SNO. Skal kilder velges fritt REDDET EUROPA

Transkript

1 UAVHENGIG AVIS Nr årgang J HANS FRE;RIKDAHL MED INTERESSANT SPØRSMAL: BERLINMURENS FALL REDDET EUROPA Skal kilder velges fritt Et lite kjent blad, «Nytt Nrsk Tidsskrift», har vakt vår ppmerksmhet. Det virker abslutt seriøst, g kan skilte med flere kjente «penner». En frtjent presentasjn g mtale av tidskriftet kmmer i ktber-nummeret av Flk g Land, men allerede i dette nummer tillater vi ss å ta et krt utdrag fra Hans Fredrik Dahls 11-siders aktuelle g velpleiede artikkel i utgave nr : «Den nye krigen m krigen». lg med at relatering g stedet enhver sabtasje- lt den til fremtidige genekmparasjn tvinger seg eller geriljagruppe, bevæp- rasjner å hanskes med et fram sm metde i studi- net eller ubevæpnet, hva økende g stadig mer ene av Andre verdenskrig, enten den ble påtruffet i ugjennmtrengelig mkmmer gså de krig- unifrm eller ikke. Denne ralsk g plitisk prblem.» Bevisene fr planlagt atmkrig funnet Av ukjente grunner er det nrske flk hldt uvitende m Svjetuninens g dets alliertes krigsplaner mt vest etter siste verdenskrig. Det var en dansk avis, «Berlingske Tidende», sm f~rst gjrde kjent planene, sm nå er gjengitt i det nrske frsvars ledende tidsskrift, «Nrsk Frsvar», nr.s førende parters - alle krig- såkalte «Kmmand-rd- Prblemet frtner seg i I 1990 viste den vest-tyske frsvarsledelse nen av førende parters - frhld re» fra ktber 1942 spilte dag, i menneskerett skam- sine utenlandske klleger rundt i Erich Hnneckers til menneskerettsbrudd g en str rlle i Nurnberg, pens epke, slik at vi ikke private bunker utenfr Berlin. Det var her de sjkkekrigsfrbrytelser pp sm g veide tungt sm anklage- lenger kan anse ethvert rende pplysninger km frem. (Frts. side 6) tema. Ifølge Nurnberg-sy- pst mt de militære sje- stridsmiddel fra alliert side net var slike brudd fra de fer på tiltalebenken, både sm autmatisk rettferdigalliertes side en gang fr under hvedprsessen g i gjrt av krigen mt nazisalle definert sm legitime - de mange mindre saker. men. Et slikt standpunkt hvis de i det hele tatt ble Hva retten så brt fra, var lar seg vanskelig pprettinnrømmet. Sm Istvan at rdren ble gitt på bak- hlde i en verden der vi Deak har påpekt i en inn- grunn aven beslaglagt in- søker menneskerettshenflyteisesrik artikkel, førte struks til allierte kmman- synet gjennmført på gldette til at enhver befat- dsldater m å pptre balt nivå. Og det må føre ning med egne menneske- sm «lvbrytere» (<<pten- til at nye prblemstillinger rettsbrudd under krigen tinal criminals») g nytte reises gså i den histriske ble definert sm uvesent- trtur fr å få tak i infr- debatt. Med takk g hilsen fra verlege Leikvam I mainummeret av Flk g Land gjenga avisen vår en hyllest til mtstandsmannen, verlege Jn Leikvam. I et tidligere nummer hadde vi bragt både et intervju med ham, g en mtale av hans krrekte innstilling til kkupasjnsårene g ettertidens hetsppgjør. Fr krt tid siden fikk vi et brev fra ham, - en takk fr den ppmerksmhet vi ga hedersmannen. lig, uinteressant. Dette til masjner, samt at de i Spørsmålet m den allitrss fr at ingen av par- økendeutstrekninghenret- erte støtten til geriljatene i Andre verdenskrig tet tyske sldater i unifrm bevegelsene ble aktualisert Han skriver: egentlig respektere Haag- ved silent killing. «Slik var under Bsnia-krigen fr et - Herr redaktør. det går fram av sitatet fra knvensjnens beskyttelse den dystre virkelighet i par år siden. Strbritan- Jeg må få lv å takke fr grunnlven: «Nrge er et av sivile når det gjaldt bruk partisankrigen etter 1942; ni as støtte til Tits ledelse den glriøse mtale i nr. 5/ fritt, selvstendig, udelelig av sabtasje eller gerilja, en standard av økende rå- under krigen stiller j bri- 97. Det er en str glede fr g uavhengig rike». Strt g beveget seg langt ut ver skap frsterket av at tys- tene medansvarlig fr den en hjelpeløs gammel krøp- flere feil kan vanskelig gjø kanten av det rimelige. kerne lt seg drive såvidt brgerkrigen sm partisa- lig å være hedersmann. res. Det rene sludder kan Påvirkningen her var langt ut ver lvens gren- nene frårsaket, g sm Jeg er 98 år g er nesten sies slik at det høres ut faktisk gjensidig. Britenes ser», sier en amerikansk førte til uhyrlige tap -langt døv, ser dårlig g har fått sm visdmsrd. hemmelige militære inn- militærhistriker. «Selv flere lkale sivile enn tyske amputert begge bakføttene Da jeg begynte å bli satsgrupper, de såkalte m hensynsløsheten først sldater mistet livet på nedenfr kneet p.g.a. dår- gammel, skrev jeg: «Det cmmands, pererte så- g fremst kan føres tilbake Balkan Staten lig bldsirkulasjn. Prte- var gdt gjrt aven så ung vidt pågående bak fiendens til Hitler, så var den gså Jugslavia, skapt g pp- sene fungerer dårlig frdi mann å bli så gammel på linjer, fte med støtte fra et prdukt av histrien». retthldt sm en frnt- stumpene er skrøpelige, så så stutt tid». Mange synden lkale gerilja, at tys- Selve partisankrigen rei- rganisasjn av de km- jeg må bruke rullestl. tes det var gdt sagt, men kerne svarte med stadig ste gså flkerettslige pr- munistiske partiene, den Jeg kan med strev lese det var vel rett g slett mer hardhendte midler. blemer, uavhengig av cm- seirende part i brgerkri- aviser g følge med på TV, bare tøv. Uskyldige sivile ble stadig mandstøtte utenfra. «De gene, ble i henhld til den så jeg kan glede meg ver Alle er vel enige m at ftere trukket inn, sm i antinazistiske partisanene allierte histrieppfatning at det kunne vært verre, kkupasjnstiden var en Telavåg i Nrge våren kjempet mt et ndt re- ansettsmden«naturlige» men framtida ser ikke lys vanskelig tid, g mange Irregulære kamp- gime, men mange av dem statsfrmasjn på Balkan. ut. frlt landet. De fleste frmer eskalerte g brukte bestjal g terrriserte land- Mtviljen mt å ta knse- Det er vel mulig at jeg fant vel ut at det var best å til sist situasjnen helt ut beflkningen g drepte kvensen av denne frma- kan ha sagt at «demkra- gjøre minst mulig bråk, av flkerettslige frmer, i partisaner fra andre grup- sjnens ppløsning etter tiet seiret, men ikke rett- slik at hjulene ble hldt i g med at Hitler i despera- per like fullt sm virkelige 1989 ble dermed en sterkt staten,» - men neppe uten gang. Nen fant ut at det sjnveranslagenefraden g mistenkte angivere», medvirkendeårsaktilves- sterke reservasjner. En var best å melde seg inn i alliert-støttede mtstan- skriver Deak. «Ved at tens feilslåtte plitikk i re- annen sak er at det er blitt Nasjnal Samling g støtte den påla sine styrker å hen- Nurnberg-dmstlen unn- ginen i 1990-årene - med ppfattet slik. Det er frt tyskerne, g nen tk rette umiddelbart g på lt å ta pp alt dette, ver- (Frts. side 6) gjrt å gjøre feil, slik sm (Frts. side 7)

2 SIDE2 FOLK g LAND NR LEGIONZERER PAFREDSFERD TR KRIGENS GRAVlt\MMER Frsning g vennskap et resultat av møtet mellm gamle fiender Av KjellBlich Schreiner frsning km de sine tidli- het, utbredt alkhlisme gere fiender imøte. g et ssialt system sm Den 22. september 1941 I 1993 var det således ikke fungerte. Hva sm undertegnet Adlf Hitler en russisk veteranfrening kanskje mest plaget henne, et direktiv, utarbeidet av i St.Petersburg, «Die Ver- var likevel resultatene av General Valismnt. s6hnung», sm søkte vestens investeringer i han- Dekretet fikk nummer kntakt med frivillige fra del g industri, sm ga seg l.a.1606/41, g hadde tit- den annen side. Legin utslag i bl.a. den heslige, telen «Byen Peterburgs Flandern tk imt de ut- illrøde Cca-Cla-reklafremtid». strakte hender, g fikk et men sm dekket fasadene Det lød: gdt g psitivt samar- på de gamle, erverdige 1. Der Fiihrer har besluttet beide med freningen. Se- bygninger i centrum, g å utslette byen Petersburg nere har frivillige fra flere sm hun mente, snart ville fra jrdens verflate. Et- land sluttet seg til, deri- dukke pp på de histriske ter Russlands nederlag vil blant nrske leginærer. kupler, - ja, kanskje gså det ikke være den nn- Dette resulterte i at det på brnsehesten til tsar geste grunn til at denne både i 1995 g 1996 ble Peter, hvr dikteren Pusjstre byen skal eksistere i arrangert leginærturer til kin har skrevet: fremtiden. Finland har St.Petersburg. De t turer «Hvr flyr du hen, du gså meddelt ss at det ble fulltreffere, g da en av stlte hest, ikke er interessert i at ildsjelene bak ppleggene, g hvr vil dine hver denne byen frtsatt skal Oddvar Halbstad, tkini- trede»? eksistere like ved landets tiativet til en tredje tur, ble Ja, hvr? nye grenser. det igjen rift m plassene. Irina levde g åndet fr 2. Marinens tidligere an- Turen startet på Frne- byens keiserlige prakt, - en mdninger m at verftene, havne- g manne- Skarpskytteren Anatni g reiselederen [rina. bu flyplass den 30. mai iår, prakt sm hadde tatt sin - g gjennm en uke fikk begynnelse da Peter den anlegg må bli bevart, er leginærerne blant de m- stre begynte å senke maskjent fr OKW På bak- kunne russerne se hele se mere gjennm sine kik- kring førti interesserte del- sive peler ned i Nevaelven grunn av de generelle be- slagmarken, der tyske kerter: Admiralitetet, br- takere virkeliggjrt den med titusenvis av mennesslutninger angående stridsvgner rykket frem i ene ver Neva g et ende- drøm de hadde hatt gjen- keliv i driftsutgifter, fr Petersburg er det imidler- små grupper på tre eller løst panrama avtak, skr- nm ver 50 år; en fredfull først å bygge Peter Paultid ikke mulig å etter- fem, g bak stridsvgnene steiner g kupler. inntakelse av byen St. festningen, g siden bulekmme disse anmdnin- infanteriet. Det var bare naturlig at Petersburg, et gjensyn med vardene g de åpne plasser ger. Det var her, på Pulkv- leginærene fte stilte seg kampfrnten, frsnings- med all den grandeur sm 3. Det er hensikten å blk- høydene, en seksti meter spørsmålet m de ville få treffet med tidligere mt- hadde skaffet byen tilkere byen fullstendig, g høy åskam sydvest fr Le- ppleve sluttkampen, g standere g høgtidsstun- navnet: Nrdens Venedig. ved hjelp av artilleriild ningrad, at marskalk Sju- seiersmarsjen gjennm den fr de falne. Hun ivret gså svært fr av alle kalibere g upp- kv avla ed på, at hvis ffi- byen sm lå fran dem. Og Det var en blid g smi- å ta vare på de små, men hørlig bmbardement fra serene i 5 frivilligdivisjn flere spørsmål fulgte; ville lende guide sm møtte ss kraftfulle minner fra beluften å jevne den med ikke klarte å gjenerbre de etter seieren kunne på Pusjkin flyplass. Irina!eiringen. I en av gatene på jrden. frntens viktigste stillinger, ppnå fred g frsning het hun, g etter utsagn fra Nevski Prspekt, byens Dersm dette skaper skulle de ende sine liv i en med menneskene i byen, - deltakere påde t tidligere sentrum, viste hun ss en situasjn i byen sm straffebataljn. de verlevende etter krigs- leginærturer kunne vi f.eks. de blå g hvite skilfører til anmdninger m Stillingene var likevel histriens verste tragedier. ikke få en bedre ls. ter fra den tid, hvr det kapitulasjn, vil disse ikke gjeninntatt da Den Adlf Hitlers dekret m Det stemte. st: «brgere»: Under beanmdninger bli avslått. nrske legin nen måne- utslettelse av byen trdde lrina viste seg å være skytning er denne siden av der senere avløste tyskerne. de ikke ne på. Krig er perfekt i sin jbb, der hun gaten den farligste». 10 dager før direktivet Her kjempet leginæ- ndskap, men selv ndska- med sitt feilfrie nrsk ga Irina kunne frtelle at ble undertegnet st alle- rene sin innbitte kamp, - pen har sin begrensning. ss alt av sitt nære kjenn- skiltene blir frisket pp rede tyskerne i frstadene g gjennm ett år var de et Det gikk da heller ikke skap til St.Petersburgs his- med maling hver vår. Av til Leningrad. av de sterkeste ledd i jern- slik. trie i frtid g nåtid. All- de mange steder hun førte Da hadde de inntatt ringen rundt Leningrad. Tyskland tapte krigen, tid var hun med ss, - fra ss på vår rundtur i byen, Krasjnje Sel, Petershf, Byen lå så nær, så nær, g i ettertid viste det seg at den tidlige mrgenstund til var gså Piskarenski kir Strelna g Duderhfhøy- - g fra skyttergravene Hitlers dekret var et tåpe- de sene ettermiddags- kegård hvr en str del av dene. Og de strmet vi- hadde nrdmennene nær- lig skremmeskudd, sm ga timer, g ut fra sin viten de mkring dere til Uritsk, g klarte mest en følelse av at de var Leningrads beflkning yt - m vår «rlle» under kri- (halvannen millin) dødspå krt tid å ta flere lands- bare nen steinkast fra terligere krefter til frsva- gen, ledet hun ss til de fre fra beleiringen ligger byer i utkanten av Peters St.Isakskatedralen g den ret av byen de elsket. steder vi hadde størst in- begravet. Her, ved siden by; Knstantinvska, Ss- stre kranen, ppulært Utrlignk:Detvarnett- teresse av å se. av den evige flammen, var nvka g Finskje Ki- kalt «kamelen», sm st pp disse, byens frsvarere, Hun var stlt av byen frfatterinnen Olga Bergrv. på skipsverftet «der br- sm var først ute med sine sin, men skjulte ikke sin glts rd hugget inn i stei- Fra klkketårnet i den te». utstrakte hender etter kri- frtvilelse ver tidens til- nen: gamle kirken i Pulkv Våre artillerister kunne gen.medønsketmfredg stander med arbeidsledig- (Frts. side 5) ~ ~~~~--=-~~~~ ~~~-

3 NR FOLK g LAND SIDE3.-FOLKg LAND---. UAVHENGIG AVIS Ansv. redaktør: KJELL BLiCH SCH REINER Bjørn Østring fyller 80 år: "A ELDES ER BARE EN DARLIG VANE" Adresse: Pstbks 3239 Elisenberg, 0208 Osl. DB ø 0 t f. Den første tid under k- lykkes ham å få til et samka. J 1~n S.Jlllg.~ kupasjnen ble Bjørn 0st- arbeide. Fr å stå mest mu Redaktøren treffes etler avtale.?m ~lllg. a~ ~l en gl kring landsleder fr partiets lig fritt i dette arbeide har Abnnement: Pr. år kr. 160,- (i mslag kr. 200,-, utland kr. 240,-). kllln IfPkkenhsJmSt ene ØS re -l ungdmsfylkl ng (NSUF) han frasagt seg alle tilbud Gir:Pst Bank er l an e sp rsma Abnnement (10 nummer i året) løper til det ppsies skriftlig. f 't dl k Il sm vkste seg frem til å m tillitsverv i INO g un- Annnserfrskuddsbetales med kr. 2,- + m.v.a. pr. spaltem.m. Minstepris kr. 100,-. ra en l 1gere ega sm d l d.. UtgiVer~~~~1~8~~~;5~FORLAG neppe kjente ham særlig bli en av tidenes største g er 19gen e rgamsasj?- ~... dt. best styrte ungdmsrga- ner, ne han mener er nk- - g... t. «Hva vil du nå gjøre msasjner. 19. d C adr ' Her var det et aktivitets- Selv flk pa den annen HISTORIENS DOM ~r~~id~?arsauen elgrnye prgramsmfengetdetu- side skaldkked~~ ve~let E f d' h' t. t' L ft Bjørn 0string ble him- sener av gutter g jenter, ~ang~ rd m~l. ~irn stn Jern smmer ~g I IS ne Imen. u en melfallen. Et så sinnsfr- her var det disiplin g r- nng, r e lr ar ver stø~knet ~v p~dagglkk g varme. Sel~ Ners virret spørsmål. Han sm den i rekkene, her ble ung- at han ~r. en mann med sad~sme!i~k Ikke det me~et mtalte «fine bar- alltid hadde levd i kn- dmmene styrket i tren s!r P?htl~k ~g ~kupaneslnn» til a re.agere s~rll~: stant tidsnød, ne sm så på egen verd. Her var sjnshlstn~k m.nslkt. ~n bldtørstig elev, inspirert a~ atmsfæren~ visst ikke ville bedres når fremtiden. De ha.r fatt visshet f?r spiddet en død fi~e, fr derett~r a dyppe den I han heretter skulle «nyte Men Bjørn 0string følte a ~ ha~ lkke bruker Slll blek~h~set... Denmt vaknet VI g grøsset strt sitt tium». Tvert m. at hans plass var ved frn- vlt~n t~l a fr~msette ufrd,! VI fikk ~øre hvrdan N~r. krsfestet de _ Å eldes er bare en dår- ten. gnpe.hge pa.stande~,. g kn~tn~ fr a arrangere en vlr~nlngsfull fakkel- lig vane, sier han til ss Da ppfrdringen km hans mnlegg l de phtiske alle til hagefesten. Rmmertl~~ns bl.ddryp- under en hastig mrgen- m tjeneste i Den nrske samt~ler er preget av.den pende tyrann, kalt selve «dyret I apenbanngen», t legin, meldte han seg beskjedenhet sm kjensm gjennm senere århundreder ble slaktet i pr~ Frskjellen mellm straks. Faren fra øst var netegner kultur g danhver hed~~lig histriebk. (Selv m det er km- dette å leve g å eksistere verhengende, g kampen neise.. met atskillige «dyr» etter ham). h l h It a mt kmmunismen den Han hker a lete etter.. av enger nem 19 e v d h l br d Men. dette In~trykk fra Ners hagef~st.ble.slt: hvrdan fritiden nyttes. viktigste ppgave. r,g ans ta e ~r. ertende I?SS ut gjennm ungdmmens a!, inntil VI Selv har han nyttet den Sm frsvarsvenn fra fr velfrmet g dlstmgfrlt Rider Hagard g Jules Ve,rne fr a frdype gdt svært gdt g sm guttedagene mente han vert. ss. i litteratur av. e~ ne.mer lødig a~... ver~krift på vår ~mtale av nk gså at nrske frnt- De.n 23. sep.tember fyl- VI tk bl.a. fatt I bigrafiene. Blant dlss~ fikk VI ham, burde vel helst stått: kjempere her hadde sjan- ler Bjørn ~stnng 80 ar. erfare av f.eks. N~r hadde andre. hbbles enn «Et liv i fedrelandets tje- sen til å danne stammen i. Ung av smn, med vettet å tenne på de knstne. Arthur Welgall frteller t det frsvar sm ville km- l behld, er han en av de såled~s at Ner var en ~dhjertet mann, gavmild net:;hele begynte i 1933, me etter krigen, - g da få av ss sm.ikke snakker ~ sn.lli. «~aktu~ er», sier han «at ~en f.rdm~- da han sm så mange gde sammen med aktive slda- m ~edtrap~mg.. fne hlstnker stilles verfr.umtvlste~lge bevl- nrdmenn tk imt Vid- ter fra den annen side. Det KJenn~r. VI ha~ rett VII ser pa Ners stre ppulæ:ntet». På sl~e I~nge kun Quislings invitasjn til ble ikke slik, dessverre. han.enna l flere.ar plages fravær. fra Rm sang g spilte h'!n s.eg I~n I fl- å være med på dannelsen Etter kapitulasjnen har av tidsnød, g VI vil frtkets hjerte~, mens det syd~t a'! Intnger.1 sena- aven nasjnal, antikm- Bjørn 0stringjbbet hardt satt?pl?leve ham sm et tet. Hadde Ikke mam~a Agnpplna ha!l sll~ makt munistisk bevegelse: Na- fr å få frem den krrekte ari?eldsjern, der hans arver ham kunne muligens verdenshlstnen ha sjnal Samling. fremstilling av nrsk k- belde mnner mer enn det fått ~t an~et frløp.... Helhjertet g full av be- kupasjnshistrie. l-!an lar~er..«hlstnens dm» YII til enhver tid være avhen- geistring fulgte han pp, g har aldri kvidd seg fr a ta VI ~r sa man~e, mange glg av d~m ~m sknver den. Men det ~r en.dm ble en av Vidkun Quislings direkte kntakt med an- s?m vil sende sme tan~er sm ~litld VII appelere seg ~elv. ~~e hlstnkere nære medarbeidere. Et nerledes tenkende, fr å få til ham denne dag, g mmg b~grafer ~ar de~. pp til revisjn "'!ed nye medarbeiderskap sm var- frem deres ppfatninger, nes alt hv.a han har betydd tlkninger av liv, plltl~ke hendelser g livsverk. te helt til siste slutt. Snart med skarpe, nadeløse støt, snart med g i flere tilfeller er det fr ssgjennm gde g vnde ar. tleransens milde vurdering. Kanskje ønsker nen å Så gjelder det da fr auditriet å lytte seg best sekvensen aven slik hldning til kildene må bli sende ham en persnlig mulig frem til ny sannhet. Høre anklagene, høre at fr en rekke spørsmål fra nrsk histrie skriftelig hilsen? frsvaret. Det må selv redigere rettsbelæringen 45 er det ikke legitimt å søke andre kilder eller Send den under adresse: g søke å avgi den indivuelle kjennelse sm har- følge andre prblemstillinger enn dem dmst- FOLK OG LAND, pstmnerer med klarsyn g mralsk sunn dømme- lene la til grunn i sine kjennelser fr femti år si- bks 3239 Elisenberg, kraft. den - en påfallende innsnevring av det man skulle 0208 Osl. Merk knv- Enkelt g greit, inntil vi leste histrikeren, pr- tr var en yrkeshistrikers naturlige ståsted». lutten. «Bjørn». fessr Hans Fredrik Dahls artikkel i «Nytt Nrsk Ganske sjkkerende, ikke sant, at nrske K.B.S. Tidsskrift», der vi blir kjent med at selv den histrikere g frskere lar seg presse til en histrikergenerasjn sm er kmmet til etter uvederheftig histrieskrivning, der en str flke- / Abnner "." krigen ikke kan legge kilder sm står Nasjnal gruppes fremstilling av nrsk kkupasjns- Q '. Samling til grunn fr spørsmål i frbindelse med histrie utelukkes..pa kkupasjnstiden. I prfessrens artikkel heter Det undrer ss likevel ikke, etter at INO g F Ik : L d det: «Hvis en saksfremstilling sm gjenspeiler Flk g Land i en årrekke har ført klare beviser 'O' g an frenes g de pårørendes versjn er trykt i NS- fr sine påstander i frbindelse med kkupasjn- til et ungt menavisen Flk g Land etter krigen, så er dette dis- stiden g årene etterpå. k, kvalifiserende fr pplysningene i seg selv. Kn- Alt er ikke sagt m denne sak. Det lver vi. \.. n_e_s--.'_e_....,~

4 SIDE 4 FOLK g LAND NR Ikke bare srt/hvih ET SVAR TIL JOHN SAND Fr en tid siden bragte Av Jhn Sand den kjente sklesjef i Bæ- Av Kjell Blich Schreiner Flk g Land en krt m-.. rum, Thrleif 0isan~, e~ Sm avisens redaktør i (jeg har strøket rdet: ta~e av ~ax Manus. Etter Ogsa l d.en t~d da lede~de fremragende krmkk l 70-årene, strparten av «hjerteråe») betingelser mm memng ga mt.alen et menn gi~k mn fr lojalt Aften~sten «Sp~r ss fr 80-årene g nå, i 1997, vil fr at Walter Fyrst skulle altfr unyans~rt blide av samarbeid med tyskerne, verdnvelser.». 0Isang ;rar jeg hevde at Flk g Land få en jbb i firmaet Max ha~. Det faktisk.e frhld st Scharffen-berg. fast. medlem ~v MIlrg. Bade ikke har spart på lvrd til Manus drev. er JO at da den kjente NS- Ingen har vel dy,ktige.re ~an g 0ems-Onstad ~ar mtstandskjempere sm Disse gikk ut på en mann W~lter Fyrst - etter eller mer.energlsk gitt l senere ar!ørt en energisk har vist redelighet g nøk- tilkjennegivelse av dyp anendt smng - had?e stre «rettspp&j~ret» en dre- kamp fr a b~vare nrs~ ternhet under «ppgjøret» ger ver medlemskapet i prb~emer med a fa seg pende kntikk. Da den kultur g fr a ~areta VI- med ss. Nasjnal Samling, - g en arbeide, ppsøkte han høyt dekre~te. mt- t~le n~ske nasjnalver: De fleste av de persner kraftig frdømmelse av Max.Manus sm a.nsatt~ standsma~n En~ Gjems - dier. I diss~ dager har gsa Jhn Sand trekker frem Vidkun Quisling, sm Walham l reklameavd~lm.gen l Onst.ad - l de~ tid han var en annen ~Jent mtstands- har fått sin hnnør, g i ter Fyrst hadde gitt sin det kntrmaskmfuma strtmgskandidat fr An- mann ErlIng Rønneberg rekke g rad kan jeg navn- trskapsed til. Manus. drev i Osl. ~a ders Langes ~arti - ble fått in~tatt en lang artik- gi flere. Presset av bl.a. famili Fy,rst! 1981 ga ~ t s~n spurt m han.vil.le ta mt kelsen.e.med en nøktern Å gå så langt sm Jhn ens elendige øknmi måtenndnngsbk <~Mm sti» stemmer fra tidligere NS- frems~illin~ av ~rsk k- Sand gjør i sine ppfatnin- te Fyrst kapitulere, g han skrev Manus pa bkens mennesker, svarte h~n: kupasjnshistne. Det er ger av mtstandskjemper- gdtk betingelsene. mslag bl.a.: «Jeg synes det «Ja, de flkene har fatt avisen 0stlandets Blad nes hldninger kan jeg li- Trass i dette: er ri,ktig a~ Wa~ter Fyrs~ gir ~er enn nk.» Meg be- s~ har tatt inn artikkel- kevel ikke.' Flk g Land har i etut si.ne en~dnnger. VI.le- kjent er ad~katen?en sene~.. La meg nevne Max Ma- tertid rst Max Manus. I ver l et fntt land. Og Jeg eneste strtmgskandidat Mme arelange studier nus g hans frhld til en lederartikkel i ktber gleder meg til å lese hans sm har våget å besvare a~ n!sk k~upasjn~- Walter Fyrst skrev vi, i frbindelse bk.» det nevn~e spørs!llal I?ed h!stne har tilvermal Det er ingen hemmelig- med et fjernsynsprgram, Ogsa det referat. sm et klart Ja.. En like kj~nt gjrt ~et klart at det g.rvt het at den kjente mt- følgende: Flk g Land ga av biskp mt~tand~kjemper, majr ~lvl.. ge «rettsppgjør» standsmann stilte strenge dr. Lønnings fre drags- Svem Blmdhelm, er vel Ikke l første rekke var re-.. møte fr INO var altfr den nrdmann sm mest delige mtstandsflks «De t Lmge-karene Knut Haukelz g Max Manus sa negativt g kunne virke energisk - gang på gang - ppgjør. De sm fra 9. mai mange klke g gde rd i sitt TV-prgram 9. ktber. frnærmende verfr dr. med bestemthet har hev g utver rpte høy- Disse sm selv hadde satt inn alt, viste en sjelden tle Lønning. Man må aldeles det g skrevet at den fak- est «krsfest, krsfest» var ranse verfr ss sm var på den andre siden g de ikke verse at han hldt en tiske krigstilstand mellm flk sm selv hadde meget prtesterte bl.a. sterkt mt frfølgelsen av våre barn. Og utrlig vakker minnetale Nrg~ g Tyskland pp- urent mel i psen. Dette er vi merk~t ss at Max M.anus vet det samme sm vi: De! da han i sin tid sm biskp ~ørte l g med Nrges be- ne redaktøren bør ha er «de szste d~gers hellzge», d~ s0r:t.ble.«helter» helt pa i Brg frrettet ved Axel tmgelsesløse kapitulasjn i klart fr seg. tampen av krigen sm er særlzg flzttzge tzl a frfølge ss. Stangs gravferd. Frdi tid- juni I frbindelse Flk g Land må ikke Vi håper mange av denne typen hørte disse sannhetens ligere NS-flk - med svært med det såkalte frigjør- synke ned på Arnfinn rd.» få unntak - har unnlatt å ingsjubileum i 1995 skrev Mlands nivå. I dette tilfelle pene g ratet var negativt, men det beriktige den feilaktige frtjente rd til mt- kunne ikke ha vært skrefremstillingsmdesåkalte H J h S dl ~ O? standsmannen, men jeg vet annerledes, ut fra vår faghistrikere har gitt m ar n an att seg IDISlrsta. spør: Er vi kmmet så medarbeiders ppdrag m kkupasjnstiden kan det Av Hakn Warendrph langt at det ikke er så me- en nøyaktig gjengivelse av knstateres at dr. Lønning Det er en frmulering i Ad. histrieløshet. Det get handlingene i seg selv, hva biskpen sa fra talerikke har nen innsikt i Jhn Sands velfrmede g er knapt nen gruppe i men rekkefølgen av disse, stlen. nrsk kkupasjnshist- til dels betimelige innlegg Nrge sm har gjrt så sm er avgjørende fr be- Og hva han sa var sanrie. Men at han er en mann i dette nummer, jeg har meget fr å sette seg inn i dømmelsen av våre mt- nelig ikke nen psitiv med et åpent sinn bør in- fått anledning til å sette et den histrien sm angår standere? pplevelse fr den lydhøre gen betvile. spørsmålstegn ved. Han den g sm de ønsker å ha Jeg kan ikke tr at en frsamling, sm reagerte På begge sider av frnt- synes å mene at NS-flk en mening m, sm de histriker jeg setter svært sterkt ver Per Lønnings linjene hersker det en har unnlatt å beriktige rammede av rettspp- høyt, Jhn Sand, mener minimale kunnskaper m utrlig histrieløshet g "autritetenes" histrie- gjøret. det. nrsk kkupasjnshisen rekke vrangfrestillin- fremstilling g gså fr en Det er vel gså kanskje Referatet sm Flk g trie. ger gjør seg gjeldende hs str del er histrieløse. litt stridt å belaste NS-flk Land ga av biskp Per Biskpen frnærmet? begge parter. Det er vel få miskjente fr ikke å ha gitt prfessr Lønnings fredrag i INO Nei, langt fra. Etter min ppfatning er sm i større grad enn NS- g biskp Per Lønning var negativt g kunne Kjenner vi ham rett gledet på tide at tidligere NS- flk har arbeidet fr å persnlige krrektiver til virke frnærmende på det han seg ver å finne et mennesker innser g er- gjøre sine meninger kjent den vedtatte del av hist- ham, bemerker Jhn Sand referat uten hykleriske kjenner at det ikke er vir- g sine begrunnelser rien sm mfatter mellm- i innlegget. mskrivninger, eller det vi kelige mtstandsflk sm dkumentert. Det er gså krigstiden, krigen g Ja, det er mulig at refe- kaller jatt. har stått i spissen fr den få sm har møtt større ppgjøret etterpå. Det gemene frfølgelse mt vanskeligheter når de har ville være å frata en av Jhn Sand kjenner den grunn fr egne meninger". NS. I kkupasjnstiden villet imøtegå beskyldnin- etterkrigstidens mest mar- litteratur sm er kmmet - Også den av underhadde Nrge bare en vir- ger, få medieplass til sine kante g aktive samfunns- ut fra "vår" side, g han har tegnede høyt respekterte kelig knsekvent mt- dkumentasjner g mu- debattanter både evne g selv bidradd på en biskp. standsmann. Det var ver- ligheter til utgivelse av vilje til å rientere i de fremragende måte til å gi Det er viljen sm det lege Jhan Scharffenberg. slikt stff. tema han engasjerer seg. alle interesserte "bak- gjelder...

5 NR FOLK g LAND SIDE5 STATSRÅD shnung» g naturligvis den tidligere røde sldat STALl N 1ST g skarpskytter, Anatni, IK sm selv kalte seg «Bm bm». Underkrigenlåhan. I. «Vart ~and» den 25. Her ligger Leningrads sytti meter brtenfr ss Jum leser VI. flk, med geværet sitt. Gerhard Helskg er en her ligger brgerne -menn, Leginærer på... (Frts, fra side 2) Nå er fredfull, jvial kar, ung mann, ~ de~f~ synes kvinner g barn - pptatt av frsnings- ~an.det. e~ unmehg ~ ha e~ g ved deres side Den tanken.fleregangergahan Justlsmmlstersmpasyt~lrøde armes sldater sm gav sitt liv fr deg, Leningrad, revlusjnens vugge. uttrykk fr nødvendighe- tallet var en g~øde~de tll- tenavfreds-gvennskaps- henger av Stal!n. Yl gamle treff, g sm han pre si- er vante ~ed a ~h styrt av serte: «Frivillige sm er flk sm I unge a~ satt. bak V~ kjenner ik~e tallet villi e til å fre livet fr det murene fr ppvlg~en? g pa dem sm lzgger under "Den blå kirke". d e tg rr pa rna ve kk e resm hadde tenkt a. gjenstemen. kt h ' t t nmføre revlusjnen ~Æ d dl" spe s m par en», d Ar men eres e e gjemmg, U d h Id t i med litt vl g sann. - den skal hedres: prgraminnslag. Barna ju- før de gikk i skyttergrav- St p ~ e~ pp Oh e beiderpartiet var j en pe- La ingen glemme, la intet biet av glede ver besøket ene, De var her innkvar- " ~ er urg. vdar t'dal~ var ride rganisatrisk knytl emt» av disse være g ' fremmedtalende tert l, se IK' ve atannapa l asveiviser f ti" ute I eligere d' tet til, SvJetulllnens,, «nkler» g «tanter», sm set, g l 'b' ygmnger tett ve, d rn kild mjer, t h' g un er l veis el kmmumstlske,, parti., Under vår vandring på km verlesset med leke- Et par av deltakerne fra s ~ed an sme ~Pd ev - Her hersker neppe likl et etter d e gam l e s kytt er- tøy,klærggdtener.vi ' 'd- 3,p, k k unne s t It f r t e Il e ser V pa d en 'dd annen bl SI e. Odd- hetfrhøyregvenste, E n graverfaltturen,smplan- underlige skjønne barn at de hadde hatt tilhld i e H mlbl tagdent kke t f persn sm på syttitallet l agt, mnm ' Kr asnje 's e l. sm gjrde ' et st er k' t mn- K atannas. sverm, men, var 'f 't a s a d t a t e r gikk. rundt med k' Jepp g Det ble et av de stre høy- trykk på ss alle, der de ble avspist med at hundre- b Im,~atlV; ~ ded s r~l ar; banket innvandrere, ville depunkter, der vi fikk klamret seg til den enkelte, der av mannflk hadde eld et f abn ad le net'l ag t neppe hatt stre mulighek ',.,. h un er r ere e sen l u- vervære en vak er g hlgendeetterkjærhghetg gjrt det samme lennes B' ø t' f'kkt kk ter. Det er ne ganske an-, 'k d' t' l 'd ren, Jørn s nng l a l S l' mlpnebnl k~uk stjenes e l gdhet. evdetl.. P 'k' d fr den nytte vi fikk dra av net med hy lest av ta l?l' «var» a Ir e. Barna ga ss sa meget etvan usj m enr- h kr' h' t. k 't en mann sm myrdet ml- Her var gammel g ung under besøket, atskillig skeleginærerreddethun- ans ~gs IS r~~e t~ e?, liner. fra landsbyen møtt frem i mere enn hva vi hadde gitt drevis av barn fra sultedø- l gl en nnttøbr 19l1 Sl. var Ifølge den såkalte avism, f' meste stas, g VI, nr- dem, g I "d ettertl VI 'l' VI n k d en, ve d a dl' e e sme re l a- f a es h «spre a kt'», k «h' 199», l sen Søndag Søn d ag l egger sestrevesm k d b es t VI ' fte tenke pa d' Isse sma sjner me d d em. St a kk ars r d ennes pra h IS h e Je t p gamle marxist, l ellllllster " k d + unnerne alø l ge dl' egam e skapmnger, sm l' lvet g dl' en eglonær sm l 'kk e un h er l turen, fd vr un s press pa '" Justlsmmlsteren, katlske skikker. tilstandene i Russland har gjrde det. Og kkkene p~ e e t~ ~n. h 11 t 'kk fr å få henne til å hente Den blå kirken i Kras- ført så ille med. ved feltkjøkkenet gjrde rk en IS /se y' es d I~l Pl Pt hjem til sikkerhet nje Sel betyr ne spesi- Med tanken på spalte- sitt. De verlt barna den l ev~ ~~ v~r btult le, r:n~~ i Nrge, De t kunne da elt fr ss leginærer. plassen i vår lille avis, er mat sm ble tilvers, g sm a de JO t ~ a~g d~ delta i interessante runde Under frnttjenesten st det vanskelig å få med seg sm egentlig skulle gå sm fyer pp rage utn f a t ~ brdsamtaler m hva det d d k' t fyll 'l d Ik' att g sm sørge r a VI, ~nk' erl~mh et Jenne hegnt a.it av de pplevelser turen pal S tpl e su b tne b rdlgdere: fikkderettekntaktermed var sm gikk galt. pa Jær Ig et g trygg e, til St.Petersburg ga ss, t. eters urg e VI 'k t t ff g brtsett fra blåfargen Vi kunne ha frtalt m på htell «Mskva», sm rlusdsere VIf ønls ke la drei' e, ~~~~~~~~~~, d k, d kk h l kv l l'k e erne r a av e m- =. mmne! en n~ gsa. m ferd~n til N vgrd, b~sø- e et et e t arta, I e en av Die Vershnun ble En nyttig repetisjn de sma bygdekuker hjem- ket IPeterhf, Eremltas- ved Neva, En praktfull g d 'dd g kt me i Nrge. jen høytideligheten ved bygning innehldende 770 un er ml agen ;err~ (Frts, fra side 8) I den lille landsby har mi~neplassen fr de gjesterm, g spisesal fr blmster g vakre egmn- å repetere litt når åren~ beflkningen et spesielt ukjente sldater, (gså 1500 gjester. ger av nrsk natu~, utført g~r g skaper avst~nd, sa fint frhld til de tidligere nrske) der «Flk g Servicen i den digre spi- av :unstn~r~n :I~S t Bak- kjøp g les! Jeg hitsette, nrske frivillige, da det Land»s redaktør talte sesallå på laveste plan g sta, sm e t, pa uren, fr å frsterke denne gjennm den lkale krigs- båtturen på Neva hvr det ville i Nrge fått gjestene Det samme!lkk «B?m anbefaling, min lille hyldest histrie sies meget m bl a var shw ~mbrd ut av kntrll. Slik er det ~m»anatm, mens Inna til den uredde frsker/frleginærenes eksempla- h;; en av våre deltakere' på de fleste spisesteder i fikk bade blmst~r, kunst- fatter. (Fra «Det riginale nske, fremferd un d er kr' 1- Jørgen K. Høve vertk, Russland ne sm k an tl '1- verk g en velfrtjent,jørne» pen- h' t' I F L)?.. " l gesum samlet mn blant gen, det hele med sme ghm- sknves servitørenes e en- d It k' Sannhets jegers spyddd søker Idenfrbindelsebørvel rende danseprestasjner. dige lønnsfrhld. e a, erne, t inn blantgamle skrijt g bøker, nevnes at presten l. «var» På neste tur fmner '" VI ham LIkeve l ; d e l ta k erne pa Smpp ' snapp snu?' e - sa Inn l. re l enes støve d e k,ratt blå kirke, hver uke ber fr kanskj e sm fast ansatt St.Petersburgturen hygget var e,:,entyret ut~. k d. sender han lys ver frtldens de nrdmenn sm er be- der? seg på htellet, der de hver N el, det v~r Ik, e, et.. natt, gravet i mrådet. Videreirekkenavbesøk kveld kkuperte en av sa- ~øtet m~d,:,are ~ldhgere jin,nerslttbytt,eghalerdetfrem, Et høydepunkt var gså kan vi nevne besøket å et lngene fr evaluering av fiender vil ~l alltld bær~ sk]enkerdethvet, trssende dem besøket pa et barne h'" Jern l kngsmuseum med mn- P dagens prgram, - me d med h ss, d Handslagene kt VI sm ønsker sannheten gulnet l t St.Petersburg, Med min- tasjer g ppslag m Den ngg attåt. ga b v~raft re v~r ~ ø e, ko~ sm hadde løyet g ju?s!t~; nene m de hundreder av nrske legin g vi kunne Så km avslutningen på en fe l~ef e se l?a a ~~ e gjemt uttsultede barn, g lang- nevne cirku; g ballett- det hele: m u rstm~llg mbl~,m ' k Je Ik ene me d b arne l'k I,frestIllmger. ', S e lvf ø l ge l' 19 T'l l avs k' Je d sml 'dd agen, f partene 'dd snar VI e l mn- Søkerensldderfrtærende sm leginærene hadde besøkte vi Pusjkin, den sm best av russiske nas- n, dit tungt. møtt på sin veg til frnten, nære frstad til St. Peters- jnalretter, var innbudt de,la O~S}r etd g s~~ e Søkerens sinn så ustppelig var det naturlig med et slikt bun!. hvr leginærene lå lkale lederefr «Die Ver- gjøre a t r at et s Jer. ungt,

6 SIDES FOLK g LAND NR ~~~~~~~~~~ må gjennmgå, i det srg- til stede i rikt mnn. Dis- finner det «fysisk kval- vårt nabland i sør. Sm Skal kilder velges... arbeid de er dømttil å gjen- kusjnersmblanderfakta mende» at det i det hele Hillingsø sier under en (Frts. fra side 1) nmføre. De krenkes utvil- g følelser i så måte, kjen- gjøres frsøk på å se saken samtale frleden: smt av relateringen av nes fra alle besatte eller fra denne siden, idet han - Selv den jyske divisjns de massedrap sm fulgte. deres Shah med andres kkuperte land etter kri- frdømmer sm frkaste- mt angrepsplan med de Her hjemme fikk vi i fjr tilintetgjøreiser. Den gang gen. Den danske «stikker»- lig verhdet å skrive m danske «Stay Behind» den første bk m krigen i Auschwiz-museets ledelse debatten, sm dreide seg emner fra den andre ver- gruppenes tpphemmelige Nrge sm brakte pp på- fjernet steinplatene med m kanskje så mange sm denskrig under tilnærmet plassering var minutiøst standen m at detfrahjem- pplysningen m de fire 400 likvidasjner av an- upartisk synsvinkel, sm inntegnet på etterretningsmefrntens side ble brukt milliner døde i leiren, g tatte angivere «stikkere»), m det var «t bksere i en kartene i Berlin. Sammen trtur under mtstands- i stedet estimerte antallet mt våre mellm 100 g ring». En fjerde har ut- hadde plske g svjetiske kampen, ved siden av li- til 1,2 milliner, uttalte le- 200, har frøvrig vært at- trykt mralsk indignasjn styrker utfrsket strender kvidasjner i større m- deren av det jødiske sen- skillig mer turbulent enn ver den «relativisering» hvr man fra amfibiefarfang enn de ffisielle etter- tralråd i Tyskland, Heinz hva vi har pplevd i Nrge. sm pptrer når tyskernes tøyene kunne vade i land i krigstall viser. Bare rdene Galinski, at denne hand- Likevel er det ne ved den bruk av trtur g gissel- en lynkrig. Den plske «trtur i hjemmefrnten» ling var «en frhånelse av nrske debatten sm får skyting i Nrge sammen- marineinfanteridivisj-nen virkersjkkerendefrnr- Hlcausts fre» - «eine en til å stusse. Det gjelder liknes med tilsvarende fe- hadde kurs fr å gjøre sine ske ører, sm en umulig Verh6hnung der Opfer». ikke veteranene, hvis re- nmener i andre land g ffiserer kjent med dansk sammenstilling av rd. Li- En uttalelse full av smerte, aksjn er vel frståelig, krigssituasjner. Den sm gegrafi. Plske lystseilere kevel er det naturlig å falt i en pprivende stund, mendenhistrikergenera- advarer mt slik kmp ara- grunnstøtte svært f te, frtematisere slike ting i dag - umiddelbart frståelig fr sjn sm er kmmet til sjn, er selv frsker ved teller Hillingsø, g alltid selv m det selvfølgelig alle. Men skulle den der- etter krigen, utdannet i Institutt fr frsvarsstu- utenfr nøkkelm-råder vekker diskusjn. Hadde fr medført at arbeidet med g 70-årene. En av dier. g gde landgangsstrenbind 6 av det mfattende å bringe sannferdige infr- frskerne herfra anser fr Hldninger sm disse er der. samleverket Nrge i krig masjner ble stanset? eksempel at i spørsmålet i g fr seg i tråd med Atmvåpen fra 1986 blitt skrevet i dag, Følelsesmessige kren- m kkupasjnstidens li- mange veteraners syn, g I de såkalte scenariene ville nk frfatterne ha keiser på frtidens vegne kvidasjner kan man ikke virker velkjent fra mange går det klart frem at en behandlet dette emnet. Fr er en realitet alle ser. At- legge kilder sm står Na- års «krigsdebatt» i Nrge. ventet å bruke atmvåpen ti år siden gjrde de det skillig vanskeligere er å sjnal Samling nær, til I dag må det reises spørs- i en tidlig fase i en krig mt ikke, g de ble heller ikke fastslå hvilken vekt denne grunn. Hvis en saksfrem- mål m det er klkt å an- Danmark g øvrige land i kritisert fr ikke å gjøre realitet skal ha. Skal et his- stilling sm gjenspeiler f- legge et såvidt fundamen- Vest-Eurpa. Atmvåpdet. Så frt har endringene trisk argument m frti- renes g de pårørendes talistisk perspektiv. Det er nene skulle sikre mmengått. den erklæres ugyldig der- versjn er trykt i NS-avi- j umulig å tenke seg en tet i angrepet g sette milismdetkrenkernålevende sen Flk g Land etter kri- mtlking av den art vi nå tære installasjner ut av Mral g mralisering persner? Dette spørsmå- gen, så er dette diskvali- står verfr med Nurn- spill. Mens Hirshima- g Begrepet m relatering, let ble på en interessant fiser ende fr pplysnin- berg-systemets fall, uten at Nagasaki-bmbene var på g den virksmhet sm måte aktualisert i Nrge geneisegselv.knsekven- det ppstår følelsesmessige 20 kiltnn, arbeidet histrisk kmparasjn vinteren , under sen aven slik hldning til reaksjner. Nettpp der- Warszara-paktenmedladinnebærer, rmmer gså den debatten sm fulgte kildene må bli at fr en fr skulle man tr at det ninger på kiltnn en mralsk dimensjn. Fr utgivelsen av Egil Ulateigs rekke spørsmål fra nrsk var av betydning å frsøke på slagmarken, frteller ikke bare histriske pp- bk. histrie er det ikke å skille de mralske fra de general Hillingsø. fatninger, men gså men- Det er å vente at de ver- legitimt å søke andre kil- histriefaglige argumen- øst-tyskerne var åpenneskelige følelser er lagt levende reagerer verfr der eller følge andre pr- ter, spesielt der hvr en bart «beste gutt i klassen». ned i bestemte en-plare en kritisk jurnalist sm blemstillinger enn dem mraliserendehldningvil Ifølge Hillingsø, sm blant ppfatninger, g vil bli ut- skriver m de drap sm dmstlene la til grunn i begrense snarere enn å ut- annet freleser m strafrdret når den allierte ble begått under krigen ut sine kjennelser fr femti vide kildegrunnlaget g tegi ved Det danske Frhistrieppfatningen fr- fra en annen synsvinkel g år siden - en påfallende innsnevrefrtlkningenav svarsakademi, trente østvitrer. etannetkildegrunnlagenn innsnevring av det man kkupasjnstidens hendel- tyskerne frem til midten Det er ingen tvil m at det aktrene selv repre- skulle tr var en ser. av 80-årene utelukkende nrske mtstandsflk g senterer - tyske g nrske yrkeshistrikers naturlige på angrep. Etter nen års deres etterlatte kj enn er seg plitikilder fra etterfrsk - ståsted. arbeid med et defensivt fr- følelsesmessig krenket ningen dengang, samt ver- En annen histriker har Berlinmurens fall... svar, var de fra 1988 av ver påstanden m at li- sjnen til frenes pårø- sterkt frdømt Ulateig fr kvidasjner de utførte kan rende. Det er ikke til å at han i sin fremstilling av (Frts. fra side 1) tilbake i angrepskrigen i sine krigsspill. I grensen ha vært flkerettslig tvil- unngå at versjnene spri- kkupasjnsmaktens syn Dendanskegeneralløyt- mt vest var det bygget smme. Kmmunistiske ker.detdreiersegmver på flkeretten, har lagt en nantkjeldh. Hillingsøvar pp lagre med drivstff til mtstandskjempere vil på ett hundre uppklarte tysk kilde til grunn, skre- en av dem sm fikk se 90 dagers frbruk g amsin side pprøres ver side- drapssaker - alle er enige vet aven nasjnalssialist kartene hvr den danske munisjn fr 50 dager. stillingen av Hitler g Sta- m at tallet ligger minst sm ble dmfelt fr krigs- regjerings- g frsvars- Fremføring av ytterligere lin: Bare påstanden m at dbbelt så høyt sm pp- frbrytelser. Å bruke et ledelsens hemmelige h- ammunisjn var klargjrt. Hitlers verfall på Svjetu - gitt etter krigen - g i nes- slikt dkument skal være vedkvarter var tegnet inn i øst -tyskerne hadde 11 ninen kanskje ikke var ten hver eneste av disse å gå nazismens ærend. minstedetalj.sineinntrykk divisjner med den eneste planlagte ag- sakeneharmtstandsgrup- Man må virkelig spørre; gahanvideretilberlingske mann i hver, hvrav seks gresjn, innebærer en pene sin versjn av hen- hva slags kilder skal man Tidende i slutten av feb- divisjnertilenhvertidvar krenkelse av deres anti- deisene, plitietterfrs- da kunne bruke, fr å d- ruar i år. reiseklare. De øvrige fascistiske verdensbilde. kningenellerdepårørende kumentere kkupantens En nærmere studie av kunne mbiliseres på 72 Slike følelser bleknerlike- etter de likviderte sin. Mu- syn? øst-tyskernes arkiver har timer. velmthvadeverlevende ligheter fr feil g misfr- En tredje histriker har vist at en i Warszawa-pak- Egen krigsrden jøder etter die Endlsung ståelser er selvfølgelig gså krt g gdt erklært at han ten visste det meste m Det sm fikk de besø-

7 NR Stiftelsen nrsk Okkupasjnshistrie, 2014 kende til å tenke nøye ver hva de egentlig hadde sett under besøket i DR i 1990, var de ferdiggjrte krigsdekrasjnene g utnevnelsene til felttget i vest «Bhicher-rdenen» ble krigsdekrasjnen kalt g var lagret pp i hundretusentall. Feltmarskalkenes dekrasjner hadde rubinbesetninger. De skulle ifølge Hillingsø gis til Hnecker, Mielke g frsvarsministeren etter at felttget var ferdig g Pyreneene var nådd. Andre kilder legger til at det var trykket pp pengesedler fr det kkuperte Vest-Tyskland, nye gateskilt var klargjrt fr Belgia g Vest-Tyskland, g en hadde funnet gdkjente navnelister ver dem sm skulle innta alle nøkkelpsisjner i det stre sivile administrasjnsapparat vest. Med takk DU... (Frts. fra side 1) arbeide i kkupasjnsmaktens virksmheter, sm gså mfattet militære anlegg. Det var str uenighet blant flk m hva sm var riktig å gjøre, g å unnlate å gjøre, g det var små muligheter fr å gjøre heltegjerninger, eller ne sm mnnet. Sm VENNEGAVER TIL "FOLK OG LAND" Hjertelig takkfr de mange vennegaver vi har fått i løpet av smmeren. De er langt flere enn vi kan kvittere fr i ett nummer. Vennegavene er et kjærkmment tilskudd til avisens drift, da den ikke har nen annen frm fr støtte. - slik andre aviser har gjennm annnser g statsbidrag. Vi kvitterer denne gangfr 66 bidrag, sm gir ss tilsammen kr ,-. TAKK FOR F0LGENDE BIDRAG: I. S., Nre... kr ,. N. O., Leksvik... kr. 100,. M. A., Ålesund... kr. 200,. T. H., USA... kr. 500,. J. O. E., Atna... kr ,. F. J., Spania... kr. 60,. O. B., Osl... kr. 500,. L. R., Brandbu... kr. 340,. S. S., Osl... kr. 100,. J. R., Gjøvik... kr. 100,. J. + C. K., Osl... kr. 200,. M. A., Dvre... kr. 250,. O. ø., Osl... kr. 100,. O. E., Landås... kr. 50,. J. T. H., Osl... kr. 340,. J. V., Osl... kr. 200,. T. H., Trndheim... kr. 300,. G. S., Bjnera... kr. 40,. B. J., Kr.sand... kr. 100,. M. A., Ålesund... kr. 200,. M. ø., Åsgreina... kr. 100,. D. S., Isfjrden... kr. 200,. K. B., Osl... kr. 300,. T. E., Fyllingsdalen... kr. 50,. J. H., Lørenskg... kr. 200,. ø. V., Trndheim... kr. 100,. O. K., Husøysund... kr. 300,. K. K., Brummunddal... kr. 300,. H. S., Rømskg... kr. 300,. PE. H. S., Osl... kr. 300,. S. L. AA., Vang... kr. 300,. P. W., Osl... kr. 200,. B. O., Brandbu... kr. 140,. A. R., Etne... kr. 200,. J. S., Osl... kr. 200,. A. G., Helle... kr.50,. L. L., Klbtn... kr. 200,. O. K.,... kr. 100,. J. S., Steinkjer... kr. 100,. D. S., Isfjrden... kr. 200,. L. H. C., Melv... kr ,. O. ø., Osl... kr. 200,. E. B., Dkka... kr. 200,. E. B., Nesttun... kr. 240,. J. S., Stavanger... kr. 100,. J. F. A.,... kr. 200,. S. B., Straumsgrend... kr. 100,. N. N., Osl... kr. 200,. O. H. G., Sande... kr. 140,. H. M. O., Os... kr. 100,. R. O., Rlvsøy... kr. 100,. R. W., Jaren... kr. 200,. A. E., Helle... kr. 140,. I. A., Harstad... kr. 500,. O. T. T., Sandnes... kr. 50,. R. T., Årnes... kr. 300,. K. R., Kngsvinger... kr. 50,. G. E., Kiel... kr. 50,. S. K., Gran... kr. 200,. B. B., Leira... kr. 100,. S. C., Gjøvik... kr. 340,. P. S., Høvik... kr. 400,. W. R., Larvik... kr. 300,. P. W., Osl... kr. 200,. P. G., Skjldtun... kr. 200,. S. K., Sverige... kr. 60,. FOLK g LAND SIDE 7 BOKT JENESTEN Pstbks 3239 Elisenberg, 0208 Osl.... eks. Vidkun Quisling: Russland g Vi (Innbundet) kr. 285, eks. Vidkun Quisling: Russland g Vi (Heftet)... kr. 150,-... eks. Odd Melsm: På nasjnal uriaspst... kr. 50,-... eks. Knut Steenstrup: Dilemma... kr. 50,-... eks. Arne Tellefsen: Når frsvaret frfaller... kr. 25,-... eks. Sundra Sand: Hva er Kristen Samling?... kr. 5,-... eks. Sundra Sand: Nen enrindringer fra tiden mkring Vidkun Quislings siste dager... kr. 5, eks. Rald A. Nielsen: "Sl bris Ohi!"... kr. 50,-... eks. Anna Kientpf: Det fredsfiendtlige trauma... kr. 50, eks. Hans Gervik: Refleksjner etter 50 år... kr. 50, eks. Tm B. Jensen: Bibligrafi ver Nasjnal Samlings peridiske skrifter kr. 50,- Legg til kr. 20,- fr frsendelser ved frskudsbetaling til: Pstgir Bankgir eller ved sjekk i kntanter eller frimerker. (Ellers prt g ppkravsgebyr.) I alt bestilles fr kr... sm betales slik: Navn:.... Adresse:.... Pstnr.:... Sted:.... FRONTKJEMPER BREV SØKES I frbindelse med min undersøkelse av frntkjempernes psttjeneste (se Flk g Land nr. 1/2-95) er jeg interessert i å kjøpe brev fra nrske frivillige. Det er knvluttene (ikke innhldet) med stempler fra miilitærenhetene sm er av interesse. Evt. beskrivelse eller ftkpier, gjerne med prisantydning, bes sendt til Advkat Karl U. Sanne "Junkerscaff" L-7481 Tuntange Luxemburg Telefn: 8352) musa sm piss et i havet, g sa de evige visdmsrd: ' r «alle mnner drar». Strt sett må en vel si at det var de sindigste g tisk kløkt. derte en slik innsats vet jeg frsiktigste sm gagnet Fr å gi et lite glimt av ikke. Kanskje nærmet hun mest, g det vil bli en van- ne sm kunne hende: En seg helteglrien. Kanskje skelig ppgave å skrive his- dag fikk vi en kvinnelig pa- syndet hun mt fikenblatrien m dem sm slet sient fra Grini frdi hun dets strenge regler. Den NORSK OKKUPASJONSHISTORIE Sm museumsarbeider er jeg interessert i vår kkupasjnshistrie, spesielt alt vedrørende Nasjnal Samling: Gjenstander, trykte skrifter, dkumenter, brevabslutt alf. Finn Rger Jhansen, Finneidgata 2, 8210 Finneid. Tlf ,- Mbiltlf hver på sin måte... skrek g bar seg. Hun bar allmektige Gud var j til- Sm verlege fr fengs- det løfterike navnet «Piken stede skj ærtrsdag g lene var jeg daglig i kn- i graset». Hun var ingen langfredag da histriens takt med kkupasjns- skjønnhet g var ikke in- verste justismrd ble bemaktens representanter, telligent. Men hun mente gått med så effektivt resul.: g de skapte fte vanske- at hun hadde gjrt en na- tat at i år ble brti ligheter. sjnal innsats på sin måte. mt 19 milliner hekser g Enkelte leger nektet å På en dag kunne hun nen trllmenn brent på vendige grunner. Heksene behandle tyskere. Jeg smitte 40 tyske sldater bålet i rettferdighetens ble brent frdi de var samente det var uriktig, g med dryppert. Det ble fr navn g brtimt 6 milli- tans redskaper g innganbehandlet tyskerne på lik anstrengende g hun ret ner jøder gasset ihjel, g gen til helvete. Det ble avlinje med andre sm treng- seg på fengselssykehuset. mangfldige milliner sl- gjrt ved betryggende te hjelp. Det kunne skape Hun var ikke den eneste dater g fiender tilintet- dmstler av tidens Øvervanskeligheter, sm måtte sm gjrde en slik innsats. gjrt fr sikkerhets skyld, ste religiøse ledere, - g behandles med diplma- Hvrdan rettstaten vur- g av andre gde g nød- paver, kardinaler, bisper g prtestanter var enige. Rettrenheten gjrde det nødvendig g rettsppgjøret endte i demkratiet, sm ingen vet hva er. Med vennlig hilsen Jn Leikvam (sign.)

8 B L A D RETURADRESSE: BOKS ELISENBERG OSLO NR En nyttig repetisjn ED~~n"!~~~~~el ~~~t'!~. Etter å. ha lest Kjell harkunnetlasegengasjere fr skepsis g mtstand reda~sjnspl!lt~n. Det var en rapprt fra gjen Fjørtfts SIste bk føler e~ i dette spillet. mt mfang g art av gen I ekspedlsjnslk~let, sm bl.a. sørg~r fr gammel NS-mann seg pa I dette ærend skåner han ppgjøret. Marta Steins- at du f~r Flk g La~d I pstkassen hver maned. en måte tm. ~vaer~gjen? ~ngen, selvfølgelig heller viks harde kamp harf. eks. A! det I~ke er en ~vllken sm helst gteng, frem Hva mer kan si.es g gjøres? Ikke den tiltalte g kneb- fått et eget kapittel. gar av In.nhlde~ I rapprten, sm VI unner le- Har l.andssvlkprfessr l~de side.!men i mtsetning Det er ingen takknemlig sern~ et Innsyn I:. Skdvm g Haugeanerne til det hkhetstegn sm ppgave Kjell Fjørtft har : Siste arbeidsdag var a~b~ldstempet på tppe.' m~d himsel~, Jens Chr. i vanligvissettesmellmdet hatt når han nå presenterer avisene var kmmet, g VI fikk ut al~ sammen pa spissen seiret.pa alle verveldende flertall av den freløpig siste bken i en eneste dag. Grete kl!' med avisene,. hentet fr?nter. Den g~enn~- NS-flk g andre på den serien m verdenskrigen g meg pa brygga, hv.r Karin aller~de satt I frsegnpe~de g massive mam- siden g det frsvinnende Nrge, dens frspill g det tet med Grete.. SnJa g Jhan hjalp med å ~ære pulenng med nrsk retts- mindretall av dømte etterfølgende ppgjør. Det p~.kkene pp, Jeg sprettet av bandene, g sa var vesen sm ute- g hjem- vergripere - så setter har ikke vært mulig - g er VI I fart~: ~efrnt systematisk har frfatteren en parantes. det synbart frtsatt ikke _ å Jeg ringte.etter Jhan. juris~, han trdde vi gjennmført, er kanskje Det er frhldet til lv g fremkmme med hadde tatt fene g hadde Ikke ViSt seg på et par enestående. Alle «kunster rett,. til «fair play», sann- mtfrestillinger g kr- uker, men han ~m g ble satt til å pakke aviser ~knep»erbenyttet.ingen ferdighet g fremfr alt reksjner til den vedtatte sammen med ~IIIeba sm gsa km. Det skulle midler g gemenheter har menneskelighetsmerden histrien uten å bli utstøtt være en. pstgirblankett med denne gang, så vært fr små, in~en fr røde tråden. av det 'gde selskap. d~t ble litt ekstra arbeide. Snja.g jeg satt ved stre. Fra høyest til lavest Bken er springende, Fjørtft har gått løs på Siden av hverandre g puttet aviser, g da alle ~r det m?bil.isert i e~ men allikevel. ~nsekvent. ppgaven med åpenhet g k~nvlutte~e var full~ g kle~et igjen, frtsatte mnsats fr a skjule egne til Det er repetisjon av fr- ærlighetgfremfraltmt. VI med de apne sen.dln.gene, limet pa lapper g dels gamle synder g hld sm var tragisk Undertegnede har vært s~erte etter pstdlstnkter.. Jeg satte grapapirramme frsvarsløse mt- sprsettende g viktige tilstede ved nen av stnmler eå hver bunt g Snja skrev utenpå dem. stande~e. Det har vært under etterkrigsppgjøret. presentasjnene g vært Så km Age med flere knvlutter sm skulle ti} pekt pa det nrske flks Det er alt sammen vel vitne til den mistenke- utlandet, nen flere knvlutter skulle ha «C» pa hevntrang. Jeg har ~n dkumentert. Ftntene liggjøring g sjikane sm S!g. Var det nen s"! ha~de fått. ledige hen~er, føle~se av at det er t1l- glitteraturhenvisningene allerede på det stadium sa var ~et strak~ ne ~ gnpe fatt I. Det hele gikk slønngsmtivet sm har ermangegutfyllende.av settes inn. så fabr.. kkmesslg g fint. Jeg nevnte ikke Grete vært viktigst - fr de innhldeternevntavsnittet Fjørtft er fte «be-?g Karin. De satt yed det runde brd g pakket relati~ få frem~tående. Vi m likvidasjnene. Et fr- skyldt» fr å være revisj- apne ~viser, ~ g Age yeide g frankerte. Ja, jeg var pa begge SIder et lett hld sm har ført til nist. Det tar han sikkert skal SI det ~Ikk med liv ~ lyst. Ser du det hele bytte fr dem. At flest mbilisering av Haugean- med str r. Uten dem fr deg? S~Jønner du at VI har str arbeidsglede mulig - ikke minst de ca. erne. Fjørtft har tatt med hadde jrden frtsatt vært av alt VI gjør? Det kan ikke finnes finere gjeng «tyskerarbei- nen av de mest grteske flat. Det har ført til at e~n ss. Hørte du ikke hva jeg sa? Jeg sier det dere» - ble gjrt klar ver (av de kjente). Det var Haugeanerne har tillagt gjerne en gang til. ". at.dehaddeneåhevneg krigens dystre gjerninger ham plitiske standpunkter an fnttkunneutfldeseg,var g viser i likhet med smhanslitterærearbeider ~mg. Fr.en kjempefin gjeng. Like Ildfull, been ekstragevinst. «Kjekt å beretningencfradenførste selvsagt ikke bærer bud m. gelstret g Iyrig. idag, - sm under avisens start ha!>~... tid e~ter den tyske kapi- I hvilken grad dette har fr ver 45 ar Siden. Redaktøren Fjørtft har l tidhgere tulasjn at «Gestapmet- vært belastende fr Kjell bøker 1;>er~ttet m pp- d~r~> var flittig anvendt. Fjørtft, skal jeg ikke ha når feil sm burde vært ppgjøret. Det gjør imidta~tentilkrigengdetsm Savlsst er det brdne kar sagt, men.med den luket brt. Likeledes lertidgdtåsedetpåtrykk ~kjedde etter at den rullet :e~alt. Ille nk, men treffende tittel på denne «NRK-feilene» i prn- fra en sm ikke er persnlig lll~ ver ss. ~an har VIktigst har det vært fr bkimenteerdetåpenbart men bruken de-dem. Jeg berørt. Det gir et lite håp skildre~ ~nkeltskjebner g frfatteren å påvise alle angriperens hensikt. Kan- reagerer gså på «plitiker- m at fremtidige slekter, s~rpht~kkbrtsettfraet brudd på rettergangsreg- skje burde det stått: Opp- sjargngen» hvr det ikke minst våre egne etterhte avsmtt. s~ r~fererer ler, lvanvendelser g gjøret sm aldri tar slutt. stadig heter den eller den kmme re, skal finne nen av «hkvidasjnene» fengslingsfrhld.ensterk Et perspektiv sm strekker TYPE av alt mulig. I de grunnlag fr tvil vis a vis ~andler denne b~ken ~m kritikk av påtalemy~dig- seg langt, nødvendigvis fleste tilfeller heter det den Haugeanske frtlktid~n etter 7. mai. Ind.lg- hetergden.sclvføl~ehghet utver sjefsregisøren, J. best?g enkle~t slike. S.like ning av histrie, juss g nasjnenverdenufysehge sm alle de tilbakevlrkende Chr. Hauges srti. memn-ger, shke Oppgjør. etikk. Tre grunnstener i rlle stre deler av det ~~er bl~ benytt.et med, går FjØ~tft skriver gdt g Meg~t av det v~ finner i plitisk frståelse. n.rsk~ s~mfunnet ble Igjen. FJØ.rtft.fI.nner støtte en.erglsk -sm vanlig. Hans «Oppgjøret» er kjent stff Det kan være frnuftig vi~et mn l med mer eller fr en shk kritikk hs en skildringer i presens er vi fr den sm ble rammet av (Frts. side 5) ~llndre apne øyn~, er :e~ke av våre fremste blitt vant til. Det gir dra- I'T"":""""",:""""",:""""",~~~~~~~... ~~~""",,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,:, apen1;>ar. Han er ærhg g Junstergkulturpersnlig- matikk g driv, men det er;"~~~øa«iiic1.ii~~'~,lriø ~~d~~~:~r~:~r:~n;:;k:~ ~~~?~ t~~~u~~r~~:t~~~ ~~~~ne~~~~lb~~~~~ ~e~ndna~......;...;...;...;..t...t;i... ~... ~3... ~ S ;S... L... IS.. S... N... t;i ~... PI'Q..;.J.l.i0... ~.. ~~J.l.ii SLOJ.l.i.... J.l.i.Li.. ;..;;. ";;";;.i.i