Dokumentasjon og rapportering av åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo - Oslo åpne overvannskatalog

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumentasjon og rapportering av åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo - Oslo åpne overvannskatalog"

Transkript

1 Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Avdeling plan og prosjekt Utredningsoppgave Dokumentasjon og rapportering av åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo - Oslo åpne overvannskatalog Dato: Versjon: 3.2 S:\Overvannsløsninger\Oslo åpne overvannskatalog 2013 Word.docx

2 Vann- og avløpsetaten Herslebs gate 5 Postboks 4704 Sofienberg 0561 Oslo Telefon: Telefaks: Mail: RAPPORT Tittel Åpne Overvannshåndteringsløsninger i Oslo - Oslo Åpne Overvannskatalog Redaktør Tharan Fergus Rapport.nr Sider 42 Avdeling Plan og Prosjekt Fagområde Dato 15. august Vedlegg ingen Seksjon for utredning Lokal overvannsdisponering (LOD) Oppdragsreferanse Oppgaven består i å: 1) Skaffe oversikt over slike anlegg 2) Kontakte arkitekt/byggherre og skaffe tegninger og dimensjoneringsgrunnlag 3) Befare og ta bilder 4) Kontakte vaktmester/driftspersonell og intervjue om driftserfaringer 5) Sammenstille resultater i en rapport Sammendrag Det er bygget flere åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo og vi har behov for en samlerapport som beskriver hvert enkelt tiltak med bilder, plan- og tekniske tegninger, dimensjoneringsgrunnlag, arkitekt og byggherre og driftserfaringer ved både sommer og vinterdrift. Dette for å kunne vise til nye byggherrer/arkitekter som eksempler på løsninger. Tharan Fergus Redaktør/Prosjektutvikler Vann i by Jo Egil Sveen Avd. Direktør

3 Forord til utredningen Denne utredningsoppgaven er en del av et større prosjekt der Oslo kommune Vann- og avløpsetaten (VAV) kartlegger dokumentasjon av åpne overvannshåndteringsløsninger i Oslo. Hensikten med utarbeidelse av Oslos åpne overvannskatalog er at det skal letteliggjøre arbeidet for byggherrer og arkitekter å lage gode overvannshåndteringsløsninger for fremtidige utbyggingsprosjekter. VAV anser dette behovet som nødvendig for å anskueliggjøre hvilke muligheter som finnes. Arbeidet med å kartlegge og innhente informasjon om åtte ulike utbyggingsprosjekter der åpne overvannsløsninger er implementert, er utført av to sommervikarer i VAV. Dette skal utgjøre grunnlaget for en større katalog som skal beskrive hvert enkelt overvannshåndteringstiltak med bilder, ev. plan- og tekniske tegninger, dimensjoneringskriterier, arkitekt og byggherrer, anleggsutførelse og driftserfaringer. Utredningsarbeidet har foregått ved å snakke med fagpersoner i arbeider som direkte kan knyttes til temaene overvann og vann i by. Dette var viktig for å skaffe en oversikt over noen åpne overvannshåndteringsløsninger som har blitt etablert i hovedstaden de siste årene. Både fagpersoner i VAV, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), OBOS og Statsbygg ble kontaktet. Annen informasjon ble innhentet gjennom litteratursøking på internett og kontakt med byggherrer og arkitektfirmaer som har stått ansvarlige for tidligere utbygde overvannshåndteringsløsninger. I tillegg var samtaler med driftspersonell og vaktmestere ved de ulike anleggene viktig for tilegning av driftserfaringer og for muligheten til å reise på befaringer. I enkelte av overvannsløsningene som er beskrevet i denne utredningsoppgaven har det vært krevende å innhente drifts- og anleggingserfaringer, noe som kan skyldes at mye av arbeidet med denne utredningen er gjort om sommeren i fellesferien. Spesielt prosjektet ved E6 Skullerudkrysset er ett eller flere punkter ubesvart. Det har ikke vært like enkelt å komme i kontakt med aktuelle intervjuobjekter, slik at litteratur funnet på internett har måttet blitt brukt istedenfor. Mange fakta og tall er hentet fra diverse fagbrosjyrer, rapporter og internettartikler, som det refereres til bakerst i hvert kapittel. En samlet oversikt over alle referanser er anskueliggjort i referanselisten bakerst i dokumentet. Arbeidet er utført av sommervikarer som er studenter ved UMB, Institutt for matematiske realfag og teknologi. På vegne av VAV vil vi få takke alle som har bidratt til denne utredningen. Oslo, august 2013 Sommervikarer i UTR og SSU Ola F. Kihle og Christopher G. Strauman Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord til utredningen... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Figurliste... 5 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo... 7 Bjørvika KLP-bygget, Oslo E6 Skullerudkrysset, Oslo Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Referanser Side 4 av 42

5 Figurliste Figurliste Figur 1. Overvannsrenne som fører til Fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)... 8 Figur 2. Fordrøyningskanal med vegetasjon mellom boligbyggene. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)... 9 Figur 3. Dyp renne med rist ved butikkinngang forhindrer oversvømmelse inn i butikken. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)... 9 Figur 4. Utløp fra tak og overvannsrenner i rør inn på kanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...10 Figur 5. Takrenner med steinsatt skråning møter fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...10 Figur 6. Oversiktsbilde av Operakvarteret i Oslo (http://www.skyscrapercity.com/showthread.php?t=774674)...13 Figur 7. KLP-bygget - skissetegning nedre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013))...13 Figur 8. KLP-bygget - skissetegning øvre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013))...14 Figur 9. Grønt tak på KLP-bygget (Kihle, O.F. 2013)...14 Figur 10. Oversiktsskisse E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004)...16 Figur 11. Skisse av rensebasseng for overvann, E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004)...17 Figur 12. E6 Skullerudkrysset, rensedam (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...17 Figur 13. Oversiktskisse av gråvannsanlegget (Sørensen 2008 basert på Grindaker AS arbeidstegninger for anlegget)...21 Figur 14. Lekeplass anlagt over forfilteret/biofilteret. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...22 Figur 16. Manuell pumpe som forsyner beboere med takvann til bruk ved hagevanning. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...22 Figur 15. Åpen renne for renset gråvann. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...22 Figur 17. Steinsetting ved utløp forfilter/biofilter. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) 23 Figur 18. Borettslagets uteareal. Grønt tak på uteboder. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013)...23 Figur 19. Konstruert våtmark har grodd igjen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013).23 Figur 20. Pilestredet Park fordrøyningsmagasin (Kihle, O.F. 2013)...27 Figur 22. Transportvei for overvann (Kihle, O.F. 2013)...27 Figur 23. Sedumtak (Kihle, O.F. 2013)...28 Figur 21. Åpen renne (Kihle, O.F. 2013)...27 Figur 24. Vegetasjon på tak (Kihle, O.F. 2013)...28 Figur 25. Ferdig utgravd regnbed (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...31 Figur 26. Bremmen er sådd med gras og har begynt å spire sommeren (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...31 Figur 27. Regnbed L34B august Godt tilsalg på de fleste arter. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...32 Side 5 av 42

6 Figurliste Figur 28. Ferdig regnbed før tilplanting. Under innløpsrør er en skiferhelle plassert for å hindre erosjon i regnbed bunnen. En liten stein ble satt i enden av skiferhella seinere, for å redusere vannets hastighet inn i regnbedet. Et V-formet overløp av to skiferheller leder vann til plen ved svært store nedbørintensiteter. Drensrøret til høyre har et perforert lokk som overvannet kan renne ned i. Drensrørets innløp er ca 5 cm lavere enn overløpet. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...35 Figur 29. NB21 i full blomstring sommeren Kattehale (Lythrum salicaria) trives også godt og blomstrer lenge. ((Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013))...36 Figur 30. Rommen skole og kultursenter (Kihle, O.F. 2013)...39 Figur 31. Snitt av tak, Rommen Skole (Bruland, Jon Inge 2013)...39 Figur 32. Flatt tak lite vegetasjon (Kihle, O.F. 2013)...40 Figur 35. Skrått tak mer vegetasjon (Kihle, O.F. 2013)...40 Bilde forside: https://bks.byggforsk.no/documentview.aspx?sectionid=2&docnumber= Side 6 av 42

7 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Fakta Prosjekttype: Byggeår: 2003 Byggherre: Arkitekter: Type overvannsløsninger: Totalt areal: Mål med kanal: Studentboliger, Studentsamskipnaden i Oslo Snøhetta AS, ved landskapsarkitekt Rainer Stange Fordrøyningskanal m 2 nybygg, 9000m 2 ombygging Fordrøyning Teknisk informasjon Fordrøyningskanalen er 55 meter lang og 3,5 meter bred, og er designet for å kunne fordrøye et volum på 110 m 3. Konstant vannspeil i kanalen er cm. Kanalen er bygget opp med tett duk i bunnen. Fylt med stein og omringet av plantevekster. Avrenning og fordrøyning Tak- og overflatevann fra studentboligene er av økologiske og estetiske årsaker ført ut i en åpen fordrøyningskanal. Det oppsamles og ledes i åpne renner ut til kanalen, der det fordrøyes. Kanalen er designet til å kunne fordrøye 110 m3 vann og er dimensjonert for å tåle selv kraftige regnskyll. Etter at vannet er tilbakeholdt, og når vannivået stiger over et gitt nivå, renner vannet over i to oppholdskummer før det går videre ut på det kommunale nettet. Det eksisterer også nødoverløp i enden av kanalen, men det har aldri vært nødvendig i drift. Vegetasjon Det er lagt vekt variert beplantning. Kanalen ligger i en frodig irishage, der det er valgt ulike sorter av bladliljer, sverdliljer, dagliljer og sibiriris. Dette bidrar til et frodig og estetisk flott utemiljø i området rundt kanalen. Vanninsekter etablerte seg umiddelbart etter at det kom vann i kanalen, og også ender avlegger besøk i ny og ne. Erfaringer fra anleggsperioden Karper ble sluppet ut i kanalen da fordrøyningskanalen stod ferdig i 2003, dette for å fjerne mygg og mygglarver. Det ble en attraksjon for forbipasserende, men fungerte dårlig i lengden da de må flyttes på om vinteren. Fordrøyingskanalen er en enkel og billig løsning å bygge. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Anlegget blir driftet av Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Driftspersonell er fornøyde med lite vedlikehold. Kanalen tømmes og spyles med høytrykksspyler omtrent en gang i året. Søppel og papir blir plukket jevnlig. Vaktmester Roger Knapper i SiO oppsummerer følgende: En åpen fordrøyningskanal er en grei løsning på håndtering av overvann. Om sommeren er det lite vedlikehold, og om vinteren blir det islagt, og da er det Side 7 av 42

8 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo ikke noe vedlikehold. Anlegget er vedlikeholdsfritt. Det eneste vi gjør er å plukke søppel iblant. En innleid gartner raker opp etter vinteren. Algevekst oppstår ved tørre perioder. Da går vi (SiO, red. anm.) rundt med håv og tar det opp. Ingenting spesielt blir gjort. Har hatt litt problemer med vann som renner inn i butikken, men det er løst ved å grave dypere renner. (Knapper 2013) Referanser: Knapper, Roger (2013). Vaktmester i Studentsamskipnaden i Oslo. Personlig meddelelse Norske arkitekters landsforbund. Prosjektbeskrivelse: Bjølsen studentby. Tilgjengelig fra: (lest ) Figur 1. Overvannsrenne som fører til Fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 8 av 42

9 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Figur 2. Fordrøyningskanal med vegetasjon mellom boligbyggene. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 3. Dyp renne med rist ved butikkinngang forhindrer oversvømmelse inn i butikken. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 9 av 42

10 Bjølsen Studentby Moldegata 3, Oslo Figur 4. Utløp fra tak og overvannsrenner i rør inn på kanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 5. Takrenner med steinsatt skråning møter fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 10 av 42

11 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Bjørvika KLP-bygget, Oslo Fakta Lokalisering: Ferdigstilt: Byggherre: Arkitekt: Entreprenør: Sedum: Totalt areal: Type tak: Høyde over bakken: Helning: Mål med grønt tak: Bjørvika Den første bygningen i 2007; den siste i 2016 Oslo S Utvikling AS Dark Arkitekter AS, SJ-arkitekter Vedal Prosjekt AS Vital Vekst AS Ca m 2 takareal. Minst 50 % er vegetasjonskledd. Ekstensivt grønt tak, stort sett sedumbelegg, og en del plantekasser med mindre busker. Byggene har takflater på ulike nivåer Flatt Absorberer og fordamper regnvann, i tillegg til fordrøyning av vann, som til sammen reduserer belastningen på det kommunale nettet. I reguleringsplanen for Barcode vedtok Oslo kommune i 2007 at minst halvparten av takene skal være grønne. Estetisk verdi. Teknisk informasjon Bjørvika har et høyt grunnvannsnivå, derfor vil fordrøyningstilltak i form av grøntarealer og grønne tak være fordelaktige løsninger for overvannshåndtering. Vi velger å bruke taket på KLP-bygget som et eksempel. Bygget har fem takflater på fire ulike nivåer. De to takflatene som ikke er tilrettelagt for allment bruk, er i sin helhet dekket med sedumarter. De tre andre takene har en blanding av fast belegning i form av tremmegulv og beplantning. Taket er hovedsaklig bygget opp av dampsperre, 35cm isolasjon og to lags asfaltpapp (membrantekking). Oppå membran er tremmegulv og plantekasser. For å redusere lastene på takflatene er plantekassene gjort så tynne som mulige og jorda er spedd ut med løs Leca. Sedumtaket deles inn i tre lag: Sedummatte: ferdig dyrket. Tykkelse mm Vekstlaget: takhagesubstrat med mer dypt lag Underlaget: 10 mm tykk, laget fungerer som å drenere bort overflødig vann, rotsperre (Vital Vekst AS 2013) Side 11 av 42

12 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Vital Vekst AS har beskrevet konkret utforming av sine sedumtak på nettstedet Vegetasjon Sedumvekster har den egenskapen at de kan holde på vann over tid samtidig som de kan stå tørre i lengre perioder. Og de kan tåle ekstreme klimaforhold, og kreve liten vedlikehold. Beplantingen er satt i platekasser med vekster som er egnet for klimaet og som krever lite vedlikehold. Artssammensetning: Beplanting: Prydgras, Buksbom, Hosta og Trollhassel Sedum Avrenning og fordrøyning Minst to sluk per takflate er anlagt for å sikre drenering fra takene med innvendig nedløp. Nødoverløp er installert med det mål om å hindre oppdemming av vann, overlast og sammenstyrting av konstruksjoner i tilfelle avrenningssystemet svikter. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Malling & Co har driftet takene på KLP-bygget siden På vinterstid klarer takene seg selv gjennom vinteren. Ingenting dekkes til. Vedlikehold på våren er todelt, plantekasser blir luket og det som ikke har overlevd vinteren blir erstattet (dette gjelder svært få). Det er vanskelig å finne busktyper som tåler det harde miljøet med vind og sol på sommeren. Sedumtakene gås over på våren og de klarer seg stort sett greit, i 2013 var det en hard vinter og Sedumen har brukt litt lenger tid på å bli grønn dette året. Sedumen består av seks forskjellige planter og noen takler vinteren bedre enn andre. For at det ikke skal bli for ensformig utseende såes det i litt ekstra frø av det som taklet vinteren dårligst. Vedlikeholdet består i å sørge for nok vanning. På åpne tak er det nok med den nedbøren som kommer fra oven, på overbygde tak må vi vanne ekstra. Sluk må renses men ikke mer enn på tak uten Sedum. Referanser Huun, Christopher (2013). Prosjekteringsleder i Vedal Prosjekt AS. Personlig meddelelse juni Moltumyr, Albregt (2013). Ingeniør og driftssjef i Malling & Co. Personlig meddelelse juni Nilsen, Gina Marie (2013). Sivilarkitekt MNAL i SJ-arkitekter. Personlig meddelelse juni Sørlien, Per (2013). Ansatt i Bjørvika Utvikling AS. Personlig meddelelse juni Vital Vekst AS. Flate tak. Tilgjengelig fra: ) Side 12 av 42

13 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Figur 6. Oversiktsbilde av Operakvarteret i Oslo (http://www.skyscrapercity.com/showthread.php?t=774674) Figur 7. KLP-bygget - skissetegning nedre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013)) Side 13 av 42

14 Bjørvika KLP-bygget, Oslo Figur 8. KLP-bygget - skissetegning øvre tak. (Nilsen, Gina Marie (2013)) Figur 9. Grønt tak på KLP-bygget (Kihle, O.F. 2013) Side 14 av 42

15 E6 Skullerudkrysset, Oslo E6 Skullerudkrysset, Oslo Fakta Byggeår: 1998/99 Årsdøgntrafikken: Overflateavrenning: Dybden: Volum: Byggherre: Arkitekt: Mål med rensebasseng: Ca ,4 ha 0,8-1,5 m ved normal vannstand 100 m m 3 Statens vegvesen Region øst Statsbygg Å redusere utslippet av veiforurensninger til Ljanselva. Teknisk informasjon Bassenget samler overflateavrenning fra et areal på 3,4 ha. Rensedammen ble anlagt i forbindelse med bygging av Skullerudkrysset i Hensikten med dammen er å rense vannet fra Europaveien før det når Ljanselva. Første del er en lukket slamavskiller som tar imot sand og grove partikler (1,5 m dybde, 100 m 3 ). Andre del er en åpen dam der det meste av finstøvet skilles ut (0,8 m dybde, 710 m 3 ). Plantevekst i dammen gjør rensingen mer effektiv. Bassenget ble opprinnelig dimensjonert med utgangspunkt i middelregnmetoden som baserer seg på en empirisk sammenheng mellom bassengvolum, middelregn og renseeffekt (Statens vegvesen et. al. 2004). Dimensjoneringen tilsvarer at vannets oppholdstid mellom to regnbyger (tørrværsperiode) vil være minimum ca. 72 timer (3 døgn) og episoder der det statistisk forutsettes at oppholdstider er under 72 timer, kan inntreffe tre-fire ganger i året ved stor avrenning. (Statens vegvesen et. al. 2004). Vannmengde, avrenning og nedbør For innløpsmåleren tilsvarer dette 2,6-565 l/s og for utløpsmåleren 1,5-318 l/s. I løpet av måleperioden mai mai 2004 ble det målte tilrenningen til bassenget var ca m 3. Den målte nedbøren i perioden var 612 med mer (Statens vegvesen et. al. 2004). Erfaringer fra anleggsperioden [skriv inn tekst] Side 15 av 42

16 E6 Skullerudkrysset, Oslo Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Rensebassenget har vært i drift siden I begynnelsen var det problemer med lekkasjer fra bassenget, men etter at bassenget høsten 2001 ble tettet med membran fungerer nå bassenget tilfredsstillende. (Statens vegvesen et. al. 2004). Referanser Statens vegvesen, Vegdirektoratet og COWI AS (2006). Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Håndbok (Statens vegvesen) 261. Oslo: Vegdirektoratet. 52 s. Statens vegvesen UTB 2005/02. Åstebøl, S.O. og Coward, J.E. (2004) Overvåkning av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudskrysset i Oslo. Figur 10. Oversiktsskisse E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004) Side 16 av 42

17 E6 Skullerudkrysset, Oslo Figur 11. Skisse av rensebasseng for overvann, E6 Skullerudkrysset (Statens vegvesen et. al. 2004) Figur 12. E6 Skullerudkrysset, rensedam (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 17 av 42

18 Side 18 av 42 E6 Skullerudkrysset, Oslo

19 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Fakta Lokalisering: År: Prosjekttype: Byggherre: Prosjekterende: Rådgivende: Hovedentreprenør: Totalt areal: Type overvannshåndtering: Nonnegata 17-21, Oslo Ferdigstilt 2000 Nybygg/Tilbygg USBL Arkitektskap AS Arkitektkontoret GASA A/S Grindaker AS Ing. Seim & Hultgreen AS Erichsen & Horgen AS Universitetet for Miljø og Biovitenskap Veidekke ASA Ca. 1 mål Grønne tak / grønt gårdsrom / overvannshåndtering Oppsamling av regnvann / gråvannsrensing Teknisk informasjon Klosterenga økologiboliger er tilknyttet noe vi kaller for et kildeseparert avløpssystem. Her er spillvann fra husholdningene inndelt i to forskjellige typer: svart- og gråvann. Svartvannet betegnes som alt spillvann fra toalettet, mens gråvann er det resterende avløpet fra kilder som dusj/bad, kjøkken og vaskevann. Professorer fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har vært innleid som konsulenter for design og utbygging av gråvannsanlegget som er integrert i det grønne gårdsrommet under bakken. Gråvannsanlegget er av typen desentralisert gråvannsrensing via jord- og plantebaserte rensemetoder i konstruert våtmark med integrert biofilter. Det henvises til Stenberg/Sørensen for en detaljert planskisse av anlegget (se figur 13). (Stenberg/Sørensen, u.d.) Anlegget er dimensjonert for 100 personekvivalenter (pe). Oppsamlingstanken/slamavskilleren for gråvannet fra boligene har en kapasitet på 30m 3 og har tre kammere. Her fjernes større partikler og fett skilles ut før gråvannet pumpes til forfilteret. Forfilteret består av 10 domer anlagt i to rekker. Forfilterets bredde er 6 m, lengden er 12 m og dybden er 80 cm. Her fordeles gråvannet jevnt via dyser, over lag med FiltraliteP lecakuler. Domene er dekket av fiberduk med påfølgende 40 cm lag med bark. Arealet over forfilteret er dekket med grus og utgjør gårdsrommets lekeplass (se figur 14). Barken er anlagt for å hindre lukt i å spre seg opp til overflaten. Forfilteret står på støpt betongbunn (15 cm) over et avretningslag av pukk. Fra forfilteret renner gråvannet så på selvfall til konstruert våtmark nedenfor lekeplassen. (Stenberg/sørensen, u.d.) Side 19 av 42

20 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo For å gjøre størst mulig arealer biologisk aktive er det lagt sedummatter (grønt tak) på takflatene til alle utebodene og søppelskuret. Det er ikke anlagt grønne tak på selve hovedtaket. Der er det membran. Avrenning og fordrøyning Regnvann fra takene føres i tre takrenner fra borettslagets takarealer, som tilføres åpen renne i bakgården. Det rensede gråvannet havner også i den åpne rennen. Noe av det rensede gråvannet kan også pumpes opp av beboerne via en manuell pumpe i bakgården og brukes til vanning. Det er verdt å nevne at driftspersonell mistenker at vannet siver inn i grunnen samt at bekken er overdimensjonert, ettersom rennen oftest er tørr. Det finnes ikke nødoverløp. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Gamle Oslo Servicesentral har driftsansvaret for borettslaget Klosterenga økologiboliger. Gråvannsanlegget blir normalt prøvetestet hyppig, dog ikke i år da anlegget ikke er i drift (se nedenfor). To manuelle pumper til hagevanning i bakgården: 1 fungerer ikke (se figur 16), 1 er tom for vann (gråvannspumpen). Gråvannsanlegget stenges når døgntemperatur understiger 4-5 minusgrader om vinteren. Bekken (åpen renne) for oppsamling av regnvann er tørr, driftspersonell mistenker at den er overdimensjonert samt at vannet siger ned i grunnen. (Nilsen, 2013) Konklusjon Byggherrene mangler investeringsvilje for å gjennomføre prosjektet 100 % Høye driftskostnader blir ikke tenkt på under planleggingen. Gode ideer ligger bak, som i praksis blir noe annet. Tanken er god som med alle miljøprosjekter. Mengde vann tilgjengelig er ikke tilstrekkelig nok for god funksjon. (Nilsen, 2013) Referanser Nilsen, Tor (2013). Arbeidsleder i Gamle Oslo Servicesentral. Personlig meddelelse Norske arkitekters landsforbund. Rapport: Klosterenga økologiboliger. Tilgjengelig fra: (lest ) Stenberg/Sørensen (u.d.). Klosterenga økologiboliger. Tilgjengelig fra: (lest ) Side 20 av 42

21 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Figur 13. Oversiktskisse av gråvannsanlegget (Sørensen 2008 basert på Grindaker AS arbeidstegninger for anlegget) Side 21 av 42

22 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Figur 14. Lekeplass anlagt over forfilteret/biofilteret. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 16. Manuell pumpe som forsyner beboere med takvann til bruk ved hagevanning. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 15. Åpen renne for renset gråvann. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 22 av 42

23 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo Figur 18. Borettslagets uteareal. Grønt tak på uteboder. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 17. Steinsetting ved utløp forfilter/biofilter. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Figur 19. Konstruert våtmark har grodd igjen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Side 23 av 42

24 Side 24 av 42 Klosterenga økologiboliger Nonnegata 17-21, Oslo

25 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Fakta Prosjekttype: Boliger, Barnehage, Park, planlagt i Byggeår: (første innflyttning 2002) Byggherre: Arkitekter: Sedum: Type overvannsløsninger: Helning på tak: Mål med grønt tak: Høyde over bakken: Mål med dammer: STATSBYGG, Pilestredet Park Boligutbygging AS Statkraft Grøner, Sweco, Asplan Viak (Private Boliger og Utearealer), Arkitektkontoret GASA, (Byggherrens Miljøkoordinator), Bjørbekk & Lindheim (Fellesarealer) Veg Tech Grønne tak, åpne overvannsrenner som fører vann til sandfang og videre til fordrøyningsmagasiner før det når det kommunale overvannsnettet i Nordahl Bruns gate. Flatt. Vannoppptak i vegetasjon, reduserer overflateavrenning, tilbakeholdelse av den første delen av et stort regnskyll. Mellom 6 og 13 etasjer høye bygg. Fordrøyning når fylt, rekreasjon når tørr. Felt B: Totalt areal: 7893 m 2 Vegetasjonskledt: 3605 m 2 (ca. 46 %) Gang- og oppholdsarealer: 4288 m 2 (ca. 54 %) Teknisk informasjon Grønne tak Ekstensive tak Vegetasjon: Sedumtak og busker Lagringskapasitet/Magasinering: 5mm Avrenningskoeffisient: 0,4 Fordrøyningsmagasin Det finnes tre fordrøyningsmagasiner som tar imot overvann fra renner via sandfang. Det blir fordrøyd av overvann på grunn av at byggherre ikke fikk lov til å la vannet infiltrere i bakken. Fordrøyningsmagasin inneholder stein for at det skal tåle veg og gangtrafikk. Volum fordrøyningsmagasin (Felt B) er 134 m 3. Magasinet er dimensjonert for regn med 10års gjentaksintervall. Side 25 av 42

26 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Åpne dammer, bekker og fontener Det brukes kommunalt drikkevann i fontener, dammer og bekker på området. (Skaug 2013) Avrenning og fordrøyning Takflater Takene i felt B består av en blanding av tett dekke og grønne flater (busker/sedum). Fra det tette dekket vil avrenningen gå raskt, mens den for de grønne flatene vil avrenningen forsinkes. I tillegg til forsinkelse vil de grønne flatene gi en viss magasineringseffekt, avhengig av hvor tørre de er i forkant av nedbørstilfellet. Transportsystem Overvannet fra tak og utomhusanlegg ledes med rennesystem til opparbeidede sumper. I tilknytning til sumpene er det lagt inn overløp og sandfangskummer. Overskytende vann, som ikke tas opp i sumpen, ledes via sandfang og selvfallsledninger til ett felles fordrøyningsbasseng for hele feltet. Fordrøyningsmagasin Fordrøyningsbassenget plasseres slik at utløpet kan ledes med selvfall ned til avløpsledning i Nordal Bruns gate. På utløpet fra fordrøyningsbassenget bygges det en styrekum med strupeventil for å ha kontroll med vannmengden ut fra bassenget. I tillegg må det legges inn et overløp i fordrøyningsbassenget, i tilfelle nedbørtilfeller som overstiger dimensjoneringsgrunnlaget. (10 år gjentaksintervall). Overløpet ledes med selvfall. (Skaug 2013) Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Fontener og åpne basseng må renses. Dette er et miljøproblem fordi det tilsettes algemiddel (giftig). Fontenene har driftsproblemer pga partikler i vannet. Sandfang må renses iblant. En bil kommer og suger opp fra kummene. Vaktmestere sjekker at det er i orden og at det renner som det skal ned i sandfang. På vinteren er det ikke noe drift på overvannsanleggene. Grønt tak driftes av eget gartnerfirma. (Langeggen og Nyhus 2013) Referanser Langeggen, Truls (2013). Styreleder i Pilestredet Park Økodrift (OBOS). Personlig meddelelse Nyhus, Tom (2013). Driftsleder i Pilestredet Park Økodrift (OBOS). Personlig meddelelse Skaug, Aase (2013). Landskapsarkitekt i Asplan Viak. Personlig meddelelse Side 26 av 42

27 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Figur 20. Pilestredet Park fordrøyningsmagasin (Kihle, O.F. 2013) Figur 21. Åpen renne (Kihle, O.F. 2013) Figur 22. Transportvei for overvann (Kihle, O.F. 2013) Side 27 av 42

28 Pilestredet Park Bydel St. Hanshaugen, Oslo Figur 24. Sedumtak (Kihle, O.F. 2013) Figur 23. Vegetasjon på tak (Kihle, O.F. 2013) Side 28 av 42

29 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Fakta Byggeår: 2006 Design og planlegger: Entreprenør: Grunnforhold: Mål med regnbed: Bent C. Braskerud, NVE Anleggsgartnerfirmaet Torstein Skjaker Morene av siltig sand Tiltak for å forsinke avrenningen etter et stort regnskyll i urbane strøk som beskytter byer og tettsteder mot oversvømmelser. Flomtoppen ved meget store regnskyll skaper ofte skade, og hvis toppen kan reduseres kan noe skade unngås. Teknisk informasjon Regnbedet ble ettermontert i et boligområde fra og anlagt sommeren 2006 i forbindelse med rehabilitering av bolig med utvendig isolasjon av kjeller og ny drenering. Regnbedet er anlagt i privat hage i Oslo på morene av siltig sand, og er hovedsakelig et blomsterbed med en samling av planter som liker mye vann noe nedsenket i jorda. Nedsenkingen gjør at regnvann fra takrenner og tette flater strømmer ned i bedet. Ettersom overflatevannet ofte kan være forurenset, bidrar regnbedet til at vannet renses. På grunn av gode grunnforhold i sandig jord var drenering ikke nødvendig. Dette medførte meget kort anleggingstid og derav store kostnadsbesparelser. Detaljer om regnbedets utforming og funksjon kan leses i Saksæther og Kihlgren (2012). (Braskerud et. al. 2013) Vegetasjon Bruk av vegetasjon er et av regnbedets viktigste kjennetegn. Valgmulighetene er mange, og det er helt essensielt å velge de planteartene som er best egnet forhold med mye vann. Braskerud valgte med sin fortid som våtmarksforsker en beplantingsplan bestående av tre arter (typiske våtmarksplanter): Brei dunkjevle (Typha latifolia) Kalmusrot (Acorus calamus) Sverdlilje (Iris pseudoacorus) (Braskerud et. al. 2013) Side 29 av 42

30 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Avrenning og fordrøyning Overflatevannet strømmer raskt ned mot lavbrekket der regnbedet ligger. I regnbedet fordrøyes vannet før det trekker videre ned i jorda. I utløpet av regnbedet er det anlagt en vannfast kasse med et 90 graders V-overløp med tilkobling til markvannsrør for bortledning av vannet. En varmekabel er installert for å holde røret og kassen frostfri. (Braskerud et. al. 2013) Erfaringer fra anleggsperioden Regnbed virker utmerket om det er tilpasset størrelsen på nedbørfeltet. En tommelfingerregel er at regnbedene skal være 5-7 % av nedbørfeltes størrelse. I Lagmyrgrenda 34b er nedbørfeltets areal ca. 290 m 2, hvorav 220 m 2 er gårdsplass. Her er regnbedets størrelse ca. xx m 2. Anleggingsarbeidet ble utført enkelt på kort tid (2-3 timer) med gravemaskin. I tillegg kommer beplanting av vegetasjon. (Braskerud et. al. 2013) Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Regnbedets plassering er i nær tilknytning til garasjen på tomten. Men på grunn av den svært høye infiltrasjonskapasiteten er det liten fare for skade på fundamentet. Problemer kan nemlig raskt oppstå dersom kapasiteten overstiges. Etter syv års drift har ingen skade skjedd. Normalt bør avstanden til bygningsfundament ikke være mindre enn 1,5 meter, og ikke mindre enn 8 meter til kjeller (PGC, 2007). Spesielle utfordringer som er viktig å ta hensyn til ved anlegging av regnbed i Norge er det kalde klimaet og grunnforhold som tynt jordsmonn eller tett av leire og frost. I tillegg er terrenget i Norge ofte mer kupert enn i mange andre land som også bruker regnbed. (Braskerud et. al. 2013) Referanser Braskerud, Bent C. Forsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Personlig meddelelse Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013). Anlegging av regnbed: en billedkavalkade over 4 anlagte regnbed. NVE rapport 3/2013. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 49 s. Forskning.no. (2012). Regnbed kan stoppe vannet. Tilgengelig fra: (lest ). Prince George's County (PGC) (2007). Bioretention Manual. Environmental Service Division. Department of Environmental Resources, Maryland, USA. Saksæther, V. and Kihlgren, K. S. (2012). Regnbed som tiltak for overvannshåndtering i småhusbebyggelse. M.Sc. Thesis, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitet for miljø- og biovitenskap, Ås. Side 30 av 42

31 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Figur 25. Ferdig utgravd regnbed (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Figur 26. Bremmen er sådd med gras og har begynt å spire sommeren (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 31 av 42

32 Regnbed L34b Langmyrgrenda 34b, Oslo Figur 27. Regnbed L34B august Godt tilsalg på de fleste arter. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 32 av 42

33 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Fakta Byggeår: 2009 Design og forslag til planteplan: Planlegger og ansv. Byggeleder: Entreprenør: Grunnforhold: Mål med regnbed: Elin T. Sørensen, COWI Bent C. Braskerud, NVE Uteanlegg A/S leirjord Tiltak for å forsinke avrenningen etter et stort regnskyll i urbane strøk som beskytter byer og tettsteder mot oversvømmelser. Flomtoppen ved meget store regnskyll skaper ofte skade, og hvis toppen kan reduseres kan noe skade unngås. Teknisk informasjon Regnbedet ble ettermontert i et boligområde fra 1950-tallet og anlagt sommeren Den utløsende årsaken (motivasjonen) for å håndtere overvannet ved hjelp av et regnbed var opplevelse av vann i kjeller etter en sterk nedbørshendelse. Årsaken var trolig inntrengning av takvann som var koblet til dreneringen rundt huset/kom i kontakt med dreneringen. Motivasjonen ble ytterligere styrket da EU prosjektet SAEA og Oslo kommune Vann- og avløpsetaten delte regningen ved opparbeidelse av regnbedet. Regnbedet er anlagt i privat hage i Oslo på leirjord, og er hovedsakelig et blomsterbed med en samling av planter som liker mye vann noe nedsenket i jorda. Nedsenkingen gjør at regnvann fra takrenner og tette flater strømmer ned i bedet. Ettersom overflatevannet ofte kan være forurenset, bidrar regnbedet til at vannet renses. På grunn av at regnbedet ligger på leire, var full utskiftning av filtermediet og drenering nødvendig. Dette medførte lengre anleggingstid. Detaljer om regnbedets utforming og funksjon kan leses i Saksæther og Kihlgren (2012). (Braskerud et. al. 2013) Vegetasjon Bruk av vegetasjon er et av regnbedets viktigste kjennetegn. Valgmulighetene er mange, og det er helt essensielt å velge de planteartene som er best egnet forhold med mye vann. Mange forslag til beplantingsplan ligger ute på internett. En beplantningsplan ble foreslått av landskapsarkitekten, men mange av artene kunne ikke skaffes på plantekolene i nærheten. Arter som lignet ble derfor valgt, i tillegg til noen improvisasjoner. Etter få år fremstod regnbedet som et frodig element i hagen. (Braskerud et. al. 2013) Side 33 av 42

34 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Våtmarksplantene Stormarikåpe (Alchemilla mollis), Kattehale (Lythrum salicaria) og stripegras ble her brukt. Ved valg av høye plantearter som tetter godt, var behovet for ugrasbekjempelse minimalt. (Braskerud et. al. 2013) Avrenning og fordrøyning Fremfor at takvannet skulle gå rett i kommunalt nett, blir vannet fordrøyd i regnbedet. I området antas nedbørfeltet å være det meste av taket, dvs. ca. 139 m 2. Med bakgrunn i tommelfingerregelen om at regnbedet skal være 5-7 % av nedbørfeltets areal ble regnbedets størrelse valgt til å være ca. 7 m 2. Takvannet renner i nedløpsrør fra taket og raskt ned til regnbedet som ligger ca. 10 meter fra huset. Vannet filtreres gjennom filtermediet og ledes via drensrør tilbake til kommunalt nett. Når regnbedets kapasitet overstiges, vil overvannet ledes videre inn på eiers plen. (Braskerud et. al. 2013) Erfaringer fra anleggsperioden Anleggingsarbeidet ble utført på 38 timer, hvorav 60 % av tiden gikk til å grave grøft og montere rør fra takrenner til regnbed og drenering fra regnbed til kommunalt nett. I tillegg kommer planting av vegetasjon som ble gjort av eierne selv. (Braskerud et. al. 2013) Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Spesielle utfordringer som er viktig å ta hensyn til ved anlegging av regnbed i Norge er det kalde klimaet og grunnforhold som tynt jordsmonn eller tett av leire og frost. I tillegg er terrenget i Norge ofte mer kupert enn i mange andre land som også bruker regnbed. (Braskerud et. al. 2013) Referanser Braskerud, Bent C. Forsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Personlig meddelelse Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013). Anlegging av regnbed: en billedkavalkade over 4 anlagte regnbed. NVE rapport 3/2013. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 49 s. Forskning.no. (2012). Regnbed kan stoppe vannet. Tilgengelig fra: (lest ). Saksæther, V. and Kihlgren, K. S. (2012). Regnbed som tiltak for overvannshåndtering i småhusbebyggelse. M.Sc. Thesis, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitet for miljø- og biovitenskap, Ås. Side 34 av 42

35 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Figur 28. Ferdig regnbed før tilplanting. Under innløpsrør er en skiferhelle plassert for å hindre erosjon i regnbed bunnen. En liten stein ble satt i enden av skiferhella seinere, for å redusere vannets hastighet inn i regnbedet. Et V-formet overløp av to skiferheller leder vann til plen ved svært store nedbørintensiteter. Drensrøret til høyre har et perforert lokk som overvannet kan renne ned i. Drensrørets innløp er ca 5 cm lavere enn overløpet. (Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 35 av 42

36 Regnbed NB21 Nils Bays vei 21, Oslo Figur 29. NB21 i full blomstring sommeren Kattehale (Lythrum salicaria) trives også godt og blomstrer lenge. ((Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013)) Side 36 av 42

37 Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Fakta Lokalisering: Byggeår: Byggherre: Arkitekt: Entreprenør: Sedum: Totalt areal: Takoverflate: Type tak: Høyde over bakken: Helning: Mål med grønt tak: Annet: Karen Platousvei Undervisningsbygg L2 arkitekter AS Knut Skutle AS (Kruse Smith) Veg Tech m m 2 Ekstensivt grønt tak (sedumtak) Ca. 8m Varierer mellom 7 og 20 graders helning. Et svakt skrånende tak med helning i varierende retninger. Absorberer og fordamper regnvann som at reduserer belastning på vannsystemet. Miljømessig krevende. Estetisk verdi. Anleggsgartnermester Steen & Lund gjødsler taket Vaktmester Svein Arne Johansen sjekker takrenner og fjerner ugress iblant Teknisk informasjon Oppbygning av tak: Vegetasjonssjikt: Oljevekster, Sedum Vekstmedium: 25-30mm takjord Drenerende lag: Xeroflor vegetasjonsmatter Papp/Isolasjon (Veg Tech AB, u.d.) Vegetasjon Type vegetasjon: Sedum acre, Gul fetknopp Sedum album, Hvit fetknopp Sedum sexangulare, Kantete fetknopp Sedum spurium, Kaukasiskt fetblad Sedum ewersii, Mongolisk fetblad (Veg Tech AB, u.d.) Side 37 av 42

38 Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Avrenning og fordrøyning Fra takrenne går vannet direkte ned i kommunale avløpsledninger. De har ikke nødoverløp for overvann fra tak. Erfaringer fra anleggsperioden Ansatte i Undervisningsbygg fikk beskjed om at det ikke var noe vedlikehold på sedumtak, selv om det faktisk viste seg å være det (ca kr i året å på gjødsling og luking). Det var også svært dyrt å skaffe sikkerhetsutstyr til takvandring ( kr ) Det må også være helning på taket for at sedumen skal bli visuelt pen og fungere optimalt. Ved flate tak drenerer ikke vannet av taket, og mose oppstår og kveler vekst. Lekkasje under flatt tak (over gymsal) har forekommet på skolen. Drift og vedlikehold (Sommer/Vinter) Det gjødsles to ganger i året. Ugress forekommer, slik at raking og fjerning av mose og ugress må gjøres jevnlig. Staking av takrenner som går tett er enkelte ganger også nødvendig. Drift koster omtrent kr i året. Det er ingen faste ansatte som jobber spesielt med taket. Vaktmester Svein Arne Johansen ser etter i takrenner så de ikke går tett, og fjerner ugress fra taket iblant. Det grønne taket fungerer som et ekstra isolasjonslag både for kulde og varme. Ingen vedlikehold på vinterstid. Konklusjon Sedumtaket er pent å se på og fungerer bra som isolasjon i tillegg til at det fordrøyer regnvann. Taket må derimot ha helning dersom det skal fungere som et godt vekstgrunnlag for sedumen. Er taket flatt blir vekstmediumet for bløtt, og det gror mose istedenfor. Taket er relativt dyrt, men ser man energiøkonomisk på det fungerer også taket som isolasjon. Referanser Bruland, Jon Inge (2013). Sivilarkitekt ved L2 Arkitekter AS. Personlig meddelelse Johansen, Svein Arne (2013). Vaktmester ved Rommen skole. Personlig meddelelse L2 Arkitekter AS (u.d.). Informasjonsside om Rommen skole og kultursenter. Tilgjengelig fra: (lest ) Nasjonal Rådgivningstjeneste (u.d.). Barnehage- og skoleanlegg. Rommen skole og kultursenter. Tilgjengelig fra: (lest ) Veg Tech AB (u.d.). PRODUKTINFORMATION: XEROFLOR MOSS-SEDUM, Tekniska data. (Publ.) Side 38 av 42

39 Rommen skole Karen Platousvei 31, Oslo Figur 30. Rommen skole og kultursenter (Kihle, O.F. 2013) Figur 31. Snitt av tak, Rommen Skole (Bruland, Jon Inge 2013) Side 39 av 42

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Bjerke, Ytre Enebakk, under gnr 95 bnr 3 Figur 1 Oversiktskart Hansebråthagan er en tomt på 4903 m 2 som planlegges utbygd med fire eneboliger. Terrenget er jevnt hellende

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN Askhøgda BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN 15.03.2017 Generelt Utgangspunktet for overvannshåndteringen er Oslo kommunes veileder for utbyggere, «Overvannshåndtering». Overvannet skal i størst mulig grad

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Bent C. Braskerud og Kim H. Paus Grunnvann og kulturminner 4. Mars 2013 Vannforeningen Årsak til utfordringene: Tradisjonell håndtering

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

På vegne av Gamleveien AS er det utført en beregning av overvannsmengder for aktuelt område før og etter utbygging.

På vegne av Gamleveien AS er det utført en beregning av overvannsmengder for aktuelt område før og etter utbygging. Oppdragsgiver: Gamleveien 68-70 AS Oppdrag: 537704 Bistand overvann og VA, Gamleveien 68-70 Lørenskog Dato: 2017-03-16 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Magne Kløve OVERVANNSBEREGNINGER 1 BAKGRUNN

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter

Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter Seminar om Grønne tak Fornebu 4. desember 2012 Knut Noreng 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern

Detaljer

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin Prinsippskisse av rørmagasin Fordrøyningsmagasin Behovet for fordrøyning er størst i urbane områder som er fortettet av bygg, parkeringsarealer og andre tekniske installasjoner. Betongrør kan installeres

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

Bærekraftig overvannshåndtering

Bærekraftig overvannshåndtering Boligplanlegging i by 15. 17. oktober 2012 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig overvannshåndtering i by Utnytte overvannets rekreasjons- og

Detaljer

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO Filterbedanlegg Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Filterbedanlegg konstruert våtmark Filterbedanlegg består av følgende anleggskomponenter: Slamavskiller Pumpekum, eventuelt

Detaljer

AKERSELVA MØLLERGATA SKOLE Y-BLOKKA

AKERSELVA MØLLERGATA SKOLE Y-BLOKKA AKERSELVA MØLLERGATA SKOLE Y-BLOKKA ASPLAN VIAK: VEG: Vibeche Håheim Kind (Oppdragsleder) Thomas Indergaard Dehli (Beskrivelse) Øystein Lystad (Prosjekterende) VA: Endre Langeland/Kim H. Paus Marwan Oddo

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Batteriveien 20, Frogn kommune INNHOLD

Batteriveien 20, Frogn kommune INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 613847-01 Batteriveien 20, Frogn kommune (Gnr./Bnr. 86/539, planid 086-4100). Dato: 25.04.2017 Skrevet av: Manar Alkhayat (manar.alkhayat@asplanviak.no, 47331036) Kvalitetskontroll:

Detaljer

INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN/KU FORUS ØST

INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN/KU FORUS ØST Oppdrag: 2020park Innspill til områdeplan/ku Dato: 17.03.2014 Emne: Notat overvannshåndtering og VA Oppdr.nr.: 99830001 Utarbeidet av: Trond Hjellbakk Kontrollert av: Bengt Clausen Godkjent av: Bengt Clausen

Detaljer

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum OPPDRAG Detaljregulering for del av fv. 120 gjennom Ask sentrum Nord OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 12.08.2016 OPPDRAGSNUMMER 16912001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Frank Lauritzen TIL

Detaljer

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune NOTAT Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune Nesodden kommune har ikke et utbygd kommunalt overvannsnett i området. Overvannet må håndteres lokalt. En utbygging vil medføre at avrenningen

Detaljer

GNR/BNR 63/85-65/541 - KA-1, STANGELAND. PLAN OVERVANNSBEHANDLING

GNR/BNR 63/85-65/541 - KA-1, STANGELAND. PLAN OVERVANNSBEHANDLING Oppdragsgiver Sandnes Tomteselskap Rapporttype Notat overvann 2014-10-07 GNR/BNR 63/85-65/541 - KA-1, STANGELAND. PLAN 2014 115 OVERVANNSBEHANDLING 2 (6) OVERVANNSBEHANDLING Oppdragsnr.: 1350002577 Oppdragsnavn:

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Overvannshåndtering på terreng

Overvannshåndtering på terreng NOTAT 01 UTOMHUS/LANDSKAP Prosjektnr. 15056 Prosjekt: Lier hageby Dato 14.12.2016 Revidert Sign. HST Overvannshåndtering på terreng Utgangspunkt/bakgrunn for notatet Utomhusanleggets utforming er en viktig

Detaljer

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1 RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1 3.april. 2017 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsarbeidet er det utarbeidet forprosjekt for utbygging av infrastruktur

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg NOTAT KUNDE / PROSJEKT Solon Eiendom AS VA- Storebukta- Kolbotn PROSJEKTNUMMER 29116001 PROSJEKTLEDER Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV Torbjørn Friborg DATO 06.04.2017 REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KUNDE / PROSJEKT Bjørn Kristian Kjus Råkenåsen detaljreguleringsplan PROSJEKTNUMMER 21538001 PROSJEKTLEDER Håvard Bratland Karlsen OPPRETTET AV Gunhild Nersten DATO REV. DATO OVERVANNSPLAN RÅKENÅSEN Råkenåsen

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Flomvurdering av Romsaas Sør Bekkefaret

Flomvurdering av Romsaas Sør Bekkefaret ULLENSAKER KOMMUNE Flomvurdering av Romsaas Sør Bekkefaret ADR. ØRP AS Pb. 26 2051 JESSHEIM TLF 63 94 24 40 www orp.no S i d e 2 INNHOLD 1 Oppdrag 3 2 Befaring og registrering av bekker i området 3 2.1

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan Røyken Næringspark Felt C Overvannsplan 2 Røyken Eiendomsutvikling AS Overvannsplan Felt C Røyken Næringspark COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Dokument nr Versjonsnr

Detaljer

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

PRINSIPP FOR OVERORDNET VA- PLAN FOR BENESTAD BOLIGFELT BB2 KRISTIANSAND KOMMUNE. 1 Overordnede VA-planer. Vi deler området inn i 5 soner:

PRINSIPP FOR OVERORDNET VA- PLAN FOR BENESTAD BOLIGFELT BB2 KRISTIANSAND KOMMUNE. 1 Overordnede VA-planer. Vi deler området inn i 5 soner: VEDLEGG 10 PRINSIPP FOR OVERORDNET VA- PLAN FOR BENESTAD BOLIGFELT BB2 ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no KRISTIANSAND KOMMUNE 1 Overordnede VA-planer Vi deler

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

Løsninger: Overordnede strategier

Løsninger: Overordnede strategier Løsninger: Overordnede strategier Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse 4.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014) Alt. 1:

Detaljer

OPS SKOGSRUDVEIEN PLAN FOR OVERVANNSHÅNDTERING

OPS SKOGSRUDVEIEN PLAN FOR OVERVANNSHÅNDTERING Oppdragsgiver: ved Øystein Østermann Oppdrag: 611307-02 Skogsrudveien Fjellstrand Nesodden Plan for overvannshåndtering Dato: 16.01.2017 Skrevet av: Inga McCarley Potter / Knut Robert Robertsen / Janicke

Detaljer

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann Sivilingeniør Torstein Dalen, Norconsult AS torstein.dalen@norconsult.com 1 Dagskonferanse «Vann- og trebyen Bergen», arrangert

Detaljer

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er

Detaljer

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4 Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende

Detaljer

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse Bent Braskerud ExFlood årsmøte 30. sept. 2011 Fredrikstad Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Løsninger som også stimulerer

Detaljer

Overvannshåndtering for feltene B14, B2, B3 og B5 på Lørenskog stasjonsby

Overvannshåndtering for feltene B14, B2, B3 og B5 på Lørenskog stasjonsby OVERVANNSNOTAT PROSJEKT PROSJEKTLEDER DATO REVIDERT Detaljregulering B14, B2, B3 og B5 Torbjørn Friborg 30.11.2016 PROSJEKTNUMMER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV 27345001 Torbjørn Friborg Ole Einar Garder

Detaljer

Innhold TILTAKSNOTAT. Hillertoppen VA-rammeplan. Tiltaksnotat. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon. 4 Konklusjon.

Innhold TILTAKSNOTAT. Hillertoppen VA-rammeplan. Tiltaksnotat. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon. 4 Konklusjon. TILTAKSNOTAT Hillertoppen VA-rammeplan Til: Bergen kommune VA-etaten Dato: 26.05.2016 Prosjekt: Hillertoppen VA-rammeplan REV01: 03.02.2017 Notat vedr.: Tiltaksnotat Fra: Sweco Norge AS E-post: mari.grimstad@sweco.no

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1: Avløp og lokal overvannsdisponering Vær Smart Lillehammer, 26 januar 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN

Detaljer

Overvann i tre trinn og regnbed

Overvann i tre trinn og regnbed Overvann i tre trinn og regnbed Stauder i fokus Ås 20. september 2016 dr.ing, Kim H. Paus Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Tid Increasing

Detaljer

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport VA - Rammeplan Tertnesflaten. Rapport 2015-09-25 Side: 2 av 8 Tittel: Rammeplan for vann, avløp og overvann Tertneflaten. RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Arkitektgruppen CUBUS Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA Oppdragsgiver: Dato: 09.02.2017 Skrevet av: Susanna Grimsæth Kvalitetskontroll: Odd Ivar Kjærås, Rolf Terje Christensen (VA-consult) HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA I forbindelse

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde Til: Fra: Bever Utvikling Eivind Kvernberg Dato 2016-12-14 Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde Bakgrunn Formålet med dette notatet er å gjøre rede for hvilke konsekvenser utbygging

Detaljer

Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier.

Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier. Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier. Ås kommune 13.09.2016 Generelt/bakgrunn Størrelsen til grøftene tar utgangspunkt i Ås kommunes veinorm som er under utarbeidelse. Det

Detaljer

OVERVANNSVURDERING MJÅVANN 3 INNHOLD. 1 Bakgrunn. 2 Prinsipper for overvannshåndtering. 1 Bakgrunn 1. 2 Prinsipper for overvannshåndtering 1

OVERVANNSVURDERING MJÅVANN 3 INNHOLD. 1 Bakgrunn. 2 Prinsipper for overvannshåndtering. 1 Bakgrunn 1. 2 Prinsipper for overvannshåndtering 1 OVERVANNSVURDERING MJÅVANN 3 ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 2 Prinsipper for overvannshåndtering 1 3 Vannvegen 5 4 Datainnhenting 5

Detaljer

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Bent C. Braskerud 28. mars. Vått og vilt? Klimatilpassing Strømsø som eksempel Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning.

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning. Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning. Ta i bruk taket Utsikt frisk luft boltreplass fuglesang - tilbaketrukket stillhet fred og ro. Midt i byen som preges av travelhet, et yrende liv og trafikk.

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Gunhild Nersten

PROSJEKTLEDER. Gunhild Nersten KUNDE / PROSJEKT Olai Eiendom AS Durendalveien - Detaljregulering VA og overvann PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Gunhild Nersten OPPRETTET AV Elisabeth Blom Solheim DATO REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN

Detaljer

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO 2 Hvorfor grønne tak? 1 - Infiltrere 2 Fordøye 3 Lede i trygge flomveier redusere overvann i overvannsledninger

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Avløpsløsning for Sangefjell

Avløpsløsning for Sangefjell Tiliatech AS Postboks 97, Bekkelagshøgda 1109 Oslo Org. nr: 987 532 238 MVA Konto nr: 2711 21 13016 Tlf. 91 351 499 Avløpsløsning for Sangefjell Renseanlegget på Steintippen må bygges om for å tilfredsstille

Detaljer

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Notat Frå: Torun Emma Torheim Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Grønt tak til orientering: Grønt tak er eit ukjent omgrep i dag, men i framtida vil det sannsynlegvis

Detaljer

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Overvannsnotat rammeplan

Overvannsnotat rammeplan Overvannsnotat rammeplan Prosjekt: Bliksrudåsen Kommune: Aurskog-Høland kommune Dato: 24.04.2017, rev 19.05.2017 1 Beskrivelse av området dagens situasjon 1.1 Grunnforhold og vegetasjon Området består

Detaljer

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Saksnummer 11/959 Overvann, herunder drensvann, skal håndteres lokalt i feltet og deretter føres via grøfter på oversiden av veger til elven vest fra

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan Overvann 06.06.2012 Agenda Ø Bestemmelser i pbl,tek10, VTEK og SAK10 Ø Planbestemmelser (KD 2013- arealdel) Foreløpige forslag Ø Reguleringsbestemmelser som brukes Ø Vanngruppen vurderer Ø kommentarer/vilkår

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

Etter at deponiet er avsluttet vil en få et dominerende høydebrekk som går i nord-sørlig retning. Deler av arealet vil få en brattere utforming.

Etter at deponiet er avsluttet vil en få et dominerende høydebrekk som går i nord-sørlig retning. Deler av arealet vil få en brattere utforming. Estimering av endret avrenning fra deponiområdet på Salte Innledning Det foreligger planer om etablering av et massedeponi på et areal på Salte. Endret arealbruk og endret topografi av området kan medføre

Detaljer

Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo

Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo Klimatilpassing overvann 26. jan. 2017 Bent C. Braskerud og Vegard Veierød Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Studietur til København og Malmö

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Nedre Åstveit Park AS GNR. BNR. 209/14 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 63300000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 03.11.2014 I forbindelse med reguleringsplan for nytt boligområde

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

T i l t a k s n o t a t V A - r a m m e p l a n

T i l t a k s n o t a t V A - r a m m e p l a n T i l t a k s n o t a t V A - r a m m e p l a n Oppdrag: Skjoldskiftet VA-rammeplan Dato: 18.10.2013 Emne: VA-rammeplan for Gnr./Bnr. 42/409 m.fl. Oppdr.nr.: 99597001 Utarbeidet av: Karoline Stabell Holvik

Detaljer

DEN RASJONALE FORMEL OG FORDRØYNING

DEN RASJONALE FORMEL OG FORDRØYNING DEN RASJONALE FORMEL OG FORDRØYNING Regnenvelopmetoden 1. Les igjennom oppgaveteksten Eksempel 3: Et avløpsfelt i en by har et areal på 70 ha og avrenningskoeffisienten er 0,30. Kommunen ønsker å fordrøye

Detaljer

VADMYRA BARNEHAGE DOKUMENTASJON FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD DRENERING

VADMYRA BARNEHAGE DOKUMENTASJON FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD DRENERING DRENERING Komponenter i henhold til NS 3451 Bygningsdelstabell 712 Drenering 727 Kummer og tanker for tekniske installasjoner 731 Utendørs VA 1 BESKRIVELSE Overvannssystem, med sluk, stakekummer og overvannsrør,

Detaljer

Bærekraftig overvannshåndtering

Bærekraftig overvannshåndtering Husbanken & Det norske Hageselskap. Boligplanlegging i by Kristiansand 20. 22. september 2016 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 Klimaendring hva har vi i vente? 12% økning i

Detaljer

FM Seminar om overvann 6. november 2014

FM Seminar om overvann 6. november 2014 FM Seminar om overvann 6. november 2014 Overvann på overflaten eller i rør? Oddvar Lindholm Institutt for matematiske realfag og teknologi NMBU Tegning: Petter Wang NIVA Prognoser for klimautviklingen

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 VA-BESKRIVELSE 30. JUNI 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets

Detaljer

Planen legger ikke opp til noen store endringer i forhold til tidligere situasjon da den midlertidige barnehagen var i drift.

Planen legger ikke opp til noen store endringer i forhold til tidligere situasjon da den midlertidige barnehagen var i drift. VA rammeplan Innledning Denne rammeplanen med tilhørende kartvedlegg beskriver rammevilkår og prinsipielle løsninger for vannforsyning, avløpshåndtering og overvannshåndtering i forbindelse med detaljreguleringsplan

Detaljer

Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier.

Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier. Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier. Ås kommune 10.08.2016 Generelt/bakgrunn Størrelsen til grøftene tar utgangspunkt i Ås kommunes veinorm som er under utarbeidelse. Det

Detaljer

VA-dagane på Vestlandet 2014

VA-dagane på Vestlandet 2014 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagane på Vestlandet 2014 Haugesund 10-11. september 2014 11. september 2014 Selvrensing og rensing av trykkledninger (dykker- og pumpeledninger) Gunnar

Detaljer

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Rev1: 27.03.2015 I forbindelse med reguleringsplan for nye boliger

Detaljer

FORSLAG - PÅKOBLING VA

FORSLAG - PÅKOBLING VA Oppdragsgiver: Oppdrag: 603680-01 Figgjo skole Bistand planprogram og KU Dato: 31.10.2016 Skrevet av: Bjørn Salte Kvalitetskontroll: Anna Mellgren Revisjon: Revisjon 1 etter innkomne merknader fra høring

Detaljer

Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann

Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann Fordrøyning rensing vanning Et samarbeid mellom Etatsprosjektet NORWAT Prosjekt Rv.150 Ulven-Sinsen BASAL as Bioforsk ViaNova Presentert av Ingjerd

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein En kort veiledning i bruk av permeable dekker Tekst: Kjell Myhr, Aaltvedt Betong Oktober 2013 1 Økende problemer med overvann Kapasiteten

Detaljer

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet

Detaljer

VA-Rammeplan. SAK GNR 287 BNR 3 m.fl. Langerekkja. April 2015

VA-Rammeplan. SAK GNR 287 BNR 3 m.fl. Langerekkja. April 2015 VA-Rammeplan SAK GNR 287 BNR 3 m.fl. Langerekkja April 2015 Innledning Denne VA-rammeplanen angår eiendom gnr. 287 bnr. 3 Langerekkja. VA-rammeplanen beskriver løsninger for vannforsyning, spillvannshåndtering

Detaljer

Bærekraftig overvannshåndtering

Bærekraftig overvannshåndtering Husbanken Det norske Hageselskap Boligplanlegging i by 29. 31. oktober 2014 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig overvannshåndtering - fra lukket

Detaljer

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Standardiseringsarbeid generelt beskriver et produkt et system en arbeidsprosess eller deler av disse basert

Detaljer

Roger Helgerud Detaljregulering massedeponi Helgerud, gbnr 13/21

Roger Helgerud Detaljregulering massedeponi Helgerud, gbnr 13/21 Roger Helgerud Detaljregulering massedeponi Helgerud, gbnr Ingeniørfirmaet Surfellingen 2 N-1739 BORGENHAUGEN www.svendsenco.no Org. nr. 9759553 MVA O.nr.: 93.1 Ansvarlig: Hans Magnus Jelsnes : 11.1.217

Detaljer