Prinsipper, prinsipper, prinsipper og skilsmisser

Transkript

1 ISO TC 46/SC 11

2 Prinsipper, prinsipper, prinsipper og skilsmisser Arkiv i Nordland Jean-Philippe André Caquet, Rådgiver Trondheim Byarkiv

3 En vis mann sa en gang «Digitaliseringen av samfunnet gir oss daglig både nye utfordringer og muligheter. Det som er mulig i dag var umulig for fem å siden, og blir selv utdatert teknologi om fem år. Mens kommunene stadig utvikler nye løsninger og konkurrerer om å bli den mest digitalt tilgjengelige for innbyggerne sine, henger kommunearkivene etter i forsøket på å samle og tilby den informasjonen løsningene trenger. Sikkerhet, langtidsbevaring, innsyn og ikke minst dokumentfangst er utfordringer vi har snakket om i mange år, men gapet mellom «den ideelle verden» og «virkeligheten» har blitt stadig større. Utviklingen har forlengsttatt igjen oss arkivarer og ikke minst sak/arkivsystemene. Dette er utfordringer vi også har i Trondheim kommune, og vi har innsett at vi trenger en ny tilnærming for å få lukket gapet. Tilnærmingen har vi funnet i virksomhetsarkitektur og helhetlig informasjonshåndtering. Vi har en lang vei å gå, men har tatt de første skrittene»

4 Trondheim i dag Nylig gikk vi til anskaffelse av det vi kalte en registrerings-og arkiveringsløsning. Software Innovationskal levere løsningen på basis av deres earkiv360. Prosjektet og den fremtidige løsningen ble nylig døpt om til TK- Arkiv. Anskaffelsen er dels et resultat av, og dels en bit av, en større strategi

5 Løsningen heter

6

7 Innfasing OWO NWO

8 Pilotløsning vil være «Meldeboka» en digital meldingsbok for skoler og barnehager Men flere løsninger står i kø

9 Flere står i kø OAS Bluegarden

10 SÅ var det prinsippene Trondheim Kommune har besluttet å følge Regjeringen og DIFIs syv overordnede IT-arkitekturprinsipper: I. Tjenesteorientering II. Interoperabilitet III. Tilgjengelighet IV. Sikkerhet V. Åpenhet VI. Fleksibilitet VII. Skalerbarhet I tillegg har vi:

11 Trondheim kommunes Arkitekturprinsipper Brukeren i sentrum Informasjon som sentral ressurs Størst mulig verdi for virksomheten som helhet Helhetlig livssyklus Følger standarder Benytter anerkjent og velprøvd teknologi Med basis i dette utledet vi

12 Trondheim Kommunes Arkivarkitekturprinsipper Prinsipp 1: Helhetlig informasjonshåndtering Prinsipp 2: Forhåndsvurdering av informasjon Prinsipp 3: Validering og sikring av kontekst Prinsipp 4: Innsyn og gjenfinning Prinsipp 5: Skille registrering og arkivering Prinsipp 6: Funksjonsbasert klassifisering Prinsipp 7: Automatiserte arkivprosesser Prinsipp 8: Sikkert, etterrettelig og sporbart Prinsipp 9: Følge arkiv-, og dokumentasjonsstandarder Prinsipp 10: Selvstendige dokumenter

13 Prinsipp 1 & 2

14 Informasjon oppstår i våre 300 fagsystemer Outlook, Google, Sharepoint, Jira o. l. dokumentlagre og servere samarbeidsrom i og utenfor kommunen på smarttelefoner og nettbrett (Apper) sosiale medier A

15 ECM Enterprice Content Management

16 «TK-Arkiv er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig arkiv. Dets regjeringsform er elektronisk og arvelig av innbyggerne»

17 BK Bevaring og Kassasjon Prosjekt: «Bevare eller Kaste» Informasjonsobjekter - Arkivobjekter Informasjonsobjekter oppdages når vi lager prosesser i forbindelse med anskaffelser eller ved hjelp av BK-kartlegginger Listene fra BK-kartleggingen brukes til å sette opp nye lister over hva som skal arkiveres fra fagsystemene.

18 Eksempel fra «Meldeboka»

19 Prinsipp 3 & 4

20 Record management

21 Partsbegrepet I NOARK 5 opererer med tre-fire parter. «Arkivskaper», «Korrespondansepart», «Sakspart», «Møtedeltaker» Dette er svært begrensende både iht tilgangsstyring og behovet for å definere tilknytninger til arkivobjekter Dette er synlig i eksisterende fagsystemer, som opererer med flere typer parter og tilhørigheter Spesielt er dette viktig på oppvekstsiden

22 Aktør Knut Knutsen Ole Olsen Ole Knutsen Knut Olesen Rolle Utbygger Saksbehandler Kunde Lærer Forelder Kjøper Part Knut Knutsen Saksbehandler Knut Knutsen Forelder Ole Knutsen Forelder Knut Olesen Kjøper

23 Derav kom kravet om at også arkivløsningen måtte dekke dette behovet, med en utvidet modell for parter. Parter kan være personer, organisasjoner eller forskjellige varianter av eiendomsinfo (bygg, eiendommer osv)

24 Prinsipp 5

25 Arkiverings-og Journalføringsplikt Begge er hjemlet i Arkivloven med forskjellige formål Arkiv: Langtidslagring av dokumentasjon og Record Management Journalføring (Registrering): Logging av ekstern-intern kommunikasjon

26 Lovkrav til dokumentasjon Dokumentasjon Arkiveringsplikt Journalføringsplikt Informasjon

27 REELT VALG FOR DOKUMENTASJON Journalføre og arkivere La være

28 !!!!!!!!!!!! SakArkiv

29 Prinsipp 6

30 Funksjonsbasert klassifisering? ROBUST Organisasjonen endrer seg ofte, fagområdene sjelden Stor fordel ved f. eks kommunsammenslåingerog organisasjonsendringer Sammenfaller godt med nyanskaffelser i og med at de fleste IT-systemer som anskaffes i dag allerede brukes av spesifikke funksjonsområder

31 Problemstillinger Hvordan skal klassifikasjonen best mulig støtte opp under bruken av arkivet Dynamiske og hierarkiske klassifikasjonssystem. Ikke en «flat» katalog. Hva er klassifikasjon og hva er virksomhetsspesifikke metadata? Kjenner fagområdene sine egne informasjonsbehov? Her kommer vi igjen tilbake til BK

32 Basis for den funksjonsbaserte klassifikasjonssystemet er funksjonsområdene i Riksarkivarens forskrift, med en del tilpasninger blant annet for å skille ut typiske «objektarkiv». Klassifikasjonssystemet er under arbeid, og vil bli mer og mer utviklet etter hvert som flere funksjonsområder kobler seg på TK-Arkiv.

33 Klassifikasjon OBJEKT OBJEKT OBJEKT FUNKSJON ORGANISASJON

34 Prinsipp 7

35 Arkivprosesser I P1 Registrere og arkivere P2 Arkivere manuelt P3 Konvertere til arkivformat P4 Validere metadata og dokument P5 Endre metadata P6 Slette arkivobjekt P7 Kassere arkivobjekt P8 Deponere P9 Avskjerme/avgradere P10 Gjøre tilgjengelig arkiv og registreringer + Støtteprosesser Arkitektur, tilgangsstyring, sikkerhet, drift og vedlikehold

36 Arkivprosesser II P1 er «Fire and Forget». Dersom et funksjonsområde at de trenger tradisjonell kvalitetskontroll og «journalføring» må lage funksjonalitet for det i fagsystemet. Dette tvinger også frem god systemdesign med få fritekstfelt og få manuelle prosesser P2-P4 er automatisk kvalitetskontroll iht arkivkrav. KVALITETEN på informasjonen er fagområdene selv ansvarlige for P5-P9 er rene arkivaroppgaver, som går ut på å kontrollere dokumentasjonens LIVSLØP P10 er grunnen til at vi finnes Men er alt gjort riktig i de første leddene er dette mulig. Råtne data er det største hinderet for digitalisering i dag

37 Arkivprosesser III I tillegg: ITIL for systemforvaltning (drift, vedlikehold, utvikling osv) Bevarings- og kassasjonsvurderinger «Porteføljestyring» for nye løsninger som har behov for arkiv. Vi skal være ferdig med pilot i høst, men allerede står fem-seks løsninger i kø. Arbeidsmetodikk ved tilkobling til nye løsninger som ligger nært opp til prosessene i prosjektveiviseren

38 Arbeidsmetodikken 1) Prosjektleder kontakter Administrator for 2) Administrator informerer prosjektleder om videre gang 3) Prosjektleder utførerprosesskartlegging og identifiser hvilke informasjonsobjekter som er arkivobjekter 4) BK-ansvarlig gjennomfører BK-vurdering 5) Arkivobjekter kartlegges og legges ved kravspek 6) Krav til løsning at den oppfyller kvalitetskrav til arkivering og registrering

39 Apropos Prosesskartlegging.. Så er det faktisk, uavhengig om du kjøper resten av vår fremgangsmåte. Lite smart å gjennomføre en systemanskaffelse uten å se på arbeidsprosessene først

40 Blir prosesser enklere når de blir digitale? NEI

41 Prinsipp 8

42

43 GODE METADATA = GOD SIKKERHET

44 MinSide Innbyggerne har tilgang til alt de trenger herfra. Dokumentasjonen er kommunens ansvar Men dette krever at dokumentasjonen finnes, er tilgjengelig og «merket» riktig. Skal MinSide fungere bare sånn noenlunde, MÅ vi komme hit!

45 Prinsipp 9

46 Arkivering blir en «tjeneste» som tilbys Kvaliteten på tjenesten står i forhold til forarbeidet som blir gjort når det lages nye arbeidsprosesser (f. eks ved systemanskaffelser). Det krever bevissthet omkring informasjonen man håndterer. På den annen side er effektiviseringspotensialet enormt iom at all arkivering potensielt kan foregå automagisk (ikke skrivefeil)

47 Min Side Offentlig journal ARKIVAR GUI SAKSBEHANDLING/ FAGOPPGAVER SAKSFLYT, DOKUMENTFLYT, DOKUMENTHÅNDTERING, PROSJEKTSTYRING, SAKSBEHANDLINGSSTØTTE, STYRINGSDATA - SAKSBEHANDLING HENVENDELSE MOTTAK, REGISTRERING, JOURNALFØRING, UTSENDING, KUNDEBEHANDLING, STYRINGSDATA - HENVENDELSE ARKIVARTJENESTER BEVARING, KASSASJON, AVSKJERMING, INNSYN, DEPONERING, FEILRETTING, ARKIVBYGGING, INTEGRASJONER, STYRINGSDATA - DOKUMENTASJON Registrering Korrespondansekontroll, offentlig journal KUNDEREGISTER Administrerer kundeforhold (ROLLER) SIKKERHETSARKITEKTUR Arkiv Tar vare på og strukturerer dokumentasjon API NOARK 5 WS AD Styrer tilgang, gir rettigheter (ROLLER)

48 Prinsipp 10

49 HÅRETE MÅL ARKIVET I DOKUMENTET OG IKKE DOKUMENTET I ARKIVET

50 SPØRSMÅL?