KOMMUNESTRUKTUR OG REGIONAL SAMFUNNS- UTVIKLING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNESTRUKTUR OG REGIONAL SAMFUNNS- UTVIKLING"

Transkript

1 KOMMUNESTRUKTUR OG REGIONAL SAMFUNNS- UTVIKLING Jørgen Amdam, Johan Barstad, Lars Halvorsen og Geir Tangen Å l e s u n d r e g io n e n N o r d f jo r d r e g io n e n k m 0 k m S a rp s b o r g F r e d r i k s t a d 1 0 k m 0 k m 5 0 k m MØREFORSKING VOLDA

2 Forskingsrapport: 52 Prosjekt: endring av kommu nestruk tur Prosjektan svarleg: Møreforsking, Volda Effektar og konsekvensar ved Finansiering: Kommu n en es Sentralfor bu n d, prosjek tn r Prosjektleiar ar: Møreforsking i Volda Prosjekt me d ar b ei dar ar: Jørgen Amdam, Høgskulen og Johan Barstad, Møreforsking Volda Lars Halvorsen, Møreforsking Volda Ansvarleg utgivarar: Geir Tangen, Møreforsking Volda Møreforski ng Volda og Høgskulen i Volda Sats: Trykk: MFV: ISBN HVO: ISBN ISSN Jørgen Amdam Egset Trykk A/S, 6100 Volda. Opplag: 300 Distribusjo n: 2

3 FORORD Denne rappor t en er utarbeid d etter oppd r ag frå Kommu n es Sentralfor bu n d. I brev dagsett ønskte Komm un en es Sentralfor bu n d (KS) tilbod på prosjek t(er) som skulle kaste lys over spørs m ålet om mogelege effekter og konsekvensar ved endring av kommu nestruktu r. KS hadde utdjupa i eit eige notat kva problem s tilling og dimensjo nar på konsekvenser og effektar dei ønskte å få fram. I samar beid med Vestland sf or s ki ng i Sogndal fekk Mørefor sking Volda vi ansvar for å gjennomføre to delprosjekt: Nye samspelsfor m er utviklingsarbeid og partnarskap. Møreforsking Volda. Nasjonalt vert det lagt vekt på fylkeskom m u n a n e som sentr ale regionalpolitiske utviklingsak tø rar og i komm u n a n e vert det stadig større fokus på regionalt samarb eid for å kunne prod u sere tenester effektivt, men også part nar sk ap med frivillige organisasjo nar og med føretak for å kunne løyse oppgåvene på ein god måte. Utviklarrolla kan i denne saman hen gen delast i to; utvikling av det kom mu n ale samfu n n et og utvikling av den kom m u n ale verksem d a slik at den tener samf un net på ein best mogleg måte. Frå gamalt av har nok sentr ale komm u n e p oli tikarar hatt ei oppfatning av totalansvar for samfu n n et sitt og utviklingsar beid har i høg grad gått ut på å møte utfor dr ingar og etablere aktivitetar som gjer samfu n ne t betre, utan at dette har trengd å vere ei kommunal produksjonsop pgåve. Kva kan endringar i kommunestrukt ur bety for den politiske og administrative utviklingarrolla til kommu nen som demokratisk og samfunnsansvarleg institu sjon er det sentrale spør s målet her og med klar tilknyt ning til demok rati, funksjon alitet og legitimitet men også effektivitet. Kom m u n ikasjon og transport. Vestlandsforsking Sogndal. Transp or t er ein sentral dimensjo n i arbeidet for ei berekraftig utvikling. Transp or t er også eit viktig tema i kom m u n al saman he ng. Transp or t er også viktig i høve funksjonalitet for fleire kom m u n ale tenester og korleis kom mu ne n fungerer som samfunn. Auka transport mellom heim og skule/barnehage og lang transp o r tavs tan d for heimehjelpen er nær t knytt opp til kvaliteten på desse tenestene. Spørs målet om avstand kan også knytast til demokratidi m ensjonen, ved at auka avstan d kan føre til dårlegare vilkår for deltaking i politisk verksem d for gru pper som i dag har dårleg tilgang til perso nbil (unge og eldre) og for personar busett i utkan to m r å d e av kom m u n en. Vi ønskjer derfor å setje fokus på kva betydning kommunikasjonar og transport har for kommunal struktur og kva økono mi ske, miljø mes sige og sosiale konsekvensar knytt til trans po r t som kan kome som følgje av kommunesamanslåing. Denne rapporten gjeld det første av desse to delprosjekta. Vi vil takke alle infor mana ne våre ingen nemn d e, ingen gløymde utan hjelp frå dei ville det ikkje vere mogleg å skrive den. 3

4 Volda mai 2003 Jørgen Amdam, Johan Barstad, Lars J. Halvorsen og Geir Tangen 4

5 INNHALD FORORD...3 SAMANDRAG...9 SUMMARY INNLEIING OG OPPSUMMERING Problemstilling...15 Samfunnsutvikling og kommunestrukt ur betyr geografi noko?...15 Frå tettbygde Fredrikstad til langstrakte Nordfjord Oppbygging av rapporten Komm u nes t r uk t u r en sine verknader for areal, næringsliv og sivilt samfunn - oppsu m mering...21 Konsekvensar for arealplanlegging og miljøvern...21 Konsekvensar for næringsliv - partnerskap...22 Konsekvensar for sivilt samfu n n og identitet - organisasjon sar b eid Konsekvensar for samar beid, partn ar sk ap og sosial kapital - oppsum mering...25 Kommunestorleik og kompetanse i samfunnsu tvikling...25 Fungerer samar beid og relasjonar betre i saman slått e kom m u n ar?...26 Er samanslåtte kommunar betre til å mobilisere til samfunns utvikling? Regional utvikling og planlegging i saman slåt te og samar beidane kommunar - oppsu m mering Konklusjon KVA ER SAMFUNNSUTVIKLINGSARBEID? Innleiing Kommu ne n s mange roller forvaltning, prod uk sjo n og utvikling...35 Forvaltning...39 Produksjon Regionalt og lokalt samfunnsutviklingsarbeid...42 Regional avgrensing...44 Bu-, arbeids - og serviceregionar - BAS Samordningsutfordringar og samfunnsutvikling

6 2.5 Dimensjo nar, utfor d ring ar og strategiar i utviklingsar beid evner til utvikling Samtale, tillit og par tnar sk ap strategiar for samfu n n s utvikling Regional planlegging og krav til samfunnsu tvikling...57 Mobiliseringsvariabelen...58 Organiseringsvariabelen...58 Gjennomføringsvariabelen...58 Læringsvariabelen...59 Kontekstvariabelen KORLEIS KAN KOMMUNESTRUKTUREN PÅVERKE LOKALT OG REGIONALT UTVIKLINGSARBEID? Avgrensing Kommunestruktur Tidlegare forsking om samanslåing, samar bei d og utviklingsar beid...66 Interkom m un alt samarbeid NÆRARE OM DEI FIRE GRANSKINGSOMRÅDA Generelt om alle kommunane / regionane Dei samanslåtte kommunane, Sarpsborg og Fredrikstad...74 Sarpsborg...74 Fredrikstad...77 Modell for ny kommune Samarbeid Nordfjordregionen og Ålesundregionen...80 Generelt for båe regionane...80 Ålesundregionen...81 Nordfjordregionen KONSEKVENSAR AV SAMANSLÅING FOR SAMFUNNSUTVIKLINGSARBEID Det regionale utviklingsar beid et i praksis areal, næring og sivilt samfunn...90 Arealbaserte forhold arealplanlegging og miljøvern...90 Konsekvensar for næringsliv og økonomi...97 Konsekvensar for sivilt samfunn og organisasjonsliv Heilskapelege visjonar og strategiar for regional samf un n s u tvikling

7 5.2 Samarbeidsprosessane og partnarskap for samfunnsu tvikling Samarbeid om kunnskaps - og kompetanseutvikling Utvikling av relasjonar og samarbeid internt og eksternt Samarbeid mellom offentlege og private aktørar Utvikling av evnene til å mobilisere i høve til utfordringar Oppsu mm ering om mobiliseringsevnen Nokre andre forhold som har kome fram i intervjua Det lokale utviklingsarbeidet REGIONAL UTVIKLING OG PLANLEGGING SOM DYNAMISK PROSESS - OPPSUMMERING Spennvidda i kommunestruktu rar og plan - og utviklingsarbeid Den regionale spesialistko m m u n en møter den lokale generalistkom mu nen Krav til utviklingskomm u nen Konklusjon KJELDER INFORMANTLISTE Sarpsborg Administrasjonen Politikarar Kommunale produksjon Sivile samfunn / n æ ringsliv Fredrikstad Politikere Sivilsamfunnet Administrasjon Nordfjordregionen Stryn kommu ne Vågsøy kommune Eid kommune Ålesundregionen

8 Ålesund kommune Haram kommune Ørskog kommune

9 SAMANDRAG Tenk deg to ulike regionar i Noreg. Ein er på austlan det, den har eit sentru m der dei fleste arbeider, den er tettbygd med innbyggjar ar fordelt på km 2. I dag er regionen ein kommune etter ei kommunesamanslåing i byrjinga av talet. Regionen ligg så nær Oslo at ein del pendlar dit til arbeid. Sarpsbor g og Fredriksta d som vi har studer t, er to slike regionar. Den andre regionen er på Nordvestlan det eller i Nord - Noreg. Komm u nikasjon sf o rb et ring ar har ført til at eit område med til dømes 7 kommunar og eit folketal på ca fordelt på ca km 2 har teke til å samar beide tettare fordi arbeids ma r k n ad an e til ein viss grad er overlap pan de og dei har mange sams utford ri ngar knytt til næringsliv, kom m u nik asjon ar, miljø for ungdo m m.m. Samstu n de s har regionen ikkje noko klart sentr u m, som i Nordfjor d som vi har studer t er det fleire mind re kommunesenter som konkurrerer. I denne granski ng a har vi sett nærare på tilhøva i fire område og gjenno mf ø r t intervju med til saman ca. 50 infor man t ar. Sarpsbor g og Fredrikstad er konsent rer t e omr åde med korte interne avstand ar, dei fleste innbyggarane kan nå sentr u m på 20 minu tt frå bustade n. Men dei har også betydelege problem med trafikkor ker til sentr u m s o m r å d a og mangland e bruer over Glom ma. I Ålesun d so m r å d et og i Nordfjor d er dei terreng m es sige utford ring ane langt større med fjord og fjell som deler/avgr en sar regionane. Fokus er i stor grad retta mot utvikling av kom m u nik asjon s sys te m, få vegar av god kvalitet m.m. Samstu n de s er det store forskjellar i utfor dri ngar mellom Ålesund med eit stor t og domineran de sentr u m med betydeleg innpen dling frå omeignsko m m u n a n e, og den polysentriske småsenterstruktu ren i Nordfjord og som naturleg nok gir forskjell i fokus. Det kun ne vere ønskjeleg å kunne bruke inform asjon en vi har samla til å uttale seg bastant om at kommunesamanslåing i område X fører til desse konsekven sane for samf u nn su tviklingsarb eidet. Dette må ein vere forsiktig med. Det er vanskeleg å generaliser e frå fire til 80 område, til det er dei regionale variasjon ane for store. Eit grunnleggan d e for mål med denne granskinga er derfor ikkje å påpeike kva konsekvensan e vert av ei bestem t endring i kommunestruktu r, men å peike på forhold som ein må granske nærare i det einskilde området ved endringar i kom m u n es t r u k t u r. Om vi kan påpeike konsekven sar i noko forhold i dei fire områda vi har studer t, er det svært sannsy nleg at slike forhold også er viktige i andr e område og at dei derfor må studeras t nærare i eigne utgreiingar. Dei faktiske funna vi har gjort med bakgru n n i mellom anna intervju med sentrale aktørar i dei fire studer t e områda må derfor sjåast på som døme på konsekvens ar. I granskinga vår har vi vist at endringar i kommunestrukt ur klart påverkar ein bu- og arbeidsmarknadsregion sine evner til å drive lokalt- og regionalt 9

10 utviklingsarb eid og at det er viktig å stu dere desse forholda nær are i dei einskilde områda. Vi har også vist at geografi er svært viktig i lag med kultu relle og sosiale tilhøve. I denne saman hen gen kan ein skilje mellom to yttersituasjo nar og ulikskapan e i konsekvensar mellom dei kan oppsum merast som i tabellar i det avsluttande kapittelet. Det sentr u m s o rien t er te og tettbyg de området. Det karakteristiske er at området har eit klart sentr u m som innbyggjarane i området forheld seg til med omsyn til arbeid og service og som dei i stor grad pregar val av bustad, reisemøn s te r m.m. Området er så lite i utstr ek ning at dei som bur i ein ytter del av området kan pendle dagleg til andre ytter delar. Dette gjev store utford rin gar med å organisere samf u n ne t intern t med omsyn til arealbru k, arbeidsplass ar, service, trans p or t m.m. Ved ei kommunesamanslåing får den nye storkomm u nen eit folketal som ligg godt over gjennomsnittkom m u n en, til dømes som i Sarpsborg som er eit typisk døme på eit slikt områd e. Det er til dels også Fredrikstad og også Ålesund med dei næraste kom m u n a ne har litt av same karakteren. Kommu n esa m a n s låing i slike område kan gi ny styrke til regionalt utviklingsarb eid og styrke området sin konkur r an s eevne i forhold til and re regionar i inn- og utland. Men dette krev at den samanslåtte kommunen er i stand til å fokuser e på utford ring ane til det regionale samf un net, erkjenne behov for innsats, utvikle sams visjonar og strategiar, prioritere verkemid d el og handlingar og kontin uerleg lære både av seg sjølve og av andre. Komm u nes a m an slåin g er ingen garanti for at dette skjer, men synes i vesentleg grad å forbetre vilkåra, samanlikna med regionale samarb eid. Brei semje om at saman slåing var nødven dig for å kunne konku rr er e betre utad ser vidare ut til å vere ein klar styrke. Det polysentris ke, spreid dbyg de og tynt befolka området. Nordfjor d r egion en er eit typisk dø me på dette. Områd et har fire jamsto re senter og fleire små. Det er mogleg å nå størs tedelen av området med dagpend ling frå sentralst ad en, men ikkje mellom dei andre stadane. Om ein slår alle kom mu n an e i Nordfjor d saman vert folketalet ikkje større enn ca Komm u nes a ma n s låing i polysen triske BAS- regionar, der mange av aktørane er motsta n d ar a r av saman slåing, fører neppe til særleg forbetring i det regionale samfu n n s u tviklingsar bei det før det er utvikla sams visjonar, strategiar m.m. Spesielt er dette problema tisk om regionen manglar sams arenaer og prosess ar som kan føre til at sentrale aktørar samhan d lar og samtalar og utviklar sams tillit over tid. Truleg må det klar kriseer kjen nin g til, eller også sterkt ekster n t påtrykk for å tvinge aktørar til å samar bei de. På den andr e sida er eit regionalt samar beid neppe særleg meir effektivt enn komm u n es a m a n s låing så lenge aktørane ikkje forpliktar seg meir enn i dag. Er så dette avgjeran de argum en t for at kom m u n ar i bu- og arbeids m ar k n a d s r egion ar bør slåast saman om nødven dig med tvang? Vi kan ikkje gi eit slikt råd. For det første er granskinga avgrensa til utviklingsarb eid, dei andre oppgåvene til komm u ne n som 10

11 velferdspro duksjon og forvaltning er ikkje vurdert. For det andre er det stor forskjell i konsekven sar for samf u n ns u tviklingsar beidet mellom tvang og frivillig saman slåing. Tvang kan føre til forverring i staden for forbetri ng i visse tilfelle. Vi har difor ikkje stor tru på instr u me n t ell endring av kommunestruktu rar frå toppen som reiskap i regionbygging og slett ikkje for å opp nå raske resultat. Skal ei kom mu ne sa m a n slåin g kunne føre til ei rask maktstyr king for regionen må det på førehan d vere utvikla eit utstr ekt samar beid og etablert tillit mellom alle sentr ale aktørar i næringsliv, sivilt samf u n n og offentleg styringsver k kopla med ei grunnleggan de forståing av at ei samanslåing er naudsynt for å oppnå ei betre samfunnsbygging. 11

12 SUMMARY Due to our geograph y Norway have 161 labou r, housing and service mar ket regions (LHS- regions with comm u ti ng time under 45 min. one way from municipality centres to the centr al place), 65 of these consist of only one municipality (Juvkam 2002). If we also exclude the biggest regions like Oslo and Bergen, we have 80 LHS- regions who consist of from 2 to 10 mu nicipal - ities and a populatio n between and Concentr ate on two of these region s. One is in the east part of Norway near Oslo; it has a dominat - ing town where most of inhabitant s work, it is densely pop ulated with inhabitants and km 2 land area. The region was made one municipality in the beginning of the ies. We have studied Fredriksta d and Sarpsborg as examples. The other region is located in the North or North - West of Norway. Comm u nicatio n invest men t has lead to a line struc - ture along a fjord where inhabitan t s from 7 com mu n es can reach the centre of the municipality in the middle inside 45 minutes of travel time one way inhabitants is spread over a land area of 4000 km 2. Due to comm on challenges in indu st ries, comm u n ication s, environ me n t, public service provision etc, the 7 municipalities have established an inter m u n icip - al partner s hip and is cooper ating on activates where they can reach com - mon agreemen t on policy and implemen tatio n. But the region have 4 com - peting small towns with a population of , one of these is in the middle and is dominate d by state and county owned public services like hospital etc. while the other three is more depen de n t of tourism, agricultu re and fishery based factories. Due to this structu r e there is a lot of localisa - tion conflicts connected to cooperation and regional develop me n t. Nordf - jord is an example of such a region. We have also studied Ålesun d with a dominating town ( inhabitan t s) and 6 surro u n di ng mu nicipalities with a total population of within comm u ti ng distance but spread over a land area of 2200 km 2. What hap pen s regar ding regional and local develop m en t comp reh en sive develop me n t and planning of indus tr ies, public activities and the civil soci - ety in regions like Sarpsborg and Fredriks tad where the state took the de - cision to join them together against the opinion of the population? Can the same happen in a region like Ålesun d or Nordfjor d? (We have no examples in Norway of voluntary or comm an d ed establish m e n t of these types of mu - nicipalities). What factor s regarding local and regional develop me n t can be influenced and how? This is some of the questions raised in this study. We have approxima tely 80 LHS- regions in Norway in a situatio n somehow between Sarpsbo rg and Nordfjor d, some are actually smaller in population. We also have an ongoing political debate concer ning a reductio n of muni - cipalities from over 400 to maybe 100. What can the conseque nces be re - garding comm u ni ty and regional develop m en t and planning. It is of course difficult or impossible to generalise from 4 to 80 regions, but we believe 12

13 that if we can point to factors influenced, these should be taken into con - sideration in analyses of consequences in concrete studies. In our study we have shown that changes in municipal structu r e have a clear influence on the regions capability to influence local and regional develop - men t. This capability is to a great exten t influenced by the geographical structu r e in the region and the level of social integration, trus t and cooper - ation. We have foun d major differences between the to type- regions men - tioned above. The functional and densely populated region (like Sarpsborg). This type of region is characterised by having a dominating core that most of inhabitan ts relate to for work, services, comm u nicatio n and localisation of housing. A region like this has challenges regarding use of land, localisation of private and public activities, preservation of natur e and recreation areas, comm u - nications etc and also regarding develop me n t of indus tr ies, cultu re activit - ies, activities for youths etc. To high extent neighbo ur municipalities inside the comm u ti ng region was free raiders on the central municipality. The establish me n t of a regional municipality have solved such challenges as well as overest ablish m en t of shop ping centres, land allocated to indus tries etc. Years before the actual joining, the com mu n ity have been more and more social integrated and most inhabitant s accepted the decision in parlia - men t. This has lead to a situation where challenges for the whole region have been focused in planni ng and develop me n t activities. Indu stries and NGO s can relate to one political and adminis tr ative body instead of 4. Activities like cultur al festivals, spor t facilities, hotel etc have been estab - lished that withou t a doub t would not have existed withou t the integration. Our infor man t s are of the opinion that they can compete al lot better with other regions nationally and internationally and they have developed a new and proud identity and visions of a positive futur e. But we have no guaran - tees that this will happen in other regions. In the neighbou r municipality of Fredrikstad that were made one municipality from 5 in the beginning of the ies, there is still a lot of geograp hical based conflicts especially with inhabitant s in one of the for mer municip alities. This reduces the ability to speak with one voice and to develop a com mon unders ta n di ng of chal - lenges and vision for change. The polycentric and sparsely populated region (like Nordfjord). This region have four equal small towns and even more villages and comm u ni ties where moun tains and fjords gives a clear distance to neighbo ur comm u ni ties and from old very strong local identity. It coat a lot to provide both private and public services in a region like this, and some believe that joining all 7 mu - nicipality into one will reduce public spen ding. In our study we focus on what can happen regar ding local and regional develop me n t. This will mean that indus tries can relate to one political and administ rative body instead of 7, and this can be felt as positive for companies that have activities or work force living in mos t of the area. The municipal council can take major votes instead of having a public par tner s hip based on consen su s, and this give the 13

14 ability to plan and implemen t more effectively on regional level. The prob - lem is that if the conflict level is high between towns and local comm u n it - ies, can this paralyse regional develop me n t activities since both political and adminis tr ative leaders will have problem s getting a clear man dat e in negotiations and private- public partner s hip s. A reduced focus on com - munity develop men t and develop men t of small indus tries is also a possibil - ity. Are these results strong argu men t s for a stro ng reduction of municipalities in Norway? We cannot give such an advice. First, we have only studied local and regional develop m en t, not productio n of public services or other activ - ities the municipality is respon sible for. Secondly, we have found that posit - ive consequ ences are depen den t of a high degree of regional integr ation be - fore the establish me n t of a regional mu nicipality. We believe that if there is a lack of trus t and cooperation between comm u n ities in a region, a com - manded joining together from the top can lead to a increased conflict level and a pacification of develop m en t and planni ng activities a lack of comm on vision and strategies that can pro mot e coor dination of develop - ment activities. 14

15 1. INNLEIING OG OPPSUMMERING 1.1 Problemstilling Rapporten fokuser på kommu nestruktuerens betydning for lokalt og regionalt samf un n s - utviklingsar beid. Kva er konsekvensan e for samfunnsutviklingsarbeidet i samanslåtte kommun ar? Kan kommunar i regionar med ein annan geografisk stru kt u r lære noko av samanslåtte byregionar? Korleis fungerer regionalt samar beid, er det eit alter nativ til kommunesamanslåing sett i samanheng med samfunnsutviklingsarbeid? Eit sentralt funn er at den geografiske stru kt u re n til eit område vil ha stor verknad på kva oppgåver det er aktuelt for kom mu n a r å samar beide om og like eins kva konsekvensar som kan verte av ei kom m u n es a m a n s låing. Eit grunnleggan de for mål med denne granskinga er likevel ikkje å påpeike kva konsekvensane vert av ei bestemt endring i kommunestru ktur, men å peike på forhold som ein må granske nærare i det einskilde området ved endringar i kommunestru ktur. For å kunne seie noko om konsekvensar av endringar i kommunestrukt ur på samf u n n s u t viklingsar beidet i eit område, må ein i tillegg til materielle og økono mi ske omsyn også stu der e interessen e til ulike aktørar, relasjonan e mello m dei, den sosiale kapitalen i området og ikkje minst korleis evnene til å mobilisere for utvikling vert påverka. Det er stor forskjell i utford rin gar og konsekvensar mello m ulike regionar i Noreg, til dømes mellom tette byregionar og spreidd bygd e bygderegio nar. I denne granskinga kan vi vise til positive konsekven sar for det regionale samfu n n s u tviklingsar beidet i regionar som Sarpsbor g og Fredriksta d og trur at ein under visse vilkår kan ein få tilsvaran d e positive konsekvensar i andr e slike byregionar. Vi er i langt meir tvil om det er mogleg å få tilsvarand e effektar i regionar med mange og små senter og langt lavare grad av integrasjo n i bu-, arbeids - og servicetilhøve, spesielt dersom det er mangland e tillit og samarbei d frå før. Samfunnsutvikling og kommunestruktur betyr geografi noko? Tenk deg to ulike regionar i Noreg. Ein er på austlan det, den har eit sentru m der dei fleste arbeider, den er tettbygd med innbyggjar ar fordelt på km 2. I dag er regionen ein kommune etter ei kommunesamanslåing i byrjinga av talet. Regionen ligg så nær Oslo at ein del pendlar dit til arbeid. Sarpsbor g og Fredriksta d som vi har studer t, er to slike regionar. Den andre regionen er på Nordvestlan det eller i Nord - Noreg. Komm u nikasjon sf o rb et ring ar har ført til at eit område med til dømes 7 kommunar og eit folketal på ca fordelt på ca km 2 har teke til å samar beide tettare fordi arbeids ma r k n ad an e til ein viss grad er overlap pan de og dei har mange sams utford ri ngar knytt til næringsliv, kom m u nik asjon ar, miljø for ungdo m m.m. Samstu n de s har regionen ikkje 15

16 noko klart sentr u m, som i Nordfjor d som vi har studer t er det fleire mind re kommunesenter som konkurrerer. Vi meinar at den geografiske strukt u r e n til eit område vil ha stor verknad på kva oppgåver det er aktuelt for komm u n ar å samarbeid e om og like eins kva konsekven sar som kan verte av ei kom m u n es a m a n slåing. I Noreg kan vi i følgje Juvkam (2002) grup per e komm u n a n e i 161 bu- og arbeidsmarknadsregionar. 65 av desse har så vanskeleg geografi at dei er på berre ei komm u n e. Like eins er storbyr egionan e spesielle med stort folketal m.m. Likevel er det ca. 80 bu- og arbeidsmark nadsregionar i Noreg som har utfor drin gar av same typen som dei to regionane vi peika på ovanfor. Endringar i nærings st r u k t u r, komm u n ikasjo nar, krav og forven tningar mello m innbyggjarar, konkur r an s e med andre regionar i inn- og utland m.m. har gjort at skal ein utvikle ein robust region så må flest mogleg samar beide. Det ein må forvente er at kom m u n a ne er aktive aktørar i slikt samf u n n s u t viklingsar beid, men truleg er det forskjellar mellom situasjonar der det til dømes er 7 eller ei komm u n e som har politisk og adminis tr ativt ansvar for regionen sitt område. Frå tettbygde Fredrikstad til langstrakte Nordfjord I denne granski ng a har vi sett nærare på tilhøva i fire område og gjenno mf ø r t intervju med til saman ca. 50 infor man t ar. Sarpsbor g og Fredrikstad er konsent rer t e omr åde med korte interne avstand ar, dei fleste innbyggarane kan nå sentr u m på 20 minu tt frå bustade n. Men dei har også betydelege problem med trafikkor ker til sentr u m s o m r å d a og mangland e bruer over Glom ma. I Ålesun d so m r å d et og i Nordfjor d er dei terreng m es sige utford ring ane langt større med fjord og fjell som deler/avgr en sar regionane. Fokus er i stor grad retta mot utvikling av kom m u nik asjon s sys te m, få vegar av god kvalitet m.m. Samstu n de s er det store forskjellar i utfor dri ngar mellom Ålesund med eit stor t og domineran de sentr u m med betydeleg innpen dling frå omeignsko m m u n a n e, og den polysentriske småsenterstruktu ren i Nordfjord og som naturleg nok gir forskjell i fokus. Det kun ne vere ønskjeleg å kunne bruke inform asjon en vi har samla til å uttale seg bastant om at kommunesamanslåing i område X fører til desse konsekven sane for samf u nn su tviklingsarb eidet. Dette må ein vere forsiktig med. Det er vanskeleg å generaliser e frå fire til 80 område, til det er dei regionale variasjon ane for store. Eit grunnleggan d e for mål med denne granskinga er derfor ikkje å påpeike kva konsekvensan e vert av ei bestem t endring i kommunestruktu r, men å peike på forhold som ein må granske nærare i det einskilde området ved endringar i kom m u n es t r u k t u r. Om vi kan påpeike konsekven sar i noko forhold i dei fire områda vi har studer t, er det svært sannsy nleg at slike forhold også er viktige i andr e område og at dei derfor må studeras t nærare i eigne utgreiingar. Dei faktiske funna vi har 16

17 gjort med bakgru n n i mellom anna intervju med sentrale aktørar i dei fire studer t e områda må derfor sjåast på som døme på konsekvens ar. Samfunnsut vikling sarbeid tek sikte på å utvikle samfu n n som heilskap på lokalt og regionalt nivå. Samfun n s u tviklingsar beid krev eit aktivt samsp el mello m ulike aktørar og domene som det sivile samfu n ne t, privat næring sliv, offentleg administ ras jo n og prod uk sjon og politisk verksem d. I vår saman hen g er fokus korleis komm u n e n primæ r t som politisk aktør kan påver ke den totale samf un n s u tviklinga og korleis dette arbeidet kan verte påverka ved endring av kommunestruk tur. Kjernen i samf u n n s u t viklingsar beid er eit bestem t territoriu m og dei endrings pr o ses s an e som føregår innan dette og mellom dette og omver da i for m av ein løpand e proses s av han dterin g av gamle og nye utfor dri ngar. Evna til å møte og utnytte utford ring ar, respo n der e på dei, vil dels vere knytt til kom mu ne n / a n e sjølv, men spesielt sams pelet eller manglan de slike mello m alle sentr ale aktørar med makt over utviklinga i og utanfor territoriet. Sjølve endringane vil dels vere knytt til substan sielle spør sm ål; kva er på dagsor d ene n og vert gjort noko med (t.d. arealbr uk, lokalisering av aktivitetar m.m.), dels til samar beids p r o s es sar og relasjonar. I denne saman he ng en må ein dels fokusere på ulike aktørar og deira rolle i utviklingsarb eidet og dels prosessan e i endring sar b eidet spesielt korleis ulike utviklingsvariablar kan verte påverka. For å gjere dette operativt har vi fokusert på forholdet mellom kommune / ko m m u nestruk tu r og samarbeid for samfunnsu tvikling med: a) andre offentlege aktørar (politiske og administr ative) på ulike nivå for å målrette og samor d n e den offentlege innsatsen ut frå lokale og regionale behov (offentlege utviklingspartnarskap) og b) private aktørar i næringsliv og sivilt samfunn Vi har også fokuser e på to nivå (som i visse tilfelle kan vere saman fallan de), og då spesielt på det regionale nivået: Lokalsamfunn, dvs. nær miljø, bustad o m r åd e m.m. Fokus er å utvikle det sivile samf u n ne t som sosial organisasjo n gjenno m det som inter nasjon alt vert kalla Com mu ni ty Work og som vil omfat te hushald, frivillige organisasjo nar, offentlege tenestetilbo d som barneh agar, skular, eldreom s or g, sosiale tenester, kom m u ni kasjo nar m.m., private tenester som nær bu tikk, personlege tenester, frivillig arbeid som idrettslag, ungdo m slag m.m. og spesielt samar beid på tvers av slike organisato riske forhold. I tillegg vil det sjølvsagt også vere fokus på lokale arbeidsplassa r, men til vanleg må ein rekne med at det meste av inntektene til hushalda i lokalsamf u n n a vert generer t utanfo r dette. Vi reknar med at slike lokale samfunn vil eksistere uavhengig av kommunestruktu r som ei basiseining, men at til dø mes kom m u n e sa m a n s låing kan påverke vilkåra for lokalt utviklingsarb eid indirekte (t.d. gjennom endringar i offentleg tenestetilbo d, 17

18 endringar i politisk makt) eller direkte til dømes ved at ei større komm u n e prioriterer svake/sterke lokalsamfunn annleis enn før. Regionalsamf unn, dvs. i praksis bu-, arbeids - og serviceregionar. Sentralt vil vere å prioritere og omfor dele ressu r sar mellom sterke og svake lokalsamf u n n, men vi reknar som hovudfok us her evna til (eller manglan de slik) til å utvikle heile regionen som eit samfu n n med sams utford rin gar. Slike utfor dri ngar vil vere knytt til dels ekstern og dels intern konkur r an s e. Sentralt i det ekstern e arbeidet vil vere regionen s næringsliv sin konku rr an s eevne i forhold til andre regionar, ekster ne og interne kom m u nik asjon ar, tilgang på kunn sk ap gjenno m utdanni ngs - og forskingssys tem m.m., tilgang og fordeling av offentlege ressur s ar, men også eigen kultur og innovasjon sevne samanlikna med andre. Inter nt vil lokaliseringss p ø r s m ål, arealplanlegging, samfer d sel, busetjings - og bustad p oli tikk, offentlege og private tenestetilbo d m.m. vere sentr ale, men også korleis det sivile samfu n ne t fungerer som heilskap og forholda mellom ulike lokale samfu n n (m.a. sentr u m periferi). Det er vere svært viktig korleis dei sentr ale offentlege og private aktørane i (og utano m) regionen samar beider, om det vert utvikla sams strategiar som får brei tilslutning m.m. Kommu n an e er i dag prim ær t administ ra tive einingar som kan vere lokale samfunn, regionale samfunn eller noko midt i mellom. I tillegg til litterat u r gr an s kin gar har vi studer t nokre få kom mu n ar som allereie har blitt eller kan bli slått saman eller på andr e måtar samar beider særleg tett. Vi har påvist at forskjellar i situasjo n, utford ri ngar og der med også konsekvensar avhengig av dei strukt u r elle og geografiske tilhøva i regionane. Eit ytter p u nk t er regionar der det er eit dominera n d e senter ( by ) og vesentleg mind re omeignsko m m u n a r som det kan vere aktuelt å innføye i byen og der desse til saman er mind re enn den dominer an d e kom m u n en. Motsatsen er regionar der det er fleire mindr e og jamstilte sentra og meir jamstilte kommu nar, men der kommunikasjonsend ringar har ført til at bu- og arbeidsmarknadene er overlappan de/ samanfallande av ulike grunnar. 1. Det funksjonelle, sentru m sorienterte og tettbygde området. Det som er karakteris tisk er at området har eit klart sentr u m som innbyggjarane i området forheld seg til med omsyn til arbeid og service og som dei i stor grad organiser ar livet sitt i forhold til ved val av bustad, reisemøn s te r m.m. Området er så lite i utstrekni ng at det er mogleg for dei fleste som bur i ein ytter del av områd et å pendle dagleg til andre ytter delar. Dette gjer at det er store utford ring ar med å organiser e samf u n net intern t med omsyn til arealbr u k, arbeidsplassar, service, tran sp or t m.m. Ved ei kommunesamanslåing får den nye storkomm u nen eit folketal som ligg godt over gjennoms nittko m m u nen, til dømes som i Sarpsborg. Eit typisk døme på eit slikt område er Sarpsborg, til dels også Fredrikstad. Ålesu nd med dei næraste kom m u n an e har litt av same karakter. 18

19 2. Det polysentriske, spreiddbyg de og tynt befolka området. Nordfjor d er eit typisk døme her. Områd et har fire jamstor e senter og fleire små. Det er mogleg å nå stør sted elen av områd et med dagpen dli ng frå sentr als tad en, men ikkje mellom dei andre stadan e. Om ein slår alle kom m u n an e i Nordfjor d saman vert folketalet ikkje stør re enn ca I Noreg er det 65 kommunar som samstundes er eigne bu- og arbeidsmarknadsregionar. I tillegg er storbyområda spesielle ved at det er svært mange kommu nar innanfor bu- og arbeidsmarknadsregionane deira. I begge tilfelle vil det vere spesielle proses sar og konsekvensar for samfunnsutviklingsarbeidet av endringar i kommunestru ktur, vi har prøvd å avgrense oss til utfor d ringar knytt til bu- og arbeids m ar k na d s r egionar mello m desse ytter pu n k t a. For å kunne knytte erfaringar og konkrete vurderingar til arbeidet vårt har vi gjenno mf ør t intervju i Sarpsborg og Fredrikstad som døme på samanslått e regionar og Ålesun d sr egionen og Nordfjor d som dø me på samar beidan d e regionar, sjå kapittel 3. Ut frå gjenno m gan gen vi har gjort og med fokus på regionalt utviklings - og planleggingsar beid er det vår overord n a vurdering at: 1. Kommunesamanslåing i nodale (sentrumsorienterte) og funksjonell område kan gi ny styrke til regionalt utviklingsar beid og styrke området sin konkur r an seev ne i forhold til andre regionar i inn- og utland. Dette krev at den saman slåt te kom m u n en er i stand til å fokusere på utfor drin gane til det regionale samf un n et, erkjenne behov for innsats, utvikle sams visjonar og strategiar, prioritere verkemi d del og handling og kontinuerleg lære av kvarandre og av andre. Kommunesamanslåing er ingen garanti for at dette skjer, men synes å forbetree vilkåra i vesentleg grad samanlikna med eit regionalt samar bei d. Brei semje om at saman slåing var nødven dig for å kunne konkur r ere betre utad er ein klar styrke. 2. Kommu n esa m a n s låing i polysentrisk e BAS- regionar der dei fleste aktørar er motst an d ar ar fører neppe til særleg forbetring i det regionale samf u n n s u t viklingsar beidet før det er utvikla sams visjonar, strategiar m.m. Spesielt er dette problem atisk om regionen manglar sams arenaer og proses sar som kan føre til at sentrale aktørar samhan dlar og samtalar og utviklar sams tillit over tid. Truleg må det til klar kriseerkjenni ng eller ster kt ekstern t påtrykk for å tvinge aktørar til å samar beide. På den andre sida er eit regionalt samarbeid neppe særleg meir effektivt. Ein annan konklusjon ein tentativt kan trekke av granskinga vår er at under visse vilkår kan regionko m m u n e n vere best skikka til å møte sams regionale utfor drin gar til å utvikle det regionale samf u n ne t på ein heilskapleg måte. På den andre sida kan regionko m m u n a r verte for store til det nære samfunnsutviklingsarbeidet i bustadom rådet m.m. med andre ord at lokalko m m u n e n kan vere best skikka til å møte sams lokale utfor dr ingar til å utvikle det lokale samf un n et på ein heilskapleg måte. Sett ut frå lokalt 19

20 og regionalt samfu n n s u t vikling sar bei d i mange norske BAS- regionar kan det vere eit godt alternativ å ha politiske organ både lokalt og regionalt og med kvart sine områdefokus. Samstu n d es vil det vere ein stor styrke både for det regionale og lokale samf u n ne t om ein greier å utvikle nivåovergripan de samar beid og arbeids deling. Ideelt sett for lokalt og regionalt samf u n n s u t viklingsar beid vil det vere at ein hadde både lokale og regionale kom mu n ar som samar beid de tett. 1.2 Oppbygging av rapporten I dette kapitlet presenterer vi ei oppsum mering av rapporten, der det er lagt mest vekt på funn og konklusjo nar. I kapittel 2 presen terer vi teoriar og definisjon ar av regionalt samf un n s u tviklingsar beid, spesielt kva som skil dette arbeidet frå anna komm u n al verksem d. Like eins er omgrep som governance fleiraktø r og fleirnivåstyring og partner sk ap presen ter t og drøfta i forhold til regional utviklingsar beid. Like eins krav til regional planlegging som kan fungere utviklan de og mak ts tyr kan d e. I kapittel 3 er dei teoretiske krava til komm u ne n som utviklingsak tør opps u m m e r t i forhold til endringar i kommunestruk tur. I kapittel 4 er dei 4 områd a nærar e presen ter t og karakteriser t i forhold til geografiske tilhøve, kommunes truk tur og interkom m un alt samarbeid. I lag med det teoretiske grunnlaget vert dei regionale tilhøva brukt til å vurdere informantane våre sine vurderingar i kapittel 5 og 6. I samsvar med dei teoretiske drøftingane i kapittel 2 om kva utviklingsarb eid og regionale utviklings - og planleggingsp r o sess ar er for noko, har vi identifiser t nokre hovudfak to r ar som vi meinar kan verte påverka av endringar i kommunestruktu r og som vi derfor har sett nærare på. Faktorane kan delast i tre hovudgr u p p er: 1. Substan sielle (materielle) konsekven sar knytt til endring av kommunestruktu r, spesielt arealbaserte forhold, næringsliv og sivilt samf u n n og organisasjo nsliv (kapittel 5.1) 2. Endringar i relasjo nar og institu sjon ell kapital; spesielt i kunn sk ap og kompe tan se, relasjonar og nettverk mellom aktørar og evna til å mobilisere aktør ar (kapittel 5.2) 3. Regional utvikling og planlegging som proses s (kapittel 6) Eit grun nleggan d e formål med denne granskinga er ikkje å påpeike kva konsekvensane vert av ei endring i kommunestruktu r, til det er dei regionale variasjonane for store som vi har vist i dette arbeidet, men å peike på forhold som ein må granske nærare i det einskilde områd et. Dei faktiske funna vi har gjort med bakgrun n i mellom anna intervju må derfor sjåast på som døme på konsekvensar. 20

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

KOMMUNESTRUKTUR OG REGIONAL SAMFUNNSUTVIKLING

KOMMUNESTRUKTUR OG REGIONAL SAMFUNNSUTVIKLING KOMMUNESTRUKTUR OG REGIONAL SAMFUNNSUTVIKLING Jørgen Amdam, Johan Barstad, Lars Halvorsen og Geir Tangen Møreforsking og Høgskulen i Volda www.moreforsking.no ja@hivolda.no FORVALTNING KOMMUNEN SOM (FLEIRE)

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt vedtak: 1. Vestlandsrådet peiker ut ein delegasjon som reiser til Shanghai i 2010 i samband med EXPO 2010.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

DETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI

DETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI MIDSUND ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram 2015 DETTE ER VIKTIG FOR OSS For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. https://www.facebook.com/midsund.arbeiderparti

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Innbyggjarundersøking Kommunereforma

Innbyggjarundersøking Kommunereforma Innbyggjarundersøking Kommunereforma Undersøkinga er gjennomført for kommunane Fjell, Øygarden og Sund Spørsmål 6 (koda/kategorsiert): «Har du noko du med eigne ord du vil seia om ein ny kommune?» Overlevert

Detaljer

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS /2018 Kommunestyret PS

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS /2018 Kommunestyret PS Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Alf Magnar Strand FA - B09, TI - &35 18/410 Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS 11.06.2018 034/2018 Kommunestyret PS 18.06.2018 Samanslåing av ungdomsskular

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet 29.01.2015 007/15 Kommunestyret 12.02.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/638-15/326 K1-024 Jan Olav Åsarmoen Møller 57 63

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201302181-120 Arkivnr. 135.6 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 17.09.2013-18.09.2013 TILLEGGSAK KUP-LØYVING

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

EID KOMMUNE Møtebok. Arkiv: 024 Objekt:

EID KOMMUNE Møtebok. Arkiv: 024 Objekt: EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet 22.01.2015 013/15 ÅKR Kommunestyret 29.01.2015 015/15 ÅKR Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandler: Åslaug

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv

Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2014 Vil indre strok på Vestlandet berre

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Stadlandet 15. februar 2018 (Kontrollutvala i Eid og Selje hadde fellesmøte) Kommunesamanslåing. Dagleg leiar Arnar Helgheim, SEKOM-sekretariat

Stadlandet 15. februar 2018 (Kontrollutvala i Eid og Selje hadde fellesmøte) Kommunesamanslåing. Dagleg leiar Arnar Helgheim, SEKOM-sekretariat Stadlandet 15. februar 2018 (Kontrollutvala i Eid og Selje hadde fellesmøte) Kommunesamanslåing Dagleg leiar Arnar Helgheim, SEKOM-sekretariat Eg kjem inn på : Eg fekk i oppdrag å seie noko om: «Kontrollutvalgets

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer