Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Arendal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Arendal kommune 2009-2012"

Transkript

1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Arendal kommune Ad-Hoc utvalget for Rusplan Arendal 27. Oktober 2009

2 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning side 1.1 Hvorfor en handlingsplan Kommunens arbeid med planen Nasjonale mål og strategier Kommuneplanens mål for rusfeltet 6 2. Beskrivelse av russituasjonen i Arendal Russituasjonen i Norge Russituasjonen i Arendal Data fra ungdomsundersøkelser Regulering av salg og skjenking Rusforebyggende virksomhet Politiets tall på rusrelaterte problemer Tall på omfang av skader med eksterne årsaker 9 3. Folkehelseperspektivet og eksisterende forebyggendeog rehabiliterende tjenester Folkehelseperspektivet Alkoholpolitikk i et folkehelseperspektiv Risikoutsatte grupper Forebyggende tjenester Enhet Helse barn og unge Pedagogisk Psykologisk tjeneste Barnevernstjenesten Ungdomsteamet Fastlegene/Legetjenesten Fritidsklubbene Natteravntjenesten Forebyggende enhet i politiet/gatepatruljen Oppfølging og rehabiliterende tjenester Enhet Psykisk helse og rus NAV Andre aktører Sosiale tilbud Råd og veiledning Boliger, institusjoner med ulik grad av oppfølgingstjenester Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Bruk av tvangsbestemmelsene Tilbud til gravide rusmisbrukere Bruk av frivillige, private aktører og selvhjelpsgrupper Heldøgns-, pleie- og omsorgstjenester Midlertidig tiltak ved mangel på egnet institusjonsplass Råd og veiledning til rusmisbrukeres familier Individuell plan for de som ønsker og har krav på det Henvisning til vurdering i spesialisthelsetjenesten 23 2

3 4. Hovedutfordringer For få tilpassede boliger Aktivitet og deltagelse Bedre behandlingstilbud Bedre økonomi Økt frivillig innsats Brukermedvirkning og økt tilgjengelighet for informasjon og tjenester Bedre kompetanse Flere selvhjelpsgrupper Kommunen mangler omsorgsplasser Mål, Strategi og prioriterte utviklingstiltak Mål og strategi Foreslåtte tiltak i planperioden 26 Tiltak 1 Informasjonsside: Rus- og avhengighetsproblematikk 26 Tiltak 2 Rusforebyggende senter 26 Tiltak 3 Aktivitet og arbeid for rusmisbrukere 27 Tiltak 4 Forpliktende samarbeid med frivillig sektor 27 Tiltak 5 Forpliktende samhandling med helseforetaket 28 Tiltak 6 Boliger for særskilt vanskeligstilte rusmisbrukere 28 Tiltak 7 Kompetanseheving innen tjenesteapparatet 29 Tiltak 8 Skole/Barnehage/helsesøstre/hjem 29 Tiltak 9 Monitorering av russituasjonen i kommunen 30 Tiltak 10 Styrking av arbeidsrettet rehabilitering Nyttige kilder og hjelpemidler Oversikt over de regionale kompetansesentrene for russpørsmål 33 Vedlegg: 1. Alkoholpolitisk styringsdokument 2. Oppsummering fra dialogmøte og møte med rusmisbrukere 3

4 1. Innledning 1.1. Hvorfor en handlingsplan? Etter alkoholloven 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. I de fleste tilfeller er det imidlertid naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng. Staten anbefaler derfor at kommunen utarbeider en helhetlig ruspolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår. Arendal bystyre vedtok den 26. juni 2008 (Sak 121/08) å etablere et ad-hoc utvalg for utarbeidelse av en handlingsplan for rusfeltet for perioden Ruspolitisk handlingsplan utgjør kommunens strategi på rusfeltet. Planen bør sees i sammenheng med Strategiplan psykisk helse og Alkoholpolitisk styringsdokument (vedlegg 1). I ruspolitisk handlingsplan vil vi beskrive tiltak knyttet til generell forebygging som retter seg mot hele befolkningen, samt tidlig forebygging på sentrale arenaer som barnehager og skoler. Alkoholpolitikken står sentralt i kommunens forebyggende arbeid og tar sikte på å redusere helseskade og risikofylt bruk av alkohol slik at man også sikrer trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Planen gir en kort beskrivelse av hva vi har av tjenester, hvilke utfordringer kommunen står overfor, beskrivelse av aktuelle tiltak og til slutt gruppas anbefalinger i forhold til dette. 1.2 Kommunens arbeid med planen Kommunens ad-hoc utvalg skulle bestå av 3 medlemmer valgt av bystyret, et tverrfaglig sammensatt kommunalt sekretariat nedsatt av rådmannen, samt to representanter fra Brukerrådet for psykisk helse og rus, Arendal. Utvalget har bestått av: Tone Helene Strat Eldrup A. Hansen Ingrid D. Skårmo Liv H. Skjæveland Jan Aksel Tjønnvåg Grete Nærbøe Geir Svendsen Shirly Kiil Esther Karlsen - politiker, leder for utvalget - politiker - politiker - teamleder Psykisk helse og rus, Arendal kommune. - leder Ungdomsteam, Arendal kommune - teamleder Mestring og rehabilitering, Arendal kommune - leder av NAV, Arendal kommune - Brukerrådet psykisk helse og rus (repr. Voksne for barn) - Brukerrådet psykisk helse og rus (repr. Landsforbundet mot Stoffmisbruk) Administrativ arbeidsgruppe ble våren 2009 utvidet med kommuneoverlege Harald Reiso og leder for kvalifiseringsprogrammet Bjørn Vidar Gundersen. Ellen Askland fra helsenettverket har bidradd med redigering og skriving av planen. Gruppa fikk følgende Mandat for planarbeidet: Planen skal ha fem hovedmål: 1. Tydelig folkehelseperspektiv 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse 4

5 3. Bedre tilgjengelige tjenester og sosial inkludering 4. Forpliktende samhandling 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Planen bør i tillegg inneholde føringer knyttet til følgende: Arendal kommune skal gjennom sitt planarbeid legge til rette for aktive, fleksible / utviklingsorienterte løsninger i forhold til de utfordringer rusfeltet synliggjør. Initiere et sterkt samhandlingsmønster med helseforetaket, særlig med sikte på å få ned ventetiden på rusbehandling. I samarbeid med helseforetaket utvikle systematikk / rutiner / avtaler fra ferdigbehandling i rusinstitusjon, psykiatrisk institusjon og fengsel. Initiere omsorgstilbud, eventuelt i samarbeid med helseforetaket, i påvente av rusbehandling. Planen skal også ta høyde for at kommunen har et generelt behov for reduserte utgifter framover og peke på driftsomlegginger som muliggjør kostnadsreduksjoner. Ad-hoc utvalget har hatt ti møter. I mange av møtene har det vært invitert gjester til å informere om sine tjenester innen området rus/forebyggende rusarbeid. Gjestene har vært interne og eksterne samarbeidsparter, så som politi, miljøarbeidertjeneste, legevakt, Sørlandet sykehus helseforetak - avd. for rus og avhengighet (ARA), barnevern m.fl. I februar 09 ble det først avholdt et eget møte med rusmisbrukere i Arendal. Møtet ble avholdt i lokalene på NAV. I tillegg ble det avholdt et åpent møte, - dialogmøte, - hvor flere samarbeidspartnere var invitert til å delta og å komme med sine innspill til videre arbeid. Oppsummering fra disse møtene er lagt med som vedlegg i planen. 1.3 Nasjonale mål og strategier Regjeringens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål: Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv. Vi må forebygge mer og bedre. Det gjelder både alkoholog narkotikafeltet. Vi skal beholde en virkningsfull, befolkningsrettet alkoholpolitikk samtidig som vi må målrette forebyggingen slik at den er tilpasset kjønn, etnisk bakgrunn og spesielt utsatte grupper. Norge skal være aktiv deltaker, samarbeidspartner og pådriver i internasjonale prosesser både på alkohol- og narkotikafeltet. Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse. Vi må heve kompetansen og kvaliteten på rusfeltet. Det er behov for å styrke rusforskning og undervisning, og for å sikre at kunnskap blir gjort kjent og tatt i bruk. De som jobber i rusfeltet må få bedre kompetanse. Vi må rekruttere flere og arbeide systematisk for bedre kvaliteten i tjenestene. Vi trenger bedre dokumentasjon og kvalitetssikret statistikk. Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering. Vi må tilby hjelp så tidlig som mulig og sørge for at tjenestene er tilgjengelige når det er behov for dem. Det er derfor behov for å øke antall behandlingsplasser på alle nivåer. Alle rusavhengige skal møtes med et utgangspunkt om at de har behov for akutt hjelp. Rusavhengige må sikres tilgang til raskere hjelp på alle nivåer. Målet må være at de som ønsker det, får tilbud om hjelp uten unødig opphold. De som er kommet i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusing, må 5

6 sikres videre oppfølging med en gang. Oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integreres i den enkeltes behandlingsopplegg. Mål 4: Forpliktende samhandling. Vi må få til mer og bedre samhandling på hele rusfeltet, både på individnivå og på systemnivå. Særlig er det behov for at instanser som arbeider med barn og ungdom får bedre systemer for samordning. Mål 5: Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Vi må sikre at brukere får innflytelse over eget tjenestetilbud og at barn og pårørende blir bedre ivaretatt. Særlig viktig er bedre oppfølging og hjelp til barn og søsken av personer med rusproblemer. Vi må sikre at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, og at brukere i større grad får anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og politikkutformingen på feltet. 1.4 Kommuneplanens mål for rusfeltet I kap. 10 i Kommuneplan for Arendal kommune er det lagt følgende føringer: Arendal for alle Ivaretakelse av mennesker med særlige behov Arendal er en kommune med stort hjerte. Alle innbyggere i Arendal møtes med respekt. De som trenger hjelp, opplever at kommunen hjelper så langt det er mulig. Bistand ytes på en måte som ivaretar mottakers selvrespekt. De må alltid oppleve å spille hovedrollen i eget liv. I et eget kapittel om rusmisbrukere fremgår følgende: I innsatsen overfor rusmisbrukere har tre felt hovedprioritet - Helse, Bolig, Trygghet. Erfaring viser at familier der omsorgspersoner er rusmisbrukere, produserer nye rusmisbrukere. Kommunen må forsterke sin innsats overfor rusmisbrukere som er motivert til å gå inn i behandlingstilbud. Ventetiden for plass i statlige institusjoner er lang, og i mellomtiden må kommunen gjøre en innsats for å holde oppe motivasjonen Kommuneplanen angir følgende mål for rusfeltet: Familier med rusmisbrukere følges opp for å fungere godt som familie. Når barn opplever omsorgssvikt grunnet rusmisbruk må nødvendige tiltak iverksettes. Misbrukere av rusmidler har et godt og tilpasset helsetilbud. Med grunnlag i erfaringene fra det danske systemet med garantert behandlingsplass i løpet av 14-dager for behandlingsmotiverte rusmisbrukere søkes det om statlige midler til oppstart av et forsøksprosjekt i vår region. Tilbudet av VTA-arbeidsplasser (varig tilrettelagte arbeidsplasser) for personer som er på vei ut av et rusmisbruk økes. Botilbud med sterkt faglig tilsyn etableres for personer med et varig alvorlig problem med misbruk av rusmidler for å gi dem bedret livskvalitet. Videre skape et tilbud med minileiligheter som gjennomgangsboliger basert på Husbankens nye minimumsstandard på 30m2. Dette tilbudet er innrettet på misbrukere som gjennom behandling er kommet ut av misbrukersituasjonen. Kommunen bidrar til å samordne offentlige og frivillige tjenester innen rusomsorgsfeltet og bygger en felles plattform for arbeidet. Det utarbeides en kommunedelplan for å forebygge rusmisbruk og tiltak for rusmisbrukere. Planen bidrar til at behovene til mennesker som har psykisk sykdom sammen med rusmisbruk blir ivaretatt. 6

7 2. Beskrivelse av russituasjonen 2.1 Russituasjonen i Norge Ut fra de data vi har til rådighet over utviklingen i bruk av rusmidler i de siste 10 årene, er det særlig forbruket av narkotika som viser en økning. Forbruket av alkohol har økt i siste halvdel av 1990-årene, men er likevel ikke høyere i dag enn det var i Andelen av befolkningen som har brukt løsemidler, forskrevne sovemedisiner og beroligende midler, synes også å ha holdt seg forholdsvis konstant i den perioden vi har sett på. Forbruket av opioider har økt. Sammenlikner vi ulike befolkningsgrupper, skiller åringene seg ut. Denne gruppen har hatt en betydelig økning i sitt alkoholforbruk, og det samme gjelder utprøving av narkotika. Narkotikabruk har økt noe også blant de litt eldre. Det er dels en følge av at rekrutteringsbasen har økt, dels en følge av et økt antall litt eldre debutanter. Det siste synes særlig å gjelde heroin. Ser vi på forskjeller mellom kjønnene, har alkoholforbruket blant helt unge jenter økt sterkere enn blant unge gutter. Det ser imidlertid ikke ut til at kvinners totale alkoholforbruk øker sterkere enn menns, slik tilfellet var på og 1980-tallet. Det er fremdeles slik at menn drikker betydelig mer enn kvinner, og at omfanget av alkoholmisbruk og stoffmisbruk er høyere blant menn enn blant kvinner. Debutalderen for alkohol holder seg stabilt over tid og er 14 år og 6 mnd for øl, og 15 år og 3 mnd for vin og brennevin. Forbruket blant ungdom mellom 15 og 20 år steg kraftig på 90 - tallet, men har flatet ut. Kvinnenes forbruk har i samme periode steget jevnt fra litt over 2 liter til å stabilisere seg rundt 4 liter ren alkohol per år. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som deres mødre. En gruppe rusbrukere vi vet mindre om, er legemiddelmisbrukerne. Vi vet også lite om blandingsmisbrukerne. 2.2 Russituasjonen i Arendal Registrert alkoholomsetning i kommunen. Hvert år innhentes rapporter fra de ulike skjenkestedene i kommunen over omsetningen av øl, vin og brennevin. I Arendal kommune er det de siste år meldt om følgende tall: (Tallene er oppgitt i antall liter) År: Øl/rusbrus: Vin: Brennevin: Salg fra butikker: År: Øl/rusbrus: Til sammenligning har vi hentet følgende tall fra Kristiansand kommune for 2006: Øl/rusbrus: Vin: Brennevin: Skjenkesteder: Butikkutsalg:

8 Narkotika Det har vært en reduksjon i antall narkotikarelaterte dødsfall siden år Figuren under viser registrerte narkotikadødsfall Aust-Agder og Vest-Agder: (Kilde: SIRUS) År: Aust-Agder: Vest-Agder: Data fra ungdomsundersøkelser Det er ikke gjennomført undersøkelser om ungdommenes alkoholvaner i Arendal kommune. Fra Kristiansand har vi hentet følgende opplysninger, og vi har grunn til å tro at dette, langt på vei, er gjeldende også for Arendal: Øl og rusbrus er de vanligste alkoholholdige drikkene blant ungdom Av de som oppgir å ha drukket alkohol, har hver 3. forsøkt sprit og hver 5. har forsøkt hjemmebrent Rusbruk blant ungdom er ikke jevnt fordelt - Omtrent 60 % av 15-åringene har drukket alkohol en eller flere ganger Mest drikking blant de som debuterer tidligst De som bruker nikotin drikker mest. 100 % av dagligrøykerne har drukket alkohol De som får lov å drikke, drikker mest De som bor sammen med begge foreldrene drikker minst Minst bruk av alkohol blant barn av avholdsforeldre Minst rusbruk blant ungdom som er med på organiserte fritidstilbud (Kilde: RISK /Rusvaner blant ungdom ) 2.4. Regulering av salg og skjenking Alkoholpolitisk styringsdokument for Arendal kommune for salg/skjenking og kontroll etter alkoholloven, jfr. alkohollovens 1-7 d, ble behandlet i Arendal bystyre i mai 08, og vedtatt iverksatt fra Styringsdokumentet inneholder: Forskrift om salg og skjenking etter alkoholloven for Arendal kommune, Aust-Agder. Forskrift om åpningstid for serveringssteder, Arendal kommune, Aust-Agder. Alkoholpolitisk styringsdokument er i sin helhet tatt inn som vedlegg til denne planen Rusforebyggende virksomhet. I Arendal kommune er det i dag ingen egen enhet for rusforebyggende virksomhet. Dette ansvaret er fordelt på alle som arbeider i tjenester for og med barn, unge og voksne. Forebyggende arbeid vil ofte knyttes til flere områder, - så som forebygging av psykiske lidelser, forebyggende kriminalitet, forebygging av vold. I flere av Arendal kommunes enheter gjøres det i dag et solid arbeid innenfor dette feltet. Den største utfordringen vi har i dag er å få oversikt i egen kommune, og å etablere samarbeid mellom tjenestesteder der det er naturlig. Dagens organisering av oppvekstområdene i Arendalsmodellen, tilrettelegger for gode samarbeidsløsninger. Flere av skolene i Arendalsområdet har nå valgt å arbeide etter Art-metodikk bl.a. for å styrke barnas sosiale kompetanse. I samarbeid med UiA og Larvik kommune ble det høst-08/vår-09 gjennomført videreutdanning for flere personalgrupper i oppvekstområdene i Arendal. 8

9 Formålet med metoden er å tilrettelegge skolehverdagen på en slik måte at elevene får styrket sosiale ferdigheter og problemløsningsferdigheter. Dette gjøres med å gjennomføre et kognitivt atferdsprogram: Agression Replacement Training (ART). Programmet er aggresjons- og voldsforbyggende og er ett av ti programmer som kan dokumentere gode resultater (dept.). Prosjektet skal evalueres med undersøkelser som a) ser på elevenes faglige utvikling i matematikk og norsk, b) ser på elevenes psykisk velvære og trivsel, c) en vurdering av elevenes sosiale ferdigheter og problemløsningsferdigheter. Ved å ta i bruk Art-metoden i skoler og barnehager ønsker man å se resultater både faglig og sosialt Politiets tall på rusrelaterte problemer Det føres ikke statistikk for antall anmeldte voldstilfeller der rus er involvert. I politiets statistikker skilles det ikke på voldssaker med og uten rus. Tallet nedenfor er derfor antall anmeldte legemskrenkelser (legemsfornærmelse, beskadigelser mv.). Det er imidlertid ikke noe tvil om at i størsteparten av voldssakene er rus involvert uten at en kan tallfeste dette. Sakstype Legemskrenkelser Ruspåvirket kjøring Skadeverk Narkotikasaker til sammen Strl. 162 (kjøp, oppbevaring mv.) Besittelse av narkotika Bruk av narkotika Anmeldte ordensforstyrrelser (strl. 350) Drikking på offentlig sted Urinering Unnlatt å etterkomme pålegg fra politiet Utrykninger i forbindelse med husbråk og ordensforstyrrelser som ikke har ført til sak, er ikke tatt med i statistikken. I tillegg til anmeldelse for ordensforstyrrelser er noen tall for andre typer "forstyrrelser" som preger bybildet tatt med. Kilde: Arendal politistasjon 2.7. Tall på omfang av skader med eksterne årsaker Fra eksterne kilder har vi hentet følgende nasjonale faktaopplysninger: 3290 ble innlagt på sykehus i 2006 med alkoholforgiftning, 53 % økning fra menn ble innlagt med alkoholrelatert leversykdom i 2005, 85 % økning fra kvinner ble innlagt med alkoholrelatert leversykdom i 2005, 70 % økning siden - 99 Ca 430 nordmenn dør av alkoholrelaterte skader årlig stabilt tall over flere år De 10 siste årene har det vært en jevn økning i innleggelser forårsaket av alkohol Størst er gruppen menn år. Andel kvinner i alder år er økende 1 av 4 dødsfall i trafikken er relatert til promillekjøring, imidlertid er andelen oppdagede promillekjøringer økende 9

10 Kilde: SHdir, SSB og Norsk pasientregister 2007 Forskning viser at voldsfaren, skader, overgrep og kriminalitet øker proporsjonalt med inntak av alkohol. Ungdomsundersøkelser viser at mange unge mennesker har vært utsatt for slike hendelser i forbindelse med beruselse % av oppdagede voldsepisoder skjer i situasjoner med alkohol. Ungdom og alkohol: 1 av 6 unge som drakk alkohol pådro seg fysiske skader som følge av vold, ulykker eller selvskading i tilknytning til drikking Blant jentene i videregående skole oppga 6 % at de var blitt seksuelt utnyttet uten å kunne yte motstand pga tung alkoholrus Ungdom får kjøpt alkohol i fire av fem forsøk på utesteder, i litt over 50 % av forsøkene i butikk, og i to av tre forsøk på Vinmonopolet 38 % av elevene på videregående skole har vært berusa mer enn ti ganger siste år, mot 10 % av elevene i ungdomsskolen Blant ungdom med en fuktig livsstil, er de yngste mer utsatt enn de eldste i forhold til slagsmål, hærverk og selvskading Kilde: SIRUS ungdomsundersøkelse blant unge år SIRUS Pape/Rossow Folkehelseperspektivet og eksisterende forebyggende- og rehabiliterende tjenester 3.1 Folkehelseperspektivet Folkehelsearbeid innebærer tiltak for å bedre trivsel, øke sosial tilpasning og fremme vekst og muligheter i befolkningen. Målet er å unngå utvikling av sykdom, skade og andre problemer og å styrke faktorer som virker positivt på folkehelsen. Barnehage, skole, kultur- og fritidstilbud er viktige arenaer for å gi barn og unge ballast som kan beskytte dem mot å utvikle rusrelaterte problemer eller psykiske lidelser. Helsefremmende tiltak søker å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Rusforebyggende tiltak vil være en sentral del av dette arbeidet. Forekomst av rusrelatert sykdom skaper ulikheter i samfunnet og gjør at noen opplever stigmatisering og utsøtning fra sosiale arenaer. Folkehelsestrategien vektlegger tiltak rettet mot livsstil-sykdommer. Alkoholkonsum er en betydelig faktor i denne sammenheng. Når det gjelder helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot alkohol må dette sees i nær sammenheng med alkoholpolitikken som føres. Holdningsskapende arbeid vil være en viktig del av det forebyggende arbeidet. Holdninger til fest- og drikkekultur vil være med på fremheve sammenheng mellom rusforbruk og hensynsløs rusatferd. Fokus på alkoholfrie soner i samfunnet vil også være en viktig satsing. Alkoholpolitiske tiltak som reduserer totalkonsumet i befolkningen vil redusere helserisiko og skade, og dermed være en sentral forutsetning for det totale helsefremmende arbeidet i kommunen. Det er viktig å ha oppmerksomhet på doping, for eksempel anabole steroider, bl.a. fordi slike stoff kan være begynnelsen på rusbruk Alkoholpolitikk i et folkehelseperspektiv 10

11 Alkoholpolitikken har samme mål som folkehelsearbeidet: ved tiltak som begrenser skader og ulemper som har sin årsak i forbruk av alkohol, oppnår man å fremme folkehelsen. På samme måte er det mange folkehelsetiltak som vil ha begrenset effekt hvis man samtidig har en befolkning som i økende grad preges av alkoholrelaterte problemer. Alkoholpolitikk og folkehelsearbeid må sees i sammenheng med hverandre. Det er særlig to forhold som gjør at alkoholpolitikk bør betraktes i et folkehelseperspektiv: 1. Helseskader 2. Rusatferd som rammer andre Risikoutsatte grupper Barn og unge: Barn/ungdom som defineres som risikoutsatt er gjerne: Barn av foreldre med rusmisbruk eller av foreldre som har psykiske lidelser Barn som av ulike årsaker opplever en vanskelig hjemmesituasjon forårsaket av omsorgssvikt, traumer (skilsmisse, dødsfall) el. l Barn med medfødte lidelser som ADHD/ADD etc Disse øker også risikoen for å trenge offentlig hjelp i voksen alder. For flere av disse barna kan det være fornuftig med en tidlig tilnærming for å forebygge negativ utvikling. Det kan for eksempel være tilbud om økonomisk bistand til fritidsaktiviteter. Røde Kors har ferietilbud for en del barn i samarbeid med barnevernet, men også andre utsatte barn bør få dette tilbudet. Det bør være tettere og mer langvarig oppfølging av disse barna. En risikogruppe er barn og unge som har begynt å eksperimentere med rusmidler eller som ferdes i miljøer hvor man antar at risikoen for at de blir eksponert for rusmidler er større enn for ungdom flest. Denne gruppen er kanskje den gruppen hvor det gjøres mest allerede. Gatepatruljen til politiet har god oversikt over disse miljøene, det samme har Ungdomsteamet samt at oppvekstteamene har fokus på disse ungdommene. Vi har likevel mye å hente på bedre samarbeid og kommunikasjon på tvers av etatene og innad i kommunen. Vi har for eksempel hatt stort fokus på drop out problematikken i videregående skole, men vet kanskje ikke nok om hvorfor ungdommene dropper ut. Bedre kommunikasjon og tilrettelegging mellom grunnskole og videregående skole kan bidra til at vi kan hjelpe tidligere, så negativ utvikling kan forhindres. Hovedårsaken til at ungdom i denne gruppen får rusproblemer er ofte manglende mestringsarenaer. Ved at flere opplever å tilhøre et miljø hvor de opplever mestring og utvikling, kan man forebygge at de trekkes mot de negative miljøene. Her har vi utfordringer i forhold til tilrettelegging i skole og arbeid, og flere passende fritidstilbud. Ungdom og voksne Risikoutsatt helsemessig er også aktive rusmisbrukere fordi de ofte har sviktende egenomsorg, med dårlig psykisk og fysisk helse som følge. Tannhelse, hygiene, ernæring og oppfølging etter behandling blir ofte forsømt. Konsekvensen er at svært mange rusmisbrukere får dårligere helse enn befolkningen forøvrig. Mange får infeksjoner og skader etter feilinjeksjoner. Forebyggende tjenester er i denne sammenheng feltsykepleien. Mange av de etablerte rusmisbrukerne faller utenfor det etablerte helsevesenet og dette gjelder også de forebyggende helsetjenestene. Det er derfor viktig med et lavterskeltilbud som er både lett tilgjengelig og oppsøkende. Forebygging for voksne etablerte rusmisbrukere vil også kunne være av skadeforebyggende art. Spesialisthelsetjenesten gir også i særlige tilfeller medisiner (LAR) i skadeforebyggende hensikt. 11

12 3.2 Forebyggende tjenester Det finnes allerede mange tjenester og fagpersoner som retter seg mot utsatte barn og unge i kommunen. PP-tjenesten, ABUP, barnevernet, skolene, oppvekstteamene, barnehagene, helsesøstere, fritidsmedarbeidere, barne- og familieteamet etc. Tidlig intervensjon betegner det forebyggende arbeidet som tar sikte på å identifisere og håndtere et helseproblem så tidlig som mulig, slik at problemet forsvinner eller blir begrenset med en forholdsvis liten innsats ( Strategi for tidlig intervensjon på rusfeltet, S-H dir, 2007). Tidlig intervensjon på rusfeltet må sees i sammenheng med tilsvarende innsats på det psykiske helsefeltet, samt tidlig intervensjon for å hindre utviklingen av atferdsvansker, kriminalitet med mer. En styrking av tidlig intervensjon på rusfeltet, handler om økt oppmerksomhet og kunnskap om tidlige tegn på problemutvikling: For sent så tidlig som mulig (Svensson, 1998). Strategi og tiltak vil måtte bli både forebygging og behandling, men man må vite at noen utsatte ikke vil bli fanget opp i det vanlige hjelpeapparatet. I Arendal kommune har det de siste årene vært mulig, pga opptrappingsmidler psykisk helse, å opprette flere stillinger rettet mot arbeid blant barn og unge. Bystyret har vedtatt at 25 % av opptrappingsmidlene skulle brukes til tiltak for barn og unge. Statlige føringer anga en prosentfordeling på 20 %. Arendal kommune har derfor valgt å ha et stort fokus på forebygging og andre tiltak knyttet til barn og unge. Helsestasjonene og barne-og familieteamet, samt oppvekstområdene er styrket. Hensikten har nettopp vært å styrke og utvikle samarbeidet mellom de ulike arenaene, for å komme tidlig på banen der barn er i risikosonen. Gjennom tverrfaglig samarbeid kan man drøfte aktuelle problemstillinger. Arendal bystyre vedtok i 2003 å etablere egne oppvekstområder med fokus på barn og unge i alderen 0 16 år. Siktemålet er å gi optimale forutsetninger for en god oppvekst slik at barn og unge er godt rustet til å møte voksenlivets krav. Helhetstankegangen ivaretas gjennom utvikling og etablering av oppvekstområdene. Den enkelte 1 10 skole og nærliggende barnehager utgjør en basis i hvert område. Det er opprettet 8 slike oppvekstteam bestående av skole og barnehage, barneverntjenesten, PPT og helsestasjonene. Oppvekstteamene skal primært jobbe med sammensatte saker. Det ble vedtatt at det skulle ansettes oppvekstmedarbeidere i hvert av oppvekstområdene. Organiseringen av tjenestene i oppvekstteamet danner grunnlaget for etablering av Arendalsmodellen. Gjennom Arendalsmodellen skal Barn og unges oppvekstperiode sees i et helhetlig oppvekstperspektiv. Satsingsområdet er utvidet med etablering av ungdomsteam. Oppvekstteamene ved den enkelte skole vil kunne trekkes inn i prosessene og bidra i det forebyggende arbeidet. Foreldre får tilbud om veiledning, og ved enkelte skoler er det tilrettelagt oppfølging for barn og foreldre i såkalte Familieklasser. Hovedelementer i Arendalsmodellen er: Et sterkt fokus på forebyggende arbeid Tverrfaglig arbeid styrkes Gi tjenestene i barn og unges nærområde En betydelig satsning på ungdomsgruppen ved ungdomsteam En mer individuell tilnærming og oppfølging Det er en utfordring å sørge for at barn og unge med psykiske problemer blir ivaretatt i skolen. Økt kunnskap om psykisk helse og vektlegging av åpenhet og aksept kan bidra til at de som ikke har det så bra, får det bedre. Programmet psykisk helse i skolen skal kunne bidra til dette. 12

13 Skolesatsningen Psykisk helse i skolen har et program for lærere i ungdoms- og videregående skole, og et program for elever i ungdomsskolen. Ved å skolere personalet i barnehage og skole om psykisk helse, vil de bedre kunne fange opp og hjelpe barn og unge med slike behov på et tidligst mulig tidspunkt. Oppvekstmedarbeideren har en sentral rolle i oppvekstteamet. Fokus skal være å forhindre at sosiale problemer oppstår, vedvarer eller videreutvikles. Arbeidet er både individbasert, foregår i gruppe og er systemrettet. Oppvekstmedarbeideren kan være et viktig bindeledd mellom skole, hjem og fritid. Det er pr. i dag åtte oppvekstmedarbeidere med minimum treårig høyskoleutdanning. Oppvekstmedarbeiderens oppdragsgiver er områdeleder og oppvekstteam. Det samarbeides på tvers av områdene om gjennomføringen av ulike tiltak, og oppvekstmedarbeiderne møtes hver 14 dag Enhet Helse barn og unge Enheten består av flere tjenester som jobber forebyggende og helsefremmende, med fokus på rus hos barn, unge og foreldre. Jordmortjenesten er åpen for alle gravide i kommunen. De tar svangerskapskontroller og tilbyr fødselsforberedende kurs. De har spesielt fokus på risikogravide; unge gravide, gravide med rusproblem og gravide med psykiske problemer. Jordmor er med i Modellkommuneprosjektet, et tverrfaglig prosjekt med fokus på gravide rusmisbrukere og barn av rusmisbrukere 0-6 år. Helsestasjonstjenesten 0-6 år. med helsesøster, lege og fysioterapeut jobber etter nasjonale retningslinjer. Alle familier med nyfødt barn tilbys hjemmebesøk av helsesøster. Helsestasjonsbesøk tilbys alle familier med små barn. Alle barn har rett til helsekontroller, og de aller fleste familiene i kommunen kommer til helsestasjonen. Det er mange kontakter i løpet av barnets første 6 år. Det er viktig å kunne ta opp og avdekke evt. rusproblem hos foreldrene, av hensyn til barnet og for å skaffe de hjelp. Helsesøstrene jobber mye tverrfaglig både i barnehager /skoler/ barnevern/modellkommuneprosjektet og i Oppvekstteam. Arendal er en av fire kommuner i Helse Sør som er med i modellkommuneforsøket, hvor Barne- og likestillingsdepartementet og Bufetat er oppdragsgivere. Forsøket er fra 2008 til 2014,med satsingen helhetlig og systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og/eller barn med foreldre som misbruker rusmidler, fra graviditet til skolealder. Det er opprettet en referansegruppe bestående av 1. og 2. linjetjenesten, NAV, kommunal ledelse, Brukerorganisasjoner og politiker. Den utøvende virksomheten utføres av barne- og familieteamet med forsterkninger fra PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste), jordmor og barnevern. Skolehelsetjenesten i grunnskolen og videregående skole Det er en helsesøster knyttet til hver skole, og de har sentrale oppgaver i det forebyggende helsearbeidet rettet mot psykisk helse og rus. De driver informasjons- og undervisningsvirksomhet om psykisk helse, der rus er et tilgrensende tema. Informasjon kombinert med helsesøstrenes lavterskeltilbud, kan gjøre det enkelt for elever å ta kontakt. Det er særlig påpekt behov for kompetanseheving rettet mot tidlig oppdagelse og intervenering knyttet til barn og unge i risiko for å utvikle psykiske problemer og rusproblematikk. Skolehelsetjenesten er en av de sentrale aktørene i arbeidet med å oppdage og bidra til at tiltak settes inn så tidlig som mulig. Deres muligheter for tett samarbeid med skole, gir et av de beste virkemidlene i rusforebyggende arbeid. Helsestasjon for ungdom, år er et tilbud til ungdom hvor de kan komme en dag i uka fra kl til helsesøster, jordmor, lege. Helsestasjon for ungdom jobber tett opp mot helsesøster i videregående skole. Arendal kommune har fra fått prosjektmidler til å utvide tilbudet på helsestasjon for ungdom fra år. Det har også vært satset spesielt i forhold til unge med minoritetsbakgrunn. 13

14 Barne- og familieteamet er et tiltak for å oppfylle intensjonene vedrørende den statlige opptrapningsplanen for psykisk helse for barn og unge. Stikkord her er lav terskel, god tilgjengelighet, ambulerende og tverrfaglig. Teamet består av helsesøster, barnevernspedagog, psykiatrisk sykepleier og psykolog. Brukere tar direkte kontakt med tjenesten, uten henvisning. Barnehager, helsestasjon, skoler og oppvekstteam kan også ta kontakt. Familieteamets fokus er å: forebygge psykiske lidelser generelt og spesielt til risikogrupper, og gi hjelp og behandling til barn og unge som har utviklet psykiske lidelser styrke forelderrollen ved å tilby foreldre råd og veiledning vedr barnas psykiske helse veiledning og kompetansehevende tiltak vedr psykisk helse til samarbeidspartnere som barnehage, skole, psykisk helsetjeneste til voksne etc tilby grupper for barn og unge samt til foreldre Pedagogisk Psykologisk tjeneste PPT er kommunens utredende og rådgivende instans for barn og voksne med særlige behov. PPT bidrar med råd til foreldre, skoler og barnehager om hvordan opplæringstilbudet bør utformes. Tjenesten har to hovedoppgaver: å sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der hvor loven krever det, og å bistå skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn med særlige behov. I tillegg er tjenesten en del av oppvekstteamene i de ulike oppvekstområder i Arendal kommune. PPT er en frivillig tjeneste som har taushetsplikt etter forvaltningsloven. PPT jobber i nært samarbeid med foresatte og skolen, og samarbeider med andre instanser ved behov. Tjenesten er organisert i oppvekstområder, som innebærer at tjenesten er desentralisert og har kontor på ulike skoler i oppvekstområdene. Bostedsadresse er i hovedsak avgjørende for hvilken PPT-medarbeider som blir kontaktperson Barnevernstjenesten Barnevernet har et spesielt fokus på rusutvikling i ungdomsmiljøene. Samtidig er barneverntjenesten avhengig av et godt samarbeid med ARA og LAR tiltaket i forhold til foreldre som sliter med rus. Det er en del av barnevernstjenestens arbeid å være med å koordinere innsatsen i forhold til at foreldre skal bli rusfrie. Det er videre et utstrakt samarbeid med bl.a. Borgestadklinikken og familieklinikken der. Barnevernet gjør også frivillige avtaler om urinprøver for å hjelpe og forebygge for foreldre/ungdom som har slitt med rus. I en del familier føres det jevnlig tilsyn. Det arbeides også tett opp mot politi og kommunens ungdomsteam i forhold til samarbeid rundt rusutsatt ungdom. Barnevernet må hele tiden ha fokus på kompetanseheving i forhold til de utfordringer som er rundt kombinasjon av psykiske vansker og rusmisbruk. Det er viktig at det settes inn koordinerte tjenester på dette området. Tjenesten har et spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Tjenesten inkluderer en barnevernsvaktordning, som skal avklare og handle i akutte situasjoner Ungdomsteamet Da overgangsfasen fra grunnskole til videregående skole er en av risikofasene blant unge, og for å sikre satsning på denne aldersgruppen, har man valgt å etablere et ungdomsteam. Ungdomsteamets oppgaver er å koordinere tiltak og tjenester for unge mellom 15 og 23 år med sammensatte behov. Teamet skal også initiere og utvikle tiltak som kan forebygge skjevutvikling hos den enkelte ungdom eller grupper. Teamet består av fem personer i totalt 4,1 stilling, hvor leder også har rollen som SLT (Samordnet Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak)- koordinator. Teamet har tverrfaglig 14

15 sammensetning og har opprettet faste, forpliktende samarbeidsavtaler med NAV, Politiet, Barneverntjenesten, Konfliktrådet, Kriminalomsorgen, Oppfølgingstjenesten og Oppvekstmedarbeiderne. Teamet samarbeider med de fleste instanser som retter seg mot den ovennevnte gruppen og bistår ungdommene i alle problemstillinger de står overfor. Ungdomsteamet har også ansvaret for ungdomskontrakter som er et tilbud til unge lovbrytere (15-18 år). I samarbeid med Politiet og en politijurist, samt ungdommens foresatte, kan ungdommen bli tilbudt en forpliktende kontrakt som skal følges fra seks måneder til to år. Hvis denne kontrakten gjennomføres uten brudd eller avvik, vil ungdommen få en påtaleunnlatelse som straffereaksjon. Dette tiltaket har vist seg meget hensiktsmessig i et forebyggende perspektiv og de foreløpige resultatene er at ca 7 av 10 fullfører uten brudd Fastlegene/legetjenesten I planprosessen er den sentrale rollen til fastlegene fremhevet som et viktig redskap i det rusforebyggende arbeidet. Fastlegene når personer i alle aldersgrupper og situasjoner, og har en unik mulighet til å avdekke psykiske problemer og rusrelaterte problemer på et tidlig stadium. Fastleger har 10 ganger så mange konsultasjoner i psykiatri som psykiatere. Den norske Legeforening fremhever behovet for kompetanseheving vedrørende rusbruk og helseskader, med særlig fokus på økte ferdigheter i å ta opp vanskelige tema som rusbruk i konsultasjonen. Når det gjelder tidlig oppdagelse av problemutvikling knyttet til både alkohol og medikamenter, er leger i en særstilling. Det har vært en utvikling de senere år hvor sosialtjenesten i kommunen i stadig mindre grad får kontakt med personer i disse gruppene på et tidlig stadium. Økt alkoholbruk og vedvarende høyt forbruk av vanedannende medikamenter gjør tidlig identifikasjon og intervensjon fra fastlegene til et svært viktig virkemiddel også i det rusforebyggende arbeidet Fritidsklubbene Kultursektorens arbeid som er rettet mot de unge, handler om å tilrettelegge arenaer og anlegg for aktivitet, gi opplevelser, spenning og kunnskap, utvikle talenter, knytte sosiale relasjoner til voksne og jevnaldergruppa, oppleve mestring og utvikle sosial kompetanse alt i en kulturkontekst. Kultursektorens arbeid må sees innenfor denne forståelsesramme: kultursektoren driver kulturarbeid som også har en forebyggende effekt. Kilden gir et tilbud til barn og unge i alder 14 til 18 år. Når det gjelder barn i risikosonen, fungerer Kilden som et bindeledd til kommunens hjelpeapparat for øvrig. I Arendal er det pr etablert 8 fritidsklubber, både kommunale og frivillige (med kommunalt tilskudd). Disse tilbudene er i hovedsak rettet mot barn og unge i det enkelte oppvekstområde og medvirker med sine aktivitetstilbud til forebygging av rusproblemer Natteravntjenesten Cornerstone (tverrkirkelig samarbeid) tilrettelegger og organiserer tiltaket, som er en frivillig ordning av foreldre i grunnskolen, som patruljerer i helger. Natteravnordningen har et nært samarbeid med politi. Betydningen av edrue voksne i sentrum på kveldstid i helgene er velkjent. Natteravnene verdsettes høyt både av innbyggerne, politiet, restaurantnæringen og andre som jobber med unge Forebyggende enhet i politiet/gatepatruljen 15

16 Politiet i Arendal har en forebyggende enhet som har hovedansvaret for å etterforske og følge opp barn og unge under 18 år. De gjennomfører bekymringssamtaler og har inngående kunnskap om trender og ungdomsmiljøer i Arendal og omegn. Enheten har forpliktende samarbeid med Ungdomsteamet og andre tjenester. Det er også utnevnt en egen ungdomsjurist som har ansvaret for straffeforfølgelsen av ungdom mellom 15 og 18 år, også de ovennevnte Ungdomskontraktene. Forebyggende enhet er de som sender flest bekymringsmeldinger til barnevernet. Enheten består av tre ansatte, to faste og en som hospiterer ett år av gangen (dette er forskjellige polititjenestemenn/kvinner som får et innblikk i det forebyggende arbeidet). I tillegg til samarbeidet med andre tjenesteytere, oppfølging av barn og unge samt ordinært politiarbeid, underviser de også på skoler og foreldremøter. De tar også ofte initiativ til at tiltak blir iverksatt for enkeltungdom eller grupper ved at de henvender seg til kommunale tjenesteytere. 3.3 Oppfølgende og rehabiliterende tjenester I dette kapittelet omtales tjenester og innsatsområder som retter seg mot innbyggere i kommunen med en uttalt avhengighetsproblematikk som krever særlig rusfaglig bistand. Det er viktig å understreke at alle omtalte tjenester også er i kontakt med personer som står i fare for, eller er i ferd med å utvikle problemer. Deres rolle i en økt satsning på tidlig intervensjon er derfor også viktig å påpeke. Oppfølging og rehabilitering for rusmisbrukere i Arendal kommune er hovedsakelig lagt til Enhet psykisk helse og rus og NAV Enhet psykisk helse og rus Enheten ble opprettet etter tilbakemeldinger fra brukere og pårørende som opplevde den tidligere organiseringen som lite oversiktlig. Samarbeidet og sammenhengen mellom områdene var også et viktig poeng for omorganiseringen. Enheten består av tre team; Boteam øst, Boteam vest og Team behandling, oppfølging og aktivitet. I Team behandling, oppfølging og aktivitet inngår Miljøarbeidertjenesten, Feltsykepleien, Fengselshelsetjenesten, Psykiatrisk sykepleietjeneste, Langsæ og Moland psykiatriske dagsentrer, Treffstedet tredje etg, og Brukerstyrt senter. Miljøarbeidertjenesten er en ambulant oppfølgingstjeneste med hovedoppgave å gi ambulerende boveiledertjenester til rusmisbrukere. De skal også følge opp kommunens bostedsløse. Miljøarbeidertjenesten gir tjenester til alle som har vedtak, også til personer med midlertidig botilbud. De gir støttesamtaler og veiledning, følger brukere som ikke klarer det selv til helsetjenester, tannhelsetjenester og offentlige kontorer /instanser. De har hovedfokus på livsmestring og å øke livskvaliteten for brukerne. Dette inkluderer også sosiale aktiviteter, turer, og andre arrangementer. Prioriterte grupper er rusmisbrukere som nylig har vært til behandling, og er motivert for endring i negative livsmønstre. En stor gruppe vil likevel være personer med aktivt rusmisbruk der målet er å gi støtte for å opprettholde et mest mulig verdig liv. Det fattes vedtak på tjenesten etter Lov om Sosiale Tjenester. Søknad sendes Tjenestekontoret. Det er 7,2 stillinger. Høsten 2009 er det 60 brukere med vedtak. De ansatte har variert faglig bakgrunn. Hovedsakelig treårig høyskoleutdanning eller tilsvarende, og flere har videreutdanning i rus og boligsosialt arbeid. Miljøarbeidertjenesten arbeider hovedsakelig på dagtid, samt lørdager. 16

17 Miljøarbeidertjenesten har våren 2009 startet et sosialt aktivitetstreffsted for rusmisbrukere på dagtid rettet mot mot LAR-pasienter ( legemiddelassistert rehabilitering). De samarbeider med Brukerstyrt senter. Tilbudet skal være rusfritt i den forstand at rusen ikke skal være i sentrum, og at synlig rusatferd ikke aksepteres. Fokus er livsmestring og på hva som fremmer et bedre liv. Tilbudet er rettet spesielt mot LAR-pasienter som kan oppleve at det er vanskelig å finne seg til rette i andre miljøer, og som er sårbare fordi det ofte er mye rusfokus i det miljøet de kjenner. Tiltaket er basert på fondsmidler og prosjektmidler, og vil ha stort fokus på brukermedvirkning. Feltsykepleien er et lavterskel helsetilbud for personer med rusrelaterte problemer. Dette er et prosjektbasert tiltak med to ansatte i til sammen 150 % stilling. De har kontor på T5-senteret. Det kreves ikke søknad eller vedtak for denne tjenesten. Kontoret er åpent daglig, men ikke i helgene. De gir tilbud om vaksiner (hepatitt, influensa og pneumokokk), samtaler, sårstell, helseundersøkelser, hjelp til å komme seg til lege og tannlege, og de er los videre i hjelpeapparatet. Feltsykepleien hadde i 08 en egen kvinnegruppe som er videreført i 09. I prosjektet for 09 er det særskilt fokus på kvinnegruppen, med tilbud om lege og gynekolog. Det er fokus på tannhelse og tilbud om tannpleier og tannlege. Fra august 2009 startet feltsykepleien opp med gratis utlevering av sprøyter med returordning. Fylkesmannen har innvilget økonomisk støtte til dette tiltaket. Andre kommuner som har holdt på med dette noen år kan rapportere om en tilbakeleveringsprosent på over 80 %. Fengselshelsetjenesten gir helsetjenester til innsatte i fengselet. Arendal kommune er vertskommune for fengselet. Innsatte i fengsel har ofte sammensatte helseproblemer, og mange har rusavhengighet og psykiske lidelser. Helsetjenesten er sentral i oppfølging og rehabilitering av innsatte. Innsatte i fengsel har samme rett til helsetjenester som befolkningen for øvrig. Samarbeid mellom sykehus, kommunale helsetjenester, sosialtjenester og fengselet er nødvendig for å gi det tilbudet de innsatte har krav på. Overgang fra fengsel til livet utenfor er krevende, og samhandling mellom fengsel og kommunens øvrige tjenesteapparat er spesielt viktig for at innsatte skal få god hjelp både under soning og etter løslatelse. Kriminalomsorg i frihet er en viktig tjeneste for innsatte før og etter løslatelse. Fengselshelsetjenesten består av 1 sykepleierstilling 100 % og en fengselslegestilling i 18 %. Psykiatrisk sykepleietjeneste består av 9 årsverk og hadde pr april 09 ca 330 pasienter med vedtak på denne tjenesten. Tjenesten er hovedsakelig rettet mot personer med psykiske lidelser, men da mange har dobbeltdiagnoser som innbefatter rusmisbruk, er dette også en av tjenestene til disse personene. Psykiatriske sykepleiere har spesialutdanning og kompetanse innen psykisk helse. Tjenesten består hovedsakelig i oppfølging, veiledning, observasjon, støttesamtaler, samt medisinadministrering. Det er en ambulerende tjeneste, og det er oftest individuell oppfølging, men det gis også gruppetilbud. Det er en helsetjeneste, og det fattes vedtak på tjenesten. Søknad er via Tjenestekontoret NAV Fra 2007 ble Arendal kommunes sosialtjeneste innlemmet i NAV Arendal med ca 20 årsverk. Store deler av kommunens ansvar og oppgaver iflg sosialtjenestelovens kap 6 ble da NAV sitt ansvar. NAV sitt hovedmål er å formidle tilbud om arbeid, aktivitet og deltakelse. For å kunne nærme seg dette målet må ofte en rekke praktiske, psykiske og sosiale utfordringer løses først, det være seg bolig, økonomi, kompetanse, rusmestring/ - behandling. NAV s tiltak/tilbud i denne prosessen: - Gi råd og veiledning - Motivasjonsarbeid i forhold til f.eks utdanning, jobb, behandling - Benytte kartleggingsverktøy for arbeidsevnevurdering - Praktisk bistand i forhold til jobbsøking, økonomi, bolig med mer. Herunder sikre den enkelte bruker tak over hodet i påvente av bolig eller mat i påvente av økonomisk sikring - Henvise til og samarbeide med andre kommunale tilbud - Henvise til og samarbeide med private/frivillige tilbud 17

18 - Henvise til og samarbeide med videregående skoler og Oppfølgingsteam - Henvise til og samarbeide med Fylkeskommunens tannhelsetjeneste - Henvise til og samarbeide med SSHF ARA( Avdeling for Rus og Avhengighetsproblematikk), i forbindelse med innsøkning til poliklinisk behandling og institusjonsbehandling - Oppfølging før, under og etter institusjonsbehandling - Delta i ansvarsgruppemøter - Ha koordinatoransvar for personer med individuell plan NAV har et team som ivaretar unge brukere opp til 25 år. Teamet har særlig fokus på rusavhengighet for å komme tidlig i dialog og starte prosessen ut av rusmiljøet. Teamet har faste møter med Oppfølgingstjenesten ( OT-team) der også ARA er representert for å samkjøre tiltak for unge med skolerett som har falt ut pga rusmisbruk. Dessuten samarbeider teamet med kommunens ungdomsteam. NAV har et ressurs-team for å ivareta særlig krevende og kompliserte utfordringer innen rusfeltet. Dette teamet er foreløpig i starten av sitt virke. NAV har et ressurs-team for å ivareta saker etter stjl. 6-2 og 6-2a (se eget punkt om tvangsbestemmelser). I NAV s arbeid med attførings- og rehabiliteringssaker, er det også fokus på rusrelaterte hindringer og utfordringer. Brukere som har kontroll over sitt rusmiddelbruk og brukere som er rusfrie, kan benytte hele NAV s tiltaksmeny (jobber, kurs med mer). Brukere som er rusmisbrukere trenger ofte veiledning og behandling i rusmestring før de kan få full nytte av NAV sine tilbud om jobber og kurs. For noen rusmisbrukere vil bedret livskvalitet og økt mestring av dagliglivet være et mål i seg selv, uten at de klarer å bli rusfrie. Da vil NAV kunne bistå med henvisning til kommunale og private lavterskeltilbud, samt yte bistand i forhold til bolig, økonomi med mer. En stadig økning av antall brukere som både har psykiske problemer og rusrelaterte problemer, krever helhetlig tilnærming og et tett samarbeid mellom ulike faggrupper i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. NAV kjøper unntaksvis plasser ved private omsorgsinstitusjoner (Mestringshuset, Evangeliesenteret m.fl), i max 3 måneder i påvente av institusjonsplass innen SSHF Andre aktører Boveiledertjeneste til rusmisbrukere gis i form av veiledning/hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål, så som å planlegge/utføre innkjøp, lage mat, vaske klær, rengjøring, gjøre avtaler osv. Tjenesten gis i boligen, og gjøres sammen med bruker. Målet er at bruker skal kunne lære å utføre oppgavene selv. Hjemmehjelpstjeneste tilbys til de av brukerne som ikke er i stand til å motta og nyttiggjøre seg boveiledning, men som må ha hjelp til rengjøring av bolig. Dette er en betalt tjeneste. Hjemmesykepleien yter tjenester til rusmisbrukere i form av administrering av medisiner der bruker må ha daglig utlevering. Noen har også fysiske sykdommer og svekkelser som krever hjemmesykepleie. Utlevering av LAR medisiner i helgene skjer også via hjemmesykepleien. Støttekontakt er en tjeneste for personer med behov for bistand fra andre til bl.a. å delta i sosiale aktiviteter, gjøre innkjøp m.m. Arendal kommune har også treningskontakter for å fremme fysisk aktivitet. Søknad på alle ovennevnte tjenester skjer via Tjenestekontoret, som fatter vedtak på den enkelte tjenesten Sosiale tilbud T5 senteret- Blå Kors er et sosialt treffsted drevet med økonomisk støtte fra Arendal kommune. Tilbudet består i en åpen kafé med gratis mat, inkludert et varmt måltid onsdag og fredag. Det er et 18

19 treffsted med to fast ansatte med hjelp fra frivillige, studenter og andre. De har høy terskel i forhold til rus, og har regler for atferd. Det er forbudt med bruk/kjøp/salg av rusmidler inne i lokalene. De driver også prosjekter som gatefeierprosjektet og distribusjon av gatemagasinet Klar. Treffstedet 3.etg. er et sosialt treffsted primært beregnet på personer med psykiske lidelser. Det er åpen kafé og sosiale arrangementer. Synlig rusede personer har ikke adgang. Miljøarbeidertjenesten har etablert et rusfokusfritt sosialt treffsted i lokalene til Tredje Etasje noen dager i uken. Målgruppen er LAR-pasienter og eventuelt andre med rusproblematikk. Brukerstyrt senter er et lavterskel tilbud primært beregnet for personer med psykiske lidelser. Tilbudet består av er ulike kreative grupper, slik som malegruppe, skriveverksted, treverksted og dataopplæring. Synlig rusede personer har ikke anledning til å benytte tilbudet. Tilbudet er lokalisert i Munkehaugen kultursenter Råd og veiledning Råd og veiledning er en viktig del av oppfølgingen av rusmisbrukere. Gjennom samtale ønsker man å møte brukeren der vedkommende er, og bevisstgjøre vedkommende på egne valg og muligheter gjennom dialog og spørsmål. Fokus er livsmestring, rusmestring og bevisstgjøring på valg og muligheter. Veiledningen inkluderer økonomi, muligheter for behandling og oppfølging; herunder veiledning til det å mestre å bo. Det innebærer også bistand ifht å hjelpe rusmisbrukere og pårørende til å finne frem i hjelpeapparatet. Råd og veiledning ytes i dag av alle tjenesteytere i kommunen. Faglig sett vil det være viktig å rette et økt fokus på råd og veiledning og ansvaret de enkelte tjenester har for dette. Særlig gjelder dette veiledning til familie og pårørende til rusmisbrukere. Tjenestene som særlig skal ha fokus på dette er NAV, Miljøarbeidertjenesten, Feltsykepleien, fastlegen, Psykiatrisk sykepleietjeneste, helsestasjonene, ungdomsteamet og barnevernet. Barnevernet sammen med barne- og familieteamet, oppvekstteamene og forebyggende helsetjenester for øvrig har også et ansvar for å gi råd og veiledning til barn og ungdom. Forebyggende arbeid innen psykisk helse vil også kunne være forebyggende arbeid for å unngå rusmisbruk blant barn og unge. Som beskrevet i Strategiplan psykisk helse er det iverksatt flere tiltak rettet mot barn og ungdom i skole og oppvekstområdene. Råd og veiledning for å unngå rusmidler inngår også her Boliger og institusjoner med ulik grad av miljø- og oppfølgingstjenester Natthjemmet SOS Natthjemmet AS er lokalisert på Torbjørnsbu, i en kommunalt eid bolig. Det er et midlertidig botilbud med akuttovernattingsplasser for personer som er uten bolig og som står uten andre muligheter for å skaffe seg bosted. Arendal kommune fullfinansierer driften. Det er 4 heldøgnsplasser, og det etterstrebes enerom. Tilbudet inkluderer full kost. Det er egenandel på kr 100 pr døgn. For å ivareta trygghet og sikkerhet er der enkle husregler: trusler, vold og rusmisbruk er ikke tillatt inne i huset. Det fattes enkeltvedtak, med unntak av svært korte opphold. Miniboliger Det er i dag 4 Miniboliger for bostedsløse i Arendal kommune. Disse er plassert på Torbjørnsbu vis a vis Natthjemmet. SOS Natthjemmet gir noe tilsyn med boligene. Det er primært slik at beboerne i Miniboligene skal klare seg selv så langt de kan. Det er kjøkken i boligen og det lagt opp til at beboerne skal lage mat selv. Botid i disse boligene er avgrenset til 6 måneder, men dette kan utvides dersom beboer ønsker det. Psykiatriboliger: 19

20 Kommunen har 33 psykiatriboliger med tilknyttet personalbase. Det har vært prøvd ut personer med ulik grad av rusmisbruk i tillegg til psykisk lidelse i noen av disse boligene. Erfaringene hittil har vist at det er vanskelig å håndtere dette i slike bofellesskap. Beboere som har vært rusfrie tidligere, har i flere tilfeller blitt påvirket negativt når andre i nærmiljøet ruser seg og rusmidler er mer tilgjengelig. Der det i få tilfeller har vært vellykket, har beboer selv inngått avtaler om sterkere kontroll i form av avtaler om besøk og om å ta urinprøver ved mistanke om rusmisbruk. Beboer har da til hensikt å være rusfri. Kommunale utleieboliger Kommunen eier ca. 500 boliger som utleies til mennesker med ulike behov. I tillegg disponerer kommunen ca. 300 via stiftelser og innleide boliger. Disse er spredt over hele kommunen. Tildeling av disse boligene skjer etter søknad til Boligkontoret, og blir vedtatt i Boligtildelingsutvalget som har møter hver 14 dag. Disse boligene har ikke personalbase, og beboere får ambulante tjenester etter behov. Kommunen har ikke institusjoner for rusmisbrukere. Behandlingen skjer på kommunalt nivå via fastlegene, og ved poliklinisk oppfølging når de er hjemmeboende. Omsorgstilbudet til rusmisbrukere består av ambulante tjenester slik som miljøarbeidertjenesten og det øvrige kommunale omsorgsapparatet. Omsorgsplasser må kjøpes i private institusjoner dersom det er nødvendig. Kommunen har innført et registreringssystem (BOKART) som skal gi en oversikt over bostedsløse og hvilke behov de har for oppfølging for å klare å bo. For å få til samarbeid og oversikt over situasjonen for særlig vanskeligstilte i kommunen er det opprettet en intern, tverrfaglig samarbeidsgruppe: Ressursgruppe psykisk helse og rus. Den består av representanter fra boligkontor, tjenestekontor, psykisk helse, miljøarbeidertjenesten, barnevernet og NAV. Gruppen har faste møter hver 14 dag og ved behov Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Det er 55 LAR-pasienter i Arendal pr august 09. NAV eller fastlege har ansvar for å søke LARbehandling i samarbeid med bruker. LAR-teamet ved SSHF foretar vurdering av søknaden. Hver LARpasient har en ansvarsgruppe rundt seg der NAV er representert. LAR-pasienter skal ha oppfølging mht. mestring av dagliglivet: økonomi, helse, tannhelse, bolig, aktivitet. NAV er medvirkende. Flere LAR-pasienter har lykkes i sin rehabilitering og opplever økt mestring i forhold til familie, arbeid, studier osv. Utfordringene er i første rekke knyttet til de som venter på behandling, de som faller ut av behandlingen og de som ikke klarer å holde seg rusfrie i behandlingen. På Durapart er det opprettet 12 VTA-plasser for LAR-pasienter Bruk av tvangsbestemmelsene Sosialtjenesteloven 6-2, 6-2a og 6-3 gir mulighet for å iverksette tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. I NAV Arendal er det opprettet et kompetanseforum KF3, med foreløpig 5 faste deltakere pluss en representant fra ledelsen. Det drøftes å utvide antallet, for å få med en deltaker fra hvert av oppfølgingsteamene Hovedoppgaven til teamet er å sørge for at NAV Arendal kjenner til lover, retningslinjer og praksis innenfor dette feltet, samt å bistå den veileder som mottar en bekymringsmelding/ oppfordring om å igangsette en tvangssak Teamet har flg ansvarsområder: - Ved vurdering av tvangssak skal KF3 teamet møtes raskt, sammen med den veilederen som sitter med saken - Avgjøre om det er grunnlag for å sette i gang en tvangssak - Bistå veilederen/ evt tjenesteteamet videre i saken 20

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01.

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år Revidert 31.01.15 Formål med Modellkommuneprosjektet og veilederen Økt kompetanse på målgrupper som vekker bekymring

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN TILTAK OG MÅL

Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN TILTAK OG MÅL Søgne kommune Arkiv: 145 Saksmappe: 2011/3178-36589/2012 Saksbehandler: Gustav Skretting Dato: 21.11.2012 Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Har du en ungdom i huset? Hender det at du er bekymret?

Har du en ungdom i huset? Hender det at du er bekymret? Har du en ungdom i huset? Hender det at du er bekymret? Hvor kan du henvende deg? En oversikt over hjelpeapparatet i Tvedestrand kommune Denne brosjyren er utgitt av SLT. SLT står for samordning av lokale

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen Sakstittel: STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskap

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune

Detaljer

Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013

Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013 Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013 Tiltak Beskrivelse av tiltaket Frist Status Merknader 4.1 Alle klienter innlagt i behandlingsinstitusjon samt klienter under legemiddelassistert

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Presentasjon av hospiteringsstedene i Ullensaker kommune

Presentasjon av hospiteringsstedene i Ullensaker kommune Det henvises også til kommunens nettsider: www.ullensaker.kommune.no 1) Presentasjon av Avdeling psykisk helsevern, Ullensaker kommune Avdeling psykisk helsevern, Nordbyveien 32 A, 2050 Jessheim. Avdelingsleder:

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Senter for rusforebygging

Senter for rusforebygging Senter for rusforebygging Målsetting: Gi et faglig godt tilbud til målgruppen i alle avdelingene. Utvikle tilbudet i tråd med utviklingen i samfunnet og endringer i rusmiljøene. Senter for rusforebygging

Detaljer

REHABILITERINGSSEKSJONEN

REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONENS AVDELINGER OG TILTAK Helseavdeling- LARIS og Helsestasjon LAR avd. LAR-koordinatortjenesten HUSET Miljøarbeidertjeneste -avd M98 LØA Sysselsetting Lagård

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

VEDTATT I SAK 66/08 I HASVIK KOMMUNESTYRE 10.11.08

VEDTATT I SAK 66/08 I HASVIK KOMMUNESTYRE 10.11.08 VEDTATT I SAK 66/08 I HASVIK KOMMUNESTYRE 10.11.08 1. INNLEDNING...3 2. RUSMIDDELSITUASJONEN...3 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge... 3 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Hasvik... 5 2.2.1 Bevillinger... 6 3. MÅL

Detaljer

STATUS OPPFØLGING AV TILTAK I RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2007-2009. 31.03.2007 Iverksatt. 01.09.2007 Iverksatt

STATUS OPPFØLGING AV TILTAK I RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2007-2009. 31.03.2007 Iverksatt. 01.09.2007 Iverksatt STATUS OPPFØLGING AV TILTAK I RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2007-2009 Tiltak Beskrivelse av tiltaket Frist Status Merknader 4.1.1 Dialogkonferanse for gjennomgang av den ruspolitiske handlingsplanen Gjennomgang

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 21 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn 21 Alta Bydelsnr Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet i skjemaet

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Saksframlegg. Vurdering av det forebyggende arbeidet i lys av ungdomsundersøkelsen

Saksframlegg. Vurdering av det forebyggende arbeidet i lys av ungdomsundersøkelsen Søgne kommune Arkiv: 027 Saksmappe: 2012/3714-6887/2014 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 19.02.2014 Saksframlegg Vurdering av det forebyggende arbeidet i lys av ungdomsundersøkelsen Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer