Program for Hedmark fylkesting mandag 2.juni, tirsdag 3. juni og tirsdag 10.juni, onsdag 11.juni og torsdag 12. juni 2014

Transkript

1 Saksnr. Dato 14/ Program for Hedmark fylkesting mandag 2.juni, tirsdag 3. juni og tirsdag 10.juni, onsdag 11.juni og torsdag 12. juni 2014 De representanter som trenger overnatting i forbindelse med komitemøtene på Hamar bestiller dette selv. Se tidligere utsendt ark med praktisk informasjon om bl.a hotellavtaler i Hamar. Sekretariatet bestiller overnatting i Trysil. Bestilling av rom for gruppemøter under komitedagene, gjøres til: servicesenteret@hedmark.org. Sekretariatet bestiller grupperom i Trysil. Forfall med forfallsgrunn meldes så snart som mulig til fylkesordførerens kontor, e-post: dag.ronning@hedmark.org og hilde.kristin.hansen@hedmark.org jf. reglementets 7. Vararepresentanter møter først etter særskilt innkalling. Mandag 2. juni Komiteene drar på befaring: Samferdsel, miljø og overordnet planlegging Kl Felles avreise fra Fylkeshuset Kl Omvisning/orientering ved Hedmark Trafikk, herunder om arbeidet med gjennomgående billettering i kollektivtrafikken. Kl Orientering om Ringgatas forlengelse - Statens vegvesen v/hanne Finstad og Cato Løkken og fylkesrådet Kl Jernbane gjennom Hamar: Status, videre arbeid og utfordringer Hamar kommune v/tone Bjørgan Wabakken Kl Servering av lunsj Kl Felles avreise til Hamarregionen Utvikling (HRU) Kl Orientering v/daglig leder Svein Frydenlund Kompetanse og kultur Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Felles avreise fra Fylkeshuset Informasjon om Anno museum og omvisning på Norsk Migrasjonsmuseum v/ Harald Jacobsen, direktør Anno museum -Status Anno museum, utfordringer og viktige satsinger -Zlin-prosjektet Servering av lunsj Felles avreise til Kunstbanken Kunstbanken - Omvisning på utstillingen «Åssen er det du bær` deg, du vøl itte skam» v/ Inger Lise Libakken, formidlingsleder Felles avreise til Disen kulturveksttun Orientering om Disen kulturveksttun v/ Tor Inge Martinsen, styreleder Orientering om Prøysenhuset v/ Hogne Mo, daglig leder

2 Saksnr. Dato 14/ Økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Kl Kl Kl Kl Kl Kl Felles avreise med Bybuss 2 fra Skysstasjonen Hamar Informasjon om Prosjekt Urbane Turposter v/ Hamar og Hedmarken Turistforening, på Gapahukplassen, Furuberget Komitemedlemmene sykler langs Mjøsa til Pilgrimssenter Hamar Pilgrimssenter Hamar: Informasjon om Pilegrims-leden Sykler til Kulturhuset, lunsj og møte med Optimistene Felles avgang til Sagatun Brukerstyrte senter Informasjon om Sagatun Brukerstyrte senter Det er avsatt tid til gruppemøter på ettermiddagen for de partier som ønsker det. Tirsdag 3. juni Kl Kl Møte i valgnemnda møterom Storsjøen, 1. etg Plenumsmøte i Fylkestingsalen: Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 Strategi/rammesak Deretter er det ordinære komitémøter med saksbehandling. Komitémøtene holdes i følgende møterom: Storsjøen, 1. etg.: Femunden, 1. etg.: Mjøsa, 1. etg.: Kompetanse og kultur Økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Samferdsel, miljø og overordnet planlegging Tirsdag 10. juni Plenumsmøte i fylkestinget - Radisson Blu Resort i Trysil Kl Kl Kl Kl Kl Ordinært møte med: -Fylkesrådets redegjørelse -Spørretime -Fylkestingsmeldinger -Interpellasjoner og spørsmål -Innspill fra Ungdommens fylkesting Lunsj Avreise til Trysil sentrum, tursti (UU) og informasjon om flomvollen Turisme i Trysil v/ordfører Ole Martin Norderhaug. Felles middag med Oppland fylkesting Det er avsatt tid til gruppemøter på ettermiddagen for de partier som ønsker det.

3 Saksnr. Dato 14/ Onsdag 11. juni Felles fylkesting med Oppland. Tema: Samarbeid om utvikling i Innlandet Kl Kl Åpning ved fylkesordfører Dag Rønning Musikalsk innslag ved folkemusiker Else Myhr Hilsen til felles fylkesting v/ Statsråd Jan Tore Sanner (video) Innlandet sett fra Løvebakken v/ stortingsrepresentant Rigmor Aasrud Viktige områder for samarbeid i Innlandet Innlegg v/fylkesordfører Gro Lundby og fylkesrådsleder Per- Gunnar Sveen Innlandsutvalget «Er det noen områder der Innlandet har ressurser og/eller er posisjonert til å ta en ledende/sterkere rolle nasjonalt/internasjonalt?» v/ Sverre Narvesen, leder av Innlandsutvalget Politisk debatt og innspill Saker til behandling Kl Kl Lunsj Saker til behandling forts. Orienteringssaker: Jernbanepolitisk plattform for Hedmark og Oppland v/ fylkesvaraordfører Ivar Odnes «Mjøsnett» v/ fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Innlandets Skog- og trestrategi Målsettinger, status, resultater og videre framdrift v/ fylkesråd Lasse Juliussen, fylkestingsmedlem Kjetil Lundemoen og prosjektleder Even Mengshoel Debatt/innspill Kl Møteslutt Det er avsatt tid til gruppemøter på ettermiddagen for de partier som ønsker det. Kl Aperitiff Kl Lars Roar Langslet kåserer: «Christian Frederik og 1814» Musikalsk Innslag v/ Annar By Utdeling av Innlandets Trepris for 2014

4 Saksnr. Dato 14/ Kl Torsdag 12. juni Kl Kl Kl Middag Ordinært fylkesting saksbehandling Lunsj Ordinær saksbehandling fortsetter

5 Saknr. 14/ Saksbehandler: Geir Aalgaard Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole Fylkesrådet innstiller fylkestinget til å fatte følgende vedtak Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner vedlagte salgskontrakt mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen om avhending av tomannsbolig, og tomt på Storsteigen videregående skole. I tillegg godkjenner fylkestinget i henhold til kontrakten å erverve ca 880 kvm tomt tilbake fra Statens vegvesen. 2. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere salgskontrakten, samt formelt overføre eiendommen til Statens vegvesen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å forhandle om sluttoppgjøret for eiendomstransaksjonene. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Salgskontrakt med vedlegg - Situasjonskart Storsteigen videregående skole

6 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

7 Saksutredning Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole Sammendrag Alvdal kommune vedtok i sak 22/13 den 25. april 2013 ny reguleringsplan «RV 3 Kvernbekkdalen Steimosletta». Reguleringsplanen regulerer utskifting av broen over Glomma, samt noen endringer på RV 3 før og etter broen. I den sammenheng skal deler av veitraseen på RV 3 justeres på begge sider av broen. Denne justeringen medfører at berørte grunneiere må avstå noe eiendom til Statens vegvesen. Hedmark fylkeskommune må avstå en tomannsbolig som i dag står tett inntil RV 3. Tomannsboligen skal rives av Statens vegvesen. I tillegg må Hedmark fylkeskommune avstå noe areal i forbindelse med traseendringene. Partene har vært i forhandlinger, og er omforent om salgskontrakt. Kontrakten må godkjennes av fylkestinget før den er gyldig. Innledning og bakgrunn Reguleringsplanen «RV 3 Kvernbekkdalen Steimosletta» vedtatt av Alvdal kommune påvirker eiendomsgrensene til Storsteigen videregående skole. Bakgrunnen for det er at RV 3 kommer litt nærmere skolen. I tillegg skal det etableres en busslomme ved skolen for å gi enda bedre sikkerhet for myke trafikanter. Hedmark fylkeskommune var i løpende dialog med Statens vegvesen under utarbeidelse av forslaget til reguleringsplan. Rektor ved Storsteigen var en av representantene fra Hedmark fylkeskommune som deltok i dialogen med Statens vegvesen slik at Storsteigen videregående skole ble minst mulig berørt av endringene og samtidig fikk ihensyntatt elevenes trafikksikkerhet. Saksopplysninger fakta Eiendommen som skal avhendes er en tomannsbolig som er en del av den bygningsmassen som står på gnr/bnr 7/85 (Storsteigen videregående skole). Tomannsboligen inngår derfor som en del av eiendomsmassen som disponeres av Storsteigen videregående skole. Tomannsboligen ble oppført i 1950 og har i all hovedsak vært benyttet som utleiebolig til ansatte ved Storsteigen videregående skole. Boenhetene er leid ut per i dag, men leietakere er varslet at de må flytte ut innen utgangen av juni 2014 på grunn av at boligen må rives. Denne prosessen er ivaretatt av rektor ved Storsteigen som også formelt er utleier. Statens vegvesen og Hedmark fylkeskommune ble omforent om takstmann som takserte eiendommen. I henhold til vedlagte takst ble eiendommen taksert til kroner ,-. Denne taksten er lagt til grunn i vedlagte kontrakt. Statens vegvesen må også benytte deler av tilstøtende areal som anleggsområdet i anleggsperioden. Dette området er større en det arealet som varig skal avhendes til Statens vegvesen. Arealet som blir benyttet i anleggsprosessen og areal som varig blir overført til Statens vegvesen, fremkommer av vedlagte kart til kjøpekontrakten. Rektor ved Storsteigen er også involvert og holdes løpende orientert.

8 Det vil bli kompensert for eventuelle skader dette medfører for Hedmark fylkeskommune. Partene har i kjøpekontrakten blitt enige om premissene for hvordan dette skal løses. Videre har partene blitt enige om stripeareal langs RV 3 som avhendes til Statens vegvesen. Arealet fremkommer av vedlagte situasjonskart til kjøpekontrakten. Statens vegvesen må rive tomannsboligen for å få gjennomført vedtatte veiprosjekt. Dette er en kostnad som Statens vegvesen skal dekke. Statens vegvesen skal også innløse en naboeiendom gnr/bnr 7/220 til Storsteigen videregående skole. Hedmark fylkeskommune har blitt enige med Statens vegvesen om at deler av det arealet som ikke blir varig tatt i bruk av Statens vegvesen på den eiendommen, skal overføres til Hedmark fylkeskommune. Denne overføringen skal være en kompensasjon for det arealet som fylkeskommunen må avhende til veiformål. Dette arealet utgjør ca. 880 kvm og vil inngå i det endelige oppgjøret mellom partene i henhold til kjøpekontrakten. Det endelige sluttoppgjøret må gjennomføres når nye eiendomsgrenser er oppmålt, samt erstatninger som skal utbetales er klart. I Hedmark fylkeskommune er det fast praksis på å utarbeide dokumentasjon på alle bygninger som skal rives. Selv om tomannsboligen ikke skal rives av Hedmark fylkeskommune er det utarbeidet skriftlig dokumentasjon på denne tomannsboligen. Bakgrunnen for dette er at det er kjent at tomannsboligen skal rives når eiendommen overtas av Statens vegvesen. Hvis Hedmark fylkeskommune ikke ønsker å avhende eiendommen kan Statens vegvesen, i henhold til vedtatt reguleringsplan, ekspropriere eiendommen. Da vil det prosessen ta lengre tid, og verdien på eiendom som må avstås blir satt ved skjønn. Utfallet av dette skjønnet er ikke gitt på forhånd. Vurderinger Hedmark fylkeskommune må enten frivillig, eller gjennom ekspropriasjon avhende eiendom på Storsteigen videregående skole i henhold til vedtatt reguleringsplan av Alvdal kommune. For å få til en løsning som er best mulig for alle parter, har det vært mest hensiktsmessig å forhandle med Statens vegvesen om en frivillig avståelse. Utgangspunktet for forhandlingene er den omforente taksten som ble utarbeidet for tomannsboligen. Taksten reflekterer markedsverdien tomannsboligen ville hatt hvis eiendommen skulle blitt lagt ut på det åpne markedet for salg og videre benyttet som bolig. Salgssummen reflekterer derfor antatt markedsverdi. Når det gjelder eventuelle erstatninger for skader etc. som følge av arbeide med RV 3 har partene blitt enige om at denne problemstillingen tas opp når arbeidene er ferdigstilt. Det vurderes som den beste løsningen all den tid det først da har oversikt over omfanget av skader etc. Alternativet til å inngå salgskontrakt med Statens vegvesen er at Statens vegvesen må ekspropriere eiendommen i henhold til vedtatt reguleringsplan for området. Dette anses ikke som noen god løsning for partene.

9 Konklusjon Avhending av eiendommer av denne størrelse må vedtas av fylkestinget før de kan avhendes. Fylkesrådet anbefaler Fylkestinget å godkjenne vedlagte salgskontrakt mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen om avhending av tomannsbolig, og tomt på Storsteigen videregående skole. I tillegg godkjenner fylkestinget i henhold til kontrakten å erverve ca 880 kvm tomt tilbake fra Statens vegvesen. Avståelsen er nødvendig for at Statens vegvesen skal få gjennomført endringer på RV 3 i Alvdal. Det anbefales at fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere salgskontrakten, samt formelt overføre eiendommen til Statens vegvesen når endelig oppmåling er foretatt. Da endelig oppgjør skjer først når veiprosjektet er ferdig og nye grenser er oppmålt. Det anbefales at fylkesrådet delegeres fullmakt til å forhandle om sluttoppgjøret for eiendomstransaksjonene. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond.... Sett inn saksutredningen over denne linja

10 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 35/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/3950 Tittel: Saksprotokoll - Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole Behandling: Repr. Svein Borkhus (A) stilte spørsmål om sin habilitet i saken siden han har deltatt i behandlingen av reguleringsplanen for det aktuelle området som boligen ligger i som folkevalgt/ordfører i Alvdal. Komiteen erklærte Svein Borkhus habil i saken, jf. fvl. 6, annet ledd. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner vedlagte salgskontrakt mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen om avhending av tomannsbolig, og tomt på Storsteigen videregående skole. I tillegg godkjenner fylkestinget i henhold til kontrakten å erverve ca 880 kvm tomt tilbake fra Statens vegvesen. 2. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere salgskontrakten, samt formelt overføre eiendommen til Statens vegvesen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å forhandle om sluttoppgjøret for eiendomstransaksjonene. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Helge Thomassen som saksordfører. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

11 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

12 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 117/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/3950 Tittel: Saksprotokoll: Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner vedlagte salgskontrakt mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen om avhending av tomannsbolig, og tomt på Storsteigen videregående skole. I tillegg godkjenner fylkestinget i henhold til kontrakten å erverve ca 880 kvm tomt tilbake fra Statens vegvesen. 2. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere salgskontrakten, samt formelt overføre eiendommen til Statens vegvesen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å forhandle om sluttoppgjøret for eiendomstransaksjonene. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

13 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 35/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/3950 Tittel: Saksprotokoll - Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner vedlagte salgskontrakt mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen om avhending av tomannsbolig, og tomt på Storsteigen videregående skole. I tillegg godkjenner fylkestinget i henhold til kontrakten å erverve ca 880 kvm tomt tilbake fra Statens vegvesen. 2. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere salgskontrakten, samt formelt overføre eiendommen til Statens vegvesen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å forhandle om sluttoppgjøret for eiendomstransaksjonene. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

14 Saknr. 13/ Saksbehandler: Hilde Merete Godager 0425/39/611 - Solør videregående skole, avd. Sønsterud - Salg av rektorbolig med tilhørende tomt Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til a) å avhende rektorboligen ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud til eksisterende framleietaker til takst, ev. avhende rektorboligen til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietaker ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. b) å ta stilling til hvor stor tomt som skal inngå i salget av rektorboligen. c) ved behov å etablere og tinglyse eventuell vegrett til rektorboligen. d) å signere kontrakt vedrørende salg av rektorboligen. 2. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - 2 situasjonskart over eiendommen som viser hhv. beliggenhet og reguleringsstatus Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Saksutredning 0425/39/611 - Solør videregående skole, avd. Sønsterud - Salg av rektorbolig med tilhørende tomt Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har avhendet de fleste boliger som har vært i fylkeskommunens eiendomsportefølje, med unntak for enkelte boliger som ligger til enkelte skoler. Sistnevnte gjelder i hovedsak boliger som ligger til tidligere landbruksskoler. Det er en målsetting for eiendomsforvaltningen i Hedmark fylkeskommune å effektivisere areal og arealbruk. Eneboliger som er regulert til boligformål tillates som hovedregel ikke nyttet i fylkeskommunens tjenesteproduksjon. Rektorboligen ved Solør videregående skole disponeres i dag til bolig. Det er ikke lenger vanlig med boplikt og tilbud om tjenesteboliger til ansatte. Hedmark fylkeskommune har derfor ikke lenger behov for boligen. Særlig på grunnlag av disse forhold foreslås rektorboligen avhendet. Saken fremmes for Fylkestinget fordi Fylkesrådet ikke har fullmakt til å avhende rektorboligen. Saken reiser spørsmål om Fylkestinget kan godkjenne salg av rektorboligen med tomt, tomtestørrelsen, samt gi Fylkesrådet fullmakt til å gjennomføre salget direkte til eksisterende leietaker, samt sørge for at kjøper får tinglyst bruksrett til eksisterende veg over fylkeskommunens skoletomt. Saksopplysninger fakta Rammer for avhending av fast eiendom Fylkestinget er den formelle eier av fylkeskommunens bygningsmasse. Myndighet til salg av boliger med tilhørende tomt som ikke kan karakteriseres som «mindre», jf. reglement om delegert myndighet, er ikke delegert. Det er således Fylkestinget som må godkjenne et eventuelt salg. Tilsvarende forholder det seg ved etablering av evigvarende rettigheter på fylkeskommunens eiendom, slik som f.eks. en stedsevarig adkomst/vegrett. Rektorboligen er søkt fradelt. Søknad om fradeling av eiendommene ble sendt Åsnes kommune 17. mars Dersom rektorboligen tillates fradelt, vil det bli begjært oppmåling. Eksisterende opparbeidet boligtomt utgjør ca. 2 mål. Endelig størrelse vil bli fastsatt i forbindelse med kommunens oppmåling og i samråd med rektor og eiendomssjef. Det er, med grunnlag i anbudskonkurranse, innhentet en boligsalgsrapport (tilstandsrapport med verdi- og lånetakst). En slik apport er særlig valgt av hensyn til trygghet for kjøper og selger, og

16 dessuten fordi eier selv ikke har disponert boligen. Markedsverdien er av takstmann vurdert til kroner ,-. Om boligen og beliggenheten Rektorboligen ved skogskolen, Sønsterud 25, 2280 Gjesåsen, er oppført i Opparbeidet tomt er på ca. 2 mål. Den ble i følge rektor ved skolen kjøpt av Landbruksdepartementet i 1981 til bruk som tjenestebolig for rektor og ble brukt til dette formål frem til Bruttoarealet (BTA) utgjør ca. 112 m2. På tomten er det ellers oppført en garasje på ca. 44 m2 BTA. Rektorboligen har i følge fylkessjef for samferdsel, kulturminner og plan ingen spesiell verneverdi. Som det vises på vedlagte kart ligger rektorboligen i utkanten av skoletomta og i tilknytning til et mindre boligområde. Dette området, inkl. rektorboligen, er regulert til boliger og således ikke til offentlig formål slik resten av skoletomta er. Adkomst til rektorboligen går som til de øvrige boliger på nevnte boligområde, over skoletomta. Rektorboligen er tilknyttet offentlig vann og har eget kloakkanlegg. Det hviler ingen tinglyste heftelser på skoletomta utover enkelte servitutter som gjelder veg, jordskifte og kraftlinjer. Om bruk Solør videregående skole disponerer, med grunnlag i en internhusleiekontrakt, all bygningsmassen som hører under fylkeskommunens tre undervisningslokasjoner i Solør. Siden 1995 er rektorboligen, med grunnlag i fremleiekontraker, brukt som gjennomgangsbolig for ansatte ved Sønsterud. I følge rektor kan rektorboligen avhendes. Rektor har anbefalt at rektorboligen selges med opparbeidet tomt til eksisterende framleietaker, som i følge rektor har vært lærer ved skolen i ca. 7 år. Framleier ønsker å erverve rektorboligen, og er kjent med at sak om avhending vil bli forelagt for Fylkestinget i juni Leieforholdet er ikke avviklet. Solør videregående skole har tidligere hatt henvendelser om opprettelse av hybelhus i tilknytning til rektorboligen. Skolen anser det vil være uheldig om det skulle bli etablert næringsvirksomhet i konkurranse med eget elevinternat på Sønsterud. Skolen anbefaler derfor at det ved et ev. salg tinglyses klausul på tomta om at den i fremtiden ikke skal brukes som hybelhus. Inntektene ved salget Skolen foreslår at inntektene ved salget benyttes til ekstraordinære, bygningsmessige investeringer i undervisningslokaler ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud. Vurderinger Avhending Det er som nevnt ikke lenger vanlig med boplikt og/eller tilbud om tjenesteboliger i Hedmark fylkeskommune. Rektorboligen er regulert til boligformål og nyttes til bolig. Rektorboligen er ikke egnet til bruk i fylkeskommunens tjenesteproduksjon, og kan heller ikke uten videre benyttes til

17 slikt formål. Boligutleie er ikke en av fylkeskommunens kjernevirksomheter. Det er således ikke lenger behov for boligen. Avhending vil medføre at eier/utleiers forpliktelser bortfaller. Forpliktelsene omfatter blant annet huseieransvaret, forvaltningskostnader og utvendig vedlikehold. Tatt i betraktning at det er en målsetting å effektivisere areal og arealbruk for å oppnå kostnadsbesparing, bør rektorboligen avhendes. Det er videre et spørsmål hvor mye areal som kan følge en eventuell avhending uten at dette får konsekvenser for skolens framtidige arealbehov. Opparbeidet tomt tilknyttet rektorboligen er i dag på ca. 2 mål. Arronderingsmessige og praktiske hensyn kan imidlertid tilsi at nærmere 3 mål avhendes. Ettersom oppmåling foreløpig ikke har funnet sted, anbefales det at Fylkesrådet får fullmakt til å ta stilling til en hensiktsmessig tomtestørrelse. Grunnet store skogarealer og rektorboligens beliggenhet er det ikke sannsynlig at salg av ca. 3 mål boligtomt vil være til hinder for ev. utvidelse av skolen på et senere tidspunkt. I Hedmark fylkeskommune har det blitt praktisert at leietakere som har disponert en fylkeskommunal bolig i lengre perioder, tilbys kjøp til takst når boligen skal avhendes. Eksisterende framleietaker har disponert eiendommen i ca. 7 år, og Fylkesrådet anser derfor ut fra likhetshensyn at direktesalg til takst bør tilbys eksisterende framleietaker. Dersom eksisterende leietaker ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud, legges eiendommen ut for salg i markedet til høystbydende. Bruk av salgsinntekter Kostnadene ved å tilrettelegge for salg bæres av fylkeskommunen som har initiert salget, jf. avhendingslovens 2-6, 1. og 2. ledd. Kostnadene ved salg trekkes fra salgsinntekten. Skolen har i e-post datert 13. mars 2013 anbefalt at inntektene ved salg benyttes til investeringer i undervisningslokaler ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud. Fylkesrådet merker seg innspillet, men anser at inntektene må benyttes til investeringer i den rekkefølge de er prioritert i økonomiplan. Sluttoppgjøret bør således avsettes på ubundet kapitalfond. Adkomst Ettersom adkomstveg til rektorboligen går over skoletomta, kan det, dersom tidligere vegrettsavtale ikke blir godkjent av kommunen, bli nødvendig å etablere ny vegrettsavtale. Slik avtale bør kjøper om ønskelig få tinglyst som en stedsevarig rettighet på fylkeskommunens grunn, for å sikre at ev. fremtidige erververe av skoletomta ikke i god tro utsletter vegretten. Av praktiske årsaker anbefales det at Fylkesrådet får fullmakt til å inngå slike avtaler. Klausulering Skolen har anbefalt at det tinglyses en heftelse på salgsobjektet som innebærer forbud mot at det etableres konkurrerende virksomhet på den utskilte eiendommen/salgsobjektet. En slik klausulering vil bare få betydning for det tilfellet at eiendommen etter søknad fra ny kjøper tillates omregulert til næringsvirksomhet. Fylkesrådet er enig i at en slik etablering vil være

18 uheldig, men finner det vanskelig effektivt å kontrollere slike forhold. Fylkesrådet anser derfor at slik klausulering ikke skal finne sted. Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte drøfting legger Fylkesrådet saken fram for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til a) å avhende rektorboligen ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud til eksisterende framleietaker til takst, ev. avhende rektorboligen til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietaker ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. e) å ta stilling til hvor stor tomt som skal inngå i salget av rektorboligen. f) ved behov å etablere og tinglyse eventuell vegrett til rektorboligen. g) å signere kontrakt vedrørende salg av rektorboligen. 2. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond.... Sett inn saksutredningen over denne linja

19 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 36/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/9904 Tittel: Saksprotokoll /39/611 - Solør videregående skole, avd. Sønsterud - Salg av rektorbolig med tilhørende tomt Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til a) å avhende rektorboligen ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud til eksisterende framleietaker til takst, ev. avhende rektorboligen til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietaker ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. b) å ta stilling til hvor stor tomt som skal inngå i salget av rektorboligen. c) ved behov å etablere og tinglyse eventuell vegrett til rektorboligen. d) å signere kontrakt vedrørende salg av rektorboligen. 2. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Rune Øygarden som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

20 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 118/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/9904 Tittel: Saksprotokoll: 0425/39/611 - Solør videregående skole, avd. Sønsterud - Salg av rektorbolig med tilhørende tomt Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til a) å avhende rektorboligen ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud til eksisterende framleietaker til takst, ev. avhende rektorboligen til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietaker ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. b) å ta stilling til hvor stor tomt som skal inngå i salget av rektorboligen. c) ved behov å etablere og tinglyse eventuell vegrett til rektorboligen. d) å signere kontrakt vedrørende salg av rektorboligen. 2. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

21 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 36/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/9904 Tittel: Saksprotokoll /39/611 - Solør videregående skole, avd. Sønsterud - Salg av rektorbolig med tilhørende tomt Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til a) å avhende rektorboligen ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud til eksisterende framleietaker til takst, ev. avhende rektorboligen til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietaker ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. b) å ta stilling til hvor stor tomt som skal inngå i salget av rektorboligen. c) ved behov å etablere og tinglyse eventuell vegrett til rektorboligen. d) å signere kontrakt vedrørende salg av rektorboligen. 2. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

22 Saknr. 14/ Saksbehandler: Hilde Merete Godager 0417/217/1 - Salg av boliger på Jønsberg Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger fram saken for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til å avhende Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre), 269 (Jønsbergstue søndre) og Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) med tilhørende tomter, samt ta stilling til en hensiktsmessig størrelse på disse. 2. Fylkesrådet gis fullmakt til å selge Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre) og Jønsbergvegen 269 (Jønsbergstue søndre) til takst direkte til eksisterende framleietakere, eventuelt avhende boligene til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietakere ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. 3. Bretta seksjoneres ikke. Fylkesrådet gis fullmakt til å legge ut og selge Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) i det åpne marked. Husleiekontrakter som gjelder Bretta overføres ny eier sammen med eiendommen. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å gi kjøpere av ovennevnte boligeiendommer en stedsevarig tinglyst rett til bruk av eksisterende adkomstveg til boligene, samt utferdige avtaler vedrørende ev. nødvendig tilslutning til Jønsbergs interne vann- og kloakkledninger. 5. Fylkesrådet gis fullmakt til å signere salgskontrakter og nødvendige avtaler som angitt i punkt 4 ovenfor. 6. Sluttoppgjøret for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Situasjonskart som viser boligenes beliggenhet Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

23 Saksutredning 0417/217/1 - Salg av 3 boliger ved Jønsberg videregående skole Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har avhendet de fleste boliger som har vært i fylkeskommunens eiendomsportefølje med unntak for enkelte boliger som ligger til enkelte skoler. Sistnevnte gjelder i hovedsak boliger som ligger til tidligere landbruksskoler. Jønsberg videregående skole disponerer all bygningsmassen som hører under Jønsberg. Det er oppnådd enighet med skolen om at eneboligene kalt Jønsbergstue søndre (Jønsbergvegen 269), Jønsbergstue nordre, (Jønsbergvegen 267), samt tremannsboligen Bretta (Jønsbergvegen 304/306), kan utgå av skolens leieportefølje. Saken reiser spørsmål om boligene kan selges, verneverdighet, adkomst, vann og kloakk som det må tas hensyn til i forbindelse med et eventuelt salg. Som det vil fremgå av det følgende anser Fylkesrådet det hensiktsmessig å avhende disse boligene. Saken fremmes for Fylkestinget fordi Fylkesrådet ikke har fullmakt til å avhende boligene. Saksopplysninger fakta Det er en målsetting for eiendomsforvaltningen i Hedmark fylkeskommune å effektivisere areal og arealbruk. Det er i Hedmark fylkeskommune ikke lenger vanlig å kreve boplikt i forbindelse med tilsetningsforhold, herunder å tilby tjenesteboliger. Det er således ikke lenger behov for slike boliger. Eneboliger som er regulert til boligformål tillates som hovedregel ikke nyttet i fylkeskommunens tjenesteproduksjon. Avhending av boligene som leies ut til boligformål, vil medføre en arealeffektivisering og kostnadsbesparing for Hedmark fylkeskommune. Rammer for avhending av fast eiendom Fylkestinget er den formelle eier av fylkeskommunens bygningsmasse. Myndighet til salg av boliger med tilhørende tomt som ikke kan karakteriseres som mindre, er ikke delegert. Det er således Fylkestinget som må godkjenne et eventuelt salg. Tilsvarende forholder det meg etablering av evigvarende rettigheter på fylkeskommunens eiendom, som f.eks. adkomstrett.

24 Boligene med opparbeidede tomter er søkt fradelt. Det er gitt tillatelse til fradeling etter jordlova. Sak om fradeling etter plan- og bygningsloven er under behandling i Stange kommune. Dersom boligeiendommene tillates fradelt, vil det bli begjært oppmåling. Ca. størrelse og grenser for boligtomtene er foreslått i samråd med Jønsberg videregående skole. Endelig størrelse vil bli fastsatt i forbindelse med kommunens oppmåling. Det er innhentet boligsalgsrapport på eiendommene som inneholder takstmanns vurdering av markedsverdi. Jønsbergvegen 267 er taksert til kroner ,-. Jønsbergvegen 269 er taksert til kroner ,- og Jønsbergvegen 304/306 er taksert til kroner ,-. Om boligene og beliggenheten Jønsbergstuene (nordre og søndre) er to eneboliger som er oppført i ca De er hver på ca. 125 m2 BTA, kfr. beliggenheten på vedlagte kart. Fylkessjef for samferdsel, kulturminner og plan anser at boligen har en forholdsvis høy verneverdi. Jønsbergstue søndre er ifølge en vurdering foretatt hos nevnte fylkessjef i en dårligere forfatning enn Jønsbergstue nordre. Uthuset ved Jønsbergstue nordre er på ca. 55 m2 BTA og har også en høy verneverdig(verneklasse 4 til 5) i følge fylkessjef for samferdsel, kulturminner og plan. (Verneklasse 4 vil her si at bygningen først kan endres eller ombygges etter faglig godkjenning fra kulturvernmyndighet. Verneklasse 5 vil her si at bygningen ikke bør endres eller ombygges og at eieren skal innhente faglig vurdering fra kulturvenmyndighet før endringer eller vedlikehold utføres.) Uthuset ved Jønsbergstue nordre er restaurert iht. antikvariske prinsipper. Uthuset ved Jønsbergstue søndre er revet. Tremannsboligen som er benevnt Bretta er oppført i ca og utgjør ca. 711 m2 BTA, kfr. beliggenheten på vedlagte kart. Boligen har to boenheter i 1. etasje og en i 2. etasje. I følge fylkessjef for samferdsel, kulturminner og plan har Bretta en lavere verneverdi, -verneklasse 3. (Verneklasse 3 vil her si at bygningen kan endres eller ombygges etter godkjenning av kommunal myndighet som innhenter faglig godkjenning fra kulturvernmyndighet). Uthuset som er oppført på den opparbeidede boligtomten er på ca. 35 m2 BTA. Om bruk Skolen har forestått framleie av boligene og mottatt inntektene fra utleien. Eksisterende framleietakere på Jønsbergstue søndre og Jønsberg nordre har bodd i boligene hhv. siden og En av framleietakerne på Bretta har disponert den ene leiligheten siden De øvrige to framleietakere har disponert hver sin leilighet i mindre enn 3 år. Framleietakerne er varslet om at boligene er planlagt solgt og at de vil få tilbud om å overta boligene til takst, samt at sak om avhending vil bli forelagt for Fylkestinget i juni Leieforholdene er ikke avviklet. Adkomst, vann og kloakk

25 Adkomst til boligene er over fylkeskommunens grunn. Det er ikke oppnådd enighet med naboer om alternativ adkomstveg. Hedmark fylkeskommune må derfor etablere en avtale om bruksrett til eksisterende veg som kjøper får tinglyst som en stedsevarig rettighet på fylkeskommunens grunn. Det må likeledes etableres en avtale som regulerer drift og vedlikehold av adkomstvegen. De tre boligene er alle tilkoblet Jønsberg interne vannledning som igjen er tilkoblet kommunal ledning. Avløp fra Bretta går likeledes til Jønsbergs interne nett før tilkobling til kommunal ledning. Det må således også skrives en kontrakt som regulerer ansvarsforholdene vedrørende Jønsbergs interne vann- og kloakkledninger i forbindelse med salg av boligene. Vurderinger Tjenesteboliger er ikke lenger nødvendig for fylkeskommunens tjenesteproduksjon. De aktuelle boligene er avsatt til boligformål og er heller ikke egnet til annen bruk enn bolig. Bygningsmassen som hører under Jønsberg er stor og omfatter ca m2 BTA og totalt 28 bygninger. Siden det er en målsetting å effektivisere areal og arealbruk, bør derfor de tre boligene avhendes. Det er opplyst at alle framleietakere har fått tilbud om å overta boligene til takst. Dette har vært praktisert i tilfeller hvor leietakere har disponert en fylkeskommunal bolig over lengre tid. Eksisterende framleietakere i Jønsbergstuene har disponert eiendommen i hhv. ca. 10 og ca. 26 år, og Fylkesrådet anser derfor at direktesalg til takst bør tilbys eksisterende framleietaker. Bretta består imidlertid av 3 boenheter. Når det gjelder Bretta anser Fylkesrådet at det ikke er aktuelt å seksjonere før salg. Det er således ikke aktuelt å tilby alle tre framleietakere overtagelse av Bretta til takst. Det er for øvrig kun en av framleietakerne som har disponert en av leilighetene i lengre tid, ca. 10 år. Fylkesrådet anser det imidlertid ikke rimelig at vedkommende av den grunn kan få forkjøpsrett til hele boligen. Bretta bør derfor legges ut for salg i det åpne markedet. Eksisterende leiekontrakter overdras sammen med boligen slik avhendingslovas 8-6 annet ledd gir anledning til. Ettersom fylkessjef for samferdsel, kulturminner og plan anser at alle boligene er verneverdige, bør det gjøres oppmerksom på dette i ev. salgsprospekt og/eller i salgskontrakter. Boligene er imidlertid ikke vernet, men vilkår kan bli satt av kommunen i forbindelse med ev. søknadspliktige tiltak på boligene. Kostnader med å klargjøre eiendommene for salg bæres av fylkeskommunen i samsvar med avhendingslovens 2-6, 1. og 2. ledd. Fylkesrådet anbefaler at boliger som legges ut for salg i det åpne marked bør administreres av megler. Tilsvarende gjelder for oppgjør. I forbindelse med et ev. salg vil det være nødvendig å etablere særskilte avtaler som regulerer kjøpernes adkomst til boligen over fylkeskommunens grunn, samt tilkobling til Jønsberg interne vann og kloakkledninger.

26 Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte drøfting, hvor særlig hensynet til arealeffektivitet er vektlagt, legger Fylkesrådet saken frem for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til å avhende Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre), 269 (Jønsbergstue søndre) og Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) med tilhørende tomter, samt ta stilling til en hensiktsmessig størrelse på disse. 2. Fylkesrådet gis fullmakt til å selge Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre) og Jønsbergvegen 269 (Jønsbergstue søndre) til takst direkte til eksisterende framleietakere, eventuelt avhende boligene til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietakere ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. 3. Bretta seksjoneres ikke. Fylkesrådet gis fullmakt til å legge ut og selge Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) i det åpne marked. Husleiekontrakter som gjelder Bretta overføres ny eier sammen med eiendommen. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å gi kjøpere av ovennevnte boligeiendommer en stedsevarig tinglyst rett til bruk av eksisterende adkomstveg til boligene, samt utferdige avtaler vedrørende ev. nødvendig tilslutning til Jønsbergs interne vann- og kloakkledninger. 5. Fylkesrådet gis fullmakt til å signere salgskontrakter og nødvendige avtaler som angitt i punkt 4 ovenfor. 6. Sluttoppgjøret for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond.... Sett inn saksutredningen over denne linja

27 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 37/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/2196 Tittel: Saksprotokoll /217/1 - Salg av boliger på Jønsberg Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger fram saken for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til å avhende Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre), 269 (Jønsbergstue søndre) og Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) med tilhørende tomter, samt ta stilling til en hensiktsmessig størrelse på disse. 2. Fylkesrådet gis fullmakt til å selge Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre) og Jønsbergvegen 269 (Jønsbergstue søndre) til takst direkte til eksisterende framleietakere, eventuelt avhende boligene til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietakere ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. 3. Bretta seksjoneres ikke. Fylkesrådet gis fullmakt til å legge ut og selge Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) i det åpne marked. Husleiekontrakter som gjelder Bretta overføres ny eier sammen med eiendommen. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å gi kjøpere av ovennevnte boligeiendommer en stedsevarig tinglyst rett til bruk av eksisterende adkomstveg til boligene, samt utferdige avtaler vedrørende ev. nødvendig tilslutning til Jønsbergs interne vann- og kloakkledninger. 5. Fylkesrådet gis fullmakt til å signere salgskontrakter og nødvendige avtaler som angitt i punkt 4 ovenfor. 6. Sluttoppgjøret for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Frank Willy Bjørneseth som saksordfører. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

28 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

29 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 119/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/2196 Tittel: Saksprotokoll: 0417/217/1 - Salg av boliger på Jønsberg Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger fram saken for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til å avhende Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre), 269 (Jønsbergstue søndre) og Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) med tilhørende tomter, samt ta stilling til en hensiktsmessig størrelse på disse. 2. Fylkesrådet gis fullmakt til å selge Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre) og Jønsbergvegen 269 (Jønsbergstue søndre) til takst direkte til eksisterende framleietakere, eventuelt avhende boligene til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietakere ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. 3. Bretta seksjoneres ikke. Fylkesrådet gis fullmakt til å legge ut og selge Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) i det åpne marked. Husleiekontrakter som gjelder Bretta overføres ny eier sammen med eiendommen. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å gi kjøpere av ovennevnte boligeiendommer en stedsevarig tinglyst rett til bruk av eksisterende adkomstveg til boligene, samt utferdige avtaler vedrørende ev. nødvendig tilslutning til Jønsbergs interne vann- og kloakkledninger. 5. Fylkesrådet gis fullmakt til å signere salgskontrakter og nødvendige avtaler som angitt i punkt 4 ovenfor. 6. Sluttoppgjøret for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

30 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 37/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/2196 Tittel: Saksprotokoll /217/1 - Salg av boliger på Jønsberg Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til å avhende Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre), 269 (Jønsbergstue søndre) og Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) med tilhørende tomter, samt ta stilling til en hensiktsmessig størrelse på disse. 2. Fylkesrådet gis fullmakt til å selge Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre) og Jønsbergvegen 269 (Jønsbergstue søndre) til takst direkte til eksisterende framleietakere, eventuelt avhende boligene til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietakere ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. 3. Bretta seksjoneres ikke. Fylkesrådet gis fullmakt til å legge ut og selge Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) i det åpne marked. Husleiekontrakter som gjelder Bretta overføres ny eier sammen med eiendommen. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å gi kjøpere av ovennevnte boligeiendommer en stedsevarig tinglyst rett til bruk av eksisterende adkomstveg til boligene, samt utferdige avtaler vedrørende ev. nødvendig tilslutning til Jønsbergs interne vann- og kloakkledninger. 5. Fylkesrådet gis fullmakt til å signere salgskontrakter og nødvendige avtaler som angitt i punkt 4 ovenfor. 6. Sluttoppgjøret for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

31 Saknr. 14/ Saksbehandler: Arne Schei Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune skal fortsatt eie og utvikle eiendommen Fylkeshus Fylkesrådet vil følge opp de initiativ som er gjort for å leie ut Fylkeshus 2 til fortrinnsvis en stor aktør. Det gås samtidig bredere ut i markedet for å leie ut Fylkeshus 2. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Notat fra Siv.ing Knut Jahr AS, datert 8. mai 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

32 Saksutredning Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg Innledning og bakgrunn Statens vegvesen har sagt opp sin leieavtale med Hedmark fylkeskommune for Fylkeshus 2 i brev av , med virkning fra Konsekvensen av at Statens vegvesen ikke viderefører leiekontrakten med Hedmark fylkeskommune, er at det ikke vil være noen leietaker i Fylkeshus 2, og dermed bortfall av leieinntekter på ca 4,2 mill kroner per år i 2013-kroner, fra kontraktens utløp 1. april Saksopplysninger fakta Dagens situasjon Fylkeshus 2 ble oppført i Fylkeshus 2 ble prosjektert og oppført som et solid, generelt og fleksibelt kontorbygg. Eiendommen har en sentral og iøynefallende beliggenhet, og fremstår som del av en solid, markant og helhetlig bygningsmasse. Fylkeshus 2 har et bruttoareal på m2. Kostnaden for oppføring av Fylkeshus 2 var ca kr 13 mill. kroner, som inflasjonsjustert til dagens kroneverdi vil tilsvare ca 60 mill. kroner. Teknisk standard Utover vanlig vedlikehold er bygningen oppgradert med nytt ventilasjonsanlegg, tilknyttet fjernvarmeanlegg, heisene er oppgradert, og vinduene er skiftet ut. For øvrig begynner en del komponenter, som golvbelegg og elektrisk anlegg mm. å nærme seg utløpet av sin levetid, og må påregnes skiftet ut i årene som kommer. Funksjonell standard Toalettene i etasjene har behov for en oppgradering. Ved en oppgradering bør en legge til rette for at toalettene blir universelt utformet. Heisene i Fylkeshus 2 tilfredsstiller ikke krav til universell utforming. Leieavtaler når Statens vegvesen flytter ut Det er utarbeidet et prospekt for eiendommen med tanke på utleie. Fylkesrådet har gjort skriftlige henvendelser til Forsvarets Personell og vernepliktsenter, Fylkesmannen i Hedmark og Hamar kommune om at Fylkeshus 2 blir ledig fra 1. april 2015, orientert om kvaliteten på bygningen, samt potensialet i eiendommen. Alternativer Det er gjort vurderinger av alternativer: 1. Fylkeskommunalt eierskap med utleie av Fylkeshus 2 slik det står 2. Salg av Fylkeshus 2 i april 2015 slik det står Forutsetninger Verdien av Fylkeshus 2 er beregnet som funksjon av leieinntekt og nettoavkastningskrav. Jfr. vedlagte notat fra Siv.ing Knut Jahr AS. Det understrekes at det uansett vil være markedssituasjonen på det tidspunkt bygget eventuelt legges ut for salg som avgjør verdien.

33 Nettoavkastingskrav (kapitaliseringsrente) Fylkeshus 2: 7 % (med langsiktig leieavtale) Nettoavkastingskrav (kapitaliseringsrente) Fylkeshus 2: 10 % (uten leieavtale) Det er gjort kontantstrømsberegninger av begge alternativ over 20 år. For ingen av alternativene er det hensyntatt fremtidige investeringer eller oppgraderinger. Eierkostnadene, 15 % av husleia, er trukket ut før beregning av verdi av bygget, samt beregning av kontantstrøm for eieralternativet. Driftskostnader forutsettes på vanlig måte dekket av leietaker, slik at det er kun kapitalandelen som legges til grunn i beregningene. Usikkerhet Usikkerhet i saken er knyttet til om det lar seg gjøre å skaffe ny(e) leietakere i bygget fra 1. april 2015, og om eventuelle leieavtaler er kortsiktige eller langsiktige. Dette vil påvirke beregningene av leieinntekter, samt i høy grad verdien av bygningen ved salg. Beregningen av alternativet at fylkeskommunen eier og leier ut Fylkeshus 2, legger til grunn at Fylkeshus 2 er utleid. For salgsalternativet angis anslått verdi av bygget både med og uten langsiktige leieavtaler. Usikkerhet knyttet til salg, er som nevnt over, markedssituasjonen på det tidspunkt bygget eventuelt legges ut for salg. Fylkeskommunalt eierskap med utleie av Fylkeshus 2 slik det står Det er i kontantstrømsberegningen forutsatt at Fylkeshus 2 er leid ut fra april 2015, og med utgangspunkt i at bygget leies ut slik det står. Kostnader for eventuelle fremtidige oppgraderinger vil tillegges husleie med en andel fortjeneste, og vil føre til en bedre kontantstrøm. Det anbefales at en eventuell oppgradering av Fylkeshus 2 utstår inntil en har ny leietaker på plass for at lokalene skal kunne tilpasset dennes behov. Alternativet vil gi en samlet positiv nåverdi (dagens kroneverdi) som sum av kontantstrøm over 20 år på ca 107 mill kroner. Salg av Fylkeshus 2 i april 2015 slik det står Det er forutsatt salg av Fylkeshus 2 slik det står i april Det er medregnet tilhørende tomt, og andel av eksisterende parkeringsplasser, men ikke potensialet for et byggetrinn 3. Det er lagt til grunn en avkastning av salgskapital tilsvarende lånerente, da fylkeskommunen som alternativ til låneopptak kan ta opp tilsvarende mindre lån til finansiering av andre investeringer. Beregningen legger videre til grunn at den årlige avkastningen skal være disponibel til andre formål, tilsvarende husleieinntekt for eiealternativet. Salgspris for Fylkeshus 2 slik det står og med langsiktig leieavtaler, anslås til i størrelsesorden 73 mill kroner. Sum av kontantstrøm i nåverdi av dette alternativet over 20 år vil være positiv på ca 59 mill kroner.

34 Salgspris for Fylkeshus 2 slik det står og uten leietakere, anslås til i størrelsesorden 51 mill kroner. Sum av kontantstrøm i nåverdi av dette alternativet over 20 år vil være positiv på ca 41 mill kroner. Alternativene i tabellform Alternativ Anslått salgssum Nåverdi av kontantstrøm 20 år Middelverdi per år Fylkeskommunalt eierskap og utleie 107 mill kroner 5,4 mill kroner Salg av Fylkeshus 2 med langsiktige leieavtaler 73 mill kroner 59 mill kroner 2,9 mill kroner Salg av Fylkeshus 2 uten leietakere 51 mill kroner 41 mill kroner 2,1 mill kroner Vurderinger Økonomiske forhold Fylkesrådet anser at Fylkeshus 2, som er beliggende sentralt i Hamar, ikke vil bli stående tomt over lengre tid. Bygget har allerede i dag en relativt god standard, men har et behov for oppgradering i årene som kommer, avhengig av hvilken standard en leietaker ønsker. Kostnader for eventuelle oppgraderinger vil tillegges husleie med en andel fortjeneste, og vil føre til en bedre kontantstrøm. Fylkesrådet mener at oppgradering av Fylkeshus 2, bør utstå inntil det foreligger en avtale med ny leietaker. Beregningene i et 20 - års perspektiv viser at det mest gunstige alternativet er å forestå utleie av eget bygg. Dette alternativet har en positiv nåverdi av kontantstrøm på ca. 107 mill kroner forutsatt at bygget er leid ut. Et salg av bygget med langsiktige leieavtaler vil ha en positiv nåverdi av kontantstrøm på ca. 59 mill kroner, som er 48 mill kroner lavere enn alternativet å eie bygget og leie ut. Et salg av bygget uten leietakere vil ha en positiv nåverdi av kontantstrøm på ca. 41 mill kroner, som er 66 mill kroner lavere enn alternativet å eie bygget og leie ut. Ut fra et økonomisk perspektiv, kan ikke Fylkesrådet anbefale et salg av eiendommen. Strategiske vurderinger Ut over de økonomiske aspekter mener Fylkesrådet at det i et strategisk perspektiv er viktig å beholde hele den sentralt beliggende eiendommen, med enhetlig arkitektur, solide bygninger, samt potensialet knyttet til et eventuelt fremtidig byggetrinn 3, i offentlig eie for å styrke Hamars mulighet til å bli et fremtidig regionsenter ved en eventuell forvaltningsreform. Konklusjon Fylkesrådet anbefaler at Hedmark fylkeskommune fortsatt skal eie og utvikle eiendommen Fylkeshus 2.

35 Fylkesrådet vil følge opp de initiativ som er gjort for å leie ut Fylkeshus 2 til fortrinnsvis en stor aktør. Det gås samtidig bredere ut i markedet for å leie ut Fylkeshus Sett inn saksutredningen over denne linja

36 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 38/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4886 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg Behandling: Repr. Berit Haveråen (A) ble oppnevnt som ny saksordfører. Representanten Rune Øygarden (H) fremmet slikt forslag : 1. Hedmark fylkeskommune skal selge fylkeshus 2 straks huset fraflyttes av leietaker. Inntektene av salget benyttes til å styrke bygningsmassen ved Skarnes videregående skole. Repr. Njål S. Føsker (A) som er ansatt som ass. rektor ved Skarnes videregående skole stilte spørsmål om sin habilitet i saken på bakgrunn av forslag som ble fremmet av repr. Øygarden. Komiteen erklærte Njål S. Føsker inhabil i saken jf. fvl. 6 annet ledd. Tilstede: 9 representanter. Votering: Ved alternativ votering mellom fylkesrådet innstilling pkt. 1 og forslag fremmet av repr. Øygarden ble fylkesrådets innstilling vedtatt med 6 mot 3 stemmer. Fylkesrådets innstilling pkt. 2 vedtatt med 6 mot 3 stemmer. Vedtak: Komiteen legger fram saken for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune skal fortsatt eie og utvikle eiendommen Fylkeshus Fylkesrådet vil følge opp de initiativ som er gjort for å leie ut Fylkeshus 2 til fortrinnsvis en stor aktør. Det gås samtidig bredere ut i markedet for å leie ut Fylkeshus 2. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Berit Haveråen som saksordfører. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

37 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

38 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 120/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4886 Tittel: Saksprotokoll: Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune skal fortsatt eie og utvikle eiendommen Fylkeshus Fylkesrådet vil følge opp de initiativ som er gjort for å leie ut Fylkeshus 2 til fortrinnsvis en stor aktør. Det gås samtidig bredere ut i markedet for å leie ut Fylkeshus 2. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

39 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 38/14 Resultat: Vedtatt m/endring Arkivsak: 14/4886 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg Behandling: Fylkesordføreren foreslo å endre ordlyden i vedtakets pkt. 2, slik at teksten blir som følger: 2. Fylkestinget ber fylkesrådet følge opp de initiativ som er gjort for å leie ut Fylkeshus 2 til fortrinnsvis en stor aktør. Det gås samtidig bredere ut i markedet for å leie ut fylkeshus 2. Fylkestinget sluttet seg til forslaget. Rune Øygarden (H) fremmet følgende endringsforslag til pkt. 1: 1. Hedmark fylkeskommune skal selge fylkeshus 2 straks huset fraflyttes av leietaker. Inntektene av salget benyttes til å styrke bygningsmassen ved Skarnes videregående skole. Helge Thomassen (PP) fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 3: Er ikke bygningen leid ut innen 15. april 2015, legges bygget ut for salg Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og endringsforslag fremmet av Øygarden (H), ble komiteens innstilling vedtatt med 22 mot 9 stemmer. Thomassens (PP) forslag om nytt pkt. 3 falt med 20 mot 11 stemmer. Vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune skal fortsatt eie og utvikle eiendommen Fylkeshus Fylkestinget ber fylkesrådet følge opp de initiativ som er gjort for å leie ut Fylkeshus 2 til fortrinnsvis en stor aktør. Det gås samtidig bredere ut i markedet for å leie ut fylkeshus 2. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

40 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

41 Saknr. 14/668-3 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Hedmark fylkeskraft AS vedtektsendringer og styresammensetning Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Formålsbestemmelsen for Hedmark fylkeskraft endres til: «Selskapets formål er å eie aksjer i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapets midler skal gi grunnlag for utbytte til eier og sikre eierandelen i Eidsiva energi AS. Selskapet skal forvalte sine likvide midler for en best mulig avkastning til en moderat risiko». 2. Rapportering Fylkestinget holder fast på at eierskapsmeldingen til fylkestinget fortsatt er hovedrapporteringen når det gjelder selskaper, som også inkluderer Hedmark Fylkeskraft AS og Eidsiva energi AS. 3. Styresammensetning styret videreføres med tre medlemmer hvorav ett styremedlem skal ha kompetanse innenfor økonomi/finansforvaltning Fylkestinget godkjenner at det velges vara til styret. Fylkestinget godkjenner at det betales styregodtgjørelse. Fylkesrådet og valgnemnda i samråd med styreleder finner fram til et hensiktsmessig nivå på styregodtgjørelsen. Det opprettes ikke valgkomite for HFKAS 4. Styret bestemmer hvilke rådgivere de ønsker å benytte. ::: Sett inn innstillingen over denne linja

42 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Brev fra styret datert 17. januar 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

43 Saksutredning Hedmark fylkeskraft styrevedtak - styresak 30/13 Sammendrag Styret i Hedmark fylkeskraft AS (HFKAS) tar opp en del forhold rundt selskapet i et brev til fylkesrådet, som de ønsker behandlet i fylkestinget. Forslagene er en endring av formålsbestemmelsen for selskapet, utvide styret med to personer og ha varamedlemmer til styret, opprette valgkomite, legge opp til direkte rapportering til fylkestinget og vurdere et rådgivende organ for styret. Innledning og bakgrunn Eierskap Hedmark fylkeskommune Fylkestinget har vedtatt prinsipper for eierskap og eierstyring i Hedmark fylkeskommune i sak 10/2008. Der ga fylkestinget tilslutning til at fylkesrådet er Hedmark fylkeskommunes eierorgan. Det betyr at fylkesrådet har den løpende oppfølgning av selskaper, og har myndighet til å behandle mindre endinger i vedtekter og velge personer til styrer, med unntak av der Hedmark fylkeskommune er eneeier. Større saker som vedrører selskaper hvor Hedmark fylkeskommune er eier, skal fylkesrådet forberede og legge fram for fylkestinget. Fylkestinget opprettholdt at fylkesordfører skal være Hedmark fylkeskommunes representant på generalforsamlinger, og at det må være rutiner for samhandling mellom fylkesordfører og fylkesrådet. Fylkesrådets vurdering er at de spørsmålene som tas opp må behandles i fylkestinget. De fem forslagene som kommer fra styret drøftes hver for seg. Forslagene om endring av formålsbestemmelse og ny rapporteringspraksis har noen berøringspunkter, og blir behandlet først. Eidsiva Energi AS og Hedmark fylkeskraft AS Hedmark fylkeskommune har en tosidig målsetning med å eie Eidsiva energi AS. For det første skal selskapet utvikle viktig infrastruktur for regionen. Dernest skal selskapet generer overskudd som kan brukes på Hedmark fylkeskommunes tjenester. I forbindelse med fusjon av energiselskaper i 2004 ble Hedmark fylkeskommunes eierskap endret ved at aksjene i Eidsiva Energi AS ble overført til HFKAS, som er 100 % eid av Hedmark fylkeskommune. HFKAS ble opprettet for å ha en viss avstand mellom fylkeskommunens økonomi og den kapitalbase som ble bygget opp som følge av eierskapet i Eidsiva energi AS. Motivet var at Hedmark fylkeskommune måtte «tenke seg om» i forbindelse med disponering av midler i HFKAS. Dette ble gjort blant annet av hensyn til å kunne møte framtidige utfordringer med å skaffe kapital til enten å erverve aksjer fra aksjonærer som ønsker å selge eller for å bidra med mer kapital i tilfelle selskapet trenger tilført egenkapital fra eierne. På det tidspunktet var det viktig å ha mulighet til å kjøpe aksjer hvis aksjer ble lagt ut for salg. Det ble også sett på som viktig at Hedmark fylkeskommune (formelt er det Hedmark Fylkeskraft AS som eier aksjene, men her omtales Hedmark Fylkeskraft AS og fylkeskommunen av praktiske hensyn under ett) har finansiell mulighet til å opprettholde sin viktige rolle som største eller en av de største aksjonærene i

44 Eidsiva Energi AS. Det gir Hedmark fylkeskommune større mulighet til å påvirke utviklingen i regionen. Saksopplysninger fakta, med vurderinger Ny formålsbestemmelse Styrets forslag til ny formålsbestemmelse har følgende ordlyd: «Selskapets formål er å eie aksjer, og sikre eierandelen, i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapet skal forvalte sine likvide midler på en slik måte at selskapet har kapital tilgjengelig for å realisere formålet.» Dagens formålsbestemmelse er at HFKAS skal «eie aksjer i energiselskaper og annen virksomhet som har naturlig tilknytning til dette». Formålsbestemmelsen gir styret i Hedmark fylkeskraft et smalt oppdrag, og det var et bevisst valg da selskapet ble etablert. Motivasjonen for formålsbestemmelsen var å sikre at Hedmark fylkeskommune med denne eierorganiseringen fortsatt hadde full kontroll med eierskapet i Eidsiva energi AS. HFKAS skulle ikke ha selvstendige oppfatninger om utøvelse av eierskap i Eidsiva energi AS og hvordan kapitalen som til en hver tid var i HFKAS skulle disponeres. Det var Hedmark fylkeskommunens ordinære organer skulle legge premisser og avgjøre dette. Det lå i denne tenkningen å sikre at det ble oversiktlig og tydelig hvem som hadde ansvar og plikter i forhold til eierutøvelsen i Eidsiva energi. Forslaget til endring av formålet har to nye punkter «sikre eierandel» og «Selskapet skal forvalte sine likvide midler på en slik måte at selskapet har kapital tilgjengelig for å realisere formålet». Med disse endring vil Hedmark fylkeskraft få et noe større selvstendig ansvar for at det er midler tilgjengelig for å kjøpe seg opp i Eidsiva energi AS. Samtidig vil kapitalen i HFKAS bli mer innrettet på et mulig aksjekjøp eller kapitaltilførsel i Eidsiva energi AS enn i dag. Med den opprinnelige formålsbestemmelsen har det vært fylkesrådet og fylkestinget som har gjort vurderingen om hvor mye som kan disponeres til drift og investeringer, og hvor mye som skal være tilgjengelig i HFKAS for et mulig aksjekjøp. Fylkesrådets vurdering er å holde fast på at fylkesrådet og fylkestinget skal avgjøre hvordan HFKAS sin kapital skal disponeres. Det betyr at fylkesrådet vil anbefale at endringen som foreslås om «å sikre Eierandel» blir supplert med, «gi grunnlag for utbytte til eier» i formålsbestemmelsen. Fylkesrådet støtter styrets forslag om at det skal stilles krav til forvaltningen av «likvide midler». Fylkesrådets forlag til ny formålsbestemmelse blir: «Selskapets formål er å eie aksjer i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapets midler skal gi grunnlag for utbytte til eier og sikre eierandelen i Eidsiva energi AS. Selskapet skal forvalte sine likvide midler for en best mulig avkastning til en moderat risiko». Ny rapporteringsordning

45 «Styret tilrår en mer systematisk rapporteringsordning fra selskapet til eier Hedmark fylkeskommune. Dette er viktig med tanke på en mer bevisst eierstyring av Eidsiva hvor også fylkeskommunen gjennom Hedmark Fylkeskraft AS tar en mer aktiv rolle». Videre skriver styret: «Styret foreslår en ordning med en skriftlig rapportering til fylkestinget pr. år. I tillegg anbefales at det gis en muntlig orientering fra styreleder, slik at fylkestinget til sammen får en rapportering hvert halvår. Det kan f.eks. legges opp til en skriftlig rapportering i første halvår og en muntlig i andre halvår. På denne måten kan fylkestinget ta stilling til eventuelle problemstillinger/avklaringsbehov i forkant av generalforsamlingen i selskapet, ved at det legges frem en sak til behandling i tilknytning til den skriftlige rapporteringen fra selskapet». I fylkestingssak 10/08 vedtok fylkestinget hovedprinsippene for fylkeskommunens eierskap, og konklusjonen var at «Fylkestinget gir fylkesrådet myndighet til å stå for den løpende oppfølging av fylkeskommunens eierskap.». Videre ble det vedtatt at «fylkesrådet fremme årlige eierberetninger for fylkestinget». For fylkesrådet er det viktig at fylkeskommunens eierskap og rapportering til fylkestinget følges opp på en enhetlig måte. Hvis det skal gjøres unntak fra den rutine som er lagt opp må det begrunnes særskilt. Kommuneloven 20, 2. ledd slår fast fylkesrådets ansvar overfor fylkestinget i en parlamentarisk modell: «Kommunerådet og fylkesrådet skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet og at de vedtak som er truffet blir iverksatt. Kommunerådet og fylkesrådet skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll». Når styret i HFKAS foreslår at de skal utarbeide og legge fram skriftlige og muntlige rapporter direkte til fylkestinget, innføres det en praksis, som ikke er i tråd med kommunelovens bestemmelser. I den årlige eierskapsmeldingen til fylkestinget legger fylkesrådet fram en helhetlig gjennomgang av alle selskapene Hedmark fylkeskommune eier. Fylkesrådet mener det er gjennom eiermeldingen den viktigste informasjonen og avklaring av strategier må komme. Informasjon utover det, må som hovedregel være at fylkesrådet legger til rette for informasjon. Fylkesrådet deler styrets anbefaling om å være mer bevisst eierstyring av Eidsiva, men stiller spørsmål om det er riktig at det er styret i Hedmark fylkeskraft som skal ha en mer aktiv og direkte rolle. Aksjene i Eidsiva energi eies av Hedmark fylkeskraft AS, men formålet til selskapet har kun vært å eie aksjene. Dette var et bevisst valg da eierformen ble bestemt. Det var Hedmark fylkeskommune, gjennom fylkesråd og fylkesting, som skulle utøve eierskapet i Eidsiva energi. Denne formålsbestemmelsen anbefaler fylkesrådet i hovedsak blir videreført, jfr drøfting tidligere i saken. Det betyr at fylkesrådet fortsatt skal ha den aktiv eieroppfølgning av Eidsiva energi AS, og at det er fylkesrådet som skal legge til rette for eierinformasjon til fylkestinget. For fylkesrådet er det viktig å understreke at styrelederne i HFKAS og Eidsiva energi AS vil være naturlige innledere sammen med fylkesrådet i slike sammenhenger. Fylkesrådet anbefaler derfor at eierskapsmeldingen til fylkestinget fortsatt er hovedrapporteringen når det gjelder selskaper, som også inkluderer HFKAS og Eidsiva energi AS.

46 Utvidelse av styret og varamedlemmer Styret anbefaler at styret utvides fra tre til fem styremedlemmer. De to nye vil styret skal inneha annen kompetanse enn politisk kompetanse, og at det oppnevnes varamedlemmer til styret. En utvidelse av styret ligger innenfor dagens vedtekter, som åpner for et styre på 3-5 medlemmer. Uansett er det fylkestinget som må ta stilling til om styret skal utvides til fem medlemmer. Fylkesrådet er enig i begrunnelsen styret har for å trekke inn styremedlemmer med kompetanse på finansforvaltning. HFKAS forvalter store verdier, og med endringen i formålet som det nå legges opp til vil styret få et tydeligere fokus på avkastning på kapitalen. Styret peker også på et behov for en mer systematisk oppfølgning av Eidsiva energi AS som begrunnelse for å utvide styret. Fylkesrådet har tidligere i saken anbefalt at eieroppfølgning av Eidsiva energi AS fortsatt skal ligge hos fylkesrådet. På bakgrunn av et fortsatt relativt smalt oppdrag anbefaler fylkesrådet at styret videreføres med tre medlemmer, men at et styremedlem bør ha kompetanse på finansforvaltning. Når det gjelder varamedlemmer til styret støtter fylkesrådet dette forsalget. Her må vedtektene endres, for dette er ikke vedtektsfestet tidligere. Fylkesrådet ser det som naturlig at et styre som skal rekruttere eksterne styremedlemmer må ha styregodtgjørelse. Det kan diskuteres om styremedlemmene som er rekruttert fra fylkestinget skal ha godtgjørelse. Fylkesrådet er imidlertid av den oppfatning at det må være ansvaret og arbeidsbelastningen som må avgjøre om det skal være godgjøring, og ikke hvor styremedlemmet er rekruttert fra. På denne bakgrunn anbefaler fylkesrådet at hele styret skal ha godtgjørelse. Størrelse på godtgjørelsen må sees i sammenheng med ansvaret og arbeidsbelastningen. Fylkesrådet vil anbefale at fylkesrådet og valgnemnda i samråd med styreleder sammen finner fram til et hensiktsmessig nivå på styregodtgjørelsen. Valgkomite Styret anbefaler eier å opprette en valgkomite. Forslaget begrunnes slik: «Uten valgkomite mener styret at det vil bli vanskelig å få fram aktuelle eksterne kandidater på en effektiv og formålstjenlig måte. Opprettelse av egen valgkomite bør vedtektsfestes». Hvorfor brukes valgkomite? Valgkomite er en måte å organisere styrevalg, og det er særlig der det er flere aksjonærer at valgkomite brukes. En valgkomite opptrer på vegne av aksjonærfellesskap, men den skal sikre en styresammensetning som ivaretar selskapets behov og aksjonærens ønsker. I saken om eierskapsprinsipper fra 2008 var det pekt på at selskaper burde ha valgkomite, men det ble ikke gjort noe skille på heleide og deleide selskaper. Valgkomite er også i tråd med prinsipper for god eierstyring. Staten bruker for eksempel ikke valgkomite i Avinor, NSB og Posten, med begrunnelse i at staten er eneeier. Hedmark fylkeskraft er et heleiet selskap, og det betyr at det er fylkestinget som skal peke ut styremedlemmer, som så formelt velges på generalforsamling. I fylkestinget er det valgnemnda som fremmer forslag på kandidater som fylkestinget skal velge. Valgnemndas opprinnelige funksjon har vært å se helheten i fylkestingets ulike valg og fordeling av verv i forhold til

47 partifordeling i fylkestinget. Men over lang tid har valgnemndas oppgave utviklet seg til også å sette sammen styrer hvor krav til kompetanse og et balansert styre har hatt sterkere vekt enn partipolitisk fordeling. Spørsmålet er om det er så spesielle vurderinger som må gjøres ved styrevalget til Hedmark fylkeskraft at en egen valgkomite vil sikrer den kompetansen som må til bedre enn hvis fylkestingets valgnemnd fortsatt har oppgaven. En valgkomite med et medlem som kjenner finansmiljøene, vil selvfølgelig ha oversikt over kandidater med ønsket kompetansen. Men det betyr at det må gjøres en kartlegging for å finne de rette personene til valgkomiteen. Og finner en et medlem til valgkomiteen, er det også mulig å få fram en styrekandidat fra det samme miljøet. For fylkesrådet er det også et moment at vi ikke skal legge opp til unødig bruk av ressurser og opprettelse av flere komiteer enn nødvendig. I dette spørsmålet, er vurderingen at en valgkomite må gjøre mye av de samme vurderingene som valgnemnda gjør, og valgnemnda vil ha bedre forutsetninger for å se helheten i Hedmark fylkeskommunes behov. Valgnemnda har i sitt arbeid med å finne aktuelle kandidater også mulighet til å få faglig og administrativ støtte fra eierskapssekretariatet. Fylkesrådet anbefaler derfor ikke å opprette en valgkomite. Rådgivende organ Styret finner det hensiktsmessig å knytte til seg fagkompetanse når det gjelder anbefalinger om investering av selskapets kapital. Styret ser spørsmålet i sammenheng med en eventuell utvidelse av styret, og vil avvente endelig beslutning av hvordan dette skal iverksettes. Fylkesrådet deler styrets påpekning i at det er viktig å ha kompetanse for å gjøre riktige vurderinger når HFKAS skal forvalte ca. 300 millioner kroner. Det er imidlertid fylkesrådets oppfatning at det må ligge til styret selv å beslutte hvordan dette skal gjennomføres.... Sett inn saksutredningen over denne linja

48 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 39/14 Resultat: Vedtatt m/endring Arkivsak: 14/668 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark fylkeskraft AS - vedtektsendringer og styresammensetning Behandling: Repr. Terje A. Hoffstad (A) fremmet slikt forslag til endring på vegne av A og SP: Pkt. 3: Første setning endres til: Styret skal bestå av tre medlemmer. Votering: Ved alternativ votering mellom fylkesrådets innstilling og fylkesrådets innstilling med forslag til endring i pkt. 3 fremmet av repr. Hoffstad, ble fylkesrådets innstilling med forslag til endring i pkt. 3 vedtatt med 8 mot 1 stemme. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Formålsbestemmelsen for Hedmark fylkeskraft endres til: «Selskapets formål er å eie aksjer i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapets midler skal gi grunnlag for utbytte til eier og sikre eierandelen i Eidsiva energi AS. Selskapet skal forvalte sine likvide midler for en best mulig avkastning til en moderat risiko». 2. Rapportering Fylkestinget holder fast på at eierskapsmeldingen til fylkestinget fortsatt er hovedrapporteringen når det gjelder selskaper, som også inkluderer Hedmark Fylkeskraft AS og Eidsiva energi AS. 3. Styresammensetning Styret skal bestå av tre medlemmer. Fylkestinget godkjenner at det velges vara til styret. Fylkestinget godkjenner at det betales styregodtgjørelse. Fylkesrådet og valgnemnda i samråd med styreleder finner fram til et hensiktsmessig nivå på styregodtgjørelsen. Det opprettes ikke valgkomite for HFKAS 4. Styret bestemmer hvilke rådgivere de ønsker å benytte. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

49 Saken legges fram for fylkestinget med representanten Christian Haugen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

50 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 121/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/668 Tittel: Saksprotokoll: Hedmark fylkeskraft AS - vedtektsendringer og styresammenstening Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Formålsbestemmelsen for Hedmark fylkeskraft endres til: «Selskapets formål er å eie aksjer i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapets midler skal gi grunnlag for utbytte til eier og sikre eierandelen i Eidsiva energi AS. Selskapet skal forvalte sine likvide midler for en best mulig avkastning til en moderat risiko». 2. Rapportering Fylkestinget holder fast på at eierskapsmeldingen til fylkestinget fortsatt er hovedrapporteringen når det gjelder selskaper, som også inkluderer Hedmark Fylkeskraft AS og Eidsiva energi AS. 3. Styresammensetning styret videreføres med tre medlemmer hvorav ett styremedlem skal ha kompetanse innenfor økonomi/finansforvaltning Fylkestinget godkjenner at det velges vara til styret. Fylkestinget godkjenner at det betales styregodtgjørelse. Fylkesrådet og valgnemnda i samråd med styreleder finner fram til et hensiktsmessig nivå på styregodtgjørelsen. Det opprettes ikke valgkomite for HFKAS 4. Styret bestemmer hvilke rådgivere de ønsker å benytte. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

51 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

52 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 39/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/668 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark fylkeskraft AS - vedtektsendringer og styresammensetning Behandling: Dag Rønning (SP) tok opp spørsmålet om egen, samt Gunn-Randi Fjæstad (A) og Rune Øygarden (H) sin habilitet, jf. forvaltningslovens 6 annet ledd. Rønning og Fjæstad sitter i styret for Hedmark fylkeskraft, mens Øygarden er oppnevnt av fylkestinget og skal tre inn i styret. Som følge av habilitetsspørsmålet ble Arnfinn Nergård (SP) og Margrethe Skjærbæk (A) enstemmig valgt som henholdsvis settefylkesordfører og settefylkesvaraordfører etter forslag fra Ida Kristine Teien (SP) Rønning, Fjæstad og Øygarden fratrådte. Rønning, Fjæstad og Øygarden ble enstemmig kjent inhabile. Ragnhild Finden Barka (SP) og Gry Vanja Eriksen (A) tok plass i fylkestinget. Det møtte ingen vara for Øygarden. Tilstede: 30 representanter. Solveig Seem (H) fremmet følgende forslag til endring i punkt 1: og annen virksomhet strykes. Mirjam Engelsjord (V) fremmet følgende forslag til endring i punkt 3: Styret skal bestå av fem medlemmer. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til punkt 1 og forslag fremmet av Seem (H), ble komiteens innstilling vedtatt med 20 mot 10 stemmer. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling vedr. antall styremedlemmer i punkt 3 og forslag fremmet av Engelsjord (V), ble komiteens innstilling vedtatt med 20 mot 10 stemmer. Komiteens innstilling på punkt 2, resten av punkt 3, og punkt 4 ble enstemmig vedtatt. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

53 Vedtak: 1. Formålsbestemmelsen for Hedmark fylkeskraft endres til: «Selskapets formål er å eie aksjer i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapets midler skal gi grunnlag for utbytte til eier og sikre eierandelen i Eidsiva energi AS. Selskapet skal forvalte sine likvide midler for en best mulig avkastning til en moderat risiko». 2. Rapportering Fylkestinget holder fast på at eierskapsmeldingen til fylkestinget fortsatt er hovedrapporteringen når det gjelder selskaper, som også inkluderer Hedmark Fylkeskraft AS og Eidsiva energi AS. 3. Styresammensetning Styret skal bestå av tre medlemmer. Fylkestinget godkjenner at det velges vara til styret. Fylkestinget godkjenner at det betales styregodtgjørelse. Fylkesrådet og valgnemnda i samråd med styreleder finner fram til et hensiktsmessig nivå på styregodtgjørelsen. Det opprettes ikke valgkomite for HFKAS 4. Styret bestemmer hvilke rådgivere de ønsker å benytte. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

54 Saknr. 14/ Saksbehandler: Mostafa Pourbayat Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Plan for inkludering og likestilling i Hedmark og gir sin tilslutning til innretningen i planen og de mål, strategier og aktiviteter som ligger nedfelt i denne. 2. Fylkestinget forutsetter at eventuell dekning av årlige utgifter til oppfølging av planen i tillegg til ubrukte midler fra 2013 (Ft-sak 15/14) må vurderes i forbindelse med økonomiplan /årsbudsjett ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: -Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

55 Saksutredning Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Plan for inkludering og likestilling i Hedmark er et styringsverktøy for fylkeskommunens innsats for å fremme bedre inkludering og integrering av etniske minoriteter, samt likestilling i Hedmark. Planens mål er forankret i Regionalplan for framtidas flerkulturelle Hedmark, (2020) som ble vedtatt i Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering. Helhetlige løsninger, langsiktighet, forutsigbarhet og systematisk oppfølging er de strategiene som skal føres videre. Fylkesrådet vedtok i sitt møte den 24. mai 2013, sak 13/159 å rullere planen for det flerkulturelle Hedmark og utarbeide en ny Plan for likestilling i Hedmark. Beslutningen i fylkesrådet gjør at de to arbeidsområdene blir samlet i en plan. Planens tittel er Plan for inkludering og likestilling og skal omfatte alle diskrimineringsgrunnlagene, samt styrke likestillings- og inkluderingsarbeidet. Styrking av felles sosial tilhørighet i lokalsamfunnet, åpenhet, trygghet og nyskaping er noen av satsingsområdene til Hedmark fylkeskommune. Plan for inkludering og likestilling skal bidra til forebygging av diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion, kjønn, funksjonsevne, eldre, seksuell orientering mv. Det er et mål at likestilling og inkludering ivaretas av flere handlingsplaner, fagplaner og områdeplaner både lokalt og regionalt. Plan for inkludering og likestilling settes i sammenheng med fylkeskommunens mål for vekst og utvikling i Hedmark. Det er derfor ønskelig at planen skal benyttes som verktøy i forbindelse med utvikling av attraktive lokalsamfunn og dannelse av en felles sosial tilhørighet gjennom inkludering. Fylkeskommunen vil i samarbeid med kommuner og andre aktuelle samhandlingsparter jobbe for å skape sosiale møteplasser der alle innbyggere, særlig etniske minoriteter blir stimulert/motivert til samhandling og dialog i et universelt utformet samfunn med tilgjengelighet for alle. Dette innebærer at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional utviklingsaktør, samhandlingspart og bidragsyter, skal kunne bidra aktivt til systematisk oppfølging av fylkeskommunens mål.

56 Innledning og bakgrunn I forbindelse med behandling av Regional plan Regional for framtidas flerkulturelle Hedmark (2020) ble det vedtatt at Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering. Helhetlige løsninger, langsiktighet, forutsigbarhet og systematisk oppfølging er strategier som skal føres videre. De erfaringer som fylkeskommunen har høstet fra oppfølgingsarbeidet viser at den eksisterende handlingsplanen bør både utvides, oppdateres og videreføres. Oppfølgingsarbeidet har avdekket behov for å utvide planen ved å sette fylkeskommunens arbeid knyttet til likestilling i tett sammenheng med det flerkulturelle arbeidet. Hensikten er å styrke helhetlig tenkning. Hedmark fylkeskommune ønsket i utgangspunktet å rullere Handlingsplan for det flerkulturelle Hedmark (2020) og utarbeide en ny Plan for likestilling i Hedmark. Fylkesrådet besluttet å samle dette i en plan. Den nye planen skulle omfatte alle diskrimineringsgrunnlagene, samt styrke likestillings- og inkluderingsarbeidet systematisk gjennom helhetlige løsninger. Styrking av felles sosial tilhørighet i lokalsamfunnet, åpenhet, trygghet og nyskaping skulle være noen av satsingsområdene til Hedmark fylkeskommune. Det ble nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe med et eget mandat, som jobbet aktiv for utvikling av en ny plan. Våren 2013 ble derfor en intern tverrfaglig arbeidsgruppe (ad hoc) etablert for å arbeide med planutviklingen. Flere fagenheter ble trukket inn for å bidra med sine kompetanser og erfaringer. Et workshop seminar ble arrangert 1. oktober 2013 og representanter fra kommunesektoren, NAV, kulturinstitusjoner, frivillig organisasjoner og de fylkeskommunale råd ble invitert til å gi innspill samt å drøfte mulige innsatsområder. Planutkastet presentert for Hedmark fylkes eldreråd, Råd for likestilling for funksjonshemmede, Ungdommens fylkestinget, og Hedmark fylkes flerkulturelle råd. De ble invitert til å gi innspill til planen. Hedmark fylkes flerkulturelle råd har vært med gjennom hele planprossessen og rådet har gitt flere innspill til planen. Fylkesrådet vedtok i sitt møte den om å legge forslag til Plan for inkludering og likestilling i Hedmark , ut på begrenset høring i perioden 1. april 1. mai Saksopplysninger fakta Planens mål er forankret i Regionalplan for framtidas flerkulturelle Hedmark, (2020) og fylkesrådets tiltredelseserklæring.

57 Fylkesrådet vedtok i sitt møte den 24. mai 2013, sak 13/159 å utarbeide en felle plan for det flerkulturelle Hedmark og likestilling i Hedmark. Plan for inkludering og likestilling i Hedmark omhandler de viktigste tiltak fylkeskommunen ønsker å gjennomføre for å fremme og bedre inkludering, likestilling, likeverdig tjenesteytelse og samfunnsdeltakelse i Hedmarkssamfunnet. Planen skal være et retningsgivende dokument og et verktøy både innenfor tjenesteyting og samfunnsdialog i Hedmark. Samtidig skal planen kunne medvirke til at fagplaner, virksomhetsplaner ivaretar hensynet til inkludering, likestilling og at innbyggerne ulike behov. Planen skal bidra til å utvikle holdninger og handlinger gjennom å skape arenaer for dialog og kompetansespredning omkring kulturelt mangfold, inkludering og likestilling. Plan for inkludering og likestilling i Hedmark , består av to hoveddeler hvor den første delen er den langsiktige og overordnede delen av plandokumentet. I denne delen beskriver planen fylkeskommunens visjoner og mål knyttet til inkludering og likestilling, samt de sentrale strategier og forutsetninger. Planens handlingsdel inneholder flere konkrete tiltak og prosjekter som skal bidra til å realisere fylkeskommunens vedtatte mål. Vurderinger Verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling er en viktig overordnet referanse for Regional planstrategi Samtidig har fylkesrådet i sin tiltredelseserklæring sagt at deres arbeid for å hindre diskriminering og sikre likestilling står sentralt. Disse perspektivene er også sentrale i Plan for inkludering og likestilling Hedmark fylkeskommune har en sentral rolle i forhold til å styrke arbeidet knyttet til kulturelt mangfold og likestilling, både som arbeidsgiverorganisasjon og som regional utviklingsaktør. Plan for inkludering og likestilling , skal fokusere på realisering av fylkeskommunens vedtatte mål og visjon. Planens overordnede mål er forankret i Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark , som har et langsiktig og strategisk perspektiv med en virketid som strekker seg helt til Den nye planens hovedhensikt er å bidra til oppbygging av en fellesskapsfølelse, tilhørighet, åpenhet, samhandling og engasjement. Følgende er fylkeskommunens sentrale strategier for å nå planens ambisjoner: Helhetlig og langsiktig planlegging med inkludering og likestilling som en synlig og integrert del av alle virksomhetsplaner, områdeplaner og fagplaner i offentlig sektor. Inkludering betraktes som den viktigste strategien for samfunnsplanlegging og utformingen av framtiden i det flerkulturelle Hedmark Inkludering og likestilling skal være en integrert, synlig og konkret del av fylkeskommunens plansystem. Arbeidet skal koordineres på tvers av fylkeskommunens enheter. Dialog og samarbeid defineres som viktig strategi og forutsetning for oppfølging av planen.

58 Kompetanseheving og kunnskapsformidling for holdningsdannelse, respekt og toleranse. Bruk av kommuneplaner som verktøy for inkludering, likestilling og integrering. Utvikling av planleggings- og styringsverktøy for å styrke inkluderings- og likestillingsarbeidet, samt forebygge diskriminering. Etablering av møteplasser og arenaer for samhandling Som resultat av høringsprosessen har følgende instanser uttalt seg om planforslaget og gitt flere innspill: Høringsuttalelser om Plan for inkludering og likestilling i Hedmark : Høringsinstans Sammendrag Kommentarer NAV Hedmark Det foreliggende planutkastet har som ambisjon å samle alt arbeid for forebygging av alle typer for diskriminering og fremme likestilling i én plan som skal danne grunnlag for vekst og utvikling i Hedmark. Planen skal benyttes som verktøy i forbindelse med utvikling av attraktive lokalsamfunn og dannelse av en felles sosial tilhørighet gjennom inkludering. NAV Hedmark støtter forslaget om å samle dette i ett plandokument, og som igjen skal bygge opp under den overordnete planstrategien, slik denne er nedfelt i «Regional planstrategi ». Fylkesrådet tar dette til orientering. Fylkesrådet tar dette til orientering. NAV Hedmark deler fylkeskommunens vurdering i at befolkningsutviklingen er en av de største utfordringene for å sikre at Hedmark skal kunne utvikle seg og sikre vårt lokalsamfunn på sikt. For å opprettholde bosetting og trekke til oss nye innbyggere, må Hedmark framstå som attraktivt som bosettingsfylke, og vi må evne og integrere vår nye innbyggere i lokalsamfunn og arbeidsliv, slik at alle kan delta og bruke sine ressurser til fellesskapets beste. NAV Hedmark ser på det foreliggende planutkastet som et godt grunnlag for strategi i dette arbeidet. NAV Hedmark gir sin tilslutning til det foreliggende planutkastet for inkludering og likestilling i Hedmark , og vi vil ut fra våre rammer bidra til at visjonen om at «Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i Fylkesrådet setter pris på at NAV Hedmark ser sin rolle i oppfyllelse av planen.

59 Fjellregionen Rådet for likestilling og funksjonshemmede Fylkestannlegen samfunnet og bruke sine ressurser». Fjellregionen er positiv til at to planer er blitt til en. De understreker at svært mange av de konkrete tiltakene må gjennomføres lokalt. Ønsker at planen skal være mindre ordrik og mer konkret i tiltaksdelen. Samt at det bør fremgå tydeligere hvem som har ansvaret for de ulike tiltakene. Planen kunne vært bedre samkjørt med planen for voksenopplæring Viten og vilje. De stiller spørsmålstegn vedrørende ressursbruken knyttet opp mot tiltak ved Glomdalsmuseet. Spesielt nevner de tiltak og Regionrådet mener det er arbeidet meget godt innen disse områdene i deres region og deres kompetanse bør benyttes i større grad. De ønsker bedre samarbeid med fylkeskommunen om prosjektet Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen. De ønsker større fokus på tiltak som dreier seg om inkludering i frivillige lag og foreninger. Rådet gir uttrykk for at de har vært involvert i løpet av planprosessen og blitt ivaretatt på en god måte. Ingen nye innspill. Fylkestannlegen ønsker at med bakgrunn i deres egen plan å bli inkludert i plandokumentet. Fylkestannlegen i Hedmark ønsker å gjennomføre ett opplæringsopplegg om tannhelse rettet mot innvandrere. Fylkestannlegen vil i samarbeid med fylkestannlegen i Oppland utvikle og igangsette pilotprosjekt i to sentra i Stange og Gjøvik i løpet av Erfaringen av piloten skal danne grunnlag for et utvidet prosjekt rettet mot alle voksenopplæringssentre for innvandrere i Hedmark og Oppland. Fylkesrådet tar dette til orientering. Fylkesrådet er enige. Dette noteres til nest rotering av planen. Disse to planene er samkjørt og styrker hverandre. Regionens kompetanse og erfaring kan være en viktig resurs i gjennomføringen av tiltakene. Se kommentaren over. Dette er omtalt og en intensjon med Frivilligmelding for Hedmark. Fylkesrådet er tilfreds med rådets tilbakemelding om inkludering i prosessen. På bakgrunn av innspillet fra fylkestannlegen, er følgende punkter i plandokumentet endret. Et nytt tiltak er lagt inn i planen.

60 Fylkestannlegen ønsker å bidra til økt bevissthet og kunnskap om tannhelse hos innvandrere /flyktninger bosatt i Hedmark. Tiltak er justert. Hedmark fylkes eldreråd Hedmark fylkes flerkulturelle råd De ønsker at eldre skal trekkes tydeligere fram. Ønsker eget tiltak for å løfte eldre inn i den digitale verden, altså kunnskap og livslang læring. Eldrerådet mener det trengs tiltak for å sikre at eldre er representert i folkevalgte organer. Ønsker generelt at eldre skal vektlegges sterkere i planen. Hedmark fylkes flerkulturelle råd gir en generell støtte til planen og mener at det foreligger store forbedringspotensialer rundt integreringsarbeidet og integrering av arbeidet i kommunens eksisterende organisasjon. Integreringsarbeidet varierer fra kommune til kommune avhengig av flere faktorer. Dette forutsetter at planen legger vekt på denne utfordringen og gjennom samarbeid og dialog med flere aktører, gjør en konkret innsats for å analysere integreringsarbeidet i lokalsamfunnet. Rådet anbefaler at tiltak fra handlingsplan for det flerkulturelle Hedmark , videreføres. Hedmark fylkes flerkulturelle råd støtter planens vektlegging på kunnskapsformidling for å styrke gjensidig forståelse holdningsskapende arbeid og dermed styrke felles sosial tilhørighet. Vi mener at t dette arbeidet bør styrkes og forholdene legges til rette for at barn og ungdom får mulighet til å styrke sin kunnskap og det flerkulturelle Hedmark. Teksten i plandokumentet er justert i kapittel 1, avsnitt fire. Plandokumentet er justert i hovedpunkt 3, side 7, nest siste avsnitt. To nye tiltak: Tiltak 4.1.7, og tiltak 4.3.7, er lagt inn i planen. Tiltak omtaler eldre og demokrati i Hedmark. Innspillet er registrert. Eldre er automatisk inkludert i flere tiltak selv om de ikke er spesielt nevnt på lik linje med flere andre grupperinger. Det flerkulturelle rådet har vært involvert i prosessen. Kommentarene tas til orientering. Dette legges inn som tiltak Dette er ivaretatt i punkt Likestillingssenteret De er glade for at fylkeskommunen ser arbeidet Fylkesrådet tar

61 Integrerings- og mangfoldsdirektorate t region Indre Øst, IMDi Indre Øst for å hindre diskriminering og sikre likestilling som sentralt. De mener planen har gode strategier. De foreslår en tilføyelse i kapittel 3 Bakteppe : FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) bør nevnes på samme måte som Det europeiske Charter for likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet. De foreslår også at kapittel 3 Bakteppe bør inneholde en oversikt over gjeldende lover som Likestillingsloven, Diskrimineringsloven om etnisitet, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Diskrimineringsloven om seksuell orientering. I tillegg påpeker de at regjeringen har varslet oppstart av arbeid med en universell likestillings- og diskrimineringslov. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, regionkontor Indre Øst har gitt en generell positiv høringsuttalelse og mener at det er positivt at fylkeskommunen i stor grad vektlegger betydningen av styrket felles sosial tilhørighet i lokalsamfunnet, åpenhet trygghet og nyskaping. IMDi støtter at planen settes i sammenheng med fylkeskommunen mål for vekst og utvikling i Hedmark. IMDi mener at planens strategier i forbindelse med fylkeskommunens visjon og mål peker på helhetlige løsninger, langsiktighet, forutsigbarhet og systematisk oppfølging, noe også IMDi mener er viktig for å lykkes. IMDi Indre Øst mener at Hedmark fylkeskommunens plan for inkludering og likestilling har en visjonær tilnærming og inneholder mange gode politiske mål og flere av tiltakene er hensiktsmessige, konkrete og godt målbare. Samtidig er planens svakeste ledd, mange av tiltakenes beskrivelse og resultatindikatorene som i for stor grad preges av politiske mål og visjoner og i for liten grad konkrete tiltak og målbare indikatorer, samt påpeker at mange av tiltakene er lite forpliktende og uklare i forhold til mandat. IMDi mener at det er mange gode visjoner og initiativ rund inkludering og likestilling, men det kommentaren til orientering. Dette er ivaretatt med taksten..de rettslig bindende konvensjoner i FN. Dette er blitt innarbeidet med generell tekst om nasjonale/internasjonale lover i planens punkt 3. Det er et veldig stort antall lover som kan gjøres aktuelle for inkludering- og likestillingsarbeidet Fylkesrådet tar kommentarer, synspunkter og anbefalinger fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, region Indre Øst til orientering.

62 Stange kommune er store variasjoner om i hvilken grad dette konkretiseres inn i forpliktende planverk i den enkelte kommune. IMDi Indre Øst har gitt kommentarer til flere tiltak og har i enkelt områder gitt konkrete synspunkter og anbefalinger. Ønsker et tydeligere fokus på likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet. Ønsker at planen skal redegjøre for hva som er gjort i forbindelse med de europeiske charter for likestilling mellom kvinner og menn, gutt og jente. Dette er inkludert i planen, ofte under betegnelsen likestilling og ikke spesifisert som kjønnslikestilling. Dette er et plandokument som i større grad ser på framtida. Det er ikke ment å være en rapport. Konklusjon Fylkeskommunens politiske mål og visjon knyttet til inkludering, likestilling og fravær av diskriminering henger tett sammen med vekst og utvikling i Hedmark, samt utvikling av attraktive lokalsamfunn. Dette forutsetter langsiktig og helhetlig planlegging og systematisk oppfølging. Fylkesrådets ambisjoner om befolkningsvekt innebærer at Hedmark bør arbeide aktivt for få en langt større andel av nettotilflyttingen og innvandringen enn tidligere. De erfaringer som fylkeskommunen har gjort i løpet av planperioden viser at den eksisterende handlingsplan både bør utvides, oppdateres og videreføres. Arbeidet synliggjør behovet for å utvide planen ved å knytte fylkeskommunens arbeid med likestilling i tett sammenheng med flerkulturelt arbeid. Hensikten er å synliggjøre en helhetlig tenkning. Fylkesrådet har allerede vedtatt at å rullere plan for både det flerkulturelle Hedmark , og en ny plan for likestilling i Hedmark. Fylkesrådet legger fram forslaget til Plan for inkludering og likestilling i Hedmark til fylkestinget. Planen skal omfatte alle diskrimineringsgrunnlagene, samt styrke likestillings- og inkluderingsarbeidet systematisk gjennom helhetsløsninger. Styrking av felles sosial tilhørighet i lokalsamfunnet, åpenhet, trygghet og nyskaping er noen av satsingsområdene til Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen har koordinerings- og samordningsansvaret for gjennomføring av planens målsettinger og tiltak. Planen inneholder også tiltak hvor kommuner eller andre aktører enn fylkeskommunen har hovedansvaret. Den konkrete ansvars- og arbeidsfordelingen vil variere avhengig av tiltak. Dette må avklares gjennom dialog og samarbeid.

63 Fylkeskommunen har som mål å bidra til at kommunene i Hedmark bli dyktige til å utvikle attraktive lokalsamfunn blant annet ved å bygge videre relevante kompetanse i kommunene. Fylkeskommunen vil gjennom samarbeid og dialog med kommunene bidra til at inkludering og likestilling blir ivaretatt av kommuneplaners samfunnsdel.... Sett inn saksutredningen over denne linja

64 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 40/14 Resultat: Vedtatt m/tillegg Arkivsak: 14/5141 Tittel: Saksprotokoll - Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Behandling: Repr. Erik Ringnes (V) fremmet slikt endringsforslag (endringen uthevet): 1. Fylkestinget vedtar Plan for inkludering og likestilling i Hedmark og gir sin tilslutning til innretningen i planen og de mål, strategier og aktiviteter som ligger nedfelt i denne. Fylkestinget vil særlig peke på utfordringen ved det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge som et stort likestillingsproblem. Votering: Forslag fremmet av repr. Ringnes enstemmig vedtatt. Fylkesrådets innstilling vedtatt med 9 mot 1 stemme. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Plan for inkludering og likestilling i Hedmark og gir sin tilslutning til innretningen i planen og de mål, strategier og aktiviteter som ligger nedfelt i denne. Fylkestinget vil særlig peke på utfordringen ved det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge som et stort likestillingsproblem. 2. Fylkestinget forutsetter at eventuell dekning av årlige utgifter til oppfølging av planen i tillegg til ubrukte midler fra 2013 (Ft-sak 15/14) må vurderes i forbindelse med økonomiplan /årsbudsjett Saken legges fram for fylkestinget med representanten Margrethe Skjærbæk som saksordfører. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

65 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

66 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 122/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/5141 Tittel: Saksprotokoll: Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Plan for inkludering og likestilling i Hedmark og gir sin tilslutning til innretningen i planen og de mål, strategier og aktiviteter som ligger nedfelt i denne. 2. Fylkestinget forutsetter at eventuell dekning av årlige utgifter til oppfølging av planen i tillegg til ubrukte midler fra 2013 (Ft-sak 15/14) må vurderes i forbindelse med økonomiplan /årsbudsjett Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

67 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 40/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/5141 Tittel: Saksprotokoll - Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Behandling: Komiteens innstilling ble vedtatt med 29 mot 2 stemmer. Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Plan for inkludering og likestilling i Hedmark og gir sin tilslutning til innretningen i planen og de mål, strategier og aktiviteter som ligger nedfelt i denne. Fylkestinget vil særlig peke på utfordringen ved det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge som et stort likestillingsproblem. 2. Fylkestinget forutsetter at eventuell dekning av årlige utgifter til oppfølging av planen i tillegg til ubrukte midler fra 2013 (Ft-sak 15/14) må vurderes i forbindelse med økonomiplan /årsbudsjett Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

68 Saknr. 14/ Saksbehandler: Unni Fornæss Ane Tonette Lognseth Etablering av Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune etablerer selskapet Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2. Selskapets formål er å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark, og gjennom dette bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. 3. Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte vedtekter for selskapet slik de fremgår av saken. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å tegne Hedmark fylkeskommune for selskapets aksjekapital, kr ,- fordelt på aksjer. Aksjenes pålydende er kr. 50 og tegnes til kurs kr for hver aksje til sammen kr ,-, hvor overkurs utgjør kr ,-. Beløpet dekkes over posten Kjøp av aksjer, med dekning fra ubundet disposisjonsfond (mindreforbruk 2012). 5. Fylkestinget utpeker følgende personer til styret i Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS:.. (styreleder).... Varamedlemmer:..

69 6. Fylkesrådet gis fullmakt til å stifte selskapet. 7. Fylkestinget ser det som en målsetting å få aktuelle kommuner som tidligere var eiere av KUFfondet med tilhørighet i Hedmark med som aksjonærer i selskapet etter hvert, gjennom kapitalutvidelse. 8. Den resterende andel av tilbakeførte midler fra KUF-fondet, 8,1 mill. kr, avsettes for å kunne støtte strategiske satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse i Hedmark, blant annet ved Høgskolen i Hedmark. Det åpnes for at midlene kan inngå som delfinansiering av satsinger sammen med andre aktører, primært for oppfølging av tiltak i kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om disponering av disse midlene når planen er vedtatt. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Bindende uttalelse fra Skatteetaten av Innspill til Hedmark fylkeskommune fra Høgskolen i Hedmark av , oppdatert pr Innspill til arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fra Høgskolen i Hedmark av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

70 Saksutredning Etablering av Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS Innledning og bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak 18/13: «1) Det etableres et Kompetanse- og forskningsfond i Hedmark med formål å bidra til finansiering av faglig utviklingsarbeid ved Høgskolen i Hedmark. Fondets navn skal være: Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2) Fondet etableres som et aksjeselskap. Tilbakeførte midler fra Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS til Hedmark fylkeskommune, tilsammen kr ,-, benyttes i sin helhet til kjøp av aksjer i Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 3) Tidligere eiere av KUF-fondet med tilhørighet til Hedmark, inviteres til deltakelse i fondet med de kapitalinnskudd som ble tilbakeført i forbindelse med avviklingsprosessen. 4) Den desentraliserte høgskoleutdanningen som Høgskolen i Hedmark driver, skal opprettholdes og videreutvikles. Parallelt med arbeidet for nye vedtekter, ønskes klarlagt hvordan satsingen på høgere desentralisert utdanning kan tas videre. 5) Det er fortsatt et mål om å etablere et universitet i innlandet og det forutsettes at Høgskolen i Hedmark knytter seg til denne prosessen når den starter opp igjen. Det er en forutsetning at det foreligger bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Vedtektene for Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS utarbeides i samarbeid med øvrige aktuelle eiere og legges fram for Fylkestinget til vedtak på et senere tidspunkt. 6) Vedtektene må klargjøre forpliktelser og ansvarsforhold i forhold til fordeling fra fondet, og tydeliggjøre høgskolens forpliktelser.» I etterkant av fylkestingets vedtak har Skatteetaten i brev av 27.juni 2013 gitt følgende uttalelse: «Skattekontoret finner at Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS kan unntas fra skatteplikt etter skatteloven 2-32 første ledd.». Ved vurderingen er det særlig tre hovedmomenter som skal vurderes og legges vekt på; det vedtektsbestemte formålet, organisasjonens oppbygging og den virksomhet som faktisk drives. Skatteetaten har kommet til at selskapet har et ideelt formål. Det forhold at selskapet organiseres som et aksjeselskap trekker i utgangspunktet i retning av erverv til formål, og det må følgelig i

71 vedtektene innarbeides begrensninger i adgangen til å foreta utdeling av utbytte for at det skal kunne anses som en skattefri institusjon. Dette er lagt inn i forslaget til vedtekter. Når det gjelder det siste momentet, faktisk drift, anser skatteetaten på bakgrunn av det som er beskrevet om den forutsatte drift, at selskapet skal realisere et ideelt formål og den faktiske drift trekker i retning skattefrihet. I sum anses selskapet som en skattefri institusjon etter skatteloven 2-32, basert på det faktum skatteetaten har fått presentert. Saksopplysninger fakta Bakgrunn Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS (KUF-fondet) ble etablert for å kunne bidra finansielt til utvikling av et universitet i Innlandet. Aksjonærene i fondet var de to fylkeskommunene i innlandet, en rekke kommuner i de to fylkene og Eidsiva Energi AS (Eidsiva). Gjennom Prosjekt Innlandsuniversitetet, PIU, ble det inngått et forpliktende samarbeid mellom Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark, Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og KUF-fondet. Eidsiva var også bidragsyter til universitetssatsingen gjennom direkte tildelinger til de tre høgskolene. Gjensidigestiftelsen bidro finansielt med en tildeling på i alt 5 mill. kr. til folkehelsearbeidet ved Høgskolen i Hedmark, Elverum, men var ikke aksjonær i KUF-fondet. Samarbeidet mellom de tre høgskolene viste seg å være svært krevende, og den inngåtte samarbeidsavtalen mellom partene ble ved flere anledninger brutt og reforhandlet. Hele PIUprosjektet og samarbeidet mellom de tre høgskolene brøt sammen i KUF-fondet ble da vedtatt avviklet, og fondets gjenværende midler ble tilbakebetalt eierne. Eidsiva hadde øremerket sine midler til særskilte satsinger og hadde inngått spesifikke avtaler med de tre høgskolene. De direkte tildelingene fra Eidsiva ble videreført også etter at KUF-fondet ble avviklet, bl.a. ved støtte til forskning tilknyttet Ph.D- satsingen i anvendt økologi på Evenstad med kr 2,5 mill. i 2012 og 1 mill. i Gjensidigestiftelsen valgte også å videreføre sin avtalte støtte til et professorat innen folkehelseprogrammet med 1 mill. årlig til og med Oppland fylkeskommune har også fattet vedtak om å bruke tilbakebetalte midler fra KUF-fondet til å etablere et eget fond (Kompetanse, universitets- og forskningsfondet i Oppland AS) for støtte til videre utviklingsarbeid ved Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik. Det fremgår av vedtektene til dette fondet at formålet med fondet er å yte økonomisk støtte til organisatoriske tiltak ved høgskolene frem mot etableringen av et universitet, samt faglig utviklingsarbeid for å oppfylle akkrediteringskravene for etablering av et universitet. Selskapet er planlagt stiftet i mai d.å. Høgskolen i Hedmark har utarbeidet et notat datert 3. januar 2013 «Universitetsprosjektets bidrag til regional utvikling» etterfulgt av et innspill datert 15. oktober; «Innspill til arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fra Høgskolen i Hedmark». Disse utredningene følger som vedlegg til foreliggende sak. I tillegg er notatet fra januar 2013 blitt oppdatert med nye tall pr. april Dette notatet følger også som vedlegg til saken. Sammen med saksframlegget som lå til grunn for vedtaket i fylkestingssak 18/13 danner disse dokumentene et bredere bilde og begrunnelse for hvorfor arbeidet med utvikling av et universitet i Innlandet må videreføres.

72 Et nytt kompetansefond for Hedmark ville ved oppstarten ha en kapital på 26,1 mill. kr dersom samtlige midler som Hedmark fylkeskommune fikk tilbakebetalt ved avviklingen av KUF-fondet ble innlemmet i fondet. Hedmarkskommunene som også fikk tilbakebetalt midler ved avviklingen, representerer det mest nærliggende mulighetsområdet for tilførsel av ytterligere kapital. Disse er: Hamar kommune kr Elverum kommune kr Ringsaker kommune kr Stange kommune kr Løten kommune kr Stor-Elvdal kommune kr Trysil kommune kr Engerdal kommune kr Sum kr Dersom samtlige ovennevnte kommuner og fylkeskommunen hadde deltatt med tilbakeført kapital, ville startkapitalen i fondet beløpt seg til kr. De to kommunene som fikk tilbakeført størst andel midler fra KUF-fondet ønsker ikke å delta i det nye fondet fylkeskommunen etablerer på det nåværende stadiet. Faglig utvikling og finansiering Da PIU ble etablert hadde Høgskolen i Hedmark (HH) ingen godkjente mastergradstilbud. I studieåret 2013/14 er samtlige 8 PIU-støttede mastere igangsatt med 577 registrerte studenter. Totalt er det i perioden fram til 2013 uteksaminert 282 masterkandidater innenfor lærerutdanning, psykisk helse, folkehelse, offentlig ledelse, anvendt økologi og bioteknologi. Videre har HH satset på to doktorgradsområder for å kunne bidra til å oppfylle universitetskravet. Disse er Anvendt økologi som ble godkjent i 2011 og Profesjonsrettede lærerutdanningsfag med godkjenning i februar Begge disse områdene innebærer en ytterligere spissing av profilen på hhv Evenstad og Hamar. Det er p.t. registrert 15 stipendiater på hvert av programmene. På Evenstad disputerte den første kandidaten i mars 2014, ytterligere en kandidat disputerer i mai. På Hamar vil den første stipendiaten disputere i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) stiller både kvalitative krav til programmenes innhold og fagpersonalets kompetanse og forskningsproduksjon, og kvantitative krav til antall professorårsverk og til antall stipendiater knyttet til programmet over en femårs periode. For å få godkjenning som universitet må to av fire Ph.D- områder ha «jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater og kandidater som disputerer innen rimelig tid». De to øvrige må ha «et rimelig antall kandidater som i minimum to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet». Høgskolen i Hedmark vil med sine to doktorgradsprogrammer ikke kunne søke universitetsstatus alene, men vil være avhengig av et samarbeid for å kunne delta i en slik ambisjon. HH er opptatt av hvordan de skal videreutvikle fagområdene og campusene både på mellomlang (2016) og lang (2022) sikt. For å holde liv i universitetsambisjonen må det fortsatt være høyt trykk på å styrke forskningen og øke kompetansen, for slik å lykkes med doktorgradssatsingene og mastergradene. Opprettholdelse av master- og doktorgradsområdene krever langsiktig og forpliktende satsing fra høgskolens side. Det stilles nasjonale krav til andel toppkompetanse

73 (professorer og førsteamanuensiser) med fast ansettelse. Disse skal ha en betydelig forskningsproduksjon på høyt vitenskapelig nivå og delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk. Når det gjelder statlig finansiering av høgskolens produksjon av ferdige kandidater får høgskolen først refundert kostnader etter at kandidatene er uteksaminert. For doktorgradsstudentene innebærer dette at høgskolen må påregne en forskuttering av sine kostnader i 6 år fra det tidspunktet en Ph.D- student tas opp. Et doktorgradsløp tar ordinært 4 år. Deretter går det ytterligere 2 år før høgskolen mottar kompensasjonen fra staten. HH uttaler for øvrig at bortfall av finansieringen fra KUF-fondet har gitt høgskolen, og da spesielt avdeling LUNA (Avdeling for Lærerutdanning og Naturvitenskap), store økonomiske utfordringer. Avdelingens bevilgningsfinansierte resultat ble negativt både i 2012 og 2013, og hele avdelingens egenkapital som er bygget opp over flere år er brukt opp. Dette svekker LUNAs handlingsrom i årene som kommer. Når det gjelder Ph.D-satsingen innen Profesjonsrettede lærerutdanningsfag har denne tre understøttende masterprogrammer. Dette området har p.t. ingen ekstern støtte. Videre anfører HH at MPA på Rena, master i psykisk helse på Elverum og master i bioteknologi på Hamar, også har behov for ekstern finansiering. I tillegg har masterprogrammet i anvendt økologi på Evenstad også behov for støtte fra og med Høgskolen presiserer at institusjonen p.t. ikke har noen tilsagn om ekstern prosjektrettet støtte som erstatter KUF-fondsmidlene, og at dette er en kritisk situasjon som krever at annen ekstern finansiering må på plass. Som det framgår av nedenstående tabell har Høgskolen i Hedmark 4 masterprogrammer som understøtter 2 PhD-områder, og 4 masterprogrammer som ikke er tilknyttet et PhD-område. Av den siste samarbeidsavtalen som ble inngått i 2010, justert for noe forsinkelse i progresjon i faglig utviklingsarbeid, går det fram at Høgskolen i Hedmarks andel av tilskudd fra KUF-fondet utgjorde følgende beløp: Mill NOK Mill NOK Mill NOK Mill NOK Mill NOK PhD-satsingene 5,07 5,53 5,46 5,46 5,46 Mastergradstilbudene 9,39 9,17 9,17 9,02 8,80 Ovennevnte videreføring av støtte fra Eidsiva Energi AS og Gjensidigestiftelsen har i noen grad bidratt til å redusere bortfall av den påregnede støtten. Høgskolene har, gjennom manglende oppfyllelse av gjensidig inngåtte forpliktelser, i sterk grad forårsaket at denne situasjonen har oppstått. Av tabellen går det tydelig fram at HH har et betydelig behov for økonomiske bidrag for å kunne opprettholde pågående satsinger. Det må også i denne forbindelse nevnes at tildelingene fra KUF-

74 fondet i de første årene ble svært skjevt fordelt i favør av høgskolene i Oppland (70% - 30%). Etter 2010 skulle dette «rettes» opp gjennom forholdsvis større tildelinger til Hedmark. Det kan derfor sies at nedleggelsen av KUF-fondet og bortfall av videre finansiering har rammet Høgskolen i Hedmark relativt hardt. Master- og doktorgradssatsinger i PIU: Doktorgradssatsinger Mastergradssatsinger Ansvarlig Profesjonsrettet Tilpasset opplæring Høgskolen i Hedmark lærerutdanning Kultur- og språkfagenes didaktikk Høgskolen i Hedmark Språk, kultur og digital kommunikasjon Høgskolen i Hedmark Anvendt økologi Anvendt økologi Høgskolen i Hedmark Mastersatsinger i PIU uten tilknytning til Ph.D-programmer: Offentlig ledelse og styring (MPA) Høgskolen i Hedmark Psykisk helsearbeid Høgskolen i Hedmark Aktiv livsstil og helse Høgskolen i Hedmark Næringsrettet bioteknologi Høgskolen i Hedmark (Opplysningene i tabellene er klippet ut fra Samarbeidsavtalen av 2010) Status for Hedmark Fylkesrådet har vedtatt en visjon om innbyggere i Hedmark innen Det er en hovedutfordring å gjøre noe med den svake befolkningsutviklingen i fylket. Befolkningsvekst betyr bl.a. levedyktige byer, tettsteder og grender. Befolkningstallet er avgjørende for økonomien i kommuner og fylkeskommunen og dermed også for velferd og utvikling i hele fylket. Kompetanse er i denne sammenheng en nøkkelfaktor. Statistikker viser at Hedmark ligger svakt an når det gjelder utdanningsnivå sammenlignet med landet for øvrig. I Hedmark har 17,9 % av innbyggerne høyere utdanning av inntil fire års varighet. Dette er det laveste tallet i landet, som har et gjennomsnitt på 21,7 %. I Hedmark har 4 % av befolkningen høyere utdanning på høyere grads nivå, mens landsgjennomsnittet er på 7,4 %. Hedmark scorer også lavt på investeringer i Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Norges forskningsråd skriver: «Hedmark er blant fylkene med minst FoU-aktivitet med bare 0,6 % av landets samlede aktivitet.» Utgifter til FoU er lavest i landet med kr pr. innbygger. Landsgjennomsnittet er kr Kompetanse vil være et viktig element i forhold til utvikling og omstilling i næringslivet. Hedmark har et næringsliv som kjennetegnes ved en overrepresentasjon av næringer innen nasjonal og internasjonal tilbakegang, og en underrepresentasjon av næringer i nasjonal og internasjonal vekst. Hedmark har en større andel arbeidsplasser innenfor primærnæringene og primærnæringsbaserte

75 næringer (næringsmiddel- og tre-basert industri) og offentlig tjenesteyting. Hedmark har også en klart lavere andel innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting. Nedgangen i primærnæringsbaserte næringer har vært sterkere i Hedmark enn på landsbasis. Mens kategorien «industri ellers» (inkl. oljeutvinning) hadde en vekst på drøyt sju prosent på landsbasis, hadde Hedmark en nedgang i perioden på 12 %. Det er i flere offentlige utredninger pekt på at nyetablerte arbeidsplasser krever mer og annen kompetanse enn arbeidsplasser som avvikles. I SSB s framskrivinger går det fram at i 2030 vil over 40 % av arbeidsstokken offentlig og privat ha høyere utdanning. Det vil antagelig kun være svak etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft. Den største veksten av kompetansearbeidsplasser finner vi i dag i forretningsmessig tjenesteyting og i helse- og sosialtjenester. En sterk og konkurransekraftig utdanningsinstitusjon med ambisjoner om universitetsstatus er en viktig faktor for å nå målet om innbyggere i I tillegg til at miljøet rundt høgskoler/ universiteter i seg selv kan være en konkurransefaktor, vil regionens innbyggere og næringsliv ha god tilgang på utdanningstilbud på høyt akademisk nivå innenfor eget geografiske område. Det samme gjelder for profesjonsutdanningene (skole og helse). Dette vil igjen kunne bidra til økt omstillingsevne og FoU-aktivitet i regionens næringsliv for styrket konkurransekraft. God tilgang på høyere utdanning vil også være av stor betydning for den voksne del av befolkningen som ønsker å oppgradere egen utdanning i kombinasjon med aktiv yrkesdeltakelse. Vurderinger Innretning på fondet og tildelinger fra fondet Det presiseres i FT-vedtak 18/13 at forutsetningen om etablering av et universitet i Innlandet står fast. Fondet skal bidra til at denne forutsetningen kan bli realisert. En naturlig konsekvens av dette er at den støtten som skal gis fra kompetansefondet ikke skal gå til dekning av Høgskolens ordinære drift. Administrasjon og undervisnings-, forsknings- og utviklingsarbeid til og med mastergradsnivået vurderes i denne sammenhengen som ordinær basisaktivitet for Høgskolen i Hedmark og vil derfor ikke kunne tilbys finansiering gjennom kompetansefondet. Det vil være avgjørende for universitetsetablering at de godkjente doktorgradsområdene videreutvikles slik at kravene fra NOKUT tilfredsstilles. Når det gjelder videre satsing mot universitetsstatus vil det enda gå noen år før det er realistisk å forvente en fusjon og universitetssøknad fra de tre høgskolene. Ut fra dette vil det være ønskelig at det nye fondets levetid strekker seg over minimum en femårsperiode. Ovenstående tabell som viser forventet støtte til master- og doktorgradsprogrammene fra KUF-fondet, viser en plan om tildelinger på ca. 5 mill. kr årlig til Ph.D-områdene. Tildelinger innenfor en ramme på 5 mill. årlig sikrer fondets levetid i nærmere 5 år. For fylkeskommunens del vil det være viktig at høgskolen ved tildeling/ utbetaling av støtte rapporterer på professorenes forskningsaktivitet/ publikasjoner. Videre vil det være ønskelig å følge opp opptak og framdrift for doktorgradsstudentene på de to PhD-områdene. Høgskolen må ved søknader redegjøre for det arbeidet som gjøres for å tilfredsstille NOKUT-kravene og hvilke planer som skal gjennomføres i perioden det søkes om støtte for. Ved utbetaling må det rapporteres på resultater i forhold til planene for aktuelle periode. Likeledes må det redegjøres for hvordan det

76 arbeides videre i forhold til de to øvrige høgskolene som omfattes av universitetsplanene (Lillehammer og Gjøvik). Det må stilles krav om at fylkeskommunen blir holdt løpende orientert om relevante vedtak som fattes av høgskolestyret. Det foreslås at Høgskolen i Hedmark kan tildeles midler innenfor en økonomisk ramme på inntil 5 mill. kr årlig. Avsetning av midler til satsinger utenfor fondet Fylkesrådet anser at en andel av de tilbakeførte midlene fra KUF-fondet, 8,1 mill. kr., bør benyttes til satsinger på kompetanse og forskning utenfor formålet fastsatt i det nye fondet, og på denne måten ha et noe videre perspektiv. Midlene avsettes for å kunne støtte strategiske satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse i Hedmark, blant annet ved Høgskolen i Hedmark. Det åpnes for at midlene kan inngå som delfinansiering av satsinger sammen med andre aktører, primært for oppfølging av tiltak i kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om disponering av disse midlene når planen er vedtatt. Desentralisert høgskoleutdanning Vedtaket i FT-sak 18/13 pkt. 4 lød: Den desentraliserte høgskoleutdanningen som Høgskolen i Hedmark driver, skal opprettholdes og videreutvikles. Parallelt med arbeidet for nye vedtekter, ønskes klarlagt hvordan satsingen på høgere desentralisert utdanning kan tas videre.. Når det gjelder Høgskolen i Hedmark sine aktiviteter på Kongsvinger, så er det etablert faste årlige møter med regionrådene om studieprogramtilbud, behov og etterspørsel. I tillegg holdes egne møter med Høgskolestiftelsen i Kongsvinger der også regionrådet er med om blant annet administrative forhold. Høgskolen sin oppfatning er at denne ordningen har fungert godt og de ønsker å fortsette med en slik løpende årlig dialog om tilbud og planer. Høgskolen har for kommende studieår økt antallet tilbud for bedre å dekke behov i Kongsvingerregionen. Innenfor helseutdanninger er det lyst ut 40 studieplasser i bachelor i sykepleie (med 73 søkere), innenfor økonomi- og ledelsesfag er det lyst ut 20 studieplasser innenfor serviceledelse, deltid (33 søkere). Nytt av året er 30 studieplasser til kunnskapsledelse, deltid (88 søkere). Nytt av året er også et tilbud om fleksibel Grunnskolelærerutdanning 1-7. Her er det satt av 10 plasser (med 26 søkere). Innenfor lærerutdanning startet et nytt tilbud om årsstudium i norsk deltid forrige studieår. Avdeling for økonomi- og ledelsesfag har videre etablert samarbeid om utviklingen av en næringsrettet økonomimaster. Høgskolen er opptatt av sitt samfunnsansvar som en høgskole i et fylke med lavt utdanningsnivå. Fleksible utdanningstilbud (desentralisert og nett- og samlingsbasert) er en viktig del av strategien både for å ivareta livslang læring og for å bidra til å heve utdanningsnivået. I vedlegg 2 til saken ( Innspill til Hedmark fylkeskommune fra Høgskolen i Hedmark av , oppdatert pr ) beskriver Høgskolen at det er økonomiske utfordringer knyttet til driften av

77 den desentraliserte høgskoledriften. Etablering av fondet gir et noe annet økonomisk fundament for toppsatsingene, som antas å få betydning også for høgskolens øvrige virksomhet og økonomiske situasjon. Fylkesrådet anser, på bakgrunn av de opplysninger som her fremgår om høgskolens drift og satsinger på den desentraliserte høgskoleutdanningen i Kongsvinger, at fylkestingets påpekning i vedtaket i sak 18/13 om betydningen av fortsatt drift av dette tilbudet er ivaretatt. Etablering av selskapet og selskapets vedtekter Fylkestinget besluttet i sak 18/13 at fondet skulle etableres i form av et aksjeselskap. Tilgjengelig kapital ved stiftelsen er 26,1 mill. kr., dvs. de tilbakeførte midlene fra KUF-fondet til fylkeskommunen. Disse midlene har vært avsatt i fylkeskommunens regnskap med tanke på ny fondsetablering. 18 mill. kr. vil inngå som kapital i fondet, mens de resterende 8,1 mill. vil holdes tilbake til senere satsinger som omtalt over. De to kommunene som fikk tilbakeført størst andel midler fra KUF-fondet ønsker ikke å delta i det nye fondet fylkeskommunen etablerer på det nåværende stadiet. Fylkesrådet anser at det bør være en målsetting å få flere kommuner med i fondet etter hvert gjennom kapitalutvidelse, alternativt at kommunene velger å støtte aktuelle satsinger på andre måter enn gjennom fondet. Eidsiva ønsker ikke å delta som aksjonær i de nye fondene, hverken i Oppland eller Hedmark. Selskapet har avsatt 12 mill. kr. til strategiske satsinger når en ser konturene av èn høgskole i Innlandet, for å styrke regional vekst, skape nye strukturer og derigjennom sikre høgskolenes totalitet. Ved etableringen av fondet må det vedtas hvor mye av midlene som skal innbetales i aksjekapital og hvor mye som skal utgjøre overkurs. Siden fondets formål er å utdele midlene er det viktig at hoveddelen av kapitalen er fri egenkapital (overkurs), noe som taler for en relativt lav aksjekapital. Det at fondet ikke har kreditorer og begrenset med kostnader trekker også i samme retning. Det foreslås på denne bakgrunn at aksjekapitalen settes til kr , som er på linje med det som er nivået i lignende fond. Formålet til fondet er å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark, og gjennom dette bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. I tillegg er det tatt inn i formålsbestemmelsen at fondet skal ha anledning til å investere fondets midler i nye fond som vil ha til formål å etablere et universitet i Innlandet. Årsaken til dette er at fondet skal ha fleksibilitet til å anvende kapitalen i en eventuell ny satsing sammen med Høgskolene i Gjøvik og Lillehammer for å etablere et universitet i regionen, dersom en slik videre satsing skulle bli gjenopplivet i de nærmeste årene. Det er viktig at kapitalen forvaltes på en slik måte at det oppnås en akseptabel avkastning, ut fra en investeringsprofil med lav risiko. Avkastningen vil bidra til å forlenge fondets levetid. Et aktuelt alternativ kan være investering i obligasjonsfond, da dette gir en relativt sikker avkastning på et forsvarlig nivå med en tilhørende lav risiko. Det er også et poeng at midlene må investeres på en slik måte at kapitalen er forholdsvis lett tilgjengelig grunnet utdeling, og langsiktige investeringer for eksempel i aksjefond vil da ikke være like egnet. Relevant i denne sammenheng er også at fondet i seg selv vil ha en relativt begrenset varighet (stipulert 4-5 år), og kapitalforvaltningen må innrettes med dette for øye. Det foreslås i vedtektene at styret fastsetter de nærmere retningslinjer for

78 forvaltning av kapitalen, basert på de forutsetninger som her er nevnt. Styret må inngå avtale med aktuell tilbyder av finansforvaltningen. Inngåelse av en slik avtale krever forutgående konkurranse. Innretningen på utdelinger fra fondet er beskrevet tidligere i saken. Det søkes primært å støtte opp under høgskolens to Ph.D- områder, og evt. masterprogrammer som understøtter disse. Hensikten er å forbeholde støtten til de tyngste satsingene, som utgjør nettopp de kvalitative spissene i høgskolens virksomhet. Å opprettholde disse programmene er krevende for høgskolen økonomisk, også siden statlige bidrag utbetales etterskuddsvis, men samtidig en forutsetning for å beholde mulighetene for en fremtidig universitetskvalifisering. Det er derfor foreslått en profil på fondet som ikke gir rom for støtte til hele bredden av høgskolens virksomhet og satsingsområder. Det er i vedtektene beskrevet at styret må fastlegge de nærmere retningslinjer for tildelinger og rapportering. Det legges opp til et system hvor høgskolen kan søke om støtte innen nærmere fastsatte kriterier, og styret kan gi tilsagn på bakgrunn av søknaden. Ved endt søknadsperiode rapporteres det på momentene beskrevet i søknaden. Rapporteringen vil så danne bakgrunn for utdeling fra fondet. Styret må fastlegge de nærmere prosedyrer for tildelingsprosessen, med sikte på en mest mulig ensartet, forutsigbar og enkel prosedyre for begge parter. Retningslinjene fastsettes i form av en styreinstruks, jf. aksjeloven Vedrørende styresammensetning legges det til grunn at det på bakgrunn av selskapets drift er tilstrekkelig med et styre på tre medlemmer. Det er i vedtektene åpnet for 3-5 medlemmer, for å gi en fleksibilitet dersom man på et senere stadium kommer til at antall medlemmer ønskes utvidet. Det bør også utnevnes to varamedlemmer for å redusere sårbarhet. Når det gjelder adgangen til å overdra aksjer i fondet er det inntatt en bestemmelse om at alle aksjeoverdragelser må godkjennes av fylkestinget. Aksjelovens utgangspunkt er at aksjeoverdragelser godkjennes av styret. Beslutning om endring i eiersammensetningen i selskaper fylkeskommunen har eierandel i er imidlertid ikke delegert fra fylkestingets side. Dette er presisert i forslaget til vedtekter 11. Fondet opphører når alle midler er utdelt i henhold til fondets formål. I tillegg er det tatt inn en bestemmelse om at fondet kan nedlegges dersom Høgskolen i Hedmark som eneste mottaker av støtte fra fondet ikke oppfyller kravene som settes til støtte i henhold til de retningslinjene som skal vedtas for tildelinger fra fondet. Hvis støttemottaker for eksempel legger ned doktorgradssatsingene sine må det være anledning til å avvikle fondet og tilbakeføre midlene til fylkeskommunen. Videre følger forslag til vedtekter for selskapet. VEDTEKTER

79 FOR KOMPETANSE- OG FORSKNINGSFONDET I HEDMARK AS 1 Selskapets navn Selskapets navn er Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2 Selskapets forretningskontor Selskapet er hjemmehørende i Hamar kommune. 3 Formål Selskapets formål er å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark, og gjennom dette bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. Selskapets midler kan også investeres i andre fond som opprettes og som har som formål å bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. Selskapet kan ikke yte støtte til ordinær drift av forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Selskapets egenkapital kan også benyttes til formålet. Selskapet har ikke erverv som formål, og utbytte kan ikke utdeles. 4 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er på NOK fordelt på aksjer. Hver aksje har pålydende NOK Forvaltning av midlene Selskapets midler forvaltes av styret. Styret kan delegere forvaltningen til daglig leder, men styret må gi instruks og retningslinjer for forvaltningen. Styret skal sørge for en forsvarlig kapitalforvaltning, hensyntatt behovet for likviditet.

80 6 Utdeling fra selskapet Styret skal utarbeide retningslinjer som angir vilkår for prioritering og tildeling av midler fra selskapet, herunder krav til rapportering. Retningslinjene skal vedtas av generalforsamlingen. Selskapet kan ikke ta opp lån, stille garanti eller lignende. 7 Generalforsamling Innkalling til ordinær generalforsamling skal skje skriftlig til aksjonærene med minst 2 ukers varsel. 8 Selskapets styre Selskapet skal ha et styre på 3-5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Styret velges for 2 år, slik at halvdelen av styret velges annethvert år. Gjenvalg kan finne sted, dog slik at ingen kan sitte mer enn 3 perioder. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Selskapet tegnes av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap eller av styrets leder og daglig leder i fellesskap. 9 Valgkomite Generalforsamlingen utnevner en valgkomite på tre medlemmer. 10 Daglig leder Styret engasjerer daglig leder. 11 Aksjeoverdragelse Aksjer i selskapet kan ikke overdras uten forutgående godkjenning fra fylkestinget. 12 Fondets varighet / innløsning

81 Selskapet avvikles i tråd med aksjelovens regler når selskapets midler er utdelt i tråd med selskapets formål i 3 eller dersom Høgskolen i Hedmark ikke oppfyller de kravene som stilles i retningslinjene for utdeling i 6. Ved oppløsning av selskapet skal evt. gjenværende midler tilfalle aksjonærene. Konklusjon Fylkestingets vedtak i sak 18/13 følges opp ved at fylkeskommunen etablerer selskapet Kompetanseog forskningsfondet i Hedmark AS. Den langsiktige målsettingen er etablering av et universitet i Innlandet. Fondets formål er å understøtte dette ved å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark. Fondet tilføres 18 mill. kr. av de 26,1 mill. kr. som ble tilbakeført fylkeskommunen ved avviklingen av KUF-fondet. De resterende 8,1 mill. kr. benyttes til satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse utenfor fondets formål, og ivaretar på den måten et noe videre perspektiv. Det ønskes å åpne for støtte til andre strategiske satsinger, blant annet ved Høgskolen i Hedmark. Aktuelle tiltak skal primært være forankret i den kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om disponering av disse midlene når planen er vedtatt.... Sett inn saksutredningen over denne linja

82 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 41/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/5580 Tittel: Saksprotokoll - Etablering av Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune etablerer selskapet Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2. Selskapets formål er å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark, og gjennom dette bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. 3. Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte vedtekter for selskapet slik de fremgår av saken. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å tegne Hedmark fylkeskommune for selskapets aksjekapital, kr ,- fordelt på aksjer. Aksjenes pålydende er kr. 50 og tegnes til kurs kr for hver aksje til sammen kr ,-, hvor overkurs utgjør kr ,-. Beløpet dekkes over posten Kjøp av aksjer, med dekning fra ubundet disposisjonsfond (mindreforbruk 2012). 5. Fylkestinget utpeker følgende personer til styret i Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS:.. (styreleder).... Varamedlemmer:.. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

83 6. Fylkesrådet gis fullmakt til å stifte selskapet. 7. Fylkestinget ser det som en målsetting å få aktuelle kommuner som tidligere var eiere av KUF-fondet med tilhørighet i Hedmark med som aksjonærer i selskapet etter hvert, gjennom kapitalutvidelse. 8. Den resterende andel av tilbakeførte midler fra KUF-fondet, 8,1 mill. kr, avsettes for å kunne støtte strategiske satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse i Hedmark, blant annet ved Høgskolen i Hedmark. Det åpnes for at midlene kan inngå som delfinansiering av satsinger sammen med andre aktører, primært for oppfølging av tiltak i kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om disponering av disse midlene når planen er vedtatt. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Benjamin Ahmed som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

84 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 123/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/5580 Tittel: Saksprotokoll: Etablering av Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune etablerer selskapet Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2. Selskapets formål er å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark, og gjennom dette bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. 3. Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte vedtekter for selskapet slik de fremgår av saken. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å tegne Hedmark fylkeskommune for selskapets aksjekapital, kr ,- fordelt på aksjer. Aksjenes pålydende er kr. 50 og tegnes til kurs kr for hver aksje til sammen kr ,-, hvor overkurs utgjør kr ,-. Beløpet dekkes over posten Kjøp av aksjer, med dekning fra ubundet disposisjonsfond (mindreforbruk 2012). 5. Fylkestinget utpeker følgende personer til styret i Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS:.. (styreleder).... Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

85 Varamedlemmer:.. 6. Fylkesrådet gis fullmakt til å stifte selskapet. 7. Fylkestinget ser det som en målsetting å få aktuelle kommuner som tidligere var eiere av KUF-fondet med tilhørighet i Hedmark med som aksjonærer i selskapet etter hvert, gjennom kapitalutvidelse. 8. Den resterende andel av tilbakeførte midler fra KUF-fondet, 8,1 mill. kr, avsettes for å kunne støtte strategiske satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse i Hedmark, blant annet ved Høgskolen i Hedmark. Det åpnes for at midlene kan inngå som delfinansiering av satsinger sammen med andre aktører, primært for oppfølging av tiltak i kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om disponering av disse midlene når planen er vedtatt. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

86 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 41/14 Resultat: Vedtatt m/endring Arkivsak: 14/5580 Tittel: Saksprotokoll - Etablering av Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS Behandling: Geir Byberg (Krf) fremmet følgende forslag til endringer i punkt 2: et universitet i Innlandet endres til et universitetstilbud i Hedmark. Ny setning i samme punkt: Vedtektene endres tilsvarende. Gunn Randi Fjæstad (A) la fram valgnemndas forslag i pkt. 5: Aasa Gjestvang, styreleder Svein Borkhus, styremedlem Erik Ringnes, styremedlem Margrethe Skjærbæk, vara Rune Øygarden, vara Reidar Åsgård (A) fremmet følgende forslag til endring til punkt 2:.og gjennom dette bidra til etableringen av et universitetstilbud eller universitetstilknytning for regionen Mirjam Engelsjord (V) fremmet følgende forslag: Saken utsettes og sendes tilbake for videre utredning. Engelsjord trakk så forslaget. Reidar Åsgård (A) endret sitt første forslag og fremmet på vegne av A og SP følgende forslag til endring i punkt 2:.,og gjennom dette bidra til etableringen av et universitetstilbud eller universitetstilknytning for Innlandet. Votering: Komiteens innstilling til punkt 1. ble enstemmig vedtatt. Komiteens innstilling punkt 2 falt enstemmig. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

87 Ved alternativ votering mellom Åsgårds (A) forslag og Bybergs (Krf) forslag til innstilling til punkt 2, ble Åsgårds forslag vedtatt med 20 mot 11 stemmer. Komiteens innstilling punkt 3 og 4, foreslåtte navn i pkt. 5, punkt 6, 7 og 8 ble enstemmig vedtatt. Hele innstillingen med vedtatte endringer ble vedtatt med 29 mot 2 stemmer. Vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune etablerer selskapet Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2. Selskapets formål er å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark, og gjennom dette bidra til etableringen av et universitetstilbud eller universitetstilknytning for innlandet. 3. Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte vedtekter for selskapet slik de fremgår av saken. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å tegne Hedmark fylkeskommune for selskapets aksjekapital, kr ,- fordelt på aksjer. Aksjenes pålydende er kr. 50 og tegnes til kurs kr for hver aksje til sammen kr ,-, hvor overkurs utgjør kr ,-. Beløpet dekkes over posten Kjøp av aksjer, med dekning fra ubundet disposisjonsfond (mindreforbruk 2012). 5. Fylkestinget utpeker følgende personer til styret i Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS: Aasa Gjestvang, styreleder Svein Borkhus, styremedlem Erik Ringnes, styremedlem Margrethe Skjærbæk, vara Rune Øygarden, vara 6. Fylkesrådet gis fullmakt til å stifte selskapet. 7. Fylkestinget ser det som en målsetting å få aktuelle kommuner som tidligere var eiere av KUF-fondet med tilhørighet i Hedmark med som aksjonærer i selskapet etter hvert, gjennom kapitalutvidelse. 8. Den resterende andel av tilbakeførte midler fra KUF-fondet, 8,1 mill. kr, avsettes for å kunne støtte strategiske satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse i Hedmark, blant annet ved Høgskolen i Hedmark. Det åpnes for at midlene kan inngå som delfinansiering av satsinger sammen med andre aktører, primært for oppfølging av tiltak i kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

88 Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om disponering av disse midlene når planen er vedtatt. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

89 Saknr. 13/258-2 Saksbehandler: Inger Masdal Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark for perioden Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkestinget oppnevner yrkesopplæringsnemnda for perioden til 2015, med følgende sammensetning etter forslag fra partene: Representant Vararepresentant 2 representanter fra LO: Hege Søberg Ann Mari Sørvig Pettersen Torbjørn Dybsand Eirine Saaler Nabben 1 representant fra NHO: Christl Kvam Gerd Kjølstad 1 representant fra KS: Trond Lesjø Inger Oddrun Sverkmo 2 politikere: Frank Bjørneseth (A) Tonje Granmo (A) Tone Coucheron (FrP) Helge Thomassen (PP) 1 repr. fra lærlinger/lærekandidater: Ida Marie Pedersen Anne Lene Amundsen 1 representant fra lærerorganisasjonene: Bjørn Engevold Tore Hølmo 1 repr. øvrige arbeidstakerorganisasjoner: Bjørg Setså Magnhild S. Skau Følgende møter som observatører med tale- og forslagsrett: 1 representant fra NHO: Tone Skulstad 1 repr. for lærlinger/lærekandidater: Øystein Rønning 1 representant for elever: Patrick Justad 1 representant fra NAV: Jon Bernt Hansen Unni Dalsegg ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg:

90 Søknad om fritak fra verv Arild Sørum Stana Representasjon fra KS Hedmark i Yrkesopplæringsnemnda Vedrørende representasjon i Yrkesopplæringsnemnda Utdanningsforbundet i Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

91 Saksutredning Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark for perioden Saksopplysninger fakta Sammensetningen av yrkesopplæringsnemnda i Hedmark for perioden ble vedtatt av fylkestinget i sak 98/11. Det følger av opplæringslova at det er fylkeskommunen som oppnevner yrkesopplæringsnemnda. Funksjonsperioden er den samme som for fylkestinget. Medlemmene er personlig valgt, og det har kommet forslag fra partene på utskifting av flere medlemmer. Det følger av Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune at fylkestinget ikke har delegert myndigheten til å oppnevne yrkesopplæringsnemnda, og derfor kommer saken nå til behandling for fylkestinget. Følgende parter er representert i nemnda: LO (2 representanter), NHO (1), KS (1), politikere (2), lærlinger/lærekandidater (1), lærerorganisasjonene (1) og øvrige arbeidstakerorganisasjoner (1). I tillegg møter fire observatører med tale- og forslagsrett. Disse representerer NHO, lærlinger/lærekandidater, elever og NAV. Partene i arbeidslivet har i løpet av perioden kommet med forslag på nye medlemmer, varamedlemmer og observatører. Nemnda foreslås derfor endret med fem nye representanter. I følge opplæringsloven skal yrkesopplæringsnemnda ha en sammensetning og oppgaver som beskrevet under: Yrkesopplæringsnemnder og yrkesutval Fylkeskommunen nemner opp yrkesopplæringsnemnd med oppgåver etter 4-3, 12-3 og Nemnda skal ha medlemmer med personlege varamedlemmer som til saman skal ha brei innsikt i heile fag- og yrkesopplæringa og i nærings- og sysselsetjingsspørsmål. Det skal i alle høve nemnast opp medlemmer frå partane i arbeidslivet etter forslag frå arbeidstakarorganisasjonane og etter forslag frå arbeidsgivarorganisasjonane. Partane i arbeidslivet skal ha fleirtal i nemnda. Dessutan skal det nemnast opp minst éin representant for elevar, lærlingar eller lærekandidatar etter forslag frå organisasjonar eller organ som representerer desse. Fylkeskommunen kan be lærarorganisasjonane om forslag til medlemmer i nemnda. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Funksjonstida til nemnda er den same som for fylkestinget. Representantane for elevane, lærlingane og lærekandidatane blir oppnemnde for to år om gongen. Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark for perioden har til nå hatt følgende sammensetning: Representant Vararepresentant 2 representanter fra LO: Hege Søberg Ann Mari Sørvig Pettersen Torbjørn Dybsand Eirine Saaler Nabben 1 representant fra NHO: Christl Kvam Gerd Kjølstad

92 1 representant fra KS: Arild Sørum Stana Inger Oddrun Sverkmo 2 politikere: Frank Bjørneseth (A) Tonje Granmo (A) Tone Coucheron(FrP) Helge Thomassen (PP) 1 repr. fra lærlinger/lærekandidater: Ida Marie Pedersen 1 representant fra lærerorganisasjonene: Bjørn Engevold Oddny Andreassen 1 repr. øvrige arbeidstakerorganisasjoner: Bjørg Setså Magnhild S. Skau Følgende møter som observatører med tale- og forslagsrett: 1 representant fra NHO: Tone Skulstad 1 repr. for lærlinger/lærekandidater: Anette Lund 1 representant for elever: 1 representant fra NAV: Jon Bernt Hansen Unni Dalsegg KS representant Arild Sørum Stana har sluttet i sin stilling i KS, og ber om fritak fra vervet i yrkesopplæringsnemnda. Han foreslås erstattet av Trond Lesjø, regiondirektør for KS i Hedmark og Oppland. Utdanningsforbundet har på grunn av endringer i fylkesstyret foreslått at deres vararepresentant Oddny Andreassen erstattes av Tore Hølmo, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Hedmark fylkeskommune. Lærlingerepresentant Anette Lund ble i 2011 forslått inn i yrkesopplæringsnemnda, men har meldt forfall til alle møter i denne perioden. Hun ønsker fritak fra dette vervet siden hun ikke lenger er lærling. Opplæringskontorene har foreslått Øystein Rønning som lærlingerepresentant med tale- og forslagsrett. Vararepresentant for lærling/lærekandidater ble ikke oppnevnt i sak 98/11. Opplæringskontorene foreslår Anne Lene Amundsen som vararepresentant for lærlinger/lærekandidater. Fylkesrådet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til sammensetning av yrkesopplæringsnemnda etter forslag fra partene (nye representanter uthevet): Representant Vararepresentant 2 representanter fra LO: Hege Søberg Ann Mari Sørvig Pettersen Torbjørn Dybsand Eirine Saaler Nabben 1 representant fra NHO: Christl Kvam Gerd Kjølstad 1 representant fra KS: Trond Lesjø Inger Oddrun Sverkmo 2 politikere: Frank Bjørneseth (A) Tonje Granmo (A) Tone Coucheron (FrP) Helge Thomassen (PP) 1 repr. fra lærlinger/lærekandidater: Ida Marie Pedersen Anne Lene Amundsen 1 representant fra lærerorganisasjonene: Bjørn Engevold Tore Hølmo 1 repr. øvrige arbeidstakerorganisasjoner: Bjørg Setså Magnhild S. Skau Følgende møter som observatører med tale- og forslagsrett: 1 representant fra NHO: Tone Skulstad 1 repr. for lærlinger/lærekandidater: Øystein Rønning 1 representant for elever: Patrick Justad

93 1 representant fra NAV: Jon Bernt Hansen Unni Dalsegg... Sett inn saksutredningen over denne linja

94 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 42/14 Resultat: Arkivsak: 13/258 Tittel: Saksprotokoll - Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark for perioden Behandling: Saken har ikke vært til behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

95 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 124/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/258 Tittel: Saksprotokoll: Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark for perioden Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkestinget oppnevner yrkesopplæringsnemnda for perioden til 2015, med følgende sammensetning etter forslag fra partene: Representant Vararepresentant 2 representanter fra LO: Hege Søberg Ann Mari Sørvig Pettersen Torbjørn Dybsand Eirine Saaler Nabben 1 representant fra NHO: Christl Kvam Gerd Kjølstad 1 representant fra KS: Trond Lesjø Inger Oddrun Sverkmo 2 politikere: Frank Bjørneseth (A) Tonje Granmo (A) Tone Coucheron (FrP) Helge Thomassen (PP) 1 repr. fra lærlinger/lærekandidater: Ida Marie Pedersen Anne Lene Amundsen 1 representant fra lærerorganisasjonene: Bjørn Engevold Tore Hølmo 1 repr. øvrige arbeidstakerorganisasjoner: Bjørg Setså Magnhild S. Skau Følgende møter som observatører med tale- og forslagsrett: 1 representant fra NHO: Tone Skulstad 1 repr. for lærlinger/lærekandidater: Øystein Rønning 1 representant for elever: Patrick Justad 1 representant fra NAV: Jon Bernt Hansen Unni Dalsegg Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

96 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

97 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 42/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/258 Tittel: Saksprotokoll - Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark for perioden Behandling: Saken ble behandlet som første sak etter sak 39/14. Dag Rønning (SP), Gunn Randi Fjæstad (A) og Rune Øygarden (H) tok igjen plass i fylkestinget. Til stede: 31 representanter Valgnemndas innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget oppnevner yrkesopplæringsnemnda for perioden til 2015, med følgende sammensetning etter forslag fra partene: Representant Vararepresentant 2 representanter fra LO: Hege Søberg Ann Mari Sørvig Pettersen Torbjørn Dybsand Eirine Saaler Nabben 1 representant fra NHO: Christl Kvam Gerd Kjølstad 1 representant fra KS: Trond Lesjø Inger Oddrun Sverkmo 2 politikere: Frank Bjørneseth (A) Tonje Granmo (A) Tone Coucheron (FrP) Helge Thomassen (PP) 1 repr. fra lærlinger/lærekandidater: Ida Marie Pedersen Anne Lene Amundsen 1 representant fra lærerorganisasjonene: Bjørn Engevold Tore Hølmo 1 repr. øvrige arbeidstakerorganisasjoner: Bjørg Setså Magnhild S. Skau Følgende møter som observatører med tale- og forslagsrett: 1 representant fra NHO: Tone Skulstad 1 repr. for lærlinger/lærekandidater: Øystein Rønning 1 representant for elever: Patrick Justad 1 representant fra NAV: Jon Bernt Hansen Unni Dalsegg Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

98 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

99 Saknr. 14/ Saksbehandler: Kari Mette Hoel Hedmark fylkeskommune Blæstad AS - valg av styremedlem for 2 år fra Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Som representanter i styret for Hedmark fylkeskommune Blæstad AS velges:... for 2 år fra ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Hedmark fylkeskommune Blæstad AS -Innkalling til generalforsamling 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

100 Saksutredning Hedmark fylkeskommune Blæstad AS - valg av styremedlem for 2 år fra Hedmark fylkeskommune Blæstad AS er 100 % eid av Hedmark fylkeskommune. Selskapets formål er å eie, drive og utvikle eiendommen gnr 67 bnr 1 i Hamar kommune. Selskapet ble stiftet 25. juni Styret har slik sammensetning: Jan Ingar Wibe styreleder (valgt for perioden i ft-sak 43/13) Hilde Merethe Kristoffersen styremedlem (valgt for perioden i ft-sak 43/13) Christian Haugen styremedlem (valgt for perioden i ft-sak 43/13) Sistnevnte styremedlem Christian Haugen er på valg i Ved valg i juni 2012 i fylkestinget sak 60/12, ble det også vedtatt følgende: Valgnemnda oppfordrer til at generalforsamlingen i selskapet ser på en endring i vedtektene som sikrer at valgperioden for styremedlemmene blir slik at ikke alle er på valg samtidig. For fylkeskommunalt eide selskaper vil en også gjøre oppmerksom på følgende anbefaling i Kommunal- og regionaldepartementets Kontrollutvalgsbok side 18 under punktet om begrensninger i valgbarhet: Valgbarhet og inhabilitet Kommunestyret må være oppmerksom på at det kan være forhold som gjør at valgbare personer ofte kan bli inhabile, og at det derfor ikke er tilrådelig at de blir valgt. For eksempel dersom: Kontrollutvalgsmedlemmet er i en for nær relasjon med personer som har lederansvar i kommunens sentraladministrasjon Kontrollutvalgsmedlemmet er styremedlem eller leder i et selskap som kommunen har eierskap i.... Sett inn saksutredningen over denne linja

101 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 43/14 Resultat: Arkivsak: 14/5188 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark fylkeskommmune Blæstad AS - valg av styremedlem for 2 år Behandling: Saken har ikke vært til behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

102 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 125/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/5188 Tittel: Saksprotokoll: Hedmark fylkeskommmune Blæstad AS - valg av styremedlem for 2 år Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Som representanter i styret for Hedmark fylkeskommune Blæstad AS velges: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

103 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 43/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/5188 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark fylkeskommmune Blæstad AS - valg av styremedlem for 2 år Behandling: Valgnemndas innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Som representanter i styret for Hedmark fylkeskommune Blæstad AS velges: Christian Haugen for 2 år fra Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

104 Saknr. 14/ Saksbehandler: Hilde Kristin Hansen Skogselskapet i Hedmark - oppnevning av representant i styret Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd: Som Hedmark fylkeskommunes representant i styret i Skogselskapet Hedmark velges for perioden Navn:.. Adresse/mobilnr.: Valget gjelder for 3 år fra ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

105 Saksutredning I Skogselskapet Hedmark sine vedtekter vedtatt i 1999 og med endringer i 2003 og 2008 går det frem av setning at et styremedlem oppnevnes av fylkestinget. Styemedlem og nestleder, Gunhild Fundlid Brevig er på valg. Ovenfor styret i Skogselskapet i Hedmark har Gunhild Fundlid Brevig signalisert at hun gjerne tar gjenvalg. Skogselskapet i Hedmark ble stiftet i 1901 og er et av 19 fylkeslag. Formålet med selskapet er å fremme forståelse for skogens mangesidige betydning, og arbeide for økt verdiskaping og en langsiktig, bærekraftig forvaltning av skogen. Kjernevirksomheten i Skogselskapet i Hedmark er å spre informasjon om skognatur og skogbruk med barn og unge som viktigste målgruppe. Det tilbys skoleskogdager for elever og kurs for lærere i fylket. Skogselskapet ledes av styret, og styret i Skogselskapet i Hedmark består pr. i dag av: Helge Strætkvern (leder), Åsnes Gunhild Fundlid Brevig(nestleder), Elverum er på valg nå. Dag Rønning, Engerdal Siri Storrøsten, Tynset Ellen Burchardt, Stor-Elvdal Skogselskapets vedtekter 4 har følgende bestemmelse om styrets sammensetning: Skogselskapet skal ha et styre på fem medlemmer. Ett medlem oppnevnes av Det norske Skogselskapets styre. Ett medlem oppnevnes av fylkestinget. De oppnevnte styremedlemmer skal være fortrolige med skogforholdene i fylket. De tre øvrige medlemmer velges av årsmøtet. Styrets medlemmer har en funksjonstid på 3 år. De tre årsmøtevalgte medlemmer trer ut av styret etter tur, første gang etter loddtrekning. Årsmøtet velger to varamedlemmer i prioritert rekkefølge for 1 år av gangen. Styremedlemmer kan gjenvelges for to perioder i styret. Når et styremedlem velges til leder, regnes ikke lederperioden med i den ordinære funksjonstiden.... Sett inn saksutredningen over denne linja

106 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 44/14 Resultat: Arkivsak: 14/4923 Tittel: Saksprotokoll - Skogselskapet i Hedmark - oppnevning av representant i styret Behandling: Saken har ikke vært til behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

107 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 126/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4923 Tittel: Saksprotokoll: Skogselskapet i Hedmark - oppnevning av representant i styret Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd: Som Hedmark fylkeskommunes representant i styret i Skogselskapet Hedmark velges for perioden Navn:.. Adresse/mobilnr.: Valget gjelder for 3 år fra Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

108 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 44/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4923 Tittel: Saksprotokoll - Skogselskapet i Hedmark - oppnevning av representant i styret Behandling: Valgnemndas innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Som Hedmark fylkeskommunes representant i styret i Skogselskapet Hedmark velges for perioden : Gunhild Fundlid Brevig Valget gjelder for 3 år fra 2014 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

109 Saknr. 14/ Saksbehandler: Hilde Kristin Hansen Osloregionens Europakontor - valg av vararepresentanter til representantskapet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd: Følgende personer velges som vararepresentanter til representantskapet i Osloregionens Europakontor 2014: Valget gjelder for perioden Navn:.. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Adresse/mobilnr.: Sett inn saksutredningen under denne linja Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådslederdette dokumentet er elektronisk godkjent.

110 Saksutredning Osloregionens Europakontor - valg av vararepresentanter til representantskapet Osloregionens Europakontor ble stiftet med virkning fra 1. januar Kontoret er et tverrfaglig service- og kompetansesenter som skal sikre økt deltakelse for sine medlemmer i europeisk regionalt samarbeid. Foreningens medlemmer er Oslo, Drammen, Skedsmo, Hamar, Ringsaker, Stange, Løten og Øvre Eiker kommune, kommunene i Kongsberg-regionen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Oslo og Akershus og fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold. Alle disse deltar i foreningen under samme vilkår. Europakontoret formidler europeiske kontakter, tilbyr kompetansebygging, prosjektveiledning og målrettet EU/EØS-informasjon. Styret for Osloregionens Europakontor skal iverksette årsmøtets vedtak og bestemmelser, forvalte og føre kontroll med foreningens økonomi, samt representere foreningen utad. Representantskapet er foreningens øverste besluttende organ mellom årsmøtet og består av inntil to representanter fra hvert medlem. Hedmark fylkeskommune er representert i Osloregionens Europakontor, representantskapet ved: 1. Per-Gunnar Sveen 2. Hanne Varhaug Søberg Hvert medlem har imidlertid kun én stemme ved avstemminger. Representantskapet innstiller budsjett ovenfor årsmøtet og behandler saker av strategisk karakter eller andre saker styret velger å legge frem for representantskapet. Etter forslag fra styret velger representantskapet en møteleder av og blant medlemmene. Representantskapet avholdes to ganger per år, enten i Norge eller i Brussel. Møte- og talerett ved representantskapet har, i tillegg til foreningens medlemmer, styrets medlemmer og daglig leder. For å sikre at Hedmark fylkeskommune til en hver tid kan møte, er det ønskelig at det utnevnes 2 vararepresentanter til representantskapet i Osloregionens Europakontor for perioden Sett inn saksutredningen over denne linja

111 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 45/14 Resultat: Arkivsak: 14/4943 Tittel: Saksprotokoll - Osloregionens Europakontor - valg av vararepresentanter til representantskapet Behandling: Saken har ikke vært til behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

112 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 127/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4943 Tittel: Saksprotokoll: Osloregionens Europakontor - valg av vararepresentanter til representantskapet Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd: Følgende personer velges som vararepresentanter til representantskapet i Osloregionens Europakontor 2014: Valget gjelder for perioden Navn:.. Adresse/mobilnr.:.... Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

113 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4943 Tittel: Saksprotokoll - Osloregionens Europakontor - valg av vararepresentanter til representantskapet Behandling: Valgnemndas innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende personer velges som vararepresentanter til representantskapet i Osloregionens Europakontor 2014: Helge Thomassen Heidi Lundstedt Valget gjelder for perioden Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

114 Saknr. 12/ Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Arena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1. «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

115 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

116 Saksutredning Arena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner Innledning og bakgrunn Samarbeidet i Arena Innlandet ble etablert i 2004 og ble evaluert i en rapport utarbeidet av NIVI Analyse i Denne ble behandlet i de to fylkestingene sommeren, høsten Da ble det samtidig fastsatt en politisk plattform og med definerte satsingsområder for samarbeidet. Samtidig ble organiseringen endret. Arena Innlandet drøftet i sitt møte den behovet for å se nærmere på hva samarbeidet skal omfatte og hvordan det best kan organiseres videre framover. Hensikten var å få til et mer effektivt samarbeid med bedre framdrift og gjennomføring på de politisk prioriterte fellesområdene. De to administrasjonene ble bedt om å utarbeide et notat om erfaringene i lys av fylkestingenes respektive vedtak i Dette ble behandlet i Arena Innlandet sitt møte Saksutredning med vurderinger Den politiske ledergruppen i Oppland og fylkesrådet i Hedmark anbefaler nå et forslag som innebærer en endret organisering av det videre samarbeidet samtidig som det også legges fram en parallell sak om de politiske samarbeidsområdene. Hedmark og Oppland fylkeskommuner vil videreføre samarbeidet på strategisk viktige områder for den kortsiktige og langsiktige utviklingen i Innlandet. Samarbeidet tar utgangspunkt i tre hovedoppgaver: Politikkutvikling for alle deler av innlandet Felles utviklingsarbeid som løfter hele Innlandet Påvirke nasjonale myndigheter Det vises her til egen FT-sak om innholdet i det politiske samarbeidet. For å understøtte både de politiske og de faglige/administrative samarbeids-prosessene er det behov for å ha struktur og rutiner som sikrer kontinuitet og framdrift. Dette handler om en struktur som klargjør ansvar og myndighet, samtidig som rutiner skal sikre den daglige oppfølgingen. Ny organisering av samarbeidet: Det politiske samarbeidet har fram til nå vært formalisert gjennom «Arena Innlandet». Dette er en samarbeidsmodell med et plenumsorgan bestående av to politiske ledergrupper og med representasjon fra opposisjonen i de to fylkestingene. Dette innebærer et organ på 14 personer.

117 Det holdes etter planen 4 møter pr. år og det gjennomføres i tillegg 1-2 felles fylkestingssamlinger pr år. Erfaringene de siste årene er at et så stort plenumsorgan ikke uten videre bidrar til den forankringen og videreutviklingen av samarbeidet som har vært intensjonen bak dagens organisering. Møteplanene har også ofte blitt endret og frammøtet har vært skiftende. Årsakene kan være mange og velbegrunnede, men endrer ikke det faktum at organet ikke har fungert slik man opprinnelig har hatt som ønske. Dette var også bakgrunnen for at Arena Innlandet i sitt møte i september 2013 ba om at organiseringen også ble nærmere vurdert sammen med utviklingen av det politiske grunnlaget. Det legges i denne saken derfor opp til at fylkestingene, med virkning fra juni 2014, beslutter endret organisering av det videre samarbeidet. Målsettingen med den foreslåtte endringen er å oppnå et mer målrettet arbeid gjennom: - Spissere innsats - Prosjektstyring - Forankring i fylkestingene Prosjektorganisering Det fremmes nå forslag om at det store samarbeidsorganet Arena Innlandet avvikles samtidig som de overordnete linjene i større grad løftes opp til behandling i fellessamlingene for de to fylkestingene. Dette skal skje gjennom årlige behandlinger av årsrapporter og status for det prosjektarbeidet som er etablert gjennom samarbeidet. I tillegg dreies ressursene over fra dagens møteforum (Arena Innlandet) til deltakelse i tydelig definerte prosjekter hvor politisk ledelse og representanter for opposisjonen leder arbeidet gjennom egne styringsgrupper. Dette vil sikre mer målrettet arbeid, bedre framdrift og tydeligere ressurser til arbeidet. Der det opprettes styringsgrupper fastsettes sammensetningen etter dialog med representanter for opposisjon i de to fylkestingene, slik dette er gjort i Prosjekt for Skog- og trestrategien. Med en slik omlegging vil det også kunne ligge til rette for involvering av flere fylkestingsrepresentanter enn i dag og at arbeidet vil oppleves mer målrettet, konkret og meningsfylt for de som involveres. På denne måten vil også den politiske innsatsen gi større effekt på de prioriterte områdene. Det er viktig at eksisterende samarbeidsorganer og fora, hvor våre to fylkeskommunene deltar sammen med andre aktører, utnyttes best mulig. Eksempler her er Østlandssamarbeidet, diverse fora innenfor samferdsel (veg og bane) og samarbeidsfora med Sykehuset Innlandet. Egne utviklingsprosjekter for våre to fylkeskommuner skal derfor primært rettes inn mot et svært avgrenset antall prioriterte områder som ellers ikke er dekket opp gjennom egen organisering eller pågående prosesser. Det legges også vekt på å sette inn ressurser der hvor de gjensidige gevinstene («vinn-vinn») er store og hvor fylkeskommunene allerede i dag investerer både politiske, faglige og økonomiske ressurser. Hensikten er altså å kunne utnytte enda bedre de ressursene vi bruker på arbeidet, allerede i dag.

118 Daglig ledelse Med utgangspunkt i fylkestingenes drøftinger og vedtak er det fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark sin oppgave å følge opp og gjennomføre det videre samarbeidet. For å sikre kontinuitet skal det legges årlige møteplaner som sikrer minimum 4 møter pr. år. Fylkesordfører og fylkesrådsleder er oppdragsgiver for samarbeidsprosjektene/tiltakene som etableres. Forslag STRUKTUR POLITISK SAMARBEID MELLOM OPPLAND OG HEDMARK FYLKESKOMMUNER pr. juni 2014 Utrykt vedlegg Notat: Arena Innlandet Erfaringer og status for samarbeid mellom Hedmark og Oppland våren 2014 ( historikk og erfaringer fra samarbeidet i perioden )... Sett inn saksutredningen over denne linja

119 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 46/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Repr. Kai Holdnes Jørgensen (H) ble innvilget permisjon fra kl Tilstede: 8 representanter Repr. Terje A. Hoffstad (A) ble oppnevnt som ny saksordfører. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1. «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

120 Saken legges fram for fylkestinget med representanten Terje A. Hoffstad som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

121 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 138/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll: Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

122 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 137/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll: Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1. «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

123 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 47/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Repr. Terje A. Hoffstad (A) ble oppnevnt som saksordfører. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Terje A. Hoffstad som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

124 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 46/14 Resultat: Vedtatt m/endring Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Christian Haugen (SV) fremmet følgende forslag om å endre punkt 2, slik at det blir samsvar mellom vedtak i Oppland og Hedmark fylkesting. Han foreslo å endre punkt 2 slik som følger: Den formelle beslutningen om eventuelle oppgaver og prosjekter fattes av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland. Votering: Komiteens innstilling på punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling på punkt 2 og endringsforslag fremmet av Haugen (SV), ble Haugens forslag enstemmig vedtatt. Komiteens innstilling på punkt 3 ble vedtatt med 30 mot 1 stemme. Vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1.«Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. Den formelle beslutningen om eventuelle oppgaver og prosjekter fattes av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

125 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

126 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 47/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

127 Saknr. 12/ Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

128 Saksutredning Politisk samarbeid i Innlandet Innledning og bakgrunn Fylkestinget inviteres til å drøfte og gi innspill til innhold i det politiske samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner. De politiske ledergruppene sammen med den administrative ledelsen i begge fylkeskommunene har med bakgrunn i vedtak fra Arena Innlandet startet arbeidet med en plan for videreføring av politisk samarbeid i Innlandet. Planen skal være et strategi- og styringsdokument på overordnet nivå og synliggjøre hvilke samarbeidsområder som skal prioriteres. Saksopplysninger med vurderinger Hedmark og Oppland, med sine tydelige fellestrekk, fortrinn og utfordringer, er et naturlig samarbeidsområde. Ved å videreutvikle samarbeidet vil fylkene bli en sterkere allianse og oppnå mer samlet enn hver for seg og være svar på morgendagens utfordringer. Dette samarbeidet bør ta sitt utgangspunkt i de to fylkenes regionale planstrategier. På helt sentrale utviklingsområder er disse planene sammenfallende og gir et godt felles ståsted for å utvikle det videre samarbeidet på en målrettet måte. Samarbeidet skal derfor ta utgangspunkt i våre felles mål for utviklingen av Innlandet og bygge på tillit og samhandling, initiativ og nytenking. Gjennom samarbeidet kan Innlandet profileres som en region med ressurser som er av stor betydning for utviklingen i Norge. Hedmark og Oppland fylkeskommuner vil videreføre samarbeidet på strategisk viktige områder for den kortsiktige og langsiktige utviklingen i Innlandet. Det eksisterende samarbeidet på områder som samferdsel, landbruk, kompetanse, innovasjon, forskning og utvikling skal derfor videreføres. Dette gjelder også prosjekter som for eksempel arbeidet med felles skog- og trestrategi for Innlandet. Videre skal det stimuleres til løpende kontakt og samarbeid mellom våre to fagadministrasjoner. I videreføringen av samarbeidet foreslås det å løfte fram kompetanse som et eget prioritert satsingsområde. Kompetanse er et viktig virkemiddel for vekst og utvikling. Innlandet har både utfordringer og styrker knyttet til kompetanse. Utviklingsarbeidet skal forsterke det arbeidet som allerede utføres og bygge opp om en langt sterkere kultur for læring i Innlandet og innlandets befolkning spesielt. Satsingsområdet skal omfatte alle kommuner i Innlandet.

129 Til grunn for arbeidet ligger fylkenes overordnede mål hentet fra de regionale planstrategiene: Mulighetenes Oppland -nærings- og stedsutvikling -kompetanse -samferdsel Flere innbyggere og vekst i antall arbeidsplasser i Oppland Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark innbyggere i 2020 Samarbeidsstrategier for -kompetanse og næringsutvikling -infrastruktur -klima, energi og naturressurser -attraktivitet Overordnet mål for samarbeidet VEKST befolkningsvekst og økt verdiskaping Ta en nasjonal posisjon på områder der Innlandet har ressurser og styrke Profilere og synliggjøre Innlandets attraktivitet/kvaliteter/fortrinn og utviklingskraft Gjennom felles politikkutvikling være premissleverandør for nasjonal politikkutforming Påvirke kommunereformen og det framtidige regionale nivået Økt kompetanse på flere nivå Dele beste praksis Ta del i den økonomiske veksten Samarbeidet tar utgangspunkt i tre hovedoppgaver: Politikkutvikling for alle deler av innlandet Felles utviklingsarbeid som løfter hele Innlandet Påvirke nasjonale myndigheter Dette skal oppnås ved å utvikle en alliansestrategi og bygge videre på det gode samarbeidet som pågår. Spesiell oppmerksomhet på samarbeid med kommunene i hele Innlandet.

130 Strategiske samarbeidsområder Samarbeidet mellom de to fylkeskommunene har gjennom 10 år gitt viktige bidrag til en mer helhetlig regional utvikling. Det politiske samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner skal bygge videre på disse erfaringene. Dette gjelder spesielt innenfor områder som samferdsel (NTP og kollektivtrafikk), kultur (teater og film), landbruk (skog- og tre), kompetanse/fou (Regionalt forskningsfond, universitets/høgskoleutvikling og Virkemidler for regional FoU og innovasjon, VRI). Det er derfor viktig å videreføre det målrettede samarbeidet på disse områdene med vekt på: Samferdsel Landbruk/jord og skog Innovasjon og FoU Dette arbeidet vil følge etablerte strukturer for både faglig/administrativt samarbeid og et godt innarbeidet politisk samarbeid med prioritering av innsats og virkemidler. Politisk ledergruppe i Oppland og fylkesrådet i Hedmark har i fellesskap pekt spesielt på området Kompetanse og vil anbefale at dette gis ekstra oppmerksomhet i det videre samarbeidet. I denne vurderingen ligger det også en målsetting om også å kunne være en proaktiv og konstruktiv bidragsyter til regjeringens Innlandsutvalg som skal avlevere sin rapport sommeren/høsten Kompetanse En av Innlandets største utfordringer er svak arbeidsplassutvikling, spesielt innen næringer som vokser nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har vi en urovekkende lav andel av befolkningen med høyere utdanning. Den store andelen elever som ikke fullfører videregående skole forsterker denne utviklingen. Kompetanse er en avgjørende faktor i velferdsutviklingen i samfunnet, både for arbeids- og næringsliv og for den enkeltes personlige utvikling. Utdanningsmiljøene og befolkningens utdanningsnivå blir derfor enda viktigere for næringslivets konkurransekraft i årene som kommer. Innlandet trenger en sterkere bevissthet og forståelse for læring, kunnskap og kompetanse som avgjørende for vekst i eksisterende bedrifter og utvikling av nye arbeidsplasser. Ny kunnskap og kompetanse er viktig for å ta del i den veksten som finner sted i landet forøvrig. Den store veksten skjer i de kompetanseintensive næringene. Høy kvalitet på grunnskole og videregående opplæring er derfor helt avgjørende for at ungdom skal ha et godt utgangspunkt for jobb og høyere utdanning. Opplæringen skal gi mestringsopplevelser, motivasjon og solide basiskunnskaper. Dette gir en robust plattform for læring gjennom hele livet. Et tettere samarbeid skole-næringsliv gir fortrinn for norsk verdiskaping og dermed verdiskaping i Innlandet. Det ligger derfor store muligheter i å bygge nære relasjoner mellom bedrifter og regionale, nasjonale og internasjonale forsknings- og utdanningsmiljøer for å utvikle næringsklynger og regionale innovasjonssystem i Innlandet.

131 Med bakgrunn i utfordringene og mulighetene må det målrettet og tålmodig innsats til. Slik målrettet innsats kan være: Læringslivet livslang læring Strategisk satsing på hvordan utdanningssystemet fra videregående opplæring, fagskole, høyskole og andre tilbydere kan skreddersy opplegg ut fra bedriftenes/ virksomhetens behov både for formell utdanning og annen kompetanseheving. Et tettere og mer strategisk samarbeid mellom skole og næringsliv i hele utdanningsløpet gir økt verdiskaping. Markedsorienterte og lærende klynger og nettverk Utvikling av klynger, nettverk og samarbeid med kunnskapsflyt mellom bedrifter og FoU-miljøer kan bidra til å forsterke og utnytte fylkets konkurransefortrinn nasjonalt og internasjonalt. Attraktive arbeidsplasser framtidige kompetansearbeidsplasser Fokus entreprenørskap i den hensikt å etablere vekst bedrifter. Utvikle arbeidsplasser innenfor de bransjer som vokser, med vekt på forretningsmessig tjenesteyting. Innovasjon i offentlig sektor Utnytte og utvikle høgskole- og kompetansemiljøene i Innlandet sin kompetanse på offentlig virksomhet. Utvikle næringslivets forretningsmuligheter i skjæringspunktet mellom høgskole- /kompetansemiljøer og offentlig virksomhet. Konklusjon Fylkestinget inviteres til å drøfte og gi innspill til innholdet i det videre politiske samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner. På grunnlag av denne behandlingen bes fylkesrådsleder i samarbeid med fylkesordfører i Oppland konkretisere de aktuelle samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter.... Sett inn saksutredningen over denne linja

132 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 47/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Repr. Terje A. Hoffstad (A) ble oppnevnt som saksordfører. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Terje A. Hoffstad som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

133 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 138/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll: Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

134 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 137/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll: Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1. «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

135 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 46/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Repr. Kai Holdnes Jørgensen (H) ble innvilget permisjon fra kl Tilstede: 8 representanter Repr. Terje A. Hoffstad (A) ble oppnevnt som ny saksordfører. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1. «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

136 Saken legges fram for fylkestinget med representanten Terje A. Hoffstad som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

137 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 46/14 Resultat: Vedtatt m/endring Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Christian Haugen (SV) fremmet følgende forslag om å endre punkt 2, slik at det blir samsvar mellom vedtak i Oppland og Hedmark fylkesting. Han foreslo å endre punkt 2 slik som følger: Den formelle beslutningen om eventuelle oppgaver og prosjekter fattes av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland. Votering: Komiteens innstilling på punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling på punkt 2 og endringsforslag fremmet av Haugen (SV), ble Haugens forslag enstemmig vedtatt. Komiteens innstilling på punkt 3 ble vedtatt med 30 mot 1 stemme. Vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1.«Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. Den formelle beslutningen om eventuelle oppgaver og prosjekter fattes av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

138 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

139 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 47/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

140 Saknr. 14/ Saksbehandler: Trond Rebne Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2014 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Økonomi- og aktivitetsrapport 1.tertial 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

141 Saksutredning Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2014 Sammendrag Fylkesrådet vil i denne rapporten gi sin vurdering av fylkeskommunens aktivitet og økonomiske situasjon ved utgangen av 1.tertial Måloppnåelse noen enkeltresultater For videregående opplæring er fullført og bestått etter 1.termin skoleåret 2013/14 på 83,2 % mot 81,6 % etter 1.termin skoleåret 2012/13 (kilde: PULS). Det totale elevfraværet for alle videregående skoler i Hedmark var pr 30. april 2014 på 8,2 %. Tilsvarende tall per 30. april 2013 var 8,8 %. Måltallet for skoleåret 2013/14 er 8,5 %. Tannhelse ligger over målet for prioriterte grupper under tilsyn. Antall behandlede personer er stabilt i fylket som helhet. Etterslepet har økt noe fra 7,6 % 1.tertial i fjor til 8,3 % i år. Tannhelsetjenesten har de siste 2 år hatt meget høy turnover når det gjelder tannlegestillinger. I 2013 var turnoverprosenten for tannlegestillinger på hele 34 %. Per 1. kvartal 2014 var sykefraværet innen tannhelse 11,4 % mot 7,2 % på samme tid i Årsaken til denne bekymrings-fulle økningen kan skyldes ekstrabelastning på personalet i forbindelse med høy turnover. For kollektivtransport viser trafikktallene for 1. tertial en samlet økning på 2,3 % i forhold til samme periode foregående år. Bybussene i Hamar har en økning på 7,6 % mens stamrute 170 mellom Gjøvik/Brumunddal og Elverum har en økning på 9,7 %. Øvrige ruter har mindre avvik fra foregående år, med unntak av bybussene i Elverum og Kongsvinger som har hhv 10,5 % og 6,2 % nedgang i trafikktallene. Økonomi Budsjettgrunnlaget fremgår av Økonomiplan /Årsbudsjettet 2014, vedtatt av Fylkestinget i møte (Ft-sak 78/13). I møte vedtok Fylkesrådet spesifisering av driftsbudsjettet for 2014 (Fråd-sak 54/14). Sak om disponering av fylkeskommunens overskudd for 2013 (Ft 15/14), herunder budsjettjusteringer i 2014 som følge av ordningen med fullt resultatansvar, ble vedtatt i fylkestingets møte Disse justeringene inngår ikke i tabellgrunnlaget under avsnitt 3 Økonomirapportering på grunn av kort tid fra vedtak. Rapporten for 1. tertial bygger på informasjon innhentet fra de ulike virksomheter, foretak og sentraladministrasjonens staber og serviceenheter og omhandler: o Oppsummering av den økonomiske situasjonen ved utgangen av 1.tertial o Utviklingen i skatteinngang/inntektsutjevning og finanstransaksjoner (gjeld, renteutgifter/- inntekter, likviditet) o Status for investeringsprosjektene o Situasjonen for de enkelte hovedtjenestene

142 Basert på vurderinger av fylkeskommunens økonomiske situasjon ved utgangen av 1.tertial, anslås det et resultat i balanse for 2014, men med noen usikkerhetsmomenter: o Innenfor prognosen om balanse for videregående opplæring synes det å være stor sannsynlighet for et samlet netto mindreforbruk for skolene også i Fordi tallfesting av prognosene mangler, er skolene sett under ett angitt med balanse. o De budsjettmessige konsekvensene for Hedmark fylkeskommune for 2014 av de endringer i skatteinntektene som er beskrevet i Kommuneproposisjonen 2015, vil fylkesrådet komme tilbake til i egen budsjettjusteringssak i fylkestinget til høsten. o Likviditetsutviklingen gjennom 1.tertial har vært tilfredsstillende og i gjennomsnitt litt bedre enn i de to foregående årene. I løpet av 1.tertial er det betalt 22,2 mill. kroner i avdrag på langsiktig lånegjeld. Det skal betales ytterligere avdrag på 56,9 mill. kroner, slik at samlet avdrag vil bli 79,1 mill. kroner som vedtatt i årsbudsjettet. Samlet sett forventes det å kunne bli noe besparelse i netto renteutgifter. Ved rapporteringen 2.terial vil en ha bedre grunnlag for å gi et mer detaljert anslag for besparelsen. Når det gjelder fylkesveginvesteringer utgjør disponibel investeringsramme 206,5 mill. kroner i Ved årets utgang forventes et mindreforbruk som ligger 4 mill. kroner under disponibel ramme. Flere tiltak har avvik rent fremdriftsmessig. Prognosen er noe usikker. For byggeprosjekter er det foreløpig avvik mellom planlagt fremdrift i Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 og sannsynlig fremdrift for prosjektene ved skolene Ringsaker og Trysil. En vil komme tilbake til eventuelle behov for justeringer av investeringsbudsjettet for 2014 i fylkestingssak til høsten.... Sett inn saksutredningen over denne linja

143 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 48/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4664 Tittel: Saksprotokoll - Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2014 Behandling: Repr. Njål S. Føsker tok igjen plass i komiteen. Tilstede: 10 representanter. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Heidi Lundstedt som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

144 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 139/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4664 Tittel: Saksprotokoll: Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2014 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

145 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 48/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4664 Tittel: Saksprotokoll - Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2014 Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

146 Saknr. 14/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 Strategier og økonomiske rammer Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Det foreløpige økonomiske opplegget som beskrives i saken brukes som grunnlag for strategier, satsingsområder og investeringsopplegg for det videre arbeidet med for Økonomiplan /Årsbudsjett Det legges til grunn at det for planperioden ikke foretas ytterligere uttak av kapital som ble overført Hedmark Fylkeskraft AS ved kapitalnedsettelsene i Eidsiva Energi AS i 2007 og ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Vedlegg 1: Svar fra Hedmark fylkeskraft AS, brev av Vedlegg 2: Salg av eiendommer Vedlegg 3: Internater Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

147 Saksutredning Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 Strategier og økonomiske rammer Sammendrag Fylkesrådet legger her fram sine foreløpige vurderinger av strategier og økonomiske rammer knyttet til utarbeidelsen av Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkesrådets mål er å følge opp de satsingene som «Hedmarkserklæringen » og øvrig overordnet planverk vektlegger. En viktig premiss for arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 er regjeringens forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene som ble lagt frem i Kommuneproposisjonen Forslaget inneholder nye kostnadsnøkler for videregående opplæring, kollektivtransport, fylkesveger og tannhelsetjenesten samt ny modell for skatteutjevning. Dette vil innebære betydelige omfordelinger i frie inntekter mellom fylkeskommunene. Samlet sett slår omleggingen av inntektssystemet negativt ut for Hedmark fylkeskommune. Lavere inntekter i fremtiden, både på grunn av nytt inntektssystem og lavere befolkningsvekst enn i landet for øvrig, gjør at fylkeskommunen må omstille seg. Det setter nåværende organisering og tjenestetilbud under press. Fylkesrådet mener derfor man må se på organisering, struktur og tjenestetilbud i årene som kommer. Fylkesrådet har i denne saken belyst utfordringer og satsingsområder innenfor fylkeskommunens ansvarsområder for planperioden med mål om å få til en ønsket utvikling i fylket med flere arbeidsplasser og økt bosetting som vil gi gode muligheter for økt vekst og gode levevilkår for de som skal arbeide og bo i Hedmark. 1. Innledning og bakgrunn Dette dokumentet om Strategier og økonomiske rammer skal legges til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Denne saken inneholder følgende hovedtemaer: Signaler fra Kommuneproposisjonen 2015 nytt inntektssystem Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent Befolkningsutvikling-/framskrivninger Revidert målstruktur overordnede mål og hovedmål Utfordringer og satsingsområder Investeringer og finansiering Vurdering av økt uttak fra Hedmark Fylkeskraft AS (jf oppfølging av vedtak i FT-sak 78/13) Salg av eiendommer (jf oppfølging av vedtak i FT-sak 78/13) Internater (jf. oppfølging av Økonomiplan /Årsbudsjett 2014)

148 2. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent Fylkeskommunen har to sentrale oppgaver å ivareta som tjenesteprodusent og som samfunnsutvikler. Det innebærer at fylkeskommunen har en sentral rolle i utviklingen av og iverksetting av regional politikken, som må utformes innenfor internasjonale og nasjonale rammebetingelser. Ved siden av og gjennom å være en svært sentral tjenesteprodusent og planforvalter har fylkeskommunen rollen som regional utviklingsaktør. Forutsetningen for å lykkes med dette er at det utvikles en regionalpolitikk som i størst mulig grad svarer opp de utfordringene en har i fylket og de mål som er satt. I denne sammenheng er fylkesrådet opptatt av å videreutvikle fylkeskommunen som en enda viktigere aktør for en ønsket utvikling i fylket og på regionalt nivå i årene framover. Sentralt virkemiddel i denne sammenheng er samarbeidet med andre aktører. I hovedsak gjelder dette aktører fra regional stat (fylkesmann, Nav mm), næringslivet, frivillige organisasjoner, kompetansemiljøer og kommuner. Samarbeidet med sistnevnte er av spesiell stor betydning for fylkeskommunens legitimitet som regional utviklingsaktør. Samordning og samarbeid internt i egen organisasjon, mellom forvaltningsnivå og med andre utviklingsaktører vil etter fylkesrådets vurdering gi gode muligheter for økt vekst og gode levekår for de som skal arbeide og bo i Hedmark. Sentrale virkemidler i denne sammenheng er koordinering av planer, deltakelse i partnerskap, gjensidig deltakelse og involvering i de forskjellige aktørenes utviklingsprosesser og dialog. Fylkesrådet mener at fylkeskommunen skal medvirke til ønsket samfunnsutvikling gjennom de virkemidlene som fylkeskommunen rår over som regional utviklingsaktør og gjennom en mer direkte politisk styring i rollene som eier, forvalter og myndighetsutøver. Fylkesrådet vil arbeide med regional utvikling knyttet til: Næringsutvikling - forsterke satsninger basert på de fortrinn Hedmark har, og satse på sterke klynger og fagmiljøer som motorer. Utvikling av høyskole/universitet, herunder bl.a. oppfølging av FT-sak 18/13 om etablering av og avsetning av midler til et høgskole/universitetsfond i Hedmark. Sykehusstruktur og oppfølging av prosessen rundt det. Innenfor bioøkonomi har Hedmark store fortrinn, både mht. råvarer og mht. kompetansemiljøer. Miljøutfordringen i verden vil kreve løsninger fra den grønne sektoren i årene som kommer. I den sammenhengen kan Hedmark spille en avgjørende rolle. Samhandling og samordning er et viktig virkemiddel i regional utvikling. Det er derfor av stor betydning at en utvikler gode samhandlingsmodeller internt i fylkeskommunen og eksternt med andre aktører de neste åra. Videreutvikling av et tjenestetilbud som støtter opp under fylkeskommunens overordnede mål. Videreutvikling av nasjonal og regional infrastruktur som grunnlag for å styrke Hedmarks boog arbeidsmarkedsregioner.

149 3. Befolkningsutvikling Innbyggertallet i Hedmark per 1. januar 2014 var Det er en økning på 714 innbyggere eller 0,4 % fra året før. Veksten kommer fra nettoinnvandring fra utlandet. Uten innvandringsoverskudd ville folketallet gått tilbake siden det både var fødselsunderskudd og innenlandsk flyttetap. Tilsvarende befolkningsvekst på landsbasis var på 1,1% fra 2013 til Oppdaterte befolkningstall pr 1. april 2014 viser befolkningsutviklingen siste år for riket som helhet og fordelt på fylker (kilde: SSB): Befolkning Endring Antall % Riket ,2 % Østfold ,0 % Akershus ,8 % Oslo ,8 % Hedmark ,5 % Oppland ,4 % Buskerud ,3 % Vestfold ,9 % Telemark ,5 % Aust-Agder ,9 % Vest-Agder ,4 % Rogaland ,6 % Hordaland ,4 % Sogn og Fjordane ,3 % Møre og Romsdal ,9 % Sør-Trøndelag ,1 % Nord-Trøndelag ,5 % Nordland ,5 % Troms ,1 % Finnmark ,8 % Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider også framskrivinger av befolkningstall. Framskrivningene kommer i flere alternativer: De mest brukte er mellomalternativet (MMMM), også kalt hovedalternativet, samt høyalternativet (HHMH) og lavalternativet (LLML). De fire bokstavene i parentes indikerer om man antar middels, høy eller lavt nivå for henholdsvis fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og innvandring. Figuren under viser SSBs befolkningsframskrivinger for Hedmark etter ulike alternativer for vekst. Befolkningsframskrivingene i figuren under er fra juni 2012 med utgangspunkt i registrerte tall pr Statistisk sentralbyrå vil publisere nye befolkningsframskrivinger den 17. juni Den faktiske utviklingen i folketallet i Hedmark i 2013 og 2014 har ligget under framskrivingene etter alternativet for lav vekst (alt. LLML).

150 Befolkningsutvikling Hedmark. Antall personer i alt Faktisk Alt. MMMM Alt. LLML Alt. HHMH Kilde: SSBs befolkningsfremskrivninger pr juni Utgangspunkt i registrerte tall pr Befolkningsutviklingen i Hedmark har betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og for fylkeskommunens inntekter. Selv om det er befolkningsvekst, viser framskrivingene at befolkningen i Hedmark vokser mindre enn gjennomsnittet i landet. Dette vil ha konsekvenser for tildelinger/rammeoverføringer som er basert på folketall. Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen år. Befolkningsframskrivingene viser en nedgang i antall åringer i økonomiplanperioden. Total folkemengde - registrert folkemengde 1.januar 2013 og 2014 og framskrevet folkemengde Hedmark og Riket - etter 2 alternativer for vekst: Alt. MMMM (Middels nasjonalvekst) og Alt. LLML (Lav vekst) Faktisk Vekst Framskrevet folkemengde Vekst Antall % Antall % Riket ,1 Alt. MMMM: ,1 Alt. LLML: ,3 Hedmark ,4 Alt. MMMM: ,0 Alt. LLML: ,6 Aldersgruppen år - registrert folkemengde 1.januar 2013 og 2014 og framskrevet folkemengde Hedmark og Riket - etter 2 alternativer for vekst: Alt. MMMM (Middels nasjonalvekst) og Alt. LLML (Lav vekst) Faktisk Vekst Framskrevet folkemengde Vekst Antall % Antall % Riket ,5 Alt. MMMM: ,2 Alt. LLML: ,2 Hedmark ,9 Alt. MMMM: ,1 Alt. LLML: ,9 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2012 i henhold til to alternativer for vekst: Alt. MMMM (middels nasjonal vekst) og alt. LLML (lav vekst) I Hedmark er befolkningsveksten størst på Hedmarken, samt i Elverum. Skal målene om befolkningsutvikling nås er det nødvendig at disse områdene får en forsterket vekst fremover, selv om det er viktig med vekst i hele fylket. Et særlig potensiale bør ligge i en sterkere utvikling rundt Kongsvingerområdet. Det vurderes fra fylkesrådets side som viktig å ha et sterkere fokus og

151 orientering mot utviklingen i Oslo og Akershus i årene fremover. Hedmark fylkeskommune er, som ledd i dette, tatt opp som formelt medlem i Samarbeidsalliansen Osloregionen fra 1. januar Tabellen under viser befolkningsframskrivinger pr region i Hedmark for planperioden og videre fram mot 2020 (etter SSBs alternativ for lav nasjonal vekst). Befolkningsframskrivinger pr. region i Hedmark. Antall personer pr 1.januar. Alt LLML (lav nasjonal vekst) Framskrevet Vekst Antall % Region 1 N-Østerdal ,2 Region 2 S-Østerdal ,7 Region 3 Hamar/Hedmarken ,3 Region 4 Glåmdal ,8 SUM ,6 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2012 i henhold til alt. LLML (lav nasjonal vekst). 4. Økonomiske rammebetingelser Foreløpige økonomiske rammebetingelser for planperioden vil bygge på anslagene i regjeringens forslag til Kommuneproposisjon 2015 om vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2015, herunder virkninger av forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Fylkesrådets endelige forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 vil baseres på anslagene i regjeringens forslag til statsbudsjett som kommer til høsten. 4.1 Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneproposisjon for 2015 Regjeringen la 14. mai 2013 fram Kommuneproposisjonen 2015 og Revidert nasjonalbudsjett 2014, jf hhv Prop. 95 S ( ) og Meld.St.2 ( ). Fylkesrådet vil her gi en kort oppsummering av de punktene som er av vesentlig betydning for økonomien i Hedmark fylkeskommune. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett vil finne sted i juni Som følge av den korte tiden siden fremleggelsen av kommuneproposisjonen, har fylkesrådet hatt begrensede muligheter til å gå særlig detaljert inn i saken. Det vi har hatt fokus på er i første rekke knyttet til: Endringer i det økonomiske opplegget for 2014 Det økonomiske opplegget for 2015, spesielt med utgangspunkt i forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommuner (nye kostnadsnøkler og ny modell for skatteutjevningen) Politiske signaler i Kommuneproposisjonen Regjeringen vil føre en aktiv storbypolitikk og en ny regionalpolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til felles beste. Det er kommuner og områder med sterk vekst som har særskilte utfordringer. Mange kommuner opplever voksesmerter der man skal tilpasse areal,

152 infrastruktur og tjenestetilbud til en voksende befolkning. Den foreslåtte endringen i inntektssystemet støtter opp om denne utviklingen. Nordmenn lever stadig lenger og det blir flere trygdede pr. arbeidstaker. Effekten er mindre i byer/regioner med sterk befolkningsvekst da veksten kommer i de yngre aldersgruppene. Regjeringen skriver at på grunn av den demografiske utviklingen og avtagende inntekter fra olje/gass vil handlingsrommet for offentlig sektor bli redusert. Befolkningsveksten er størst, også prosentvis, i de store kommunene. Av de 94 kommunene med færre enn 2000 innbyggere, er det gjennomsnittlig 19 % befolkningsnedgang siste 20 år. I Hedmark er også veksten størst i bykommunene og kommunene rundt. Det er mange kommuner som har nedgang i folketallet. Synkende befolkningstall kombinert med en aldrende befolkning, er en kjempestor utfordring for flere små kommuner i Hedmark. Regjeringen skriver at kommunene må planlegge for fremtiden og ta høyde for endrede økonomiske forutsetninger Endringer i det økonomiske opplegget for 2014 I saldert statsbudsjett 2014 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslått til 5,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 3,6 mrd. kroner, tilsvarende 1,2 pst. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for 2013, det vil si at det var tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2013 var oppjustert med om lag 1,8 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet Siden vedtatt statsbudsjett for 2014 har det kommet ny informasjon av betydning for anslaget for kommunesektorens inntekter i Foreløpige regnskapstall for 2013 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt ble 0,5 mrd. kroner lavere i 2013 enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for Det trekker isolert sett i retning av en tilsvarende nedjustering for Skatteinngangen til og med mars i år, samt noe lavere anslått lønnsvekst i 2014, trekker i retning av at inntektene fra skatt på inntekt og formue kan bli ytterligere noe lavere enn dette. Samlet sett anslås nå skatteinntektene i 2014 å bli 1,2 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen og saldert budsjett. Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren for 2014 er nedjustert med 0,1 prosentpoeng fra 3,1 til 3,0 pst. Dette skyldes at anslått årslønnsvekst for 2014 er nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp kommunesektorens reelle inntektsvekst i 2014 med 0,4 mrd. kroner. Samlet sett anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 litt lavere enn i fjor høst. Kommunesektorens samlede inntekter anslås å øke med 5,1 mrd. kroner i 2014, mens realveksten i frie inntekter ansås til 3,2 mrd. kroner. Sammenliknet med vedtatt statsbudsjett er realveksten i både samlede og frie inntekter i 2014 nedjustert med 0,4 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og

153 fylkeskommunal økonomi (TBU) anslo høsten 2013 at kommunesektoren i 2014 ville få merutgifter på 3,3 mrd. kroner knyttet til befolkningsutviklingen. TBU har våren 2014 nedjustert anslaget for 2014 med 0,5 mrd. kroner. Bakgrunnen er lavere befolkningsvekst enn anslått. De budsjettmessige konsekvensene for Hedmark fylkeskommune for 2014 av de endringer som er beskrevet i Kommuneproposisjonen 2015 og Revidert nasjonalbudsjett 2014, vil fylkesrådet komme tilbake til i egen budsjettjusteringssak i fylkestingets septembermøte Det økonomiske opplegget for 2015 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden 4 ½ til 5 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Inntektsveksten må også ses i sammenheng med pensjonskostnadene. Departementet har gjort et grovt estimat som innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader i 2015 vil være i størrelsesorden ½ mrd. koner, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det heter videre i proposisjonen at den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, samt at det er rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Eventuelle effektiviseringsgevinster som kommuner og fylkeskommuner oppnår, vil de i sin helhet beholde. Det vil kunne bidra til ytterligere styrking av tjenestetilbudet. Regjeringen har klare forventninger til at det i kommunesektoren arbeideres kontinuerlig med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får mellom ¼ og ½ mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter i Av denne veksten er 150 mill. kroner begrunnet i behovet for opprusting av fylkesvegene som oppfølging av Nasjonal transportplan Midlene gis som rammetilskudd med en særskilt fordeling i inntektssystemet. I tillegg er det lagt inn 95 mill. kroner i tapskompensasjon til de fylkeskommunene som kommer dårligst ut av nytt inntektssystem. Inntektsveksten for 2015 som varsles i Kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett Det innebærer at regjeringen nå varsler et nivå på kommunesektorens inntekter i Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2014 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil derfor inntektsveksten for 2015 som nå varsles kunne bli endret. I statsbudsjettet 2015 vil regjeringen komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene og oppgavene for kommunesektoren i På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2015 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet Skattøren fastsettes blant annet på grunnlag av gjeldende målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

154 4.1.4 Nytt inntektssystem for fylkeskommuner De frie inntektene fordeles mellom fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. En av de overordnede målsetningene med inntektssystemet er å utjevne fylkeskommunenes forutsetninger for å kunne tilby innbyggerne likeverdige og gode tjenester over hele landet. I tillegg gis det et eget tilskudd til de tre nordligste fylkeskommunene (Nord-Norge tilskuddet), og deler at rammetilskuddet gis som skjønnstilskudd fordelt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det legges opp til nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med Dette gjelder både ny kostnadsnøkkel i forhold til utgiftsutjevningen i inntektssystemet og endringer i modell for skatteutjevningen. Endringene i inntektssystemet innebærer en omfordeling av frie inntekter mellom fylkeskommunene. Utgiftsutjevningen Grunnlaget for dagens utgiftsutjevning for fylkeskommunene skriver seg fra midt på 1990-tallet. Borge-utvalget presenterte forslag til nytt inntektssystem i Denne er ikke blitt fulgt opp og nytt inntektssystem for fylkeskommunene er blitt utsatt mange ganger. Gjennom kostnadsnøkkelen og et sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for hver fylkeskommune beregnet, og deretter blir innbyggertilskuddet omfordelt mellom fylkeskommunene etter deres varierende utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen er en ren omfordelingsordning, der det som blir trukket fra fylkeskommuner med beregnet utgiftsbehov under landsgjennomsnittet blir fordelt ut igjen til fylkeskommuner med et beregnet utgiftsbehov over landsgjennomsnittet. Skatteutjevningen Gjennom skatteutjevningen utjevnes delvis variasjoner i skatteinntektene mellom fylkeskommuner. I dagens inntektssystem er skatteutjevningen for fylkeskommunene forskjellig fra skatteutjevningen for kommunene. Det foreslås nå en tilvarende modell for skatteutjevning som for kommunene med en symmetrisk skatteutjevning. Dette innebærer at fylkeskommuner med skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet kompenseres med en gitt prosentvis sats i forhold til landsgjennomsnittet, mens fylkeskommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes med samme prosentvise sats i forhold til landsgjennomsnittet. For at skattesvake fylkeskommuner ikke skal tape for mye på omlegging til symmetrisk modell, må graden av utjevning fremdeles være høy. Departementet har i Kommuneproposisjonen foreslått at utjevningsgraden i den symmetriske modellen settes til 87,5 %. Konsekvenser for Hedmark fylkeskommune av nytt inntektssystem Ny skatteutjevning Forlag til ny modell for skatteutjevning viser et tap på 4 kroner per innbygger. Det vil si om lag 0,8 mill. kroner utfra antall innbyggere i alt.

155 Ny utgiftsutjevning Forslaget innebærer nye kostnadsnøkler for videregående opplæring, kollektivtransport, fylkesveier og tannhelsetjenesten. Kostnadsnøklene skal utjevne ufrivillige kostnader mellom fylkeskommunene, slik at man kan oppnå et likeverdig tjenestetilbud (kostnadsutjevning). Det er foreslått en tapskompensasjon til de fylkeskommunene som taper mer enn 200 kroner pr innbygger. Dette beløper seg til 95 mill. kroner samlet sett. Endringene som følge av ny kostnadsnøkkel skal fases inn gjennom en overgangsordning på 5 år. Samlede fordelingsvirkninger av nytt inntektssystem Samlet sett slår omleggingen av inntektssystemet negativt ut for Hedmark fylkeskommune, jf tabellen under. Departementet presiserer at de samlede fordelingsvirkningene som er vist er foreløpige, og at den endelige fordelingen av rammetilskuddet for 2015 ikke vil foreligge før i statsbudsjettet til høsten. Tabellen under viser at omfordelingsvirkningen for Hedmark av ny kostnadsnøkkel er en reduksjon i rammetilskuddet på 279 kr per innbygger eller 54,1 mill. kroner (kolonne 1). Ved at endringene foreslås faset inn gjennom en overgangsordning på 5 år, vil omfordelingsvirkningene innarbeides med 1/5 effekt i 2015, 2/5 i 2016 osv. I tillegg vil det gis en tapskompensasjon på til sammen 95 mill. kroner til fylkeskommuner som taper mest på ny kostnadsnøkkel. Det er beregnet at Hedmark vil få 5,4 mill. kroner av denne potten (kolonne 5). Konsekvensen av ny modell for skatteutjevning er vist i kolonne 3, med et beregnet tap for Hedmark på 4 kr per innbygger eller 0,8 mill. kroner. Kolonne 6 viser samlet fordelingseffekt det første året, der Hedmark er beregnet å få et tap på 6,2 mill. kroner.

156 Det er vanskelig å si nå hvilke endringer i kostnadsnøklene som gjør at Hedmark kommer negativt ut, da vi ikke har mottatt tallgrunnlag og beregningsmåte fra departementet. Det er et ønske fra Regjeringen om en omfordeling av midlene til mer befolkningsrike områder og områder med sterk befolkningsvekst. Likevel ser vi at Oppland, et fylke som ligner mye på Hedmark, kommer positivt ut av omleggingen. 4.2 Økonomiske konsekvenser av kommuneproposisjonen for Hedmark fylkeskommune I Kommuneproposisjonen 2015 er det ikke gitt anslag for inntektsveksten for den enkelte fylkeskommune. Dette vil komme når statsbudsjettet 2015 legges fram. Foreløpige beregninger fra KS I foreløpige beregninger som KS har kommet med, framgår det at Hedmark fylkeskommune vil kunne få en realvekst i de frie inntekter for 2015 på om lag 8 mill. kroner. Det må understrekes at det er heftet stor usikkerhet til dette tallet. KS har i sin modell lagt seg på en realvekst for

157 fylkeskommunene på 375 mill. kroner som et utgangspunkt, dvs. i midten av intervallet mellom ¼ og ½ mrd. kroner som er regjeringens foreslåtte realvekst i frie inntekter for fylkeskommunene for Realveksten kan derfor bli lavere dersom man legger seg på minimum, dvs. 245 mill. kroner (150 mill. kroner knyttet til fylkesveger og 95 mill. kroner i tapskompensasjon). Av den foreslåtte realveksten i frie inntekter til fylkeskommunene der 150 mill. kroner er knyttet til opprustning og fornying av fylkesveger (NTP), er utslaget for Hedmark fylkeskommune, etter KS sine beregninger, på ca 5 mill. kroner. I beregninger fra KS er det benyttet befolkningstall per og for beregning av rammetilskuddet. Erfaringsmessig har Hedmark fylkeskommune en svakere befolkningsvekst en landet som helhet. Dette vil derfor medføre at veksten i rammetilskuddet vil kunne bli lavere enn beregningene fra KS viser. Oppdaterte befolkningstall pr 1. april 2014, jfr tabell i kapittel 3, viser at det i perioden har vært en befolkningsvekst i Hedmark, målt i prosent, på om lag 40 pst av landsgjennomsnittet. Med en tilsvarende befolkningsvekst i 2015, indikerer dette at Hedmarks del av veksten i rammetilskuddet for 2015 vil kunne bli på om lag 40 pst av landsveksten. Dette vil for 2015 kunne bety om lag uendret nivå på fylkeskommunens frie inntekter utenom overføringene til fylkesveger. Det betyr at den foreslåtte realveksten utenom fylkesveger veies opp av virkningene av nytt inntektssystem. Behov for omstilling Lavere inntekter i fremtiden, både på grunn av nytt inntektssystem og lavere befolkningsvekst enn i landet for øvrig, gjør at fylkeskommunen må omstille seg. Det setter nåværende organisering og tjenestetilbud under press. Fylkesrådet mener derfor man må se på organisering, struktur og tjenester i årene som kommer. Befolkningsutviklingen i sentrale grupper, krever også omstilling. Det er fallende antall elever i aldersgruppen åringer. Prognosene tilsier at elevtallet synker med rundt 400 elever i planperioden. Dette vil få konsekvenser for tilbudsstrukturen, og på sikt også for skolestrukturen. Fylkesrådet er opptatt av at fylkeskommunen skal ha god kvalitet og et godt faglig innhold på alle de videregående skolene. Dette krever et visst antall elever pr. studium. Fylkesrådet har tidligere vedtatt at det skal være tannklinikker i alle 22 kommuner. Dette må også vurderes sett i lys av strammere økonomiske rammer. Tannklinikkene har i dag svært høy turnover i tannlegestillingene. Dette er kostbart og en belastning for arbeidsmiljøet. Ved en vurdering av struktur, bør det blant annet sees på om større tannklinikker kan bedre turnoversituasjonen. 5. Revidert målstruktur overordnede mål og hovedmål Forenkling av målstrukturen

158 Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp i. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. De overordnede målene har tatt utgangspunkt i satsningsområdene i Regional planstrategi , mens hovedmålene har utgått fra overordnede mål og har vært knyttet til tjenesteområdene. Dette har vært en litt uoversiktlig struktur med 12 overordnede mål og 30 hovedmål. Det er derfor foretatt en opprydding og forenkling. I forslaget til ny målstruktur for fylkeskommunen er det nå fire overordnede mål og 10 hovedmål. Overordnede mål Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og tettsteder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid 3. Et aktivt og mangfoldig kunst og kulturliv med høy kvalitet 4. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 5. Et mer internasjonalisert nærings og samfunnsliv 6. God folkehelse i Hedmark 7. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet 8. God veiledning til kommunene i plan og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning 9. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser 10. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser De fire overordnede målene angår utviklingen av Hedmark fylke for innbyggere, næringsliv, infrastruktur og miljø/klima. Målene stemmer overens med satsningsområdene i Regional planstrategi. Det er formulert ti hovedmål som til sammen er dekkende for Hedmark fylkeskommunes tjenester og oppgaver. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Hovedmålet dekker alle oppgaver innen tjenesteområdet utdanning. Målet angir en ambisjon om et høyt nivå på gjennomføringsgraden i videregående opplæring, samtidig som kvaliteten skal være god. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid

159 Tannhelsetjenesten i Hedmark har nå best resultater i landet innen mange områder og målet er å fortsette å levere høy kvalitet på denne tjenesten. Det er viktig at forebygging prioriteres fremfor behandling og at det skal være god tannhelse hos alle, uavhengig av sosioøkonomisk status. Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv med høy kvalitet Målet gjelder for kulturområdet med museer, kunst og kunstformidling, oppgaver for fylkesbibliotek og idrett. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Hovedmålet gjelder særlig for oppgavene innen næring og nyskaping, men henger også sammen med andre oppgaver, som innenfor samferdsel. Det er ikke fylkeskommunen som skaper arbeidsplasser og innovasjon, men gjennom kunnskap, midler og prosjekter bidrar fylkeskommunen med tilrettelegging for dette. Dette målet er spesielt viktig sett i det regionale utviklingsperspektivet. Et mer internasjonalisert nærings og samfunnsliv Internasjonalt samarbeid er et virkemiddel for fylkeskommunen, og et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv vil bidra til regional utvikling. Både hovedmål 4 og 5 fokuserer på den regionale utviklingen, men hovedmål 5 er spisset mot det internasjonale perspektivet på regional utvikling. God folkehelse i Hedmark Hovedmålet dekker fylkeskommunens overordnede ansvar for folkehelseområdet og friluftsliv. Blant annet vil fokus på fysisk aktivitet og flere aktive hedmarkinger være med å prege dette arbeidet. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy sikkerhet Dette er hovedmålet for samferdselsområdet og gjelder for fylkesveger og kollektivtransport. Hovedmålet dekker også fylkeskommunens påvirkningsrolle i arbeidet med den nasjonale infrastrukturen, blant annet gjennom innspill til nasjonal transportplan. God veiledning til kommunene i plan - og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning Hovedmålet dekker fagområdene kommunal veiledning, regional planlegging, kulturminner og arbeidet med steds og lokalsamfunnsutvikling. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser Dette er målet for fylkeskommunens energi og klimaoppgaver, samt for hvordan våre naturressurser forvaltes. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Hovedmål ti er et internt mål for fylkeskommunen. Med ressurser mener vi budsjett, personer og deres kompetanse samt eiendommer. Det er også utviklet tre delmål knyttet til dette hovedmålet, og disse delmålene skal gjelde for alle virksomheter og enheter i fylkeskommunen: God økonomistyring og effektiv ressursbruk God ledelse og aktivt medarbeiderskap Behold, utvikle og rekruttere riktig kompetanse

160 Til disse delmålene er det utviklet resultatindikatorer som følges opp i virksomhetsstyringsverktøyet Corporater. Disse er forbruksprosent, utlønnet månedsverk, sykefravær og resultater fra medarbeiderundersøkelsen. Som følge av endringen i hovedmålene 1 til 9 vil det bli foretatt nødvendige justeringer og tilpasninger i delmålene frem mot arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Utfordringer og satsingsområder i kommende planperiode 6.1 Hovedtjeneste 1 Sentraladminstrasjonen/fellestiltak Effektivisering I Økonomiplan /Årsbudsjett er det vedtatt å effektivisere driften. Det er et behov for økt økonomisk handlingsrom og det er usikkerhet knyttet til fremtidige inntekter. Det er også ønskelig å kunne økte egenkapitalen i investeringer. Det skal effektiviseres med 1 % innen planperiodens utløp ca mill. kroner. Det er satt opp en rekke forskjellige tiltak som skal vurderes. Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal se på gevinstrealisering i forbindelse med digitalisering og innføring av nye systemer samt personellmessige konsekvenser i form av kompetanseutvikling og økt internt arbeidsmarked. Alle ledere skal vurdere hvilke aktiviteter og prosjekter som skal avsluttes og dermed frigjøre ressurser. Status vedrørende tiltaket om redusert bemanningen gjennom naturlig avgang vil vi komme tilbake til i neste tertialrapport. Tiltak vedrørende struktur og organisering er ikke igangsatt. Nytt inntektssystem for fylkeskommunene ser ut til å gi lavere nivå på rammeoverføringene til Hedmark fylkeskommune. Dette vil forsterke behovet for en effektiv organisasjonsstruktur. I fylkesrådets tiltredelseserklæring slås det fast at nåværende struktur for videregående skoler skal ligge fast og at det skal være en tannklinikk i hver kommune. Fylkesrådet ser at det kan være behov for å se på dette på nytt. Dersom de økonomiske rammene for 2015 og fremover, og omleggingen av inntektssystemet, blir som foreslått i Kommuneproposisjonen, vil dette gi et ytterligere press på organisasjonen for å gjennomføre effektiviseringstiltak. Pensjonskostnader/premieavvik Regjeringen forventer i Kommuneproposisjonen 2015 at pensjonspremiene og pensjonskostnadene vil være høye også i årene fremover. Dette må dekkes innenfor realveksten i frie inntekter. Reglene for regnskapsføring av pensjonsutgifter fastslår at regnskapet skal belastes med en beregnet/forskriftsbestemt pensjonskostnad som skal avspeile framtidige pensjonsforpliktelser, og ikke med de årlige innbetalte pensjonspremiene. Pensjonspremiene som fylkeskommunen har betalt inn til KLP og SPK har de siste årene vært høyre enn de pensjonskostnadene som etter regnskapsforskriftene skal regnskapsføres. Over tid har det derfor bygget seg opp et stort akkumulert premieavvik i balansen (200 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift pr ). Dette

161 premieavviket må dekkes inn igjen og nulles ut over tid ved at avviket blir utgiftsført i regnskapet over de neste 10 årene. Regjeringen foreslår i Kommuneproposisjonen at amortiseringstiden reduseres til 7 år, dvs at premieavviket skal bygges ned over en kortere periode. For å sikre at det akkumulerte premieavviket ikke øker ytterligere, vil fylkesrådet følge opp fylkestingets vedtak i sak 34/13 om Økonomiplan /Årsbudsjett 2014: «Når det gjelder framtidige pensjonskostnader og ivaretagelse av disse, bør det vurderes om størst mulig del av premieavviket bør avsettes til pensjonsfondet.» Pensjonsfondet er nå på 60,1 mill. kroner. Fylkesrådet vil komme tilbake med en plan for håndtering av det allerede akkumulerte premieavviket i balansen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Hovedtjeneste 2 Utdanning Videregående opplæring, enten det er opplæring i skole eller i bedrift, er en meget viktig aktivitet sett i et regionalt utviklingsperspektiv. Økt utdanningsnivå både blant ungdom og voksne er avgjørende for etablering og utvikling av næringslivet i fylket. Befolkningsutvikling og tilbudsstruktur Følgende oversikt viser utviklingen i antall åringer i Hedmark, totalt og fordelt på region, basert på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine framskrivinger etter alternativ for lav nasjonal vekst. SSB vil publisere nye befolkningsframskrivinger den 17. juni Oversikt over åringer pr. region i Hedmark. Antall personer pr 1.januar Faktisk Framskrevet Vekst Antall % Region 1 N-Østerdal ,8 Region 2 S-Østerdal ,4 Region 3 Hamar/Hedmarken ,6 Region 4 Glåmdal ,5 SUM ,9 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2012 i henhold til alt. LLML (lav nasjonal vekst). Oppdatert for registrerte tall pr Framskrivninger for aldersgruppen viser en nedgang i antall åringer i økonomiplanperioden og fram mot Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå. Dersom elevgrunnlaget utvikler seg slik prognosen fra SSB indikerer, vil en etter hvert måtte vurdere den fremtidige skolestrukturen og tilbudsomfanget i de ulike regionene. Dette både av hensynet til å opprettholde et godt og fungerende tilbud ved skolene, men også ut i fra at de økonomiske overføringene til fylkeskommunen vil bli sterkt påvirket av en nedgang i elevgrunnlaget samt av nytt inntektssystem for fylkeskommuner. Hovedutfordringer og satsingsområder

162 Hovedmålet innen videregående opplæring er å få flere til å fullføre og bestå sin videregående opplæring. Lykkes vi med dette, vil flere unge kunne bidra i verdiskapningen i Hedmark og fylket vil fremstå som mer attraktivt å bosette seg i. Flere læreplasser Utfordringene er i første rekke innenfor yrkesfag, spesielt overgangen fra Vg2 til Vg3 opplæring i bedrift. Det er en lav andel av Vg2-kullet som får læreplass og fullfører opplæringen med bestått fagprøve. Kunnskapsdepartementet og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene skrev i april 2012 under en samfunnskontrakt for å øke antall læreplasser. Et felles ansvar for partene i samfunnskontrakten er å bidra til 20 prosent økning i antall godkjente lærekontrakter fra utgangen av 2011 til Dette skulle innebære en økning i antall lærekontrakter i Hedmark fra 1180 til 1420 lærekontrakter i perioden Det har ikke lyktes å oppnå denne økningen. Antall lærekontrakter i 2014 er på samme nivå som i 2012, som er en svak økning fra Det jobbes kontinuerlig med tiltak for å få flere og bedre kvalifiserte søkere og for å få flere læreplasser. De videregående skolene har fått en mer sentral rolle i forbindelse med formidling av søkerne og de får en tettere oppfølging i perioden fra de søker læreplass og til lærekontrakten er godkjent. Forskjell på gutter og jenter i gjennomføring I Hedmark har guttene på yrkesfag svake resultater og dårlig gjennomstrømning sammenlignet med landet for øvrig. Det arbeides langsiktig og systematisk for å bedre denne situasjonen. I følge forskere vil alle tiltak som settes inn for å bedre gjennomføring, også gi positive resultater for denne elevgruppen. Satsing på læringsledelse og yrkesretting av fellesfag er to tiltak som fylkesrådet mener er særdeles viktige for å motivere gutter til å gjøre en bedre innsats på skolen. Det er avsatt en ekstra ressurs til det nasjonale prosjektet yrkesretting av fellesfag i Hedmark. Tilbud til faglig sterke elever Skal de videregående skolene i Hedmark fremstå som mer attraktive, er det viktig at det også opprettes tilbud til faglig sterke elever på høyere nivå. o Fylkestinget har tidligere bevilget penger for at Elverum videregående skole skal søke om å få starte International Baccalaureate (IB) ved skolen. Skolen er nå midt i søknadsprosessen for å bli godkjent. IB er en internasjonalt anerkjent utdannelse på videregående trinn og et alternativ til den norske skolen. Fylkesrådet mener dette er et viktig tilbud til flinke elever som ønsker store utfordringer. o Fylkesrådet bidrar til at høyt presterende elever på 10.trinn kan gjennomføre matematikk på videregående skoles nivå i en forsøksperiode. Dette vil kunne motivere elever som presterer godt til å yte en større faglig innsats. Det arbeides også med å finne lignende løsninger for høyt presterende elever i videregående opplæring, slik at de får mulighet til å studere fag på universitets- og høgskolenivå etter samme modell som for ungdomsskolen. Læringsledelse

163 Hedmark fylkeskommune er i gang med kompetansehevingstiltak i form av skolebasert prosjekt med hovedtema læringsledelse. Målet med kompetanseutviklingen er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene i Hedmark. Effektmålet er en videreutviklet kompetanse i læringsledelse og undervisningspraksis. Tilbudet vil også omfatte kompetanseutvikling i utviklingsarbeid for skoleledere, læringsledelse og tre valgfrie moduler. Prosjektet skal gjennomføres over en treårsperiode fra og med våren Fylkesrådet ønsker videre å prioritere tiltak for å: heve kompetansen for pedagogisk personale i skolene og fagpersoner innenfor opplæring i bedrifter styrke Oppfølgingstjenestens arbeid for å få flere ungdommer som ikke har søkt eller sluttet i videregående opplæring tilbake i opplæring heve utdanningsnivået for voksne gjennom å videreutvikle tilbudene ved Sentrene for voksnes læring både på videregående nivå og fagskolenivå 6.3 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Langsiktig mål I 2020 er målet 50 % kariesfrie 18-åringer i Hedmark. Dette betinger at vi får til en ytterligere forbedring av tannhelsen for 12-, 15- og 18-åringene. Utfordringer Turnover i tannlegestillinger Tannhelsetjenesten har de siste 2 år hatt meget høy turnover når det gjelder tannlegestillinger. Årsaken til dette er i hovedsak at størsteparten av søkerne til ledige stillinger kommer fra det sentrale Oslo-området og de ønsker primært stilling der men aksepterer stilling i Hedmark som en overgangsordning. Flere har sluttet innen prøvetiden er over. Dette er et belastende element for de ansatte ved de klinikkene som opplever stadige utskiftninger og tannhelsetjenestens posisjon og resultatoppnåelse kan på sikt bli skadelidende grunnet dette. I 2013 var turnoverprosenten for tannlegestillinger på hele 34 %. Fylkesrådet vil ta en gjennomgang av dette og se på hvilke tiltak som kan settes inn som kan virke dempende på denne utviklingen. Også strukturelle tiltak må vurderes i denne sammenheng. Tannbehandling av rusmisbrukere Fra 2006 har midler til tannbehandling av rusmisbrukere inngått i fylkeskommunens frie inntekter/rammetilskudd og tannhelsetjenestens årlige budsjettrammer (2,9 mill. kroner i statsbudsjettet 2006 pluss ytterligere 0,3 mill. kroner i statsbudsjettet 2009). I tillegg vedtok fylkestinget fra og med 2011 en økt ramme på 1,0 mill. kroner knyttet til tannbehandling av rusmisbrukere. De statlige rammeoverføringene er begrunnet i tannbehandling av pasienter innen rusomsorg som får behandling ved rusinstitusjoner som helseforetakene har avtale med, samt rusmisbrukere under

164 kommunal omsorg. Fylkestinget i Hedmark vedtok i sak 69/05 at «alle rusmisbrukere i Hedmark skal tilbys fri tannbehandling». De samlede kostnadene knyttet til tannbehandling av rusmisbrukere i Hedmark har økt kraftig de siste 2-3 år. Fylkesrådet vil ta en gjennomgang av dette for å se hvordan dette kan løses. 6.4 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Plan Fylkesrådet legger vekt på planlegging etter plan- og bygningsloven som premiss for utvikling, både på overordnet nivå gjennom samfunnsplanleggingen og arealplanlegging, og som et viktig verktøy for å ivareta Hedmarks naturgitte kvaliteter og kulturarv. Planfaglig veiledning Satsningen på planfaglige nettverk, fagsamlinger og konferanser vil fortsette. Dette er viktige arenaer for kompetanseutvikling. Det vil bli gjort en gjennomgang av hvordan ressursene skal prioriteres innenfor det planfaglige området og hvilke oppgaver som må prioriteres framover. Areal- og transportplanlegging i forbindelse med Mjøsnett-satsningen Mjøsområdet er Innlandets sterkeste vekstområde. For fylkeskommunene og kommunene rundt Mjøsa er det av stor betydning å utnytte et betydelig potensiale for å styrke området som felles boog arbeidsmarkedsregion. Areal- og transportpolitikken i Mjøsregionen er derfor tjent med felles regionale grep, helhetlige løsninger over fylkes- og kommunegrenser og samordning av forvaltningsnivåenes planer og tiltak. Oppfølging av regionale planer De senere årene er det vedtatt flere regionale planer for villreinområder og for Røros Bergstad og Circumferensen. De regionale planene skal følges opp gjennom handlingsprogram som rulleres årlig. Fylkeskommunen har i økonomiplanen satt av midler til direkte oppfølging av tiltak i handlingsprogrammene. Regionale vannforvaltningsplaner Formålet med regionale vannforvaltningsplaner med tiltaksprogram, handlingsprogram og overvåkingsprogram er å forvalte vannmiljøet og vannressursene i et langsiktig perspektiv, og på den måten sikre rent vann som ressurs for dagens og fremtidige generasjoner. Forvaltningsplaner for de norske delene av vannregion Västerhavet og for vannregion Glomma for perioden sendes på høring i juni 2014 og skal vedtas av fylkestinget i Kulturminner og kulturmiljøer Hedmarks kulturarv utgjør en betydelig ressurs som Hedmark fylkeskommune i samarbeid med andre legger til rette for at skal tas vare på gjennom aktiv bruk og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Fylkesrådet vil spesielt peke på vellykkede satsinger som utviklingen av Atlungstad brenneri, verdensarven i Nord-Østerdalen og kulturmiljøer på Finnskogen. Det nye fokuset på kommunedelplaner for kulturminner bidrar dessuten til å styrke kommunenes

165 kompetansegrunnlag og gi gode rammer og premisser for planlegging, næringsutvikling og øvrige tiltak. Kulturarvsbasert næringsutvikling Vern gjennom aktiv bruk av kulturarven er en viktig målsetting i Fylkesdelplan «Kulturminner for Hedmarks framtid», og kulturarvsbasert næringsutvikling har blitt en viktig satsing. Atlungstad brenneri og Skibladner framstår som viktige merkevarer for Hedmark og innlandet. Utviklingen av Atlungstad brenneri er fylkeskommunens viktigeste verdiskapingsprosjekt basert på kulturarven. Brenneriet tilrettelegges nå for en unik kombinasjon av levende kulturminne, og besøksmål for kulturformidling og opplevelse knyttet til spritproduksjon og lokal mattradisjon. Her kombineres bevaring av et verneverdig brenneri, aktiv produksjon fra potet til flaske, formidling og kompetanseheving. Komplettering og tilgjengeliggjøring av produksjonsprosessen, etablering av publikumsfasiliteter og reetablering av dampskipsbrygge gir et stort potensial for kulturell, sosial, miljømessig og økonomisk verdiskaping, men innebærer også en krevende økonomisk satsing. Ved å få satt opp en rekonstruksjon av den gamle brygga åpnes området igjen for folk som kommer båtveien. Øvrig tilrettelegging i og rundt brenneriet vil bidra til å øke attraksjonsverdien ikke bare i Stange vestbygd, men i hele Mjøsområdet. Ny brygge muliggjør at Skibladner kan få et nytt anløpssted, og vi ser også en økende interesse for istandsetting av andre verneverdige båter på Mjøsa. Fylkeskommunen er sterkt involvert i Atlungstad brenneri både som deleier, vernemyndighet og utviklingsaktør. Anlegget er under fredning. Kommunal kulturminnekompetanse/kommunale kulturminneplaner Det pågår et nasjonalt kunnskapsløft for kulturminneforvaltning som omfatter både kartlegging, mobilisering og planforankring. Arbeidet med kommunale kulturminneplaner er i gang i 8 kommuner i Hedmark i Målsettingen er at alle kommunene skal utarbeide en egen kommunedelplan for kulturminner innen Digitaliseringsprosjekt/Tilrettelegging for bedre planarbeid. Det er et definert behov for å samle, strukturere og digitalisere papirskrevne arkeologiske rapporter og data, for å få en oversikt over tidligere registrerte areal etter Kulturminneloven 9 for å få bedre oversikt over tidligere registrerte areal og unngå krav om dobbeltregistreringer av areal som tidligere er klarerte. Resultatet av arbeidet vil gi en raskere tilgang til data knyttet til registreringsrapporter etter Kulturminneloven 9 for statlige etater, kommuner, arealplanleggere og allmenheten, samt øke kvaliteten på fylkeskommunens tjenester. Klima, energi og naturressurser Hedmark fylkes energi- og klimaplan er ambisiøs, omfattende og ressurskrevende. Fylkesrådet har derfor igangsatt et arbeid med revidering av handlingsdelen av energi- og klimaplanen. Klima og energi representerer tverrgående problemstillinger og fylkesrådet vil arbeide for at området i større grad blir en integrert del av regional planlegging og utvikling. Fylkesrådet legger videre opp til at klima og energi i sterkere grad integreres i fylkeskommunens enheter og virksomheter. Gjennom Hedmark Trafikk vil fylkeskommunen tilby et godt og miljøvennlig kollektivtilbud. Fylkeskommunen vil satse på elbiler, ladepunkter og en helhetlig ladepunkts-infrastruktur. Fylkesrådet vil videreføre satsingen på energiøkonomisering i eksisterende bygningsmasse og på miljø- og energieffektivitet ved nybygg/større ombygginger. Det blir viktig med oppfølging av skog- og trestrategien mht på

166 synliggjøring av energi, klima og miljøeffekter. Det gjelder også en videre satsing på kulturminner og kulturlandskap som del av en helhetlig miljøforvaltning, og som grunnlag for en bærekraftig utvikling. Fylkesrådet er også opptatt av at miljøaspektet blir ivaretatt ved fylkeskommunale innkjøp. 6.5 Hovedtjeneste 5 Kultur Et mangfoldig og aktivt kunst- og kulturliv med høy kvalitet Kultur er en suksessfaktor for utvikling av attraktive byer og steder. Folk ønsker muligheter for å oppleve kunst og kultur i nærområdet, og kulturnæringene er ofte attraktive arbeidsplasser for unge mennesker. Stadig flere regioner og kommuner satser aktivt på kunst og kultur i sine strategier for å tiltrekke seg arbeidskraft og bedrifter. I skjæringspunktet mellom kultur og næring ligger et interessant potensial som fylkesrådet ønsker å utvikle videre. Kulturen vil alltid ha en egenverdi som det er viktig å bygge opp under og ivareta, men for Hedmark fylkeskommune vil det også være viktig å se kultursatsing som en avgjørende del av attraktivitetsbyggingen. Fylkesbibliotek Fylkesbiblioteket samspiller med de øvrige bibliotekene i utviklingsrettet arbeid, og har gjennom dette en viktig samfunnsrolle. Folkebibliotekene er i ny lov om folkebibliotek pålagt å være møteplasser for offentlig samtale og debatt. Denne rollen krever både ny og bedret kompetanse. Fylkesbibliotekets har sammen med Oppland og Sør-Trøndelag mottatt utviklingsmidler og bidrar til denne kompetansebyggingen. Å formidle litteraturen i alle dens former har vært og vil forbli en kjerneoppgave for bibliotekene. Fylkesbiblioteket har ansvar for regional bibliotekutvikling og arbeidet med å tilby og å formidle e-bøker og andre digitale medier i bibliotekene vil være viktig i kommende år. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv har både en stor egenverdi og en nytteverdi. Det handler om trivsel, helse og gode lokalsamfunn. Regionale kompetanseknutepunkt og satsingen i forbindelse med Ungdoms-OL 2016 er viktige for fylkeskommunen som utviklingsaktør. De bidrar i stor grad til å oppfylle målene i Plan for fysisk aktivitet om flere fysiske aktive hedmarkinger og skaper synlighet, dialog og et godt samarbeid med kommuner, skoler, lag og foreninger. De aller fleste nordmenn er fysisk aktive gjennom friluftsliv og turgåing. Turskiltprosjektet er en viktig satsing for å gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for alle. Kunst og kultur produksjon og formidling Hedmark fylkeskommune etablerte på 1990-tallet kunst- og kulturinstitusjonene Hedmark Teater som i dag er Teater Innlandet, Turnéorganisasjon for Hedmark, Kunstbanken Hedmark Kunstsenter og Musikk i Hedmark. Etableringen var et strategisk valg for å styrke den kulturelle infrastrukturen i fylket. Institusjonene har gjennom disse årene spilt en avgjørende rolle i arbeidet med å gi alle innbyggerne i fylket mulighet til å se og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Gjennom sitt samarbeid har de bidratt med kompetanse overfor det øvrige kunst- og kulturlivet i fylket. Fylkesrådet vil fortsette å arbeide for nå målsettingen som er nedfelt i fylkesrådets politiske

167 plattform om økte statlige kulturbevilgninger til Hedmark. Regionale bidrag til finansiering av profesjonell kunst- og kulturformidling vil kunne øke mulighetene for å nå målet. Frivillighet Frivillig sektor står sterkere i Hedmark enn i resten av landet, både når det gjelder engasjement i frivillige organisasjoner og mer tidsavgrenset frivillig engasjement. Dette representerer den sosiale kapitalen i dagens samfunn og virker inn på både tilhørighet og identitet. Fylkesrådet vil stimulere til størst mulig mangfold og bredde i frivillig sektor i Hedmark bl. a. gjennom oppfølging av frivilligmeldingen. Museene Hedmark fylkesmuseum ble etablert som en stiftelse der Hedmark fylkeskommune er en av stifterne. Museumsfeltet har vært gjennom en stor endring i forbindelse med konsolideringsprosessen og etableringen av ANNO (tidligere Hedmark fylkesmuseum). Rollen til stifterne er å delta i styret og gi museene nødvendige rammebetingelser. Satsingen på Pilegrimsleden følger opp statlig satsing på kulturarv, folkehelse, fysisk aktivitet samt næringsutvikling. Fylkeskommunen ønsker å videreføre det nære samarbeidet med Pilegrimssenter Hamar og Østerdalsleden. 6.6 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Næringsutvikling Næringslivet i Hedmark står overfor store utfordringer som vil ha behov for større strukturelle grep og omstilling i årene som kommer. I den sammenheng mener fylkesrådet det er viktig at fylkeskommunen spiller en rolle og utgjør en forskjell. Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst er knyttet svært tett sammen med næringsutvikling og arbeidsplassutvikling. Pendling vil alltid være en del av det helhetlige bildet, men det er viktig at mer av verdiskapingen faktisk finner sted i eget fylke og i nærhet til bosted for den enkelte. Et sterkere fokus på arbeidsplassutvikling er også i tråd med signaler fra sittende regjering, ikke minst for bruken av regionale utviklingsmidler. Regjeringen framhever i den sammenheng også regionsentrenes betydning for utvikling i regionene. Kompetansearbeidsplasser Utfordringene i Hedmark knytter seg ikke minst til en kjede av sosioøkonomiske faktorer som per i dag danner en negativ spiral. Hedmark er blant fylkene i landet med lavest kompetanse, og med en relativt sett liten grad av kompetansearbeidsplasser. Andelen FoU og innovasjon er også lav sammenlignet med landet for øvrig. Dette er en utfordring, sammen med en næringsstruktur blant annet med små, sårbare bedrifter med liten eksport. Bildet er fortsatt slik at Hedmark står sterkt i næringer som er nedadgående nasjonalt og internasjonalt, mens en står tilsvarende svakt i næringer som er på fremmarsj. Om enn med noen gode unntak. Utfordringen er å snu en slik trend; ikke minst gjennom langsiktig arbeid for å bidra til innovasjon og utvikling i de tradisjonelle næringene, slik at naturgitte fortrinn kan inngå i en vekstøkonomi. Det innebærer også at man gjennom FoU og

168 innovasjon finner nye måter å nyttiggjøre seg råstoffer på, eksempelvis innenfor skog- og trenæringene. Det er de siste årene satt et spesielt nasjonalt og regionalt søkelys på utfordringene knyttet til den todelte økonomien, mellom olje- og marinrelaterte og tradisjonelle næringer. Det er viktig at fylkeskommunen følger opp de tiltak som allerede er innført med mål om å bedre konkurransekraften, øke lønnsomheten og styrke investeringene i fastlandsbedriftene. Hedmark fylkeskommune vil jobbe aktivt med og legge til rette for at bedrifter også kan styrke sin aktivitet innen forskning og utvikling. Skattefunnordningen som de siste årene er styrket, og som vi ser at et økende antall bedrifter i Hedmark benytter seg av, er et viktig håndslag i så måte. FoU og innovasjon Med de samfunnsendringene som skjer, blir evnen til omstilling stadig viktigere. FoU og innovasjon vil være stadig mer avgjørende, og fylkesrådet vil fortsette sin satsing opp imot den valgte innovasjonsstrukturen med næringshageprogram, kunnskapspark, inkubatorer og klynger, med spesielt fokus på å skape sterke miljøer med drivkraft og gjennomføringsevne. Fylkesrådet mener å se positive effekter av en slik satsing, og at sterke klynger og miljøer vil være motorer i næringsutvikling. Klyngetenkning fører utviklingen i riktig retning. Vi ser eksempler på at det bygges opp sterke klynger og miljøer i Hedmark, som har potensiale i seg til å kunne spille en rolle både nasjonalt og internasjonalt i årene som kommer. Fylkesrådet er opptatt av at disse klyngene lykkes og videreutvikles ytterligere. Slike miljøer finner vi f.eks. rundt spillteknologi i Hamar, IKT på Kongsvinger, skog- og naturbruk på Evenstad, tre/skog gjennom Tretorget på Kirkenær/Elverum, og bioteknologi gjennom arenaprogrammet Arena Heidner på Hamar. Opplevelsesnæringer Fylkesrådet mener det er viktig å fokusere på de områder der vi har naturgitte fortrinn og muligheter. Og i den sammenheng er også opplevelsesnæringene sentrale for Hedmark. Fylkesrådet vil bistå i arbeidet med å forankre og få på plass en ny nasjonal landsdelsstruktur for reiselivet, i tråd med næringas ønsker. Næringsutvikling og kompetanse Fylkesrådet har tro på at det både er evne og vilje til omstilling i Hedmark, men at det krever målrettet innsats for å lykkes, også fra fylkeskommunen. Norsk næringsliv er omstillingsdyktig i et marked med økende konkurranse, økt globalisering og sterk internasjonal konkurranse. Satsing på utdanning og næringsrelevant forskning og innovasjon er en forutsetning for denne omstillingsevnen. Hedmark fylkeskommune har gjennom en årrekke bidratt til faglig utvikling i Innlandets høgskoler. Fylkesrådet vil gjennom Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark videreføre støtten til faglig utviklingsarbeid, for å bygge opp om regionens behov for kompetanse. Arbeidet med en Regional plan for næringsutvikling og kompetanse er viktig i denne sammenheng. Som virkemiddel er VRI-programmet i regi av Forskningsrådet (virkemidler for regional innovasjon) med det 3-årige VRI 3 som Hedmark fylkeskommune gjennomfører sammen med Oppland fylkeskommune fra 2014, viktig for tettere å kople næringsliv og FoU. Styrke regionsentrene Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en sentral rolle i omstillingsprosesser, og fylkesrådet mener det er viktig å kunne ta denne rollen også for områder utenfor det

169 distriktspolitiske virkemiddelområdet. Regionsentrene er som nevnt trukket fram av sittende regjering, og fylkesrådet er enig at disse er sentrale som motorer i regionen og fylket, og det er viktig å bidra i prosesser for ytterligere å styrke disse. Et sterkt regionsenter er en viktig attraksjonskraft for hele regionen, og vil kunne bidra til befolkningsvekst. Ikke minst er regionsentrene viktig for å tiltrekke seg høyere kompetanse og kompetansearbeidsplasser. De regionale utviklingsmidlene som Hedmark fylkeskommune disponerer må ses i sammenheng med fylkeskommunale midler. Midlene må bidra til utviklingen av en robust næringsstruktur, med kraft til å stimulere til langsiktig næringsutvikling i Hedmark. Landbruk Fylkesrådet vil aktivt delta i omstillingsarbeidet rundt i fylket. Dette innebærer å finne mulighetene og bærekraftig aktivitet som kan være med på å snu de negative utviklingstrekkene i fylket. Fylkesrådet er spesielt bekymret for hvordan situasjonen innenfor landbruket i Hedmark vil utvikle seg med ny regjering. Utfordringene er allerede store, og mye tyder på at det med en ny retning på særlig jordbrukspolitikken vil bli ytterligere utfordringer for mange i Hedmark innenfor denne næringen. Men ikke minst da, må det bygges videre på fylkets og regionenes fortrinn og muligheter, og jobbes aktivt på mange ulike arenaer, i dialog og samarbeid med de ulike virkemiddelaktørene. Kulturbasert næringsutvikling Fylkesrådet ser det som interessant å se på mulighetene for videreutvikling av næringsvirksomhet også knyttet til kunst- og kulturfeltet. I skjæringsfeltet mellom kultur og næring ligger det store muligheter til utvikling gjennom samhandling over sektorgrenser, og bedre samspill mellom kultur og næring kan styrke verdiskapingen i kulturbedriftene og bidra til lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Dette vil også bidra til positiv lokal og regional utvikling. Satsingsområder Fylkesrådet ønsker at det i forbindelse med rulleringen av økonomiplan fortsatt settes fokus på følgende områder for å utløse potensialet i Hedmark: Forskning, utvikling, innovasjon og entreprenørskap Kompetanseutvikling Flere levedyktige nyetableringer/utvikling av kommunene som førstelinje i næringsutvikling Landbruk, herunder matproduksjon og skog, og opplevelsesnæringer, herunder blant annet reiseliv, spill og film, som gjennomgående satsninger Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er motivert ut fra fylkeskommunens rolle og ansvar som ledende regional utviklingsaktør, samt det å understøtte fylkeskommunens oppgaver som tjenesteprodusent. Internasjonalt engasjement støtter opp under fylkesrådets politiske plattform og målsettingen om befolkningsvekst, samt de fire satsingsområdene i den regionale planstrategien. Fylkesrådet mener at økt internasjonalisering av hedmarkssamfunnet er et viktig og nødvendig grep for å fremme en positiv utvikling i hele fylket. Et sterkere innovasjonssystem, et mer lønnsomt

170 næringsliv, en sterkere FOU-sektor, et rikere kulturliv og et mer robust miljø og klima, krever et sterkere internasjonalt samarbeid for å utvikles. Fylkesrådet vil legge til grunn en aktiv bruk av EU/EØS-programmer i det regionale utviklingsarbeidet, i samarbeid med et bredt partnerskap i Hedmark. Fylkesrådet vil også involvere tjenesteområdene sterkere i det internasjonale utviklingsarbeidet. Hedmark fylkeskommune har sammen med sine samarbeidspartnere på norsk og svensk side, tatt en førende rolle i utvikling og implementering av nye grenseoverskridende Interreg V programmer Norge Sverige ( ). I oppdraget fra den svenske og den norske regjeringen skal det nye Norge - Sverige programmet fokusere på følgende: Styrke grenseregionens innovasjonsevne og utvikling av grenseoverskridende klynger og nettverk Styrke felles samfunnsfunksjoner for befolkningen og næringslivet med målet om å skape forutsetninger for regionforstørring og bedre infrastruktur Øke innsatsen i forhold til klima, energi- og miljø utfordringene Fylkesrådet mener at regjeringenes oppdrag understøtter regionalpolitikken på en god måte, og at innrettingen vil bidra til å fremme ønsket utvikling i Hedmark. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at fylkeskommunene tar en ledende rolle i Norge - Sverige programmet, i tråd med ansvarsreformen. Fylkesrådet vil aktivt følge opp dette i sitt videre arbeid, for å sikre at programmene gjennomføres slik at de bidrar til å realisere Hedmark fylkeskommunes politiske målsettinger. Fylkesrådet vil legge opp til en rullering og harmonisering av Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi, samtidig med oppstarten av de nye internasjonale programmene i perioden Folkehelse Folkehelsearbeid omfatter samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og redusere faktorer som medfører helserisiko. Det skal bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen til den samlede befolkningen i Hedmark på en positiv måte. Fylkeskommunen er pålagt ved lov å etablere nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Fylkesrådet ser at dette krever økt grad av tverrsektoriell arbeidsform, da påvirkningsfaktorer på helse finnes representert i alle deler av samfunnet. Fylkesrådet legger i denne sammenhengen opp til et nært samarbeid med kommunene, slik at fylkeskommunen kan fylle rollene som pådriver, faglig dialogpartner og understøtter av folkehelsearbeidet på kommunalt nivå. Fylkesrådet vil prioritere arbeidet med å etablere et godt kunnskapsgrunnlag på folkehelseområdet, slik at utfordringene kan tydeliggjøres og utgjøre en del av analyseunderlaget for kommende regional planstrategi. 6.7 Hovedtjeneste 7 Samferdsel

171 Samferdselspolitikken skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehovet for befolkning og næringsliv gjennom satsing på veg, kollektivtrafikk og jernbane, og med fokus på miljø og trafikksikkerhet og universell utforming. Ved å styrke infrastrukturen vil det legges et grunnlag for fremtidig utvikling innen andre samfunnsområder og gi bedre muligheter for å nå målene om befolkningsvekst. Fylkesrådet vil fortsette en offensiv satsning på samferdsel. Satsningen er solid forankret i Regional planstrategi og Regional samferdselsplan. Gjennom Regional samferdselsplan har fylkestinget nedfelt fire strategier for samferdselspolitikken: By- og tettstedsstrategi: Utvikle attraktivitet og vekstpotensial byer og tettsteder gjennom god framkommelighet, sikkerhet for alle grupper og en mer miljøvennlig transportmiddelfordeling Regionstrategi: Utvikle en trygg, effektiv, regionforstørrende og miljøvennlig kommunikasjon innad i regionene og mellom regionsentra Interregional strategi: Avlaste Oslo-regionen, ta del av veksten i Gardermo-området og minske avstandsulemper Transittstrategi: Sørge for en effektiv, mer miljøvennlig og sikker kommunikasjon på alle transportårer gjennom fylket Konkretisering av arbeidet med å oppfylle strategiene skjer gjennom Handlingsprogram for fylkesveger, Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF, påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark, og gjennom samhandling med kommunene om en god og framtidsrettet areal- og transportplanlegging. I tråd med Regional planstrategi vil fylkesrådet i planperioden arbeide videre med: Videreutvikling av et effektivt, miljøvennlig og universelt utformet transportsystem med fokus på investeringer i riksveg, fylkesveg og jernbanenettet. Videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt kollektivtilbud. Gjennomføre vedlikeholdstiltak for å redusere forfallet på fylkesveger. Kartlegge digital infrastruktur for å vurdere utfordringer og muligheter for digital kommunikasjon i regionene. Videreutvikle en god senterstruktur i en samordnet areal og transportplanlegging. Videreføre utbygging av gang- og sykkelveier. Tilrettelegge for og bidra til hensiktsmessig utbygging av infrastruktur for ladbare kjøretøy. Det er nødvendig å samarbeide tett med kommunene og andre aktører for å legge til rette for at bedre transportløsninger skal bidra til vekst og utvikling i Hedmark. God og samordnet areal- og transportplanlegging, by- og tettstedsutvikling og felles innsats med tiltak for nærings- og kompetanseutvikling skal til sammen gi større attraktivitet og bidra til positiv befolkningsutvikling i hele fylket. Fylkesrådet vil fortsatt prioritere miljøvennlige løsninger innenfor transportsektoren, blant annet gjennom bidrag til utbygging av ladeinfrastruktur, satsningen på sykkelbyene, effektive kollektivløsninger og et langsiktig arbeid for å etablere bypakkeløsning for «Mjøsbyen». Kollektivtrafikk Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk FKF, som ble vedtatt av fylkestinget i 2013, har lagt et godt grunnlag for å videreutvikle moderne kollektivløsninger i Hedmark. Samordning mellom tog og buss, effektiv utnyttelse av ressursene gjennom FLEX-løsninger og videre satsning i byområdene

172 for å øke bruken av kollektivløsninger har gitt gode resultater. Gode knutepunkter, universelt utformede reisekjeder og digitale og forenklede løsninger for billettkjøp er også viktige tema videre. Gjennom Mjøsnett-satsningen tar Hedmark og Oppland fylkeskommuner initiativ til et langsiktig samarbeid hvor målet er å få etablert en avtale med staten om en bypakkeløsning for Mjøsområdet. Samarbeidet skal bidra til å samordne areal- og transportutviklingen på en måte som følger opp lokale, regionale og nasjonale mål og bidrar til å videreutvikle Mjøsområdet som en konkurransedyktig og attraktiv region. Fylkeskommunene vil ta initiativ til samarbeid med de berørte kommuner om eventuelle bypakker og konsekvenser av dette. Utvikling av kollektivknutepunkt er et viktig satsningsområde. Gjennom Østlandssamarbeidet pågår det et arbeid med avklaring av roller og samhandling mellom aktuelle aktører. I Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk står det at «Hedmark Trafikk skal i løpet av 2014 lage en utredning om kollektivknutepunkt. Utredningen skal bidra til en beslutning i fylkeskommunen om framtidig utvikling av kollektivknutepunkt.» Det er en utfordring å avklare hvordan fylkeskommunen i framtiden kan løse behovet for finansiering ved utvikling av kollektivknutepunktene. Styret i Hedmark Trafikk har oversendt innspill til arbeidet med strategi- og rammesaken som angir konkrete utfordringer med økonomiske konsekvenser. Fylkesrådet vil ta disse konkrete innspillene med videre i det kommende arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Nasjonale samferdselssatsninger Fylkesrådet vil fortsatt ha stor oppmerksomhet mot å følge opp og påvirke beslutninger for de store samferdselsutbyggingene på Østlandet og i Hedmark for å sikre god framdrift i gjennomføringen. I dette arbeidet står Hedmark sammen med både Oppland og de andre fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. For fylkesrådet er det spesielt viktig å arbeide videre for å sikre finansiering til InterCity-utbyggingen og de store vegprosjektene E6, E16 og rv 3/25 samt videre oppgradering av rv 3 gjennom Østerdalen. Transportetatene er i gang med forberedelser til arbeidet med neste Nasjonal Transportplan Det er viktig for fylkesrådet å følge arbeidet tett og spille inn viktige anliggender knyttet til finansieringen av kollektivtrafikken, arbeidet med godsanalyse og grensekryssende transport. Det er fortsatt viktig å ha stor oppmerksomhet på behovet for å innhente vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger og arbeide for at staten gir full kompensasjon for ekstra skader på fylkesvegnettet som følge av omkjøring fra riksvegnettet ved flomsituasjoner. Godstransport Fylkesrådet har igangsatt arbeidet med en mulighetsanalyse for bedre godstransportavvikling som går nord-sør og øst-vest over Kongsvinger. For å beskrive framtidige muligheter må det vurderes hvordan godsterminal i Kongsvingerområdet, nødvendige oppgraderinger av Kongsvingerbanen og elektrifisering av Røros- og Solørbanen kan gi positive effekter for godstransportavviklingen. Det er også lagt opp til å belyse hvilke samfunnseffekter som kan oppnås i Glåmsdalsregionen og øvrige berørte områder i Hedmark.

173 Det er viktig å sette bedre godsavvikling og samfunnseffekter inn i et større perspektiv ved å omtale hvordan mer gods over Kongsvinger og Røros- og Solørbanen kan ha positive effekter for godsstrømmene i et Skandinavisk perspektiv. Hedmark står for årlig avvirkning i skogbruket som er omtrent tredjedelen av landets totale avvirkning. Etablering av rasjonelle og miljøvennlig transportløsninger for skognæringen er derfor spesielt viktig for Hedmark. Grensetrafikken Fylkesrådet vil gå inn i reforhandling av avtalen om grensetrafikken i løpet av Det er en målsetning å reetablere gjennomgående tog Karlstad-Oslo, forbedre ruteplanen og få en bedre gjennomgående billettløsning. Samtidig søkes Samferdselsdepartementet om å styrke grensetrafikken gjennom utvidet kjøp av togtrafikk. Løyver Fra overtar Statens vegvesen som løyvemyndighet for ikke behovsprøvde løyver. Dette vil, etter at overgangen er gjennomført, medføre færre oppgaver med løyveadministrasjon og noe reduserte inntekter for fylkeskommunen. 7. Investeringer og finansiering Fylkeskommunen har de senere år fått gjennomført mange og viktige investeringsprosjekter. Særlig har det blitt investert betydelig i skoler. Det er likevel fortsatt et stort behov for investeringer både i tilknytning til bygninger og veger. Fylkesrådet legger i utgangspunktet opp til å videreføre investeringsopplegget som er skissert i vedtatt økonomiplan Dette betyr at det i økonomiplanperioden legges opp til: Oppstart og sluttføring av prosjektene for rehabilitering av Storhamar videregående skole og Ringsaker videregående skole Oppstart av prosjektet for rehabilitering av Elverum videregående skole Videreføring av midler til prosjektering, div. oppgraderinger i fylkeshuset, energiøkonomisering og universell utforming Sluttføring av brannforebyggende tiltak I vedtatt økonomiplan ble det lagt inn en styrking av fylkesveginvesteringer for årene 2014 (+15 mill. kr), 2015 (+15 mill. kr), 2016 (+15 mill. kr) og 2017 (+5 mill. kr). Nivået på fylkesveginvesteringer etter 2017 vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Når det gjelder Elverum videregående skoler ble det i FT-sak 15/14 om disponering av fylkeskommunens overskudd for 2013, avsatt 20 mill. kroner til dette prosjektet med formål om å kunne starte byggingen noe tidligere enn forutsatt i Økonomiplan /Årsbudsjett Det er igangsatt et arbeid med revidert forprosjekt som skal behandles i fylkestinget i desember i år.

174 Anbudsgrunnlag med tegninger og beskrivelse kan foreligge medio 2015 og kontraktsavklaringer og kontrakt for utførelse kan gjennomføres høsten Tidligst byggestart kan forventes i januar Dette vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Når det gjelder prosjekt Ringsaker videregående skole skal dette gjennomføres innenfor ei kostnadsramme på 371,5 mill. kroner. Anbud forventes inn høsten 2014 og planlagt byggestart er sommerferien I årsbudsjett for 2014 er det avsatt 55 mill. kroner til prosjektet. For 2014 er det behov for å tilføre anslagsvis 5 mill. kroner til prosjektet, mens resterende bevilgning bør flyttes til Prosjektet er planlagt avsluttet sommeren Følgende oversikt viser investeringene i økonomiplanperioden basert på en ren framskrivning i forhold til vedtatt økonomiplan Fylkesrådet vil med bakgrunn i nytt inntektssystem og forventede lavere rammeoverføringer framover, ta en ny gjennomgang av investeringsopplegget i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Prosjekter (Tall i mill. kroner) Prosjektets total- Bevilget før Budsjett kostnad Fellestiltak 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 7,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Energiøkonomisering 11,0 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Skilting f.komm bygg 2,0 1,0 Totalt Fellestiltak 2,0 19,0 4,5 3,5 3,5 3,5 3,5 14,0 Utdanning Elverum videreg skole - rehabilitering 422,0 3,0 45,0 172,0 220,0 Storhamar vgs - Nybygg 134,0 40,0 56,0 38,0 38,0 Jønsberg - internat 13,0 5,0 4,0 4,0 13,0 Ny NordØsterdal vgs, hovedprosjekt 420,9 420,9 Ringsaker vgs - utbygging 371,5 10,0 55,0 161,5 145,0 306,5 Storsteigen - internat 3,1 3,1 Trysil videreg skole - vent.anl, div oppgrad 11,4 3,0 8,4 Stange videreg skole 14,0 Økonomiplan Universell utforming 58,4 12,0 3,0 3,0 3,0 3,0 2,0 11,0 Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 40,0 23,0 5,0 5,0 2,0 2,0 9,0 Totalt Utdanning 1 474,3 522,9 130,5 212,5 157,0 54,0 174,0 597,5 Fylkesveger Strekningsvise investeringer 34,0 65,9 65,9 165,8 Mindre utbedringer 105,7 119,0 103,5 49,3 49,3 321,1 Gang- og sykkelveger 44,8 44,3 44,3 44,3 44,3 177,2 Trafikksikkerhetstiltak 20,0 33,0 33,0 33,0 33,0 132,0 Miljøtiltak 9,3 9,3 9,3 9,3 9,3 37,2 Kollektivtrafikk 8,2 8,2 8,2 8,2 8,2 32,8 Planlegging 10,3 21,6 3,1 15,4 15,4 55,5 Totalt Fylkesveger 198,3 235,4 235,4 225,4 225,4 921,6 333,3 451,4 395,9 282,9 402, ,1 Fylkesrådet vil påpeke at det generelt knytter seg stor usikkerhet til utgiftsanslagene i investeringsbudsjettet. Dette avhenger bl.a. av markedsituasjonen og kostnadsutviklingen i byggebransjen. Videre bygger de overslag og vurderinger som gjøres i innledende fase på

175 forutsetninger som kan endres i forprosjektfasen. Spesielt gjelder dette i de tilfeller man skal gå inn å oppgradere/tilpasse eksisterende bygningsmasse. Fylkesrådet vil derfor understreke at noenlunde sikre utgiftsanslag, har en bare for de prosjektene hvor man har innhentet anbud. Av investeringsforhold for øvrig som fylkesrådet vil komme tilbake med en vurdering av er: Fylkeshuset, vurdering av fremtidig utvikling av fylkeshus 1 og 2 som følge av at Statens vegvesen flytter ut av fylkeshus 2. Idrettshaller for elever ved Storhamar videregående skole og Hamar katedralskole Ajerhallen eller alternativer til denne Med utgangspunkt i investeringsoversikten over med en ren framskrivning i forhold til vedtatt økonomiplan , viser følgende oppstilling hovedtrekkene i finansieringsopplegget fram til 2018: Prosjekter (Tall i mill. kroner) Prosjektets total- Bevilget før Budsjett kostnad Finansiering Bruk av lån -117,3-225,0-177,8-97,6-193,4-693,8 Bruk av disposisjonsfond -6,0 Bruk av ubundne investeringsfond -10,0 Overføring av momskomp -58,1 Økonomiplan Overført fra driftsregnskapet -20,6-20,6-20,6-20,6-20,6-82,4 Ref. momskomp Investeringer -84,6-76,3-53,5-77,7-292,1 Overført fra driftsregnskapet, fylkesveger -121,2-121,2-121,2-111,2-106,2-459,8 Totalt Finansiering -333,3-451,4-395,9-282,9-397, ,1 Et slikt finansieringsopplegg gir følgende utvikling i fylkeskommunens gjeldsnivå i planperioden : Med et opplegg som skissert vil fylkeskommunens totale lånegjeld ved utgangen av økonomiplanperioden utgjøre ca. 70 pst av fylkeskommunens driftsinntekter.