Hytte & Fritid. I denne utgaven: Tomtefesteloven og Grunnloven Hytter og miljø urbant i ulendt terreng. Medlemsblad nr. 1/2007

Transkript

1 Hytte & Fritid Medlemsblad nr. 1/2007 w w w. h y t t e f o r b u n d. n o I denne utgaven: Tomtefesteloven og Grunnloven Hytter og miljø urbant i ulendt terreng

2

3

4 Tomtefesteloven og Grunnloven Den 10. januar i år skjedde det som vel svært få hadde trodd på forhånd. Oslo tingrett avsa dom for at tomtefestelovens bestemmelse om retten til å kreve festeforholdet forlenget uten tidsbegrensning og på samme vilkår (tomtefestelovens paragraf 33) er i strid med Grunnlovens paragraf 105 om grunneiers krav på full erstatning for eiendom som blir ekspropriert, og endog paragraf 97 om forbudet mot at lover skal gis tilbakevirkende kraft. Av Gunnar Svendsen Ikke uventet sak At spørsmålet om gyldigheten av tomtefestelovens bestemmelser om rett til forlengelse, så vel som innløsning, ville komme opp til domsstolsprøvning, har vi vært forberedt på. Dette har vært klart varslet fra grunneiersiden, og Bondelaget har da også bekjentgjort at de har satt av penger til å sponse det første medlemmet som ville prøve en slik sak. Det vi ikke var forberedt på var at en tingrett som ville avsi en slik absolutt dom som Oslo tingrett nå har gjort. Det naturlige ville vært at den tingretten som fikk en slik sak til behandling, dersom retten mente at det kunne stilles tvil om grunnlovsholdbarheten av bestemmelsene vedtatt av Stortinget, hadde gitt uttrykk for denne tvilen og begrunnet den grundig. Resultatet av en domsslutning i favør av fester eller bortfester, ville da ikke vært avgjørende, bortsett selvfølgelig for dem dommen gjaldt. Faktum er nemlig at vi på forhånd visste at dette spørsmålet til slutt ville komme opp til behandlig i Høyesterett uansett, om ikke i denne aktuelle saken, så i en senere sak. Begge advokatene (og dermed selvfølgelig også partene) i den aktuelle saken i Oslo var ganske sikkert på forhånd forberedt på at saken ville bli anket helt opp til Høyesterett uansett utfallet i tingretten, og slik har det da også gått. Den tapende part, festerne, har anket saken og begjært den tatt direkte inn for Høyesterett. Loven gir slik anledning til å «hoppe over» lagmannsretten når det er snakk om saker som gjelder helt spesielle prinsipielle spørsmål. En lovs holdbarhet i forhold til Grunnloven er klart et slikt prinsipielt spørsmål, og vi tror derfor at begjæringen om anke direkte til Høyesterett vil føre frem. I skrivende stund vet vi imidlertid ikke hvordan dette går. Dommen Så tilbake til dommen som vi forstår har brakt engstelse blant tomtefesterne. Saken gjaldt festekontrakt der festetiden gikk ut, og spørsmålet som var oppe til behandling, var kravet om forlengelse av festet uten tidsbegrensning og på samme vilkår, slik som fremgår av tomtefesteloven paragraf 33. Det retten skulle ta stilling til var hvorvidt denne bestemmlsen i tomtefesteloven må settes til side fordi den strider mot Grunnlovens bestemmelser i paragraf 97 og 105. Om forholdet til paragraf 105 heter det i domspremissene blant annet at lovgiver i tomtefesteloven paragraf 33 «griper inn i et løpende kontraktsforhold og at dette inngrepet flytter verdier fra bortfester til fester». Tingretten utdyper dette nærmere som følger: «Det inngrep tomtefesteloven 33 representerer er så omfattende at det, når det ses i sammenheng med den verdioverføring loven medfører, må anses å gå lenger enn en rådighetsinnskrenkning. Tomtefesteloven 33 kan etter rettens syn ses på som en bestemmelse som inndrar (og overfører til fester) en sentral del av beføyelser over eiendommen,» I klare ord mener altså Oslo tingrett at tomtefesteloven paragraf 33 (om rett til å kreve forlengelse av festet uten tidsbegrensning og på samme vilkår som før) i realiteten representerer en ekspropriasjon av eiendommenen og at den dermed er i strid med Grunnloven paragraf 105. Retten tar så for seg forholdet til Grunnloven paragraf 97 som sier at «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft». Her konkluderer Oslo tingrett med at «...domstolene skal være svært tilbakeholdne med å sette en lov til side som grunnlovsstridig, men det kan gjøres hvor konsekvensen av loven blir klart urimelig. Slik retten ser det vil konsekvensene av tomtefesteloven 33 for bortfester være av en slik karakter at det kan karakteriseres som grovt urimelig.» Retten mener med andre ord at paragraf 33 gir tilbakevirkende kraft fordi den forrykker kontraktsforholdet i forhold til slik det var mellom partene da festekontrakten ble inngått Retten tar i eget kapittel i domspremissene også for seg lovforarbeidene til tomtefesteloven, og i denne sammenheng tas det inn lange sitater klippet fra disse forarbeidene uten at det gjøres særlig inngående analyser av disse. En analyse er imidlertid klart egnet til å få leseren til å heve øyenbrynene: «Til proposisjonen og innstillingen vil retten bemerke at det ikke kan være tvil om at saksøkerne i vår sak kommer vesentlig dårligere ut etter forlengelsesalternativet enn etter de to måter tomtefesteloven 37 gir anvisning på hva gjelder innløsningsvederlaget. Retten finner også å bemerke at, selv om forholdet til Grunnloven 97 er omtalt, er konsekvensene for bortfester nokså overfladisk behandlet mens hensynet til festerne er tillagt avgjørende vekt.». Retten sier dessuten i tilslutning til dette at: «Som nevnt ovenfor er retten av den oppfatning at slik denne saken står vil tomtefestelovens forlengelsesalternativ stille bortfester i en dårligere posisjon enn lovens innløsningsalternativ. I lys av de ovenfor siterte lovforarbeider må en slik sammenheng kunne sies at det har funnet sted en klar utvikling i bortfesters disfavør, i lovgivers syn på hva som kan passere i forhold til Grunnloven. Retten har problemer med at det er grunnlag for en slik utvikling.» For vår del kan vi her legge til at vi har respekt for at man, også en domstol, kan ha ulike oppfatninger av hvor heldig eller uheldig en samfunnsutvikling er, men dersom man hevder at det ikke er «grunnlag» for en slik utvikling bør man i den minste si noe om hvorfor man mener det. Avslutningsvis i dommen gjør retten det ganske klart at det er det politiske syn på samfunnsutviklingen på dette området som er den egentlige begrunnelsen for rettens innstilling i de rettslige spørsmålene som er oppe til vurdering. Dommeren mener denne utviklingen uberettiget har gått i tomtefesters favør på bekostning av bortfester. Retten sier i denne sammenheng: «Det som er sagt ovenfor rokkes ikke

5 selv om det kan sies at den verdiøkning som grunnarealet har hatt, er samfunnsskapt i den forstand at økningen er skapt av den alminnelige økonomiske utvikling. Retten kan ikke se det rimelige i at festerne skal tilføres en slik verdiøkning i den grad som tomtefesteloven 33 legger opp til.» Et politisk spørsmål De som har fulgt med i debatten omkring dannelsen av den tomtefestelov vi har i dag, vil vite at nettopp dette verdifordelingsspørsmålet som retten her tar opp, har vært et klart utgangspunkt i selve utviklingen i lovarbeidet. Dette er i første rekke selvfølgelig et rent politisk spørsmål et politisk spørsmål Stortinget faktisk har fattet en beslutning om hvordan bør løses, i og med de reviderte bestemmlsene om forlengelse av festetid og innløsning. Det å ta opp igjen debatten om dette politiske spørsmålet kan ikke være domstolens oppgave. Et helt annet spørsmål er selvfølgelig lovbestemmelsenes posisjon i forhold til Grunnloven, men dette er av rent juridisk art, der den mer generelle samfunnsmessige utviklingen, blant annet når det gjelder synet på den private, eiendomsretten blir en del av vurderingstemaet. Helt til slutt slår vi fast at dommeren i Oslo tingrett var så sikker i sin vurdering i denne saken, at han dømte de tapende tomtefestere til å betale saksomkostningene. Dommeren mener altså, og sier også med rene ord i dommen, at det ikke har medført tvil å komme til det resultat at de reglene Stortinget vedtok etter mange års grundig vurdering både rettslig og politisk, er grunnlovsstridig. Vi understreker for ordens skyld at den aktuelle saken gjaldt bare spørsmålet om forlengelsesbestemmelsen (paragraf 33) i tomtefesteloven. Dommen berører ikke direkte innløsningsspørsmålet. Dom i Ryfylke tingrett 16. januar Spørsmålet om innløsning og fastsettelse av innløsningssummen er behandlet i en dom avsagt av Ryfylke tingrett noen dager senere, den 16. januar Tingretten var her overskjønn etter at saken hadde vært behandlet i første instans som lensmannsskjønn etter den gamle prosessregelen. I denne saken var det Statskog v/ Opplysningsvesenets fond som var saksøker på grunneiersiden. Her krevde festeren at innløsningssummen skulle beregnes etter 40-prosentregelen i Tomtefesteloven paragraf ledd. Statskog på sin side hevdet at 40 prosent-regelen i dette tilfellet, der resultatet for grunneieren ved slik beregning ble dårligere (lavere innløsningssum) enn om man brukte regelen om 30 ganger oppjustert festeavgift, ga et resultat som er grunnlovstridig. Tingretten kom etter dette til at innøsningssumen måtte beregnes etter 30-gangerregelen, og domsslutningen ble i samsvar med dette. Det her Ryfylke tingrett gjør, er altså å si at 40-prosentregelen i tfl paragraf 37, 2. ledd er i strid med Grunnloven, mens 30- gangerregelen i samme bestemmelse er ikke i strid med Grunnloven. Når det gjelder saksomkostningsspørsmålet i denne saken, så konkluderer tingretten med at fester ilegges saksomkostninger med henvisning til skjønnsprosessloven paragraf 42, som bestemmer at det er den som begjærer skjønnet som skal betale saksomkostningene for begge parter. Dette er gal lovhjemmel. Saksomkostningsspørsmålet skal etter tfl paragraf 43 avgjøres med hjmmel i skjønnsprosessloven paragraf 43, d.v.s. etter de vanlige reglene som gjelder i sivile tvistemål. Hyttetinget 2007 Sted: KS Møtesenter, Kommunenes Hus Adresse: Haakon VII gt. 9, 0161 Oslo Lørdag 28. april 2007 Kl settes det 35. Hytteting i henhold til vedtektene. Vår kommentar til dette siste er at når en tingrett legger seg inn i så komplekse juridiske vurderinger som i dette tilfellet, en lovs gyldighet i forhold til grunnloven, må det kunne forutsettes at tingretten har satt seg inn i hele loven, også speislabestemmelsen om saksomkostningen. Til Høyesterett Også denne dommen må vi forvente blir påanket, og at også den vil gå direkte til Høyesterett. Spennende blir dette for begge dommene. Rent praktisk må vi nå regne med at de skjønnssakene som er fremmet om forlengelse og innløsning vil måtte bli stanset og stilt i bero til Høyesterett har sagt siste ord i saken. De som har festekontrakter hvor det er aktuelt med å fremme krav om innløsning eller festeforlengelse, må imidlertid selvfølgelig fremme sin sak helt uavhengig av denne usikkerheten. I motsatt fall vil man kunne miste sin posisjon på grunn av fristoversittelse. Kl vil Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, holde et innlegg rundt temaet hytter og miljø. Han vil deretter svare på spørsmål fra salen. Etter Haltbrekkens innlegg vil advokat Gunnar Svendsen holde et innlegg med tittelen «Tomtefesteloven innløsning og forlengelse av festetid» for påmeldte medlemmer. Deretter avholdes ordinært Hytteting. Sakspapirene sendes direkte til de som er påmeldt. Andre som ønsker sakspapirene må henvende seg til sekretariatet. Påmelding til sekretariatet gjøres enten på e-post til norges@hytteforbund.no, telefon eller faks VI ØNSKER VÅRE MEDLEMMER VEL MØTT!

6

7 Artikkelen ble opprinnelig trykket i Bulletin nr fra Norsk Form. Urbant i ulendt terreng Tida da hytter med laft, torv og småruter dominerte fjellheimen, går mot slutten. Nå satser utbyggere i Kvitfjell på tidsriktig arkitektur med et urbant preg. Det er mer miljøvennlig, og kjøperne ønsker det. Tekst: Katharina Dale Håkonsen Foto: Pia Bodahl En slalåmsladd fra alpinbakkene i Kvitfjell ligger to moderne leilighetskompleks. Bygningene på tre etasjer rommer ni leiligheter hver. Det er lys i nesten alle leilighetene, og det ryker fra pipene. Vi har bygget moderne arkitektur med god kvalitet, men med tradisjonelle og naturlige materialer som tre og stein, sier utbygger Ole Kristian Furuseth. Den tidligere toppalpinisten viser til leilighetene som er arealeffektive og lyse. Furupanel dekker vegger og tak. Åpen kjøkkenløsning med arkitekttegnet inventar, lokalbygd i Lillehammer, understreker det tidsriktige uttrykket. Prosjektet heter Base Camp og er tegnet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere ved partner John Arne Bjerknes. Minimalistisk låve Furuseth, som har vært utbygger på heltid de siste fem åra, har justert byggevirksomheten med erfaringene. Litt lenger borti fjellsida ligger noen renskårne hytter med to leiligheter i hver tegnet av div.a Arkitekter. De låvelignende bygningene ligger lavt og godt i terrenget. Sibirsk lerk dekker utvendige vegger og tak. Alle leilighetene er solgt. Det er gøy å ha bygd disse hyttene, men de er kanskje for spesielle. Vi oppnår ikke riktig pris i forhold til de kvaliteter som ligger i bygget, sier Furuseth. Men han lar seg ikke stanse av noe lavere inntjening enn ønsket. De to siste hyttene i prosjektet skal også bygges. Det er hele tiden en avveining om jeg skal bygge moderne eller mer tradisjonelt. Arkitektene jeg bruker trenger ikke å tenke på den kommersielle siden på samme måte som jeg. Jeg tror at jeg etter hvert er litt sikrere på hva som er riktig å bygge. Jeg ønsker å følge med i tida og bygge spennende bygg som trekker unge dynamiske mennesker med en variert bakgrunn til fjellet. Målgruppa til Base Camp er ikke typisk Oslo Vest, sier Furuseth. Den tidligere toppalpinisten planlegger å bygge flere leilighetskompleks i Kvitfjell Vest. Bygningene blir større enn tidligere prosjekt, og arkitekturen er nyskapende i fjellheimen. Tett og miljøvennlig I velstandsnorge har flere og flere råd til å kjøpe fritidsbolig. Presset er stort på kommuner i kjøreavstand fra Oslo. Hytteutbygging betyr mer sysselsetting, allsidig næringsutvikling, fart på den lokale servicenæringen og penger i kommunekassa. På samme tid spiser hyttebebyggelsen opp naturareal. I enkelte områder er villreinen trua. Miljøvernminister Helen Bjørnøy (Sv) ser behovet for en langsiktig hytteplanlegging. Statsråden har skrevet en veileder for hytteutbygging hvor hun understreker at det må bygges tett for å redusere arealbruken. Arkitekt Chris Butters utdyper dette i den ferske boka Hytter og miljø: Leiligheter og timeshare-komplekser betyr konsentrert utbygging. Dermed minskes inngrep i naturen drastisk, og varmebehovet er forholdsvis mye mindre i en slik bygning enn i enkelthytter. Og flere kan nyte de beste tomtene, skriver han og viser til Base Camp. Norsk Forms fagdirektør for arkitektur, Nina Berre, er også opptatt av problemstillinga. Hun ser farene. Dersom vi holder samme utbyggingsfart på fritidsbebyggelse framover, må det tenkes nytt. Vi må stille strenge krav til terrengtilpassing i et sårbart fjellandskap og konsentrere bebyggelsen, sier Berre som advarer politikere, byråkrater, utbyggere og arkitekter mot lettvinte overføringer av typologi og formspråk fra den lille enkelthytta til større komplekser. Hyttene tegnet av div.a Arkitekter rommer to leiligheter på omtrent 130 m 2 hver. Jeg tror kravet om tilpassing til lokal byggeskikk kan være en kvalitetsfelle, særlig når kommunene av miljøhensyn bygger samlet og tett. Det blir sjelden vellykket når en tradisjonell koie blåses opp til et leilighetsbygg. Vi har ikke tradisjon for større konsentrasjon av turisme i norske fjell og må våge å koble ønsket om moderne hytteliv med bærekraftig utvikling og nytenkning i arkitekturen, sier Berre. Kommersiell utbygging På rådhuset i Ringebu, en av landets største hyttekommuner, arbeider arealplanlegger Asbjørn Stensrud. Han understreker at hytteutbygging i Kvitfjell må være i tråd med reguleringsbestemmelsene. Å ta vare på eksisterende vegetasjon, tilpasse bygget lokal byggeskikk og terrenget er viktig, sier Stensrud. Omtrent 35 prosent av de nye hytteområdene på Kvitfjell er regulert til leiligheter. Resterende utbyggingsareal er regu

8

9

10 Hyttefolket som ressurs for lokalsamfunnet Prosjekter i Vinje og Tinn De to telemarkskommunene Tinn og Vinje har nylig satt i gang to prosjekter for å styrke samhandling mellom hytteeiere og fastboende i de to kommunene. Prosjektene skal avdekke hvordan samspillet mellom lokalsamfunnet og hyttefolket kan gi merverdi i form av et styrket lokalt nærings- og kulturliv. Av Silje Ø. Gaard Prosjektet «Hyttefolket» i Tinn er et treårig prosjekt som omfatter hele kommunen, som har rundt 2500 hytter, mens prosjektet i Vinje er knyttet til Øyfjell City og er avgrenset til bygda Øyfjell som har ca. 500 hytter og 300 fastboende. De to prosjektene skal drives i tett samarbeid for å dra gjensidig nytte av de erfaringene som gjøres. Integrere hyttefolket Målet med prosjektene er å utvikle tiltak for å integrere hyttefolket i lokalsamfunnet, noe som vil være til beste for begge parter. Trenden viser at hyttene brukes på en helt annen måte nå enn før, og mange bor der nesten halve året. Disse menneskene representerer store ressurser, har stor kompetanse og et omfattende nettverk, seier prosjektleder Siri Strandrud i Tinn. Det vi ønsker er å legge til rette for at noen av disse ressursene også kan brukes i lokalsamfunnet, både i næringsliv og kulturliv. Må først kartlegge Prosjektet vil blant annet kartlegge og kontakte ulike typer hytteeiere og høre hvilke ønsker og behov de har, om de kan og ønsker å bidra i lokalmiljøet. Dersom dette er et ønske frå hytteeierne kan vi for eksempel legge til rette for at det blir mer praktisk å være på hytta, kanskje som betre kommunikasjon gjennom breiband. Målet er å øke trivselen for alle, både hyttefolk og fastboende, og finne ut hvordan hyttefolk kan bidra med sin kompetanse til utvikling av hyttekommunen er slik at det på sikt kan gi bygda flere innbyggere og arbeidsplasser. Det vi nå er i gang med, som en første fase, er å skaffe kontaktpersoner og starte en kartlegging. Vi ønsker jo helst å få tak i noen entusiaster som styrker prosjektet, seier Siri Strandrud. Av de åtte medlemmene i prosjektgruppa ønsker man at tre skal være hytteeiere. Hvis det er noen av NHFs medlemmer som er lokalisert i Tinn kommune og som ønsker mer informasjon eller å komme i kontakt med Siri Strandrud, tar hun gjerne i mot henvendelser på e-postadressen siri. strandrud@tinn.kommune.no. Foto: Fotograf Ove Bergersen Første dom fordel Stortinget i tomtefestesaken Den 3. februar i år fikk vi den første tingrettsdommen som slår fast at bestemmelsen i tomtefesteloven paragraf 33 forlengelsesbestemmelsen er i pakt med Grunnlovens 97 og 105. Dommen ble avsagt av Hallingdal tingrett av en dommerfullmektig. Grunneierens advokat prosederte også her på at retten til å forlenge festeforholdet uten tidsbegrensning og på samme vilkår er i strid med Grunnloven (se andre artikler i denne utgave). Dommen er meget velskrevet og grundig, og vi venter også her i spenning på fortsettelsen. Gunnar Svendsen Øyfjell City Øyfjell City-prosjektet i Vinje kommune er satt sammen av fem forskjellige prosjektgrupper hvorav to berører hytteeiere direkte. Pilotprosjektet «Hyttefolk» her skal prosjektgruppen arbeide med å kartlegge hyttefolket i Øyfjell sine interesser og behov, og arbeide for bedre kontakt og tettere samarbeid mellom hyttefolk og bygdefolk. Pilotprosjektet er et samarbeid med Tinn kommune, Fjellregionsamarbeidet i Øvre Telemark, samt en del av Kommunal- og Regionaldepartementet sin småsamfunnssatsing. Leder for arbeidsgruppen er Ingunn Sørbø. Det er også satt ned en arbeidsgruppe med fokus på trivsel og utmark. Denne arbeider med tiltak for å utnytte natur- og utmarksressurser i bygda på en bedre måte til felles nytte og glede for bygdefolk, hyttefolk og turister. 10

11

12 Digital-TV på hytta Alle som i dag tar inn TV-signaler via en tak- eller bordantenne, altså ikke kabel eller satellitt, må i løpet av de nærmeste årene skaffe seg en dekoder (som mottaker) for å kunne se TV. Dagens analoge bakkenett er over 40 år gammelt og skal avvikles innen utgangen av 2009 og for å erstattes med et digitalt bakkenett. Det digitale bakkenettet vil dekke ca 70 prosent av alle fritidsboliger i Norge. Det betyr at svært mange kan få digital-tv også på hytta. Konsesjonen for dette nettet er gitt til NVT, som var eneste søker. På deres nettsider ( kan du se om du har dekning på hytta. Og er det dekning der din hytte ligger, får du digital-tv med en dekoder og en UHF-antenne som monteres enten ute på veggen eller taket, eller inne som bordantenne (krever gode forhold). Sannsynligheten for at du allerede har en UHF-antenne er stor, da alle som eksempelvis ser TV 2 via antenne i dag, har en slik antenne. Ny TV trenger du ikke selv en svart/hvitt-tv kan du fortsette å bruke! Det heter digitalt bakkenett fordi senderne står på bakken. TV-signalene går i luften fra 425 sendere landet rundt. Dette innebærer kort fortalt at det er mulig å få TV-kanaler og radiokanaler på hytta, uten å måtte montere en stor parabol på veggen eller knytte seg til kabelanlegg (om det finnes). De som ikke ønsker så mange kanaler, vil kunne motta NRK 1 og 2 (etter hvert kommer også en tredje NRK-kanal) og alle radiokanalene gratis. Ut 2009 er også TV2 gratis. Alt du som hytteeier trenger er altså en digital dekoder, som kan være den samme som den du bruker hjemme. En dekoder vil koste rundt 1500 kroner og er altså en engangsinvestering. Fordelen med bakkenett er at antennen ikke er så utsatt for vær, vind og snøfall som en parabolantenne, som i tillegg må være helt nøyaktig innstilt til en hver tid. Det nye nettet bygges ut region for region. Først ut er Rogaland, Østfold, Oslo og Akershus som vil ha tilgang til det digitale bakkenettet høsten Deretter følger Buskerud, Vestfold, Telemark, Hordaland og Møre og Romsdal. Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag er fylkene i etappe tre, før utbyggingen blir sluttført med Nord-Trøndelag, Aust- Agder, Vest-Agder, Nordland, Troms og Finnmark i I løpet av 2008 og 2009 blir det gamle analoge bakkenettet stengt, i samme rekkefølge. Fordeler og ulemper Det finnes en rekke fordeler og noen ulemper med det digitale bakkenettet i forhold til det analoge systemet. De største fordelene er: Bedre bildekvalitet Slutt på snø/reflekser Mulighet for HDTV Mulighet for å se sendinger i 16:9- format Plass til opp til 25 Mulighet for 5.1 surroundlyd Noen ulemper er det også: Man vil trenge eget programkort til TV2 Man trenger en dekoder for hver TV/opptaker 12

13

14 Hytter og miljø 39 eksempler på fritidsbebyggelse «Hytter og miljø» er en bok beregnet på alle som er opptatt av hyttebygging og gir fin inspirasjon til deg som hytteeier og -bygger som ønsker å ta hensyn til miljøet. De 39 eksemplene viser både store og små moderne og tradisjonelle hytter frittliggende og i hyttefelt, beliggende ved sjøen og på fjellet og i alle deler av landet. Felles for dem alle er at det er tenkt miljø og kvalitet under oppføring. Boka er skrevet og satt sammen av tre arkitektene Chris Butters, Kim Skaara og Anne Mette Raaholt og er et samarbeid mellom NAL/Ecobox og Miljøverndepartementet. Forfatterne beskriver 10 prinsipper for god hyttebygging som går på valg av tomt, atkomst og infrastruktur, plassering i terrenget, formen på bygningen, planløsning, arealeffektivitet, konstruksjon, materialbruk, installasjoner (standard) og drift og levetid. Ellers er gjennomgående prinsipper for hyttene i boka å oppføre med tanke på mest mulig energi- og kostnadseffektiv måte og færrest mulig naturinngrep. Vi ønsker vel alle at det skal være fint rundt hytta også når snøen er borte! Og det er faktisk mulig å bygge 40 hytter nesten uten at de vises i terrenget. I tillegg til de 39 eksemplene finner du bakerst i boka fire artikler av arkitektene Ketil Kiran, Henriette Salvesen og Rolf Jacobsen samt Hyttelivs journalist Alexander Berg som her bidrar med sine refleksjoner rundt fritidsbebyggelse og hytteliv. Forlag: Kommuneforlaget, Pris kr 495, 207 sider. Ikke hytteskatt i Sigdal enda Vi hadde forrige utgave av Hytte & Fritid, nr 4/06, en artikkel om Sigdal kommune og en eventuell innføring av eiendomsskatt og med en samtidig reduksjon av inntektsskatten i kommunen. Samme dag som forrige utgave gikk i trykken, ble det kjent at Sigdal kommune likevel ikke innfører hytteskatt i denne omgang, men det utlukkes ikke at dette blir innført fra 2008, som rådmann Kjell Tore Finnerud går inn for. SKIGUIDE TIL NORGE «Skiguide til Norge» er den første komplette guiden til norske skisteder og -anlegg. Den er skrevet av den erfarne skikjøreren og journalisten Eivind Eidslott som har besøkt 47 små og store skianlegg, inkludert sommerskianlegg, i hele Norge og tre like over grensen i Sverige. I tillegg er det også beskrevet toppturer på ski i Jotunheimen, Lofoten, Lyngen og Sunnmørsalpene, hvor du kan kjøre terrengsykkel i norske skianlegg. Boka er delt opp i kapitler som tar for seg de forskjellige anleggene etter størrelse. Her er alle fakta du trenger samt forfatterens vurdering av kvaliteten på løyper, off-piste, varmestue og barnevennlighet. Foruten å komme med sine egne betraktninger, har Eidslott intervjuet er rekke lokalkjente ski- og snowboardkjørere som forteller om sine favorittløyper. Boka er rikt illustrert med mange flotte bilder, enkel å finne fram i, og gir deg det du trenger for å planlegge skiferien eller bare lurer hvilket skianlegg du skal dra til i helgen. Nyttig enten du amatør eller proff, ung eller gammel, står på ski med eller uten barn. Kjekk å ha på hytta eller hjemme når man ønsker prøve ut nye skianlegg! Forlag: Kagge Forlag, Pris kr 299. Hytte & Fritid på e-post Vi minner om at alle velforninger har muligheten til å motta Hytte & Fritid (i pdf-format) på e-post til kontaktperson for videreformidling til medlemmene i velet. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til den trykte utgaven. Send oss en e- post dersom ditt vel er interessert. Red. Verv og vinn! 14 Person 1 Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... Telefon: Du mottar en flaskeåpner. til en verdi av kr 184, Person 2 Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... Telefon: Du mottar en gavepakning. med 2 stk. likørbeger. Verdi: kr 250, Vervepremiene er levert av:

15 Styret i Norges Hytteforbund: Etter valg på Hyttetinget 2005, er styresammensetningen som følger: Her får du medlemsrabatter: Hos følgende leverandører får du rabatter ved å vise frem ditt NHF-medlemskort, evnt. kvittering for betalt medlemskap for gjeldende år. STYRELEDER: Liv Aasen Mjelde ble første gang valgt til styreleder i Mjelde er den første kvinnelige lederen i NHF. Hun bor i Trondheim og har hytte både på Røros og Hitra. Mjelde ivrer for å ivareta hyttefolkets interesser og mener det er viktig å delta i debatten om folks fritid. NESTLEDER: Tore Rasch er bosatt i Oslo og en aktiv pensjonist. Han har hytte på Hardangervidda, vest for Dagali, og er formann i hyttevelet. Som yrkesaktiv jobbet han i OBOS med ansvar for kurs for borettlagsstyrer. -For meg er et godt hytteliv assosiert med min hytte, som ikke har innlagt strøm, vann eller vei og er relativt «ensomt» beliggende, forteller Rasch, som også er æresmedlem i NHF. STYREMEDLEMMER: Hans Fredrik Brox bor i Porsgrunn. Han jobber som vaktmester på en barne- og ungdomsskole i Porsgrunn kommune, og har hytte på Gautefall i Drangedal kommune. Per S. Pedersen er bosatt på Sofiemyr utenfor Oslo. Pedersen har hytte ved Skramstadseter i Østerdalen, og på Ildtjernet i indre Oslofjord. Jan Vidar Gausel bor i Sandnes og arbeider i Statoil. Han har hytte i Måkehei i Sokndal kommune i Rogaland. Gausel er opptatt av at hyttefolkets interesser blir ivaretatt på en god måte. -Da er Norges Hytteforbund et viktig redskap for å bidra med råd til medlemmene, sier han. VARAMEDLEMMER: Sven Landell bor på Jessheim. Han har hytte på Grønøya, beliggende i Lyseren, en innsjø beliggende i Enebakk og Spydeberg kommune. Landell jobber som seniormekaniker i Scandinavian Technical Service (STS). Øyvind Sommerstad kommer fra Sandefjord og jobber i Handelsbanken. Sommerstad har hytte i Seljord i Telemark, i tillegg til at kona er deleier i en hytte ved Rokosjøen i Løten kommune i Hedmark. DIVERSE PRODUKTER: Ca. 10% Aggregat: Berema AS, Ski Tlf: Bio-Do: (Camo-do) Sunrise AS, Grimstad Tlf: Feieutstyr: Hydraulikkservice AS, Stavern Tlf: Fjernstyring av strøm: Nerdalen Teleutstyr AS, Eggedal Tlf: Teleutstyr: Nerdalen Teleutstyr AS, Eggedal Tlf: Pipebeslag: Norasonde AS, Skedsmokorset Tlf: Ca. 15% Takst/tilstandsrapport: Norsk Tilstandsrapports Forbund, Drammen Tlf: Bilredning: Falck Redning AS Tlf Ca % Bilutleie: Bislet Bilutleie, Oslo Tlf: Trapper: Snekkerfabrikken AS, Indre Kvarøy Tlf: TREVARER, MED MER: Ca. 10% Byggmakker Ringebu Sag AS: Tlf: Byggmakker Sørbø Trelast, Stavanger Tlf: Byggmakker Røros Tlf Maxbo Thorstvedt AS, Holmsbu Tlf: Ca. 15% Hytteenergi: Getek AS, Trondheim Tlf: Ca % Byggvarehuset Ø. Eftevaag AS, Kristiansand Tlf: Ca. 20% HC Thauglands Trælastforretning, Oslo Tlf: Opptil 25% Byggmakker Steinkjer Tlf: Ca. 30% Hasås AS, Kodal Tlf: Opptil 45% Byggmakker Hallingdal AS Tlf:

16