Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Forebygging og brukerbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Forebygging og brukerbehandling"

Transkript

1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Forebygging og brukerbehandling

2 Innholdsfortegnelse Side 1. Sammendrag 3 2. Politiske føringer Arbeidet med planen Kommunalt ansvar 4 3. Rusmiddelpolitiske mål og strategier Nasjonale mål og hovedprioriteringer Bodø kommunes mål 5 Utgiver: Helse- og sosialavdelingen Tekst: Sissel Hoseth - rådgiver Dag-Christer Røberg - rådgiver Henny Aune - oppvekstkoordinator Foto: Cathrin Johansen Grafisk utforming: Cathrin Johansen Helse- og sosialavdelingen Telefon: e-post: Hjemmeside: Postadresse: Bodø kommune Postboks Bodø 4. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen Rusmiddelsituasjonen i Norge Rusmiddelsituasjonen i Bodø kommune 8 5. Rusforebygging i Bodø kommune Innledning Risiko og beskyttelsesfaktorer - tiltak Brukerbehandling - organisering Bodø kommune Helse Nord HRF Brukermedvirkning Brukerbehandling - tiltak Helse Boliger Kommunale tiltak Kommunale tiltak med eksterne 31 samarbeidspartnere 7.3 Dagtilbud NAV Bodø Tilskudd til sosiale formål/rusomsorg i Andre aktører Oversikt - tiltak brukerbehandling Nye tiltak / økonomi Videreutvikling av rusomsorgen i Bodø kommune Samhandlingsreformen Overordnede målsettinger 41 Bystyrets vedtak 44 2

3 1. Sammendrag Ved bystyrets behandling av rusmiddelpolitisk handlingsplan ( PS 08/56) ble det vedtatt å rullere de delene av planen som omhandler forebygging og brukerbehandling etter to år i Bevillingspolitikken er derfor ikke en del av denne rulleringen. Planperioden er foreslått ut fra ønsket om igjen å få bevillingspolitikken inn i planen ved neste rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan. I arbeidet med rulleringen av planen er det vektlagt å gå igjennom tiltakene, og synliggjøre hvordan Bodø kommune arbeider for å ivareta grunnleggende behov, henvisning til behandling, samt rehabilitering og oppfølging for rusavhengige. Videre fremstilles aktuelle forebyggende tiltak som skal bidra til tidlig intervensjon. Det er tatt sikte på å trekke tråder fra en del overordnede statlige/regionale mål og prioriteringer til lokale målsettinger/innsatsområder. Hensikten med planen er å vise hvilke rusforebyggende tiltak som er iverksatt, og hvilke eksisterende brukertiltak som er i Bodø innenfor bolig, oppfølging og rehabilitering, helsetjenester og dagtilbud. Videre synliggjøring av hovedmål og mulige videreutviklingstiltak/ innsatsområder. Samarbeid mellom avdelingene, samt samarbeid med eksterne aktører og ideelle organisasjoner er vektlagt. 2. Politiske føringer Bystyret behandlet rusmiddelpolitisk handlingsplan den (PS 08/56) der de tidligere delplanene for Forebygging (PS 06/161), Brukerbehandling (PS 05/110) og Bevillingspolitikk (PS 04/28) for første gang ble samlet i ett plandokument. I forhold til det videre arbeidet med planen fattet bystyret blant annet følgende vedtak ; Rusmiddelpolitisk handlingsplan legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av en helhetlig ruspolitikk i Bodø kommune. Forebygging skal ikke bare handle om tiltak rettet mot barn men også rettes mot ungdom, unge voksne/studenter og voksne. Et viktig utgangspunkt for arbeidet med forebygging er: Bygging av rusfri ungdomsidentitet og ungdomskultur. Skjerming av barn- og ungdomsmiljøer for påvirkning og kontakt med den voksne ruskulturen. En samlet ruspolitikk må også inneholde tiltak for grupper som er i en tidlig fase av sin rusutvikling, og ikke bare for de med svært sammensatte problemer. Det lages en plan for oppbygging av ny og utnytting av eksisterende kompetanse på rusforebygging og rehabilitering. Rusmiddelpolitisk handlingsplan del 1 og 3 skal rulleres for en ny toårsperiode våren I det videre arbeidet med rullering og oppfølging av planen skal det legges større vekt på en samlet vurdering av hele tiltakskjeden. Som et forarbeid til planen skal alle tiltak som er i gang evalueres, og det skal gjøres en kost/nytte-analyse av dem. Etter et avklaringsmøte mellom komitelederne (Melå/Øien) henspeiler sistnevnte seg først og fremst på samarbeidet med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmmen om botilbudene i Kongensgt. 16 og Junkerveien 49. Dette har vært fulgt opp med egne politiske saker og drøftinger rundt nye avtaler. En gjenomgående evaluering av alle forebyggende- og brukertiltak er ikke gjennomført, men administrasjonen har gjennomgått innholdet og brukergruppene i alle botiltakene som kommunen disponerer. Bystyret ber om egen melding om konsekvenser av omorganisering av rusomsorgen i Bodø knyttet til NAV-reformen, oppretting av Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, samt omlegging av Arbeidsforberedende kompetansesenter. Ut over det som berører temaet i denne plan vil det bli fremlagt en egen politisk referatsak som omhandler NAV Bodø herunder omlegging av Arbeidsforberedende kompetansesenter. Forslag om å vurdere organiseringen av rusarbeidet i kommunen tas opp under pkt.6 i planen. Dette arbeides det videre med i arbeidsgruppe nedsatt av kommunaldirektøren. Dette dokumentet har som siktemål å rullere rusmiddelpolitisk handlingsplan på de områdene som gjelder rusforebygging og brukerbehandling i tråd med bystyrets føringer. 3

4 2.1 Arbeidet med planen Administrasjonens arbeid med rulleringen er blitt organisert som skissert i RS 09/10 høsten Arbeidet avviker fra prosjektorganiseringen ved rulleringen i Gjennom opprettelsen av en mindre arbeidsgruppe som er sammensatt tverretatlig/faglig, med oppnevnt brukerrepresentant fra Ruspolitisk råd, er det gjennom intervjuer søkt råd og innspill til planarbeidet fra eksterne samarbeidspartnere; Rusteamet NLSH, LARiNord, Bodø Fengsel, Politiet, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Tiltak og politiske føringer som berører bolig i denne planen må innarbeides i Boligsosial handlingsplan (PS 06/97) ved rulleringen i Plandokumentet er i oktober sendt ut på høring med høringsfrist 1. november Høringsuttalelsene vil bli samlet og følge den politiske behandlingen i komiteene og bystyret i desember Kommunalt ansvar Kommunalt rusarbeid legger vekt på helhetlig tenkning med forebygging, tidlig oppdagelse og intervensjon, rehabilitering, behandling og skadereduksjon. Arbeidet omfatter alle typer rusmiddelproblemer: alkohol, medikamenter og narkotiske stoffer. Kommunalt rusarbeid er tiltak og tjenester rettet inn mot mennesker med rusrelaterte problemer og konsekvenser av rusmiddelproblemene hos den enkelte og deres pårørende. Kommunene er grunnpilaren i velferdstilbudet og har et omfattende ansvar for tjenester til mennesker med rusrelaterte problemer. Ansvaret følger av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Tjenestene kan omfatte rådgivning og veiledning, støttetiltak, bolig og evt oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før, under og etter opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel. Kommunalt rusarbeid må ta hensyn til at det kan være store variasjoner i den enkeltes rusmiddelproblemer og mestrings- og funksjonsnivå. Noen ruser seg i perioder, andre har en langvarig ruskarriere og kan ha omfattende helsemessige og sosiale vansker og ha behov for bredt sammensatte tjenester. Hovedtyngden av tjenestene til personer med rusmiddelproblemer inngår i de ordinære kommunale tjenestene og finansieres over rammefinansieringen av kommunene. Omfanget av problemer og kompleksiteten i behov hos rusavhengige personer stiller store krav til samordning av tjenester til denne målgruppen. Kommunen har også ansvaret for å gi råd, veiledning og hjelp til vedkommendes familie. 4

5 3. Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål, hovedprioriteringer Opptrappingsplan for rusfeltet omfatter hele rusområdet og inneholder tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Opptrappingsplanen varer ut Gjennom opptrappingsplanen skal rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for. Det rusforebyggende arbeidet skal styrkes, brukerne skal gis økt innflytelse og pårørende, herunder barn og søsken av rusmiddelavhengige skal ivaretas bedre. Politikken på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Det overordnede målet deles i planen opp i fem hovedmål: Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4: Forpliktende samhandling og økt brukerinnflytelse Mål 5: Bedre ivaretakelse av barn og pårørende. I strategisk plan for Helsedirektoratet (IS-1402) fremgår det at rusmiddelarbeidet er nært knyttet til området psykisk helse, spesielt gjennom rusreformen og et tettere samarbeid på tjenestenivå. Langsiktige mål på området er; reduserte sosiale og helsemessige skader av rusmidler gjennom forebygging rusmiddelpolitikk skal være kunnskapsbasert og støtte opp om god folkehelse og gode levekår personer som har eller er i ferd med å utvikle et rusmiddelproblem skal ha tilgang på tjenester av god kvalitet og gis mulighet for sosial inkludering. Tjenester og arbeid med brukerne skal baseres på kunnskap om hvordan tjenester og tiltak virker. Tiltak for dette er å følge utviklingen på rusfeltet og fremme kunnskapsbaserte strategier, bidra til effektive og kunnskapsbaserte forebyggingstiltak, heve kvaliteten og kompetansen på rusfeltet, og sikre god dialog og samarbeid med frivillige organisasjoner. 3.2 Bodø kommunes mål Kommunens overordnede målsettinger fremgår av kommuneplan og i rådmannens årlige forslag til økonomiplan/årsbudsjett som vedtas av bystyret. Det er bystyret som utformer den lokale rusmiddelpolitikken og følgende hovedmålsettinger fremgår av vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan (PS 08/56); Redusere antall barn og unge som får sin oppvekst preget av voksnes risikofylte rusmiddelbruk. Redusere rusatferd som utsetter andre for risiko og skade. Utsette rusdebut for ungdom, redusere helseskade. Å tilby behandling og selvrealiseringsmuligheter samt arbeid og meningsfylte aktiviteter som er tilpasset den enkeltes evne, personlige situasjon og interesser. 5

6 4 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 4.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Drukket, alder første gang, fordelt på drikkesort, Norge Drikkesort År Øl 14,7 14,8 14,8 14,6 14,5 14,4 14,7 15 Vin 15,1 15,2 15,3 15,1 15, ,2 15,6 Brennevin 15,3 15,4 15,3 15, ,2 15,5 Beskrivelse: Gjennomsnittsalder for første gangs bruk av så mye som en flaske øl, en desiliter vin eller en kvart desiliter brennevin i landet som helhet, blant ungdom i alderen år.(sirus 2010) Statusrapporten om rusmiddelsituasjonen i Norge 2006 fra Helse- og omsorgsdepartementet viser at totalforbruket av alkohol i befolkningen økte i 2005 til 6,37 liter ren alkohol per person. Det fremgår også at jenter drikker mer enn gutter. Drukket alkohol Norge Kjønn/alder År Gutter Jenter Alle Beskrivelse: Prosent av ungdom i Norge som har drukket alkohol noen gang fordelt på kjønn og alder (Sirius 2010). Relatert til alkoholmisbruk anslås de totale kostnadene til 18 milliarder pr. år (Gjelsvik 2004). I global sammenheng er alkohol den tredje største risikoen for helsetap, og i industrilandene står alkohol for 9,2% av alle tapte leveår, og er av særlig betydning for hjertesykdom, trafikkulykker, selvmord og brystkreft. Alkohol er i tillegg forbundet med mange sosiale problemer, særlig umotivert eller situasjonsbestemt vold (SIRUS 2003, NOU 2010:3). Det politiske dilemmaet i denne situasjonen er at de mest effektive virkemidlene for å redusere personlige og samfunnsmessige kostnader ved alkoholmisbruk er knyttet til tiltak som berører alle brukere. Tilgjengelighetsbegrensende tiltak som pris, begrenset antall salgs- og skjenkesteder, regulerte åpningstider, vinmonopol, aldersgrenser, tiltak mot promillekjøring, regulering av alkoholreklame, opprettholdelse av rusfrie soner, for eksempel idrettsarrangementer, graviditet, i trafikken og lignende tiltak, viser ubetinget størst forebyggende og skadereduserende effekt. I Norge har det tradisjonelt vært alminnelig oppslutning om en alkoholpolitikk med klare rammer. Det vil si at vanlige folk stiller seg solidarisk med de som berøres av alkoholens negative sider. Konsekvensen av en tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitikk vurderes å være en lav pris å betale for folket, med tanke på den sterke effekten denne alkoholpolitikken har for å forebygge og redusere alkoholrelaterte skader på misbrukeren, og særlig på den uskyldige tredjepart som ektefeller, barn og andre ofre som utsettes for alkoholrelaterte skadevirkninger (Rusmiddelpolitisk strategi og handlingsplan, Bergen kommune ). Nyere forskning har avklart at små mengder av alkohol i svangerskapet kan gi skader på fostret. En undersøkelse gjort i Oslo viste at 40% av de gravide drakk alkohol i løpet av svangerskapet. På denne bakgrunn har regjeringen igangsatt tiltak blant annet i form av modellkommuneforsøket som kommunen deltar i, og som vi kommer tilbake til i kap. 5. Det mangler i alle norske kommuner en oversikt over, samt koordinert innsats i forhold til denne målgruppen. 6

7 Narkotika. Brukt forskjellige stoffer, prosent og totalt Norge Stoff År Cannabis 8,7 12, ,8 14,8 13,4 13,1 10,5 Sniffet 6,5 6,2 5,1 6,7 5,4 6,4 1,7 5,1 Amfetamin o.l stoffer 1,1 2,2 3,7 3,9 3,4 3,5 3,1 2,2 Kokain eller crack 0,3 0,5 1,5 2,5 1,5 1,8 2,2 1,9 LSD 0,4 0,8 1,6 1,8 0,8 0,6 0,7 0,3 Ecstasy 0,3 1,7 2,6 3 2,7 1,9 1,7 1,4 GHB ,6 0,6 0,8 0,7 Heroin o.l. stoffer 0,6 0,6 0,7 0,6 0,4 0,8 0,6 0,4 Tatt stoff med sprøyte 0,3 0,3 1,4 1,6 0,7 0,6 0,4 0,2 Antall respondenter Beskrivelse: Prosent av ungdom i Norge i alderen år som oppgir at de noen gang har brukt forskjellige stoffer. Narkotikaforbruket blant ungdom har vært relativt stabilt de siste årene, om lag 10,5% (2008) av ungdommene (15-20 år) oppgir at de har prøvd cannabis. Omfanget av rusmiddelavhengige som bruker sprøyte er anslått å være 0,2% (2008) og antall dødsfall som skyldes narkotika (overdoser) var i Selv om overdosedødsfallene gikk ned sammenlignet med 2004 er tallet fortsatt for høyt. I 2001 var antallet på 305. Reaksjoner for narkotikaforbrytelser Lov År Totalt Straffeloven Legemiddelloven Beskrivelse: Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser Tabellen viser en nær firedobling av reaksjoner for narkotikaforbrytelser fra 1993 til En måte å lese tabellen på kan være at narkotikabruk har økt kraftig, eller at politi og tollmyndigheter har hatt økt fokus, økt kompetanse og økt samarbeid internasjonalt (Sirius 2010). NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden Regjeringsoppnevnt utvalg for å undersøke mulig svikt i systemer og forløp knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv. Totalt ble 183 personer ofre for drap i perioden. Utvalget har gjennomgått alle de 132 sakene fra perioden som var rettslig avklart. Tilsvarende Verdens helseorganisasjons definisjon anser utvalget ruslidelser som en psykisk lidelse. Utvalget fant at ruslidelser (49 personer), personlighetsforstyrrelser (38 personer) og schizofreni/paranoid psykose (23 personer) var overrepresentert i forhold til befolkningen. En viktig enkeltstående faktor for at alvorlig vold eller drap skjer, er rusmiddelbruk, i første rekke alkohol. Det gjelder drap begått av personer både med og uten psykiske lidelser. Risikofaktorer knyttet til rus er således viet stor plass i utvalgets rapport. Drap kan ikke forklares ut fra en årsaksfaktor alene. Personer med psykiske lidelser er oftere enn friske også bærere av andre risikofaktorer, som at de oftere er unge menn uten arbeid og at de tidligere har opplevd vold (NOU 2010:3). 7

8 4.2 Rusmiddelsituasjonen i Bodø kommune Bodø kommune hadde 1. januar innbyggere. Bodø er en by i vekst, fylkeshovedstad og har et betydelig utdanningsmiljø med høgskole og videregående skoler. En del ungdommer kommer til byen for å gå videregående skole, mens de bor på hybel. Forsvarets aktivitet og personell preger byen, samt at Nordlandssykehuset og fylkesadministrasjonen ligger her. Det er også etablert flyktningemottak i Bodø. Kostratall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Kommunegruppene er laget av SSB og nyttes til å sammenligne egen kommune med andre sammenlignbare kommuner. Bodø kommune er i gruppe 13. Kostra 2009 Netto drift Prioritering Gruppe 13 Bodø Driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Driftsutgifter til råd, veiledning og sos.forebyggende arb. pr. innb år Netto driftsutg. til tilbud til personer med rusprobl. pr. innb år Dekningsgrader Antall Sosialhjelpsmottakere Kommunehelsetjeneste Driftsutg. til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger I forhold til sammenlignbare kommuner bruker Bodø kommune eksempelvis flere ressurser til driftsutgifter i sosialtjenesten og kommunehelsetjenesten enn sammenlignbare kommuner. Forklaring på dette kan være at kommunen driver utstrakt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, samt at en har store utgifter knyttet til enkeltbrukere. Se kommentarer under kap. 7.4, NAV Bodø. Tjenestemottakere i Bodø Tildelingskontorets rusenhet arbeider med rundt 200 brukere. Antall brukere har vært relativt konstant de siste ti årene, der en samlet sett har hatt ca 350 aktive brukere i perioden med rundt 200 aktive brukere til enhver tid. Mange trenger hjelp i en årrekke. Noen er ikke i kontakt med tjenesten i perioder, men kommer tilbake og etterspør tjenester av ulike slag. Dette er i hovedsak brukere som er i behov av omfattende tjenester eller behandling. Om lag en tredjedel av alle registrerte brukere er kvinner. Tilnærmet 50/50 kjønnsfordeling blant personer under 25 år. Rusenheten har øremerket stilling for å arbeide med rusproblematikk for unge under 25 år. Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus hadde pr august 440 brukere, fordelt på 929 vedtakstimer. Det pressiseres at det totale antallet vedtakstimer også innbefatter bistand til kun psykisk helsehjelp. Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Januar August Totalt antall brukere registrert i virksomheten Antall brukere som har tjenesten: Hjemmesykepleie + Miljøarbeid/rus Praktisk bistand Individuell plan Totalt antall vedtakstimer i virksomheten Antall vedtakstimer ordinære hjemmetjenester 743,5 734,3 Kilde: Gerica 8

9 Vedtak om tilbakeholdelser i institusjon uten eget samtykke ( 6.2 i Lov om sosiale tjenester i helse og velferdsforvaltningen) og gravide rusmiddelbrukere ( 6.2.a) gjøres av Fylkesnemda for sosiale saker, der saken fremmes av kommunen. I 1996 var det 18 saker på landsbasis mot 87 i 2009 (SIRUS 2010). Fylkesnemda i Nordland har behandlet om lag en sak pr år fra Bodø kommune siden 1993, med unntak av 2007 der kommunen fremmet 5 saker for nemda. I tillegg gjøres noen akuttvedtak som ikke kommer til drøftingsmøte i nemda, enten på grunn av at brukeren tar i mot frivillig tilbud eller at en kommer fram til annen løsning slik at vilkårene ikke lenger er tilstede. Mørketallene er etter alt å dømme store når det gjelder rusmiddelbruk som går ut over arbeidsforhold, familie og helse. De fleste rusavhengige er ikke i en situasjon der de ber om hjelp for sitt problem. Det er en utfordring for hjelpeapparatet å komme i posisjon til å gi hjelp. Å anslå antall personer med et skadelig forbruk av rusmidler er vanskelig. Det mest pålitelige anslaget er ut fra nasjonale tall. Sikre tall på skadelig rusmiddelbruk foreligger ikke særskilt, men noen anslag av sykehusinnleggelser, vold og drap, osv finnes. Bodø beskrives som en 1% kommune, og slikt sett kan en gå ut fra at Bodø i utgangspunktet har 1% av fenomener som beskrives på nasjonalt nivå. Særlige trekk ved Bodø kommune kan supplere dette bildet (vekstsenter m.v.). Rusmiddelsituasjonen i Bodø preges av forholdsvis lite heroinbruk i forhold til tidligere. Dette skyldes i stor grad satsingen på Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR), der om lag 100 personer i Bodø deltar. LAR kan en få dersom tjenestemottakeren kan dokumentere langvarig opiatdominert misbruk, der andre tiltak ikke har ført fram. I 2008 hadde Bodø 75 personer på LAR og 100 i /3 av LAR-brukere er kvinner. Kommunen fikk statlige prosjektmidler fra 2008 til 2010 til LAR-prosjekt. En stor del av køen er nå tatt ned og antall nye søknader er stabilisert. Det er forholdsmessig flere LAR-brukere i Bodø enn landsgjennomsnittet. I Bodø utskrives relativt stor andel vanedannende medikamenter, sannsynligvis brukt som et strakstiltak av legene i påvente av LAR. Slike medikamenter omsettes også illegalt. Bruk av rusmidler under LAR-behandling er en utfordring, også injisering av metadon. Det er også en del av bildet at mange har fått økt livskvalitet og en bedre helsemessig og sosial hverdag med LAR, samt har blitt inntektssikret. Alkohol er det største problemet i Bodø som ellers i landet, grunnet at et stort antall har et forbruk som skader dem selv eller omgivelsene. Unge får ofte introduksjon til narkotika under alkoholpåvirkning; jo yngre debut med alkohol, jo yngre debut med narkotika. Ved årsskiftet var det ved Prinsen helsestasjon (Lavterskel helsestasjon) i Sjøgata 22 registret totalt 230 brukere av tiltaket. Tilbudet ble da benyttet av 85 etablerte rusavhengige. I tillegg møtte 80 personer for urin- og blodprøvetaking i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Brukerne er i hovedsak mellom 18 og 60 år og 2 av 5 er damer. Kilde: Intern årsmelding

10 Innspill fra intervjuer Alkohol er det største problemet da det er så mange med et forbruk som skader dem selv eller andre. Synlig eksponering av alkohol i butikkene, mens tobakk skal ut (Rusteamet Nordlandssykehuset) Unge gutter med problemer, også tidligere rusproblemer, bruker anabole steroider, økning i straffesaker med vold og utagering (Rusteamet Nordlandssykehuset) Alder på rusavhengige er relativt konstant; de blir ikke yngre og yngre. Jo yngre ved debut på alkohol, jo yngre ved debut på narkotika. Færre ungdommer prøver cannabis, kanskje sammenheng med færre unge røykere. Introduksjon til narkotika skjer som regel under alkoholpåvirkning (Politiet) Kvinner som utad er velfungerende, kan ha et stort alkoholforbruk. Gjerne stort rødvinsforbruk, som ofte ikke blir oppdaget før de havner på hjerteovervåkningen. Får høyt blodtrykk, mage/tarmproblematikk eller andre somatiske lidelser. Det registreres en økning i alkoholbruk for kvinner (Rusteamet Nordlandssykehuset) Mange med misbruksproblematikk klarer å holde dette skjult for arbeidsgiver. Mange forskyver sitt rusproblem fra legalt til illegalt. AKAN kan slå begge veier, ikke alltid positivt i forhold til å få gjort noe med problemet (Rusteamet Nordlandssykehuset) Ikke så mye heroin i markedet nå. Dette tilskrives LAR. Mye illegale legemidler i sirkulasjon, undermarked for metadon, subutex o.a. Man må se på hva som er målet i ruspolitikken; hindre overdoser eller unngå at flere blir rusavhengige (Politiet, Marborg) Benzodiazepiner (valiumpreparater) er mye brukt, samt ukritisk bruk av smertestillende medikamenter i salg (Bodø fengsel) Ungdom bagatelliserer hasjbruk og skadevirkninger. Fare for psykose ved hasjbruk, høyere konsentrasjon av THC nå i forhold til tidligere. Mange ran er utført av ungdommer for å skaffe penger, tøft miljø. Offensiv markedsføring av hasj, gjerne fra asylsøkere. (Politiet) Barnevernet bør ha oppfølging opp til 25 år (Rusteamet) Amfetamin og metamfetamin (svært skadelig sentralstimulerende middel, enda sterkere og mer skadelig enn amfetamin) er en del i bruk, gir fysiske og mentale skader (Bodø fengsel) Kokain på tur inn, spesielt blant folk i høye stillinger med god inntekt, lukkede miljøer (Politiet) Voldtektsdop (Rohypnol ) er på vei inn fra Øst-Europa (Politiet) Mer liberal bruk av alkohol blant folk flest. Rusatferd sammen med barn, også merkbart i familievoldssaker. Mange har hatt en utrygg oppvekst grunnet alkoholbruk i hjemmet (Bodø fengsel) Frislepp av andre rusmidler enn alkohol som debatteres offentlig er ikke gunstig. Tidligere tunge misbrukere kan klare seg godt, men hasj er vanskelig å slutte med (Politiet) Ved overdosedødsfall finner en som regel legemidler, også LAR-preparater (SIRUS ) LAR-preparater og andre legemidler er i illegalt salg (Bodø fengsel) Forebygging for voksne bør fokusere på skjenkepolitikk og tilgjengelighet for alkohol (Frelsesarmeen) Rundt 250 brukere er innom kafeen for rusavhengige, opp til 400 er registrert (Kirkens Bymisjon) 10

11 5. Rusforebygging i Bodø kommune 5.1 Innledning I Bodø kommune er det fokus på at den beste forebygging er å legge til rette for mestring for den enkelte i et folkehelseperspektiv. Det forebyggende arbeidet må være forankret i ledelse og styring og må skje i et tverretatlig og forpliktende samarbeid i det miljøet barn, unge og deres familie er. Forebyggingstiltakene i Bodø kommune er basert på følgende prinsipper: Tidlig intervensjon Lavterskeltilbud Brukermedvirkning Mestring Tverrfaglig samhandling Kommunen baserer sitt rusforebyggende arbeid på sentrale føringer som er basert på kunnskap og forskning. Føringene i veilederen fra Helsedirektoratet Fra Bekymring til handling (IS-1742) er vektlagt og danner bakgrunn for kommunens prioriteringer og fokus i arbeidet. Tidlig intervensjon - begrepsavklaring Fra samtlige departement som har samlet erfaring og forskning på området vektlegges tidlig intervensjon som begrep. I denne sammenhengen betyr det arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Tidlig identifisering avhenger av at personer og fagpersoner som er i kontakt med noen som er i ferd med å utvikle et rusrelatert problem har kunnskap om risikofaktorer og symptomer. Like viktig er det at det handles på grunn av bekymring, og at de ansatte i kommunen vet hva de skal gjøre og hvem de skal henvende seg til. Deretter at riktig innsats blir satt inn og at den enkelte og eventuelt pårørende blir fulgt opp. Hovedsatsingen i kommunens arbeid med tidlig intervensjon har vært kanalisert gjennom arbeidet i tilknytning til familiesentersatsingen. I rapporten Tidlig intervensjon på rusområdet defineres to hovedmål for tidlig intervensjon 1. Å hindre utvikling av avhengighet av alkohol og/eller narkotika 2. Å hindre negative konsekvenser av alkohol og/eller narkotika Videre har Bodø kommune i sitt oppvekstarbeid vektlagt tidlig innsats i forhold til: Alder Tidlig innsats overfor alle uansett alder (primærforebyggende tiltak) Tidlig innsats for de vi bekymrer oss for uansett alder (sekundærforebyggende tiltak) Tidlig innsats til de vi vet trenger spesiell oppfølging hele livet (tertiærforebyggende tiltak) Dette er synliggjort gjennom oppvekstkartet hvor kommunen vektlegger å tilpasse oppvekstsatsingen i forhold til barn og unges behov og tilpasse systemene til de utfordringene de møter. Dette fordrer at de ansatte i de berørte tjenestene må arbeide fleksibelt og mye mer tverrfaglig enn før. 5.2 Risiko og beskyttelsesfaktorer - tiltak Alle mennesker har en sum av både risiko og beskyttelsesfaktorer i sitt liv. Faren for å utvikle et rusproblem er knyttet til den enkeltes samlede livssituasjon. Det er ikke slik at alle personer som er utsatt for risikofaktorer utvikler rusproblemer, så her er det en utfordring i å hjelpe til med den rette balansen av beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer. I veilederen Fra bekymring til handling anbefales det at kommunen benytter seg av forskning på hvilke beskyttelsesfaktorer som kan legge til rette for kommunal regi. Hva gjør vi i forhold til disse risikofaktorene som vi ut fra forskning vet vi bør ha fokus på i Bodø kommune? Hvilke beskyttelsesfaktorer kan vi benytte på bakgrunn av forskning og hva kan kommunen gjøre mer av/ eller anderledes? 11

12 A Tilknytningsevne er viktig - mangler denne er det en risikofaktor i livet i forhold til sjansen for rusmisbruk Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Vår tilknytningsevne dannes i de første månedene av vårt liv. Derfor er gangen fra svangerskapet av viktig. Jordmortjenesten/ fastlegen og helsestasjonens første kontakt er viktig. Kommunen har følgende utviklingstiltak på gang: Modellkommuneforsøket har som mål å fange opp og utvikle en mye tettere oppfølging av gravide som strever med rus og eller psykisk helse. Fokus i modellkommuneforsøket er på langsiktig og systematisk oppfølging av barn 0 6 år av rus og /eller psykisk syke foreldre. Kommunen har utviklet nye rutiner mellom kommune og sykehus, samt mellom jordmor og helsesøster. Det er gjennomført tverrfaglige kurs på temaet for barnevern / barnehage/ helsestasjon /fagteam/pedagogisk psykologisk tjeneste og familiesentrene og BUP. Alle virksomheter i avdeling for oppvekst og kutlru, samt relevante virksomheter i helse- og sosialavdelingen har rapportert antall barn de arbeider med i målgruppen til prosjektledelsen (Registrering av hvor mange barn det er i Bodø av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre). Helsestasjonen/ jordmødrene formidler informasjon til gravide om rus i svangerskapet / informasjon om små barn og rus (folder utdeles). Skolering av jordmødre er gjennomført. På bakgrunn av registreringen av barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre vil det utvikles nye planer. Registreringen skal gjentas årlig for å se om kommunen fanger opp målgruppen og gir støtte og hjelp. Prosjektet Modellkommuneforsøket skal gå fram til 2014 og målet er å lage nye gode oppfølgingssystemer, målrettet på tvers av systemene med forsterket innsats. Det skal også avklares hvilke screeningtester som skal brukes, samt avtalebasert forsterket samarbeid med Nordlandssykehuset. Helsesøstertjenesten styrker hjemmebesøkfrekvens, og oppfølging av barnehagesektoren fortsetter. Barnevernets rolle og erfaringer systematiseres bedre inn i prosjektet. Barn med reguleringsvansker Urolige barn er et prosjekt ved Rønvik familiesenter som skal prøve ut et nyutviklet tiltak overfor spebarn med reguleringsvansker. Formålet med prosjektet er å oppdage tidligere og gi bedre hjelp til barn som strever med uro, dårlig regulering av søvn, gråt og spising. Tiltakene utføres av helsesøster i samarbeid med lege, fysioterapeut og Marte Meo terapeut og retter seg direkte mot samspillet mellom foreldre og barn. På den måten vil det også fokuseres på tilknytning mellom barn og foreldre. Prosjektet vil bli evaluert av kommunepsykolog og en ekstern psykolog i samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk barneklinikk (BUP) Erfaringene vil benyttes til å bedre familiesentrets identifisering og oppfølging av barn med reguleringsvansker. Tiltakene bør etter hvert være tilgjengelig ved hvert familiesenter. 12

13 Kommunepsykolog i avdeling for oppvekst og kultur jobber forebyggende i forhold til barn i risiko og tilbyr oppfølging av gravide, spe- og småbarn (0-6 år) der det er bekymring for barnets fungering, eller der foreldre strever i et slikt omfang at det påvirker foreldrefunskjonen. Tilknytningsproblematikk er en del av arbeidsfeltet. Kommunepsykologen arbeider også systemrettet for å videreutvikle tjenestetilbudet for barn 0-6 år i risiko, med spesielt fokus på tidlig intervensjon. Antall henvisninger til kommunepsykologen har økt betydelig, og det er tidvis sprengt kapasitet. Det vil være viktig å øke denne kapasiteten på sikt, samtidig som grenseoppgangen til BUP gjennomgås med henblikk på avklaring mellom 1. og 2. linjetjenestens rolle og oppgaver. Gjennom familiesentrene får foreldrene tilbud om gratis veiledning over tid uten lang ventetid. Foreldre som er trygge i foreldrerollen er avgjørende i forhold til god tilknytning mellom foreldre og barn. Oppbyggingen av familiesentrene, samt det å gi rask hjelp uten byråkrati i tidlig alder er et godt dokumentert virkemiddel i flere forskningsprosjekt og er anbefalt fra flere departement. Tverrfaglighet og tett oppfølging av gravide rusavhengige; jordmor helsesøster foreldreveileder -rusenheten og fastleger (felles konsultasjoner og nettverksjobbing er under utvikling) Etablering av familiesentre i 5 bydeler med samlokalisert åpen barnehage og helsestasjon. (Anbefalt som modell for samhandling i NOU 22:2009) Avklaring av kartleggingsverktøy som skal brukes, samt å systematisere erfaringene fra tiltakene i samarbeid med NAV/Helseog sosialavdelingen Frivillige lag, foreninger og organisasjoner har også mange gode tilbud på dette feltet, f.eks. Diakonien i Bodø B Noen studier viser at barn med psykiske lidelser har en større risiko for å utvikle rusproblemer i ungdomsalderen Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Kommunepsykolog se punkt A. Arbeider sammen med andre fagpersoner med tidlig identifisering og oppfølging av barn med psykiske vansker. Systematikk i screenings- og kartleggingsinstrumenter, kortere ventetid på konsultasjon og utredning, tettere samarbeid mellom 1. og 2.linjetjenesten i forhold til barn i målgruppen. Prosjektet tidlig innsats. Barnehagene vil det neste året ha fokus på barnehagens egen innsats i forhold til barn vi bekymrer oss om. Ved å ta fatt i disse sakene tidlig vet vi at muligheten for å finne enkle løsninger er større enn hvis sakene vokser deg store. De ansatte skal trenes i å veilede/drøfte bekymring med foreldrene 13

14 Foreldreveiledning Foreldre og ansatte som jobber med barn og unge i Bodø kommune kan melde behov for foreldreveiledning via koordinator ved Rønvik familiesenter. Det vurderes hvilken av de skolerte rådgivere/terapeuter som er mest aktuell i forhold til problematikken i den enkelte familie. Tilbudet er blitt svært godt mottatt og er allerede sprengt på kapasitet, spesielt i forhold til sammensatte og vanskelige saker. Vi vet fra forskning at foreldreveiledning kan være et svært godt tiltak for å styrke tilknytningen mellom foreldre og barn. Zippys venner er et program som det er dokumentert effekt av. Dette programmet brukes i noen skoler for å hjelpe barn til å sette ord på følelsene sine, samt forstå andres reaksjoner. Ung og rus-programmet i ungdomsskolen er et dokumentert virksomt program i forhold til holdninger til rus. Systematisere erfaringene om det virker over tid, Hvem kontakter og ber om hjelp, kan vi gi mer grunnleggende kurs som en vanlig del av virksomheten ved familiesentrene, hva ber foreldrene om hjelp til? Bør andre etater inn for å se på hele familiesituasjonen. Her blir samarbeidet mellom Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, rusenheten Tildelingskontoret, NAV og avdeling for oppvekst og kultur. Tiltak innen samhandlingsreformen må også sees inn i dette arbeidet videre. Avklare hvor og hvem og om dette skal brukes framover. Skal brukes i alle ungdomsskolene. Under prosjektet Ungdom i svevet har Løpsmark skole under utvikling et opplegg som innbefatter blant annet gjennomføring av ung og rus på en flott måte. Prosjektet har et videre mål: Hvordan slippe foreldrene til som ressurs for å ivareta de unge gjennom samarbeid med skole og nærmiljø. En ny måte å jobbe på skole/foreldre/ elever i form av et årshjul er utviklet. Erfaringene fra Løpsmarkprosjektet skal spres til alle skolene gjennom en dagskonferanse i Bodø hvor FAU-lederne og rektorene deltar DUE Der Ungdommen Er er en del av ungdom i svevet, men retter seg mot barnevernsbarn som ikke kan bo hjemme. Tiltaket prøves nå ut i kommunal regi med støtte fra Fylkesmannen i Nordland Tverrfaglige team er opprettet i de fem familiesenterområdene av byen. I disse teamene kan foreldre, ansatte i barnhage, helsestasjon, barnevern, PPT, skole (opp til 12 år) og andre komme og drøfte bekymringer de har rundt barn. Det ble gjennomført en undersøkelse blant foreldrene som bruker teamet, og de er svært fornøyde med tilbudet. Alle har en psykisk helse programmet gjennomføres på ungdomsskolen. Helsesøster hjelper skolene med opplegget ved behov. Dette opplegget er godkjent av forebygging.no som et undervisningsopplegg som virker. Erfaringene fra den kommunale driften skal evalueres, og resultatene skal presenteres for andre kommuner. I de to områdene kommunen ikke har koordinator i familiesentrene er arbeidet vanskeligere, og mindre tilgjengelig. I tillegg er det i varierende grad at BUP deltar i teamene Skolene bruker opplegget i ulik grad. De skolene som har fulgt dette opp slik det anbefales har gode erfaringer. 14

15 C Det er en nær sammenheng mellom rus og psykiske lidelser hos voksne, og barns muligheter for å utvikle det samme. Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Forpliktende rutiner for hva kommunen gjør i forhold til barn vi er bekymret for er utviklet og vedtatt i kommunen. Se Modellkommuneforsøket pkt. A Føre var - prosjektet er Helse Nords satsing på innføring av barneansvarlige i forhold til den nye 10A i Helsepersonelloven barn som pårørende Kommunen deltar prosjektet, og det er opprettet to barneansvarlige i Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus som samarbeider med øvrige tjenester Det har fra statlig hold vært en stor satsing på temaet, mens det har et forbedringspotensiale i fortsettelsen til (i samhandlingsreformens ånd) å lage gode forbindelseslinjer mellom barneansvarlige i kommunen og spesialisthelsetjenesten ut over prosjektperioden. Tirsdagstreffet er et tilbud ved Mørkved familiesenter for de som strever psykisk og deres barn i alderen 0 12 år. Tilbudet har blitt forskningsmessig evaluert og det oppnås gode resultater for barn og voksne. Dette er et tiltak som tilfredsstiller en del av det nye lovkravet om at kommunen skal ha tiltak for barn som pårørende. (Helselovens nye 10A) Fastlegene, sammen med sentrale medarbeidere i kommunen, er skolert på Helselovens 10A. Kommunen har i samarbeid med Nordlandssykehuset utarbeidet et skjema hvor fastlegen skal kartlegge om pasienter som er psykisk syke og /eller strever med rus, har barn de trenger hjelp i forhold til. Skjemaet sendes til kommunal koordinator for barn som pårørende / koordinator ved Mørkved familiesenter som hjelper dem inn i kommunale eller andre instanser. Ansatte ved Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus har og fått opplæring og har tatt skjemaet i bruk. En del praktiske forhold må avklares og sikres da dette skal involvere to avdelinger Helse- og sosialavdelingen/ Avdeling for oppvekst og kultur. Kapasiteten er sprengt og det er inntaksstopp. Ved etablering av nye senter vurderes det lignende tiltak. Foreløpig har ikke fastlegene fått lagt skjemaet inn på sitt datasystem, så henvendelsene går med brev. Noen leger har begynt å benytte dette allerede, og erfaringene fra arbeidet må løftes fram for å se på hvilke evt. tiltak vi må gjøre på bakgrunn av det vi da fanger opp. Dette er nytt og banebrytende arbeid, og vi kobler erfaringene inn mot modellkommuneforsøket som har en bredt sammensatt styringsgruppe. 15

16 På Villa Vekst er hybelstua gått over i drift. Dette tiltaket når hybelungdommen på en god måte, og de ungdommene som sliter psykisk får oppfølging. Det er nå knyttet et mer fast forbindelse mellom utekontakten, kulturkontoret og hybelstua. Tiltaket har svært knappe ressurser dersom ikke Nordland Fylkeskommune ønsker å delta i et avtalebasert forhold til tiltaket. Dette søkes avklart før jul 2010 Felles ansvar er et tilbud for ungdom som har brutt loven, eller befinner seg i utkanten av denne. De gis tett, avtalebasert oppfølging med svært godt resultat (Restorativ justice). Et regionalt tiltak i samarbeid med kommune, konfliktråd og politi. Tilbudet er godt brukt og fungerer etter hensikten. Kapasiteten bør utvides på sikt. D Barn og unge med ADHD-diagnose har fem ganger så stor risiko for bruk av tobakk og rusmidler Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Prosjektet barn med reguleringsvansker se pkt. A. Reguleringsvansker i sped og småbarnsalder er en forløper for vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon senere i livet Økt innsats overfor barn med reguleringsvansker ved alle familiesentrene. Innsatsteamet i skolen består av tre personer som har god kompetanse på barn og unge som strever. Ledelsen ved skolene kan benytte teamet til bedre tilrettelegging og tiltak sammen med foreldre og skole. Det er en overvekt av barn med ADHD representert i de sakene som innsatsteamet jobber med, og brukerorganisasjone er fornøyde med dette tiltaket i forhold til målgruppa. De kan gå inn i klasserommet, og se på om læringssituasjonen kan legges bedre tiltrette, og de kan gi råd til rektor på veien videre med fokus på barnet/ ungdommens behov. Det er avholdt erfaringsseminar for å bedre samordning av BUPavtalen. Det har ført til at rutinene for samhandling mellom BUP og kommunen i forhold til målgruppen er endret. Avtalen skal sikre en bedre samhandling, klarere ansvarslinjer slik at de det gjelder får raskere og bedre hjelp. Avtalen skal nå implementeres. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) har temaet på dagsorden for å sikre god kompetanse i tjenesten. Både i forhold til kartlegging/ utredning/viderehenvisning og det som går på oppfølging og bistand til skolene i form av veiledning/tilrettelegging. Samarbeid med BUP. Familieveiviseren er et prosjekt som ser på hvordan vi kan gjøre hverdagen til denne gruppen barn bedre med mer systematisk og samordnet oppfølging av tiltak og tilbud. Informasjon til brukerne er også en viktig del av prosjektet. Selve prosjektet avsluttes i desember 2010, men før det gjennomføres det en spredningskonferanse. Arbeidet med dette temaet fortsetter også i

17 E Oppdragerrollen spiller inn Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Foreldreveiledning tidlig. Jordmor og helsesøstre skal ta opp tema rus med alle foreldre. Foreldre og ansatte som jobber med barn og unge i Bodø kommune kan melde behov for foreldreveiledning via koordinator på Rønvik familiesenter. Det vurderes hvilken av de skolerte rådgivere/terapeuter som er mest aktuell i forhold til problematikken i den enkelte familie. Tilbudet er blitt svært godt mottatt og er allerede sprengt på kapasitet, spesielt i forhold til sammensatte og vanskelige saker. Vi vet fra forskning at foreldreveiledning kan være et svært godt tiltak for å styrke tilknytningen mellom foreldre og barn. Systematisere erfaringene om det virker over tid, Hvem kontakter og ber om hjelp, kan vi gi mer grunnleggende kurs som en vanlig del av virksomheten ved familiesentrene, hva ber foreldrene om hjelp til? Bør andre etater inn for å se på hele familiesituasjonen? Her blir det samarbeidet mellom Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, Tildelingskontoret, NAV og Avdeling for oppvekst og kultur. Tiltak innen samhandlingsreformen må også sees inn i dette arbeidet videre. Etablering av Tverlandet familiesenter med målgruppe opp til 18 år. Her er kommunen i startgropa for å legge til rette for hjelp og støtte både for unge og deres foresatte. Det må også legges til rette for at det tverrfaglige teamet kan benyttes for barn og unge opp til 18 år. Det mangler en 60% stilling som koordinator for å få senteret på plass Mange unge i risikosonen mangler tydelige eller nære voksne som de kan komme i en god kontakt med. Utekontakten er her en viktig ressurs som mange unge benytter seg av som samtalepartnere og veiledere. De bruker feltarbeid på en metodisk måte å arbeide på, og møter de unge der de er. Dette er oppsøkende arbeid i praksis. Prosjektet Ungdom i Sentrum er et samarbeid mellom utekontakten og kulturkontoret for å fange opp ungdom i Glasshuset som er i risikosonen samt gi dem et tilbud hver mandag som alternativ. Tilbudet er fortsatt under utprøving, men ungdommene sier allerede nå at dette er et flott alternativ til Glasshuset. Det er voksne med dem (En person fra utekontakten som er prosjektmedarbeider finansiert gjennom eksterne midler samt kulturkontorets ulike fagpersoner eller andre). Prosjektet: Oppsøkende arbeid i praksis er en styrking i forhold til rusfeltet i form av penger til en stilling for ett år. Stillingen er tilknyttet Utekontakten. Erfaringene fra prosjektet synliggjøres Kulturkontorets ulike aktiviteter Husene er også viktige voksne i mange unges liv, samt ulike klubber og fritidsaktiviteter for øvrig. 17

18 Løpsmarkprosjektet handler om å styrke foreldrerollen. Se pkt. B Voksne for barn har ulike kurs og aktiviteter i sitt lokallag i Bodø på relevante tema F Skolefaglige vansker, manglende sosial tilpasning, skulk og dropout Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Grunnskoleloven er styrket i forhold til barns arbeidsmiljø. I den forbindelse har bystyret vedtatt at alle skoler skal ha trivselsplaner som omfatter klare regler for hva skolene skal gjøre når mobbing oppstår. Ved forrige års tilsyn fra grunnskolekontoret ble dette temaet gjennomgått i møtet med skolene, og avvik skrevet der dette ikke var på plass. Ved tilsynet i 2010 følges dette opp. De viktigste beskyttelsestiltakene vet vi er de gode tilpassede læringsarenaene som barnehage og skole kan være dersom de møter den enkelte elevs behov på en god måte og legger til rette for læring både av kunnskap, ferdigheter og sosial kompetanse. Skolevegringsprosjektet arbeider med tilbudet til barn og unge som strever med sin sosiale deltakelse (introverte barn, barn med sosial angst og skolevegring) Prosjektet har hatt flere målsettinger/tiltak: 1. Skaffe oversikt over målgruppa (statistikk både kvantitativ og kvalitativ). På bakgrunn av dette så vi i samarbeid med grunnskolene behov for å utarbeide prosedyrer og har laget et informasjonsmaterielle rundt problematisk skolefravær/skolevegring. Brosjyre Når skolefravær bekymrer oss hva gjør vi? 2. Bygge opp en felles forståelsesramme rundt skolevegring og kunnskap i forhold til tiltaksutvikling og gjennomføring i det tverrfaglige samarbeidet. Dette vil styrke den nødvendige samhandlingen gjennom fagdag i kommunen, temamøter, foreldreseminar. 3. Utprøving av alternativt skoletilbud i småskala, samarbeid med Bankgata skole. Oppfølging i forhold til implementeringen av oppfølgings- og samarbeidsrutinene. Spredning av kompetanse. Erfaringene skal systematiseres og gjøres tilgjengelige for skolene, samt andre kommuner. Videreutvikling av samhandlingen mellom 1. linje og spesialisthelsetjenesten i forhold til skolevegringsproblematikk. Videreutvikling av det alternative skoletilbud og videre utprøving av alternative læringsarenaer Gjennom prosjektet har skolene fått økt fokus på fravær og å fange opp tidlig. Prosjektet er i samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrien, og har støtte fra regionsentret for barn og unges psykiske helse i Tromsø. 18

19 Skolene har fått nye prosedyrer for hva de skal gjøre ved skolefravær. Det skal fanges opp og følges opp tidlig. Dersom fraværet fortsetter skal det kobles inn ulike 1. linjetjenester etter behov. Alle lærere har prosedyren lett tilgjengelig og har ansvar for fraværsoppfølging elektronisk og varsling videre ved høyt fravær (klart definert). Erfaringene fra dette skal tas etter en tid for å se om programmet og tiltakene fører til redusert fravær/bedre oppfølging fra skole/hjem sin side når vi bekymrer oss. Vi går ut fra at arbeidet mot fravær i videregående skole starter ved ca 5 årsalderen. Alberthaugen skole er et alternativt skoletilbud for enkelte unge som strever Alternativ læringsarena på Bratten aktivitetspark. Skolene i et samarbeid med Bratten, innsatsteamet og foreldrene kan gi deler av undervisningen på Bratten. Pr. i dag er det en ½ lærerstilling som følger opp på Bratten i nært samarbeid med skolene. Det skal arbeides videre med konkretisering av læringsmål i forbindelse med opplegget, og de gode erfaringene skal spres. Tiltakets videre eksistens vurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen 2010 Karrieresenter etablert for unge som trenges å hjelpes inn i de rette karriereløp ved hjelp av fokus på veiledning og ressurser som den enkelte har. Dette er et samarbeid mellom kommunen, Nordland Fylkeskommune og NAV. En viktig del av dette er også tettere oppfølging mellom forvaltningsnivåene og raskere hjelp. Startet opp høsten Samle erfaringene av tiltaket - får vi flere inn i arbeid eller utdanningsløp? Zippy se punktet B Prosjektet: Bra ungdom starter høsten Et samarbeid mellom Bratten, NAV, og andre aktuelle for å gi arbeidserfaring og veiledning. Prosjekt i innsatsteamet for å fange opp de stille barna som faller utenfor. En helsesøster skal ha et spesielt fokus på de stille barna som strever Vurderes innført i barnehagene Hente ut systemerfaringer høst 2011 Erfaringene samles høst

20 Overgangsfaser er vanskelige for alle Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Overgangsrutiner som er innarbeidet i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid - med særskilt fokus på risikofaktorer Vedlikehold og fokus bør sees på Spesielt: Modellkommuneforsøket se pkt A og C som har spesielt fokus på overganger mellom tjenestetilbud til barn og foreldre Under prosjektet Familieveiviseren er det utarbeidet nye rutiner for målgruppen som trenger ekstra oppfølging Samle erfaringer for om de følges, og at disse fungerer som ønskelig Overgang videregående skole - ut i arbeid Her er det en god del arbeid igjen. Erfaringene fra Karrieresentrene kommer inn her. En arbeidsgruppe på fylkeskommunen ser på dette spørsmålet med tanke på bedre overganger G De normer og holdninger vi får som unge påvirker vårt forbruk Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Bevissthet hos foreldre og andre voksne på egen rusatferd Foreldreveiledning; helsestasjon, barnehage, skole Generell opplysning og kunnskapsformidling Kulturarbeiderne i Husene har fått/og gjennomgått retningslinjene med 0-toleranse for rus i Husene, og hva de skal gjøre dersom rus oppdages I forbindelse med Parkenfestivalen er det etablert fadderordninger Ung og rus. Se punkt C Løpsmarkaprosjektet. Se punkt B Brosjyre utarbeidet og utdeles ved helsestasjonen vedr. rus Bodø kommune gjennomførte en ungdomsundersøkelse i 2005 som viste oss noe om de holdninger de unge hadde til rusmidler. Det ble vedtatt å gjenta undersøkelsen for å se evt. holdningsendringer blant de unge. Dette har ikke blitt gjort på grunn av økonomi Det vurderes nå på sentralt plan å lage en standardisert undersøkelse som kommunesektoren kan gjennomføre. Denne vurderes brukt før en evt. gjentakelse av 2005 undersøkelsen 20

Møteinnkalling. Eldrerådet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 15.11.2010 Tidspunkt: Kl. 12.00 Merk tidspunktet!

Møteinnkalling. Eldrerådet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 15.11.2010 Tidspunkt: Kl. 12.00 Merk tidspunktet! Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Rådhuset Dato: 15.11.2010 Tidspunkt: Kl. 12.00 Merk tidspunktet! Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Eldrerådet, Vibeke Nikolaisen

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan Forebygging og brukerbehandling.

Rusmiddelpolitisk handlingsplan Forebygging og brukerbehandling. Helse- og sosialavdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.10.2010 56464/2010 2010/1743 145 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/11 Eldrerådet 15.11.2010 10/8 Ruspolitisk råd 16.11.2010 10/10 Råd

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplan for rusfeltet Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan

Detaljer

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.

Detaljer

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Forord Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009,

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan

Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan 2017 2020 Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan Sist revidert 04.10.16 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Rullering av planen... 2 2. Ruspolitiske mål og strategier...

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsminister Bent Høie Urbanisering 2015 2030 Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Demografi Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Kommunaldirektør helse- og sosialavd. Innkalling, saksliste og møteprotokoll fra 27.09.2010 ble godkjent.

Kommunaldirektør helse- og sosialavd. Innkalling, saksliste og møteprotokoll fra 27.09.2010 ble godkjent. Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Rådhuset. Blåsalen Dato: 15.11.2010 Tidspunkt: 12:00 14:00. Til stede: Navn Funksjon Repr Vara for Lillian Eck Hansen Leder Einar Brodersen Nestleder Bjørn Hagen

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( )

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Forum for rus og psykisk helse i Vestfold Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Sandro Moe Melgalvis Nettverkssamling rus/psykisk helse i Geiranger 25. mai Rus og

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Oppvekstsatsingen statusrapport

Oppvekstsatsingen statusrapport Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.02.2012 11541/2012 2012/1518 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Komitè for levekår 08.03.2012 Oppvekstsatsingen

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN

SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN 16.09.09 MANDAT Utrede habile og stabile tiltak som ivaretar et helhetlig tilbud, og som gir en rett

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN

SLT HANDLINGSPLAN SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

MODELLKOMMUNEFORSØKET

MODELLKOMMUNEFORSØKET Modellkommuneforsøket Hva har vi oppnådd så langt i prosjektet? Alkohol/ rus i svangerskapet Kartleggingsverktøyet Tweak Veien videre BAKGRUNN FOR SATSNINGEN MODELLKOMMUNEFORSØKET Regjeringens satsning

Detaljer

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid Vedlegg 1 Hovedinnsatsområder tiltaksplan med ansvarsfordeling 1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid 2. Utvikle tjenestene slik at de oppleves som fleksible, tilgjengelige

Detaljer

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter

Detaljer

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud Barn og familie Budsjettseminar 29.9.16 Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud 1 Organisering Barne- og familiesjef Sosialtjenesten i NAV Hadeland Barnevern Pedagogisk psykologisk tjeneste Jordmor

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning

Detaljer

Helhetlig arbeid innen folkehelse og rusforebygging i kommunene. Hvordan skape og videreutvikle gode oppvekstvilkår for barn og unge?

Helhetlig arbeid innen folkehelse og rusforebygging i kommunene. Hvordan skape og videreutvikle gode oppvekstvilkår for barn og unge? Helhetlig arbeid innen folkehelse og rusforebygging i kommunene Hvordan skape og videreutvikle gode oppvekstvilkår for barn og unge? KoRus-Nord: Skjervøy 6. september, 2017 Alkohol forebygging og folkehelse

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Hva har vi gjort og hva har vi kommet fram til Presentasjon Stjørdal 14.10.10 Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Kommuneoverlegen i Midtre

Detaljer

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i notat til Bystyrekomite for helse- og sosialsaker som ble behandlet den 7. februar, ble det

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Evaluering av rusmiddelpolitisk handlingsplan Forebyggende del

Evaluering av rusmiddelpolitisk handlingsplan Forebyggende del Evaluering av rusmiddelpolitisk handlingsplan 2011-2016 Forebyggende del Bodø kommune, OK-avdelingen, november 2015 Innledning I Bodø kommune er det fokus på at den beste forebygging er å legge til rette

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 765.60 - Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Bevilgning for 2016: kr 145 mill. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen: lagt ut på våre hjemmesider: https://www.fylkesmannen.no/oppland/helse-omsorg-ogsosialtjenester/nyheter---helse-og-omsorg/tilskudd-psykologer-i-dekommunale-helse--og-omsorgstjenestene-tilskudd-2016/

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

HVOR KAN JEG FÅ HJELP??? HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord.

Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord. Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord www.korusnord.no www.forebygging.no Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Tromsø 24. november 2009 Bakgrunn Tidlig intervensjon

Detaljer

Mestre hele livet - Regjeringens strategi for psykisk helse Program for folkehelsearbeid i kommunene

Mestre hele livet - Regjeringens strategi for psykisk helse Program for folkehelsearbeid i kommunene Mestre hele livet - Regjeringens strategi for psykisk helse Program for folkehelsearbeid i kommunene Ny strategi fra regjeringen Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022)

Detaljer

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy Del 1- folkehelsearbeid og rusmiddelpolitikk Legane -Delta i planarbeid - Samtaler om rusmiddelbruk med pasienter Politiet - Ansvarlig for å overholde

Detaljer

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens

Detaljer

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.

Detaljer

Barneblikk-satsingen Ålesund

Barneblikk-satsingen Ålesund Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune Rus og psykisk helse Orientering i Hovedutvalget for helse og omsorg 24.04.2017 side 1 Bakgrunn Kommunen har planlagt tjenestetilbudet med bakgrunn i: Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Sammen om

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Lærings- og Mestringssenter samling Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Omfang av rusproblem: Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke De som drikker drikker

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Velkommen. Program for ettermiddagen

Velkommen. Program for ettermiddagen Velkommen Program for ettermiddagen Presentasjon av ulike tilskuddsordninger v/fylkesmannen og Husbanken Mingling spørsmål og kanskje noen svar Vel hjem Informasjonsmøte tilskuddsordninger boligsosialt,

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene. Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund

Program for folkehelsearbeid i kommunene. Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund Program for folkehelsearbeid i kommunene Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund 14.9.2017 Disposisjon 1. Hva er Program for folkehelsearbeid i kommunene, og hvorfor er

Detaljer