendes Afasiforbundet pr. e-post eller post ikke pr. telefon, og det vanker en liten premie til vinneren som blir trukket ut. Denne gangen har vi tatt med 3 nye afasikort bak i bladet. Et er på polsk, det andre er på samisk og det tredje er på spansk. Håper flere kan ha nytte av disse kortene. Tilslutt og ikke minst er det gledelig at det nå er startet opp en ny lokalforening i Varanger. Den er etablert idet bladet gikk i trykken og vil bli nærmere omtalt i neste nummer av Afasiposten. Velkommen Varanger! En god og lys vår ønskes dere alle fra: 6 AFASIPOSTEN NR. 1/14

7 Afasi-nytt 36 Lydbok, lydavis og en ny applikasjon kalt Lydhør AFASI-nytt er en fast spalte, som er skrevet av Afasiteamet ved Statped sørøst, fagavde ling språk/ tale. Den inneholder kortfattet informasjon for mennesker som har afasi, deres nærpersoner og andre interesserte. Det kan være opplysninger om aktuelle sider på Internett, tips om litteratur og informasjons materiell osv. Hvis noen av dere har spørsmål eller kommentarer til innholdet i spalten, kan dere Kontakte logoped Line Haaland-Johansen, afasiteamet, Statped sørøst, fagavdeling språk/tale på telefon eller , eller per e-post til statped.no Dette er noe av det NLB (Norsk- lyd og blindeskriftbibliotek) kan tilby. Tilbudet kan være relevant for personer med afasi. Lydbøker Det er gratis å låne hos NLB. Et skjema signert av en fagperson (for eksempel lege eller logoped) er alt som skal til. Se Lydbøkene har høy kvalitet. De er lest inn av profesjonelle innlesere. Noen personer med afasi vil ha utbytte av disse. En person med afasi sa: «Det var en åpenbaring.» Han hadde funnet en annen måte å lese på gjennom ørene. Bøkene er gjerne ikke i «fulltekstformat». Det vil si at når du spiller av lydboken, for eksempel på pc-en din, så hører du teksten opplest, men du ser ikke teksten på skjermen. For noen er dette en ulempe. Lydbøker som ikke er sakte innlest eller på annen måte tilpasset personer som har problemer med auditiv forståelse (problemer med å oppfatte det som sies) kan også være krevende. Men med det nye avspillings-programmet Lydhør, kan du regulere lesehastigheten. Les mer om Lydhør nedenfor. Aviser i lyd og tekst NLB lager noen lydaviser. Vi har prøvd ut Aftenposten. Den blir lest via talesyntese (kunstig, digital tale), og er i fulltekstformat. Det vil si at avisen kommer både som lyd og som tekst. Maskinen (pc-en eller ipaden) leser avisen høyt, mens en farget markering viser hvilken setning som blir lest. I tillegg kan du justere hvor fort teksten blir lest. Den syntetiske stemmen («datastemmen») er av god kvalitet. Enkelt å låne Lydavisen eller lydboken kan bli brakt til deg på ulike måter. Eksempler er appen Lydhør eller det å få en CD portofritt tilsendt i posten. Lydhør er et nytt «program» (en såkalt app) for nettbrett, f eks en ipad. Den gir deg dagens avis. Et tastetrykk i Lydhør, og du hører og ser dagens avis via nettbrett. Alternativet er å få avisen via CD. Da er det gårsdagens avis som kommer. Du får den som en CD i posten. Denne kan du høre og se på datamaskinen din. AFASIPOSTEN NR. 1/14 7

8 ett-åringen snakker om. «Bam» betyr banan i alle fall for denne ett-åringen og mammaen hans. Ord er nettopp slike koblinger mellom uttrykk slik som språklyder eller bokstaver og betydninger. Uttrykket er noe konkret og fysisk som vi kan høre eller se. Betydningen er det vi tenker på når vi hører eller ser uttrykket. Betydningen er altså en forestilling vi har i hodet. Marianne Lind Ordskifte I dette nummeret av Afasiposten starter vi en liten artikkelserie som vi har kalt Ordskifte. Ordskifte betyr diskusjon eller debatt. Og målet er gjerne å inspirere til diskusjoner og samtaler om ord blant leserne av Afasiposten. Vi skal ta for oss ord fra ulike synsvinkler. Hva er et ord, og hvordan lærer vi oss ord? Hvordan blir nye ord til? Hva gjør vi med ordene, og hva gjør ordene med oss? Og hva skjer når vi ikke finner ordene? Hva er et ord? «Bam! Bam!», hviner ett-åringen fornøyd og veiver med armene ved synet av mamma som skreller bananen og deler den opp i passelige biter for en liten munn. «Nå skal du få banan», sier mamma, og dermed forsterker hun koblingen mellom de språklydene barnet lager, og den tingen i verden som hun tror at Uttrykk, betydning og referanse Ordene uttrykkene og betydningene er koblet til fenomener som finnes i virkeligheten eller i fantasien vår. Slike fenomener kan være ting, personer, handlinger, egenskaper og så videre. For eksempel vekker uttrykket «troll» en forestilling hos oss om en type vesener som de færreste av oss har møtt i bokstavelig forstand. Vi kan allikevel være enige om at troll finnes, i alle fall i eventyrene og fantasien. Det ordet viser til i verden, kalles ordets referanse. Uttrykk og betydning er ikke det samme At uttrykket og betydningen er to forskjellige ting, ser vi lett når vi sammenligner forskjellige språk. En og samme betydning uttrykkes jo gjerne på forskjellige måter i ulike språk. På norsk kalles kaldblodige virveldyr som lever i vann og ånder med gjeller, for «fisk». De samme dyrene kalles på fransk «poisson» og på finsk «kala». Uttrykkene er helt forskjellige, men betydningen er den samme. Selv om uttrykket og betydningen er to atskilte ting, er det allikevel slik at koblingen mellom dem er ganske fast. Vi kan ikke bare bestemme oss for å bruke et hvilket som helst uttrykk for å formidle en hvilken som helst betydning. Vi kan for eksempel ikke begynne å si «gutt» hvis vi mener «jente» eller «sove» hvis vi mener «spise» i alle fall ikke hvis vi vil at andre som kan norsk, skal skjønne hva vi mener. Den faste forbindelsen mellom uttrykk og betydning er bare en konvensjon, noe vi som språkbrukere på sett og vis har blitt enige om. 8 AFASIPOSTEN NR. 1/14

9 Falske venner Like uttrykk med forskjellige betydninger kan vi også finne eksempler på. På norsk betyr «rar» merkelig eller underlig, og på svensk betyr «rar» søt eller snill. Slike ord som har lik form, men forskjellig betydning i to språk, kalles falske venner. Hvordan lærer barn seg ord? Barn kommer til verden uten å kunne språk, men i løpet av nokså få år lærer de aller fleste seg språket eller språkene som brukes i familien og samfunnet de vokser opp i. Det er svært mange ting barnet må da må lære seg ord, grammatiske mønstre, uttale og regler for hvordan språket brukes i ulike situasjoner. En vellykket språktilegnelse er avhengig av at barnets motoriske, kognitive og sosiale ferdigheter også utvikles normalt. Dermed kan vi si at språkutviklingen starter lenge før barnet sier sitt første ord. Lek med lyd Barn begynner å bable, altså lage lyder og lydkombinasjoner, svært tidlig, og i denne bablingen finnes det spor av det språket barnet er omgitt av. Barn hermer med andre ord veldig tidlig etter språklydene. Bablingen kan dels ses på som en lek med lyder. Det er ikke uvanlig at barn babler for seg selv, som en slags «språktrening». Men bablingen blir ofte også tidlig brukt i en slags «samtale» mellom barnet og andre barn eller voksne, der et sentralt kjennetegn er at de som er med, veksler på å ha ordet. Allerede før barnet kan si ordentlige ord og setninger, tilegner det seg dermed viktige ferdigheter for å delta i sosiale samspill. Alt som er rundt, er en ball? En viktig forutsetning for å lære ord, er at barnet utvikler evnen sin til å kategorisere, altså se likheter mellom forskjellige ting, hendelser osv. Når vesle Lars skal lære seg hva «pus» er, må han for det første lære seg at det ikke er navnet bare på det dyret med myk pels som bor hos bestemor. Så må han også lære seg at «pus» ikke kan brukes om alle dyr med myk pels. Hunder og kaniner har ofte myk pels, men de kalles ikke «pus». Når barn lærer ord, er det ganske vanlig at de overgeneraliserer. Det vil si at de for eksempel kan kalle alle runde ting (juletrekuler, globusen, månen osv.) for «ball» eller alle ting med hjul på (sykler, traktorer osv.) for «bil». Slike overgeneraliseringer viser at barnet har begynt å lete etter likheter, altså kategorisere, uten at det helt har kommet i mål. De første ordene Mange barn begynner å forstå ord når de er ca. åtte måneder gamle, og omkring ettårsdagen er det mange som begynner å si sine første ord. Naturlig nok er disse første ordene knyttet til de erfaringene barnet har, for eksempel fra lek, spising, bleieskift osv. Ord for «mamma» og «pappa» og navn på søsken dukker også tidlig opp. I Norge er det gjort en stor undersøkelse av tidlig språktilegnelse hos 6500 barn. Denne undersøkelsen viser at i gjennomsnitt kan barn produsere ca. 50 ord når de er omkring 1 1/2 år gamle. Etter det øker ordforrådet ofte raskt, og språkforskerne kaller denne utviklingen fram mot toårsalderen for en «ordspurt». Undersøkelsen viser også at det er en del variasjon blant barn. For eksempel er det mange jenter som er litt tidligere ute enn guttene med å lære seg ord. Du kan lese mer om denne undersøkelsen på nettsiden Språkvansker (http://www.hf.uio. no/iln/tjenester/kunnskap/sprak/ sprakvansker/) Ordforrådet er den delen av språkkunnskapene våre som endrer seg mest gjennom livet. Noen ord forsvinner, noen ord skifter betydning, og nye ord kommer til. I neste nummer av Afasiposten skal vi se nærmere på slike endringer, og på hvilke muligheter språket gir oss for å lage nye ord. AFASIPOSTEN NR. 1/14 9

10 Informasjonsheftet «Veien videre»(2013) Svein Andersen var rektor ved en skole i Hedmark da han i 1997 fikk hjerneslag. Han ble lammet i hele venstresiden av kroppen og kom hjem etter opphold ved flere sykehus et halvt år senere. Han har fremdeles fremgang flere år etter slaget, og hevder at dette skyldes trening og stadig nye, varierte impulser til hjernen. Han er opptatt av at kunnskap om hjerneslag må spres i større grad. Han bruker egen erfaring i spredning av slik informasjon rundt i landet. Svein Andersen: I 1997: Arbeidet som rektor, meget sliten, fikk hjerneslag. 2 uker i respirator på Ullevål sykehus. Behandlingen reddet livet mitt våknet med venstre side lammet stemmebåndene «tørket inn», var uten stemme i 2 døgn maktet ikke å holde i en penn med den gode hånden, eller å peke på en bokstavtavle fikk erfare i praksis hva afasi er, og hvordan det oppleves Etter 2 måneder på Elverum sykehus, sendt i ambulanse til Sunnaas sykehus. lærte «å gå» igjen og lærte mange skjebner å kjenne Etter ½ år hjemme igjen. Nå uten balanse, men med stokk og ny rullestol som et annet menneske, fra tjeneste-yter til tjeneste-mottaker Gretta, nattvakten på Sunnaas, var en real, men myndig dame. En morgen jeg skulle reise meg fra rullestolen foran vasken med min dårlige balanse på bein som skalv: litt av en konsentrasjons øvelse. Da kommer det kvast fra Gretta: Rett deg opp ellers blir du slik! Dette var gode og kloke ord til både fysisk og psykisk støtte. I Trysil ble Palma en av kameratene mine til trening på instituttet Født vanfør, som det het den gang, for mer enn 90 år siden. Hun gikk med krykker, og trente for å beholde armstyrke for ta seg fram ved egen hjelp. Da je gikk på skula og klassa skulle på skitur, starte je tidlig, lenge før di are, og kom sist hematt. Je skulle var ra med! Vi som er født slik, med en skavank, vi lærer oss å leve med slikt. Vaksne, som i dag får en alvorlig sjukdom: Da ær e som væl a raser i hop. Det var godt å få være i lag med Palma - når vi møttes til trening. LIVSSYN ord til eftertanke (av Piet Hein) Det livssyn som behersker visse kredse, at himmelhvælvet snart skal ramle ned, er godt som grunnlag for uvirksomhed, men såre slet som arbeidshypotese. I år 2000 tre år etter mitt hjerneslag, ble jeg med i arbeidet for slagrammede. I møte med kolleger fra hele landet, var det mye som overrasket meg: så ulik kvalitet på tilbudet som slagrammede fikk i egen kommune mitt tilbud om rehabilitering i Trysil fikk karakteren: enestående! foreningene til LFS og Afasiforbundet fant vi i byene Norsk forening for slagrammede (LFS): To fylkeslag hadde laget 2 ulike utgaver av heftet Verdt å vite med info til nye slagrammede. Ingen samordning. Sentralt i LFS: liten innsikt eller interesse for å motivere slagrammede til å trene selv. I Norge, med mer enn 400 kommuner, får mange slagrammede ikke høre om de tilbud organisasjonene gir. 10 AFASIPOSTEN NR. 1/14

11 2005 Veien Videre med teksthefte ferdig. Finansiert lokalt med noe støtte fra LFS Via Afasiforbundet fikk jeg 2 prosjekter godkjent hos ExtraStiftelsen Helse og rehabilitering: Selv har jeg levd hele mitt voksne liv i kommuner ute i distriktene: Kautokeino, Karasjok, Flesberg og Trysil. Tre av disse er blant landets største kommuner, hver av dem er større enn Vestfold fylke. I mange år, i møte med nye slagrammede og deres pårørende over hele landet, hører jeg fortsatt: «Vi får ikke informasjon!» «Hvordan nå ut til nye slagrammede i alle landets kommuner med informasjon? Informasjons-heftet «Veien videre» (2013) er 2-delt: Verdt å vite (2000) Heftet ble laget sammen med trygde- direktøren i Hedmark. FS Hedmark sendte heftet til kontaktpersoner i alle kommuner i Hedmark. Verdt å vite (2012) ble à jourført i samarbeid med NAV Trysil, handler om rettigheter og informasjon. I dag er informasjonen også tilgjengelig via e-post adresser. 1. Reise- og oppholdsutgifter betalt. Foredrag om egentrening ble holdt over hele landet 2. Filmen Veien videre, del 2 viser et utvalg øvelser til egentrening. Videoene ble laget sammen med Sunnaas sykehus og Telemedisinsk senter, Tromsø. Videoene ligger ute på nett, gratis for alle. Her vises fysisk framgang i mer enn 2 år etter, noe som bør styrke motivasjonen hos enhver. Uttalelse fra professor Per Brodal (2009): «Moderne hjerneforskning har gjort store fremskritt i forståelsen av hvilke prosesser som foregår i hjernen etter en skade... Veien Videre bekrefter dette.» 2012 En kort-versjon av filmene (med engelsk teksting) ligger ute på nett. Denne viste Telemedisinsk senter på flere rehabiliteringsinstitusjoner i Palestina, som eksempel på hvordan tele medisin kan være til nytte i områder med liten medisinsk fag-kompetanse I Afasiposten leser du nå om heftet Veien videre. Pensjonistforbundets blad Pensjonisten vil omtale heftet i løpet av våren. Også slagforeningenes blad Slagordet og Hjernecella vil omtale heftet i vår. Veien videre, dokumentarfilmer Trening sammen med fysioterapeuter på institutt og i kommunen, og daglig trening hjemme, ute og i svømmehall ga meg fysisk framgang i mange år. Dette skulle vi ha fotografert. AFASIPOSTEN NR. 1/14 11

12 Sør-Rogaland Afasiforening: I november hadde vi besøk av Eldrid Helgerud. Hun har gitt oss lov til å gjengi et kort referat fra det hun formidlet til oss. Å leve eller overleve? Det handler om å få bedre livskvalitet, ikke på grunn av noe, men på tross av. Hvilken innstilling har vi til dette og hvordan møter vi utfordringene? Overleve Overleve kan vi, men likevel ha mye dårlig selvfølelse og negative tanker. Kanskje er vi bitre over det som er hendt: Hvorfor skulle dette skje akkurat meg? Da er det viktig at jeg klarer å verdsette meg selv for den jeg er i meg selv, og ikke bare ser på det ytre livet det jeg gjør. For eksempel; jeg kan ikke kjøre bil lenger, jeg er ikke så god til bens lenger, jeg klarer ikke hagearbeidet lenger, jeg klarer ikke male huset lenger. Hvis jeg ser på feilene mine, på det jeg ikke klarer og legger verdien ut fra det, så får jeg en mislykket følelse. Jeg klarer ikke det som jeg klarte før og er derfor ingen ting. Klarer jeg da å akseptere meg selv, akkurat sånn som jeg er, på tross av de utfordringene jeg har, så er jeg like verdifull! Jeg har et valg: Jeg kan la bare negative tanker strømme på og la de leve sitt eget liv. Eller jeg kan et steg til siden, stoppe opp litt og stille spørsmål ved tankene mine. Hvilken tanke var dette? Gjør dette meg godt? Går det an å tenke på en annen måte? Hva ville jeg sagt til en venn som slet med det samme? Som regel ville jeg vært mer tolerant, jeg ville gitt mer oppmuntring og håp og trøst - enn det jeg ville klart å gi meg selv. Så på en måte handler det om at hvis jeg skal leve et godt liv, og prøve å få det best mulig så skulle jeg kanskje prøve å være min egen beste venn. Jeg skal være en god støtte for meg selv. Motstand Hvem er den største motstanderen i livet mitt? Mange kommer til det samme svaret meg selv. For det er også jeg som setter noen av begrensningene for meg selv. Det er jeg som dømmer meg selv, det er jeg som sier de negative tingene /tankene. Kognitiv terapi handler da om å bearbeide tankene mine, si i mot mine egne tanker og finne mer realistiske tanker. Det handler ikke om bare å tenke positive tanker, men å bli mer realistiske i tankene. Bekymringer Hvis jeg gjør noe hyggelig, meningsfylt akkurat nå, har en god stund så har jeg det som regel bra. Når vi klarer å være tilstede 12 AFASIPOSTEN NR. 1/14

13 akkurat her og nå, opptatt med noe som engasjerer oss, så har de fleste av oss en god stund. Men når tankene mine begynner å fyke fremover i tid, begynner jeg å bekymre meg. Hvordan skal det gå fremtiden, hvordan blir helsen min om 2-5 år? Hvordan er økonomien? Hvor skal jeg bo? Trenger jeg hjelp, og tenk om jeg ikke får den hjelpen? I verste fall, kan jeg få angst av all bekymringen. Depresjon Hvis jeg har blikket / oppmerksomheten for mye vendt tilbake i tid, da grubler jeg. Og det kan gi depresjon, i verste fall. Hvorfor skulle det bli meg, hvorfor skulle akkurat jeg rammes? Hvorfor ble livet slik? Slik kan jeg fylle opp ryggsekkene min med alt dette vonde, og bli deprimert. Friminutt Det hadde vært godt å få kastet noe ut av ryggsekken og lette litt på den. Men det er lettere sagt enn gjort. Prøv den som vil. Mestringsteknikker kan være så mangt. Klarer jeg å få meg noen friminutt? Holde på med noe hyggelig? Noen liker å høre på musikk, lese i en god bok, håndarbeid, snekring, turer. Da kan jeg være her og nå og det kan oppleves godt. Da kommer ikke så mange av de plagsomme tankene. Tenk på hva dine hobbyer er, hva er hyggelig å holde på med, hva kan gi deg noen friminutt? Vi trenger også noen andre. Vi trenger venner, ikke 25, men vi trenger en eller to. Det å dele, gi og få. Dele opplevelser, være sammen med noen. Derfor er det viktig å tenke på nettverket vårt, unge som gamle. Vi kan tenke oss to måter å forholde oss til livet vårt. På en side blir jeg for opptatt av andre og tilpasser meg deres behov. Jeg blir da lite tydelig for andre. Men på andre siden kan jeg være veldig opptatt av meg selv. Veldig egoistisk. Da er det bare meg selv jeg tenker på. Jeg blir ikke så lett å ha med å gjøre. Da er det mine behov som viktige og jeg er lite opptatt av andres behov. Jeg kan bli oppfatt som uvennlig, kvass i kantene - men jeg er veldig tydelig og ingen er i tvil om hva jeg mener. For å overleve og leve et godt liv, så tenker vi at det er viktig å lytte til oss selv, egne ønsker. Hva vil jeg, ut fra de begrensningen jeg har? Dette kan være vanskelig. Jeg har fokus på de som er rundt meg, men jeg skal også ha fokus på meg selv. Mange synes det kan være vanskelig å vite hvor mye en skal ha fokus på egen lidelse og vanskeligheter. For blir jeg for egoistisk? Har jeg lov til det. Ja, det er lov å ta hensyn til seg selv. Det skal du gjøre. Og hvis jeg klarer det, se egne ønsker og behov, samtidig som jeg klarer å holde blikket på andre utenfor, hva de ønsker og vil - da blir det en fin balanse. Da klarer jeg å stå fram og være positivt selvhevdende. Stress Stress kjenner vi til. Og stress kan være individuelt. Stress er når vi ikke opplever å mestre lenger. Vi fikser det ikke helt lenger. Og den grensen hvor dette skjer, er individuell. Derfor er det viktig å finne egne stressfaktorer. For eksempel smerter, forkjølelse, økonomi, mas, dårlig helse, alt dette virker inn på sårbarheten vår som vi alle har inni oss. Når jeg får for mye stress, for mange påkjenninger i livet mitt, så påvirker dette noe inni meg. Hvis jeg står opp en dag og tenker at i dag skal jeg finne 5 feil. Dette blir en dårlig dag, jeg kan ikke gjøre det, får ikke til det, - så blir det dårlig, for det er feilene som blir i fokus. Hvis jeg har fokus på hva jeg kan og mestrer, så har jeg mer positive briller på meg og opplevelsen blir også annerledes. AFASIPOSTEN NR. 1/14 13

14 Ingvild Røste, logoped Gunvor Wilhelmsen, synspedagog har med synet å gjøre, og synsvanskene vil bli helt forskjellige etter hvor skaden er. Ofte vet ikke personen selv at synet er problemet. Dette gjelder også helsepersonell. Synsvansker gir ofte leseproblemer, slik at man kan tro det er en språkvanske. En som snubler i trappen, ser kanskje ikke hvor han skal sette foten. En som søler kan ikke bedømme avstanden til glasset, men man tror dette er motoriske vansker. Har en problemer med å finne fram, tenker man at det kommer av kognitiv svikt. Men alt dette kan komme av vansker med synet! Artikkelserie: Hva kan skje etter et hjerneslag? Et hjerneslag skader som regel en liten del av hjernen. Ofte blir noen funksjoner rammet, mens resten er som før. For eksempel kan man ha afasi, men likevel bevege seg som før. Andre kan få store skader som rammer mange funksjoner. Det er skrevet mye om dette, men ikke alt er lett å lese. Vi ønsker med denne serien å skrive litt enklere om ulike vansker som kan følge et hjerneslag. Den første artikkelen handler om synet. Den er skrevet av Gunvor B. Wilhelmsen som er synspedagog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og Ingvild Røste som er logoped ved Statped sørøst. Synsvansker etter hjerneslag Man regner med at over 60 % av alle som får hjerneslag, får problemer med synet. Ofte tenker vi at å se, er å kunne se små detaljer. Denne evnen blir sjekket med bokstavtavlen. Men vi ser også farger og ting i bevegelse. Dette registreres i egne områder av hjernen. Andre områder styrer øynenes muskler. Hvis disse musklene blir skadet kan en se dobbelt eller føle seg svimmel. Store deler av hjernen Synsfeltutfall Synsfeltutfall vil si at deler av synsfeltet ikke blir sett. En skade i venstre del av hjernen kan føre til at det man skulle sett til høyre i rommet, er borte. Dette skjer ofte hos personer med afasi. Hos noen er alt til høyre borte. Andre kan se et diffust lys, flimmer eller tåke i det skadde området. Noen oppfatter bevegelser eller farger, eller har syn i en del av den skadde siden. Mindre skader i synsbanene kan føre til blinde flekker i synsfeltet, som gjør at gjenstander i dette området bare forsvinner. Flytter en blikket, dukker de plutselig opp igjen. Små og store synsfeltutfall kan oppleves ubehagelig og forvirrende. De vil forstyrre både lesing og evnen til å orientere seg i omgivelsene. Neglekt En person med neglekt kan ha normalt syn, men «overser» deler av omgivelsene. Neglekt og synsfeltutfall kan ofte bli forvekslet. Det mest vanlige er at en ved hjerneslag til høyre i hjernen overser det som er til venstre. Det er derfor ikke så vanlig med neglekt når man har afasi. Personer med skade i venstre del av hjernen kan bli litt uoppmerksomme i hele synsfeltet. Dette kan tolkes som at man er ukonsentrert eller forvirret. Å bevege øynene Ofte har personer med afasi problemer med øyemotorikken. De kan ikke flytte blikket så presist som før. Kanter på trappetrinn kan bli 14 AFASIPOSTEN NR. 1/14

15 doble, og det blir vanskelig å vite hvor en skal sette foten. Når man leser, kan teksten bli dobbel eller utydelig og tåkete. Noen opplever at bokstaver bytter plass og at man leser ord feil. Blikket kan gli til en annen linje, eller linjer flyter sammen. Ofte går det greit i starten, men når man har lest en stund orker ikke øynene mer. Lesevanskene kan forveksles med afatiske lesevansker. Det er viktig å sjekke årsaken til at det er vanskelig å lese slik at man kan få riktig hjelp. Lys Når vi ser, er vi avhengig av riktig mengde lys. Øynene slipper inn passe mengde lys ved å endre pupillens størrelse. Hos noen kan ikke pupillen åpnes og lukkes som før. Omgivelsene kan oppleves som mørkere enn de er, eller man blir blendet under helt normale lysforhold. Flere blir forvirret når de kommer inn i butikker hvor lamper blender dem slik at de ikke finner det de skal ha. Hos optiker eller øyenlege Synet er i stadig endring, og det er viktig å få undersøkt synet hos en optiker eller øyenlege etter et slag. De vil gjøre en vanlig undersøkelse av detaljsynet og vurdere behovet for briller som oppstår med alderen. Får de vite at personen har hatt slag, vil de kunne ta andre undersøkelser som kan avdekke andre vansker med synet. Mange slagrammede vil kunne lese bokstavene på synstavlen på veggen, men ikke kunne lese det samme på kortere avstand. Å se det som er nært krever at mange muskler i øynene stilles nøye inn. Dette kan ha blitt ekstra krevende. Synsstyrken må derfor undersøkes både på nært hold og på avstand. Hvis du har afasi, er det viktig at optikeren og øyelegen får vite dette. Du bør slipper å fortelle hva du ser på en tavle, for det finnes alternative peketavler. Undersøkelsen skal ikke bli en test av språket, men av synet! Finner de synsvansker som ikke kan korrigeres med briller, bør de hjelpe til med å henvise til synspedagog. Hva kan gjøres? Synspedagog Synspedagoger kartlegger synets kvaliteter, stimulerer reduserte synsevner og gir opplæring i teknikker for lesing og orientering. Noen pasienter får bedre syn etter opplæring. Andre har lært å utnytte synet bedre. Pasienter bør komme tidlig til synspedagog for å unngå at de får plager av skjev hodestilling eller mye hodedreininger. Det er dessverre få synspedagoger i Norge som jobber med slagrammede. Norges Blindeforbund har synspedagoger gir opplæring for personer med synsvansker etter hjerneslag ved Hurdalsenteret. Disse kursene kan man søke gjennom fastlegen. Kirkenes sykehus har synspedagog i rehabiliteringsteamet. Noen sykehus har avtaler med privatpraktiserende synspedagog. Enkelte kommuner har synspedagoger i voksenopplæringen (som Oslo, Bergen og Stavanger). De nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering etter hjerneslag sier at pasienter med synsvansker etter slag bør henvises til synspedagog. Men behovet er ikke dekket. Høgskolen i Bergen gir utdanning for synspedagoger i synets nevrologi for at kunnskapen om slike vansker skal bli bedre. De har laget filmen «Kan det være synet?» som ligger på youtube.com. Denne mannen har afasi og halvsidig synsfeltutfall. Men man kan ikke se på øynene at synet er skadet. (Foto: Georg Meyer) AFASIPOSTEN NR. 1/14 15

16 Sør-Rogaland Afasiforening 30 år! I Sandnes og Stavanger var det i begynnelsen av 1980-tallet, to logopeder som het Marit Lutsi og Lise Schance. Disse to damene ble etter hvert mer og mer opptatt av det manglende tilbudet til afatikerne og deres pårørende. Anne Lise så også at mange av de som ble rammet av afasi, ble sittende mye alene. Men ikke minst ble de pårørende også berørt av dette. Stiftelsesmøtet for Sør-Rogaland Afasiforening ble holdt i kantina ved Stavanger sjukehus. Og det var stor oppslutning og forening ble det. Møtene ble vekselvis holdt i Stavanger og Sandnes. Anne Lise ble den som i begynnelsen skulle ta på seg kassereroppgavene. Hvordan skulle de så skaffe seg penger? Avisene ble finlest på jakt etter stipender og legater som skulle deles ut. Derfor ble det noen 100 kroner her og noen 1000 der. Til sammen ble det nok og foreningen klarte seg. Etter hvert kom også ideen om å ha egen utlodning på møtene. Det ble en fast inntekt som hjalp godt på driften. I forhold til andre utlodninger, var det faktisk en mulighet her for å vinne. Gevinster ble i starten kjøpt inn av innkomne lotteripenger, men etter hvert ble det også til at medlemmene tok med seg gevinster. Det var også noen medlemmer som tok med seg mat hjemmefra til møtene. Deilig hjemmebakts. Etter hvert ble det til at mat ble kjøpt inn til møtene. I 1997 sa Marit og Anne Lise takk for seg. Sverre Bjånes sa seg villig til å lede foreningen videre. Flere år tidligere hadde kona hans fått afasi etter et slag, og Sverre fikk da selv føle hva dette betydde for konen, ham selv og samlivet deres. Sverre var med Marit og Anne Lise til Oslo da Afasiforbundet i Norge ble stiftet og representerte foreningen vår der. Som leder sa Sverre takk for seg på årsmøtet i Da hadde han vært leder i 11 år, og var glad for at andre sa seg villig til å overta vervet. Men han var fortsatt aktivt med i styret og foreningen. Den som overtok etter Sverre var Jarle Sande. Som logoped på sykehuset, traff han da flere av sine bekjente igjen i foreningen og kunne derfor følge de videre. Flere har uttrykt at det var hyggelig at de i alle fall kjente en i foreningen, da de kom første gang. For det var ofte en stor terskel å skulle komme dit, til tross for at de var blant like. I 2005 sa Gro Tingvik ja til å være leder for foreningen vår. Hun var ikke lenge om å svare ja, og hadde lyst til dette. Det har betydd mye for foreningen at hun ut fra egen erfaring selv kjenner hvor afasien trykker. At hun er med og leder foreningen og møtene våre, gir sterke og gode signaler. Gro har med sin historie, sammen med Jarle, vært hos bl.a. Lions, Sanitetsforeningen, Røde Kors. Der har hun gitt et personlig bilde av hvordan det kan være å få afasi og hvordan en kan leve med dette. 16 AFASIPOSTEN NR. 1/14

17 De senere årene har foreningen vår hatt et par møter sammen med Haugesund og Omegn Afasiforening. Svært hyggelig har det vært, og vi ønsker derfor å fortsette å treffes og ha felles samlinger. Torsdag 12. desember 2013 samlet vi oss på Patrioten Bistro i Stavanger til julemøte, men ikke minst for å feire 30-årsdagen vår! Med på festen var Lise og Marit som startet forening vår og de fortalte fra de første årene. Et eget jubileumshefte ble delt ut til gjestene med ulike artikler fra Afasiposten som vi hadde bidratt med gjennom årene. Takk og ros til flere ble det, men særlig til Gro som stiller opp som leder for oss! Sammen med god mat og hyggelig lag ble dette en minnerik kvelden. Styret i Sør-Rogaland ønsker med dette å takke alle medlemmene som er med og støtter oss i arbeidet for afasisaken! Sudoku Løsning finner du på side 30 På årsmøtet til Haugesund og Omegn Afasiforening 25. februar, ble Karin Ovesen hedret for at hun, helt på egen hånd, vervet hele 51 medlemmer(!) under vervekampanjen til Afasiforbundet. Fantastisk resultat! AFASIPOSTEN NR. 1/14 17

18 Vervekampanjens vinner Da Vervekampanjen til Afasiforbundet nærmet seg slutten, hadde vi i Haugesund og Omegn Afasiforening vervet 16 medlemmer. To dager før fristen gikk ut, ble det opplyst på medlemsmøtetat det nærmet seg slutten på vervekampanjen, og at vi skulle prøve og verve noen medlemmer til. Da rakk Karin opp hånden og gav beskjed om at hun hadde noen i sikte, og at hun ville ringe meg og gi beskjed før fristen gikk ut. Stor var overraskelsen da hun i telefonen, to dager senere, sa tallet: 51...!! Jeg trodde jeg hørte feil, og måtte spørre henne opp igjen flere ganger. Karmøy er en langstrakt øy i Nordsjøen, og den eneste norske kommunen med tre byer Skudeneshavn, Kopervik og Åkrehamn. Karin bor i Skudeneshavn, og det var her hun vervet de fleste medlemmene, men også fra Kopervik, Åkrehamn og andre tettsteder på øya. Det er store strekninger Karin har vært rundt på for å verve, så jeg måtte spørre om hvordan hun hadde gått frem for å få til vervingen. - Når startet du vervingen, Karin? - To dager før fristen gikk ut... Jeg følte bare at jeg måtte gjøre det. - Hvordan gikk du frem? - Jeg sa til meg selv: Hvordan skal jeg få dette til? Jo jeg tar for meg Handelstanden i Skudeneshavn! Men det ble jo mange private i tillegg. - Hva sa du til de du vervet? - Jeg sa at det å være støttemedlem i Afasiforeningen vår var en god sak for afatikere. Da stod de bare og lurte, for de visste ikke hva afasi var! Etter at jeg fortalte litt om det, var de veldig positive til å bli støttemedlem. Karin forteller videre: - Da det var en dag igjen av fristen, tenkte jeg: Klarer jeg 50, tro? Jeg satte meg et mål. Dette skal jeg klare! - Og det klarte du Karin, med glans. Fantastisk! Haugesund og Omegn Afasiforening klarte dermed å verve flest medlemmer, 67 medlemmer tilsammen, og med dét fikk foreningen premien på kr ,-. Karin fikk også en premie fra vår forening og fra forbundet, som var en tre-retters middag for to på Haugesunds beste restaurant, i tillegg til blomster, paraply og nett. Totalt ble det vervet 104 medlemmer under kampanjen, og det var 13 lokalforeninger som vervet nye medlemmer. Håper alle foreningene fortsatt VERVER nye medlemmer, slik at lokalforeningene kan blomstre, og slik at flere kan møte på kurs og landsmøter. Da vil jeg bare takke alle som har stått på under vervekampanjen. Godt jobba, dette var gøy! Tekst: Sigrid Lund Foto: Lise Bjørkhaug og Wikipedia 18 AFASIPOSTEN NR. 1/14

19 Nye medlemsartikler i nettbutikken Vi kan nå tilby flere lekre medlemsartikler. Klikk deg inn i nettbutikken på og se selv. Du kan ringe og bestille artikler eller send en epost til Prisene er inkludert porto. Om du bestiller flere artikler samtidig blir forsendelsen rimeligere. Spør oss om tilbud! Refleksbånd Gult refleksbånd. Pris inkludert porto kr 20,- pr stk. Paraply Blå, sammenleggbar paraply i god kvalitet. Pris inkludert porto kr 140,00 pr stk Handlenett Handlenett i glassfiber materiale. Mål: Høyde 41 cm, bredde 37 cm Pris inkludert porto kr 40,- pr stk. Informasjonstelefonen for ReHabilitering: Ring Grønt nummer Informasjonstelefonen for ReHabilitering er en gratis telefontjeneste som gir informasjon om rehabiliteringstjenester. Informasjonstelefonen betjenes av helsepersonell. Telefonen er områdestyrt slik at du kommer til koordinerende enhet i den regionen du ringer fra. Informasjonstelefonen gir råd og veiledning til pasienter, pårørende og helsepersonell om blant annet: Hvilken type rehabilitering tilbys? Hvordan kan man søke rehabilitering? Hvor finnes søknadsskjema? Hvem kan søke? Spørsmål om henvisninger fra fastleger til privat rehabilitering Kontaktinformasjon til dem som koordinerer spesialisthelsetjenesten Informasjon om individuell plan og koordinator Informasjon om pasientrettigheter knyttet til rehabiliteringstilbud AFASIPOSTEN NR. 1/14 19

20 Mitt liv med afasi «Jeg heter Ragnhild E. Bye Lütken, er 36 år, og fikk hjerneslag i I tillegg til afasi, var det lammelser i høyre side av kroppen.» Slik skrev Ragnhild til oss, og ville at vi skulle fortelle hvor frustrerende det er når hjerne og munn ikke samarbeider, og man bruker mye tid på å formulere ord. Hun har en bred bakgrunn fra sang og musikk, og hadde et år igjen av pedagogutdanningen ved Norges musikkhøgskole, da slaget også rammet sangstemmen. Hennes budskap er: Trening nytter og bedring kommer! Alt var vanskelig. «Jeg tror kanskje ikke jeg forsto hvor dårlig jeg var til å begynne med. Det var for stort, men bit for bit gikk det opp for meg hva jeg måtte forholde meg til.» Familien var en viktig og delaktig støtte underveis. Tilsammen 7 måneder tilbrakte hun på ulike rehabiliteringssteder, og må skryte av steder som Steffenrud, Sunnaas, Catosenteret og Ottestad. Meget kort fortalt kom hun seg ut av rullestolen, og idag mangler kun litt kraft i arm og i ben. Opptrening av språk og stemme «Med en stor dose tålmodighet og gode logopeder i lang tid, har jeg i dag et fungerende språk, og klarer meg fint i hverdagen. Jeg leter ikke så mye etter ord lenger.» Siden 2009 har hun tilhørt Voksenopplæringen på Skullerud i Oslo. Der har hun fått god hjelp av logopeder og andre fagpersoner til mange ulike øvelser og å finne ulike læringstrategier innenfor områder som hun kjente fra før, for eksempel i geografi og stemmebruk. Afasien medførte vanskeligheter med både å skrive og å finne de riktige ordene eller å få disse ordene ut som muntlig eller skriftlig språk. Det ligger lang tid mellom de første famlende ordformuleringer og det hun kan idag. Hun hadde også musikktimer der hun i tillegg til tale- og sangstemme, øvde motoriske ferdigheter i pianospill. «Når jeg bruker begge hendene til å spille, må jo hjernehalvdelene jobbe sammen, og det tror jeg har hjulpet på afasien.» «Stemmebruk-rehabiliteringen har gjort at jeg synger bedre idag enn før slaget.» «Jeg slet med å skrive.» Jeg skrev enkelte ord. Etterhvert ble de til setninger, og så endelig en sammenhengende tekst. Likevel hadde hun et glødende ønske om fullføre studiet som hun var igang med. 20 AFASIPOSTEN NR. 1/14

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos.

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos. Etter hvert som det har blitt vanligere å ha hund, har også hundens oppgaver forandret seg. I dag er den viktigste egenskapen hos alle våre hunder det å være en god familiehund, en kamerat og et familiemedlem

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Innledning En av mine pasienter sa: "De ga meg fysioterapi og logopedi, men det var synsvanskene jeg trengte hjelp til" - dessverre passer dette utsagnet for

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN Tema: denne måneden er adventstid og juleforberedelser Mål: formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Rammeplan sier: barnehagen skal formidle

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer