Porsgrunn, den 9. februar Ingrid Kåss /s/ Prosjektansvarlig

Transkript

1

2 Forord Porsgrunn kommunes innsats overfor mennesker med rusrelaterte problemer har økt betydelig de seneste årene. Innsatsen har sin bakgrunn i ulike planer, herunder: Rusplan for Porsgrunn kommune (gyldig for ) Opptrappingsplan for psykisk helse (siste versjon gyldig for ) Boligsosial handlingsplan (siste versjon gyldig for ) Innenfor virksomheten Psykisk helsetjeneste og rusomsorg er det 85 årsverk pr Av disse er 29,58 direkte knyttet opp mot arbeidet med rus, 52,5 er spesifikt rettet mot arbeid innenfor psykisk helse, mens 5,7 årsverk går til ledelse og arbeid på tvers av rus- og psykisk helse feltet i kommunen. Andre deler av kommunens virksomheter betjener også målgruppen i betydelig grad for eksempel sosialtjenesten, hjemmetjenestene, tjenestekontoret og legetjenester. I tillegg kommer KEOPS (kommunalt foretak, tidligere Arbeidstreninga i Porsgrunn). Det har vært en sterk vekst i omfang og kvalitet innenfor rusomsorgen og de psykiske helsetjenestene i Porsgrunn kommune, særlig de siste 3 årene. Årsaken er i hovedsak store, nasjonale reformer og lovverk knyttet til disse. I det forebyggende arbeidet med barn og unge har Porsgrunn valgt en tilnærming der man ser ulike forebyggingsområder i sammenheng (rus, vold, mobbing, kriminalitet, antisosial atferd osv.) i et byggende og helhetlig perspektiv med basis i Strategisk plan for barn og unge. Det er også laget en egen forebyggende plan for tidlig intervenering. Forebyggende arbeid med barn og unge er derfor ikke en spesifikk del av rusplanen. Ulike arbeidsgrupper har vært i sving de siste to årene for å levere grunnlagsmateriale og innspill til rusplanen. I sluttfasen har arbeidet blitt organisert som et prosjekt med følgende styringsgruppe mv.: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Rådmannens ledergruppe (Prosjektansvarlig: Ingrid Kåss) Virksomhetsleder Hanne Karlberg, Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Kommuneoverlege Bent Erik Poulsson Virksomhetsleder Morten Kjørholt Pettersen, Keops Virksomhetsleder Marianne Wallestad, Tjenestekontoret Tillitsvalgt Marit Bakka, Fagforbundet Rådgiver i Utviklingsavdelingen Kjell Lillestøl (prosjektsekretær) Porsgrunn, den 9. februar 2009 Ingrid Kåss /s/ Prosjektansvarlig Hanne Karlberg /s/ Morten K. Pettersen /s/ Bent Erik Poulsson /s/ Marit Bakka /s/ Marianne Wallestad /s/ Kjell Lillestøl prosjektsekretær RUSPLAN

3 Sammendrag av forslagene i planen: A. Videreføring og konsolidering De siste årene har vært preget av sterk vekst innenfor Rusomsorgen og de psykiske helsetjenestene i Porsgrunn kommune, i hovedsak som resultat av store nasjonale reformer og lovverk knyttet til disse. Det har vært arbeidet målrettet med å bygge opp en tiltakskjede med tjenester innenfor helse, dagaktivitet, bolig, oppfølging i bolig, arbeidstrening osv. De nærmeste årene vil fokuset dreies mer i retning av konsolidering og sikring av kvalitet på de eksisterende tjenestene. I 2011 tas det sikte på en samordning og revidering av Rusplanen, Alkoholpolitisk plan, Boligsosial handlingsplan og Opptrappingsplan for psykisk helse, da mange av målgruppene og tiltakene går på tvers av disse planene. Samordningen vil ha til hensikt å få til en forenkling av plansystemene sett i relasjon til at Kommuneplanens samfunnsdel også skal revideres i Gjennom en slik samordnet revisjon av flere planer som griper inn i hverandre, tas det sikte på større grad av resultatorientering, gjennom å utvikle strategier og tiltak som går på tvers av virksomheter og fagområder. B. Styrking, nytt fokus og nye tiltak For detaljer, se kapittel 7 Hovedfokus fremover vil være samarbeid og samhandling, både internt i kommunen, med eksterne aktører så som spesialisthelsetjenesten og med frivillige organisasjoner. Det legges opp til en gjennomgang av alle tjenester med sikte på kvalitetssikring, og at overlapping skal unngås mht. lovverk/tjenester. Samarbeidet med frivillige aktører skal vurderes mer inngående i forbindelse med kommende frivillighetsmelding. Hva er forsvarlige tjenester til målgruppen, og hvordan kan vi drive det kommunale apparatet mest mulig effektivt og med godt samarbeid på tvers av tjenestene? Det vil gjennomføres et arbeid i denne sammenheng som skal til politisk behandling våren Det anbefales også å delta i et KS-nettverk for å se på mulig effektiviserings potensial innenfor tjenestene og for om mulig avdekke om nivået og omfanget på tjenestene våre er høyere eller mer omfattende enn i andre kommuner. Etterspørselen etter Rusteam sine tjenester er økende, herunder tvangssaker som er svært ressurskrevende. Det er derfor behov for å styrke Rusteam på enkelte områder for å dekke opp økende etterspørsel. Det er også behov for å styrke Boteam slik dette er påpekt i Boligsosial handlingsplan Vi står overfor et økende antall personer med dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri), og mange av disse er unge mennesker. Det er behov for tilrettelagte boliger. Det er også behov for oppfølging for at mange av disse personene skal mestre livet i egen bolig. Det planlegges et nytt forvernstiltak under KEOPS som beskrevet i kap. 7, i samarbeid med Sosialtjenesten, NAV og virksomheten Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. Hensikten er at flere skal kunne fanges opp mens de er motiverte for rusbehandling, slik at behovet for kostnadskrevende omsorgsplasser reduseres. Brukermedvirkning på systemnivå vil være et utviklingsområde i planperioden. RUSPLAN

4 INNHOLD: Forord s. 2 Sammendrag av forslagene i planen s Mål og verdigrunnlag s Nasjonale utfordringer s Reformer og lovverk s Nasjonale reformer s Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) s Arbeid, velferd og inkludering s Samhandlingsreformen s Frivillighet s Kommunal forvaltning s Tiltak i perioden i Porsgrunn, beskrivelse/vurdering s Resultater som er oppnådd i Porsgrunn s Tjenester s Sosialhjelp/rus s Rus/kriminalitet s Trender og utviklingstrekk i Porsgrunn s Indeks for levekårsproblemer s Indeks for levekårsproblemer blant ungdom s Sosialhjelp/rus s Rus/kriminalitet s Lokale utfordringer s Samordning av planer s Samarbeid og samhandling mellom ulike aktører s Kvalitet på tjenestetilbudene s Økende etterspørsel s Kjøp av kostbare omsorgsplasser s Samhandling med pårørende s Foreslåtte tiltak for perioden s Samordning av planer s Samarbeid og samhandling mellom ulike aktører s Kvalitet på tjenestetilbudene s Tiltak for å møte økende etterspørsel s Alternativ til kjøp av kostbare omsorgsplasser s Styrke samhandling med pårørende s Henvisninger/litteraturliste s. 43 RUSPLAN

5 1. Mål og verdigrunnlag Kommunens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Rusplanen bygger på Porsgrunns fire verdier; fellesskap, likeverd, mangfold og raushet. Det overordnede målet deles opp i fire hovedmål: Bedre kvalitet på tjenestene og økt kompetanse Økt sosial inkludering Styrke og videreutvikle samhandling på systemnivå, både internt og eksternt Økt brukerinnflytelse, både på individ og systemnivå Rusmiddelpolitikk handler om samfunnets evne til solidaritet med enkeltmennesker. Rusmiddelproblemer handler om redusert helsetilstand, sosial ulikhet, om samfunnsutvikling, om utstøting av dem som ikke lykkes og om å mestre utfordringer i skole og arbeidsliv. Det er de grunnleggende politiske veivalgene som betyr mye for rusutviklingen i samfunnet og som bestemmer om vi har et samfunn med et sterkt fellesskap, eller om hver enkelt skal være sin egen lykkes smed. Det handler om å få til de gode tjenestene der brukeren står i sentrum. Tjenestene skal bygges rundt enkeltmenneskers behov for hjelp samtidig som vi må holde fast ved de brede strategiene som vi vet virker. I narkotikapolitikken er det mange vanskelige avveininger mellom juridiske og sosialpolitiske hensyn. Narkotika er og skal være forbudt. Samtidig er det vår plikt å ta vare på de som er avhengige av rusmidler. Alle har rett til et verdig liv og til å møtes med respekt av samfunn og behandlingsapparat. Arbeidet med legemiddelassistert rehabilitering viser dilemmaet. Der behandles mennesker med sterke, vanedannende medikamenter. Det er ønskelig at flest mulig greier seg uten vanedannende medikamenter. For mange opiatavhengige vil likevel dette være det beste alternativet. Bruk av slike legemidler må derfor gis etter en helhetlig og grundig vurdering av den enkeltes tilstand. Vi deler ansvar sammen med spesialisthelsetjenesten for å bidra til god psykososial rehabilitering til mennesker i legemiddelassistert rehabilitering. Vi skal arbeide for å bidra til individuelt tilpassede tjenester. Tjenestene skal være helhetlige, sammenhengende og preget av respekt og solidaritet. Det stiller krav til oss, både som enkeltmennesker og som samfunn. Målet er å ta vare på alle, og det er særlig viktig å ta vare på de unge som er i en rehabiliteringsprosess. Aksept og inkludering fra omverdenen er ofte helt avgjørende for om de lykkes. Stigmatisering av mennesker med rusmiddelproblemer og deres nærmeste kan ikke aksepteres. Vårt samfunn må være raust nok til å ha rom for alle. 7 Vi må akseptere at personer med rusmiddelavhengighet kan få tilbakefall og tar irrasjonelle valg. Tilbakefall kan gi viktig lærdom og må ikke bare betraktes som et tilbakeskritt i rehabiliteringsprosessen. RUSPLAN

6 Personer med rusmiddelavhengighet skal gis mulighet til arbeid, sosial inkludering og til reintegrering i nærmiljøet. Alle skal kunne bo trygt og godt. Bolig skal ikke være noe man må kvalifisere seg til gjennom behandling. Mange personer med rusmiddelavhengighet har psykiske problemer og lever under uverdige forhold og i fattigdom. Tiltak for å begrense forbruket av rusmidler bidrar til å redusere fattigdom og sosiale forskjeller i helse. Vi skal bygge videre på samarbeidet med de frivillige organisasjonene. De gjør et svært viktig arbeid for å forebygge rusmiddelproblemer og for å hjelpe personer med rusmiddelavhengighet. 2. Nasjonale utfordringer Reformene som ble initiert på slutten av 90-tallet, er fundamentale reformer som dreier seg om menneskesyn, rettighetsorientering og alminneliggjøring av store og tunge grupper av tjenestemottakere. Det er mye som indikerer at det de fulle konsekvensene av reformene først vil sees etter et stort antall år, herunder den gradvise overføringen av ansvar til kommunene som er beskrevet i kapitel 3. Dette tilsier fortsatt økt etterspørsel i årene som kommer. Kort fortalt er det grunn til å forvente et økende antall personer som har behov for tjenester fra kommunen i årene fremover. De analysene som er gjort på statlig nivå, indikerer også at det vil bli et økende antall av unge mennesker med store hjelpebehov. På nasjonalt nivå trekkes det opp følgende mål i opptrappingsplanen for rusfeltet: Styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling Sikre at alle får individuell plan Gjennomføre forsøk med koordinerende tillitspersoner for rusmiddelavhengige Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Innføre en ventetidsgaranti for barn og unge rusmiddelavhengige under 23 år Utarbeide veileder til tjenestene om barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige Heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Dele ut ungdommens forebyggingspris I tillegg vektlegges det at samhandlingen skal gjøres mer forpliktende. Mange personer med rusmiddelproblemer har behov for tjenester både fra ulike kommunale instanser og fra spesialisthelsetjenesten. Svikt i samhandlingen fører til at effekten av innsatsen reduseres. Det understrekes også i den nasjonale opptrappingsplanen at mangel på samhandling innad i og mellom kommunale sosial-, helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenester og andre sektorer er kanskje den største utfordringen vi står overfor. Kommunene må sikre godt samarbeid internt, med spesialisthelsetjenesten, arbeids- og velferdsetaten, kriminalomsorgen og andre offentlige, frivillige og private aktører. Samarbeidet mellom stat og kommune må styrkes for å sikre gode bo- og rehabiliteringsforhold etter behandling i spesialisthelsetjeneste eller løslatelse fra fengsel. Overgangen fra behandlingsinstitusjon og fengsel til kommunale tjenester er en kritisk periode. RUSPLAN

7 3. Reformer og lovverk 3.1 Nasjonale reformer I St. meld. nr 25; Åpenhet og helhet som kom i 96/97 ble hovedlinjen for opptappingsplanen for psykisk helse utmeislet. Hovedtrekk ved reformen er at institusjonskapasiteten er bygd kraftig ned mens lokalbaserte tilbud i form av kommunale tjenester og DPS bygges opp. Stortingets overordnede mål med rusreformen var at rusmiddelmisbrukere med sammensatte problemer skulle få bedre og mer samordnende tjenester, samt at behandlingsresultatet skulle bli bedre. Behandling skjer i spesialisthelsetjenesten mens kommunene har ansvar for å følge opp rusmiddelavhengige både før, under og etter behandling. Helsetilsynet foretok i 2004 et landsomfattende tilsyn med hvordan kommunen gir rusmiddelavhengige råd og veiledning, støttetiltak og midlertidig husvære, samt oppfølging under og etter behandling i institusjoner. Rapporten pekte på at rusmiddelavhengige i mange kommuner ikke får de sosiale tjenester de har behov for og rett til, og at oppfølgingen av rusmiddelavhengige som er under behandling også er mangelfull i flere kommuner. Opptrappingsplan for rusfeltet som gjelder til 2010, er basert på erfaringer gjort med rusreformen så langt og legger føringer for videre arbeid i feltet. Med virkning fra 1. januar 2004 ble behandling for rusmiddelmisbruk omdefinert fra å være sosiale tjenester til å være spesialisthelsetjenester og dermed en del av helsetjenesten. Dette betyr at institusjonene som tilbyr behandling for rusmiddelmisbruk, er å anse som helseinstitusjoner, og brukerne av tilbudet er pasienter med rettigheter etter pasientrettighetsloven. Dette innebærer at rusmisbrukere har rett på kvalifisert hjelp dersom det er vurdert at misbruket fører til ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet innefor tidsgarantiene i denne loven. Styrket rett til behandling for rusmisbrukere og økt fokus på sosiale rettigheter har også ført til flere oppgaver for kommunen. 3.2 LAR Legemiddelassistert rehabilitering LAR ble først et landsomfattende tilbud i Norge i De to mest brukte medikamentene som brukes i behandlingen er metadon og subutex. Målgruppe for legemiddelassistert rehabilitering er personer som har hatt et langvarig, opiatdominert misbruk uten at andre behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstiltak har forhindret at tilstanden domineres av opiatavhengighet. Målet med bruk av legemidler, som et av flere virkemidler i helhetlig rehabilitering, er å bistå aktuelle misbrukere med å: redusere skadene av misbruket og faren for overdosedødsfall bedre den fysiske og sosiale funksjonsevnen oppnå rusfrihet, bedre livskvalitet og så langt som mulig yrkesmessig og sosial rehabilitering Det er under arbeid nye retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering, og disse vil ligge klare en gang i Hensikten med de nye retningslinjene er å samkjøre i større grad regelverket og den helhetlige organiseringen av LAR over hele landet RUSPLAN

8 3.3 Arbeid, velferd og inkludering Den nye arbeids og velferdsetaten har overtatt ansvar for oppgaver og forvaltning av ulike regelverk fra A-etat og trygdeetaten. Dette omfatter ansvar og oppgaver knyttet til klart atskilte arbeidsrettede tjenester, men også i noen grad overlappende ordninger rettet mot de samme eller ulike målgrupper. Kap 6.2 i lovverket omfatter arbeidssøkere som har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid nedsatt, eller fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket på grunn av sykdom, skade, lyte eller sosiale årsaker. Dette er personer som vurderes av Arbeids og velferdsetaten med sikte på yrkesrettet attføring eller som er i et attføringstiltak. De yrkeshemmede deles inn i hovedgruppene yrkeshemmede i handlingsplan- og ventefaser og yrkeshemmede i tiltak. 3.4 Samhandlingsreformen Felles for reformene innenfor rus og psykiatri er økt samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenester slik at bruker kan få et individuelt tilrettelagt tilbud på tvers av forvaltningsnivåer. Erfaringene så langt viser at tjenesteapparatet i liten gard har fått til den nødvendige samhandlingen til beste for bruker. Mangel på helhet og samordning blir av dagens regjering vurdert som den største utfordringen i helsetjenesten. Den kommunale helseog omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer ikke som en sammenhengende behandlingskjede. Dette er bakgrunnen for at det nå er satt i gang et arbeid med en ny helsereform samhandlingsreformen der samhandling heretter skal skje på grunn av systemet og ikke på tross av systemet. Forslaget skal legges fram i april Frivillighet Formannskapet vedtok i møte , sak 6/08 at det skal utarbeides en frivillighetsmelding for Porsgrunn kommune. Første del av arbeidet dreier seg om kartlegging samt en klarlegging av hva frivillighetsmeldingens del to skal fokusere på. Til grunn for planen legges allerede vedtatte mål og strategier i Porsgrunn kommune, samt føringer fra St.meld. nr 39 ( ). St. meld nr. 39 ( ) ble avgitt i august I innledningen står bl.a. følgende: Frivillige organisasjoner yter uvurderlige bidrag til samfunnet, både gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats. Verdien av denne innsatsen er enorm. Frivillig virksomhet er i endring, blant annet på grunn av moderniseringsprosesser og en generell individualisering i samfunnet. Dette bidrar til å sette frivillig sektor under press. For å opprettholde en omfattende frivillig sektor i Norge, er det nødvendig med flere tiltak for å sikre rekruttering av aktive og tillitsvalgte. I St.meld. nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer, er det uttalt at samfunnet er avhengig av at mye arbeid utføres av de frivillige i fremtiden. Det blir kanskje enda viktigere enn før å aktivisere nettverk i form av familie og venner, samt inngå partnerskap i et folkehelseperspektiv. RUSPLAN

9 3.6 Kommunal forvaltning: Kommunen har ansvar for å følge opp rusmiddelavhengige både før, under og etter behandling som skjer i spesialisthelsetjenesten. Kapitel 6. i Sosialtjenesteloven omhandler særlig tiltak for rusmiddelmisbrukere. Her gis det bestemmelser om sosialtjenestens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende, tilbakehold i institusjon uten eget samtykke, tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere og tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke. Her hjemles også rett til råd, veiledning og hjelpetiltak, jf. 4-1 og 4-2. Kan behovet for egnet institusjonsplass ikke dekkes, skal sosialtjenesten om nødvendig sørge for midlertidige tiltak. Det er Psykisk helsetjeneste og rusomsorg som forvalter denne delen av lovverket. De bestemmelsene i kapitel 6 som omhandler hjelpetiltak viser til tjenestene i 4.1 og 4.2, dette kan f.eks. være oppnevning av støttekontakt eller praktiskbistand og opplæring. Dette er områder som er overlappende med Kapitel 4 betyr at det er tjenestekontoret som fatter vedtak om å iverksette en del av de hjelpetiltakene som er omtalt i kap.6. I Sosialtjenesteloven 4-3 finner vi vilkårene for å få tjeneseter etter 4.2 a) til d): De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d." Dersom det er vurdert at vedkommende søker fyller hele eller deler av dette vilkåret har vedkommende rett på tjenester. Disse kan gis på flere ulike måter, de fleste vedtak utføres av Boteam, psykisk helsetjeneste eller hjemmetjenesten, i noen tilfeller også miljøarbeider tjenesten. Det er tjenestekontoret som forvalter kapitel 4 i sosialtjenesteloven. En annen sentral lov er Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) av 19. november 1982 nr. 66 med relevante forskrifter og rundskriv, 2-1, rett til helsehjelp. Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. De fleste vedtak som fattes med hjemmel her, gir rett til bistand til nødvendig medisinering. Vedtak om utdeling av metadon/subutex hjemles også her. Det er hjemmetjenesten som utfører, og tjenestekontoret som fatter, vedtakene. I forvaltningen av aktuelt lovverk er rommet for skjønnsutøvelse særlig stort. I denne sammenheng er kommunale planer, politiske vedtak, diverse rapporter fra fylkesmann og helsetilsyn som gir oss føringer for vår skjønnutøvelse. RUSPLAN

10 4. Tiltak i perioden i Porsgrunn I det følgende beskrives de enkelte tiltakene innenfor rusfeltet i Porsgrunn, hvordan disse har utviklet seg over tid, hvilke resultater som er oppnådd og hvilke utfordringer man kan se ved utgangen av Utfordringene er oppsummert i kapittel 6. Oversikt over tiltak og tjenester i rusomsorgen: HELSE, SOSIAL OG OMSORG VURDERING AV TJENESTEBEHOV V: Tjenestekontoret HELSEHJELP / SMITTEVERN m. m. Feltpleien V: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. HJEMMETJENESTER V:Hjemmetjenestene, Vest, Eidanger, Brevik, Herøya og Stridsklev V: Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter REHABILITERINGSTJENESTER Ergo og fysioterapi V: Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter PSYKISK HELSEHJELP V: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg OPPFØLGING I BOLIG Boteam V: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg FORVERN, INNSØKNING OG OPPFØLGING VED BEHANDLING OG ETTERVERN Rusteam V: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg BOLIG LAVTERSKELBOLIGER 6 stk. V: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. DOBBELDIAGNOSEBOLIGER 8 stk. V: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. SAMLOKALISERTE BOLIGER MED NOE FELLES AREAL 7+4 stk V: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. NATTHJEM 8 senger. V: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. KAMERATKLUBBEN 5 stk. til disp for Porsgrunn kommune. Frivillig organisasjon ANDRE KOMMUNALE BOLIGER Alle kommunale leiligheter tildeles av Bygge og eiendomsavdelingen BEHANDLING, REHABILITERING, HABILITERING, OMSORG Omsorgsplasser i døgninstitusjoner, ulike private institusjoner LAR-LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING Sykehuset Telemark HF LEGETJENESTER Fastlegene Legevakt V: Miljørettet helsevern og legetjenester FRITID/SYSSELSETTING TILRETTELAGTE ARBEIDSPLASSER KEOPS Morten oppflg.senter 40 brukere idag30 APS- 5 ordinære arb.plasser. V: Keops, Kommunalt foretak DAGAKTIVITETSSENTERET V: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. TILTAK FRITID/SYSSELSETTING Tiltaksteam (samarb. mellom sosialtj. og NAV). V: Sosial- og flyktningtjenesten ØKONOMI ØKONOMISK SOSIALHJELP V: Sosial- og flyktningtjenesten TRYGD, TILTAK OG ARBEID NAV NORMALARBEID/KORTTIDSARBEID STØTTEKONTAKTER Rusteam V: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg ULIKE TILTAK Frivillige organisasjoner V = Virksomhet. RUSPLAN

11 4.01 Rusteam (kommunalt) Målgruppe: Personer over 18 år med rusproblemer som ønsker råd, veiledning eller behandling, etter Lov om sosiale tjenester Målsetting: Å bidra til at personer med rusproblemer får individuell oppfølging og behandling, for bedre å bli i stand til å mestre et rusfritt liv Budsjett 2009: (inkl budsjett for omsorgsplasser) Antall årsverk 2009: 6,5 (inkludert 0,5 årsverk til leder) Lovhjemmel/begrunnelse: Sosialtjeneste loven 4-1, 4-2c, 4-3a, 6-1, 6-1a, 6-2, 6-2a og 6-3 Fokusområder: Forvernsamtaler Kartlegging og innhenting av informasjon fra samarbeidspartnere Utarbeidelse av individuell plan/tiltaksplan Innsøkning til LAR-Telemark, til omsorgstilbud eller til institusjon via Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Borgestadklinikken Fatte vedtak og gjennomføre innleggelse i behandlingsinstitusjoner Ansvarsgrupper Oppfølging Ettervern Pårørende Beskrivelse: Rusteam har nært samarbeid med Sykehuset i Telemark, LAR Telemark, Porsgrunn DPS, ulike fastleger og aktuelle behandlingsinstitusjoner. Det samarbeides også tett med Boteam og Morten oppfølgingssenter. Porsgrunn har nå ca 70 personer i LAR behandling, dette er en livslang behandling som krever mye ressurser. Ved utgangen av 2007 var det vel 30 personer inne til behandling ved innleggelse eller poliklinisk behandling, dette antallet er ganske konstant. Rusteam har ofte en koordineringsfunksjon og utfører saksbehandling og jobber mye i ansvarsgruppe. Rusteam har mest kontakt med personer som bruker illegale narkotiske stoffer, og liten kontakt med de som kun misbruker alkohol. Utvikling : Det var i årsverk og ved inngangen av 2006 var det 5 årsverk, som planlagt i forrige rusplan. Etter dette er det opprettet 1 årsverk for ruskonsulent med psykiatri kompetanse. Det er også 0,5 årsverk knyttet til avdelingslederstillingen Resultater: Jevn økning av brukere i takt med økning av årsverk. I 2006 var det i snitt 125 brukere i rusteam, 65 var LAR klienter, ventelistene er ikke beskrevet. I 2007 var det i snitt 138 brukere i rusteam, 72 var LAR klienter og ventelisten varierte fra 23 til 14 personer. I mai 2008 var det 164 brukere av rusteam, 75 klienter var LAR klienter, ingen (0) på venteliste Utfordringer Øke kapasiteten til å følge opp personer mens de venter på behandlingsopphold (holde motivasjonen til rusfrihet oppe) og til å følge opp personer etter de har avsluttet opphold på behandlingsinstitusjon eller kommer hjem etter soning. Det er behov for flere saksbehandlere for å unngå økende ventetid og for å kunne håndtere det økende antallet tvangssaker (se kapitlene 3.6 og 6.4 for nærmere definisjon). Det er en utfordring å styrke samarbeidet på tvers i kommunen for å sikre riktige tjenester til de yngste rusmisbrukerne. Det blir viktig å få felles strategier for dette arbeidet. Det bør bli fokus på bedret samarbeid også med instanser i spesialisthelsetjenesten. Vurdere annen organisering av rusteam sine arbeidsmåter, bla se på mulighet for lavterskel mottak av nye klienter m.m. Bygge ut forvern-/ettervernstilbud. Dette kan kompensere for kostbare omsorgsplasser. RUSPLAN

12 4.02 Feltpleien (kommunalt prosjekt) Målgruppe: Rusmiddelavhengige over 18 år med behov for helsehjelp. Målsetting: Bedre brukernes psykiske og fysiske helse og forhindre overdosedødsfall. Budsjett 2009: (egne) (prosjekt) Antall årsverk 2009: 1,2 Lovhjemmel/begrunnelse: Lavterskeltiltak. Begrunnet i opptrappingsplan for rusfeltet Fokusområder: Helsehjelp ved lege eller helsesøster uten timebestilling: Hjelp til enkle medisinske problemstillinger Sårstell Samtaler Smittevern: Utdeling av rent brukerutstyr Mottak av brukt brukerutstyr Injeksjonsteknikk og hygiene Vaksinasjon For øvrig: Hjelp videre i det ordinære helse og hjelpeapparatet Hjelp inn i tannbehandling Urinprøvetaking til Borgestadklinikken hovedsakelig for LAR-brukere, men også for andre inkl enkelte barnevernsklienter Sporadiske hjemmebesøk Ernæringsråd Beskrivelse: Gir bistand til mellom 100 og 150 ulike brukere. Åpent kl fem dager pr. uke. I forhold til angitt målsetting oppleves det at feltpleien har tillitt fra brukergruppen. Fagpersonalet kommer nært innpå livet på brukerne, og der er mange gode samtaler. Det gis mulighet til å gi brukerne tid. Tilbudet er godt kjent og verdsatt i miljøet. Tannbehandling er prioritert oppgave, og mange har blitt henvist til behandling. Der er innarbeidet gode rutiner for urinprøvetaking og utdeling og retur av sprøyter. Det er bra returprosent på sprøyter (ca 85 %). Feltpleien har en nyttig funksjon med å lose brukere videre i det ordinære hjelpeapparatet. Vi har også en del områder vi ikke strekker helt til på. Etter flytting til Feiselveien har Feltpleien mistet kontakt med noen brukere, mens en del nye brukere oppsøker tiltaket. Det hadde vært ønskelig å kunne hjelpe flere videre i rehabiliteringssystemet for eksempel inn i KEOPS. Kunne vært ønskelig med legetjenester noe oftere. Utvikling : Startet opp i 2004 i Sverresgate, åpent 3 dager i uken. Samme bemanning siden oppstart. Flyttet jan-07 inn i Feiselvei og økte åpningstidene til 5 dager i uken pga mer personal i samme bygg (trygt å være en på jobb av gangen) Resultater: Til sammen har det vært ca 230 ulike personer som har benyttet tilbudet, det er ca 120 aktive nå. I 2007 ble det; levert ut ca sprøyter og ble returnert, 27 har mottatt sårstell, 1000 urinprøver er tatt og 230 legekonsultasjoner utført. Det er gjennomført 320 samtaler med helsesøster. Noen personer har mottatt omfattende hjelp til tannbehandling. Det er også jobbet smitteforbyggende. Utfordringer Sikre driften når prosjektmidler fra staten avsluttes. RUSPLAN

13 4.03 Dagaktivitetssenter i Feiselveien (kommunalt) Målgruppe: Rusmiddelavhengige over 18 år. Målsetting: Gi rusmiddelavhengige et sted å være. Bidra til at den enkelte bedrer livssituasjonen og øker sin evne til mestring av egenomsorg. Budsjett 2009: (+ 0,9 årsverk fra Boteam) Antall årsverk 2009: Lovhjemmel/begrunnelse: 1,5 (inkl 0,9 årsverk fra Boteam) Lavterskeltiltak. Begrunnet i opptrappingsplanen på rusfeltet. Fokusområder: Servering av mat. Utlevering av tørrmat og middagsmat. Drift av sykkelverksted (skru på egen sykkel, reparere for andre). Hagearbeid/vedlikehold av uteområder Trimrom Stell av dyr Samtaler Sosialt samvær (aktiviteter som f. eks. biljard, bordtennis) Veiledning Avislesning Beskrivelse: Gir et tilbud til mellom 100 og 150 ulike brukere pr. år og har åpent fem dager pr. uke. Hver dag bruker brukere stedet, hvor det serveres frokost, middag og kaffe i åpningstiden som er Aktivitetstilbudene er under stadig utvikling, og vil i fremtiden kunne trenge flere materiell- og personellressurser med tanke på å utvikle flere aktiviteter. En av aktivitetene som vil være aktuell er å kunne tilby dagjobber ut fra senteret. Tiltaket er et spennende prosjekt hvor kommune og frivillige organisasjoner (Flere organisasjoner under Sammen om Nøden) samarbeider. De frivillige medarbeiderne deltar på kjøkken og i det sosiale fellesskapet med brukerne. Sammen om nøden leverer matvarer. Utvikling : Ble startet i Sverresgate 2005 i samarbeid med den frivillige organisasjonen Sammen om nøden. Var åpent 3 dager i uken. Flyttet til Feiselveien desember 2006 og økte åpningstiden til 5 dager i uken. Resultater: I 2006 hadde de 2150 besøk og i 2007 var det 5130 besøk. De serverer gratis middag hver dag. Brukerne gir direkte tilbakemelding og viser tydelig at de setter stor pris på tiltaket. Mye samarbeid fra medio 2007 med frivillighetskoordinator. Utfordringer Etablere tydeligere og tettere samarbeid med flere frivillige organisasjoner. Utarbeide maler for partnerskapsavtaler. Avklare oppgaver for senteret i samarbeid med andre frivillige organisasjoner som også serverer mat til samme brukergruppe Utvikle aktivitetene på senteret i samarbeid videre med frivillighetskoordinator og de frivillige organisasjonene. RUSPLAN

14 4.04 Boteam (kommunalt) Målgruppe: Rusmiddelavhengige over 18 år med behov for bo-oppfølging. Søkes inn via tjenestekontoret. Søker mottar vedtak om tildelte tjenester. Vedtaket kan påklages. Målsetting: Trygg og varig bosituasjon. Budsjett 2009: Antall årsverk 2009: 19,43 (inkl Dagsenteret, Natthjemmet og Feltpleien) Lovhjemmel/begrunnelse: Sosialtjeneste loven 4-1, 4-2a og 4-3a Fokusområder: Kosthold Trygghet Struktur og orden Økonomi Problemløsning Mestring Beskrivelse: Boteam har nå 70 brukere, hvor 23 personer bor i ulike typer bofellesskap og resten i andre kommunale eller egne boliger. Ansatte i Boteam følger opp rusmiddelavhengige i kommunale leiligheter, bolig for personer med dobbeldiagnoser, Kameratklubben, Natthjemmet, Gamle skolevei og lavterskelboligene i Feiselveien. I tillegg er alle ansatte i lavterskel helse, og dagsenter for rusmisbrukere inne i rammen av 19,43 årsverk i Boteam. Utvikling : Boteam ble startet høsten 2005 som prosjekt med 7,2 årsverk. 6,7 årsverk ble opprettet på øremerkede psykiatrimidler og det siste 0,5 årsverket betalte Distriktspsykiatrisk Senter (DPS) for da det var et samsone-prosjekt. De hadde som mål å gi tjenester til personer med dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri). Fra januar 2006 ble de 6 årsverkene i Skaugensgate/Gamle skolevei slått sammen med Boteam. Etter ett år ble prosjektet rullert over i vanlig drift. Boteam startet i Skrapeklevveien, og flyttet til Osebrogate i august 2006 hvor det var leiligheter til 8 personer. Fra våren 2006 jobbet Boteam også på Natthjemmet som Stiftelsen Natthjem drev. Fra 2007 overtok Boteam hele driften av Natthjemmet og utvidet bemanningen sin i den forbindelse. Oppsøkende virksomhet har de drevet parallelt med bofellesskapet hele tiden og utvidet underveis. Resultater: I 2007 ble det gjort en omfattende evaluering av Boteam sine metoder, og disse ble vurdert som svært gode. De som bor i Osebrogate har hatt få innleggelser på psykiatrisk avdeling sammenlignet med før de fikk tjenester av Boteam. Boteam har hatt fokus på tett samarbeid med naboer og lykkes med å skape ro rundt bofellesskapene. Tettere samarbeid mellom Boteam og Tjenestekontoret fører også til økt hyppighet på revurdering av vedtak. Boligsosial handlingsplan anbefaler en styrking av bemanningen i Boteam. Utfordringer Forberede ny bolig for personer med dobbeldiagnoser og iverksette samsoneprosjekt. Lage oversikt over hva som er forsvarlige tjenester (riktig nivå) slik at tjenester hos enkelte brukere kan reduseres eller avsluttes til riktig tid. Dette vil gi mulighet for at nye brukere kan få hjelp. Mule er i støpeskjeen, har fått prosjektmidler som er tatt i bruk i Der gjenstår mye arbeid i fht naboer og hjemmesykepleien. Bør vurdere annen utforming av vedtakene. Jobbe mer målrettet. RUSPLAN

15 4.05 KEOPS avdeling Morten (kommunalt) Målgruppe: Personer på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Porsgrunn kommune. Målsetting: Deltakerne skal ha mulighet til å leve selvstendige liv med frie valg. Strekke seg mot en ordinær tilknytning til organisasjonsliv, tiltaksapparat og arbeidsliv, uten større avhengighet til hjelpeapparatet enn øvrig befolkning Budsjett 2009: fra egen kommune + pluss gjennom midler fra Shdir Antall årsverk 2009: Lovhjemmel/begrunnelse: Fokusområder: Samtaler og veiledning Aktiviteter dag og kveld Nettverk Helseråd Fritid Turer - dagsturer og overnattingsturer Informasjon Individuell plan Arbeidstrening 3,2 (herav 0,2 fra Røde kors) Gi personer på LAR tilbud om en aktiv hverdag Beskrivelse: Oppfølgingssenteret gir pr. i dag tilbud til ca. 30 personer som er inkludert i LAR-prosjektet. Senteret har en målsetting om å ha kontakt med 40 til 50 brukere. For å kunne favne denne gruppen inn mot senteret, er tilbudet delt inn i 3 ulike grupperinger: Forvernsgruppe, aktivgruppe og ettervernsgruppe. Alle LAR-brukere som ønsker plass, skal få mulighet til det, men følgende krav må ligge til grunn: At han/hun ønsker å bidra til egen rehabilitering og følger avtaler og retningslinjer ved senteret At han/hun ønsker en endring i sin livssituasjon At han/hun ønsker rusfrihet MORTEN Oppfølgingssenter ønsker å være et springbrett ut i det ordinærere liv for den enkelte LAR bruker i kommunen. Utvikling : Ble startet som et prosjekt med tilhold på gamle Urædd klubbhus våren Tiltaket var i de tre første årene fullfinansiert gjennom midler fra Shdir og med 2 ansatte. De siste tre årene har tiltaket utvidet med 3,2 ansatte, og har tilhold i Sverresgt 21. Tiltaket er i dag finansiert fra Sh-dir og Porsgrunn kommune. Tiltaket har hatt en økning av antall deltakere i prosjektet fra 15 til personer pr.idag. Resultater: Det er 17 personer som har fått endret egen livssituasjon i form av: arbeid, utdanning/ kurs, økonomisk stabilitet annet tiltak i Keops. Samtidig som deltakerne i tiltaket også gir utrykk om et bedre selvbilde, mindre angst og håp om et liv uten rus og kriminalitet. Utfordringer Utfordringen vil være å få på plass et godt samarbeid med Røde Kors og frivillige organisasjoner, samt å beholde kvalifisert personell knyttet til tiltaket. Det er videre utfordrende å ta i mot stadig nye deltakere, samtidig som det er viktig å holde fast ved rusfrihet på senteret. Styrke ettervernstilbudet og nettverksarbeidet, samt styrke samarbeidet med DPS og friomsorgen RUSPLAN

16 4.06 KEOPS avd APS ( Arbeidspraksis i skjermet virksomhet - kommunalt) Målgruppe: Personer over 18 år som er innvilget LAR-behandling. Forutsetter negative urinprøver. Målsetting: Prøve ut arbeidsevne og sosial utprøving med målsetting om ordinært arbeid, kombinasjon arbeid/trygd eller utdanning Budsjett 2009: Antall årsverk 2009: 1 Lovhjemmel/begrunnelse: Fokusområder: Utprøving/avklaring Sosial trening Arbeidstrening. Arbeidslivsforståelse Beskrivelse: Arbeidsmarkedstiltak med 5 plasser. Arbeidstrening gjennom APS tiltak utløst av Nav arbeid Utvikling : LAR arbeid startet opp våren 2005 med midler fra Nav arbeid. Tiltaket har lokaler i gamle Urædd klubbhus, og har til en hver tid 5 deltakere i tiltaket Resultater: Det er 3 personer som har begynt i ordinært arbeid, 3 personer har fått trygd, 4 personer er overført andre tiltak i Keops Utfordringer : LAR arbeid utfører flere tjenester for kommunen, og det krever mye tid og ressurser å planlegge og gjennomføre disse tjenestene. En annen utfordring er å integrere målgruppen inn i det ordinære arbeidsmarkedet RUSPLAN

17 4.07 Gamle skolevei bofellesskap (kommunalt) Målgruppe: Godt fungerende rusmiddelavhengige med behov for oppfølging. Individuelle vedtak fattet av tjenestekontoret. Målsetting: Trygg og varig bosituasjon. Budsjett 2009: En del av Boteams budsjett Antall årsverk 2009: Inngår i Boteams bemanning Lovhjemmel/begrunnelse: Sosialtjeneste loven 4-1, 4-2a og 4-3a Fokusområder: Ta ansvar for seg selv, medbeboere og naboer. ADL trening (Activity, daily living/hjelp til selvhjelp) hvor det settes fokus på menneskets grunnleggende behov. Beskrivelse: Bemannet av Boteam 2 timer på formiddagen og 1 time på kvelden (mandag til fredag), samt tilsyn fra Securitas på natten. Gamle skolevei er et bofellesskap med 7 leiligheter der det tas sikte på å bosette noe eldre (fra 35 år) rusmisbrukere som man antar er forholdsvis rolige og som ikke trekker til seg mye rustrafikk. Boteam er ansvarlig for å arrangere husmøter, og har en mer utstrakt kontakt med naboene enn det man vanligvis har i andre boliger. Erfaringene med nabokontakt er positive. Boteam har også et tilsyn med selve bygget, og kontakter bygg/eiendom for eventuelle utbedringer og reparasjoner. Tiltaket fungerer i dag godt, og for å oppnå dette har det vært viktig med en nøye utvelgelse av de som skal få bo i tiltaket, samt at man har fått en stabil personalgruppe. Brukerne er avhengige av forutsigbarhet og trygghet i forhold til personalgruppen. Beboerne tar sammen med personalet ansvar for rydding og orden ute og inne. De arrangerer nabofester og jobber kontinuerlig med å ha et godt forhold til naboene. En av beboerne har ansvar for å ta kontakt med vaktmester og/eller Boteam om det trengs. Det er gjennomført brannkurs, og man vurderer også å kjøre andre aktiviteter/kurs på huset. Boteam følger opp beboerne for å holde kontakt med/nyttiggjøre seg resten av hjelpeapparatet. Utvikling : Se Boteam Resultater: Se Boteam Utfordringer Se Boteam (punkt 4.04) RUSPLAN

18 4.08 Osebrogate bofellesskap (kommunalt) Målgruppe: Personer med dobbeltdiagnose. Alle beboerne har individuelle vedtak fra tjenestekontoret. Vedtak om tildeling fra Bygge- eiendomsavdelingen. Målsetting: Trygg og varig bolig. Budsjett 2009: En del av Boteams budsjett Antall årsverk 2009: Inngår i Boteams bemanning Lovhjemmel/begrunnelse: Sosialtjeneste loven 4-1, 4-2a og 4-3a Fokusområder: Økonomi Trygghet Struktur i hverdagen Mestring Kosthold og aktivitet Beskrivelse: Plass til 8 personer. Bemannet av Boteam fra kl Tilsyn fra Securitas på natten. Utvikling : Se Boteam Resultater: Beboerne har fått en bedre hverdag og fungerer godt ut fra sine forutsetninger. Dette kan man blant annet se ut fra at antall sykehusinnleggelser er betydelig redusert. Se ellers Boteam Utfordringer På grunn av at en del av beboerne fungerer bra i sin bosituasjon, vil det fremover være behov for mer aktivitet og vernet arbeid. Se ellers Boteam (punkt 4.04) RUSPLAN

19 4.09 Natthjem (kommunalt) Målgruppe: Bostedsløse personer med rusproblematikk bosatt i Porsgrunn kommune. Fra 1.april 07 må man ha vedtak for å bo på natthjemmet. 8 plasser. Målsetting: De som har midlertidig bolig på Natthjemmet, skal søke på fast bolig. Målet er at de bosetter seg varig i løpet av 3 måneder. Budsjett 2009: En del av Boteams budsjett Antall årsverk 2009: Inngår i Boteams bemanning Lovhjemmel/begrunnelse: Sosialtjeneste loven 4-5 Beskrivelse: Natthjemmet er et overnattingssted for bostedsløse. Det er åpent fra kl Fra kl 9 16 gis det tilbud på Dagaktivitetssenteret. Det serveres to måltider på Natthjemmet, kveldsmat og frokost. Det er sengeplass til 8 personer ett dobbeltrom, resten er enkeltrom. Felles stue og kjøkken. Det fattes vedtak for overnatting første virkedag etter overnatting. Boteam samarbeider tett med Bygge og eiendomsavdelingen for å gi de faste boliger. Utvikling : Natthjemmet ble startet av Stiftelsen natthjem med støtte fra Porsgrunn kommune og statlige prosjektmidler. Dette prosjektet varte i 3 år, og etter to år flyttet de inn i nye lokaler i Feiselvei. Da prosjektperioden var over, 1.jan-07, overtok kommunen driften av stedet. Det er 6 enkeltrom og 1 dobbeltrom der. Det er 1 personal til stede til enhver tid, og det serveres 2 måltider gratis pr døgn. På dagtid i uken henvises de til dagsenteret som ligger i samme bygning, men kan låses inn til sine rom dersom det er spesielle ting som ønskes. Securitas har tilsyn på Natthjemmet regelmessig i løpet av kveld og natt. Det er også et tett samarbeid med politiet. I 2007 ble det innført en regel om at alle som benytter seg av overnatting må få et vedtak på det og de må forplikte seg til å søke egen bolig. Ingen blir nektet adgang fordi de ikke har vedtak, men må ordne dette snarest mulig, og senest innen 14 dager. Antall overnattingsdøgn: 1443 i 2006 og 1323 i Bruken har gått noe ned i løpet av det siste året. Resultater: Det er et mål at beboere i natthjemmet ikke skal oppholde seg i natthjemmet i lengre tid enn 3 måneder. Målet er i tråd med Regjeringens strategi På vei til egen bolig. I hovedsak er denne målsetningen innfridd i Det er nedfelt i retningslinjene til kommunen at bostedsløse skal prioriteres. I praksis vil det si at beboere i natthjemmet har høy prioritet ved tildeling av ledige boliger. Forvaltningsansvaret er plassert slik i organisasjonen for å oppnå en helhetlig, effektiv og riktig bruk av boligvirkemidlene for å innfri regjeringens målsetning. Utfordringer Fra Boligsosial Handlingsplan : En av utfordringene med natthjemmet er at tilbudet er gratis. Dette kan hindre interessen for å skaffe bolig. Beboerne kan få dårlige holdninger når det gjelder betaling av husleie generelt. Blant beboerne i natthjemmet er det mange som har faste ytelser, som kunne gjøre det mulig å betale egenandel for oppholdet. Det ble vedtatt å lage en egen sak om dette som fremmes for politisk behandling i RUSPLAN

20 4.10 Gjennomgangsboliger i Feiselveien (kommunalt) Målgruppe: Personer med lav bokompetanse Målsetting: Hjelp til å mestre hverdagen i egen bolig Budsjett 2009: En del av Boteams budsjett Antall årsverk 2009: Inngår i Boteams bemanning Lovhjemmel/begrunnelse: Sosialtjeneste loven 4-1, 4-2 og 4-3a Beskrivelse: 6 boenheter. Følges opp av Boteam etter individuelle vedtak fra tjenestekontoret. Boligene er bygningsmessig forsterket for å kunne tåle røff bruk. De er ment å være overgangsboliger for personer som har hatt vanskelig for å klare å bo. Ellers mottar beboerne tjenester fra Boteam Tildelingsvedtak fra Bygge- og eiendomsavdelingen 4.11 Baseleilighet Mule (kommunalt) Målgruppe: Personer med mulig dobbeldiagnose problematikk Målsetting: Kartlegge boevne og bistandsbehov ved permanent bolig. Avklare om de har behov for å bo i bofellesskap for personer med dobbeldiagnoser. Budsjett 2009: Prosjektmidler for 1 års drift fra Sosial og helsedirektoratet Antall årsverk 2009: 2 (inngår i Boteam) Lovhjemmel/begrunnelse: Sosialtjeneste loven 4-1, 4-2 og 4-3a Utvikling : Se Boteam Resultater: Se Boteam Utfordringer Starte prosjekt, få ansatte i prosjektstillingene, utarbeide turnuser, få kommunens egenandel på plass m.m. Samarbeid med naboer og hjemmetjenesten 4.12 Andre kommunale boliger (kommunalt) Målgruppe: Boliger til vanskeligstilte, jfr. Lov om sosiale tjenester 3-4. Målsetting: Innbyggere i Porsgrunn skal disponere en god og egnet bolig med tilfredsstillende standard uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger Budsjett 2009: (Bygge- og eiendomsavdelingen) Antall årsverk 2009: Inngår i Boteams bemanning Lovhjemmel/begrunnelse: Sosialtjeneste loven 3-4 Beskrivelse: To hybler og fra 20 til 30 leiligheter spredt rundt i Porsgrunn kommune. Boteam har oppfølgingsansvar der hvor det foreligger behov og vedtak fra tjenestekontoret. Tildelingsvedtak om bolig fattes av Bygge- og eiendomsavdelingen RUSPLAN