Evalueringsrapport Modul 1 og Gjennomført av: Rita Nilsen, Fagansvarlig Mona Svartås, Assistent. 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringsrapport Modul 1 og 2 2009. Gjennomført av: Rita Nilsen, Fagansvarlig Mona Svartås, Assistent. www.retretten.no 1"

Transkript

1 Evalueringsrapport Modul 1 og Gjennomført av: Rita Nilsen, Fagansvarlig Mona Svartås, Assistent 1

2 1. Innledning Stiftelsen Retrettens formål er hjelp til videre hjelp, for tidligere rusmisbrukere, straffedømte og pårørende, og ble grunnlagt Gjennom vårt arbeid har vi fått et godt innblikk i tilbakefallsårsaker. Som følge av dette har vi utviklet et lærings og mestringskurs som omhandler sykdommen avhengighetssyndromet, atferd og reaksjonsforstyrrelser for å hjelpe den avhengige i å selv å forebygge tilbakefallene til misbruk. Kursert er primært for misbrukere over 18 år, men deres pårørende over 12 år, blir også invitert. Vi har sett at vi i denne forbindelse kan være med på å jobbe forebyggende for barna til de tidligere rusmishrukerne som søker Retrettens bistand i sin tilfriskning. Det er en kjent sak at barn av rusmisbrukere er mer sårbare for selv å utvikle avhengigheter. Daglig leder og fagansvarlig Rita Nilsen utarbeidet et kursprogram i samarbeid med MD, DAc, Michael 0. Smith v/ Lincoln Hospital, Medical/Mental Health Center, NY,USA, NADA International, USA, Norma Hotaling, SAGE, San Francisco, USA, Eva Wahlund, W&B, Sverige. Kursets program er forankret i Verdenshelesorganisasjon (WHO) 1CD-10, DSM IV og NADA-protokollen. NADA-prokollen innholder et program som er utarbeidet av spesialister innen rus og psykiatri. (www.acudetox.com ). Denne rapporten inneholder erfaringene knyttet til kursprogrammet som har fått navnet ANTA ( Alkohol, Narkotika, Tabletter og andre Avhengigheter), og omhandler en beskrivelse av prosessen i forkant av kurset, gjennomføringen av kurset modul 1 og 2, og noe oppsummeringer av erfaringer vi har gjort oss som kan være et utgangspunkt i videre kurs som kan holdes i regi av Retretten. Alle som har bidratt i selve gjennomføringen av kurset har også bidratt i denne rapporten, samt at vi legger ved evalueringene vi har fått av kursdeltagerne. Dette kurset er et pilotprosjekt og lagt opp som et 45 ukers kurs med en intensiv innføringsdel på 5 uker, til sammen 100 timer (Modul 1), en helg for pårørende og nærstående, 14 timer (Modul 2), oppføleing på 40 uker, 2 timer per uke, til sammen 80 timer (Modul 3) og et ukes kurs i relasjonsproblematikk (Modul4). Vi har kalt disse delene for modul 1, 2,3,4 for og lettere kunne skille dem når vi skal forklare dette skriftlig. Alle modulene holdes i Retrettens lokaler i Grønlandsleiret 39, 0190 Oslo, bortsett modul 4 som vi holder på Malungen Gjestegård i Hedemark, ( Modulene er utdypet på side 9 og 10) Til orientering så gjennomførte Rita Nilsen en testgruppe for modul 1 og 2 delvis sammen med Heidi Sølvberg og Mona Svartås, samt noen uker av modul 3 og hele modul 4 med Mona Svartås i Modul 4 tok vi inn andre enn de opprinnelige kursdeltagerene i ANTA-gruppen fordi vi hadde muligheter til å gi denne uken til 10 personer (se eget vedlegg) Modul 3 deltok det til tider kun 1 person, derfor ble den avsluttet. Den nevnte personen fikk derfor lov til å delta i denne piloten. ANTA-kurset pilot ble støttes økonomisk av Scheiblers legat og Oslo Bystyre. 2

3 2. ANTA - tilbakefallsforebyggede kurs I gjennom Retrettens arbeid både på værestedet i Oslo og i samarbeide med kriminalomsorgens friomsorgskontor, overgangsboliger og Oslo fengsel, har vi sett hva som leder til tilbakefall både til rusmisbruk og kriminalitet, derfor så vi behovet for å utarbeide et eget Lærings og mestringskurs (LMK )for disse. Først og fremst med tanke på at de skulle kunne klare å handtere sin sykdom og kunne makte stå i en utdanning eller jobbsituasjon. Siden Retretten er en ren brukerorganisasjon, så tilfredsstiller vi også noen av kravene som spesialisthelsetjenestens har for LMK-tiltak. Dvs. at brukere er med i alle ledd og deler av prosessen det dreier seg da om planlegging, gjennomføring og evaluering av kurset. Rita Nilsen har eksamen i grunnmedisin på skykepleienivå, men har har aldri jobbet som sykepleier, derfor sier vi at vi manglet den medisisnkfaglige kompetansen i gjennomføringen, men den har vært tilstede i planleggingen (se 2.1) Rusmiddelmisbrukere som deltar har allerede kontakt med sosialfaglige og helsefaglige i det offentlige tjenesteapparatet, så vi faller mer enn godt inn som et supplement i den tverrfaglige spesialisthelsetjenesten Planlegging av innholdet i kurset Deltagerne i denne gruppen møttes aldri alle sammen samtidig, men bidro i ulike møter med innspill til utformingen av kurstilbudet. Rita Nilsen har deltatt på alle møter. Planleggingsgruppen besto av følgende personer: MD DAc, Michael 0. Smith (Lincoln Hospital. USA) Eva Whalund, Beroande ock drogterapeut (W&B Sverige) Director, Norma Hotaling og Francine Bree, Standing Against Global Exploitation, ( SAGE, SF, USA) Jo Ann Lenny (NADA International, USA) Rita Nilsen (daglig leder og fagansvalig i Retretten) Mona Svartås ( frivillig og undervisningsassistent i Retretten) Retrettens styre (Rita Nilsen har veiledning av MD. DAc, Michael 0. Smith og Jo Ann Lenny og Eva Wahlund). Igjennom disse møtene er både kurset innhold og tempoplan utarbeidet. Styret har utarbeidet budsjettet. 3

4 2.2 Personer knyttet til kurset på daglig basis Rita Nilsen, Fagansvarlig Mona Svartås, Frivillig ( assistent ved alle modulene) Heidi Sølvberg, Leder av Retretten avd. Askim Charlotte Bohwim (observatør for mennene og Oslo fengsel) Bente Olsen, Arbeidstiltak, deltok første uken (lunsj) Unni Nordby Bjørnstad, Arbeidstiltak, deltok i de 3 siste uker (lunsj) for kvinnekurset 2.3 Forberedelser til kurset Som følge av et vedtak om stimuleringsmidler fra Rusmideletaten i 2006, hvor de ber oss finne permanente driftmidler starter vi utarbeidelsen til lærings og mestringskurset ANTA. I 2008 ble det først gjennomført en testgruppe for kvinner hvor vi kunne se hvilke justeringer som evnt. måtte gjøres. Det utarbeidete forslag ble lagt fram på styrermøte høsten 2008 og det ble deretter søkt midler fra bla. Scheiblers legat og Oslo bystyret. I tillegg til møter rundt det praktiske og økonomiske for gjennomføringen, hadde vi også før oppstart en gjennomgang av kurset mål, forebygging av tilbakefall, og hva vi stilte som krav til deltagerne med alle involverte. Dvs. deltagere, deltagernes kontaktpersoner, våre samarbeidspartnere og oss som skulle gjennomføre kurset. Ruspåviket Retretten er et lavterskel tilbud, men med krav om rusfrihet, så personer som er synlig påvirket eller har en forstyrrende atferd får ikke oppholde seg i våre lokaler. I modul 1 og 2 trenger ikke deltageren å ha tatt stilling til om de vil slutte med rusmisbruk, men de må møte opp rusfrie på kurset. I modul 3 og 4 må de ha tatt et standpunkt i forhold til dette russpørsmålet. Vil de ikke jobbe for rusfrihet, kan de ikke følge de siste modulene, men de kan bruke Retrettens ordinære tilbud. Spesielle behov grunnet diagnoser Har kursdeltageren behov som krever spesialbehandling må dette vurderes før oppstart. Har de psykiatriske diagnoser som krever en spesiell tilnærming så kan de ikke delta. Dette vurderer Retrettens fagansvarlig før oppstart sammen med kursdeltagerens behandler eller kontaktperson Forstyrrende atferd Deltagere som har en forstyrrende atferd blir bortvist fra den arena de uroer i. Det være seg akupunkturrommet, forelesningen, stue ( fellesrom) eller lunsj O p p m ø t e Kursets tema er lagt opp slik at det ene bygger på det andre og derfor så bør de anstrenge seg for å komme hver dag. Er de borte 3 ganger uten å si i fra, så blir det sett på som avbrudd og de er ute av kurset. Deltagerne, eller deres kontaktpersoner, har ansvar for at deltageren skal komme til kurset Dvs. at vi ikke kontakter personer som ikke møter opp eller deres kontaktperson om det da ikke er avtalt før kursoppstart 4

5 Samarbeid med kontaktperson/behandlingsansvarlig Siden dette er et kurs for voksne personer over 18 år blir de behandlet som kursdeltagere og ikke som pasienter eller små barn. Vi som kursarrangører har heller ikke noe behandleransvar. Vi ønsker ikke å ha noe overordnet ansvar på noen måte. Men er det avtalt med kursdeltager og deres kontaktperson så kan vi melde ifra alt som blir avtalt før oppstart. Oslo Fengsel: Dette ble et litt annet opplegg fordi de innsatte spiste luns på sine avdelinger og gjorde oppgavene på cellene. Vi hadde heller ikke mulighet til å ha en familiehelg der inne. Vi hadde akupunktur, vitaminer og mineraler, samt undervisning i ANTA-kursets temaer. Dette kurset ble 4 uker i stedet for 5, men ingenting av kursets kjerneprogram ble fjernet. 2.4 Rekruttering Målgruppen for kurset var rusmiddlavhengige og kriminelle som ønsket seg ut av misbruket og kriminaliteten. Deltagerne kom fra: Brukere av Retretten, Selvhjelpsgruppene Anonyme Alkoholikere (AA) og Anonyme Narkomane (NA) Utskrevene fra ulike rusinstitusjoner ( Sollia, Veslelia, Origo-sentret) LAR-pasienter (Legemiddelassistert rehabilitering) H25 ( Frelsesarmeens forsterkede bo-tilbud) Narkotikaprogrammet med Domsstolskontroll (ND) Oslo fengsel Vi hadde ingen øvre aldersgrense. 5

6 3.Gjennomføringen av kurset 3.1 Deltakerne Kvinner: Vi har kjønnsrene grupper, dvs. at vi skiller kvinner og menn. Kurset som startet opp 25.feb. var for kvinner, spesielt kvinner med barn ble prioritert. De var mellom 22 og 64 år. 3 av kvinnene anså seg for å være alkoholikere, 1 var tablettmisbruker, mens de andre var blandingsmisbrukere eller narkomane. 2 var LAR-pasienter, 1 var under nedtrapping på Metadon og 1 på tabletter, under kurset. 6 av kvinnene oppga at de var rusfri og eller hadde vært rusfrie fra noen uker til noen år ved oppstart. Forventningene kvinnene hadde til kurset var å få mer kunnskap om seg selv og sitt misbruk i håp om å få misbruket under kontroll eller klare å forbli rusfrie. De hadde hatt mellom 10 og 40 års rusmsbruk bak seg. Av de 14 kvinnene som deltok hadde 10 barn og en var gravid. 2 av kvinnene hadde ett eller 2 barn i fosterhjem, men ville arbeide for å få tilbake full omsorg. 4 av kvinnene var i forhold. 12 av kvinnene hadde egne boliger, mens 2 bodde i forsterket boligtiltak. Alle hadde kontakt med noen i nær familie. Slik det kom fram så hadde alle grunnskolen, men 1 ville ta opp noen fag på grunnskolenivå før hun skulle gå videre med utdannelse. En tok enkelte fag på V.G nå og ville søke seg inn på helse og sosiallinjen. 10 av kvinnene ville søke seg inn på en skole, en ville arbeide noe under utdannelsen. 2 av kvinnene hadde deltidsjobb og 1 var i fast arbeid, en av kvinnene som jobbet deltid var uførepensjonert, ellers hadde de andre en eller annen økonomisk støtte fra NAV. Menn: 10 menn startet opp 25.mai. De var i alderen 28 til 62 år, og hadde hatt mellom 18 og 45 års rusmisbruk. De ville som kvinnen ha mer kunnskap om sitt eget rusmisbruk. Det var en som var veldig ambivalnet til om han hadde et avhengighetsproblem til alkohol eller ikke, men eller så anså 2 seg som alkoholikere og 7 som narkomane. 2 var under LAR, hvor en av dem var på nedtrapping på Susbutex. 2 hadde attføring, 2 var uføretrygdet, mens resten var i jobb eller under utdanning. En bodde i forsterket boligtiltak, mens resten hadde egne leieligheter. 6 av mennene var fedre, en ventet sin førstefødte nå, mens 2 ikke hadde barn. 2 av menne var i forhold, resten var single. Alle hadde kontakt med nær familie. Ingen av de fullførte hadde behov eller skulle ta for mer utdanning. Oslo fengsel: 29.juni startet 10 innsatte opp. De var i alderen 23 til 53 år og hadde mellom års rusmisbrukerbakgrunn. De alle hadde flere dommer og fengselsstraffer bak seg. En av dem hadde sin første innsettelse i En av deltageren var i LAR, en ville søke seg dit, mens 2 ventet på medisinering for ADHD. Vi vet at 2 av dem hadde barn og flere hadde nær kontakt med familie og nærstående. Noen hadde flere år igjen å sone, mens andre hadde alt fra noen få uker til flere mnd. Spørsmål vedrørende barn og bosituasjoner ble ikke berørt under kurset. Flere av dem var i jobb og hadde utdanning og jobb som plan ved løslatelse. En hadde øsnke om å gå inn i behandling. To av deltageren vet vi hadde en yrke- 6

7 sutdanning. 3.2 Oppmøte Kvinner: Av 16 påmeldte har 14 deltatt fram til siste uke og 12 fullførte helt. 2 av de påmeldte, hadde sykdom som grunn for ikke å delta. En ble lagt inn på psykiatrisk avd. og den andre fikk bihulebetennelse som det tok tid å kurere, og hun følte derfor ikke å komme til 3 uke. De 2 av 14 som brøt gjorde det siste uken. Begge disse bodde i forsterket botilbud og brøt da det gjensto kun en og 2 dager av kurset. 4 av 14 hadde mellom 55 og 70 timer av 100, mens 10 hadde 100 eller 114 timer oppmøte. 9 av kvinnene hadde noen de kunne be med seg i familiehelgen. 2 av disse kunne bare møte opp en av dagene og fikk derfor ikke delta, 1 ble syk på torsdag og meldte forfall lørdagen. 1 av kvinnene hadde med seg ektefelle og 3 barn i alderen år, disse valgte å bryte etter lunsj på søndag ellers så fullførte 5 av kvinnene denne helgen. 2 kvinner med døtre på 13 år, en med datter på 15 år, 2 med sine mødre og en med sin søster. 10 av kvinnene begynner i 40 ukers Support Menn: Av 12 påmeldte så møtte 9 og en kom til uke 2 fordi han da var innlagt på avdeling avgiftning narkotika (AAN) ved OUS HF. De 2 som ikke møtte var fra Askim og det er uklart hva grunen for ikke å ha møtt kan være. Det var en som brøt, 9 fullførte. Han som brøt kom fra forsterket boligtiltak og var i LAR. En av de fullførte ble lagt inn på psykiatrisk avd. etter en overdose siste uken, men kom tilbake til Supporten. En hadde også ferie med familien i uke 4, men kom med igjen uke 5. Det var da 2 som hadde 80 timer av 100, de andre hadde mellom timer oppmøte. 4 av deltagerene hadde med seg en nærstående, en med bror, en med mor og to med samboer. 9 av mennene begynner i 40 ukers Support Oslo Fengsel: Av 10 påmeldte fullførte 9, en av disse ble løstatt en uke før vi var ferdige. Det var den yngste som brøt kurset, men han hadde gitt melding med en at han angret seg. Det var noe fravær på grunn av Norway Cuparbeid og et par fremstillinger. Men ellers møtte alle hver dag. Alle 8 går videre i Support. 7

8 3.3. Programmet i ANTA-kurset Det planlagte programmet ble fulgt hele veien og alle kvinnene, mennene og innsatte i Oslo fengsel var i målgruppen. ANTA-kurset er et lærings og mestringskurs (LMK) og LMK-tittak har til hensikt å: Øke kunnskapen til den enkelte deltaker med tanke på å øke mulighetene til å gjøre bedre valg for seg selv og kunne klare å stå i en utdanning eller arbeidssituasjon. Bruke gruppeprosesser metodisk for å optimalisere utbyttet for den enkelte deltaker gjennom erfaringsutveksling og å skape tilhørighet. Skape arenaer der deltakerne får anledning til å utvikle egen forståelse av sin egen endringsprosess og tydeliggjøre egne utfordringer i dette arbeidet, med andre ord øke bevisstheten rundt egen motivasjon og ulike aspekter ved denne. Med dette som ramme ble det planlagt et program med 4 undervisningsdager pr uke, 5 timer pr. dag i 5 uker og som ble fulgt, samt en helg for familie og nærstående. Kjernetiden er fra k ( for de i arbeid og innsatte). Dagen startet med 45 minutter akupunktur. Akupunkturprgrammet er et av elementene i NADA-protokollen (www. nada-norge.no). De som ikke ønsket akupunktur satt sammen med de andre i stillhet. Deretter var det 2 timer med forelesing med ulike temaer. I disse timene gikk vi også lett igjennom tanker kursdeltagerne hadde hatt rundt oppgavene som ble gjort enten hjemme eller i gruppe på ettermiddagen rundt gårsdagens tema. Etter forelesningen var det lunsj hvor det ble servert enkel brødmat, suppe, egg og lignende. Her fikk de også vitaminer og mineraler( B-kompleks, Magnesium, Sink m/c-vit). I Oslo fengsel ble det gitt vitaminer og mineraler etter akupunkturen. Etter lunsj var det skriveoppgaver relatert til dagens forelesningstema. Så å si alle deltok hver dag til etter lunsj. Torsdagene har Anonyme Narkomane (NA) møte, kl , i Retrettens lokaler og kursdeltagere som ikke kjenner til denne selvhjelpsgruppen oppfordres til å delta her under kurset (det ble oppfordret til at de innsatte skulle benytte seg av NA-møtene som blir avholdt i fengslets bibliotek hver tirsdagkveld). De fleste ute deltok 1 eller flere torsdager. Vi avsluttet derfor forelesningene k for lunsj den dagen. Torsdager har det også vært qigong i Retretten fra kl , hvor også noen av kvinnene og mennene deltok. (Vi oppfordret de innsatte til å delta på NA s møter hver tirdag i biblioteket). Da det gjensto 1 uke av kurset inviterer kursdeltagerene med en eller flere personer (så sant det var mulig) til en familiehelg slik at de kunne få hjelp til å få en bedre kommunikasjon og kontakt med de nærstående ( innsatte fikk ikke dette tilbudet). 8

9 3.4 Ukeplanen uke for uke 0900 Akupunktur 1000 Forelesing i gruppe/deling av gårsdagens opplevelser 1200 lunsj 1300 Arbeid med oppgaver i gruppe eller individuelt 1400 Avslutning ( de kan sitte så lenge Retretten er åpen) Uke 1: Sykdomsbegrepet, misbruk er et symptom, atferd og reaksjonsforstyrrelse skapt i barne og ungdomsår og/eller av eget rusmiddelmisbruk. Presentasjon av programmet Sykdomsbegrepet (WHO ICD-10) Utvikling av tankemonster Konsekvenser av destruktivt tankemønster Uke 2: Årsaker for å innta rusmidler Postakuttabstinens-syndrom (T. Gorski) Overgangsfaser / depressive reaskjoner Ulike stemningsforandrende midler Uke3: Forts. med årsaker for å innta rusmidler Ubearbeidede opplevelser og sorg Skyld og skam Angst og undertykt sinne Føl e l s e r Uke 4: Grensesetting og tilbakefallssignaler Grenser: Skille mellom hemmeligheter og privatliv i relasjoner 10 faser i tilbakefall 10 faser i vedlikehold Tanker rundt familiehelgen Uke 5: Fokus på hva vil jeg med min rusfrihet / mitt liv Tanker rundt familiehelgen/hvordan var søndagkveld Viktigheten med rutiner skriv ned tanker på yrke evnt. utdanningsbehov Besøk av rådgiver på voksenopplæringen Tilfriskningsplan Helgen mellom uke 4 og 5 kommer familie eller nærstående med. 3.5 Familiehelg Åpne opp for konstruktive samtaler Gjennomgang av kursdeltagerne temaer Ulike roller i familien og familiesystemer 9

10 Kjennetegn på utviklingen til misbruker og pårørende Tilbakefallssignalene hos den med avhengighetssyndromet og pårørende Selvstendighet og ansvar 4.. Tilbakemeldinger fra deltakerne Siden vi selv skal skrive en evalueringsrapport om vårt eget arbeid, har vi funnet fram til spørsmål som har blitt benyttet på konferanser i regi av spesialisthelsetjenesten og spørsmål som stilles til kursdeltagere i NADA-protokollen. Det viktigste for oss med denne rapporten er hvordan vi kan styrke vårt tilbud til kommende kursdeltagere. Ideelt sett kunne vi ønske at noen andre og utenforstående stå for evalueringen for å sikre dette. Men siden vi denne gangen først og fremst ønsker ä finne ut hva vi selv kan styrke ser vi at vi kunne gå glipp av viktig informasjon som den utenforstående ikke vil kunne spørre seg fram til da den heller ikke har vært med under kurset. Besvarelsen ble innlevert siste dagen av kurset og disse ligger som vedlegg i denne rapporten. 4.1 Øke kunnskapen til den enkelte deltaker. Vi fikk uttalelse fra alle 12 kvinnene og 6 av 8 menn som fullførte og 7 av 9 i Oslo fengsel. Deltakerne opplevde at temaene som ble tatt opp var relevante for deres situasjon og at de fikk en økt kunnskap om sin sykdom og seg selv. De føite at de hadde fått flere verktøy for å kunne forebygge tilbakefall. Nesten alle følte at dette var en god repitisjon, som ble satt i system, på noe de alt visste en del om. De hadde fått større tro på seg selv og følte seg tryggere. Ingen ga utrykk for at noen av temaene var uvesentlige, de som utdypet spørsmålet var veldig fornøyde. Hun som hadde deltatt på forrige kurs følte at hun satt igjen med enda mer kunnskap og at siden hun under dette kursert hadde vært helt tablettfri. Hun uttrykte at hun lettere forsto hvorfor ting hadde blitt som de var for henne og hennes barn. Alle kvinnene var glade for rådigiveren som kom fra Voksenopplæringen. Fler ville gå i gang med utdanning. Mennene anså dette som uvensentlig for dem. I Oslo fengsel vil de benytte seg av den veiledning NAV har der inne. 4.2 Bruke gruppeprosesser metodisk. Deltakerne, til tross for svært ulike ståsted opplevde at de hadde fått mye igjen av gruppa. De opplevde den som trygg etter hvert. Både akupunkturen, forelesningen, lunsjen og oppgavenjobbingen foregikk i grupper. For selve forelesningen hadde vi en runde hvor deltageren kunne dele litt om hvordan de opplevde gårsdagen tema, og om det å jobbe oppgaven relatert det dette. De var også aktivt med i selve forelesningen med innspill og spørsmål. De følte alle at undervisningen var bra og at den ble fremført på en forståelig måte. De var også fornøyd med lunsjen og de synes den også var nyttig. 4.3 Skape arenaer der deltakerne får anledning til å utvikle egen forståelse. Kvinnene ga ofte utrykk at de føite det veldig trygt at det bare var kvinner i gruppen og at de turte å være åpne. Selv om de hadde ulike rusmisbrukerebakgrunn, alt fra misbruk av legeordinerte medisiner i etablerte hjem til tungt misbruk av heroin med mye kriminalitet og forsterkede boligtiltak, fant de mye felles og følte til tilhørighet til hverandre og gruppa. Mennene ga uttrykk for noe av det samme. Det var noen som var fortrolig med denne type gruppe og de var med på å løsne opp stemning ig gruppa på en veldig fin måte. De i Oslo 10

11 fengsel hadde de det litt på annen måte, men samtidig så ga flere utrykk for at de var glade for å høre at andre også tenke og følte som dem. Det var en viss åpenthet der også, uten at dette kan sammenliknes med den dynamikken man får der hvor deltagerene er mer distangserte ovenfor hvernadre, i og med at de ikke lever tett med hvernadre hele døgnet. 4.4 Akupunktur Akupunktur ble gitt hver morgen. Ingen uten i Retretten ga uttrykk for at de var misfornøyde med den. De som har utdypet det, fortalte at de følte den som avspennede og den ga dem ro. De sier også at den ga bedre nattesøvn og økt konsentrasjon. Det ble gitt akupunktur til noen i familiehelgen og de følte en bedre ro. I fengslet var det litt ulike opplevelser a akupunkturen. Setting skiller noe fra kurset vi holder i Retretten. Ute sitter alle stille og ingen snakker med hverandre, mens inne var gruppa mer preget av uro og det var mye snakking under behandlingen. 4.5 Temanene Ingen ga uttrykk for at noen av temanene var uvesentlige. Det kom tilbakemelding på at temaene var relavante for kursdeltagerene. De mente videre at temanene var viktige for videre arbeid og liv. Noe av det samme ble uttrykt på familiehelgen. De følte de nå forsto mer av hvordan ting hang sammen. Den samme tilbakemeldingen fikk vi av de som deltok i Familiehelgen. 4.6 Undervisningformen Deltagerene satt pris på at disse, til dels tunge temaene, ble lagt fram på en slik måte at de forsto dem. Dette gjalt både for kursdeltageren og deres familie. En av de innsatte i fengslet hadde opplevd at vi ikke var spesifikke om ulike rusmidler og at vi snakket primært om alkohol. I Familiehelgen synes de yngste at det ble litt kjedelig. De innsatte ville ha mer pauser 4.7 Arbeidsoppgavene relatert til temaene Kursdeltagerne følte at oppgavene også var til stor hjelp. De satte pris på at det var lagt opp slik at de kunne jobbe sammen i gruppen. Familiemedlemmene syns de var vanskelige, tøffe, men at det var fint å få ting opp på bordet. 4.8 Lunsjen Alle var fornøyde med lunsjen og hvordan den var lagt opp. De satte ogå pris på de rutinene som ble utviklet i løpet av disse ukene og at de fikk mat til faste tider. I fegnslet hadde de lunsj på avdelingen. 4.9 God råd til videre kurs: Det kom ikke inn noen helt konkrete nye forslag til kommende kurs. Noe må styrkes og sies 11

12 tydeligere. Men en av de innsatte kommenterte i sin evaluering at det var litt for lite fokus på rent stoffmisbruk og litt for mye på alkohol. Vi forsøker å være tydelige på at vi snakker om alle former for destruktiv avhengighet og ikke bare på rusmidler. Så vi må jobbe mer med å bli enda tydliger på dette. I fengslet følte også noen for at det ble for lite pauser, så dette bør vi også se på i forhold til evnt. nye kurs der inne. Vi bør også se på hva vi kan gjøre for at de skal få mer ut av akupunkturen, på lik linje med dem ute i Retretten. Det ble uttrykt av kursdeltagere at de ønsket muligheten individuelle samtaler med kursleder. Vi også ønsker oss muligheten til å kunne få ressurser til å ha flere individuelle samtaler med kursdeltageren. Noen hadde behov for mye samtaler og veiledning. I fengslet synes de det er vansklig å ta opp helt private ting i gruppa. Dette er selvfølgelig ikke det samme for de ute som alle går hjem i egen boliger etter kursdagen. Det vi også så i denne piloten var viktighet av å oppmuntre dem til å jobbe sammen om oppgavene etter lunsj. Dette bidro til at de fikk et helt spesielt samhold i motsetning til det vi så i testgruppa i 2008 hvor ingen arbeidet med oppgave i Retretten. I fengslet er vi ferdige med kursdagen ca.kl og de gjør oppgavee på cella. Av 12 som fullførte er det 10 som satte seg opp på Supporten. De 2 som ikke satte seg opp bodde en for langt unna, mens den andre var alene med barn og hadde ikke barnevakt. Hun skulle følge opp i Retretten på dagtid. I testgruppa fikk vi heller ikke tak i noen veileder fra voksenopplaeringen, men det fikk vi nå. 9 av kvinnene søkte seg inn på skolen til høsten. 2 hadde jobb og 1 var sykemeldt og skulle finnen en annen jobb når sykemeldingsperioden gikk ut. Mennene gruppe går alle 8 over i Support, i Oslo fengsel går også alle videre i support. De som løslates eller går over i 12-soning går direkte over i Supportgruppa for menn i Retrettens lokaler. Noen hadde alt planer om å søke seg til Elevator og Arupsgate og disse får da tilbud om å fortsette ute. 5. Evaluering 2 av 4 moduler er gjennomført og målsettingen oppnådd med tanke på og hele tiden å ha fokus på hva som ville gi kursdeltagere mest mulig kunnskap om seg selv og sitt misbruk og konsekvensene av det, samt at de har mulighet for å utvike en mer åpen dialog med en nærstående person. 5.1 Planlegging i forkant Rita Nilsen har kjørt igjennom alle 4 modulene med støtte stimuleringsmidler fra Rusmiddeletatens kompetansesenter og diskutere sine erfaringer fra sitt gruppearbeid med Dr. Smith, NY, som har utviklet NADA-protokollen som også har en kompetansehevende del, som vi i Norge kaller læring og mestringstilbud, for å kunne få justeringer i forhold til valg av temaer. Deretter dro hun til SAGE (Standing Against Global Exploitation), søsterorganisasjonen til Retretten for å se nærmere på hvordan de drev sine kjønnsrene grupper. I tillegg til dette var det også en del møtevirksomhet, mail og telefoner med Eva Wahlund, samt deltagelse i Relasjonsuker både for menn og kvinner i Sverige. Den første piloten av ANTA-kurset for kvinner ble satt i gang februar 2009, mannskurset mai 2009, for menn i Oslo fengsel juni Mona Svartås og Rita har hele tiden hatt møter for evnt. justeringer. 12

13 Det var mange utfordringer og en svært krevende utforming av kursets innhold så vi må nok innrømme at det var litt for lite personressurser. I tillegg til det nevnte så har Rita også laget alt av arbeidshefter, jobbing med intervjuer, forberede info. møte, innkallelser til info. møte til både kursdeltagere og kontaktpersoner, samt test og utregning av tankemønster. Mona tok i mot mange spørsmål vedr. kurset i tillegg til det Rita tok i mot. Mona forberedte alt til lunsjen og annet som kursdeltagerne måtte trenge under veis. 5.2 Tanker om framtidige kurs Vi bør ha flere som kan fordele alle oppgavene som medfører et slikt kurs. Det er ønskelig med 2 personer i undervisningen, 2 i lunsjen og 2 til oppfølging og samtaler etter lunsjen. Vi må også ha 2 som kan drive Supporten. Dvs. at vi må ha mist 3 årsverk Kriterium med øvre alder. Vi ser ingen grunn til å ha en øvre aldersgrense, men vi ser ingen poeng i å ha personer under 20 år i gruppen. Tilbakemelding fra deltakerne på kurset var entydig alle hadde vært i behandling tidligere og at mye av det vi gikk igjennom var kjent stoff, men satt inn i et system som de nå forsto. Kjønnsdelte kurs? I forkant av kurset var det snakk om å ha kvinner og menn i samme gruppe, men av erfaring så visste vi at det manglet kjønnsrene grupper og at dette var et savn- både av kvinner og menn. Inntak/rekruttering Vi hadde ønsket oss litt tettere kontakt med kursdeltagerenes kontaktpersoner. Vi ser at flere kunne ha klart seg langt bedre om de kunne ha fått bedre oppføling av det offentlige tjenesteapparatet. Igjennom planleggingen av kurset som ble satt opp i Oslo fengsel ble det opprettet en dialog mellom fengslet og Oslo universitetssykehus OUS, HF, avd. Klinikk rus og avhengighet for evnt. å se hvordan OUS og Kriminalomsorgen kunne benytte motivasjonen de straffedømte evnt. måtte ha fått etter kurset. Lengden på kurset. Dette kurset gikk over 5 uker. Flere ønsket at kurset skulle vært lenger fordi de følte det så godt å ha noe å gå til hver dag og at de fikk noen rutiner inn i livet som var gode. Flere ønsker å gå kurset en gang til om det var mulig. Dette er nok en følge av at vi hadde en fra testgruppen med og som denne gangen var helt tablettfri, fra antidepressiva, og hun kunne fortelle hva som var forskjell for henne. 10 av kvinnene skal følge 40 ukers Support så de mister ikke tråden helt. 9 av mennene har sagt det samme. I Oslo fengsel kortet vi ned programmet med 1 uke siden det var umulig å ha en familiehelg der. Supporten starter opp inne og de som løslates fra Oslo fengsel går da over til Retretten og følger med videre derfra. Øreakupunktur og lunsj ble opplevd som nyttig og anbefales å gå inn i et slikt kurs. 13

14 6. Vedlegg 14

15 Observatørens uttalelse for kurset til menn Oslo 17. Juli 2009 Oppsummering ANTA for menn. Jeg vil med dette gi en oppsummering av hva jeg opplevde i mine fem uker som observatør på ANTA- kurset for menn 25. Mai til 25. Juni. Jeg merket fort at det var noen i gruppen som kjente godt til hverandre fra før i motsetning til kvinnegruppen der det stort sett var ukjente og hvor det også ble presisert flere ganger hvor viktig det var for den enkelte å ha en god avstand til de andre deltagerne. Jeg synes det er et bedre utgangspunkt slik kvinnegruppen var fordelt enn i mannsgruppen da dette kan oppleves som "klikkete" for de som ikke er innviet. Overgangsfaser som tema skapte en veldig fin samtale i gruppen hvor de fleste deltok og det samme var tilfelle i begge kvinnegruppene- dette er et fint "ice-breaker" tema. Gjennombrudd nummer en kom dagen med Jellineks kurve, her var det mye gjenkjenning for de som ikke kjente til denne fra behandling/ NA? Det andre gjennmnruddet kom da tema var sorg. Frem til dagen med sorg, var det kun en av mennene som hadde nevnt at han var far, denne dagen tok tre av de andre deltagerne opp barna sine som tema. En av deltagerne innrømmet også at han hadde brukt under kurset og at han lurte alle rundt seg og seg selv hele tiden. I kvinnegruppe nummer to som jeg deltok i var "skyld og skam" det store gjennombruddet. De som hadde mistet noen som stod dem nær åpnet for å snakke om dette den dagen skyld og skam var tema. Selv den tauseste av deltagerne hadde en lenger deling denne dagen. Det ble veldig turbulens og undring blant deltagerne da de ble spurt om hvordan de så på seg selv som: Sønn/ far/ kollega/ venn/ ektefelle / etc. Dette ble ikke tatt opp igjen, men dette er nok en god oppgave og et stort tema. Det hadde vært fint om det gikk ann å legge dette inn i programmet, eventuelt i Support'n om det lar seg gjøre? I familiehelgen var det en god dialog mellom alle deltagerne, de pårørende ble fort "sammensveiset" og som observatør kan jeg se at det er her deltagerne i ANTA- kurset for første gang får føle på samhørigheten som vil vokse frem mer og mer i Support'n. Det var akkurat det samme i begge kvinne-gruppene, veldig fin måte og skape tilhørighet i gruppen J Etter familiehelgen var den en større åpenhet i gruppen og det ble noe fine samtaler de siste ukene. Undervisningsdagen ble ikke helt som forventet - dette var en stor suksess i den andre kvinnegruppen. Halvparten av deltagerne reiste seg og gikk midt i presentasjonen og det er viktig å presisere at man må oppføre seg dannet også når det kommer folk utenifra! Avslutningen ble fin og jeg håper og tror at de som velger Support'n videre vil få like stor glede av den som meg og mine "medsøstre" har. Takk for at jeg fikk være med! Charlotte K. Bohwim 15

16 Evalueringsrapport til ledelsen i Oslo fengsel av arbidet vedr. ANTA-kurs Uttalelser vedr. samarbeidet med Oslo fengsel Oslo 9. juli 2009 Stiftelsen Retretten er en verdinøytral stiftelse som har hjelp til videre hjelp for tidligere rusmisbrukere, straffedømte og pårørende som formål. Vi ble etablert i 2002 og har hatt et åpent rusfritt værested på dagtid. Dette blir bla. benyttet en del av Kriminalomsorgens friomsorgskontor til straffegjennomføring for primært unge førstegangsdømte. Fra 2003 har vi arbeidet inne i Oslo fengsel, avd. A, med motiverende samtaler og akupunktur- behandling 2 dager i uken. Feb ble vi kontakt av Gunhild Hansen Sande. Dette var første gang vi ble kontakt av fengslet for klarlegging av hva vi kunne tilby foruten akupunktur, spesielt med tanke på løslatelse. Da hun tok kontakt med oss hadde vi ANTA-kurset, et lærings og mestringskurs, for rusavhengige gående som hun satte seg godt inn i. Den gang for kvinner og nå i 2009 har vi hatt bla. et for menn, hvor hun også fulgte opp og snakker med kursdeltagerne. Ettersom hun hadde drevet tilsvarende kurs i fengslet hadde hun gode kritiske spørsmål til vårt program og dets målsetning, noe vi satte pris på. Kurset vi holder har forankring i NADA-protokollen og benyttes av domstoler og fengsler i USA, England, Sverige og Danmark og hun så at dette kunne tilfredsstille noe av St.meld 37 intensjoner om bla. sømløs straffegjennomføring og løslatelse, og at programmene inne ikke bare skulle drives av betjenter. Vi hadde så noen møter med Kristina Lægreid. Når hun ga klarsignal arbeidet vi videre sammen med Gunhild for å sy kurset sammen slik at det kunne passe inn i en fengselshverdag i feriemodus. Vi hadde et hurtig innkalt info.møte med innsatte torsdag 25 juni og mandag 29 juni satte vi i gang et pilotprosjekt med gruppe med 10 innsatte fra ulike avd. Etter halvveis kurs, 2 av 4 uker følger fremdels alle 10 med. Vi har fått god kontakt med flere av dem og ser at håpet og motivasjonen hos noen av dem har steget. Slik vi opplever det så er det viktig å holde dette oppe og håper derfor det lar seg gjøre å starte opp en Support-kveld i uken. Det er denne gruppe de også kan følge ute hos oss ved løslatelse evnt. 12-soning. Det er gående en slik ren mannsgruppe i Retrettens lokaler. Siden undertegnede sitter som leder av Brukerutvalget til Oslo Universitetssykehus HF, avd. Klinikk rus og avhengighet (KRA) maktet Gunhild, Kristina og jeg på kort tid å arrangere et møte med helseavd. og Psyk.team i Oslo fengslet og lederen ved avd. voksen ved KRA, Psyk. Lars Berglund, med tanke på hvordan man kunne prioritere innsatte ved løslatelse evnt. 12. Dette som alt annet arbeid i det tverrfaglige kreves tett og god oppfølging, men starten har vært god. KRA s ønske om å få til et samarbeide og Gunhilds evne til oppfølging så vil nok dette bli et fruktbart samarbeide alle kan tjene på. Vi har også satt veldig pris på Gunhilds engasjement til å få oss frivillige og brukerorganisasjoner, som er knyttet til Oslo fengsel, til å bli bedre på samarbeide. Retretten har hatt dette fokuset i alle år, men vi har ikke lykkes. Vi føler vel ikke at vi har kommet så veldig mye nærmere dette ennå, men dette ligger ikke hos Oslo fengsel eller Retretten å bestemme,noe nytt er i alle fall blitt forsøkt, så vi håper dermed på et annet resultat enn tidligere. Retretten har blitt kontaktet av flere pårørende enn tidligere, som følge av Gunhilds videreformidling. Vi ser at spesielt barn (unge/voksne) til de straffedømte kontakter oss. Nå vet de at de kan ta kontakt med noen uansett når de måtte ha behov for det. Vår telefontid er fra kl hver dag hele året, og har man behov for mer så avtales det på forhånd. Til sist vi jeg også nevne at vi nå også jobber inne på første avd. avd. B. Gunhild satte Camilla Hansen i kontakt med oss og vi har vært der 2 dager i uken siden begynnelsen av juni. 16 Jeg håper at vårt samarbeid kan fortsette for dette har vært veldig fint å få tatt del i. Retretten har igjennom årene fått erfare at det går godt for dem som blir fulgt fra dør til dør og som får god oppfølging etterpå av mennesker og systemer de kjenner.

17 Prospektbeskrivelse av ANTA-kurset Lærings og mestringskurs for de med avhengighetsproblematikk, som skal ut i behandling, utdanning og/ eller arbeid Retretten har et lærings og mestringskurs, ANTA*, som kan benyttes før, under og etter institusjons og poliklinisk behandling, samt straffegjennomføring. Kursets målsetting er at personen skal kunne bli mest mulig selvstendig og makte å stå i en arbeid -og/eller utdanningssituasjon. * ANTA står for Alkohol, Narkotika, Tabletter, Andre avhengigheter. Bakgrunn Igjennom flere år har vi i Retretten sett hvorfor de rusavhengige får tilbakefall og har derfor nå tilrettelagt et lærings -og mestringskurs, som er forankret i WHO ICD-10 og NADA-protokollen, for de som skal inn i behandling, har vært i behandling eller fengsel og som skal følges opp poliklinisk eller annet som går under ulike rehabiliteringtilbud. Forskning viser at personer som har gått igjennom denne type kurs makter bedre å stå løpet ut enn personer som ikke har vært igjennom et (Sia, T.l., et. al., 2000). Forskning viser at det som er felles for de ulike metoder og modeller og som best forklarer endring, er egenforståelse, mer enn den spesifikke teknikk eller metode (Wampold, 2001), (Duncan & Miller, 2000). Det er videre tydeliggjort at aspekter ved pasientens/straffedømte liv og hva de bringer med seg inn i rehabiliterende tiltak er av avgjørende betydning for utfallet. Nyere tid har løftet opp motivasjonsbegrepet og gjennom en nyansering av dette bidratt til at det har vært mulig å utføre studier der grad av internalisert motivasjon viser seg å være av betydning for utfallet av de nevnte tiltak (Zuroff et. al., 2007) Denne kunnskapen har vært sentral i utformingen av dette ANTA-kursets innhold. Det vil være sentralt gjennom dette kurset å skape arenaer der deltakerne får anledning til å utvikle egen forståelse av sin egen endringsprosess og tydeliggjøre egne utfordringer i dette arbeidet, med andre ord øke bevisstheten rundt egen motivasjon og ulike aspekter ved denne. Kurset er rettet mot personer som enten har tilbud om behandling i institusjon, poliklinisk behandling, attføringstiltak, samt straffedømte som soner samfunnstraff, ved Narkotikaprogrammet med domstolskontroll (ND) eller for de som kun ønsker å lære mer om seg selv og sitt rusmisbruk. Kurset vil bestå av undervisning, egen aktivitet og akupunktur, vitaminer og mineraler. I tillegg vil det være en lenger pause i løpet av kursdagen der deltakerne spiser sammen. (opplegget vil være noe endret inne i fengsler) De ulike temaene på kurset Kurset er lagt opp slik at sentrale temaer vedr. rusbehandling/avhengighet blir berørt på en sånn måte at deltakerne vil være bedre forberedt på hva som venter dem og hvordan de kan nyttiggjøre seg behandling/ rehabeliteringsprogram på en god måte. De vil også lære hvordan man kan gjenkjenne tilbakefallssignalene, slik at de selv kan bidra til å forebygge et tilbakefall. Vi vil også komme inn på nytten av rutiner og hvordan kursdeltageren kan jobber mer aktiv i forhold til en individuell plan (IP) og liknende som kan lede til selvstendighet. Sentrale temaer Hovedfokuset på kurset vil være hva som kan være nyttig med tanke på å være bedre rustet til behandling eller den lange rehabiliteringstiden, etter behandling/fengselsstraff, som mange kan trenge. Begreper som avhengighet,bevissthet, motivasjon, mestring, nettverk og framtid vil hele tiden være sentrale for å sikre seg en best mulig start og utfall på behandling/rehabilitering. Gjennom å jobbe med en forståelse av hva avhengighet er vil en lettere kunne gjenkjenne ulike fenomener og ta tak i det på en god måte. Gjennom å få bevissthet rundt hva som eksisterer av nettverk, både personlig og gjennom det offentlige vil en være bedre forberedt i forhold til 17

18 å vite hvordan man kan dra nytte av disse nettverkene i ulike sammenhenger. Dette gjelder spesielt forhold i tilværelsen etter at man har vært igjennom et behandlingsopplegg. Ansvar Et annet fokus gjennom hele kurset er å synliggjøre for deltakerne at de selv må ta initiativet for egen gjenreising og tilfriskning, og at det meste avhenger av hvilken innsats de selv gjør. Etter behandling i rehabilitering - i arbeid Et tredje fokus vil være at det arbeidet som gjøres på kurset vil være nyttig for deltakeren også etter at institusjonbehandlingen/straffegjennomføringen. Om ikke fokuset direkte er på utskrivelse /løslatelse/utdanningsslutt vil fokuset slik det er lagt opp gjøre det mulig å avslutte et behandlingsopplegg/løslatelse/utdanningsslutt mer forberedt enn uten et slikt kurs i forkant. Vi vil også ha fokus på det å delta i et arbeidsmiljø og være likeverdige arbeidskollegaer. Overordnet om innholdet i kurset. Kurset går over 5 uker, 4 dager i uken med kjernetid på 3 timer (lunsj og oppgavearbeid kan sløyfes hos oss). Dette for at det skal være overkommelig å gjennomføre hele kurset før innleggelse/løslatelse og at kursdeltageren kan bruke det i supplement til polikliniskbehandling og/eller lege psykologtimer, samt at man kan kombinere arbeid hvor en får en 50% sykemelding.(noe endret i fengselet). ANTA-gruppen Kurset har fokus på hva det vil si å ha et avhengighetsproblem og utviklingen atferd og reaksjonsforstyrrelse i forhold til dette og hvordan man kan bryte destruktive handlingsmønster. Det vil være et mål å starte en prosess der disse temaene blir gjort til egne. ANTA-programmet er et kursprogram utviklet i samarbeid med Mdr. Michael O. Smith ved Lincoln Medical Mental Health Center, NY, USA, NADA International og Stiftelsen Retretten ved Rita Nilsen. Antall timer hver dag 4 dager i uken synes å kunne være overkommelig. Å redusere på antall dager i uken eller antall timer pr.dag vil gå utover hva man får anledning til å jobbe med. Familie og nærståendehelg Pårørende og nærstående er vanligvis en glemt gruppe i avhengighetsbehandling, derfor tilrettelegger vi for en informasjonshelg der pårørende til deltakerne på kurset inviteres. De vil der møte andre pårørende/nærstående, få informasjon om hva kurset inneholder og hvordan de kan samarbeide på en måte god måte for både deltakerne og dem. Support Oppfølging i 40 uker, en kveld i uken à 2 timer. Dette er et tilbud for dem som har deltatt i ANTA-gruppen og/ eller familie/nærståendehelgen og som ønsker å leve rusfri eller med en rusfri venn/familiemedlem og som vil styrke sin tilfriskning. Det er dog viktig å nevne at dette ikke er noen erstatning, men et supplement til medisinsk eller annen strukturert terapeutisk hjelp personen får. I denne gruppa vil vi først og fremst holde fokus på tilbakefallsfaren og varselstegene i forhold til dette, samt den sosiale og familiære delen. Man kan søke om lengre tid utover de 40 uker som ligger til denne delen. (Denne gruppen startes opp inne i fengselet. Ved løslatelse eller 12 soning kan de fortsette i tilsvarende gruppe i Retrettens lokaler i Grønnlandsleiret 39). Relasjonuke Denne delen går over 5 døgn og er et kurs for den som lever i eller har vært i destruktive relasjoner der det er/ har vært ulike typer av grenseovertredelser, samt kriminell livsstil. Rammer for kurset Deltagerne De som kommer på kurset vil være i ulike livssituasjoner, ulike med tanke på indre motivasjon, grad av aktivt misbruk og psykisk og fysisk helse. Det er viktig at alle blir møtt der de er, samtidig som det må være en felles forståelse for at hver enkelt har et ansvar for å bidra til at kurset også blir bra for de andre deltakerne. Dette har blant annet betydning for hva slags kontrakt, regler eller retningslinjer for samarbeidet som blir laget. Dette blir sentrale tema den første tiden. Det handler i første omgang om tilstedeværelse og hvordan man er tilstede. Hvordan man forholder seg hvis man er forhindret fra å delta en dag osv. Det forventes også at deltakerne legger andre avtaler de måtte ha på dagtid så langt det er mulig til fredager (eneste kursfrie dag) så lenge kurset pågår. 18

19 Metode I forhold til innholdet er det lagt opp slik at det skal være overkommelig. Det er i hovedsak faktakunnskap som blir presentert på et forelesningsnivå samtidig som temaene jobbes med i samtaleform og med skriftlig oppgaver. For å optimalisere muligheten for at deltakerne skal kunne få til å være tilstede i løpet av dagen, synes det viktig å starte med øreakupunktur. Øreaktupunktur har igjennom ulike studier vist at det lindre både psykiske og fysiske symptomer (Frydenlund & Wiinblad, 1998). Noe som igjen har vist seg å få betydning for i hvilken grad det er mulig å ha oppmerksomhet rettet mot bevissthet rundt eget følelsesliv og motivasjon for å klare å gjennomføre en endringsprosess og være fokusert på det som skjer her og nå (Ackerman, 1995, Jensen, 2001, Ter Riet et. al., 1990). Det vil også være viktig å ha en god pause der både deltakerne og lederne av kurset kan ha et sosialt fellesskap. I tillegg er ernæring viktig. Vi vet også at det å passe på å få i seg nødvendig næring i løpet av en dag ikke alltid blir prioritert av deltakerne. Det vil da bli servert en enkel lunsj i tillegg til ekstra vitaminer og mineraler. Ansvar Dette skal være et kurs. Deltakerne på kurset er nettopp deltakere og ikke pasienter. Det er viktig med tanke på hva slags ansvar Retretten har overfor deltakerne, i forhold til oppfølging av dokumentasjonsplikt. Behandlingsansvar Alle som deltar på kurset forventes å ha en egen behandler ved et lege/sosionom/dps/kriminalomsoren/nav. Det er viktig at det er helt tydelig at det er primærbehandler fra det nevnte som er behandlingsansvarlig også når denne deltar på et kurs i regi av Retretten. Det må være åpning for at kurslederne i samarbeid med deltakeren på kurset tar kontakt med primærbehandler om det skulle oppstå situasjoner eller annet som gjør det nødvendig. Dokumentasjon/sensitive opplysninger Likeledes må det være avklart at det ikke føres journal for deltakerne på kurset. Det er imidlertid rimelig at det finnes en oversikt over hvem som er deltakere, adresse og nærmeste pårørende i tillegg til en fortløpende registrering av tilstedeværelse. Dette skal oppbevares på samme måte som alle sensitive opplysninger. Hvem som deltar på kurset og ikke er taushetsbelaget opplysninger. Det må imidlertid ikke stå i veien for å samarbeide med primærbehandler som vedkommende har. 19

20 Referanser: Jacqueline Heron (2006) Acupuncture treatment for woman with concurrent substanse use ans anxiety/depression Ackerman, R. (1995). Acupunkture Treatment of Chemical Dependency: A Review of the Literature. NADA Clearinghouse, USA. Anne Bermann (2004) Enghancing Health Among Drug User in prison Duncan, B. & Miller, S. (2000). The heart and soul of change. Frydenlund, J. & Wiinblad, L. (1998). Øreakupunktur ved abstinensbehandling. Sygeplejersken, 37: Jensen, P. (2001). Mer ro og mindre medisin. Socialpsykiatri. 3:20-24 Lov om Spesialisthelsetjenester (2001) Verdens Helseorganisasjon (WHO) (1993) Consultative Documents Sia, T. L., Dansereau, D. F., Czuchry, M. L. (2000). Treatment readiness training and probationers evaluation of substance abuse treatment in a criminal justice setting. Journal of Substance Abuse Treatment, 19: Ter Riet, G. et. Al. (1990). A Meta-analysis of studies into the Effect og Acupunkture on Addiction. British Journal of General Practice, Sept: 40: Ulvestad, A., Henriksen, A. K., Tuseth, A.G., & Fjeldstad, T. (2007). Klienten den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Gyldendal, Oslo. Wampold, B.E. (2001). The great psychotherapy debate. Models, methods, findings. Hillsdale, NJ: Erlbaum. Zuroff, D. C., Koestner, R., Moskowitz, D. S., McBride, C., Marshall, M. & Bagby, R. M. (2207). Autonomous motivation for therapy: A new common factor in brief treatments for depression. Psychotherapy Research, 17 (2): Smith &Kahn,1988: NADA-akupunkturen velegnet til psykotiske, kriminelle misbrukere med lav aggressjonsterskel Laura Cooly (2008) Acutetox & Trauma unimagined Bridges Joan Dolan, St. Vincent Hospital, US (2007) Study of 9/11. Research on Acupuncture and PTSD Fengselsstudier Dartmoor fengselet i England (Mai 1997) Denver County Jail Alex Brumbaugh: Why Drug court works Ulike studier 20

* ANTA står for Alkohol, Narkotika, Tabletter, Andre avhengigheter.

* ANTA står for Alkohol, Narkotika, Tabletter, Andre avhengigheter. Prosjektbeskrivelse Mange som faller ut av arbeidslivet kan ofte ha et uavklart forhold til alkohol/rusmidler og/eller skadelig bruk av legeordinerte medisiner. Dette gjør det vanskelig for denne gruppen

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

12 trinns behandling

12 trinns behandling 12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene av Sturla Falck Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ND ble starter 1.januar 2006 i Oslo og Bergen som et

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

Meg. Contact: Rita Nilsen Phone: (+47) 90690286 Email: rita@retreaen.no

Meg. Contact: Rita Nilsen Phone: (+47) 90690286 Email: rita@retreaen.no Meg Contact: Rita Nilsen Phone: (+47) 90690286 Email: rita@retreaen.no Hovedmål: RetreAen hjelper mennesker som har kommet inn i en vanskelig livssituasjon grunnet eget eller andres alkohol - og rusmiddelmisbruk

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

International Research Institute of Stavanger AS. Forord

International Research Institute of Stavanger AS. Forord Forord Retretten er en privat brukerstyrt stiftelse med et dagsenter for dem som sliter pga. egen eller andres bruk av alkohol, legemidler eller narkotika. Retretten ønsker en evaluering av tiltakene,

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud

Detaljer

ANTA-kurset Prosjektbeskrivelse

ANTA-kurset Prosjektbeskrivelse ANTA-kurset Prosjektbeskrivelse Retretten er et livssynsnøytralt og uavhengig ressurssenter med lav terskel, for rusmiddelavhengige, straffedømte og pårørende. Vi gir folk kunnskap og verktøy til varig

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

LAR Vestfold pr 29.05.15

LAR Vestfold pr 29.05.15 LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret:

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp Nasjonalt topplederprogram Unni Korshavn LAR-Midt pr. uke 16. 2010 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legemiddelassistert rehabilitering

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til K O N F E R A N S Alle har et forhold til Rus Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til Passer for ansatte ved NAV-kontorer, familievernkontorer, barnevernet og personer som

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Samhandling, mangfold og muligheter innen læring og mestring. Torild Hille Lokøen og Anne-Karin Rolland 14.04.15 Konferanse Terminus hotell

Samhandling, mangfold og muligheter innen læring og mestring. Torild Hille Lokøen og Anne-Karin Rolland 14.04.15 Konferanse Terminus hotell Samhandling, mangfold og muligheter innen læring og mestring Torild Hille Lokøen og Anne-Karin Rolland 14.04.15 Konferanse Terminus hotell LEV VEL MED PSORIASIS Et frø blir sådd Hvor fikk vi ideèn fra?

Detaljer

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Masteravhandling i rettssosiologi høsten 2005 problemstilling i hvilken grad opplever innsatte at formålet med straffen

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Konferansier: Rita Nilsen, grunnlegger og daglig leder av Retretten. Arild Bergersen Anda, administrativ leder Retretten

Konferansier: Rita Nilsen, grunnlegger og daglig leder av Retretten. Arild Bergersen Anda, administrativ leder Retretten PROGRAM FREDAG 29. MAI 2015 Konferansier: Rita Nilsen, grunnlegger og daglig leder av Retretten Kl 08.30 Kl 09.30 Registrering - kaffe og frukt Åpning Arild Bergersen Anda, administrativ leder Retretten

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg 1 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse.s.2 II. KIB- kurs i belastningsmestring s.3

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Modeller for rusbehandling

Modeller for rusbehandling Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Modeller for rusbehandling Ved psykologspesialist Helga Tveit SSHF ARA Poliklinikk, Kristiansand

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Rus- og Psykiatritjenesten

Rus- og Psykiatritjenesten Rus- og Psykiatritjenesten Adresse: Skippergata,1 C 9008 Tromsø Tlf.: 77791090, Mobil: 91347492 Åpningstider: Vintertid fra 15 sept. til 14 mai. - Mandag tirsdag og onsdag fra kl. 09:00-15:30. - er senteret

Detaljer

REHABILITERINGSSEKSJONEN

REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONENS AVDELINGER OG TILTAK Helseavdeling- LARIS og Helsestasjon LAR avd. LAR-koordinatortjenesten HUSET Miljøarbeidertjeneste -avd M98 LØA Sysselsetting Lagård

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Phoenix. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Phoenix. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Stiftelsen Phoenix og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: x Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

omvisning på skolen 1430-1530 Møte med ledergruppa ledergruppa

omvisning på skolen 1430-1530 Møte med ledergruppa ledergruppa VEDLEGG 1 PLAN FOR EKSTERNVURDERING RØYKEN VGS Dag/dato Tidspunkt Innhold Deltakere Mandag 4. november 0900-1030 Møte med ledelsen, orientering og Laila, Jan Helge, Lene Tirsdag 5. november Onsdag 6. november

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

M e s t r i n g s k u r s e t K R E M 22.09.2015. Mestringskurset KREM. Nasjonal rusfagkonferanse, miniseminar

M e s t r i n g s k u r s e t K R E M 22.09.2015. Mestringskurset KREM. Nasjonal rusfagkonferanse, miniseminar M e s t r i n g s k u r s e t K R E M 22.09.2015 Mestringskurset KREM Nasjonal rusfagkonferanse, miniseminar M e s t r i n g s k u r s e t K R E M Daniel Nilsen - erfaringskonsulent Walter Thorbjørnsen

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Nasjonal pasient/brukerkonferanse for hivpositive og helsepersonell torsdag 18. søndag 21. september

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI 29.09.14 PROSJEKT FABA TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI Kropp & sinn konferanse, 2014 HELHETSFOKUS IP RUSMIDDEL AVHENGIGHET Angst AD/HD SOSIALE FAKTORER LIG DE ÅN V LI Kognitiv

Detaljer

Fastlegen i dialog med arbeidsgiver - Hvordan er det i praksis? Kenneth Sagedal 13032012

Fastlegen i dialog med arbeidsgiver - Hvordan er det i praksis? Kenneth Sagedal 13032012 Fastlegen i dialog med arbeidsgiver - Hvordan er det i praksis? Kenneth Sagedal 13032012 Fastlege i Bærum, praksis i Sandvika Universitetslektor (praksislærer) ved UiO Sosiallege i Bærum kommune Tidligere

Detaljer

BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE

BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk Enhet for fagutvikling BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE Oversikt over: Brukerorganisasjoner Interesseorganisasjoner

Detaljer