Fylkesvegplan for Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesvegplan for Telemark 2011-2019"

Transkript

1 Fylkesvegplan for Telemark Vedtatt i Fylkestinget 21. juni 2010 Handlingsprogram

2 Forsidebilde: Fv 651 Dale Svineroi, Tor Jørgen Naas Melås 2

3 Forord 5 1. STATUS VED INNGANGEN TIL PLANPERIODEN Generelt Fylkesvegnettet 7 2. FØRINGER Nasjonale føringer Regionale føringer OVERORDNEDE MÅL UTFORDRINGER OG BEHOV Et bærekraftig transportsystem Vegens fysiske tilstand FINANSIERING STRATEGI HANDLINGSPROGRAM Økonomiske rammer Handlingsprogram - Drift og vedlikehold Handlingsprogram - Investeringer 25 VEDLEGG 1. KATEGORISERING AV VEGNETTET 31 Strategisk viktige fylkesveger 31 Viktige fylkesveger 32 Øvrige fylkesveger 33 VEDLEGG 2: KART 35 VEDLEGG 3: LITTERATUR 41 VEDLEGG 4: HØRINGSUTTALER 42 3

4 4

5 Forord Telemark fylkeskommune fikk pr. 1. januar 2010 ansvaret for 1900 km fylkesveger. Ved årsskiftet 2009/10 overtok fylkeskommunen 785 km øvrige riksveger i forbindelse med forvaltningsreformen. Fylkestinget vedtok i sak nr 51/09 at fylkesvegplanen fra 2006 skulle revideres i løpet av 2010, med et handlingsprogram for perioden I samme sak vedtok fylkestinget at den statlige rentekompensasjonsordningen skulle nyttes fullt ut i perioden , med forbehold om dekning i årlige budsjett. Det må årlig søkes om midler fra denne ordningen. Søknadsfrist er 1.juli, og det ble derfor lagt opp til en intensiv prosess slik at fylkesvegplanen med handlingsprogram kunne vedtas i fylkestinget i 21.juni Planprosessen startet opp med dialogmøter med kommuneregionene i februar 2010 og planforslaget ble sendt på høring i mars og april før endelig behandling i hovedutvalg, fylkesutvalg og fylkesting i mai og juni Fylkestinget ba i behandling av saken at det ble utarbeidet forslag til investeringsprogram med forhøyet ramme. Investeringsprogrammet for perioden ble som følge at dette vedtatt i hovedutvalg for infrastruktur den 21. september Fylkesvegplanen skal avklare mål og strategier for forvaltning og utvikling av fylkesvegnettet, samt gjennom handlingsprogrammet danne grunnlag og forutsigbarhet knyttet til årlige prioriteringer i perioden Telemark fylkeskommune takker for det gode samarbeidet med alle aktører, spesielt Statens Vegvesen som har stilt opp med store ressurser for å få planen utført til riktig tid og med høy kvalitet. 5

6 1. STATUS VED INNGANGEN TIL PLANPERIODEN 1.1 Generelt Telemark fylke er eit fylke som har alt i følgje Tor Selstad i rapporten Det moderne Telemark utfordringer og muligheter. Han peker samtidig på at Telemark er et sammensatt fylke med ulike behov, forutsetninger og muligheter. Pr. 1. januar 2010 er folketallet i Telemark innbyggere. De siste tiårene har fylket hatt en lav folketallsvekst, med Grenland som det ledende vekstområdet, litt under landsgjennomsnittet. Midt- Telemark har hatt en forsiktig folketallsvekst, mens Vest- Telemark har hatt folketallsnedgang i mange år, med unntak av en oppgang i I henhold til SSB s prognoser vil Telemark i 2020 ha innbyggere dersom en legger til grunn middels vekst. Et attraktivt transportsystem vil være en viktig bidragsyter for å få befolkningsvekst i alle deler av fylket. Næringslivet i Telemark er preget av råvarebasert prosessindustri og primærnæringer. De siste årene har det imidlertid vært en stor omstilling i industrien, hvor spesielt Grenland blir vist fram som et foregangseksempel. Dette har ført til vekst i nye industri og næringer med høy innovasjonsgrad, og bidratt til en mer moderne næringsstruktur i hele fylket. Næringslivet har behov for ny og oppdatert kompetanse for å sikre en videreføring av denne positive utviklingen. Attraktivitet, bokvalitet og framkommelighet er viktige momenter i konkurransen om den kvalifisert arbeidskraften. Næringslivet definerer også selv infrastruktur og gode samferdselsløsninger som en av de viktigste forutsetningene for å få til en videreutvikling av næringslivet og sikre verdiskapingen i fylket. I Grenland er det behov for bedre framkommelighet for næringstransporten og kollektivtrafikken. I andre deler av Telemark framheves i tillegg vegsystemets betydning for reiselivet og for bo- og arbeidsmarkedssituasjonen. 6

7 1.2 Fylkesvegnettet Vegstandard og funksjon Fylkesvegnettet er totalt ca 1900 km, og dekker et bredt spekter av transportfunksjoner. Det omfatter alt fra høytrafikkerte bygater med mye blandet trafikk, til sentrale forbindelsesårer på tvers av region- og fylkesgrenser. Lavtrafikkerte strekninger i utkantstrøk og enkelte rene boliggater hører også med i fylkesvegnettet. Årsdøgntrafikken (ÅDT) varierer fra under 300 til over som vist i tabellen nedenfor. Det er i Grenlandsområdet en har de største trafikkmengdene. ÅDT < < < < <10000 >10000 Sum Km 585, , , ,028 29,522 20, ,534 % 31,16 50,98 9,41 5,80 1,57 1, Trafikktall for fylkesvegnettet i Telemark målt i ÅDT (årsdøgntrafikk) Standarden på vegene er variabel. Felles for fylkesvegnettet er et gjennomgående forfall i vegkapitalen. Med dette mener en at forfallet har nådd så langt at alminnelig vedlikehold ikke er nok til å bringe vegen tilbake til den standarden den er ment å ha. Vegen har således en lavere standard enn da den var ny. Kostnadene ved å løfte kvaliteten på en veg som allerede er nedslitt kan i verste fall kunne bli det samme som å bygge en ny veg. Det største forfallet er knyttet til vegkropp og vegdekke mens tunneler står for det mest kritiske forfallet. Drenssystem, vegutstyr, bruer samt gang- og sykkelveger har og et betydelig etterslep i vedlikehold. Forfallet går ut over både trafikksikkerhet og framkommelighet på vegnettet og gjør driftssituasjonen kostbar og vanskelig. Oversikt og beregninger knyttet til forfallets størrelse er nærmere beskrevet i Utfordringsnotat NTP , handlingsprogram øvrige riksveger Telemark og handlingsprogram for fylkesveger Framkommelighet I Grenland er framkommelighetsproblemene i stor grad knyttet til trafikkavvikling og kapasitet i rushtida, samt stor belastning på bygatene. Kollektivtrafikken taper i kampen om framkommelighet. Kollektivtrafikken makter derfor ikke å avlaste personbiltrafikken og dette skaper i sin tur vanskeligheter for næringstransporten. Det er registrert flaskehalser for Metrobussene i Grenland som må utbedres eller fjernes for å bedre framkommeligheten for bussene. I tillegg må mange bussholdeplasser og kollektivknutepunkt i fylket rustes opp for å ivareta kravene om universell utforming og attraktivitet. I distriktene har mange veger lavere standard enn det funksjonen skulle tilsi. Det er framkommelighetsproblemer som flaskehalser i form av lave underganger og smale bruer, veger med dårlig bæreevne, sporet og ujevnt dekke. Langs trafikkerte veger med liten vegbredde og dårlig standard er det dårlig framkommelighet for gående og syklende, og bilbruk blir derfor ofte eneste alternativ i grisgrendte strøk. 7

8 I Telemark er fylkevegnettet belastet med stor ujevnhet. Som tabellen viser har jevnheten blitt bedret de siste 3 årene, men Telemark peker seg fortsatt negativt ut sammenlignet med andre fylker på dette områder. Sammenligning av jevnhet på fylkesvegnettet i Statens vegvesen Region Sør. Trafikkulykker Tidligere skjedde 18% av ulykkene med hardt skadde og drepte på fylkesvegene på landsbasis. Dagens fylkesvegnett er langt mer trafikkert og fylkesvegenes andel av disse ulykkene utgjør nå 49% på landsbasis. På landsbasis er det særlig er utforkjøringsulykkene som dominerer på fylkesvegene. Av alle skadde og drepte på de nye fylkesvegene i perioden , er 42% utforkjøringsulykker, 10% fotgjengerulykker og bare 24% møteulykker. Disse forholdene gjelder i stor grad også for Telemark, men med store regionale forskjeller. For Telemark viser det seg også at antall hardt skadde og drepte i utforkjøringsulykker øker, mens antallet hardt skadde og drepte i møteulykker synker noe. Antallet ulykker totalt har gått noe opp i Telemark, mens antallet hardt skadde og drepte viser en svak nedgang de siste årene. 8

9 Personskadeulykker på fylkesveger fordelt på regionene i Telemark: Grenlandsregionen 47; 4 % 228; 20 % 60; 5 % 351; 32 % Utforkjøring Møte Kryss Fotgjenger Samme kjøreretning Annet 309; 27 % 138; 12 % Midt og Øst-Telemark: 18; 5 % 17; 5 % 14; 4 % 62; 17 % 174; 48 % Utforkjøring Møte Kryss Fotgjenger Samme kjøreretning Annet 75; 21 % Vest-Telemark: 3; 2 % 9; 7 % 6; 5 % 12; 9 % 33; 25 % 70; 52 % Utforkjøring Møte Kryss Fotgjenger Samme kjøreretning Annet 9

10 2. FØRINGER 2.1 Nasjonale føringer Stortingets behandling av Nasjonal transportplan gir føringer for forvaltning og utvikling av fylkesvegnettet. Dette innebærer at nasjonale mål som er fastlagt i Nasjonal Transportplan for perioden (Stortingsmelding nr 16, )) også gjelder for fylkeskommunen: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren (0-visjonen). Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transportsystemet skal være universelt utformet Mer godstrafikk på sjø og bane Mer kollektivtrafikk, gange og sykling i byene Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er også en sentral føring: "arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. " Det er flere lover som gir føringer for fylkesvegnettet, de fleste i er all hovedsak ivaretatt av føringene i NTP. For fylkeskommunen vil imidlertid ny Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet med ikrafttreden være av spesiell betydning. Loven gir klare føringer for at folkehelseperspektivet skal synliggjøres gjennom alt fylkeskommunalt arbeid, inkludert prioriteringer knyttet til forvaltning og utvikling av fylkesvegnettet: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. 10

11 2.2 Regionale føringer Regional planstrategi for Telemark ble vedtatt av fylkestinget i og definerer bærekraftig utvikling som en strategisk overbygning for utviklingen av Telemark. I bærekraftig utvikling legger man til grunn et helhetlig perspektiv der sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjoner inngår som tre likeverdige og gjensidige elementer. Idéen om bærekraftige Telemark er ment å være et ledende helhetsprinsipp som skal legges til grunn for kortsiktige valg og beslutninger for å fremme gode og langsiktige løsninger. I Regional planstrategi står det blant annet følgende om infrastruktur og transport: Visjonen om et bærekraftig Telemarkssamfunn realiseres gjennom effektive og klimavennlige kommunikasjoner (veg, jernbane, hamn, lufthavner, elektronisk kommunikasjon/breiband) hvor både holdbare sosiale forhold, holdbar økonomi og holdbart miljø ivaretas. Gode kommunikasjoner er nødvendige for å sikre gode levekår i hele Telemark. Internasjonalt nærings- og samfunnsliv gjør at det stilles stadig høyere krav til forflytning av informasjon, folk, varer og tjenester. Av andre aktuelle planer/strategier på regionalt nivå kan nevnes: - Strategi for reiseliv (i oppstartsfasen) - Strategi for nyskaping (i oppstartsfasen) - Kollektivplan for Telemark (rullering pågår) - Bystrategi for Grenland (interkommunalt strategisamarbeid i prosess) I sistnevnte arbeid har fylkestinget og kommunene i Grenland vedtatt strategi for økt miljøvennlig persontransport. I vedtaket forplikter kommuner og fylkeskommune seg til å delta med egne midler i tråd med felles prioriteringer som igjen gir føringer for prioriteringer i fylkesvegplanen. Blant annet inngår følgende tiltak som deler av en helhetlig tiltakspakke, i første omgang med fokus på arbeidsreiser: - Følge opp arbeidet med fortetting i bybåndet - Prioritere kollektivtrafikk og sykkel framfor bil ved tiltak på vegnettet for å endre konkurranseforholdet - Kontinuerlig bygge ut gang/sykkelvegnettet og attraktive byrom - Bruke restriktive tiltak for persontransport med bil for å øke framkommelighet for næringstransport. 11

12 3. OVERORDNEDE MÅL Nasjonale og regionale retningslinjer har tydelige føringer og målsettinger som er med å forme Telemark fylkeskommune sine mål innenfor areal og transport. Med bakgrunn i status, definerte føringer og gitte utfordringer formuleres følgende mål for fylkesvegplanen i perioden : Telemark skal ha - et bærekraftig transportsystem - trygg og stabil ferdsel på fylkesvegnettet 12

13 UTFORDRINGER OG BEHOV 4.1 Et bærekraftig transportsystem En sentral intensjon med forvaltningsreformen og overføringen av øvrige riksveger til fylkeskommunen er å bruke vegtiltak som et virkemiddel i et regionalt utviklingsperspektiv. I Regional planstrategi står det følgende: Siktemålet med å arbeide med temaet infrastruktur og transport er å fremme en effektiv infrastruktur som ivaretar behovet for forflytning og informasjon på slik måte at klima-, miljø- og lokalsamfunnsbelastningen blir minimal samtidig som nytteverdien for den enkelte, lokalsamfunn og regionen blir maksimal. I arbeidet med regional utvikling er balansen mellom de ovennevnte faktorer en stor utfordring. Stadig nye krav til effektiv og sikker transport skal balanseres med andre hensyn slik som klima, lokalmiljø, bokvalitet, arealforvaltning og folkehelse. Spesielle utfordringer En ser spesielt store utfordringer knyttet til trafikksikkerhet og miljøproblematikk. Fylkeskommunens ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet har økt betraktelig. Dagens vegnett har store mangler i forhold til nullvisjonens krav til sikre veger. Gjennomføring av tiltak med kjent sikkerhetsmessig effekt må videreføres og forsterkes gjennom et langsiktig og målrettet arbeid. De viktigste trafikksikkerhetsutfordringene på fylkesvegene er: - Hindre skader ved utforkjøringer ved å fjerne faremomenter nær veger med høyt fartsnivå. - Hindre ulykker med myke trafikanter ved å gjøre alle gangfelt til sikre kryssingspunkter, særlig i byer og tettsteder. Grenland har blant landets laveste kollektivandel sammenliknet med andre byområder. Tiltak for å få opp kollektivandelen vil gi positiv effekt i forhold til klimagassutslipp, lokal luftkvalitet, attraktive byrom og folkehelse. Tiltak på vegnettet er et av flere innsatsområder i arbeidet med utviklingen av et mer miljøvennlig transportsystem. Det er også langt igjen til et tilfredsstillende gang- og sykkelvegsystem i fylket, både når det gjelder å sikre skolebarn en trygg skoleveg og for å oppnå tilfredsstillende framkommelighet i bysentra. Statens vegvesen har laget en prioriteringsliste på g/s-tiltak på fylkesveger i fylket på til sammen 400 millioner kr. Behovene for tilrettelegging for kollektivtransport, utbygging av gang- og sykkelvegnett og universell utforming er store og kostnadskrevende. Det er en utfordring å sette av tilstrekkelig med midler for å få gjennomført tiltak med målbar effekt. Forurensingsforskriften er under revisjon og kan endre behovet for tiltak mot støy. Konsekvenser av vegtrafikk og veganlegg for vannforekomster og vassdrag må søkes begrenset i samarbeid med Fylkesmannen. 13

14 4.2 Vegens fysiske tilstand Forfall Forfallet på vegnettet er den største utfordringen man står overfor på fylkesvegnettet, og det er viktig å ha en klar strategi for hvordan forfallet skal håndteres. Hovedproblemet er forfallets størrelse. Selv om dagens bevilgninger øker til det dobbelte vil det ikke la seg gjøre å få bukt med forfallet innen overskuelig fremtid. Denne situasjonen er blant annet en følge av lave bevilgninger til drift og vedlikehold over mange år. Det er to hovedutfordringer knyttet til forfallet: - Stoppe forfallet for at vegene ikke skal fortsette å brytes ned - Ta igjen vedlikeholdsetterslepet Forfallet på eksisterende fylkesvegnett kan defineres slik: Begrep Definisjon Budsjett Beregnet behov Årlig forfall Vedlikeholdsetterslep = Akkumulert forfall i vegkapital Årlig nedbryting som skal holdes i sjakk ved alminnelig periodisk vedlikehold Forfallet har nådd så langt at alminnelig vedlikehold ikke er nok til å bringe vegen tilbake til den standarden den er ment å ha Drift/vedlikehold s-midler (skal stoppe forfallet) Investeringsmidler (skal ta igjen etterslepet) 238 mill kr per år 2.2 mrd kr De tekniske utfordringene ligger i at en god del av vegnettet har liten vegbredde med dårlig kantinnspenning og defekt eller ikke eksisterende drenssystem. Dette fører til at vegfundament og bærelag gjennomgående får større belastning enn nødvendig. Kombinert med dagens tunge kjøretøy, med høyt ringtrykk og ugunstige aksellastkombinasjoner, får man en raskere nedbrytningstakt enn hva dimensjoneringsforutsetningene tok høyde for. Dagens næringstransport er blant de som taper mest på dårlige veger. Sporete og ujamn veg med dårlig bæreevne og smal skulder gjør at næringslivet ikke kan utnytte sin transportkapasitet effektivt. Dette vil i praksis si at vegene er så dårlige at transportørene ikke får utnyttet lastekapasiteten maksimalt. Kostnadsutvikling Store deler av drift- og vedlikeholdsbudsjettet er bundet opp i flerårige funksjonskontrakter, normalt med en løpetid på 5 år. Kostnadsøkningen ved disse kontraktene har de siste årene vært store. Det er en utfordring å få en forutsigbarhet i forhold til disse kontraktene. Det har også vært betydelige kostnadsoverskridelser i flere av de større vegprosjektene de senere årene. Det er en utfordring å få på plass tilfredsstillende kostnadsoverslag som grunnlag for prioriteringer. 14

15 4. FINANSIERING Langtidsprioriteringene (LTP) som vedtas i juni hvert år legger føringer for fylkeskommunens økonomiske rammer som blir endelig fastlagt ved behandling av Mål- og budsjettdokumnet i fylkestinget i desember hvert år. LTP har et perspektiv på 10 år, med investeringsrammer for de første fire årene. På bakgrunn av LTP utarbeides årlige Mål- og budsjettdokument med et 4-års perspektiv og detaljert budsjett for ett år. Fylkesvegplanens rammer blir vedtatt i forbindelse med behandlingen av disse dokumentene. Med forvaltningsreformen er det innført en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkeskommunene med en årlig totalramme på 2 mrd kroner i NTP-perioden. Det er lagt til grunn at Telemark fylkeskommune kan få rentekompensasjon innen en årlig ramme på inntil 83 mill kroner i 10 år, slik det fremgår av statsbudsjettet for Dagens rammer er langt mindre enn skissert behov, og det er derfor nødvendig med stramme prioriteringer. I tillegg bør alternative finansieringsformer vurderes. I Nasjonal transportplan kap. 2, "Grunnlaget for meldingen" er prinsippet for finansiering av investeringer i byområder formulret slik: " Statens vegvesen mener at det fulle potensialet for bompenger bør tas ut i trafikksterke områder der det er grunnlag for dette, slik at det finnes statlige midler til prosjekter i distriktene som ikke kan finansieres med bompenger". Dette betyr at Staten ikke ser det som aktuelt å fullfinansiere sine prosjekter i byområder og på vegstrekninger med nok trafikk til å kreve inn bompenger. Denne holdningen kan også legges til grunn ved prioriteringer på fylkesvegnettet for å løse flere utfordringer. I Grenland foreligger det nå en konseptvalgutredning (KVU) hvor alternativ finansiering blir et sentralt virkemiddel for gjennomføring av en framtidig bypakke. Det vurderes også om rv 353 Rugtvedt Surtebogen (Gassvegen) kan finansieres i forbindelse med utbyggingen av E18. Fylkeskommunen bør også prioritere arbeidet med å få sin del av statlige tilskuddsmidler fra Belønningsordningen for Grenland og BRA-midler (universell utforming). Dette vil være viktige økonomiske bidrag. Fylkeskommunen må i tillegg til enhver tid jobbe mot statlige myndigheter for å synliggjøre behov knyttet til manglende rammeoverføringene i statsbudsjettet. Fylkeskommunenes involvering i revisjonen av NTP og prioriteringene som fastsettes der er også avgjørende. 15

16 5. STRATEGI Behovene og utfordringene på fylkesvegnettet er så store at det innenfor perioden ikke er mulig å imøtekomme dette fullt ut. Det må derfor gjøres en optimalisert fordeling av midler mellom drift/vedlikehold og investering. Samtidig som det innenfor begge områdene må prioriteres stamt. Strategigrep Følgende strategigrep ligger til grunn for endelig fordeling av midler: - Utnytte rentekompensasjonsordning for å kunne gjennomføre strategiske investeringstiltak - Kategorisere vegnettet basert på regional betydning - Større strategiske veginvesteringer i Grenland gjennomføres ved alternativ finansiering Kategorisering av vegnettet Som grunnlag for prioriteringer er fylkesvegnettet i Telemark inndelt i tre kategorier (Kategoriseringen er vist på kartet side 18..) - Strategisk viktige fylkeveger - Viktige fylkesveger - Øvrige fylkesveger Inndelingen er basert på tre kriterier: - Vegens forbindelsesfunksjon for næringsliv, reiseliv og annen verdiskaping - Trafikkmengde - Betydning for kollektivtransport Strategi for fordeling av midler Følgende strategi skal ligge til grunn for fordeling av midlene: Stoppe forfallet på strategisk viktige og viktige veger samt gjøre krisetiltak på øvrige fylkesveger med særlig dårlig tilstand. Prioritere framkommelighet på strategisk viktige veger, trafikksikkerhetstiltak samt miljøvennlige transporttiltak i Grenlandsområdet. Dette betyr at mye av drift- og vedlikeholdsmidlene vil gå til å opprettholde dagens standard på de viktigste vegstrekningene. På de øvrige vegene vil det ikke bli prioritert spesifisert vedlikeholdstiltak, med unntak av strekninger som er i særlig dårlig forfatning. Ordinært drift og vedlikehold gjennom funksjonskontraktene vil bli gjennomført på hele vegnettet. 16

17 Investeringstiltak prioriteres på de strategisk viktige strekningene. I perioden vil en også gjøre en innsats for å forbedre framkommeligheten for kollektivtransporten i Grenland samt tilrettelegge for g/s-trafikk i byområdet. Det vil ikke bli prioritert å bygge ordinære gang- og sykkelveger i distriktene i denne perioden. Det vil bli satt av investeringsmidler til årlige trafikksikkerhetstiltak for å videreføre arbeidet med 0-visjonen og for arbeid med å gjøre skolevegene tryggere. Videre strategisk arbeid For å være bedre rustet til å møte framtidens krav og utfordringer, vil det være viktig å ha fokus på følgende innsatsområder: - Samarbeid med kommuner - Samordnet areal og transportplanlegging - Alternativ finansiering - Bruk av funksjonskontrakter - Utarbeidelse av mer realistiske kostnadsoverslag Fylkesvegnettet fordelt på lengde i km og % Strategisk viktige Viktige Øvrige Sum Km 611,88 651, , ,659 % % Inndeling av fylkesvegnettet i Telemark 17

18 18

19 19

20 7. HANDLINGSPROGRAM Økonomiske rammer Totalramme De økonomiske rammene for fylkesveger i Telemark i årene framkommer i tabellen nedenfor. Tallene baserer seg på Mål- og budsjettdokumentet vedtatt i fylkestinget desember.2010 og samtidig vedtak om rentekompensasjonsordningen. Telemark fylkeskommune forventer strammere rammer i årene framover som følge av redusert inntektsvekst og økte finanskostnader. Reduksjonen i driftsrammene i planperioden i tabellen nedenfor er et resultat av dette salderingsbehovet. Fordelingen mellom drift/ vedlikehold og investering baserer seg på den valgte strategien omtalt i kap. 6. Strategien har to hovedpunkt: Stoppe forfallet på strategisk viktige og viktige veger samt gjøre krisetiltak på øvrige fylkesveger med særlig dårlig tilstand. Disse tiltakene finansieres over drift- og vedlikeholdsbudsjettet. Prioritere framkommelighet og trafikksikringstiltak på strategisk viktige vegstrekninger samt miljøvennlige transporttiltak i Grenlandsområdet. Disse tiltakene finansieres over investeringsbudsjettet Mill.kr (2010-nivå) Sum Foreløpig ramme, drift og vedlikehold, 178,3 178,3 178,3 178,3 713,2 (netto) Foreløpig ramme, investering, fylkesveger Sum budsjett fylkesveger 328,3 328,3 328,3 328, ,2 Rammer til fylkesveger vedtatt i MoB , i fylkestinget Gjennom statlige støtteordninger har fylkeskommunen mulighet til å innhente midler utover de ordinære budsjettene. For 2010 er Grenland tildelt 10 mill kr statlige belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.. Grenland søker om en 4-årig avtale fra med en totalramme på 270 mill. kroner. Det søkes hvert år om tildeling av BRA-midler på ca 4 mill. årlig. Økonomiske bindinger Kostnadene til funksjonskontraktene er i utgangspunktet å betrakte som bindinger, selv om kontraktene kan reguleres inntil 15 % uten endring av generalomkostningene i kontrakten. Det er en stor usikkerhet omkring kostnadsøkning knyttet til fornying av kontraktene. 20

21 I Telemark har vi følgende funksjonskontrakter: Mill.2010-kr Kontrakt Område Varighet Utløper Årlig kostnad mill.kr 0801 Vest-Telemark 6 år Lifjell 5 år Grenland 5 år Nedre Telemark sør 5 år Rjukan 5 år Vinje 5 år Elektro Nedre Telemark 5 år , Elektro/veglys Øvre Telemark 5 år , Veglys Nedre Telemark 5 år ,3 Betaling Aust-Agder for drifting 2,0 Sum 103,9 Årlige brutto kostnader til funksjonskontrakter på fylkesvegnettet i 2010 basert på MoB ,vedtatt i fylkestinget En del av investeringsmidlene er også bundet opp og vil ta en vesentlig del av rammene for perioden Dette er en kombinasjon av refusjoner, videreføring av igangsatte prosjekt, pålagte sikringsarbeider i tunneler og politiske vedtak. Tabellen under viser bindinger på fylkesvegnettet pr Prosjekt/tiltak Fylkestingsvedtak Bundet beløp pr Mill.2010 kr Frist/ Tilbakebetalingsavtale Fv 37 Jønjiljo og Prestura tunnelene 88,0 Pålagte sikringsarbeider. Faglig anbefalt gjennomført innen utløp av 2013 Fv 756 Mårem-Steinsbøle 11,0 Påbegynt arbeid avsluttes i 2011 Aksjon skoleveg Fv 34 Mjølnerv-Kleppv (gang- og sykkelveg) Fv 44 Gjerpensgt Stallmannsvingen (gangog sykkelveg) Fv 854 Hylland - Øyfjell Fylkestinget sak 44/09 Fylkesutvalget sak 07/01 og Fylkestinget sak 44/09 Fylkestinget Sak nr 11/09 SUM: 130,0 Bindinger på fylkesvegnettet pr ,0 Årlig ramme Aksjon skoleveg økes til 5,0 mill kr. 9,0 Tilbakebetales Porsgrunn kommune med kr. 1 mill pr. år fra ,0 Det finnes ikke noe formelt vedtak om tilbakebetaling til Skien kommune. Det er dog en forståelse mellom kommunen og vegvesenet at tilbakebetaling skal gjøres. 16,0 Tilbakebetales Vinje kommune når prosjektet ellers ville vært gjennomført. Fylkestinget har vedtatt forskuttering av fylkesveg 854 Hylland Øyfjell i sak nr 11/09, men Vinje kommune har foreløpig ikke godtatt refusjonsbetingelsene i fylkeskommunens vedtak. Prosjektet er ikke igangsatt. 21

22 7.2. Handlingsprogram - Drift og vedlikehold I tråd med strategien, kap. 6, er det prioritert å stoppe forfallet på strategisk viktige og viktige fylkesveger. Rammen fordeler seg på: - funksjonskontrakter - annet vedlikehold (egne kontrakter) - faste kostnader Gjennomføringen av drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontraktene omfatter delsinspeksjon av og tilsyn med vegnettet, dels gjennomføring av driftstiltak og enklerevedlikeholdstiltak. Funksjonskontraktene omfatter alle fylkesvegene. Driftstiltakene gjennomføres på basis av spesifiserte standardkrav for tiltak på den aktuelle vegtypen. Andre driftstiltak, som tilsyn og inspeksjoner av vegnettet, er relatert til behovet for å fange opp irregulære forhold, og kan være bestemt som en årlig, månedlig eller ukentlig frekvens. Vedlikeholdstiltakene bestilles dels innenfor rammen av prosessbaserte enhetspriser i kontraktene, dels som regningsarbeider med basis i oppgitte timepriser i kontraktene. Vedlikeholdstiltakene som dekkes av funksjonskontraktene er stort sett relatert til forhold som avdekkes gjennom tilsyn med vegnettet, som rensk av drenssystem, lapping av asfaltdekker, opprydding etter mindre ras og flom, utbedring og reparasjoner av mindre skader på vegutstyr osv. Funksjonskontraktene inneholder ikke alle relevante drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Dette gjelder blant annet dekkelegging, vegoppmerking og bruvedlikehold, samt fysiske vedlikeholdstiltak i tunnel. Disse tiltakene gjennomføres som egne kontrakter og er vist i tabellen nedenfor. Det forventes at kostnadsutviklingen for funksjonskontraktene fortsatt vil være økende. Det er derfor lagt inn en kostnadsøkning på nye funksjonskontrakter på 20%. Dersom økningen blir større enn dette må det løses innenfor rammene til drift og vedlikehold for det enkelte budsjettår. Konsekvensen er at midler til funksjonskontraktene prioriteres foran vedlikeholdstiltak. 22

23 Drift- og vedlikeholdsprogram fylkesveger 2011 (vedtatt i fylkestinget ) : Brutto bevilgning Driftskontrakter Vest-Telemark Lifjell Grenland Nedre Telemark Rjukan Vinje Betaling til Aust-Agder for drifting av Fv Betaling til Aust-Agder for drifting av Fv Driftskontrakt Elektro ØT Driftskontrakt Elektro NT Veglys NT Dekkelegging og oppmerking Dekker med nødvendige forarbeider Oppmerking Bruvedlikehold Bruer Bevegelige bruer Tunnelvedlikehold Uspesifisert vedlikehold tunneler Diverse tiltak i Høgenhei; Sikring av svelleleire, nedføringsrenner, bolting Restbeløp benyttes til tetting mellom fjell og overb i Maristien Annen drift og vedlikehold Strøm på veg Stoppe forfallet på strategisk viktige og viktige veger Øvrige kostnader drift og vedlikehold inkl reserve Sum Det forutsettes at tillatt totalvekt og aksellast på bruer settes ned i takt med utvikling av forfall på bruene. Spesielt må tilstanden til Dyrland bru på fv 503 og Flittig bru på fv 31 følges nøye. Endelig beslutning om nedsatt aksellast vil bli fattet etter en grundig gjennomgang av bruenes tilstand. 23

Fylkesvegplan for Telemark 2011-2019. Handlingsprogram 2011-14

Fylkesvegplan for Telemark 2011-2019. Handlingsprogram 2011-14 Fylkesvegplan for Telemark 2011-2019 Handlingsprogram 2011-14 Høringsutkast mars 2010 1 Forord 3 1. STATUS VED INNGANGEN TIL PLANPERIODEN 4 1.1 Generelt 4 1.2 Fylkesvegnettet 5 2. FØRINGER 9 2.1 Nasjonale

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2009/6069 - /Q13

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2014-2017

Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2014-2017 2011 Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2014-2017 Innhold Innledning... 3 Handlingsprogram 2014 2017... 4 Rammer... 4 Hensikt og mål... 4 Økonomi... 4 Tid... 4 Forventninger... 5 Mål og føringer... 5

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

SAK 42/09 UTTALE - FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM FOR EKSISTERANDE OG NYE FYLKESVEGAR 2010 2013

SAK 42/09 UTTALE - FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM FOR EKSISTERANDE OG NYE FYLKESVEGAR 2010 2013 SAK 42/09 UTTALE - FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM FOR EKSISTERANDE OG NYE FYLKESVEGAR 2010 2013 SAKSOPPLYSNING 1. Innleiing Buskerud fylkeskommune har invitert kommunar og interesseorganisasjonar til å utale

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

GRATIS GRATIS. Vegliste 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER. Telemark

GRATIS GRATIS. Vegliste 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER. Telemark GRATIS GRATIS Vegliste 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Telemark Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Telemark fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens

Detaljer

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms - i lys av ny kommunestruktur? Avdelingsdirektør Vegavdeling Troms Rigmor Thorsteinsen 05.12.2014 Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms 26.11.2014

Detaljer

Nasjonal Transportplan 2010-2019

Nasjonal Transportplan 2010-2019 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Tverretatlig plan (Avinor, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen) Den enkeltes etats strategier og tiltak i perioden 2010-2019 Forslag ble lagt frem 17.jan.2008

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland

Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland Felles saker i et regionalt samarbeid Forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrenser

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

SAKSFRAMLEGG BYPAKKE GRENLAND - FINANSIERINGSSELSKAP. Forslag til tilrådning frå fylkesrådmannen

SAKSFRAMLEGG BYPAKKE GRENLAND - FINANSIERINGSSELSKAP. Forslag til tilrådning frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE SAKSFRAMLEGG BYPAKKE GRENLAND - FINANSIERINGSSELSKAP Godkjent av: Fiona Thorvaldsen Arkivsaksnr.: 11/198 Arkivkode: Q00 Saksbehandlar: Aslaug Norendal Behandling i: Hovudutval for

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

Riksvegutredninger. Leif Magne Lillebakk. Statens vegvesen Region midt

Riksvegutredninger. Leif Magne Lillebakk. Statens vegvesen Region midt Riksvegutredninger Leif Magne Lillebakk Statens vegvesen Region midt Riksvegnettet Hovedpulsårene i det overordnede vegtransportsystemet Langstrakt land med spredt bosetting gir lange avstander og høye

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00).

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 15.10.2013 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/03162 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00).

Detaljer

1,5 millioner Belønningsmidler 2014. Bygge nytt ensidig fortau. 375 m. Prosjektet regnes med å være ferdigstilt våren 2015

1,5 millioner Belønningsmidler 2014. Bygge nytt ensidig fortau. 375 m. Prosjektet regnes med å være ferdigstilt våren 2015 Rapportering prosjekter Byutvikling, drift og kultur Prosjekt/tiltak Type tiltak Status Estimert ferdigstilt Kostnad Finansieringskilde Ansvar Kommentar detaljpling Greg. Dagssonsgate, strekning Øvregate/Skauenvege

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Sak: 9/2016 Saksbehandler: Askim kommune v/sølve Bjørkevoll og Trøgstad kommune v/marit L. Haakaas Forslag til vedtak:

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

GRATIS. Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER. Telemark

GRATIS. Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER. Telemark GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Telemark Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Telemark fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200506709-20 Arkivnr. 812.T07 Saksh. Aarethun, Thorbjørn Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2006 22.02.2006-23.02.2006

Detaljer

SAKSFRAMLEGG STRATEGI FOR AUKA MILJØVENNLEG PERSONTRANSPORT I GRENLAND

SAKSFRAMLEGG STRATEGI FOR AUKA MILJØVENNLEG PERSONTRANSPORT I GRENLAND TELEMARK FYLKESKOMMUNE SAKSFRAMLEGG STRATEGI FOR AUKA MILJØVENNLEG PERSONTRANSPORT I GRENLAND Godkjent av: Rolf Helge Grønås Arkivsaksnr.: 09/2608 Arkivkode: N00 Saksbehandlar: Birgitte Hellstrøm Behandling

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord. 16.04.2013 Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland

Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord. 16.04.2013 Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland Nordområdene Hovedgrep i planperioden Prioritering av E6 + de grensekryssende

Detaljer

Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger

Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger 35 Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger E18 Oslo Kristiansand 1. Innledning Ruta omfatter E18 fra kryss med rv 190 ved Loenga i Oslo til kryss med E39 i Kristiansand. På deler av ruta overskrider

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune

Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune Trafikksikringskonferanse for kommunane, 22.11.2011 Øivind Hauge Støle, leiar Fylkestrafikksikringsrådet Grunnlaget Fylkeskommunene sitt ansvar for trafikksikring,

Detaljer

Kommunevegplan. Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom

Kommunevegplan. Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom Kommunevegplan Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom ved Sidsel Bryne, Steinkjer kommune Kommunevegdagene 2007 1 Kommunevegplan 2007-2010

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidas transportsystem Det store bildet Byer - Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing - Bymiljøavtaler Regioner

Detaljer

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Prosjekter i nord 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt Planoppgaver Muligheter Prosjekter i nord Statlige føringer Nasjonal transportplan (NTP)

Detaljer

Innspill til handlingsprogram for riks- og fylkesveger 2014-17

Innspill til handlingsprogram for riks- og fylkesveger 2014-17 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 08.05.2012 027/12 HNY Kommunestyret 31.05.2012 041/12 HNY Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.:

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

Tunnelsikring i Sogn og Fjordane innspel til fellesmøte i Førde. Nils Magne Slinde

Tunnelsikring i Sogn og Fjordane innspel til fellesmøte i Førde. Nils Magne Slinde Tunnelsikring i Sogn og Fjordane innspel til fellesmøte i Førde Nils Magne Slinde Km 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Fylkesvegnettet - Veglengder og Trafikkmengder ÅDT >5000 3001-5000 1501-3000

Detaljer

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008 Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør Arendal 7. februar 2008 Transportkorridorer Korridorer i region sør Korridor 2: rv. 35 Korridor 3: E18, E39, rv. 23 Korridor 4: rv. 9 Korridor 5: E134,

Detaljer

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag)

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samkommunen Levanger - Verdal Tor Erik Jensen 8. april 2013 Organisering Overordnet mål for transportpolitikken til Nord- Trøndelag fylkeskommune Å tilby et effektivt,

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4 5.1 Overordnet planlegging

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT Arkivsak- dok 13/10613-1 LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 5. april 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 Til Sogn og Fjordane fylkeskommune V/ samferdsleavdelinga. Att.: Dina Lefdal Frå Trygg Trafikk i Sogn og Fjordane Dato: 18.5.2016 v/ Audun Heggestad Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Vedlegg 3 : Rutebeskrivelse

Vedlegg 3 : Rutebeskrivelse Vedlegg 3 : Vestviken Kollektivtrafikk AS Side 1 av 34 21.10.2010 INNHOLD : 1 GENERELT 1.1 Telemark fylke 1.2 Inndeling i rutepakker 1.3 Produksjon 2 RUTEPAKKENE 2.1 Detaljert produksjonsoversikt 2.2 Spesielle

Detaljer

Bransje- og leverandørdag 2014 Oppgaver og prosjekter Region nord 2014-2015

Bransje- og leverandørdag 2014 Oppgaver og prosjekter Region nord 2014-2015 Bransje- og leverandørdag 2014 Oppgaver og prosjekter Region nord 2014-2015 Foto: NRK Handlingsprogram riksveginvesteringer Region nord Økonomiske rammer 2014-2017 (mill.2014-kr) Post Nordland Troms Finnmark

Detaljer

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhet Nullvisjonen Nullvisjonen er en langsiktig visjon om et transportsystem som ikke krever

Detaljer

Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov

Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov 26.05.2013 Vegnett i Nord-Norge Fylke Riksveg Fylkesveg Komm. veg Sum off. veger Nordland 1 225 4 122 3 553 8 900 Troms

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Handlingsprogram 2015-18 ATP Telemark

Handlingsprogram 2015-18 ATP Telemark Handlingsprogram 2015-18 ATP Telemark Om handlingsprogrammet Handlingsprogrammet skal danne grunnlag for mål- og budsjettdokumenta i perioden 2015-18 og blir stadfesta for kvart år. Handlingsprogrammet

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer

Regional utviklingsavdeling

Regional utviklingsavdeling Regional utviklingsavdeling - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trendelag Kommuner og organisasjoner i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/05578-5 Dag Ystad 25.09.2013 Ønske

Detaljer

Vegliste 2009 Vegliste 2008

Vegliste 2009 Vegliste 2008 GRATIS GRATIS Vegliste 2009 Vegliste 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Telemark Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Telemark fylke inneholder opplysninger

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201105851-2 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.06.2011 23.06.2011 HØYRINGSUTTALE - STATENS

Detaljer

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016.

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016. Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 15/00798-1 Saksbehandler Jostein Vårlid Saksgang Hovedutvalg for miljø og utvikling Møtedato RULLERING AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019)

FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019) SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 08/1740-91 Løpenr.: 27387/09 Arkiv: 122N00 SAKSARKIV Saksbehandler: Øystein Olav Miland FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019) Innstilling

Detaljer

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200706630-21 Arkivnr. 8211 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.09.2009 23.09.2009 INNFARTSPARKERING I

Detaljer

Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag. 23. oktober 2013

Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag. 23. oktober 2013 Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag 23. oktober 2013 Stø kurs Økningen i persontransport skal tas med økt kollektivtilbud Standarden på fylkesveinettet opprettholdes, samt at vedlikeholdsetterslepet

Detaljer