Strategi og tiltak for perioden Helse- og omsorgsplan Harstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi og tiltak for perioden 2012 2025. Helse- og omsorgsplan Harstad kommune"

Transkript

1 Strategi og tiltak for perioden Helse- og omsorgsplan Harstad kommune

2 2

3

4 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Sammendrag Styringssignaler og utvikling Utviklingstrekk og demografi Fremtidens utfordringer Strategi og tiltak Handlingsplan Vedlegg 1: Handlingsplan Vedlegg 2: Prosjektprosess og organisering Vedlegg 3: Tjenestetilbud Vedlegg 4: Definisjoner Vedlegg 5: Litteraturliste

5 5

6 1.0 Innledning Harstad kommunestyre har i sak 09/100, kommuneplan med tilhørende planstrategi , vedtatt å utvikle en langtidsplan for helse- og omsorgsområdet. Planprosessen har involvert både administrativt og politisk nivå i kommunen, samt fagpersonell og brukerorganisasjoner. Det har også vært informasjon og dialog om fremtidens utfordringer med flere grupper i lokalsamfunnet. Helse- og omsorgsplanen fremmes til politisk behandling høsten Denne plan fremmes som temaplan, da denne ikke ivaretar formalkrav til status som kommunedelplan. I følge ny planstrategi som vedtas høsten 2011, vil helse- og omsorgsplan endre status til kommunedelplan ved rullering. Helse- og omsorgsplan for Harstad kommune foreslår strategier og tiltak for de neste 15 år. Planen beskriver de utfordringer kommunen står overfor innen helse- og omsorgsområdet, både med hensyn til endret tjenesteproduksjon og i forhold til endret måte å arbeide på. Med samhandlingsreformen kommer nytt lovverk, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeidet, som endrer kommunens ansvar og forpliktelser relativt omfattende. Det bærende prinsipp fremover er at forebygging skal være et grunnleggende tiltak for å sikre gode forutsetninger for menneskene og gi en mer effektiv ressursbruk. Harstad og Bjarkøy kommuner slås sammen fra Denne plan ivaretar ikke den prosess som sammenslåing krever, men planen som sådan vil gjelde for situasjonen etter kommunesammenslåing. Bjarkøy kommune har vært representert i styringsgruppen i deler av planprosessen. Harstad, november 2011 Brynjulf Hansen Ass. rådmann 1. Helse- og omsorgsplanen er vedtatt i kommunestyremøte 26. januar 2012 under PS 12/3. 2. Helse- og omsorgsplanens justerte handlingsdel er vedtatt i kommunestyremøte 31. januar 2013 under PS 13/3. 6

7 7

8 2.0 Sammendrag Samfunnet står fremfor store utfordringer innen helse- og omsorgssektoren i dag og de neste årene. Hovedutfordringene er knyttet både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi har i dag en god helsetjeneste, men utfordringene tilsier en endring i måten å løse disse på. Vi må forebygge fremfor å behandle og vi må utføre tjenestene på en smartere måte. Utfordringer det store bildet En del av pasientene som har behov for koordinerte tjenester, får ikke dekket sine behov fordi tjenestene er fragmenterte. Ofte opplever pasienten at tjeneste-leverandørene ikke tar nødvendig ansvar for å koordinere og samarbeide for et felles mål. I dette bildet ser vi også behov å samordne lovverk, IKT, organisering og økonomi. Helsetjenesten har et for stort fokus på behandling, fremfor tjenester som er innrettet på forebygging og tidlig intervensjon for å minske graden av sykdom og sosiale problem. Endringer i befolkningssammensetningen og endringer i sykdomsbildet vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander, flere med sosiale problem og flere med psykiske lidelser. Dette skjer samtidig som vi har en forskyvning fra arbeidsaktive til ikke arbeidsaktive. Harstad er i denne sammenheng i en noe verre situasjon enn sammenlignbare kommuner. Kommunens økonomiske situasjon er anstrengt. Helse- og omsorgssektoren bruker større ressurser enn sammenlignbare kommuner. De kommende år hvor ressursbruken skal stabiliseres og hvor det samtidig skal være en økt satsing for å møte fremtiden, vil fremstå som svært utfordrende. Strategiene Det forslås å videreføre den strategi som har vært fulgt de senere årene. Kommunens strategiske prinsipper bygger på at tjenestene skal følge prinsippet om beste effektive omsorgsnivå (BEON). Fokus settes på forbygging og at behandling skjer ut fra pasientens bosted og skal skje i samhandling mellom alle utøvere, uavhengig av organisering og nivå. På overordnet nivå ønsker Harstad kommune å innrette sin helse- og omsorgstjeneste etter følgende strategiske prinsipper: Den enkelte er ansvarlig for egen helse Det skal tilrettelegges for egen mestring og deltakelse Forebyggende helsetjenester skal være grunnleggende Tidlig intervensjon prioriteres for å gi et tilbud på laveste nivå og omfang Helse og omsorgstilbudet skal i prinsippet gis til brukeren i eget hjem Behandlings- og korttidstilbudet skal organiseres i spesialiserte helsehus Botilbudet skal organiseres i omsorgssenter med ulike nivå Aktiv omsorg skal gjelde for alle grupper Fremtidsrettet infrastruktur skal støtte opp under tjenestetilbudet Samhandling mellom alle ledd i tjenesten Helse- og omsorgstjenesten skal være tilgjengelig Forsvarlighet og verdighet legges til grunn for all tjenesteutøvelse 8

9 Tiltak - hovedgrep Ny helselovgivning gir kommunen økt ansvar innen helse og omsorgsområdet, samt at kommunen får en annen rolle enn tidligere. Denne rollen innebærer at kommunen får et større ansvar for helheten og som vil utfordre oss i forhold til økt behov for ressurser, spesielt på kort sikt. På sikt skal god forebygging føre til et mindre ressursbehov, men det vil gi økte kostnader å komme dit. Kommunen ønsker å iverksette tiltak som skal forsterke fokuset på det forebyggende arbeidet, øke kompetansen for å sikre god kvalitet i alle ledd av tjenesten, effektivisere tjenestene og sørge for tilbud som ivaretar den enkeltes behov ved å: Utarbeide strategi og handlingsplaner for forebyggende arbeid og folkehelsearbeidet Utarbeide plan for det fremtidige kompetanse- og ressursbehov Utarbeide plan som viser kommunens behov for institusjonsplasser og boliger Etablere funksjon for lavterskeltilbudet familiens hus Forsterke fag og ressurs innenfor det forebyggende arbeidet Inngå forpliktene samarbeidsavtaler med alle deltakende parter Etablere lokalmedisinsk senter med funksjoner for rehabilitering og behandling Ta i bruk bedre IKT-løsninger, ta i bruk smarthusteknologi og omsorgteknologi Styrke den hjemmebaserte omsorgstjeneste Etablere økt kapasitet på dagsenter og aktivitetstilbud Etablere system for veiledning og støtte i pårørendeomsorgen Styrke omfanget og tilbud som skal sørge for gode sosiale relasjoner Forsterke behandlingsressursen i sykehjem Kapitlene en oversikt Kapittel 3 beskriver nasjonale og lokale føringer, fra lovverk og stortingsmeldinger, til kommuneplan, samt rammene for økonomi og ressurser. Det følger også en oppsummering av hvordan den nasjonale utviklingen innen helse og omsorg har vært. Kapittel 4 beskriver den demografiske utviklingen de neste årene, med hovedvekt på økningen av antall personer i gruppen fra 67 år. Videre følger en oversikt over hvilke utviklingstrekk en ser for seg innenfor sektoren helse og omsorg. Kapittel 5 beskriver hvilke utfordringer sektoren står overfor de neste 20 årene. Utfordringene er gruppert innenfor: tjenester, brukergrupper, kvalitet/kompetanse/ressurs, bolig/teknologi og rammebetingelser. Kapittel 6 viser kommunens forslag til strategier og tiltak for å dekke utfordringer og krav innenfor kommunens ansvarsområde. Kapittel 7 viser handlingsplan og overordnede milepæler i en tidsplan. 9

10 3.0 Styringssignaler og utvikling 3.1 Kommuneplan og politiske føringer Kommuneplanen skal behandle kommunens langsiktige utfordringer, overordnede mål og strategier over en 12-årsperiode. Planen er et overordnet politisk styringsdokument som skal legges til grunn ved planlegging og utvikling i kommunen. Planen omhandler kommuneplanens samfunnsdel. For å fungere som et strategisk verktøy må kommuneplanen være øverst i kommunens styringssystem og planen må være realistisk. Kommunens mål for gjeldende planperiode fremgår av samfunnsdelen. Denne er ikke juridisk bindende, men skal være førende for hvordan Harstad kommune håndterer sine utfordringer og valg av løsninger. Føringer for helse og omsorg er å finne i politiske vedtak av kommunestyret i følgende saker: Kommuneplan for Harstad Virksomhetsplan , Harstad kommune. Kostnadsreduksjonsprogram 2, Harstad kommune. Helse- og omsorgsplan 2007 Harstad kommune. Utkast, ikke behandlet. Ikke realiserte tiltak fra Kostnadsreduksjonsprogram 2 og ubehandlede forslag til Helse og omsorgsplan 2007, er videreført i denne plan. 3.2 Nasjonale føringer og planer Sentrale rapporter og meldinger beskriver de utfordringer vi står overfor innen helse og omsorg som følge av den demografiske og epidemiologiske utvikling. Det settes fokus på områder som økt antall eldre i samfunnet, økning av kroniske lidelser og økning av sosiale problem, spesielt blant barn og unge. Regjeringen har ved sine to stortingsmeldinger om fremtidens helse- og omsorgsutfordringer, Samhandlingsreformen og Fremtidens omsorgsutfordringer, beskrevet de utfordringer samfunnet står overfor i årene som kommer. Sentrale nasjonale dokumenter: St.meld. nr. 25 ( ). Mestring, muligheter og mening, Fremtidens omsorgsutfordringer. St.meld. nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Prioritering i kommunehelsetjenesten. Helsedirektoratet. Rapport, IS Nasjonale mål og hovedprioriteringer for Helsedirektoratet. Rundskriv, IS- 1/2010. Våren 2011 ble Samhandlingsreformen behandlet i Stortinget. Samhandlingsreformen består av ny Lov om kommunale helse- og 10

11 Forebygging og helsestasjonsvirksomhet Annen forebyggende helsearbeid Aktivisering og servicetjenester Diagnose, behandling og re- og habilitering Tilbud til personer med rusproblem Bistand, pleie og omsorg i institusjon Bistand, pleie og omsorg i hjemmetjenesten Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger omsorgstjenester, ny Lov om folkehelsearbeid og Nasjonal helse- og omsorgsplan Reformen skal etter planen tre i kraft fra 1. januar Denne plan tar hensyn til nye krav og forslag i den utstrekning en har oversikt over reformens innhold. 3.3 Økonomisk utvikling Sektoren pleie- og omsorg har i 2010 brukt ca 41 % av kommunens samlede netto driftsutgifter. Tall viser at sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 13 i KOSTRA) bruker ca 35 % av netto driftsutgifter på samme sektor. Fordelt på aldersgrupper viser tallene at ca 1/3 av utgiftene brukes på gruppen over 67 år, mens ca 2/3 brukes til gruppen 0 67 år. Ved å fordele driftsutgiftene ut på funksjoner, ser en at utgiftene til drift av sykehjem har gått noe ned i perioden fra 2008 til Samtidig er det en relativ stor økning i driftskostnadene knyttet til hjemmetjenestene, hvor det har vært en økning på 40 % i samme periode. Også for funksjonen diagnose, behandling og rehabilitering er det en økning på 29 %. For funksjonsområdet forebygging og helsestasjonsvirksomhet har det vært en mindre nedgang på nesten 2 % Netto driftsutgifter for helse og omsorg i 2008 og 2010, pr funksjon. (Kilde: Regnskapsdata Harstad kommune) I tabellen under ser vi netto driftsutgift fordelt på enhetene, sammenlignet 2009 mot Det er ikke mulig å fremskaffe gode tall for 2008 pga endret organisering. 11

12 Tildelingsenheten Helsehuset Omsorg Stangnes Omsorg Sør Omsorg Sentrum Omsorg Nord Netto driftsutgifter for 2009 og 2010, pr enhet. (Kilde: Regnskapsdata Harstad kommune) Tabellen under viser årsverksforbruket i 2004 mot Det har i perioden vært en økning på 241 årsverk, tilsvarende en økning på 43 %. I 2010 ble tjenesten tilført 70 nye årsverk. Hoveddelen av disse er gått til hjemmebasert omsorg. Enkelttiltak som har fått økt årsverksproduksjon er Kanebogen avlastningssenter, samt tjenester til boliger for psykisk utviklingshemmede og boliger for rus og psykiatri. Endring budsjetterte årsverk Helse og omsorg Årsverksforbruket i helse og omsorg i 2004 og (Kilde: Regnskapsdata Harstad kommune) Kostnadsreduksjonsprogram nr 2 som ble iverksatt i 2008 med full effekt i 2009, har som tabellen viser, en begrenset effekt over tid. Fra 2008 til 2009 er det for Harstad en økning på over 590 kr pr innbygger, mens det for 2009 til 2010 er en økning på vel 2000 kr innbygger. Dette utgjør en økning på over 14 %. Harstad ligger 30 % over kommunegruppe 13 i KOSTRA for

13 Netto driftsutgift (kr) pr innbygger, pleie- og omsorgstjensten Harstad KommuneGr Netto driftsutgifter i kroner pr innbygger for pleie og omsorgstjenester, for Harstad og gjennomsnittet i kommunegruppe 13. (Kostra 2010). 3.4 Nasjonale trender Nasjonal statistikk viser at antall mottakere av hjemmetjenester over 67 år er relativ stabil, mens det sees en økning i gruppen under 67 år. Når det gjelder ressursbruken viser nasjonal statistikk at gruppen under 67 år forbruker ca halvparten av ressursene selv om gruppen er halvparten så stor som gruppen 67+. Med andre ord trekker gruppen under 67 år gjennomsnittlig dobbelt så mye ressurser pr bruker som gruppen over 67 år. Mottakere av hjemmetjenester, hele landet, under 67 år, absolutte tall, utvikling i perioden (Kilde: Nøkkeltall for helsesektoren. Rapport Helsedirektoratet) 13

14 Mottakere av hjemmetjenester, hele landet, etter alder og 2007, absolutte tall. (Kilde: Nøkkeltall for helsesektoren. Rapport Helsedirektoratet) Som det fremkommer av tabellene er den nasjonale trenden at antall institusjonsplasser bygges ned. Det sees spesielt at antall plasser i aldershjem forsvinner. Fra 1995 ser vi en økning i antall omsorgsboliger. Slik utvikling er i tråd med myndighetenes politikk jmf St.meld.nr.50, Videre viser nasjonale tall at årsverksforbruket i institusjoner går ned, mens det øker innen hjemmebaserte tjenester. Samtidig som det har vært en nedbygging av institusjonsplasser og årsverk i institusjon, ser en at årsverksforbruket knyttet til den enkelte bruker har økt. Utvikling i antall beboere i institusjoner og antall mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand, hele landet. Perioden Prosentfordeling = 100 %. (Kilde: Nøkkeltall for helsesektoren. Rapport Helsedirektoratet) Antall beboere i institusjon og antall mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand etter alder, hele landet og

15 (Kilde: Nøkkeltall for helsesektoren. Rapport Helsedirektoratet) Andel årsverksforbruk i institusjon og hjemmetjenesten, hele landet, utvikling Verdier nasjonalt nivå. (Kilde: Ivar Brevik, NIBR, 2009) 15

16 4.0 Utviklingstrekk og demografi 4.1 Utviklingstrekk Morgendagens brukere De demografiske endringene de neste årene vil gi økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Morgendagens brukere vil ha andre problem og behov enn i dag. Fremtidens brukere vil både bestå av nye generasjoner eldre og mange yngre brukere som krever et mangfold av tjenester. Utviklingen de ti siste årene viser at antall brukere under 67 år i omsorgstjenestene er nesten fordoblet. Dette knyttes til forhold som: endrede behov, endret etterspørsel og endret tilbud. Den viktigste årsaken synes å være kommunenes nye oppgaver i forhold til statlige reformer innen det helseog sosialpolitiske området. Befolkningen kjenner i dag bedre til sine rettigheter og dette gir økt etterspørsel, samt at terskelen for å be om hjelp kan være endret. I hvilken grad denne utviklingen vil fortsette, er det stor usikkerhet om. Man antar at den vil øke de neste årene, for så å flate ut. Men når det vil stabilisere seg, er usikkert. (Rommøren 2006) En norsk studie viser at fremtidens eldre vil bli mer kravstore. Morgendagens eldre har høyere utdanning, bedre økonomi og vil være mer aktive enn tidligere generasjoner. De vil ha en høyere grad av mestring, slik at de vil være mer aktiv i forhold til egen innsats for levekår og velferd, samt økt ansvar for egen helse. viser tre mulige scenario for fremtiden: ikke økt levealder men holder seg friske lenger, levealderen øker men tiden med sykdom øker samtidig, levealderen øker mens tiden og omfanget av sykdommer og funksjonstap forskyves. Slike scenario gir forskjellige hjelpebehov og forskningen gir ikke noe entydig bilde av utviklingen og dermed ressursbruken. Sosioøkonomisk utvikling Studier viser at det er en klar sammenheng mellom inntekt, utdanningsnivå og helse. Høg inntekt og høyt utdanningsnivå gir en lengre levetid og en generelt bedre helse (St. meld. nr , Mestring, muligheter og mening). Fremtidens eldre vil ha en høyere materiell standard, bedre personlig økonomi og forholdsvis flere enn tidligere vil ha høgere utdanning. Dette vil gi seg utslag i en bedre livsstil, høgere levealder og mer fravær av sykdommer i eldre år enn hos tidligere generasjoner. God økonomi og høg materiell standard hos den enkelte legger til rette for at flere vil ta ansvar for egen boligsituasjon. Levealder og helse Forekomsten av sykdom og skader øker med stigende alder. Hypoteser 16

17 Språk og kultur I fremtiden vil det knytte seg andre typer problemstillinger til forhold rundt minoritetsgrupper med annen kultur og språk enn etniske nordmenn. Vi vet i dag en del om problemstillinger knyttet generelt til andre språk og kulturer, men vet lite om hvordan dette vil slå ut i forhold til endrede forhold kombinert med sykdom og alderdom. Også yngre personer med annen språk og kulturbakgrunn vil gi hjelpeapparatet ytterligere utfordringer i forhold til endring av livsstil, forebygging og behandling. Utfordringen her blir å fange opp behov og sørge for økt tilgjengelighet. Psykiatri og demens Demens er fellesbetegnelse på en tilstand (syndrom) som kan være forårsaket av ulike organiske sykdommer som vanligvis opptrer i høy alder. Tilstanden medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende evne til å utføre dagliglivets aktiviteter, sviktende språkfunksjon og endret sosial atferd. (Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse). Tall fra 2005 viser at det var personer med demens i Norge. På grunn av økning av antall eldre over 75 år, vil det de neste årene være en dobling av antall tilfeller. En del av utfordringen for helse og omsorgssektoren er at demenssykdom også berører pårørende til pasient/bruker i stor grad. En regner med at det i dag er personer som enten er syke eller berøres på annen måte av sykdommen. Andre utfordringer vil være å sørge for tilstrekkelig med tilrettelagte boliger for denne gruppen. Beregninger viser at nær halvparten av de som rammes av demens vil få behov for en sykehjemsplass. Dagens kapasitet på sykehjemsplasser i Norge vil ikke engang dekke det fremtidige behovet for pasienter med demens. Depresjon et stort folkehelseproblem. Helsedirektoratet mener at det i dag er ca mennesker med depresjon i Norge og at dette tallet vil dobles i løpet av 30 år. I Europa er depresjon den mest belastende av alle sykdommer, både når det gjelder økonomi, uførhet og funksjonshemming. Vi har ikke gode norske tall, men hvis vi tar utgangspunkt i britiske tall, kan vi anslå at depresjon koster Norge 44 milliarder kroner årlig. Depresjon er den mest utbredte av alle psykiske lidelser, og hver femte eller sjette nordmann vil få depresjon en gang i løpet av livet. Depresjon og angst er den viktigste årsaken til sykefravær og den klart hyppigste årsaken til uføretrygding. WHO anslår at depresjon vil bli den nest største sykdomsbyrden etter hjertesykdom i (Arne Holte, divisjonsdirektør for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet). Livsstil sykdommer og kroniske sykdommer Om lag nordmenn har kols. Antallet personer med alvorlig kols er økende og antas i 2020 å bli den tredje viktigste dødsårsaken i verdenssammenheng, høyere dødelighet enn for eksempel akutt hjerteinfarkt. Den demografiske og epidemiologiske utviklingen gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. (St. meld. nr , samhandlingsreformen) Antallet personer i Norge med diabetes ble i 2004 anslått til omlag Av disse har rundt type 1-diabetes mens resten har type 2-diabetes. Halvparten av de med type 2-diabetes er ikke diagnostisert. Det har vært en tredobling av antall personer med type 2-diabetes de siste 30 årene. Blant 60- og 75-åringer har henholdsvis fem og ti prosent diabetes. Menn med type 2-diabetes har 2 til 4 ganger økt risiko, og kvinner 3 5 ganger økt risiko for 17

18 hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon. I dag er halvparten av alle voksne og ett av fem barn i Europa overvektige (kroppsmasseindeks >25). WHO har nylig erklært at fedmeepidemien er en av de største helseutfordringene i Europa i årene som kommer. I Norge er forekomsten av overvekt snart på linje med forekomsten i USA i henhold til norske studier. Innen psykisk helse og rus antas det et betydelig økende omfang fram mot Spesielt antas det at behovet overfor barn og unge, og til personer med dobbeltdiagnosene rus og psykiatri vil øke mest. (Sintef Helse). I framtiden vil flere få kreft ( nye tilfeller årlig), og flere vil leve lenger med sin kreftsykdom. Økt levealder er den viktigste grunnen til at risikoen for alle kreftformer øker med alderen. (St. meld. nr , Samhandlingsreformen) 4.2 Demografisk utvikling Demografiske utfordringer Fram mot 2050 vil vi få en betydelig økning i antall eldre, mens andel yrkesaktive i samme periode vil gå noe ned. Antall eldre over 67 år vil i Norge fordobles fram til 2050 og antall personer over 80 år kan komme til å øke fra i 2007 til nesten i 2030 og over i En rekke tilstander vil øke i antall som følge av økt alder i befolkningen, såkalt aldersrelatert sykdom (f.eks kols, hjertesvikt, demens, kreft) selv om en begrenser seg til å videreføre dagens standard og dekningsgrad på tjenester, så vil de offentlige helseutgiftene komme til å øke fra 44 pst. av fastlands BNP i dag til i størrelsesorden 55 pst. i (St. meld. nr , Perspektivmeldingen). Med samme standard på tjenestene som i dag, vil behovet for arbeidskraft fordobles fram til Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at det i Norge vil være et samlet underskudd på om lag årsverk knyttet til helse- og sosialfaglig personell om 20 år. (St. meld. nr , Samhandlingsreformen). Antallet eldre i Harstad vil øke omtrent like sterkt som for landet som helhet. I 2030 vil det være ca flere personer over 67 år i Harstad enn det er i dag. Samtidig vokser ikke totalbefolkningen på langt nær like sterkt som antall eldre. Selv om antall personer over 67 ikke øker mer enn landet for øvrig, vil konsekvensene for Harstad bli relativt sett sterkere. Dette fordi det samtidig er en nedgang i aldersgruppen år. Statistikken (Befolkningsfremskrivninger: SSB 2010) viser at antall personer i aldersgruppen 67+ vil øke med 64 prosent i Harstad kommune fram mot Andelen innbyggere i aldersgruppen over 80 år er samtidig relativt stabil fram mot år Dette innebærer at det er en større økning i aldersgruppen år det første tiåret. Etter 2020, og da spesielt mot slutten av 2020-tallet, vokser andelen over 80 år betydelig. I løpet av hele perioden vil andelen innbyggere over 80 år vokse fra 4,5 til 6,8 prosent av befolkningen, eller med nærmere 650 (fra 1040 til 1680) innbyggere. I forbindelse med kommunesammenslåing med Bjarkøy, vil antallet personer i gruppen 67 + øke marginalt. 18

19 Andel Økningen i antall personer i aldersgruppen år og gruppen 80+, Harstad kommune. Aldersgrupper - andel av totalbefolkningen Grafen viser endring i aldersgruppens andel av totalbefolkningen, Harstad kommune. Utviklingen i antall innbyggere i yrkesaktiv alder kan blant annet sees som et uttrykk for i hvilken grad befolkningsutviklingen er kommunaløkonomisk bærekraftig, sett i forhold til dagens utgiftsstruktur og skatteinntektsnivå. De kommunaløkonomiske kostnadene knyttet til antall innbyggere utenfor yrkesaktiv alder (i klientaldersgruppene ) skal slik sett bæres av alle innbyggere, og da spesielt av dem i yrkesaktiv alder. Vi ser at antall innbyggere i yrkesaktiv alder som andel av totalbefolkningen er omtrent den samme i landet, Troms og Harstad i år Denne andelen vil endre seg mer negativt i Harstad enn landet forøvrig. Dette er i tråd med diskusjonen ovenfor, der det antydes at eldrebølgen vil få større konsekvenser for Harstad enn landet som helhet fram mot 2030, selv om antallet eldre ikke vokser raskere enn for landet som helhet. 19

20 Landet Troms Harstad Andel innbyggere i aldersgruppen 20 til 66 år Norge, Troms og Harstad. Folketallsfremskriving for Harstad i et 20 års perspektiv Folketallsfremskriving for Harstad i et 20 års perspektiv Folketallsfremskriving for Harstad, endring i antall Folketallsfremskriving for Harstad, endring i % 20

21 Folketallsfremskriving for Bjarkøy i et 20 års perspektiv Folketallsfremskriving for Bjarkøy i et 20 års perspektiv Folketallsfremskriving, for Bjarkøy, endring antall Folketallsfremskriving, for Bjarkøy, endring i % Den foreliggende statistikk på folketallsfremskriving (SSB 2010) gir oss følgende hovedtrekk for Harstad kommune: Barnehagegruppen 0 5 år: Antall i gruppen stiger litt de første fem årene og er deretter stabil de neste 15 årene. Grunnskolegruppen 6 15 år: Går noe ned de første fem årene og stiger deretter til 2010 nivå om 15 år. Videregående skole gruppen år: Går noe ned de første ti årene, med en reduksjon av nedgangen de neste ti årene. Studentgruppen/unge voksne år: En økning første del av perioden, så en nedgang i slutten av perioden. Voksne/arbeidstaker gruppen år: Viser en synkende nedgang i hele perioden. Eldre gruppen 67 +: Viser en stor og jevn økning i hele perioden. 4.3 Ressursbehov Personellbehovet Beregninger som Statistisk sentralbyrå har gjort på sysselsettingsbehovet innen omsorgssektoren de neste årene, viser relativt store variasjoner i forhold til forskjellige scenarioer. Beregningene tar hensyn til differensierte verdier i forhold til flere faktorer som demografi, helsetilstand og funksjonsevne, betydning av familieomsorgen og virkningene av standardøkninger. 21

22 Antall årsverk Demografiske betydninger legger til grunn forskjellige dimensjoner for veksten i levealder, samt høy og lav fruktbarhet. Helsetilstand og funksjonsevne vurderes i forhold til mulige utviklingsforløp hvor det f.eks tas høyde for nye behandlingsmetoder eller at det medisinske utvikling er relativt lik den vi har i dag. For eksempel om det kommer en behandlingsmetode for demens eller ikke. Familieomsorgen har stor betydning for sysselsettingsbehovet. Utgangspunktet er at forholdet i mengde mellom privat og ulønnet omsorg og offentlig omsorg er konstant. Det er kanskje urealistisk å tenke at forholdet vil være proporsjonalt når det totale omsorgsbehovet øker betraktelig. Det må tas hensyn til at den private omsorgen ikke vil være like stor i fremtiden som i dag. Den frivillige omsorgen er på landsbasis beregnet til om lag årsverk. Krav til økt standard på kvalitet av tjenestene, samt endrede teknologiske muligheter, vil gi forskjellige behov for ressurser i fremtiden. De ulike momenter og forhold tatt i betraktning gir et nasjonalt sysselsettingsbehov som varierer fra til årsverk i Dette vil gi et netto behov i 2030 på mellom til nye årsverk. Det er knyttet stor usikkerhet til tallene, da enkeltfaktorer kan påvirke behovet relativt mye. For eksempel vil en behandlingsmetode for demens kunne gi en reduksjon i behovet på nesten årsverk i år 2050, i forhold til om en ikke oppnår slike fremskritt. (St. meld. nr , Mestring, muligheter og mening) Økt årsverksbehov Hjemmebasert omsorg Institusjonsbasert omsorg Økt årsverksbehov for Harstad kommune for å dekke økningen i behovet for nye tjenester. Tabell for økt årsverksbehov viser økningen i antall årsverk for Harstad kommunes omsorgstjeneste, fordelt på hjemmebasert omsorg og omsorg i institusjon og omsorgsbolig med heldøgns omsorg og bemanning. (Rapport NIBR). De første årene frem mot 2020 er det en mindre økning. De neste ti årene gir et gjennomsnittlig nettobehov på ca 20 årsverk per år. I forhold til dagens situasjon, vil det være behov for en netto økning på 250 årsverk i Harstad de neste 20 årene. Tallene er fremskrevet i forhold til dagens situasjon og justert for den demografiske prognosen, uten å ta hensyn til endringer i endret tjenestemønster og endret behov. Boligbehovet Nasjonale anslag viser at det vil være behov for nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger frem mot Dette vil gjelde for brukere med behov for heldøgns tjenester var det ca institusjonsplasser i Norge. 22

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 06.12.2011 Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 11:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012 Bergen kommune og Samhandlingsreformen Komite for helse og sosial 14.03.2012 Reform? Samhandlingsreformen er et langsiktig utviklingsprogram Ikke en reform i tradisjonell forstand En retningsreform Samhandling

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres:

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres: Planprogram for Helse, omsorg og folkehelse for Sortland kommune. Innledning... 2 Formålet med planarbeidet... 3 Organisering... 4 Lovverk og føringer... 4 Lovverk... 4 Stortingsmeldinger... 4 Statlige

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bjørn Gudbjørgsrud KS 28.01.2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Jorodd Asphjell

Folkehelseutfordringer. Jorodd Asphjell Folkehelseutfordringer Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Arbeidskraftbehov i pleie- og omsorgssektoren mot år 2050 Bjørg Langset

Arbeidskraftbehov i pleie- og omsorgssektoren mot år 2050 Bjørg Langset Arbeidskraftbehov i pleie- og omsorgssektoren mot år 25 Økonomiske analyser 4/26 Arbeidskraftbehov i pleie- og omsorgssektoren mot år 25 Bjørg Langset Behovet for pleie- og omsorgstjenester vil øke sterkt

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer