Statens Seniorråd. Holdninger til det å bli eldre: Pensjonstid og alderdom. Kvalitativ undersøkelse Holdninger til det å bli eldre

Transkript

1 Statens Seniorråd : Pensjonstid og alderdom Kvalitativ undersøkelse 2016

2 1 Om undersøkelsen

3 Bakgrunn Statens Seniorråd skal i 2017 utforme en rapport som beskriver arbeidet deres den siste valgperioden og som gir råd om hva det blir viktig å jobbe med innen seniorpolitikken i neste periode. I den forbindelse ble TNS Gallup bedt om å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse for å gi innsikt i hvordan dagens åringer ser på sin egen fremtid og det å bli eldre; på pensjonstiden og alderdommen. Dette er en svært eksplorativ studie, da man i forkant hadde lite informasjon om hvilke tanker akkurat denne aldersgruppen har om fremtiden sin. Målet med den kvalitative undersøkelsen var å få en forståelse for temaet i sin helhet, i stedet for å spisse seg inn mot noen få konkrete problemstillinger. Den må derfor sees på som en kartleggingsstudie, mer enn en studie med mål om å gi anbefalinger til konkrete tiltak. Etter den brede kartleggingen skulle Statens Seniorråd avgjøre om resultatene tilsa at det var noe innenfor deres mandat som var interessant å undersøke nærmere. Anbefalingene i denne rapporten tar derfor utgangspunkt i hva som potensielt kan være interessant for Statens Seniorråd å gå videre med. 3

4 Om undersøkelsen Undersøkelsesdesign 2 fokusgrupper - 8 deltakere i hver gruppe - Kvinner og menn i alderen år - Spredning inntekt - Spredning familiesituasjon (enslige, par, barn/ikke barn) - Gjennomført

5 2 Innsikt en oppsummering

6 Innsikt Målgruppen har svært ulike assosiasjoner til begrep knyttet til å eldes: - Å bli eldre: Positivt. Beskriver prosess, ikke tilstand. Et nøytralt begrep. - Å bli gammel: Negativt. Er i større grad en tilstand eller en «endestasjon». - Pensjonstid: Positive assosiasjoner: frihet, fritid, mer tid. - Alderdom: Negativt. Assosieres med kraftig funksjonsnedsettelse. Synonymt med dårlig livskvalitet. Målgruppen tenker lite på fremtiden og må bevisstgjøres og forberedes De gangene de blir minnet på det, er det gjennom det som oppfattes som «mas om pensjonssparing». Det er de som i dag har omsorgsansvar for egne foreldre som tenker mest på egen alderdom, spesielt knyttet opp mot et helseperspektiv. Flere sier at de blir mye mer bevisstgjort på hva fremtiden etter å ha deltatt i samtalen og noen utvekslet telefonnummer og dro på kafé i etterkant for å snakke mer sammen. Arbeidsmarked er et fokusområde for Statens Seniorråd og resultatene fra denne undersøkelsen støtter opp under at dette bør fortsette å være en kampsak i tiden fremover. Deltakerne er tydelige på at det å få jobbe så lenge de vil (etter vanlig pensjonsalder) er en forutsetning for god pensjonstid og flere er bekymret for at de skal bli tvunget til å pensjonere seg før de er klar for det. Diskriminering av eldre på arbeidsmarkedet blir uhjulpent løftet frem som et problem i Norge i dag. 6

7 2 Om begrepene og livsfaser

8 Alder er bare et tall «Å være gammel» er alltid relativt i forhold til egen alder Gir ikke meningen å lage en tidslinje med utgangspunkt i alder Hvilken «livsfase» man er i har ingenting med alder å gjøre, det er egen helse og egen innstilling som er avgjørende: Man er ikke gammel før man har gitt opp: Når man har sluttet å interessere seg og gjøre nye ting bare fordi man skal dø snart 12

9 Å bli eldre beskriver en livslang prosess Blir oppfattet som et mer nøytralt begrep Å bli eldre Å bli eldre - Tenker på prosessen som evigvarende - Positive assosiasjoner: «å finne seg selv», «bli tryggere på seg selv» - Et nøytralt begrep, sammenliknet andre begreper f. eks «å bli gammel». Å bli Å gammel bli eldre Å bli gammel - Oppfattes som en tilstand eller «endestasjon» - Negative assosiasjoner Å bli eldre er noe du gjør hele livet. Er du gammel er det brått slutt. 13

10 Alderdom er betegnelsen på den siste fasen av livet Gir utelukkende negative assosiasjoner Alderdom Dårlig livskvalitet Alderdom er synonymt med dårlig livskvalitet. Knyttes til kraftig funksjonsnedsettelse og de sterkeste assosiasjonene er «sykehjem» og «å ikke klare seg selv». Det er betegnelsen på den aller siste fasen av livet, dersom denne er preget av sykdom og de fleste har erfart at det dessverre er slik det har sluttet for egne besteforeldre og foreldre. Kraftig funksjonsnedsettelse Sykehjem: «Å ikke klare seg selv» Mye sykdom og lite frihet Dette betyr også at fasen alderdom ikke inntreffer før det skjer noe som forverrer den fysiske eller psykiske tilstanden. De fleste av deltakerne har ikke begynt å grue seg til å bli gamle, fordi det er noe de helst ikke vil tenke på, men de som selv har foreldre i denne situasjonen i dag tenker mer på det. 14

11 Pensjonstid er tiden mellom arbeidsliv og alderdom «Den friske delen av alderdommen» Positivt ord i forhold til alderdom Det ligger ingen føringer i ordet om dårlig helse eller funksjonsnedsettelser. Assosiasjoner: «Frihet», «mer tid» og «fritid» Inntreffer når de går ut av arbeidslivet Men når deltakerne ønsker å gå av med pensjon er forskjellig God helse er en forutsetning for god pensjonstid Er så viktig at idet helsa begynner å svikte beveger man seg over i fasen alderdom Pensjonstid er så lenge hue og helsa holder og etter det kommer alderdommen 15

12 Synet på eldre Mindre respekt for eldre enn før Mye respekt Kloke Mye erfaring Mye å lære av FØR Sett ned på Undervurdert Henger ikke med i den teknologiske utviklinger NÅ Opplevelse av at dagens pensjonister bruker (for) mye tid på seg selv Spreke og selvrealiserende: De har en fullbooket kalender sykler birken, reiser jorda rundt, bruker mye tid med venner og er opptatt av å nyte livet til det fulle. Kalles ikke direkte egoistiske, men oppfattes å bruke mer tid på seg selv og mindre på f. eks barnebarna enn hva deltakerne hadde håpet (og hatt behov for). Flere av deltakerne er opptatt av å være politisk korrekte og sier at de ikke lar seg irritere over eldre, men ved bruk av tredjepersonsteknikker er det tydelig at dette er noe som ikke er uvanlig. «Mange» irriterer seg over det som en deltaker kaller «kvitteringsgenerasjonen», som somler i kassa på butikken, alltid skal ha kvittering, ikke finner riktig kort etc. Moren min har fullere kalender enn noen gang! Det er umulig å komme på besøk for en kopp kaffe, for hun har aldri tid. Før var lederne man så opp til godt voksne menn med hvitt hår, i dag vil man bare ha åringer. 16

13 3 Tanker om egen fremtid

14 Dagens situasjon påvirker tanker om fremtiden Spesielt bekymringer forsterkes Fremtid Tanker om egen fremtid sees i sammenheng med livet i dag Bekymringer man har i dag tar man naturligvis med seg. Bekymringer for ensomhet, økonomi og helse er spesielt fremtredende. Er man ensom i dag Og omvendt dersom man ikke har spesielt store bekymringer i dag bekymrer man seg heller ikke for fremtiden: «Jeg har aldri tenkt så mye på helse for jeg har alltid vært frisk» Usikkert hvor mye man faktisk tenker på det å bli eldre Enkelte sier at de prøver å tenke minst mulig på det fordi de ikke orker å ta stilling til det ennå. Er man bekymret for å være (enda mer) ensom i fremtiden De færreste har konkrete planer for hva de skal gjøre, men noen har begynt å drømme. 18

15 Tre forutsetninger for en god pensjonstid God helse God økonomi Sosialt nettverk Å være frisk både i kropp og hode er en forutsetning, for pensjonstiden og livet generelt. Spesielt de som i dag har omsorgsansvar for egne foreldre er bevisste på dette.! Viktig forutsetning for å kunne leve det livet man ønsker. Kan i verste fall være veldig begrensende spesielt enslige bekymrer seg for dette. De som har et stort og trygt sosialt nettverk tenker ikke mye på dette, men for de som ikke har det kan det være den største bekymringen. Er de samme faktorene som må være tilstede for å ha et godt liv generelt, men det blir enda viktigere når man tenker på pensjonstiden og livet fremover, fordi det da er vanskeligere å gjøre noe med situasjonen. «Da er det for sent å spare til pensjon eller jobbe ekstra». Når på plass: Positive forventninger til endelig å ha nok tid til å gjøre som man vil. Pensjonstid betyr mer fritid, på godt og på vondt viktig å ha noe å fylle livet med. 19

16 Flere er bekymret for å bli tvunget til forlate arbeidslivet for tidlig Å få lov til å jobbe så lenge man vil (etter vanlig pensjonsalder) er en forutsetning for et godt liv. Flere ytrer at de er bekymret for å bli «tvunget» til å gå av uten at de føler seg klar for dette. Deltakerne er splittet i tanken på om de vil jobbe etter fylte 67. Enkelte ser også frem til å gå ut av arbeidslivet og føler at de kan oppnå overnevnte for eksempel gjennom frivillig arbeid. Jobb er så viktig for noen at de snakker om pensjonstiden som noe som slår fast at en epoke er over i livet ikke en epoke som kommer. Årsaker til å ville være i jobb: Å få lov til å bidra Være sikker på å ha noe å gjøre i hverdagen Være sosial: Spesielt viktig for de som ikke har et stort sosialt nettverk utenfor jobb Å føle seg verdifull / betydningsfull få en klapp på skulderen Opprettholde en stabil inntekt Fortsette å bruke hjernen og holde seg frisk mentalt Føle en mening med livet 20

17 Vanskelig å snakke om bekymring for ensomhet Men er antageligvis den største bekymringen av alle Bekymring for ensomhet er en av de største årsakene til å ønske å forbli i arbeid. To eksempler Enkelte har begynt å planlegge for å sikre sosiale relasjoner etter at arbeidslivet er over. Har begynt å forstå at «noen få nære venner» ikke alltid er det beste fordi venner med tiden forsvinner skulle gjerne ha tenkt på dette tidligere. «Hvor lenge jeg vil jobbe kommer an på hvor mange jeg har utenfor jobb. Akkurat nå har jeg min beste venninne på jobben» «Jeg tenker mye på dette for jeg har ikke hatt kontakt med datteren min på noen år ( ). Jeg har derfor blant annet meldt meg inn i Humanetisk forbund nå og tenker at jeg kan bli mer aktiv der når jeg slutter å jobbe» Illustrasjon: Colourbox 21

18 Ønske om å bli tatt vare på, men frykt for å være en belastning Paradokset er veldig gjeldende: Man ønsker en god og verdig eldreomsorg når den tiden kommer og man ønsker å ha familie og venner i nærheten, men likevel vil man ikke være en belastning Frykten for å være en belastning er spesielt stor overfor partner, dersom man er den første til å trenge bistand Frykt for ensomhet dersom man er uten partner Økende interesse for seniorboliger, - fellesskap og byer som både kan gi bistand og sosialt felleskap Trenger informasjon om eksisterende tilbud eller mer oppmerksomhet rundt hvor man kan finne informasjon Ønsker å bli forberedt på hva som kan skje og tips til hvordan man kan forberede seg 22

19 Velferdsteknologi er et misforstått begrep Er positive til konseptet, men det må forklares på en god måte Vik Viktig å kommunisere at teknologien ikke skal erstatte menneskelig kontakt, men supplere og være en ekstra trygghet Assosieres med roboter som tar over helsevesenet og digitale plattformer som erstatter ekte nærhet. Mediene har dannet et feilaktig bilde og gjort velferdsteknologi til et fy-ord. «Du kan ikke ha en app som gir deg en klem. Jeg blir så frustrert! Synes vi skal slutte å bruke hele ordet velferdsteknologi» Spesielt de eldre i målgruppa reagerer på denne måten, men det er tydelig at begrepet er misforstått og at flertallet ser mange positive aspekter ved denne teknologien, når det blir ordentlig forklart for dem. 23

20 Aldersdiskriminering Knyttes først og fremst opp mot diskriminering på arbeidsmarkedet Umulig å få ny jobb etter fylte 50 Det eksisterer mange tanker om at det er umulig å få ny jobb etter en viss alder man er uattraktiv for arbeidsgivere. På grunn av dette er det store barrierer mot å skifte jobb, selv om man vil trives bedre med å gjøre noe annet og på den måten kunne vært en ressurs lenger i verste fall ender det med sykemeldinger og deretter uførepensjon. Flere har personlige erfaringer med å bli ekskludert fra arbeidslivet og som jobbsøker i voksen alder Det knyttes sterke og vonde følelser til dette og er sårt å snakke om. Ikke bare blir man ekskludert fra arbeidslivet, men fra samfunnet. Har ellers lav kjennskap til aldersdiskriminering og har tenkt lite over dette. Ønsker tiltak for å forbedre dette: Må bli attraktivt for arbeidsgivere å tilrettelegge og ansette eldre søkere Egne vikarbyråer for eldre Tilrettelegging Omskolering og omplassering Egen arbeidsformidling for eldre 24