Referat fra informasjons-/drøftingsmøte 22. februar 2013, klokken 14:00 15:30, møterom Hippokrates, Sogn Arena.

Transkript

1 Referat fra informasjons-/drøftingsmøte 22. februar 213, klokken 14: 15:3, møterom Hippokrates, Sogn Arena. Tilstede: Fra tjenestemannsorganisasjonene Vigdis Bjerkeli, Forskerforbundet Marianne Midthus Østby, NTL Svend Davanger, Akademikerne (Legeforeningen) Espen Lyng Andersen, Verneombud Fra Det medisinske fakultet Bjørn Hol Mette Langballe, seniorrådgiver økonomi Halvor Fahle, rådgiver økonomi Åse Sørheim (referent) Fakultetsdirektør Bjørn Hol orienterte innledningsvis at det ville bli tatt opp saker som ikke står på sakskartet hvis noe går for fort tas det opp igjen i møtet tirsdag Orienteringssaker Sak 1 per Økonomirådgiver Halvor Fahle redegjorde for årsregnskapet 212. På grunn av overgang til nye artskoder fra og med er ikke inngående balanse fra 212 med i oversikten. Fakultetet totalt fikk i 212 et overskudd på 56 millioner, hvorav ca. 4 millioner er bundet opp til fremtidig aktivitet. Dette er 32 mill høyere enn budsjettert og skyldes uforutsette bevilgninger. Kommentarer til tallene, gjennomgang av regnskap per institutt: IMBs regnskap gikk med et overskudd på 1,3 millioner kroner. Dette skyldes i all hovedsak ubrukte bevilgninger til vitenskapelig utstyr, midlene er bundet opp. Helsam har bevisst lagt opp til et overskudd på rett under 1 millioner, for å bygge opp en buffer til å dekke dobbeltløp ved aldersavgang. Klinmed fikk et overskudd på 15 millioner, men rapporterer om 19,5 millioner i bundne midler. Instituttet fikk store utstyrbevilgninger til Ahus mot slutten av året som har bidratt til dette overskuddet. et for øvrig endte med et overskudd på nærmere 21 millioner, dette tas opp i drøftingssak nr. 6: Fordeling av overskytende midler fra 212. Dette overskuddet er kun marginalt høyere enn budsjettert. Mer enn 8 millioner er bundet opp til innredning av nybygget på Domus Medica. Fakultetets eksterne virksomhet gikk med et samlet overskudd på totalt 266 millioner. Dette er en nedgang på 25 millioner fra 212. Nedgangen var forventet på grunn av ekstratildelinger i forbindelse med gaveforsterkningsordningen. Det er naturlig at overskuddet som er en følge av gaveforsterkningsordningen bygges noe ned over de neste årene, imidlertid jobber fakultetet aktivt med å øke andel eksterne midler. Helsam fikk 1 millioner i gaveforsterkningsmidler fra NFR helt på slutten av 212. Fakultetet har nå 634 prosjekter, dette ligger innenfor normalen. Sak 2 Sak 3 Vedtak om 3. semestereksamen Fakultetet har nedlagt et stort og grundig utredningsarbeid på grunn av stor misnøye med denne eksamenen. Man har tidligere hatt en kombinasjon av essay og en veldig arbeidskrevende stasjonseksamen (OSCE). Man vil nå endre dette til en mindre OSCE pluss en PC-basert eksamen. Fakultetet jobber aktivt med digitalisering av eksamen og nye eksamensformer. Faglig program for jubileumsåret Åse Sørheim orienterte om fremdriften for arbeidet med de ulike jubileumsaktivitetene, herunder program for lørdagsforelesninger i 214. Referat fra møte med tjenestemannsorganisasjonene 22. februar 213 Side 1 av 2

2 Sak 4 Orientering om HMS Fakultetet arbeider for tiden blant annet med en årsrapport for HMS. Denne vil legges frem for organisasjonene i møtet tirsdag Drøftingssaker Sak 5 For tiden arbeider man intensivt med arbeidsmiljøundersøkelsen ARK både når det gjelder å finne frem til de riktige spørsmålene/formuleringene og hvem som skal delta, samt eventuelle påvirkninger på besvarelser fra ansatte som også har tilsetting i Oslo universitetssykehus. Undersøkelsen vil bli gjennomført enten på slutten av vårsemesteret eller tidlig høst 213. Fakultetet har hatt en gjennomgang av UiOs varslingsrutiner, med en orientering gitt av Irene Sandlie. Informasjonsmateriale om varslingsrutiner er under utarbeidelse og vil snart være ferdigstilt. Arbeidsgruppen for samordningsavtale for HMS har begynt sin møtevirksomhet. Fakultetet har utarbeidet en egen beredskapsplan, og det har vært gjennomført en beredskapsøvelse med universitetsledelsen, Juridisk fakultet og Medfak på UiO sentralt. Dette var veldig interessant, og det ble avdekket at Medfak har en særlig utfordring pga ansatte som sitter ute i andres lokaler. Fordeling av budsjettmessig overskudd fra 212, budsjettrevisjon Det ligger en føring fra styremøtet der budsjettet for 213 ble vedtatt om at Helsam bør tilgodeses med ytterligere midler fra dette overskuddet, derfor er det satt av en million kroner i stimuleringsmidler til Helsam. For å balansere den vanlige budsjettfordelingen ble poster tilsvarende totalt 4,4 millioner kroner tatt ut, for så å bli tatt inn igjen i fordelingen av overskuddet. Videre er det en del særskilte tiltak som blir tilgodesett med midler, det foreligger en liste over disse i fakultetsnotatet. Overskytende midler på litt over ni millioner kroner fordeles til instituttene. Fakultetsledelsens forslag til styret er å fordele disse på bakgrunn av vitenskapelige årsverk, ikke på grunn av for eksempel budsjettstørrelse. Dette begrunnes i at enkelte institutter har ekstratildelinger som vil kunne gi en skjevfordeling. Instituttene står fritt til å fordele disse midlene etter eget ønske, men de skal ikke gis til permanente tiltak. Sak 6 Eventuelt Prosess internt handlingsrom Prosess internt handlingsrom er nå inne i en viktig fase når det gjelder SA5, altså sentraladministrasjonens 5 fagavdelinger. Frode Vartdal og Eva Mjelde sitter i plangruppen for prosjektet. Det har vært noe uenighet i plangruppen om hva man skal gjøre på det organisatoriske plan, men fakultetsledelsen ønsker nå primært en fokus på hvem som skal gjøre hvilke arbeidsoppgaver på hvilket nivå. Master of Public Health Høsten 212 ble det nedsatt et utvalg som skal utrede muligheten for å opprette en Master of Public Health ved Medfak. Utvalget skal levere sin rapport innen mars 213. På grunn av UiOs interne frist for innmelding av fremtidige planer for utdanning ønsker man å legge frem foreløpige resultater for å få innspill og en foreløpig avklaring i fakultetsstyret. Utvalget arbeider blant annet med en detaljert studieplan, en redegjørelse av potensial for samordning med andre studieprogram, en oversikt over økonomi, søkergrunnlag og målgruppe for dette studieprogrammet. Referat fra møte med tjenestemannsorganisasjonene 22. februar 213 Side 2 av 2

3 Dekani fullmakt - oppnevning av bedømmelseskomité Dato Tittel Navn Sted Avhandlingstittel Bedømmelseskomité M.Phil Viva Combs Thorsen Helsam Down to the root: Unearthing the root causes of maternal deaths Professor Francis Kamwendo, Malawi University; Associate Professor Birgitte Bruun Nielsen, Aarhus A case study in University Hospital, Aarhus, Danmark; Professor Per Hjortdal, Helsam, Universitet i Oslo Cand.polit. Cathrine Haugene Ljoså IMB Shift work in the Norwegian petroleum industry: work home interference, mental Overlege Liv Haugli, Rehabilitetssenteret AiR, Rauland; Docent Göran Kecklund, Stressforskningsinstituttet, Stockholms Universitet; Professor Per Nafstad, Helsam, Universitetet i Oslo Master in Public Health Lucy Ida Kululanga Helsam Male involvement in maternal health care in Malawi, urban trends and rural MD Teija Kulmala, National Institute for Health and Welfare, Helsinki, Finland; Dr. Michael Mbizvo, World Health Organization, Sveits; Jordmor Nanna Voldner, Kvinneklinikken, Rikshospitalet, OUS M.Phil. Belinda Chimphamba Gombachika Helsam In search for a face: Reproductive decisions of couples living with HIV from rural Associate professor Sara Yeatman, University of Denver, USA; Professor Beth Maina Ahlberg, Uppsala Universitet, Sverige; Professor Anne Moen, Helsam, Universitetet i Oslo Cand.scient. Anja Camilla Vogeler Larsen IMB The catalytic subunits of Protein Kinase A Identification and characterisation of Professor Richard Alan Engh, Universitetet i Tromsø; Professor Ugo Lionel Moens, Universitetet i Tromsø; Professor Anne Carine Østvold, IMB, Universitetet i Oslo Cand.med. Elin Håkonsen Martinsen Helsam Towards a medical ethics that cares. A theoretical and normative study of ill-being Professor Henk A.M.J. ten Have, Center for Healthcare Ethics, Duquesne University, Pittsburgh, USA; Professor Ingunn Elstad, Universitetet i Tromsø; Professor Eivind Engebretsen, Helsam, Universitetet i Oslo M.Sc Kristin Hjorthaug Urstad Helsam Patient Education for Renal Transplant Recipients Professor Maj-Britt Råholm, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Førde; Avdelingsoverlege Knut Aasarød, St. Olavs Hospital, Trondheim; Professor Anne Cathrine Staff, Kvinne-og barneklinikken, Oslo Universitetssykehus, Ullevål M.Sc. Bente Hamnes Helsam Self-management program for patients with rheumatic diseases. Exploring Professor Barbro Arvidsson, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger; Professor Erik Bautz-Holter, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Master i sykepleieveiten skap Simen A. Steindal Helsam Symptoms, clinical signs and treatment of hospitalised patients in the last thre days Cand.med. Inger Johansen Helsam Outcome of primary health care rehabilitation of older disabled people in two M.Sc. Anne Rieder IMB Dietary immune-modulation - carbohydrate specific effects of cereal Docent Görel Hansebo, Ersta Sjöndal Høgskola, Stockholm, Sverige; Førsteamanuensis Inger Utne, Høgskolen i Oslo og Akershus; Professor Knut Arne Engedal, Geriatrisk avdeling, institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Professor Kristian Borg, Rehabiliteringsmedicinske Universitetskliniken, Danderyds sjukhus, Stockholm, Sverige; Professor Eivind Meland, Universitetet i Bergen; Professor Erik Bautz-Holter, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Universitetet i Oslo Dr. Jurriaan Mes, Wageningen UR Food and Biobased Research, Nederland; Professor Gudmund Skjåk-Bræk, NTNU, Trondheim; Professor Jan Øivind Moskaug, IMB, Universitetet i Oslo M.Sc. Paul Arne Kristiansen Helsam Impact of the conjugate vaccine, MenAfriVac, on carriage of serogroup A Neisseria Cand.polit. Line Foss Helsam The influence of work environment and individual factors on the risk of longterm Cand.san. Hilde Wøien Helsam The significance of a systematic approach in intensive care pain treatment and Consultant James Stuart, London School of Hygiene and Tropical Medicine, London, UK; Professor Petter Brandtzæg, Barnesenteret, OUS, Oslo; Professor Tone Tønjum, IMB, Universitetet i Oslo Seniorforsker Merete Labriola, Regionshospitalet Herning, Herning, Danmark; Professor emeritus John Gunnar Mæland, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen; Professor Elin Olaug Rosvold, Helsam, Universitetet i Oslo Professor Ingrid Egerod, København universitetssykehus, Rikhospitalet, København, Danmark; Professor Hans Flaatten, Universitetet i Bergen; Professor Per Nortvedt, Helsam, Universitetet i Oslo MBBS Tom W. Hartgill Klinmed Arteriovenous anastomoses in acral skin: The neglected vessels of pregnancy Cand.med. Thomas Michael Helle-Valle Klinmed New Non-invasive Methods for Quantification of Regional and Global Myocardial Function in the Normal and Ischemic Left Ventricle Professor Saemundur Gudmundsson, Skånes universitetssjukhus Malmö, Kvinnokliniken, Sverige. Professor Ganesh Acharya, Kvinneklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Professor Stefan Agewall, Hjertemedisinsk avdeling, OUS HF Ullevål. Professor Alan Fraser, Institute of Molecular & Experimental Medicine, Cardiff University School of Medicine, Wales Heart Research Institute, UK. Researcher Charlotte Bjørk Ingul, Department of Circulation and Medical Imaging, NTNU. Professor Tor Inge Tønnessen, Division of Critical Care, OUS HF Ullevål MD Marlon S Matthews Klinmed Enhancing the efficacy of Phototherapy for Malignant Gliomas Professor Kristian Berg, Department of Radiation Biology, Institute for Cancer Research, The Norwegian Radiumhospital. Professor Qian Peng, Dept of Pathology, Institute for Cancer Research, The Norwegian Radiumhospital. Professor emeritus Gunnar Nicolaysen, IMB, UiO Cand.med. Hilde S. Wik Klinmed Long-term consequences of pregnancy-related venous thrombosis Professor Saskia Middeldorp, Academic Medical Center, Dept of Vascular Medicine, F4-276, Meibergdreef 9, Nederland. Professor Pelle Lindqvist, Department of Obstetrics and Gynecology,Karolinska University Hospital,Stockholm. Professor Jørgen Jørgensen, Karavdelingen, Oslo vaskulære senter,ous.

4 Dekani fullmakt - oppnevning av bedømmelseskomité M.Sc. Anja Solberg Klinmed Physiological roles of mouse Alkbh7; Implications in obesity and running endurance Cand.Psychol. Hanne-Sofie Johnsen Dahl Klinmed Therapists Feelings in Psychodynamic Therapy. A Study of selfreported Countertransference and long-term Outcome M.Sc. Trine Marita Reine IMB Proteoglycans in primary human endothelial cells and in the mouse kidney Cand.med. Tyge Tind Tindholt Klinmed Microcirculation and reinnervation in breast reconstruction using deep inferior epigastric artery perforator flaps. A clinical study Cand.med. Tale Torjussen Klinmed Genes and environment in childhood asthma, exemplified by the ADRB2, CHRNA315 and CD14 genes Professor Roger D. Cox, MRC Harwell Mammalian Genetics Unit, Harwell Science and Innovation Campus, Oxfordshire OX11 RD, UK. Professor Håkan Westerblad, Department of Physiology and Pharmacology, Karolinska Institutet, Stockholm. Group Leader Hilde Nilsen, The Biotechnology Centre of Oslo, UiO. Førsteamanuensis Stig Bernt Poulsen, Department of Psychology, University of Copenhagen, Denmark. Professor Hasse Karlsson, Departement of Psychiatry, Institute of Clinical Medicine, University of Turku, Finland. Professor emeritus Astrid Nøkleby Heiberg, Adult Psychiatry Unit, Division of Mental Health and Addiction, Klinmed., UiO. Associate Professor Achilleas Theocharis, Section of Organic Chemistry, Biochemistry and Natural Products, Laboratory of Biochemistry,Department of Chemistry, University of Patras, Greece. Postdoktor Johanna Hol, Department of Pathology, Division of Diagnostics and Intervention, OUS Rikshospitalet. Professor Anders Hartmann, Department of Transplantation, Division of Cancer, Surgery and Transplantation, OUS Rikshospitalet. Overlæge Jens Ahm Sørensen, Plastikkirurgisk afdeling Z, Odense Universitetshospital, Denmark. Overlege Hallvard Vindenes, Avdeling for plastikkirurgi og brannskade, Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssjukehus HF, 521 Bergen. Professor Terje Osnes, Øre-, nese-, halsavdelingen, OUS Rikshospitalet. Forsker emeritus Jan Holt, Nordlandssykehuset HF, 892 Bodø. Overlege Cecile Svanes, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus HF, Bergen. Professor Johny Kongerud, Lungeavdelingen, OUS Rikshospitalet Dipl. Biochem. Angela Oppelt Klinmed Novel regulators of cell migration Professor Robin Irvine, Department of Pharmacology, School of the Biological Sciences,University of Cambridge, UK. Senior scientist Gunhild Mari Mælandsmo, Department of Tumor Biology,Institute for Cancer Research, The Norwegian Radium Hospital. Professor Jan Øivind Moskaug, Department of Biochemistry,IMB, UiO Cand.med. Inge Petter Kleggetveit Klinmed Peripheral neurophysiological mechanisms of neuropathic pain.neurophysiological investigations of distinct peripheral nociceptors in healthy subjects and patients with chronic peripheral neuropathic pain Cand.med. Ole Reigstad Klinmed Wrist arthroplasty; bone fixation, clinical development and mid to long term results Associate Professor Matthias Ringkamp, Department of Neurosurgery,Johns Hopkins University,Baltimore, MD 21287, USA. Professor Håkan Olausson, Department of Clinical Neurophysiology,Sahlgrenska University Hospital,S Gothenburg, Sweden. Professor Hanne Flinstad Harbo, Nevrologisk avdeling, OUS Ullevål. Professor Torben Bæk Hansen, Ortopædkirurgisk afdeling,regionshospitalet Holstebro, Danmark. Professor Arild Aamodt, Ortopedisk avdeling,lovisenberg Sykehus, Oslo. Professor Berit Flatø, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, OUS Rikshospitalet Cand.med. Marte Bliksøen Klinmed Mitochondrial DNA in ischemia reperfusion of the heart Professor Gøran K. Hansson, Department of Medicine, Karolinska Institutet, Sweden. Professor Christoph Maack, Klinik für Innere Medizin III, Universitätsklinikum des Saarlandes, Homburg, Germany. Associate Professor Line Mariann Grønning-Wang, Department of Nutrition, IMB, UiO Cand.med. Peter Majak Klinmed Cytokines and the pressure overloaded myocardium; Potential effects on remodelling, reverse remodelling and myocardial function following aortic valve replacement in patients with aortic valve stenosis Master of Chiropractic Philip Wilkens Klinmed Patients with Chronic Low Back Pain and Degenerative Lumbar Osteoarthritis: Effects of glucosamine, prognostic factors of poor outcome, and Rasch analysis of primary outcome Cand.med. Tom Nordby Klinmed Improvement of care for patients with pancreatic and periampullary tumours with particular focus on the role of surgery M.Sc. Heidi Maria Namløs Klinmed Studies of genome-wide patterns of gene expression and methylation in osteosarcoma Professor Kristian Bartnes, Hjerte og lungeklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge, 937 Tromsø. Professor Rune Haaverstad, Avdeling for hjerte- og lungekirurgi, Haukeland universitetssykehus, 521 Bergen. Professor Ingebjørg Seljeflot, Hjertemedisinsk avdeling, OUS HF. Professor Bart W Koes, Department of General Practice,3 CA Rotterdam,The Netherlands. Professor Jan Hartvigsen, Syddansk Universitet,Research Unit for Clinical Biomechanics, Institute of Sports Science and Clinical Biomechanics,Odense M, Denmark. Associate Professor Ingvild Kjeken, Diakonhjemmet sykehus,oslo. Associate Professor Claes Jönsson, Center of Surgical Gastroenterology, Karolinska universitetssjukhuset, Sverige. Professor emeritus Ole Didrik Lerum, Avdeling for patologisk anatomi, Gades institutt, Haukeland universitetssykehus, 521 Bergen. Professor Ida Rashida Kahn Bukholm, Akershus universitetssykehus. Assistant Professor Subbaya Subramanian, Department of Surgery, University of Minnesota, USA. Professor Harald Osmundsen, Department of Oral Biology, Faculty of Dentistry, UiO. Associate Professor Inger Nina Farstad, Department of Pathology, Division of Diagnostics and Intervention, OUS Rikshospitalet Cand.med. Astrid Bergrem Klinmed Hemostatic risk factors for pregnancy-related venous thrombosis Professor Benjamin Brenner, Rambam Health Care Campus Technion, Israel Institute of Technology, Haifa, Israel. Senior Consultant Elvira Grandone, Atherosclerosis and Thrombosis Unit, I.R.C.C.S. Casa Sollievo della Sofferenza, Poliambulatorio Giovanni Paolo II, 7113 S. Giovanni Rotondo (Foggia), Italy. Professor Terje R. Pedersen, Dept. of Endocrinology, Morbid Obesity and Preventive Medicine, OUS.

5 Dekani fullmakt - oppnevning av bedømmelseskomité Cand.san. Maria Knutzen Klinmed Bruk av tvangsmiddel i psykiatriske akuttavdelinger: Hvordan brukes de, og hva kjennetegner pasientene? M.Sc. Linda Merete Smedbakken Klinmed Homeostatic chemokines and adhesion molecules in atherosclerosis -from bed to bench Cand.Med. Elfrida Hartveit Kvarstein Klinmed Psychotherapy of personality disorder: Large variations in the severity and longitudinal course of global functioning, symptom distress, and costs of health services Forskningschef Lars Kjellin, Psykiatriskt forskningscentrum, S Örebro, Sverige. Professor Rolf Wynn, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. Forsker Marit Helene Hem, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, UiO. Associate Professor Harry Björkbacka, Jan Waldenströms gata 35, 25 2 Malmö, Sverige. Professor Rigmor Solberg, Farmasøytisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Førsteamanuensis Line M. Grønning-Wang, Ernæringsvitenskap, Molekylær ernæring, IMB, UiO. Professor Roel Verheul, Center of Psychotherapy de Viersprong, Halsteren, The Netherlands. Professor Hans Nordahl, Psykologisk institutt, NTNU, Dragvoll, Trondheim. Professor Edle Ravndal, SERAF, UiO.

6 Dekani fullmakt - godkjenning av enstemmig komitéinnstilling Dato - Innstilling godkjent Kandidatens tittel Kandidatens navn Enhet Hovedfag i spesialpedagogikk Karen Therese Sulheim HaugstvedKlinmed Ahus M.Sc. Mengistu Dadi Helsam M.Phil. Hui Zuo Helsam Cand.Psychol. Jan Vegard Bakali Klinmed IPS M.Sc. Vibeke Sundling Helsam Cand. San. Anne Opsal Klinmed IPS Cand.scient. Inger Olaug Ottestad IMB M.Sc. Newton Opiyo Helsam Cand.med. Kåre Moen Helsam M.Sc. Rebecca Bruu Carver IMB Helseledelse, kvalitetsforbedringstig Tore Bogstrand IMB M.M.Sc. Lena Virta Helsam Cand.med. Bård Endre Waldum Klinmed, Nyremedisin Cand.med. Peter Mark Jourdan Klinmed, Infeksjonsmed Cand.med. Marit Kristine Smedsrud Klinmed, Kardiologi Cand.med. Ping Wang Klinmed, Patologi M.Sc. Malgorzata Magdalena Sak Klinmed, Patologi Cand.med. Dag Torfoss Klinmed, Kreft, kirurgi og transpl Cand.med. Sara Salehi Hammerstad Klinmed, Pediatri Kand i sykepleievitenskap Borghild Løyland Klinmed, Pasientmedvirkning Cand.med. Berit Marina Hjelde Hansen Klinmed, BUP Cand.med. Shaheen Asghar Klinmed, Voksenpsykiatri Cand.med. Marianne Mørdre Klinmed, BUP Master i psykologi Ingunn Olea Lund Klinmed, SERAF M.Phil. Sherly Saragih Turnip Klinmed, Voksenpsykiatri Cand.scient. Abdirashid Ali Warsame Klinmed, Patologi

7 1/13 ØKONOMIRAPPORT (Basis) Månedsrapport for desember MED og underliggende enheter

8 2/ , -6, -4, -2, 2, 4, 5 MED per desember (TOT) (TOT) Inntekter Kostnader Resultat (høyre akse) Budsjett (høyre akse) Prognose (høyre akse) 8, -8, 7, -7, 6, -6, 5, -5, 4, -4, 3, -3, 2, -2, 1, -1, januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Overført fra i fjor Totalt Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner Investeringer i anleggsmidler Inntektsføring for avskrivning anleggsmidler Inntekt fra bevilgninger Økonomisk vurdering Overheadinntekter UiOs egenandel Øvrige inntekter Prosjektavslutning oppdrag NA Inntekter Totalt Varer for videresalg NA Videresalg Totalt NA Fast lønn Overtid NA Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner Refusjon frikjøp Kostnad frikjøp Refusjon internt fin frikjøp Kostnad internt fin frikjøp 252 Øvrige personalkostnader Personalkostnader Totalt Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler Driftsmateriell og bøker Reparasjon og vedlikehold Kjøp av tjenester Kurs, konferanse og trykksaker Øvrige driftskostnader Transport/reise Overheadkostnader Representasjon/markedsføring Tilskudd/kontingenter Prosjektavslutning bidrag Driftskostnader Totalt Resultat Resultat (isolert) Resultatgrad (res./inntekt) NA NA 8% 9% Personalkostnadsgrad NA NA 69% 72% Driftskostnadsgrad (eksl. husleie) NA NA 22% 18% Husleie kostnadsgrad NA NA 9% 1% Kommentar til basis økonomien Halvor Fahle den 29.jan.213 Basisvirksomheten til fakultetet viser et overskudd på 56 millioner kroner. Dette er 3 millioner høyere enn ved inngangen av året, og viser at vi kun har brukt årets tildeling i løpet av året og ikke tæret på overskuddet slik vi anslo i budsjettet. Resultatet er 32 millioner høyere enn budsjett. Avviket skyldes i hovedsak ubudsjetterte bevilgninger fra UiO sentralt. Instituttene har meldt om til sammen 39,4 millioner i bundne midler. Dette knyttes til vitenskapelige utstyrsmidler, SFF og SFF finalister, forskningssatsinger og startpakker. Resten av overskuddet er frie midler. Helsam har de siste årene hatt stram styring på økonomien for å møte betydelige økonomiske utfordringer framover. De totale inntektene var i 212 på 644 millioner kroner. Inntektene er 55 millioner kroner høyere enn budsjettert, og 49 mill av disse er ubudsjetterte tildelinger fra UiO. De største ekstratildelingene som ikke var kjente på budsjetteringstidspunktet er midler til vitenskapelig utstyr, MLS- og Leve stipendiater, rekrutteringsstillinger i forbindelse med fellesløftet og frigjorte IHR-midler. De totale personalkostnader var i 212 på 459 millioner kroner. Dette er 7 millioner høyere enn budsjettert. Avviket utgjør 1,5 %. Fastlønn og

9 3/13 overtid gikk over budsjett, mens variabel lønn litt under. Andre driftskostnader endte 15 millioner over budsjett. Her ble budsjettet korrigert med 2 millioner, slik at det reelt var et underforbruk på 5 mill kroner i forhold til budsjett. Lønn- og personalkostnader utgjorde 71 % av de totale inntektene i 212. Justert for husleiekostnadene, utgjorde lønnskostnadene nesten 8 %. Fakultetet er helt avhengig av nettobidrag fra vår eksternfinansierte virksomhet for å kunne drive forskningen og undervisning. I 212 utgjorde nettobidraget 5 millioner kroner, noe som var i henhold til budsjett.

10 -2, -15, -1, -5, 5, 1, 15, 2, 21 Institutt for medisinske basalfag per desember (TOT) (TOT) Inntekter Kostnader Resultat (høyre akse) Budsjett (høyre akse) Prognose (høyre akse) 4, -35, -3, 3, -25, 2, -2, -15, 1, -1, -5, -1, 5, januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Overført fra i fjor Totalt Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner Investeringer i anleggsmidler Inntektsføring for avskrivning anleggsmidler Inntekt fra bevilgninger Økonomisk vurdering Overheadinntekter UiOs egenandel Øvrige inntekter Prosjektavslutning oppdrag NA Inntekter Totalt Varer for videresalg NA Videresalg Totalt NA Fast lønn Overtid NA Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner Refusjon frikjøp Kostnad frikjøp Refusjon internt fin frikjøp Kostnad internt fin frikjøp Øvrige personalkostnader Personalkostnader Totalt Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler Driftsmateriell og bøker Reparasjon og vedlikehold Kjøp av tjenester Kurs, konferanse og trykksaker Øvrige driftskostnader Transport/reise Overheadkostnader Representasjon/markedsføring Tilskudd/kontingenter Prosjektavslutning bidrag NA Driftskostnader Totalt Resultat Resultat (isolert) / Resultatgrad (res./inntekt) NA NA 1% 7% Personalkostnadsgrad NA NA 77% 81% Driftskostnadsgrad (eksl. husleie) NA NA 23% 19% Husleie kostnadsgrad NA NA % NA Kommentar til basis økonomien Trude Abelsen den 28.jan.213 Per viser IMBs bevilgningsfinansierte virksomhet et positivt regnskapsresultat på kr 1,4 mill. Dette er kr 1,8 mill over budsjettert resultat og er tilnærmet lik sist innleverte resultatprognose. Avviket skyldes i hovedsak forsinkede investeringer. IMB har et reelt underskudd på ca. 6,6 mill, da årsresultatet inkluderer fremtidige forpliktelser på omlag 17 mill. knyttet til øremerkede tildelinger, som vitenskapelige utstyrsmidler (8,7 mill), SFF- og SFF finalisttildelinger (2,7 mill), forskningssatsinger og startpakker (5,2 mill). IMB har i 212 mottatt ubudsjetterte KD-inntekter på kr 1,8 mill, hvorav det meste er øremerket til bestemte formål. Av dette utgjør forskerlinjemidler 1 mill, MLS-midler 1,2 mill, rekrutteringsstillinger i forbindelse med Fellesløftet 1,5 mill, midler til likestilling og internasjonalisering 1,3 mill, IHR,5 mill, PhD-kurs og e-læring,9 mill, og midler til forskningsinfrastruktur 4 mill. Samtidig er overføring av en andel av utstyrsmidlene fra fakultetet forskjøvet til 213, og dermed kr 8,5 mill lavere enn budsjettert. Nettobidrag fra eksternt finansierte prosjekter ble totalt ca. 2,3 mill lavere enn opprinnelig budsjettert. Det var forventet at lavere

11 5/13 lønnskostnader skulle dekke inntektstapet, men instituttet fikk høyere kostnader til variabel lønn, primært til dyrestall og undervisning. De totale lønnskostnadene ble omlag som budsjettert. Prosjektering av ny dyrestall har pågått i hele 212 og har gitt instituttet en ekstrakostnad på kr 1 mill for å sikre fremdrift og gjennomføring, delvis ved frikjøp av intern kapasitet og dels ved innleid konsulenthjelp.

12 6/ , -1, -5, 5, 1, 15, Institutt for helse og samfunn per desember (TOT) (TOT) Inntekter Kostnader Resultat (høyre akse) Budsjett (høyre akse) Prognose (høyre akse) 16, -14, 14, -12, 12, -1, 1, -8, 8, -6, 6, 4, -4, 2, -2, januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Overført fra i fjor Totalt Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner Investeringer i anleggsmidler Inntektsføring for avskrivning anleggsmidler Inntekt fra bevilgninger Økonomisk vurdering Overheadinntekter UiOs egenandel Øvrige inntekter Prosjektavslutning oppdrag NA Inntekter Totalt Varer for videresalg NA 1-1 NA Videresalg Totalt NA 1-1 NA Fast lønn Overtid NA Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner Refusjon frikjøp Kostnad frikjøp Refusjon internt fin frikjøp Kostnad internt fin frikjøp 252 Øvrige personalkostnader Personalkostnader Totalt Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler Driftsmateriell og bøker Reparasjon og vedlikehold Kjøp av tjenester Kurs, konferanse og trykksaker Øvrige driftskostnader Transport/reise Overheadkostnader Representasjon/markedsføring Tilskudd/kontingenter Prosjektavslutning bidrag Driftskostnader Totalt Resultat Resultat (isolert) Resultatgrad (res./inntekt) NA NA 12% 11% Personalkostnadsgrad NA NA 86% 87% Driftskostnadsgrad (eksl. husleie) NA NA 14% 13% Husleie kostnadsgrad NA NA NA NA Kommentar til basis økonomien Lars Roald den 24.jan.213 Grafen (Langtidsutvikling basis) tar ikke med seg utgående balanse fra 212 over til Prog. + 1 år. Prognosetallene i grafen er derfor 9,6 mill feil. Det har ikke vært store hendelser i desember som avviker fra budsjett. På årsbais er tildelingene er 2,3 mill høyere enn budsjett, personalkostnadene er 1,7 mill lavere enn budsjett og driftskostnadene er også 1,7 mill lavere enn budsjett. Resultatet av dette er at instituttets overskudd i 212 er redusert med 1 mill mot budsjettert 6,5 mill. Inntekter: Den økte inntekten 2,1 mill skyldes ikke budsjetterte tildelinger. Effekten av prosjektene: 1,3 mill mindre enn budsjett. Avviket skyldes for det meste lavere overheadinntekter. Lønnskost: Hovedsakelig høyere refusjoner fra NAV enn budsjettert (1,3 mill) Drift: Det meste av underforbruket er midler til faglig aktivitet. De bundne midlene ved periodeslutt var 3,1 mill.

13 21-2, -15, -1, -5, 5, Institutt for klinisk medisin per desember (TOT) (TOT) Inntekter Kostnader Resultat (høyre akse) Budsjett (høyre akse) Prognose (høyre akse) 4, -2, 35, -15, 3, -1, 25, -5, 2, 15, 5, 1, 1, 5, 15, 2, januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Overført fra i fjor Totalt Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner Investeringer i anleggsmidler Inntektsføring for avskrivning anleggsmidler Inntekt fra bevilgninger Økonomisk vurdering Overheadinntekter UiOs egenandel Øvrige inntekter NA Prosjektavslutning oppdrag -14 NA NA NA NA NA Inntekter Totalt Varer for videresalg 1 NA Videresalg Totalt 1 NA Fast lønn Overtid NA Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner Refusjon frikjøp Kostnad frikjøp 54 Refusjon internt fin frikjøp NA NA NA NA NA NA Kostnad internt fin frikjøp NA NA NA NA NA NA Øvrige personalkostnader Personalkostnader Totalt Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler NA Driftsmateriell og bøker Reparasjon og vedlikehold Kjøp av tjenester Kurs, konferanse og trykksaker Øvrige driftskostnader Transport/reise Overheadkostnader Representasjon/markedsføring Tilskudd/kontingenter Prosjektavslutning bidrag NA Driftskostnader Totalt Resultat Resultat (isolert) / Resultatgrad (res./inntekt) NA NA 1% 6% Personalkostnadsgrad NA NA 89% 9% Driftskostnadsgrad (eksl. husleie) NA NA 11% 1% Husleie kostnadsgrad NA NA NA NA Kommentar til basis økonomien Svein Arnesen den 29.jan Generell kommentar til totalt resultat: Klinmeds samlede resultat per for basisvirksomheten utgjorde et positivt resultat på 15,1 mill. Dette er 9,9 mill. bedre enn resultatet antatt i prognosen fra 2. tertial og 12,8 mill. bedre enn resultatet i budsjettet for 212. Instituttet har forpliktelser (mottatte inntekter, med forpliktelse til å gjennomføre aktivitet) på 19,5 mill. Resultatet justert for instituttets forpliktelser er negativt med 4,4 mill. 2. Kommentar til hovedpostene a. KD-inntekter: Klinmed fikk i 212 bevilgninger fra KD på 23,6 mill. mot 28,3 mill. i budsjettet for 212. De største ekstrabevilgningene som ikke var kjente på budsjetteringstidspunktet var vitenskapelig utstyr, midler til MLS- og LEVE stipendiater og forskerlinjemidler. b. Nettobidraget fra eksternt finansierte prosjekter utgjorde 18,3 mill i 212. Overheadinntektene i 212 utgjorde 2,9 av mill., mot 22,4 mill. i budsjettet. Egenandelen utgjorde 6,4 mill. mot 8,5 mill. i budsjettet. Frikjøpet utgjorde 3,8 mill. mot 4,9 mill. i budsjettet. Totalt ga dette 18,3 mill. i nettobidrag til instituttet, mot 18,8 mill. i budsjettet.

14 9/13 Årsaken til avviket var litt lavere aktivitet på prosjektene enn forventet i 212. c. Fastlønn: Instituttet hadde et negativt avvik på -5,3 mill. Årsaken var forlengelser av stillinger som ikke var tatt med i lønnsbudsjettet og at klinmed hadde flere stipendiatstillinger enn det somvar budsjettert. d. Total drift: Driftskostnadene hadde et positivt avvik på 3,4 mill. mot budsjett. Dette inkluderte 6,7 mill. i prosjektavslutninger og 2 mill mer i avskrivninger enn det som var budsjettert. Det reelle avviket var derfor negativt med 1,4 mill. 3. smessig overskudd, fremtidige forpliktelser: Året ente med et positivt resultat på 15,1 mill. Vi har bundne midler på 19,5 mill. Vi har i vårt LTB lagt inn 9,5 mill i ekstra driftskostnader/investeringer i 213 i forhold til det vi leverte Dette fordi vi forventer at våre bundne midler skal stabilisere seg på rundt 1 mill i årene fremover.

15 1/ , -25, -2, -15, -1, -5, 5, Det medisinske fakultet felles per desember (TOT) (TOT) Inntekter Kostnader Resultat (høyre akse) Budsjett (høyre akse) Prognose (høyre akse) 6, -7, -6, 4, -5, 2, -4, -3, -2, -2, -1, -4, januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Overført fra i fjor Totalt Salgsinntekter -45 NA Tilskudd og refusjoner Investeringer i anleggsmidler Inntektsføring for avskrivning anleggsmidler Inntekt fra bevilgninger Økonomisk vurdering Overheadinntekter UiOs egenandel Øvrige inntekter NA Prosjektavslutning oppdrag NA NA NA NA NA NA Inntekter Totalt Varer for videresalg NA NA NA NA NA NA Videresalg Totalt NA NA NA NA NA NA Fast lønn Overtid NA Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner Refusjon frikjøp NA -2 2 NA Kostnad frikjøp 822 NA NA NA NA NA Refusjon internt fin frikjøp NA NA NA NA NA NA Kostnad internt fin frikjøp NA NA NA NA NA NA Øvrige personalkostnader Personalkostnader Totalt Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler Driftsmateriell og bøker Reparasjon og vedlikehold NA Kjøp av tjenester Kurs, konferanse og trykksaker Øvrige driftskostnader Transport/reise Overheadkostnader Representasjon/markedsføring Tilskudd/kontingenter Prosjektavslutning bidrag NA NA Driftskostnader Totalt Resultat Resultat (isolert) Resultatgrad (res./inntekt) NA NA 13% 12% Personalkostnadsgrad NA NA 3% 33% Driftskostnadsgrad (eksl. husleie) NA NA 37% 31% Husleie kostnadsgrad NA NA 33% 36% Kommentar til basis økonomien Espen Lyng Andersen den 24.jan.213 Fakultetsadministrasjonen har et regnskapsmessig overskudd på 2,9 mill kroner, dette er vel 3,5 mill kroner mer enn budsjettert. Vi har en merinntekt på ca 22,4 mill kroner. Merinntekten skyldes primært at strategiske midler til startpakker, stimuleringsmidler og internasjonaliseringsmidler ikke er viderefordelt til instituttene som planlagt. Midler til vitenskapelig utstyr øremerket tilbygget i Domus Medica er også noe forsinket, og ca 8 mill kroner blir forskjøvet til 213.Vi har også noe utsatt aktivitet fra 211 ikke er iverksatt. For lønnskostnadene er det et mindreforbruk på 3 mill kroner. Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til de Regionaletiske komiteer og Internasjonal seksjon, og skyldes for det meste besparelse på fastlønn, ubudsjetterte refusjoner og et lavere forbruk av bilagslønn. srapporten viser et merforbruk på drift på ca 22 mill kroner, mens det reelle merforbruket er ca 1,9 mill kroner. Differansen mellom hva regnskapsrapporten viser og det reelle avviket skyldes at fakultetet la inn en korreksjon av budsjettert resultat med 2 mill kroner for 212. Dette fremkommer som en reduksjon av kostnadene i budsjettet. Det reelle merforbruket består hovedsakelig av økt bruk av konsulentbistand (,9 mill kroner), omdisponering av midler ved

16 11/13 seksjon for medisinsk IKT (,5 mill kroner) og ubudsjetterte kostnader i forbindelse med leiligheter til internasjonale studenter/stipendiater/gjesteforskere (,2 mill. kroner). De Regionaletiske komiteene hadde også et overforbruk av driftsmidler, som skyldes i hovedsak utgifter til drift av de Regionaletiske komiteene sitt saksbehandlingsverktøy og arkiv.

17 1/11 ØKONOMIRAPPORT (Prosjekt) Månedsrapport for desember MED og underliggende enheter

18 2/11 5 MED per desember (TOT) (TOT) Inntekter Kostnader Resultat (høyre akse) Budsjett (høyre akse) Prognose (høyre akse) -4, -3, -2, -1, 1, 2, , -5, 2, 15, -4, 1, -3, 5, -2, -5, -1, -1, -15, januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Overført fra i fjor Totalt Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner Investeringer i anleggsmidler Inntektsføring for avskrivning anleggsmidler Inntekt fra bevilgninger Økonomisk vurdering Overheadinntekter UiOs egenandel Øvrige inntekter Prosjektavslutning oppdrag NA Inntekter Totalt Varer for videresalg NA Videresalg Totalt NA Fast lønn Overtid NA Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner Refusjon frikjøp Kostnad frikjøp Refusjon internt fin frikjøp -252 Kostnad internt fin frikjøp Øvrige personalkostnader Personalkostnader Totalt Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler Driftsmateriell og bøker Reparasjon og vedlikehold Kjøp av tjenester Kurs, konferanse og trykksaker Øvrige driftskostnader Transport/reise Overheadkostnader Representasjon/markedsføring Tilskudd/kontingenter Prosjektavslutning bidrag Driftskostnader Totalt Resultat Resultatgrad (res./inntekt) NA NA 55% 71% Personalkostnadsgrad NA NA 5% 51% Driftskostnadsgrad (eksl. husleie) NA NA 49% 49% Husleie kostnadsgrad NA NA % % Kommentar til prosjektøkonomien Halvor Fahle den 29.jan.213 Fakultetet har ved utgangen av året 634 aktive prosjekter. Disse har til sammen et overskudd på 267 millioner kroner. Dette er 25 millioner lavere enn ved inngangen av året og var en forventet utvikling etter at fakultetet i 211 fikk ekstra innbetalinger i forbindelse med avviklingen av gaveforsterkningsordningen. Alt overskudd er bundet til framtidig aktivitet i prosjektene. Det har blitt opprettet 146 nye og avsluttet 161 gamle prosjekter i løpet av året. De nye prosjektene har en samlet totalramme på 388 millioner kroner, herav 36 millioner (79 %) fra ekstern bidragsyter. EU og offentlige kilder dekker 7 % av de totale prosjektkostnader. Det er i øyeblikket ingen av de løpende prosjektene som vurderes som økonomiske risikoprosjekter som vil kunne medføre tap for fakultetet. Resultat (isolert)

19 3/11 Institutt for medisinske basalfag per desember (TOT) (TOT) Inntekter Kostnader Resultat (høyre akse) Budsjett (høyre akse) Prognose (høyre akse) -8, -6, -4, -2, 2, 4, 6, , -1, 3, 25, -8, 2, -6, 15, 1, -4, 5, -2, -5, januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Overført fra i fjor Totalt Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner Investeringer i anleggsmidler Inntektsføring for avskrivning anleggsmidler Inntekt fra bevilgninger Økonomisk vurdering Overheadinntekter UiOs egenandel Øvrige inntekter Prosjektavslutning oppdrag NA Inntekter Totalt Varer for videresalg NA Videresalg Totalt NA Fast lønn Overtid NA Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner Refusjon frikjøp Kostnad frikjøp Refusjon internt fin frikjøp Kostnad internt fin frikjøp Øvrige personalkostnader Personalkostnader Totalt Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler Driftsmateriell og bøker Reparasjon og vedlikehold Kjøp av tjenester Kurs, konferanse og trykksaker Øvrige driftskostnader Transport/reise Overheadkostnader Representasjon/markedsføring Tilskudd/kontingenter Prosjektavslutning bidrag NA Driftskostnader Totalt Resultat Resultat (isolert) Resultatgrad (res./inntekt) NA NA 38% 5% Personalkostnadsgrad NA NA 46% 46% Driftskostnadsgrad (eksl. husleie) NA NA 54% 54% Husleie kostnadsgrad NA NA 1% NA Kommentar til prosjektøkonomien Trude Abelsen den 28.jan.213 sresultatet viser ubrukte midler på kr. 63 mill fordelt på 218 eksternt finansierte prosjekter per Resultatet er 3 mill høyere enn ved inngangen av året, og til dels forårsaket av at ubudsjettert gaveforsterkning (7,8 mill) til Throne Holst disponeres over et flerårig tidsperspektiv. Nettobidrag fra prosjekter ble lavere enn forventet i 212, blant annet forårsaket av tidkrevende rekrutteringsprosesser til flere stillinger og dermed forskjøvet oppstart av prosjekter. Det er i 212 opprettet 51 og avsluttet 5 eksternt finansierte forskningsprosjekter. De nye prosjektene har en samlet økonomisk ramme på kr 18 mill, herav kr 124 mill (69 %) fra eksterne bidragsytere. Av de nye prosjektene mottar 12 bidrag fra utenlandske kilder (18 mill), 19 fra ulike fond (14,4 mill), tre fra offentlige kilder (5,5 mill) og 17 fra NFR (86,3 mill). Omlag halvparten av prosjektene har en totalramme under 1 million. De største prosjektene finansieres av NFR. I prosjekter finansiert av bidrag fra private fond og stiftelser og fra NFR dekker ekstern giver i gjennomsnitt om lag 2/3 av totalkostnadene. EU og offentlige kilder dekker tilnærmet 4/5 av totale prosjektkostnader.

20 4/11 Instituttet har i 212 skjerpet de interne rutinene i forbindelse med kvalitetssikring av søknadsbudsjetter og fortsetter arbeidet med å heve kvaliteten på søknader om eksterne midler i 213.

21 5/11 Institutt for helse og samfunn per desember (TOT) (TOT) Inntekter Kostnader Resultat (høyre akse) Budsjett (høyre akse) Prognose (høyre akse) -8, -6, -4, -2, 2, 4, , -7, -6, 2, -5, 15, -4, 1, -3, -2, 5, -1, januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Overført fra i fjor Totalt Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner Investeringer i anleggsmidler Inntektsføring for avskrivning anleggsmidler Inntekt fra bevilgninger Økonomisk vurdering Overheadinntekter UiOs egenandel Øvrige inntekter Prosjektavslutning oppdrag NA Inntekter Totalt Varer for videresalg NA NA Videresalg Totalt NA NA Fast lønn Overtid NA Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner Refusjon frikjøp Kostnad frikjøp Refusjon internt fin frikjøp -252 Kostnad internt fin frikjøp Øvrige personalkostnader Personalkostnader Totalt Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler Driftsmateriell og bøker Reparasjon og vedlikehold 4-4 Kjøp av tjenester Kurs, konferanse og trykksaker Øvrige driftskostnader Transport/reise Overheadkostnader Representasjon/markedsføring Tilskudd/kontingenter Prosjektavslutning bidrag Driftskostnader Totalt Resultat Resultatgrad (res./inntekt) NA NA 5% 61% Personalkostnadsgrad NA NA 65% 62% Driftskostnadsgrad (eksl. husleie) NA NA 35% 38% Husleie kostnadsgrad NA NA NA NA Kommentar til prosjektøkonomien Lars Roald den 24.jan.213 Grafen langtidsutvikling prosjekt er feil siden utgående balanse 212 ikke er inkludert i prognosetallene. Prosjektporteføljen vår øker. Inntektene i prosjektene kommer tidligere enn kostnadene. Økt prosjektportefølje bidrar dermed også til en økning i ubrukte midler. Det er ofte forsinkelse på oppstart i prosjektene slik at de førte kostnadene (både personalkostnader og driftskostnader) er under budsjett. Ved slutten av 212 fikk vi gaveforsterkning fra NFR på til sammen 1 mill. Ubrukte midler i prosjektporteføljen er ved årsslutt 13,7 mill høyere enn ved forrige årsslutt. Det er for tiden 174 prosjekter. 6 finansiert av EU. 35 av NFR og 133 finansert av andre. Resultat (isolert)

22 6/11 Institutt for klinisk medisin per desember (TOT) (TOT) Inntekter Kostnader Resultat (høyre akse) Budsjett (høyre akse) Prognose (høyre akse) -2, -15, -1, -5, 5, 1, 15, , -35, 15, -3, 1, -25, 5, -2, -5, -15, -1, -1, -15, -5, -2, januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Overført fra i fjor Totalt Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner Investeringer i anleggsmidler Inntektsføring for avskrivning anleggsmidler Inntekt fra bevilgninger Økonomisk vurdering Overheadinntekter UiOs egenandel Øvrige inntekter NA Prosjektavslutning oppdrag NA NA NA NA NA Inntekter Totalt Varer for videresalg 2-2 NA Videresalg Totalt 2-2 NA Fast lønn Overtid NA Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner Refusjon frikjøp Kostnad frikjøp Refusjon internt fin frikjøp NA NA NA NA NA NA Kostnad internt fin frikjøp NA NA NA NA NA NA Øvrige personalkostnader Personalkostnader Totalt Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler NA Driftsmateriell og bøker Reparasjon og vedlikehold Kjøp av tjenester Kurs, konferanse og trykksaker Øvrige driftskostnader Transport/reise Overheadkostnader Representasjon/markedsføring Tilskudd/kontingenter Prosjektavslutning bidrag NA Driftskostnader Totalt Resultat Resultat (isolert) Resultatgrad (res./inntekt) NA NA 68% 98% Personalkostnadsgrad NA NA 47% 48% Driftskostnadsgrad (eksl. husleie) NA NA 53% 52% Husleie kostnadsgrad NA NA NA NA Kommentar til prosjektøkonomien Svein Arnesen den 29.jan Generell kommentar av totalen: Totalt hadde Klinmed et driftsunderskudd på 4,2 mill. i 212. Dette var 13,7 mill dårligere enn budsjett. Hovedårsaken til avviket var en feilbudsjettering. (se punkt 2a). 2. Kommentar hovedpostene a. Inntekter: Et negativt avvik på 16,7 mill mot budsjett. Hovedårsaken til avviket var en feilbudsjettering av gaver til et K.G.Jebsen senter som utgjorde 12,5 mill. b. Nettoeffekt: Ikke vesentlige avvik på overhead og egenandel. Nettobidraget til instituttet utgjorde 18,3 mill mot 18,8 mill i budsjettet. c. Fastlønn: Positivt avvik på 3,7 mill. Avviket skyldes forsinkelser i planlagte tilsettinger. d. Total drift: Negativt avvik på 4,9 mill. på totaledriftskostnader mot budsjett. Her var prosjektavslutninger på 6,7 mill. inkludert, samt ikke budsjetterte avkrivninger på 2,7 mill. Det reelle avviket var positivt på

23 7/11 4,5 mill. 3. Klinmed har per eksternt finansierte prosjekter. 49 «øvrige», 47 NFR, 142 professorater, 13 EU-prosjekter. 4. Klinmed har ingen prosjekter i dag som kan betegnes som «problemprosjekter».

24 8/11 Det medisinske fakultet felles per desember (TOT) (TOT) Inntekter Kostnader Resultat (høyre akse) Budsjett (høyre akse) Prognose (høyre akse) , 1,5 2, 2, ,5-4, 2, -3, 1,5-2, 1, -1, 5 1, -5 2, -1, 3, januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Overført fra i fjor Totalt Salgsinntekter NA Tilskudd og refusjoner Investeringer i anleggsmidler Inntektsføring for avskrivning anleggsmidler Inntekt fra bevilgninger Økonomisk vurdering Overheadinntekter UiOs egenandel Øvrige inntekter NA Prosjektavslutning oppdrag NA NA NA NA NA NA Inntekter Totalt Varer for videresalg NA NA NA NA NA NA Videresalg Totalt NA NA NA NA NA NA Fast lønn Overtid 8 NA Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensjon Offentlige refusjoner Refusjon frikjøp NA NA Kostnad frikjøp NA NA NA NA NA Refusjon internt fin frikjøp NA NA NA NA NA NA Kostnad internt fin frikjøp NA NA NA NA NA NA Øvrige personalkostnader Personalkostnader Totalt Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler Driftsmateriell og bøker Reparasjon og vedlikehold NA Kjøp av tjenester 15 Kurs, konferanse og trykksaker Øvrige driftskostnader - - Transport/reise Overheadkostnader Representasjon/markedsføring Tilskudd/kontingenter Prosjektavslutning bidrag NA NA Driftskostnader Totalt Resultat Resultat (isolert) Resultatgrad (res./inntekt) NA NA -3% -66% Personalkostnadsgrad NA NA 95% 93% Driftskostnadsgrad (eksl. husleie) NA NA 5% 7% Husleie kostnadsgrad NA NA % % Kommentar til prosjektøkonomien Espen Lyng Andersen den 24.jan.213 Fakultetsadministrasjonen har etter regnskapsåret 212 et underskudd på ca 2,2 mill kroner på eksterne midler. Budsjettert resultat for perioden er et underskudd ca.,5 mill kroner. Avviket på 1,7 millioner kroner skyldes i hovedsak at siste del av rammebevilgningen fra NFR til Forskerlinjen ikke er inntektsført. Forventet størrelse på overføringen fra NFR var 2, millioner kroner. Dette prosjektets bevilgning er i 212 blitt økt til 4, mill kroner. Fakultetsadministrasjonen har i 212 avsluttet et underskuddsprosjekt, knyttet til en gammel kontrakt for gjennomføring av OSCE- test for godkjenning av utenlandsk medisinsk grad. Årsaken til underskuddet var omdefinering av mva plikt for prosjektet.det var tatt hensyn til denne kostnaden i regnskapet. Vi har et negativt avvik på 3,4 mill kroner på inntekter. Avviket skyldes i hovedsak at 2 mill kroner fra NFR til Forskerlinjen ikke er blitt overført i 212 som forventet. Resten av det negative avviket kan forklares mellom forventet inntekt i det gamle OSCE-prosjektet og reell inntekt i det nye OSCE prosjektet. Dette utgjør 1,5 millioner kroner i mindre inntekt.

25 9/11 Vi har et mindreforbruk på lønn på ca,7 mill kroner. Avviket skyldes i hovedsak differansen mellom budsjetterte lønnsutgifter i gammelt OSCE-prosjektog reelle kostnader i nytt OSCE-prosjekt. Dette utgjør 1 mill kroner i midreforbruk. Ved Forskerlinjen er det blitt forskuttert utbetaling av stipendier for tilsammen,3 mill kroner. Vi har et positivt avvik på 1 mill kroner på drift, som skyldes at vi i perioden har utført den ovenfor nevnte prosjektavslutningen. Denne vises som en inntektsføring (ca,7 mill kroner) på driftskostnadene. Det har også vært et mindreforbruk på EU- prosjektet hos de Regionaletiske komiteer. Vi har per i dag 3 aktive prosjekter.

26 Sak 5/13 virksomhetsrapportering Universitetet i Oslo Rapporterende enhet: Det medisinske fakultet Rapportert av: Mette G. Langballe Periode: 3. tertial 212 Ledelsesvurdering 3. tertial Innledning Fakultetets nye organisasjon med 3 store institutter er vel etablert og de ønskede virkningene av denne organiseringen begynner å synliggjøre seg. Dette innebærer også at fakultetsledelsens hovedfokus i 212 igjen er knyttet til primæraktivitetene. Mye positivt har skjedd i 212, fakultetet har fått ett nytt SFF og tre nye Jebsensentre. Arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanningen er i sluttfasen, men vil videreføres inn i 213. Likeledes er også arbeidet med å etablere en Enhet for ekstern forskningsfinansiering i samarbeid med Oslo universitetssykehus snart på plass. Fakultetet og Oslo universitetssykehus (OUS) er blitt enige om opprettelse av et felles Senter for biostatistikk og epidemiologi, og stillingen som leder vil bli utlyst med det første. Det er lagt opp til et høyt aktivitetsnivå i 213, og det er en viss risiko for at ambisjonsnivået er noe høyt. Vi legger opp til en økning i de eksternt finansierte inntektene. Det vil selvfølgelig være utfordrende å nå målene, men ansees likevel som oppnåelig, blant annet på grunn av etablering av Enhet for ekstern forskningsfinansiering med økt støtte til forskerne i søknadsprosesser, kvalitetssikring og oppfølging av prosjekter. Vi har også et mål om både økt volum og økt kvalitet i publisering. Dette har vært en utfordring i lang tid, spesielt i forhold til adressering av publikasjonene, der vitenskapelig ansatte i bistilling på UiO med bistilling på universitetssykehusene ikke alltid fører opp sin UiO-adresse på publikasjonene Fakultetet har i 212 vedtatt en strategi for publisering, og tror at oppfølgingen av den vil bidra til å nå målet. Målet om kortere netto gjennomføringstid for PhD-kandidater vil bli en utfordring. Vi har imidlertid hatt rekordmange doktorgrader i 212, hele 231 Det er estimert en liten nedgang i 213, men antallet vil fortsatt være høyt. Fakultetet står foran en relativt stor utskifting av fast vitenskapelig ansatte. Dette gir mange muligheter, men kan også påvirke omfanget av vitenskapelig produksjon i en overgangsperiode. Det er etablert et prosjekt som har som siktemål en større samordning av fakultetets masterprogrammer. Utredningsfasen er sluttført, og går nå over til gjennomføringsfasen. Dette arbeidet gir grunnlag for et nytt prosjekt som ble påbegynt på slutten av 212, nemlig en utredning av en mulig Master of Public Health ved fakultetet. Dette revisjons- og utredningsarbeidet vil fortsette med stor styrke inn i 213.

27 2 Et viktig element i alle studieplanarbeider er satsingen på nye læringsformer og ny teknologi i utdanningen. Seksjon for medisinsk informatikk har blitt vesentlig styrket gjennom nye medarbeidere og økte driftsbevilgninger, sist gjennom tilsetting av en professor i medisinsk pedagogikk. Det er forventet at NOKUT lyser ut nye Sentre for fremragende utdanning (SFU) vinteren eller våren 213. Fakultet har startet posisjonering i forhold til å utarbeide en søknad ved denne anledning. Fakultetet har for å oppnå større tyngde i sitt internasjonale institusjonelle samarbeid besluttet å konsentrere denne innsatsen mot noen få utvalgte universiteter, slik som University of Jimma i Etiopia, University of California (UC) Irvine og UC Berkeley i USA, samt noen utvalgte universiteter i Kina. Etter nedleggelsen av Russlandsenteret i Moskva skal fakultetet etablere aktivitet ved Det norske universitetssenteret i St. Petersburg. Å tydeliggjøre og integrere et utvidet innovasjonsbegrep for alle fagområdene blir også en stor utfordring, men fakultetet har ambisjon om at en plan med tiltak og aktiviteter skal være klar innen utgangen av Vurdering av status a. Studiekvalitet Det reviderte kvalitetssystemet danner grunnlaget for fakultetets rutinebeskrivelser. Rutinebeskrivelsene er laget på bakgrunn av den eksisterende systembeskrivelsen ved fakultetet som langt på vei dekket kravet om å supplere UiOs felles rammer, men er endret i tråd med revisjonen i den sentrale systembeskrivelsen. I tillegg til rutinebeskrivelser er det utarbeidet prosedyrer for gjennomføring samt for kontraktsinngåelser. Web-sider har vært gjenstand for en systematisk gjennomgang, og har blitt endret med en intensjon om økt lesbarhet og økt nytteverdi for brukerne. Det har vært igangsatt forsøk med å ta i bruk klikkere til forelesningsevaluering, og fagmiljøene er blitt oppfordret til å bruke dette redskapet også i undervisningen. Ved enkelte emner har man tatt i bruk/planlegger å bruke peer-review hvor kollegaer stiller på andres forelesninger og kommer med konstruktive tilbakemeldinger supplert med et fellesmøte for oppsummering etter gjennomføring. Fakultetet kom i år for alvor i gang med å avvikle digital eksamen på 5. semester. Det hadde vi bare positive erfaringer med, og for våren 213 er det planlagt digital eksamen på ytterligere to semestre. Nye programbeskrivelser i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er implementert ved alle fakultetets studieprogrammer. Emnebeskrivelsene er også langt på vei ferdigstilt, men her fortsetter arbeidet utover i vårsemesteret for noen emner. Profesjonsstudiet i medisin har en komplisert undervisningsstruktur. For å styrke kommunikasjonen mellom leddene som inngår i undervisningen og planleggingen av denne, er det vedtatt å opprette utdanningsledere som skal ha et faglig overoppsyn med undervisningen som gis ved de ulike instituttene, både når det gjelder studiekvalitet og kvalitetssikring. Prosessen er i startfasen. Det igangsettes nå et omfattende arbeid ved fakultetet for å revidere studieplanen i medisin, organisert ved at det etableres en prosjektgruppe med en egen prosjektleder. En styringsgruppa har det overordnede ansvaret for prosjektet. Videre i prosessen vil det bli opprettet en referansegruppe på 5-1 personer som i fase 1 skal jobbe sammen med prosjektgruppen for å få på plass en rammeplan

28 for et revidert medisinstudium kalt Oslo 214. I fase 2 er det hver modul som skal utarbeide en plan i samarbeid med prosjektleder/prosjektgruppen. I fase 3 blir det revisjon av de enkelte semestrene. Endelig revidert studieplan vedtas av fakultetsstyret, og implementeringen er tenkt iverksatt fra og med høsten 214 med full implementering i løpet av 216. Utfordringer: Ordlyden og komprimeringen av innholdet i den reviderte systembeskrivelsen ved UiO gjør den mer tilgjengelig, men de endringer som er gjort inneholder en begrenset grad av økt handlefrihet i forhold til den gamle systembeskrivelsen slik fakultet ser det. En sjeldnere evalueringsfrekvens kan gi mer handlingsrom for de lokale enhetene, og forlengelse av tilsynssensorperioden kan i noen henseende være gunstig. Man kan derimot risikere at det blir vanskeligere å skaffe personer som ønsker å binde seg som tilsynssensor for en fireårig periode. Når det gjelder et antatt økt handlingsrom ved en oppmykning av hvor omfattende selve rapporteringen skal være, må det sies at grunnlagsarbeidet for rapportene nødvendigvis vil være mye av det samme. Publisering av evalueringsrapporter: I forbindelse med ny UiO-web ble det opprettet en egen studiekvalitetsmappe/underside på alle programsidene hvor det var tenkt at evalueringer skulle ligge publisert. Fakultetet implementerte disse endringene etter intensjonen. Kun kort tid etter ble det bestemt fra sentralt hold at det ikke lengre skulle ligge en studiekvalitetsmappe under programsidene, og fakultetet måtte finne en alternativ mappestruktur som kunne ivareta det eksisterende på programsidene etter dispensasjon. Fakultetet ser at endringer kan være påkrevd, men denne saken fremstod som lite planmessig og dårlig begrunnet fra sentralt hold. b) Potensiell studiekapasitetsøkning for fakultetet. Fakultetet ønsker ikke å melde inn noen nye studieplassøkninger i 213 utover det som allerede er meldt inn i 212. For studieåret 214/215 vil vi melde inn eventuelle ønsker i henhold til frister i årshjul for programportefølje og opptaksrammer. c) Læringsmiljø Studieseksjonen har ikke mottatt klager på læringsmiljøet i 212. Ansatte i studieseksjonen har imidlertid fått kjennskap til enkeltsaker som kunne vært meldt inn, men som av ulike årsaker ikke er meldt. Inntrykket er at studentene har liten bevissthet omkring læringsmiljø, og at fakultetets geografisk svært spredte undervisning bidrar til å gjøre studentene usikre på hvor en henvendelse om uønskede forhold hører hjemme. Ved undervisning på universitetssykehusene oppfatter studentene ofte sykehuset som riktig instans for eventuelle klager. 3 Det blir hvert semester avholdt kulltillitsvalgtmøte med tillitsvalgte fra alle kull. Her kommer det fram mange forskjellige problemstillinger, men ingen som har gitt grunnlag for å opprette læringsmiljøsak. b. Status for den økonomiske situasjonen Basisvirksomhet Basisvirksomheten til fakultetet viser et overskudd på 56 millioner kroner. Dette er 3 millioner høyere enn ved inngangen av året, og viser at vi kun har brukt årets tildeling i løpet av året og ikke tæret på

29 4 overskuddet slik vi anslo i budsjettet. Resultatet er 32 millioner høyere enn budsjett. Avviket skyldes i hovedsak ubudsjetterte bevilgninger fra UiO sentralt. Instituttene har meldt om til sammen 39,4 millioner i bundne midler. Dette knyttes til vitenskapelige utstyrsmidler, SFF og SFF finalister, forskningssatsinger og startpakker. Resten av overskuddet er frie midler. Helsam har de siste årene hatt stram styring på økonomien for å møte betydelige økonomiske utfordringer framover. De totale inntektene var i 212 på 644 millioner kroner. Inntektene er 55 millioner kroner høyere enn budsjettert, og 49 av disse er ubudsjetterte tildelinger fra UiO. De største ekstratildelingene som ikke var kjente på budsjetteringstidspunktet er midler til vitenskapelig utstyr, MLS- og Leve stipendiater, rekrutteringsstillinger i forbindelse med fellesløftet og frigjorte IHR-midler. De totale personalkostnader var i 212 på 459 millioner kroner. Dette er 7 millioner høyere enn budsjettert. Avviket utgjør 1,5 %. Fastlønn og overtid gikk over budsjett, mens variabel lønn litt under. Historiske tall viser at vi alltid ender opp med et større overskudd enn budsjettert. Vi justerte derfor budsjettet på overordnet nivå med 2 millioner for å få et riktigere budsjettert resultat. Korreksjonen er synlig i budsjettet for andre driftskostnader. Så selv om regnskapet her viser 15 millioner over budsjett er det reelt et underforbruk på 5 millioner kroner. Lønn- og personalkostnader utgjorde 71 % av de totale inntektene i 212. Justert for husleiekostnadene, utgjorde lønnskostnadene nesten 8 %. Fakultetet er helt avhengig av nettobidrag fra vår eksternfinansierte virksomhet for å kunne drive forskningen og undervisning. I 212 utgjorde nettobidraget 5 millioner kroner, noe som var i henhold til budsjett. Eksternfinansiert virksomhet Fakultetet har ved utgangen av året 634 aktive prosjekter. Disse har til sammen et overskudd på 267 millioner kroner. Dette er 25 millioner lavere enn ved inngangen av året og var en forventet utvikling etter at fakultetet i 211 fikk ekstra innbetalinger i forbindelse med avviklingen av gaveforsterkningsordningen. Alt overskudd er bundet til framtidig aktivitet i prosjektene. Det har blitt opprettet 146 nye og avsluttet 161 gamle prosjekter i løpet av året. De nye prosjektene har en samlet totalramme på 388 millioner kroner, herav 36 millioner (79 %) fra ekstern bidragsyter. De avsluttede prosjektene hadde et samlet overskudd på 6,4 millioner ved avslutning. EU og offentlige kilder dekker 7 % av de totale prosjektkostnader. Det er i øyeblikket ingen av de løpende prosjektene som vurderes som økonomiske risikoprosjekter som vil kunne medføre tap for fakultetet. c. Vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktorer Langsiktige bemanningsplaner og budsjettering av personalkostnader kan potensielt bli vesentlig påvirket av UiOs policy rundt midlertidighet og behandling av rettskrav knyttet til 4-årsregelen. I langtidsperioden er fakultetet avhengig av økonomiske bidrag til den bevilgningsfinansierte økonomi fra eksternt finansierte prosjekter for å opprettholde primærvirksomheten. Fakultetet har som mål å

30 øke den eksternt finansierte virksomhet, men det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsdekning fra eksternt finansierte prosjekter. Den økende konkurransen om eksterne forskningsmidler bidrar også til denne risikofaktoren. Ved Institutt for medisinske basalfag avventes endelig ferdigstillelse, godkjenning og risikovurdering av tekniske anlegg i ny dyreavdeling. Oppstart av virksomhetene kan ikke iverksettes før dokumentasjon på dette foreligger. Merkostnader og lavere inntekter vil påløpe ved ytterligere forsinkelser. Ved personalseksjonen ved Institutt for klinisk medisin har det vært store utfordringer i håndtering av saksmengden, som har medført sykdom og stort fravær. En rekke tiltak er gjennomført, og det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med OUS om ansettelser i kombinerte stillinger. Videre vil fakultetet nå ansatte en rekke midlertidig ansatte fast. Dette vil avlaste administrasjonen. Det vil være av stor betydning at tiltakene lykkes. 5 Dato: Frode Vartdal Dekan Bjørn Hol fakultetsdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert.

31 Universitetet i Oslo Rapporterende enhet: Helsam Rapportert av: Jeanette H. Magnus Knut Tore Stokke Periode: 3. tertial 212 Ledelsesvurdering 3. tertial 212, Institutt for helse og samfunn 1. Innledning Ved utgangen av 212 har Helsam for første gang levert et budsjett og en rullerende årsplan som tar utgangspunkt i en strategisk plan for instituttet. Vår forventning er derfor at sammenhengen mellom strategisk langsiktige mål, konkrete tiltak i årsplanen og disponeringen av ressurser vil bli tydeligere fra og med 213. Det har tatt tid for instituttet å få dette på plass, men det har etter vår vurdering vært nødvendig å bruke tid på disse prosessene for å sikre best mulig forankring i alle fagmiljøer for planverket. 2. Vurdering av status a. Studiekvalitet Vi legger til grunn at studieprogrammenes årsrapporter i hovedsak dekker fakultetets behov for å besvare spørsmålene knyttet til studiekvalitet, men vi vil poengtere behovet for linjeorganisering av studieaktiviteten. Per i dag er ikke instituttledelsen involvert i studieprogrammenes årsrapportering, og vi har i tillegg sett eksempler på at både avdelingsleder og instituttleder er frikoblet fra forslag om endringer i studieprogrammene. Vi har ingen grunn til å betvile den pedagogiske og faglige kvaliteten på det utviklingsarbeidet som skjer i studieprogrammene, men vi savner tydeligere konsekvensutredninger og en klarere kobling mot ressurssituasjonen ved instituttet. b. Status for den økonomiske situasjonen Det har gjennom lengre tid vært klart at Helsam vil møte betydelige økonomiske utfordringer i 213 på grunn av at vi får full effekt av nytilsettinger gjort siste år kombinert med få avganger i faste stillinger. Det ser ut til at denne bevisstheten har gitt i overkant stram styring og dermed en bedre økonomisk situasjon enn forventet ved inngangen til 212. Instituttet vil ved utgangen av 212 ha et akkumulert overskudd på ca 9,6 mill. Det isolerte resultatet i 212 blir da et underskudd på 1 mill. Helsam har også for 213 økt sin avhengighet av eksternfinansiering. Over flere år har denne avhengigheten økt som følge av at utviklingen i basistildelingen enten ikke dekker pris- og lønnsvekst eller inneholder nye aktiviteter som skal finansieres i tillegg. Resultatet for 212 viser at 16% av instituttets basisinntekter kommer fra de eksterne prosjektene. Innen 217 er dette forventet økt til 2%. Denne økende avhengigheten har, kombinert med begrenset styringsinformasjon om eksterne søknader og manglende prosjektstyringsverktøy, også bidratt til stram økonomisk styring. Den eksternfinansierte aktiviteten har hatt en kraftig økning fra 211 til 212 som delvis skyldes store enkeltprosjekter. Dette har samtidig bidratt til vekst i nettoeffekten av prosjektene på instituttets basisøkonomi. c. Vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktorer Helsam står som tidligere varslet foran en vesentlig utskiftning av den vitenskapelige staben de neste årene. Et viktig arbeid de neste månedene vil være utarbeiding og implementering av en bemanningsplan for vitenskapelige stillinger. Det vil alltid være krevende å gjennomføre et slikt arbeid på grunn av

32 2 konkurransen om framtidige ressurser. Vi opplever dessverre at kompleksiteten forsterkes av manglende styringsverktøy for undervisningsregnskap. Som nevnt i innledningen vil 213 være det første året instituttet har et godt grunnlag for en strategisk planmessig styring. En vesentlig usikkerhetsfaktor for å lykkes med dette er at vi vet lite om hva vi kan forvente av nye eller endrete oppgaver som blir pålagt instituttet fra fakultets- og universitetsnivå i løpet av året. Vi opplever at vi med ujevne mellomrom må sette inn uforholdsmessig mye tid og ressurser på dette. Ett eksempel fra 212 kan være implementeringen av kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning hvor det legges opp til at hvert institutt skal drive utviklingsarbeid parallelt for relativt ensartede problemstillinger. Et annet eksempel er at vi på våren 212 fikk tildelt midler til internasjonalisering, som skulle brukes innen utgangen av året. Det burde vært mulig å planlegge denne aktiviteten bedre ved at midlene kom sammen med den ordinære tildelingen, og dermed ga rom for strategisk ressursutnyttelse. Dato: Jeanette H. Magnus

33 Universitetet i Oslo Rapporterende enhet: IMB Rapportert av: Jan G. Bjålie Eva Helene Mjelde Periode: 3. tertial 212 Ledelsesvurdering 3. tertial Innledning Operasjonalisering av tiltak for å styrke IMBs muligheter til å nå strategiske mål er omtalt i instituttets Årsplan , sist modifisert i november 212. Det svake reelle økonomiske resultatet for IMB i 212 er nært knyttet til at det fortsatt er få virkemidler tilgjengelig for instituttledelsen for å etablere en økonomiske bærekraftig modell for kostnadsdekning knyttet til eksterne midler. Vi ser ingen tegn til bedring på dette området og er ikke kjent med tiltak fra fakultet eller UiO sentralt som kunne tenkes å påvirke situasjonen. 2. Vurdering av status Vurdering av status i relasjon til Årsplan : Fakultetets biostatistikksatsing er fulgt opp ved at samarbeidsavtale mellom OUS og UiO er ferdigstilt. En professor II stilling er under tilsetting og betenkninger for senterlederstilling er omforent mellom UiO og OUS. Betenkninger for øvrige stillinger er under utarbeidelse. Tilsetting i samtlige nye stillinger vil først skje etter tilsetting av senterleder. Øvrige strategiske satsinger inkluderer CMBN innfasing med oppretting av 4 SERTA (Scientific Excellence Research Area) pilarer, hvorav 3 helt eller delvis hører inn under IMB. I tillegg kommer forberedelse til utlysning av professorat i nevrovitenskap som en del av innfasingen. Betydelige ressurser er i 212 lagt ned i et detaljert planleggingsarbeid før åpning av ny dyrestall, en sentral satsing som berører store deler av forskningen. Med utgangspunkt i anbefalinger fra et IMB-dagsseminar om PhDutdanningen har IMB fortsatt arbeidet med å optimalisere PhD utdanningen i form av å sikre rekruttering av de beste kandidatene samt styrke rutiner og opplegg som kan medvirke til redusert gjennomføringstid. a. Studiekvalitet Studiekapasitetsøkning er i utgangspunktet lite ønskelig da logistikk og kapasitet på kursvirksomhet setter begrensninger med dagens studieplan. Innfasing av ytterligere 1 nye medisinstudenter, dvs. slik at vår- og høstkull blir av lik størrelse, kan vurderes, men er ikke ønskelig før studieplanendringer er gjennomført. Innenfor ernæringsfag er økt opptak nylig innført og ytterligere økning vurderes ikke som aktuelt. Det er vår oppfatning at det fysiske og psykososiale læringsmiljøet er generelt godt. I 212 fikk IMB en klage som indikerte problemer på dette området, som ble fulgt opp med tiltak. Det ble videre registrert sannsynligvis uheldige fysiske arbeidsforhold i et kursopplegg. Dette følges opp med endring i opplegg og bemanning. IMB får gjennomgående positive tilbakemeldinger på undervisningen. b. Status for den økonomiske situasjonen Bevilgningsfinansiert virksomhet Per viser IMBs bevilgningsfinansierte virksomhet et positivt regnskapsresultat på kr 1,4 mill. Dette er kr 1,8 mill over budsjettert resultat og er tilnærmet lik sist innleverte resultatprognose. Avviket skyldes i hovedsak forsinkede investeringer. IMB har et reelt underskudd på ca. 6,6 mill, da årsresultatet inkluderer fremtidige forpliktelser på omlag 17 mill. knyttet til øremerkede tildelinger, som vitenskapelige utstyrsmidler (8,7 mill), SFF- og SFF finalisttildelinger (2,7 mill), forskningssatsinger og startpakker (5,2 mill).

34 IMB har i 212 mottatt ubudsjetterte KD-inntekter på kr 1,8 mill, hvorav det meste er øremerket til bestemte formål. Av dette utgjør forskerlinjemidler 1 mill, MLS-midler 1,2 mill, rekrutteringsstillinger i forbindelse med Fellesløftet 1,5 mill, midler til likestilling og internasjonalisering 1,3 mill, IHR,5 mill, PhDkurs og e-læring,9 mill, og midler til forskningsinfrastruktur 4 mill. Samtidig er overføring av en andel av utstyrsmidlene fra fakultetet forskjøvet til 213, og dermed kr 8,5 mill lavere enn budsjettert. Nettobidrag fra eksternt finansierte prosjekter ble totalt ca. 2,3 mill lavere enn opprinnelig budsjettert. Det var forventet at lavere lønnskostnader skulle dekke inntektstapet, men instituttet fikk høyere kostnader til variabel lønn, primært til dyrestall og undervisning. De totale lønnskostnadene ble omlag som budsjettert. Prosjektering av ny dyrestall har pågått i hele 212 og har gitt instituttet en ekstrakostnad på kr 1 mill for å sikre fremdrift og gjennomføring, delvis ved frikjøp av intern kapasitet og dels ved innleid konsulenthjelp. Ekstraordinære utstyrsmidler IMB mottok i 212 kr 15 mill. av den ekstraordinære tildelingen til utstyr i nytt tilbygg til Domus Medica. Midlene er benyttet eller planlagt benyttet som vist nedenfor: Kategori Utstyrsenheter Status Beløp kkr Tildeling Tildeling fra MedFak til IMB utstyr (sak utført /7939) 212 Tildeling Tildeling fra MedFak til IMB utstyr (sak planlagt /7939) 213 Sum tildeling Dyreavd med laboratorier Real-time blood counter,small utført animal,rom PET/CT Dyreavd med laboratorier LAF kabinetter utført Dyreavd med laboratorier Andel av IVC-oppstallingssystem utført (tiltak 9115) Dyreavd med laboratorier Eksperimentelle rom delvis bestilt delvis planlagt 2 5 Dyreavd med laboratorier Blyskjermet avtrekksskap PET planlagt 1 Sum dyreavdelingen med 8 3 laboratorier Laboratoriebygg Vibrasjonsmikrotom, rom L-124 utført (Toppfinansiering Norbrain) Laboratoriebygg 2-foton imaging (Toppfinansiering bestilt Norbrain) Laboratoriebygg Støtterom 2-foton imaging planlagt 1 3 (Toppfinansiering Norbrain) Laboratoriebygg Fryserrom planlagt 1 Laboratoriebygg "Light Sheet" fluorescens mikroskop planlagt 1 5 (Toppfinansiering Norbrain) Laboratoriebygg Radiofarmasøytisk kjemi: HPLC, planlagt 4 strålemonitor, gamma-rack, mm. Laboratoriebygg Annet laboratorieutstyr planlagt 1 Laboratoriebygg Startfinansiering større utstyrsenheter planlagt (dyre-mr, dyr-pet, mm.) Sum laboratoriebygg Udisponert 2 Eksternt finansiert virksomhet

35 sresultatet viser ubrukte midler på kr. 63 mill fordelt på 218 eksternt finansierte prosjekter per Resultatet er 3 mill høyere enn ved inngangen av året, og til dels forårsaket av at ubudsjettert gaveforsterkning (7,8 mill) til Throne Holst disponeres over et flerårig tidsperspektiv. Nettobidrag fra prosjekter ble lavere enn forventet i 212, blant annet forårsaket av tidkrevende rekrutteringsprosesser til flere stillinger og dermed forskjøvet oppstart av prosjekter. Det er i 212 opprettet 51 og avsluttet 5 eksternt finansierte forskningsprosjekter. De nye prosjektene har en samlet økonomisk ramme på kr 18 mill, herav kr 124 mill (69 %) fra eksterne bidragsytere. Av de nye prosjektene mottar 12 bidrag fra utenlandske kilder (18 mill), 19 fra ulike fond (14,4 mill), tre fra offentlige kilder (5,5 mill) og 17 fra NFR (86,3 mill). Omlag halvparten av prosjektene har en totalramme under 1 million. De største prosjektene finansieres av NFR. I prosjekter finansiert av bidrag fra private fond og stiftelser og fra NFR dekker ekstern giver i gjennomsnitt om lag 2/3 av totalkostnadene. EU og offentlige kilder dekker tilnærmet 4/5 av totale prosjektkostnader. Instituttet har i 212 skjerpet de interne rutinene i forbindelse med kvalitetssikring av søknadsbudsjetter og fortsetter arbeidet med å heve kvaliteten på søknader om eksterne midler i 213. Status for bruk av tildelte IHR-midler IMB har i 212 mottatt kr,5 mill. i tildelte midler etter innsparinger gjennom IHR-tiltak. Instituttet driver utstrakt utstyrsintensiv undervisning, og har prioritert utskifting av utstyr på biokjemikurssalen for kr 2, i tillegg til å oppgradere møblementet på to av våre lesesaler for kr 55. For øvrig er utstyr som primært anskaffes til forskningsformål også i bruk i kursundervisningen, og i 212 har instituttet anskaffet utstyr i kategorien for 3,9 mill. Kr 1 til reisestøtte ble fordelt etter søknad til 17 kandidater innen Forskerutdanningen ved IMB. Alle reisene ble utført i 212. De øvrige midlene vil bli benyttet i 213 i forbindelse med en pågående rekruttering av en professor, som vil styrke undervisningskvalitet og kapasitet innen fagfeltet fysiologi. c. Vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktorer Instituttet avventer endelig ferdigstillelse, godkjenning og risikovurdering av tekniske anlegg i ny dyreavdelingen. Oppstart av virksomheten kan ikke iverksettes før dokumentasjon på dette foreligger. Merkostnader og lavere inntekter (brukerbetaling) vil påløpe ved ytterligere forsinkelser i 213. I forbindelse med overtakelse av driftsansvar for et svært teknisk avansert AV-anlegg i det nye auditoriet i Rotunden, hersker det usikkerhet knyttet til hva dette vil innebære av langsiktige drifts- og vedlikeholdskostnader, samt hva det vil kreve av personalressurser knyttet til brukerstøtte. Som nevnt i rapport for 2. tertial 212 vil nybygget og en økt ferdsel og gjennomstrømning gjennom eksisterende bygg kreve etablering av en indre skallsikring i Domus Medica, dvs. en infrastruktur som gjør det mulig med en viss grad av adgangskontroll til areal og anlegg for å begrense risiko for tap eller skade på personer, utstyr og materiell. Kostnadsbildet og fordeling av kostnader for å få etablert en slik infrastruktur er ikke kjent. Instituttets langsiktige bemanningsplanlegging og budsjettering av personalkostnader kan potensielt bli vesentlig påvirket avhengig av UiOs policy rundt midlertidighet og behandling av rettskrav knyttet til 4- års regelen. 3 I langtidsperioden er instituttet avhengig av økonomisk bidrag til instituttets bevilgningsfinansierte økonomi fra eksternt finansiert prosjekter (EFP) for å opprettholde og forbedre instituttets

36 4 primærvirksomhet. IMB har tatt UiOs målsetning til følge og budsjettert med en gradvis økning av EFP i langtidsperioden, men det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsdekning fra eksternt finansierte prosjekter. I en tid med stadig hardere konkurranse om eksterne forskningsmidler er det grunn til å peke særskilt på denne risikofaktoren. Dato: Jan G. Bjålie Instituttleder Eva H. Mjelde Administrasjonssjef

37 Universitetet i Oslo Rapporterende enhet: Klinmed Rapportert av: Hans Mossin Dato: Institutt for klinisk medisin Virksomhetsrapport - 3. tertial 212 Vi viser til notat fra Det medisinske Fakultet av , bestilling av virksomhetsrapportering for 3. tertial 212. Vi har som anmodet søkt å rapportere vesentlige forhold for instituttet, med fokus på status og utvikling i et langtidsperspektiv, samt tilhørende usikkerhetsfaktorer knyttet til gjennomføringen av langtidsplanene. For Klinmeds vedkommende er langtidsplanene langtidsbudsjettet. Innledning - generelt Samarbeidet med OUS Samarbeidet med OUS fungerer på en god måte basert på tillit og åpenhet. Grensesnittet er omfattende og bredt, og involverer en betydelig andel av instituttledelsens kapasitet. Forskningslederforum (FLF) er velfungerende og bidrar til å løse utfordringer, skape forståelse og informere i forkant mellom to ulike virksomheter. Pilotprosjekt OUS/ UiO, samarbeid om ansettelser i kombinerte stillinger Sammen med Klinikk for kvinner og barn (OUS) har Klinmed tatt et initiativ til å forbedre gjennomføringen av prosedyrene rundt tilsettinger i kombinerte stillinger. Utgangspunktet er en felles forventning om at prosjektet er viktig for institusjonenes omdømme, at vi vil unngå å miste gode kandidater pga uforholdsmessig tidsbruk og at vi kan unngå uhensiktsmessig ressursbruk. Ultimo 212 organiserte vi opp et pilotprosjekt bestående av en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Vi har fått bred deltagelse fra klinikken i form av både klinikkleder (styringsgruppen), forskningsleder (prosjektleder) og administrativ koordinator. I tillegg er klinikkens HR leder involvert sammen med seniormedarbeidere fra forskningsdirektørs- og HR direktørs stab. Fra instituttets side er instituttleder, HR leder, HR medarbeider og administrasjonssjef involvert. Arbeidet i prosjektgruppen er startet, og det tas sikte på å levere et beslutningsgrunnlag til påske. Mandatet innebærer (gjengitt i forkortet utgave) at: Prosjektet skal gjennomgå dagens rutine med sikte på effektivisering og forenkling. Prosjektet skal sørge for forankring av rutinen hos klinikkledelse, instituttledelse og leder/ utfører i involverte HR seksjoner, samt avklaringer av grenseflaten mot sentrale føringer. Prosjektet skal fokusere på samarbeid mellom klinikk og institutt i bruken av rutinen. De involverte ansatte må være trygge på hvem som har ansvar for hva, og hvilke tidsfrister som gjelder. Felles forståelse for begrepet godt nok skal innarbeides.

38 2 Resultatet skal kunne gjenbrukes og kopieres til andre klinikker innenfor OUS og AHUS. Overordnet avtale mellom OUS og UiO, samordning av driftsmidler Det ble i høst besluttet, forankret og informert om hvordan instituttet skal leve opp til føringene i avtalen som er inngått mellom UiO og OUS, om at alle vitenskapelige toppstillinger skal få kroner 1. i driftsmidler senest innen 217. Finansieringen (av ca 2 mill i 217) vil skje ved hjelp av intern omdisponering av midler og uten kutt i vitenskapelige stillinger. Innføringen skal skje gradvis, med kr 5. i 214, kr 6. i 215, 75. i 216 og i 217 vil det bli tildelt kr 1. til hver, slik avtalen fastslår. Samarbeidet med AHUS Samarbeidet med AHUS fungerer på en god måte basert på tillit og åpenhet. Organiseringen med separat nestleder, administrativ koordinator for AHUS` tre klinikker og en stab rundt koordinator, bidrar til å bygge og pleie relasjonen. Dette grepet virker etter hensikten og synses å være effektiv ressursanvendelse. Instituttets nestleder (AHUS) og klinikklederne møter i FLF sammen med forskningslederne fra OUS. FLF er todelt, en UiO del og en OUS del. Representantene fra AHUS deltar i UiO delen av møtet. Utstyrsinvesteringer på AHUS Klinmed har blitt innvilget 22,5 mill til utstyr på AHUS. Av dette er det ved utgangen av 212 anskaffet utstyr for 9,4 mill, mens vi har fått inndekket 8,5 mill. Instituttet forskutterer løpende investeringene, og får i ettertid refundert tilsvarende beløp fra UiO sentralt (ØPA). Ordningen fungerer men krever en god del ressursbruk fra instituttledelsen og i instituttets administrasjon. PhD - finansieringen Det er avlagt 169 doktorgrader ved Klinmed i 212. Dette er høyere enn forventet, og vesentlig høyere enn det instituttet har fått tildelt midler for. Forventningene fremover er basert på en utflating på tilsvarende nivå som i 21 og 211, se tabell nedenfor. Instituttet får tildelt midler basert på et gjennomsnitt i avlagte PhD i løpet av de 3 siste årene, og i 212 fikk vi tildelt midler tilsvarende 128 doktorgrader. Instituttet har således forskuddsbetalt for 41 doktorgrader, og i 212 utgjorde denne forskuddsbetalingen hele 5,5 mill. For et institutt med lite økonomisk handlingsrom (lønnskostnadene utgjør 83,8 % av inntektene) er dette et betydelig utlegg. Å tilstrebe sammenstilling i tid av kostnader og inntekter ble høsten 212 spilt inn til fakultetet i brevs form, som en mer adekvat måte å sette instituttet i stand til å styre og prioritere tildelte oppgaver. Totalt for siste 3 års periode har instituttet forskuddsbetalt 17,1 mill.

39 3 Doktorgradsproduksjon Forskuddsbetaling doktorgrader År Grunnlag tildeling PhD (antall) Produserte PhD (antall) Avvik (antall) Sats (hele tusen) Ikke dekket kostnad (mill kr) 21 84, , , , , 135 4, , , 135 5,535 Akkumulert for årene ,51 Vitenskapelige toppstillinger ved helseforetak i Helse Sør-Øst utenfor universitetssykehusene Det ble i 21 inngått rammeavtale mellom UiO og Helse Sør-Øst om opprettelse av vitenskapelige toppstillinger ved helseforetak i HSØ, som er involvert i utplassering av studenter ved profesjonsstudiet i medisin. Disse stillingene er organisatorisk underlagt Klinmed. Totalt dreier det seg om inntil 17 vitenskapelige stillinger som professor II/førsteamanuensis. I løpet av 212 har fakultetet inngått individuelle samarbeidsavtaler med hvert enkelt av de regionale helseforetakene; Vestre Viken, Innlandet, Østfold, Telemark, Vestfold, Sørlandet. Det er initiert tilsettingsprosesser ved samtlige helseforetak bortsett fra Sørlandet, og vi antar de første tilsettingene vil være på plass i løpet av første halvår 213. Andre saker i Klinmeds portefølje Lederutvikling/ nettverksbygging Klinmed har igangsatt et lederutviklingsprogram for de administrative koordinatorene og seksjonslederne i sekretariatet. Gruppen teller 17 og vi har etter råd fra OPA leid inn erfarne ledelseskonsulenter til å bistå oss. Programmet går over tre deler av to dager, og hadde oppstart i desember 212, med fortsettelse ultimo januar og medio mars 213. I tillegg til lederutviklingen er det et uttalt mål at gruppen har nytte av å lære hverandre bedre å kjenne, og at et viktig kriterium for god fremtidig samhandling ligger i å ha inngående forståelse for de ulike rollene. Så langt har dette vært vellykket.

40 4 Aktiviteten er finansiert av fakultetet som en del av tiltaket for å få Personalseksjonen velfungerende. Vi setter stor pris på fakultetets velvilje til å bistå instituttet. Kommunikasjon og nettsider 212 har vært omfattet av mange aktiviteter på kommunikasjonsområdet. Lansering av nytt nettsted har pågått siden 211 og i 212 gikk dette over til ordinær drift. Det er etablert nye nettsider for SFF er og KG Jebsensenter og vi har publisert 16 forskningsnyhetssaker. Sakene er publisert på våre nettsider, løftet til Fakultetets nettsider og i stor utstrekning også løftet til UiOnivå. Videre har vi produsert 23 nyhetssaker om instituttet, samt to pressemeldinger om forskningsaktivitet i forbindelse med nyhetssaker. I tillegg er det publisert omtale av 169 disputaser og tilhørende prøveforelesninger, 4 oppslag om større konferanser og 2 oppslag om seminarer og gjesteforelesninger. Klinikkene ved OUS har opprettet om lag 26 forskergrupper. Klinmeds ansatte er med i et stort antall av disse gruppene, og vi har i samråd med FLF etablert en praksis som sier at Klinmed har det redaksjonelle ansvaret for de forskergruppene der Klinmed-forskere leder/deltar. Det er siden lansering av nytt nettsted i 211 etablert nettsider for ca. 8 forskergrupper og 35 forskningsprosjekter på Klinmed, og om lag 6 forskergrupper og 3 prosjekter fikk publisert nye nettsider i 212. Personalseksjonen Instituttet har hatt betydelige utfordringer i håndtering av saksmengden innenfor personalfeltet. Dette har medført slitasje overfor brukerne, og i særlig grad har dette rammet samarbeidet med OUS/ AHUS i forbindelse med tilsettinger i kombinerte toppstillinger. De tilsatte i seksjonen har vært utsatt for betydelig press, og dette har i sin tur medført sykdom og høyt fravær. Det har blitt gjennomført en rekke tiltak som: Korttids innleie av arbeidskraft på både leder- og medarbeidernivå, samt gjennomført rekruttering til 2,5 permanente stillinger Informasjonsrunde til et bredt utvalg av ledere for å formidle status og tiltak, samt regulere forventningene til personalseksjonen Vi har mottatt avgjørende bistand fra fakultetet i form av lån av seniormedarbeider og økonomisk støtte til ulike tiltak De ansatte i seksjonen har ytet betydelig innsats og en del av etterslep i saksmengde er redusert. Støynivået i organisasjonen har blitt redusert. Det gjenstår fortsatt vesentlig oppgaver knyttet til dette feltet som vil prege arbeidet i 213. Først og fremst skal vi sørge for og nå et akseptabelt ajouritetsnivå innenfor saksbehandlingen, vi skal utlyse og tilsette permanent seksjonsleder, vi skal pleie grensesnittet til HR avdelingene på samtlige klinikker i OUS, vi skal delta bredt på forbedringsarbeidet gjennom pilotprosjektet OUS/ UiO som er omtalt

41 5 ovenfor, vi skal ha en grundig gjennomgang og diskusjon med de administrative koordinatorene om arbeidsdeling og servicenivå, og vi skal arbeide med kultur- og kompetanseutvikling i seksjonen. Vi har som målsetting at seksjonen skal være på tilbudssiden, yte avtalt og god service og generelt oppfattes som kompetent, rådgivende og presis. Sykefravær i administrasjonen Klinmed har i 212 hatt et sykefravær på 7,75 %. En vanskelig opplevd situasjon i Personalseksjonen har bidratt til dette fraværet, men i tillegg har det vært en del sporadisk fravær og noe langtidsfravær. Det er et prioritert område å arbeide videre med å redusere fraværet, som også kan forventes å ha sammenhenger og forbedringspotensialet inn mot arbeidsmiljøet ved instituttet. Organisering av administrasjonen Det er foretatt justeringer i inndelingen av oppgaver og seksjonstilhørighet i 212, med virkning fra og med 1. februar 213. IT seksjonen vil omfatte IT, AV og foto- og videotjenester, mens tidligere SEUL vil bli utvidet til å omfatte kommunikasjon, undervisning og ledelsestøtte. Personal- og økonomiseksjonene berøres ikke. Ny IT leder er rekruttert og tiltrer ultimo januar 213. Studiekvaliteten Vi har ikke kommentarer til punktene 1, 2 og 3. Økonomi Basisøkonomien Klinmeds samlede resultat per for basisvirksomheten utgjorde et positivt resultat på 15,1 mill. Dette er 9,9 mill. bedre enn resultatet antatt i prognosen fra 2. tertial og 12,8 mill. bedre enn resultatet i budsjettet for 212. Instituttet har forpliktelser (mottatte inntekter, med forpliktelse til å gjennomføre aktivitet) på 19,5 mill. Resultatet justert for instituttets forpliktelser er negativt med 4,4 mill. Hovedårsaken til avviket mellom prognosen fra 2. tertial og faktisk oppnådd resultat (9,9 mill), skyldes utsatt kostnadsføring fra 212 til 213, konkret knyttet til: 4,3 mill - avsluttet prosjekter NSSF/ SERAF, samt feilavsluttet prosjekt som må opprettes på nytt 5, mill inntekter knyttet til investering vitenskapelig utstyr kl 1 og på Ahus. Investeringene skjer 213,6 mill IHR lederutvikling/personal

42 6 (Tallene i tabellene nedenfor er angitt i hele tusen kroner, og dersom ikke annet er angitt gjelder dette samtlige tabeller i rapporten.) BASIS 211 Budsjett Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Resultat (negativt fortegn er overskudd) , % av Klinmeds inntekter er knyttet til lønn- og personalkostnader. Personalkostnadene var i % høyere enn budsjett, og skyldes i hovedsak at vi hadde et høyere antall stipendiater tilsatt enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Som det fremgår av tabellen synker personalkostnadenes andel av totale inntekter fra 211 til 212. Årsaken til nedgangen er en vesentlig økning av inntekter knyttet til tilskudd vedrørende investeringer i 212. Justert for disse inntektene vil andelen for 212 være 89,6 %. BASIS Personalkostnader i % av totale inntekter 87,4 % 88,5 % 84 % Antall årsverk (inkl EFV) 427,8 426,4 43,1 Klinmed fikk i 212 bevilgninger på 23,6 mill. mot 28,3 mill. i budsjettet for 212. De største ekstrabevilgningene som ikke var kjente på budsjetteringstidspunktet var vitenskapelig utstyr, midler til MLS- og LEVE stipendiater og forskerlinjemidler. Nettobidraget fra eksternt finansierte prosjekter utgjorde 18,3 mill i 212. Dette representerer instituttets kostnadsdekning for å huse Klinmeds eksternt finansierte prosjekter, og består av elementene overhead, egenandel og frikjøp. Overheadinntektene i 212 utgjorde 2,9 av mill., mot 22,4 mill. i budsjettet. Egenandelen utgjorde 6,4 mill. mot 8,5 mill. i budsjettet. Frikjøpet utgjorde 3,8 mill. mot 4,9 mill. i budsjettet. Totalt ga dette 18,3 mill. i nettobidrag til instituttet, mot 18,8 mill. i budsjettet.