1. Innledning. kjønnslemlestelse. 2 Med seksuelle overgrep menes seksuell trakassering (både verbal og fysisk), kjønnsbasert mobbing, seksuell vold,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Innledning. kjønnslemlestelse. 2 Med seksuelle overgrep menes seksuell trakassering (både verbal og fysisk), kjønnsbasert mobbing, seksuell vold,"

Transkript

1 Årsrapport 2012

2 1. Innledning 2012 har vært et fantastisk spennende år i Sisters. Vi lykkes i å rekruttere en rekke ressurssterke og engasjerte frivillige. Dette førte til økt aktivitet og en god organisasjonsutvikling. Sisters har drevet til sammen seks jentegrupper i Foruten det ordinære arbeidet med jentegrupper har Sisters de siste årene hatt to fokusområder, æresrelatert problematikk 1 og seksuelle overgrep mot ungdom 2. I jentegruppene har vi hatt mange deltakere som sliter med æresproblematikk i sine familier, de frivillige har i takt med dette fått bygget opp kompetanse om problematikken. Sisters har et godt samarbeid med offentlige og frivillige instanser og er etter hvert godt kjent i lokalmiljøene. Sisters har blitt en av de viktigste aktørene i det forebyggende arbeidet mot tvangsekteskap, æresrelatert vold og seksuell vold. Høsten 2012 arrangerte Sisters en aksjonsuke med et stort seminar for studenter og fagfolk om seksuell trakassering av ungdom. Vi er stolte av å være den første organisasjon på Sørlandet med hovedfokus på kjønnslikestillingsarbeid blant ungdom. Sisters ser at likestillingsdebatten på Sørlandet er fokusert på de tradisjonelle likestillingstemaene arbeidsinkludering, permisjonsfordeling, fordeling av hjemmearbeid, ufrivillig deltid, barnehagedekning og kontantstøtte. Vold og seksuell vold mot kvinner er nærmest fraværende i likestillingdebatten. Det er lite politisk oppmerksomhet på denne delen av likestillingskampen. Dette viser seg blant annet gjennom dårlig dekning på voldtektsmottaket og det totale fraværendet av debatt om grensesetting og fokus på likestilling i ungdomsarbeidet. Sisters har bidratt i den lokale likestillingsdebatten gjennom oppfordringer til politikerne, innlegg i avisene, foredrag på Universitetet og flere skoler, og gjennom deltakelse i samarbeidsnettverk. Vår største innsats er bundet opp til arbeidet med kjernevirksomhet, det vil si jentegruppene. Den tiden som er til overs brukes til intern kompetanseheving og for å engasjere andre i våre hjertesaker. I tillegg til de to største tiltakene, jentegrupper og seminar, har vi i 2012 oppnådd sterk deltakelse i samarbeidsfora i både Kristiansand og Lillesand, bedre frivilligveiledning og utadrettet virksomhet. I 2012 fikk vi også æren av å holde årets 17. maitale i Lillesand. 1 Med æresrelatert problematikk menes æresrelatert vold, sterk begrensning av frihet, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. 2 Med seksuelle overgrep menes seksuell trakassering (både verbal og fysisk), kjønnsbasert mobbing, seksuell vold, forsøk på seksuell vold og voldtekt og annen krenkende atferd som knyttes til kjønn eller seksualitet. 1

3 2. Jentegrupper Sisters har drevet seks jentegrupper i 2012, to med oppstart høsten 2011 og fire med oppstart høsten Gjennom de seks jentegruppene har Sisters vært i kontakt med totalt 60 jenter. En av gruppene har vært i Lillesand, fem grupper har vært i Kristiansand. Antall grupper og deltakere er valgt ut fra hvor mange frivillige som har mulighet til å drive jentegrupper. 2.1 Metode Gruppelederne samarbeider om gjennomføring av hver økt, med forutsigbar struktur for deltakerne. Annenhver gang er det et diskusjonstema, de resterende ganger sosiale og gruppebyggende aktiviteter. Diskusjonstemaer har vært ekteskap, familie, krav, rus, kjærlighet, seksualitet, grensesetting, forbilder, drømmer, mål, integritet, kriminalitet, mot, redsel, sex, vold, vennskap, tillit, fordommer og mobbing. I tillegg til de konkrete temaene har gruppene laget mat, sett film, hatt sminkekveld og spakveld, fått besøk av selvforsvarsinstruktør, vært på ridetur, båltur, tematur i dyreparken med nærkontakt med dyrene, aktivitetstur og mye mer. Deltakerne har selv vært med på å bestemme hvilke temaer og aktiviteter som har vært tatt opp. Gjennomgående grunntanke i all virksomhet har vært å styrke kommunikasjon, selvtillit, respekt, likestilling og samtidig utfordre fordommer. Dette mener vi på sikt gir deltakerne mot til å ta valg basert på egne verdier. Vi har brukt deltakende metoder 3 for å styrke engasjement og læring. Gjennom blant annet rollespill har deltakerne kunnet forberede seg på vanskelige situasjoner og øve seg i hvordan de kan takle slike situasjoner. De frivillige bruker hovedsakelig en rekke grunnaktiviteter, som 4-hjørner øvelser, rollespill, enig/uenig-øvelser, mingleøvelser og andre deltakende øvelser. I hele perioden har de frivillige lederne jobbet aktivt i gruppene for å bidra til økt selvfølelse, selvtillit, kunnskapsnivå og bevissthet om egne valg, rettigheter og muligheter. Organisasjonen har et aktivt og bevisst bruk av rollemodeller, og anerkjenner ledernes store og avgjørende innflytelse på gruppedeltakerne. Lederne må derfor identifisere seg med organisasjonens verdigrunnlag, og oppfylle våre ønsker om kvalifikasjoner og egnethet. De frivillige er bevisste sitt ansvar og påvirkning som rollemodeller, og anerkjenner ledernes store og avgjørende innflytelse på gruppedeltakerne. Vi har jevnlig tatt opp dette som tema på lederveiledningene. I første halvdel av 2012 ble det også brukt jevnlig MSN-kontakt med deltakerne som ønsket å snakke mer om temaene som ble tatt opp på gruppene, eller andre ting de tenker på. Vi ønsker å revurdere og videreutvikle bruken av sosiale medier I Med deltakende metode menes forskjellige aktiviteter hvor samtlige deltakere og ledere er i bevegelse og/eller lek. 2

4 2.2 Hvordan er det å være deltaker Deltakerne på jentegruppene gir i stor grad uttrykk for at de trives. Gjennomgående får de frivillige lederne gode tilbakemeldinger både gjennom muntlige og skriftlige evalueringer. Deltakerne lærer å både gi og ta imot positive og negative tilbakemeldinger, slik at vi merker en økt frekvens av Ungdommene forteller: Jeg har fått mange nye venner her. Mange er helt annerledes enn jeg trodde de var selv om jeg har gått i klasse med de i flere år! Vi har det kjempegøy! Jentegruppa er veldig fin Lederne er veldig snille. De gjør alt de kan for at vi skal kose oss Jeg har lært mye. Jeg krangler ikke så mye med foreldrene mine lenger nå fordi vi har snakket om kommunikasjon og konfliktløsing Jeg har problemer med pappaen min og mammaen min. Det er fint å være med på Sisters for her er det ingen som dømmer meg for det. Etter at jeg gikk på Sisters skjønte jeg at jeg måtte snakke med (minoritetsrådgiver). Heldigvis! Jeg har ingen her i Norge. Jeg er helt alene. På Sisters kan jeg bli kjent med andre. Når jeg var veldig redd en gang snakket jeg med (leder) på MSN. Hun hjalp meg Jeg liker Sister og blir glad av å være her skryt og åpenhet både deltakere imellom, og fra deltakere til ledere, jo bedre kjent vi blir. Sisters har en gruppekontrakt som alle deltakere signerer, hvor de sier seg enige blant annet i å overholde taushetsplikt om hva som har blitt diskutert og å ikke snakke negativt om andre på gruppa. De gangene det blir oppdaget rykter eller baksnakking setter lederne grenser og er tydelige på hvordan vi skal snakke om hverandre på Sisters. Dette gir en forutsigbarhet og et miljø som jentene setter pris på. 2.3 Hvordan er det å være frivillig En av de største og mest positive endringene i Sisters fra tidligere år er tilstrømmingen av frivillige, og fokuset på det sosiale de frivillige imellom. Dette har tidligere også vært godt, men aldri før har vi hatt så mye aktivitet. Det at de frivillige trives sammen gir også en høyere faglighet, da terskelen er lavere for å gi tilbakemeldinger, ta kontakt og drøfte problemstillinger og utveksle erfaringer. De frivillige gir gode tilbakemeldinger på hvordan det er å være frivillige på hver frivilligsamling. Trivsel, følelse av å gjøre en viktig innsats, humor og høytlæringsutbytte er gjennomgående positive tilbakemeldinger. Det kan også være utfordrende å være frivillig. Av utfordringer nevnes ofte fravær, og hvordan møtet med ungdom som har det svært vanskelig oppleves av de frivillige. Frivillige forteller om jenter som har tøffe historier og tunge bør. 3

5 Frivillige forteller: En frivillig fortalte: noen av jenter har ikke mange venner og gjør så og si ingenting på fritida, så Sisters er høydepunktet i uka. Da vi fikk besøk av ei som skulle fikse våre negler så åpnet vi runden med å si en ting om sjøl. Og noen sa at de likte Rihanna, noen nevnte faget de liker, og ei sa at hun liker Sisters, og at hun blir veldig glad av å være der. Det var en av de jentene som ikke gjør noe annet på fritida). De andre jentene smilte som om de bekrefter det som ble sagt, og da ble iallefall jeg rørt. Jenter som kommer har veldig forskjellig bakgrunn og er veldig ulike, men det er helt utrolig hvor godt alle kommer overens og hvor godt miljø vi har. Hvis vi ikke er mange nok til å gjøre det vi hadde planlagt, så sitter vi bare sammen og prater og deler latter sammen. Jeg kan se at Sisters er et godt sted å være i for jenter, fordi vi har så mange varierte aktiviteter og jenter kommer ofte med ideer og forslag. Jenter lærer mye, og det er ikke sånn at de tvinges til å gå gjennom det vi planlegger. De synes at det er utrolig gøy å ha tema. Det er ikke alle jenter som er så flinke i norsk, og to av dem som kan minst sa at de synes at tema er veldig gøy! Da får de tenkt gjennom ting og lærer nye ord på en gøy måte. Og ikke minst Sisters bidrar til selvrealisering, i begynnelsen var det bare vi ledere som tenkte hva vi kan gjøre for dem, hva de liker og så videre. Men nå begynner de å ta initiativet alt fra å begynne å ta ordet når de vet at det er deres tur, til å lage mat. Vi hadde ei som foreslo å lage mat hjemme og ta det med En annen frivillig fortalte: Vi har det alltid veldig gøy på gruppa og ler masse sammen. Som leder blir jeg veldig stolt og glad for at jentene er så ærlige og har så mange spennende drømmer og ønsker! Jeg unner de så mye! Jeg har også en fantastisk dyktig med-leder og vi samarbeider godt. 2.4 Fokus på tvangsekteskap og æresrelatert vold Sistersgrupper har drevet grupper med fokus på tvangsekteskap, med målrettet rekruttering, opplæring av ledere og generell kompetanseheving i organisasjonen siden Sisters har primært fokusert på tvangsekteskap og ekstremkontroll. Det siste året har imidlertid kjønnslemlestelse også vært på dagsorden. Ved en av ledersamlingene ble det tematisert at flere av deltakerne med stor sannsynlighet er utsatt for kvinnelig omskjæring, og hvilke konsekvenser det kan ha for dem. Sisters rolle i forebygging av kjønnslemlestelse vil først og fremst være å gi informasjon om fenomen og tilgjengelig helsehjelp, og som en del av arbeid for å styrke selvfølelse om at kroppen er perfekt som den er. Når Sisters har kropp, helse og seksualitet som tema blir det også invitert inn helsesøster med spesialkompetanse på minoritetshelse som kjenner godt til jomfruhinneproblematikken. Materiell som OKs brosjyre, filmen FGM- a ritual of agony, RVTS informasjonsfilm Ung og omskåret og NKVTSs brosjyrer og nettmateriell er gjort tilgjengelig for frivillige. 3. Rekruttering av nye frivillige Høsten tilbrakte vi tre dager på Universitetet i Agder hvor vi delte ut materiell, hadde stand med bilder og materiell og hang opp plakater. I denne perioden rekrutterte vi 20 mulige frivillige. Etter 4

6 omfattende intervjuer og informasjonsrunde, bestemte 12 av disse seg for at de ønsker å bli frivillige i organisasjonen. Dette har vært et flott år for organisasjonen fordi vi i år nådde noen fantastisk kompetente, personlig egnede og sterke frivillige. Dynamikken mellom de frivillige har vært svært god. Det har vært økt deltakelse på både faglige og sosiale samlinger, noe som har ført til mer erfaringsutveksling og organisasjonsutvikling enn noe tidligere år. Sisters har som mål å drive guttegrupper (under annet organisasjonsnavn). Vi har imidlertid ikke lykkes i å rekruttere nok menn som kan lede guttegrupper. Sisters har utviklet metode for å jobbe med likestillingsarbeid for gutter. Vi mener at guttegrupper drevet etter lignende modell som våre jentegrupper, men med fokus på bystander-effect og lære å identifisere og repsektere grenser, vil være et viktig og nødvendig tilskudd til det lokale ungdomsarbeidet. Erfaring fra de to siste årene viser imidlertid at vi ikke har lykkes i å finne en god måte å rekruttere frivillige rollemodeller til dette arbeidet. Vi fortsetter å jobbe med dette I Kompetanseheving 4.1 Lederkurs Våre tolv nye frivillige deltok på et omfattende lederkurs over tre hele dager. Kurset inneholdt først og fremst opplæring i alle Sisters metoder, øvelser, leker og aktiviteter. Kurset inneholdt også undervisning om kommunikasjon med ungdom og øvelser i hvordan å håndtere vanskelige situasjoner som kan oppstå i en ungdomsgruppe. Deltakerne fikk lære både hvordan håndtere ungdommer med utfordrende atferd og stille ungdommer som i liten grad deltar eller bidrar i gruppa. Minoritetsrådgiver Helen Kolb fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) holdt et foredrag om æreskulturer og æresproblematikk, og deltakerne fikk også se filmen I mine sko- fire historier om verdivalg utviklet av Internasjonalt Hus i Stavanger. For første gang ble også eksterne invitert til å delta på lederkurs. Deltakere inkluderte minoritetsrådgiver i IMDI og leder ved Energiverket Kristiansand kommune. Flere av de frivillige er høyt utdannede og har variert og bred erfaring. Dynamikken mellom de nyrekrutterte frivillige sammen med fagfolk på minoritet- og rusfeltet, ga en god effekt og ga et høyt læringsutbytte for alle deltakere og kursholdere. Samtlige deltakere ga svært god tilbakemelding på utbyttet fra kurset. Sisters kommer derfor til å fortsette å invitere eksterne til å delta på kurs i gruppeledelse. 5

7 Kursdeltakere om lederkurset: Utrolig lærerikt! Veldig intenst og kjempegøy! Jeg har god selvtillit, men etter kurset ser jeg hvor viktig det er å jobbe med selvtilliten hele tiden. Jeg gleder med til å bringe dette videre til ungdommene Veldig mange gode øvelser, knallgøy! Jeg hadde grudd meg litt til tre dager i strekk med kurs etter en hard studieuke, men kurset ga meg tvert imot masse energi! Jeg har ikke ledd så mye på lenge! Gleder meg utrolig mye til å gjøre øvelsene sammen med ungdommene. Foredragene og innlegget fra minoritetskoordinator var spennende. Lærerikt og lekent. Spennende fordrag, jeg lærte utrolig mye. Tror ingen kjedet seg et eneste sekund. Kan tenke meg at dette slår an hos jentene. 4.2 Lederveiledning De frivillige har i 2012 møttes på månedlige ledersamlinger, samt sosiale aktiviteter for å bygge et godt miljø og tilhørighet til organisasjonen. Dette har fungert bra. De frivillige har tatt opp forskjellige problemstillinger og delt positive og negativer erfaringer, samarbeidet om planlegging av aktiviteter og delt mange gode tips. Prosjektleder har deltatt på samtlige veiledningsmøter. Alle frivillige har blitt oppfordret til å gi hverandre tilbakemelding i etterkant av hver økt om hva de gjorde som var bra, og eventuelt hva som kunne vært gjort annerledes. Dette har vært gjennomført som en ustrukturert tilbakemelding. De frivillige melder at dette har fungert godt. Alle frivillige står fritt til når som helst å ta kontakt med prosjektleder for å få individuell veiledning, drøfte saker og problemstillinger eller få hjelp til å arrangere gruppeøkt. De fleste frivillige har i større eller mindre grad benyttet seg av dette tilbudet i løpet av året. I tillegg til kursing, månedlig veiledning og sosiale sammenkomster, har vi også laget en lukket facebookgruppe for de frivillige. Denne siden har blitt brukt daglig for kommunikasjon, deling av artikler, filmer, lenker om relevant fagkunnskap om tvangsekteskap, æresproblematikk og ungdomsarbeid, samt til effektiv planlegging og hurtig kommunikasjon. Den økte hyppigheten på møtene og mer sosial aktivitet har ført til økt trivsel og sterkere tilhørighet til organisasjonen. Dette fører igjen til bedre forberedelser og samarbeid gruppeledere immelom, også på tvers av gruppene. 4.3 Seminar: Ungdom & likestilling: Seksuelle overgrep mot ungdommer: Sisters arrangerte igjen et stort seminar om ungdom og likestilling 13. september. Seminaret ble finansiert av Barne- og likestillingsdepartementets støtteordning for likestillingspolitiske tiltak mot 6

8 vold I nære relasjoner. Denne gangen var temaet seksuell trakassering, seksuelll vold og grensesetting. undersøkelser indikerer at ca 1 av 10 kvinner er utsatt for voldtekt, og ca 1 av 5 for voldteksforsøk. Videre er ca 1 av 5 utsatt for mildere seksuelle overgrep som trakassering, tafsing osv. Og vi vet at mildere seksuelle overgrep kan føre til lavere selvfølelse, nedsatt læring, skulking, depressjon, utagerende seksuell atferd, mens grovere seksuelle overgrep kan ha de samme konsekvensene og i verste fall alvorlig depresjon, angst, selvskading, selvmordstanker, fødselsproblemer. Ungdommer Sisters har vært I kontakt med de siste fire årene har fortalt om situasjoner og forhold I deres miljøer som viser oss at statistikken I aller høyeste grad kan gjelde for våre lokalmijøer. Likestillingsombud Sunniva Ørstavik åpnet konferansen som holdt en et inspirerende innlegg som ble publisert på likestillingsombudets nettsider. Konfransier for konferansen var leder for Senter for likestilling Åsta Einstadbland. Forfatter og sosiolog Hannah Helseth holdt et innlegg om ungdommers holdning til seksuelle overgrep, offerrollen og omfattende kjønnsbasert trakassering. Fritt Ords honnørprisvinner, skribent og politiker Loiza Lohibi fortalte om da hun ble utsatt for voldtekt og hvordan samfunnet rundt henne reagerte på dette. Rådgiver ved Reform ressurssenter for menn fortalte om erfaringene med arbeid med kjærestevoldprosjektet, voldsutøvere og tematisering av maskulinitetsbegrepet. Prosjektleder Lene Mordal fortalte om seksuell vold I nære relasjoner og erfaringer fra jentegruppene. SMSO hadde også en kort presentasjon av sitt arbeid mot seksuelle overgrep. I pausene hadde Sisters, Alarmtelefonen 16611, SMSO Agder, Røde Kors og KUP stands. Seminaret var helt fullt med 100 deltakere, og det var en lang venteliste. Etter seminaret mottok vi 55 evalueringsskjemaer. Responsen var overveldende positiv. Av de 55 var det kun tre stykker som hadde krysset av på middels, ellers svarte samtlige deltakere at foredragene, organisering og gjennomføring var meget bra eller ganske bra. I tillegg fikk alle som var med på organisering og gjennomføring mange muntlige tilbakemeldinger. Vi fikk også flere tilbakemeldinger på epost I etterkant Annen ekstern kompetanseheving: I tillegg til intern kompetanseheving og seminar, har Sisters hatt flere stands på studiestart ved UiA, på relevante seminarer og konferanser, sittet i forskjellige samarbeidsfora hvor vi har løftet våre saker (se samarbeid og deltakelse i nettverk). Sisters har også holdt foredrag ved flere skoler og ved universitetet. 7

9 FR EDAG 14. S EPTEM BER 2012 Hver måned premierer vi de to beste tipsene med 5000 kroner hver. Fem andre gode tips premieres med 1000 kroner hver. Ring eller send SMS/MMS til eller send en mail til NYHETER 3 Jenter må bli flinkere til å si nei Mer enn én av fem ungdommer på Sørlandet har opplevd seksuelle overgrep. KRISTIANSAND UNIVERSITETET Det viser en undersøkelse fra FMSO, stiftelsen Felleskap mot seksuelle overgrep. Ifølge sosiolog Hannah Helseth velger noen jenter seksuell trakassering fremfor å ikke få seksuell oppmerksomhet i det hele tatt. Hun holdt foredrag på et seminar om vold og seksuell trakassering mot ungdom på Universitetet i Agder torsdag. Hvis jenter får valget mellom å bli seksuelt trakassert eller ikke få seksuell oppmerksomhet i det hele tatt, velger noen jenter seksuell trakassering. Det har jeg erfart i samtaler med unge jenter. Seksuell oppmerksomhet gjør at man blir populær i gjengen, og det oppleves smigrende, sier Hannah Helseth, sosiolog og skribent. Helseth mener at jenter ikke er flinke nok til å sette klare grenser, nettopp fordi man søker den seksuelle oppmerksomheten. 15 år gamle gutter blir frustrerte når jenta blir med hjem og kliner, når hun egentlig mener nei. Jeg skulle ønske at alle jenter, inkludert meg selv, var flinkere til å si nei. Gutter synes det er vanskelig å tolke ei jente som ler mens hun sier «slutt...», sier Helseth. Ifølge Helseth opplever flere jenter at det er svært sårt å ikke få seksuell oppmerksomhet, og at jenter dermed plasserer seg selv i gråsonen mellom oppmerksomhet og overgrep. Helseth har lang erfaring fra arbeid med likestilling, ungdom og kjønnsbasert trakassering. Hvor er gutta? Sosionomstudenter er overrasket over at få gutter deltok på seminaret om seksuell vold og trakassering. Jeg tenkte med en gang at det er rart at det ikke er flere gutter her. Det er dumt, for temaet angår dem i høyeste grad. Her får vi nyttig informasjon og mye å reflektere over når det gjelder fakta og holdninger, sier Ida Aulin (20). JOBBER MOT VOLDTEKT: Sosiolog Hannah Helseth (t.v.) og prosjektleder Lene Mordal holdt torsdag et foredrag om ungdom og likestilling på et seminar om vold og seksuell trakassering mot ungdom på Universitetet i Agder. Helseth skulle ønske at jenter var flinkere til å si tydelig «nei» i seksuelle situasjoner. FOTO: TORE-ANDRÉ BAARDSEN Over 90 deltakere var påmeldt til seminaret en stor overvekt blant deltakerne var kvinner. Sosionomstudentene på Universitetet i Agder synes mye av informasjonen er overraskende. Det er skremmende at hver tiende kvinne utsettes for voldtekt. Tallene viser at dette er et tema som det ikke snakkes så mye om. Ifølge statistikken skal mange av dem sitte i dette rommet akkurat nå. Det er veldig flott at vi får anledning til å diskutere et vanskelig tema, sier Ingunn Garthus (20). Overgrep skjer overalt Lene Mordal, prosjektleder for den ideelle organisasjonen Sisters jentegrupper, kom med en innvending om at voldtekter ikke trenger å ha noe med alkoholbruk og korte skjørt å gjøre. Vi kjenner jenter som ikke byr på seg selv seksuelt i det hele tatt. Dette er jenter som oppfører seg svært ordentlig og ikke kler seg utfordrende. Seksuelle overgrep skjer på legekontorer og i kontakt med religiøse ledere. De skjer hvor som helst, ikke bare på fester hvor man drikker seg fulle, sier Mordal. Hun understreker at når kvinner utsettes for en overfallvoldtekt, får det bred presseomtale etterfulgt av en debatt om hvordan man kan stoppe overfallene. Men de fleste voldtektene skjer ikke på gata. Svært mange voldtekter skjer i en kjellerstue eller på et soverom, i et hus til noen vi kjenner, eller i et skogholt ved festen man er på, sier Mordal. Halvparten gir kvinnen ansvar Utgangspunktet for seminaret er at vi bor i Norges minst likestilte landsdel. Ikke bare når det gjelder yrkesvalg, kjønnsroller i hjemmet, ufrivillig deltid og foreldrepermisjonsfordeling. I tillegg mangler vi et fullverdig voldtektsmottak, og jenter forteller at de stadig utsettes for uakseptable tilnærmelser uten at voksne griper inn, sier Mordal. Flere undersøkelser, blant annet fra NIBR, Norsk institutt for by- og regionsforskning, viser at hver tiende kvinne utsettes for voldtekt. Ungdommer er mest utsatt, og de fleste voldtekter av unge kvinner utføres av en ung mann som offeret kjenner. Noe av det som festet seg hos jentene under seminaret, er at seksuelle overgrep er såpass utbredt og skjer overalt. Jeg føler meg stort sett trygg. Jenter kan ta sine forholdsregler som å ikke gå alene på kvelden eller kjøre pirattaxi, men et overgrep er overgriperens ansvar. Jeg opplever at jenter er tydelige når grensene overskrides, sier Stine Helene Sørvåg (20). 15 år gamle gutter blir frustrerte når jenta blir med hjem og kliner, når hun egentlig mener nei. Hannah Helseth, sosiolog En fersk rapport fra Reform, ressurssenter for menn, viser at 17 prosent av unge, norske menn ikke mener det er en seksuell krenkelse å presse en partner til sex selv om hun ikke har lyst. Videre mener 13 prosent at det ikke er krenkende å forsøke å ha sex med noen som sover. 50 prosent mener at kvinner er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom de kler seg utfordrende, er beruset eller er kjent for å ha hatt flere seksualpartnere. Holdningsarbeid mot seksuelle overgrep må gjøres kontinuerlig, særlig når vi vet at seksuelle overgrep kan føre til uønskede svangerskap, forstyrret seksualisert atferd, skyld og skamfølelse, og aller mest vanlig er depresjoner. Dette kan igjen føre til dårlig selvbilde, problemer med sosial atferd, dårlige skoleprestasjoner og i verste fall selvskading og selvmordstanker, sier Mordal. Tekst: Marit Elisabeth Strand ENGASJERT PUBLIKUM: Stine Helene Sørvåg (20), Ida Aulin (20), Sandra Drangsholt Haugen (18) og Ingunn Garthus (20) ble engasjert i arbeidet for å stoppe voldtekt. FOTO: TORE-ANDRÉ BAARDSEN 8

10 5. Samarbeid Sisters har et samarbeid med Kvadraturen skolesenter, Kongsgård skolesenter (voksenopplæringen) og med IMDIs minoritetskoordinator som bidrar til rekruttering av jenter i målgruppen. Sister er nå såpass kjent i fagmiljøet at vi også får uformelle henvisninger 4 fra helsesøstre, barneverntjenesten, krisesenter og nasjonalt bosenter om potensielle deltakere. Daglig leder i Sisters er prosjektleder i "lokalt prøveprosjekt for handlingsplan mot tvangsekteskap: økt kompetanse og samarbeidsstrukturer" noe som har vært en gjensidig positiv virkning på de to prosjektene. Aktuelle aktører i hjelpeapparatet i Kristiansand kjenner til denne dobbeltrollen. Sisters er således representert både med daglig leder og styreleder i alle sentrale samarbeidsfora og nettverk. Dette har vært en styrke både for kompetanseoversikt, oversikt over forskjellige aktører og koordinering. Vi har derfor kort vei til Minoritetsrådgiver, Regionkoordinator, Familievoldskoordinator og Vitnebeskyttelsekoordinator i politiet, Alarmtelefonen 11611, Barnevernvakta, helsesøster i flyktninghelsetjenesten med spesialkompetanse på minortetshelse, Krisesenter osv. Sisters har gode metoder for å snakke om viktige temaer. Gjennom aktiviteter, leker, rollespill skapes refleksjon, og multimodaliteten i metodene gir gode forutsetninger for læring. 5.1 Deltakelse i nettverk I tillegg til samarbeidet med skoler og i enkeltsaker sitter Sisters med representanter i en rekke fagforum: - Nettverk for frivillige organisasjoner som mottar støtte fra IMDI - Kristiansandsnettverket mot tvangsekteskap (ABUP, ATV, Amathea, Røde Kors, KUP, Alternativ til vold, Krisesenteret, Familiesenterene, Familiekontoret, Bufetat fagteam, Konfliktrådet, IMDI minoritetsrådgiver, IMDI regionkoordinator, Politiet, Barneverntjenesten, Pedagogisk støtteenhet, ICDP-koordinator og Mottaksskolen) - Dialogforum- samarbeidsfora mellom det frivillige og det offentlige i Kristiansand kommune - IMDI minoritetsrådgiver - Brobyggernettverket- samarbeidsfora mellom det frivillige og offentlige i Lillesand kommune 6. Deltakelse i offentlig debatt Samtlige bystyrepolitikere i Kristiansand og Lillesand ble personlig invitert til seminar om ungdom og likestilling. Sammedag som NOU 2012:15 Politikk for likestilling kom ut sendte Sisters et brev til 4 Med uformelle henvendelser menes at Sisters markedsføres som et ressursfokusert fritidstiltak og ikke et problemfokusert hjelpetiltak. 9

11 ordføreren i Lillesand og oppfordret bystyret til å ta tak i de alvorlige problemene vi pekte på. Sisters sendte også senere overnevnte NOU til ordføreren med oppfordring til å lese særlig kapittel 15 som omhandler. Sisters hadde et større innlegg på trykk i regionsavisen Fædrelandsvennen om voldtekt, seksuelle overgrep og ansvar. Sisters ble også nevnt av en kommentator i VG etter Lysbakkensaken hvor media satte et kritisk lys på organisasjonsvirksomhet og pengestøtte. Sisters ga et omfattende svar på denne kommentaren, en episode som også ble plukket opp og formidlet gjennom regional- og lokalpressen. Sisters har videre løftet sine hjertesaker i overnevnte samarbeidsforaer, på stands ved forskjellige arrangementer og seminarer og i 17.maitalen. 10

12 Innlegg: Hva gjør vel et feiltrinn i opplysningens tjeneste? Publisert Av: Lene Mordal, initiativtaker og prosjektleder, Silje Fossli, initiativtaker og styreleder, Ingrid Thelma Olsen, frivilligrepresentant Kommentator i VG, Astrid Meland, har aldri vært i kontakt med frivillige eller noen av de over hundre ungdommene som har fått et fritidstilbud gjennom organisasjonen Sisters of Lillesand. Hun har ikke snakket med samarbeidspartnere, ikke lest årsmeldingene, regnskapene eller rapportene vi leverer til bidragsytere og hun har åpenbart heller ikke lest den lokale omtalen av organisasjonen i papiraviser, nettaviser og NRK. Likevel bruker hun organisasjonen som eksempel på tvilsomme organisasjonsvirksomhet og skaper et feilaktig inntrykk av at vi kaster bort skattepenger staten vissnok "drysser" over oss. Lysbakken-saken har bidratt til å sette et viktig tema på dagsorden. Den viser at en fri og undersøkende presse er en viktig instans i forhold til å avdekke kritikkverdige forhold. Men det bør kreves et minimum av journalistisk arbeid før man beskylder organisasjoner for juks og bedrag. Vi ble mildt sagt overrasket da vi kunne lese om vår frivillige organisasjon i samme åndedrag som medlemsjuks, pengetyveri, og pornografi, av en journalist vi aldri har fått noen henvendelse fra. At vår organisasjon ikke bare settes i samme kontekst som dette, men faktisk brukes som eksempel på en slik uetisk og ulovlig virksomhet er uakseptabelt og noe vi ikke kan ha hengende ved oss. Dersom Meland hadde tatt kontakt med frivillige, styret eller prosjektleder i organisasjonen hadde hun fått vite at Sisters har drevet med jentegrupper som møtes ukentlig de siste fire årene. Hun hadde fått snakke med høyt utdannede kvinner med et brennende engasjement for ungdomsarbeid som kunne fortalt henne om vår faglige bakgrunn, verdigrunnlag og gjennomarbeidede metoder. Hun hadde fått høre om et kvalitetstilbud som består av målrettede forebyggende rus- og likestillingsarbeid for og med ungdom. Hvis Meland hadde spurt en av de over hundre jentene som har deltatt på Sisters, så hadde hun kanskje fått høre historier om økt selvtillit, sterke vennskap, og lærerike og positive opplevelser. Eller kanskje hun hadde fått høre om ungdommene som endelig fikk den hjelpen de trengte fordi de traff noen ansvarlige voksne som kunne sette dem i kontakt med, og bli fulgt til hjelpeapparatet. Meland lurer på hva pengene har gått til. Hvis Meland hadde tatt kontakt med en av de mange små og store bidragsyterne som kjenner vår organisasjon godt, hadde hun visst at Sisters går gjennom helt ordinære søkeprosesser, hvor vi legger ved budsjetter, rapporter, bilder, regnskap, prosjektbeskrivelser - og hva som ellers ønsker av dokumentasjon. Hvis hun hadde lest de lange søknadene som vi skriver hvert år, de enda lengre rapportene som leveres året etter, de tilhørende regnskapene eller revisorgodkjente rapportene, så hadde hun visst at pengene går til å drive jentegrupper i to kommuner, arrangering av seminarer, en deltidsstilling for å kunne legge til rette for frivilligheten og kompetanseheving av ledere. Ingen av disse dokumentene er spesielt vanskelig å få tak i, verken fra dem som har bevilget midlene eller fra oss. Hvis Meland hadde spurt en av de 60 fagpersonene og studentene som deltok sist vi arrangerte dagsseminar om likestilling og forebyggende ungdomsarbeid, hadde hun også visst at vi driver utstrakt utadrettet virksomhet for å jobbe for et større fokus på likestilling og kjønnsbasert mobbing i skole og fritid. Hvis Meland hadde tatt kontakt med familiesenteret, skole, helsetjeneste, andre frivillige organisasjoner eller foreldre som vi samarbeider med i to forskjellige kommuner ville hun kanskje høre at Sisters er gode samarbeidspartnere, ivrige etter å legge til rette for et skreddersydd tilbud til den enkelte gruppe. Men Meland har ikke snakket med noen om Sisters. Hva Meland baserer sine svært grove uttalelser og sammenligninger på vet vi ikke, men hun insinuerer alvorlige beskyldninger mot en seriøs og aktiv virksomhet. Med det har hun tråkket på integriteten til en organisasjon som består av enkeltindivider som hver bruker flere hundre timer i året på å gjøre vårt lokalsamfunn til et bedre sted å være for våre ungdommer. 11

13 6. 1 Årets 17. maitaler På grunn av Sisters sterke engasjement for ungdom lokalt, fikk initiativtaker til Sisters Lene Mordal den store æren å holde årets 17. maitale i Lillesand: Kjære alle sammen Året som har gått har vært et spesielt år for oss alle. Som nasjon, som folkegruppe har vi opplevd den mest dramatiske og tragiske dagen i min generasjons historie. Særlig ubegripelig er det at så mange av våre ungdommer ble rammet av de forferdelige hendelsene 22. juli. Og i et så lite land blir nærmest alle direkte eller indirekte berørt. Likevel har vi i ettertid fått oppleve og se noen av de sidene ved norsk kultur og den norske statsformen, som jeg er aller mest stolt over. Vi har opplevd å få satt i perspektiv hvor viktig demokratiet vårt er for oss og hvor stor solidariteten er blant oss på tvers av sosial og politiske skillelinjer. Opplevelsene det siste året har også virket samlende, i hele landet, og her i Lillesand. Selvfølgelig må nevnes det utrolige oppmøtet og folkehavet i Lillesand sitt rosetog. Men også på andre arenaer opplever jeg at flere har møttes. Kulturelle begivenheter som Lillesandsdaene og Kulturnatta, revyer og konserter samler folk i alle aldre. Over to hundre samlet seg i fakkeltog for å støtte og vise solidaritet med en barnefamilie som står ovenfor utvisning. Og da kommer vi sammen på tvers av politiske skillelinjer og syn på innvandringspolitikk, vi kommer sammen for å vise at akkurat disse barna, og disse ungdommene er viktige for oss her i Lillesand. Flere enn vanlig deltok også på markeringen av kvinnedagen 8. Mars, og kom for å høre talene her i rådhusparken på den internasjonale arbeidernes dag, 1. Mai. Vi kan være uenige om budskapene, men det er et tegn på et fungerende demokrati og en reel ytringsfrihet at vi deltar med engasjement og krever at våre stemmer blir hørt. Og det var det de kjempet frem, medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll, når de ble enige om grunnloven og valgte prins Christian Fredrik til konge av et uavhengig Norge.17. Mai for 198 år siden. Det handlet om at folket selv skulle bestemme hvem som skulle representere dem, det handlet om maktfordeling og det handlet om frihet og grunnleggende rettigheter, den viktigste av dem: ytringsfriheten. Sammenlignet med andre land på den tiden var grunnloven svært demokratisk selv om mye måtte endres fra da til nå: For det var for eksempel ikke før nesten hundre år senere at vi kvinner fikk stemmerett. Så når vi feirer grunnlovsdagen så feirer vi et stort steg mot frihet, demokrati og rettferdighet i Norge. Jeg kan huske min første 17. Mai i Lillesand. Jeg hadde bodd her et halvt år, og ikke funnet så mange av de plassene å samles. Når jeg kom ned til byen og så alle menneskene, så ble jeg overrasket. Hvor er dere henne, alle de andre dagene i året??? Røde Kors har ensomhet og utenforskap som tema og fokusområde i år. Men man trenger ikke å være med i en organisasjon for å inkludere, danne vennskap og dele nettverk. Jeg vil oppfordre alle til å samle seg om våre medborgere, naboer og klassekamerater. Enten det er gjennom politisk engasjement, gjennom frivillig innsats i ideele organisasjoner, om fritidsaktiviteter og idrettsarrangementer, skolearrangementer eller kulturelle begivenheter. Og jeg vil oppfordre til å inkludere noen andre i dine samlingspunkter. Husk at ikke alle har like mange steder å samles eller like mange å samles med. De nye vennskapene, kanskje med dem som vi aldri trodde vi kunne ha noe til felles med, de beriker oss og gjør oss bedre, mer vidsynte, og utfordrer oss til å benytte oss av de demokratiske strukturene som vi så ofte tar for gitt. Særlig vil jeg gi en oppfordring til dere unge, barna, ungdommene, russen. Vi er utrolig heldige som vokser opp i et fritt, uavhengig land, hvor makten er fordelt og vi har noe vi skal ha sagt hver og en av oss. Dere er hver og en av dere i dere selv fantastiske. Det er dere som bestemmer hvordan fremtiden skal se ut. Historien og situasjonen i mange andre deler av verden viser oss at ikke er en selvfølge. Ikke minst viste også de forferdelige hendelsene i fjor sommer at det ikke er en selvfølge. Ytringsfrihet, demokrati, inkludering og solidaritet, dugnadsånd gjennom frivillig arbeid og lokalt engasjement dette er de gode verdier vi kan være stolte av å ha i Norge som DERE kan bringe videre, og bli enda bedre på. Til alle barna, til russen, og til alle dere andre, Gratulerer med dagen! 7. Utfordringer: På noen av gruppene har vi opplevd en del frafall. Vi regner med at en til to deltakere slutter etter første eller annen gang på grunn av at de ikke synes at aktiviteten passer for dem. Vi har også opplevd å miste en del deltakere til idretten når treningstidene endrer seg. Særlig gjelder dette 12

14 gruppene vi har hatt på ungdomsskolenivå. I 2012 har vi imildertid hatt vesentlig høyere frafall som har mer komplekse forklaringer. I enkelte tilfeller har vi opplevd at konflikter mellom familiene til deltakerne har gjort at deltakere har sluttet. Andre har vi ikke fått tak i. Vi har også I 2012 opplevd at deltakere som har gitt uttryk for å ha trivdes godt på gruppene har sluttet uten å klare å forklare hvorfor. Vi har gjort oss noen tanker om de enkelte tilfellene og jobber kontinuerlig for at deltakere skal gjennomføre hele årsperioden. Noe av forklaringen for høyere frafall i 2012 kan også ha sammenheng med en mer kaotisk oppstart enn tidligere på grunn av svært mange påmeldte og mange nye frivillige. Vi var ikke forberedt på hvor mye mer arbeid det ville bli å rekruttere til og informere til større antall grupper som skulle startes enn tidligere. En annen utfordring har vært at det ble en stor jobb for prosjektleder å følge opp alle frivillige. Selv om de frivillige er meget faglig og personlig egnede, har det vært mange praktiske og faglige utfordringer knyttet til gruppene som har krevd mye oppmerksomhet. Samtlige grupper opplevde oppstartsproblemer i forskjellig form, enten på grunn av kommunikasjon med ungdommer eller utfordringer i samarbeidet med skolene. En del av jentene har problematiske relasjoner sine familier imellom, dette har innebåret utfordringer i forhold til gruppesammensetning. De frivillige har taklet disse utfordringene på en god måte. Det har likevel tatt mye tid og energi å løse opp i dette. Flere av årsakene til de største utfordringene har vært utenfor organisasjonens egen kontroll. Vi ser likevel at vi kan gjøre mye for å unngå en del av utfordringene. Sisters kommer derfor til å nedsette en planleggingsgruppe som skal lage en gjennomføringsplan for oppstart og rekruttering fra høsten Økonomi All aktivitet er finansiert av midler organisasjonene søker om fra lokale og sentrale fond, støtteordninger og andre aktører. Finansiering og hvem som har delfinansiert hvilke prosjekter har variert fra år til år. Søking på fond og midler og innsamling av penger krever vanligvis mye tid og arbeid. I 2012 har vi imidlertid fått støtte som har gjort at vi har fokusert på arbeidet med de to største prosjektene, forebyggende arbeid mot tvangsekteksap og aksjonsuke mot seksuelle overgrep mot ungdom. Sisters har i 2012 vært fullfinansiert gjennom to prosjekttilskuddsordninger: - Integrerings- og mangfoldsdirektoratets tilskudd til frivillige organisasjoner som jobber forebyggende mot tvangsekteskap og æresrelatert vold: 28500,- - Bufetats tilskudd til frivillige organisasjoner til prosjekt som har som hensikt å gjennom informasjonsarbeid redusere vold i nære relasjoner: 80000,- Førstnevnte støtteordning finansierte drift av seks jentegrupper, mens sistnevntefinansierte seminar om ungdom og likestilling, seksuell vold mot ungdom. 13

15 9. Avslutning Vi i Sisters er svært stolte av arbeidet vi gjør. Det gode miljøet, den store innsatsen og de gode tilbakemeldingene i 2012 gir inspirasjon til å jobbe videre med våre hjertesaker i Gjennom 2012 har vi også fått et nytt grunnlag for å jobbe med organisasjonsutvikling, ta tak i utfordringer vi har og satse videre på våre hjertesaker. Når vi når så mange ungdommer så gir det oss en erfaringsbase som gir grunnlag for å uttale oss om viktige saker som angår ungdom, og det har vi benyttet oss av i Det viser også hvor viktig det er at denne typen tilbud finnes for ungdommer. Vi ser at det er er behov både for våre jentegrupper, og for vaktbikkjer som setter våre hjertesaker på dagsorden, og utfordrer politikere, foreldre og profesjonelle til å jobbe med disse. 14

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Informasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se

Informasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for barn med to hjem. Vi vet at disse barna ikke nødvendigvis har større problemer enn andre barn, men at noen har det vanskelig

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Sosiale medier - ungdom og seksualitet

Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sex og nett Tall fra medietilsynet viser at seks av ti unge i alderen 13 til 16 år jevnlig er inne på porno og sex-sider. 55% foreldre sier barna ikke oppsøker nettporno,

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Å være en betydningsfull person i felleskapet OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag

Detaljer

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre.

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre. 3 for at du har sagt ja til å være leder for barn og ungdom i regi av Frelsesarmeen! Å være leder er givende og utfordrende; både sosialt og åndelig sett. Vi tror at vi kan fungere bedre som ledere og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL At alle barn har rett til det samme uansett hvor i verden de bor, engasjerer Karsten og Petra. ALLE BARN HAR RETT TIL Vi i SOS-barnebyer er kjempestolte over

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Overgrepsutsatte menn Hva sier forskningen og hva vet vi for lite om? Hedda Hakvåg, seniorrådgiver Reform ressurssenter for menn

Overgrepsutsatte menn Hva sier forskningen og hva vet vi for lite om? Hedda Hakvåg, seniorrådgiver Reform ressurssenter for menn Overgrepsutsatte menn Hva sier forskningen og hva vet vi for lite om? Hedda Hakvåg, seniorrådgiver Reform ressurssenter for menn hedda@reform.no Reforms arbeid mot vold Mannstelefonen siden 1980-tallet

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole Skolens sosiale læreplan er basert på visjonen om En skole, felles innsats, gode resultater. En inkluderende skole som fremmer

Detaljer

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen! Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Professor Svein Mossige, Psykologisk ins

Detaljer

TESER I TIDEN

TESER I TIDEN 1 TESER I TIDEN --------------------------------------------------------------------------- VÅR TESE: ÅPENHET OG KUNNSKAP OM SEKSUALITET - HINDRER OVERGREP ---------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Som erting bare litt slemmere Loen 12.03.2015

Som erting bare litt slemmere Loen 12.03.2015 Som erting bare litt slemmere Loen 12.03.2015 Foreldreutvalget for grunnopplæringen Gir råd til foreldre med barn i skolen Gir veiledning til klassekontakter og FAUer Lager materiell for foreldre og lærere

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging!

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging! Sluttrapport Frisk Opp kurs et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare Prosjektnummer 2012/1/0482 Forebygging Norsk Krisesenterforbund Forord Norsk Krisesenterforbund arrangerte grunnkurs

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Quizen har spørsmål til ungdommen OG til deg som voksen.

Quizen har spørsmål til ungdommen OG til deg som voksen. ette er oppskriften til hvordan du hjelper ungdommer til å bli reflekterte og Dtrygge i en turbulent og usikker fase i livet. Ved å svare på disse spørsmålene, lærer de om seg selv. Hvem de er, hva de

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hovedregler for Hjallimetoden: Den voksne skal møte barnet som det er; tilpasset barnets alder,

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse

Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse Rapport for 2015 Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse Ansvarlig for rapport: Gudbrandsdal Krisesenter IKS Skrevet : Mars 2016. 0 Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse Gudbrandsdal Krisesenter IKS viser

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen

Detaljer

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når lyset knapt slipper inn Barn berørt av foreldres rusproblemer 1 https://vimeo.com/214148683/cfba7bdfcd 2 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013-3-370 2014/RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Sammen i tøffe tider ble gjennomført etter planen, som en

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Ungdataundersøkelsen Ung i Agder 2016 - oppfølging Melding Arkivsak-dok. 17/122-1 Saksbehandler Inger Margrethe Braathu Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer