ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
|
|
- Bjørg Hjelle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) Implementering, utvikling og forskning i Norge Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern
2
3 Hvorfor implementere IMR? En dokumentert behandlingsmetode Dekker flere punkter i psykoseveilederen Recovery-orientert Gode terapeut- og pasienterfaringer med metoden Lar seg implementere i helsetjenestene
4 HVA ER IMR? ILLNESS MANAGEMENT Kunnskap Forutse & forhindra tilbakefall Påvirke forløpet Håndtere symptomer & vanskeligheter RECOVERY Individuell definisjon En positiv identitet uavhengig av sykdom Arbeide mot personlig meningsfulle mål Motivasjon Behandlere er mest effektive når de kan støtte mennesker i å ta kontrollen over sine egne liv
5 Anbefalinger i nasjonale retningslinjer for psykosebehandling Anbefaling 1 Behandlingen bør baseres på pasientenes egne valg og prioriteringer og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet. Anbefaling 26 Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av evidensbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi. Anbefaling 40 Pasienter med psykoselidelse som mangler sosiale ferdigheter tilknyttet hverdagslivets aktiviteter, bør tilbys trening i sosial interaksjon og i andre ferdigheter som er nødvendige for å mestre et selvstendig liv.
6 Illness management and recovery (IMR) for schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Hjelper deltakerne å: Håndtere egen sykdom Utvikle personlige mål for mestring Kunne ta informerte beslutninger om egen behandling
7 Bakgrunnen for IMR - minske gapet mellom forskning og praksis. Mange rehabiliteringsprogrammer hadde vist seg å være virksomme for personer med alvorlige psykiske lidelser. De fleste brukerne i denne pasientgruppen hadde likevel liten tilgang til evidensbasert behandling National Project for Implementing Evidence Based Practices at community level I USA
8 Nasjonal satsning på implementering av evidensbasert praksis i USA. Standardisering av 5 evidensbaserte praksiser og opplæringsmetoder Utvikling av verktøykasser for hver praksis Evaluering av implementering av praksisene i ordinære psykiske helsetjenester
9 De 5 utvalgte praksisene. 1. ACT-team 2. IPS Supported Employment 3. Familie psykoedukasjon 4. Integrert behandling for dobbeltdiagnoser (IDDT) 5. IMR - Illness Management and Recovery
10 Programmer for Sykdomsmestring (Illness management) Fokus på å redusere plagsomme og forstyrrende symptomer og på å unngå tilbakefall og reinnleggelser. Trene på å håndtere egen lidelse i samarbeid med andre. I 2002 hadde forskere undersøkt mange slike programmer, MEN- Det fantes ikke noe enkelt program som tok opp I seg alle de viktige elementene. IMR ble utviklet for å samle empirisk dokumenterte metoder for sykdomsmestring inn i et enkelt program.
11 Utvikling av IMR-programmet Basert på review av forskning og input fra interessegrupper. Mueser et al. (2002) gjennomgikk 40 randomiserte kontrollerte studier av programmer for mestring av alvorlige mentale lidelser. Identifiserte 5 avgjørende komponenter ved virksomme programmer. ontent/full/53/10/1272
12 Sentrale IMR-intervensjoner 5 virksomme komponenter i behandlingen: Psykoedukasjon Å lære å forhindre tilbakefall Å lære ferdigheter for å mestre Å lære sosiale ferdigheter Riktig medisinbruk (for brukere som velger å bruke medisiner)
13 Men hva med recovery?
14 RECOVERY ( BEDRING/TILLFRISKNING ) Recovery involves the development of new meaning and purpose in ones life as one grows beyond the catastrophic effects of mental illness. - Anthony, 1993
15 TILFRISKNING (RECOVERY) BETYR ULIKE TING FOR ULIKE PERSONER; DET OVERGRIPENDE BUDSKAP ER HÅP OG OPTIMISME Tilfriskningskomponenter Empowerment Respekt Peer-support Basert på styrker Ikke-lineært Egendefinert Individualisert Håp Holistisk Ansvar Eksempel på hva tilfriskning kan innebære: Ta på seg nye utfordringer Etterstreve drømmer og mål Utvikle givende relasjoner Læra seg å håndtere psykisk sykdom og vokse som menneske tross symptomer og tilbakeslag Minske tilbakefall Bli fri fra symptomer Unngå å havne på sykehus Få arbeid Det overgripende budskapet er håp og optimisme, mindre betoning på fravær av sykdom. Mindre symtomer og økt funksjon, ikke et mål i seg selv, men et middel for å nå personlig meningsfulle tilfriskningsmål Källor: Substance Abuse and Mental Health Services Administration
16 Recovery Veldig personlig Skille mellom medisinsk og personlig recovery Ofte fokusert på fungering som arbeid, skole, foreldreskap Ofte relatert til å øke livskvaliteten
17 Sentrale elementer ved Recovery Håp Forventninger Respekt Velvære Selvtillit
18 UTFORSKE 13. Samfunn 14. Annet: 1.Vennskap 2. Familie 3. Nære relasjoner 12. Fritid/hobby 4. Bosted 11. Kreativitet 5. Økonomi 10. Mental helse 6. Arbeid 9. Kroppslig helse 8. Åndlighet 7. Utdannelse
19 DEFINIERE 13. Samfunn 14. Annet: 1.Vennskap 2. Familie 3. Næra relasjoner 12. Fritid/hobby 4. Bosted 11. Kreativitet 5. Økonomi 10. Mental helse 6. Arbeid 9. Kroppslig helse 8. Åndlighet 7. Utdannelse
20 IMR EKSPERTISE Behandlere ekspert på behandling Pasienten ekspert på sine erfaringer, opplevelser, sitt liv Kombinert ekspertise pasient/behandler Behandler deler av sin kunnskap, pasienten deler av sin Felles forståelse likeverdig sammarbeid Pasienten i førersetet- det er hans/hennes liv
21 Viktige elementer i IMR 11 moduler med tilhørende pensum Deltakerne arbeider med å lære å mestre sin psykiske lidelse. Deltakerne velger personlige mål som er viktige for dem og som de jobber mot gjennom programmet. Deltakerne øver på ferdighetene i IMR sesjonene. Rollespill. Hjemmeoppgaver bestemmes I fellesskap. Betydningsfulle andre blir involvert (med tillatelse).
22 Hvordan blir IMR gjennomført? Gruppe- / individuell behandling 1 gang per uke eller oftere Døgnposter kan ha hyppigere sesjoner Man jobber seg gjennom de ulike IMR-modulene 40 sesjoner
23 IMR-moduler Tilfriskning og bedringsstrategier (recovery) Fakta om psykiske lidelser Stress-sårbarhetsmodellen Å bygge sosial støtte Bruk av medisiner på en god måte Rus- og alkoholbruk Å redusere tilbakefall Stressmestring Å mestre symptomer og andre vansker Å få dekket egne behov i hjelpeapparatet Sunn livsstil
24 MODUL 1 - TILFRISKNINGSSTRATEGIER Personlig tilfriskning Motivasjon Konkrete mål Sykdomshåndtering Introduserer tilfriskning som konsept Oppmuntrer deltakerne til å utforske og utvikle sine egne definisjoner Hjelper deltakerne å formulere tilfriskningsmål og dele disse opp i delmål og mindre steg Hjelper deltakerne å ta steg mot og virkeliggjøre sine mål
25 Modul 1 Tilfriskning Finne ut hva tilfriskning betyr for deg og lære hva som hjelper andre i tilfriskningsprosessen utforske områder i livet som du gjerne vil forbedre finne et personlig og meningsfullt mål Dele opp målet ditt i mindre deler og ta det første steget for å nå det
26 Et personlig mål interesser drømmer tanker om framtiden livet videre med eller uten sykdom
27
28 Langsiktig mål: finne en heltidsjobb 3 kortsiktige mål: Se etter en jobb i området der jeg bor Bli tryggere på å snakke med andre Få bedre personlig hygiene 3 steg: Se etter «hjelp søkes»-skilt i butikker Snakke med andre om hvordan de fant seg en jobb Lage en liste over tidligere jobber jeg har hatt
29
30 MODUL 2 PRAKTISKE FAKTA OM PSYKISK SYKDOM Personlig tilfriskning Identifisere egne symptomer Korrigere misforståelser Sykdomshåndtering Gir grunnleggende informasjon om schizofreni, schizoaffektiv, bipolar lidelse eller depresjon Forklarer hvordan psykiatriske diagnoser stilles, deres symptomer, forekomst og forløp
31
32
33 MODUL 3 STRESS-SÅRBARHETSMODELLEN Personlig tilfriskning Behandlingsmodell Sykdomshåndtering Presenterer interaksjon mellom biologi og miljø Beskriver hvordan biologisk sårbarhet og stress kan minskes Gir begrunnelsen for behandling
34
35
36 MODUL 4 ØKE SOSIAL STØTTE Personlig tilfriskning Større sjanse for å lykkes om andre er involvert i min behandling Sykdomshåndtering Beskriver strategier for å forbedre sosiale relasjoner Kommunikasjonstrening Identifisere støttende personer
37 MODUL 5 BRUKE MEDISINER HENSIKTSMESSIG Personlig tilfriskning Identifisere bivirkninger Strategier for å håndtere bivirkninger Forbedre behandlingseffekt Bedre kommunikasjon med lege Sykdomshåndtering Beskriver medisiners rolle i behandlingen og hvordan de kan hjelpe mot symptomer Fordeler og ulemper med medisiner drøftes Erfaringer med behandlingseffekter og bivirkninger beskrives og diskuteres
38 MODUL 6 BRUK AV RUSMIDLER OG ALKOHOL Personlig tilfriskning Identifisere risikobruk, misbruk, avhengighet Ta hensyn til biologisk sårbarhet Sykdomshåndtering Beskriver bruk av rusmidler og alkohol i sammenheng med symptomer og tilbakefall Beskriver strategier for å håndtere og redusere rus- og alkoholbruk
39 MODUL 7 REDUSERE TILBAKEFALL Personlig tilfriskning Oppdage egne varselstegn Handlingsplan om man blir dårligere Sykdomshåndtering Undersøke tidligere erfaringer med tilbakefall for å forebygge framtidige Tidlige tegn identifiseres Plan for å forhindre tilbakefall formuleres og deles med viktige andre i deltakerens nettverk
40 MODUL 8 MESTRE STRESS Personlig tilfriskning Oppdage personlige stressorer Håndtere stress bedre Sykdomshåndtering Identifisere ulika typer stress/påkjenninger/belastninger samt deres relasjon til fysiske och emosjonelle reaksjoner Bedre stresshåndtering kan minske symptomer og ubehag samt øke deltakernes evne til å håndtere sin sykdom og forbedre sin livskvalitet
41 MODUL 9 MESTRE VEDVARENDE SYMPTOMER Personlig tilfriskning Identifisere symptomer Effektive strategier for å håndtere dem Sykdomshåndtering Identifisere vedvarende symptomer Spesifikke ferdigheter for å håndtere symptomer og øke deltakernes mestring av disse læres bort og øves på
42 MODUL 10 FÅ SINE BEHOV DEKKET I HELSEVESENET Personlig tilfriskning Minske hindringer til behandling og andre tiltak Sykdomshåndtering Overblikk over helsevesenet og tilbud deltakerne kan ha krav på Beskriver også andre former for tiltak og støtte i samfunnet deltakerne har rett til
43 MODUL 11 SUNN LIVSSTIL Personlig tilfriskning Identifisere livsstilsfaktorer som påvirker helsen Sykdomshåndtering Beskriver hvordan kost, mosjon og andre livsstilsaspekter invirker på psykiskt velvære, symptomer og tilbakefall Beskriver strategier for en sunnere livsstil
44 Terapeutiske metoder Motiverende strategier Pedagogisk tilrettelegging Kognitiv adferdsterapi
45 ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) PROGRAMMET INTEGRERER METODER MED GOD - TILL - SVÆRT GOD EVIDENS Psykoedukasjon Xia, et al., Psychoeducation for schizophrenia. Cochrane Review Lyman, et al., Consumer and Family Psychoeducation: Assessing the Evidence. Psychiatric Services, 65: Strategier for effektiv legemiddelsbehandli ng Psykoedukasjon basal strategi for effektiv legemiddelsbehandling Bäuml, et al., Psychoeducation Improves Compliance and Outcome in Schizophrenia Schizophrenia Bulletin, early access Plan for å hindre tilbakefall Ferdighetstrening Psykoedukasjon basal strategi for å hindre tilbakefall Effektiv legemiddelsbehandling viktig strategi for å hindre tilbakefall Mueser, et al., Illness Management and Recovery: a review of the research. Psychiatric Services, 53: Bredt område: fra sosial ferdighetstrening til problemløsningsstrategier. Granholm, et al., Randomized clinical trial of cognitive behavioral social skills training for schizophrenia Journal of Consulting and Clinical Psychology, 82:
46 Randomiserte kontrollerte studier (RCTs) av IMR Programmer Israel United States (New York City) Sverige
47 FEM STUDIER HAR UNDERSØKT IMR-PROGRAMMETS EFFEKTER
48 FORSKNING STØTTER ANTAKELSEN OM AT EFFEKTIV SYKDOMSHÅNDTERING MINSKER NEGATIVE KONSEKVENSER AV ALVORLIG PSYKISK LIDELSE Studie Metode Deltagere Forbedringsområder Mueser et al (2006) Pilot Schizofreni, schizoaffektiv, bipolar (n=24) Illness self-management, symptom, funksjon, tilfriskning Hasson-Ohayon et al (2007) RCT Schizofreni, psykose, bipolar, depresjon, angst (n=210) Illness self-management, coping, sosial støtte Levitt et al (2009) RCT Schizofreni, schizoaffektiv, psykose, bipolar, depresjon (n=104) Illness self-management, livskvalitet, symptom Fujita et al (2010) Kvasi-eksperimentell Schizofreni (n=25) Symptom, livskvalitet, sosial støtte Färdig et al (2011) RCT Schizofreni & schizoaffektiv (n=41) Symptom, sykdomsinnsikt, illness self-management, coping, selvmordstanker RCT = Randomized Controlled Trial
49 IMR gir deltakere Mer kunnskap om psykiske lidelser Reduksjon i antall tilbakefall og innleggelser Bedre mestring av symptomer Mer konsekvent bruk av medisiner Nedgang i suicidale tanker Økt håp (Färdig et al., 2011; Hasson-Ohayon et al., 2007; Levitt et al., 2009; Mueser et al., 2002; Salyers et al., 2010)
50 Hva trengs av tjenestene? Sette av tid til opplæring, veiledning og lesing av manual 4 dager opplæring Telefonveiledning i gruppe en halv time hver/annenhver uke i et år tid til lesing av manual Få undersøkt troskap mot modellen
51 Hva får tjenestene igjen? Kompetanseheving Tjenesteytere får god opplæring i en evidensbasert behandlingsmetode Tjenestene kan tilby en ny behandlingsmetode til sine pasienter Støtte fra implementeringsteam
52 Erfaringer med å implementere IMR ved 9 ulike tjenestesteder i Akershus
53 Terapeutenes bruk av metoden i praksis (fidelity) Akseptabelt nivå: skåre over 4 gj.snitt = 4,01 SD =,28 n = 9 gj.snitt = 4,61 SD =,18 n = 8
54 Implementering på organisasjonsnivå Akseptabelt nivå: skåre over 4 gj.snitt = 2,72 SD =,22 n = 9 gj.snitt = 2,99 SD =,22 n = 8
55 Table 2 Paired Samples T-test with bootstrap Tid 1 Tid 2 95% CI Variabel M SD M SD df t p LL UL Terapeutvurdering IMRS terapeut HoNOS GAF funksjon GAF symptom Deltakernes vurdering IMRS deltaker Håp Livskvalitet
56 Table 2 Paired Samples T-test with bootstrap Tid 1 Tid 2 95% CI Variabel M SD M SD df t p LL UL Terapeutvurdering IMRS terapeut HoNOS GAF funksjon GAF symptom Deltakernes vurdering IMRS deltaker Håp Livskvalitet
57 Implementering av IMR i Akershus Behandlerne bruker metoden etter intensjonen. Brukerne oppnår fremgang på flere områder, økt håp, mer kunnskap og bedre fungering. Ledelsen i tjenestene må sørge for å opprettholde kompetansen og tilbudet i organisasjonene.
58 Stor interesse for IMR etter pålegg om medikamentfri behandling i Norge Helseministeren har pålagt alle helseforetak i Norge å tilby medikamentfri behandling Fristen var juni 2016 Stor motstand Først nå er alle helseforetak i gang med planlegging og oppstart Mange ønsker å tilby IMR
59
60 Nasjonalt nettverk for IMR etableres i januar 2017 Kronstad DPS, Bergen Nordfjord psykiatriske senter Vestre Viken sykehus Vestfold sykehus Hurdalsjøen Recoverysenter Sola DPS, Stavanger Flere kommuner i Akershus og Buskerud Ahus, SS, SUS, SI, Helse Fonna,UNN
61 Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak
62 Samarbeidsparter i prosjektet Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helse Fonna HF Helse Stavanger HF / Stavanger universitetssykehus Sørlandet sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Akershus universitetssykehus HF (forskningsansvarlig) Mental helse Norge Gary Bond og Robert E Drake, Dartmouth Psychiatric Research Center Finansiering fra regionale helseforetak (18 mill) og helseforetakene (15 mill)
63 Bakgrunn: Følges de nasjonale retningslinjene? Tjenestene er pålagt å følge nasjonale retningslinjer Retningslinjene bygger på studier gjort under optimale forhold for å vise at en praksis kan være virksom Vi vet ikke om retningslinjene følges og om kunnskapsbasert praksis implementeres Vi vet lite om hvordan kunnskapsbasert praksis innen psykisk helse best kan implementeres, og hva som fremmer eller hemmer implementering Vi vet ikke om behandlingsutfall og pasienttilfredshet bedres ved bedre implementering av kliniske retningslinjer og kunnskapsbasert praksis
64 De fire kunnskapsbaserte praksisene Oppfølging av fysisk helse: Australsk modell tilpasset av prosjektet «Hjertefrisk» Medikamentell behandling ved psykoselidelser: Retningslinjenes anbefalinger er operasjonalisert i samsvar med NICE Guidelines og eksperter i Dartmouth PRC Familiearbeid: Modell for psykoedukasjon med familier, etter TIPS-prosjektet. Trening i livsmestring: Illness Management and Recovery (IMR), oversatt til norsk. Praksisene er valgt ut fra definerte kriterier i
65 Forbedringsprosjekt og forskningsstudie Forbedringprosjektet Verktøykasse og opplæring for hver praksis for å implementere den bedre. Implementeringsveiledning hver annen uke i 6 måneder, så hver mnd i 12 måneder. Tilbakemelding om implementering (troskap mot modell) hver 6 måned på praksisen den får implementeringsstøtte på. Forskningsstudien 1. Måling våren 2016 om i hvilken grad de to valgte praksisene er implementert. 2. Måling etter 6, 12 og 18 mnd om implementeringsstøtte gir bedre implementering. 3. Delstudie om bedre implementering gir bedre pasientforløp og brukertilfredshet.
66 Verktøykasser og opplæring/veiledning Verktøykasse for hver kunnskapsbasert praksis Beskrivelse av praksisen med konkretiseringer Eventuelle sjekklister, oversikter eller hjelpeskjema Oversikt over kunnskapsgrunnlaget (litteratur) Noen nøkkelartikler om praksisen Lenker til eventuelle tilgjengelige videoer eller e- læringsprogrammer Måleverktøyet for måling av troskap mot kunnskapsbasert praksis Opplæring og veiledning Alle dokumenter i prosjektet gjøres tilgjengelig på en hjemmeside
67 Måling av implementering (troskap/fidelity) Troskap (fidelity) mot en kunnskapsbasert praksis er i hvilken grad en har implementert modellen for den kunnskapsbaserte praksisen. Grad av troskap måles ved en troskapsskala (fidelity scale) med skåringer 1-5 for kriterier om elementer i praksisen. Dette gjøres ved to troskapsmålere som er opplært i å samle inn data og skåre grad av troskap ved bruk av troskapsskalaen. Data samles inn ved besøk ved enheten, der en går gjennom skriftlig materiale, intervjuer, observerer, og leser et tilfeldig utvalg journaler Enheten får tilbakemelding med skåringene og en kort rapport.
68 Implementeringsstøtte ( måneder) Implementeringsstøtten bygger på modeller for implementering og kvalitetsforbedring og forskning på disse. To eller flere fagpersoner i hvert helseforetak med relevant erfaring får opplæring i implementeringsveiledning. De gir implementeringsstøtte i hver enhet for en trukket praksis. Veiledning hver annen uke i 6 måneder og hver måned i 12 måneder. Implementeringsveilederne har felles samlinger hver tredje måned. Spørreskjema om forbedringsarbeidet nå og etter 9 og 18 mnd.
69 Utforming av forskningsstudien 39 enheter inkluderes Hver enhet velger to praksiser A/B R Implementeri ngs-støtte på praksis A Ikke impl.støtte på praksis B Baseline 6 mnd 12 mnd 18 mnd R = randomisering av implementeringsstøtte
70 Delstudie om pasientforløp og pasienterfaringer Utvalg: Ca 1074 (20 %) av pasienter 16+ år med psykoselidelse inkluderes. Spørreskjema til pasientene (ved inklusjon og 6, 12 og 18 mnd) Egen helse, hva som er viktig, egen bedringsprosess (recovery) Erfaringer og tilfredshet med de fire praksisene og annen behandlingen Registrering ved behandlingsteam (ved inklusjon og 6, 12 og 18 mnd) Pasientens livssituasjon, type og alvorlighetsgrad av problemer, fungering Behandling siste 6 måneder, samarbeid med andre tjenester Data fra DIPS og registre om tjenester og forløp hentes ut etter 18 måneder. Analyser: Pasientforløp sammenholdes med implementeringsgrad av praksiser. Tilbakemeldinger: Enhetene får tilbakemeldinger underveis og til slutt.
71 Hva prosjektet søker å bidra til i helseforetakene Mer kunnskap om problemstillingene i de tre forskningsspørsmålene om pasienter, behandlingsforløp og behandlingsutfall om egen praksis sammenlignet med andre helseforetak Mer kompetanse Bedre kunnskapsbasert behandling av personer med psykoselidelser Mer kompetanse i kvalitetsforbedring og implementering Mer kompetanse i forskning på psykosebehandling og implementering
72 Kontakt for ytterligere info: Kristin Sverdvik Heiervang Karina Egeland
Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak
Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak Introduksjon på opplæringsdager september 2016 Torleif Ruud, prosjektleder Samarbeidsparter
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerIllness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern
Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern Oversikt Bakgrunnen for IMR Programmets innhold Implementering i helsetjenestene
DetaljerImplementering av fire kunnskapsbaserte praksiser og recovery Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak
Implementering av fire kunnskapsbaserte praksiser og recovery Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak ISPS konferanse på Hamar 09.02.2017 Torleif Ruud, seniorforsker / professor emeritus
DetaljerUtvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008
Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerMÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Forskningsseminar 01.02.2017 Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Torleif Ruud Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, klinikk
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerPlan for delstudie 3 om pasienter
Plan for delstudie 3 om pasienter Dette dokumentet omtaler planen for delstudie 3 i prosjektet om implementering av nasjonale retningslinjer for behandling av personer med psykoselidelser. Planen drøftes
DetaljerE N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S
DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,
DetaljerIndividuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling
Individuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling Kristin Vold Hjerpås Seksjon oppfølging Arbeids- og velferdsdirektoratet Karin Irene Gravbrøt Avd. psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Individuell
DetaljerKunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid
Kunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid 1 Anbefalinger i nasjonale retningslinjer Den kunnskapsbaserte praksisen Familiearbeid retter seg mot følgende anbefalinger i nasjonale retningslinjer for utredning,
DetaljerRehabiliteringskonferansen Haugesund
Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape
DetaljerIndividuell jobbstøtte (IPS) Seminar 30. oktober Stord 31.oktober Bergen
Individuell jobbstøtte (IPS) Seminar 30. oktober Stord 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder
DetaljerACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud
ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing
DetaljerBakgrunnsbilde. Alle former for overganger er kritiske faser og forskning viser at det er da brukerne faller fra
Bakgrunnsbilde 60 70 % av alle som lider av en psykiske lidelse ønsker å jobbe 85 % av de som behandles i offentlige helsetjenester har ikke en jobb Alle former for overganger er kritiske faser og forskning
DetaljerHva er ACT og FACT?
Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble
DetaljerMedisinfrie enheter nasjonalt og regionalt. Geir Nyvoll Avdelingspsykolog Blakstad Medlem av Faggruppe psykisk helse i HSØ.
Medisinfrie enheter nasjonalt og regionalt Geir Nyvoll Avdelingspsykolog Blakstad Medlem av Faggruppe psykisk helse i HSØ. Aksjonspunkter hentet fra regional plan for medisinfri behandling 1. Alle pasienter
DetaljerForskningsbasert evaluering av ACT-team
Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no
DetaljerEvidensbaserte tilnærminger alvorlige psykiske lidelser
Evidensbaserte tilnærminger alvorlige psykiske lidelser Nordlandssykehuet, Bodø, 9-10 april 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Basert på CBT eller læringspsykologi
DetaljerPålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger
Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,
DetaljerGOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS
GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting
DetaljerThe efficacy of injectable long acting naltrexone versus daily buprenorphine-naloxone for opioid dependence: A randomized controlled trial.
Naltreksonstudien The efficacy of injectable long acting naltrexone versus daily buprenorphine-naloxone for opioid dependence: A randomized controlled trial. Prosjektleder: Seniorforsker, professor dr.
DetaljerÅrsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.
Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte
DetaljerUtvikling av ACT-team i Norge og status 2013
Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Professor,
DetaljerIndividuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen
Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder arbeid. Filosofi: Alle
DetaljerStressmestring via app? Resultat fra en studie
Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,
DetaljerYtelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
DetaljerMange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke
Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING
DetaljerACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose
ACT og FACT Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose Dagsorden ACT og FACT: to samhandlingsmodeller for personer med dobbeltdiagnose. v/anne Landheim Hvordan
DetaljerFokets Hus 11.12.2013. Prosjektleder Lena Heitmann
Fokets Hus 11.12.2013. Prosjektleder Lena Heitmann Visjonen til JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Fremtid Det var ikke Nav som hjalp Peter Norum tilbake i arbeidslivet http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/nord-jaeren/1.8399450
DetaljerROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse
DetaljerImplementering og effekt av ambulante akutteam
Implementering og effekt av ambulante akutteam Forslag til multisenterstudie 2014-2016 Akuttnettverkets samling 7.-8-april 2014 Torleif Ruud Mål for undersøkelsen 1. Bidra til mer effektive akutteam ved
Detaljeranne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen
anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerSammen om jobb NAV og Helse
Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Sammen om jobb NAV og Helse Erfaringer med arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser fra FoU - prosjektet Jobbmestrende Oppfølging..\Jobben
DetaljerFamilien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse
Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Anne Fjell Spesialkonsulent, klinisk sosionom TIPS Sør Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Oslo universitetssykehus Erkjennelse
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
DetaljerTverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade
Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement
DetaljerYtelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650
DetaljerSamhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen
Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser 2011 Konferanse 10-11 november, Gardermoen Et liv verd å leve i kommunen Samhandling, metoder, verktøy og implementering av disse. Samhandlingsprosjekt
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerROP effekt av integrert behandling
ROP effekt av integrert behandling Lars Lien Leder, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948 BEHANDLING Hva er integrert behandling? Hvorfor er den mer effektiv enn
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerJobbmestrende Oppfølging
Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerJan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS
Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerIntegrert behandling Fasespesifikk behandling
Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerMedikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
DetaljerHvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?
Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer
DetaljerJobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.
Samfunnsperspektiv Et inkluderende arbeidsliv er et svært viktig mål for regjeringen: De ønsker at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få bruke sine ressurser i arbeidslivet, og at
DetaljerUtfall av behandling ved akutteam
Utfall av behandling ved akutteam Status for studien Akuttnettverkets samling 21.04.15 Torleif Ruud, prosjektleder Mål for studien 1. Fremskaffe kunnskap om utfall av behandling ved akutteam målt ved brukere
DetaljerKvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre
Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre Kva dreier spagaten seg om? Sprikande mål for tenesta Sprikande verkemiddel Sprikande forståing av problema Sprikande mål eit
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerPsykoedukativ familiesamarbeid ved psykose og andre alvorlige eller sammensatte sykdommer. Metodikk Opplæringsprogrammet
Psykoedukativ familiesamarbeid ved psykose og andre alvorlige eller sammensatte sykdommer Metodikk Opplæringsprogrammet Hva er et psykoedukativt familietilbud? En metode for å samarbeide med pasientenes
Detaljer*Psykologspesialist og vernepleier, Kronstad DPS, Bergen, Norge ^Leg psykolog og PhD, Uppsala Universitet, Sverige
IMR- Illness Management and Recovery: Strukturert psykoedukasjon gjennom kobling av evidensbaserte og erfaringsbaserte tilnærminger i et dagbehandlingsprogram ved psykoser av Leif Jonny Mandelid*, Bernhard
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
DetaljerIPS Modellen Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene arne.svendsrud@nhoservice.no
IPS Modellen Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene arne.svendsrud@nhoservice.no Its a question of dignity to be able to pay your own bills be like everybody else Problem
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerSkal man gi mennesker muligheter må man tro på mulighetene i menneskene.
IPS en lyninnføring til møtet med MIAS Skal man gi mennesker muligheter må man tro på mulighetene i menneskene. Eller, som Olav H. Hauge ville ha sagt det: Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg
DetaljerRUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
DetaljerJobbResept Helse Fonna. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.
Samfunnsperspektiv Et inkluderende arbeidsliv er et svært viktig mål for regjeringen: De ønsker at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få bruke sine ressurser i arbeidslivet, og at
DetaljerSAMHANDLING FOR ARBEID Arbeid og psykisk helse. Marianne Bjørkly Fylkeskoordinator Marianne.Bjorkly@nav.no
SAMHANDLING FOR ARBEID Arbeid og psykisk helse Marianne Bjørkly Fylkeskoordinator Marianne.Bjorkly@nav.no Oppfølgingsseminar 15. desember 2010 Fokus på samhandling Oppgavene fra gruppene Behov for mer
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det
DetaljerForord Innledning Historien om Karin... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2
DetaljerDE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!
DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerMedikamentfrie behandlingstilbud til psykoselidelser
MEDIKAMENTFRIE BEHANDLINGSTILBUD TIL PSYKOSELIDELSER Medikamentfrie behandlingstilbud til psykoselidelser Bakgrunn I oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2015 ble det satt følgende
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerTverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser
www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling,
DetaljerTIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP
TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk
DetaljerKognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst
Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerGode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?»
Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?» Kirsti Nyerrød-seniorrådgiver FHI Sarpsborg, 16.juni 2017 Jeg skal snakke om: Det store samfunnsoppdraget Læringsnettverk for gode pasientforløp
DetaljerAlternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og
DetaljerNorsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980
Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014
DetaljerSenter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?
Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid
DetaljerSpørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
DetaljerVeien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS
Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS Når vi vet hva vi skal gjøre, hvorfor gjør vi det ikke da? Sette inn i oppvaskmaskinen
DetaljerStatus for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)
Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,
DetaljerMultisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk
Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Akuttnettverket 3. april 2017 Torleif Ruud, prosjektleder Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, Klinikk
DetaljerIntegrert behandling ved Tverrfaglig enhet for. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD)
Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for Integrert dobbeldiagnose behandling ved Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) 1 Hva er TEDD? Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose Sengepost 12 senger
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerArbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder
Arbeid det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder Hvorfor er arbeid viktig? Å være i arbeid er den vanligste rollen for voksne mennesker fra endt utdanning til oppnådd pensjonsalder Arena
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerArbeid, helse, bolig 14.februar 2014. Individuell jobbstøtte (IPS) Bergen Et samhandlingsprosjekt mellom Helse-Bergen og NAV Hordaland
Arbeid, helse, bolig 14.februar 2014 Individuell jobbstøtte (IPS) Bergen Et samhandlingsprosjekt mellom Helse-Bergen og NAV Hordaland Prosent Uførepensjon for en psykisk lidelse innvilges ved yngre alder
DetaljerEffektevaluering av «Raskt i jobb» for flyktninger. Tonje Fyhn Vigdis Sveinsdottir NORCE Helse
Effektevaluering av «Raskt i jobb» for flyktninger Tonje Fyhn Vigdis Sveinsdottir NORCE Helse SLIK LYKKES VI MED SYSSELSET T ING FINANSIERING FoU-midler fra NAV 3.3 mill MÅLGRUPPE Flytkninger i Introduksjonsprogrammet,
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerEffektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS)
Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS) Camilla Løvvik, PhD Førsteamanuensis Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen [Helse / Stress, helse og rehabilitering] [Helse / Stress, helse og
DetaljerACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality
ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar
DetaljerMedisinfrie tilbud. - Tvingende nødvendig eller et blindspor. Stian Omar Kistrand og Tore Ødegård Sept 2017
Medisinfrie tilbud - Tvingende nødvendig eller et blindspor Et blindspor? Tidskrift for den norske legeforening Nr 6 2017 Medisinfrie sykehusposter et kunnskapsløst tiltak. Jan Ivar Røssberg, Ole A Andreassen,
Detaljer