Fri programvare - lønnsom innovasjon? Heidi Arnesen Austlid Direktør

Transkript

1 Fri programvare - lønnsom innovasjon? Heidi Arnesen Austlid Direktør heidi@friprog.no

2 1943 I think there is a world market for maybe five computers. Thomas Watson, Chairman of IBM 2

3 3

4 4

5 Fra visjoner til tiltak Opprettelse av IT-direktorat Opprettelse av Friprogsenteret Felles ikt-arkitektur Bruk av åpne standarder ODF og PDF i publisering Preferansepolitikk for valg av programvare ekommune strategien 5

6 6

7 Offentlig sektor har store utfordringer... Færre unge skal ta vare på flere eldre med knappere ressurser Offentlige arbeidsprosesser må organiseres smartere Offentlige tjenester må digitaliseres og tilgjengeliggjøres for alle Ressurser vil dermed frigjøres til å utføre andre oppgaver 7

8 Status quo i Norge... Norge ligger langt fremme internasjonalt 429 kommuner, 19 fylker og 341 statlige etater tar selvstendige IT-beslutninger og bruker 250 milliarder i året Stor kompleksitet og stort mangfold enkle digitale tjenester 8

9 Forvirring rundt offentlig it IKT-Norge har beregnet hvor mye it koster i offentlig sektor. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil ikt-bransjen omsette for rundt 215 milliarder i år. IKT-Norge anslår at det offentlige står for 35 prosent av dette, og kommer dermed frem til 75 milliarder kroner. I mars i fjor spurte Stortingets transport- og kommunikasjonskomité statsråd Heidi Grande Røys om hvor mye det offentlige bruker på it. Etter en lang utredning var svaret da, som nå, ullent: Basert dei ulike overslaga tilseier dette at offentleg sektor har samla iktutgifter som ligger ein stad mellom 6,5 og 11,5 milliardar kroner årleg. Det må understrekast at desse overslaga har monaleg uvisse. SSB har undersøkt hvor mye det offentlige investerer i programvare og utstyr. I 2006 var det 6,6 milliarder kroner. Det tar ikke høyde for drift- og vedlikeholdsutgifter, og mange mener uansett tallet er alt for lavt. 9

10 10

11 Hvem bruker Test Test TEst 11

12 Nye digitale bruksmønstre tvinger fram endring i organisering av arbeidsplasser, forretningsmodeller og leveranser Åpenhet, deling, gjenbruk og samarbeid er framtidens innovasjonsstrategi Fri programvare vil bidra til en samfunnsøkonomisk lønnsom og innovativ offentlig sektor Fri programvare bidrar til ny norsk næringsutvikling og endring av eksisterende forretningsmodeller 12

13 13

14 Hva er fri programvare? Lik all annen programvare Programvaren er leverandøruavhengig rettighetene ligger hos kunden utviklingsmiljøet er globalt Fri programvare er ikke gratis og reguleres også 14

15 Fri programvare gir Frihet til å bruke programvare Frihet til å studere og tilpasse Frihet til å distribuere programvaren Frihet til å forbedre Det handler om gjenbruk, deling og samarbeid 15

16 Status i offentlig sektor Delingstendens blant offentlige virksomheter er i vekst neste steg er gjenbruk For de fleste offentlige virksomheter er bruken av fri programvare relativt liten 50% av norske virksomheter benytter fri programvare, oftest i kombinasjon med proprietær programvare (MMI 2007) 3 av 5 IT-sjefer vurderer overgang til fri programvare (MMI 2007) En av fire kommuner bruker fri programvare, men kun 4,8 % benytter dette i størst mulig grad (Mandag Morgen for KS 2008) En av fem kommuner har ikke benyttet fri programvare (Mandag Morgen for KS 2008) 16

17 Åpenhet lønner seg Flere og flere velger fri programvare på grunn av stabilitet, sikkerhet og faglige begrunnelser Norske og internasjonale offentlige og private aktører velger fri programvare til store virksomhetskritiske systemer Økonomi er en dimensjon, men er ikke det avgjørende 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 «I disse tider der vi nå langsomt blir presset til å oppgradere til vista, et system vi egentlig ikke ønsker eller ser behovet for, er det ikke fritt for at man leker med tanken på å kunne erstatte dette operativsystemet med alternativ desktop. Men risikoen er stor og fallhøyden det samme for mindre offentlige enheter med avgrensede ressurser. Vi er imidlertid i en situasjon der vi i teorien nesten kunne operert med alternativt operativsystem på desktop. Vi benytter ibm programvare for samarbeid (lotus notes) som kan kjøre linux også på klientsiden Vi har fri programvare som basis for publisering /nettsider Ez publish Vi benytter java som basis for utvikling av et fagadministrativt støttesystem som står sentralt i vår virksomhet. De fleste av våre brukere ville som andre i offentlig forvaltning fått gjort sine oppgaver med alternativ gratis kontorstøttesystem(ulempen er alltid å lagre i format som gjør at andre kan lese dine dokumenter, men dette vil kunne være overkommelig) Men så har vi ett eksempel på et system (som svært mange andre i offentlig forvaltning benytter) som gjør det vanskelig såvidt jeg kan se, å skulle legge om. Det er kravet til å kjøre noark støttede arkivsystem og elektronisk saksbehandling. Vi benytter i dag Ephorte (som har en kjempestor del av offentlig forvaltning). Dette systemet er utviklet på dot.net som bla krever internet explorer og dot.net på desktop for å få til ut og innsjekking av dokumenter. Ephorte sier de har fått systemet til å fungere mot open office, men det hjelper lite dersom man er nødt til å kjøre windows og internetexplorer for å få det til å fungere likevel. Dersom det offentlige skal få fart på bruk av bruk av fri programvare som virkelig betyr noe, burde man kommet aktivt på banen for å få fram løsninger her som gjør at man kan benytte alternativ til windows på klient siden. Dette er forsåvidt et spørsmål om du kjenner til om det er mulig å kjøre ephorte med linux på desktop, og som tips til områder det kunne vært spennende å få fram prosjekter. Jeg tror skatteetaten er største bruker av ephorte.» 22

23 Det er økt behov for... teknisk, juridisk, faglig og økonomisk kompetanse kombinasjonsløsninger som ikke låser kundene informasjon om muligheter for å bruke fri programvare i kombinasjon med proprietære systemer godt dokumenterte og reelle gjenbruksløsninger fagsystemer innen avgjørende sektorer et bredere leverandørmarked som leverer på offentlig sektors krav og bevissthet om fri programvare 23

24 Business? 24

25 Marked med plass til flere Markedet for systemutvikling basert på fri programvare er i sterk vekst 50% av norske programvareselskaper benytter fri programvare (NTNU) Årlig omsetter industrien fri programvareprodukter og tjenester for over en milliard kroner (NTNU) I 2010 vil 3% av Europas BNP være basert på fri programvare (UNU-MERIT) I 2012 vil 90% av programvareutvikling være basert på fri programvare (Gartner) 25

26 26

27 27

28 «En av trendene jeg tror på er fri programvare» Terje Mjøs, adm dir ErgoGroup «Capgemini tar et helhetsansvar og er kundens «singlepoint-of-contact» vedrørende OSS» Capgemini «Det er ingen tvil om at fri programvare er på full fart inn i stadig flere virksomheter. For oss er dette nå en naturlig del av verktøykassa i prosjektene våre» Steria 28

29 «I dag har det gått så langt at det er uansvarlig for en bedrift å ikke vurdere åpen kildekode» Bekk «Uviklingen har gått fa communityprodukter til å bli tilpasset en mer kommersiell virksomhet» Red Hat «Nå etterspør kundene Linux fordi løsningene er konkurransedyktige på pris, kvalitet og fleksibilitet» Linpro 29

30 «Vår erfarenhet är att det fungerar bra att utveckla öppen programvara på ett öppet sätt och sämtidigt hålla produktkonfidaliteten intakt. Av 15 mill programkod for N770 är bara skapat av Nokia» Ari Jaaksi, Nokia «Det er virkelig kraft i åpen kildekode. Den reverserer måten virksomhetene anskaffer programvare... De betaler når behovet er der, ikke på forhånd.» Simon Phipps, Sun Microsystems 30

31 31

32 32

33 Business av dugnad? Kongsbergregionen definerte felles behov og delte utviklingskostnaden Dugnadfinansiering av videreutvikling 50 brukerkommuner/organisasjoner deler kostnadene Avstemming over utviklingsoppgaver Frivillig utviklingabonnement gir: 33 Alltid siste versjon Deltakelse i brukerforum Stemmerett Rett til å foreslå ny funksjonalitet

34

35 Open funding en framtidsmodell? Deling av kildekode, ideer, arbeidsinnsats og finansiering Basert på tilbud / etterspørsel Reduserer risiko for arbeid på ulønnsomme prosjekter Reduserer risiko for feil og svakheter (mange øyne som ser) Høy grad av verdiskapning (åpen innovasjon) Speed to market markedet selv bestemmer basert på sug Reklame, blest og informasjon om prosjekt lenge før start Markedsplass, ikke bare for etterspørrere Prosjekter kan selges inn stykkevis og delt Inspirerende (skaper lyst og positiv bølge ) 35

36 36

37 37

38 «Bytteøkonomien» Færre utviklingstimer, bedre kvalitet på kildekoden og høyere innovasjonstakt Global utviklingsavdeling Redusert risiko Ny norsk næringsutvikling Reduserte kostnader til distribusjon, salg og markedsføring Partnere fungerer som integrator og leverandøren som tilbyder av programvare, drift, brukerstøtte og andre tjenester relatert til produktet. Skjerpet konkurranse 38

39 Everything will be wiki - everything will be open source. Not because it s free, but it s better Nicolas Negroponte 39

40 40

41 41

42 42

43 Vinnerne er de som Velger åpenhet som innovasjonsmodell Blir best på tjenester og leveransegaranti (SLA) Satser på store fagsystemer innen avgjørende sektorer Satser på digitalt innhold Sikrer dokumentasjon og reelt gjenbruk Sikrer kunnskap for framtida Benytter fri programvare i sine tjenester og markedsfører muligheten for kombinasjonsløsninger 43

44 Friprogsenteret er en pådriver for verdiskaping i offentlige og private virksomheter. Som uavhengig kompetansesenter skaper vi trygghet for valg, bruk og deling. 44

45 Friprogsenterets løfter Verdiskaping gjennom deling Trygge valg gjennom kunnskap Smarte løsninger gjennom verktøy Innovasjon gjennom nettverk 45

46 Fri flyt av kunnskap 46

47 Offentlig delingsplattform for innhold, kildekode og prosjekter som er utviklet av offentlige midler Delingsbazaren skal muliggjøre deling, gjenbruk og samarbeid Tett samarbeid med Softwarebørsen og Programverket 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 Friprogsenteret et innovasjonsnav Større frihet, mer trygghet og bedre tjenester Framtidens utfordringer løses ved deling, gjenbruk og samarbeid Spre kunnskap, bygge nettverk og tilby arenaer for deling 54

55 «Det gjelder å holde seg i live for å se hvordan det går...» Håkon Lie, 103 år 55