Dokumentasjon og rapportering av åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo - Oslo åpne overvannskatalog

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumentasjon og rapportering av åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo - Oslo åpne overvannskatalog"

Transkript

1 Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Avdeling plan og prosjekt Utredningsoppgave Dokumentasjon og rapportering av åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo - Oslo åpne overvannskatalog Dato: Versjon: 3.2 S:\Overvannsløsninger\Oslo åpne overvannskatalog 2013 Word.docx

2 Vann- og avløpsetaten Herslebs gate 5 Postboks 4704 Sofienberg 0561 Oslo Telefon: Telefaks: Mail: RAPPORT Tittel Åpne Overvannshåndteringsløsninger i Oslo - Oslo Åpne Overvannskatalog Redaktør Tharan Fergus Rapport.nr Sider 42 Avdeling Plan og Prosjekt Fagområde Dato 15. august Vedlegg ingen Seksjon for utredning Lokal overvannsdisponering (LOD) Oppdragsreferanse Oppgaven består i å: 1) Skaffe oversikt over slike anlegg 2) Kontakte arkitekt/byggherre og skaffe tegninger og dimensjoneringsgrunnlag 3) Befare og ta bilder 4) Kontakte vaktmester/driftspersonell og intervjue om driftserfaringer 5) Sammenstille resultater i en rapport Sammendrag Det er bygget flere åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo og vi har behov for en samlerapport som beskriver hvert enkelt tiltak med bilder, plan- og tekniske tegninger, dimensjoneringsgrunnlag, arkitekt og byggherre og driftserfaringer ved både sommer og vinterdrift. Dette for å kunne vise til nye byggherrer/arkitekter som eksempler på løsninger. Tharan Fergus Redaktør/Prosjektutvikler Vann i by Jo Egil Sveen Avd. Direktør

3 Forord til utredningen Denne utredningsoppgaven er en del av et større prosjekt der Oslo kommune Vann- og avløpsetaten (VAV) kartlegger dokumentasjon av åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo. Hensikten med utarbeidelse av Oslos åpne overvannskatalog er at det skal letteliggjøre arbeidet for byggherrer og arkitekter å lage gode overvannshåndteringsløsninger for fremtidige utbyggingsprosjekter. VAV anser dette behovet som nødvendig for å anskueliggjøre hvilke muligheter som finnes. Arbeidet med å kartlegge og innhente informasjon om åtte ulike utbyggingsprosjekter der åpne overvannsløsninger er implementert, er utført av to sommervikarer i VAV. Dette skal utgjøre grunnlaget for en større katalog som skal beskrive hvert enkelt overvannshåndteringstiltak med bilder, ev. plan- og tekniske tegninger, dimensjoneringskriterier, arkitekt og byggherrer, anleggsutførelse og driftserfaringer. Utredningsarbeidet har foregått ved å snakke med fagpersoner i arbeider som direkte kan knyttes til temaene overvann og vann i by. Dette var viktig for å skaffe en oversikt over noen åpne overvannshåndteringsløsninger som har blitt etablert i hovedstaden de siste årene. Både fagpersoner i VAV, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), OBOS og Statsbygg ble kontaktet. Annen informasjon ble innhentet gjennom litteratursøking på internett og kontakt med byggherrer og arkitektfirmaer som har stått ansvarlige for tidligere utbygde overvannshåndteringsløsninger. I tillegg var samtaler med driftspersonell og vaktmestere ved de ulike anleggene viktig for tilegning av driftserfaringer og for muligheten til å reise på befaringer. I enkelte av overvannsløsningene som er beskrevet i denne utredningsoppgaven har det vært krevende å innhente drifts- og anleggingserfaringer, noe som kan skyldes at mye av arbeidet med denne utredningen er gjort om sommeren i fellesferien. Spesielt prosjektet ved E6 Skullerudkrysset er ett eller flere punkter ubesvart. Det har ikke vært like enkelt å komme i kontakt med aktuelle intervjuobjekter, slik at litteratur funnet på internett har måttet blitt brukt istedenfor. Mange fakta og tall er hentet fra diverse fagbrosjyrer, rapporter og internettartikler, som det refereres til bakerst i hvert kapittel. En samlet oversikt over alle referanser er anskueliggjort i referanselisten bakerst i dokumentet. Arbeidet er utført av sommervikarer som er studenter ved UMB, Institutt for matematiske realfag og teknologi. På vegne av VAV vil vi få takke alle som har bidratt til denne utredningen. Oslo, august 2013 Sommervikarer i UTR og SSU Ola F. Kihle og Christopher G. Strauman Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord til utredningen... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Figurliste... 5 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo... 7 Bjørvika KLP-bygget, Oslo E6 Skullerudkrysset, Oslo Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Referanser Side 4 av 42

5 Figurliste Figurliste Figur 1. Overvannsrenne som fører til Fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)... 8 Figur 2. Fordrøyningskanal med vegetasjon mellom boligbyggene. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)... 9 Figur 3. Dyp renne med rist ved butikkinngang forhindrer oversvømmelse inn i butikken. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)... 9 Figur 4. Utløp fra tak og overvannsrenner i rør inn på kanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...10 Figur 5. Takrenner med steinsatt skråning møter fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...10 Figur 6. Oversiktsbilde av Operakvarteret i Oslo (http://www.skyscrapercity.com/showthread.php?t=774674)...13 Figur 7. KLP-bygget - skissetegning nedre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013))...13 Figur 8. KLP-bygget - skissetegning øvre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013))...14 Figur 9. Grønt tak på KLP-bygget (Kihle, O.F. 2013)...14 Figur 10. Oversiktsskisse E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004)...16 Figur 11. Skisse av rensebasseng for overvann, E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004)...17 Figur 12. E6 Skullerudkrysset, rensedam (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...17 Figur 13. Oversiktskisse av gråvannsanlegget (Sørensen 2008 basert på Grindaker AS arbeidstegninger for anlegget)...21 Figur 14. Lekeplass anlagt over forfilteret/biofilteret. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...22 Figur 16. Manuell pumpe som forsyner beboere med takvann til bruk ved hagevanning. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...22 Figur 15. Åpen renne for renset gråvann. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...22 Figur 17. Steinsetting ved utløp forfilter/biofilter. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) 23 Figur 18. Borettslagets uteareal. Grønt tak på uteboder. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...23 Figur 19. Konstruert våtmark har grodd igjen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013).23 Figur 20. Pilestredet Park fordrøyningsmagasin (Kihle, O.F. 2013)...27 Figur 22. Transportvei for overvann (Kihle, O.F. 2013)...27 Figur 23. Sedumtak (Kihle, O.F. 2013)...28 Figur 21. Åpen renne (Kihle, O.F. 2013)...27 Figur 24. Vegetasjon på tak (Kihle, O.F. 2013)...28 Figur 25. Ferdig utgravd regnbed (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...31 Figur 26. Bremmen er sådd med gras og har begynt å spire sommeren (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...31 Figur 27. Regnbed L34B august Godt tilsalg på de fleste arter. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...32 Side 5 av 42

6 Figurliste Figur 28. Ferdig regnbed før tilplanting. Under innløpsrør er en skiferhelle plassert for å hindre erosjon i regnbed bunnen. En liten stein ble satt i enden av skiferhella seinere, for å redusere vannets hastighet inn i regnbedet. Et V-formet overløp av to skiferheller leder vann til plen ved svært store nedbørintensiteter. Drensrøret til høyre har et perforert lokk som overvannet kan renne ned i. Drensrørets innløp er ca 5 cm lavere enn overløpet. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...35 Figur 29. NB21 i full blomstring sommeren Kattehale (Lythrum salicaria) trives også godt og blomstrer lenge. ((Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...36 Figur 30. Rommen skole og kultursenter (Kihle, O.F. 2013)...39 Figur 31. Snitt av tak, Rommen Skole (Bruland, Jon Inge 2013)...39 Figur 32. Flatt tak lite vegetasjon (Kihle, O.F. 2013)...40 Figur 35. Skrått tak mer vegetasjon (Kihle, O.F. 2013)...40 Bilde forside: https://bks.byggforsk.no/documentview.aspx?sectionid=2&docnumber= Side 6 av 42

7 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Fakta Prosjekttype: Byggeår: 2003 Byggherre: Arkitekter: Type overvannsløsninger: Totalt areal: Mål med kanal: Studentboliger, Studentsamskipnaden i Oslo Snøhetta AS, ved landskapsarkitekt Rainer Stange Fordrøyningskanal m 2 nybygg, 9000m 2 ombygging Fordrøyning Teknisk informasjon Fordrøyningskanalen er 55 meter lang og 3,5 meter bred, og er designet for å kunne fordrøye et volum på 110 m 3. Konstant vannspeil i kanalen er cm. Kanalen er bygget opp med tett duk i bunnen. Fylt med stein og omringet av plantevekster. Avrenning og fordrøyning Tak- og overflatevann fra studentboligene er av økologiske og estetiske årsaker ført ut i en åpen fordrøyningskanal. Det oppsamles og ledes i åpne renner ut til kanalen, der det fordrøyes. Kanalen er designet til å kunne fordrøye 110 m3 vann og er dimensjonert for å tåle selv kraftige regnskyll. Etter at vannet er tilbakeholdt, og når vannivået stiger over et gitt nivå, renner vannet over i to oppholdskummer før det går videre ut på det kommunale nettet. Det eksisterer også nødoverløp i enden av kanalen, men det har aldri vært nødvendig i drift. Vegetasjon Det er lagt vekt variert beplantning. Kanalen ligger i en frodig irishage, der det er valgt ulike sorter av bladliljer, sverdliljer, dagliljer og sibiriris. Dette bidrar til et frodig og estetisk flott utemiljø i området rundt kanalen. Vanninsekter etablerte seg umiddelbart etter at det kom vann i kanalen, og også ender avlegger besøk i ny og ne. Erfaringer fra anleggsperioden Karper ble sluppet ut i kanalen da fordrøyningskanalen stod ferdig i 2003, dette for å fjerne mygg og mygglarver. Det ble en attraksjon for forbipasserende, men fungerte dårlig i lengden da de må flyttes på om vinteren. Fordrøyingskanalen er en enkel og billig løsning å bygge. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Anlegget blir driftet av Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Driftspersonell er fornøyde med lite vedlikehold. Kanalen tømmes og spyles med høytrykksspyler omtrent en gang i året. Søppel og papir blir plukket jevnlig. Vaktmester Roger Knapper i SiO oppsummerer følgende: En åpen fordrøyningskanal er en grei løsning på håndtering av overvann. Om sommeren er det lite vedlikehold, og om vinteren blir det islagt, og da er det Side 7 av 42

8 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo ikke noe vedlikehold. Anlegget er vedlikeholdsfritt. Det eneste vi gjør er å plukke søppel iblant. En innleid gartner raker opp etter vinteren. Algevekst oppstår ved tørre perioder. Da går vi (SiO, red. anm.) rundt med håv og tar det opp. Ingenting spesielt blir gjort. Har hatt litt problemer med vann som renner inn i butikken, men det er løst ved å grave dypere renner. (Knapper 2013) Referanser: Knapper, Roger (2013). Vaktmester i Studentsamskipnaden i Oslo. Personlig meddelelse Norske arkitekters landsforbund. Prosjektbeskrivelse: Bjølsen studentby. Tilgjengelig fra: (lest ) Figur 1. Overvannsrenne som fører til Fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 8 av 42

9 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Figur 2. Fordrøyningskanal med vegetasjon mellom boligbyggene. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 3. Dyp renne med rist ved butikkinngang forhindrer oversvømmelse inn i butikken. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 9 av 42

10 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Figur 4. Utløp fra tak og overvannsrenner i rør inn på kanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 5. Takrenner med steinsatt skråning møter fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 10 av 42

11 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Bjørvika KLP-bygget, Oslo Fakta Lokalisering: Ferdigstilt: Byggherre: Arkitekt: Entreprenør: Sedum: Totalt areal: Type tak: Høyde over bakken: Helning: Mål med grønt tak: Bjørvika Den første bygningen i 2007; den siste i 2016 Oslo S Utvikling AS Dark Arkitekter AS, SJ-arkitekter Vedal Prosjekt AS Vital Vekst AS Ca m 2 takareal. Minst 50 % er vegetasjonskledd. Ekstensivt grønt tak, stort sett sedumbelegg, og en del plantekasser med mindre busker. Byggene har takflater på ulike nivåer Flatt Absorberer og fordamper regnvann, i tillegg til fordrøyning av vann, som til sammen reduserer belastningen på det kommunale nettet. I reguleringsplanen for Barcode vedtok Oslo kommune i 2007 at minst halvparten av takene skal være grønne. Estetisk verdi. Teknisk informasjon Bjørvika har et høyt grunnvannsnivå, derfor vil fordrøyningstilltak i form av grøntarealer og grønne tak være fordelaktige løsninger for overvannshåndtering. Vi velger å bruke taket på KLP-bygget som et eksempel. Bygget har fem takflater på fire ulike nivåer. De to takflatene som ikke er tilrettelagt for allment bruk, er i sin helhet dekket med sedumarter. De tre andre takene har en blanding av fast belegning i form av tremmegulv og beplantning. Taket er hovedsaklig bygget opp av dampsperre, 35cm isolasjon og to lags asfaltpapp (membrantekking). Oppå membran er tremmegulv og plantekasser. For å redusere lastene på takflatene er plantekassene gjort så tynne som mulige og jorda er spedd ut med løs Leca. Sedumtaket deles inn i tre lag: Sedummatte: ferdig dyrket. Tykkelse mm Vekstlaget: takhagesubstrat med mer dypt lag Underlaget: 10 mm tykk, laget fungerer som å drenere bort overflødig vann, rotsperre (Vital Vekst AS 2013) Side 11 av 42

12 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Vital Vekst AS har beskrevet konkret utforming av sine sedumtak på nettstedet Vegetasjon Sedumvekster har den egenskapen at de kan holde på vann over tid samtidig som de kan stå tørre i lengre perioder. Og de kan tåle ekstreme klimaforhold, og kreve liten vedlikehold. Beplantingen er satt i platekasser med vekster som er egnet for klimaet og som krever lite vedlikehold. Artssammensetning: Beplanting: Prydgras, Buksbom, Hosta og Trollhassel Sedum Avrenning og fordrøyning Minst to sluk per takflate er anlagt for å sikre drenering fra takene med innvendig nedløp. Nødoverløp er installert med det mål om å hindre oppdemming av vann, overlast og sammenstyrting av konstruksjoner i tilfelle avrenningssystemet svikter. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Malling & Co har driftet takene på KLP-bygget siden På vinterstid klarer takene seg selv gjennom vinteren. Ingenting dekkes til. Vedlikehold på våren er todelt, plantekasser blir luket og det som ikke har overlevd vinteren blir erstattet (dette gjelder svært få). Det er vanskelig å finne busktyper som tåler det harde miljøet med vind og sol på sommeren. Sedumtakene gås over på våren og de klarer seg stort sett greit, i 2013 var det en hard vinter og Sedumen har brukt litt lenger tid på å bli grønn dette året. Sedumen består av seks forskjellige planter og noen takler vinteren bedre enn andre. For at det ikke skal bli for ensformig utseende såes det i litt ekstra frø av det som taklet vinteren dårligst. Vedlikeholdet består i å sørge for nok vanning. På åpne tak er det nok med den nedbøren som kommer fra oven, på overbygde tak må vi vanne ekstra. Sluk må renses men ikke mer enn på tak uten Sedum. Referanser Huun, Christopher (2013). Prosjekteringsleder i Vedal Prosjekt AS. Personlig meddelelse juni Moltumyr, Albregt (2013). Ingeniør og driftssjef i Malling & Co. Personlig meddelelse juni Nilsen, Gina Marie (2013). Sivilarkitekt MNAL i SJ-arkitekter. Personlig meddelelse juni Sørlien, Per (2013). Ansatt i Bjørvika Utvikling AS. Personlig meddelelse juni Vital Vekst AS. Flate tak. Tilgjengelig fra: ) Side 12 av 42

13 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Figur 6. Oversiktsbilde av Operakvarteret i Oslo (http://www.skyscrapercity.com/showthread.php?t=774674) Figur 7. KLP-bygget - skissetegning nedre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013)) Side 13 av 42

14 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Figur 8. KLP-bygget - skissetegning øvre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013)) Figur 9. Grønt tak på KLP-bygget (Kihle, O.F. 2013) Side 14 av 42

15 E6 Skullerudkrysset, Oslo E6 Skullerudkrysset, Oslo Fakta Byggeår: 1998/99 Årsdøgntrafikken: Overflateavrenning: Dybden: Volum: Byggherre: Arkitekt: Mål med rensebasseng: Ca ,4 ha 0,8-1,5 m ved normal vannstand 100 m m 3 Statens vegvesen Region øst Statsbygg Å redusere utslippet av veiforurensninger til Ljanselva. Teknisk informasjon Bassenget samler overflateavrenning fra et areal på 3,4 ha. Rensedammen ble anlagt i forbindelse med bygging av Skullerudkrysset i Hensikten med dammen er å rense vannet fra Europaveien før det når Ljanselva. Første del er en lukket slamavskiller som tar imot sand og grove partikler (1,5 m dybde, 100 m 3 ). Andre del er en åpen dam der det meste av finstøvet skilles ut (0,8 m dybde, 710 m 3 ). Plantevekst i dammen gjør rensingen mer effektiv. Bassenget ble opprinnelig dimensjonert med utgangspunkt i middelregnmetoden som baserer seg på en empirisk sammenheng mellom bassengvolum, middelregn og renseeffekt (Statens vegvesen et. al. 2004). Dimensjoneringen tilsvarer at vannets oppholdstid mellom to regnbyger (tørrværsperiode) vil være minimum ca. 72 timer (3 døgn) og episoder der det statistisk forutsettes at oppholdstider er under 72 timer, kan inntreffe tre-fire ganger i året ved stor avrenning. (Statens vegvesen et. al. 2004). Vannmengde, avrenning og nedbør For innløpsmåleren tilsvarer dette 2,6-565 l/s og for utløpsmåleren 1,5-318 l/s. I løpet av måleperioden mai mai 2004 ble det målte tilrenningen til bassenget var ca m 3. Den målte nedbøren i perioden var 612 med mer (Statens vegvesen et. al. 2004). Erfaringer fra anleggsperioden [skriv inn tekst] Side 15 av 42

16 E6 Skullerudkrysset, Oslo Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Rensebassenget har vært i drift siden I begynnelsen var det problemer med lekkasjer fra bassenget, men etter at bassenget høsten 2001 ble tettet med membran fungerer nå bassenget tilfredsstillende. (Statens vegvesen et. al. 2004). Referanser Statens vegvesen, Vegdirektoratet og COWI AS (2006). Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Håndbok (Statens vegvesen) 261. Oslo: Vegdirektoratet. 52 s. Statens vegvesen UTB 2005/02. Åstebøl, S.O. og Coward, J.E. (2004) Overvåkning av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudskrysset i Oslo. Figur 10. Oversiktsskisse E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004) Side 16 av 42

17 E6 Skullerudkrysset, Oslo Figur 11. Skisse av rensebasseng for overvann, E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004) Figur 12. E6 Skullerudkrysset, rensedam (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 17 av 42

18 Side 18 av 42 E6 Skullerudkrysset, Oslo

19 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Fakta Lokalisering: År: Prosjekttype: Byggherre: Prosjekterende: Rådgivende: Hovedentreprenør: Totalt areal: Type overvannshåndtering: Nonnegata 17-21, Oslo Ferdigstilt 2000 Nybygg/Tilbygg USBL Arkitektskap AS Arkitektkontoret GASA A/S Grindaker AS Ing. Seim & Hultgreen AS Erichsen & Horgen AS Universitetet for Miljø og Biovitenskap Veidekke ASA Ca. 1 mål Grønne tak / grønt gårdsrom / overvannshåndtering Oppsamling av regnvann / gråvannsrensing Teknisk informasjon Klosterenga økologiboliger er tilknyttet noe vi kaller for et kildeseparert avløpssystem. Her er spillvann fra husholdningene inndelt i to forskjellige typer: svart- og gråvann. Svartvannet betegnes som alt spillvann fra toalettet, mens gråvann er det resterende avløpet fra kilder som dusj/bad, kjøkken og vaskevann. Professorer fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har vært innleid som konsulenter for design og utbygging av gråvannsanlegget som er integrert i det grønne gårdsrommet under bakken. Gråvannsanlegget er av typen desentralisert gråvannsrensing via jord- og plantebaserte rensemetoder i konstruert våtmark med integrert biofilter. Det henvises til Stenberg/Sørensen for en detaljert planskisse av anlegget (se figur 13). (Stenberg/Sørensen, u.d.) Anlegget er dimensjonert for 100 personekvivalenter (pe). Oppsamlingstanken/slamavskilleren for gråvannet fra boligene har en kapasitet på 30m 3 og har tre kammere. Her fjernes større partikler og fett skilles ut før gråvannet pumpes til forfilteret. Forfilteret består av 10 domer anlagt i to rekker. Forfilterets bredde er 6 m, lengden er 12 m og dybden er 80 cm. Her fordeles gråvannet jevnt via dyser, over lag med FiltraliteP lecakuler. Domene er dekket av fiberduk med påfølgende 40 cm lag med bark. Arealet over forfilteret er dekket med grus og utgjør gårdsrommets lekeplass (se figur 14). Barken er anlagt for å hindre lukt i å spre seg opp til overflaten. Forfilteret står på støpt betongbunn (15 cm) over et avretningslag av pukk. Fra forfilteret renner gråvannet så på selvfall til konstruert våtmark nedenfor lekeplassen. (Stenberg/sørensen, u.d.) Side 19 av 42

20 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo For å gjøre størst mulig arealer biologisk aktive er det lagt sedummatter (grønt tak) på takflatene til alle utebodene og søppelskuret. Det er ikke anlagt grønne tak på selve hovedtaket. Der er det membran. Avrenning og fordrøyning Regnvann fra takene føres i tre takrenner fra borettslagets takarealer, som tilføres åpen renne i bakgården. Det rensede gråvannet havner også i den åpne rennen. Noe av det rensede gråvannet kan også pumpes opp av beboerne via en manuell pumpe i bakgården og brukes til vanning. Det er verdt å nevne at driftspersonell mistenker at vannet siver inn i grunnen samt at bekken er overdimensjonert, ettersom rennen oftest er tørr. Det finnes ikke nødoverløp. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Gamle Oslo Servicesentral har driftsansvaret for borettslaget Klosterenga økologiboliger. Gråvannsanlegget blir normalt prøvetestet hyppig, dog ikke i år da anlegget ikke er i drift (se nedenfor). To manuelle pumper til hagevanning i bakgården: 1 fungerer ikke (se figur 16), 1 er tom for vann (gråvannspumpen). Gråvannsanlegget stenges når døgntemperatur understiger 4-5 minusgrader om vinteren. Bekken (åpen renne) for oppsamling av regnvann er tørr, driftspersonell mistenker at den er overdimensjonert samt at vannet siger ned i grunnen. (Nilsen, 2013) Konklusjon Byggherrene mangler investeringsvilje for å gjennomføre prosjektet 100 % Høye driftskostnader blir ikke tenkt på under planleggingen. Gode ideer ligger bak, som i praksis blir noe annet. Tanken er god som med alle miljøprosjekter. Mengde vann tilgjengelig er ikke tilstrekkelig nok for god funksjon. (Nilsen, 2013) Referanser Nilsen, Tor (2013). Arbeidsleder i Gamle Oslo Servicesentral. Personlig meddelelse Norske arkitekters landsforbund. Rapport: Klosterenga økologiboliger. Tilgjengelig fra: (lest ) Stenberg/Sørensen (u.d.). Klosterenga økologiboliger. Tilgjengelig fra: (lest ) Side 20 av 42

21 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Figur 13. Oversiktskisse av gråvannsanlegget (Sørensen 2008 basert på Grindaker AS arbeidstegninger for anlegget) Side 21 av 42

22 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Figur 14. Lekeplass anlagt over forfilteret/biofilteret. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 16. Manuell pumpe som forsyner beboere med takvann til bruk ved hagevanning. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 15. Åpen renne for renset gråvann. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 22 av 42

23 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Figur 18. Borettslagets uteareal. Grønt tak på uteboder. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 17. Steinsetting ved utløp forfilter/biofilter. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 19. Konstruert våtmark har grodd igjen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 23 av 42

24 Side 24 av 42 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo

25 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Fakta Prosjekttype: Boliger, Barnehage, Park, planlagt i Byggeår: (første innflyttning 2002) Byggherre: Arkitekter: Sedum: Type overvannsløsninger: Helning på tak: Mål med grønt tak: Høyde over bakken: Mål med dammer: STATSBYGG, Pilestredet Park Boligutbygging AS Statkraft Grøner, Sweco, Asplan Viak (Private Boliger og Utearealer), Arkitektkontoret GASA, (Byggherrens Miljøkoordinator), Bjørbekk & Lindheim (Fellesarealer) Veg Tech Grønne tak, åpne overvannsrenner som fører vann til sandfang og videre til fordrøyningsmagasiner før det når det kommunale overvannsnettet i Nordahl Bruns gate. Flatt. Vannoppptak i vegetasjon, reduserer overflateavrenning, tilbakeholdelse av den første delen av et stort regnskyll. Mellom 6 og 13 etasjer høye bygg. Fordrøyning når fylt, rekreasjon når tørr. Felt B: Totalt areal: 7893 m 2 Vegetasjonskledt: 3605 m 2 (ca. 46 %) Gang- og oppholdsarealer: 4288 m 2 (ca. 54 %) Teknisk informasjon Grønne tak Ekstensive tak Vegetasjon: Sedumtak og busker Lagringskapasitet/Magasinering: 5mm Avrenningskoeffisient: 0,4 Fordrøyningsmagasin Det finnes tre fordrøyningsmagasiner som tar imot overvann fra renner via sandfang. Det blir fordrøyd av overvann på grunn av at byggherre ikke fikk lov til å la vannet infiltrere i bakken. Fordrøyningsmagasin inneholder stein for at det skal tåle veg og gangtrafikk. Volum fordrøyningsmagasin (Felt B) er 134 m 3. Magasinet er dimensjonert for regn med 10års gjentaksintervall. Side 25 av 42

26 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Åpne dammer, bekker og fontener Det brukes kommunalt drikkevann i fontener, dammer og bekker på området. (Skaug 2013) Avrenning og fordrøyning Takflater Takene i felt B består av en blanding av tett dekke og grønne flater (busker/sedum). Fra det tette dekket vil avrenningen gå raskt, mens den for de grønne flatene vil avrenningen forsinkes. I tillegg til forsinkelse vil de grønne flatene gi en viss magasineringseffekt, avhengig av hvor tørre de er i forkant av nedbørstilfellet. Transportsystem Overvannet fra tak og utomhusanlegg ledes med rennesystem til opparbeidede sumper. I tilknytning til sumpene er det lagt inn overløp og sandfangskummer. Overskytende vann, som ikke tas opp i sumpen, ledes via sandfang og selvfallsledninger til ett felles fordrøyningsbasseng for hele feltet. Fordrøyningsmagasin Fordrøyningsbassenget plasseres slik at utløpet kan ledes med selvfall ned til avløpsledning i Nordal Bruns gate. På utløpet fra fordrøyningsbassenget bygges det en styrekum med strupeventil for å ha kontroll med vannmengden ut fra bassenget. I tillegg må det legges inn et overløp i fordrøyningsbassenget, i tilfelle nedbørtilfeller som overstiger dimensjoneringsgrunnlaget. (10 år gjentaksintervall). Overløpet ledes med selvfall. (Skaug 2013) Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Fontener og åpne basseng må renses. Dette er et miljøproblem fordi det tilsettes algemiddel (giftig). Fontenene har driftsproblemer pga partikler i vannet. Sandfang må renses iblant. En bil kommer og suger opp fra kummene. Vaktmestere sjekker at det er i orden og at det renner som det skal ned i sandfang. På vinteren er det ikke noe drift på overvannsanleggene. Grønt tak driftes av eget gartnerfirma. (Langeggen og Nyhus 2013) Referanser Langeggen, Truls (2013). Styreleder i Pilestredet Park Økodrift (OBOS). Personlig meddelelse Nyhus, Tom (2013). Driftsleder i Pilestredet Park Økodrift (OBOS). Personlig meddelelse Skaug, Aase (2013). Landskapsarkitekt i Asplan Viak. Personlig meddelelse Side 26 av 42

27 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Figur 20. Pilestredet Park fordrøyningsmagasin (Kihle, O.F. 2013) Figur 21. Åpen renne (Kihle, O.F. 2013) Figur 22. Transportvei for overvann (Kihle, O.F. 2013) Side 27 av 42

28 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Figur 24. Sedumtak (Kihle, O.F. 2013) Figur 23. Vegetasjon på tak (Kihle, O.F. 2013) Side 28 av 42

29 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Fakta Byggeår: 2006 Design og planlegger: Entreprenør: Grunnforhold: Mål med regnbed: Bent C. Braskerud, NVE Anleggsgartnerfirmaet Torstein Skjaker Morene av siltig sand Tiltak for å forsinke avrenningen etter et stort regnskyll i urbane strøk som beskytter byer og tettsteder mot oversvømmelser. Flomtoppen ved meget store regnskyll skaper ofte skade, og hvis toppen kan reduseres kan noe skade unngås. Teknisk informasjon Regnbedet ble ettermontert i et boligområde fra og anlagt sommeren 2006 i forbindelse med rehabilitering av bolig med utvendig isolasjon av kjeller og ny drenering. Regnbedet er anlagt i privat hage i Oslo på morene av siltig sand, og er hovedsakelig et blomsterbed med en samling av planter som liker mye vann noe nedsenket i jorda. Nedsenkingen gjør at regnvann fra takrenner og tette flater strømmer ned i bedet. Ettersom overflatevannet ofte kan være forurenset, bidrar regnbedet til at vannet renses. På grunn av gode grunnforhold i sandig jord var drenering ikke nødvendig. Dette medførte meget kort anleggingstid og derav store kostnadsbesparelser. Detaljer om regnbedets utforming og funksjon kan leses i Saksæther og Kihlgren (2012). (Braskerud et. al. 2013) Vegetasjon Bruk av vegetasjon er et av regnbedets viktigste kjennetegn. Valgmulighetene er mange, og det er helt essensielt å velge de planteartene som er best egnet forhold med mye vann. Braskerud valgte med sin fortid som våtmarksforsker en beplantingsplan bestående av tre arter (typiske våtmarksplanter): Brei dunkjevle (Typha latifolia) Kalmusrot (Acorus calamus) Sverdlilje (Iris pseudoacorus) (Braskerud et. al. 2013) Side 29 av 42

30 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Avrenning og fordrøyning Overflatevannet strømmer raskt ned mot lavbrekket der regnbedet ligger. I regnbedet fordrøyes vannet før det trekker videre ned i jorda. I utløpet av regnbedet er det anlagt en vannfast kasse med et 90 graders V-overløp med tilkobling til markvannsrør for bortledning av vannet. En varmekabel er installert for å holde røret og kassen frostfri. (Braskerud et. al. 2013) Erfaringer fra anleggsperioden Regnbed virker utmerket om det er tilpasset størrelsen på nedbørfeltet. En tommelfingerregel er at regnbedene skal være 5-7 % av nedbørfeltes størrelse. I Lagmyrgrenda 34b er nedbørfeltets areal ca. 290 m 2, hvorav 220 m 2 er gårdsplass. Her er regnbedets størrelse ca. xx m 2. Anleggingsarbeidet ble utført enkelt på kort tid (2-3 timer) med gravemaskin. I tillegg kommer beplanting av vegetasjon. (Braskerud et. al. 2013) Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Regnbedets plassering er i nær tilknytning til garasjen på tomten. Men på grunn av den svært høye infiltrasjonskapasiteten er det liten fare for skade på fundamentet. Problemer kan nemlig raskt oppstå dersom kapasiteten overstiges. Etter syv års drift har ingen skade skjedd. Normalt bør avstanden til bygningsfundament ikke være mindre enn 1,5 meter, og ikke mindre enn 8 meter til kjeller (PGC, 2007). Spesielle utfordringer som er viktig å ta hensyn til ved anlegging av regnbed i Norge er det kalde klimaet og grunnforhold som tynt jordsmonn eller tett av leire og frost. I tillegg er terrenget i Norge ofte mer kupert enn i mange andre land som også bruker regnbed. (Braskerud et. al. 2013) Referanser Braskerud, Bent C. Forsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Personlig meddelelse Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013). Anlegging av regnbed: en billedkavalkade over 4 anlagte regnbed. NVE rapport 3/2013. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 49 s. Forskning.no. (2012). Regnbed kan stoppe vannet. Tilgengelig fra: (lest ). Prince George's County (PGC) (2007). Bioretention Manual. Environmental Service Division. Department of Environmental Resources, Maryland, USA. Saksæther, V. and Kihlgren, K. S. (2012). Regnbed som tiltak for overvannshåndtering i småhusbebyggelse. M.Sc. Thesis, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitet for miljø- og biovitenskap, Ås. Side 30 av 42

31 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Figur 25. Ferdig utgravd regnbed (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Figur 26. Bremmen er sådd med gras og har begynt å spire sommeren (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 31 av 42

32 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Figur 27. Regnbed L34B august Godt tilsalg på de fleste arter. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 32 av 42

33 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Fakta Byggeår: 2009 Design og forslag til planteplan: Planlegger og ansv. Byggeleder: Entreprenør: Grunnforhold: Mål med regnbed: Elin T. Sørensen, COWI Bent C. Braskerud, NVE Uteanlegg A/S leirjord Tiltak for å forsinke avrenningen etter et stort regnskyll i urbane strøk som beskytter byer og tettsteder mot oversvømmelser. Flomtoppen ved meget store regnskyll skaper ofte skade, og hvis toppen kan reduseres kan noe skade unngås. Teknisk informasjon Regnbedet ble ettermontert i et boligområde fra 1950-tallet og anlagt sommeren Den utløsende årsaken (motivasjonen) for å håndtere overvannet ved hjelp av et regnbed var opplevelse av vann i kjeller etter en sterk nedbørshendelse. Årsaken var trolig inntrengning av takvann som var koblet til dreneringen rundt huset/kom i kontakt med dreneringen. Motivasjonen ble ytterligere styrket da EU prosjektet SAEA og Oslo kommune Vann- og avløpsetaten delte regningen ved opparbeidelse av regnbedet. Regnbedet er anlagt i privat hage i Oslo på leirjord, og er hovedsakelig et blomsterbed med en samling av planter som liker mye vann noe nedsenket i jorda. Nedsenkingen gjør at regnvann fra takrenner og tette flater strømmer ned i bedet. Ettersom overflatevannet ofte kan være forurenset, bidrar regnbedet til at vannet renses. På grunn av at regnbedet ligger på leire, var full utskiftning av filtermediet og drenering nødvendig. Dette medførte lengre anleggingstid. Detaljer om regnbedets utforming og funksjon kan leses i Saksæther og Kihlgren (2012). (Braskerud et. al. 2013) Vegetasjon Bruk av vegetasjon er et av regnbedets viktigste kjennetegn. Valgmulighetene er mange, og det er helt essensielt å velge de planteartene som er best egnet forhold med mye vann. Mange forslag til beplantingsplan ligger ute på internett. En beplantningsplan ble foreslått av landskapsarkitekten, men mange av artene kunne ikke skaffes på plantekolene i nærheten. Arter som lignet ble derfor valgt, i tillegg til noen improvisasjoner. Etter få år fremstod regnbedet som et frodig element i hagen. (Braskerud et. al. 2013) Side 33 av 42

34 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Våtmarksplantene Stormarikåpe (Alchemilla mollis), Kattehale (Lythrum salicaria) og stripegras ble her brukt. Ved valg av høye plantearter som tetter godt, var behovet for ugrasbekjempelse minimalt. (Braskerud et. al. 2013) Avrenning og fordrøyning Fremfor at takvannet skulle gå rett i kommunalt nett, blir vannet fordrøyd i regnbedet. I området antas nedbørfeltet å være det meste av taket, dvs. ca. 139 m 2. Med bakgrunn i tommelfingerregelen om at regnbedet skal være 5-7 % av nedbørfeltets areal ble regnbedets størrelse valgt til å være ca. 7 m 2. Takvannet renner i nedløpsrør fra taket og raskt ned til regnbedet som ligger ca. 10 meter fra huset. Vannet filtreres gjennom filtermediet og ledes via drensrør tilbake til kommunalt nett. Når regnbedets kapasitet overstiges, vil overvannet ledes videre inn på eiers plen. (Braskerud et. al. 2013) Erfaringer fra anleggsperioden Anleggingsarbeidet ble utført på 38 timer, hvorav 60 % av tiden gikk til å grave grøft og montere rør fra takrenner til regnbed og drenering fra regnbed til kommunalt nett. I tillegg kommer planting av vegetasjon som ble gjort av eierne selv. (Braskerud et. al. 2013) Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Spesielle utfordringer som er viktig å ta hensyn til ved anlegging av regnbed i Norge er det kalde klimaet og grunnforhold som tynt jordsmonn eller tett av leire og frost. I tillegg er terrenget i Norge ofte mer kupert enn i mange andre land som også bruker regnbed. (Braskerud et. al. 2013) Referanser Braskerud, Bent C. Forsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Personlig meddelelse Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013). Anlegging av regnbed: en billedkavalkade over 4 anlagte regnbed. NVE rapport 3/2013. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 49 s. Forskning.no. (2012). Regnbed kan stoppe vannet. Tilgengelig fra: (lest ). Saksæther, V. and Kihlgren, K. S. (2012). Regnbed som tiltak for overvannshåndtering i småhusbebyggelse. M.Sc. Thesis, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitet for miljø- og biovitenskap, Ås. Side 34 av 42

35 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Figur 28. Ferdig regnbed før tilplanting. Under innløpsrør er en skiferhelle plassert for å hindre erosjon i regnbed bunnen. En liten stein ble satt i enden av skiferhella seinere, for å redusere vannets hastighet inn i regnbedet. Et V-formet overløp av to skiferheller leder vann til plen ved svært store nedbørintensiteter. Drensrøret til høyre har et perforert lokk som overvannet kan renne ned i. Drensrørets innløp er ca 5 cm lavere enn overløpet. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 35 av 42

36 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Figur 29. NB21 i full blomstring sommeren Kattehale (Lythrum salicaria) trives også godt og blomstrer lenge. ((Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 36 av 42

37 Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Fakta Lokalisering: Byggeår: Byggherre: Arkitekt: Entreprenør: Sedum: Totalt areal: Takoverflate: Type tak: Høyde over bakken: Helning: Mål med grønt tak: Annet: Karen Platousvei Undervisningsbygg L2 arkitekter AS Knut Skutle AS (Kruse Smith) Veg Tech m m 2 Ekstensivt grønt tak (sedumtak) Ca. 8m Varierer mellom 7 og 20 graders helning. Et svakt skrånende tak med helning i varierende retninger. Absorberer og fordamper regnvann som at reduserer belastning på vannsystemet. Miljømessig krevende. Estetisk verdi. Anleggsgartnermester Steen & Lund gjødsler taket Vaktmester Svein Arne Johansen sjekker takrenner og fjerner ugress iblant Teknisk informasjon Oppbygning av tak: Vegetasjonssjikt: Oljevekster, Sedum Vekstmedium: 25-30mm takjord Drenerende lag: Xeroflor vegetasjonsmatter Papp/Isolasjon (Veg Tech AB, u.d.) Vegetasjon Type vegetasjon: Sedum acre, Gul fetknopp Sedum album, Hvit fetknopp Sedum sexangulare, Kantete fetknopp Sedum spurium, Kaukasiskt fetblad Sedum ewersii, Mongolisk fetblad (Veg Tech AB, u.d.) Side 37 av 42

38 Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Avrenning og fordrøyning Fra takrenne går vannet direkte ned i kommunale avløpsledninger. De har ikke nødoverløp for overvann fra tak. Erfaringer fra anleggsperioden Ansatte i Undervisningsbygg fikk beskjed om at det ikke var noe vedlikehold på sedumtak, selv om det faktisk viste seg å være det (ca kr i året å på gjødsling og luking). Det var også svært dyrt å skaffe sikkerhetsutstyr til takvandring ( kr ) Det må også være helning på taket for at sedumen skal bli visuelt pen og fungere optimalt. Ved flate tak drenerer ikke vannet av taket, og mose oppstår og kveler vekst. Lekkasje under flatt tak (over gymsal) har forekommet på skolen. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Det gjødsles to ganger i året. Ugress forekommer, slik at raking og fjerning av mose og ugress må gjøres jevnlig. Staking av takrenner som går tett er enkelte ganger også nødvendig. Drift koster omtrent kr i året. Det er ingen faste ansatte som jobber spesielt med taket. Vaktmester Svein Arne Johansen ser etter i takrenner så de ikke går tett, og fjerner ugress fra taket iblant. Det grønne taket fungerer som et ekstra isolasjonslag både for kulde og varme. Ingen vedlikehold på vinterstid. Konklusjon Sedumtaket er pent å se på og fungerer bra som isolasjon i tillegg til at det fordrøyer regnvann. Taket må derimot ha helning dersom det skal fungere som et godt vekstgrunnlag for sedumen. Er taket flatt blir vekstmediumet for bløtt, og det gror mose istedenfor. Taket er relativt dyrt, men ser man energiøkonomisk på det fungerer også taket som isolasjon. Referanser Bruland, Jon Inge (2013). Sivilarkitekt ved L2 Arkitekter AS. Personlig meddelelse Johansen, Svein Arne (2013). Vaktmester ved Rommen skole. Personlig meddelelse L2 Arkitekter AS (u.d.). Informasjonsside om Rommen skole og kultursenter. Tilgjengelig fra: (lest ) Nasjonal Rådgivningstjeneste (u.d.). Barnehage- og skoleanlegg. Rommen skole og kultursenter. Tilgjengelig fra: (lest ) Veg Tech AB (u.d.). PRODUKTINFORMATION: XEROFLOR MOSS-SEDUM, Tekniska data. (Publ.) Side 38 av 42

39 Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Figur 30. Rommen skole og kultursenter (Kihle, O.F. 2013) Figur 31. Snitt av tak, Rommen Skole (Bruland, Jon Inge 2013) Side 39 av 42

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin Prinsippskisse av rørmagasin Fordrøyningsmagasin Behovet for fordrøyning er størst i urbane områder som er fortettet av bygg, parkeringsarealer og andre tekniske installasjoner. Betongrør kan installeres

Detaljer

INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN/KU FORUS ØST

INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN/KU FORUS ØST Oppdrag: 2020park Innspill til områdeplan/ku Dato: 17.03.2014 Emne: Notat overvannshåndtering og VA Oppdr.nr.: 99830001 Utarbeidet av: Trond Hjellbakk Kontrollert av: Bengt Clausen Godkjent av: Bengt Clausen

Detaljer

Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter

Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter Seminar om Grønne tak Fornebu 4. desember 2012 Knut Noreng 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune NOTAT Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune Nesodden kommune har ikke et utbygd kommunalt overvannsnett i området. Overvannet må håndteres lokalt. En utbygging vil medføre at avrenningen

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse Bent Braskerud ExFlood årsmøte 30. sept. 2011 Fredrikstad Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Løsninger som også stimulerer

Detaljer

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan Røyken Næringspark Felt C Overvannsplan 2 Røyken Eiendomsutvikling AS Overvannsplan Felt C Røyken Næringspark COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Dokument nr Versjonsnr

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Notat Frå: Torun Emma Torheim Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Grønt tak til orientering: Grønt tak er eit ukjent omgrep i dag, men i framtida vil det sannsynlegvis

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan Overvann 06.06.2012 Agenda Ø Bestemmelser i pbl,tek10, VTEK og SAK10 Ø Planbestemmelser (KD 2013- arealdel) Foreløpige forslag Ø Reguleringsbestemmelser som brukes Ø Vanngruppen vurderer Ø kommentarer/vilkår

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO 2 Hvorfor grønne tak? 1 - Infiltrere 2 Fordøye 3 Lede i trygge flomveier redusere overvann i overvannsledninger

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Avløpsløsning for Sangefjell

Avløpsløsning for Sangefjell Tiliatech AS Postboks 97, Bekkelagshøgda 1109 Oslo Org. nr: 987 532 238 MVA Konto nr: 2711 21 13016 Tlf. 91 351 499 Avløpsløsning for Sangefjell Renseanlegget på Steintippen må bygges om for å tilfredsstille

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 VA-BESKRIVELSE 30. JUNI 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets

Detaljer

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein En kort veiledning i bruk av permeable dekker Tekst: Kjell Myhr, Aaltvedt Betong Oktober 2013 1 Økende problemer med overvann Kapasiteten

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann

Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann Fordrøyning rensing vanning Et samarbeid mellom Etatsprosjektet NORWAT Prosjekt Rv.150 Ulven-Sinsen BASAL as Bioforsk ViaNova Presentert av Ingjerd

Detaljer

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Standardiseringsarbeid generelt beskriver et produkt et system en arbeidsprosess eller deler av disse basert

Detaljer

Tilstandsvurdering av overvannshåndtering

Tilstandsvurdering av overvannshåndtering Tilstandsvurdering av overvannshåndtering Hallagerbakken borettslag 14. november 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 innledning... 3 1.1 Eiendomsopplysninger... 3 1.2 Befaringsopplysninger... 3 1.3 Mandat...

Detaljer

VA-dagane på Vestlandet 2014

VA-dagane på Vestlandet 2014 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagane på Vestlandet 2014 Haugesund 10-11. september 2014 11. september 2014 Selvrensing og rensing av trykkledninger (dykker- og pumpeledninger) Gunnar

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet

Detaljer

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Kim H. Paus, Asplan Viak(kimh.paus@asplanviak.no) Fagtreff i Norsk Vannforening: Grønn teknologi for urban overvannsbehandling. Vitenparken

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Eksempler fra masteroppgaver i landskapsarkitektur tilknyttet ExFlood - prosjektet 10.februar 2014 Førsteamanuensis i landskapsarkitektur

Detaljer

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse Konstruert våtmark med forfi lter Konstruert våtmark med forfilter Konstruert våtmark med forfilter er en enkel, effektiv og miljøvennlig løsning

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

NOTAT. Oppdrag Persaunet helse- og velferdssenter Kunde Per Knudsen Arkitektkontor AS Notat nr. 1 Til Per Knudsen Arkitektkontor AS v/ Monica Marstad

NOTAT. Oppdrag Persaunet helse- og velferdssenter Kunde Per Knudsen Arkitektkontor AS Notat nr. 1 Til Per Knudsen Arkitektkontor AS v/ Monica Marstad NOTAT Oppdrag Persaunet helse- og velferdssenter Kunde Per Knudsen Arkitektkontor AS Notat nr. 1 Til Per Knudsen Arkitektkontor AS v/ Monica Marstad Fra Kopi BBITRH Utbyggingsenheten v/ Anne Grete Valstad

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Reguleringsplan. VA - Plan Lyngsvingen. Haldde Arkitekter AS 1:2000 04.09.13 TGP. 1 15.01.14 Satt på fall piler for overvann TP BAK TEGNINGSSTATUS

Reguleringsplan. VA - Plan Lyngsvingen. Haldde Arkitekter AS 1:2000 04.09.13 TGP. 1 15.01.14 Satt på fall piler for overvann TP BAK TEGNINGSSTATUS Snødeponi 2 06.05.4 Revidert sandfangkummer og takvann TP BAK 5.0.4 Satt på fall piler for overvann TP BAK DATO TENINSSTATUS ENDRIN TEN KONTR ODKJ Lekeplass OPPDRA OPPDRASIVER VA - Plan OPPDRA NR. TENIN

Detaljer

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon Bare betong varer evig Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon BASAL STORM-SERIEN Basal storm-serien Basal har et komplett program for fordrøyning, rensing og infiltrasjon av overvann.

Detaljer

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hydrologi og overvannvurderinger

Detaljer

BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling

BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling Vedlegg 3 BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling 28.0.204 Sumpbed i Christian Krohgs gate 39-4. Landskapsarkitekt: Dronninga landskap. Foto: Adam Stirling Gatebeplantning på Carl Berners plass. Takhage i Christian

Detaljer

VA-Rammeplan. SAK GNR 287 BNR 942 m.fl. Vollavegen Arna. Januar 2015

VA-Rammeplan. SAK GNR 287 BNR 942 m.fl. Vollavegen Arna. Januar 2015 VA-Rammeplan SAK GNR 287 BNR 942 m.fl. Vollavegen Arna Januar 2015 Innledning VA-rammeplanen angår eiendom Gnr.287 Bnr. 942 Vollavegen Arna. Planområdet ligger ved Vollavegen 16-20. VA-rammeplanen beskriver

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

erik solheim, miljø-og utviklingsminister

erik solheim, miljø-og utviklingsminister Naml inviterer til seminarer om klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tak og vegger. Vi vet at grønne tiltak fremmer helse, miljø og estetikk men hvordan gjør vi det? Seminarene

Detaljer

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Oppdrag: 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Skrevet av: Kjerlaug Marie Kuløy Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand og Arne

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4260 Grøft, åpen (ID=80) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Forsenkning i terrenget for å lede bort vann.

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Hovedprosjekt 2009. Prosjektering av nytt VA-anlegg på Lisleby, Fredrikstad kommune.

Hovedprosjekt 2009. Prosjektering av nytt VA-anlegg på Lisleby, Fredrikstad kommune. Vedlegg 1 Prosjektnavn: Hovedprosjekt 2009 Prosjektering av nytt VA-anlegg på Lisleby, Fredrikstad kommune. Prosjekttittel: Prosjektering av nytt VA-anlegg med separate spill- og overvannsledninger, samt

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Overvann til glede og besvær

Overvann til glede og besvær Overvann til glede og besvær «Den gode overvannssøknaden» Bent C. Braskerud Oslo VAV 6. mai 2015 Avrenning Økt urbanisering og klimaendring => avrenningen Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid

Detaljer

Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det..

Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det.. Fagus Vinterkonferanse 2009 Lokal vannhåndtering Miljøvennlig og stemningsskapende ressursbruk Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det.. Hoveddilemma hvordan sikre et vakkert vannanlegg, innenfor gode

Detaljer

NOTAT NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE

NOTAT NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE Oppdragsgiver: Mathis Tinne Oppdrag: 535198 Forprosjekt VA Nybuåsen Del: Dato: 2014-07-07 Skrevet av: Frank Jacobsen Kvalitetskontroll: Magnus Skrindo NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) ved UMB ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting

Detaljer

Sluttrapport prosjekt ny drenering Susendal skole.

Sluttrapport prosjekt ny drenering Susendal skole. Sluttrapport prosjekt ny drenering Susendal skole. Bakgrunn: Prosjektet ble vedtatt gjennomført av kommunestyret i k.sak 039/13 med bevilgning på kr. 700.000,-. Prosjektet var ment å gjennomføres sommer/høst

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2 SPENNCON RAIL AS VURDERING AV INFRASTRUKTUR ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no TEMADOKUMENT FOR REGULERINGSPLAN INNHOLD 1 Innledning 2 2 Beskrivelse av eksisterende

Detaljer

Ulla Hahn fra Husbanken Ola Bettum (IN BY, professor urbanisme UMB)

Ulla Hahn fra Husbanken Ola Bettum (IN BY, professor urbanisme UMB) Rapport fra NAL/NABUs seminar Landskap og uterom i urbane boligområder. (Flere bilder/illustrasjoner finnes www.arkitektur.no gå til Agenda -> NAL/NABU miljø -> Landskap og uterom, fokus Oslo) Det viktige,

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS, avdeling Ås - Eksempler på utslipp av urenset avløp fra enkelthus Om

Detaljer

Grøne tak i Bergen. 1. Kvifor kan grøne tak kome sterkare på dagsorden i byggje- og anleggsnæringa (samfunnsmessig og bransjepolitisk utgangspunkt)

Grøne tak i Bergen. 1. Kvifor kan grøne tak kome sterkare på dagsorden i byggje- og anleggsnæringa (samfunnsmessig og bransjepolitisk utgangspunkt) Grøne tak i Bergen 1. Kvifor kan grøne tak kome sterkare på dagsorden i byggje- og anleggsnæringa (samfunnsmessig og bransjepolitisk utgangspunkt) 2. Kva kan grøne tak vere? (frå enkle lette til samansette,

Detaljer

Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon:

Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon: Løsningen er IiSi Green Rock Iisi S 6 og Iisi S 10 er avløpsrenseanlegg for hus med inntil 6 eller 10 beboere. Anleggene har innebygget septiktank og er som basis et biologisk renseanlegg. Kombinert med

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

1 Innledning...1. 2 Eksisterende forhold...2. 3 Grunnundersøkelser...6. 4 Nedbørsforhold...9. 4.1 Nedbørfelt og forutsetninger...9

1 Innledning...1. 2 Eksisterende forhold...2. 3 Grunnundersøkelser...6. 4 Nedbørsforhold...9. 4.1 Nedbørfelt og forutsetninger...9 Oppdragsgiver: Nordbohus Gjøvik AS Oppdrag: 535212 Overvannshåndtering Panoramavegen Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen OVERVANNSHÅNDTERING PANORAMAVEGEN INNHOLD

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer