L pro T I D S S K R I F AR -NYTT T F O R L E G E M I D D E L A S S I S T E R T R E H A B I L I T E R I N G årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "L pro T I D S S K R I F AR -NYTT T F O R L E G E M I D D E L A S S I S T E R T R E H A B I L I T E R I N G 02 081. årgang"

Transkript

1 prol AR -NYTT TIDSSKRIFT FOR LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING årgang

2 PROLAR TAKKER STIFTELSEN SCHEIBLER FOR DEN UVURDERLIGE STØTTEN VÅR ORGANISASJON HAR FÅTT.

3 AKTUELT INTERNASJONALT WENCHE WÆRNER WENCHE WÆRNER STUDERER FOR TIDEN JOURNALISTIKK. HUN HAR TIDLIGERE ARBEIDET I PROLAR SOM REDAK TØR OG ORGANISASJONS- SEKRETÆR. TEKST LISE AASMUNDSTAD/RONNY BJØRNESTAD FOTO MASTERFILE/SCANPIX vi ser i dag et økende engasjement, ja en gryende bevegelse av kunnskapssøkende og entusiastiske LAR pasienter som ivrer etter å engasjere seg for å påvirke forutsetningene for denne svært omdiskuterte behandlingsformen. Ikke bare i Norge over hele verden! NAMA - National Alliance of Methadone Advocates ble etablert i 1988 da en gruppe tidligere metadon pasienter og fagfolk fra New York begynte å diskutere mulighetene for å kunne etablere et slikt nettverk. Kampen for avstigmatisering, rettigheter og et verdig liv var i gang! I dag har NAMA over medlemmer i over 50 stater i USA, Puerto Rico samt i 17 land over hele verden; Canada, Australia, New Zealand, Danmark, Italia. et nettverk som om nødvendig kan mobilisere og agere på kort tid. Et dagsaktuelt eksempel på det er engasjementet organisasjonen og nettverket har mobilisert for å hjelpe LAR-pasienter som er rammet av problemer under orkanen Gustav. NAMA ledes av president Roxanne (Rokki) Baker. bruk av metadon i behandling av rusavhengige har vært omdiskutert siden man startet med det i USA for over 30 år siden. I dag anses medikamentet å være det aller mest effektive i behandling av opiatavhengige. Likevel er det stor forskjell på politisk og helsefaglig tilnærming, gjennomføring, og praksis i landene verden over. Fellesnevnerne to lar-søknader ble borte på sosialkontoret. Rot og sommel førte til at medisinske opplysninger fra lege og sykehus flere ganger ble foreldet. Når HIV-positive Øivind (45) ett år etter at den første tiltaksplanen var klar - endelig skulle legges inn for opptrapping på Subutex, hadde LAR Øst glemt å sende henvisningen. Du vil motta brev når du får plass om 3-4 måneder var beskjeden - inntil Dagbladet ønsket å skrive om saken. 19. mai stilte en frisk, opplagt og topp motivert Øivind til avklaringsmøte hos LAR Øst. Han hadde tidligere i år lagt seg inn til en tøff avrusning og hadde nå vært nykter i over en måned. Søknaden til LAR hadde endelig kommet rett av gårde i januar, søknaden var innvilget i mars, men fastlegen hadde ikke mulighet til å stille på møte før denne mandagen. Akutten ønsket å trappe Øivind opp på medisiner når han var innlagt til avrusning og fastlegen kunne gjerne stå som foreskrivende lege også før avklaringsmøtet, men LAR Øst insisterte på at behandlingen først kunne starte opp etter møtet denne dagen. for at opptrappingen ikke skulle bli ytterligere forsinket, bekreftet LAR Øst til prolar at de ville sende henvisningen i forkant og at innleggelse skulle skje denne dagen. Øivind flyttet derfor ut fra det rusfrie kortidsbostedet hvor han hadde fått lov til å ha rom langt utover det som var regelen, pakket kofferten for sykehusoppholdet og gledet seg over at dette var dagen han hadde ventet på så lenge. Slik skulle det ikke bli etter at henvisningsforglemmelsen var blitt oppdaget på møtet ble Øivind henvist tilbake til den slitne hybelen på Haugenstua Rehabilitering. De forventer at du skal være beste gutt i klassen, og så sender de deg tilbake til et dopsted. Å forvente at noen skal holde seg nykter der blir som å klandre en alkoholiker for å sprekke i baren, sier Øivind. - Jeg hadde også fått plass på et rehabiliteringssted som jeg skulle flytte til med en gang jeg var opptrappet. Det er lange ventelister, og jeg har forståelse for at de sannsynligvis ikke kunne la plassen min stå tom i så lang tid. Alt så mørkt ut! Det var et jævla set-back. øivind har selvmedisinert seg med illegal metadon og Subutex, og var klinkende klar på at han ønsket metadon. Jeg vet at derimot er de samme verden over; stigmatisering og mangel på rettigheter. for at vi i prolar skal kunne representere våre medlemmer på en profesjonell og nyansert måte vil vi ha tett kontakt med våre internasjonale nettverk slik at vi kan tilegne oss et bredt kunnskapsog erfaringsgrunnlag for den kommende debatten rundt den videre praktisering av LAR i Norge. Det er mange viktige spørsmål som det skal tas stilling til på det norske rusfeltet fremover. Blant annet representerer prolar brukerperspektivet i to viktig retningslinjer på rusfeltet. ida k. olsen for LAR og gravide og Lise Aasmundstad for Nye nasjonale retningslinjer i LAR, som Helsedirektoratet utarbeider på oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet. I mangel av norsk forskning og erfaring baseres begge disse retningslinjene i stor grad på internasjonal forskning. Og for å lære mer har begge retningslinjegruppene valgt å legge studieturen til utlandet for å se på en annen praksis. Gruppen LAR og gravide dro til USA og gruppen Nye nasjonale retningslinjer i LAR dro til Berlin. Vi har også vært på besøk hos den danske Brugerforeningen i København som anses å være en av de best drevne brukerorganisasjonene i Europa. prolar har i sommer meldt seg inn i NAMA, og vi er stolte over å være med i en så stor organi- sasjon. Som brukerorganisasjon på LAR-feltet vil vi jobbe med mange av NAMA sine hovedoppgaver. Vi vil først og fremst arbeide med viktige saker hvor det gjelder å bli sett og hørt. Vi i prolar ønsker å være med på å synliggjøre LAR-pasienter som en ressurs. Og et av våre hoved mål er å jobbe mot mer innflytelse, både på individ, system og politisk nivå. Nettverket vi nå får tilgang til i NAMA vil være et viktig steg for for oss som bruker organisasjon, for å nå målene vi jobber mot. det er med stor ydmykhet jeg ser hvordan de har klart det over there. Ett riktig steg på veien for oss her i Norge vil være å støtte den organisasjon man har størst tro på at vil fremme våre rettigheter som Norges yngste pasientgruppe. Dersom du er interessert i følge med på prolar sitt engasjement på dette feltet kan du etterhvert lese mer om det på våre hjemmesider og i medlemsbladet prolar-nytt. er du med i prolar, er du også en del av NAMA sitt nettverk! NAMA NAMA ER FORKORTELSEN FOR NATIONAL ALLIANCE OF METHADON ADVOCATES PRESIDENTEN HETER ROXANNE (ROKKI) BAKER. NAMAS HOVEDOPPGAVE NR. 1 ER Å JOBBE MOT STIG- MATISERING AV METADONPASIENTER, SAMT Å SØRGE FOR AT GRUPPEN FØLER AKSEPT I SAMFUNNET. NAMAS MÅL - Å FJERNE DISKRIMINERING AV METADON PASIENTER. - Å SKAPE EN MER POSITIV HOLDNING OVERFOR META- DON BEHANDLING. - Å KREVE RETT TIL METADON BEHANDLING, TIL ALLE SOM ØNSKER DET. - Å HJELPE PASIENTER MED RESPEKTEN DE FORTJENER, OG DERES RETTIGHETER. - Å GI ETT HUMANT SYN PÅ METADON BEHANDLINGEN. AKTUELT INTERNASJONALT MULIGHETER - RETTIGHETER 16 PASIENTOMBUDET ER EKSPERT PÅ VÅRE RET- TIGHETER! PASIENTOMBUDET ER ET STATLIG ORGAN HVIS FREMSTE OPPGAVE ER Å IVA- RETA PASIENTENES BEHOV, INTERESSER OG RETTSIKKERHET OVERFOR HELSE- OG SOSIAL- TJENESTEN. TEKST LISE AASMUNDSTAD FOTO BENTE GEORGSEN Føler du deg dårlig behandlet i møte med det offentlige hjelpeapparatet? Opplever du at ansvarsgruppen tar avgjørelser over ditt hode? Har du lyst til å klage med vet ikke hvordan du skal gå frem? Ta kontakt med pasientombudet i ditt fylke! PASIENTOMBUDET ER ET STATLIG ORGAN Pasientombudet er et statlig organ hvis fremste oppgave er å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten. Hos Pasientombudet vil du møte saksbehandlere med både juridisk og helse- og sosialfaglig kompetanse. Som pasient i rustrehabilitering med mange nye regelverk å forholde seg til, er Pasientombudet gull verdt! TA kontakt MED PASIENTOMBUDET OM DU: - ikke får oppfylt dine rettigheter som pasient - er misfornøyd med saksbehandling, vedtak e.l. - ønsker bistand til å løse konflikter - ønsker råd og veiledning PASIENTOMBUDET kan: - gi deg relevant informasjon om dine rettigheter i en konkret situasjon - bistå med å formulere klage og/eller videreformidle spørsmål eller klage for deg - gi råd og veiledning om du mener du har krav på erstatning - ta opp saker på eget initiativ MØRkETALL I 2006 hadde pasientombudet henvendelser på landsbasis og man ser en stadig økning i befolkningens bruk av ordningen. Økningen omfatter også rusavhengige, noe som blir sett på som svært positivt. Allikevel mener pasientombudet at mørketallene er store for rusavhengige som opplever problemer med å få innfridd sine rettigheter i helse- og sosialvesenet. MULIGHETER - RETTIGHETER HELSE- OG SOSIALOMBUD I OSLO I Oslo har man i tillegg til Pasientombudet også valgt å etablere et Helse- og sosialombud. Dette ombudet arbeider for at brukerne av byens helse- og sosiale tjenester skal få de tilbud og ytelser de har krav på, samt påse at tjenesteyterne ikke forsømmer sine plikter overfor brukeren. Nå ønsker Helse- og sosialombudet i Oslo, Petter Holm, å utvide praksisen til også å omfatte et eget NAV-ombud. - Svært mange klienter opplever at det er veldig vanskelig å komme igjennom til saksbehandler hos NAV. De er misfornøyd med informasjonen de får, den er dårlig og mangelfull, det er lang saksbehandlingstid og det er dårlige begrunnelser, uttaler Holm til Aftenposten. - Vi foreslår at Helse- og sosialombudet i Oslo blir et forsøkskontor for å også bli landets første NAVombud, sier Holm. PRAkSIS OG INFORMASJON Ombudet i Oslo har i tillegg til sin utadrettede praksis et svært oppdatert nettsted spekket med relevant informasjon, nyheter, og gode råd innefor helse, sosial, bolig, klage, psykiatri, barnevern, kommunehelsetjeneste og mye mer. Der finnes også svar på en rekke spørsmål vi i prolar erfarer at mange av våre medlemmer ønsker seg mer kunnskap om. På sidene finnes også ferdige maler for klager, relevant lovverk/retningslinjer og ulike søknadsskjemaer. Sidene anbefales på det varmeste uavhengig av om du bor i Oslo eller et annet sted i landet! prolar oppfordrer derfor alle med behov om å ta kontakt med Pasientombudet. Tjenesten er gratis og du kan om ønskelig velge å være anonym. Du kan både ringe, skrive, maile eller besøke ombudets kontor ikke nøl med å be dem ringe deg opp igjen hvis det er nødvendig. Trenger du kontaktopplysninger til ditt pasientombud? Kontakt prolar på tlf så hjelper vi deg videre. For mer informasjon, se ombudets hjemmeside: TEKST FOTO ANONYM MOR BENTE GEORGSEN Jeg hadde en fin barndom og var i mine yngre dager svært imot narkotika. Jeg drakk en gang i blant alkohol, som de fleste andre, men holdt meg klokelig unna de som kanskje røyka hasj. Som attenåring møtte jeg han som skulle være med på å forandre mitt liv fullstendig. Om han røyka hasj? Nei, men han drakk tett, og slo enda tettere. Han isolerte meg fra samfunnet og jeg var til slutt redd min egen skygge. Jeg klarte til slutt å rømme. Som tjueåtteåring fikk jeg ny kjæreste. Han var et fantastisk menneske, hadde alle kvalitetene jeg hadde sett etter i en mann, med unntak av at han var narkoman! På nytt skulle livet mitt bli til et helvete. jeg var som sagt sterkt imot narkotiske stoffer, men det gikk som det måtte gå for en ustabil kvinne på egne ben for første gang. Jeg opplevde rusen som en voldsom befrielse fra minnene om volden, som alltid fulgte meg i tankene. Vi brukte hver ledige helg til å ruse oss. Da jeg innså at jeg satt i klisteret, startet den tøffeste kampen jeg noen gang har opplevd, kampen for å komme ut av narkohelvetet. bestemmelsen om å gå over fra heroin til illegal Subutex kom etter at samboeren min hadde gjentatte overdoser. Gang på gang fant jeg ham blå, pløsete og livløs. I tillegg til angsten for at samboeren min skulle dø i armene mine, hadde jeg hele tiden et voldsomt savn til barna. Vissheten om at jeg garantert ville miste alt jeg elsket om jeg fortsatte å leve som jeg gjorde, overveldet meg, og det gjorde at jeg bestemte meg for å gå over på Subutex. Illegalt! Det ville i det minste være bedre enn å gå på heroin og være konstant blakk og ruset. livet var tøft og til slutt bestemte vi oss for å være ærlige mot barnevernet om våre problemer og søke oss inn i LAR. Min samboer var førstemann ut med å fortelle barnevernet om sine rusproblemer. Reaksjonen lot ikke vente på seg. Som lyn fra klar himmel ble det gjort vedtak om at barna skulle flyttes! De anså meg som uegnet mor som hadde latt barna bo sammen med en narkoman. Sjokkert over reaksjonen vi hadde fått, våget jeg ikke for mitt bare liv å fortelle barnevernet om mitt eget rusproblem. resignert måtte jeg innse at om min bruk av Subutex kom for dagen, ville jeg mest sannsynlig 15 PORTRETTET ikke få se barna mine igjen. Jeg forsøkte å finne en måte å be om hjelp på, uten at barnvernet ville bli informert. Om jeg gikk til sosialkontoret, ville barnevernet straks få vite det. Stedet her er så lite at de nærmest sitter på samme kontor. Siden de også har fullt innsyn i journalen min betydde at jeg heller ikke kunne be legen om hjelp. Jeg satt fast. i nøden spiser fanden, som kjent, fluer. Jeg begynte å gå i NAs selvhjelpsgruppe. Programmet NA hadde å tilby meg tok plassen som rusen tidligere hadde hatt, og jeg fikk utrolig god hjelp. Jeg er i dag ferdig med medisiner. Mest sannsynlig hadde livet mitt vært litt lettere om jeg hadde kunnet gått på LAR-medisiner. Men jeg tar en dag om gangen, og det er sjelden sånn at alt ordner seg over natten. Ting tar tid. Kanskje kommer det en dag hvor jeg vil prise meg lykkelig over at mulighetene for å søke LAR var så låste for meg, det får tiden vise. jeg vet om mange som har fått svært god hjelp fra barnevernet når de har bedt om det, for all del. Men jeg tenker på de mange andre som befinner seg i den situasjonen jeg var i, og som kanskje ikke klarer seg med alternative behandlingsmetoder. Hva med dem? Har ikke deres barn rett til å få foreldre som fungerer godt, uten å måtte gjøre seg til kriminelle for å få det til? det er ikke til å stikke under en stol, at det rundt omkring sitter mange foreldre som så mer enn gjerne vil ta imot hjelp, men som ikke tør å si i fra i frykt for å miste barna sine. Og det er ingen tjent med. Det som derimot svært mange ville vært tjent med, er et kunnskapsløft innenfor sosial- og helsesektoren om LAR. I dag heter det at får man ikke Metadon eller Subutex/Subuxone på lovlig vis, så er man ruset. Og er man ruset som foreldre, skal barna fjernes fra hjemmet med øyeblikkelig virkning. det burde være lettere å be om hjelp for foreldre som går på LAR-medisiner illegalt, for selv om det er ulovlig så kan man ved å bruke det fungere godt som foreldre på alle andre områder, og det er vel det viktigste? Anonym mamma Sitter du i samme situasjon, og ønsker noen å snakke med? Ta kontakt med oss i prolar. 17 E K S P E R T P A N E L GABRIELLE WELLE-STRAND Seniorrådgiver i Sosial- og helse direktoratet, avd Rusmidler ELISABETH LUNDSTRØM Rådgiver ved ARK - Arbeidsrådgivingskontoret i Oslo DAGFINN HAARR Spesialist i allmennmedisin, fastlege og kommuneoverlege har du spørsmål angående forhold knyttet til legemiddelassistert rehabilitering? velkommen! da er dette stedet for deg. vårt kunnskapsrike ekspertpanel besvarer utvalgte leserspørsmål i hver utgave. TRUDE RINGHEIM 10 send ditt spørsmål til redaksjonen på e-post: eller vanlig post: prolar, rådhusveien 2-4, 4640 søgne Kan fastlegen alene henvise en pasient til LAR i spesialisthelsetjenesten, eller må det være i samarbeid med sosialkontoret? Hilsen anonym LAR-bruker fra Mandal Etter Rusreformen i 2004, kan fastlegen henvise pasienten til LAR alene, og helseforetaket er forpliktet til å behandle søknaden. Erfaringen er imidlertid at LAR-tiltakene ikke anser søknaden som fullstendig før sosialtjenesten er på banen med opplegg for den kommunale oppfølgingen. Jeg anbefaler derfor at så sant pasienten har behov for samordnede kommunale tjenester (bolig, økonomi, hjelp til medisinering) bør fastlege og sosialkontor samarbeide om innsøkningen. I min praksis er det nesten ingen LAR-pasienter som ikke har hatt god nytte av en tett tverrfaglig oppfølging, i hvert fall i starten av behandlingen. Hva kan fastlegen gjøre i en eventuell ventetid før oppstart i LAR? Hilsen Trond Dersom pasienten er godkjent for LAR, er det nå mulighet for å gi tidsavgrenset substitusjon i regi av fastlegen, fortrinnsvis med Subutex. Selvsagt må det da være skikkelig kontroll og oppfølging. Jeg har god erfaring med at vi da bare setter i gang hele pakken av tverrfaglig samarbeid, og når pasienten endelig kommer i gang med riktig LAR, er allerede mye på plass av tiltaksplanen. Det er ingen grunn til å kaste bort tiden når pasienten allerede er stabilisert av medisinen. Hvis en pasient får avslag på LAR-søknaden, hva kan fastlegen hjelpe med? Hvilke alternativer har vi, hva skal man gjøre? TRUDE RINGHEIM (43) HAR JOBBET SOM JOUR- NALIST OG REPORTA- SJELEDER I DAGBLADET SIDEN HUN ER OPPTATT AV MINORITE- TER OG INNVANDRING, FATTIGDOM, STOFFMIS- BRUK, KJØNNSROLLER, BARN OG UNGDOM, PO- PULÆRKULTUR, TRENDER OG KJENDISER. liker ikke leger pasienter som er nedkjørt på dop? Narkomane dør i Norge i stillhet, uten at noen protesterer. Siste opptelling viser at Norge igjen ligger på europatoppen i overdosedød. Hvor er alle legene som raser og river seg i håret på vegne av sine pasienter? Hvor mange skal dø i sommer? Interessen for Plata-folket og rusproblematikk er laber, i sterk kontrast til problemets omfang og dødelige konsekvenser. Når jeg fra tid til annen skriver i Dagbladet om Legeassistert rehabilitering (LAR) og norsk ruspolitikk, får jeg alltid spørsmålet: «Er søsteren din narkoman? Har du selv vært på kjøret?» Det kan umulig være andre grunner til å interessere seg for temaene. at gruppa på nederste trinn på rangstigen fikk pasientrettigheter, førte ikke til noen revolusjon, for å si det forsiktig. Et helhetlig, rasjonelt og humant tilbud for rusavhengige glimrer med sitt fravær. Folk dør i kø. Helse Sør-Øst legger ned rundt 70 behandlingsplasser. Rusomsorgen - og legene - slipper altfor lett unna, fordi verken medier eller politikere er slike vaktbikkjer vi bør være. Mitt bestemte inntrykk er at mange leger mangler kompetanse på rusfeltet. Mange er tafatte. Det finnes også leger og helsepersonell som betrakter folk med synlige rusproblemer som moralsk defekte. De er «lost cases». Den forkomne pasienten tar seg dessuten dårlig ut på venteværelset. en minienquête om leger/fastleger på nye Plata, altså foran Oslo sentralstasjon en ettermiddag: En kvinnelig heroinist på 50 år har aldri hatt noen fastlege. Den verste doktoren er han som gir henne time, ber henne ta plass på stolen og fortelle om «all dritten» (Vi tar det helt fra starten en gang til!), før han legger ansiktet i profesjonelle folder og beklager at han dessverre har for mange pasienter i øyeblikket. Dessuten passer hun ikke helt inn i hans kundekrets. Enkelte leger har nektet å ta henne i hånden. En sørlending som har overlevd heroinen i 20 år, forteller om legen som alltid tar på seg plasthansker når han kommer. Mange nevner leger som er greie med dolcontinene, altså sterke morfintabletter, men selvsagt passer på at de ikke mister forskrivningsretten. To nevner en dyr adresse der det skrives ut resept for 800 kroner i lanken. Men for all del, på Plata hører jeg også ros av leger. Hilsen Anonym Når spesialisthelsetjenesten får en LAR-søknad, skal denne behandles på lik linje med alle andre henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Det betyr at man først skal avgjøre om pasienten har krav på nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, deretter om LAR er den rette helsetjenesten. Dersom pasienten anses å ha krav på nødvendig helsehjelp, kan det hende at spesialisthelsetjenestens vurderingsteam finner ut at LAR ikke er rett tjeneste. Det kan komme av at pasienten ikke fyller kriteriene for LAR eller at man av andre grunner mener at andre tiltak er bedre for pasienten. Et avslag skal da også anvise hva slags annen behandling som tilbys. Dersom pasienten er uenig i dette, kan avslaget påklages. Pasienten skal formelt stå som klager, men det er jo ikke enkelt å formulere en god klage skriftlig. Her kan en engasjert fastlege hjelpe til med å formulere en klage. Jeg opplever ofte at begrunnelsen til spesialisthelsetjenesten i forbindelse med avslag er nokså summarisk og lite detaljert. Desto viktigere er det å få fram argumentene som taler for likevel å prøve LAR. Klagen sendes spesialisthelsetjenesten, som sender den videre til Statens Helsetilsyn (Fylkeslegen) dersom de opprettholder avslaget. Dersom Helsetilsynet opprettholder avslaget, er det ikke mulig å få innvilget LAR i den omgangen. Jeg kan ikke gi noen generelle råd for hva man da skal gjøre. Jeg forsøker i min praksis alltid å kartlegge og motivere til alternativer til LAR. LAR-behandlingen gir jo lite frihet, i hvert fall i de første årene av behandlingen, og mange pasienter blir ganske lei av all styringen og kontrollen. Dagfinn Haarr En sliten blandingsmisbruker sier det slik: «Legen min er den eneste som står på for å skaffe meg behandling. Jeg kan ikke kaste inn håndkleet når han tror på meg.» i spesialisthelsetjenesten råder LAR-legen. Her snakker vi om personer med mye makt over vanskeligstilte mennesker. Det finnes definitivt småkonger blant legene innenfor LAR- ordningen. Enkelte setter egenrådige vurderinger foran regelverk og pasientens vilje. Andre er først og fremst byråkrater. Fordi systemet fungerer så forskjellig i de ulike LAR-regionene, får legene her stort spillerom og liten motstand. Mange metadonpasienter treffer aldri LAR-legen sin. Han har aldri tid, heller ikke i telefontiden. Slik blir det gjerne når han har altfor mange rusavhengige/lar-brukere på listen. Eller en privatpraksis å ta vare på. Pasienten pålegges å ha ansvarsgruppe, også når denne slett ikke gjør jobben sin eller ingen møter opp. Da gjenstår fastlegen. Ideelt sett bør legen være en stabil rådgiver og støttespiller gjennom de ulike prosessene, en person som kjenner pasienten og krever på vegne av han/henne. Altfor få leger krever på vegne av slitne eksnarkomane. Mange LARpasienter føler seg ekstremt uglesett og redusert til saftslurpere. kontroll (urinprøver) og sanksjoner er hovedfokus, ikke helseopprustning og terapi. Årlig brukes 150 millioner kroner på tvungen urintesting. Hvordan kan leger tro at ensidig kontroll og moralisme hjelper? Hvorfor skal pasienten straffes hvis hun eller han blir sykere og sprekker på hasj eller piller? Hvilke andre pasienter med en livsstilssykdom straffes slik? Den Almindelige Danske Lægeforening etterlyste legeordinering av heroin, før det ble vedtatt at de skulle sette i gang i Danmark. Deres prosjekt starter i november. Her til lands har som kjent partiet Venstre og Foreningen for human narkotikapolitikk de eneste som har sagt ja til heroin på resept. Legal heroin kan utvilsomt redde liv. Men faren er at gruppen dermed aldri får noe mer enn et absolutt lavterskeltilbud, altså heroin, ikke nødvendig hjelp til livsmestring og bedre helse. Rusfeltet er politisk styrt og ekspertstyrt. Brukerne lyttes lite til. Jeg etterlyser økt legeengasjement. SKRÅBLIKK ER SPALTEN HVOR EKSTERNE SKRIBENTER KAN YTRE SINE MENINGER. ARTIKLENE SOM PUBLISERES HER ER IKKE NØDVENDIGVIS I TRÅD MED HVA PROLAR STÅR FOR FOTO CORBIS/SCANPIX I N N H O L D Høsten 2008 SØKNADER BORTE PÅ SOSIALKONTORET >>> >>> EKSPERT PÅ RETTIGHETER FOTO TORD MORSUND/M-ARK spørsmål & svar SKRÅBLIKK SKRÅBLIKK SOM NYTT MEDLEMSLAND I NETTVERKET TIL DEN AMERIKANSKE BRUKER- ORGANISASJONEN NAMA, VIL PROLAR FÅ TILGANG PÅ VIKTIG FORSKNING, NYTTIGE ERFARINGER OG ØKT KUNNSKAP OM LAR. NETTVERK OVER HELE VERDEN TOGETHER WE CAN MAKE A DIFFERENCE SELVPORTRETT - EN MORS DILEMMA! JEG FORSØKTE Å FINNE EN MÅTE Å BE OM HJELP PÅ, UTEN AT BARNVERNET VILLE BLI INFORMERT. OM JEG GIKK TIL SOSIAL- KONTORET, VILLE BARNEVERNET STRAKS FÅ VITE DET. SIDEN DE OGSÅ HAR FULLT INNSYN I JOURNALEN MIN BETYDDE AT JEG HELLER IKKE KUNNE BE LEGEN OM HJELP. JEG SATT FAST. LIKER IKKE LEGER PASIENTER SOM ER NEDKJØRT PÅ DOP? >>> SIDE 4-6 AKTUELT SIDE LOV & RETT SIDE EKSPERTPANELET SIDE 8-9 INTERNASJONALT SIDE PORTRETTET SIDE SKRÅBLIKK INNHOLD, KOLOFON, LEDER, AKTUELT, INTERNASJONALT, MULIGHETER OG RETTIGHETER, SKRÅBLIKK, PORTRETTET, EKSPERTPANELET, NYTT FRA NETT, HVA SKJER?, KONFERANSER, NYTT LAR-KONTOR PÅ SØRLANDET, KONTAKT OSS, MEDLEMSINFO, INNMELDING 1

4 årgang prolar-nytt T I D S S K R I F T F O R L E G E M I D D E L A S S I S T E R T R E H A B I L I T E R I N G UTGIVER STYRELEDER: IDA K. OLSEN NESTLEDER: LISE AASMUNDSTAD ORGANISASJONSSEKRETÆR: KRISTIN HALVORSEN BESØKSADRESSE: RÅDMANN HALMRASTVEI 16, SANDVIKA POSTADRESSE: POSTBOKS 128, 1300 SANDVIKA TELEFON: E-POST: REDAKSJONEN ANSVARLIG REDAKTØR: LISE AASMUNDSTAD REDAKTØR: RONNY BJØRNESTAD REDAKSJONSSEKRETÆR/DESK: ANN-MARI BUGGE REDAKSJONSKONTOR: RÅDHUSVEIEN 2-4, 4640 SØGNE E-POST TIL REDAKSJONEN: PROLAR-NYTT ARBEIDER ETTER REDAKTØRPLAKATEN OG VÆR-VARSOM-PLAKATEN. ANNONSEANSVARLIG: RONNY BJØRNESTAD årgang forsidefoto b. bugge TIDSSKRIFTETS MÅLSETTING KONTAKT REDAKSJONEN FOR ANNONSEAVTALE ABONNEMENT: TEGN DEG SOM MEDLEM PÅ PROLAR.NO. HOVEDMEDLEMMER GRATIS, STØTTEMEDLEMMER KR 200. PRODUKSJON GRAFISK FORMGIVING: ANN-MARI BUGGE OPPLAG: 2000, 1. OPPLAG TRYKK: HASLUM GRAFISKE PAPIR: ARCTIC VOLUME MATT BESTRØKET 100 G / GALERIE ART TRIPPEL BRESTRØKET 170 G /MATT PP-FOLIE TYPOGRAFI: ITC LEGACY SANS/ALDUS LT/ THE SANS/ PRISTINA/FEDRA SERIF & FEDRA SANS DISPLAY/ Å være medlemsmagasin for prolar Å være kommunikasjonskanal mellom prolar, medlemmer og fagfelt Å være et fagblad som setter viktige saker som angår LAR på dagsorden Å informere, provosere, glede og engasjere brukere og fagfelt TRYKKET PÅ MILJØVENNLIG PAPIR PROLAR-Nytt ISSN: REDAKSJONEN FOR BLE AVSLUTTET 20. SEPTEMBER NESTE NUMMER KOMMER DESEMBER 2008 MATERIELLFRIST 10. NOVEMBER 2008 USIGNERT STOFF OG BILDER TILHØRER REDAKSJONEN. TIDSSKRIFTET FORBEHOLDER SEG RETTEN TIL Å GJØRE BLADETS INNHOLD TILGJENGELIG OGSÅ I ELEKTRONISK FORM DERSOM INTET ANNET ER AVTALT PÅ FORHÅND. VI TAR FORBEHOLD OM TRYKKFEIL. MATERIALET ER VERNET ETTER ÅNDSVERKLOVEN. UTEN UTTRYKKELIG SAMTYKKE ER EKSEMPLARFREMSTILLING BARE TILLATT NÅR DET ER HJEMLET I LOV ELLER AVTALE MED PROLAR 2008

5 L E D E R VI GÅR EN SPENNENDE VINTER I MØTE Som nyansatt redaktør for prolar-nytt, er det meg en stor glede å presentere 2. utgivelsen for leserne våre! Jeg har blitt kastet inn i en utfordring, og uten tidligere redaktørerfaring var det med litt prestasjons angst at jeg tok fatt i utfordringen. Engasjerende saker har imidlertid gjort til at det har vært en spennende prosess, og jeg ser at det er mye der ute som er viktig å formidle videre. Saken om Øyvind på side 4-6 har engasjert meg dypt, og viser at vi i prolar har mye viktig å jobbe med i tiden som kommer. Historien vi får høre i En mors dilemma, er umulig å ikke la seg berøre av. En sterk kvinne har valgt å dele sin historie med prolar-nytts lesere, og det er med stor respekt at jeg ønsker å takke henne her. Det er min oppgave som redaktør å formidle til dere hva vi i organisasjonen driver med. Og slik jeg ser det er det viktigere enn noen gang å bruke sine muligheter og rettigheter som LAR-pasient, bevisst. Jeg håper at dette bladet vil gi deg inspirasjon, motivasjon og engasjement til å ta dine valg for fremtiden. Vi håper selvfølgelig at prolar vil være ett av dem! Så nå som denne utgaven er deg i hende, er det bare for meg å planlegge neste nummer, som etter planen vil være hos deg før jul. Nå er det jo opp til dere å avgjøre om prestasjonsangsten min har vært berettiget. Ønsker dere en riktig god lesing! RONNY BJØRNESTAD Redaktør FOTO FOTOSERVICE AS VANSKELIGE TING TAR TID. DET UMULIGE TAR LITT LENGER TID. Chaim Weizmann 3

6 AKTUELT SØKNADER BORTE PÅ to lar-søknader ble borte på sosialkontoret. Rot og sommel førte til at medisinske opplysninger fra lege og sykehus flere ganger ble foreldet. Når HIV-positive Øivind (45) ett år etter at den første tiltaksplanen var klar - endelig skulle legges inn for opptrapping på Subutex, hadde LAR Øst glemt å sende henvisningen. Du vil motta brev når du får plass om 3-4 måneder var beskjeden - inntil Dagbladet ønsket å skrive om saken. 19. mai stilte en frisk, opplagt og topp motivert Øivind til avwenche WÆRNER WENC HE WÆRNER S TUDERER F OR TIDEN JOURNALIS TIKK. h UN HAR TIDLIGERE ARBEIDET I PROLAR SOM REDAK TØR OG ORG ANISASJONS- klaringsmøte hos LAR Øst. Han hadde tidligere i år lagt seg inn til en tøff avrusning og hadde nå vært nykter i over en måned. Søknaden til LAR hadde endelig kommet rett av gårde i januar, søknaden var innvilget i mars, men fastlegen hadde ikke mulighet til å stille på møte før denne mandagen. Akutten ønsket å trappe Øivind opp på medisiner når han var innlagt til avrusning og fastlegen kunne gjerne stå som foreskrivende lege også før avklaringsmøtet, men LAR Øst insisterte på at behandlingen først kunne starte opp etter møtet denne dagen. SEKRETÆR. for at opptrappingen ikke skulle bli ytterligere forsinket, bekreftet LAR Øst til prolar at de ville sende henvisningen i forkant og at innleggelse skulle skje denne dagen. Øivind flyttet derfor ut fra det rusfrie kortidsbostedet hvor han hadde fått lov til å ha rom langt utover det som var regelen, pakket kofferten for sykehusoppholdet og gledet seg over at dette var dagen han hadde ventet på så lenge. Slik skulle det ikke bli etter at henvisningsforglemmelsen var blitt oppdaget på møtet ble Øivind henvist tilbake til den slitne hybelen på Haugenstua Rehabilitering. De forventer at du skal være beste gutt i klassen, og så sender de deg tilbake til et dopsted. Å forvente at noen skal holde seg nykter der blir som å klandre en alkoholiker for å sprekke i baren, sier Øivind. - Jeg hadde også fått plass på et rehabiliteringssted som jeg skulle flytte til med en gang jeg var opptrappet. Det er lange ventelister, og jeg har forståelse for at de sannsynligvis ikke kunne la plassen min stå tom i så lang tid. Alt så mørkt ut! Det var et jævla set-back. øivind har selvmedisinert seg med illegal metadon og Subutex, og var klinkende klar på at han ønsket metadon. Jeg vet at >>>

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR INVITASJON DELTA MED EGNE LIVSBILDER LAR-pasienter i hele landet oppfordres til å stille inn fokus på livet sitt og fange

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08. Som man roper i skogen, får man svar Eller: Når angsten og mistilliten tar overhånd Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.09 VARSEL: ENSIDIGE OG TENDENSIØSE INNLEGG MED

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET Informasjon til brukere www.marborg.no Om Marborg MARBORG ble stiftet 1. juni 2004 og er en brukerorganisasjon for deg som er, eller har vært rusavhengig, særlig

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

starten på et bedre liv avrusning og motivasjon

starten på et bedre liv avrusning og motivasjon avrusning og motivasjon starten på et bedre liv Vår drøm er å se mennesker starte et rusfritt liv, slå ut vingene og følge sin egen drøm Jeg har drømmejobben! Hver dag får jeg jobbe med et engasjert,

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer Et samfunn hvor alle skal fåf tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer RIO påvirker og utvikler prosessene som skal gi rusavhengige bedre tilbud Stiftet i 1996 Alle aktive medarbeidere er tidligere

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten.

Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten. Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten. 1 R e t t t i l m i d l e r t i d i g b o l i g 3 R e t t t i l v e i l e d n i n g f o r å k u n n e s k a f f e v a

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

10. Nasjonale LARkonferanse

10. Nasjonale LARkonferanse 10. Nasjonale LARkonferanse «Trenger vi R-en i LAR?» Et Tromsø-kommune-perspektiv Tromsø kommune, Sosialmedisinsk senter v/sosialtjenesten hadde i årenes løp ansvar for: 2001 4 brukere 2004 34 brukere

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Av og for folk i LAR - Stiftet November 2007 Vår visjon:

Av og for folk i LAR - Stiftet November 2007 Vår visjon: Av og for folk i LAR - Stiftet November 2007 Vår visjon: prolar skal jobbe aktivt for at pasienter i LAR skal ha de beste forutsetninger til å kunne oppnå en god rehabilitering og få økt sin Medlemmer

Detaljer

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR?

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR? Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge Hva er LAR? Legemiddelassistert rehabilitering Poliklinisk behandlingstilbud

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Klage på legevaktslege Klagens hovedmomenter:

Klage på legevaktslege Klagens hovedmomenter: Klage på legevaktslege Klagens hovedmomenter: Generelt er jeg av den oppfatning av at feilvurderinger kan gjøres av alle, også helsepersonell. I møte med XXX har jeg imidlertid kommet til at han som lege

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer