Dokumentasjon og rapportering av åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo - Oslo åpne overvannskatalog

Transkript

1 Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Avdeling plan og prosjekt Utredningsoppgave Dokumentasjon og rapportering av åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo - Oslo åpne overvannskatalog Dato: Versjon: 3.2 S:\Overvannsløsninger\Oslo åpne overvannskatalog 2013 Word.docx

2 Vann- og avløpsetaten Herslebs gate 5 Postboks 4704 Sofienberg 0561 Oslo Telefon: Telefaks: Mail: postmottak@vav.oslo.kommune.no RAPPORT Tittel Åpne Overvannshåndteringsløsninger i Oslo - Oslo Åpne Overvannskatalog Redaktør Tharan Fergus Rapport.nr Sider 42 Avdeling Plan og Prosjekt Fagområde Dato 15. august Vedlegg ingen Seksjon for utredning Lokal overvannsdisponering (LOD) Oppdragsreferanse Oppgaven består i å: 1) Skaffe oversikt over slike anlegg 2) Kontakte arkitekt/byggherre og skaffe tegninger og dimensjoneringsgrunnlag 3) Befare og ta bilder 4) Kontakte vaktmester/driftspersonell og intervjue om driftserfaringer 5) Sammenstille resultater i en rapport Sammendrag Det er bygget flere åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo og vi har behov for en samlerapport som beskriver hvert enkelt tiltak med bilder, plan- og tekniske tegninger, dimensjoneringsgrunnlag, arkitekt og byggherre og driftserfaringer ved både sommer og vinterdrift. Dette for å kunne vise til nye byggherrer/arkitekter som eksempler på løsninger. Tharan Fergus Redaktør/Prosjektutvikler Vann i by Jo Egil Sveen Avd. Direktør

3 Forord til utredningen Denne utredningsoppgaven er en del av et større prosjekt der Oslo kommune Vann- og avløpsetaten (VAV) kartlegger dokumentasjon av åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo. Hensikten med utarbeidelse av Oslos åpne overvannskatalog er at det skal letteliggjøre arbeidet for byggherrer og arkitekter å lage gode overvannshåndteringsløsninger for fremtidige utbyggingsprosjekter. VAV anser dette behovet som nødvendig for å anskueliggjøre hvilke muligheter som finnes. Arbeidet med å kartlegge og innhente informasjon om åtte ulike utbyggingsprosjekter der åpne overvannsløsninger er implementert, er utført av to sommervikarer i VAV. Dette skal utgjøre grunnlaget for en større katalog som skal beskrive hvert enkelt overvannshåndteringstiltak med bilder, ev. plan- og tekniske tegninger, dimensjoneringskriterier, arkitekt og byggherrer, anleggsutførelse og driftserfaringer. Utredningsarbeidet har foregått ved å snakke med fagpersoner i arbeider som direkte kan knyttes til temaene overvann og vann i by. Dette var viktig for å skaffe en oversikt over noen åpne overvannshåndteringsløsninger som har blitt etablert i hovedstaden de siste årene. Både fagpersoner i VAV, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), OBOS og Statsbygg ble kontaktet. Annen informasjon ble innhentet gjennom litteratursøking på internett og kontakt med byggherrer og arkitektfirmaer som har stått ansvarlige for tidligere utbygde overvannshåndteringsløsninger. I tillegg var samtaler med driftspersonell og vaktmestere ved de ulike anleggene viktig for tilegning av driftserfaringer og for muligheten til å reise på befaringer. I enkelte av overvannsløsningene som er beskrevet i denne utredningsoppgaven har det vært krevende å innhente drifts- og anleggingserfaringer, noe som kan skyldes at mye av arbeidet med denne utredningen er gjort om sommeren i fellesferien. Spesielt prosjektet ved E6 Skullerudkrysset er ett eller flere punkter ubesvart. Det har ikke vært like enkelt å komme i kontakt med aktuelle intervjuobjekter, slik at litteratur funnet på internett har måttet blitt brukt istedenfor. Mange fakta og tall er hentet fra diverse fagbrosjyrer, rapporter og internettartikler, som det refereres til bakerst i hvert kapittel. En samlet oversikt over alle referanser er anskueliggjort i referanselisten bakerst i dokumentet. Arbeidet er utført av sommervikarer som er studenter ved UMB, Institutt for matematiske realfag og teknologi. På vegne av VAV vil vi få takke alle som har bidratt til denne utredningen. Oslo, august 2013 Sommervikarer i UTR og SSU Ola F. Kihle og Christopher G. Strauman Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord til utredningen... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Figurliste... 5 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo... 7 Bjørvika KLP-bygget, Oslo E6 Skullerudkrysset, Oslo Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Referanser Side 4 av 42

5 Figurliste Figurliste Figur 1. Overvannsrenne som fører til Fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)... 8 Figur 2. Fordrøyningskanal med vegetasjon mellom boligbyggene. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)... 9 Figur 3. Dyp renne med rist ved butikkinngang forhindrer oversvømmelse inn i butikken. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)... 9 Figur 4. Utløp fra tak og overvannsrenner i rør inn på kanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...10 Figur 5. Takrenner med steinsatt skråning møter fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...10 Figur 6. Oversiktsbilde av Operakvarteret i Oslo ( Figur 7. KLP-bygget - skissetegning nedre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013))...13 Figur 8. KLP-bygget - skissetegning øvre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013))...14 Figur 9. Grønt tak på KLP-bygget (Kihle, O.F. 2013)...14 Figur 10. Oversiktsskisse E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004)...16 Figur 11. Skisse av rensebasseng for overvann, E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004)...17 Figur 12. E6 Skullerudkrysset, rensedam (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...17 Figur 13. Oversiktskisse av gråvannsanlegget (Sørensen 2008 basert på Grindaker AS arbeidstegninger for anlegget)...21 Figur 14. Lekeplass anlagt over forfilteret/biofilteret. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...22 Figur 16. Manuell pumpe som forsyner beboere med takvann til bruk ved hagevanning. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...22 Figur 15. Åpen renne for renset gråvann. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...22 Figur 17. Steinsetting ved utløp forfilter/biofilter. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) 23 Figur 18. Borettslagets uteareal. Grønt tak på uteboder. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...23 Figur 19. Konstruert våtmark har grodd igjen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013).23 Figur 20. Pilestredet Park fordrøyningsmagasin (Kihle, O.F. 2013)...27 Figur 22. Transportvei for overvann (Kihle, O.F. 2013)...27 Figur 23. Sedumtak (Kihle, O.F. 2013)...28 Figur 21. Åpen renne (Kihle, O.F. 2013)...27 Figur 24. Vegetasjon på tak (Kihle, O.F. 2013)...28 Figur 25. Ferdig utgravd regnbed (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...31 Figur 26. Bremmen er sådd med gras og har begynt å spire sommeren (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...31 Figur 27. Regnbed L34B august Godt tilsalg på de fleste arter. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...32 Side 5 av 42

6 Figurliste Figur 28. Ferdig regnbed før tilplanting. Under innløpsrør er en skiferhelle plassert for å hindre erosjon i regnbed bunnen. En liten stein ble satt i enden av skiferhella seinere, for å redusere vannets hastighet inn i regnbedet. Et V-formet overløp av to skiferheller leder vann til plen ved svært store nedbørintensiteter. Drensrøret til høyre har et perforert lokk som overvannet kan renne ned i. Drensrørets innløp er ca 5 cm lavere enn overløpet. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...35 Figur 29. NB21 i full blomstring sommeren Kattehale (Lythrum salicaria) trives også godt og blomstrer lenge. ((Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...36 Figur 30. Rommen skole og kultursenter (Kihle, O.F. 2013)...39 Figur 31. Snitt av tak, Rommen Skole (Bruland, Jon Inge 2013)...39 Figur 32. Flatt tak lite vegetasjon (Kihle, O.F. 2013)...40 Figur 35. Skrått tak mer vegetasjon (Kihle, O.F. 2013)...40 Bilde forside: Side 6 av 42

7 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Fakta Prosjekttype: Byggeår: 2003 Byggherre: Arkitekter: Type overvannsløsninger: Totalt areal: Mål med kanal: Studentboliger, Studentsamskipnaden i Oslo Snøhetta AS, ved landskapsarkitekt Rainer Stange Fordrøyningskanal m 2 nybygg, 9000m 2 ombygging Fordrøyning Teknisk informasjon Fordrøyningskanalen er 55 meter lang og 3,5 meter bred, og er designet for å kunne fordrøye et volum på 110 m 3. Konstant vannspeil i kanalen er cm. Kanalen er bygget opp med tett duk i bunnen. Fylt med stein og omringet av plantevekster. Avrenning og fordrøyning Tak- og overflatevann fra studentboligene er av økologiske og estetiske årsaker ført ut i en åpen fordrøyningskanal. Det oppsamles og ledes i åpne renner ut til kanalen, der det fordrøyes. Kanalen er designet til å kunne fordrøye 110 m3 vann og er dimensjonert for å tåle selv kraftige regnskyll. Etter at vannet er tilbakeholdt, og når vannivået stiger over et gitt nivå, renner vannet over i to oppholdskummer før det går videre ut på det kommunale nettet. Det eksisterer også nødoverløp i enden av kanalen, men det har aldri vært nødvendig i drift. Vegetasjon Det er lagt vekt variert beplantning. Kanalen ligger i en frodig irishage, der det er valgt ulike sorter av bladliljer, sverdliljer, dagliljer og sibiriris. Dette bidrar til et frodig og estetisk flott utemiljø i området rundt kanalen. Vanninsekter etablerte seg umiddelbart etter at det kom vann i kanalen, og også ender avlegger besøk i ny og ne. Erfaringer fra anleggsperioden Karper ble sluppet ut i kanalen da fordrøyningskanalen stod ferdig i 2003, dette for å fjerne mygg og mygglarver. Det ble en attraksjon for forbipasserende, men fungerte dårlig i lengden da de må flyttes på om vinteren. Fordrøyingskanalen er en enkel og billig løsning å bygge. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Anlegget blir driftet av Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Driftspersonell er fornøyde med lite vedlikehold. Kanalen tømmes og spyles med høytrykksspyler omtrent en gang i året. Søppel og papir blir plukket jevnlig. Vaktmester Roger Knapper i SiO oppsummerer følgende: En åpen fordrøyningskanal er en grei løsning på håndtering av overvann. Om sommeren er det lite vedlikehold, og om vinteren blir det islagt, og da er det Side 7 av 42

8 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo ikke noe vedlikehold. Anlegget er vedlikeholdsfritt. Det eneste vi gjør er å plukke søppel iblant. En innleid gartner raker opp etter vinteren. Algevekst oppstår ved tørre perioder. Da går vi (SiO, red. anm.) rundt med håv og tar det opp. Ingenting spesielt blir gjort. Har hatt litt problemer med vann som renner inn i butikken, men det er løst ved å grave dypere renner. (Knapper 2013) Referanser: Knapper, Roger (2013). Vaktmester i Studentsamskipnaden i Oslo. Personlig meddelelse Norske arkitekters landsforbund. Prosjektbeskrivelse: Bjølsen studentby. Tilgjengelig fra: (lest ) Figur 1. Overvannsrenne som fører til Fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 8 av 42

9 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Figur 2. Fordrøyningskanal med vegetasjon mellom boligbyggene. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 3. Dyp renne med rist ved butikkinngang forhindrer oversvømmelse inn i butikken. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 9 av 42

10 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Figur 4. Utløp fra tak og overvannsrenner i rør inn på kanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 5. Takrenner med steinsatt skråning møter fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 10 av 42

11 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Bjørvika KLP-bygget, Oslo Fakta Lokalisering: Ferdigstilt: Byggherre: Arkitekt: Entreprenør: Sedum: Totalt areal: Type tak: Høyde over bakken: Helning: Mål med grønt tak: Bjørvika Den første bygningen i 2007; den siste i 2016 Oslo S Utvikling AS Dark Arkitekter AS, SJ-arkitekter Vedal Prosjekt AS Vital Vekst AS Ca m 2 takareal. Minst 50 % er vegetasjonskledd. Ekstensivt grønt tak, stort sett sedumbelegg, og en del plantekasser med mindre busker. Byggene har takflater på ulike nivåer Flatt Absorberer og fordamper regnvann, i tillegg til fordrøyning av vann, som til sammen reduserer belastningen på det kommunale nettet. I reguleringsplanen for Barcode vedtok Oslo kommune i 2007 at minst halvparten av takene skal være grønne. Estetisk verdi. Teknisk informasjon Bjørvika har et høyt grunnvannsnivå, derfor vil fordrøyningstilltak i form av grøntarealer og grønne tak være fordelaktige løsninger for overvannshåndtering. Vi velger å bruke taket på KLP-bygget som et eksempel. Bygget har fem takflater på fire ulike nivåer. De to takflatene som ikke er tilrettelagt for allment bruk, er i sin helhet dekket med sedumarter. De tre andre takene har en blanding av fast belegning i form av tremmegulv og beplantning. Taket er hovedsaklig bygget opp av dampsperre, 35cm isolasjon og to lags asfaltpapp (membrantekking). Oppå membran er tremmegulv og plantekasser. For å redusere lastene på takflatene er plantekassene gjort så tynne som mulige og jorda er spedd ut med løs Leca. Sedumtaket deles inn i tre lag: Sedummatte: ferdig dyrket. Tykkelse mm Vekstlaget: takhagesubstrat med mer dypt lag Underlaget: 10 mm tykk, laget fungerer som å drenere bort overflødig vann, rotsperre (Vital Vekst AS 2013) Side 11 av 42

12 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Vital Vekst AS har beskrevet konkret utforming av sine sedumtak på nettstedet Vegetasjon Sedumvekster har den egenskapen at de kan holde på vann over tid samtidig som de kan stå tørre i lengre perioder. Og de kan tåle ekstreme klimaforhold, og kreve liten vedlikehold. Beplantingen er satt i platekasser med vekster som er egnet for klimaet og som krever lite vedlikehold. Artssammensetning: Beplanting: Prydgras, Buksbom, Hosta og Trollhassel Sedum Avrenning og fordrøyning Minst to sluk per takflate er anlagt for å sikre drenering fra takene med innvendig nedløp. Nødoverløp er installert med det mål om å hindre oppdemming av vann, overlast og sammenstyrting av konstruksjoner i tilfelle avrenningssystemet svikter. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Malling & Co har driftet takene på KLP-bygget siden På vinterstid klarer takene seg selv gjennom vinteren. Ingenting dekkes til. Vedlikehold på våren er todelt, plantekasser blir luket og det som ikke har overlevd vinteren blir erstattet (dette gjelder svært få). Det er vanskelig å finne busktyper som tåler det harde miljøet med vind og sol på sommeren. Sedumtakene gås over på våren og de klarer seg stort sett greit, i 2013 var det en hard vinter og Sedumen har brukt litt lenger tid på å bli grønn dette året. Sedumen består av seks forskjellige planter og noen takler vinteren bedre enn andre. For at det ikke skal bli for ensformig utseende såes det i litt ekstra frø av det som taklet vinteren dårligst. Vedlikeholdet består i å sørge for nok vanning. På åpne tak er det nok med den nedbøren som kommer fra oven, på overbygde tak må vi vanne ekstra. Sluk må renses men ikke mer enn på tak uten Sedum. Referanser Huun, Christopher (2013). Prosjekteringsleder i Vedal Prosjekt AS. Personlig meddelelse juni Moltumyr, Albregt (2013). Ingeniør og driftssjef i Malling & Co. Personlig meddelelse juni Nilsen, Gina Marie (2013). Sivilarkitekt MNAL i SJ-arkitekter. Personlig meddelelse juni Sørlien, Per (2013). Ansatt i Bjørvika Utvikling AS. Personlig meddelelse juni Vital Vekst AS. Flate tak. Tilgjengelig fra: ) Side 12 av 42

13 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Figur 6. Oversiktsbilde av Operakvarteret i Oslo ( Figur 7. KLP-bygget - skissetegning nedre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013)) Side 13 av 42

14 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Figur 8. KLP-bygget - skissetegning øvre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013)) Figur 9. Grønt tak på KLP-bygget (Kihle, O.F. 2013) Side 14 av 42

15 E6 Skullerudkrysset, Oslo E6 Skullerudkrysset, Oslo Fakta Byggeår: 1998/99 Årsdøgntrafikken: Overflateavrenning: Dybden: Volum: Byggherre: Arkitekt: Mål med rensebasseng: Ca ,4 ha 0,8-1,5 m ved normal vannstand 100 m m 3 Statens vegvesen Region øst Statsbygg Å redusere utslippet av veiforurensninger til Ljanselva. Teknisk informasjon Bassenget samler overflateavrenning fra et areal på 3,4 ha. Rensedammen ble anlagt i forbindelse med bygging av Skullerudkrysset i Hensikten med dammen er å rense vannet fra Europaveien før det når Ljanselva. Første del er en lukket slamavskiller som tar imot sand og grove partikler (1,5 m dybde, 100 m 3 ). Andre del er en åpen dam der det meste av finstøvet skilles ut (0,8 m dybde, 710 m 3 ). Plantevekst i dammen gjør rensingen mer effektiv. Bassenget ble opprinnelig dimensjonert med utgangspunkt i middelregnmetoden som baserer seg på en empirisk sammenheng mellom bassengvolum, middelregn og renseeffekt (Statens vegvesen et. al. 2004). Dimensjoneringen tilsvarer at vannets oppholdstid mellom to regnbyger (tørrværsperiode) vil være minimum ca. 72 timer (3 døgn) og episoder der det statistisk forutsettes at oppholdstider er under 72 timer, kan inntreffe tre-fire ganger i året ved stor avrenning. (Statens vegvesen et. al. 2004). Vannmengde, avrenning og nedbør For innløpsmåleren tilsvarer dette 2,6-565 l/s og for utløpsmåleren 1,5-318 l/s. I løpet av måleperioden mai mai 2004 ble det målte tilrenningen til bassenget var ca m 3. Den målte nedbøren i perioden var 612 med mer (Statens vegvesen et. al. 2004). Erfaringer fra anleggsperioden [skriv inn tekst] Side 15 av 42

16 E6 Skullerudkrysset, Oslo Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Rensebassenget har vært i drift siden I begynnelsen var det problemer med lekkasjer fra bassenget, men etter at bassenget høsten 2001 ble tettet med membran fungerer nå bassenget tilfredsstillende. (Statens vegvesen et. al. 2004). Referanser Statens vegvesen, Vegdirektoratet og COWI AS (2006). Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Håndbok (Statens vegvesen) 261. Oslo: Vegdirektoratet. 52 s. Statens vegvesen UTB 2005/02. Åstebøl, S.O. og Coward, J.E. (2004) Overvåkning av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudskrysset i Oslo. Figur 10. Oversiktsskisse E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004) Side 16 av 42

17 E6 Skullerudkrysset, Oslo Figur 11. Skisse av rensebasseng for overvann, E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004) Figur 12. E6 Skullerudkrysset, rensedam (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 17 av 42

18 Side 18 av 42 E6 Skullerudkrysset, Oslo

19 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Fakta Lokalisering: År: Prosjekttype: Byggherre: Prosjekterende: Rådgivende: Hovedentreprenør: Totalt areal: Type overvannshåndtering: Nonnegata 17-21, Oslo Ferdigstilt 2000 Nybygg/Tilbygg USBL Arkitektskap AS Arkitektkontoret GASA A/S Grindaker AS Ing. Seim & Hultgreen AS Erichsen & Horgen AS Universitetet for Miljø og Biovitenskap Veidekke ASA Ca. 1 mål Grønne tak / grønt gårdsrom / overvannshåndtering Oppsamling av regnvann / gråvannsrensing Teknisk informasjon Klosterenga økologiboliger er tilknyttet noe vi kaller for et kildeseparert avløpssystem. Her er spillvann fra husholdningene inndelt i to forskjellige typer: svart- og gråvann. Svartvannet betegnes som alt spillvann fra toalettet, mens gråvann er det resterende avløpet fra kilder som dusj/bad, kjøkken og vaskevann. Professorer fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har vært innleid som konsulenter for design og utbygging av gråvannsanlegget som er integrert i det grønne gårdsrommet under bakken. Gråvannsanlegget er av typen desentralisert gråvannsrensing via jord- og plantebaserte rensemetoder i konstruert våtmark med integrert biofilter. Det henvises til Stenberg/Sørensen for en detaljert planskisse av anlegget (se figur 13). (Stenberg/Sørensen, u.d.) Anlegget er dimensjonert for 100 personekvivalenter (pe). Oppsamlingstanken/slamavskilleren for gråvannet fra boligene har en kapasitet på 30m 3 og har tre kammere. Her fjernes større partikler og fett skilles ut før gråvannet pumpes til forfilteret. Forfilteret består av 10 domer anlagt i to rekker. Forfilterets bredde er 6 m, lengden er 12 m og dybden er 80 cm. Her fordeles gråvannet jevnt via dyser, over lag med FiltraliteP lecakuler. Domene er dekket av fiberduk med påfølgende 40 cm lag med bark. Arealet over forfilteret er dekket med grus og utgjør gårdsrommets lekeplass (se figur 14). Barken er anlagt for å hindre lukt i å spre seg opp til overflaten. Forfilteret står på støpt betongbunn (15 cm) over et avretningslag av pukk. Fra forfilteret renner gråvannet så på selvfall til konstruert våtmark nedenfor lekeplassen. (Stenberg/sørensen, u.d.) Side 19 av 42

20 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo For å gjøre størst mulig arealer biologisk aktive er det lagt sedummatter (grønt tak) på takflatene til alle utebodene og søppelskuret. Det er ikke anlagt grønne tak på selve hovedtaket. Der er det membran. Avrenning og fordrøyning Regnvann fra takene føres i tre takrenner fra borettslagets takarealer, som tilføres åpen renne i bakgården. Det rensede gråvannet havner også i den åpne rennen. Noe av det rensede gråvannet kan også pumpes opp av beboerne via en manuell pumpe i bakgården og brukes til vanning. Det er verdt å nevne at driftspersonell mistenker at vannet siver inn i grunnen samt at bekken er overdimensjonert, ettersom rennen oftest er tørr. Det finnes ikke nødoverløp. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Gamle Oslo Servicesentral har driftsansvaret for borettslaget Klosterenga økologiboliger. Gråvannsanlegget blir normalt prøvetestet hyppig, dog ikke i år da anlegget ikke er i drift (se nedenfor). To manuelle pumper til hagevanning i bakgården: 1 fungerer ikke (se figur 16), 1 er tom for vann (gråvannspumpen). Gråvannsanlegget stenges når døgntemperatur understiger 4-5 minusgrader om vinteren. Bekken (åpen renne) for oppsamling av regnvann er tørr, driftspersonell mistenker at den er overdimensjonert samt at vannet siger ned i grunnen. (Nilsen, 2013) Konklusjon Byggherrene mangler investeringsvilje for å gjennomføre prosjektet 100 % Høye driftskostnader blir ikke tenkt på under planleggingen. Gode ideer ligger bak, som i praksis blir noe annet. Tanken er god som med alle miljøprosjekter. Mengde vann tilgjengelig er ikke tilstrekkelig nok for god funksjon. (Nilsen, 2013) Referanser Nilsen, Tor (2013). Arbeidsleder i Gamle Oslo Servicesentral. Personlig meddelelse Norske arkitekters landsforbund. Rapport: Klosterenga økologiboliger. Tilgjengelig fra: (lest ) Stenberg/Sørensen (u.d.). Klosterenga økologiboliger. Tilgjengelig fra: (lest ) Side 20 av 42

21 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Figur 13. Oversiktskisse av gråvannsanlegget (Sørensen 2008 basert på Grindaker AS arbeidstegninger for anlegget) Side 21 av 42

22 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Figur 14. Lekeplass anlagt over forfilteret/biofilteret. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 16. Manuell pumpe som forsyner beboere med takvann til bruk ved hagevanning. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 15. Åpen renne for renset gråvann. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 22 av 42

23 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Figur 18. Borettslagets uteareal. Grønt tak på uteboder. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 17. Steinsetting ved utløp forfilter/biofilter. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 19. Konstruert våtmark har grodd igjen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 23 av 42

24 Side 24 av 42 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo

25 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Fakta Prosjekttype: Boliger, Barnehage, Park, planlagt i Byggeår: (første innflyttning 2002) Byggherre: Arkitekter: Sedum: Type overvannsløsninger: Helning på tak: Mål med grønt tak: Høyde over bakken: Mål med dammer: STATSBYGG, Pilestredet Park Boligutbygging AS Statkraft Grøner, Sweco, Asplan Viak (Private Boliger og Utearealer), Arkitektkontoret GASA, (Byggherrens Miljøkoordinator), Bjørbekk & Lindheim (Fellesarealer) Veg Tech Grønne tak, åpne overvannsrenner som fører vann til sandfang og videre til fordrøyningsmagasiner før det når det kommunale overvannsnettet i Nordahl Bruns gate. Flatt. Vannoppptak i vegetasjon, reduserer overflateavrenning, tilbakeholdelse av den første delen av et stort regnskyll. Mellom 6 og 13 etasjer høye bygg. Fordrøyning når fylt, rekreasjon når tørr. Felt B: Totalt areal: 7893 m 2 Vegetasjonskledt: 3605 m 2 (ca. 46 %) Gang- og oppholdsarealer: 4288 m 2 (ca. 54 %) Teknisk informasjon Grønne tak Ekstensive tak Vegetasjon: Sedumtak og busker Lagringskapasitet/Magasinering: 5mm Avrenningskoeffisient: 0,4 Fordrøyningsmagasin Det finnes tre fordrøyningsmagasiner som tar imot overvann fra renner via sandfang. Det blir fordrøyd av overvann på grunn av at byggherre ikke fikk lov til å la vannet infiltrere i bakken. Fordrøyningsmagasin inneholder stein for at det skal tåle veg og gangtrafikk. Volum fordrøyningsmagasin (Felt B) er 134 m 3. Magasinet er dimensjonert for regn med 10års gjentaksintervall. Side 25 av 42

26 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Åpne dammer, bekker og fontener Det brukes kommunalt drikkevann i fontener, dammer og bekker på området. (Skaug 2013) Avrenning og fordrøyning Takflater Takene i felt B består av en blanding av tett dekke og grønne flater (busker/sedum). Fra det tette dekket vil avrenningen gå raskt, mens den for de grønne flatene vil avrenningen forsinkes. I tillegg til forsinkelse vil de grønne flatene gi en viss magasineringseffekt, avhengig av hvor tørre de er i forkant av nedbørstilfellet. Transportsystem Overvannet fra tak og utomhusanlegg ledes med rennesystem til opparbeidede sumper. I tilknytning til sumpene er det lagt inn overløp og sandfangskummer. Overskytende vann, som ikke tas opp i sumpen, ledes via sandfang og selvfallsledninger til ett felles fordrøyningsbasseng for hele feltet. Fordrøyningsmagasin Fordrøyningsbassenget plasseres slik at utløpet kan ledes med selvfall ned til avløpsledning i Nordal Bruns gate. På utløpet fra fordrøyningsbassenget bygges det en styrekum med strupeventil for å ha kontroll med vannmengden ut fra bassenget. I tillegg må det legges inn et overløp i fordrøyningsbassenget, i tilfelle nedbørtilfeller som overstiger dimensjoneringsgrunnlaget. (10 år gjentaksintervall). Overløpet ledes med selvfall. (Skaug 2013) Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Fontener og åpne basseng må renses. Dette er et miljøproblem fordi det tilsettes algemiddel (giftig). Fontenene har driftsproblemer pga partikler i vannet. Sandfang må renses iblant. En bil kommer og suger opp fra kummene. Vaktmestere sjekker at det er i orden og at det renner som det skal ned i sandfang. På vinteren er det ikke noe drift på overvannsanleggene. Grønt tak driftes av eget gartnerfirma. (Langeggen og Nyhus 2013) Referanser Langeggen, Truls (2013). Styreleder i Pilestredet Park Økodrift (OBOS). Personlig meddelelse Nyhus, Tom (2013). Driftsleder i Pilestredet Park Økodrift (OBOS). Personlig meddelelse Skaug, Aase (2013). Landskapsarkitekt i Asplan Viak. Personlig meddelelse Side 26 av 42

27 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Figur 20. Pilestredet Park fordrøyningsmagasin (Kihle, O.F. 2013) Figur 21. Åpen renne (Kihle, O.F. 2013) Figur 22. Transportvei for overvann (Kihle, O.F. 2013) Side 27 av 42

28 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Figur 24. Sedumtak (Kihle, O.F. 2013) Figur 23. Vegetasjon på tak (Kihle, O.F. 2013) Side 28 av 42

29 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Fakta Byggeår: 2006 Design og planlegger: Entreprenør: Grunnforhold: Mål med regnbed: Bent C. Braskerud, NVE Anleggsgartnerfirmaet Torstein Skjaker Morene av siltig sand Tiltak for å forsinke avrenningen etter et stort regnskyll i urbane strøk som beskytter byer og tettsteder mot oversvømmelser. Flomtoppen ved meget store regnskyll skaper ofte skade, og hvis toppen kan reduseres kan noe skade unngås. Teknisk informasjon Regnbedet ble ettermontert i et boligområde fra og anlagt sommeren 2006 i forbindelse med rehabilitering av bolig med utvendig isolasjon av kjeller og ny drenering. Regnbedet er anlagt i privat hage i Oslo på morene av siltig sand, og er hovedsakelig et blomsterbed med en samling av planter som liker mye vann noe nedsenket i jorda. Nedsenkingen gjør at regnvann fra takrenner og tette flater strømmer ned i bedet. Ettersom overflatevannet ofte kan være forurenset, bidrar regnbedet til at vannet renses. På grunn av gode grunnforhold i sandig jord var drenering ikke nødvendig. Dette medførte meget kort anleggingstid og derav store kostnadsbesparelser. Detaljer om regnbedets utforming og funksjon kan leses i Saksæther og Kihlgren (2012). (Braskerud et. al. 2013) Vegetasjon Bruk av vegetasjon er et av regnbedets viktigste kjennetegn. Valgmulighetene er mange, og det er helt essensielt å velge de planteartene som er best egnet forhold med mye vann. Braskerud valgte med sin fortid som våtmarksforsker en beplantingsplan bestående av tre arter (typiske våtmarksplanter): Brei dunkjevle (Typha latifolia) Kalmusrot (Acorus calamus) Sverdlilje (Iris pseudoacorus) (Braskerud et. al. 2013) Side 29 av 42

30 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Avrenning og fordrøyning Overflatevannet strømmer raskt ned mot lavbrekket der regnbedet ligger. I regnbedet fordrøyes vannet før det trekker videre ned i jorda. I utløpet av regnbedet er det anlagt en vannfast kasse med et 90 graders V-overløp med tilkobling til markvannsrør for bortledning av vannet. En varmekabel er installert for å holde røret og kassen frostfri. (Braskerud et. al. 2013) Erfaringer fra anleggsperioden Regnbed virker utmerket om det er tilpasset størrelsen på nedbørfeltet. En tommelfingerregel er at regnbedene skal være 5-7 % av nedbørfeltes størrelse. I Lagmyrgrenda 34b er nedbørfeltets areal ca. 290 m 2, hvorav 220 m 2 er gårdsplass. Her er regnbedets størrelse ca. xx m 2. Anleggingsarbeidet ble utført enkelt på kort tid (2-3 timer) med gravemaskin. I tillegg kommer beplanting av vegetasjon. (Braskerud et. al. 2013) Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Regnbedets plassering er i nær tilknytning til garasjen på tomten. Men på grunn av den svært høye infiltrasjonskapasiteten er det liten fare for skade på fundamentet. Problemer kan nemlig raskt oppstå dersom kapasiteten overstiges. Etter syv års drift har ingen skade skjedd. Normalt bør avstanden til bygningsfundament ikke være mindre enn 1,5 meter, og ikke mindre enn 8 meter til kjeller (PGC, 2007). Spesielle utfordringer som er viktig å ta hensyn til ved anlegging av regnbed i Norge er det kalde klimaet og grunnforhold som tynt jordsmonn eller tett av leire og frost. I tillegg er terrenget i Norge ofte mer kupert enn i mange andre land som også bruker regnbed. (Braskerud et. al. 2013) Referanser Braskerud, Bent C. Forsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Personlig meddelelse Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013). Anlegging av regnbed: en billedkavalkade over 4 anlagte regnbed. NVE rapport 3/2013. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 49 s. Forskning.no. (2012). Regnbed kan stoppe vannet. Tilgengelig fra: (lest ). Prince George's County (PGC) (2007). Bioretention Manual. Environmental Service Division. Department of Environmental Resources, Maryland, USA. Saksæther, V. and Kihlgren, K. S. (2012). Regnbed som tiltak for overvannshåndtering i småhusbebyggelse. M.Sc. Thesis, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitet for miljø- og biovitenskap, Ås. Side 30 av 42

31 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Figur 25. Ferdig utgravd regnbed (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Figur 26. Bremmen er sådd med gras og har begynt å spire sommeren (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 31 av 42

32 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Figur 27. Regnbed L34B august Godt tilsalg på de fleste arter. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 32 av 42

33 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Fakta Byggeår: 2009 Design og forslag til planteplan: Planlegger og ansv. Byggeleder: Entreprenør: Grunnforhold: Mål med regnbed: Elin T. Sørensen, COWI Bent C. Braskerud, NVE Uteanlegg A/S leirjord Tiltak for å forsinke avrenningen etter et stort regnskyll i urbane strøk som beskytter byer og tettsteder mot oversvømmelser. Flomtoppen ved meget store regnskyll skaper ofte skade, og hvis toppen kan reduseres kan noe skade unngås. Teknisk informasjon Regnbedet ble ettermontert i et boligområde fra 1950-tallet og anlagt sommeren Den utløsende årsaken (motivasjonen) for å håndtere overvannet ved hjelp av et regnbed var opplevelse av vann i kjeller etter en sterk nedbørshendelse. Årsaken var trolig inntrengning av takvann som var koblet til dreneringen rundt huset/kom i kontakt med dreneringen. Motivasjonen ble ytterligere styrket da EU prosjektet SAEA og Oslo kommune Vann- og avløpsetaten delte regningen ved opparbeidelse av regnbedet. Regnbedet er anlagt i privat hage i Oslo på leirjord, og er hovedsakelig et blomsterbed med en samling av planter som liker mye vann noe nedsenket i jorda. Nedsenkingen gjør at regnvann fra takrenner og tette flater strømmer ned i bedet. Ettersom overflatevannet ofte kan være forurenset, bidrar regnbedet til at vannet renses. På grunn av at regnbedet ligger på leire, var full utskiftning av filtermediet og drenering nødvendig. Dette medførte lengre anleggingstid. Detaljer om regnbedets utforming og funksjon kan leses i Saksæther og Kihlgren (2012). (Braskerud et. al. 2013) Vegetasjon Bruk av vegetasjon er et av regnbedets viktigste kjennetegn. Valgmulighetene er mange, og det er helt essensielt å velge de planteartene som er best egnet forhold med mye vann. Mange forslag til beplantingsplan ligger ute på internett. En beplantningsplan ble foreslått av landskapsarkitekten, men mange av artene kunne ikke skaffes på plantekolene i nærheten. Arter som lignet ble derfor valgt, i tillegg til noen improvisasjoner. Etter få år fremstod regnbedet som et frodig element i hagen. (Braskerud et. al. 2013) Side 33 av 42

34 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Våtmarksplantene Stormarikåpe (Alchemilla mollis), Kattehale (Lythrum salicaria) og stripegras ble her brukt. Ved valg av høye plantearter som tetter godt, var behovet for ugrasbekjempelse minimalt. (Braskerud et. al. 2013) Avrenning og fordrøyning Fremfor at takvannet skulle gå rett i kommunalt nett, blir vannet fordrøyd i regnbedet. I området antas nedbørfeltet å være det meste av taket, dvs. ca. 139 m 2. Med bakgrunn i tommelfingerregelen om at regnbedet skal være 5-7 % av nedbørfeltets areal ble regnbedets størrelse valgt til å være ca. 7 m 2. Takvannet renner i nedløpsrør fra taket og raskt ned til regnbedet som ligger ca. 10 meter fra huset. Vannet filtreres gjennom filtermediet og ledes via drensrør tilbake til kommunalt nett. Når regnbedets kapasitet overstiges, vil overvannet ledes videre inn på eiers plen. (Braskerud et. al. 2013) Erfaringer fra anleggsperioden Anleggingsarbeidet ble utført på 38 timer, hvorav 60 % av tiden gikk til å grave grøft og montere rør fra takrenner til regnbed og drenering fra regnbed til kommunalt nett. I tillegg kommer planting av vegetasjon som ble gjort av eierne selv. (Braskerud et. al. 2013) Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Spesielle utfordringer som er viktig å ta hensyn til ved anlegging av regnbed i Norge er det kalde klimaet og grunnforhold som tynt jordsmonn eller tett av leire og frost. I tillegg er terrenget i Norge ofte mer kupert enn i mange andre land som også bruker regnbed. (Braskerud et. al. 2013) Referanser Braskerud, Bent C. Forsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Personlig meddelelse Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013). Anlegging av regnbed: en billedkavalkade over 4 anlagte regnbed. NVE rapport 3/2013. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 49 s. Forskning.no. (2012). Regnbed kan stoppe vannet. Tilgengelig fra: (lest ). Saksæther, V. and Kihlgren, K. S. (2012). Regnbed som tiltak for overvannshåndtering i småhusbebyggelse. M.Sc. Thesis, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitet for miljø- og biovitenskap, Ås. Side 34 av 42

35 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Figur 28. Ferdig regnbed før tilplanting. Under innløpsrør er en skiferhelle plassert for å hindre erosjon i regnbed bunnen. En liten stein ble satt i enden av skiferhella seinere, for å redusere vannets hastighet inn i regnbedet. Et V-formet overløp av to skiferheller leder vann til plen ved svært store nedbørintensiteter. Drensrøret til høyre har et perforert lokk som overvannet kan renne ned i. Drensrørets innløp er ca 5 cm lavere enn overløpet. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 35 av 42

36 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Figur 29. NB21 i full blomstring sommeren Kattehale (Lythrum salicaria) trives også godt og blomstrer lenge. ((Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 36 av 42

37 Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Fakta Lokalisering: Byggeår: Byggherre: Arkitekt: Entreprenør: Sedum: Totalt areal: Takoverflate: Type tak: Høyde over bakken: Helning: Mål med grønt tak: Annet: Karen Platousvei Undervisningsbygg L2 arkitekter AS Knut Skutle AS (Kruse Smith) Veg Tech m m 2 Ekstensivt grønt tak (sedumtak) Ca. 8m Varierer mellom 7 og 20 graders helning. Et svakt skrånende tak med helning i varierende retninger. Absorberer og fordamper regnvann som at reduserer belastning på vannsystemet. Miljømessig krevende. Estetisk verdi. Anleggsgartnermester Steen & Lund gjødsler taket Vaktmester Svein Arne Johansen sjekker takrenner og fjerner ugress iblant Teknisk informasjon Oppbygning av tak: Vegetasjonssjikt: Oljevekster, Sedum Vekstmedium: 25-30mm takjord Drenerende lag: Xeroflor vegetasjonsmatter Papp/Isolasjon (Veg Tech AB, u.d.) Vegetasjon Type vegetasjon: Sedum acre, Gul fetknopp Sedum album, Hvit fetknopp Sedum sexangulare, Kantete fetknopp Sedum spurium, Kaukasiskt fetblad Sedum ewersii, Mongolisk fetblad (Veg Tech AB, u.d.) Side 37 av 42

38 Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Avrenning og fordrøyning Fra takrenne går vannet direkte ned i kommunale avløpsledninger. De har ikke nødoverløp for overvann fra tak. Erfaringer fra anleggsperioden Ansatte i Undervisningsbygg fikk beskjed om at det ikke var noe vedlikehold på sedumtak, selv om det faktisk viste seg å være det (ca kr i året å på gjødsling og luking). Det var også svært dyrt å skaffe sikkerhetsutstyr til takvandring ( kr ) Det må også være helning på taket for at sedumen skal bli visuelt pen og fungere optimalt. Ved flate tak drenerer ikke vannet av taket, og mose oppstår og kveler vekst. Lekkasje under flatt tak (over gymsal) har forekommet på skolen. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Det gjødsles to ganger i året. Ugress forekommer, slik at raking og fjerning av mose og ugress må gjøres jevnlig. Staking av takrenner som går tett er enkelte ganger også nødvendig. Drift koster omtrent kr i året. Det er ingen faste ansatte som jobber spesielt med taket. Vaktmester Svein Arne Johansen ser etter i takrenner så de ikke går tett, og fjerner ugress fra taket iblant. Det grønne taket fungerer som et ekstra isolasjonslag både for kulde og varme. Ingen vedlikehold på vinterstid. Konklusjon Sedumtaket er pent å se på og fungerer bra som isolasjon i tillegg til at det fordrøyer regnvann. Taket må derimot ha helning dersom det skal fungere som et godt vekstgrunnlag for sedumen. Er taket flatt blir vekstmediumet for bløtt, og det gror mose istedenfor. Taket er relativt dyrt, men ser man energiøkonomisk på det fungerer også taket som isolasjon. Referanser Bruland, Jon Inge (2013). Sivilarkitekt ved L2 Arkitekter AS. Personlig meddelelse Johansen, Svein Arne (2013). Vaktmester ved Rommen skole. Personlig meddelelse L2 Arkitekter AS (u.d.). Informasjonsside om Rommen skole og kultursenter. Tilgjengelig fra: (lest ) Nasjonal Rådgivningstjeneste (u.d.). Barnehage- og skoleanlegg. Rommen skole og kultursenter. Tilgjengelig fra: (lest ) Veg Tech AB (u.d.). PRODUKTINFORMATION: XEROFLOR MOSS-SEDUM, Tekniska data. (Publ.) Side 38 av 42

39 Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Figur 30. Rommen skole og kultursenter (Kihle, O.F. 2013) Figur 31. Snitt av tak, Rommen Skole (Bruland, Jon Inge 2013) Side 39 av 42