ALKOHOLPOLITISK HÅNDBOK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ALKOHOLPOLITISK HÅNDBOK"

Transkript

1 Blomst Symbol på livskraft, livsglede og seieren over døden. Denne er formet som et menneske med åpne armer. Blomstenes farger har også egne betydninger: Rødt: livskraft. Gult: sol og varme og kan assosieres med trygge familieforhold. ALKOHOLPOLITIKK.no ALKOHOLPOLITISK HÅNDBOK Denne boken er for deg som er aktiv i lokalpolitikken eller engasjert i nærmiljøet, og som vil lære mer om det å drive en aktiv alkoholpolitikk. Alkohollovens formålsparagraf: Å begrense samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger av alkoholbruk Som et ledd i dette; begrense forbruket. 1

2 2

3 Blomst Symbol på livskraft, livsglede og seieren over døden. Denne er formet som et menneske med åpne armer. Blomstenes farger har også egne betydninger: Rødt: livskraft. Gult: sol og varme og kan assosieres med trygge familieforhold. ALKOHOLPOLITIKK.no ALKOHOLPOLITISK HÅNDBOK 1. utgave 2013 Ansvarlig utgiver: Marit Barene, generalsekretær i DNT Redaksjonsråd: Sigmund Kroslid, Anders Engelskjønn og Magne Richardsen Logg inn på hvor vi samarbeider om å lage et bedre verktøy. Send tilbakemelding til 3

4 Innhold Forord... 8 Er alkohol et problem?... 9 Hvorfor er alkoholpolitikk viktig?... 9 Alkoholloven Det virker! Lovlig vare All alkoholbruk kan medføre skade Alkohol vs. narkotika Passiv drikking hvilke følger har det? Alkoholbruk er ingen privatsak Hvem har alkoholproblemet? Alkoholkulturen Hvor ligger alkoholproblemet? Hos alkoholbrukeren? 28 - I samfunnet? 29 - I flaska? 29 Hvem skaper alkoholproblemet? Hvem kan gjøre noe effektivt med alkoholproblemet? Hva er effektiv alkoholpolitikk?

5 I Hva kan hver enkelt aktivt bidra med? Alkoholpolitisk verktøykasse Alkoholpolitikk.no Tips for å starte arbeidet Folkehelseperspektivet Hva gjør vi med innsamlet informasjon? Alkoholfri kulturutvikling Vilkår Kilder til kunnskap om alkohol og alkoholpolitikk Norske alkoholpolitiske organisasjoner Myter og misforståelser i alkoholdebatten Grunnbøker om alkoholpolitikk Plass for egne notater OVERSIKT OVER ILLUSTRASJONENE I BOKA: Alkoholforbruk per voksen, verdenskart... 6 Årlig alkoholforbruk og Antall arbeidstimer per flaske brennevin Alkoholskader i forhold til andre rusmidler Andel unge som har brukt narkotika noen gang Skadevirkninger av rusmidler fordelt på bruker og samfunn Tredjepartsskader

6 6

7 Årlig alkoholforbruk (i liter) per person >15 år Årlig Alkoholforbruk (i liter) ren alkohol per voksen Totalt Brennevin Vin Øl Fruktdrikk 7 6 Antall liter ren alkohol Norge er et av få land i Europa hvor alkoholforbruket har steget de siste tiårene. I Italia i 1970 drakk de i gjennomsnitt 20 liter ren alkohol per år. Nå er de nede på norsk nivå. Alkoholomsetning (i liter) ren alkohol per voksen Alkoholomsetningen i Norge er statistikkført siden 1851 da omsetningen var på nivå med det vi ser i dag. 7

8 Forord Målet med denne håndboka er å øke interessen for en aktiv alkoholpolitikk i kommunene. Boka skisserer kunnskapsbaserte argumenter og statistikk, og gir svar på en del vanlige innvendinger i alkoholpolitikken. Det viktigste er likevel at du finner veiledning til hvor det finnes mer informasjon, både i og utenfor kommunen, og på nett. Boka gir tips og veiledning til hvordan man kan gripe tak i alkohol- temaet lokalt og styrke en mer restriktiv alkoholpolitikk. Med utgangspunkt i nettsiden alkoholpolitikk.no ønsker vi å samle bidrag fra alle som jobber konkret med alkoholpolitikk i eget lokalmiljø. Slik kan vi lettere lære av hverandres eksempler og arbeidet kan videreføres over tid. Her trenger vi ditt bidrag! Vi håper å inspirere hverandre til å sette alkoholpolitikk på dagsorden. KOMMENTAR TIL KARTET SIDE 6: Norsk alkoholforbruk er blant det laveste i Europa, men drikkemønsteret vårt er spesielt skadelig med stort alkoholinntak per drikkesituasjon. 8

9 Er alkohol et problem? Hvorfor er alkoholpolitikk viktig? Alkoholpolitikken handler ikke bare om når, hvor og hvordan man skal kunne få kjøpe alkohol, men et ønske om og vilje til å prioritere en samfunnsutvikling med frihet for alle. Alkoholen har to ansikter. Mange opplever en følelse av glede, frihet og fellesskap med alkoholen, mens andre opplever at friheten blir til tvang, sorg og nød, og at fellesskapet vender en ryggen når en ikke lenger drikker på den måten som er sosialt akseptabelt. Det er også liten aksept for ikke å delta i alkoholkulturen i Norge, men er du en av de godt og vel 10 % i Norge som har pådratt deg et problemfylt alkoholbruk, står du ofte alene med påført skyld og skam. Slik bør vi ikke ha det. Over halvparten av skadene som oppstår på grunn av alkoholbruk rammer andre enn den som drikker. Først og fremst rammes egen familie og de nærmeste. Vi kan regne tre pårørende for hver problembruker. Bak tallene er det enkeltmennesker og familier som får ødelagt drømmer og håp. En god, og en dårlig barndom varer hele livet. Men det største skadeomfanget rammer andre mer tilfeldige offer, gjennom eksempelvis vold, trusler, trafikkulykker, eller støy og frykt. Fakta viser at jo større totalkonsumet er, jo flere blir problembrukere og jo større blir skadevirkningene også på samfunnet som helhet. 9

10 Utfordringen er at alkoholen ikke er en ordinær vare, men kan ha store skadevirkninger - ikke bare på den som drikker, men også på hans eller hennes omgivelser. Derfor er alkoholomsetning regulert gjennom en egen lov i Norge. Alkoholloven er vårt viktigste redskap for å begrense forbruket, og dermed skadevirkningene. Loven lar det være opp til hver enkelt kommune om det skal selges og serveres alkohol i kommunen, og i så fall hvilke regler man vil sette for å regulere dette utover et pålagt minimum. Den nye folkehelseloven setter også rammer for hva kommunen må ta hensyn til. Valg av tiltak i alkoholpolitikken er svært viktig for folkehelsa og samværskulturen. Forskning viser at en restriktiv alkoholpolitikk øker trivsel og produktivitet på arbeidsplassene, minsker vold og kriminalitet og reduserer bruk av ulovlige rusmidler. Den påvirker hvordan vi omgås sosialt i nærmiljøet og på arbeidsplassen, hvordan barna våre har det, hvordan familier har det sammen og følelse av trygghet. Dette gjelder både hjemme og på gata for folk flest, noe vi går nærmere inn på i denne håndboka. 10

11 Alkoholpolitiske virkemidler kan være et viktig bidrag når temaet lokalt for eksempel er: Å styrke barn og unges oppvekstvilkår, barnevern og fritidsaktiviteter Fysisk og psykisk helsevern og forebyggende folkehelse Bekjempelse av vold, kriminalitet og narkotikabruk Effektivisering og inkludering på arbeidsplasser Et åpent og inkluderende kulturliv, et godt bomiljø og positive lokale møteplasser Ta fram ruspolitisk handlingsplan og alkoholpolitiske retningslinjer også når slike saker skal behandles. Det er ikke nok for lokalpolitikere å vedta alkoholpolitiske retningslinjer en gang hvert 4. år og så forholde seg passiv resten av perioden. Alkoholloven Gjennom alkoholloven trekker staten opp rammene kommunene må forholde seg til for å begrense alkoholforbruket. Det dreier seg blant annet om vinmonopolordningen, avgifter og gebyrer, aldersgrenser, maksimaltider for salg og skjenking og rammer for kommunenes bevillingsordning. Vinmonopolordningen: Svært viktig suksesskriterium for den effektive norske alkoholpolitikken, men; jo flere utsalg og lengre åpningstider, jo mer alkoholsalg og tilhørende skadevirkninger. 11

12 Bidrar til: God alderskontroll Begrenset, men akseptabel tilgang til alkoholholdige varer Bredt utvalg, også av alkoholfritt Bred oppslutning om en restriktiv alkoholpolitikk Avgifter og gebyrer: Norge har høye avgifter på alkohol, men de heves ikke i takt med kjøpekraften. En prisøkning har også klar effekt på totalforbruket og på de som drikker mest ,5 Antall arbeidstimer per flaske merkebrennevin : (kilde: Actis) ,2 3,9 2 2,2 1, I 1970 måtte en nordmann jobbe i 6,5 timer for å kunne kjøpe en helflaske Johnny Walker Black Label. I 2008 var det nok med 1,6 timer. 12

13 Aldersgrenser: Du skal være 18 år for å kunne kjøpe øl og vin og 20 år for å kjøpe brennevin i Norge. Like fullt er gjennomsnittlig debutalder 14,5 år. Langing kan gi inntil 6 måneder i fengsel, men straffes sjelden i praksis. Hvordan jobber politiet mot langing i din kommune? Aktiv bruk og håndheving av alkoholloven er politikernes fremste og mest effektive våpen i kampen mot ruskulturen, i tillegg til en generell restriktiv alkoholpolitikk i utgangspunktet. Kommunen kan selv velge om alkohol skal selges og serveres og skal selv sørge for god kontroll. Hvor effektiv er egentlig kontrollen i din kommune? Hvor store økonomiske konsekvenser har det for skjenkestedene å bli tatt for brudd på retningslinjene? Hvor seriøse er skjenkestedene i din kommune? Er internkontrollen på plass? Bistår politiet i oppfølging av skjenkesteder? Kommunen har også ansvar for å legge til rette for inkluderende alkoholfrie sosiale og kulturelle aktiviteter på tvers av generasjoner, og merker de økonomiske konsekvensene på sosial- og helsebudsjettet ved ikke å ta alkoholpolitikk på alvor. Kommunen er nærmest de som rammes, og vet at ettervern og behandling også er god forebygging. Alkoholfrie møteplasser er effektivt ettervern. Håndbok i alkoholloven kan leses og lastes ned på Helsedirektoratets nettsider sammen med en rekke andre nyttige verktøy. 13

14 Se og søk på rus eller alkohol. Søk også generelt på alkohol på sidene for å lese mer om alkoholtema som: alkoholreklameforbudet og bevillingsregisteret, folkehelsearbeid og folkehelseprofilen for din kommune, kunnskapsprøven bevillingshavere må gjennom og rusmiddelarbeid i kommunene. I håndboken finnes ikke bare alkoholloven, men også forskriftene og merknader til forskriftene, som samlet gir en god oversikt over alkoholreguleringen i Norge. Denne burde alle som vil jobbe med alkoholpolitikk lokalt sette på leselisten og bruke aktivt. I tillegg finnes alkoholloven og forskriftene også på Det virker! Norsk alkoholpolitikk er en eksportartikkel. Verdens Helseorganisasjon (WHO) og flere europeiske land råder nå alle land til å nærme seg den nordiske modellen. Det skyldes at Norge har tatt i bruk mange av de mest effektive virkemidlene i alkoholpolitikken: Avgifter Aldersgrenser Statsmonopol Regulering av salgs- og skjenketider Lav promillegrense Håndheving av regler Like fullt har alkoholforbruket i Norge økt fordi den enkelte kommune i stadig større grad har prioritert økt tilgang til alkohol framfor å beskytte innbyggerne mot skadevirkningene. 14

15 Lovlig vare Alkohol er en lovlig vare, da skal det ikke legges restriksjoner på bruken! At en vare er «lovlig», er ikke noe argument mot restriksjoner verken for framstilling, omsetting eller bruk. Det er restriksjoner på hvor mye man kan drikke på utesteder, hvor mye som kan innføres i landet, at man ikke skal være påvirket når man avlegger stemme ved valg og så videre. Også andre «lovlige varer» er gjenstand for restriksjoner og begrensninger; Motorkjøretøy er en «lovlig vare» som det stilles bestemte krav til for at man skal kunne føre eller bruke. Dette går på kvalifikasjoner som kreves av den som kjører, tekniske krav til kjøretøyet, krav til helse/form hos føreren og en rekke andre ting. Våpen er en «lovlig vare» både å skaffe seg og å eie, forutsatt at man har den kompetanse det krever, måten det oppbevares på og så videre. Brennbare væsker, drivstoff og liknende er også «lovlige varer» som det stilles klare krav til oppbevaringen og håndteringen av. Sterke tradisjoner har gjort et av de skadeligste rusmidlene til det mest brukte. Men de fleste politikere og rusforskere kan enes om at alkohol neppe ville vært en lovlig vare i dag om det ikke var for restriksjonene. All alkoholbruk kan medføre skade I merknader til alkoholloven kan vi lese at: Alkohollovens utgangspunkt er at all bruk av alkohol kan medføre skade både samfunnsmessig og individuelt. Utgangspunktet er videre at økende forbruk av alkohol gir økende skadevirkninger. Loven skal bidra til å sikre at skadevirkningene av alkoholbruk blir så små som mulig 15

16 dels ved å begrense tilgjengeligheten, dels ved at omsetningsformene er betryggende. Det er lett å glemme at folk som bruker alkohol en sjelden gang lett drikker for mye og mister kontrollen slik at det oppstår skader. Alkoholens skadevirkninger: Kilde: NOU 2003: 4 I 2010 bestemte en europeisk forskergruppe seg for å rangere ulike rusmidler utfra skaden disse gjør på den enkelte bruker og samfunnet. Figuren på side 17 beskriver hvilke skadevirkninger som alkohol anses å ha i forhold til andre rusmidler. Vi ser at alkoholen gir absolutt størst skadevirkninger, og gir spesielt store utslag på skader, familieproblemer, kriminalitet og økonomiske kostnader. Kilde: Nutt et. al i The Lancet, Volume 376, Issue 9752, Pages , 6.november

17 Se side 18 for utdypning. 17

18 Hvert rusmiddel ble delt inn i følgende kategorier: Skader på brukeren: Fysiske - direkte dødelighet av stoffet - indirekte dødelighet av stoffet - direkte skade pga. stoffet - indirekte skade pga. stoffet Psykologiske: - avhengighet - mentale problemer, direkte stoffrelaterte - mentale problemer, indirekte stoffrelaterte Sosiale problemer - tap av eiendeler - tap av sosiale relasjoner Skader på andre: Fysiske og psykologiske skader Sosiale skader: - kriminalitet - miljøskade - familiemotgang - internasjonal skade - økonomiske kostnader - samfunn 18

19 Alkohol vs. narkotika For den enkelte er det bare heroin, crack-kokain og meta-amfetamin som overgår alkohol i skadevirkninger. WHO har beregnet at alkohol er årsak til 2,5 millioner dødsfall i året, eller omtrent 4 prosent av samtlige dødsfall på verdensbasis. Det er mer enn for eksempel dødsfall på grunn av HIV/AIDS, vold, eller tuberkulose. Narkotika står for under 0,5 prosent av dødsfallene. (WHO 2011 og 2002)*. I tillegg er det beregnet at antall tapte leveår (Disability Adjusted Life Years, DALY) reduseres med 4 prosent pga. alkohol, mens anslaget for narkotika er 0,8 prosent. For Vest-Europa er det beregnet at antall leveår reduseres med 11,1 prosent for menn og 1,7 prosent for kvinner pga alkohol, og med 2-4 prosent (for menn og kvinner) pga. narkotikabruk. De årlige spørreundersøkelsene fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) viser at mindre enn 15 prosent av norske åringer har prøvd hasj en eller flere ganger, mens tallet for bla. Ecstasy er rundt 2 prosent. Det reelle tallet er nok noe høyere, siden disse undersøkelsen har en relativt liten svarprosent (ca. 50 prosent). For en oppdatert oversikt, se Mye tyder på at en restriktiv alkoholpolitikk også har positive konsekvenser på forbruket av ulovlige rusmidler. Forskning viser at det er sammenheng mellom alkohol- og narkotikabruk. Mange debuterer med narkotika i alkoholrus, og de som bruker narkotika har et høyere alkoholkonsum enn gjennomsnittet. *Lancet 2012;380:

20 20

21 Legeforeningen skriver i sitt policydokument Alkohol - vår største rusutfordring : - det er anslått at omfanget av helseskader er minst fire ganger høyere enn det bruken av andre rusmidler forårsaker. Norge har imidlertid et lavt totalkonsum av alkohol sammenlignet med andre land i Europa. Dette er en følge av streng regulering av tilgang til alkohol gjennom avgifter, utsalgssteder og skjenkebestemmelser. Et annet sentralt virkemiddel er regulering av inntak av alkohol i risikosituasjoner. Det er oppnådd kraftige reduksjoner i antallet skader i trafikken ved håndheving av strenge promillegrenser for bilførere. Legeforeningen har i lengre tid hatt fokus på alkohol som en av de livsstilsfaktorene som kan påvirke folks helse i negativ retning. Foreningen har tatt til orde for å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk i landet og har uttrykt sin bekymring for endringer i drikkemønster og økning i totalkonsum. 21

22 Passiv drikking hvilke følger har det? Ingen burde plages av andres rusmiddelbruk, men slik er det ikke. Figuren viser hvordan de ulike stoffenes skadevirkninger anslås fordelt på samfunn og bruker. Vi ser at over 50 % av alkoholskadene ikke rammer brukeren selv, men påvirker livet og friheten til folk rundt. Det synliggjør hvor sterkt alkoholen står i kulturen og hvor store kostnader vi er villig til å betale for å kunne fortsette å bruke dette rusmiddelet. Men det viser også hvor viktig det kan være for folks liv å regulere bruken til et nivå hvor færrest mulig skades av andres bruk. Kilde: Lancet 2012;380:

23 I stortingsmeldingen om rus, Se meg!, defineres passiv drikking slik: Alkoholbruk er ingen privatsak Med passiv drikking menes de skader og problemer som den som drikker påfører andre enn seg selv: Vold, trafikkulykker, fosterskader, pårørende, barn av rusavhengige foreldre, trusler og sjikane, ordensforstyrrelser, sosiale og samfunnsmessige omkostninger. Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Kilde: Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 Stortingsmeldingen viser til en kanadisk undersøkelse der man fant at 9 prosent av befolkningen i løpet av et år ble skadet av egen alkoholbruk, mens 33 prosent ble skadet av andre personers drikking. TREDJEPARTSSKADER - Skader på foster - Svekket omsorg for barn - Parforhold - Vold/ overgrep Familie Arbeidsgiver, kollegaer - Produksjonstap - Merbelastning Brukeren Andre - Trafikkskader - Voldsskader - Hærverk - Utrygghet - Tap av sosialt nettverk, trivsel Venner Eksempler på tredjepartsskader knyttet til alkoholbruk Basert på Room: Ferris, Laslett et al.,

24 Hvem har alkoholproblemet? Hvorfor skal jeg lide fordi noen få har et alkoholproblem? Jeg drikker jo mindre enn de fleste. Hvorfor skal jeg straffes? Skal man ikke lenger kunne hygge seg med et glass vin eller to til maten? Er det alkoholikeren? 10% av befolkningen i Norge drikker 50% av hele alkoholforbruket. Alkohol er knyttet til mer enn 60 sykdommer.[1] De vanligste er: Kreft oftest i munn, svelg, spiserør, mage og tarm. Inntil 15 % av brystkrefttilfellene skyldes også alkoholbruk. Det er beregnet at 10% av alle kreftformer hos menn og 3% hos kvinner skyldes alkohol [2]. Leverskader for de som drikker mye og ofte. Hjerte- og karsykdommer men her er det også påvist en forebyggende effekt ved inntak av 1-2 enheter daglig for menn i risikoalder, mellom 40 og 60 år. Også psykiske lidelser kan knyttes til alkoholbruk. WHO beregner alkohol til den nest største grunnen til sykdom og tidlig død i verden, etter tobakk. Først og fremst er det alkoholrelaterte psykiatriske sykdommer, ulykker, drap og selvmord som tar liv. (NOU 2003:4) [1] Policynotat nr. 10/2012 Den norske Legeforening [2] BMJ 2011;342:d

25 Er det måteholdsdrikkeren som en sjelden gang drikker seg full? Fylla har skylda! De vanligste skadene er ikke de som rammer storbrukerne og som oppstår av bruk over tid. De vanligste akutte skadene rammer de mange som en gang i blant drikker seg full [3]: Fallulykker 25% av fallulykkene skjer i alkoholrus (Skog 1986) Drukningsulykker 50 % av drukningsulykkene skjer i alkoholrus (Skog 1986) Trafikkulykker 2/3 av trafikkulykkene skjer i alkoholrus og annen rus. Alkoholforgiftning 1/3 av direkte dødsfall pga. alkohol skyldes akutt alkoholforgiftning Selvmord Rundt 20% av alle selvmord kan tilskrives alkoholbruken i samfunnet [4] Vold og overgrepsskader 60% av voldtektene, 70% av drapene og 80% av volden skjer i alkoholrus Ikke mindre viktig er de sosiale skadene som følger av forholdene over. De kan føre til tap av arbeid, familie og sosialt nettverk og psykisk og fysisk sykdom. [3] SIRUS-Rapport nr. 3/2010 Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk [4] NOU 2003:4 (Rossow) 25

26 Er det barna til alkoholikeren? Ektefellen? Familien? Det fødes anslagsvis inntil 200 barn med alkoholskader i Norge årlig, 60 av disse har svært alvorlige skader. Mellom og norske barn under 18 år, dvs. mellom 5% og 14%, vokser opp i hjem hvor foreldre har et risikofylt alkoholkonsum det øker risikoen for psykiske helseproblemer, atferdsvansker og egne rusproblemer (Rossow m.fl. 2009). Mer enn halvparten av alle som kommer i behandling for egne narkotikaproblemer har vokst opp i hjem hvor de selv har opplevd at en eller begge foreldre har hatt alvorlige rusmiddelvansker. 40% svarer at de har vært utsatt for vold i barndomsårene. Jo mer barna eksponeres for foreldres beruselse, jo større sannsynlighet er det for at barna utvikler en negativ relasjon til foreldre, har depresjonssymptomer, selvmordstanker og har blitt utsatt for vold eller trusler om vold. Omkring halvparten av de barna som kommer under barnevernets omsorg kommer fra hjem hvor alkoholmisbruk er et problem. Generelt er det slik at jo mer man drikker, desto høyere er risikoen for skilsmisse. Alkohol er tredje største årsak til skilsmisse, etter utroskap og ulikhet [5]. Hvis økonomiske argumenter for en restriktiv alkoholpolitikk ikke slår an, er det kanskje hensynet til barns frihet og velferd som vil kunne overtale politikere til å nedprioritere den enkelte alkoholbrukers frie valg til å sette seg selv, familien og samfunnet i en svært ufri situasjon. [5] Folkehelseinstituttet; Torvik et al. (2013) 26

27 Er det arbeidslivet? 33 % av korttidsfraværet og 15 % av langtidsfraværet i norsk arbeidsliv skyldes alkoholproblemer. Det alene påfører samfunnet 12 milliarder kroner i utgifter (2001-kroner). En økning i alkoholkonsumet på 1 liter per innbygger fører til en økning i sykefraværet blant menn med 13% (Moan og Norstrøm 2009). I tillegg kommer en påviselig nedsatt effektivitet i arbeidet på grunn av alkohol. Les mer om dette på AKAN- Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Hvem har alkoholproblemet? Vi har sett at alkoholproblemet er et samfunnsproblem, og at 50% rammer andre enn de som selv bruker alkoholen. Jo flere alkoholsituasjoner, jo større gjennomsnittsforbruk og desto flere skadevirkninger for alle, generelt sett. 27

28 Alkoholkulturen Alkoholkultur: Alkohol oppleves i dag som en så selvsagt og obligatorisk del av kulturen vår, at det er vanskelig å tenke seg hvordan folk på 50-tallet, - som vokste opp uten alkohol, hadde det. Hvordan er det mulig å ha et julebord uten å kunne lene seg på en øl eller drink? Hvordan skal man kort sagt kunne ha det skikkelig gøy uten at alkohol er involvert? Får man venner? Hvor ligger alkoholproblemet? Hos alkoholbrukeren? I samfunnet? I flaska? Hos alkoholbrukeren? Risikoen for alvorlige sykdommer eller skader for den enkelte på grunn av egen drikking, er lav for det store flertall. De sosiale og helsemessige kostnadene rammer i stor grad samfunnet. For hver enkelt er det derfor rasjonelt å drikke som før - uavhengig av hva helsemyndigheter eller andre måtte mene om saken. Vi vet at det i Norge er 10% som drikker mer enn 50% av alkoholforbruket. Empiriske undersøkelser fra Europa og Afrika viser at når det gjennomsnittlige alkoholforbruket i et land øker med en enhet, øker antallet storbrukere med 4 enheter. Det kalles totalkonsumteorien. Andre skadevirkninger øker også i takt med totalforbruket. 28

29 Vi vet altså at antallet personer som vil utvikle et problematisk alkoholforbruk vil bli flere når vi tillater økning i antall alkoholsituasjoner og gjennomsnittsforbruk, vi vet bare ikke akkurat hvem. Ja, noen er arvelig belastet, og noen vet at de ikke klarer å oppføre seg i alkoholrus, men kan vi som samfunn da skylde på de som ikke klarer å takke nei til alle alkoholsituasjonene? De fleste har erfaring med at det ikke alltid er lett. I samfunnet? Norge er et av landene i Europa med absolutt færrest avholdsfolk. Der Spania har 34%, Italia 25% og Sverige 16%, har Norge 6% livstidsavholdende. I tillegg kommer de som for tiden ikke drikker alkohol av ulike årsaker ( i Norge 2-4%). WHO viser til at en stor gruppering av folk som velger å ikke drikke alkohol naturlig nok utgjør en motkultur til alkoholkulturen og bidrar til å holde gjennomsnittsforbruket nede. Fortsatt er det mange måteholdsfolk i Norge, men påfallende få steder å møtes etter klokka 17 som ikke lever av å selge et rikholdig tilbud av alkoholholdige varer. Skal du ha alkoholfritt, er det derimot lite å velge mellom. I flaska? Alkoholkulturen er en av de få kulturene som kan reguleres ved å regulere tilgangen til et produkt på markedet, nemlig alkoholen. Stor tilgang og mange drikkesituasjoner gir en sterk alkoholkultur. Liten tilgang og få alkoholsituasjoner gir en svakere alkoholkultur, og folk vil oftere erfare at det er mulig å ha en fin og sosial kveld også uten alkohol, på linje med de 55% av verdens befolkning som ikke drikker 29

30 alkohol. Fyllekulturen har lange tradisjoner i Norge og er vanskelig å få gjort noe med, skal man dømme etter de siste tiårene med ulike forsøk. Det vi vet er at ikke bare alkoholkulturen, men også fyllekulturen svekkes når antall alkoholsituasjoner blir færre. Om vi som lokalsamfunn skyver alkoholproblemet over på den enkelte som sliter, er det likevel lokalsamfunnet som sitter igjen med svarteper og må bære konsekvensene av å tillate for fritt salg av et skadelig produkt. Det er et politisk valg. Hvem skaper alkoholproblemet? Alkoholindustrien Den internasjonale alkoholindustrien er en av de største industriene i verden og omsetter for tusenvis av milliarder kroner årlig. De har interesse av å framstå som engasjerte i kampen mot såkalt «skadelig bruk» av alkohol. De bidrar aktivt til å så tvil om ethvert forskningsresultat som påviser at en generell økning i gjennomsnittsforbruket av alkohol medfører en økning i skadevirkningene. Dette i likhet med hva tobakkindustrien på sitt felt lyktes med i mange år. Undersøkelser viser at tobakkindustrien ligger på bunnen i troverdighetsmålinger, mens alkoholindustrien ligger nest sist. Alkoholindustrien har sett seg tjent med forskning som viser at alkohol kan ha positive helseeffekter for personer med enkelte helseplager i enkelte aldersgrupper og vil gjerne framstille det som at problemene er knyttet til et fåtall personer og et fåtall situasjoner. Vi må endre måten vi drikker, mener de. 30

31 Men hvor sannsynlig er det at vi skal få til en endring i alkoholkulturen bare ved å prate om det, uten å begrense årsaken til kulturen - selve produktet alkoholen? I 1980 vedtok politikere å senke alkoholforbruket med 25% innen år 2000, men valgte å øke tilgangen på relativt billig alkohol likevel. Resultatet ble det stikk motsatte av målsettingen, på tross av informasjons- og holdningskampanjer. Det som derimot hadde effekt var alkoholindustriens introduksjonen av vinkulturen, slik at vi nå drikker mer enn noen gang - vin i ukedagene i tillegg til helgefylla. Alkoholindustrien vektlegger at det er den enkelte som ikke har lært seg å drikke ordentlig. Skal vi få bukt med fyllekulturen og skadevirkninger, må vi gripe tidlig inn med holdningsskapende arbeid i bl.a. skole og fritidsklubber for å gjøre noe med den enkeltes overforbruk i drikkesituasjonene. Vi kan også identifisere risikogrupper som vi kan sette inn spesielle tiltak mot, slik at folk flest får ha alkoholen i fred. Derfor sponser industrien enkelte slike og lignende holdningsutfordrende tiltak. Det tiltakene har til felles, er at de i svært liten grad virker begrensende på konsumet av alkohol, snarere tvert imot. Dette må lokalpolitikere være oppmerksom på, slik at disse holdningene ikke får gjennomslag lokalt. Den lokale skjenkenæringen i kommunen er en del av en større verdensomfattende industri som bruker milliarder av dollar i året på markedsføringsutgifter. Mye går til rent lobbyarbeid. Ikke bare ovenfor WHO og EU, men også nasjonalstater og norske kommuner. 31

32 Hver gang det er en inndragning av skjenkebevillinger slår skjenkeindustrien hardt tilbake, enten selv eller gjennom næringslivsorganisasjoner. Sterke økonomiske interesser er tjent med en liberal alkoholpolitikk, og alkoholprodusentene er ivrige lobbyister inn mot nasjonale og internasjonale beslutningsorganer. Der tar de til orde for strategier rettet mot enkeltindivider og opplysningsarbeid framfor virkemidler som vi vet virker. En av de frivillige organisasjonene på rusfeltet, Blå Kors skriver med rette dette på sine nettsider om alkoholindustrien: Alkoholindustrien normaliserer og ufarliggjør alkohol og alkoholbruk Alkoholindustrien bagatelliserer alkoholmisbruk og alkoholens skadevirkninger Alkoholindustrien marginaliserer avhold og forherliger alkoholbruk Alkoholindustrien fornekter at alkohol er skadelig og avhengighetsskapende Alkoholindustrien hevder at den arbeider for å løse alkoholrelaterte problemer Alkoholindustrien benekter at markedsføring av alkohol bidrar til økt alkoholkonsum Alkoholindustrien renvasker reklamen gjennom holdningskampanjer om ansvarlig drikking Alkoholindustrien fordekker PR og markedsføring som samfunnsansvar 32

33 Alkoholindustrien undergraver norsk og internasjonal alkoholpolitikk Kilde: Fakta om alkoholreklame Hvem kan gjøre noe effektivt med alkoholproblemet? Hva er effektiv alkoholpolitikk? Statens Institutt for Rusmiddelforskning, SIRUS, har laget en oversikt over konklusjoner fra internasjonal forskning på sine nettsider www. sirus.no. Her kommer det klart fram at: Tiltak rettet mot den generelle befolkningen har både de laveste kostnadene og best effektivitet. Totalkonsumteorien En lang rekke empiriske studier fra mange land har nemlig vist at ca. 15 % av befolkningen drikker mer enn det dobbelte av gjennomsnittet. Jo høyere gjennomsnittsforbruket er i en befolkning, desto større er alkoholforbruket i alle konsumentgrupper og desto flere stordrikkere er det. I Norge drikker de 10% som drikker mest mer enn halvparten av totalforbruket av alkohol. Effektive forebyggingstiltak som retter seg mot alle som drikker alkohol, vil derfor sannsynligvis redusere både det totale alkoholforbruket og forekomsten av stordrikkere. 33

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Alkohol, folkehelse og overskjenking Alkohol, folkehelse og overskjenking Folkehelse Tidligere: Forklarte alkoholens skadevirkninger gjennom kjennetegn ved brukeren Nå: Forholdet mellom totalforbruk, antall storforbrukere, drikkemønster og

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Del 1 Situasjon i Sørum kommune Alkoholpolitiske målsettinger Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk

Detaljer

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommune Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester Notat Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering Ansvarlig Vertskap

Ansvarlig Alkoholhåndtering Ansvarlig Vertskap Ansvarlig Alkoholhåndtering Ansvarlig Vertskap Dick Ekeroth Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Faglig rådgiver Iverksetter av vedtatt politikk

Detaljer

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Alkoholpolitiske beslutningsarenaer * Overnasjonalt, EU, WHO * Nasjonalt, alkoholloven setter rammer

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. 1 Alkoholpolitiske målsettinger Innledning: Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 RANDABERG KOMMUNE GYLDIGE FRA 1.4.2012 OG VEDTATT I KOMMUNESTYRET 16.02.2012 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg

Detaljer

Strateginotat for AV-OG-TIL

Strateginotat for AV-OG-TIL Strateginotat for AV-OG-TIL Innhold Om AV-OG-TIL... 4 SITUASJONSBESKRIVELSE... 5 Visjon... 7 Formål... 7 Hovedmål... 7 Delmål... 7 Delmål A:... 7 Samvær med barn og unge... 7 Arbeidsliv... 8 Båt- og badeliv...

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12.

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Innhold FORSKRIFT... 3 1. Salgssteder... 3 2. Serveringssteder... 3 2.1 Skjenketider... 3 2.2. Åpnings/lukningstider...

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Gjelder for perioden 2012-2016

Gjelder for perioden 2012-2016 Gjelder for perioden 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret den xxxxx (arkivsak 12/435) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012 til

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Referatsaker HOU 13.06.2012

Referatsaker HOU 13.06.2012 Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16.

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16. Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 01.07.12 30.06.16. 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kap. 2 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Vedlegg 1 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Pkt 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Lister

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Behandlet i kommunestyret 18.06.08 med tillegg vedtatt i kommunestyret 17.09.08. Revidert i kommunestyret den 27.10.10. FORSKRIFT SALGS- OG SKJENKETIDER

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Lunner kommune 2012 2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 1 Retningslinjenes formål... 3 2 Bevillinger... 3 2.1 Bevilling for salg av øl... 4 2.2 Bevilling for skjenking av øl,

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 18.06.15 30.06.16. Redigerte retningslinjer vedtatt i kommunestyret 18.06.15 sak 051/15 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser...

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE 2012 2016 1 Pkt. 1 Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn: ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VESTBY KOMMUNE Innledning Vestby kommunes alkoholpolitiske retningslinjer er utformet på grunnlag av gjeldende lover og forskrifter og gir de alkoholpolitiske føringer

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Retningslinjene gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012-2016. De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

FRAMTIDENS ALKOHOLPOLITIKK

FRAMTIDENS ALKOHOLPOLITIKK ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) PROGRAM 2016 2020 FRAMTIDENS ALKOHOLPOLITIKK Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 post@arbef.no

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03.

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg LGI Kommunestyret LGI Komité for helse- og omsorg 21.03.2012 005/12 LGI Saksansv.: Marianne Birkeland

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015 Oppfølging av bevillingshavere Samling i Bodø mai 2015 Kommunens oppgaver - Oppfølging av bevillingshavere etter at bevilling er innvilget * Veiledning og informasjon * Kontroll * Dialog * Løpende vandelskontroll

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2008 2012 Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2008 BAKGRUNN. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen

Detaljer

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012.

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. Rullering av Rusplan Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. 5.2Tiltak for å regulere tillgjengeligheten av alkohol. (Bevillingspolitikken) Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 Gjelder for perioden 4.4.2013 30.6.2016 Behandlet i Komité for helse og omsorg 11.3.2013, sak 13/5 Eide kommunestyre vedtok Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 7. april 2008 1 INNHOLD Mål...side 3 Virkemidler... 4 Vurderinger ved søknad om salgs- eller skjenkebevilling... 5 Uttalelser...

Detaljer

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Bergen 11. november 2015 Alkoholbruk,

Detaljer

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 1. FORMÅL 1. Lardal kommune vil begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. I samarbeid med bevillingshavere

Detaljer

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012.

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. HOLE KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2012 2016 Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID...

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune 2014-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune 2014-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune 2014-2016 Vedtatt av Bystyret 16. juni 2014 Moss kommune 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Kommunens alkoholpolitikk... 3 1. Generelle bestemmelser...

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering

Ansvarlig Alkoholhåndtering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.05.2013 36026/2013 2012/2862 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 05.06.2013 13/15 Komitè for levekår 06.06.2013

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alle innbyggere i Rissa kommune skal få tilbud tilpasset egne forutsetninger og behov. Kommuneplanen 2007 2019 MÅL for kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Alkoholpolicy som virkemiddel Seniorrådgiver Jarle Wangen Jarle@akan.no 1 Eiere: Akan kompetansesenter partenes verktøy Referanseråd: Noen tusen Akan ressurspersoner lokalt

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012 Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING Alkoholens to sider DET SØTE. DET BITRE. Representerer fri, fellesskap, glede, ferie Fare for skader, ulykker, avhengighet, sosial marginalisering St.mld. 30 om Ansvarlig alkoholhåndtering

Detaljer

Kommunal salgs- og skjenkekontroll

Kommunal salgs- og skjenkekontroll Kommunal salgs- og skjenkekontroll Dick Ekeroth 10.12.2012 1 Ansvarlig Alkohol Håndtering 10.12.2012 2 Regjeringen vil Øke kravene til kommunenes kontroll med bevillinger Etablere en nasjonal norm/standard

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 3 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 4. Salgsbevilling... 4 5. Ansvar og myndighet...

Detaljer

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08 Siljan kommune Alkoholpolitikk 2006-08 Alkoholpolitisk handlingsplan 2006 2008 0. Innledning Nåværende alkoholpolitiske handlingsplan ble vedtatt i jun 1999 og er senere ikke revurdert. Planen revideres

Detaljer

Berusende ungdomstid

Berusende ungdomstid Berusende ungdomstid Om utvikling og rusmiddelbruk i tenårene: Hvorfor bruker ungdom rusmidler og hva kan vi gjøre med det? HILDE PAPE Statens institutt for rusmiddelforskning - SIRUS Ungdomstida ikke

Detaljer

AAH Nord-Trøndelag Pilot-Prosjekt. Prosjekteiere

AAH Nord-Trøndelag Pilot-Prosjekt. Prosjekteiere AAH Nord-Trøndelag Pilot-Prosjekt Prosjekteiere Organiseringen av AAH Piloten i NT Hva er AAH? Utfordringsbilde i NT Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne Kristoffersen, Hans Brattås,

Detaljer

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt NORE OG UVDAL KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt Retningslinjene bygger på rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2014 2018. De enkelte søknader om salgs-

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 Vedtatt av kommunestyret sak 21/12, 28.06.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 1. Definisjoner 1.1 Definisjon av alkoholfri/alkoholsvak og alkoholholdig drikk side 3 1.2 Definisjon av salg, skjenking og

Detaljer

Praksis ved skjenkekontroll Reaksjonsmønster ved brudd på skjenkereglene

Praksis ved skjenkekontroll Reaksjonsmønster ved brudd på skjenkereglene Praksis ved skjenkekontroll Reaksjonsmønster ved brudd på skjenkereglene Ansvar Bevillingshavers ansvar, jf. alkoholloven, alkoholforskriften og lovens forarbeider: Bevillingen skal utøves på en slik måte

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016. Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03.

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016. Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03. SØR-VARANGER KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016 Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03.2014 Med oppdaterte gebyrsatser for 2015 ALKOHOLPOLITISKE

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Handlingsplan - hvordan forebygge rusrelatert vold i sentrumsområder. Bakgrunn og hovedmål for prosjektet Trivelig uteliv. Analyse av registrert vold

Detaljer