Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF"

Transkript

1 Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF Ovdánahttin ja ođasmuhttin psykálaš dearvvašvuođa ja spesialiserejuvvon gárrendilidivššu Finnmárkku Dearvvašvuođas. Delprosjekt: Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark HF Dato: 15. oktober 2013 Utgiver av rapporten er: Arbeidsgruppen for Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark HF

2 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Ordliste/ forklaringer... 5 Sammendrag Innledning Målsetting Arbeidsgruppens sammensetting Arbeidsgruppens arbeidsmåte Dagens TSB tilbud for befolkningen i Finnmark Helse Finnmark HF sitt ansvar innen TSB Akuttfunksjon øyeblikkelig hjelp Vurderingsteamet i Helse Finnmark Tilbud ved Finnmarksklinikken Behandlingsfilosofi og metode Personalressurser tilknyttet Finnmarksklinikken Tilbud ved UNN HF Tilbud ved private rusinstitusjoner som har avtale med Helse Nord Tilbud til psykisk syke og samtidig rusavhengig ved SANKS/DPS- ene Brukerundersøkelse om tilbudet ved Finnmarksklinikken i Helse Finnmark HF Forhold som har betydning for utvikling av TSB tilbudet i Helse Finnmark HF Forventet befolkningsutvikling i Finnmark Rusavhengighet er en folkehelseutfordring TSB tilbud til samiske pasienter Antallet samiske rusavhengige Mulige grunner til at samiske rusavhengige i liten grad søker om hjelp Samhandling Aktuell lovgivning når det gjelder samhandling Forslag til tiltak for å bedre samhandlingen Læring og mestring Kompetanse og kvalitet Kompetansekrav Hvordan rekruttere og beholde spesialister i rus- og avhengighetsmedisin Økonomiske utfordringer knyttet til pasientbehandling utenfor Helse Finnmark Arbeidsgruppens anbefaling om en helhetlig TSB modell i Helse Finnmark HF Veien inn til TSB skal gå via vurderingsteamet i Helse Finnmark HF

3 6.1.1 Organisering og sammensetning av vurderingsteamet Prinsipper for TSB behandling i Helse Finnmark HF Voksenpoliklinikkene innen PHV skal gi tilbud til pasienter med alvorlig rusproblematikk Anbefaling om å etablere et døgnbehandlingstilbud i Alta Videreutvikle TSB tilbudet i Karasjok Finnmàrkku Klinihkka/ Finnmarksklinikken Konklusjon Referanser Vedlegg

4 Forord Arbeidsgruppen har arbeidet med delprosjektet Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark, som er et av 6 delprosjekt i prosjektet Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF. På meget kort tid har arbeidsgruppen svart ut et stort, omfattende og krevende mandat. Arbeidet er gjort i tillegg til det daglige kliniske arbeidet. Arbeidsgruppen er tilfreds med at gruppen er enig i anbefalingene som foreligger og at mandatet er svart ut, på en meget tilfredsstillende måte. Det rettes en stor takk til arbeidsgruppen og sekretariat for et godt utført arbeid. Ruben Sletteng Tromsø, 15. oktober

5 Ordliste/ forklaringer TSB FKL SANKS LAR DPS VPP BUP PHV HOD LEON BEON ROS UNN RIO AA AN NKL VT MINI AUDIT DUDIT ROP : Tverrfaglig spesialisert rusbehandling : Finnmarksklinikken : Samisk Nasjonalt Kompetansesenter : Legemiddel assistert rehabilitering : Distriktspsykiatrisk senter : Voksen psykiatrisk poliklinikk : Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk : Psykisk helsevern : Helse- og omsorgsdepartementet : Lavest effektive omsorgsnivå : Beste effektive omsorgsnivå : Risiko- og sårbaranalyse : Universitetssykehuset Nord-Norge HF : Rusmiddelavhengiges interesse organisasjon : Anonyme alkoholikere : Anonyme narkomane : Nordlandsklinikken : Vurderingsteam : Mini International Neuropsychiatric Interview : Alcohol Use Identification Test, som er et screeningverktøy for å identifisere problemfylt bruk av alkohol siste 12 måneder. Finnes også i en utvidet versjon (AUDIT-E), som også kartlegger motivasjon for rusbehandling. : Drug Use Disorders Identification Test, som er er et selvrapporteringsskjema for identifisering av rusproblemer. Det er utviklet ved Karolinska Sykehuset i Sverige og er oversatt til flere språk. Finnes også i en utvidet versjon (AUDIT-E), som også kartlegger motivasjon for rusbehandling. : Kombinasjonen ruslidelse og psykisk lidelse blir ofte omtalt med begreper som komorbiditet og dobbeldiagnose. Komorbiditet er en generell betegnelse på samtidig tilstedeværelse av to eller flere lidelser, mens begrepet dobbeldiagnose ofte blir brukt om kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. Både komorbiditet og dobbeldiagnose er upresise begreper fordi de ikke sier noe om hvilke sykdommer som blir omtalt. begrepet ruslidelse og psykisk lidelse, eller ROP-lidelse som en samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Selv om det her brukes begrepet ROP-lidelse, har de fleste også somatiske lidelser i tillegg. I ROPretningslinjen brukes begrepene ruslidelse og rusmiddelproblemer i hovedsak om et behandlingstrengende rusmiddelproblem, uten at det nødvendigvis er diagnostisert en avhengighet. 5

6 Sammendrag All rusbehandling skal i utgangspunktet foregå på lavest mulig effektive behandlingsnivå, med kommunehelsetjenesten som det viktigste og laveste nivået. Deretter kan poliklinikk og dagbehandling som neste nivå benyttes. Til sist kan døgnbehandling benyttes. Det bør være en målsetting at hovedvekten av behandling innen TSB i Finnmark på sikt skal være et poliklinisk tilbud. DPS-ene må ta et større ansvar for videre utvikling av spesialisthelsetjenester ved rus- og avhengighetslidelser. Det er meget viktig med en kort vei mellom TSB og psykisk helse, for å unngå brudd i behandlingsforløpet. Samarbeidet mellom TSB og psykisk helse skal styrkes uavhengig av hvordan enhetene er organisert. Studier fra Europa og USA viser at psykiske sykdommer og rusproblemer ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig rusproblemet er, jo høyere er forekomsten av psykiske sykdommer og omvendt. I 2012 var det 127 personer fra Finnmark som fikk TSB/døgnbehandling og 29 fikk LAR behandling ved ruspoliklinikken ved UNN HF. Det ble i liten grad gitt poliklinisk rusbehandling i Helse Finnmark. Vi ser at 72 personer fra Vest-Finnmark fikk døgnbehandling i 2012, mens det var 38 personer fra Midt-Finnmark og 38 personer fra Øst-Finnmark. Dette kan bety at behovet for rusbehandling er noe større i Vest-Finnmark (57 %) enn Midt (12 %)- og Øst Finnmark (31 %) til sammen. I løpet av 2012 forbrukte Finnmarkingene oppholdsdøgn, som var fordelt med ved Finnmarksklinikken, 2156 ved UNN og 5804 oppholdsdøgn ved de private institusjonene. Dette utgjør grovt regnet ca 30 døgnplasser. Når det gjelder pasienter, fikk ca 33 % tilbud ved UNN, ca. 33 % hos private og ca. 33 % ved FKL. Forekomst av rusavhengighet, behov for rusbehandling og befolkningsutviklingen i Finnmark er muligens de viktigste områdene som har betydning for utvikling av tilbudet til rusavhengige i Finnmark. Nasjonalt forventes forekomsten av mennesker med rusavhengighet å øke i årene fremover og utviklingen i folketall vil dominere for dimensjonering av forventet behov. Arbeidsgruppen anbefaler følgende fremtidige tilbud innen TSB : Med bakgrunn i at pasienter fra Finnmark kun blir tilbudt døgnbehandling og i liten grad poliklinikktilbud, er det usikkert hvor mye det har og si for dimensjonering av det fremtidige tilbudet. Døgntilbudet består i dag av 12 døgnplasser, og som er lokalisert til Finnmarksklinikken. Arbeidsgruppen ser at det er behov for døgnbehandling som både er kortvarig og inntil et års behandlingstid. Det fremtidige tilbudet i Helse Finnmark skal være omfattende rehabilitering av rusavhengighet uansett type, herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Tilbudet skal inkludere gjennomføring av straff i institusjon jf. Straffegjennomføringsloven 12. Arbeidsgruppen foreslår en økning fra dagens 12 plasser til 16 plasser, 8 i Alta og 8 i Karasjok. - Etablere 8 TSB plasser i Alta, som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser, som samlokaliseres med psykisk helse for voksne i Alta nye helsesenter i. 8 døgnplasser i Karasjok ved Finnmarksklinikken, en reduksjon fra 12 døgnplasser. Det foreslås at FKL, hovedhuset bygges ut med både for døgnbehandling innen TSB - og PHV (som flyttes fra Lakselv til Karasjok). FKL skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Samlokalisering av TSB og PHV i Alta og Karasjok vil gi mulighet for felles bruk av stabsressurser og felles vaktordning på kveld, natt og i helger. I tillegg kan de bruke felles arealer. 6

7 1 Innledning Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk (TSB) ble opprettet som følge av rusreformen som trådte i kraft 1. januar TSB er en egen sektor innen spesialisthelsetjenesten. Institusjonene i denne sektoren består av både private rustiltak og offentlige behandlingsenheter. TSB omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester. TSB er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, og pasientenes rettigheter går fram av pasient- og brukerrettighetsloven. I arbeidet med Strategisk utviklingsplan i Helse Finnmark ble det i desember 2012 opprettet et delprosjekt som heter Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I den forbindelse er det bestemt å arbeide med satsingsområdet: Modell for et fremtidig tilbud innen TSB i foretaket. Pågående arbeid med prosjektet Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark, har et klart grensesnitt mot strategisk utviklingsplan og arbeidet med modell for et fremtidig tilbud innen TSB i helseforetaket, og vil i det videre arbeidet sees i sammenheng med ovennevnte delprosjekt i Helse Finnmark HF. Det vises til styresak 89/2012 Budsjett og investeringsbudsjett Vedtakets punkt 7 heter det at boligdelen for Finmarksklinikken avventes inntil endelig vedtak knyttet til modell for fremtidig tilbud innen TSB foreligger, jf styresak 71/2012. Sak 71/2012: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) status og utfordringer. Vedtaket i saken ble: 1. Styret i Helse Finnmark tar saken om status og utfordringer knyttet til TSB til orientering 2. Styret ber adm. direktør om å utrede modeller for fremtidig tilbud innen TSB gjennom PROFF Finnmarks-sykehuset, herunder: a) Videreutvikling av TSB tilbud i dagens modell med Finnmarksklinikken som egen avdeling. b) Integrere TSB tilbudet i Samisk Helsepark sammen med tilbudet i DPS Midt Finnmark og spesialistpoliklinikken i Karasjok. c) Flytte døgntilbudet og ruspoliklinikken ved Finnmarksklinikken til Alta Helsesenter. Det forutsettes at TSB-tilbudet til den samiske befolkningen inngår i utredningen. 3. Alle modeller forutsetter at det etableres tilbud som omfatter rusbehandling i samtlige DPS. 4. Styret ber om en gjennomgang av virksomheten ved vurderingsenheten for å sikre en best mulig styring av pasienttilbud og gjestepasientkostnader. 2 Målsetting Å sikre at befolkningen i Finnmark får spesialisthelsetjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som er differensierte, av god kvalitet, likeverdige, tilgjengelige, helhetlige, sammenhengende og som er tilpasset pasientenes behov. Tilbudet til den samiske befolkningen skal vektlegges og ivaretas, gjennom økt kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur. 3 Arbeidsgruppens sammensetting Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: - Ruben Sletteng, psykologspesialist, leder ved UNN HF, avrusing og utredning. Leder av arbeidsgruppen. - Linda Daniloff, RIO - Reidun Boine, DPS Midt/SANKS, familieterapeut 7

8 - Inger Lise Lindberg Bjerknes, leder Finnmarksklinikken - Kristin Jakoba Dahn, DPS Vest-Finnmark, psykologspesialist - Sissel Johnsen, DPS Øst-Finnmark, sosionom - Arnhild Somby, Samisk legeforening - Turid Pedersen, psykiatri- og rustjenesten, Alta kommune - Odd Markussen, NAV, Karasjok kommune Aina Irene Olsen og Ann-Sofie Hellberg har ivaretatt sekretariatsfunksjonen og deltatt i møtene. 3.1 Arbeidsgruppens arbeidsmåte Arbeidsgruppen har hatt 6 møter, både fysiske og på videokonferanse. 4 Dagens TSB tilbud for befolkningen i Finnmark 4.1 Helse Finnmark HF sitt ansvar innen TSB TSB omfatter avrusning, akutt behandling, utredning og spesialisert behandling (poliklinisk eller ved døgninstitusjon), institusjonsplasser der rusmiddelavhengige kan holdes tilbake uten eget samtykke (tvang) og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det vises til det regionale helseforetaket sin hjemmeside for regional oversikt over rusbehandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten samt SIRUS nettside som gir en landsdekkende oversikt over alle tiltak for rusmiddelavhengige (også kommunale tiltak etc.). Helse Finnmark HF har ansvar for å gi poliklinisk behandling, dag- og døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling. Tilbudet kan gis ved enheter internt i foretaket, hos andre offentlige helseforetak, eller hos private avtaleparter. 4.2 Akuttfunksjon øyeblikkelig hjelp Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Dette omfatter også øyeblikkelig hjelp til personer med psykiske lidelser og rusproblemer. I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) heter det at plikten til øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen skal vurderes for psykisk helsefeltet og rusfeltet. Et uklart akuttbegrep i rusfeltet gjør det utfordrende å beskrive grensesnittet mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Gjeldende rett og oppgavefordeling vil være grunnlag for tjenestetilbudet. Man kan samlokalisere tilbud fra spesialisthelsetjenesten og kommunene. En rusakutt må alltid ha et kommunalt element og i størst mulig grad ses i sammenheng med de øvrige øyeblikkelig hjelp - funksjoner i kommunen. De senere årene er det etablert rusakutt- enheter i flere byer. Målet er å øke kapasiteten, hindre brudd i behandlingsforløpet og skape mer helhetlige og sammenhengende tjenester. 4.3 Vurderingsteamet i Helse Finnmark Veien inn i TSB behandling går via Helse Finnmark sitt vurderingsteam eller et annet vurderingsteam, jf. fritt valg av vurderingsenhet i Norge. Henvisninger kan komme fra sosialtjenesten/nav, barneverntjenesten, fastlege / allmennpraktiserende lege, privatpraktiserende legespesialist, lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten, lege i fengselshelsetjenesten eller annet helsepersonell som har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten. 8

9 Vurderingsteamet Rus i Helse Finnmark er lokalisert til Finnmarksklinikken. Teamet består av 4 fagmedlemmer, med 1 psykologspesialist, 1 psykiater som leies inn på timebasis, 1 psykiatrisk sykepleier og 1 fagkonsulent/sosionom. Fagkonsulenten ivaretar også det administrative arbeidet. Det avholdes vurderingsmøte 1 gang i uken og det vurderes mellom 3-5 henvisninger pr. uke. Rettighetsvurderinger ligger på %. Siden april 2013 settes det en estimert dato på behandlingslengde. Det samarbeides til en viss grad med pasient og henviser om hvilket behandlingsnivå og behandlingstilbud/institusjon som kan være det mest hensiktsmessige for pasienten. Vurderingssamtale er et viktig moment for å få til godt samarbeid mellom alle parter samt for å få mer informasjon om pasienten og hvordan hun/han tenker. Slike vurderingssamtaler har vært lite utført de siste to årene. Hele teamet skal i utgangspunktet møtes fysisk men på grunn av lav spesialistdekning, deltar psykiater ofte på telematikk. Det lar seg heller ikke alltid å gjøre at begge spesialistene er til stedet på møtene samtidlig. Møtene avholdes da bare med en spesialist, psykiatrisk sykepleier og sosionom. Arbeidet med henvisninger både før vurdering og etterpå er komplekst, og krever til tider jevnlig dialog med en spesialist. I dag er det vanskelig for fagkonsulenten å få til en kontinuitet i sitt arbeide, da spesialistene ikke alltid er fysisk tilstede. Det blir derfor mange telefonsamtaler og sending av gule lapper i DIPS om pasientene. Noe som kunne vært unngått dersom teammedlemmene jobbet under samme tak. Vurderingsteamet har tidligere vurdert de fleste til døgnopphold men har det siste halvåret hatt mer fokus på poliklinisk behandling. Både som behandling eller som før og/eller etter døgnbehandling. Vurderingsteamet samarbeider tett med FKL, både ruspoliklinikken og døgnavdeling. Vurderingsteamet har god kontroll over ventetider ved FKL, da inntaksansvarlig også er medlem av vurderingsteamet. I 2012 vurderte vurderingsteamet på vegne av Helse Finnmark 170 henvisninger og UNN HF vurderte 82 henvisninger som kom direkte fra henvisere fra Finnmark. Til sammen ble det vurdert 252 henvisninger fra Finnmark i Det var 127 pasienter fra Finnmark som fikk døgnbehandling i 2012, med pasienter som fikk LAR behandling ved UNN er det i alt 156 pasienter. 42 pasienter fikk behandling ved Finnmarksklinikken, 39 ved UNN og 46 pasienter fikk behandling hos private rusinstitusjoner. Vurderingsteamet i Helse Finnmark HF må styrkes med fast tverrfaglig personell, som i tillegg til å spesialisere seg på prioriteringer og vurdering av henvisninger også må bedre samarbeidet med samtlige henvisere i Finnmark, spesielt fastleger. Vurderingsteamet må også samarbeide med DPS-ene i foretaket, PUT, Rusteamet og vurderingsteamene i Helse Nord. 4.4 Tilbud ved Finnmarksklinikken Finnmarksklinikken ligger i Karasjok og er en offentlig rusinstitusjon med tilbud om frivillig døgn- og poliklinisk behandling. FKL er en del av Helse Finnmark HF og er organisert under Klinikk psykisk helsevern og rus. FKL yter tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB). Institusjonen har et spesielt ansvar for å ivareta og utvikle behandlingstilbud til den samiske pasienten. FKLs overordnede mål er å skape nødvendige endringer i pasienten livssituasjon for å muliggjøre at hun/han kan mestre et liv uten rusmidler og et liv med størst mulig grad av livskvalitet ( ). 9

10 I fjor behandlet FKL 42 finnmarkspasienter på døgnenheten med 2808 liggedøgn. Det utgjorde en tredjedel av alle finnmarkinger som mottok TSB døgnbehandling i både offentlig og privat sektor. Totale liggedøgnene for alle pasientene ved FKL utgjorde 3565 liggedøgn med > 90 % belegg. Behandlingstilbudet som gis i Helse Finnmark HF ved FKL er tverrfaglig, men mangler bredde til å være et tilbud til alle TSB-pasienter i Finnmark. Det har over år i hovedsak blitt gitt et behandlingstilbud til pasienter med alkoholavhengig som hoveddiagnose. Utfordringen er knyttet til at FKL ikke behandler pasienter med opiatavhengighet - LAR, liten grad av cannabinoider og sedative/hypnotika jf rapport fra NPR FKL mangler tilbud som avrusning, tilbakeholdelse/tvang eller til ROP pasienter. Disse behandlingstilbudene må derfor kjøpes av private rustiltak og hos UNN HF. Det polikliniske tilbudet har også vært begrenset, og man har hatt vansker med å oppfylle krav til spesialistkompetanse hos de ansatte i poliklinikken. Døgnavdelingen ved FKL har 12 plasser for aldersgruppen 18 år og oppover for både menn og kvinner. I et begrenset omfang kan klinikken ta i mot pasienter til 12-soning, jfr. straffegjennomføringsloven. Avhengigheten kan omfatte narkotiske stoffer, alkohol, vanedannende medikamenter og eventuelt i kombinasjon med psykiske lidelser. FKL gir ikke tilbud til opiatavhengige/lar-behandling, tvang, avrusning og til pasienter med samtidig ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse (RoP-lidelser). Ruspoliklinikken ved FKL er et rustilbud med utredning og behandling av mennesker med rusmiddelavhengighet. I dag er det liten grad av aktivitet ved poliklinikken, og målet er å øke aktiviteten. Poliklinikken er desentralisert og telematikk/videokonferanse benyttes for å gjennomføre samtaler. Ruspoliklinikken kommer i tillegg til polikliniske tjenester utført ved DPS`ene i foretaket. Poliklinikken har ett årsverk som består av sykepleier 80 % og sosionom 20 %. I tillegg innleies en psykiater på timebasis og psykologspesialisten ved FKL jobber i poliklinikken. Det gis lite poliklinisk behandling av TSB pasienter, og det er for stort fokus på døgnbehandling i Helse Finnmark HF. Om lag 60 prosent av landets pasienter som mottar tverrfaglig spesialisert behandling, behandles poliklinisk og 40 prosent får døgnbehandling. TSB pasienter fra Finnmark får i hovedsak døgnbehandling, jfr. data ekstrahert fra DIPS. Arbeidsgruppen har valgt å ikke ta stilling til poliklinikkens organisering og videre fremtid. Dette fordi de er liten aktivitet og liten stillingsressurs til arbeidet. Spørsmålet som kan stilles er om dette er å betrakte som en poliklinikk. Klinikkleder og hennes ledergruppe bør ta stilling til spørsmålet Behandlingsfilosofi og metode Filosofien baseres seg på at en betrakter rusproblemer som problemer som arter seg forskjellig fra individ til individ. Behandlingen er individrettet ut i fra den enkeltes behov, ressurser, forutsetninger og problemer. Rusproblematikk er ofte sammenvevd med andre problemer som for eksempel ulike sykdommer, psykiske problemer og forskjellige typer sosial problematikk i forhold til familie, arbeidsliv, økonomi med mer. Tilbudet til pasienten: Kartlegging/utredning i 2 uker Gruppebehandling i 8 uker Individuelle samtaler Samtaler med psykologspesialist, lege og/eller psykiater Samarbeid med hjemkommunen 10

11 Undervisning Fysisk aktivitet Ettervern re-opphold Personalressurser tilknyttet Finnmarksklinikken Det er totalt 22,3 stillingshjemler (årsverk), hvorav 20,65 er besatt og fordelt på døgnavdelingen, poliklinikken og vurderingsteamet rus. Det er 1 psykologspesialist i 100 %, 1 overlege i 35 % stilling, 1 psykiater (på timebasis), 9 sykepleiere, 3 sosionomer, 1 vernepleier, 1 førstekonsulent, 3 miljøarbeidere i ulike stillingsgrader, kjøkkensjef 100 %, kokk 50 %, vaktmester 50 % og renholder 80 %. Noen av de ansatte jobber både på døgn avdelingen, i poliklinikken og i vurderingsteamet. FKL har 10 samisktalende helsepersonell. Spesialistressursene er fordelt slik på enhetene: psykologspesialisten jobber på døgn, i poliklinikken og i vurderingsteamet. Overlegen jobber på døgnavdelingen og psykiateren jobber i både vurderingsteamet og i poliklinikken. De ubesatte stillingene er psykolog i full stilling og overlege i resterende 65 % stilling. FKL har over lang tid hatt en utfording med å rekruttere spesialister. I miljøet er det 10 ansatte fordelt på fagkompetanse som sykepleier, sosionom, vernepleier, hjelpepleier, omsorgsarbeider og assistenter. De går 2-delt turnus og jobber hver tredje helg. Det er 2 ansatte i hver sin 60 % nattevaktstilling med sovende natt fra kl De jobber en uke og har fri en uke. 4.5 Tilbud ved UNN HF Rus og spesialpsykiatrisk klinikk har virksomhet innenfor fagområdene rusbehandling, ROP - lidelser og alders- og sikkerhetspsykiatri. Klinikken består av 4 kliniske avdelinger og to kompetansesentre. Virksomheten er lokalisert i Tromsø og Narvik. Tvang/tilbakeholdelse er fordelt på flere avdelinger, og i løpet av 2012 var 3 pasienter fra Finnmark innlagt etter 10-2 i Helse og omsorgstjenesteloven. Avrusning og utredning har 10 plasser for rusmiddelavhengige personer over 18 år. Tilbudet omfatter avrusning, avgiftning, abstinensbehandling, skjerming, stabilisering og medikament nedtrapping eller -justering. I 2012 ble 16 finnmarkinger avruset ved UNN sine 2 avrusningsavdelinger. 10 personer i Tromsø og 6 personer ved Nordlandsklinikken i Narvik. Samlet liggedøgn var 486, noe som utgjør 2 sengeplasser. Færingen tilbyr rusbehandling til personer over 18 år med narkotika- og/ eller blandingsmisbruk. Færingen har 15 behandlingsplasser for kvinner og menn fordelt på separate fløyer. Behandlingen er individuelt tilpasset med en varighet på inntil 6 måneder og med en behandlingsfilosofi der fellesskapet er en viktig endringsagent. Det er oftest yngre pasienter opp til 35 år som profiterer på behandlingen her, og som ofte trenger både rehabilitering og habilitering. 5 pasienter fra Finnmark fikk behandling ved Færingen i fjor med 379 liggedøgn til sammen. ReStart er et TSB tilbud med 12 døgnplasser, samt dag- og poliklinisk behandling. De tilbyr utredning og behandling for voksne personer med rusmiddelavhengighet - primært alkohol og blandingsmisbruk, samt tileggsproblematikk som for eksempel psykiske problemer. ReStart og FKL gir tilbud til samme målgruppe. 9 finnmarkinger ble behandlet her i fjor, noe som utgjorde 768 liggedøgn. 11

12 Nordlandsklinikken (NKL) i Narvik har plass til 30 pasienter på enerom fordelt på 8 senger på avrusning og 22 senger på døgnavdelingen. NKL gir tilbud til både kvinner og menn over 18 år som trenger hjelp med ulike typer rusproblemer som alkohol- narkotikaavhengighet, medikamentblandingsmisbruk og LAR-pasienter. I 2012 var 9 finnmarkinger her på døgnbehandling og 6 pasienter var på avrusningsenheten. De 9 pasientene hadde samlet liggedøgn på 523 dager. FKL, NKL og ReStart tilbyr behandling til samme målgruppe. Ruspoliklinkken gir tilbud om poliklinsk rusbehandling. Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) er en del av tilbudet på ruspoliklinikken. Poliklinikken har et regionalt ansvar for LAR som blant annet innebærer LAR behandling for opiatavhengige fra hele Finnmark. I 2012 var det 29 LAR-pasienter med hjemkommune i Finnmark. Ruspoliklinikken arbeider med fagutvikling og har oppdrag knyttet til veiledning og kompetanseutvikling til blant annet DPS- ene i Helse Finnmark. Kompetansesenter rus - Nord-Norge (KoRus-Nord) i Narvik er organisatorisk tilknyttet Rus og spesialpsykiatrisk klinikk ved UNN, og er ett av syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet i Norge som arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Nord sin primære rolle er å styrke praksisfeltet innen rus. KoRus-Nord har både nasjonale og regionale oppgaver (Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard). Deres oppgaver er å gi råd og veiledning, kompetanseutvikling og undervisning, fagutvikling og formidling, samt utvikling og drift av nasjonale nettjenester. 4.6 Tilbud ved private rusinstitusjoner som har avtale med Helse Nord Helse Nord RHF har avtaler om kjøp av tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Til sammen omfatter avtalene 66 døgnplasser fordelt slik: Sigma Nord 42 plasser Manifestsenteret 3 plasser Kirkens Bymisjon, Veslelien 4 plasser Fossumkollektivet 17 plasser Avtalene gjelder for perioden 27.april april 2016 med mulighet for 1 års forlengelse. Sigma Nord og Fossumkollektivet er de institusjonene som fikk fornyet sin rammeavtale med Helse Nord. Avtalene er fordelt på følgende områder: o Omfattende rehabilitering av rusavhengighet uansett type, inntil 6 mnd. Herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Tilbudet skal inkludere gjennomføring av straff i institusjon jf. Straffegjennomføringsloven 12. Sigma Nord 20 plasser og Fossumkollektivet 8 plasser. o Omfattende rehabilitering for rusavhengighet uansett type, inntil 12 mnd. Herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Tilbudet skal inkludere gjennomføring av straff i institusjon jf. Straffegjennomføringsloven 12. Sigma Nord - bredde i tilbud/pasientgruppe, 4 plasser, Fossumkollektivet - yngre til 25 år, 5 plasser, Kirkens Bymisjon Veslelien - særlig tverrfaglig tilnærming, 4 plasser, Manifestsenteret - særlig ROP - pasienter, 3 plasser. o Sammensatt alvorlig avrusning. Sigma Nord 3 plasser. o Tilpasset individuell behandling inntil 6 mnd. for omfattende rehabilitering/habilitering - primært for pasientgruppen år. Fossumkollektivet 4 plasser. 12

13 4.7 Tilbud til psykisk syke og samtidig rusavhengig ved SANKS/DPS- ene DPS`ene må ta et større ansvar for videre utvikling av spesialisthelsetjenester ved rus- og avhengighetslidelser. Studier fra Europa og USA viser at psykiske sykdommer og rusproblemer ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig rusproblemet er, jo høyere er forekomsten av psykiske sykdommer og omvendt. Personer med narkotikaavhengighet har høyere forekomst av psykisk sykdom enn personer med alkoholavhengighet. Personer med schizofreni og bipolar sykdom har en spesielt høy forekomst av rusproblemer. Felles for DPS Øst-Finnmark. Saker med omfattende rus- og psykiatriproblematikk drøftes på fellesinntak DPS Øst, og saker fordeles mellom de ulike enhetene; døgnavdelingen, VPP og akutt ambulant team. Henvisninger om bestilling av ADHD utredninger av pasienter med pågående/aktiv rusproblematikk blir avvist og sendt tilbake til henviser. Forholder seg til prioriteringsveileder IS-2043 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved vurdering av henvisninger med overveiende rusproblematikk. Rus blir oftest vurdert som en bi-diagnose der psykiske symptomer tydelig har startet sykdomsutvikling. Felles for DPS Midt-Finnmark/SANKS. Alle henvisninger om rusproblematikk behandles på inntaks råd, og vurderes til hvilken avdeling pasienten skal behandles (akutt, døgn avdeling eller på VPP). Forholder seg til prioriteringsveileder IS-2043 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved vurdering av henvisninger. Pasienten tas inn, det skrives anamnese og lages en behandlings plan. Pasienten kan viderehenvises men i prinsippet vil pasienten bli utredet på DPS. De siste 5 årene, det vil si fra januar 2009 frem til oktober 2013 er det henvist 90 pasienter med rusdiagnose som hoveddiagnose. DPS Vest Finnmark, Døgnavdelingen Alta. Rusproblematikk som henvisningsårsak tas inn og viderehenvises. Dersom rusproblematikk oppdages under innleggelsen settes det i gang tiltak i forhold til det ved behov og/eller ønske fra pasienten. Det brukes standardiserte kartleggingsverktøy som AUDIT, AUDIT-E, DUDIT og DUDIT-E. Spesialistene setter diagnoser og behandlingsforløpet drøftes i det tverrfaglige teamet. Noen ansatte har videreutdanning innenfor rus og psykisk helse. Samisk Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) i Karasjok gir tilbud til ungdom og unge voksne i alderen 15 til 30 år. PUT gir tilbud til de som sliter med avhengighetsproblematikk som alkohol, narkotika, spilleavhengighet, nettmisbruk og selvmordsproblematikk. De gir forebyggende hjelp ved depressive symptomer, angst og rus. Tilbudet gjelder all ungdom/unge voksne i kommunene Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana og Nesseby. I tillegg kan all samisk ungdom/unge voksne i resten av Finnmark og Norge for øvrig få tilbud av PUT. Pasienten kan selv direkte ta kontakt via telefon eller brev. Tilbudet er gratis og ungdom. Det tilbys hjelp ved behov innen 24 timer. Teamet består av 5 ansatte fordelt på 2 psykologer, 1 psykiater, 1 psykiatrisk sykepleier (også enhetsleder) og 1 sosionom. Teamet har kontorsted Karasjok og i tillegg ambulerer de til de ulike kommunene presentert over, hvor konsultasjonene foregår hos lokale samarbeidspartnere. Aktiviteten for 2012 ser slik ut: 59 henvisninger og 913 konsultasjoner for samtlige pasienter. Henvisningen vurderes i felles inntaksteam (psykiatere og psykologspesialister i avdeling barn/unge- SANKS) ukentlig, og blir rettighetsvurdert på lik linje med andre pasienter etter 13

14 prioriteringsveilederen for barn/unge og voksne. I SANKS avdeling barn og unge er det ingen som har spesialistkompetanse på rusfeltet. Rusproblematikk/skadelig rusbruk kartlegges i anamneser, samtaler, kliniske vurderinger og ruskartlegging som AUDIT, DUDIT, MINI. PUT har få pasienter med rusdiagnose som hoveddiagnose. De vanligste hoveddiagnosene er innenfor affektive lidelser, nevrotiske lidelser, utviklingsforstyrrelser og søvnforstyrrelser. VPP`ene i Hammerfest, Alta, Lakselv, Tana og Kirkenes forholder seg til prioriteringsveileder IS Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved vurdering av henvisninger med overveiende rusproblematikk. Vurderingen skjer på inntaksmøter. Alle VPP`er unntatt VPP i Lakselv har ansatte med spesialisert ruskompetanse. Flere ansatte har videreutdanning innen rus og/eller psykiatri. Samt på noen poliklinikker har et fåtall spesialister rus som spesial felt. Rus kartlegges både ved klinisk intervju, rusanamnese, og ved behov med screening som AUDIT, DUDIT og MINI. Det kartlegges tidligere og nåværende rushistorikk og evt. tidligere behandlinger - poliklinisk / institusjonsopphold. Noen VPP`er foretar også vurderinger av funksjon, familie- og relasjon, suicid og kognitiv utredning. Praksis knyttet til diagnostisering - ICD 10 Avhengighetssyndrom - diagnostiske retningslinjer. Substansmisbruk / avhengighet (narkotiske stoffer og alkoholavhengighet / misbruk). Diagnostisering gjøres av spesialist, og det blir drøftet i diagnosemøte i tverrfaglige team. Et fåtall pasienter har rusdiagnose som hoveddiagnose, som eksempel er det i dag 2 pasienter med ruslidelse som hoveddiagnose ved VPP Kirkenes. Til tross for at det ser ut til at pasienter med ruslidelser mottar behandling ved VPP ene i Finnmark, registreres det ikke som poliklinisk aktivitet innenfor fagområdet rus. Det er ikke kartlagt årsakene til dette, men journalsystemet tillater ikke at man velger 2 hoveddiagnoser i ett og samme behandlingsforløp, og VPP ene rapporterer at psykisk lidelse oftest blir valgt som hoveddiagnose. Rusteamet Alta Er organisatorisk tilknyttet VPP i Alta. De tilbyr behandling til målgruppen fra under 18 med mistanke eller kjent rusproblematikk, kroniske rusmisbrukere med akutt forverring av symptomtrykk av tidligere psykisk lidelse som ikke er vurdert til å trenge akutt innleggelse på sykehus, kroniske rusmiddelmisbrukere med klar forverring av rusbruk og pårørende i krise pga. rusbruk i nære relasjoner Rusteamet forholder seg til prioriteringsveileder IS-2043 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved vurdering av henvisninger med overveiende rusproblematikk. Vurdering av henvisninger skjer på inntaksmøter sammen med VPP i Alta. Kartlegging av rusproblematikk og praksis knyttet til diagnostisering gjøres på samme måte og med samme kartleggingsverktøy som på VPP`ene. Rusteamet har rusmodulen i DIPS, hvor alle rusmidler som er brukt innen en viss dato registreres. Rusteamet består av en psykiater i 20 % stilling, to psykologer og to sosionomer i fulle stillinger. Begge sosionomene i rusteamet har videreutdanning i rus og psykiske lidelser, og psykiater har erfaring med ROP pasienter. 14

15 4.8 Brukerundersøkelse om tilbudet ved Finnmarksklinikken i Helse Finnmark HF En av oppgavene i mandatet var å gjennomføre en brukerundersøkelse blant henvisere i aktuelle kommuner. Arbeidsgruppen TSB modell har vært ansvarlige for planlegging, koordineringen av datainnsamlingen og sammenstilling av resultater. Brukerundersøkelse ble gjennomført i 2 omganger i alle Finnmarkskommuner, begrenset til aktuelle henvisere av pasienter til rusbehandling som, ansatte innen NAV kontorer/sosialtjenester og alle fastleger og allmennpraktiserende leger. Se vedlagte rapport. Første gjennomføring av undersøkelsen ble gjort i perioden til alle registrerte navngitte henvisere innen NAV kontorer/sosialtjenester (39), alle kommunale postmottak med informasjon om å videreformidle undersøkelsen til aktuelle henvisere i egen kommune, samt til flere kontaktpersoner innenfor legetjenesten i Finnmark. Grunnet lite respons fra legene besluttet arbeidsgruppen å gjennomføre ny undersøkelsesrunde blant alle kommunale leger. I perioden ble undersøkelsen derfor på nytt sendt ut til alle fastleger og allmennpraktiserende leger som var tilgjengelige på undersøkelsestidspunktet, 97 i alt. Totalt har 136 henvisere innen NAV/sosialtjenester og fastleger/ allmennpraktiserende fått tilsendt questback/spørreskjema og slik blitt invitert til å delta i undersøkelsen. I forkant av den første undersøkelsen ble alle kommuner ved de aktuelle instanser; NAV kontorer/sosialtjenester og legesenter kontaktet for informasjon om undersøkelsen og innhenting av navn og direkte mail adresser til alle henvisere med henvisningsmyndighet/rett til rusbehandling. Det resulterte i et utvalg på 39 ansatte på NAV kontorer/ sosialtjenester og 97 leger. I de tjenester/legekontor hvor henvisere ikke hadde mail adresser på jobb, ble det avtalt med navngitte kontaktpersoner (legesekretærer, og lignende) at de tok ansvar for å videreformidle spørreundersøkelsen til henviserne. Samtidig ble også informasjon om undersøkelsen publisert elektronisk på legesida under Nasjonalt kunnskapssenter bidro med mal til spørreskjemaet. Teknisk utforming /tilpassing av Questback spørreskjemaet til denne undersøkelsen ble gjort ved hjelp av Helse Nord RHF. Før utsendelse av skjema ved 2. undersøkelsesrunde ble spørreskjemaets oppsett endret/forenklet noe etter tilbakemeldinger fra henvisere om uklarheter/utydelighet ved enkelte spørsmål. Endringer ble gjennomført slik at de henvisere som ikke har erfaringer med å henvise til Finnmarksklinikken (FKL), unngikk å svare på unødige spørsmål om kvalitet, kompetanse, stabilitet, samarbeid, osv. I tillegg ble det lagt inn ekstra svaralternativ vet ikke til enkelte av spørsmålene. Spørsmålene forble derimot de samme i antall og innhold. Svarprosent på 29,5 % av henvisere til rusbehandling i Finnmarkskommunene vurderes for lite til å gi entydig og riktig statistisk bildet av kommunale henviseres erfaringer og vurderinger av TSB tilbud ved Finnmarksklinikken. Resultatene fra undersøkelsen må tolkes med varsomhet og bør ikke alene brukes som grunnlag for viktige beslutninger. På tross av den lave svarprosenten har vi valgt å rapportere resultatene fra undersøkelsen. Vi kan ikke vite om svarene er representative for hele gruppen av henvisere til TSB, men ved å fremstille resultatene her, gir vi i hvert fall en oversikt over de tilbakemeldingene vi fikk gjennom undersøkelsen. Disse gir nyttig informasjon om hvilke erfaringer henvisere i eget fylke har med dagens eneste TSB tilbud som tilbys våre felles pasienter. Den kan også gi nyttige innspill til prosessen med ny organisering av klinikk psykisk helsevern og rus og innhold i framtidig TBS tilbud i 15

16 Finnmark. Blant annet ved å gi et diskusjonsgrunnlag for hvilket nivå framtidig TSB-tilbud skal ha på områder som kvalitet, stabilitet, epikrisetid, tilgjengelighet, kompetanse, osv. Det kan også gjelde for å drøfte hva er akseptable nivåer på blant annet feilbehandlinger, eller for å avklare mulige forventninger fra befolkning, pasienter, interne og eksterne samarbeidspartnere i forhold til behandlingsmetoder og innhold i tilbud. Fagfolk i kommunene er de som best kjenner pasientene med rusavhengighet, og har den mest utfordrende jobben i det daglige med pasientene, fra motivering, iverksetting og koordinering av behandlingstiltak, og oppfølging og ettervernstilbud etter institusjonsbehandling. Behandling i institusjon er ofte et viktig ledd i langvarig behandlingsforløp for disse pasientene. Henvisere og andre ansatte i kommunene er derfor ofte langt på vei avhengige av at spesialisthelsetjenestens ulike tilbud fungerer når behovet for behandling i institusjon eller råd- og veiledning av kompetente fagfolk i kompliserte saker er tilstede. Tilbakemeldingene fra henvisere som har deltatt i undersøkelsen antyder at dagens TBS tilbud ved FKL fungerer bra på flere områder, i forhold til internt samarbeid, tar henviseres vurderinger av pasientens lidelser på alvor, oppleves å ha hatt en positiv utvikling av tilbud de siste år, lite feilbehandlinger, osv. FKL ser også ut til å ha noe troverdighet blant henviserne som har valgt å delta i undersøkelsen, ut fra at mange henvisere velger å henvise sine pasienter til behandling til FKL. Resultatene antyder også at FKL har utfordringer på flere områder. Utfordringene synes å være spesielt knyttet til: o o o o o o o Det er behov for gode saksbehandlingsrutiner/begrunnelser for avvisninger av henvisninger. Avklare tidsperspektiv for oppstart av behandling etter innleggelse/mottak, behandlingsforløp under innleggelser, samt råd - og veiledninger for videre oppfølging ved utskrivelser Tilgjengelige for informasjon om kompetanse og behandlingstilbud. Gi mer opplæring og dialog med samarbeidspartnere gjennom fagdager og å gi råd- og veiledning i akutte situasjoner. Overraskende mange henvisere har lite kunnskaper om tilbudet ved FKL. Sikre stabilitet i fagstillinger og kvalitet i innhold og bredde av behandlingstilbud som gis tettere samarbeid med henvisere og andre aktuelle instanser i kommunene som jobber med pasientene. Gi raskere utsending av epikriser og bedre kvalitet på innhold i epikriser med blant annet tydeligere vurderinger og planer for pasientenes oppfølgingsbehov etter utskriving. Gi tydeligere informasjon om samisk spesialkompetanse og innhold i behandlingstilbud til samiske pasienter. Det vises også til Kunnskapssenterets netteside, fra andre brukerundersøkelser om hvordan pasienter ved institusjoner innen rusbehandling. Pasientene opplever at de blir møtt med respekt. De er lite tilfreds med behandlingen av psykiske og fysiske plager. I en annen pilotundersøkelse fra Kunnskapssenteret vises det også til at pasientene ikke var tilfredse med tilgangen på psykolog ved institusjonen. Et av de spørsmålene som kom dårligst ut, gjaldt hjelp med psykiske plager. Også i kvalitative intervjuer uttrykte pasientene sterkt ønske om å få kartlagt psykisk diagnose og bli behandlet for psykiske plager. Noen sa at de heller ønsket å bli lagt inn på en institusjon innen psykisk helsevern fordi de regnet med å få bedre hjelp der enn ved en rusinstitusjon. 16

17 5 Forhold som har betydning for utvikling av TSB tilbudet i Helse Finnmark HF Forekomst av rusavhengighet, behov for rusbehandling og befolkningsutviklingen i Finnmark er muligens de viktigste områdene som har betydning for utvikling av tilbudet til rusavhengige i Finnmark. Nasjonalt forventes forekomsten av mennesker med rusavhengighet å øke i årene fremover og utviklingen i folketall vil dominere for dimensjonering av forventet behov. Det er mange andre forhold som er knyttet til TSB behandling og utvikling av tilbud til Finnmarks befolkning. Mennesker med rusproblemer er ulike som befolkningen ellers. Behovet for hjelp og støtte varierer mye, både individuelt, mellom aldersgrupper og når det gjelder tilleggsproblemer. Mange har moderate til alvorlige rusproblemer og trenger sammensatt og samtidig hjelp fra en rekke tjenester over flere år. 5.1 Forventet befolkningsutvikling i Finnmark Tall fra SSB i juli 2013 viser at Finnmark nærmer seg innbyggere. Økningen skyldes i hovedsak innvandring. Det er viktig å ha i tankene at befolkningsfremskrivninger alltid er forbundet med usikkerhet. I følge mellomalternativet til SSB sine fremskrivninger, ser vi at befolkningen frem mot 2040 stiger mest i de tre største byene i Finnmark. Alta som vil ha ca innbyggere, Hammerfest ca innbyggere og Sør-Varanger over innbyggere. Det er viktig å merke seg at aldersgruppen mellom vil ha en nedgang frem mot 2030 og 2040 for alle kommuner i Finnmark. Dette har betydning for forbruk av tjenester innen TSB. Nasjonale tall viser at gjennomsnittlig alder for en TSB pasient er 39 år, det samme gjelder for Finnmark. Se vedlagte oversikt over SSB sin befolkningsfremskriving. 5.2 Rusavhengighet er en folkehelseutfordring Nasjonalt ser vi at i løpet av de siste 20 årene er det iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og redusere rusproblemene i samfunnet. Det gjenstår likevel mange utfordringer. Utfordringene innen rus- og psykisk helse vil gjelde pasientgrupper med problemer knyttet til rusavhengighet, angst og depresjon. Økningen i alkoholkonsumet med særlig økning i den voksne delen av befolkningen, blant kvinner og eldre, gir grunn til bekymring og må møtes med forsterket innsats. Norske kvinners økende alkoholkonsum gir grunn til bekymring. I dag utgjør kvinner 30 % av alle som er i behandling innenfor TSB. Alkohol er i omfang det rusmidlet som forårsaker mest skade. Selv om vi de senere årene har sett en økning i alkoholkonsumet, er det norske alkoholforbruket lavt i europeisk målestokk. Det er også en økning av bruk av vanedannende legemidler. Flere bruker vanedannende legemidler i større mengder eller i lengre tid enn anbefalt. 1 av 40 unge menn prøver dopingmidler, og det foregår produksjon av dopingmidler i Norge. Selv om bruk av narkotika har vært relativt stabilt og lavt i europeisk sammenheng, ser vi en bekymringsfull bruk av stoffer som metamfetamin, dopingpreparater og syntetiske stoffer. Omsetning av narkotika, lege- og dopingmidler foregår i økende grad på internett. Prisnivået på narkotika er lavere enn før og tilgjengeligheten er stor over hele landet. Det er blitt større aksept for bruk av illegale midler og bruken er blitt vanligere og foregår mer åpenlyst. Svært få bruker heroin i Norge, men vi har en forholdsvis høy andel injiserende opiatbrukere og et vedvarende høyt antall overdoser. Narkotikadominert avhengighet har høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer med alkoholavhengighet. 17

18 Risikoen for sykdom, helseplager, skader og sosiale problemer, øker med økt bruk av rusmidler. Folkehelseutfordringer fremover er sykdommer og lidelser som i stor grad påvirkes av levekår, levevaner og livsbetingelser. Alkohol, narkotika- og tobakksforbruk, fysisk inaktivitet og dårlig kosthold påvirkes av blant annet globale trender og kommersielle interesser. Disse risikofaktorene øker risken for blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer, diabetes type 2, skrumplever, hepatitt B og C, overdose, psykiske lidelser, kriminalitet, vold og ulykker. Samt tapte årsverk, sykefravær og arbeidsuførhet. Rusmiddelavhengige er overrepresentert med kort utdanning og lav inntekt. Risikofaktorene påvirker ikke bare brukeren selv men også barn og andre pårørende negativt, som for eksempel passiv drikking, omsorgssvikt, fosterskader og trusler. De samfunnsmessige utfordringene er knyttet til å forsterke innsatsen med forebyggende arbeid tidlig intervensjon for å holde befolkningen frisk lengst mulig og redusere skader. Folk lever lengre i dag. Utfordring med økt levealder er at antall kronisk syke fortsetter å øke, og mange vil derfor ha behov for helse- og omsorgstjenester i både 1. og 2. linje tjenesten. En stor del av rusmiddelavhengige har sammensatte lidelser, særlig psykiske lidelser (RoP-lidelser). Derfor skal DPS være et tydelig forankringspunkt i det helhetlige behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder alkohol har samene et lavere forbruk nordmenn. Voksne og ungdom med innvandrerbakgrunn bruker betydelig mindre rusmidler enn etnisk norske (Meld.St.30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk). En annen fremtidlig utfordring er å klare å rekruttere kompetent og tilstrekkelig personell. Tiltak som omfordeling av arbeidsoppgaver og bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan bli aktuelle (Meld. St.16 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). 5.3 TSB tilbud til samiske pasienter Tilnærmingsmåten i tradisjonelle behandlingsformer kan oppleves fremmed for mange samiske pasienter. Det er derfor viktig at det tas hensyn til samisk språk og kultur for å nå ut til samer som har et rusproblem. Tilbud for de som sliter med en kombinasjon av rusutfordringer og psykisk sykdom må sikres. Psykiske helseproblemer og rusproblemer henger ofte sammen. Et godt TSB tilbud inkluderer god oppfølging etter behandling, av personell med kompetanse i samisk språk- og kultur. Ved oppbygging av samisk språk- og kulturkompetanse i TSB, kan det være nyttig å benytte kompetansen som er bygd opp innen psykisk helsevern til samiske pasienter. Både kommuner og spesialisthelsetjeneste bør tilrettelegge for kultursensitiv og språklig tilpasset behandling. Man må se på alternative måter å jobbe på for å nå ut med tilbud til flest mulig. Utbygging av for eksempel ambulant poliklinisk behandling kan være en vei å gå. Det betyr å rekruttere personell som har kompetanse i samisk språk og kultur til TSB, men også styrke kompetansen i og om samisk språk og kultur blant alle i hjelpeapparatet. Samiske pasienter har rett til et likeverdig behandlingstilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Et godt tilbud til samiske pasienter forutsetter kompetanse i samisk språk og forståelse for samisk samfunnsliv. Vi vet at kompetansen om samisk språk og kultur varierer. Slik kompetanse bør etterspørres ved rekruttering av personale som skal arbeide med samiske brukere. Her spiller utdanningsinstitusjoner en stor rolle (Meld.St.30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk). «Oppbygging av samisk kompetanse innen TSB» som var ferdig i april 2012 var et prosjekt over to år med Helse Finnmark som oppdragsgiver og Finnmarksklinikken (FKL). Prosjektets mål var å 18

19 registrere status, utrede behov for ulike spesialiserte behandlingstiltak som konkret kan styrke tilbudet til den samiske befolkningen gjennom samhandling og kompetanseutvikling. Det sentrale i prosjektet var å kartlegge tilbudet som samiske rusavhengige får fra FKL og spesialisthelsetjenesten. Samt hvordan hjelpetilbudet for samiske pasienter med rusproblemer kan tilrettelegges bedre. Det som framkom i rapporten som karakteristisk for samiske pasienter er ikke ulik norske rusavhengiges situasjon i små bygdesamfunn i Norge, og spesielt i Nord-Norge. Samiske pasienter er ingen homogen gruppe, og derfor bør behandlingstilbudet som planlegges være fleksibelt der det er rom for å ta hensyn til samiske pasienters kultur og også deres individuelle behov Antallet samiske rusavhengige Det er vanskelig å anslå antallet samiske rusavhengige som kommuner og spesialisthelsetjenesten har kontakt med, men forskning viser at den samiske befolkningen ikke ruser seg mer enn den norske. Etnisk tilhørighet registreres ikke i dagens Norge verken i forbindelse med folketellinger eller i administrative registre. Derfor har verken kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i samiske områder tall over hvor mange med samisk bakgrunn som sliter med rusproblemer Mulige grunner til at samiske rusavhengige i liten grad søker om hjelp Undersøkelser viser at den samiske befolkningen har et lavere alkoholforbruk enn den norske. SAMINOR - undersøkelsen viste at andelen av totalavholdende var en del høyere blant samiske menn og kvinner enn hos norske. Andelen som rapporterte at de drakk mer enn to ganger i uken var lavere blant samer enn hos andre grupper. Mønsteret med lavere alkoholbruk var mer markant hos samiske kvinner enn hos samiske menn. Det var flest totalavholdende blant de eldste (se meg). Ung i Nord-undersøkelsen viste at samisk ungdom er mindre involvert i alkoholbruk enn annen nordnorsk ungdom. Bare 4 prosent av samisk ungdom har prøvd narkotika, mot 11 prosent av annen nordnorsk ungdom. Det finnes ingen informasjon om illegal bruk av legemidler og doping i den samiske befolkningen (se meg). Rusmiddelbruk og rusproblemer i det samiske samfunnet er lite dokumentert, og det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er ikke oppdatert. En helse- og levekårsundersøkelse blant befolkningen i Nord- Norge og Trøndelag i regi av Senter for samisk helseforskning, skal kartlegge risikofaktorer, sykdommer, psykisk helse og rus (SM). I prosjektet til Helse Finnmark kommer det fram at det er få samiske pasienter med rusproblemer som søker om hjelp, og de må som oftest motiveres over lengre tid for å søke hjelp. FKL statistikk for 2011 viser at det var få pasienter fra samiske kommuner som har søkt om døgnbehandling, noen flere har søkt om poliklinisk behandling. Ved døgnenheten var 11 % fra samiske kommuner, mens 35 % av polikliniske konsultasjoner ble gitt til pasienter i samiske kommuner. 5.4 Samhandling Samhandling innebærer at helsepersonell søker å skape sammenhengende tjenester, med bruk av felles ressurser, på tvers av sektorer og tjenestested. En hovedprioritet for pasienter med rusmiddelproblemer er å få sammenhengende tjenester av god kvalitet fra ulike tjenesteområder som omsorgstjenester, rehabilitering, NAV og lignende. Det er viktig å sikre koordinering av den samlede innsatsen ved å tydeliggjøre ansvarsområder og å avtalefeste dem, samt å få til tettere individuell oppfølging av både brukere, pårørende, familie og barn. Det totale tjenestetilbudet for denne pasientgruppen er ofte fortsatt fragmentert og lite samordnet. 19

20 I tiden fremover må foretaket prioritere arbeidet med samordning av tjenestene som retter seg mot personer med rusmiddelproblemer; kommunale helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenesten, fengslene og alle de øvrige sektorene i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig få helse- og sosialsektoren til å samarbeide godt med øvrige tiltak som kan være essensielle i behandlingen av rusmiddelproblemer, for eksempel frivillige tiltak eller andre lokale tiltak. Det er stor samsykelighet mellom rus- og psykiske lidelser, og det er behov for bedre rutiner og klar ansvarsfordeling når det gjelder utredning, behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. De nye ROP-retningslinjene for kartlegging, behandling og oppfølging av personer med samtidige rus- og psykiske lidelser må implementeres. Pasienter med en alvorlig rusmiddelavhengighet har i tillegg til psykiske problemer, også ofte somatiske lidelser. Det er et stort behov for bedre samarbeid internt i spesialisthelsetjenesten for å gi disse pasientene den behandlingen de har behov for. Både gjennom samhandlingsreformen og i utviklingen av TSB er det en dreining mot mer poliklinisk behandling og reduksjon i døgnopphold. Samtidig kan dette føre til at kommunene får et større ansvar for denne pasientgruppen. Framover er det viktig å følge med på og å diskutere hvilke økonomiske og faglige konsekvenser dette vil kunne få for kommunenes oppfølging av pasientgruppen, og også hvordan pasientene vil oppleve denne dreiningen. Tross omfattende satsing innen TSB feltet, opplever mange pasienter som har behov for omfattende tjenester at de må forholde seg til system som består av mange deler som ikke henger sammen. Innen TSB er det spesielt viktig med gode samhandlingsrutiner ved utskrivning fra en TSB enhet, spesielt ved utskrivning fra døgnopphold og lange fengselsdommer. I tillegg til å følge lovkrav, ønsker Helse Finnmark HF å samhandle på best mulig måte, for de som lider av rusavhengighet Aktuell lovgivning når det gjelder samhandling Helse- og omsorgstjenesteloven (HOTL) om samhandling og samarbeid om kommunenes ansvar (jf. 3-4, 4-1a, 6-6, og 6.1). Spesialisthelsetjenesteloven regulerer spesialisthelsetjenesten ansvar for og samhandling og samarbeid med kommunene ( 2-1 e) Helsepersonelloven regulerer plikt for helsepersonell til å gi opplysninger til helse- og omsorgstjenesten (jf. 32 og 28 a). Særlig om kommunens ansvar for å gi hjelp mot rusmiddelproblemer og/eller psykisk problemer er nedfelt i HOTL jf. 3-1 andre ledd som gir kommunene et klart ansvar som omfatter et klart ansvar for å sørge for nødvendige tjenester til personer med rusmiddelproblemer og psykiske problemer. Videre vises det til 3-2 og 3-3. Kommunen skal bl.a. sørge for behandlingsopplegg når det er behov for det lokalt eller i egnet behandlings- eller omsorginstitusjon, og har et oppfølgingsansvar under og etter institusjonsopphold. Selv om lovverket avklarer ansvarsforholdet mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er det stort behov for å iverksette tiltak for å sy sammen tjenestene til rusmiddelavhengige Forslag til tiltak for å bedre samhandlingen Det må inngås en egen samarbeidsavtale med de berørte når pasienten får tilbud om behandling i spesialisthelsetjenesten. 20

21 I Helse Finnmark er det enighet om at det skal være et nært samarbeid med henviser, vurderingsteam, spesialisthelsetjenesten forøvrig, pasientens pårørende og barn, primærhelsetjenesten og andre tverrfaglige/tverretatlige tjenester i pasientens hjemkommune. Dette skal skje i alle faser av behandlingen, både på pasientnivå, institusjons- og systemnivå. Det må opprettes et eget samhandlingsnettverk. Behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer innebærer ofte at flere tiltak må settes inn samtidig eller rett etter hverandre. Mange opplever at tjenestene som ytes er fragmentert og lite sammenhengende. Vi vil sikre bedre kvalitet og ressursutnyttelse ved å sørge for bedre samhandling og kontinuitet. Nettverkets hovedoppgave er å sikre en god og systematisk samhandling med kommunene i foretaket og andre sentrale aktører. Dette må forankres i samhandlingsavtalen mellom Helse Finnmark HF og kommunene. Det er en målsetting at forebygging, tidlig intervensjon, behandling,oppfølging og, kompetanseheving må sees i sammenheng. Samhandlingsnettverket skal: 1. Bidra til at det etableres og videreutvikles samhandlingsarenaer med kommunene på tjenestenivå (herunder fastleger, sosialtjenesten, NAV kontorene med flere) og brukerorganisasjoner for å sikre god samhandling mellom Helse Finnmark og kommunene i Finnmark. 2. Sikre etterlevelse av samhandlingsavtalen mellom Helse Finnmark og kommunene i Finnmark. herunder delta i arbeidet med å utvikle faglige rutiner. 3. Stimulere til etablering av integreringstiltak og områder/ prosjekter der det kan inngås avtaler. Arbeidsmetodikk i nettverket Finnmark består av 19 kommuner. Nettverket skal fordele/spre egen innsats slik at noen enheter/representanter får et særansvar overfor deler av regionen etter en hensiktsmessig fordeling, samtidig som alle kan dra nytte av og lære av samhandlingen som oppnås. Det legges opp til 3-4 dagsmøter hvert år. Helse Finnmark HF dekker møteutgifter. Den enkelte enhet dekker selv reise/oppholdskostnader. Samhandlingsteam Det opprettes er Samhandlingsteam som kan bestå av tre-fire deltakere oppnevnt av kommunenes sentralforbund og tre deltakere fra Helse Finnmark HF. Det er et eget sekretariat som leder arbeidet. Statistikken på rusfeltet er fremdeles mangelfull når det gjelder tall om behov og behovsdekning, effektmål og utviklingen i tjenestene. Det er viktig å fortsette utviklingsarbeidet for å rette på dette. Utviklingsarbeidet må ses i nær sammenheng med tilsvarende utviklingsarbeid på psykisk helsefeltet. (Rapport 2012 Helsedirektoratet prioriteringer i helsesektoren). Opprette lokale samhandlingsteam som skal rette seg mot pasienter med rusproblemer og/eller alvorlige psykiske lidelser, som tjenesteapparatet til nå ikke har klart å hjelpe. Samarbeidsprosjekt mellom DPS-ene/SANKS, TSB enhetene og kommunene i Finnmark. Teamet må bestå av ansatte både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten, og både fra rusog psykisk helsefeltet. 21

22 Det bør være fagpersoner som psykiater, psykiatriske sykepleiere, vernepleiere og sosionomer og evt. andre faggrupper. Behandling og oppfølging skal skje der pasienten er. Dette innebærer oppsøkende og pågående tilnærming. Kontinuitet og langsiktighet er bærende prinsipper i arbeidet. Det oppfordres til å etablere prøveprosjekt i hhv Alta, Karasjok, Kirkenes og Hammerfest. Samhandlingsteamet skal ivareta mennesker med samtidig rus- og psykiske lidelser og det bør utvikles en samhandlingsmodell i Finnmark. Disse menneskene trenger et samkjørt og fleksibelt tjenesteapparat, og en trygg og stabil forankring med et langsiktig perspektiv. Mange pasienter og pårørende opplever at de ikke passer noen steder, og ansvar skyves fram og tilbake mellom tjenester og nivåer. Flere av disse menneskene møter ikke til polikliniske timer. Samhandlingsteamet skal ikke ha fokus på diagnoser, men på omfanget av de sammensatte vanskene og om pasientene får de tjenestene de har behov for og krav på. Teamet må bruke nødvendig tidsressurs på pasientene, og tilpasse tjenestene til pasientene i stedet for å forvente at pasientene skal tilpasse seg tjenestene. 5.5 Læring og mestring En manglende strategi for læring og mestring er en utfordring. Dette er viktig for å nå målene om en ny og myndiggjort pasientrolle, der pasienten og eventuelle pårørende selv kan ta større ansvar for egen helse og aktivt bidra i beslutninger om eget behandlingstilbud. Pasient- og pårørendeopplæringen skal bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen. Den skal bidra til styrket helse og livskvalitet, gi støtte til mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og bidra til at pasienter kan ta informerte valg sammen med sin behandler. Opplæringen skal videre gi grunnlag for at den enkelte pasient- og pårørende selv i større grad er i stand til å ta ansvar for oppfølgingen og vite når helsetjenesten bør kontaktes. Pasient- og pårørendeopplæring er av særlig betydning for pasienter med langvarige tilstander og pasienter som må legge om livsstil for å bedre helsen. Opplæringen bør være en integrert del av forebygging, utredning, behandling og rehabilitering/oppfølging. 5.6 Kompetanse og kvalitet Spesialisthelsetjenesten er i stadig utvikling og kravene til helsetjenesten endres raskt. Medisinskfaglig og teknologisk utvikling, demografiske endringer, endringer i pasientrollen og en rekke andre faktorer påvirker kompetansebehovet i helsesektoren. Samhandlingsreformen og de to nye lovene, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid, gir begge klare føringer for helsetjenesten. Selv om det er satset mye på kvalitets- og kompetansehevende tiltak vet vi ikke nok om innholdet i de tjenestene som blir gitt. Dette er en av konklusjonene i Forskningsrådets evalueringsrapport (2009). Det er derfor behov for fokus på kvalitet og kompetanse i årene som kommer. God kvalitet forutsetter fagutvikling på alle aktuelle fagområder. Kontinuerlig kvalitetsforbedring må derfor være en integrert aktivitet i tjenestene. Kvalitetsforbedring krever en bred tilnærming, tydelig ledelse og en organisasjon preget av kontinuerlig læring. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) «og bedre skal det bli!» er fortsatt et sentralt dokument i kvalitetsarbeidet. Det er et mål å øke kompetanse, forskning og utviklingsarbeid på rusfeltet. Regjeringen vil iverksette et kvalitetsløft rus og psykisk helse med følgende innsatsområder: 22

23 Kompetanseplan rus og psykisk helse, Bedre grunnlag for styring, kunnskap om helseutfordringer og behandling, Forskning, utvikling og kunnskapsstøtte. Målet er å øke kompetansen om rus, avhengighet og psykisk helse i alle sektorer. Rekruttering og kvalifisering av personell, ledelse, videre- og etterutdanning og etablering av en egen legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin, er blant innsatsområdene. Det er behov for mer og bedre data på rusmiddelområdet, og arbeidet for å framskaffe tilfredsstillende data videreføres. Det etableres et felles programstyre for rusmiddelforskningsprogrammet og programmet for psykisk helse i regi av Helse Nord RHF. Rekruttering av personell med bruker og/eller pårørende erfaring bør ses som et supplement i målet om å øke kompetansen innen fagfeltet Kompetansekrav I TSB skal bemanningen være tverrfaglig sammensatt, hvor minimum følgende yrkesgrupper skal være tilgjengelig: o o o o o Lege/legespesialistkompetanse og/eller psykiater. Psykolog/psykologspesialist. Sykepleier og/eller sykepleier med tilleggsutdannelse. Sosionom med tilleggsutdannelse. Vernepleier og/ eller annet personell med helse- og sosialfaglig høyskoleutdanning og tilleggsutdannelse. Det skal finnes kompetanse på både utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering av personer med avhengighetsproblematikk og psykiske lidelser, innenfor de områdene og diagnosegruppene tilbudet gjelder. Lege skal ha ansvar for den medisinske delen av behandlingen, herunder foreskrive eventuelle medikamenter og om nødvendig viderehenvise pasienten til øvrig spesialisthelsetjeneste. Utførende personell i helse- og sosialfaglige stillinger, samt øvrige stillinger med utstrakt pasientkontakt, skal beherske norsk språk godt av hensyn til god kommunikasjon og et tilfredsstillende behandlingsfaglig nivå. Samisk språk- og kulturkompetanse bør vektlegges hos behandlende personale for å sikre at man ivaretar samiske pasienters rettigheter og likeverdig behandlingstilbud Hvordan rekruttere og beholde spesialister i rus- og avhengighetsmedisin I tillegg til det generelle behovet for kompetansehevning på rusbehandlingsfeltet i Finnmark, er det særskilte utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde kompetanse i behandling av rus og avhengighetsproblematikk på spesialistnivå. Et robust, og faglig sterkt spesialistmiljø er viktig for kvalitet og stabilitet i både poliklinisk og døgnbasert TSB tilbud. Det betyr at man må ha en særlig oppmerksomhet på hvilke forutsetninger som må ligge til rette for å rekruttere og stabilisere lege- og psykologspesialister. Det er flere forutsetninger som må ligge til rette for å rekruttere og stabiliser/ etablere legespesialist som ovennevnt. Her er nedfelt hovedmomenter som er særs viktige for rekruttering og stabilisering: 23

24 o o o o o o o o o Det viktigste momentet for å få etablert/rekruttert lege til en spesialistutdanning i rus- og avhengighetsmedisin, er at den aktuelle avdelingen eller institusjonen er godkjent som utdanningsinstitusjon av spesialitetskomiteen i Legeforeningen. Et av hovedkravene er at det skal være ansatt en overlege i 100 % stilling ved avdelingen, og at denne overlegen skal være tilstede 100 % i avdelingen (altså ikke godkjent med ambulerende overlege som kun er i avd. for eksempel 50 % av tiden og resterende 50 % på hjemmekontor annet sted). Dette for veiledning av legen under spesialisering og for tett oppfølging i klinisk arbeid. Dette er nye og innskjerpede regler fra spesialitetskomiteen som blir gjeldende fra 2014, og man får ikke dispensasjon fra regelen. I tillegg blir det også flere øvrige krav, blant annet krav om internundervisning, kurs og tverrfaglig sammensatt bemanning. Dersom institusjonen ikke har godkjenning som utdanningsinstitusjon vil ikke en lege som ønsker spesialistutdanning innenfor dette feltet få sin tjeneste ved institusjonen som tellende. Det vil dermed være lite attraktivt å jobbe ved en slik institusjon for leger som ønsker denne spesialistutdanningen. Deler av spesialistutdanningen i voksenpsykiatri kan godkjennes som deler av spesialistutdanning innenfor rus- og avhengighetsmedisin, om omvendt. I tillegg godkjennes deler at spesialistutdanningen i barne- og ungdomspsykiatri i utdanningen i voksenpsykiatri, og omvendt. Det vil derfor være fordelaktig at man har rus og psykiatrienheter er på samme sted, slik at man får større deler av spesialistutdanningen på samme sted uten å måtte flytte. Godt faglig arbeidsmiljø inkl. større kollegium, slik at man ikke blir den eneste legen på avdelingen; dette kan føre til stor arbeidsbelastning, samt at mangel på kolleger for faglige drøftinger og vurderinger øker risikoen for at denne legen da vil slutte etter kort tid. Tett samarbeid med andre fagmiljøer er også en viktig og stabiliserende faktor. Muligheter for faglig utviklingsarbeid, kursing, forskning. Satse på de med lokal tilknytning (jfr. Helse-Finnmarks slagord «vi satser på egne krefter»); erfaringen er at de som ikke har noen lokal tilknytning ofte blir en kortere periode i Finnmark i forhold til de som har lokal tilknytning. Høy turnover av ansatte medfører ekstrabelastning på de som er erfarne og kjente i avdelingen med stadig opplæring av nyansatte både i forhold til arbeidet på avdelingen og rutiner etc. men også i forhold til lokalkunnskap og kulturell kunnskap/ kulturkompetanse. Rekruttering av personell med samisk språk- og kulturkompetanse bør prioriteres, slik at samiske pasienters rettigheter ivaretas og gis et likeverdig behandlingstilbud. Dette kan gjøres ved å gi attraktive og særskilt tilbud til de med denne kompetansen, jf punkter skissert nedenfor. Det er også viktig for det faglige utbytte av behandlingen at samiske pasienter kan få behandling av personell med samisk bakgrunn og forståelse (jf forskning fra Sørli, Møllersen eget vedlegg). SANKS har status som samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern og har et særskilt ansvar for utdanning og undervisning av helsepersonell innenfor psykisk helsevern, og har også søkt om dette kompetansesenterfunksjonen innefor rus, samt at de også har poliklinisk tilbud til ruspasienter. For å øke rekruttering av de med lokal tilknytning er det viktig at man setter i verk/kontinuerer avtaler og ordninger som favoriserer de som er bosatt fast i Finnmark; f.eks. gjennom Finnmarksavtalen for leger i Helse Finnmark samt avvikle ordninger som favoriserer de som pendler (for eksempel ambulerende spesialister ansatt i 100 % stilling med opptil 50% hjemmekontor, dekning av hus, reise, bil, kost, arbeidstid i reisetiden) Dette virker ikke rekrutterende på de som bofaste og ikke får mulighet for deler av slike avtaler. Dette er dyre, kortsiktige løsninger for HF som heller ikke bidrar til stabil bemanning over tid. Det er heller ikke rekrutterende at Finnmarksavtalen reduseres gjennom forhandlinger slik den har blitt de siste par årene. Dette gjelder særlig vanskelig rekrutterbare spesialiteter som psykiatri/ rus. 24

25 o Konkurransedyktig lønn; I spesialisthelsetjenesten i Finnmark, spesielt for rus/ psykiatri, er erfaringen at det i hovedsak rekrutteres leger fra kommunehelsetjenesten, altså fastlegene. HF er ikke konkurransedyktig på lønn i forhold til de aller fleste fastlegene i Finnmark, spesielt ikke ifht. leger i spesialisering (Lis-leger). Lønnsgapet mellom fastlegene og legene i spesialisthelsetjenesten i rus/psykiatri gjør at disse rekrutteringssvake spesialitetene taper i forhold til rekruttering av Lis-leger og stabilisering av overleger. Dette bør søkes å kompenseres både lønnsmessig og gjennom øvrige ordninger, som for eksempel Finnmarksavtalen eller andre ordninger. Midlene som man bruker til ambulerende leger bør omdisponeres til at man i stedet benytter disse midlene til leger med fast bosetting i Finnmark slik at man får mer stabil legedekning over tid og en bedre langsiktig løsning. Krav som gjelder til utdanning av psykologspesialister og fordypningen for spesialister i arbeid med rus og avhengighetsproblematikk. Her er nedfelt hovedmomenter som er særs viktige for rekruttering og stabilisering: o o o o Norsk psykologforening har fordypningsprogram som kvalifiserer til spesialiteten psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer. Denne spesialiteten omfatter kompetanse på spesialistnivå i utredning, diagnostikk og behandling samt forebygging og rehabilitering av rus- og avhengighetsproblemer i befolkningen. Kunnskapsgrunnlaget for spesialiteten er evidensbasert og klinisk erfaringsbasert ekspertise sett i sammenheng med det som kjennetegner brukeren, dens kontekst, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Sentralt for spesialiteten er kunnskap om rusens funksjon, ulike rusmidlers fysiologiske, psykologiske og sosiale virkning. Psykologen skal til sammen ha 5 års praksis under videreutdanningen. Praksisen skal gi psykologen handlingskompetanse i tråd med læringsmålene for spesialistutdanningen. Minst 3 års praksis skal bestå av klinisk psykologisk arbeid med personer med avhengighet og problematisk rusmiddelbruk, og deres pårørende. Praksis knyttet til andre problemtilstander preget av kontrolltap eller tvangspreget atferd, kan også godkjennes. Under videreutdanningen skal psykologen evaluere og behandle av ulike typer avhengighetstilstander som ses i sammenheng med somatisk og mental helse samt sosial situasjon. Psykologen skal også arbeide i minst 2 år i team med andre faggrupper og med psykologspesialist som har tilsvarende arbeidsoppgaver. Psykologen skal også få erfaring med forpliktende, langsiktig samarbeid mellom kommunal- og spesialisthelsetjeneste, og med andre rehabiliteringstjenester. I minst ett av årene skal psykologen også ha jobbet med pasienter der rusog avhengighetsproblemer ikke er sentrale. Det kreves innlevert et godkjent skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utredningsprosjekt eller faglig utviklingsarbeid. Psykologspesialistene i Finnmark har inngått en særavtale (jfr. Legenes Finnmarksavtale) som bør videreføres. 5.7 Økonomiske utfordringer knyttet til pasientbehandling utenfor Helse Finnmark Det er en stor utfordring er å få bedre kontroll over gjestepasientstrømmen, noe som prioriteres av Helse Finnmark. Gjestepasientutgiftene har økt de siste årene og Helse Finnmark arbeider med å få kontroll over utgiftene. 25

26 Fagkonsulenten ved vurderingsteamet har i dag ansvaret for økonomisk oppfølging av gjestepasienter. Det er problematisk å registrere gjestepasientstrømmen i DIPS. Derfor er det laget regneark for de private institusjonene hvor man har kontroll over gjestepasienter om hvem pasienten er, lengden på behandling, liggedøgn, rett/ikke rett, hvilket vurderingsteam som har vurdert og kostnadene. I 2012 fikk en tredjedel, 39 personer fra Finnmark behandling ved UNN ved ulike avdelinger. 46 personer fikk behandling ved de private avtaleinstitusjonene. 42 personer fikk døgntilbud i eget helseforetak ved FKL. Totalt fikk 156 personer TSB behandling (inkl. 29 LAR pasienter). Helse Finnmark sine utgifter til kjøp av rusbehandling hos private TSB-institusjoner som i 2012 utgjorde nærmere 17 millioner kroner. I tillegg vil Helse Finnmark HF betale UNN for behandling av pasienter som er hjemmehørende fra Finnmark. Dette reguleres gjennom analyse av pasientstrøm, som reguleres gjennom inntektsmodellen for psykisk helse og TSB. Helse Finnmark brukte kr i 2012 for pasientreiser for TSB pasienter fra Finnmark. Det har over år vært en lekkasje av kjøp av døgnbehandlingsplasser hos private og fra UNN. I 2011 hadde Helse Finnmark gjestepasientutgifter knyttet til TSB på kr og for 2012 ble det kjøpt fra private utenfor eget foretak for kr Det ble kjøpt behandling hos private rustiltak i 2012 for mer enn Finnmarksklinikken hadde i budsjett. I 2012 benyttet pasienter fra Finnmark ca 1/3 i eget foretak, 1/3 ved UNN og 1/3 av de private rusinstitusjonene. Målet er at tilbudet i Helse Finnmark HF må være så godt at pasienter velger å få behandling så nært der de bor. Økonomiske utfordringer knyttet til kjøp av helsetjenester fra private er nevnt over. I tillegg er konsekvenser av inntektsfordelingsmodell for TSB som ble innført fra 2012, en utfordring. Inntektsfordelingsmodellen innen TSB er bygd opp etter samme prinsipp som i somatikken, det vil si med en behovskomponent (80 % av ressursene), en kostnadskomponent som kompenserer for kostnadsulemper og ivaretar sentraliserte funksjoner (som LAR, tvang, avrusning og utredning) og en mobilitetskomponent som sikrer at resurssene tilfaller det helseforetaket som utfører aktiviteten. I styresak for Helse Nord RHF, sak , plan , inkl. rullering av investeringsplanen, står det på side 41 i saken om planrammer for 2014 at inntekstmodell TSB for Helse Finnmark skal reduseres med kr mill. Dette skyldes at ved oppdatering av inntektsmodellene for psykisk helse og TSB. Endringene innenfor TSB skyldes merbruk av plassene i regionen. 26

27 6 Arbeidsgruppens anbefaling om en helhetlig TSB modell i Helse Finnmark HF All rusbehandling skal i utgangspunktet foregå på lavest mulig effektive behandlingsnivå, med kommunehelsetjenesten som det viktigste og laveste nivået. Deretter kan poliklinikk og dagbehandling som neste nivå benyttes. Til sist kan døgnbehandling benyttes. Det bør være en målsetting at hovedvekten av behandling innen TSB i Finnmark på sikt skal være polikliniske tilbud. Arbeidsgruppen foreslår følgende helhetlige TSB modell: o o o o Veien inn i TSB behandling skal gå via et kvalitativt og tverrfaglig godt vurderingsteam i Helse Finnmark Rusbehandling i PUT, rusteam og i de voksenpsykiatriske poliklinikkene i Alta, Hammerfest, Lakselv, Tana og Kirkenes skal benyttes. Finnmarksklinikken skal videreutvikles og ha et døgnbehandlingstilbud med i alt 8 plasser, en reduksjon fra i dag med 4 plasser. De 8 plassene skal samlokaliseres med døgnbehandlingsplasser innen psykisk helse. Disse plassene er foreslått flyttet fra Lakselv til Karasjok. Dette vil gi besparelser når det gjelder blant annet felles bruk av stabsressurser som lege, psykolog og felles bruk av nattevakter. Det etableres en ny rusbehandlingsenhet i Alta med i alt 8 døgnplasser, herunder 6 ordinære behandlingsplasser og 2 avrusningsplasser. 6.1 Veien inn til TSB skal gå via vurderingsteamet i Helse Finnmark HF Pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten har etter pasient- og brukerrettighetsloven rett til å få en vurdering av sin helsetilstand. Vurderingsteamet for tverrfaglig spesialisert behandling av rusproblemer - TSB - har ansvaret for denne oppgaven. I løpet av 2012 ble 250 henvisninger vurdert av vurderingsteamene i Helse Finnmark HF og ved UNN HF. Vurderingsteamet skal gjøre prioriteringer, vurdere hvilken type behandling og på avklare på hvilket nivå behandlingen skal foregå på. Vurderingsteamet skal ha et overordnet ansvar for at henvisninger blir vurdert i forhold til de til enhver tids gjeldende lover og forskrifter. Når det gjelder kjøp hos de private avtaleinstitusjonene innen TSB som Helse Nord RHF har inngått avtale med, skal vurderingsinstansen i Helse Finnmark være bestiller for behandlingstilbud og lengden av dette. Dersom det vurderes at behandling/opphold ut over bestilt behandlingstid er nødvendig, skal behandlingsplan godkjennes av henvisende vurderingsinstans. Pasienter som henvises til TSB kan fritt velge vurderingsteam. Vi anser det likevel som hensiktsmessig at de aller fleste henvisninger vurderes i eget vurderingsteam, for å holde oversikt over pasientflyten, og ivareta Helse Finnmark sin del av ansvaret for å tilby behandling som henger godt sammen med øvrige tiltak rundt den enkelte pasienten. For å unngå at pasienter fra Finnmark blir henvist via eksterne vurderingsteam, har arbeidsgruppen arbeidet frem en ny modell for vurderingsteamet i Helse Finnmark. Arbeidet har tatt for seg sammensetning av teamet, organisering, arbeidsmåte, strukturering av samarbeidet med henvisere, DPS`ene og vurderingsteamet ved UNN HF. Målsettingen med den nye modellen, er at 27

28 vurderingsteamet skal bli en robust og faglig kompetent enhet som henvisere og pasienter finner det ønskelig å samarbeide med om planlegging av behandlingstiltak Organisering og sammensetning av vurderingsteamet Det foreslås en struktur med et vurderingsteam rus i Helse Finnmark. Teamet skal være et robust og stabilt team som oppfyller kravet om tverrfaglig sammensetning slik det er presisert i prioriteringsveileder IS-2043, herunder medisinskfaglig, psykologfaglig og sosialfaglig kompetanse. Teamet skal ha faste medlemmer som utvikler god kompetanse på vurderingsjobben av henvisninger til TSB. Det er viktig at kvaliteten på vurderte henvisninger blir faglig god og forsvarlig. Teamet skal ha ukentlige møter der man benytter telematikk, slik at man sikrer deltakelse fra de ulike DPS`ene og FKL. Man ser det som hensiktsmessig at vurderingsteamet i utgangspunk er lokalisert til eksisterende klinikk, Finnmarksklinikken i Karasjok, og at teamet organiseres og administreres fra FKL inntil videre. En representant fra hvert DPS/VPP døgn/poliklinikk, PUT, rusteamet Alta, FKL, ny rusenhet i Alta og fagkonsulent ved FKL. Teamet skal bestå av til sammen 6 fagmedlemmer med navngitte varamedlemmer fordelt på fagkompetanse og avdeling. DPS DPS Midt- DPS Øst PUT Rusenhet FKL Vest SANKS Alta Lege Psykolog Sosionom Poliklinikk Døgn Medlemmene i teamet bør ha ruskompetanse og det er også ønskelig med kompetanse på ROPlidelser og somatikk. Det bør også sikres samisk kompetanse i vurderingsteamet. Teamet bør inngå forpliktende avtaler om samarbeid med polikliniske enheter som er lokalisert under de forskjellige DPSèr i fylket. Dette for å kunne benytte lokal kompetanse og nærhet til pasienten, for eksempel i vurderingssamtaler før vurdering av henvisninger. Dette vil også være ressursbesparende i forhold til vurderingsteamet, som nå fungerer slik at de ambulerer ut til pasienten for å gjøre slike vurderingssamtaler. Et nært samarbeid med rusteamet, PUT og VPP`ene vil også styrke behandlingsforløpet for pasienten, både gjennom bedre henvisninger og vurderinger og ikke minst at man får bedre kjennskap til pasientene, deres lidelser og deres ressurser og kjennskap til lokalt behandlingstilbud. Teamet skal ha god kjennskap til behandlingstilbud i eget og andre HF, samt til private institusjoner, både til poliklinisk- og døgnbasert behandling, og til pasienter med ROP-lidelser. Teamet skal vurdere tilbud i eget helseforetak primært, dersom dette dekker pasientens behov med likeverdig tilbud. Tilbud utenfor eget foretak, både offentlig og privat anses som et supplement. 28

29 Det finnes flere institusjoner og enheter som behandler pasienter med psykiske problemer og rusproblematikk. Man vurderer som hensiktsmessig at pasienter med rusavhengighet som hovedhenvisningsgrunn henvises til Vurderingsteamet Rus, mens pasienter med hovedsakelig/ tung psykiatrisk lidelse henvises til DPS. Viktig at det sikres poliklinisk behandling i forkant av døgn og eventuelt etter døgn. Vurderingsteamet må tenke poliklinisk tilbud i større grad. Samt at det bør gis kortere døgninnleggelser for blant annet stabilisering/utredning, og deretter poliklinisk behandling. Dette er en praksis som UNN allerede har begynt å etterleve. Det er viktig med samhandling med pasienten og kommunen under hele behandlingsforløpet der individuell plan blir et viktig verktøy. Fagkonsulenten i Vurderingsteamet har i dag arbeidsoppgaver både innefor klinisk arbeid og administrative arbeidsoppgaver. Disse administrative arbeidsoppgavene vurderes som viktig at en person med fagkompetanse må utføre. Særlig med tanke på å holde oversikt over vurderinger i eget helseforetak, vedtak skriving og oversikt over pasientstrømmen ut av fylket både til private og offentlige institusjoner. 6.2 Prinsipper for TSB behandling i Helse Finnmark HF Arbeidsgruppen legger følgende prinsipp for arbeidet med å videreutvikle og etablere en helhetlig TSB modell i Helse Finnmark: a) Fokuset bør være på ivaretakelse av samiske pasienters særlige behov. b) Ruslidelser anses som kroniske lidelser hvor ulike faser i forløpet krever ulik behandlingsintensitet. c) Det skal være et nært samarbeid mellom henvisende instans, vurderingsteamet, spesialisthelsetjenesten forøvrig, pasientens pårørende, primærhelsetjenesten og andre tverrfaglige/tverretatlige tjenester i pasientens hjemkommune. Samhandling skal skje i alle faser av behandlingen, både på pasientnivå, institusjons- og systemnivå. Som eksempel gjennom rutiner for arbeid med individuell plan og rutiner for ansvarsoverføring ved utskrivelse m.v. d) Det samlede behandlingstilbudet skal i tillegg til avhengighetsbehandlingen tilby integrert behandling av somatisk problematikk, psykiske lidelser, kognitiv svikt og/eller adferdsmessige problemer. Tjenesten skal være helhetlig og koordinert. Behandlingsinnholdet skal være endringsfokusert, individuelt tilrettelagt, behandlingsintensivt, ivareta brukermedvirkning på system og brukernivå og ha familie- og nettverksfokus. e) Alle pasienter med sammensatte behov har krav på å få utarbeidet en individuell plan (IP) hvis de ønsker det, og helsepersonell har plikt til å tilby pasienter som ikke har IP å få utarbeidet en slik. Tilbudet skal baseres på IP, og skal sikre medvirkning fra bruker/pasient, pårørende og samarbeidende instanser. Behandlingsplan skal tilpasses pasientenes individuelle behov og mål. f) Pasienten skal ha en fast koordinator som er ansvarlig for oppfølging av pasienten, og det skal journalføres hvem det er, jf. lov om spesialist- helsetjeneste 3-7 jf forskrift om pasientansvarlig lege med mere 3. Det skal opplyse pasienten om retten til å ha en fast kontaktperson/behandler. Kontaktperson/behandler skal ha en kontinuerlig dialog med pasienten - eventuelt også pårørende dersom pasienten samtykker. Pasienten skal treffe sin 29

30 kontaktperson så snart som mulig etter innleggelsen. Normalt skal det skje senest innen 3 dager. g) Kvinner og menn kan ha behov for ulike og/eller spesifikke behandlingstiltak (eksempel skjermet botilbud), og det er ønskelig med kjønnsspesifikke døgntilbud primært for kvinner. h) Døgnbehandling i TSB i Helse Finnmark HF skal være basert på frivillige innleggelser.. Tilbakeholdelse/tvang skal fortsatt gis ved UNN HF. Dette fordi omfanget av pasienter er så lite og behandlingen krever spisskompetanse som bør ligge på UNN HF. i) Vurdering og oppstart i LAR-behandling skal fortsatt gis ved UNN HF. Retningslinjene for LAR som kom i 2010, fastslår videre at LAR skal være en del av det ordinære tilbudet innen TSB. j) Det skal gis kortere behandling og oppholdstid i institusjon. k) Akutt avrusning (ø-hjelp) gis ved Hammerfest og Kirkenes sykehus. Pasientene har rett til øyeblikkelig vurdering av sitt behov for helsehjelp, og om nødvendig innleggelse. l) Mer poliklinisk behandling og ambulant tilbud. m) Tett samarbeid mellom PHV og TSB. Organisering i distriktspsykiatriske sentre er en nøkkelstruktur i spesialisthelsetjenestens desentraliserte tjenester, og i samhandlingen med kommunale tjenester. DPS har allmennpsykiatriske oppgaver som hovedansvar, og det bør arbeides for at de også skal være en nøkkelstruktur i desentralisert TSB. Viser til veileder IS Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring. n) Tjenesten skal ytes ut fra et brukerperspektiv og skal gjennom pasientens behandlingsplan tilpasses pasientens individuelle behov og mål, der pasient og pårørende skal ha sentral innflytelse på prosessen med individuelle behandlingsforløp. o) Behandlingen skal inngå i et helhetlig tilbud for den enkelte bruker og skal være koordinert og samordnet med andre offentlige helsetilbud i pasientens hjemkommune både på spesialisthelsetjenestenivå og innen primærhelsetjenesten, herunder også kommunale behandlings- og hjelpetiltak. p) Tjenesten skal ytes på spesialisthelsetjenestenivå og innfri alle lovkrav knyttet til spesialisthelsetjenesten med tilhørende forskrifter og retningslinjer. Det forutsettes inngående kjennskap til lover og forskrifter som omhandler TSB og system for fortløpende implementering av nye faglige føringer eller retningslinjer fra helsemyndigheter og Helse Nord RHF. q) Myndighetskrav knyttet til diagnostisering, utredning, dokumentasjon/journalskriving, forsvarlighetsvurdering ved utskriving, epikriser, rapportering, medisinhåndtering, behandlingsplan, individuell plan og brukermedvirkning skal implementeres aktivt. Det skal foreligge prosedyrer og rutiner for dette ved den enkelte enhet. r) Når det gjelder kompetanse og bemanning skal det til enhver tid være en personalstyrke som står i forhold til antall pasienter og innhold/kompleksitet i behandlingen som er ved enhetene. Personalstyrkens formelle og faglige kvalifikasjoner, sammensetning og tilstedeværelse skal til enhver tid være i samsvar med det tilbudet enheten er dimensjonert for. Lege med spesialistgodkjenning skal ha det medisinskfaglige ansvar for initiering og oppfølging av behandling og utskrivning/overføring av pasienter. Det må være en målsetting å sikre reell tilgang på spesialistkompetanse i hvert enkelt pasientforløp. s) Det skal gis et tilbud innen familie og nettverksarbeid i samarbeid med SANKS og andre. t) Det må vurderes å etablere brukerstyrte senger/eller tilbud om hurtig innleggelse for å forhindre tilbakefall og re-innleggelser. u) Det er oppfølging etter behandling som er det viktigste tiltaket. Dette krever samhandling. Behandling i spesialisthelsetjenesten er normalt en kortere del av et langvarig behandlingsforløp. Hovedansvaret for oppfølgingen ligger i kommunens helse- og sosialtjeneste og kan skje parallelt med poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten, eller 30

31 etter opphold i institusjon. Noen institusjoner har egne ettervernsopplegg. Sentralt i oppfølgingsarbeidet står etablering i egnet bolig, bistand til å skape innhold i hverdagen i form av aktiviteter, utdanning eller arbeidstrening og hjelp til å skaffe seg et sosialt nettverk. Mange har også utbytte av deltagelse i selvhjelpsgrupper. Tiltak for å forebygge tilbakefall vil være sentralt. Mange av tiltakene i kommunen blir naturlig ivaretatt i samarbeid med frivillige organisasjoner. 6.3 Voksenpoliklinikkene innen PHV skal gi tilbud til pasienter med alvorlig rusproblematikk For mange pasienter med rusavhengighet kan poliklinisk behandling være til strekkelig. Nytten av rusbehandling i døgninstitusjon i TSB er best der det gis påfølgende oppfølging i form av oppfølging i kommunal regi, og eventuelt polikliniske konsultasjoner. Effektive behandlingsinnsatser i TSB svekkes dersom det kommunale tjenestetilbudet ikke er godt nok. Ved brudd i den planlagte behandlingen er det for eksempel funnet 16 ganger så høy risiko for å dø av overdose enn ellers. Ved vurdering av nytte av rusbehandling må en ta hensyn til den sammensatte problembelastningen som mange personer med rusmiddelproblemer har. Istedenfor å forholde seg til et lineært og oppdelt tjenestetilbud, som til dels preger dagens behandlingstilbud, kan det være mer relevant å betrakte behandlingsforløpene som sirkulære med flere re-innleggelser, bruk av poliklinisk behandling, flere ulike behandlingsintervensjoner, og der det må være en bredde i hva en definerer som nyttig behandling. Vurderingsteamet er porten inn i spesialisthelsetjenesten og rusbehandling. VPP/rusteamet/PUT/ruspoliklinikken bør fortrinnsvis være det første tiltaket som prøves. Tilbudet samlet sett må være tilgjengelig og fleksibelt. Målsettingene er å unngå langvarige institusjonsplasseringer/redusere antall liggedøgn, gi pasientene et differensiert og godt tilbud i nærområdet, og gi rett tiltak til rett pasient, samt å jobbe helhetlig med rusrelaterte problemstillinger fra forebygging til behandling. Utveksling av fagkompetanse og etablering av samarbeidsrelasjoner er viktig. Gjennom tilknytning til voksenpsykiatrien er ivaretakelse av psykisk helse prioritert, med tilgang til både psykologfaglig og medisinskfaglig kompetanse. Samarbeid med primærhelsetjenesten og NAV er viktig for å koordinere hjelpen til den enkelte pasient. Personalet bør ha videreutdanning innen rus og/eller psykisk helse, og skal gi tilbud til alle pasienter der det foreligger rus-, spille- og/eller annen avhengighetsproblematikk. Ulike kurs kan også være aktuelle, for eksempel har øreakupunktur vist seg å ha positiv effekt for behandling av abstinenser, uro og søvnvansker. Holdningsskapende arbeid av hjelpernes holdninger til pasienter med rusavhengighet bør prioriteres. Dette er identifisert som en av de viktigste hindringene for at denne pasientgruppen ikke får god og tilstrekkelig hjelp. Det er viktig å sørge for veiledningsarbeid internt i DPS`et overfor andre avdelinger, samt veiledere/prosesspådrivere ovenfor andre avdelinger i sykehusene og i kommunene. Tidlig intervensjon bør være en uttalt målsetning. Eksempel på forebygging kan være deltakelse og undervisning om rusavhengighet og annen avhengighetsproblematikk på ulike møter og arenaer med elever, foreldre, rådgivere i skolen, konfirmanter, vernete bedrifter etc. For pasienter med komorbide lidelser og rusavhengighet vurderes tidlig intervensjon å være av vesentlig betydning. Det bør være et sterkt fokus på barn som pårørende implementeringen av kravene knyttet til ansvaret for barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre. Ressursperson bør dermed utnevnes. Det å dele kompetansen mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene og NAV bør være et mål. Eksempel kan være felles kurs med innleide forelesere og kontinuerlig kontakt med hverandre. 31

32 Tilgjengelighet er en viktig faktor, både i forhold til pasientene og samarbeidspartene. Det bør legges vekt på tilgjengelighet for pasientene i større grad enn tradisjonelt med tanke på åpningstider og ventetid. Særlig viktig er dette overfor de yngste pasientene. Dette anses å være et viktig virkemiddel for å unngå brudd i pasient- og behandlerrelasjonen. Det bør videre gis tilbud til pårørende uavhengig om den som har rusproblem har kontakt med DPS eller ikke. Pårørende kan ha behov for hjelp og støtte. Faste utedager i kommunene der det gis tilbud om pasientsamtaler, samt møter med samarbeidspartner. Intensjon er å møte pasienten på deres arena og å komme i posisjon overfor pasienten med all samlet kompetanse som finnes lokalt og i spesialisthelsetjenesten. Uttrykk: Det man får til nært er bra på lang sikt. Det er tross alt i nærmiljøet det skal fungere. Etablere samarbeid med fastlegekontorene rundt om i kommunene for å bedre kunne ivareta pasientens behov for koordinerte tjenester. Pasienter med rusavhengighet har mange ganger ikke fått tilstrekkelig oppfølging i forhold til somatisk helsetilstand. Det å bygge ned terskelen og gjøre spesialisthelsetjenesten mer tilgjengelig kan oppfattes som fordelaktig for pasientene. Uformelle henvendelser fra mennesker som opplever at de har et rusproblem, eller fra pårørende, venner eller arbeidsplass bør alltid tas på alvor. Slike henvendelser følges opp til det avklares om det er grunnlag for å formalisere kontakten via en formell henvisning. Fleksibilitet i forhold til behandlingstilnærminger gjennom tett samarbeid med 1.linjen. Regelmessige møter med hjelpeapparatet for å drøfte pasientenes problemstillinger, slik å kunne yte bedre og rett hjelp. Hjemmebesøk der det er hensiktsmessig. Andre ting kan være å arrangere/organisere fysisk trening for pasientgruppen, gruppetilbud med ulike temaer som for eksempel ernæring, økonomi og ADL-ferdigheter. Denne organiseringen av rustilbud i DPS kan ha stor betydning for å kunne lykkes med en helhetlig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige pasienter. DPS fremstiller her rusbehandlingen som en integrert del av den totale virksomheten, noe som fører til at avhengighetsproblematikk har et betydelig fokus i alle avdelinger og hos alle behandlere. VPP/rusteamet bør delta i felles inntaks- og behandlingsmøter og delta i fellesundervisning med de øvrige ansatte. Dette blir vurdert til å ha betydning for å sikre tverrfaglighet i behandlingen. Tett dialog og faste møter med de øvrige avdelingene eks. døgnavdelingen, fører til at VPP/rusteamet kan holde seg oppdatert på det som skjer i øvrige avdelinger og kan vurdere innholdet i tilbudet til den enkelte pasient med rusproblematikk. Felles forståelse av at kunnskap om hva andre avdelinger kan bidra med er av betydning i vurderingen av et pasientforløp. Man kan dermed si at DPS er selvhjulpen i en tiltakskjede som krever tilstedeværelse av ekspertise innenfor flere fagfelt. Distriktspsykiatriske sentre er en nøkkelstruktur for videre utvikling av TSB tilbudet i foretaket. Mer fleksible behandlingstiltak og evt. tilbud om brukerstyrte plasser, er aktuelle tiltak for å fange opp personer med samtidig rusproblemer og psykiske lidelser. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som et av flere mulige behandlingstilbud, må videreutvikles for å sikre likeverdig og rask tilgang til hjelp. De gode erfaringene fra forsøket med koordinerende tillitsperson skal spres. Tiltaket bør og kan iverksettes snarest. Poliklinisk behandling er basis for all behandling innen TSB. I et nært samarbeid med hjemkommune ønskes etablert et poliklinisk tilbud for alle TSB-pasienter, nærmest mulig hjemsted. Innleggelse i døgnavdeling skjer som en nødvendig forsterking av poliklinisk behandling. Behandling med høyere intenstistet kan skje ved innleggelse med et samarbeid med hjemkommune. 32

33 Poliklinisk behandling innebærer utredning, vurdering og behandling av rusrelaterte problemer uten innleggelse. Tilbudet består av individuelle samtaler og gruppebehandling, og noe ambulerende virksomhet. Det må i første omgang etableres et rusbehandlingstilbud ved VPP- ene i Alta, Hammerfest og Kirkenes, deretter ved VPP- ene i Tana og Lakselv. Rusteamet tilnyttet VPP i Alta er i drift siden høsten Det er også et PUT- team i Karasjok, som har arbeidet med rusproblematikk i mange år. Mosjøen DPS har gitt rusbehandlingstilbud ved VPP i mange år, med godt resultat. VPP`ene må derfor styrkes med flere stillinger, og det er nødvendig at de har kompetanse innenfor rus. I forbindelse med videreutvikling og ny organisering av klinikk psykisk helse og TSB arbeides det med å etablere ambulante akutteam. Teamene skal blant annet inneha ruskompetanse og behandle pasienter med alvorlig rusproblematikk. I Se meg står det at en stor del av pasientene som legges inn i somatiske avdelinger og ved akuttavdelinger innen psykisk helsevern, har til dels omfattende rusrelaterte sykdommer. Derfor er det behov for tettere samarbeid mellom TSB og de øvrige tjenestene i spesialisthelsetjenesten. Omtrent 30 % av pasientene innen TSB fikk enten samtidig, før eller etter behandlingen, også behandling innen PHV for sine psykiske lidelser. Tall for 2011 fra NPR viser at et betydelig antall pasienter med rusproblemer som bidiagnose, ble behandlet innen PHV med en psykiatrisk hoveddiagnose. Strukturen på TSB tjenestene bør derfor samordnes med strukturen for tjenester innen psykisk helsevern og andre spesialisthelsetjenester. Slik at tilbudet er tilpasset pasientene med sammensatte problemer. Avhengighetssykdommer og psykiske lidelser har mange felles behandlingsmetoder og teknikker. Kompetanse om psykiske lidelser er viktig nøkkelkompetanse for begge områder. Derfor er det hensiktsmessig at disse to tjenestene knyttes tettere sammen. I 2012 fikk totalt 127 finnmarkinger døgnbehandling ved Finnmarksklinikken, UNN og hos de private. 42 pasienter (på 12 plasser) fra Finmark ble behandlet i eget foretak (FKL), 39 ved UNN HF og 46 pasienter i private rustiltak. Erfaringer viser at det er behov for flere døgnplasser i tillegg til mer polikliniske behandling. Det bør etableres en avrusnings, utredning og korttidsbehandlingsenhet i Alta, i samme bygning som spesialistpoliklinikken med bl.a. indremedisiner, VPP, døgnavdeling innen psykisk helse, sykestuesenger og legevakt. Dette vil gi mulighet for faglig samarbeid. Det er satt av kr. 100 mill for utbygging i tilknytning til Alta helsesenter i Alta. Helse Nord RHF satte av beløpet i investeringsbudsjettet, i forbindelse med flytting av senger fra Jansnes (en døgninstitusjon innen PHV). Det foreslås å etablere en døgnavdeling med i alt 8 senger. TSB bygges i nær tilknytning til utvidelse senger innen PHV i Alta, som følge av nedleggelse av døgnenheten Jansnes. Her vil en rekke stabs og fagressurser kunne benyttes felles. De samme gjelder felles møte og aktivitetsarealer med PHV og TSB postene. 6.4 Anbefaling om å etablere et døgnbehandlingstilbud i Alta Det anbefales å etablere totalt 8 plasser som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser. Det vises til rusenheten i Mo i Rana med samme antall plasser som er foreslått i Alta, og deres måte å arbeide på. De tenker utskrivning allerede ved innskrevning av pasientene med tett kontakt opp mot kommunene. De har en holdning/mål til å gi alle TSB pasienter behandling, uansett avhengighet. Pasientene lager maten ved institusjon, da erfaringer viser at denne pasientgruppen ofte mangler ferdigheter i dagligdagse gjøremål. Rusenheten hadde i fjor 74 pasienter til behandling med samlet 33

34 liggedøgn Gjennomsnittelig liggedøgn blir 38 dager for Gjestepasientkostnadene på Helgelandssykehuset HF har gått ned etter at rusenheten ble etablert. De behandler mange pasienter på kort tid. Mo i Rana er den døgninstitusjon som desidert behandler flere pasienter med færre liggedøgn enn både UNN og FKL. Behandlingstilbud til yngre pasienter med ruslidelser Aldersgruppen skal primært være til pasienter i aldersgruppen fra år, med ruslidelser i form av blandingsmisbruk, bruk av illegale rusmidler, eller medikamentavhengighet. Det er viktig å understreke at enheten skal være en generalist som må vurdere inntak av også annen alder og problematikk, der det vurderes som hensiktsmessig og faglig forsvarlig. Som vist tidligere i rapporten mangler Helse Finnmark rustilbud til den yngre befolkningen. Derfor har mange yngre fått behandling utenfor eget helseforetak. Tidsrammen for innleggelse er opp til 10 uker. Avrusningstilbud Avrusning er tidsavgrenset helsehjelp som gis når en person ønsker å avslutte bruk av rusmidler. Avrusning innebærer avgiftning fra rusmidler og samtidig behandling av abstinenssymptomer, både medikamentelt og psykososialt. Planlagt avrusning har vært en flaskehals for å komme i behandling. Det er et mål at det skal være tilstrekkelig avrusningskapasitet slik at elektiv behandling ikke forsinkes unødig. Formålet er å sikre en medisinsk forsvarlig avslutting av rusmiddelbruken og å forebygge og lindre abstinensplagene. Avrusning kan både finne sted poliklinisk og ved innleggelse på institusjon og kan skje både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Avrusning er sjelden aktuelt som et enkeltstående tiltak og bør oftest skje i tilslutning til videre oppfølging og behandling. Det kan være skadelige konsekvenser av isolert avrusning ved opiatavhengighet ved at pasienten mister sin toleranse for opiater og dermed står i økt fare for å ta overdose rett etter en avrusning I 2012 var det ved UNN 16 finnmarkspasienter med samlet liggedøgn på 486 som ble behandlet på av avrusning/utredningsavdelinger. To avrusningsplasser ved enheten i Alta vil sannsynligvis dekke opp behovet for avrusning i Helse Finnmark. Disse avrusningsplassene skal i tillegg til eventuelt videre døgnopphold på enheten i Alta og på Finnmarksklinikken, også brukes til pasienter som skal videre til andre institusjoner både i eget foretak, og offentlige og private utenfor fylket. Avrusning kan også ses som en del av behandlingsforløpet der det etterpå eller i forkant kan være behov for poliklinisk behandling innen TSB eller psykisk helsevern. Dette under forutsetning av at det er tilstedeværende, god og tverrfaglig kompetanse, som kunne ivaretatt disse pasientene. Krise og akutt, spesielt for kjente og yngre med bl.a. ROP pasienter Målgruppen som Alta skal gi et tilbud til er de med blandingsmisbruk, stoffmisbruk, medikamentavhengighet og de personer med ROP - lidelser. Igjen er det viktig å ta med dette med generalist begrepet. Det er viktig at enheten jobber tett sammen med pasienten, hjemkommunen og DPS`ene - både døgnenhetene, poliklinikkene de ambulante akutteamene rundt om i fylket, da disse pasientene som oftest trenger tett oppfølging. Poliklinisk virksomhet bør ses som en del av behandlingskjeden til pasienten. De fleste pasienter som henvises til TSB sliter med både alvorlig rusproblematikk og psykiske vansker. For å behandle disse lidelsene må de brukes evidensbasert og teoretisk kunnskap fra blant 34

35 annet psykiatri og psykologi samt fra de sykepleie- og sosialfaglige fagområder. Behandlingen må baseres på nasjonale faglige retningslinjer for ROP - lidelser, samt andre retningslinjer og veiledninger for behandling av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Behandlingen må også bases på erfaringer fra klinisk arbeid som sammen med innspill fra pasientene forsøkes integrert i klinisk forståelse og praksis. Utredning og kartlegging for å avklare videre behandlingsbehov. Målet er å utrede behandlingsbehov og/ eller stabilisere for annen behandling/ oppfølging. I samarbeid med bruker søker vi å komme fram til hvilket behandlingstilbud som er det rette etter endt opphold. Det skal tilbys utredning/kartlegging og stabilisering til rusavhengige over 18 år. Enheten i Alta skal være en korttidsavdeling, der videre behandling på spesialisthelsetjenestenivå og/eller kommunehelsetjenestenivå derfor blir ekstra viktig. Avdelingen tar imot personer med sammensatt problematikk og utreder rusproblematikk samt en rekke faktorer knyttet til psykisk, fysisk og sosial fungering. Det er ønskelig primært å gi et tilbud til personer der rusproblematikk er dominerende, og psykiske problemstillinger ikke blir vesentlig hinder for å delta aktivt under oppholdet. Innleggelse fordrer at personen selv ønsker å gjøre noe med sin situasjon, og at vedkommende kan nyttiggjøre seg et opphold innenfor seksjonens relativt åpne rammer. Poliklinisk utredning bør være forsøkt/ vurdert før innleggelse. Metoder og tilnærming skal være basert på tverrfaglighet. Dette ivaretar helhetsperspektiv som godt grunnlag for videre oppfølging og behandling. Viktige elementer er bruk av anerkjente utredningsverktøy, målrettet miljøterapi, grupper og individuelle samtaler. Kognitiv terapi, løsningsfokusert terapi, narrativ tilnærming, endringsfokusert rådgiving, ressurskartlegging samt relasjons- og motivasjonsbygging er viktige redskaper. Viktige målsetninger med utredningen er å avdekke omfang av rusmisbruk, samt eventuelle somatiske eller psykiske lidelser, i tillegg til å antyde omfang og nivå på videre behandlingsbehov. Utredningen ender opp i en sluttfase der observasjoner, funn og testresultat oppsummeres og kommuniseres videre gjennom epikrise og eventuelt psykolograpport, i tillegg til i samarbeids- /ansvarsgruppemøter. Øvrige sentrale tema under behandlingsforløpet er: Stabilisere døgnrytme Stabilisere emosjoner Utforsking av ambivalens Motivasjon og sårbarhet Identitet og selvbilde Ressurser og styrking av mestringstillit Gjøre tilgjengelig for endring Bevisstgjøring på egne valg Brudd med tidligere rusatferd og miljø Fysisk aktivitet Tilrettelegging for kulturelle/åndelige inntrykk 35

36 Det skal også gis tilbud om behandling under soning. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp om befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter. Det er viktig at de ansatte har kompetanse innen rus og psykiatri problematikk (ROP lidelser). Det bør også vektlegges at avdelingen i Alta har noen personell med samisk språk- og kulturforståelse. 6.5 Videreutvikle TSB tilbudet i Karasjok Finnmàrkku Klinihkka/ Finnmarksklinikken Tilbudet i Karasjok skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Tilbudet skal sees i sammenheng og samarbeid med SANKS og Samisk helsepark. I tillegg til å ha fokus på den samiske pasienten og befolkningen, skal Finnmarksklinikken gi tilbud om utredning, kartlegging og behandling av rusavhengige fra 18 år, både menn og kvinner. Klinikken vil ha spesiell vekt på alkoholavhengighet med tilleggsproblematikk som for eksempel medikamentavhengighet og lettere psykiske lidelser. Det skal også gis tilbud om behandling under soning. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter. Det er nødvendig med samisktalende personell så langt det lar seg gjøre. Fortrinnsvis er det ønskelig med kompetanse innen rus, og helst også psykiatri (ROP lidelser). Samt kompetanse innen samisk kultur og språk. Det foreslås samlokalisering av rus og psykiatri på samme område (Ravdojok). Det foreslås videre at hovedbygget ved FKL bygges ut slik av det kan etableres 8 TSB behandlingsplasser her, og at de 4 nasjonale sengene som er innen psykisk helse flyttes fra Lakselv til nye Finnmarksklinikken. Samt 2-4 ekstra senger innen PHV. Til sammen plasser fordelt på 2 enheter. Dette framstår som en framtidsrettet og faglig interessant modell som kan styrke begge fagfelt. Modellen forutsetter da at de to enhetene en for rus og en for psykiatri balanserer størrelsesmessig og at de avgrenses i forhold til hverandre med plassering i to atskilte bygg/fløyer. All døgnbehandling skal gis i hovedbygget, så ut fra denne modellen må det bygges 2 enheter/fløyer tilknyttet hovedhuset. Her er fra tidligere administrasjon, kontorlokaler, kjeller med vaskerom, aktivitetsrom og tv stua, og nytt kjøkken, spisesal og fellesrom fra høsten Resterende arealer på hovedbygget må renoveres når foreslått hovedbygg bygges ut. Paviljongene må renoveres dersom de skal benyttes til for eksempel familie og pårørende, til å drive lærings- og mestringssenter og poliklinikk. I forbindelse med boligdelen tilknyttet Finnmarksklinikken er det satt av kr. 25 millioner i på vente av pågående utviklingsarbeidet jf. styresak 89/2012. Ut fra ulike behov for behandlingstilbud for psykiatriske pasienter og pasienter med rusproblemer vil det være behov for atskilte turnuser ved drift av 2 enheter. Det vil likevel være mulig å samordne turnusen på natt, helg, høytider og sommer. Dette vil redusere behovet for totalt antall ansatte innen disse enhetene. I tillegg kan miljøterapeuter i turnus ved Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) kunne benyttes både på begge enhetene ved ledig kapasitet, både ved høytider og ferieavvikling om sommeren. Dette vil redusere vikarutgiftene ved begge enhetene. Lokalene i Lakselv eies av Helse Finnmark men det kjøpes fellestjenester fra Porsanger kommune som vann, avløp og renovasjon, kjøkken og tekniske tjenester. I tillegg har SANKS utgifter til elektrisitet, vaktmestertjeneste og renhold. Ved samordning av drift med nye Finnmarksklinikken i Samisk 36

37 helsepark vil en anta at det er mulig å oppnå større besparelser ved felles (egen) drift av kjøkken, tekniske tjenester og administrative stillinger eksempelvis knyttet til resepsjons- og sentralbordtjenester, økonomifunksjoner osv. Modellen vil åpne for en mer effektiv utnyttelse av økonomiske og personellmessige ressurser. 7 Konklusjon All rusbehandling skal i utgangspunktet foregå på lavest mulig effektive behandlingsnivå, med kommunehelsetjenesten som det viktigste og laveste nivået. Deretter kan poliklinikk og dagbehandling som neste nivå benyttes. Til sist kan døgnbehandling benyttes. Det bør være en målsetting at hovedvekten av behandling innen TSB i Finnmark på sikt skal være polikliniske tilbud. I løpet av 2012 forbrukte Finnmarkingene oppholdsdøgn, som var fordelt med ved Finnmarksklinikken, 2156 ved UNN og 5804 oppholdsdøgn ved de private institusjonene. Dette utgjør grovt regnet ca 30 døgnplasser. Med bakgrunn i at pasienter fra Finnmark kun blir tilbudt døgnbehandling og i liten grad poliklinikktilbud, er det usikkert hvor mye det har og si for dimensjonering av det fremtidige tilbudet. Det er meget viktig med en kort vei mellom TSB og psykisk helse, for å unngå brudd i behandlingsforløpet. Det er også viktig med en erkjennelse at begge fagfelt har særoppgaver og spesial kunnskap for hver sine fagfelt. Det forutsettes en tydeliggjøring av det spesifikke ved behandling av TSB og avhengighetsproblematikk i et ledelse - og fagutviklingsperspektiv. Pasientene skal ikke bli kasteballer mellom TSB og PHV. Arbeidsgruppen ser at det er behov for døgnbehandling som både er kortvarig og inntil et års behandlingstid. Det fremtidige tilbudet i Helse Finnmark skal være omfattende rehabilitering av rusavhengighet uansett type, herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Tilbudet skal inkludere gjennomføring av straff i institusjon jf. Straffegjennomføringsloven 12. Arbeidsgruppen ser at det er behov for døgnbehandling som både er kortvarig og inntil et års behandlingstid. Det fremtidige tilbudet i Helse Finnmark skal være omfattende rehabilitering av rusavhengighet uansett type, herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Samarbeidet mellom TSB og psykisk helse skal styrkes uavhengig av hvordan enhetene er organisert. Når det gjelder organisering av en helhetlig TSB modell har ikke arbeidsgruppen konkludert, men skissert tre alternative forslag: 1. FKL og døgn Alta (rusenhet) kan organiseres som to enheter i en rusavdeling, sammen med vurderingsteamet. 2. FKL underlegges samisk helsepark, mens døgn Alta underlegges DPS et. 3. Rusenhetene, inkludert polikliniske rusteam, vurderingsteamet, og begge døgnpostene utgjør en rusavdeling i RoP-klinikk. Med bakgrunn i at pasienter fra Finnmark kun blir tilbudt døgnbehandling og i liten grad poliklinikktilbud, er det usikkert hvor mye det har og si for dimensjonering av det fremtidige tilbudet. Døgntilbudet består i dag av 12 døgnplasser, og som er lokalisert til Finnmarksklinikken. Arbeidsgruppen foreslår en økning fra dagens 12 plasser til 16 plasser, 8 i Alta og 8 i Karasjok. 37

38 - Etablere 8 TSB plasser i Alta, som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser, som samlokaliseres med psykisk helse for voksne i Alta nye helsesenter. - 8 døgnplasser i Karasjok ved Finnmarksklinikken, en reduksjon fra 12 døgnplasser. Det foreslås at FKL, hovedhuset bygges ut med både for døgnbehandling innen TSB - og PHV (som flyttes fra Lakselv til Karasjok). FKL skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Samlokalisering av TSB og PHV i Alta og Karasjok vil gi mulighet for felles bruk av stabsressurser og felles vaktordning på kveld, natt og i helger. I tillegg kan de bruke felles arealer. 38

39 Referanser o Forskningsrådets evalueringsrapport (2009) o Helse Finnmarks nettside: Pasient Behandling Klinikk psykisk helsevern og rus Finnmarksklinikken Døgnavdeling Finnmarksklinikken Poliklinikk Finnmarksklinikken o Meld. St. 16 ( ) Melding til Stortinget Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Det kongelege Helse- og omsorgsdepartement 8.april 2011 (Regjeringen Stoltenberg II). o Meld. St. 30 ( ) Melding til Stortinget Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping. Det kongelege Helse- og omsorgsdepartement 22. juni 2012 (Regjeringen Stoltenberg II). o o Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer ned samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP lidelser. Sammensatte tjenester samtidig behandling. IS Nasjonale Faglige retningslinjer Helsedirektoratet 03/2012. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) «og bedre skal det bli!» Sosial- og helsedirektoratet, oktober o Prioriteringsveileder IS-2043 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 12/2012 Helsedirektoratet o o o Regionale helseforetaket sin hjemmeside Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) nettside St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. Det kongelege Helse- og omsorgsdepartement 19. juni 2009 (Regjeringen Stoltenberg II). o UNN HF nettside: Klinikker - Rus og spesialpsykiatrisk klinikk - Avrusing og utredning - Ruspoliklinikken - KoRus Nord - ReStart - Nordlandsklinikken - Færingen o Veileder IS-2076 I lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid Sammen om mestring. Helsedirektoratet, Veilederutkast 30. august

40 Vedlegg MANDAT - Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark Utarbeidet av: Godkjent av: Dato og signatur: Ansvarlig for prosessen: Adm. direktør Hans Petter 19. februar 2013 Fundingsrud Bakgrunn I arbeidet med Strategisk utviklingsplan i Helse Finnmark er det opprettet et delprosjekt som heter Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I den forbindelse er det bestemt å arbeide med satsingsområdet: Modell for et fremtidig tilbud innen TSB i foretaket (1). Pågående arbeid med prosjektet Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark, har et klart grensesnitt mot strategisk utviklingsplan og arbeidet med modell for et fremtidig tilbud innen TSB i helseforetaket, og vil i det videre arbeidet sees i sammenheng. Mennesker med rusproblemer er ulike som befolkningen ellers. Behovet for hjelp og støtte varierer mye, både individuelt, mellom aldersgrupper og når det gjelder tilleggsproblemer. Mange som har alkoholproblemer kommer seg ut av problemene ved egen hjelp eller med litt hjelp fra andre. Amerikanske helseundersøkelser kan tyde på at det samme gjelder for personer med narkotikaproblemer. Noen lever med rusproblemene uten behandling. Mange har moderate til alvorlige rusproblemer og trenger sammensatt og samtidig hjelp fra en rekke tjenester over flere år (3). Rusbehandling er en del av de regionale helseforetakenes ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester innen rusbehandling. Med rusreformen ble ansvaret for fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere overført til staten ved de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004 (7). De regionale helseforetakene skal sørge for tilgjengelige poliklinisk behandling, dag - og døgnbehandling innen TSB. I døgnbehandlingen skal det inngå tjenester for avrusning, stabilisering og utredning, og kort- og langtids døgnbehandling med varighet over et år. I tillegg skal det gis tilbud om LAR behandling (legemiddelassistert rehabilitering)(3). Behandlingstilbudet til rusavhengige innen TSB består av en rekke metodiske innretninger basert på kognitive/psykologiske, sosialpedagogiske/læringspedagogiske eller mer helserelaterte metoder. Det samiske samfunn Undersøkelser viser at den samiske befolkningen har et lavere alkoholforbruk enn den norske. SAMINOR - undersøkelsen viste at andelen av totalavholdende var en del høyere blant samiske menn og kvinner enn hos norske. Andelen som rapporterte at de drakk mer enn to ganger i uken var lavere blant samer enn hos andre grupper. Mønsteret med lavere alkoholbruk var mer markant hos samiske kvinner enn hos samiske menn. Det var flest totalavholdende blant de eldste(3). Ung i Nord-undersøkelsen viste at samisk ungdom er mindre involvert i alkoholbruk enn annen nordnorsk ungdom. Bare 4 prosent av samisk ungdom har prøvd narkotika, mot 11 prosent av annen nordnorsk ungdom. Det finnes ingen informasjon om illegal bruk av legemidler og doping i den samiske befolkningen(3). Rusmiddelbruk og rusproblemer i det samiske samfunnet er lite dokumentert, og det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er ikke oppdatert. En helse- og levekårsundersøkelse blant befolkningen i Nord- Norge og Trøndelag i regi av Senter for samisk helseforskning, skal kartlegge risikofaktorer, sykdommer, psykisk helse og rus(3). 40

41 Tilnærmingsmåten i tradisjonelle behandlingsformer kan oppleves fremmed og virke skremmende for mange samiske pasienter. Det er derfor viktig at det tas hensyn til samisk språk og kultur for å nå ut til samer som har et rusproblem. Tilbud for de som sliter med en kombinasjon av rusutfordringer og psykisk sykdom må sikres. Kompetansen om samisk rusomsorg i psykisk helsevern må overføres til behandlende institusjoner og kommuner, for å sikre at samiske pasienter kan ivaretas på en god måte. Psykiske helseproblemer og rusproblemer henger ofte sammen(3). En god rusomsorg for samiske pasienter inkluderer også god oppfølging etter behandling, av personell med kompetanse i samisk språk-og kultur. Ved oppbygging av samisk språk-og kulturkompetanse i rusomsorgen, kan det være nyttig å benytte kompetansen som er bygd opp innen psykisk helsevern til samiske pasienter(3). Både kommuner og spesialisthelsetjeneste bør tilrettelegge for kultursensitiv og språklig tilpasset behandling. Man må se på alternative måter å jobbe på for å nå ut med tilbud til flest mulig. Utbygging av for eksempel ambulant poliklinisk behandling kan være en vei å gå. Det betyr å rekruttere personell som har kompetanse i samisk språk og kultur til rusomsorgen, men også styrke kompetansen i og om samisk språk og kultur blant alle i hjelpeapparatet (3). Samiske pasienter har rett til et likeverdig behandlingstilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Et godt tilbud til samiske brukere forutsetter kompetanse i samisk språk og forståelse for samisk samfunnsliv. Vi vet at kompetansen om samisk språk og kultur varierer. Slik kompetanse bør etterspørres ved rekruttering av personale som skal arbeide med samiske brukere. Her spiller utdanningsinstitusjoner en stor rolle (3). TSB tilbud i Helse Finnmark Finnmarksklinikken I Helse Finnmark er det en rusinstitusjon, som er Finnmarksklinikken (heretter forkortet til FK). Klinikken har 12 døgnplasser. Finnmarksklinikken er vurderingsenhet for vurdering av TSBhenvisninger i Helse Finnmark. Budsjettet 2012 for Finnmarksklinikken (eks. gjestepasienter)var på kr Over år har Finnmarksklinikken hatt utfordringer knyttet til rekruttering og stabilisering av spesialister. Det har vært inngått langsiktige ambuleringsavtaler med spesialister. Bemanningen av annet helse- og sosialfaglig personell har vært god. Det har over år vært en lekkasje av kjøp hos private og kjøp av døgnplasser fra andre regionale helseforetak. I 2011 hadde Helse Finnmark gjestepasientutgifter knyttet til TSB på kr og for 2012 ble det kjøpt utenfor eget foretak for kr Det ble kjøpt behandling utenfor Helse Finnmark i 2012 for mer enn Klinikk for psykisk helsevern og rus, TSB hadde i budsjett. Brannen ved Finnmarksklinikken førte til redusert kapasitet, og et større behov for å kjøpe alternative behandlingsplasser. Til sammenligning har FK et budsjett for 2012 på rundt 13 millioner totalt. De største kommunene i Finnmark henviser i svært liten grad sine pasienter til Finnmarksklinikken. Av til sammen 176 henvisninger til klinikken i 2011 var det kun 30 henvisninger fra Alta, Hammerfest og Sør-Varanger til sammen 1. I 2012 fikk 68 pasienter behandling av totalt 129 innleggelser ved Finnmarksklinikken, hvor 7 var fra Hammerfest, 8 fra Alta og 2 fra Kirkenes (tall hentet fra DIPS). Gjennomsnittlig oppholdstid var 31,75 dager. Det er knyttet usikkerhet til gjennomsnittlig oppholdstid. I 2009 var det 84 innleggelser ved Finnmarksklinikken (8). Flere pasienter kan ha flere innleggesler. I 2012 var det 117 innleggelser ved FK. Flere pasienter har flere innleggelser som en del av planlagte behandlingsforløp. 2 senger benyttes til brukerstyrt oppfølging. 1 Tallet er ikke kvalitetssikret. 41

42 I 2010 var det 90 utskrivninger ved klinikken (9). Finnmarksklinikken hadde for 2010 en andel med hovedtilstand-f10 Alkohol på 60 % av alle opphold % F 15 andre simulanter og 14,4 % for F 19 multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer. Total andel F 10 til F 19 var på 94 % (9). Hoveddiagnosen for 60 % av alle opphold er alkoholavhengighet (9). I 2011 hadde FK et belegg på 89,8 %, tilsvarende totalt 3669 liggedøgn. I 2012 var belegget på 87,4 % med 3565 liggedøgn. I 2012 var det 119 utskrivninger fra FK. Finnmarksklinikken hadde en andel med hovedtilstand-f10 alkohol på 48 %. F-12 cannabinoidavhengighetssyndrom 9,4 %. F-13 avhengighetssyndrom som skyldes sedativa og hypnotika (medikamentavhengighet) 3 %. F-15 andre stimulanter 6 %. F-19 Avhengighetssyndrom som skyldes flere stoffer 33,6 %. Det er få LAR pasienter fra Helse Finnmark som er registrert i Norsk pasientregister (NPR). Det er også svært liten poliklinisk aktivitet innen TSB i Helse Finnmark. Klinikken har hatt flere meldte tilsyn fra Helsetilsynet i Finnmark, med tildels alvorlige avvik. Avvikene handler om utfordringer knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet, som manglende styringssystem for å sikre at tilstrekkelig tverrfaglig spesialisert utredning, behandling og utskrivning utføres forsvarlig, og dokumenteres i journal. Avvikene vedrørende poliklinikk er ikke lukket. I TSB generelt er det dårlig datagrunnlag. Det er vanskelig å si noe om forbruk over år ved FK, når det gjelder bruk av plasser, oppholdstid, antall, re - innleggelser, diagnoser, antall pasienter og hvem det er som henviser til Finnmarksklinikken. Det anslås at det per år er om lag pasienter som får behandling ved Finnmarksklinikken hvert år. Behovet for et mer helhetlig og fleksibelt tilbud er nok langt høyere. Spesielt gjelder dette for unge rusmiddelavhengige med behov for lengre opphold i institusjon. Målsetting Å sikre at befolkningen i Finnmark får spesialisthelsetjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som er differensiert, av god kvalitet, likeverdig, tilgjengelige helhetlig, sammenhengende og som er tilpasset pasientenes behov. Tilbudet til den samiske befolkningen skal vektlegges og ivaretas, gjennom økt kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur. Årsaker til igangsetting av arbeidet utfordringer Det er flere årsaker til at det skal utarbeides en modell for et fremtidig TSB tilbud i Helse Finnmark, som: Styrke det samlede tilbudet innen TSB, for å nå målsettingen. Bedre tilgjengeligheten til TSB, ved å redusere ventetider for igangsatt behandling. Det må sikres høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling, rehabilitering og ved uskriving og sårbare overganger for pasienter med rus og andre avhengighetslidelser. Tilpasse tilbudet til det reelle behovet. Unngå lekkasje av pasienter ut av Finnmark. Tilbudet i foretaket må være så godt at pasienter velger å få behandling så nært der de bor. Distriktspsykiatriske sentre (DPS-ene) må i større grad ha en sentral funksjon for videre utvikling av spesialisthelsetjenester ved rus- og avhengighetslidelser. Studier fra Europa og USA viser at psykiske sykdommer og rusproblemer ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig rusproblemet er, jo høyere er forekomsten av psykiske sykdommer, og omvendt. Personer med narkotikaavhengighet har høyere forekomst av psykisk sykdom enn personer 42

43 med alkoholavhengighet. Personer med schizofreni og bipolar sykdom har en spesielt høy forekomst av rusproblemer(3). Behov for å bedre samhandling med pårørende og kommuner og innad i spesialisthelsetjenesten. Det er i tillegg behov for å tydeliggjøre ansvaret mellom nivåene. Arbeidsgruppen mandat/følgende oppgaver skal besvares: 1. Definere, avklare og skape felles forståelse for oppdraget. 2. Det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidet og fordele oppgaver i gruppen. Arbeidsgruppen organiserer selv arbeidet og må gjerne opprette undergrupper. 3. Kartlegging og analyse: a. Kartlegge dagens TSB tilbud ved Finnmarksklinikken, utredning, behandlingsmetoder, diagnoser, oppholdstid, utskriving og vurdering av kvalitet og resultat i forhold til behandlingstilbudet. b. Kartlegge kjøp fra private og fra andre regionale helseforetak de siste tre år, hvem henviser, hvor kommer pasientene fra, oppholdstid, diagnoser, samhandling med hjemkommune. c. Kartlegge dagens tilbud og komme med forslag til organisering av TSB tilbudet til samiske pasienter. 4. Planlegge- og komme med forslag om etablering av TSB tilbud, dimensjonering, organisering, vaktordning, arbeidstidsbestemmelser, finansiering og arbeidsmåte, herunder beskrive samhandling med andre, jf mål og utfordringer. 5. Utrede og komme med anbefaling om hvordan de distriktspsykiatriske sentre DPSene/SANKS og TSB kan samarbeide om felles pasienter. I tillegg utrede hvordan DPSene/SANKS i større grad kan videreutvikle spesialisthelsetjenester for pasienter med rus- og avhengighetslidelser. 6. Det skal gjøres en evaluering for 2012 av alle vurderinger av henvisninger til FK, hvem vurderer, hvordan sikres et helhetig pasientforløp for alle vurderte henvisninger. I arbeidet skal veileder for vurdering av henvisning til TSB (IS-1505) gjelde/brukes. 7. Det skal gjennomføres en brukerundersøkelse for henvisere i aktuelle kommuner. 8. Definer kompetansebehov og behov for spesialistkompetanse ved tilbudet (ene). Hvordan rekruttere og bidra til etablering av legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin innen TSB i Helse Finnmark. 9. Komme med konkrete forslag til tettere og bedre samarbeid mellom TSB og de øvrige tjenestene innen spesialisthelsetjenesten 10. Definer samarbeid med kommunene og evt. å utarbeide gode rutiner for samarbeidet. 11. Definere en helhetlig TSB modell i Helse Finnmark. 12. Definere fremtidig behov for TSB, herunder å beskrive og analysere for innleggelser fremover i tid. 13. Vurdere og eventuelt å etablere en ny rusbehandlingsenhet i Alta, jf. mandat for prosjekt Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark (16). 14. Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av TSB tilbudet i Samisk helsepark (16). 15. Redegjør for utvikling av, og dagens økonomiske situasjon for økonomiske konsekvenser som følge av alternative modeller. 16. Beskrive og komme med anbefalinger til evt. nye etableringer. 17. Det foreslås at det utredes flere alternative modeller for TSB tilbudet i Helse Finnmark. Arbeidsgruppen skal levere en innstilling med anbefalinger/rapport om de fremtidige TSB modellene innen frist satt i milepælplan. 43

44 Finnmarkingers forbruk av tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) - offentlig og privat rusbehandlingstilbud Her vises ulike tabeller i forhold til Finnmarkingers forbruk av TSB døgntilbud, både privat og offentlig i Datagrunnlaget er ulike rapporter fra pasientdatasystemet DIPS. De første tabellene vil vise forbruket ved offentlige institusjoner, herunder UNN og FKL. Deretter forbruk/kjøp av avtaleplasser fra private aktører med oversikt om samlet- og gjennomsnittlig liggedøgn. Tabell 1: Finnmarkspasienter behandlet på de ulike avd. ved Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN i Merknad: 6 pasienter av de 39 påbegynte behandling i slutten av 2011 og avsluttet behandlingen i Kilde: Rapport D-1979 i DIPS. Behandlingssted Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN HF Antall pasienter Antall liggedøgn Avrusning og utredning ReStart Færingen Nordlandsklinikken avrusning Nordlandsklinikken døgn Sum Tabellen viser at det er 39 finnmarkspasienter som fikk behandling ved de ulike rusavdelingene ved UNN. Sum liggedøgn var 2156 med en døgnpris på kr. 4650;- i inntektsmodellen. Nedenfor forklares fordelingen av liggedøgn og utgifter per avdeling ved UNN. I 2013 er døgnprisen i inntekstmodellen ved UNN på kr.4800;-. Til sammen har 16 pasienter vært på avrusning ved de to avdelingene i Narvik og Tromsø. Ut fra antall liggedøgn 486 vil det utgjøre to hele sengeplasser. Avrusning er et rustilbud som mangler i Helse Finnmark. ReStart og NKL døgn har gitt tilbud til 18 pasienter med hele 1291 liggedøgn. Disse to avdelingene og FKL behandler samme målgruppe. 5 finnmarkspasienter har vært på Færingen med til sammen 379 liggedøgn. Oppholdslengden er oftest lengre og behandlingsfilosofien annerledes enn de øvrige døgnavdelingene. Helse Finnmark mangler rustilbud til den yngre befolkningen som trenger litt lengre tids behandling. 1/3 av finnmarkspasientene vært i behandling ved de ulike avdelingene ved UNN. Flere av disse pasientene hadde sannsynligvis kunnet fått tilbud i eget foretak ved FKL eller kanskje i DPS døgnavdeling. Tabellen sier ikke noe om poliklinisk aktivitet. Så det er vanskelig å si om noen av pasientene i stedet hadde kunnet profitert i poliklinisk behandling ved ruspoliklinikken eller på DPS nivå i eget helseforetak. Helse Finnmarks manglende tilbud til de rusmiddelavhengige kan være en årsak til at pasienter velger behandling utenfor eget helseforetak. En annen årsak kan være pasientens rett til å velge behandlingssted og vurderingsteam, også kalt fritt sykehusvalg jf. En annen ting kan være vurderingsteamets vurdering av henvisninger. 44

45 Tabell 2: Antall finnmarkspasienter behandlet på de ulike avd. ved Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN HF og FKL i fordelt på kommunetilhørighet inndelt i Vest, Midt og Øst Finnmark. Kommuner Avrusning/ utredning ReStart Færingen Avrusning NKL Døgn NKL SUM UNN SUM FKL Alta Båtsfjord Gamvik 1 1 Hammerfest Hasvik Karasjok Lebesby Loppa Måsøy Nesseby Nordkapp TOT- Porsanger Sør- Varanger Tana Vadsø Vardø 4 4 SUM Her vil man se på kommunetilhørighet inndelt i Vest, Midt og Øst Finnmark. Totalt var det 81 pasienter som fikk behandling, hvorav 43 fra Vest, 14 fra Midt og 24 fra Øst. Som vist i tabellen er det ca. 50 % av pasientene som er fra vest, 30 % fra øst og 20 % fra midt. Dette samsvarer i forhold til befolkningsmengden i Finnmark. ALT Tabell 3: Antall finnmarkspasienter behandlet i private TSB institusjoner 2011 og 2012 fordelt på kommunetilhørighet og liggedøgn. Antall Finnmarkspasienter behandlet hos private TSB institusjoner = 35 stk = 46 stk. Sigma Nord BUE stiftelsen Fossen Rusbehandl. Fossumkollektivet Finnmarkskollektivet Risby Tyreli Kommuner Alta Båtsfjord Tana 1 Kautokeino 1 Hammerfest Karasjok 1 1 Lebesby Nordkapp

46 Porsanger 1 Sør-Varanger Nesseby 1 Vadsø 2 1 Vardø 2 3 SUM Sum liggedøgn Gj.sn. liggedøgn Som vist i tabellen ser man at det er kjøpt mange plasser av de private aktørene. 46 pasienter i 2012 fikk behandling ved privat TSB og 35 i Det er en økning på 1 år med 11 pasienter. Antall pasienter som fått behandling ved Sigma kontra andre avtaleinstitusjoner, er mer enn dobbelt så mange med 24 av totalt 46 i 2012 (21 av 35 i 2011). Sigma Nord gir blant annet tilbud til alkoholiker og de med blandingsmisbruk. Denne målgruppen gir også Helse Finnmark tilbud til ved egne DPS`er og på FKL, både som poliklinisk- og/eller døgnbehandling. I 2012 kjøpte Helse Finnmark HF 1918 liggedøgn ved Sigma Nord AS for nærmere 5 millioner kroner. Dette var under den gamle rammeavtalen med 36 plasser og med lavere døgnpris. Helse Nord RHF har tidligere i år inngått ny rammeavtale med Sigma Nord med 42 plasser med en døgnpris som varierer fra kr avhengig av tjeneste. I den nye avtalen inngår nå avrusning som et tilbud. Flere yngre pasienter (18-25 år) ønsker seg som oftest til de institusjoner som har lengre behandlingstid, ofte basert på kollektiv tenking. De trenger som regel habilitering, ikke bare rehabilitering. 22 finnmarkspasienter var hos private aktører som har lengre tids behandling (6-12 måneder). Det vil si omtrent halvparten av alle pasientene. Som kjent mangler Helse Finnmark kollektivtilbud/lengre tids rusbehandling. Til sammen utgjør kjøp fra private 4383 liggedøgn for 2011 og 5804 liggedøgn for 2012 med en prislapp på bortimot 17.mill.kr. Gj.snittlig liggedøgn varierer fra de ulike private aktørene, men man kan ut fra tabellen konstatere at liggedøgnene er mange. Tabell 4: Antall finnmarkinger behandlet ved offentlig og privat TSB med samlet - og gjennomsnittlig liggedøgn FKL UNN Privat SUM Antall pasienter Liggedøgn Gj.snitt liggedøgn Tabellen viser at to tredjedeler av TSB pasientene fikk behandling ved offentlige institusjoner en tredjedel ble behandlet ved de private avtaleinstitusjonene. I forhold til liggedøgnene viser tabellen at det er store forskjeller mellom de private institusjonene kontra de offentlige. Private har mer enn dobbelt så mange liggedøgn, noe som også gjennomsnittet viser. De offentlige har en differanse på 11 46

47 liggedøgn, der FKL ligger høyest. Her må det huskes at UNN har avrusning som oftest er korte innleggelser. Rusenheten i Mo i Rana sto ferdigbygd våren 2011, og de første pasientene kom i mai måned samme år. På de 7 første månedene fikk 35 pasienter behandling der med 1356 liggedøgn. I 2012 var antallet steget til 74 pasienter med 2756 liggedøgn. Gj.snittlig liggedøgn blir 38. Kun en pasient fra Finnmark med kommunetilhørighet Nordkapp var i behandling her i fjor. Tabell 5: Antall personer over 19 år fordelt på % av voksen befolkning i Vest, Midt og Øst Finnmark. Samt antall TSB pasienter v/ offentlig og privat institusjon. Antall % av Antall TSB personer voksen pas. off. og over 19 år befolkning privat 2012 Finnmark Vest ,1 % 72 Midt ,5 % 17 Øst ,4 % 38 TOTALT % 127 Vurdering av henvisninger Tabell 6: Data for finnmarkspasienter i 2011 og 2012 v/ Helse Finnmark og UNN - Antall henvisninger vurdert, pasienter til behandling og antall liggedøgn offentlig/privat. Antall F.markspasienter Antall liggedøgn Antall henvisninger som vært i behandling ved F.markspas. v/ FKL, totalt FKL, UNN og privat. UNN og privat. Vurderingsteam Helse Finnmark HF UNN HF Rus og spesialpsyk. klinikk Kjøp av private Sum På grunn av overgang fra RUS-data til DIPS kan ikke UNN levere tall for antall pasienter og liggedøgn for For 2012 var det 42 Finnmarkspasienter som hadde fått behandling ved Finnmarksklinikken, derav 10 fra Alta, 8 fra Hammerfest og 4 fra Sør-Varanger. Kilde: Rapportene D og D-1979 i Dips. Tabell 7: Antall henvisninger fordelt på kommunetilhørighet for Finnmarkspasienter - vurdert i Helse Finnmark HF og ved UNN HF 2011 og Kilde: Rapport D-6813 Dips Finnmarkspasienter Vurdert i Helse vurdert i UNN HF Finnmark Antall henvisninger Alta Berlevåg Båtsfjord Tana Gamvik

48 Kautokeino 3 3 Hammerfest Hasvik Karasjok Kvalsund 2 2 Lebesby Loppa Måsøy 2 1 Nordkapp Porsanger Sør-Varanger Nesseby Vadsø Vardø Totalt antall henvisn

49 Tabell 8: Helse Finnmarks bestilling - Tall fra NPR, pasienter fra Finnmark 2012 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengige. Pasienter fra Finnmark behandlet ved enkelte avdelinger ved rusenheter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og i Finnmark (offentlige og private) og Fordelt på sum liggedøgn, antall utskrivninger og antall personer pr institusjon og totalt, per kommune Sum liggedøgn Antall utskrivinger Personer pr inst Unike personer Offentlig Privat Offentlig Privat Offentlig Privat Total Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger % Referanseramme- Befolkningsfordeling 16 % 50 % DPS Vest DPS Midt DPS Øst Fordeling av TSB pasienter per DPS i % 12 % 57 % DPS Vest DPS Midt DPS Øst 49

50 Befolkningsfordeling mellom DPS-ene/SANKS i Helse Finnmark per 1. januar 2013 Finnmarks befolkning totalt, med middels nasjonal vekst SSB fordelt på DPS-er/SANKS Vest Midt Øst Vest Midt Øst DPS Vest-Finnmark 2020 og

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Helse Finnmark der sola aldri går ned... Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten 1av 1 Delrapport: Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1. Vi er glad for at man i psykiatritilbudet til barn og unge vil øke andelen fagfolk med psykologisk- og psykiatrisk kompetanse

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn I Høy samtidig forekomst av både rus- og psykiske lidelser i psykisk helsevern

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 DPS konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Aina Irene Olsen Helse Nord RHF Noen bor i en bokstav, mens andre bor i en by Årets dialogmøter har hatt psykisk

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x til avtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF RIO/Marborg (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PROTOKOLL 20. mars 2014 Astrid Balto Olsen / Administrasjonssekretær 20.03.2014 Side 2 Deres ref: Vår ref: 2014/173-4 Dato: 20.3.2014 Ulf Syversen Styreleder Til stede

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Geografi 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Helse Nord Nøkkeltall for psykisk helsevern og TSB

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Phoenix. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Phoenix. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Stiftelsen Phoenix og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: x Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Trasoppklinikken Fagområde: TSB Delytelse Antall plasser/ Antall

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 TSB Avrusing og stabilisering Ambulante og polikliniske tjenester/behandling Utredning/kartlegging

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 014/2015 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Oppdrag og bestilling 2015 Trykte vedlegg: Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Forståelse av akuttbegrepet Fra opptrappingsplan: Alle rusmiddelavhengige skal møtes med et utgangspunkt

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE Hva er rusbehandling? Rusbehandling er: Tverrfaglig På ulike nivå (nettbasert/poliklinikk/klinikk) Ulik med tanke på behandlingstilnærming (12-trinn

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Helsetunveien 2, 9700 Lakselv og Stuorraluohkká 34, 9730 Kárášjohka Tlf./Faks 48 76 95 50/78 46 95 51 og 78 46 45 50/78 46 45 59

Detaljer

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

1 Anbefalinger til fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne

1 Anbefalinger til fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Oppsummering av arbeidsgruppenes anbefalinger - 5 delprosjekter 12. februar i år vedtok styret

Detaljer

hvordan henger det sammen,

hvordan henger det sammen, Kriminalitet og rus/psykisk helse; hvordan henger det sammen, og hva kan vi gjøre? Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Oslo 30. oktober Hvilke virkemidler har HOD? Helse- og omsorgstjenesteloven; kommunalt

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Litt historie St.meld nr. 25 (1996 97) : Økt oppmerksomhet på tjenestetilbudet

Detaljer

14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge

14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge 14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge 14.2.1 Innledning Som ledd i arbeidet med en nasjonal retningslinje for avrusning fra ulike rusmidler og vanedannende legemidler ble det i 2011 2012 foretatt

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Fredheim. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Fredheim. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: til avtale mellom Stiftelsen Fredheim og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 % dekning

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/2871 Inger Lise Balandin Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 49/2014 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef Klinikk Psykisk

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Incognito klinikk og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 % dekning

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Møtedato: 21. og 22. juni 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Aina Olsen, 75 51 29 00 Dato: 10.6.2011

Møtedato: 21. og 22. juni 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Aina Olsen, 75 51 29 00 Dato: 10.6.2011 Møtedato: 21. og 22. juni 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Aina Olsen, 75 51 29 00 Dato: 10.6.2011 Styresak 70-2011 Rapportering bruk av opptrappingsmidler til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse

Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse www.rus-ost.no www.dobbeltdiagnose.no anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Retningslinjen Utgår fra Helsedirektoratet, divisjon

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Styresak 136-2014 Private og offentlige tilbydere innen TSB 1, analyse av pris og behandlingskvalitet, oppfølging av styresak 12-2013

Styresak 136-2014 Private og offentlige tilbydere innen TSB 1, analyse av pris og behandlingskvalitet, oppfølging av styresak 12-2013 Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu og Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 14.11.2014 Styresak 136-2014 Private og offentlige tilbydere innen TSB 1, analyse av pris og

Detaljer

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Behandlingsorientert dag Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Nasjonal ruskonferanse Pepper og joggesko 9. desember 2010, Stjørdal Ved Reidar Hole, fagdirektør Agenda Behandlingstilbudet

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 Helsedirektoratet seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide avdeling psykisk helsevern og rus SAMDATA 2013 Ressursinnsats Stabile personellrater totalt siste år (siden 2006)

Detaljer

Organisering av spesialisthelsetjenesten

Organisering av spesialisthelsetjenesten Organisering av spesialisthelsetjenesten 4 Regionale helseforetak (RHF) : Sør øst, Vest, Midt og Nord (Ansvar for behandling av: skadelig bruk/avhengighet av rusmidler, psykiske lidelser og somatikk) 20

Detaljer

Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Epostmøte, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.10.2013 Tid: 12:00

Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Epostmøte, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.10.2013 Tid: 12:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Epostmøte, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.10.2013 Tid: 12:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller per

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012 Min bakgrunn 1981

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Rus og Psykiske Lidelser

Rus og Psykiske Lidelser Rus og Psykiske Lidelser ROP- Seminar JDPS 16.10.2013 Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Problemområdet Økt bruk av alkohol i Europa de siste 15 år er en trussel mot folkehelsen

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Videre prosess for å utvikle

Videre prosess for å utvikle Rus* og psykisk helsevern Videre prosess for å utvikle tilbudet t i Nord *-mest fokus på rus Seminar for styrene i Helse Nord 24.03.2009 kl. 08.30 09.10 Raddison SAS Bodø Jan Norum Jan.norum@helse-nord.no

Detaljer

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole Hovedpoeng/agenda 1. God rusbehandling hva er det? Viktig med en profesjonell og kunnskapsbasert tilnærming

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

erfaring med kortidsbehandling Olaf Bergflødt

erfaring med kortidsbehandling Olaf Bergflødt Behandlingstilbudet i Vestre Viken og erfaring med kortidsbehandling Guriset 5.november 2013 Olaf Bergflødt Definisjoner av tid. Dagens tekst.. Presentasjon av tilbudet i Vestre Viken Begrunnelser for

Detaljer