Familievernets skriftserie nr 1/2010. Vold i nære relasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Familievernets skriftserie nr 1/2010. Vold i nære relasjoner"

Transkript

1 Familievernets skriftserie nr 1/2010 Vold i nære relasjoner 1

2 Familievernet i nøkkelrolle mot vold Vold i nære relasjoner er tema for denne utgaven av Familievernets skriftserie. Familievernet har det siste tiåret spilt en sentral rolle i samarbeidet mot vold. Vi håper artiklene i heftet viser noe av mangfoldet og allsidigheten i dette arbeidet, og at tekstene kan være til inspirasjon for familievernets ansatte og deres samarbeidspartnere. Opplaget er fordoblet i forhold til forrige nummer, for å få distribuert dette viktige fagstoffet utenfor den primære målgruppen. Det var etter årtusenskiftet at familievold eller vold i nære relasjoner for alvor kom på den politiske dagsordenen. Flere av intervjuobjektene i heftet forteller at det før den tid ikke var vanlig å spørre par med problemer om det var vold inne i bildet. Temaet var tabubelagt, og hjelperne hadde ikke gode behandlingstilbud å henvise til. Hadde man ikke noe å tilby, var det enklest å la problemet ligge. Dette er annerledes i dag. Vi har en hel rekke tilbud, i grupper for kvinner, menn og barn, parterapi for par som vil fortsette samlivet tross voldsproblemer, sinnemestrings-programmer. Og ikke minst: mer kunnskaper om voldens skadevirkninger på voksne og særlig barn. Midt i det hele står familievernet sentralt. Tjenesten er åpen for alle, uten henvisning. Dermed er det lettere for både voldsofre og voldsutøvere å søke hjelp, selv om bestillingen kamufleres som kommunikasjonsproblemer i startfasen. Familievernet er opptatt av samarbeid i arbeidet mot vold. Barnevern, helstasjoner, krisesentre, primærleger, psykiatri, politi, skole og barnehage er viktige partnere for familievernet. Samarbeidet kan fortsatt bli bedre. Flere instanser kan med fordel anbefale familievernets tjenester enn tilfellet er i dag. Vi håper at dette heftet skal bidra til det. God lesning! Berger J. Hareide Claus A. Hagen Innhold Engasjerte Bufdir-ledere mot vold 3 Arbeid mot vold ved familievernkontorene 5 Magne Raundalen: Et liv med barn 10 Grupper for voldsutsatte kvinner 16 Sinnemestring for menn 20 Bredt samarbeid mot vold i sør 24 Terapi ved voldsproblemer 28 Spør alle om vold 32 Æresrelatert vold 34 Litteraturliste 38 Utgitt av Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Redaktør Berger J. Hareide Juli 2010 ISBN Opplag 2000 Design og produksjon Siste skrik Foto: Marinka van Holten (cover), Lars Svenkerud, Claus A. Hagen, og sxc.hu 2

3 Engasjerte Bufdir-ledere mot vold - Familievernet bør ha nok kompetanse til å kunne gå inn og avdekke, når det er vold i familien. Det er viktig å kunne håndtere dette skikkelig, særlig når det er barn i bildet. Avdelingsdirektør Kjetil Horgmo og seksjonssjef Anne Kristine Due-Sørensen i Bufdir fastslår at vold i nære relasjoner er et viktig arbeidsområde for familievernet. En samtale med familievernets ledere i Bufdir viser at temaet vold i nære relasjoner vekker engasjement. Avdelingsdirektør Kjetil Horgmo og seksjonssjef Kristine Due-Sørensen er ikke vanskelig å få på banen på spørsmålet om hva som bør være familievernets ansvar. Kristine: Alle ansatte terapeuter bør ha en grunnkompetanse når det gjelder vold. Men spør du om hva de gjør rundt på kontorene, vil det være ulikt, blant annet fordi det vil være forskjellig hva samarbeidsinstanser lokalt kan tilby på området. Kjetil: Det er ikke sikkert at vår grunnkompetanse og vårt tilbud skal innebære langvarige terapier av psykopatologiske tilstander. Familievernet er kanskje ikke det best egnede tilbud for menn som gjentakende utøver grov vold mot sin partner. I mange tilfeller må vi heller vise videre til spesialisthelsetjenesten og ATV, noe som forutsetter gode lokale samarbeidsrelasjoner. Kristine: Men familievernet er i en unik posisjon til å oppdage og avdekke. Ut fra målinger er det antatt at mellom prosent av de ca familiene som årlig kommer til kontorene våre, har vold som et tema i større eller mindre grad. - Dette er vel en realitet som politikerne våre ikke helt har innsett? Vi har jo sett statsråder liste opp tiltak mot familievold uten en gang å nevne familievernet. Kanskje heller ikke våre samarbeidspartnere kjenner godt nok til hva familievernet gjør? Kristine: Vi har ikke hatt en tradisjon i familievernet med å reklamere for oss selv. Det burde vi bli flinkere til. Vi er fortsatt for lite kjent både blant publikum og politikere, ja også blant samarbeidspartnere. Kjetil: Familievernet er utbygd og har en rekkevidde som andre instanser med tilsvarende kompetanse ikke har. Familievernets spesialkompetanse er jo parforhold. I mange tilfeller vil det være et ønske fra parene om å kunne satse på å løse problemene og bevare forholdet, etter episoder med vold. Her får familievernet en spesiell oppgave. 3

4 - Men å tilby parterapi når det har vært vold i bildet er vel ikke bare greit? Kristine: Prosjektet Tryggere barndom på Østensjøkontoret har vist at det går an å jobbe forsvarlig med dette. Avdekkingen må følges opp av et grundig sikkerhetsarbeid, hvor også hensynet til barna særlig blir ivaretatt. Først etter at alt det er forsvarlig på plass, er det mulig å starte med det terapeutiske. Kjetil: Familievernet er jo vant til å håndtere konflikter i nære relasjoner, og bearbeide krisesituasjoner, så det ligger en grunnkompetanse der, selv om det sikkert også er behov for mer spesifikk kompetanse i håndtering av voldsproblematikk. Kristine: Men når kontorene går inn i terapeutisk arbeid med vold, blir utfordringen at det krever uvanlig mye ressurser. Det bør være to terapeuter, det krever langt flere konsultasjoner, det fordres mye mer samarbeid med andre instanser osv. På Østensjø anslo de at en typisk voldssak krevde ti ganger så mye ressurser som en gjennomsnittlig annen sak. - Har departementet sett tegningen? Kjetil: Vi har en dialog med vårt departement om dette, men som kjent er det flere departementer og sektorer som har et ansvar når det gjelder vold i nære relasjoner, og til syvende og sist er det Stortinget som vedtar rammene. Vi tror en effektivt kunne styrke tilbudet til voldsutsatte familier ved å kanalisere flere ressurser til familievernet. Kristine: Realitetene i dag, når vi har så lite ressurser, er at arbeidet med voldssakene kommer i konflikt med andre saker, og ventelistene øker. Men familievernet kan ikke melde seg ut av dette. Tjenesten bør gå inn i oppgavene, og vi bør på alle nivåer bli flinkere til å synliggjøre konsekvensene. skal ikke underkjenne at arbeid med vold krever spesifikk kompetanse som alle deler av familievernet ikke nødvendigvis har. Kristine: Det er fint at noen kontorer ønsker å bygge opp spesialkompetanse på feltet. For eksempel skal fem kontorer nå i gang med æresrelatert vold og tvangsekteskap, og blant annet få dele erfaringene som er bygd opp i Brobyggerprosjektet på Aker familiekontor. - Mye av arbeidet til familievernet må vel kunne sies å ha indirekte med vold å gjøre, som forebygging? Kjetil: Javisst. Vi må sannsynliggjøre og synliggjøre at familievernets allmenne arbeid er god forebygging mot vold. Tenk så viktig det er å hjelpe til med å få gode løsninger etter samlivsbrudd, og få i gang virksomme bearbeidings- og forsoningsprosesser. Samlivskurs er også god forebygging, med sitt fokus på kommunikasjon og konflikthåndtering. Kristine: Det skjer en del. I år begynner to kontorer, Namsos og Vest-Agder, med et forebyggingsprosjekt i videregående skole, hvor elevene skal få med seg noe til nytte i sine framtidige samliv og familieliv. - En avsluttende kommentar? Kjetil: Vi trenger en felleskompetanse i tjenesten, som primært handler om par og barn. Det bør videre utvikles spisskompetanse der det er naturlig. Men det som tilbys, må kobles opp mot behov i befolkningen og sees i forhold til hvilken kompetanse og hvilke tilbud som ellers finnes lokalt. Kristine: Og så ønsker vi at vår innsats kan bli mer synlig, slik at vi kan regnes med, og få bedre ressursgrunnlag for det vi gjør. - Har familievernet i dag den kompetansen som trengs? Kristine: Det vil nok variere. Tjenesten har en god allmennkompetanse som en kan ta utgangspunkt i. Men det hadde vært ønskelig å kunne tilby en to-dagers opplæring i Østensjø-metoden til alle familievernkontorene. Det hadde gitt en god felles plattform. Kjetil: Bufdir gjennomførte i høst en liten undersøkelse av familievernkontorenes arbeid med voldssaker. Resultatene er gjengitt i en artikkel i dette heftet. Den viser at familievernet har en god bredde i tilnærminger. Det gis tilbud om sinnemestringskurs, det kjøres grupper for voldsofre, det er egne opplegg for barn, det samarbeides mye med andre deler av tjenesteapparatet osv. Vi 4

5 Arbeid mot vold ved familievernkontorene Vold i hver tiende familievernsak Vold i nære relasjoner utgjør rundt ti prosent av sakene ved flertallet av familivernkontorene. Nesten alle gir individuelle samtaler til barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Over halvparten av kontorene samarbeider med ATV. Brøset-modellen er også mye brukt. En tredjedel av familievernkontorene hadde erfaring med æresrelatert vold. Dette kommer fram i en kartlegging innen familievernet høsten Det er ikke nytt at familievernet i sitt arbeid møter familier som har vold som tema. I sitt vel femtiårige virke har familieverntjenesten hatt mye erfaring med slike saker. I de seinere år har imidlertid bevisstheten omkring vold i nære relasjoner økt. I Soria Moria-erklæringen har også regjeringen forpliktet seg til å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. I deltok ni familievernkontorer i prosjektet Barn som lever med vold i familien. Prosjektet var faglig ledet av Alternativ til vold (ATV) og Senter for krisepsykologi (SfK), og bidro til kompetansebygging og markant faglig utvikling ved de ni kontorene. En rekke tiltak ble igangsatt, blant annet sinnemestringkurs for voldsutøvere, gruppetilbud til voldsutsatte, individuelle samtaler, utvikling av metodikk for samtaler for par, samtaler med barn og gruppetilbud for barn, nye modeller for samarbeid med det øvrige tjenesteapparat, og kompetansebygging. Etter avsluttet prosjekt i 2006 ble det fra departementet ikke gitt ressurser til familievernet til fortsatt arbeid overfor målgruppen. Bufdir samlet de ni kontorene til et erfaringsseminar i desember 2006, og det ble laget en statusrapport over situasjonen i familievernet mht kompetanse og tiltak. I 2007 sendte Bufdir en oppsummering til BLD om arbeidets status. Tjenestens behov for økt kompetanse og ressurser for å kunne gi nødvendige tilbud i arbeidet med vold i nære relasjoner ble påpekt i oppsummeringen. I 2008 kom regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt. Her var det tatt inn som et eget punkt at det skulle iverksettes et faglig utviklingsprosjekt innen familievernet i , bygget på erfaringene fra prosjektet Barn som lever med vold i familien. Det fulgte imidlertid ikke noen midler med dette tiltaket, slik at utviklingsprosjektet ikke kunne realiseres. I stedet har det vært gitt støtte til noen delprosjekter, blant annet Bjørgvin familievernkontors utvikling av en ressurshåndbok for familievernet, Østensjø familiekontors metodeutvikling på arbeid med par (Tryggere barn- dom) og Aker-kontorets arbeid med ungdom utsatt for tvangsekteskap (Brobyggerprosjektet). De ni prosjektkontorene har i tillegg bidratt til kompetansebygging overfor andre familievernkontorer og overfor tjenestepapparatet for øvrig. En spørreundersøkelse høsten 2009 For å kunne følge opp arbeidet videre framover, var det nødvendig med mer viten om hva som nå gjøres i familievernet i arbeidet med vold i nære relasjoner. Det hadde vært gjort kartlegginger tidligere, men det trengtes oppdatert kunnskap. Seksjon for familievern og Seksjon for tilskudd og forvaltning i Bufdir gjennomførte derfor høsten 2009 en landsomfattende kartlegging i form av en questbackundersøkelse. Denne kartleggingen vil så danne et grunnlag for strategiarbeid og videre kompetansebygging for tjenesten. Noen av hovedfunnene var: Vold i nære relasjoner utgjør rundt ti prosent av sakene ved flertallet av familievernkontorene Samtlige kontorer gir individuelle samtaler til voldsutsatte Tilbudene til personer med voldsproblemer er integrert i virksomheten Nesten alle gir individuelle samtaler til barn som er utsatt for vold i nære relasjoner Nesten alle familievernkontor samarbeider med barneverntjenesten, krisesenter og politi Over halvparten samarbeider med ATV, og på tvers av faggrensene Bufdir henvendte seg til alle 64 statlige og kirkelige familievernkontorene per e-post. I oversendelsesbrevet ba Bufdir om oppdatert informasjon om hvilke tilbud som gis, hvordan det arbeides med kompetanseheving, hvilke samarbeidsrelasjoner som er etablert etc. Undersøkelsen inkluderte ikke saker som er under mekling. Skjemaene skulle besvares på kontornivå og ikke av den enkelte behandler. 49 kontorer, dvs 76 prosent av kontorene, 5

6 svarte på undersøkelsen, derav også åtte av de ni kontorene som deltok i prosjektet Barn som lever med vold i familien. Nedenfor følger en oppsummering av noen utvalgte resultater fra kartleggingen per 15. desember Resultatene som er trukket ut gir informasjon om tilbud som blir gitt, metoder som blir brukt, tverretatlig samarbeid og kompetanse. I tillegg gis informasjon om tilbud til barn som er eksponert for vold i nære relasjoner. Informasjon om avdekking av voldsproblematikk og finansiering er utelatt i denne presentasjonen. Kartleggingen var enkel og hadde ikke som mål å ivareta bredden i temaet vold i nære relasjoner. Kjønn, alder, etnisitet, funksjonsfungering eller seksuell orientering ble ikke inkludert. Heller ikke på hvilken måte personen var voldsutsatt, eller omfanget (f.eks om det er en voldsepisode eller flere). Det viktigste i denne sammenhengen var å få fram noen tendenser mht den kompetansen og de tilbud familievernet har. Vi er klar over at det kan ligge faglige vurderinger bak en avgjørelse om ikke å gi spesielle tilbud til brukerne. Årsaken til at et ønskelig tilbud eller samarbeid ikke mulig å realisere, kan også ofte være kapasitetsproblemer. Voldsutsatte Vi spurte om hvilket tilbud som gis til voldsutsatte Alternativ Antall kontorer Prosent Individuelle samtaler Gruppesamtaler 4 9 Fellessamtaler med voldsutsatt og voldsutøver Annet tilbud Nærmest alle familievernkontor gir altså tilbud til voldsutsatte. De fleste av tilbudene er individuelle samtaler. Kategorien Annet tilbud rommer deltakelse i traumegruppe eller familiesamtaler med voldsutsatt og barna. Det vises også til henvisning til behandlingstilbud ved ATV og DPS. Flere familievernkontorer oppgir et utstrakt samarbeid med krisesenter, politiet, BUP og andre familievernkontorer. For å belyse nærmere hva slags tilbud som voldsutsatte kan få i tjenesten, spurte vi også om hvilke metodiske tilnærminger som har vært nyttige i arbeidet med vold i nære relasjoner. Et utvalg av de mest brukte metodene/ type tilbud er: Behandlingsmetoder ved ATV EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) - psykoterapeutisk metode Nettverksfokus, kognitivt og emosjonelt fokus Psykoedukasjon, grundig kartlegging og flerfamiliegruppe Sinnemestringsprogrammet ved Brøset Traumeterapi, narrativ terapi, gestaltterapi, terapi med fokus på affektbevissthet, systemisk familieterapi og utrykksterapi Vetere-modellen, (Domestic violence and family safety, Cooper og Vetere 2005 ) Hovedtyngden av tilbudene er ikke uventet Brøset- og ATV modellen. Flere av tilbudene, som ATV og Brøset, gis ikke ved alle kontorer. Tilbudet om EMDR kan dessuten ikke gis ved kontorer uten sertifiserte terapeuter. Kartleggingen sier ikke noe om hvor omfattende tilbudene er, men de individuelle behandlingsbehovene vil sannsynligvis bli ivaretatt ved det enkelte familievernkontor. Det rapporteres om bruk av flere likeartede metoder ved familievernkontorene i Norge. Det kan forstås som at tilbud til den voldsutsatte er tilgjengelig uavhengig av bosted. Voldsutøvere Vi spurte om hvilke tilbud som gis til voldsutøver. Alternativ Kontorer Prosent Individuelle samtaler Fellessamtaler Gruppesamtaler Annet tilbud kontorer svarte ja, ni nei på at det er gitt tilbud. Igjen er individuelle samtaler vanligst. Fellessamtaler og gruppeopplegg er også relativt mye brukt. Under Annet handler det primært om samarbeid med ATV eller Reform, eller henvisning av voldsutøver til behandlingstilbud ved ATV eller Reform. Kontorene ble også her spurt nærmere om metoder og type tilbud. De mest brukte var: ATV-modellen Brøsetmodellen Reform-modellen Terapi: kognitiv, emosjonsfokusert og narrativ Veteremodellen Brøsetmodellen og ATV-modellen, enten hver for seg eller i en kombinasjon, skilte seg klart ut som mest brukt. Reform gir primært tilbud i Oslo-området. Det er nesten bare menn som omfattes av disse tilbudene. Kommentarene i undersøkelsen viser til at det er mer krevende å nå ut til kvinner som voldsutøvere. Til 6

7 tross for regelmessig annonsering og synliggjøring av problemet lokalt når ikke familievernet denne målgruppa slik som ønskelig. Familievernet er i ferd med å etablere kompetanse til å gi tilbud til voldsutøvere. De fleste kontorene rapporterte at arbeidet inngikk i det ordinære behandlingstilbudet, og familier med voldsproblematikk ble prioritert. Forebyggende arbeid og veiledning overfor andre instanser i hjelpeapparatet har bidratt til familievernets kompetanseheving. Flere kontorer rapporterte om kontinuerlig kursing av nyansatte og erfarne terapeuter. Over halvparten av kontorene ønsket en felles skriftlig veileder på voldsområdet. Barna En påstand som nevnes med jevne mellomrom er at familievernet ikke jobber med barn. Dette gjelder i særdeleshet der det er alvorlige vansker i barnets livssituasjon. Vi spurte derfor om hvilke tilbud som ble gitt til barna. Her gjøres ikke forskjell på om barna er vitne til vold, selv voldsutøver, voldsutsatt eller utsatt for seksuelle overgrep. Alternativer kontor prosent Individuelle samtaler Søskensamtaler Gruppesamtaler 3 8 Annet kontorer svarte ja, og ti nei. Av de som ga tilbud, var det flest individuelle samtaler. Det var også vanlig å ha samtaler med søsken sammen, mens gruppetilbudene var relativt sjeldne. Kategorien Annet omfattet samtaler med barnet og omsorgspersonene, og samarbeid med det øvrige hjelpeapparatet. Æresrelatert vold En tredjedel av familievernkontorene i kartleggingen hadde erfaring med æresrelatert vold. Majoriteten av disse hadde ikke utarbeidet spesielle sikkerhetsprosedyrer. Dette bildet sier primært noe om at forekomsten av æresrelatert vold er forholdsvis lavfrekvent i forhold til alle de andre problemområdene som familievernet møter. Det sier antakelig også noe om at det fortsatt er for lite kjennskap til familievernet blant etniske minoriteter, og at terskelen er høy for å ta kontakt. Her ligger fortsatt utfordringer for tjenesten. Handlingsplanen mot tvangsekteskap sier at familievernet skal styrkes slik at det kan møte unge som frykter tvangsekteskap og deres familier med relevant rådgivning og hjelp. Tverrfaglig samarbeid I undersøkelsen ble det etterspurt hva slags samarbeid familievernet har på voldsområdet. Tabellen under belyser dette. Alternativer kontorer prosent Barnevernet (statlig) Barneverntjenesten (kommunalt) Krisesenter Incestsenter Politi Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Distriktspsykiatrisk senter (DPS) ATV Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Ingen 0 0 Annet De mest brukte metodene/praktiseringer er: ATV-modellen In my shoes! et program for kartlegging av barns opplevelse i familien Leke og tegneterapi Livets elv Narrativ tilnærming Traumetenking Vetere-modellen Visualisering Under kommentarer ble det også nevnt at de ikke anvendte noen spesielle metoder, men snakket med barna på samme måte som i andre saker. Ut fra svarene ser vi at familievernet samarbeider atskillig på tvers av faggrensene. Så å si alle familievernkontor samarbeider med barneverntjenesten, krisesenter og politi. Over halvparten samarbeider med ATV og BUP. Det statlige barnevernet, DPS ene og PPT er mer lavfrekvente. Under kategorien Annet ble det i hovedsak oppført samarbeid med Sosialmedisinsk poliklinikk, kommunalt hjelpeapparat, Røde kors, Reform, Barnehuset, Amatea, RVTS, advokater, leger, Friomsorgen, flyktningekonsulenter og Incestsentere. Det ble og rapportert om regelmessige samarbeidsmøter, felles fagdager og deltakelse i tverrfaglig rådgivningsgrupper. Som eksempel på klinisk samarbeid kan 7

8 nevnes at foreldrene som får tilbud ved familievernkontoret, og barnet får behandling ved BUP. Ett kontor har utarbeidet en nettbasert brukerhåndbok for tverrfaglig samarbeid. I hovedsak viser kartleggingen at familievernet har mye samarbeid. Det vanligste er ikke faste samarbeidsfora, men samarbeid fra sak til sak. Kompetanse Familievernet omtales ofte som en førstelinjetjeneste som arbeider ut fra en generalist-tenkning, samtidig som det er en spesialtjeneste på parforhold og nærrelasjoner. Det var viktig i undersøkelsen å få med kontorenes egen oppfatning av om de hadde noen spesiell kompetanse på voldsområdet. Alternativer: kontorer Prosent Barn Utøvere Voldsutsatte Metodiske tilnærminger Rus 5 10 Æresrelatert vold 3 6 Ingen spesiell kompetanse Annet, spesifiser her Vi ser at det vanligste svaralternativet er at de ikke har noen spesiell kompetanse på voldsområdet. Det bør her tilføyes at familievernets spesialkompetanse på nærrelasjoner også er en viktig grunnkompetanse i voldssaker. Men det er behov for mer kompetansestyrking på området, særlig mht spesielle metodetilnærminger. Samtidig har i følge undersøkelsen opp mot en tredel av tjenesten bra kompetanse når det gjelder voldsutsatte, barn og voldsutøvere. På spørsmål om hvem som kan dra nytte av kompetanse, nevnes oftest førstelinjetjenesten. En intensjon bør være at kompetansen er forankret ved kontoret og ikke hos den enkelte behandler. Undersøkelsen peker i retning av at kompetansen på voldsområdet er forankret både ved kontorene og hos den enkelte behandler. Kommentar - Undersøkelsen gir en oversikt over familieverntjenestens arbeid med vold i nære relasjoner høsten Kartleggingen viser at familievernet tilbyr hjelp til voldsutøvere, voldsutsatte og barn, og samarbeider med det øvrige hjelpeapparatet, sier seksjonssjef Anne Kristine Due-Sørensen i Bufdir i en kommentar. Spesielt for familievernet er at man forholder seg til hele familien og har særlig kompetanse på nærrelasjoner. Bruk av parsamtaler som terapimetode når vold er et tema har vært utviklet i prosjektet Tryggere barndom ved Østensjø familiekontor. Sentralt i dette arbeidet er også hva barna har sett og opplevd i familier der en av foreldrene er voldsutøver. Tilbud til familier som er utsatt for æresrelatert vold er relativt nytt arbeidsområde for familievernet. Aker-kontoret i Oslo har utviklet dette metodisk i Brobyggerprosjektet. - Vold i nære relasjoner er såpass høyfrekvent tema i familievernet at tjenesten må ha et bevisst forhold til sin rolle og praksis på dette området. Videreutdanning i familieterapi er en god grunnkompetanse, men det trengs mer spissing av kompetansen hvis familievernet i fremtiden skal ha arbeid med voldsutsatte familier som et satsningsområde. Dette gjelder særlig kunnskap om sikkerhetsarbeid, metodebruk i parterapi, samtaler enkeltvis og i gruppe med barn som har vært utsatt for eller vært vitne til vold, tilbud til voldsutsatte og tilbud til voldsutøvere, sier seksjonssjef Anne Kristine Due-Sørensen. Familievernets rolle i forhold til voldsutsatte familier må avklares med myndighetene. Økte ressurser er en forutsetning hvis familievernet skal kunne arbeide videre med disse sakene på en ansvarlig måte. Dels fordi kompetansen bør styrkes, men mest fordi disse sakene er langt mer tidkrevende enn de andre klientsakene. - Familieverntjenesten er landsdekkende på en måte som få andre tjenester med tilsvarende kompetanse. Med mer spisset metodekompetanse og bedre ressurser for familievernet generelt burde flere par kunne nyttiggjøre seg tjenestens tilbud på dette området, sier Due-Sørensen. May Hege Frydenlund 8

9 9

10 Magne Raundalen: Et liv for barn Intervjuer: Berger J. Hareide - Jeg er redd dommen over vår tid kan bli at vi ikke fikk beskyttet de barna som hadde det verst. Vi er ofte mer opptatt av å beskytte privatsfæren enn barna. Magne Raundalen i et nøtteskall. Barnepsykologen med det utrettelige, profetiske engasjementet. Ikke tilfeldig at festskriftet til hans 60-årsdag i 2001 bar tittelen Et liv for barn. Vi har mer enn nok av skremmende forskning nå om hvilke skader barn får av å leve i voksenmiljøer med vold og trusler, sier han. Men vi har ikke tatt konsekvens av vår kunnskap om skadene. I familieverntjenesten har vi hatt et flerårig samarbeid med ham. Nå det helt naturlige førstevalg til et portrettintervju i familievernets skriftserie når temanummeret handler om vold i nære relasjoner. Men starten på intervjuet begynte ikke helt lovende for intervjueren. Være tidlig ute Klokka har blitt kvart på fire. Jeg står fortsatt på Oslo S. Første flytog rakk jeg akkurat ikke, det neste uteble. Avtalen med Magne Raundalen på Gardermoen klokka fire nærmer seg altfor fort. Mobilen fikles fram for å sende en sms om litt forsinkelse. Da tikker det inn en sms ja nettopp, fra herr Raundalen, han er på plass i fred og ro, ett kvarter før tiden, og klar til å møte meg, i baren i ankomsthallen. Typisk! Jeg veit det, jeg veit det så forbasket godt, han liker å være ute i svært god tid. Og her kommer så jeg som vanligvis er kul og uanstrengt ute i siste liten lett heseblesende og flau og ti minutter forsinket til baren, hvor vi de neste par timene blir sittende i en intens samtale. Det vil si, det er selvfølgelig Magne Raundalen som definitivt får mest taletid, hans fortellinger som bærer det hele. Og forsentkommingen? Den avvæpnes i hans første historie. - Jeg har det i meg at jeg må være ute i god tid. Jeg husker en gang jeg kom fra USA sammen med Atle Dyregrov. Jeg var som vanlig ute i god tid, fikk plass bakerst og trangt på turist som jeg hadde bestilt. Mens Atle kom seilende inn i det de stengte, og ble oppgradert til plass på business. Men han greide å få meg fram til en plass ved siden av seg. Jeg lurer på om han påsto at jeg var blitt feilplassert, jeg var en viktig embetsperson fra UD. Så da fikk jeg virkelig høre av ham: Der tenker jeg nevrosen din fikk en smell!. Så her sitter vi høyt vaglet opp inne i baren. Vi skal snakke om barn, vi skal snakke om vold, vi skal snakke om kongerikets tilstand og vi skal snakke om Magne Raundalen, landets ukronte, uformelle barneombud på livstid. Kan vi være kronologiske, begynne med begynnelsen, Magnes begynnelse? Men nei, nå er hans hjerte fylt av noe annet. EMA enslige mindreårige asylsøkere. Han er med veileder for personalet på Salhus mottak og møter en gruppe åringer, 18 ungdommer som egentlig skal ut av landet, men som får være her midlertidig på grunn av Barnekonvensjonen. Men som må ut straks de er gamle nok, det vil si 18 år. Hva slags framtidsperspektiver gir det? Titanic og Salhus - Første gang jeg traff hele gruppen samlet spurte jeg om de hadde hørt om Titanic. Det hadde de. Tenk dere at jeg var om bord på Titanic og de ba i høyttaleren om at jeg måtte komme på øverste dekk hvor alle var samlet fordi båten var i ferd med å synke. Her kommer oppgaven til dere: Hva er forskjellen på å være psykolog på Titanics dekk, og at jeg nå er kommet for å være psykolog for dere på Salhus? Til å begynne med så de ikke så stor forskjell, men så kom forslag om at de var i live på Salhus. Hva blir viktig nå denne korte tiden dere har igjen her? De kom med forslag om kroppen. Flott, trening er viktig for å komme ut av det triste. Det gikk litt tregt med ideer til å begynne med, men så løsnet det da vi tenkte på dette som et norsk gratis-stipend som de kunne få ha til de var 18. English det kunne de få bruk for uansett seinere i livet. Og data. Bilkjøring. Fotokurs. Og plutselig var hele gruppa et annet sted. Jeg skal være mer sammen med dem framover en dag i uka. Utrolig spennende! Som det slår meg: metaforer! Titanic og stipend. Magne Raundalen er en hund etter gode metaforer. Her har jeg snakket med ham en del ganger, vært på en god del møter med ham, hørt mange foredrag av ham, og det samme slår meg, kjære vene, dette er jo som en rød i det hele: han er så bevisst på metaforer! Apropos rød, en typisk Magne-fortelling om en ADHD-gutt sier litt om metaforbruken: 10

11 - Han var i barnegruppen min, og han var skvær umulig innimellom, men utrolig kreativ og enormt spretten. Jeg fortalte ham at når jeg ser deg, så tenker jeg på en rød, nylakkert Ferrari, og en idiot bak rattet som heter ADHD. Jeg synes du bør sparke den sjåføren. Du bør kjøre selv. Jeg kan bidra med litt kjøreopplæring for deg. Jeg kommenterer at nettopp de bevisste metaforvalgene da også har gjort ham til en uvanlig god formidler. Han ler: - Jaja, som ung hadde jeg jo tenkt å bli lærer, jeg ville lære folk noe. Jeg husker jeg hadde en forelesning en gang på slutten av 90-tallet i Tadsjikistan. En gammel russisk pedagogikkprofessor kom opp til meg etterpå og sa: I bunnen av din sjel er du lærer. Den replikken satte jeg stor pris på. Respekt og mottakelighet Formidlingsevnen, metaforene, er vel like viktig i terapirommet som på talerstolen, mener jeg, og Magne Raundalen er enig. barnehjem. 16 år gammel fikk han en lillesøster. Hun ble født hjemme. Magne husker de gikk ute i snødrevet den 4. januar 1957 og ventet, og så fikk slippe inn i rekke og rad. Med tårer i øynene hadde han klappet lillesøster, det var i følge Magne (med Göran Tunströms ord): ett av de ögonblick som alldrig tar slut. Det var kanskje her barnepsykologen i ham ble født? På den tid hadde han fått en god venn i Lennart, den skånske bibliotekaren på folkebiblioteket. - Lennart tok meg under sine vinger. Han sa faktisk hvilke bøker jeg hadde vokst fra, og hvilke bøker jeg burde prøve meg på. Jeg fikk først låne Thordrups danske børnepsykologi. Seinere fylte han ryggsekken min med andre spennende bøker, Europas kulturhistorie og sånn. Høydepunktene på gymnaset i Skien var norsk og latin. Magne ville bli filolog. Deretter ble det sivilarbeid. Magne var militærnekter og avtjente sin verneplikt på dr. Solems klinikk for nervøse barn på Tjøme. Da våknet psykologen i ham for alvor. Dr. Solem var definitivt en idealist, hans behandlingsideologi ville ikke vært helt god latin i dag. - Når jeg har en mutt tenåring på terapirommet, så er det mitt ansvar, min feil, hvis vi ikke klarer å snakke sammen. Da er jeg er en dårlig psykolog. Jeg sier det direkte til ham at samtalen er mitt ansvar. Går det dårlig så er det min feil. Vet du, jeg lærte så mye av Gustav Lorentzen om formidling. Vi samarbeidet fra Han var så opptatt av mottakeligheten. Vår oppgave var å åpne for mottakeligheten. Gustav Lorentzen, ja. Hans tragiske dødsfall. For Magne sitter dagen 20. april spikret. Han hadde vært i Volda og besøkt sin nå noenogåtti år gamle lærer fra folkeskolen, et eventyr av en lærer, myndig og rettferdig, nær og varm, ingen utenom familien hadde betydd så mye for Magne. En nydelig dag. På vei hjem i bilen fikk han så brått den forferdelige meldingen om Gustav Lorentzen. - Sjokkerende, det var simpelthen knusende. Gustav, som hadde vært en så nær venn og et så utrolig menneske å samarbeide med. Jeg husker vi pleide å ha tre dagers gruppesamlinger med flyktningebarn sammen. Vi hadde ingen regler, men ett hovedbudskap: vi skulle vise respekt. Dansk børnepsykologi Men begynnelsen. På tide å få med Magnes begynnelse. Solid norsk bondeslekt fra Tørdal i Telemark, Raundalen (raun = rogn) var opprinnelig en husmannsplass. Han vokste opp som nummer tre av seks søsken i et frodig miljø. Da han var sju, flyttet de til Skien, hvor hans far var psykiatrisk sjukepleier og hans mor arbeidet deltid på et 11 - Men jeg kan ikke glemme hans avslutningstale det året. Talen var kort og poengtert: Hvis de sterkeste ikke står på de svakestes side, så går det til helvete med oss alle sammen! Det ble psykologistudier. Magne var interessert i det fysiologiske og skrev hovedoppgave om hjerteratevariabilitet og emosjoner. Men så snudde han på hælen. Han gikk ned til Åse Gruda Skard og ville bli barnepsykolog. De andre ristet vantro på hodet, en eldre professor i eksperimentalpsykologi lo av ham, barn hadde ikke status på universitetet den gang. Livet med Åse - Jeg traff Åse etter at hun var blitt 60, et spennende menneske som hadde alt: det faglige, historiske, internasjonale, kvinnepolitiske. Og så var hun opptatt av formidling. Livet med Åse brakte Magne til de første TV-seriene om Mattis i 1975/76, det ble i alt 13 programmer og en umiddelbar nasjonal berømmelse. Berømmelsen har ikke fortatt seg siden. I barneåret 1979 reiste han landet rundt og provoserte. Da var han den mest intervjuede person i landet. Om det ikke kostet? - Jeg tenkte mye på at dette var farlig, det å bli noe i kraft av sin personlighet uten å ha faget integrert i seg. Jeg ble spurt om alt mulig av journalistene, men hadde som prinsipp at jeg bare uttalte meg om barn. Jeg måtte bardunere meg i faget, så jeg ikke ble som en heliumballong som lettet.

12 Familiemannen Magne Raundalen var ofte alene som mann på kvinnearenaene, som for eksempel i sin tid i redaksjonen til feministmagasinet Sirene. Likestilling har vært viktig. Magne har ikke vært engstelig for å bli eksponert på det området. En gang ble han avbildet i sofaen, strikkende og hjemme med to barn. Magne smiler: - Jeg husker et direktesendt radioprogram hvor programlederen skulle være litt bråkjekk og spurte: Du har levd hele livet ditt som et kvinnfolk? Da svarte jeg spontant: Ja, det har du rett i, og det har krevd litt av et mannfolk! Det svaret var jeg fornøyd med. Man kan ikke snakke lenge med Magne før han nevner sin kone gjennom alle år, Tora Synnøve. De skrev tidlig et par bøker sammen, men valgte videre å skille mellom jobb og privatliv. Sammen har de to barn, og nå etter hvert fem barnebarn. De siste har hatt en framskutt posisjon i Magnes liv i de seinere år. Det veit jeg også, som har prøvd å finne tid til møter eller hyre ham inn på foredrag: - Nei, da skal jeg være sammen med barnebarna. Den dagen i uka er min faste avtale med dem! Krig og traumer Fra 1979 var han på barneklinikken i Bergen. Først med et stipend om bedre omsorg for familier til barn med kreft. Det var krevende å lære å være maktesløs og kunne tåle, syntes han. Men siden har jeg ofte sagt til meg selv, at alt jeg har lært, lærte jeg på Barneklinikken. Så ble temaet barn i krig. Gjennom flere år reiste han rundt i 16 krigsland for UNICEF, ofte sammen med kollega Atle Dyregrov, for å fremme forståelsen for langtidsskadene av krigstraumer dersom de ikke ble bearbeidet. Dette lærte ham mye, særlig om betydningen som traumene hadde for barns utvikling. Barn, oppdragelse, rus, krig, konflikter, traumer, sorg, empati, aggresjon, katastrofer, samtaler med barn. Et raskt søk på bibsys.no, med innpå hundre titler på bøker han alene eller sammen med kollegaer har skrevet, viser den tematiske bredden og den kunnskapsmessige tyngden i hans engasjement. Den faglige tyngden hans og den utrettelige kampviljen hans for barn og gode oppvekstvilkår var bakgrunnen for at han i 2000 meget fortjent! ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden. Berlinmurens bannemann Magne Raundalen hadde mye medieomtale i barneåret Men det er likevel ingen tvil om at 10.november 1989 peaket hans berømmelse. Hans ble selv vekket av sin venn Kalle Fürst den morgenen med beskjeden: Magne, dette er din dag! Du må ut og kjøpe Dagbladet. Det var dagen da hele verden fulgte intenst med på det som skjedde i Berlin. Muren hadde revnet. Øst-berlinerne strømmet inn i Vest-Berlin. Og Dagbladets dekning av dagen? Over hele førstesiden tronet Magne Raundalens profetiske: LA BARNA BANNE! Det var selvfølgelig en kjempetabbe på desken i Dagbladet. Det ble sagt at om ikke barna bannet den dagen, så gjorde de det i hvert fall i Dagbladet! Magne ler av episoden i dag, men innrømmer: - Det er ikke alt man har sagt, som man kan forsvare så godt i ettertid. I dag vet vi ut fra forskning at det ikke er så klokt at barn tømmer sitt reservoar av oppsamlet sinne ved å banne eller drive kampsport. Det kan faktisk hende at de i stedet øker sitt repertoar. Familievernet en strategisk ressurs Krig, konflikter og traumer. Det ble mange reiser i krigsområder. Noen år seinere fikk han plutselig en mulighet til å anvende denne kompetansen på de hjemlige krigsarenaer. - Under FNs barnetoppmøte i 2002 i New York tente statsråd Laila Dåvøy på ideen om å overføre erfaringene fra arbeid med flyktningene til barn som lever med vold hjemme. Hennes departement hadde da i flere år støttet vårt arbeid med barna i flyktningefamiliene. Det ble starten på et samarbeid vi i Senter for krisepsykologi fikk med Alternativ til vold (ATV). Vi kunne mye om barn, traumer og barnegrupper, og ATV hadde mye kompetanse på voksne voldsutøvere og voldsofre. Dermed begynte prosjektet Barn som lever med vold i familien. Jeg vil gjerne benytte enhver anledning til å berømme Laila Dåvøy for at hun så den unike muligheten i at nettopp disse to miljøene samarbeidet. Det var et lykkekast. Jeg gir henne en sekser. Ni familievernkontorer over hele landet deltok i tre år. Så måtte prosjektet konsentrere seg om krisesentrene og barnevernet. I familievernet syntes vi det mildt sagt var dumt at vår tjeneste ble tatt ut og ikke fikk ressurser til videre utvikling og kompetansebygging. Magne var enig, og var familievernets beste venn da dette ble diskutert i departementet. - Jeg var virkelig positivt overrasket over hvor mye kunnskap familievernkontorene hadde. De var en solid ressurs i prosjektet, og fortjener å få en strategisk posisjon i arbeidet videre mot vold i nære relasjoner. 12

13 13

14 Ingen sunn fornuft Magne Raundalen er en stor talsmann for kunnskap. Da han ble angrepet av Kristin Clemet og Jan Brøgger på 90-tallet i forbindelse med foreldreveiledningsprogrammet, de var imot at staten skulle satse på slikt, hadde han parert retorisk: Er det best at foreldre er uvitende? Det punkterte den debatten. - Hvis du bare følger den såkalt sunne fornuften, kan det gå helt galt for seg. Da kan vi lett havne i steinaldermetoder for å oppdra barna våre. Jeg tror på den oppdaterte fornuften, den kunnskapen vi har ervervet. Men kunnskapen skifter, det er mange råd og oppskrifter nå, og småbarnsforeldre kan lett bli forvirret? - Jeg har til gode å møte noen som har lest så mye at de har blitt dårlige foreldre. Vi har aldri hatt en mer oppegående og bevisst belest foreldregenerasjon. Jeg tror ikke dagens foreldre faller av i svingene, men finner en god middelvei. Barnets beste? Familievold er et uoversiktlig landskap. Ulike forståelsesformer har fulgt det faglige arbeidet de siste tiårene. Kvinnerettigheter og mannssamfunnet som hovedfiende dominerte i en periode. Det har vært motstand mot behandlingstilbud til voldsutøverne. Hvor ble det av barnas beste i disse bildene? - I kampens hete hadde barna lett for å forsvinne. Til tider følte jeg det som om jeg har måttet hugge meg en vei i en jungel av feminisme, antifeminisme, kjønnskamp, menneskerettighetsarbeid, politikk, politi, sosiologi og psykiatri for endelig å komme fram til barnet og barnepsykologien. Det har vært en kamp om definisjonsmakten. Barnets situasjon i voldelige familier er ikke ny kunnskap, sier Magne Raundalen. Alt på 1960-tallet kom Henry Kempe til Norge og foreleste om The Battered Child Syndome. - Jeg har selv levd så lenge at jeg selv på slutten av 60-tallet skrev artikler om barnemishandling. Mor som voldsutøver kom i fokus. Så kom en periode på 80-tallet hvor forhenget ble revet til side for søkelyset på seksuelle overgrep. Nå kom mannen i hovedrollen. I vårt arbeid med programmet Barn som lever med vold i familien er det blitt klart at vi må klare å se alle former for vold mot barn i familien samtidig! Dårlige kart I dagens ulendte terreng er det viktig å ha gode kart og god evne til å lese dem. Raundalen har hatt liten sans for en del av de tallene som har vært servert de siste årene. - Organisasjoner som skal beskytte barn har satset på å framstille den norske barndommen som et lite reservehelvete. De har på ganske dårlig faglig grunnlag fått til presseoppslag om at minst barn, kanskje , lever med vold, og at blir utsatt for seksuelle overgrep. Dette er tallmagi. Sånt slår tilbake. Hva skal vi si når grundige danske undersøkelser viser at danske barn lever med vold i familien? Det alvorligste her er at høye, falske tall kan alminneliggjøre volden. Raundalen nevner undersøkelsen til Mossige og Stefansen, med spørreskjemaer fra vel elever i videregående skole, som mer seriøs. Drøyt 80 prosent av elevene hadde aldri opplevd at foreldrene utøvet noen form for fysisk vold, to prosent hadde opplevd høyfrekvent vold, og to prosent hadde vært vitne til grov partnervold rettet mot mor. Men forskerne gjør selv klart at disse tallene antakelig er for lave. Et plyndret indre Uansett kritikk av for høye tall eller tallgrunnlag er det ingen grunn til å bagatellisere problembildet. Flere tiårs forskning omkring konsekvensene bringer fram alvoret. Det finnes studier som viser at mange av barna som har vært utsatt for voldseksponering i familien, kan klare seg bra som voksne. Men de fleste studiene konkluderer med at de voldseksponerte barna får ulike plager seinere i livet, refererer Raundalen. - Det er sterk dokumentasjon på negative effekter på barns emosjonelle og atferdsmessige funksjon, sosiale kompetanse, kognitiv fungering og skoleprestasjoner, psykopatologi og generelle helsevariabler. Det tidlige samspillet blir rammet, tilknytningssystemet forstyrres. Konflikter mellom foreldrene i barnas tidlige utvikling får en direkte innflytelse på seinere utrygg tilknytning. - Når treåringen legger seg under bordet i en krøll med hendene over hodet fordi nr 1 i trygghetshierarkiet (=mor) er livredd, og nr 2 (=far) er livsfarlig, blir tilknytningen desorganisert. Tilliten til de voksne ligger i ruiner. Barnet får rent ut sagt et plyndret indre. Når jeg hører disse historiene fra krisesentrene og andre steder, tenker jeg at vi ikke kan leve med det innsatsnivået vi har i Norge per i dag. 14

15 Der vi sitter i ankomsthallen kjenner jeg hvordan alvoret siger sterkere inn på meg når jeg får del i de kliniske erfaringene. Atskillig sterkere enn forskningsrapportenes nøkterne gjengivelse av frekvenser og effekter. Magne kjenner seg igjen i det. For ham gjorde det et sterkt inntrykk å lese Vivienne Rosebys bok om gruppeterapier med barn i California. - Barn som lever med vold i familien må finne en måte å leve på i sitt oppvekstmiljø, selv om de ikke har tillit til sine egne foreldre. I tillegg må de håndtere akutte traumer. De må alltid være på vakt og mistenksomme. De får et forstyrret virkelighetsbilde av forhold mellom mennesker. Referanserammene deres blir for absolutte. Samtidig er sårbarheten signifikant. Det eneste de egentlig har kontroll over, er sine egne feilaktige tolkninger og tanker, og det gjør dem svært motstandsdyktige overfor nye erfaringer som kunne ha ført til vekst og utvikling. Gå hjem til folk Vi blir tause der vi sitter. Hva kan vi gjøre? Vi ser ikke godt nok hva som skjer med barns oppvekst, og vi gjør ikke nok når vi ser noe, mener Magne Raundalen. - Vi må gå hjem til folk. Det er trist at helsesøster nesten har sluttet å gå på hjembesøk. Nå er det vel knapt ett besøk, det rett etter første fødsel. Barnehage og skole melder altfor lite fra når de blir bekymret. I dag kommer bare tre prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet fra barnehagene, enda så sentrale de er i norske barns liv mellom 0 og 6. Men obligatoriske hjemmebesøk også fra barnehage og skole? Det ble mange reaksjoner da Raundalen foreslo det. De slags overformynderi ville folk ha seg frabedt. - Er ikke det litt typisk? Jeg mener vi må ofre noe av foreldrenes suverenitet og privatsfære-følsomheten for å kunne beskytte barna. Folk som er mot det, er bløthjertet på vegne av de voksne og hardhjertet på vegne av barna. Vi trenger at både helsesøster, barnehage og skole går på hjemmebesøk. Hensynet til de voksne må ikke skygge for barna. Barndommens egenverdi Kanskje politikerne vil gripe mer av dette hvis de hadde fått bedre innsikt i hva de negative konsekvensene av adverse experiences hos barn vil komme til å koste samfunnet på sikt, undrer jeg. å bekymre seg for de framtidige helsebudsjettene for åringer. Men selv om kanskje det vil slå sterkest inn hos politikerne, er det ikke primært derfor vi skal være opptatt av barns oppvekst. Barn skal ha det bra fordi de er barn. Barndommen har sin egenverdi. Det har vi da også som nasjon sluttet oss til i FNs barnekonvensjon. Det er viktig at vi hele tiden plager oss selv med det faktum at vi ikke har god nok beskyttelse for barn. Tiden går altfor fort på Gardermoen. Magne har for lengst varslet når han må gå. Jeg vil gjerne ha med hans strategiske tenkning når det gjelder dagens situasjon. Hva er de viktigste utfordringer? - Å beskytte den nyfødte familie! Følg babyen hjem det er nasjonens formue. Vi må sørge for at barna blir beskyttet. Hvis det går galt der hjemme, er det mye som kan tapes på kort tid. Vår oppgave er å beskytte slik at de gode muligheter kan få vokse fram. Små barn trenger først og fremst kvalitativt gode og stabile, kontinuerlige voksenrelasjoner. - Og en utfordring til som jeg må få nevne: Barn av foreldre med rusproblemer. Det er så mye negativt som kan skje der. Kanskje jeg burde bekymre meg for dem resten av livet mitt. Talsmannens fordring Vi har sittet vaglet opp inne i baren i to timer nå. Magne Raundalen ser på klokka. En time igjen til flyet skal gå, han skal bare gjennom sikkerhetskontrollen først, en etasje opp. - Det er jo et tankekors. Vi tåler å gå på sokkelesten her på Gardermoen for at noen skal sjekke om vi har en terrorist i skoen før vi skal fly til Bergen. Men vi tåler ikke sikkerhetsrutiner som kan beskytte barna våre. Vi forlater baren. Det er lenge igjen til flyet hans går, tenker jeg. Men selvfølgelig, han liker jo å være ute i god tid. Et kraftig håndtrykk. Vi står noen sekunder. Han ser sterkt på meg, det er noe med tilstedeværelsen hans, konsentrasjonen. Den utrettelige talsmanns konstante fordring. Jeg ser avslutningsordene hans bli til. En form for skapelse på nytt, slår det meg. - Vi har så mye kunnskap nå om hvilke skader, ja hjerneskader, barn får av å leve i hjemmemiljøer med vold og trusler. Vi er ofte mer opptatt av å beskytte privatsfæren enn barna. Jeg er redd dommen over vår tid kan bli at vi ikke fikk beskyttet de barna som hadde det verst. Vi har ikke tatt konsekvens av vår kunnskap om skadene. - Barndommen varer hele livet. Vi kan få et økende antall som ikke mestrer det voksne livet. Det er god grunn til 15

16 Grupper for voldsutsatte kvinner Ny start etter vold i parforholdet Sju kvinner har klart å bryte med sine voldelige partnere. De har fått en ny start i livet ved hjelp av traumegruppa for voldsutsatte kvinner ved Familiekontoret i Førde. Liv Sæbø og Signy Amundsen har ledet gruppa. Hvert møte har vært knyttet til et kapittel i boka Sommerfuglkvinnen av Judith van der Weele ved ATV Oslo. Er jeg gal? Dum? En dårlig kvinne? Slik åpner det første kapittelet i Sommerfuglkvinnen. I løpet av noen høst- og vinterkvelder har gruppedeltakerne i Førde i fellesskap klart å svare nei på disse spørsmålene. Tema er reaksjoner etter vold. Post-traumatisk stress-syndrom, dårlig selvbilde, trøtthet, isolasjon og søvnvansker. Det var noen av problemstillingene som preget de sju kvinnene som i fjor høst kom sammen på Familiekontoret i Førde. En kjølig kveld i mai hadde gruppa avslutningsmiddag på en restaurant i sentrum. Grupemøtene var avsluttet, men deltakerne hadde etablert et nytt nettverk gjennom sammenkomstene. Det var ikke siste gang de sju kvinnene i alderen år skulle sees. Det var de enige om. I boka Sommerfuglkvinnen beskrives ettervirkningene og bearbeidingen av familievold slik: Hjernen vår kan dytte bort vonde opplevelser for en tid. Det koster mye krefter, men det er mulig. Da ligger disse levende minnefragmentene som bak en vegg. De kommer til deg når du minnes om det vonde. Noen ganger, mest om natten når du sover, da er denne veggen tynnere. Dersom en vil bli kvitt gjenopplevelser, må puslespillet med minnefragmenter limes sammen igjen ved hjelp av ord. Når vi snakker og føler samtidig rundt vonde ting som har skjedd med oss, begynner minnene å blekne. Å snakke om det er ofte det motsatte av det vi ønsker, bare glemme. Inntil man er sterk nok til å snakke om det, vil det være viktig å ha en god vegg som holder minner på plass. En slik liming og bearbeiding av minnefragmenter ved hjelp av ord, er noe av det de sju kvinnene i Førde har gjort sammen med gruppelederne fra familiekontoret. - Vi har vært opptatt av at kvinnene skulle bli aktører i sine egne liv. Det har ikke vært et poeng i gruppa å dyrke offerrollen. Målet har vært at deltakerne skulle komme videre i livet, sier Liv Sæbø og Signy Amundsen. - De sju kvinnene i vår gruppe har til sammen 16 barn. Vold påvirker foreldrefunksjonen. Vi tenker at omsorgsevnen til kvinnene har vært midlertidig redusert. De har vært svært optatt av at også barna har fått det bedre som et resultat av gruppen, sier Sæbø. - Traumegruppa ble rekruttert av kvinner som på vanlig måte har henvendt seg til familiekontoret. Det betyr at kontoret også har hatt kjennskap til mennene, for eksempel fra mekling. Før gruppearbeidet ble kvinnen testet (scoret) for opplevd livskvalitet (skala 1-10) og for hvor alvorlig mishandling de blir eller har vært utsatt for. Eksempel: Har han slått, bokset, sparket, bitt, kvalt, lugget eller brent deg? Ofte 6, av og til 5, sjelden - 4, aldri - 0. Ved å summere svarene/verdiene på 32 ulike spørsmål, får man ut en totalsum, som går fra ikke mishandling (0-14) til livstruende mishandling (94 eller mer). - Vi har jobbet med sikkerhet, for eksempel å variere møtetidspunktene og dagene, etter at vi fikk vite at en av mennene hadde fått vite om møtene. Samtlige gruppedeltakere i Førde har samtykket til å delta i en undersøkelse ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, om sammenhengen mellom deltakelse i arbeidslivet og utsatthet for vold, som utføres av Kjersti Alsaker. - Mange av kvinnene har hatt helseplager og trøbbel med NAV og fastlege. De har opplevd mangel på respekt for det som har vært oppfattet som litt diffuse plager: tretthet, isolasjon og søvnvansker. Sæbø og Amundsen beskriver møtene i traumegruppa for voldsutsatte kvinner som strukturerte, med en fast start og avslutning med musikk, og gruppeoppgaver på hvert møte. Deltakerne kan ta opp egne problemstillinger, men bare det som er relevant for gruppens formål. Det var en forutsetning at deltakerne hadde gått ut av det belastende parforholdet. De måtte også kunne snakke godt norsk, av hensyn til gruppesamtalene. Kvinnene har også tatt for seg den voldelige mannen som et tema. Hvem er han og hvorfor er han blitt voldsutøver? Rådgiver Per Bjarne Ørjansen ved Fagteam Førde, som tidligere har drevet en mannsgruppe for 16

17 Grete og Kari fra Sogn- og Fjordane har fått hjelp i traumegruppa til Liv Sæbø (til venstre) og Signy Amundsen ved Familiekontoret i Førde. voldelige menn sammen med Sæbø, har vært bidragsyter på dette temaet. - Selv om kvinnene er ute av det voldelige parforholdet, er mannen fortsatt viktig, blant annet fordi kvinnnene seinere skal omtale ham overfor de felles barna. Dette dreier seg om å forklare, ikke å forsvare, understreker Sæbø. Den voldelige mannen har i mange tilfeller vært den lille gutten i Gro Dahles stykke Sinna mann. To av de sju gruppemedlemmene hadde etablert seg i nye parforhold, og kunne bruke denne erfaringen i gruppa. Kvinnene har taushetsplikt om det som blir sagt og det som kommer frem i gruppemøtene. Deltakertallet ble begrenset til maks åtte. Ut over den størrelsen går forsamlingen fra å være en gruppe til å bli et møte, mener gruppelederne. - Alle skal føle seg ivaretatt. Vi må kunne følge opp den enkelte. Det har hendt at vi har ringt opp enkelte etter et møte eller mellom møtene, for å sjekke: Har du det OK? Den sosiale nettverksbyggingen har vært av stor betydning. - Mange av damene har syntes det har vært tungt å være sosiale i den tøffe hverdagen de har være oppe i. Nå har de knyttet noen viktige kontakter og fått seg et nettverk gjennom denne gruppen, sier Sæbø. Det er uklart om det blir etablert nye traumegrupper i Førde, men det kan bli aktuelt hvis det viser seg å være behov over litt tid. 17 Kari (45) og Grete (39): Vi har lov til å være slitne! To kvinner med tre barn hver. Vi kaller dem Kari og Grete. De er representative for en stor gruppe. Begge har brutt ut av et langvarig parforhold preget av vold. Stress og utmattelse har satt dem utenfor arbeidslivet. Eks- mannens samvær med barna er vanskelig. De har møtt liten forståelse hos helsevesenet og NAV. Familievernkontoret i Førde og traumegruppa for voldsutsatte kvinner ble redningen. Grete: Da jeg bestemte meg for å bryte med mannen min etter nesten 20 år med psykisk og fysisk vold, viste jeg at det ville bli en katastrofe. Jeg måtte ha noen til å hjelpe meg, et nettverk. Jeg kontaktet lege, politi, advokat og familievernkontoret, og reiste bort. Det var familievernkontoret som fanget meg opp. De andre bare sa at de ikke kunne gjøre noe. Til slutt var det for seint. Men jeg visste ikke hva familievernkontoret sto for, før jeg måtte til mekling. Kari: Jeg oppsøkte først kontoret da jeg hadde bestemt meg for å gå ut av parforholdet. Så jeg fikk tips fra en venninne som kjente til at gruppa skulle starte opp. Men jeg hadde tidligere vært i kontakt med kontoret i

18 forbindelse med mekling. Etter mange år med vold er man helt utslitt. Mange av oss får problemer på arbeidsplassen. Man greier ikke å konsentrere seg på grunn av forholdene i familien. Jeg ble veldig glemsk da alt sto på som verst. Nå husker jeg det meste. Grete: Flere i gruppa hadde post-traumatisk stresssyndrom. Vi var veldig slitne. Helt tappet for krefter. Flere står også helt på bar bakke økonomisk. De er blitt tvunget til å ta opp lån for mannen. Det er det vi kaller økonomisk vold. De spekulerer bort pengene og betaler ikke bidrag. Kari: Det er vanskelig å komme seg videre i livet etter noe sånt. Det virker som om leger og hjelpeapparatet har kommet veldig kort på dette feltet. Derfor var det veldig bra med en sånn gruppe. Sammen med gruppelederne forsto vi bedre hva dette dreide seg om. Grete: Vi klarer å erkjenne for oss selv at vi har lov til å være slitne. Det er rett og slett greit å være slitne etter det vi har vært gjennom. Jeg følte meg latterliggjort av legen. Han ville at jeg skulle gå på anti-depressiva, når problemet var vold. Kari: Vi burde vært fanget opp lenge før vi kom opp i den krisen vi havnet i. Det er viktig at leger får mer kunnskaper om sånt som dette. Det har vært så lite hjelp å få. Det er bittert å tenke på at årene har gått uten at man er blitt fanget opp i helsevesen og arbeidslivet. Man blir veldig psyket ned, og forstår ikke helt hva som skjer. Grete: Åpenhet omkring vold i parforhold er viktig! Kari: Vi har lært en del om den andre personen, mannen, også. At de kan ha vært utsatt for ting under oppveksten. Den voldelige parten skulle hatt behandling. Grete: Jeg ble sint da det skulle komme en mann til gruppa (Per Bjarne Ørjansen ved Fagteam Førde, red anm.) for å forsvare mannfolkene. Men han sa det på en måte som gjorde at du forsto mer av hva dette dreier seg om. Men vi skal ikke forstå oss ihjel om mannen. Kari: Skal en selv komme videre, må en greie å tilgi. Man kan ikke fortsette å være bitter i lang tid, det går bare ut over en selv. Grete: Jeg har gjort det jeg har kunne for at eks-mannen min skulle få hjelp. Nå kan jeg ikke lenger konsentrere meg om ham. Jeg måtte bytte fokus, og se på mine egne behov. Mannen min ville ikke bli med til familievernkontoret. Vi hadde mekling hver for oss, men måtte også ta noen timer sammen på grunn av barna. Konflikten i vår familie toppet seg i en ekstremt truende situasjon, der politiet måtte aksjonere. Han fikk besøksforbud, jeg fikk voldsalarm. Jeg har opplevd familievern kontoret i flere roller som meklere og som ledere for denne gruppa. Samlingene gjorde mye med meg. Dette er den beste formen for hjelp jeg kunne fått. Livskvaliteten min var nede i en til to av ti mulige. Nå har jeg kommet opp i åtte-ni. Kari: Grupper som dette kan fange opp flere som trenger hjelp. Grete: Barna mine har også vært til samtaler på familievernkontoret. Minste datteren min ba meg spørre de andre i gruppa hvordan barna deres hadde det. Det er viktig for barna at noen tar mor på alvor. Kari: Offerrollen setter sine spor i kroppen, også i forhold til ungene. Grete: Hodet mitt var som i bomull. Når noen sier til deg hele tiden at du er udugelig, tror du det til slutt. Jeg var sikker på at folk på gata så at noen var galt med meg. Kari: Ja, til slutt tror man på alt som blir sagt. Grete: Nå har alle delene av meg kommet på plass igjen. Hele kaoset mitt er på plass. Kari: Det er godt å vite at vi har hatt helt naturlige reaksjoner. Grete: Nå har vi bestemt oss for å ha ettervern, uavhengig av familiekontoret. Alle gruppemedlemenne har fått i oppgave å finne på en aktivitet i året som kommer. Kari: Liv og Signy ved familievernkontoret har gjort en helt rå jobb for oss. De har stått på, og det er vi takknemlige for. I begynnelsen hadde jeg det så vanskelig at til og med kontorbygget her virket truende. Nå er det OK. Faktaboks Traumegruppe for voldsutsatte kvinner Rekruttert gjennom ordinær kontakt med familievernet Alle har fysisk avsluttet parforholdet Kvinnene har barn Alle deltakere behersker norsk Spurt om voldsart og livskvalitet før/etter gruppedeltakelse Maks åtte deltakere Seks møter i halvåret Gruppemedlemmene har blitt enige om taushetsplikt Sommerfuglkvinnen fra ATV brukt som arbeidsbok Nettverksbygging/sosial kontakt viktig resultat 18

19 Østfold: Ingen legehenvisning til voldsgruppe på fem år I løpet av de fem årene det har eksistert kvinnegrupper for voldsutsatte kvinner i Østfold har det aldri skjedd at en fastlege har henvist et kvinnelig familievold-offer til dette tilbudet. Dette opplyser sosionom Anne Kloster Bjørge ved Familievernkontoret Østfold sør. Familievernkontoret i Halden har i fem år hatt gruppetilbud for kvinner som har levet med vold i nære relasjoner. Våren 2010 startet den niende gruppen. Dette tilbudet til kvinner er en del av en større satsing som Familievernkontorene Halden, Fredrikstad og Sarpsborg (nå Familievernkontoret Østfold Sør) har hatt i fellesskap. I Østfold er det også gruppetilbud for menn som utøver vold, etter Brøset-modellen. Videre gis det tilbud til barn som blir vitne til vold eller selv er utsatt for vold, både individuelt og i gruppe. Dette tilbudet skjer i samarbeid med krisesenteret i Fredrikstad. - Gruppe for voldsutsatte kvinner er utviklet i samarbeid med ATV, og tar opp i seg prinsipper som står sentralt i ATV sin tenkning. Tilbudet består i en serie med ti gruppemøter, en gang per uke av 1 time og 45 minutters varighet. Tilbudet er gratis og er åpent for alle som opplever seg utsatt for vold i sine nære relasjoner. Gruppemøtene er preget av en psykoedukativ tilnærming til det å få et bedre liv, selv etter å være utsatt for vold, sier Anne Kloster Bjørg. Temaer som går igjen i møterekken er blant annet: hva er vold, voldsdefinisjon, voldsformer fokus på sikkerhet, hva kan gjøres for å ivareta egen, og barns sikkerhet hva kan være normalreaksjoner på å være utsatt for vold fokus på grensesetting, trening på å sette grenser hvordan bygge seg opp og komme seg videre etter å ha levet med vold - Vi har konsekvent brukt KOR-skjemaer (bruker-feedback, klient- og resultatstyrt praksis, red. anm.) i forbindelse med gruppemøtene. Det har vært interessant å bruke skjemaene i forhold til denne målgruppen av flere grunner. En ting er at vi etter hvert har fått et ganske stort materiale i forhold til en klientegruppe som har vold som felles problemområde, med de felles belastninger det består i. Kvinner som har levet med vold, har en klar tendens til å oppleve det som uvant og vanskelig å skulle fokusere på hvordan kvinnene selv har det. De har gjennom lengre tid utviklet et meget sensitivt apparat i forhold til å tolke sinnstilstander til den som utøver vold, noe som trolig har gått på bekostning av å kjenne etter hvordan man har det selv, sier Kloster Bjørge. 19 Andre sentrale erfaringer fra gruppene i Østfold, er at svært mange av deltakerene går med en opplevelse av at det er dem det er noe galt med, når de starter opp i en gruppe. Flere har stiftet bekjentskap med psykiatrien og fått en diagnose. - Når gruppedeltakerne deler sine erfaringer med hverandre, og de hører den ene etter den andre beskrive hvordan de har fått høre fra voldsutøver at du er gal, det er din skyld, og liknende så skjer det ikke sjeldent noe helt magisk i gruppen. - Gruppedeltakerne ser seg rundt på de andre deltakerne og resonnerer: hvis du og du og du er blitt kalt gal - akurat slik jeg også er blitt, så kan det umulig stemme, - for du og du og du er jo ikke gal, - og da er neppe jeg det heller!. Dette er ofte en ny og vesentlig innsikt. - Med dette som utgangspunkt er det spennende å snakke om alle de normale reaksjonene som kan komme når man lever i en veldig unormal situasjon. Innsikt i hva volden gjør med den enkelte både fysisk, psykisk og relasjonsmessig, er åpnende for å kunne se at man har valgmuligheter. Dette endrer ofte perspektivet på egen person, og er første trinn i retning av å ha forventninger om å bli behandlet pent. Å jobbe med selvfølelse kommer som en naturlig konsekvens. Alle har rett på et liv uten vold, sier Anne Kloster Bjørge. Hun fastslår imidlertid at ingenting kommer gratis i denne formen for jobbingen. En ting er at det er krevende å rekruttere deltagere til gruppene. I løpet av de fem årene tilbudet har eksistert, har det aldri skjedd at en fastlege har henvist en kvinne som har vært utsatt for vold. Tilsvarende erfaring gjelder for mange av de andre yrkesgruppene som trolig møter disse kvinnene. En kan lure på hva det kommer av? spør Kloster Bjørge. - Mye skyldes vel at familievold er tabubelagt. En annen ting tror jeg handler om at mange ikke orker å se det, fordi en ikke vet hvordan man kan være til hjelp. - Tilbakemeldingene fra gruppedeltakere i Østfold er svært positive. De fleste melder tilbake at de føler seg adskillig sterkere og tydeligere på egne grenser etter å ha gjennomført ti gruppesamlinger. Denne positive responsen gjenspeiler seg i tilbakemeldingene som kan leses i KOR-skjemaene, sier Anne Kloster Bjørge.

20 - Jeg var Terminator i hodet! Frode* har problemer med sinne og voldelig atferd. Nylig kastet han en vodkaflaske i veggen under en fest. Bare flaks gjorde at ingen ble skadet. Han følte seg som Terminator. Frode deltar i en sinnemestringsgruppe for menn i Østfold. Målet er å trene på alternative løsninger når han blir trigget og det begynner å koke i hodet. Vi var til stede under et oppfølgingsmøte etter en gjennomført sinnemestringsgruppe på 16 møter i vårhalvåret. Tre av fem gruppemedlemmer deltar. Møteledere er familieterapeutene Stein Arild Knudsen og Erik A. Andreassen ved Familievernkontoret Østfold sør. Begge er etterutdannet i sinnemestringsterapi etter Brøsetmodellen hos RVTS Sør (se egen sak). De to har tidligere jobbet etter ATV-metodikk. Andreassen og Knudsen ønsker også å lære av Østensjø familiekontors arbeid med parterapi i voldssaker, med fokus på sikkerhet for barna. Hjelpemidler under den to timer lange samlingen er sinnesirkelen og en tavle med de ulike faser av en aktuell hendelse: Situasjon tanker følelser handling alternativ. Hjelpemidlene er utviklet ved Regional Sikkerhetsavdeling Brøset i Trondheim. Gruppeleder noterer det gruppemedlemmene forteller, strukturert under disse overskriftene. - Vi ønsker å bruke det beste i modellene fra ATV og Brøset. ATV er mye her og nå, og er mer psykodynamisk, bygget på faser: vold, ansvar, konsekvenser for barn, samboere. Brøset bruker et kognitivt skjema, og har et strukturert opplegg over 15 møter. Programmet er verktøy-orientert (blant annet gule kort), og det er hjemmearbeid mellom samlingene, opplyser de to familieterapeutene. - Barna er uhyre viktig for disse mennene. Blir det snakk om forholdet til barna, sprekker skallet selv hos de tøffeste karene i gruppene. Mange av dem har selv opplevd vold som barn, sier Erik A Andreassen. - Barnevernet er viktig for at volden ikke skal fortsette. Vi må ha en dialog mellom familievernet og barnevernet. Vi ønsker ikke at barnevernet skal henlegge saker etter at noen er henvist til oss. De har noen midler som ikke vi har, sier Stein Arild Knudsen. - Flere menn går både i voksenpsykiatrien og i vår mannsgruppe. Politiet henviser også til oss. Vi har tett kontakt med familievoldskoordinatoren. Det er viktig å gi et tilbud midt i krisen. Vold er et prioritert arbeidsområde. - Vi har økt volden ved familievernet i Sarpsborg fra rundt 7 prosent av sakene i 2002 til 30 prosent nå. Det handler om å spørre og å ha et vidt voldsbegrep. Vold er noe mer enn et knytteneveslag i ansiktet. De fleste barna opplever mye mer av volden enn hva foreldrene tror, og de frykter at det skal ende med drap. De som tar imot henvendelsene må være obs på at konflikt kan bety vold, sier Knudsen. - Det krever ca åtte ganger mer kapasitet ved kontoret å møte familier med voldsproblemer enn såkalte vanlige familier. Vold tar masse kapasitet, sier Andreassen. - Hva har skjedd siden sist hvilke erfaringer har dere gjort? innleder Stein Arild Knudsen oppfølgingsmøtet med gruppedeltakerne. De tre mennene med et aldersspenn på over 30 år, nøler litt. De er alle kraftig bygd, to har tatoveringer. Alle tre lever sammen med en kvinnelig partner. Karene har samlet en sosial status som folk flest: En har jobb som krever høyere utdanning, en annen en trygdemottaker. Frode (27) legger fire mobiltelefoner på bordet foran seg i familievernets møterom. Viggo (35) stirrer litt fraværende i taket. Karene har glemt å ta med seg arbeidsboka fra Brøset. Geir (62) har likevel ikke glemt lærdommen fra sinnemestringsgruppen: - Jeg har sinnesirkelen på kjøkkenet! Frode legger til: Sinnesirkelen fungerer i depresjoner. Når du får negative tanker. Knudsen: Hva trigger sånne tanker? Frode: Dama ville ikke være med til syden, fordi eksen min hadde skrevet på Facebook at hun også ville til syden. Da ble jeg forbanna! Knudsen: Og da har du alternativer: Overse, ta timeout! 20

Familievernets skriftserie nr 1/2010. Vold i nære relasjoner

Familievernets skriftserie nr 1/2010. Vold i nære relasjoner Familievernets skriftserie nr 1/2010 Vold i nære relasjoner 1 Familievernet i nøkkelrolle mot vold Vold i nære relasjoner er tema for denne utgaven av Familievernets skriftserie. Familievernet har det

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SKOLEPROSJEKTET FJELL OG ASKØY KURSDAG 13.11.2008 Magne Raundalen DET STORE BILDET FN-RAPPORTEN INITIATIV FRA KOFI ANNAN 2006 STUDIER I ALLE MEDLEMSLAND NORGE STERKT

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Informasjonssamtaler med barn som lever med vold: - Utfordringer og muligheter når barns behov for

Informasjonssamtaler med barn som lever med vold: - Utfordringer og muligheter når barns behov for Informasjonssamtaler med barn som lever med vold: - Utfordringer og muligheter når barns behov for informasjon og sikkerhet skal ivaretas samtidig Psykolog Yalila Castro og psykolog Hanne Kristin Hop ALTERNATIV

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Alvorlig og kompleks problematikk

Alvorlig og kompleks problematikk DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre

Detaljer

Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust

Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust. Da datteren min ville slutte på videregående, fikk vi hjelp av Robust, som ble anbefalt av helsesøster på Berg vgs. Det går bra med henne nå. Hilsen

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer